Bel lona Rappor t nr. 5 2002

Avfall

Tomas Bøhler Torsen Christine Karlsen Kaya Grjotheim Olaf Brastad Marte-Kine Sandengen

-avskaffelsen av kastesystemet

Aktiv medspiller i kontrollordningen for asfaltgjenvinning

Prosessindustriens Landsforening

Bellonas samarbeid med næringslivetBellona lanserte i 1998 sitt samarbeidsprogram B7 mednæringslivet. Miljøprogrammet er løsningsorientert ogteknologi-optimistisk, og baserer seg på en dialog med dei næringslivet som har ambisjoner om å ligge i forkant avutviklingen.

B-7 programmet består i dag av følgende samarbeidspartnere:

NHOUniteamStatoil Phillips PetroleumScandic Hotels StatkraftSASAker RGIAker MaritimeNorway SeafoodsNorcemEiendomssparFred OlsenEnergosOSLMiljøforsikringIndustrikraft Midt-NorgeCOOPBertel O. SteenECOSkrettingMarine HarvestSkeidarSelect Service PartnerBraathensEnergy & IndustryOrganic PowerApplied Plasma PhysicsShellErametPostenWPIFiskebåtrederenes Forbund

Dette er bedrifter som representerer bransjer, produkterog tjenester som er avgjørende i arbeidet med å definerefremtidens miljøkrav.

B-7 programmet tar for seg de viktige og langsiktige ram-mevilkårene for miljø og samfunn, og partene ser påhverandre som sparringspartnere med motekspertise ogspisskompetanse på jakt etter miljømessige og bedrift-søkonomiske forbedringer.

• Nord-Norsk Energigjenvinning AS • Norsk Gjenvinning AS • Norsk Resy AS • Scanship Engineering AS • Oslo Havnevesen

Vi vil også takke følgende selskaper for økonomisk støtte:

Rapportens hovedsponsorer:

Utgitt av:Miljøstiftelsen Bellona

Oslo: Murmansk:P.O. Box 2141, Grünerløkka P.O. Box 4310NO-0505 Oslo 183038 MurmanskNorway Russiabellona@bellona.no russbell@polarcom.ruwww.bellona.no www.bellona.ru

St. Petersburg USAP.O. Box 4 P.O. Box 53060, NW191 023 St. Petersburg Washington, DC 20009Russia USAecr@mail.wplus.net bellona@mindspring.com

Brussel142-144 Avenue de TervuerenB-1150 Bruxelles Belgiumbellona@europe.com

Ettertrykk anbefales mot henvisning til kilde.

Nøkkelord: Avfall, matrialgjennvinning, deponering, avfalls-forbrenning, avfallsminimering og farlig avfall.

Redaktør: Tomas Bøhler TorsenForfattere: Tomas Bøhler Torsen

Christine KarlsenKaya GrjotheimOlaf Brastad

Språkkonsulent: Marte-Kine SandengenDesign/Layout: Andreas Fjeld

Thomas HeierstedMagnus AndersenGry Hansen

ISBN 82-92318-03-8ISSN 0806-346X

Virkemidlene i avfallspolitikken har ofte vært ensidige, lokaletiltak og kortsiktige løsninger basert på myter og ikke fakta,men vi ser også virkemidler som virker.Våre systemer medf.eks. pant på drikkevareemballasje, papirgjenvinning ogerfaringene med kildesortering av både husholdnings- ognæringsavfall viser at omfattende gjenvinning er mulig. Deter imidlertid viktig å bygge videre på disse systemene ogoverføre disse til andre typer avfall og bransjer. Etterhvertsom vi får et marked for de ressursene avfallet represen-terer, vil gjenvinningen systematiseres og øke. Et annetmoment er å stimulere til teknologisk utvikling som vil med-fører at betydelige avfalls- og utslippsproblemer kan løses.

Avfallspolitikken er for viktig til å bli preget av miljøer medskjulte hensikter og naive forestillinger om hvordan verdenser ut. La oss nå få en realistisk, men samtidig utviklingsori-entert avfallspolitikk som også griper inn i andre poli-tikkområder. Bare slik kan vi avskaffe kastesystemet!

Fredrik Hauge, Oslo 10.01 2002

ForordNår Bellona presenterer sin avfallsrapport, er tittelen "avfall– avskaffelsen av kastesystemet" ingen tilfeldighet. Bellonahar arbeidet med avfall siden oppstarten, og ønsker meddenne rapporten å markere starten på slutten av at søppeler noe som skal graves ned og gjemmes bort.Vi har å gjøremed mange myter. Bellonas historie kan oppsummeres medat begynnelsen var jakten på problemene. Nå er det jaktenpå løsningene som gjelder.

Vi vil med denne rapporten vise at det finnes løsningerinnenfor avfallssektoren, men vi må endre fokus fra å se påavfall som et ensidig problem.Vår målsetting er å finne løs-ninger som gjør at avfallet kommer til nytte enten sommaterialer eller som energi, og samtidig hindre utslipp somødelegger klima eller fører til forurensing i luft, jord og vann.Det finnes mange myter om avfall og virkemidler i avfall-spolitikken. En av disse mytene er at vi kan løse avfallsprob-lemene nasjonalt. I virkeligheten er avfallsproblemet påvir-ket av varestrømmene som på ingen måte tar hensyn til lan-degrenser. Bruken av tilsetningsstoffer i våre produkter hin-drer ønsket materialgjenvinning.Tilsetningsstoffer medførerforurensing og må ut av kretsløpet. Derfor er fokus påavfallsbehandling ikke nok - vi må løse problemet vedkilden, ved å lage produkter som allerede i designfasen erberegnet på gjenbruk, materialgjenvinning eller evt.energiutnytting. Et slikt produksjonssystem forutsetter inter-nasjonale standarder, og må være et prioritert, internasjon-alt mål. Et riktig skritt på veien er innføringen av utvidet pro-dusentansvar.

Metangass fra fyllinger

Miljøgifter i produkter og avfall

- Over 2,5 millioner tonn avfall går årlig til deponering eller brennes uten energiutnyttelse, og medfører økt uttak av jom-

fruelige naturressurser (skog, malm, olje m.m). Dette avfallet utgjør en stor ressurs som råvare for nyproduksjon. På

deponi får vi den desidert dårligste ressursutnyttelsen av avfallet, samt dårligst kontroll på utslippene.

- Metangassutslipp fra norske fyllinger står for ca. 7 % [SFT, 1999]av menneskeskapte klimagassutslipp i Norge.Tiltak for

å redusere disse utslippene er kostnadseffektive sammenlignet med tiltak for å redusere utslipp av andre klimagasser.

Hovedproblemene med avfall:

SammendragVi har aldri generert så mye avfall som i dag. Søppelbergetvokser i takt med økt velstand og økonomisk utvikling. Hvernordmann kaster gjennomsnittlig over 300 kg søppel i året(314 kg pr. innbygger i 1999, SSB).Tilsvarende kastet nord-menn i gjennomsnitt 25 kg søppel i året i 1950.Vi fyller påde samme deponiene, om enn med et renere avfall, ogskjuler fortidens synder for noen generasjoner.Samtidig som utviklingen innen materialgjenvinning og avfallshåndtering går i riktig retning, har vi fremdeles ikke godnok kjennskap til miljøkonsekvensene av denne virk-somheten. En høyest mulig materialgjenvinning av plast, glass,metaller og andre fraksjoner er helt klart det langsiktigemålet, men veien til målet er ikke problemfri.Varene må ikkekun designes med hensyn til produktets bruksegenskaper,men også designes med tanke på forsvarlig og utslippsfriavfallshåndtering og gjenvinning.Spredning av miljøgifter til luft og vann er både et lokalt oget globalt miljøproblem. Uforsvarlig håndtering av farlig avfallog kjemikalier er en av de viktigste årsakene til omfattendeforurensning. (Farlig avfall behandles inngående i kapittel 5.)Med grunnlag i SFTs overvåking har Statens næringsmid-deltilsyn (SNT) kommet med kostholdsråd som omfatter ialt 28 norske fjorder og havner (frem til 16. mars 2000 vardet kun 16 fjorder og havner som var underlagt kostholds-råd). I internasjonal målestokk er det særlig utslippet avklimagassene CO2 og metan (CH4) som følge av deponer-ing av organisk materiale og overdreven energi- og ressurs-bruk i vareproduksjonen som er bekymringsverdig. Detenorme forbruket av energi og jomfruelige naturressurserkan kun reduseres dersom vi klarer å utnytte avfalls-ressursene bedre. Dette vil igjen redusere utslipp fra indus-tri og råvareuttak. Også langtransportert forurensning i formav kvikksølv fra skrapmetallgjenvinning er et globalt/regionaltproblem.

Avfall har kommet på dagsorden i den vestlige verden, ogsærlig innen EU-/EØS-området går utviklingen forholdsvisraskt. En av grunnene er at europeiske land som ligger langtfremme i utviklingen legger premisser for kravene (BAT-krav, forskrifter, forordninger m.m.) som utarbeides for heleunionen. Dette er et viktig utviklingsforløp for å kunne møtede langsiktige utfordringene innen vareproduksjon ogavfallsgenererende virksomhet. Avfallspolitikken kan ikkelenger kun utformes og gjennomføres på hjemmebane.Global handel gir fort en uoversiktlig situasjon over råvare-strømmer, avfallsstrømmer og tilsetningsstoffer i importerteprodukter. Også eksport eller import av forurensendeutslipp ved flytting av produksjon eller avfallsbehandling kanvære et problem dersom det ikke samarbeides om inter-nasjonale standarder og løsninger i internasjonale fora. EUer et av foraene, men også Verdensbanken, FN, Verdenshelseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon m.fl. måsette avfall på dagsorden på linje med for eksempel kli-maforhandlinger.

LøsningsrommetNår vi tenker avfallshåndtering er det nærliggende å deleavfallet inn i avfallsfraksjoner, som f.eks. å skille ut hushold-ningsavfall som én kategori og produksjons- og næringsav-fall som en annen. For å oppnå en best mulig avfallshånd-tering, uavhengig av hvor avfallet genereres, kan det imidler-tid være fordelaktig å se større avfallsmengder i sammen-heng. Dette vil gi oss større mengder av de ulike material-fraksjonene og dermed et bredere grunnlag for oppbyggin-gen av et marked for sikker behandling og ressursutnyttelseav avfallsfraksjonene. Dersom avfallet oppnår en positivegenverdi, trenger vi ikke lenger å påtvinge et avfallssystem,da det vil være en naturlig stimulans til stede for et velfun-gerende system. For å få til dette må myndighetene være til

- Miljøgifter er stoffer som er giftige i små doser, og som brytes sent ned i naturen. Mange produkter inneholder miljøgifter,

og slike produkter må tas vare på og håndteres spesielt. I tillegg kan miljøgifter dannes f.eks. ved dårlig (gammeldags) for-

brenning. Miljøgifter i enkelte produkter (som ikke er definert som spesialavfall) vanskeliggjør materialgjenvinning og fører

til utslipp fra deponi og avfallsforbrenning. I tillegg har vi en stor, ikke tallfestet mengde farlig avfall på avveie som går utenom

forsvarlige håndteringsordninger. Dette avfallet utgjør en stor trussel for naturen, mennesker og dyr.

Ressurser på avveie

stede for å veilede, rettlede og sette krav som ivaretarmiljøet og en riktig utvikling på lang sikt. Myndighetene erogså den kontrollerende instans, som må se til at alle følgerde pålegg som gis gjennom forurensningsloven, forskriftermed hjemmel i forurensningsloven og avtaler som erinngått mellom Miljøverndepartementet og ulikenæringslivsbransjer.I utviklingen av varer som produseres i dag har vimuligheten til å legge de rette forutsetningene til grunn forå oppnå en optimal håndtering og ressursutnyttelse av dissevarene når de en gang skal kasseres.Vi må imidlertid innseat store deler av avfallsstrømmen ikke er produsert medsamme filosofi som den som bør være gjeldende i dag.Dette skyldes rett og slett at våre tanker om en ressurs- ogmiljøvennlig avfallshåndtering er forholdsvis ny. En stor delav avfallet som genereres kommer fra produkter, bygninger,biler m.m., produsert for mange tiår siden, og som er lagetmed tanke på bruk og ikke etterbruk.Markedet har i liten grad evne til å regulere utslipp og miljø-belastninger. Dette skyldes bl.a. at konsekvensene av bådeutslipp og avfallsgenerering kan være vanskelige å forutse.Effektene av dagens utslipp vises først om mange år, ogdagens råvareforbruk viser framtidens avfallsgenerering.Som en følge av dette må vi sørge for å ha virkemidler ogrammebetingelser som styrer material- og energistrømmeni riktig retning - mot en effektiv avfallsminimering.Utvidet produsentansvar er et viktig skritt på veien motsluttede sløyfer på materialer, noe som er en forutsetningfor minimering av avfallsmengdene i framtiden. Dagensbransjeavtaler har vært nyttige i første fase på veien motkretsløpsamfunnet. I fremtiden må vi også ta i bruk nye for-mer for utvidet produsentansvar som er tettere knyttetopp mot hvert enkelt produkt. Dagens ordning som vi kjen-ner gjennom materialselskapene, vil fremdeles kunneutvikles og vil være viktig i årene fremover. Ordningen ersærlig viktig for å sikre forsvarlig behandling av avfallet somi dag er produkter, men som ikke blir avfall før om flere tiår.Også for emballasje og produkter med kort omløpstid rep-resenterer dagens system med bransjeavtaler et viktig sys-tem.Det utvidete produsentansvaret gir ikke nødvendigvis nokstimulans alene, og må derfor suppleres med virkemidlersom gir tilstrekkelig incitament for avfallsminimering, både ibedriften og hos forbrukeren.Viktige virkemidler kan værepant på flere emballasjetyper og produktgrupper, oggebyrdifferensiering og skattlegging på bruk av jomfrueligeråvarer.

Produksjonen må styres i en retning som gjør materialgjen-vinningen mer effektiv og økonomisk lønnsom. Før gjen-vunnet materiale er konkurransedyktig i forhold til jomfru-elige råvarer må vi akseptere at enkelte gjenvinningsløs-ninger koster mer enn uttak av jomfruelige råvarer, så lengede er mindre miljøskadelige.Ved valg av retursystem for materialgjenvinning må det istørre grad enn i dag legges vekt på løsninger som min-imerer transportarbeidet. Vi kan ikke akseptere at trans-portarbeidet gir økte helseproblemer lokalt, selv om utslip-pene går ned globalt.At gjenvinningsordninger ikke har fungert økonomisk ellerpraktisk i enkeltprosjekter, bekrefter ikke at det er sam-funnsøkonomisk ulønnsomt. Et av miljøvernets hoveddilem-

ma er at forurensning og utslipp i stor grad er gratis, og attiltak som reduserer utslipp og forurensning ikke er bedrift-søkonomisk lønnsomt, selv om det er lønnsomt for sam-funnet. Fakta basert på grundige undersøkelser om pro-dukters livssyklus (LCA), ressursregnskap og sam-funnsøkonomiske lønnsomhet, må sammen legges til grunnfor avfallspolitikken.Dette gjør at sentrale myndigheter må ta et større ansvarfor utformingen av denne politikken.

Det er i dag satt materialgjenvinningsmål for materialsel-skapene gjennom avtaler mellom Miljøverndepartementetog berørte bransjer. Når det gjelder håndtering av avfall forøvrig, i næringslivet, kommunene og andre aktører i avfalls-markedet, er det ikke stilt nasjonale krav til kildesorteringeller annen sortering. Det er i dag opp til eier av deponieller forbrenningsanlegg om han vil brenne usortert avfall sålenge avfallet ikke er klassifisert som spesialavfall. Graden avkildesortering blir da til syvende og sist et spørsmål omøkonomi og ikke miljø.Bellona mener det må settes nasjonale krav til kildesorter-ing for de ulike materialfraksjonene, og at forbrenning avavfall kun skal omfatte restavfall etter utsortering. Kravenemå, på linje med krav til utslipp fra avfallshåndteringen, væreprogressive og vurderes kontinuerlig av myndighetene. Inasjonale krav må det allikevel kunne tas hensyn til lokaleforutsetninger basert på miljømessige vurderinger.

Avfallsforbrenning er en viktig del av avfallshåndteringssys-temet og en nødvendig sluttbehandlingsmetode i et miljø-effektivt avfallssystem. Utslippskontrollen ved norske for-brenningsanlegg er under stadig forbedring. Det er etterBellonas vurdering langt større usikkerhet knyttet til utslip-pene fra avfallsdeponier, både på kort og lang sikt. MedBellonas mål om null deponering er det en forutsetning atdet stilles strenge krav til utslipp og energiutnyttelse, oghøye forventninger til utvikling av miljøforbedrende for-brenningsteknologi.Dersom alt avfall skal bort fra deponi, må det settes sværthøye mål til materialgjenvinning og avfallsminimerendetiltak, men samtidig må forbrenningskapasiteten økes, særligfor å energiutnytte større mengder av treavfallet som i daggår til deponi. Det produseres årlig ca. 1,3 mill. tonn trevirkei Norge, og avfallsmengden er sterkt økende.Det økonomiske fundamentet for avfallsforbrenning ligger iinntektene for mottak av avfall (70-80 %), mens inntektenefra salg av energi normalt er av mindre betydning (20-30%).Dette fører til at forbrenningsanlegg må etableres der detfinnes aktører som kan ta imot energien slik at energiutnyt-telsesgraden blir så høy som mulig. Når anlegg skal lokalis-eres må man også vurdere hvorvidt biobrensel på sikt kanerstatte avfallet slik at forbrenningsanleggene ikke eravhengig av faste avfallsmengder. Fleksibilitet både påbrenselsiden og på energileveransesiden er viktige parame-tre. Grundige vurderinger rundt disse parametrene målegges til grunn før beslutninger om bygging av forbren-ningsanlegg vedtas.Vi vil nok i de nærmeste 10-20 årene seat det er behov for fortsatt utbygging av forbrenningsanlegg,men hvor anleggene inngår i en helhetlig avfalls- ogenergipolitikk basert på minimale utslipp og maksimalressursutnyttelse i et langsiktig perspektiv.Deponering av avfall er etter Bellonas syn den minst

Materialgjenvinning og maksimal energiutnyttelse:

100% innsamling av farlig avfall:

Virkemidler for avfallsminimering:

Virkemidler for å avvikle deponier fra 2010:5. Forbud mot deponi av energirikt avfall fra 2004.

6. Forbud mot deponi av organisk materiale fra 2006 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).

7.Totalforbud mot deponering fra 2008 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).

8. Plan for avvikling av alle norske deponier skal være vedtatt innen 2008.

15. Det innføres differensiert materialavgift etter produktets farlighet kombinert med et pantesystem for farlig avfall fra

husholdninger.

9. Krav om gjenvinning av næringssaltene i utsortert våtorganisk avfall innen 2004.

10. Krav om tillnærmet 100 % gjenvinning av metaller innen 2004.

11. Krav om kildesortering av alt avfall før forbrenning (evt. deponering).

12. Krav om 80 % energiutnyttelse i avfallsforbrenningsanlegg senest 3 år etter driftstart.

13. Sluttbehandlingsavgiften legges om og differensieres etter deponienes kvalitet fram til 2008

14. Grunnavgiften fjernes for forbrenningsanlegg med energiutnyttelsesgrad høyere enn 50 %, og samtidig tilfredsstiller

kravene i EUs forbrenningsdirektiv. Det innføres en variabel avgift avhengig av energiutnyttelsesgraden i intervallet

50-80 % og ingen avgift over 80%.

1. Internasjonale krav til tilsetningsstoffer som gir miljøfarlig avfall eller hindrer materialgjenvinning.

2. Stimulere til et marked for returmaterialer ved fjerning av konkurransehemmende produktstandarder.

3. Pålegg om gebyrdifferensiering etter mengde for husholdningsavfall.

4. Produsentansvar fastsettes for flere produktgrupper.

bærekraftige formen for behandling av avfall. Det er mangesom har sagt at avfall er ressurser på avveie, og avfall somligger på deponier har utvilsomt ingen ressursmessig verdi.Tvert i mot utgjør mange av de avfallsdeponier som finnesi Norge en betydelig forurensningskilde.Skal man ha kontroll over utslippene fra et deponi som ikkeer lukket, må man samtidig ha oversikt over avfalletsinnhold. Hvert år lages det et stort antall nye organiskeforbindelser som inngår i en rekke produkter. Disse pro-duktene vil med dagens avfallspolitikk før eller siden havnepå et deponi. Forbindelser som man i dag verken harkunnskap om, eller målemetoder for, vil om noen år kunnefå et helt annet fokus når kunnskapen har kommet lenger.Fordi man hele tiden øker dette kunnskapsnivået omforskjellige stoffers egenskaper og hvilke farer de represen-terer ved utlekking i naturen, vil et deponi sannsynligvis aldrislutte å gi oss negative overraskelser i form av utslipp avnaturfiendtlige forbindelser til jord, luft og vann.Om man har liten kunnskap om hvilke stoffer som i daglegges på deponi, har man enda mindre kunnskap om ned-brytningsproduktene og nedbrytningsprosessene. Det erogså svært liten kontroll over de fysiske parameterne somstyrer disse nedbrytningsprosessene. Ved de fleste andrebehandlingsmetoder har man bedre kontroll med reak-sjonsforbindelsene enn hva som er tilfelle på et deponi.Flere forbindelser vil bli blandet, noe som kan føre til at de

under bestemte forhold vil kunne reagere med hverandre.Det vil alltid være en fare for spredning av forurensning vedat eksisterende barrierer brytes, eller at det oppstår branni deponiet. Bellona går derfor inn for en utfasing av bruk avdeponier for alt annet avfall enn stabilisert og innkapsletspesialavfall.

VirkemidleneAvfallshåndteringen i Norge er myteomspunnet. Det finnes434 kommuner og nesten like mange ulike erfaringer medavfallshåndtering. Norge trenger ikke flere avfallseksperi-menter i kommunene eller vage mål fra myndighetene.Norge trenger kraftfulle virkemidler som leder oss inn i "detkasteløse samfunn". Avfallsmengden vokser og storemengder avfall genereres uten at ressursene i avfalletutnyttes optimalt. Økt avfallsgenerering fører til forurens-ning ved håndtering av avfallsmengdene, samt økt forurens-ning fra nyproduksjon. Bellona er av den oppfatning at detmå settes ambisiøse mål for å snu denne utviklingen.Avfallsmengdene må stabiliseres og ressursene i avfallet måutnyttes på en langt bedre måte. For å få til dette må vi ilangt større grad se produksjon og avfallsgenerering i sam-menheng. Det trengs derfor sterk virkemiddelbruk - bådei forhold til produsenter og forbrukere. Bellona vil markereavskaffelsen av kastesystemet fra og med 2008 med et for-bud mot deponering av avfall, og foreslår i tillegg en styrk-ing av følgende virkemidler :

Fotoliste:Bilder på forside: (øverst fra venstre) 1 - Bellona/arkivbilde,2 - Bellona/arkivbilde, 3 - Norsk Glassgjenvinning AS, 4 -Renas AS, 5 - Bellona/arkivbilde, 6 - Bellona/arkivbilde, 7 -Bellona/arkivbilde.

Kapittel 1 – Miljøproblem Kapittelforside – Bellona/arkivbildeSide 16 – Bellona/arkivbilde

Kapittel 2 – Avfall i tall Kapittelforside – Bellona/arkivbildeSide 19 – Bellona/arkivbilde

Kapittel 3 – Avfallshåndtering i andre landKapittelforside – Bellona/arkivbildeSide 23 – Bellona/arkivbildeSide 26 – Bellona/arkivbilde

Kapittel 4 – FraksjonerKapittelforside – Norsk Glassgjenvinning ASSide 30 – Norsk Glassgjenvinning ASSide 33 – Bellona/NormannSide 34 – Bellona/NormannSide 35 – Bellona/NormannSide 36 – Bellona/arkivbildeSide 39 – Bellona/NormannSide 40 – UltimatSide 43 – Plastretur ASSide 44 – Plastretur ASSide 46 – Bellona/NormannSide 47 – Bellona/Jørgensen

Side 49 – Bellona/TorsenBellona/Renas AS

Side 50 - Bellona/arkivbildeSide 56 – Bellona/JørgensenSide 57 – Bellona/JørgensenSide 58 – Bellona/JørgensenSide 60 – Bellona/Renas ASSide 62 – Bellona/Resirk AS

Kapittel 5 - Farlig avfallKapittelforside – Renas ASSide 66 - Bellona/arkivbildeSide 67 - Bellona/TorsenSide 70 - Bellona/Renas ASSide 72 - Bellona/Bellona

Kapittel 6 - LøsningsrommetKapittelforside – Bellonas/arkivbildeSide 86 - Bellona/BellonaSide 88 - Bellona/JørgensenSide 90 - Bellona/NormanSide 95 - Bellona/arkivbildeSide 98 - Bellona/arkivbildeSide 100 - Bellona/arkivbildeSide 102 - Bellona/arkivbilde

Kapittel 7 – Bellonas mål og virkemidler for avfallKapittelforside – Bellona/arkivbildeSide 107 - Bellona/arkivbildeSide 108 - Bellona/Norman

FORORDSAMMENDRAGINNLEDNING

1 MILJØPROBLEM 14 1.1 Miljø- og klimaeffekter 141.2 Materialer og energi; ressurser på avveie 151.3 Farlig avfall på avveie 151.4 Oppsummering – 3 store miljøproblemer 16

2 AVFALL I TALL 182.1 Avfallsmengder 182.2 Sluttbehandling og gjenvinning 19 2.3 Avfallets sammensetning og innhold 19

av miljøgifter

3 AVFALLSHÅNDTERING I ANDRE LAND 223.1 Danmark 223.2 Sverige 233.3 EU 243.3.1 Politikk og strategi for avfallshåndtering i EU 243.3.2 Noen direktiver, forordninger og vedtak i

EU med relevans for avfallsspørsmål 243.3.3 Eksempler på avfallsminimering i EU 263.4 Andre deler av verden 26

4 FRAKSJONER 294.1 Glass 304.1.1 Avfallets og materialets egenskaper 304.1.2 Avfallsminimerende tiltak 304.1.3 Håndteringsløsninger 304.1.4 Utslipp, energi og klimaeffekter 314.1.5 Vurdering av gjenvinningsløsninger 32

4.2 Papp og papir 344.2.1 Avfallets og materialets egenskaper 344.2.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidler 344.2.3 Håndteringsløsninger 344.2.4 Utslipp, energi og klimaeffekter 354.2.5 Vurdering av gjenvinningsløsninger 364.3 Tekstiler 384.3.1 Avfallets og materialets egenskaper 384.3.2 Avfallsminimerende tiltak (gjenbruk) 384.3.3 Håndteringsløsninger 384.3.4 Utslipp, energi og klimaeffekter 394.3.5 Vurdering av gjenvinningsløsninger 404.4 Plast 424.4.1 Avfallets og materialets egenskaper 424.4.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidler 434.4.3 Håndteringsløsninger 444.4.4 Utslipp, energi og klimaeffekter 444.4.5 Vurdering av gjenvinningsløsninger 454.5 Bygg- og anleggsavfall 464.5.1 Avfallets egenskaper 464.5.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidler 464.5.3 Håndteringsløsninger 474.5.4 Utslipp, energi og klimaeffekter 504.5.5 Vurdering av håndteringsløsninger 504.6 Annet bioavfall 524.6.1 Avfallets og materialets egenskaper 524.6.2 Håndteringsløsninger 524.6.3 Utslipp, energi og klimaeffekter 534.6.4 Vurdering av behandlingsløsning 544.7 Slam og våtorganisk avfall 564.7.1 Avfallets og materialets egenskaper 564.7.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidler 574.7.3 Håndteringsløsninger 574.7.4 Energibruk og klimaeffekter 594.7.5 Vurdering av gjenvinningsløsninger 594.8 Metaller 604.8.1 Avfallets og materialets egenskaper 61

Innhold

4.8.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidler 614.8.3 Håndteringsløsninger 624.8.4 Utslipp, energi og klimaeffekter ved

aluminiumsproduksjon 624.8.5 Utslipp, energi og klimaeffekter ved stålproduksjon 634.8.6 Vurdering av gjenvinningsløsninger 64

5 FARLIG AVFALL 665.1 Farlig avfall som problem 665.2 Mengder og typer avfall 675.2.1 EE-avfall 675.2.2 Batterier 685.2.3 Trykkimpregnert trevirke 695.2.4 PCB-holdige produkter 695.2.5 Asbest 705.2.6 Maling og lakk 705.2.7 Gasser 705.2.8 Spillolje 715.2.9 Forurenset slam, slagg, aske og støv 715.3 Spesiell behandling av farlig avfall 715.3.1 Deponering av farlig avfall (spesialavfall) 715.3.2 Forbrenning av farlig avfall 725.4 Forurensede sedimenter og forurenset

grunn 735.4.1 Store mengder miljøgifter 735.4.2 Forurensede sedimenter 735.4.3 Kilder til forurensede sedimenter 745.4.4 Forurenset grunn 755.4.5 Opprydding og behandling av forurensede masser 755.4.6 Ansvar for opprydding 765.5 Oppsummering 77

6 LØSNINGSROMMET 806.1 Avfallsminimering 826.1.1 Avfallsmengder og økonomisk utvikling 826.1.2 Produsentansvar og utvidet produsentansvar 836.1.3 Sammenheng mellom råvarepriser og avfallsmengder 84

6.1.4 Forbrukerens ansvar og rettigheter 846.1.5 Pant som tiltak for reduksjon av emballasjeavfall 856.1.6 Vurdering av avfallsminimeringstiltak 856.2 Materialgjenvinning 886.2.1 Valg av gjenvinningssystem for ulike materialer 886.2.2 Bruk av LCA i miljøeffektivitetsvurderinger 896.2.3 Økodesign 896.2.4 Innsamling, transport og sortering 906.2.5 Vurdering av materialgjenvinning som

behandlingsløsning 916.3 Forbrenning av avfall 926.3.1 Beskrivelse av prosess og anlegg 926.3.2 Utslipp fra forbrenning 936.3.3 Energiforhold og klimaeffekter 976.3.4 Vurdering av forbrenning som behandlingsløsning 986.4 Deponering 1006.4.1 Aktive deponier i Norge 1016.4.2 Utslipp til vann (sigevann) 1016.4.3 Utslipp til luft 1026.4.4 Spesielt om utslipp av drivhusgasser 1036.4.5 Vurdering av behandlingsløsning 103

7 BELLONAS MÅL OG VIRKEMIDLER 1067.1 Avfallsminimering 1067.1.1 Langsiktige virkemidler og rammebetingelser 1067.1.2 Produsentansvar 1067.1.3 Gebyrdifferensiering 1067.2 Materialgjenvinning 1077.3 Sluttbehandling 1087.3.1 Deponi 1087.3.2 Avfallsforbrenning 1087.3.3 Sluttbehandlingsavgift 1097.4 Farlig avfall 1097.5 Oppsummering 109

KILDEHENVISNINGER 110ORDLISTE 112

nødvendig å kaste avfall i tradisjonell forstand. I "detkasteløse samfunnet" utnyttes ressursene i avfallet uten åskade miljøet. Da er det kanskje ikke riktig å kalle bipro-dukter fra prosesser, eller brukte produkter som går inn i nyvareproduksjon for søppel eller avfall. Økt etterspørseletter returmateriale som råstoff i ny produksjon, vil gi detteen positiv verdi, og mengden returmaterialer som går i"sluttede sirkler" vil være mindre interessant. En må da finneen balanse mellom produktenes levetid, teknologiske frem-skritt som gjør nye produkter mer miljøvennlige enn degamle og energiforbruk og forurensning under gjenvin-ning/nyproduksjon.

Bellona mener det er nødvendig å ha et todelt perspektivpå avfall. For det første har vi en visjon om et " kasteløstsamfunn". For det andre er man er nødt til å få til en mestmulig miljøriktig behandling av det avfallet som oppstår idag. Den riktige løsningen i dag er ikke nødvendigvis denriktige løsningen på lang sikt, men dagens løsninger skal ikkeforhindre at de riktige løsningene for morgendagen serdagens lys.

For å få til en bedre ressursutnyttelse må verdikjeden fraråstoff til produkt til avfall betraktes under ett.Produsentene må ta sitt ansvar for å produsere produktersom varer lenger, som kan gjenbrukes og som ikke avgirgiftige stoffer ved forbrenning, gjenvinning eller deponering.Det er produsenten som kan gjøre noe med dette alleredei designfasen av produktet. Et viktig moment er dessuten atvarehandelen er internasjonal. Avfallet genereres nød-vendigvis ikke der varen produseres eller råvaren utvinnes.Vi må derfor ha en global fokus på avfallsproblemet ogsånår vi skal forbedre avfallshåndteringen på nasjonalt nivå.

Noe har allerede skjedd, selv om det gjenstår mye.Dagligvarehandelen har stilt krav til sine leverandører for åunngå bruk av unødvendig emballasje. I dag finner man ikkelenger tannpastatuber i esker, pappskiven under brunostener forsvunnet og cornflakeskartongene er blitt mindre. Dethøres kanskje ut som småtteri, men unødvendig emballasjeer enkelt å gripe fatt i, så hvorfor ikke gjøre det?

"Utvidet produsentansvar" innføres på flere felt og gir pro-dusentene ansvaret for produktene sine også etter at de erkassert. I Norge gjelder dette både emballasje og elektron-iske produkter. I EU ble gjenvinningsdirektivet for biler nylig

InnledningFra offentlig renovasjon ble innført i Norge, har det vært enkommunal oppgave å samle inn og behandle avfall.Produsentene har produsert varer, forbrukerne har bruktproduktene, mens kommunene har fått ansvaret når pro-duktene skulle kasseres. Avfall er siste ledd i verdikjeden,men betraktes allikevel ofte som et helt isolert fenomen.Problemet nå er at avfallsmengdene øker og øker i taktmed det økende forbruket. Behandlingen av avfallet harstort sett bestått i å enten deponere eller forbrenne det,med de miljøeffektene det fører med seg. Årlig er det 2,5millioner tonn avfall som enten deponeres eller som går tilforbrenning uten energiutnyttelse. Store deler av detteavfallet burde vært benyttet som råstoff i nye produktereller som energi. Utslipp av tungmetaller, næringssalter ogandre miljøgifter fra fyllinger, samt utslipp til luft fra gamleforbrenningsanlegg, er et stort problem mange steder,Farlig avfall på avveie er også en miljøutfordring som måløses. Kapittel 5 omhandler denne avfallsfraksjonen spesielt.

Det har allikevel foregått en rivende utvikling det siste tiåret,med mange nye aktører, ikke bare offentlige. Også innenforressursutnytting, materialgjenvinning og energiutnytting erdet gjort store framskritt, selv om mye gjenstår.Avfallsdebatten har også vært preget av aktører som ikketar inn over seg det samfunnet vi faktisk lever i. Debattenblir ofte ført med galt utgangspunkt. Vi mener løsningenemå utarbeides med utgangspunkt i dagens situasjon, menmed et målbevisst blikk inn i framtiden.

Hva skal vi gjøre for å løse de problemene avfallet fører til?Før vi går løs på dette bør vi avklare hva vi mener medavfall.Vi velger å dele avfallsbegrepet i to.Vi kan se for ossto sekker. Den ene inneholder potensielt råstoff og energi,den andre inneholder kun søppel som ikke kan benyttes tilnoe.

Bellonas visjon er at sekken med søppel/avfall skal bort(figur 1). I "det kasteløse samfunn" vil det ikke lenger være

0.0

råstoff og energi søppel/avfall

ww

?

Figur 1.

vedtatt, og vil tre i kraft fra 2005. Det stiller krav om at 85% av bilen skal gjenvinnes når den kasseres. I år 2015 skalgjenvinningsandelen økes til 95 %. Når dette nå er vedtattfor biler, er det ikke lenge til det samme vil gjelde for fly,båter, busser, oljeplattformer osv.I framtiden vil ingen produkter se dagens lys uten at manhar en plan for hele livsløpet til produktet, også hva somskal skje med det når det en gang blir avfall. I framtiden vilvi sannsynligvis ikke eie vaskemaskinen vi bruker. I stedetkjøper vi 2000 vasketimer av vaskemaskinleverandøren. Nårde 2000 vasketimene er brukt, leverer vi maskinen tilbaketil leverandøren. Produsenten gjenvinner 90-95 % av mask-inen og kun 5-10 % går til spille. For å unngå problemetmed ansvarsfraskrivelse dersom produsenten går konkurs,kan forsikringsselskap eller materialselskap ta ansvaret forgjenvinningen. Materialselskap kjenner vi til i Norge og gjen-vinningsforsikring er allerede etablert i Sverige. Prinsippetmed forsikringsordningen er at produsentene tegner engjenvinningsforsikring på produktene som garanterer atdisse blir forsvarlig gjenvunnet når de skal kasseres.Produsenten blir premiert ved at produkter uten helse- ogmiljøfarlige kjemikalier, som er enkle å gjenvinne, resultereri lavere forsikringspremie.

Dette vil endre forbrukerens rolle. For det er konsumentensom til syvende og sist må betale for dette. Når prisen forgjenvinning er inkludert i varen, vil dette resultere i at lettgjenvinnbare produkter blir billigere enn de som ikke erdesignet med tanke på gjenvinning. Dette vil naturlig nokfavorisere de mest miljøvennlige produktene. For å illus-trere hvordan verden ser ut uten "kastesystemet" kan vitenke oss at alle varer er laget av plastelina. Når det ikkelenger er bruk for produktet omformes det til et nytt pro-dukt. Det eneste som forbrukes er ren energi. I "detkasteløse samfunnet" finnes det ikke avfall, bare potensieltråstoff eller energi for nye produkter. På veien mot "detkasteløse samfunn" ser vi for oss en utvikling fordelt mellomulike håndteringsformer som vist i figur 2.

Bellona vil markere avskaffelsen av "kastesystemet" med etforbud mot deponering av avfall i 2008. Deretter ser vi foross at alt avfall skal forbrennes (med energiutnyttelse påmer enn 80 %) eller materialgjenvinnes. I "det kasteløsesamfunnet" vil forbrenning med energiutnyttelse primærtvære aktuelt for de avfallsfraksjonene som ikke kan materi-algjenvinnes flere ganger pga. materialtretthet. Det er

vanskelig å vite hvor stor denne fraksjonen vil være, menman antar i dag at den vil utgjøre ca. 20 % eller mindre avavfallsmengden. Etterhvert som ny materialteknologi blirlansert slik at materialene som brukes vil være designetmed tanke på gjenvinning, vil denne fraksjonen synke ivolum. En må allikevel merke seg at dette gjelder i etlangsiktig perspektiv. Enkelt produkter som ble produsert i1980 er kanskje ikke avfall før i 2020. Et eksempel på detteer for eksempel vinduer og dører i boliger som har etutskiftingsintervall på 40 år eller mer. Før de tekniske løs-

ningene med en såpass stor grad av materialgjenvinning erpå banen, ser vi for oss en overgangsfase hvor forbrenningutgjør mer enn 20 %, for så å synke ettersom materialgjen-vinningsvolumene stiger. Tallene i figuren er ikke eksakte,men gir en pekepinn på hvordan vi ser for oss at utviklin-gen mot det "kasteløse samfunnet" vil foregå.

Offisielt ble kastesystemet i India avskaffet under statsminis-ter Nehru i 1950. Motstanderne av kastesystemet betrak-tet systemet som gammeldags, undertrykkende og hem-mende på utviklingen. Avskaffelsen skulle vise seg å ikkevære lett, og systemet står fremdeles sterkt i det indiskesamfunnet.Bellona vil formelt avskaffe vårt kastesystem i 2008, med etforbud mot deponering av avfall. Også for avskaffelsen avvårt kastesystem er veien lang. Utfordringene står i kø ogmå møtes med ambisiøse mål og sterke virkemidler og enforutsigbarhet som muliggjør endring.

Bellona presenterer denne rapporten fordi det trengs enhelhetlig fremstilling av norsk avfallshåndtering. Mangepoenger gjentas i de ulike kapitlene, slik at leseren til en vissgrad kan lese kapitlene enkeltvis. Farlig avfall er gjen-nomgående behandlet i hele rapporten, og spesielt i kapittel 5.

gen

ere

rt a

vfa

llsm

en

gd

e

i dag 2010

deponering

materialgjenvinning

forbrenning med energiutnyttelse

www.bellona.no

Figur 2.

11

Kapittel 1Miljøproblem

gjennom avløpsnettet. I enkelte jordbruksområder vil gren-severdien for tungmetallinnhold i landbruksjord kunne nåsved fortsatt slamspredning. Dette er særlig bekym-ringsverdig dersom ny kunnskap om tungmetallers giftighetvil føre til ytterligere skjerping av grenseverdiene for land-bruksjord. Jordsmonnet kan dermed bli ubrukelig for viderematproduksjon. Videre er konsekvensen av de organiskemiljøgiftene ikke tatt høyde for i dette perspektivet.Ved siden av miljøgiftene, har epidemier som kugalskap(BSE) og munn- og klovsyke også skapt usikkerhet for gjen-vinning av våtorganisk avfall og slam. Dagens behan-dlingsmetoder av avfall er ikke i stand til å bryte ned allepatogene bakterier og virus. Vi kjenner heller ikke til helemekanismen bak BSE-smitte, og vi har fått ulike varsler omå innføre en føre-var-holdning, ved blant annet å unngå kannibalisme ved foring av husdyr og å sikre en best mulig hygienisering av avfallsbaserte fôrprodukter og gjødselsmidler.

Samtidig som utviklingen innen materialgjenvinning ogavfallshåndtering går i riktig retning, har vi fremdeles ikkegod nok kjennskap til miljøkonsekvensene av denne virk-somheten. En høyest mulig materialgjenvinning av plast,glass, metaller og andre fraksjoner er helt klart det langsik-tige målet, men veien til målet er ikke problemfri. Mye avplastavfaletl er dårlig egnet til gjenvinning på grunn av tilset-ningsstoffer. Disse tilsetningsstoffene gir plasten spesielleegenskaper, men er ikke alltid nødvendig og kan dessutenvære giftige. Først når vi har full oversikt over tilset-ningsstoffene i plast, kan vi oppnå en høy grad av material-gjenvinning. Samtidig har vi en rekke produkter med mate-rialer som i seg selv er interessante i et gjenvinningsper-spektiv, men som pga. sammensetningen er så komplekse atgjenvinningsprosessen blir for ressurskrevende og dermedgenererer nye utslipp. Slike problemer skyldes først ogfremst at forutsetningene ikke ligger til rette for material-gjenvinning, og at gjenvinning, fra produsentenes side, ikkeer et prioritert mål når varen designes.Varene må ikke kundesignes med hensyn til produktets bruksegenskaper;forsvarlig og utslippsfri avfallshåndtering og gjenvinning måogså tas med i betraktningen.

Smelteverket Fundia i Mo i Rana gjenvinner store mengderskrapmetall til nytt armeringsstål. Denne virksomheten eren viktig del av gjenvinningssystemet, men representerersamtidig Norges største utslipp av kvikksølv til luft. I mai2001 ga Statens forurensningstilsyn (SFT) bedriften en nyutslippstillatelse som tillater et utslipp tilsvarende 144 kgkvikksølv pr. år. Utslippene ved Fundia er først og fremst etresultat av manglende utsortering av kvikksølvholdige kom-ponenter fra biler og elektrisk og elektronisk avfall. I alt gikkover 1 000 kg kvikksølv, som skulle vært utsortert, inn i det

Miljø- og klimaeffekterVi har aldri generert så mye avfall som i dag. Søppelbergetvokser i takt med økt velstand og økonomisk utvikling. Hvernordmann kaster gjennomsnittlig over 300 kg søppel i året,(314 kg pr. innbygger i 1999, SSB).Tilsvarende kastet nord-menn i gjennomsnitt 25 kg søppel i året i 1950. I perioden2005 til 2010 er det forventet en vekst i de totale avfalls-mengdene fra husholdning og næringsliv på mer enn 30 %.

Til tross for at avfallsmengden for 50 år siden var langt min-dre, ser vi fremdeles skader av tidligere tiders avfallshånd-tering. I Norge er det kartlagt over tre tusen lokaliteter meddeponier og forurenset grunn. Ved to tredjedeler av disselokalitetene er det mistanke om spesialavfall i form av søleller deponering, mens det er registrert behov for nærmereundersøkelser eller tiltak på 725 lokaliteter.Vi kan si at de ikke visste bedre når de kastet farlig avfall ogdekket over. Føre-var-prinsippet var et ukjent begrep for 50år siden, og generering av avfall var et tegn på aktivitet ogpositiv samfunnsutvikling. I dag vet vi heldigvis bedre, men vikjenner allikevel ikke de fremtidige konsekvensene avdagens avfallsberg, og vi kan heller ikke garantere neste gen-erasjon at deres barnebarn ikke må lide under forurensnin-gen fra våre søppelberg.

Mange av de store utslippene har vi nå fått bukt med, menfremdeles fyller vi på med rikelige mengder miljøgifter inaturen.Vi fyller på de samme deponiene, om enn med etrenere avfall, og skjuler fortidens synder for noen gen-erasjoner. Årlig tilfører vi 93 kg kvikksølv, 62 kg kadmium og1567 kg bly til landbruksjord i form av forurenset slam.Dette er et avfall som av ressursmessige hensyn absoluttbør tilbakeføres til landbruksjord, men som av miljøhensyni mange tilfeller burde vært håndtert som farlig avfall.Årsaken til dette er at vi tillater en forurensning av avløpet

...mellom bakkar og søppelberg....(foto: Bellona)

1.1

15

norske skrapmetallsystemet i år 2000. Metallet som ikkegjenvinnes i Norge, eksporteres til utlandet. Det finnes over800 elektrosmelteverk i verden; ingen renser kvikksølv frarøykgassen.

Spredning av miljøgifter til luft og vann er både et lokalt oget globalt miljøproblem. Statens forurensningstilsyn (SFT)overvåker innholdet av miljøgifter i marine organismer i enrekke fjord- og havneområder langs kysten. Undersøkelseneforetas i hovedsak på steder med én eller flere betydeligekilder til forurensning. Uforsvarlig håndtering av farlig avfallog kjemikalier er en av de viktigste årsaken til omfattendeforurensning. Med grunnlag i SFTs overvåking har Statensnæringsmiddeltilsyn (SNT) kommet med kostholdsråd somomfatter i alt 28 norske fjorder og havner (frem til 16. mars2000 var det kun 16 fjorder og havner som var underlagtkostholdsråd). Selv om områdene dekket av kostholdsråd ienkelte fjorder er redusert som følge av reduserte utslipp

fra industrien, er antall områder totalt sett sterkt økende.Det er trolig kun et spørsmål om tid før det settes et generelt kostholdsråd for alle havner og fjorder vedbefolkningssentre eller industristeder.Spredning av miljøgifter og forurensende utslipp, også fraavfallshåndteringen, er ikke bare et nasjonalt problem.Avfallsdeponier over hele landet gir til sammen et vesentligbidrag til det norske utslippet av klimagassen metan (CH4).Fra år 2000 ble det innført forbud mot deponering avvåtorganisk avfall på norske fyllinger.Ved anaerob nedbryt-ning (uten tilgang på oksygen) av organisk avfall blir det dan-net metan (CH4). 1 kg metan har samme klimaeffekt som21 kg CO2, og utslipp av metan fra norske fyllinger utgjør ifølge Statens forurensningstilsyn ca. 7 % av norske klima-gassutslipp [SFT, 1999].Ved å fjerne det organiske materialetfra avfallet før deponering, kan vi redusere fremtidigeutslipp av metan betydelig.Våtorganisk avfall utgjør på langtnær alt organisk materiale i avfallet, og for å oppnå full effektmå alt organisk avfall vekk fra fyllingene.

1.2 Materialer og energi; ressurser på avveieÅrlig går over 2,5 millioner tonn avfall til deponering ellerforbrenning uten energiutnyttelse.Dette avfallet representerer en betydelig ressurs som har

stor verdi ved materialgjenvinning eller som kilde tilenergiutnyttelse. Det nasjonale målet om å gjenvinne 75 %av generert avfallsmengde er et uklart mål. Forutsetningenfor dette målet er at forbrenning med energiutnyttelse, ogmaterialgjenvinning er likeverdige behandlingsformer.Vi børimidlertid skille mellom gjenvinning og utnytting. Målet måvære at materialer skal inngå i en lukket sirkel. Å gjenvinneet materiale, slik at det kan brukes om igjen til samme ellerlignende formål, kan defineres som gjenvinning. Materialersom ikke oppnår en tilfredsstillende kvalitet eller ikke egnerseg til gjenvinning pga. høye utslipp og høyt energibehovved gjenvinningsprosessen, vil best utnyttes ved forbrenningmed energiutnyttelse. Slik blir materialgjenvinning og for-brenning med energiutnyttelse to behandlingsløsninger somutfyller hverandre, og ikke nødvendigvis konkurrerer.Materialvalg og design må tilpasses slik at forutsetningenefor den mest optimale avfallshåndteringen blir lagt alleredefør varen blir produsert.

Avfallshåndteringen i Norge er svært forskjellig avhengig avhvor i landet vi er, og hvem som generer avfallet. Dette kanskyldes ulike geografiske og industrielle forutsetninger, mendet skyldes like ofte politikk og tradisjon. I dag er det i storgrad opp til kommunen eller bedriften selv å velge gradenav kildesortering. Enkelte landsdeler, kommuner ellernæringssektorer har det vi kan kalle en mer helhetlig hånd-tering av sitt avfall. Det vil si stor grad av kildesortering ogenergiutnyttelse av restavfall, og liten grad av deponering. Påden annen side velger mange fremdeles deponering ellerutstrakt bruk av forbrenning kombinert med liten grad avkildesortering. Dette betyr at i store deler av landet gårmaterialer med potensial for materialgjenvinning rett tildeponering eller forbrenning, mens restavfall med høybrennverdi går rett på deponi. Rett avfall til rett behandlingkrever helhetstenkning over hele landet.

1.3 Farlig avfall på avveieStore mengder farlig avfall er på avveie. Denne avfallsfrak-sjonen inneholder svært farlige miljøgifter i høye konsen-trasjoner, og har et stort skade- og forurensningspotensial.I forskrift om spesialavfall defineres spesialavfall som "avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige foruren-

Luft

Vann

Jordsmonn

Landskap

Økosystem

Urbane områder

KomposteringUtslipp av CH4, CO2, lukt

-

Akkumulering av miljø-gifter i jordsmonn vedbruk av kompost

Bondlegging av arealer.

Kontaminering og akku-mulering av miljøgifter inæringskjeden

-

ForbrenningUtslipp av SO2, NOx, HCl,HF, NMVOC, CO, CO2,NO, dioksiner, debenzofu-raner, tungmetaller.Utslipp av miljøgifter tilelver, sjø og hav.

Deponering av slagg, fly-veaske og skrap.

Visuelle faktorer

Kontaminering og akkumu-lering av miljøgifter inæringskjeden

Eksponering av miljøgifter

FyllingUtslipp av CH4, CO2, lukt

Utlekking av salter, tungmet-aller, nedbrytbare og tungtnedbrytbare organiskeforbindeler til grunnvannAkkumulering av miljøgifteri jordsmonn

Bondlegging av arealer ogrestriksjoner på senerebruk av arealene

Kontaminering og akkumu-lering av miljøgifter inæringskjeden

Eksponering av miljøgifter

GjenvinningUtslipp av støv

Avløpsvann frabehandling

Deponering avspillavfall ogbioprodukter

Visuelle faktorer

-

Støy

TransportUtslipp av støv, NOx, SO2, utslippved ulykker ifbm. transport avfarlig avfall

Utslipp vann og grunnvann iforbindelse med utslippsuhell

Risiko for kontaminering av grunnved utslippsuhell

Trafikk

Risiko for kontaminering vedutslippsuhell

Risiko for eksponering vedutslippsuhell

Tabell 1Miljøeffekter ved avfallshåndtering

sninger eller fare for skade på mennesker eller dyr". I 1996gjorde Norsas (Norsk kompetansesenter for avfall og gjen-vinning) et overslag på mengden farlig avfall på avveie, ogkom fram til et anslag på 30 000 tonn. Nye beregningeranslår mengden til 20 000 tonn. Det er imidlertid storusikkerhet knyttet til dette tallet.

Mengden spillolje på avveie utgjør etter Norsas sine bereg-ninger alene 12 500 tonn i året. Det er også knyttet storusikkerhet til egenbehandling av farlig avfall innenfor indus-trien, samt at utsortering av farlig husholdnings- ognæringsavfall er svært mangelfull.

1.4 Oppsummering - 3 store miljøproblemerHovedproblemene knyttet til avfall kan oppsummeres med:

-Metangass fra fyllinger – Metangassutslipp fra norskefyllinger står for ca. 7 % [SFT, 1999] av menneskeskapteklimagassutslipp i Norge. Tiltak for å redusere disse utslip-pene er kostnadseffektive sammenlignet med tiltak for åredusere utslipp av andre klimagasser.

-Miljøgifter i produkter og avfall – Miljøgifter er stof-fer som er giftige i små doser og som brytes sent ned inaturen. Mange produkter inneholder miljøgifter, og slikeprodukter må tas vare på og håndteres spesielt. I tillegg kanmiljøgifter dannes f.eks. ved dårlig (gammeldags) forbren-ning. Miljøgifter i enkelte produkter (som ikke er definertsom spesialavfall) vanskeliggjør materialgjenvinning og førertil utslipp fra deponi og avfallsforbrenning. I tillegg har vi enstor, ikke tallfestet mengde farlig avfall på avveie som gårutenom forsvarlige håndteringsordninger. Dette avfalletutgjør en stor trussel for naturen, mennesker og dyr.

-Ressurser på avveie - Over 2,5 millioner tonn avfall gårårlig til deponering eller brennes uten energiutnyttelse, ogmedfører økt uttak av jomfuelige naturressurser (skog,malm, olje, m.m). Dette avfallet utgjør en stor ressurs sområvare for nyproduksjon. På deponi får vi den desidertdårligste ressursutnyttelsen av avfallet, samt dårligst kontrollpå utslippene.

Store mengder farlig avfall gårutenom forsvarlige hånd-teringsløsninger.(foro: Bellona)

Kapittel 2 Avfall i tall

samt stein, grus og løsmasser er ikke med i denne statistikken (ca. 13 mill. tonn stein og løsmasser).

Dersom vi ser på utviklingen innen de ulike avfallsfrak-sjonene, ser vi at metall etterfulgt av våtorganisk avfall ogplast, er de fraksjonene som har økt mest siden 1993.

Kunnskapen om dagens avfallssituasjon er mangelfull.Dagens registreringsrutiner innen avfallshåndtering gir osset lite oppdatert bilde av situasjonen, noe som gjør atavfallsstatistikken ligger flere år etter dagens faktiske situ-asjon. Statistikk fra fire og fem år tilbake (1997-1998) leggestil grunn for myndighetenes avfallspolitikk. Grunnlaget fordenne statistikken er dessuten tynt, og ikke dokumentertstatistisk.Det er derfor viktig at en holder et kritisk blikk på de statistiske data, samtidig som en benytter flere kilder, somf.eks. Sentralregisteret (se tabell 4), når en lager avfallsstrate-gier. I denne rapporten har vi så langt det har latt seg gjøreforsøkt å følge opp kildene, særlig der vi har mistanke omstore feil i forhold til dagens situasjon. Like viktig som sta-tistikken selv, er bruken og fremstillingen av dataene. Eteksempel på dette kan være avfallsgrunnlaget som brukesfor sammenligning. Dersom en skal presentere gjenvin-

ningsgraden for plast, vil den totalt sett være lav (ca. 5 %), men over 20 % for plastembalasje. Dette skyldesat det i dag stort sett er lett tilgjengelig emballasjeplast inæringsavfallet som gjenvinnes, mens plast i hushold-ningsavfallet i liten grad blir gjenvunnet, og dermed trekkerned gjenvinningsgraden. Særlig når en bruker prosenter måen være nøye med å adressere tallet.Statistikk og analyse av dagens råvareforbruk, sammenset-

ning av konsumvarer og byggematerialer m.m., kan være velså interessant som avfallsstatistikk. I og med at mye av detvi bygger og produserer i dag ikke blir avfall før om mangetiår, må vi ha et langsiktig perspektiv i avfallspolitikken.

Avfall i tallEn kan finne utallige grafer, tabeller og figurer som forsøkerå fremstille gårsdagens, dagens og morgendagens avfalls-situasjon. Men hva kan disse tallene fortelle oss, og hva erriktig og viktig å få fram av statistikker? Skal vi dele avfalletinn i fraksjoner etter materialer eller etter egenskaper? Ellerskal vi dele inn avfallet i avfall fra kortlivede og langlivedeprodukter, i produksjonsavfall og husholdningsavfall, i kom-munalt avfall og næringsavfall osv.? Alt dette kan være fornuftig, men statistikken må leses, og det står mye skrevetmellom linjene og bak grafene. Dette kapittelet gir kun enoversikt over totale avfallsmengde, og gir en grov inndelingav avfallet etter sammensetning og behandling. I kapitlenemed fraksjonsbeskrivelser og løsningsbeskrivelse (kap. 4, 5og 6) presenterer vi en noe mer detaljert statistikk, somogså er grundigere kommentert innholdsmessig.

2.1AvfallsmengderVi har i dag en forholdsvis lineær vekst i avfallsmengden .En fremskrivning av avfallsmengden viser at vi i år 2010 vilgenerere ca. 7 803 000 tonn mot 6 455 500 i 1998. Ut ifradette er det forventet at økningen i avfallsmengden liggerca. 10 % lavere enn veksten i bruttonasjoalprodukt (BNP).

Dersom en sammenligner genererte avfallsmengder medBNP, er det godt samsvar mellom BNP og avfallsmengdenfra husholdningene, mens det for næringsavfall har vært ensvak nedgang siden 1993-nivå.

Selv om mengden husholdningsavfall øker mest, utgjørnæringsavfallet den største mengden. Den totale mengdengenerert avfall i 1998 er beregnet til ca. 6,5 mill. tonn (tabell 2).

Av dette utgjorde næringsavfallet ca. 4,8 mill. tonn, eller ca.75 %. Av dette igjen utgjør avfall fra bygg- og anleggsbran-sjen ca. 1,5 mill. tonn, hvorav ca. 2/3 er betong og tegl.Fiskeavfall som dumpes i havet (317 000 tonn i 1998, SSB)

2.0

Tabell 2Totale mengder generert avfall iNorge etter opprinnelse.1993-1998.Tonn[SSB Statistikk]

19936 314 000 1 357 000 4 957 000

19946 439 000 1 404 000 5 035 000

19956 262 000 1 428 000 4 834 000

19966 344 000 1 595 000 4 749 000

19976 277 000 1 535 000 4 742 000

19986 445 000 1 638 000 4 807 000

I altHusholdningsavfallNæringsavfall

19936 315 000

931 000 459 000 117 000

1 120 000 324 000

1 185 000 84 000

1 460 000 635 000

19946 439 000

929 000 658 000 123 000

1 164 000 337 000

1 169 000 87 000

1 332 000 640 000

19956 261 000

926 000 507 000 136 000

1 257 000 353 000

1 158 000 82 000

1 197 000 645 000

19966 344 000

921 000 717 000 142 000

1 246 000 364 000

1 144 000 81 000

1 079 000 650 000

19976 281 000

990 000 533 000 134 000

1 266 000 368 000

1 153 000 84 000

1 097 000 656 000

19986 445 000

990 000 591 000 131 000

1 309 000 375 000

1 197 000 90 000

1 107 000 655 000

I altPapirMetallGlassVåtorganiskPlastTreTekstilerAndre1

Spesialavfall

Tabell 3 Genererte avfallsmengder iNorge. Etter materiale.1993-1998.[SSB Statistikk]

1Inkluderer gummi og bildekk, glass- og mineralull, slagg, tegl, støv, asfalt, slam, asbest, kjemikalier, annet og ukjent/blandet.

19

Tabell 4 Avfallsmengder registrert iSentralregisteret, 1999, tall for1998 i parentes[NORSAS, 2000]

2.2Sluttbehandling og gjenvinningSelv om de totale avfallsmengdene øker, har mengden avfalltil deponi og avfallsforbrenning uten energiutnyttelse gåttned de siste årene. I følge en statistikk fra Statistisk sentral-byrå (SSB) ble 47 % av den totale avfallsmengden i 1998disponert uten noen form for ressursutnyttelse. Ca. 39 %ble materialgjenvunnet, mens 13,7 % gikk til forbrenningmed energiutnyttelse. [SSB, 2000]

Statistikken fra SSB bygger som tidligere nevnt (kap. 2.4)delvis på "gamle" data og antakelser. Ved å studere registrerte data fra avfallsaktørene kan vi få et noe meroppdatert bilde av utviklingen innen avfallshåndtering.Avfallsaktører i Norge plikter å sende inn oppgaver overmottatte og utsendte avfallsmengder for registrering iNorsas (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning)sitt sentralregister. I 1999 ble 4 330 514 tonn avfall behan-dlet av aktører med registreringsplikt. Den registrerteavfallsmengden fordeler seg etter behandlingsmåte som vist

i tabell 4. Sorteringsgraden har økt fra 1998 til 1999, ogmengden direkteleveranser uten sortering har gått ned.Mengden materialgjenvunnet avfall har økt betraktelig, ogsom en konsekvens av innføringen av forbud mot deponering av våtorganisk avfall fra 2000, har mengden

kompostert avfall også gått opp. Vi kan derfor anta atmengden kompostert materiale er enda større i dag enn i1999. Økningen i mengden avfall som ble forbrent ( 15,6 %)skyldtes først og fremst oppstarten av to nye forbren-ningsanlegg (Energos’ anlegg på Averøy og Bir i Bergen).

2.3Avfallets sammensetning og innhold avmiljøgifterDersom vi ser på den samlede avfallsmengden i Norge(løsmasser ikke inkludert), utgjør trevirke og våtorganiskavfall de største fraksjonene.I usortert husholdningsavfall utgjør papp/papir og matrester

de største fraksjonene med henholdsvis 33 % og 27,9 %(tabell 5). Ikke brennbart materiale (askerester) utgjør 25-30 %, og den organiske nedbrytbare andelen utgjørtilsvarende 70-75 %. Stein, grus, jord o.l. er ikke medregneti denne oversikten. Fiskeavfall som dumpes i havet er heller

Tonn(2 433 651)

2 661 171

(1 750 201)1 539 887

BehandlingMaterialgjenvinning

Kompostering

Forbrenning

Deponering

Tonn(1 173 172)

1 866 584(235 872)

290 397(575 172)

664 851(2 095 881)

1 601 769

HåndteringSortering

Direkte leveranser

I alt1 379 358

524 15638%

1 225 376257 32921%781 485

Papir, papp og kartong455 188247 133

54%

31 162-

278 295

Glass49 65728 432

57%

1 447-

29 879

Plast113 107

3 0773%

2 923-

116 030

Metall63 45036 271

57%

31 013-

94 463

Våtorganisk384 84184 33122%

41 020-

425 861

Husholdningsavfall 19991

Utsortert, gjenvunnetProsent til gjenvinningNæringsavfall 1999Utsortert, næringsavfallProsent til materialgjenvinningTotalt til materialgjenvinning1

Omregnet fra fordeling av avfallsfraksjoner, Heie 1997.Tilsvarende undersøkelse av næringsavfall finnes ikke [SSB, 1999]

Annet313 114124 912

22%

149 764-

462 878

Tabell 5Materialgjenvinning av kommunalt avfall, 1999 [SSB, statistikk]

Spesialavfall utgjør ca 10 % avtotale genererte avfallsmengder(foto: Bellona)

ikke inkludert.Tallene i tabell 6 er basert på plukkanalyser avavfallet, statistiske data fra registrering ved avfallshåndter-ingsbedriftene og modeller basert på vareproduksjon.

Bellonas inntrykk er at det gjøres få plukkanalyser og andreanalyser av dagens produkter eller morgendagens avfall.Slike analyser og sammenligninger er et viktig redskap iplanleggingen av en lokal og nasjonal avfallsstrategi.

Bly, kadmium, kobber og kvikksølv står på liste B i st.meld. nr.58 (1996-97), som omfatter miljøgifter der utslippet skalreduseres vesentlig innen år 2010. Alle disse stoffene kanpåvises i mange avfallsfraksjoner (tabell 7). Noen typer avfallinneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter og blirkarakterisert som spesielt farlige. Dette avfallet skal behan-dles på særskilt måte i henhold til forskrift om spesialavfall[SFT, 2000a]. Mange typer avfall som ikke regnes som spesialavfall, inneholder imidlertid også miljøgifter, om enn imindre mengder.Ved håndtering av store mengder avfall påett og samme sted, enten ved deponering eller forbrenning,

kan derfor utslippene likevel bli betydelige da miljøgifter kanoppkonsentreres i henholdsvis sigevann og røykgass. Selvom kobber utgjør den største mengden, representerkvikksølvet i husholdningsavfallet en betydelig mengde som

går inn i avfallssystemet. Bare fra forbrukerelektronikk oghvitevarer genereres det årlig mer enn 300 kg kvikksølv. Destørste konsentrasjonene av tungmetaller finner vi i metall-fraksjonen av avfallet, men også plast og papp/papir gir etvesentlig bidrag. I tillegg til disse fraksjonene er det et visstbidrag av tungmetaller fra bl.a. støvsugerposer, enkelte typerglass og annet ikke-brennbart materiale.

Sammensetningen av industriavfall er noe annerledes ennhusholdningsavfall (tabell 8). Trevirke, slagg, mat-, slakt- ogfiskeavfall samt avfall definert som spesialavfall utgjør denstørste andelen av industriavfallet. Papp og papir utgjør der-imot en langt mindre andel av avfallet. Det samme gjør plastog glass.Vi gjør allikevel oppmerksom på at industriavfalletvarierer langt mer i sammensetning enn husholdningsavfall,og sammensetningen fra bransje til bransje kan være sværtforskjellig. Slagg er en typisk fraksjon som genereres i storemengder ved smelteverk, og som for denne industrienutgjør den klart største mengden avfall, mens det for annenindustri kan være spill fra produksjon i form av tre ellerannet organisk materiale, som utgjør den største avfallsfrak-sjonen.

For mer om avfallets sammensetning og egenskaper se kapit-tel 4.

Andel av avfall100 %

2,7 %8,5 %

18,5 %

Cl (g/kg)4.5-

1904,5

As25

1 001156

Cd1

5,6252,3

Cr0,0299106448

Cu890

300 000370187

HusholdningsavfallMetallfraksjon1

Plast2

Papp- og papirprodukter3

Hg0,0621,8--

Pb73

3 000310134

Zn250

50 760720910

Tabell 7 Innhold av klor og tungmetaller ihusholdningsavfall og de øvrigeenkeltfraksjonene (mg/kg) [SFT, 1996]

1 Jern, aluminium og annet metall,2 Folieplast, hard plast, emballasje og annen plast,3 Omfatter aviser, ukeblader, kartonger, papir, papp, servietter, tørkepapir, bleier/bind, annen papp- og papiremballasje

Tabell 8 Sammensetning av industriavfall 1999 [SSB Statistikk]

Prosentandel20 %19 %15 %

9 %6 %2 %1 %

17 %10 %

NæringsavfallVåtorganiskTrePapirMetallPlastGlassTekstilerAndre1

Spesialavfall

33.0 %27.0 %11.8 %

8.2 %4.8 %4.6 %4.2 %3.6 %0.9 %0.9 %0.1 %

Husholdningsavfall Papp/papirMatresterAnnet brennbartPlastFinstoffMetallerBleier/bindGlassElektrisk/elektroniskAnnet ikke brennbartSpesialavfall

Tabell 6 Sammensetningen av nærings-avfall 1998 og husholdningsavfall.1997[SFT Statistikk]

Prosentandel19,0 %18,4 %12,7 %12,2 %

9,5 %6,7 %5,6 %4,9 %2,9 %1,5 %0,5 %0,2 %2,2 %3,5 %

FraksjonTre, park- og hageavfallSlaggMat-, slakt- og fiskeavfallSpesialavfallFyllmasser, betong og teglSlam (i tonn tørrstoff)Jern og metallPapir, papp og kartongAske, støv, asfaltPlast, gummi, isopor, EPSKjemikalier

Fyllmasser, betong, teglSlam, oppgitt i tonn tørrstoffJern og metall

Kapittel 3Avfallshåndtering i andre land

og Danmark skjer oppvarming av boliger og bygg i langtstørre grad ved hjelp av fjernvarme basert på kull, avfall ogikke minst biobrensel. Det har vært enkelt å utnytteenergien fra forbrenningsanleggene, og avfallet har sammenmed biobrensel, kullkraft og spillvarme fra industri, vært enviktig ressurs ved distribusjon av fjernvarme. Større befolkn-ingstetthet som gjør at folk får avfallet nærmere sitt bo ogvirke har også gjort sitt til at det i lengere tid har vært enstørre skepsis til deponering av avfall. Dette har særlig gjortseg gjeldene i Nederland, hvor nær halvparten av avfallet idag går til forbrenning, men også i Tyskland hvor befolknin-gens store skepsis til forbrenning av avfall, har ført til endreiningen i retning av en langt større grad av materialgjen-vinning.

3.1DanmarkDanmark har en forholdsvis høy materialgjenvinningsgradog lav deponeringsgrad. Kun 12 % av avfallet går til deponiog hele 64 % går til materialgjenvinning. Danskene har inn-ført deponeringsstopp for brennbart avfall og andelen tilforbrenning utgjør ca. 2,6 millioner tonn pr. år eller 24 % avden totale avfallsmengden. Som følge av en energiproduk-sjon basert på kullkraftverk, samt at en høy andel av avfall-et går til forbrenningsanlegg, utgjør slagg og flyveaske fra

denne virksomheten en stor del av avfallet (ca. 10 % av totalavfallsmengde). Gjenvinningen eller utnyttelsen av slagg ogflyveaske er nær 100 % noe som blant annet skyldes natur-gitte faktorer som mangel på pukk og egnede løsmasser forveifylling, betong og lignende. Dersom vi ser bort fra slaggog flyveaske, er andelen avfall som materialgjenvinnes kun60 % av totalmengden. Dersom vi i tillegg ser bort fra bygg-og anleggsavfall, blir andelen materialgjenvunnet avfall 49 %av total avfallsmengde. I motsetning til Norge har Danmarken svært høy materialgjenvinningsgrad av sitt bygg- oganleggsavfall, over 90 %. Dette er også delvis en følge avnaturgitte forutsetninger. Det har vært et stort marked forresirkulert tilslag til betong og veifylling i mangel på naturligeforekomster av pukk og grus. Tilsvarende er tilgangen påtrevirke langt mindre i Danmark enn i Norge, noe som ikkebare gir avfallstrevirket høyere verdi, men som gjør at det

Avfallshåndtering i andre landAvfall er satt på dagsorden i den vestlige verden og særlig iEU (EØS) går utviklingen forholdsvis raskt. En av grunnenetil dette er at europeiske land som ligger langt fremme iutviklingen, legger premisser for politikken (BAT-krav,forskrifter, forordninger m.m.) som utarbeides for hele unio-nen. Dette er et viktig utviklingsforløp for å kunne møte delangsiktige utfordringene innen vareproduksjon og avfalls-genererende virksomhet. Avfallspolitikken kan ikke lengerkun utformes og gjennomføres på hjemmebane. Dersomdet ikke samarbeides om internasjonale standarder i inter-nasjonale fora, vil den globale handelen lett skape en uover-siktlig situasjon i forhold til råvarestrømmer, avfallsstrømmer,tilsetningsstoffer i produkter samt eksport eller import avforurensende utslipp ved flytting av produksjon eller avfalls-behandling. EU er ett av foraene, men også FN,Verdensbanken,Verdens helseorganisasjon,Verdens handes-organisasjon m.fl. må sette avfall på dagsordenen på linjemed for eksempel klimaforhandlinger. Forurensning i formav manglende og feil avfallshåndtering er en trussel mot detglobale og lokale miljø, og jordens ressursgrunnlag tømmesmed en utvinningstakt som er høyere enn noen gang. INorge og Europa ser vi noen positive utviklingstrekk, særligi forhold til økt kontroll over utslipp av miljøgifter. I lav-inntektsland derimot, er situasjonen på et helt annet nivåenn i den vestlige verden; 30 år eller mer tilbake for vårt

avfallhåndteringssystem, men ofte med langt større kon-sekvenser, pga. høye befolkningskonsentrasjoner og innbyg-gernes manglende mulighet til å beskytte seg mot foruren-sningen.Dersom vi ser til våre naboland, kan man finne mangelikhetstrekk i både avfallspolitikk og avfallsutvikling.Avfallspolitikken baserer seg i all hovedsak på avfallshier-arkiet, og den rådende tendensen er å i større gradfokusere på ressursutnyttelse og sikker håndtering av farligavfall. Det som først og fremst skiller avfallshåndtering i vårenaboland Sverige og Danmark fra avfallshåndteringen iNorge, er de store mengdene avfall som går til forbrenning.Dette har bl.a. sammenheng med energisituasjonen i lan-dene. Norge har hatt tilgang på store mengder billig elek-trisk kraft. Oppvarming er i stor grad basert på dennekraften, noe som er ganske særegent for Norge. I Sverige

3.0

HusholdningNæringsavfallIndustriavfallBygg- og anleggRenseanleggSlagg, flyveaske mv. (kull)AnnetTotaltTotalt uten slagg, flyveaske m.m. (kull)Totalt uten slagg, flyveaske og bygg- og anleggsavfall

MengderAvfall i 1000 tonn

2 963955

2 6532 9681 3791 299

1512 23310 9347 966

Behandling av avfallGjenvinning Forbrenning Deponering29 % 59 % 12 %36 % 47 % 17 %58 % 29 % 13 %90 % 2 % 8 %77 % 14 % 9 %98 % - 2 %71 % 30 % -64 %1 24 %1 12 %1

60 % 26 % 13 %49 % 36 % 16 %

1Dette er også de prosentvise målene for håndtering av avfallet i 2004.

Tabell 9Totale avfallsmengder etteropprinnelse og behandlings-metode i Danmark, 1999.[Miljøstyrelsen, 2000]

23

mange små virksomheter, for å skape det nødvendigegrunnlaget for materialgjenvinning av de ulike avfallsfrak-sjonene. Det kan bli nødvendig å etablere få anlegg tilbehandling av visse typer avfall.

3.2SverigeSverige har i likhet med Danmark valgt forbrenning sombehandlingsmetode for en stor andel av avfallsmengden. Itillegg til avfallsmengder generert i Sverige, importererSverige store avfallsmengder fra blant annet Norge. Sverigeinnførte avgift på deponering av avfall i 2000, og mengdenavfall til forbrenning har siden den gang økt. I tillegg til 70000 tonn importert avfall som brennes i forbrenningsanleggfor blandet avfall, importeres store mengder returpapir,returtrevirke, plast og gummi til forbrenning for energiut-nyttelse i svensk industri og fjernvarmeanlegg. Forbrenningav avfall dekker ca. 10 % av fjernvarmebehovet i Sverige ogtilsvarer en energiproduksjon på 7,2 TWh (tilsvarende 1 TWh i Norge). Sverige har helt andre forutsetninger foren så stor utnyttelse. Bioenergi er en av Sveriges viktigsteenergiformer, og så mye som 90 TWh energi utnyttes frabiomasse årlig.

Sverige har innført forbud mot deponering av energirikt avfallfra 2002 og forbud mot deponering av alt organisk avfall fra2005, noe som vil føre til behov for økt forbrenningskapasitet iSverige. Svenskene må som følge av forbudet stanse import avavfall fra utlandet, noe som blant annet får konsekvenser fornorsk avfallseksport til Sverige. Selv om importen stanses vil det

ikke være tilstrekkelig kapasitet til å møte de økte avfallsmeng-dene ved innføring av forbud mot deponering av energiriktavfall fra 2002. Brennbar avfallsfraksjon fra industrien er aleneanslått til 1,9 millioner tonn pr. år, og mindre enn 800 000 tonnav dette går i dag til forbrenning. Rent treavfall som brennes ibiobrenselanlegg er da holdt utenfor Denne situasjonen harført til at svenskene allerede har begynt å forberede dispen-sasjoner fra deponiforbudet.

Sverige har oppnådd høy materialgjenvinningsgrad for enrekke fraksjoner, og målene satt av svenske myndigheter for2001, ble langt på vei nådd (se tabell #). Forbudet motdeponering av alt organisk avfall fra 2005 vil legge ytterligerepress på kommuner og næringsliv i å øke gjenvinningsgraden.

brukes langt mindre trevirke i byggebransjen.EU-reguleringen legger de overordnede rammer og prin-sipper for avfallshåndteringen i Danmark. Selve organiserin-gen av EU-reglene i den danske lovgivningen er derimot ennasjonal oppgave. De danske myndighetenes avfallsstrategi-er er lagt fram i en nasjonal avfallsplan kalt Affald 21[Miljøstyrelsen, 1999]. Denne handlingsplanen legger mål ogføringer for dansk avfallspolitikk i perioden 1998-2004.Affald 21, setter krav til kildesortering av 8 fraksjoner:- Våtorganisk avfall skal utsorteres i husholdningen, ogfortrinnsvis energiutnyttes gjennom biogassutråtning førutnytting til vekstformål.- Papir skal kildesorteres i alle husstander.- Pappemballasje skal kunne leveres ved returpunkt.- PVC skal utsorteres og gjenvinnes. Alternativt skal avfall-et deponeres i lukkede celler i påvente av en miljømessigforsvarlig behandling.- Impregnert tre skal utsorteres som ikke-forbren-ningsegnet avfall, og deponeres. Når bedre behandlingsme-toder er utviklet skal impregnert tre innsamles spesielt.- Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) skalsamles inn spesielt og behandles etter nye krav.- Biler. Innsamling og behandling av biler skal kvalitetssikresi langt større grad, og det forventes en dobling i håndter-ingskostnad.

Danske myndigheter hevder at fokuset skal dreies fra enensidig fokus på mengder, det kvantitative, til nå å dreie segom kvalitative elementer som utnyttelse av avfallet somressurs, kvaliteten på avfallsbehandlingen og begrensning av

problemene med miljøbelastende stoffer. Dette gjenspeilesblant annet i at målene for totale mengder til deponering,forbrenning og materialgjenvinning i 2004 er det sammesom situasjonen i 1999. Det er derimot lagt opp til endreining i håndteringsmåten av de ulike avfallsfraksjonene.Målene for gjenvinning av avløpsslam er f.eks. nedjustert fra70 % (1997) til 50 % (2004) pga. skjerpede krav til innholdav miljøgifter, mens materialgjenvinningsmålene for hushold-

ningsavfall er skjerpet fra 15 % (1997) til 30 % (2004, i til-legg langsiktig mål på 40-50 %).Når det gjelder satsning på utvidet produsentansvar skaldette utarbeides på internasjonalt plan. På lokalt plananmodes det om satsing på samarbeid innenfor størreregioner, også over landegrenser eller innen bransjer med

Behandling av avfallGjenvinning Forbrenning Deponering Annen håndtering

29 % 39 % 23 % 9 %43 % 32 % 14 % 11 %

96 %

MengderAvfall i 1000 tonn

3 796 18 981

18 05032 320

Husholdnings- og næring1 (år 2000)Industri1 (år 1999)

Malm- og mineralutvinning (år 1999Farlig avfall (år 1999)

Mål (2001)Material-gjenvinning Energi-utnyttelse

70 %40 % 30 %65 %30 % 40 %70 %70 %90 %90 %15 % 55 %30 %(15 %) (15%)

Oppnådd gjenvinning

72 %84 %

17 % (37 %)1

39 %86 %84 %

73 %/98 %2

9043

AvfallsfraksjonAluminium (unntatt drikkeemb.)Papp, papir og kartongBølgepappPlast (unntatt PET)MetallemballasjeGlassAluminiumsbokser (drikke)PET (drikkevareemballasje)TreØvrige materialerHvitevarerElektronikkavfall 1 Med gjenbruk blir gjenvinningsgraden 37 % 2 73 % materialgjenvinning/98 % gjenbruk ved pantesystem

Sverige har innført forbudmot deponering av energiriktavfall fra 2002(foto: Bellona)

Tabell 10 Totale avfallsmengder etteropprinnelse og behandlingsme-tode i Sverige, 1999.[Naturvårdsverket, 2001]

Tabell 11 Prosentvis andel avfall til materi-algjenvinning og gjenvinningsmålfor noen fraksjoner, husholdningog næring, 2000.[RVF, 2001]

3.3EUAvfallsmengdene i EU vokste med nesten 10 % fra 1990 til1995. Denne veksten er langt høyere enn den økonomiskeveksten for samme periode, som er på 6,5 %.Totalt genereres omtrent 2 000 millioner tonn avfall hvertår i de europeiske land, hvorav 40 millioner tonn kan beteg-nes som farlig avfall. [EU, 1999b]Statistikker som beskriver generering, sammensetning,transport og behandling av avfall er ikke registrert påsamme måte, og heller ikke i samme grad og detaljerings-grad i alle Europeiske land. Dette gjør det vanskelig å danneet oversiktlig bilde av avfallssituasjonen i Europa. Spesielt er

mangel på data om farlig avfall av stor bekymring.I de fleste EU-land er deponering av avfall fremdeles denvanligste håndteringsmetoden. Som vist i figur #, har tren-den ikke vært en generell nedgang i deponering. EU har sattsom mål at maksimalt 30 % biologisk nedbrytbart avfall skaldeponeres innen 2016. Hittil har bare Danmark, Østerrike,Luxemburg, Nederland, Sverige og Frankrike nådd dettemålet. Disse landene har satset tungt på avfallsforbrenning imotsetning til Hellas, Portugal og Irland, som i hovedsakdeponerer avfallet. Derimot ser vi at bl.a.Tyskland og Norgehadde en forholdsvis høy deponeringsgrad i 1996. Nå erdenne situasjonen noe forandret pga. økt gjenvinningsgrad,og fordi våtorganisk avfall ikke lenger tillates å legges påfylling. For Norges del er denne prosentandelen i dag på ca.25-30 %.

Dersom vi studerer graden av resirkulering i de europeiskelandene, ser vi at det også her er store skiller mellom avfall-shåndteringen i de ulike land (tabell 12). Hvis vi ser på tal-lene for Tyskland, kan vi ane en sammenheng mellom storsatsing på materialgjenvinning og en noe mer moderatutbygging av forbrenningsanlegg. Norge har også enforholdsvis høy gjenvinningsgrad sammenlignet med andreeuropeiske land. Tallene er forholdsvis gamle, men girallikevel en indikasjon på hvilke føringer som er lagt i avfall-spolitikken i de respektive land.

3.3.1Politikk og strategi for avfallshåndtering i EUI 1996 ble EUs avfallsstrategi for avfallshåndtering revidertfor den neste femårsperioden. Avfallsstrategien er ikkejuridisk bindende, men strategiens prinsipper og retningslin-jer skal være politisk forpliktende for EU-kommisjonen ogmedlemslandene. EUs avfallspolitikk har basert seg på detrådende avfallshierarkiet hvor avfallsminimering, gjenbruk,materialgjenvinning etterfulgt av sikker sluttbehandling pri-oriteres i denne rekkefølgen. Materialgjenvinning og gjen-

bruk skal generelt foretrekkes framfor energiutnyttelse, damaterialgjenvinning i høyere grad fremmer avfallsreduksjon.På bakgrunn av produsentens fremtrende rolle i forbindelsemed design, materialvalg, utforming m.m, legger strategienopp til at produsentansvar skal benyttes i økende grad. Foravfall som ressursutnyttes gjelder prinsippet om fri flyt avvarer. Altså skal nærhets- og selvforsyningsprinsippet, iforbindelse med grensekryssende transport, kun gjeldeavfall til sluttbehandling og ikke avfall til gjenvinning. Det harpågått en kontinuerlig debatt om hvorvidt avfall til forbren-ning med energiutnyttelse skal følge prinsippet om fri flyt avvarer.

3.3.2Noen direktiver, forordninger og vedtak i EU medrelevans for avfallsspørsmålEU-direktiver gjelder som forskrifter i medlemslandene, oghar samme funksjon over hele unionen. Forordninger erden mest effektive lovgivningen i EU, ettersom de automtiskoverføres til nasjonalt lovverk i medlemslandene.Forordningene må oversettes ordrett til de nasjonalespråkene til medlemslandene i EU/EØS, og må innlemmes inasjonalt lovverk.Som EØS-medlem har Norge et selvstendig ansvar for ågjennomføre lovendringer i samsvar med vedtatteendringer i EU-direktiver og EU-forordninger. Direktiverimplementeres eller kommer som tillegg i eksisterendenorske forskrifter og lover.

Avfallsdirektivet [EU, 1991a]Avfallsdirektivet (Amending directive on waste) påleggermedlemsstatene få konkrete plikter i forhold til håndteringav avfall, kun at håndteringen ikke skal skade miljøet ellermenneskers helse (jf. art. 4). Direktivet slår fast at det skaleksistere en ansvarlig myndighet i hvert land som har ans-var for at avfallshåndteringen ikke er skadelig, og ellersorganisere og planlegge arbeidet med avfall. Denne myn-digheten skal også være ansvarlig for et sertifikatsystemsom er obligatorisk for alle som på noen måte tar imotavfall fra en tredje part.Opprinnelig er direktivet gammelt, men det har etter hvertkommet flere tillegg. Norske regler er i samsvar med direk-tivet, og omfattes særlig av forurensningslovens kapittel omavfall.

Avfallstransportforordning (ikke et direktiv)[EU,1993]Avfallstransportsforordningen (Council Regulation on theSupervision and Control of Shipments of Waste Within,Into and Out of the European Community) har bl.a. som

Glass71 %63 %50 %79 %25 %29 %53 %81 %

66 %35 %72 %27 %75 %

Papir og papp56 %56 %59 %80 %

30 %36 %65 %75 %

65 %17 %75 %

Plast10 %8 %9 %

40 %

13 %7 %

13 %26 %14 %7 %

10 %6 %

22 %

Metall

6 %49 %82 %

14 %5 %

67 %34 %

44 %28 %55 %

Bygg- og riving

30 %

9 %

43 %43 %96 %15 %

5 %60 %

År19961997

199719971996

19971997

1999/2000

DanmarkFinlandFrankrikeTysklandHellasIrlandItaliaNederlandØsterrikeBelgiaSpaniaSverigeStorbritanniaNorge

Tabell 12 Resirkulering av emballasjeavfallog bygnings- og rivingsavfall forEuropa.[Waste statistics]

25

hensikt å sikre at medlemsstatene selv (eventuelt i samar-beid med andre medlemsland) skal stå for nødvendig hånd-tering av eget avfall samt hindre unødvendig transport avavfall mellom medlemslandene.Forordningen er gjennomført i norsk rett, i forskrift omgrensekryssende transport av avfall (SFT1997)

Deponeringsdirektivet [EU, 1999]Deponeringsdirektivet ble vedtatt i EU 26. april 1999. Etterdette direktivet skal mengden av organisk offentlig avfallsom går til deponi, reduseres til 75 % av mengden i 1995.Dette skal være oppnådd innen 5 år etter at direktivet erimplementert i den enkelte stat. Etter 8 år skal mengdenreduseres til 50 % og etter 15 år til 35 %.Videre skal statenesørge for at visse avfallstyper ikke deponeres i det hele tatt.Avfall skal også klassifiseres og håndteres på korrekt måte,etter tildelt klasse. Det skal bli nødvendig med en løyve forå drive deponi. Det er også blitt fastsatt obligatoriske reglerfor hvordan slike søknader skal utformes, og når de skalinnvilges.Direktivet implementeres i en ny norsk forskrift omdeponering av avfall, som er under utarbeidelse.

Emballasjedirektivet [EU,1994a]Etter Emballasjedirektivet settes det et minimumskrav tilgjenbruk og gjenvinning av emballasjeavfall.Medlemslandene pålegges å opprette mottak, og lage sys-temer for å gjennomføre dette.Det settes krav til emballasjens beskaffenhet for at den skalkunne slippes på markedet. Det er medlemslandenes ans-var å påse at disse kravene følges. Emballasjeutviklingen skal

overvåkes og protokollføres av medlemslandene, slik at detblir mulig for kommisjonen å se utviklingen i de forskjelligeland.I Norge blir deler av direktivet gjennomført ved forskriftom innhold av tungmetaller i emballasje [SFT, 1997d].Forskriften er hjemlet i produktkontrolloven § 4.

Spesialavfallsdirektivet [EU, 1991b]Etter EUs spesialavfallsdirektiv (Directive on hazardouswaste) skal alt avfall som deponeres på deponier for farligavfall, identifiseres og registreres. Videre er det regler forhvordan håndteringen av farlig avfall skal foregå med tankepå innsamling, oppbevaring og transport. Myndighetenepålegges å lage en plan for hvordan farlig avfall skalhåndteres.Spesialavfallsdirektivet gjennomføres i den norskeforskriften om spesialavfall 1994-05-19 [SFT, 2000a].Forskriften er sist endret 10. september 1996 slik at denoppfyller forpliktelsen i EØS-avtalen om å implementereEUs liste over farlig avfall. EU vedtok 3. mai 2000 en ny liste

over avfall og farlig avfall (Kommisjonsvedtak 2000/532/EC,endret ved kommisjons-/rådsvedtak 2001/118/EC,2001/119/EC og 2001/573/EC). Listen erstatter blant annetden tidligere Hazardous Waste List (HWL 91/689/EEC) ogEuropean Waste Catalogue (EWC), som er gjennomførtved vedlegg 1 i forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994[SFT, 2000a].Den nye avfallslisten vil bl.a. kunne føre til strengere behan-dlingskrav til bunnaske og slagg fra avfallsforbrenningsanlegg.

Forbrenningsdirektivet [EU, 1994]Forbrenningsdirektivet (Directive on packaging and packag-ing waste) har som mål å hindre negativ miljøeffekt ved åsette driftskrav og utslippsgrenser for forbrenningsanleggfor farlig avfall. Det setter en del tekniske krav, som foreksempel; så fullstendig forbrenning som mulig, og krav tiltemperatur under forbrenning. For å slippe ut avfall i væske-form fra forbrenningsanlegg, kreves det en egen tillatelse.Det skal i en eventuell tillatelse til å drive forbrenningsan-legg, stilles målekrav.Forbrenningsdirektivet ble vedtatt 22. november 2000 medikrafttredelsesdato 28. desember 2000. Implementering inorsk regelverk er senest 28. desember. Implementering fornye anlegg blir fra denne dato, mens det for eksisterendeanlegg implementeres 28. desember 2005.

Standard ombygging for gamle anlegg som tilfredsstiller nyeEU-krav, inkluderer installasjon av posefilter (tekstilfilter)med aktivt karbon. En slik installasjon kan bringe utslippenened til deteksjonsgrensen for målinger, for enkelte parame-tre.

Slamdirektivet [EU, 1986]Direktivet omhandler særlig bruk av slam i jordbruket. Deter laget regler for hvordan slam skal behandles for at detskal kunne benyttes i jordbruk, og videre er det fastsattgrenseverdier for tungmetaller i jord og slam, og i jord etterbruk av slam. Det bestemmer også i hvilke landskap slamikke skal benyttes.Blant annet stilles det krav til maksimalt innhold av 6 tung-metaller i slammet, og også hvor store mengder av dissemetallene som kan tilføres jorden per år. Det er også stiltkrav til innhold av de samme tungmetallene i jord hvor slamskal disponeres. Slamdirektivet er ikke revidert siden det blefastsatt. I forhold til kvaliteten på norsk avløpsslam og degrenseverdier som er fastsatt i slamforskriften, er gren-severdiene i direktivet å anse som foreldete.Generaldirektoratet for miljø i EU-kommisjonen har tatt ini-tiativ til å revidere direktivet. Forslag til skjerping av gren-severdier, og krav til behandling og bruk har vært diskuterti en ekspertkomité. Et eventuelt nytt direktiv, som vil liggenærmere bestemmelsene i slamforskriften, kan ventes

Eksisterende krav30

0,050,05

51

10020250300

-2

Nye krav10

0,050,050,5-

5010110502000,1

Enhetmg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

mg/Nm3

ng/Nm3

KomponentStøvHgCd +TlPb, Cu, Cr, MN, Sb,As, Co, Ni,VNi,AsCOTOCHFHCLSO2NoxDioksiner/furaner

Tabell 13 Krav for utslipp til luft etterimplementering av EUs forbrenningsdirektiv i norskregelverk.[SFT]

innen 2002. Foreløpig resultat av arbeidet er et arbeids-dokument om slam [EU, 2000C]. Dokumentet er mentsom grunnlag for diskusjon.

3.3.3.Eksempler på avfallsminimering i EUEksemplene under viser at resultater fra avfallsminimerendetiltak ikke nødvendigvis er avhengig av nasjonale og inter-nasjonale føringer. I disse tre eksemplene ble prosjekterstartet på lokalt initiativ, og resultatene har vært målbareøkonomisk og miljømessig.

BelgiaI Walloon-regionen i Belgia produserer hver innbygger merenn 520 kg avfall i året, hvorav ca. 140 kg (27 %) går tilmaterialgjenvinning. For å snu trenden har myndighetenesett seg nødt til å innføre en ny avgift. Denne avgiften skaltvinge innbyggerne til å forbedre avfallshåndteringen, økeden generelle bevisstheten rundt avfallsminimering ibefolkningen og dermed begrense, så langt som mulig,generert mengde avfall. Det betales en avgift for avfalls-mengder som overstiger en bestemt mengde. I 1999 vardenne grensen 270 kg/innbygger, mens den i 2002 vil være240 kg/innbygger (tabell 14). Dette gjelder kun restavfall,- frasortert avfall som papir, glass osv. holdes utenfor. Avfallmed brennverdi over 2 MJ som forbrennes med energiut-nyttelse, regnes heller ikke med. Dette betyr i praksis at kunavfall til deponi eller avfall som brennes uten energiutnyt-telse, inngår i avgiftssystemet. Avgiften (som vist i figur #)betales dersom avfallsmengden av de aktuelle fraksjoneneoverstiger grensen.

NederlandI 1995 genererte hver innbygger i Dilbeek-regionen iNederland 495 kg avfall. En storstilt mobilisering, hvor helelokalsamfunnet ble involvert, ble igangsatt for å snu dennetrenden. Næringsliv (butikker), skoler og kommuneadminis-

trasjon samarbeidet om et felles mål: en kraftig reduksjon iavfallsmengdene. Det ble opprettet et eget informasjon-skontor under prosjektet, som senere ble erstattet medmiljøkonsulenter. Virkemidlene i prosjektet var hovedsake-lig rettet mot 4 områder:

- hjemmekompostering - 60 % hjemmekomposterer ellerkomposterer i nabolaget (3 000 kommunale komposter-ingsenheter). 20 frivillige er opplært i veiledning.- reduksjon av emballasje - butikker ble oppfordret til åbruke papirposer/esker istedenfor plastposer.Informasjonskampanjer om riktig valg av produkter.Samfunnet skapte selv spesifikke miljøkomitéer for å utvek-sling av befolkningens erfaringer og syn, samt politiske insti-tusjoner, og engasjerte miljøkonsulenter.- kildesortering - innføring av kildesortering- økonomiske fordeler - forurenser-betaler-prinsippet.Gebyrdifferensiering ved pris på søppelsekkstørrelse. Tosekkestørrelser gjør det mulig å redusere utgiftene med ca.25 %.

Gjennom dette prosjektet reduserte distriktet avfallsmeng-dene med nesten 60 % på ett år (fra 495 til 305 kg/innbyg-ger). En utvalgt referanseregion opprettholdt like høygenerering som før. Dette har ført til nesten en halvering avkostnadene for håndtering av det kommunale avfallet.Totalter det spart 20 millioner kroner på 2 år (1996-1997).Kostnadene for innbyggerne gikk tilsvarende ned ca. 10 %på 2 år.

FrankrikeI Les Sorinieres i Frankrike ble det innført betaling etterstørrelse på avfallsdunk og antall tømminger. Resultatet varat generert avfallsmengde, inkludert avfall til resirkulering,gikk ned med 20 % etter innføringen av et avgiftsdifferen-sieringssystem. Restavfallsmengdene gikk ned ca. 40 % (fra 288 til 176 kg/år). Mengden til forbrenning gikk nedmed 30-40 %.

[Enviros Aspinwall, 2000]

3.4.Andre deler av verdenNår vi studerer avfallssituasjonen i et verdensperspektiv, servi et stort skille i håndteringspraksis mellom den rike,vestlige verden og lav- og mellominntektsstatene. I lav-inntektsstater og noen mellominntektsstater kan en si at situasjonen ligner den vi hadde i Vest-Europa og Nord-Amerika for ca. 30 år siden. De fleste større byer har enlang tradisjon for avfallsinnsamling, selv om utbredelsen ogeffektiviteten er lavere enn i Vesten. Avfallsdisponeringen ersom regel ukontrollert, og deponering er den klart rådendesluttdisponeringen.Selv om situasjonen ligner situasjonen i vårt samfunn for 30år siden, er utfordringene lavinntektsstatene står ovenforlangt større. De finansielle ressursene er generelt lavere, itillegg til at forutsetninger som en velfungerende samfunnsstruktur, i langt mindre grad er til stede.Å bevege seg fra dagens nivå og opp på et "vestlig" nivå erbåde vanskelig og ikke økonomisk mulig for mange land.Og dersom vi setter tilsvarende krav til avfallshåndteringenmed hensyn til utslipp som vi f.eks. har i EU, er det fare forat det ikke blir satt i verk tiltak for å bedre dagens situasjon.

År

1999200020012002

Tillatt avgiftsfri generering av husholdningsavfall 270 kg/innbygger260 kg/innbygger250 kg/innbygger240 kg/innbygger

Avgiftsstørrelse

27,27 EURO29,74 EURO32,23 EURO34,71 EURO

Tabell 14[Enviros Aspinwall, 2000]

Deponering av avfall utgjør etalvorlig miljøproblem i storedeler av verden.(foto: Bellona)

27

De ultimate målene for lavinntektslandene må være desamme som for oss i den vestlige verden, men disse er ikkeoppnåelige uten at en følger en mer trinnvis utvikling. Deter viktig at disse landene kan lære av feilene vi gjorde oggjør på veien, men å hoppe rett inn i vårt system vil væreen umulighet.Et dyrt høyteknologisk forbrenningsanlegg vil, særlig dersomdet er private økonomiske interesser inne i bildet, kunneføre til at avfallet ikke når sluttbehandling, og i stedetdumpes ulovlig eller ureglementert fordi avfallsbesitter ikkehar råd til denne behandlingen. Dersom et avansert anleggskal følges opp med hensyn til drift og utslippskontroll, vildette kunne være en stor økonomisk belastning i et sam-funn hvor andre problemer er av større bekymring. Det ermange eksempler fra hele verden hvor forbrenningsanlegger bygget med finansiell støtte fra vestlige land, men somaldri har fungert etter hensikten. Avfallet har ofte vært forvått til å brennes uten støttebrensel. Den lokale kom-petanse og penger til drift og vedlikehold er faktorer somsjeldent strekker til når vår høyteknologi skal overføres tillavinntektsstater.

Den viktigste utfordringen de fleste lavinntektsland ståroverfor, er å få faset ut eksisterende og uakseptabel dump-ing av avfall, som utgjør den største trusselen for helse ogmiljø. Standardene på dagens avfallsfyllinger i disse landenemå derfor gradvis oppgraderes og en må sørge for at altavfallet kanaliseres til et sted hvor utslippene kan kon-trolleres. I denne delen av verden, muligens i motsetning tilden vestlige verden, må en derfor ha en videre utvikling ogutbygging av avfallsdeponier.

(foto: Bellona)

Neste trinn vil være å få til en integrert og økologisk avfalls-håndtering. En må sørge for å bygge videre på eksisterendesystemer for gjenvinning, ikke bryte disse ned for å bygge deopp etter vestlig modell. De fleste lavinntektsland har eksis-terende og velfungerende systemer for gjenbruk og gjen-vinning.Tegn på denne utviklingen kan også merkes i Norge.Brukte hvitevarer fra befolkningen i Finmark er blitt enattraktiv salgsvare over grensen til Russland. Norske pigg-dekk selges til afrikanske land, hvor de trekker ut piggene ogbruker de i ytterligere noen år. En liten del av de enormemengder klær og tekstiler vi kaster årlig, går også til viderebruk i lavinntektsland. I likhet med disse eksemplene finnesdet internt i lavinntektsland, velfungerende systemer forgjenvinning og gjenbruk av en rekke materialer og produk-ter. Utfordringen ligger i å bygge på og utvikle disse sys-temene. Her kan vi ha mye å lære av feilene vi har gjort iden vestlige verden.Hovedproblemet i dagens situasjon er likevel at utviklingenpå avfallsområdet i lavinntektslandene står stille. Situasjonener den samme som for 10, 15 og 20 år siden. Det er kunpå få områder vi ser en klar og tydelig utvikling, og det erdessverre i form av økt forurensning og forverring av denlokale helsesituasjonen og det globale miljøet. Parallelt harvi hatt en rivende utvikling på system- og teknologisiden iden vestlige verden.Vi har gjort og gjør fremdeles feil, mendet har vært en retning og utvikling de siste 20 til 30 årenesom vi ikke kan se i mange lavinntektsland. Norge må der-for ha en klar og riktig fokus på dette problemet, både uten-rikspolitisk og bistandspolitisk. [Wilson, 1998]

Kapittel 4Fraksjoner

4.1.2 Avfallsminimerende tiltakMiljøverndepartementet har inngått en avtale med materi-alselskapet Norsk Glassgjenvinning AS om innsamling ogresirkulering av emballasjeglass. Gjenvinningsmålet i avtalenble satt til 80 % innen 1999. Norsk Glassgjenvinning haddei år 2000 en materialgjenvinningsgrad på 85,3 %.I dag er det kun omsetningen av glass i form av drikkevare-emballasje som er regulert med emballasjeavgift.Drikkevarer i glass er tillagt en avgift på 4,11 kr. Denne

avgiften reduseres proporsjonalt med gjenvinningsgraden.Gjenbruksandelen av drikkevareemballasje er stor inorskprodusert øl og mineralvann. Flaskene vaskes ogtappes på nytt i gjennomsnitt 15 ganger før de går tilresirkulering.

4.1.3 HåndteringsløsningerIkke alt glass er like lett å gjenvinne. Glass fra lyspærer,vindusglass og kjøkkenutstyr er forskjellig fra glass brukt imat- og drikkevareemballasje. De to typene glass kan ikkeresirkuleres sammen da komponenter i materialet vil virkesom forurensende elementer. Glass med ulik farge mådessuten behandles separat for å beholde samme fargek-valitet. Glass til resirkulering er som regel blandet medandre materialer som metaller, sand, stein, kork, plast, etiket-ter, tekstiler o.l., som gjør glassblandingen uegnet for direk-te bruk i en smelteovn. Det er derfor vanlig at glasset førstgrovsorteres for hånd, avhengig av forurensningsgraden, forså å bli gjennomgått med magneter for å separere ut met-allobjekter. Dernest knuses glasset før en ny magnetisk

metallseparasjon blir foretatt, etterfulgt av luftgjennomblås-ning for å fjerne lettere fraksjoner som plast, korker, papirog aluminiumsfolie. I siste trinn av separeringsprosessenbrukes avansert elektronikk, optisk kontroll og metalldetek-torer for å fjerne ytterligere fremmedlegemer, og for å

GlassProduksjonen av glass på verdensbasis er anslått til ca. 85mill. tonn pr. år [Avffaldsteknologi, 1998]. I Norge genereresdet ca. 130 000 tonn glassavfall hvert år. Det nest størstebidraget kommer fra bygg- og anleggsvirksomheten, mensdet største bidraget er glassemballasje i husholdningsavfall,hvorav ca. 55 % av glasset gjenvinnes. Dette avfallet utgjørca. 4 vektprosent av husholdningsavfallet. I og med at glassikke har noen brennverdi, kan vi si at alt glass som ikke gjen-vinnes eller videreutnyttes som fyllmasse el., går til deponer-ing (evt. via forbrenningsanlegg).

Dette kapittlet omhandler først og fremst glassemballasje.Glass fra bygningsindustrien omtales i delkapittel 4.6 ombygg- og anleggsavfall.

4.1.1Avfallets og materialets egenskaper Glass brukes i en rekke produkter som emballasje, kunst-glass, glassfiber, glassull, vindusglass og som fyllmateriale iandre produkter. Glass er godt egnet til resirkulering da det,forutsatt rene fraksjoner, ikke blir kvalitetssvekket vedomsmelting. Nesten alle alminnelige glassartikler fremstillesav sodakalkglass. En typisk sammensetning av sodakalkglassi vektprosent er 71-75 % kvartssand (SiO2), 12-16 % soda(Na2 eller Na2CO3), 10-15 % kalk (CaO eller CaCO3) samtsmå mengder av andre materialer.Noen typer glass kan inneholde forholdsvis store mengdertungmetaller, men faren for utlekking på kort sikt er liten.Det er særlig spesialglass benyttet i elektriske apparater o.l.som tilsettes tungmetaller for å tilføre spesielle egenskaper.Disse glassfraksjonene utgjør imidlertid kun en liten del avglassavfallet. Sodakalkglass derimot, som benyttes i vindus-

glass, emballasje m.m., utgjør nesten 90 % av alt glass og kani ren form regnes som et inert og ufarlig materiale. Når detgjelder glass i lysrør, elektriske apparater, termometre, elek-triske motstander o.l. skal disse håndteres i henhold tilforskrift om spesialavfall [SFT, 2000a].

I alt

131 14547 79448 4674 3141 5927 802

21 177

Industri

13 67210 000

569-

116804

2 183

Husholdninger

55 13135 9973 1862 157

7963 4999 497

Jordbruk, skogbruk og fiske

1 20398

363-

37190515

Bergverk og utvinning

2452711

-1053

144

Kraft- og vann-forsyning

1851923

-7

3799

I altEmballasjeBygningerTransportmidlerMøbler og innredningEE-produkteriAndre produkter

Bygg- og anleggs-virksomhet

44 791136

43 620-

51265719

Tjenesteytingog annet

15 9181 518

6942 157

5742 9558 020

i Elektriske og elektroniske produkter [SSB, Statistikk]

Tabell 15 Beregnet mengde glassavfall,etter produkttype og opp-rinnelse, 1998.[SSB Statistikk]

SammensetningKvartssand (SiO2), kalk, Natriumoksid(Na2O) , noe aluminiumKvartssand (SiO2), blyoksid (PbO)og kalium-eller natriumoksid Kvartssand (SiO2), Bor (B2O3), Aluminium(Al2O3)Kvartssand (SiO2), aluminium (Al2O3), soda(Na2O), kalk.

EgenskaperUtgjør nesten 90 % av alt glass

Tåler høy temperatur, god bestandighet motkjemisk korrosjonVarmesjokkresistent, tåler svært høy tem-peratur

Bruksområdevindusglass

Elektriske apparater(demper stråling),termometerrør og kunstglassRørledninger, lysrør

Brukt i elektroniske motstander

GlasstypeSodakalkglass

Blyglass

Borsilikatglass (Pyrexglass)

Aluminiumsilikatglass

Tabell 16 Vanligste typer glass, sammen-setning, egenskaper og bruks-område.

4.1

31

Det finnes også returordninger for glassvatt. BådeRockwool og Glava tar imot kapp og spill fra nybygg, menordningen er så langt lite benyttet.Andre bruksområder for resirkulert glass kan være: tilslags-materiale i for eksempel asfalt, støpte plater og fliser,sluttdekke på avfallsdeponi, gassutluftningslag i deponi,belegningsgrus, bunkersand på golfbaner, filtermasse forvannrensing, dren ved bygningsfundamenter m.m.

4.1.4 Utslipp, energi og klimaeffekterDeponering av de fleste typer glass innebærer liten fare forutlekking eller avdamping av miljøgifter til naturen. Glass haren lang nedbrytningstid og bidrar dermed i liten grad til åforurense sigevannet fra deponier.

Glass inneholder ikke organisk materiale, og vil dermed ikkeavgi klimagasser som karbondioksid eller metan, fordi ned-brytningen av glass ikke foregår ved biologiske prosesser.

De klimaeffektene som er forbundet med glass er derforkun knyttet til CO2-utslipp i fremstillings- eller gjenvinnings-prosessen der fossilt brensel blir benyttet, ved transport avvaren og ved utvinning av råvarene til glassproduksjon.Sortert glassblanding til resirkulering smelter på en myelavere temperatur enn jomfruelige råvarer (sand, kalk og

sortere glasset etter farge og kvalitet. Dermed er glassetklart for å blandes med andre råmaterialer i glassproduk-sjonsprosessen.Glassblandingen brukes i nyproduksjon av emballasjeglass,som tilsats i glassvattisolasjon og som fyllstoff i andre mate-rialer.

Mange bruksområder for gjenvunnet glassGlassbetong og skumglass er to nye bruksområder forresirkulert glass. Produktene er utviklet av SINTEF i samar-beid med Norsk Glassgjenvinning og norsk industri.Glassbetong er en betongblanding hvor resirkulert glassbrukes som tilsatsmateriale. Betongen kan slipes ned etterherding, og får da en overflate som gir vakre fasader og gulv.Glasset som benyttes er knust, og inngår ikke i noenomsmeltingsprosess

Glava glassull produseres delvis av resirkulert glass og delvisav en blanding av sandsoda og kalk. Glasset knuses ned til

pulverform og inngår som en del av råvaren. Blandingenvarmes opp til 1400 οC og spinnes til tynne tråder som dan-ner matter av glassull. Produktet benyttes i bygnings-konstruksjoner, til teknisk isolering og i akustiske himlinger.Halvparten av råvaremengden benyttet i produksjonen avglassvatt ved Glava, er resirkulert glass.

SkumglassGlass fra lysstoffrør og lamper hari liten grad vært egnet til gjenvin-ning. En ny teknologi utviklet iNorge, benytter lysrør og lyspærersammen med vanlig glassavfall sområvare i produksjon av skumglass.Skumglass er et isolerende og stabiliserende materiale som bestårav 10-20 % gjenvunnet glass og 80-90 % luft. Skumglass produseres avMiljøtek HASOPOR AS i Meråker.Det er et brannsikkert og gassfrittprodukt, og er et alternativ til bl.a.isopor. I tillegg til god isolering-sevne har skumglass høy bæreevne.Glass har ingen vannabsorbasjon,er kjemisk bestandig og egner segderfor godt til vei- og anleggsvirk-somhet.

Ressurs/utslippElektrisk energiFossil energiCO2SO2NOxStøvCODTot-N

EnhetMJ/kg glassMJ/kg glassg/kg glassg/kg glassg/kg glassg/kg glassg/kg glassg/kg glass

Utslipp/energiforbuk1,596,72

1 0504,075,8

0,3970,0070,001

Spesifikt utslipp/energiforbruk0,9935,437042,744,760,3460,0060,0009

70 % av glassavfallet gjenvinnesReferansesituasjon:

Alt glassavfall deponeres

Tabell 17Resultat av livssyklusanalyse for glassgjenvinning.[SFT, 1996]

Redusert energiforbuk/utslipp0,61,33461,31,00,050,001

Ca. 55 % av glassemballasje frahusholdningene gjennvinnes.(foro: Bellona)

natron), og desto flere tilslagsmaterialer det er i glassb-landingen desto lavere energibehov er det ved produksjo-nen av glass.Videre er energibehovet ved smelting av glasslavere enn ved smelting av jomfruelige råvarer. En svensk

livssyklusanalyse av glassgjenvinning [SFT, 1996] viser atenergibehovet ved gjenvinningsprosessen, dersom 70 % avavfallet gjenvinnes, bruker 23 % mindre energi i gjenvin-ningsprosessen i forhold til om alt glassavfallet går tildeponering. Samme undersøkelse viser også betydeligreduserte utslipp av bl.a. CO2 og NOx (tabell 17).

En annen undersøkelse [Mata, 2000] viser at resirkuleringav glass gir betraktelig lavere energiforbruk enn nyproduk-sjon. Den samme undersøkelsen viser at utslipp til luft ogvann reduseres med henholdsvis 20 % og 50 % ved gjen-vinningsprosessen. Glassresirkulering sparer dessutendeponiplass og begrenser energibehovet ved utvinning avråmaterialer. Merk at undersøkelsen kun ser på selve pro-duksjons-/gjenvinningsprosessen, og at transport av råvarer,gjenvinningsglass m.m. ikke er medregnet.

Vurdering av gjenvinningsløsningerOmsmelting av glass har et lavere energibehov og gir min-dre utslipp til luft enn nyproduksjon av glass. På bakgrunn avdette vil omsmelting av glass være å foretrekke fremfordeponering, så sant transportarbeidet før gjenvinning ikkeblir for stort. Dette gjelder dersom en har valgt å benytteglass som materiale for emballasje eller i et produkt. Forenkelte produkter kan det imidlertid finnes emballasje somgir et bedre miljøregnskap og er lettere å gjenvinne.I forbrenningsovnen vil glass bli en del av slagget og dermedgå til deponering.

Oppsummering: Glassavfall.

Ressurs

Råvarene som benyttes i glassproduksjon har basis ivåre vanligste grunnstoffer, silisium (Si) og kalk (Ca), oger således en tilnærmet ubegrenset ressurs. Bruk avjomfruelige råvarer vil derimot kreve mer råstoffutgrav-ing, og føre til flere og mer alvorlige inngrep i naturen.

Energi

Energiforbruket ved gjenvinning av glass er ca. 30 %lavere enn ved nyproduksjon basert på jomfrueligeråvarer.

Utslipp til luft og vann

Som følge av at råvarer som er gjenvunnet kommer inni glassproduksjonsprosessen på et senere stadie ennjomfruelige råvarer, vil gjenvinning isolert sett gi lavereluft- og vannutslipp.

Klima/CO2 til luft og vann

I og med at energiforbruket er lavere under produk-sjonsprosessen vil CO2 –utslippene bli laverer enn vedproduksjon som er basert på fossilt brensel.

Restavfall/avfall fra produksjon

Bruk av resirkulert glass gir et redusert deponeringsbe-hov.

Transport

Glassavfall bør komprimeres/knuses før videre transportfra returpunkt for å redusere transportarbeid ogtilhørende utslipp.

Glassbetong er brukt som underlagfor Jacob Weidemanns glassmalerier iWeidemannssalen i Steinkjer(foto: Norsk glassgjenvinning)

sto i 1999 for 17 % av papiravfallet, mens andre næringersto for omtrent 3 % (se tabell 18).

4.2.1 Avfallets og materialets egenskaperPapir er en organisk avfallskomponent, og deponering avdette fører til metangassutslipp. Papiravfall har en brennver-di på linje med treavfall (15 MJ/kg for papir mot 16,8 MJ/kgfor tørt trevirke), og bør også av den grunn ikke deponeres.Papp- og papiravfallet inneholder også andre komponentersom lim, metall (stifter) og plast samt forskjellige fyllstoffer.Tidligere inneholdt trykksverten tungmetaller, men disseskal være byttet ut med andre stoffer. Kunnskapen om pig-mentene i trykksverten er derimot begrenset.

4.2.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidlerEmballasjedirektivet er implementert i Norge gjennombransjeavtaler mellom næringslivet og Miljøvern-departementet.Avtalen gir næringslivet ansvar for å ta håndom emballasjen de emballerer produktene sine i når disseskal kasseres. Videre fastsetter avtalen konkrete gjenvin-ningsmål som næringslivet skal nå. Emballasjereduserendetiltak er satt i gang blant annet i dagligvarenæringen, ogdette har medført en økt bevissthet rundt emballasje, og enreduksjon i emballasjevolum per produsert enhet. Andreavfallsminimerende tiltak innebærer å skape en høyerebevissthet rundt papirforbruket i næringslivet, gå over tilmer elektronisk basert informasjon og å innføre paper-on-demand-prinsippet, hvilket vil si at papirutgaven ikkeautomatisk trykkes opp, men må etterspørres.

4.2.3 Håndteringsløsninger Fordi brunt papir er en etterspurt råvare, har det helt siden1940-tallet blitt samlet inn i Norge. Gjenvinningsgraden erpå omtrent 90 %. Det produseres ikke lenger rent jomfru-elig brunt papir, ettersom kvaliteten på papir produsert avreturpapir er blitt svært god. Fiberen kan gjenvinnes 4-5ganger før den blir for kort og havner som avfall i papir-produksjonsprosessen. Norske Skog er den eneste gjenvin-neren av avispapir i Norge. Anlegget består av et avsvertingsanlegg i tillegg til prosessanlegget som produser-er avispapir av returpapir. Ved gjenvinning av papir er for-behandling av avfallet viktig, slik at stifter, lim, plastomslagosv. separeres fra papiret. Robuste løsninger har vært enutfordring for anlegget i Skogn som gjenvinner avispapir,magasinpapir o.l. Når papiravfallet er "rent" er prosessen rel-ativt lik den man har for vanlig papirproduksjon.

I noen av papirfraksjonene inngår returpapiret i en "sluttetsirkel", og brukes til produksjon av nytt papir. Dette er tilfellefor avispapir og brunt papir. For drikkekartonger derimot

Papp og papirDet genereres over 1 million tonn papir i året, og mengdenhar vært stabil på hele 1990-tallet. Behandlingsmetoden forpapiravfall har imidlertid endret seg kraftig i løpet av sammeperiode. Stadig mer av papiravfallet gjenvinnes. I 1999havnet omtrent en tredjedel av papiravfallet på fylling, motover to tredjedeler i 1985. Størstedelen av det sorterte

papiret blir materialgjenvunnet, men det resterende, somdreier seg om drøye 20 %, blir vraket i gjenvinnings-prosessen, og blir i stedet energiutnyttet eller havner pådeponi. Mengden papiravfall som blir utsortert til material-gjenvinning, har fra 1988 til 1999 økt fra rundt 150 000tonn til nær 500 000 tonn (SSB).

Det er husholdningene som står for den største delen avpapiravfallet. I 1999 oppstod 46 % av papiravfallet i hus-holdningene, mens tjenestenæringen bidro med 34 %.Tidligere har tjenestenæringen produsert mesteparten avpapiravfallet, men mens bidraget fra husholdningene harøkt, har mengden fra tjenestenæringen sunket. Industrien

Mengder i 1000 tonn1053365192465

31

Avfallets opprinnelseI altHusholdningIndustriTjenesteytende næringAndre næringer

Mengder i 1000 tonn 38949112138

1 039

BehandlingsformDeponering samt rest fra forbrenningMaterialgjenvinningForbrenningToalettpapir i avløp Totalt

Mengder som gjenvinnes170 000 tonn/år (2000 tall, Norsk Resy)150 000 tonn/år (Norske Skog)9 200 tonn/år (2000 tall, Norsk returkartong)13 000 tonn/år (2000 tall, Norsk Returkartong)

Fraksjoner som samles inn til materialgjenvinningBrunt papir, bølgepapp, papirsekker o.l.Avispapir, magasinpapir o.l.DrikkekartongEmballasjekartong

4.2

Tabell 18 Behandling av papiravfall iNorge, 1999[SSB Statistikk]

Tabell 19 Papp og papirfraksjoner sommaterialgjenvinnes i Norge,samt mengden som gjenvinnes

Matrialgjennvinning av papiravfall er mer enn tredoblet på10 år.(foto: Bellona)

35

benyttes returfiberen på nytt i nye produkter som konvo-lutter, hengemapper og trykksaker.

4.2.4 Utslipp, energi og klimaeffekterForbrenning og materialgjenvinning er de to mest aktuellebehandlingsmetodene for papp og papiravfall. Papiravfall tildeponering avtar heldigvis, ettersom dette er den minstmiljøriktige måten å behandle dette avfallet på.Cellulosefibrene slites ved bruk i papirprodukter og gjen-nom resirkuleringsprosessen, og det er vanlig å regne medat papiret kan materialgjenvinnes fem ganger før det erutslitt [Greeninfo]. Papiravfall som ikke er egnet for resirku-lering til nytt papir, kan utnyttes som brensel for energipro-duksjon. Eventuelt kan papp og papir benyttes som struk-turmateriale ved kompostering.Gjenvinning av papir medfører et mindre press på natur-ressursene, som i denne sammenheng er skog. Forvaltningav skogressursene, det biologiske mangfoldet og typeskogsdrift er her viktige aspekter som må vurderes.Energiforbruket reduseres kraftig ved gjenvinning av papirkontra jomfruelig papir. Ulike kilder opererer med ulike tall,men ca 70 % reduksjon i energiforbruket er realistisk[MSDK]. I følge Norske Skog er energiforbruket ved pro-duksjon av jomfruelig papir langt lavere enn for produksjonav returpapir (henholdsvis 2 200 GWh/tonn og 450GWh/tonn). Tilsvarende har Miljøstyrelsen i Danmarkberegnet at energiutbyttet ved å forbrenne papiret bare erhalvparten av hva som spares ved å resirkulere papiret.Papirindustrien er altså en betydelig energikonsument. ISverige, hvor 70 % av all trehugst går til papirproduksjon, gårhalvparten av all elektrisitet i industrien til produksjon avpapir [Greeninfo].Kjemikalieforbruket øker ved gjenvinning av papir. Dette

skyldes avsvertingsprosessen. I følge Norske Skog dreier detseg om omtrent en dobling i kjemikalieforbruk. Kjemikaliersom brukes er lut, peroksyd, vannglass, såpe og kalk.Unngås klorbleking, unngås skadelige utslipp av de farligeklororganiske stoffene. Det er målt utslipp på ca. 0,012

AOX-kg/tonn papir fra fabrikker som resirkulerer papir. Detskyldes rester av klororganiske forbindelser i papiret somresirkuleres. Fra vanlige papirfabrikker som bleker med klor,er utslippene fra 0,2-5,0 AOX-kg/tonn papir, avhengig avhvor skånsom blekeprosessen er [Hippopotamus].Klorbleking benyttes ikke ved Norske Skogs anlegg i Skogn.I følge en svensk LCA er utslippet av CO2, SO2 og NOxbetraktelig lavere ved produksjon av returpapir sammen-lignet med jomfruelig papirproduksjon.Utslippene av organisk avfall til vann er 3,0 kg (KOF) pr.tonn resirkulert papir. Utslippene skyldes bruk av retur-fibere og mekanisk-biologisk renseanlegg. Ved vanlig papir-produksjon er utslippene 10-30 ganger større(Hippopotamus). Resirkulert papir tilsettes ikke optiskeblekemidler. De viktigste miljøbelastningene ved produksjonav resirkulert papir er utslipp av CO2 , SO2 og NOx somfølge av energiforbruk, samt at avløpsvannet er forurensetmed organisk stoff og klor.Ved produksjon av gjenbruks-papir er bidraget til eutrofiering kun 15 % av bidraget frasulfit- og sulfatmassebase ved papirproduksjon (uliketeknologier for produksjon av jomfruelig papir) [Greeninfo].Avsverting av returpapir vil kunne gi utslipp til luft og vann.Miljøaspektet ved dette utslippet er imidlertid usikkert. Det

Type papirAvispapir, magasinpapir, vanlig papirDrikkekartongDrikkekartong og bølgepappBølgepappBølgepappBølgepapp

PapirfabrikkerNorske SkogHurum FabrikkerSande Paper MillPeterson RanheimPeterson MossGlomma Papp

Tabell 20 Bedrifter som gjenvinner pappog papir i Norge.

Verdens første gjenvinningspatent ?Kineserene fremstilte papir allerede200 år f.kr. Papiret ble laget av bruktefiskegarn, og helt frem til 1700-talletble brukte tekstiler benyttet i papir-produksjonen i USA og Europa.Ettersom etterspørselen etter papirøkte, gikk en over fra å bruke tekstil-fibre til å bruke cellulosefibre slik vigjør idag. Engelskmannen MathiasKoops var de første til å undersøkeom han kunne lage papir fra billigereog mer overflødige materialer. Detteledet frem til tre patenter for papir-produksjon i 1800 og 1801, hvoravdet ene patentet beskrev en teknikkfor fjerning av trykksverte fra papirav-fall før gjenbruk. De andre to paten-tene gjaldt produksjon av papir frastrå, høy, hamp, tistel, lin og andretyper av tre og bark.[Georgin-Pacific]

Halvparten av alt papp- og papiravfall

i Norge går til materialgjenvinning.

(foto: Norman\Bellona)

finnes eksempler på papirfabrikker som allerede har klart ånå en fullstendig utslippsfri prosess. [Gottsching, 1995].Hvilken av de to behandlingsløsningene som gir mest avfall,er vanskelig å anslå.Ved produksjon av returpapir vil det blimer aske enn ved produksjon av jomfruelig papir. Detteskyldes forbrenning av rester i returpapiret som ikke egnerseg til gjenvinning. Hvis vi imidlertid sammenligner medalternativet til returpapirproduksjon, som er forbrenning avpapiret, vil også dette medføre avfall i form av aske.

4.2.5 Vurdering av gjenvinningsløsningerReturpapirproduksjon foregår med et langt lavere forbrukav energi, og medfører lavere utslipp til luft og vann ennproduksjon av jomfruelig papir. Ressursmessig er det riktig ågjenvinne papir, ettersom de globale trereservoarene ertruet. Kjemikalieforbruket blir høyere ved returpapirpro-duksjon, og avfallsmengden blir sannsynligvis omtrent liksom ved produksjon av jomfruelig papir.

Ut ifra et miljøsynspunkt mener Bellona det er riktig å gjen-vinne papir. Når man skal avgjøre hvilken behandlingsme-tode som skal velges må også andre forhold vurderes, somf.eks. transportavstander, hvordan returpapiret skal brukesog hva det erstatter. Dersom det resirkulerte produktetfører til et høyere papirforbruk pga. dårligere kvalitet, kanmiljøeffekten spises opp.Videre må vi øke vår kunnskap omtrykksverte, slik at eventuelle miljøeffekter av denneavdekkes. Med andre ord må det totale miljøregnskapet blibest mulig.

Oppsummering: Papp- og papiravfall.

Ressurs

Gjenvinning av papir medfører et mindre press på skogensom naturressurs.

Energi

Energiforbruket reduseres kraftig ved gjenvinning avpapir kontra jomfruelig papir.

Utslipp til luft og vann

Klima/CO2

Klimagassutslippet reduseres i den grad energiforbrukbasert på fossilt brensel reduseres som følge av materi-algjenvinning.

Restavfall/Avfall fra produksjon

Hvilken av de to behandlingsløsningene som gir mestavfall er vanskelig å anslå.

I følge en svensk LCA er utslippet av CO2, SO2 og NOx

betraktelig lavere ved returpapirproduksjon enn vedjomfruelig papirproduksjon.

Kjemikalieforbruk

Kjemikalieforbruket øker ved gjenvinning av papir.Transport

Papir er lett å komprimere, og transport til returpunkt erdominerende. Markedet for returpapir regulerer trans-portavstandene i senere ledd.

Papp og papir kan lett kompro-meres for å redsere transport-arbeid.(foto: Bellona)

2001]. Som gjenbruksmateriale har tekstiler gode isol-erende egenskaper, og sammensetningen gjør tekstiler godtegnet til produksjon av isolerende tepper og matter (se4.3.3).

4.3.2Avfallsminimerende tiltak (gjenbruk)Bruktmarkedet er med på å opprettholde gjenbruk av tek-stiler, men dette markedet er begrenset og dessuten styrtav moter trender og kjøpekraften i befolkningen. Mye klærsendes til utlandet som nødhjelp, men det er ikke noe bety-delig verdensmarked for brukte klær. Det er i dag ingensærlovgivning som regulerer retur og håndtering av tek-stilavfall spesielt.

4.3.3.HåndteringsløsningerI dag går kun 7,5 % av tekstilavfallet til gjenvinning (tabell23). De ideelle organisasjonene Fretex Elevator(Frelsesarmeen) og Ulandshjelp fra Folk til Folk (UFF) stårfor de eksisterende gjenvinnings-/gjenbruksordningene.Innsamlingen er basert på inntekter fra salg av brukte klærog skotøy i bruktbutikker.

Mellom 9 000-10 000 tonn tekstiler samles inn av systemettil Fretex (1999), mens 1 400 tonn går gjennom UFF sittsystem. Ca. 10 % av dette selges i Norge, mens mer enn 80 % eksporteres; hovedsakelig til Afrika, Asia, og Øst-Europa. I tillegg til dette omsettes brukte tekstiler gjennomloppemarkeder og bruktbutikker. Fretex står for

størsteparten av innsamlingen av brukte klær og tekstiler.Klær sorteres og selges gjennom ca. 52 utsalgssteder i helelandet. Klær som ikke er egnet til gjenbruk går til ulike gjen-vinningsformål. UFF har utplassert 585 innsamlingscon-tainere i Østlandsområdet. Noe klær selges i UFFs butikkeri Oslo mens mesteparten går utenlands, direkte til folk inød. [NORSAS, 2000]

TekstilerI 1998 ble det generert 106 000 tonn tekstilavfall i Norge.Mengden tekstilavfall er økende, og veksten er kraftigereenn for øvrige avfallsfraksjoner. Økonomisk vekst og vel-standsøkning øker sirkulasjonen av klær, møbler og interiør-produkter, og bare siden 1990 har mengdene økt med over30 %. Selv om det de siste årene har vært en større inter-esse for utnyttelse og gjenvinning av tekstiler, er dettefremdeles den avfallsfraksjonen hvor materialgjenvinnings-graden er lavest.

4.3.1Avfallets og materialets egenskaperTekstiler blir laget av en rekke ulike natur-, kunst-, og syn-tetfibere. De vanligste fiberslagene er bomull, ull, viskose,polyester, polyamid og polyakryl. De fleste miljøgiftene er

tilført tekstilfiberene enten som sprøytemiddel ved dyrk-ing/fremstilling eller som tilsetningsstoffer for å gi tekstileneulike egenskaper (farge, mykhet, brannhemmende m.m.). Setabell 22

Tekstiler er en tørr og ren organisk fraksjon i avfallsstrøm-men som i tillegg har en høy brennverdi, ca. 16 GJ/tonn [Pil,

OpprinnelseI altHusholdningerIndustriBygg- og anleggsvirksomhetFiske, fangst og fiskeoppdrettTjenesteytende og andre næringer

Mengde tekstiler i tonn106 000

82 5005 900

3007 9009 400

4.3

Tabell 21 Tekstilavfall etter opprinnelse,1998[SSB Statistikk]

ProdukttypeI altEmballasjeKlærSkinnprodukter og fottøyFiskeredskapInteriør og husholdningsprodukterMøbler TransportmidlerAndre produkterProduksjonsspill

Mengde tekstiler i tonn106 000

4 80044 40014 500

7 90017 500

7 5002 8003 1003 500

KjemikalieKrom

Formaldehyd

Ftalater

Azofargestoffer

Bromerte flammehemmere

Alkylfenol-etoksilater

Pentaklorfenol (PCP)

Klororganiske fargestoffbærere

Tetrakloreten

BruksområdeFarging av tekstiler, særlig ved syrefarging av ull

Antikrøllmiddel, antikrympebehandling, farging, vann- ogsmussavvisningFarging, mykgjøringsmiddel for syntetiske tekstiler

Farging av bomull og syntetiske fibre, lær, sko og tilbehør

Brannhemmende tilsetningstoff i bl.a. tekstiler

Farging, trykkpasta, impregneringsmiddel, (vaskemidler)

Antimikrobiellbehandling, farging, fiber-forsterkningFarging og omfarging av polyester og andre syntetiske materialer.Rensemiddel for tøy

MiljøeffektKrom (IV) regnes som meget miljøskadelig, og er merhelseskadelig enn krom (III).Allergi- og hudreaksjoner, mulig kreftfremkallende.

Svært giftig for vannlevende organismer, mulig hormon-forstyrrende effekt.Kreftfremkallende

Hoper seg opp i næringskjeden, kronisk giftig, kan skadenyrer, lever og immunforsvaret.Hoper seg opp i næringskjeden, mulig hormon-forstyrrende,Tungt nedbrytbart i naturen, akutt og kronisk giftig,

Miljøgifter som ødelegger ozonlaget og bidrar til drivhuseffekten.Mulig kreftfremkallende

Tabell 22 Oversikt over miljøgifter i klærog tekstilerfiberforsterkning.[GRIP, 1998]

39

jedel av energiforbruket ved fremstilling av mineral-ullsmatten som har tilsvarende isolasjonsevne.Fremstillingsprosessen er basert på å smelte tekstilfibere ogsmeltefibere ved 150-170 OC. Syntetiske fibere (polyester,nylon m.m.) fungerer som bindemiddel ved at disse stof-fene smelter ved en lavere temperatur enn naturlige fibere,noe som gir lavt behov for tilsetting av limstoffer. Også papirkan males opp i samme prosess, og inngå i produktet.Isolasjonsmatten er testet av Teknologisk Institutt, Sintef og

Norges byggforskningsinstitutt, og har vist svært godetestresultater mht. støv- og partikkelavgivelse, håndter-ingskomfort, varmeisolasjonsevne og styrke.Veidekke ASA, et av Norges største entreprenørselskaper,er medeier i selskapet som skal produsere isolasjonsmatten,og er interessert i å bruke den i sine nybygg.

Også selskapet OhmDesign jobber med en teknikk forfremstilling av et produkt basert på resirkulert tekstilmate-riale. Utviklingen av produktet som er kalt "Syklus" gjøres isamarbeid med GRIP (Stiftelsen for bærekraftig produksjonog forbruk) og Sellgren Veveri AS. Produktet kan blantannet benyttes i skillevegger, himlingsplater, tepper, akustiskisolasjon og møbelstopping. I produktene er det først ogfremst tenkt å utnytte avfallet fra møbeltekstilindustrienhvor svinnet i dag er stort, og i liten grad utnyttet i bipro-dukter.

4.3.4Utslipp, energi og klimaeffekterAndelen tekstiler til deponering utgjør 2-3 % av den totalemengden deponert organisk materiale, og gir dermed kun

En må anta at andelen til forbrenning har økt noe siden1996 til fordel for deponering, mens en går ut fra at meng-den som går til gjenvinning er forholdsvis stabil (7 810 tonni 1999, SSB).

MøblerEn stor del av tekstilavfallet vi genererer kommer i form avmøbler. I Norge genereres det ca. 135 000 tonn avfall i formav møbler hvert år. Dette utgjør i underkant av 10 % avhusholdningsavfallet. Møbler har ofte en kompleks sam-mensetning som vanskeliggjør materialgjenvinning. Det erderimot et stort potensial i å gjøre møblene enklere medhensyn til senere fraksjonering. Møbelbransjen har i samar-beid med bransjeorganisasjonene Handel- ogServicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) ogTeknologibedriftenes Landsforening (TBL) gått sammen omet prosjekt i forbindelse med gjenvinning av brukte møbler.

Tidligere var det vanlig å lage resirkulerte tepper ogmøbelfyll av resirkulert tekstilfibermasse. I dag er det kun etshredderanlegg i Norge for oppmaling av brukte tekstil-fibere. Anlegget tilhører Fretex Elevator og ligger iStavanger.Ved anlegget produseres shoddymasse av retur-garn fra Gjestal spinneri AS, som går inn i produksjonen avnytt garn. Fretex leverer også shoddy til SjølingstadUldvarefabrikk.

IsolasjonDet norske selskapet Ultimat jobber med utviklingen av enisolasjonsmatte basert på brukte tekstiler. Bak Ultimat stårentreprenørselskapet Veidekke ASA, selskapet HolstadInvest og oppfinneren Fridtjof Johansen. Isolasjonsmattenskal kunne konkurrere med tradisjonelle matter av mineral-ull. Energiforbruket ved fremstilling av matten er ca. en tred-

Materialgjenvinning7,5

Totalt110,61996

Deponering75,3

Forbrenning17,3

Annen ukjent10,5

Tabell 23 Disponering av tekstiler i Norge(tonn).[Pil, 2001]

Energigevinst ved resirkuleringav tekstilerProduksjonen av isoleringsmateri-alet Ultimat viser også at material-gjenvinning av tekstiler kan gi bety-delige energigevinster. Energiforbrukved nyproduksjon av mineralull er14 kWh/m3, mens en ved produk-sjon av Ultimat kun bruker 4kWh/m3. Isolasjonsmatten hartilsvarende isoleringseffekt. Dettegjør at spart energimengde vedresirkulering av tekstiler er dobbeltså stor som energiutbyttet ved for-brenning i dagens forbrenningssys-tem*. Dersom vi regner med at iso-lasjonen i tillegg resirkuleres nok engang vil energigevinsten bli endastørre i isolasjonsmattens favør.(* 85% momentanvirkningsgrad,70% årsvirkningsgrad)

Tekstiler fra klær og møbler utgjørmer enn halvparten av alt tekstilavfall.

(foto: Norman/Bellona)

Kjemikaliene som brukes til sprøyting kan inneholdmiljøgifter som bl.a. kvikksølv og kadmium. Stoffene vil gjørestørst skade der plantene dyrkes, men kan også vaskes ellerdampe ut av fiberene ved senere prosessering eller bruk.[GRIP]

4.3.5Vurdering av gjenvinningsløsningerMaterialgjenvinningsgraden for tekstiler er i dag svært lav.Tekstiler har mange positive egenskaper ved resirkulering tilnye produkter. Det må derfor settes høye gjenvinningsmålfor denne avfallsfraksjonen. Den største utfordringen liggeri utvikling av nye produkter og bruksområder for tekstilav-fall, slik at det skapes et marked for avfallet.Det må innføres forbud mot all bruk av bromerte flamme-hemmere i tekstiler og andre produkter for å hindre viderespredning av denne miljøgiften, og for å sikre kvaliteten påmaterialgjenvinningsstrømmen.

et lite bidrag til klimagassutslippene i form av metan fraavfallsfyllinger. Det ligger derimot et stort potensial ienergibesparelse ved materialgjenvinning til nyttige produk-ter, noe som vil hindre tilhørende utslipp ved nyproduksjonav materialer.De fleste tekstiler inneholder en rekke tilsetningsstoffersom er regnet som svært miljøskadelige (tabell 22). Spesieltvekker flammehemmere stor bekymring. Det finnes ennåingen studier som viser hvordan flammehemmere avgis fraet produkt, men vi vet derimot at risikoen for at farlige stof-fer frigjøres og slippes ut i naturen, er større når det fåranledning til å reagere med andre stoffer, for eksempel i ensøppelfylling (dvs. uten at det kjemisk blandes med andrestoffer). Ved deponering vil derfor disse stoffene kunnelekke ut i sigevann eller dampe ut over en lengere tids-periode, og vi får en ytterligere spredning av farlige

miljøgifter. Tekstiler som vi vet inneholder bromerte flam-mehemmere, bør derfor ikke deponeres og bør også istørst mulig grad ut av gjenvinningssystemene. Den bestebehandlingsformen for dette materialet vil derfor være for-brenning med en stabil høytemperatur og god røyk-gassrensing, som hindrer dannelse av bromerte dioksinerog utslipp av disse til naturen.Bomull utgjør nesten halve verdensproduksjonen av tekstil-fibere og over 25 % av verdens totale plantemiddelforbrukgår med til å sprøyte bomullsmarker. I enkelte land sprøytesdessuten ullproduserende sauer mot parasitter.

Oppsummering: Tekstilavfall .

Ressurs

Råvarene består av både biologiske og syntetiske materi-aler samt fossilbaserte råvarer. Disse innebærer imidler-tid i liten grad noen belastning på ressursgrunnlaget.Dyrking av tekstilfiberplanter kan til en viss gradfortrenge annen jordbruksvirksomhet.

Energi

Det er et stort potensial for energibesparelser ved brukav tekstilavfall i produksjon av isolasjonsmateriale.

Utslipp og kjemikalieforbruk

Det brukes store mengder kjemikaler både ved fremstill-ing av råvarer og under produksjon og etterbehandling(farging og lignende). Det er derfor et stort potensial forreduksjon i kjemikaliebruk med tilhørende utslipp ogmenneskelig eksponering, dersom tekstilressursene kanutnyttes bedre.

Klima/CO2

I den grad energiforbruk basert på fossilt brensel kanreduseres ved gjenvinning, vil dette bidra til reduksjon iklimagassutslipp. Tekstiler består dessuten av organiskmateriale og vil gi utslipp av klimagassen metan ved råt-ning i deponi.

Transport

Tekstiler er enkelt å komprimere og transportere, ogtransportarbeidet utgjør en liten miljøbelastning i gjen-vinningsprosessen

Isolasjonsmateriale fremstilt avresirkulerte tekstilfibre (foto:Ultimat)

En av utfordringene knyttet til plastavfallet er å få full over-sikt over alle tilsetningsstoffene (tabell 26).Plasten tilsettes svært mange stoffer for å gi den riktig farge,mykhet, stabilisere den mot sollys og termisk nedbrytningosv. Rester fra produksjonsprosessen i form av monomerer(plastbyggesteiner), katalysatorer og initiatorer som ofte ersvært giftige, kan også finnes i plasten. Når plasten material-gjenvinnes bearbeides den på nytt, noe som kan føre til attilsetningsstoffer frigjøres. De gjenværende tilsetningsstof-fene blir med i det nye produktet uten at disse var mentfor den nye bruken. Klær laget av plast er et annet områdehvor dette får særlig relevans. Plast som inneholderbromerte flammehemmere skal ikke gjenvinnes, men måforbrennes ved høy temperatur ettersom disse stoffeneikke bør finnes i nye produkter.Som nevnt er plast et svært uensartet produkt. Felles for deulike typene plast er at 99 % av plastene vi omgir oss medproduseres fra ikke-fornybare ressurser som olje og gass.De mest brukte plasttypene merkes med en liten trekant,og nummereres fra 1 til 7 som vist i tabell 25.

Biologisk nedbrytbare plasttyper er en produktgruppe mansannsynligvis vil se mer av i framtiden. Kompostposer pro-dusert av maisstivelse er et eksempel på en type plast somer nedbrytbar. Nedbrytbar plast er så langt mest interessanti forbindelse med biomedisinske applikasjoner pga. pris.Plasten kan framstilles syntetisk eller ved hjelp av mikrobi-ologiske prosesser. Felles for dem er at de brytes ned tilnaturlige, ikke-toksiske forbindelser.

Dekk1. januar 1995 ble det forbudt å deponere dekk på norskefyllplasser pga. faren for utvikling av giftige gasser ved eneventuell brann i deponiet. Importører og produsenter erpålagt å samle inn og gjenvinne like mange dekk som de

selger. 10. mai 1995 ble en bransjeavtale mellom NorskDekkretur og Miljøverndepartementet inngått for åetablere et system for innsamling av dekk i Norge. For åfinansiere returordningen krever dekkforhandlerne et gebyrved salg av nye eller regummierte dekk. Innsamlede dekk

PlastDet har vært en jevn økning i mengden plastavfall gjennomhele 1990-tallet, og i 1997 genererte vi mer enn 360 000tonn plastavfall i Norge. Mellom 1986 og 1997 har meng-den plastavfall i Norge økt med 51 %. Trenden de sisteårene tyder imidlertid på at veksten er i ferd med å avta.

Over 50 % av alt plastavfallet kommer fra husholdningene,mens emballasjeavfall utgjør 22 % av den totale avfalls-mengden. Gjennvunnet plastmengde utgjorde ca. 5% av altplastavfall i år 2000. [SSB Statistikk].

4.4.1Avfallets og materialets egenskaperPlast er ikke et homogent produkt. Felles for alle typer plaster at de er polymerer som består av en gjentagende enhet,såkalte monomerer, som er koblet sammen til lange kjeder.Vi kan dele plast inn i tre grupper: termoplast som lar segsmelte om (se tabell 25), herdeplast som ikke lar seg smelte

om og elastomerer som er gummiaktige plasttyper. Entypisk herdeplast er bakelitt som var den første syntetiskeplasttypen, også kalt fenolplast. Denne brukes i elektriskeartikler, diverse husholdningsartikler og dørhåndtak.Eksempler på elastomerer er naturgummi og polybutadiensom brukes i dekk.

4.4

Avfallets opprinnelseI altIndustriBygg- og anleggsavfallTjenesteytende næringerAndre næringer

Mengder plastavfall i tonn 180 30056 4008 800104 20010 900

BehandlingsformUkjentEksportDeponiForbrenningMaterialgjenvinning

Mengder i prosent20 %3 %60 %15 %2 %

Tabell 24.Disponering av plastavfall iNorge, 1999[SSB Statistikk]

Grupper av tilsetningsstofferStabilisatorer

Mykgjørere

UV stabilisator

Pigmenter

Fyllstoff

Andre tilsetningsstoffer i plast: antiozonanter,antioksidanter, flammehemmere, biocider,herdere, rest av initiatorer og katalysatorer

Eksempel på kjemiske forbindelser som brukes som tilsetningsstoff i plastBly og blyforbindelser, kadmium og kadmiumforbindelser, mono- og diorganiske tinnforbindelser,bariumsink og kalsiumsink (brukes sammen med poluoler, fosfater og antioxidanter)Ftalater: dietylheksylftalat og diisodecylftalat, adipater og azelater (til lav. temp. applikasjoner),trimellitater (til høg temp. applikasjoner), klorinerte parafiner, fosfatestereTetrametylpiperidin (HALS), tetrametylpiperazinon (HAS), carbon black, nikkelorganiske forbindelser, fosfater,bensofenoner, bensotriazoler, fenylsalicylat, akrylater, malonater, oxalanilid [Edshammar, 1991]Titanhvitt, sinkoksid

Tremel, glassfiber

Andre tilsetningsstoffer i plast: antiozonanter, antioksidanter, flammehemmere, biocider, herdere,rest av initiatorer og katalysatorer

Tabell 26.Oversikt over tilsetningsstoffer iplast[PVC Forum]

Kjemisk navn på plastenPolyetylentereftalat (PET)High density polyetylen (HDPE)Polyvinylklorid (PVC)Low density polyetylen (LDPE)Polypropylen (PP)Polystyren (PS)Andre typer plast

Type plastTermoplastTermoplastTermoplastTermoplastTermoplastTermoplast-

Tabell 25.Nummerering av plasttyper.

Nr.1234567

43

Forbrenning av PVC er et stort problem ettersom detdannes saltsyre under oppvarming av polymeren. Saltsyre ersvært korrosiv, og påfører forbrenningsanleggene storekostnader. Mykgjort PVC inneholder opptil 80 %mykgjørere, og klorandelen er derfor lavere enn i hardPVC. Med bakgrunn i dette diskuteres det nå i EU om manbør deponere det harde PVC-plastavfallet pga. dets høyeinnhold av klor. Det myke PVC-plastavfallet derimot, menerman bør forbrennes ettersom forbrenning vil destruere deorganiske tilsetningsstoffene (mykgjørere). Deponering avmyk PVC-plast vil føre til utlekking av tilsetningsstoffer, ogbør unngås.[Kemikalieinspektionen, 1996] [Riksdagens betänkande,1998/99]

4.4.2Avfallsminimerende tiltak og virkemidlerDet brukes årlig nærmere 100 000 tonn plastemballasje iNorge Emballasjedirektivet gjelder også for plastemballasje.På samme måte som for papir, er direktivet med på å bevisstgjøre produsentene på å utvikle emballasjen slik atmiljøregnskapet blir gunstigst mulig. Ofte fører dette til min-dre emballasje pr. produsert enhet.I tråd med EØS-avtalen er det inngått en bransjeavtale forplastemballasje. Næringslivet er gjennom avtalen medMiljøverndepartementet forpliktet til å samle inn minst 80 % av plastemballasjen, hvorav 30 % skal materialgjen-vinnes og 50 % forbrennes med energiutnyttelse. SelskapetPlastretur AS har fått ansvaret for organiseringen av innsam-ling og gjenvinning av plastemballasjen i Norge. Ordningenfinansieres gjennom vederlag som betales av bedriftenesom bruker plastemballasje. I 2000 oppnådde Plastretur enmaterialgjenvinningsgrad på 19 %, mens 59 % ble energiut-nyttet i forbrenningsanlegg. Materialgjenvinningsgraden for

brennes enten ved Norcem Brevik, eller de kan material-gjenvinnes ved hjelp av pyrolyse. I 1999 ble 46 000 tonndekk energiutnyttet ved Norcems sementfabrikk i Brevik.Denne mengden tilsvarer omtrent det totale antall dekksom ble samlet inn dette året. Pga. etterslep fra tidligere årtilsvarer dette en innsamlingsgrad på 173 %. [Miljøstatus iNorge] [Norsas, 2000]

PVCFå plasttyper har vært og er mer omdiskutert enn PVC.Det skyldes dels at PVC ved forbrenning danner dioksinerpga. tilstedeværelsen av klor. Nye undersøkelser [PVCforum] viser imidlertid at det ikke først og fremst er tilstedeværelsen av klor alene som har betydning fordioksindannelsen og videre at mindre PVC i avfallet ikkepåvirker utslippet av dioksin i røykgassen. I vanlig hushold-ningsavfall er det mer enn nok klor til stede til at dioksinerdannes, og omfattende rensing av avgassen er derfor nød-vendig ved all avfallsforbrenning. [Naturvårdsverket, 1999] Iden samme undersøkelsen ble det også fastslått at ftalater,klorparafiner og tinnorganiske forurensninger ikke utgjørnoe stort miljøproblem ved forbrenning fordi disse brytesfullstendig ned i et avfallsforbrenningsanlegg.Et annet argument mot PVC er det høye nivået av tilsetningsstoffer i polymerene. Omtrent 80 % av alt forbrukav mykgjørere går til produksjon av PVC [Stevens, 1990].Disse vil kunne lekke ut både i løpet av levetiden til pro-duktet, men også når produktet kasseres. Det finnes bådemykgjort og ikke mykgjort PVC. Hard PVC benyttes i rør,bygningsartikler osv. Mykgjort PVC benyttes eksempelvis iregntøy, folier, og medisinsk emballasje. Andre tilset-ningsstoffer som brukes i PVC er kadmium og bly. Danmarker det første landet i verden som har forbudt bruk av bly iPVC [PVC forum].

Vindusspylervæske på pumpe= mindre plastavfall.Et godt eksempel på et avfallsmin-imerende tiltak innenfor plast erbruk av stasjonære pumper for vin-dusspylervæske til biler istedenforspylervæske i plastkanner.Vindusspylervæske handles påbensinstasjoner, og kannene kastesgjerne rett etter at de er kjøpt ogbrukt. Dette avfallet oppstår ikkemed spylervæskepumper.Eksempelet kan helt sikkert over-føres til andre produktgrupper.

(foto: Plastretur AS)

2001 ser ut til å ligge noe høyere, ca. 21 %. Denne bran-sjeavtalen dekker ikke plastavfall fra andre produktgruppersom leketøy, kjøkkenutstyr, møbler osv.

4.4.3HåndteringsløsningerI 2000 ble 74 200 tonn plastemballasje materialgjenvunneteller energiutnyttet. I tillegg ble 3 500 tonn isopor (EPS)gjenvunnet til ny isopor. Tabell 28 viser en oversikt overgjenvinningsmulighetene for plast.

Brorparten av den plasten som materialgjenvinnes i Norgekommer fra næringslivet. I Norge finnes det et tyvetallsaktører som gjenvinner plast. Det finnes gjenvinningsanleggfor folie fra landbruk, næringsliv og husholdninger; flasker ogkanner; ombruksemballasje; kapsler og isopor.

I utgangspunktet bør plast materialgjenvinnes og ikke for-brennes, ettersom den ikke er CO2-nøytral, og dermed ikkerepresenterer fornybare ressurser. Plasten bør benyttessom råstoff til nye produkter, og på denne måten erstattejomfruelig råstoff.De fleste typer termoplast lar seg gjenvinne i og med at dekan smeltes om. Herdeplast og elastomerene må gjen-vinnes på andre måter. Gode merkesystemer og avanserte

kildesorteringsløsninger er derfor nødvendig om det skallykkes å sortere ut og gjenvinne plast i stor skala.Produktstandarder som muliggjør bruk av gjenvunnet plaster et område som må vies fokus. Produktstandarder somkrever bruk av jomfruelig råstoff må kun tillates dersomdette er nødvendig av kvalitetshensyn til det ferdige pro-duktet. Det er lite informasjon tilgjengelig om risikoen forfrisetting av tilsettingsstoffer i plast i gjenvinningsprosessen.

PG-teknologien PG-teknologien er en ny teknologi for gjenvinning av plast.Det spesielle med denne teknologien er at den tillater enviss forurensning av råstoffet. En forurensning på 1 % PVCbetyr ingenting for det ferdige resultatet. Forretningsideenbestår i å bruke PE og PP emballasjeplast som det finnesstore mengder av. Dette skal benyttes som basis, og legeresmed tekniske plasttyper, fra eksempelvis biler, som PA, PCog ABS. Det ferdige produktet vil oppnå fordelaktige egen-skaper som økt stabilitet overfor varme- og UV-strålingsamt minsket statisk elektrisitet. Recycling Uddevalla AB vilstarte produksjon av et trykkløst lettvektsrør ved hjelp avdenne teknologien. Det ferdige produktet blir rimeligereenn råstoffprisen for tilsvarende rør produsert av jomfrueligmateriale. [Zwilgmeyer, 2001]

4.4.4Utslipp, energi og klimaeffekterStiftelsen Østfoldforskning har gjennomført en livssyklus-analyse for plastavfall samlet inn i den kommunale reno-vasjon i Drammensregionen, som viser at materialgjenvin-ning er riktig for miljøet [STØ, 1999]. Dette gjelder selv forsmå mengder innsamlet plast. Miljønytten stiger somfunksjon av materialgjenvinningsgraden, og materialgjenvin-ning har en bedre miljømessig effekt enn energigjenvinning.Dette skyldes at materialgjenvinning erstatter uttak av jom-fruelige råvarer, noe som er forbundet med store miljøbe-lastninger. Det er begrenset hvor mange ganger plasten kanmaterialgjenvinnes, og til slutt må den brennes pga. materi-altretthet. Miljøgevinsten øker ved å la plasten få gå i slut-tede sirkler så mange ganger som mulig, før den til slutt blirenergigjenvunnet.

Transport av plastavfallet til gjenvinningsbedrifter utgjør ensvært liten del av miljøbelastningen. I følge studien haddelokalisering av gjenvinningsbedriftene liten betydning formiljøregnskapet. I følge livsløpsanalysen er det ikke trans-porten til gjenvinningsfabrikken som har betydning formiljøbelastningen, men transporten fra husholdningene tilreturpunktene. God tilrettelegging av returpunkter er der-for viktig for å redusere miljøbelastningen. Det er allikevel

Plastemballasje fra ulike sektorerSumHusholdningNæringslivLandbrukFiskeoppdrett

Mengder avfall 95 60051 20032 2006 5002 700

Tabell 27.Plastemballasje (i tonn) somender som avfall i Norge, 2000.[Plastretur]

PlasttypePolyethylene Terephtalate (PET)

Hard polyethylene (HDPE)

Polyvinyl Kloride (PVC)

Myk polyethylene (LDPE)

Polypropylene (PP)

Polystyrene (PS)

Ekspanderbar polystyren (EPS)

Annen plast

BruksområdeBrusflasker, pute- og soveposefyll, klær

Sprø handleposer, sjampoflasker, bøtter, kjølebager m.m.Klare plastflasker, rør mm.

Søppelposer, myke plastflasker/-tuber

Matvareemballasje, plastboller, iskrembokser, microbøl-geovnutstyrEngangsbestikk og -glass

Isolasjon (Isopor)

Emballasje, kanner, beholdere

Resirkuleres tilPlastflasker,T-skjorter, tepper, jakker

Kompost og resirkuleringsdunker, takrenner

Dreneringsrør, vaskemiddelflasker, vannrør, slanger

Handleposer

Oppbevaringsbokser av plast

Blir sjeldent resirkulert

Ny EPS (isopor)

Blir sjeldent resirkulert

Tabell 28.De vanligste plasttyper, bruks-område og resirkuleringsformål

Pall produsert av fjennvunnet plast(foto: Plastretur AS)

45

rom for å effektivisere transporten ytterligere [STØ, 1999].Når en ser på hvordan forbrenning av plast med energiut-nyttelse påvirker drivhuseffekten, gir dette svært ulikeutslag, avhengig av hvilken energibærer en erstatter. Vederstatning av norsk elektrisitet blir nødvendigvis det negative bidraget svært høyt, da denne kraften regnes somsvært ren. Ved erstatning av fyringsolje blir det totalebidraget langt mindre, men dersom en regner at energienfra forbrenningen erstatter europeisk elkraft, hvor 43 % avelektrisiteten er basert på kullkraft, vil det totale bidraget tildrivhuseffekten bli tilnærmet lik null [STØ,1999]. Dettebetyr at energiutnyttelse av plast bør skje der det erstatterforbrenning av fossil energi.

4.4.5Vurdering av gjenvinningsløsningerPlast er i hovedsak produsert fra fossilt råstoff, og enhverforbrenning eller nedbrytning vil gi et nettobidrag av klima-gassen CO2. For å få til materialgjenvinning av plast i storskala, krever dette at sorteringsløsninger må utvikles ogsofistikeres. Sofistikering innebærer å få full oversikt overtilsetningsstoffene, kunnskap om hva som skjer med demved en eventuell gjenvinning samt kunnskap om hvilketilsetningsstoffer som vil være igjen i det gjenvunnede mate-rialet. Først når denne kunnskapen er til stede vil det væremulig å stille krav til plast i forhold til gjenvinning. Dette børvære en prioritert oppgave for myndighetene.

Oppsummering: Plastavfall.

Ressurs/energi

Råstoffuttak står for en stor del av plastens miljøbelast-ning, og utvinning av olje gir bl.a. store VOC-utslipp.Resirkulering av plast er ressursmessig riktig med tankepå at 2 kg olje skal til for å produsere 1 kg plast.Ved gjen-vinning av ren plast får man omtrent 1 kg plast ut av 1 kgreturplast. Plast har høy brennverdi, men er basert på fos-silt materiale og gir økte CO2-utslipp.

Kjemikalieforbruk

Usikkert hvilken effekt gjenvinning har på kjemikaliefor-bruk.

Klima/CO2

Plast fremstilles fra olje (fossilt brensel). Forbrenning ellerbiologisk nedbryting av plast gir økte utslipp av klima-gassen CO2

Utslipp til vann og luft

Forbehandlingen av plasten før den kan benyttes som nyråvare, består i stor grad av mekanisk forbehandling medlave utslipp.

Transport

Det er viktig at logistikken ved plastgjenvinning organis-eres godt, og at avfallet komprimeres tidlig i trans-portleddet for å redusere transportarbeidet.

Bygg- og anleggsavfallAvfall fra bygg- og anleggsvirksomhet utgjør nesten 25 % avalt avfall som genereres i Norge hvert år. Løsmasser (ca. 13mill. tonn stein og løsmasser) er da holdt utenfor. Det ersærlig riving av bygninger som genererer mye avfall. Hele 62 % av avfallet fra denne bransjen kommer fra riving-sprosjekter. Samtidig er andelen avfall som gjenvinnes ibygg- og anleggsbransjen svært lav for de fleste fraksjoner.Byggevirksomheten har vært sterkt økende i de sistetiårene, og da vi vet at byggkonstruksjoner har en levetid på30-100 år eller mer, kan vi vente enda større mengder BA-avfall i framtiden.

4.5.1.Avfallets egenskaperStørstedelen av avfallet fra bygg- og anleggsbransjen kankarakteriseres som inerte masser. Dette gjelder betong(som ikke er forurenset av sot, olje o.l.), tegl (unntatt glaserttegl og tegl fra piper), naturstein samt glass. Resten av avfal-let består hovedsakelig av ubehandlet tre, impregnert tre,emballasjeplast og jern- og metallskrot. Dette avfallet erikke ulikt tilsvarende avfall fra andre sektorer. En rekkeavfallsfraksjoner innen bygg- og anleggsbransjen er derimotav en helt spesiell karakter, og må behandles på særskiltmåte. Dette gjelder bl.a. asbest som ble brukt somforsterkningsmateriale, isolering og brannhemmer i byggtidligere. Selv om bruk og import av asbest har vært for-budt i over ti år finnes det mellom 70 000 og 90 000 tonnasbest i norske bygg. Også hard PVC som finnes i rør,

takrenner, avløpsrør, lys, fasader, lister, og vinduer, samt bløtPVC som finnes i kabler, gulvbelegg og folier, må håndterespå særskilt måte. Myk PVC inneholder store mengdermykgjørere som ftalater (se kap. 4.4 Plast). Ulike materialersom brukes til isolering kan også inneholde farlige kompo-nenter. Mineralull, et mineralsk isolasjonsmateriale, kaninneholde rester av herdere som fenol. Skumplast, et organ-isk isoleringsmateriale, inneholder ozonnedbrytende CFC-gass som brukes til oppskumming av materialet under pro-duksjon. Påvirkning av bygningsmaterialene under bruk ogvedlikehold kan også gi materialene en annen karakter ennde hadde ved byggverkets oppførelse. I praksis kan altmateriale fra riving være forurenset av behandling og brukgjennom byggkonstruksjonens livsløp.Behandlet treverk (lakkert, malt eller trykkimpregnert)inneholder tungmetaller som arsen, kobber, krom, klor-fenoler, cadmium og bly. Disse toksiske stoffene kan gimiljøskadelige utslipp både ved deponering og forbrenningav disse materialene. Limstoffet i finer- og sponplater kaninneholde formaldehyd; en giftig, allergifremkallende ogkreftfremkallende gass.

4.5.2Avfallsminimerende tiltak og virkemidlerRent treverk, dører, vinduer, sanitærutstyr og mineralull kangjenbrukes etter riving av bygninger. I Norge er det sværtuvanlig at rivingsmaterialer av denne typen brukes i nybygg,bortsett fra i enkelte pilotprosjekter som f.eks. planene forriving og bygging av Regionsykehuset i Trøndelag (RiT2000).Treverk blir i dag hovedsakelig forbrent med energiutnyt-telse eller deponert på fylling. Det er derimot fullt mulig åse for seg et system der rivingsmaterialer kan forsyne nyebygg med materialer og utstyr, enten ved at rivingsmateri-aler utnyttes lokalt, eller at de transporteres til et sentraltlager for salg og distribusjon. I Danmark er det utført engod del prosjekter hvor miljøvennlig riving og direkte brukav materialene i nybygg er tatt i bruk.Ved slike løsninger erdet viktig at det ikke gjenbrukes materialer som harmiljøskadelige egenskaper eller som vil gi sikkerhets- ellerenergimessig dårligere løsninger enn ved bruk av nye pro-dukter.

Det finnes i dag ingen bransjeavtaler om produsentansvarfor byggebransjen alene. Bransjen er allikevel berørt av flereav bransjeavtalene som er inngått mellom næringslivet ogMiljøverndepartementet. Dette gjelder, blant annet EE-forskriften som omfatter næringselektro (se kap. 5.2.1), ogavtalene om emaballasjegjenvinning organisert gjennomNorsk Resy AS (bølge- og massivpapp) og Plastretur AS (sehhv. kap 4.2 og kap. 4.4). Det kan også bli aktuelt medutvidet produsentansvar for asfalt jf. st.meld. nr. 8 (1999-2000)[MD, 2000].Selv om det ikke er inngått særskilte avtaler for å redusere

Avfall i tonn1 056 800

240 80042 80037 10016 8007 7006 4006 4004 700

130 2001 542 800

AvfallsfraksjonBetong og teglTrevirkeMetallerGipsPapp, papir og plastSpesialavfallAsbestMineralull og EPS/isoporGlassAvfall med ukjent sammensetningI alt

Avfall fra nybygging reabilitering og riving

14 %

24 %

62 %

NybyggingRehabiliteringRiving

Tabell 29 Bygg- og riveavfall. 1998[SSB Statistikk]

4.5

,

Figur 3.[SSB Statistikk]

myndigheter om resultatene i bransjen. For at ordningenskal fungere må vegholdere kreve at returasfalt blir levert tilgodkjente mellomlagre.

For entreprenører kan det være mye penger å spare påasfaltgjenvinning. Asfalt representerer en teknisk ressurssom er godt egnet til gjenvinning. Deponering av asfalt erdyrt, og koster ca. 1 100 kr. pr. tonn ved et deponi i Norge.

Før returasfalten gjenvinnes er det vanlig at asfalten trans-porteres til mellomlagre. Man skiller mellom 3 hovedtyperav returasfalt:- Fresemasse- Ren flakmasse- Forurenset flakmasse

Den rene flakmassen inneholder ingen forurensninger, ogbestår kun av asfalt. Forurenset flakmasse kan inneholdestein- og grusmaterialer, betong og andre typer fremmed-stoffer som plast, tre og metaller. Lagringen av fresemasseog flakmasse må gjøres slik at vann kan dreneres ut av lager-haugen i kontrollerte former.I norske spesifikasjoner stilles det i dag ikke noen spesiellekrav til behandlet returasfalt. Kravene som stilles går på detferdige produktet, som er basert på asfaltgranulat.

Asfaltdekket i veibanen består av flere lag asfalt med ulikekvaliteter og egenskaper. Vi skiller bl.a. mellom slitelag,bindelag og bærelag. Det stilles ulike kvalitetskrav til asfaltenavhengig av trafikkbelastningen på veien.Trafikkbelastningen

47

avfallsmengdene fra bygg- og anleggsnæringen, har bransjenselv tatt initiativ til en handlingsplan som har som mål å sikreforsvarlig håndtering av miljøfarlig avfall, redusere mengdenavfall til deponi og øke graden av kildesortering ved bygge-og rivingsarbeid. Prosjekt Nasjonal handlingsplan for bygg-og anleggsavfall som ble presentert i en rapport 15. febru-ar 2001 [GRIP, 2001], er resultatet av et initiativ fra ulikebransjeorganisasjoner innen bygg og anlegg:

Byggenæringens Landsforening (BNL),Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Pukk- ogGrusleverandørenes Landsforening (PGL), TekniskeEntreprenørers Landsforening (TELFO). Prosjektet blirgjennomført med faglig veiledning av NorgesMiljøvernforbund (NMF)Handlingsplanen inneholder konkrete mål om gjenvinningfor ulike avfallsfraksjoner (se tabell 30).

4.5.3.HåndteringsløsningerI dette kapittel har vi valgt å omtale fraksjonene som er spe-sielt for byggebransjen. Fraksjoner som plast, papp, glass ogfarlig avfall (spesialavfall, EE-avfall, PCB-avfall m.m.) ergrundigere beskrevet i kapitlene som omhandler dissetemaene spesielt.

AsfaltReturasfalt omfatter frese-, grave- og flakmasser. Det gener-eres mellom 300 000 og 500 000 tonn slikt avfall årlig.Omtrent halvparten av dette er fresemasse som i stor gradgjenvinnes. For de resterende grave- og flakmassene gjen-vinnes antydningsvis mellom 20-30 %. Disse tallene er imi-dlertid svært usikre.Hovedråstoffet i asfalt er råolje. Asfalt er en kompleksforbindelse av organiske forbindelser med en relativt høykonsentrasjon av hydrokarboner med høy molekylvekt. I ogmed at asfalt består av komplekse molekyler vil innholdetogså bestå av oksygen, nitrogen og svovel.Det finnes ingen særskilte virkemidler eller avgifter for åpåvirke asfaltgjenvinningen, men asfaltbransjen, representertved Asfaltforeningen, har opprettet en ordning kalt"Kontrollordningen for asfaltgjenvinning". Målet for kontrol-lordningen er at det skal oppnås 80 % asfaltgjenvinning 5 åretter at ordningen er iverksatt. Tiltakene som blir iverksattvil være formidling av informasjon om ordningen til veg-holdere og entreprenører, skaffe oversikt over alle mellom-lagre for mottak av returasfalt, promotere opprettelse avmellomlagre, sette opp et årlig miljøregnskap for asfaltgjen-vinning samt å rapportere til bedrifter, etater og berørte

Totalmengde(1998)

7 56021 000

1 056 74130 00011 00047 000

240 72580 000

400 000Kapp 200 – 600

Kapp 20 – 607 500

GjenvinningsmålMateriale Energi100 %80 %70 %80 %80 %40 %10 % 70 %90 %80 %50 % kapp50 % kapp70 %1 10 %74 % 74 %

År

-2004200520052004200520052005200520032001--

SpesialavfallEE-avfallBetong og teglGlassPappemballasje og plastfolieGipsTrevirkeMetallerAsfaltTakbelegg AsfaltTakbelegg PlastIsolasjonTotalt

1 60 % materialgjenvinning, 10 % ombruk

Tabell 30.Byggebransjens mål for gjenvin-ning.[GRIP, 2000]

måles i årsdøgntrafikk (ÅDT), dvs. gjennomsnittlig antallbiler i døgnet gjennom ett år. Det finnes ulike teknikker forgjenvinning av asfalt. Vi skiller mellom kald gjenvinning ogvarm gjenvinning, og mellom gjenvinning i mobile ellerstasjonære verk. Kvaliteten på asfaltmassen, som eravgjørende for hvor den kan brukes og hva den kan brukestil er avhengig av gjenvinningsteknikken som er valgt.Ved kald gjenvinning brukes som oftest mobile verk. Sombindemiddel brukes enten emulsjon eller skum basert påmykt bindemiddel, og tilslaget er nesten alltid 100 % asfalt-granulat (returasfalt). Forbruket av bindemiddel er iområdet 1,5-3 %, avhengig av bruksområdet for asfalt-massen. Dekket benyttes på veier med lav trafikk og års-døgntrafikk inntil 3000, og kan brukes som slitelag, bindelageller bærelag Ved varm gjenvinning av asfalt brukes trommelblandeverkeller satsblandeverk. Produksjonsmetodene er godtutprøvd og dokumentert, og tilsetningen av asfaltgranulat ervanligvis på mellom 10-50 %, avhengig av produkttype ogprosess.

Veigjenvinning kan foretas med både kald og varm gjenvin-ning. Gammel asfalt behandles og inngår direkte i produk-sjonsprosessen, og gir 100 % gjenvinning. Dette medførerheller ikke noen transport eller mellomlagring av asfaltSiden asfalt har høy molekylærvekt kan utvasking av PAH-stoffer forekomme. Undersøkelser utført av detamerikanske forurensningstilsynet EPA, viser derimot atutlekkingen av miljøgifter fra asfalt er svært liten, og for defleste miljøgifter ikke detekterbar. Kun naftalen, en av dehøyest løslige PAH-er ligger over deteksjonsgrensen vedtesting. Naftalen har en lavere kreftframkallende virkningenn andre PAH-er som Benzo(A)pyren.Testen gjøres medsvake syrer som virker mer aggressivt på kjemiskeforbindelser enn vann, og dermed gir en høyere utløsningenn normalt. En skal likevel være oppmerksom påutlekkingsfaren ved deponier og mellomlagre i et lengretidsperspektiv.Det viktigste tilsetningsstoffet i asfalt, bitumen, er et petro-leumsbasert produkt, men nedbrytningen av dette gårsvært sent, og vil ikke umiddelbart utløse noe stort CO2-utslipp ved nedbryting.Ved asfaltproduksjon brukes også en rekke andre kjemisketilsetningsstoffer som inneholder miljøgifter.Asfalt inneholder både en rekke organiske miljøgifter ogtungmetaller. Stoffene er derimot sterkt bundet i asfalt-massen, og undersøkelser viser at asfalt som dekke har lavutlekking av giftige metaller og PAH. [Asfaltteknisk] [EPA].

Betong og teglBetong- og teglavfall omfatter materialer fra konstruksjonerog restmaterialer som genereres på byggeplassen. Betong-og teglavfall utgjør en årlig mengde på over 1 mill. tonn, eller2/3 av bygg- og anleggsavfallet. Dette avfallet er inert ogutgjør i liten grad noen miljøtrussel ved deponering.Mengdene er allikevel så store at forurensningen knyttet tilutvinning (knusing og utgraving) og transport blir bety-delige. Transport av grus, sand, sement, jord, stein, o.a.utgjorde i 1997 ca. 14 % av all transport i Norge (regnetsom tonnkilometer). Nesten halvparten av alle turer somutgjør den norske varetransporten, transporterte grus,sand, sement, jord og stein [GRIP, 2001]. Dette betyr attransportetappene for denne avfallsfraksjonen er

forholdsvis korte. En tommelfingerregel for transportkost-nadene for jomfruelig steinmateriale, er at 3-4 mil tilsvarermaterialkostnadene. Kunden forventer at resirkulert tilslags-materiale ligger lavere i pris enn jomfruelig og regningss-varende transportavstand blir dermed kortere. Som følgeav miljøulempen knyttet til denne transporten, er det viktigå finne både lokal behandling og anvendelse.I tillegg til redusert transportarbeid, vil økt resirkulering avtilslagsmasser redusere visuell forurensning og uttak avnaturressurser. Utvinning skjer i stor grad i åpne brudd ogfører til store sår i landskapet samtidig med at deponeringav massene også bidrar til visuell forurensning.I Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall [GRIP,2001] er det satt et mål om at 70 % av alt generert betong-og treavfall skal gjenvinnes innen 2005, og at all forurensetbetong og tegl skal håndteres i tråd med gjeldende krav.

Avfallsfraksjonen kan knuses, siktes og brukes i veibyggingog betongproduksjon. Resirkulert betong kan brukes bl.a. ilecablokker, og kan utgjøre inntil 40 % av tilslaget i betong.I 1998 ble det startet et prosjekt støttet av Økobygg kaltRESIBA. Prosjektet har som mål å implementere langsiktigbruk av resirkulerte tilslagsmaterialer på en rekke områderinnenfor bygg og anlegg. RESIBA skal systematisk doku-mentere ulike pilotprosjekter som omfatter bruk avresirkulerte tilslagsmaterialer i veier, grøfter, sement- ogbetongprodukter.I Norge er det kun anlegget til BA Gjenvinning (Oslo),Franzefoss (Oslo) og anlegg i forbindelse med RiT2000-prosjektet (nytt regionsykehus i Trondheim) som har enbetydelig kapasitet for resirkulering av betong og tegl. I Osloligger gjenvinningsgraden på 60-80 %, mens situasjonen forresten av landet er at massene stort sett deponeres. Tilsammenligning har Danmark 11 større stasjonære knuse-anlegg samt 18 mobile knuseanlegg. Mobile anlegg brukesenten på riveplassen eller ved deponeringsanleggene. Etfullstendig anlegg for opparbeiding og sortering av bygg- oganleggsavfall krever forholdsvis mye plass, normalt ikkeunder 10 000 m

2.

Deler av denne avfallsfraksjonen kan også være sterktforurenset. Forurensningen kan komme fra produksjons-fasen eller fra lim, fuger, maling og lignende som er påførtbygningsmaterialene. Materialene kan også være eksponertfor forurensende kjemikalier og stoffer ved bruk avbyggekonstruksjonen. Forurensning av slike masser kan foreksempel komme fra påføring av middelet Borvibet sominneholder PCB. I Spesialavfallsforskriften [SFT, 2000a] erdet gitt grenseverdier for innhold av giftige stoffer. Det ervanskelig å anslå hvor store mengder forurenset betongsom rives årlig, men i Nasjonal handlingsplan for bygg- ogriveavfall har man anslått mengden til ca. 50 000 tonn pr. år.En nøye kontroll på massene ved riving av konstruksjonerer altså ikke bare viktig for å oppnå høy ressursutnyttelse oggjenvinningsgrad, men også for å sikre at fraksjonen somklassifiseres som spesialavfall ikke havner på fylling. Farligavfall av denne typen må behandles på særskilt måte i spe-sialdeponi (se kap. 5.3.1).

GipsavfallTotale mengder gipsavfall som genereres årlig er trolig noehøyere enn SSB sitt anslag (37 100 se tabell 29) og eranslått til ca. 50 000 tonn [GRIP, 2001]. Produksjonen av gips

49

ligger på 162 000 tonn pr. år, og avfall i form av kapp og spillpå byggeplass utgjør ca. 32 000 tonn. Bruken av gips i byggi Norge var sterkt økende fra 50-tallet, men har ligget på etjevnt nivå siden 1980. Bygg som rives er stort sett eldre enndette, og mengden rivingsgips er derfor mindre enn pro-duksjonen. Det betyr at vi kan vente oss en kraftig økning imengden gipsavfall om noen tiår.Gipsplater består av 95 % gips og 5 % kartong. Gipsen kanvære en blanding av natur- og industrigips.Gips består i hovedsak av kalsiumfosfat (CaSO4 . 2H2O) ogfremstilles av naturprodukt fra gipsgruver eller industrieltsom et biprodukt fra kullkraftverk. Når råvaren kommer frakullkraftverk er dette et resultat av at man tilsetter kalk i etavsvovlingsanlegg som forhindrer svovelutslipp fra kul-lkraftverkene. Dette biproduktet brukes så i gipsplatepro-duksjon. Kartongen fremstilles hovedsakelig av returfiber.[GRIP, 2001].I dag blir gipsavfall fra byggeplassen behandlet somrestavfall. I dag er det stort sett gips fra avkapp og svinn somgjenvinnes. Dersom gipsen ikke er helt ren er den dårligegnet til gjenvinning. En må derfor sørge for at gipsen ikkeblir forurenset av annet avfall dersom en skal ha tilstrekke-lig kvalitet for nyproduksjon. Økobygg [Økobygg] harpågående prosjekter som har som mål å utvikle teknologifor gips fra riving.Gipsplater kan også brukes om igjen, men dette er enklestder platene kan brukes i bygging på samme sted.

TrevirkeFraksjonen trevirke omfatter alle typer behandlet og ubehan-dlet trevirke som genereres som avfall på byggeplasser. Detproduseres årlig ca. 1,3 mill. tonn (tilsvarer 2,4 mill m

3) trevirke

i Norge. Generert mengde treavfall fra byggeindustrienutgjør ca. 20 % av den totale mengden treavfall, eller ca. 230av 400 tonn pr. år. [GRIP, 2001]Furu og gran er de mest brukte tresortene og brukes førstog fremst i eneboliger og hus opp til 2-3 etasjer somreisverk, innvendig og utvendig kledning, etasjeskiller, tak-stoler og innredning. Ved rivingsprosjekter kan mengdentreavfall være stor, og treverk brukes dessuten i vegger(innvendig og utvendig) som forskalingsmateriale og til pro-visoriske rekkverk, trapper og lignende under byggepros-essen. På byggeplasser som har kildesorteringssystem, ertrevirke nesten alltid en av de fraksjonene som sorteres ut.Trevirkeavfall fra byggebransjen kan brukes om igjen inybygg, eller materialgjenvinnes i sponplater. Det finnes i dagtre anlegg i Norge som produserer sponplater.Tilgangen påjomfruelig flis er derimot så god (blant annet som spill fraindustrien), at markedet for rivingsflis er dårlig.Energiutnyttelse av trevirke er derfor bransjens satsnings-området for denne avfallsfraksjonen. Målet i Nasjonal han-dlingsplan for bygg- og anleggsbransjen er at 10 % av dennefraksjonen gjenbrukes, 70 % energiutnyttes og 20 %deponeres innen 2005 [GRIP, 2001]. For mer om gjenvin-ning og energiutnyttelse av denne fraksjonen, se kapittel 4.7:Annet bioavfall.For å ha bedre beskyttelse mot fukt og råte blir trevirkettrykkimpregnert. Om lag 8 % av trevirket som selges ertrykkimpregnert. Den vanligste impregneringen kalles CCA,og inneholder store mengder miljøskadelige tungmetaller(kopper, krom og arsen) som skaper problemer i avfall-shåndteringen. Det finnes i dag alternativer til CCA-impreg-nering.

Også maling, lakk og beis på rivingstrevirket kan inneholdemiljøgifter. Miljøgiftene skilles ut i sigevannet ved deponer-ing, eller gir utslipp til luft ved forbrenning uten tilstrekkeligrensing. Selv om CCA-impregnert trevirke sannsynligvis erfaset ut i løpet av få år, vil mengden slikt avfall fortsette åøke i mange år fremover. Norsk Treteknisk Institutt skisser-er at det i perioden 2011 til 2020 vil genereres opp mot 33000 tonn trykkimpregnert trevirkeavfall årlig, og at detvidere mot 2040 vil genereres så mye som 180 000 tonnpr. år [Evans, 2000]. For å lese mer om miljøeffekter oghåndtering av trykkimpregnert trevirke, se kapittel 5.2.3.

MetallerMetallavfall oppstår både i forbindelse med nybygging, reha-bilitering og riving. På byggeplassen finner vi metallavfall somkapp fra armeringsstålemballasje, verkstedsavfall eller i formav armering, bærebjelker rør, fasasdeelementer, takrennerog beslag fra riving. En del av dette avfallet defineres somEE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall), men utdypes ikke idette kapittel da denne avfallsfraksjonen behandles spesielti kapittel 5.2.1. I følge Statistisk sentralbyrå [SSB Statistikk]genereres det årlig ca. 42 000 tonn metallavfall ibyggenæringen. Næringen selv mener dette anslaget er forlavt, og at dette kan skyldes at utsorteringen eller at noenav metallmengdene ikke blir oppgitt. Uavhengig av anslåtteavfallsmengder regner næringen med at ca. 80 % av alt met-allavfall samles inn til gjenvinning. I Nasjonal handlingsplanfor bygg- og anleggsbransjen [GRIP, 2001] har bransjen sattsom mål å gjenvinne minst 90 % av metaller innen 2005.Metallskrap er lett omsettelig og har en relativt god pris.Gjenvinning av metaller fra byggeplasser er ikke uprob-

lematisk. Kabler som skal håndteres som EE-avfall går oftesammen med metallskrap. Maskindeler, ovner eller andremetalldeler som dukker opp i rivingsprosesser inneholderofte olje. Denne oljen skal tappes ut og leveres på spe-sialavfallsmottak før metallskrapet kan gå til gjenvinning.De fleste metalldeler er behandlet med en form for over-flatebeskyttelse som kan inneholde store mengder tung-metaller. Det er ingen spesielle regler for håndteringen avslikt avfall i dag, og utsorteringen av ulike metallfraksjoner erofte dårlig på bygge- og rivingsplasser. Dette gjelder allemetallfraksjoner med potensiell miljøfare, men særlig EE-avfall og malingspann som inneholder tinn er problematisk.Malingsspann og kvikksølvholdig EE-avfall gir store utslipp-

\EE-kabler

(foto:RENAS)

(foto:Torsen/Bellona)

sproblemer ved omsmelting hos Fundia i Mo i Rana. Lesmer om gjenvinning av metaller i kapittel 4.8. Metaller.

GlassGlassavfall fra byggebransjen omfatter i hovedsak glassbrukt i vindusruter, men også planglass brukt i fasadeplaterog glassbyggestein. Forbruket av bygningsglass i Norge er påca. 60 000 tonn pr. år. Glasset går til produksjon av vinduer,fasader og reparasjoner, mens ca. 10 % av dette går tilbaketil glassverkene i form av avskjær, kapp og brekkasje. IfølgeStatistisk sentralbyrå [SSB Statistikk] genereres ca. 48 000tonn glassavfall pr. år i Norge. Det er forventet at dennemengden vil øke til opp mot 60 000 tonn om 30 år.Glassavfall fra bygg- og anleggsbransjen kan gjenvinnes iprodukter som glassvatt og skumglass. Les mer om dette ikapittel 4.1 Glass.

En av bygg- og anleggsbransjens store utfordringer har værtå få kontroll med forurensede vinduer. Rammematerialetrundt vinduet består stort sett av trevirke, men også PVC,aluminium, stål, kitt rundt viduskonstruksjonen, fuge- ogforseglingsmasse og bunnfyllingslister. Det er usikkert hvilkestoffer fugemasser og bunnfyllingslister kan inneholde. Detpågår for tiden en kartlegging av miljøpåvirkning fra dagensfugemasser i regi av Glassbransjeforbundet. Isolerglassruterkan inneholde polyklorerte bifenyler (PCB), polyklorerteterfenyler (PCT), klorparafiner, bly, tinn, og silicagel. Det ersærlig problemet forbundet med bruken av polyklorertebifenyler (PCB) som har fått stor oppmerksomhet de sisteårene. PCB er en svært farlig miljøgift, og de aller fleste iso-lerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 (ogimportert frem til 1980) inneholder PCB i forseglingslimet.Det er anslått at det finnes ca. 2,5 millioner PCB-holdigeisolerglassruter i bruk i Norge, og PCB i isolerglassruterutgjør ca. 200 tonn av i alt 450 tonn PCB i ulike produkter.Nær alle isolerglassruter ventes å være utskiftet i løpet aven 15-årsperiode.Det er byggherren/tiltakshaver som er ansvarlig for riktighåndtering av avfall fra bygge- eller riveplassen. I dag er detsvært få isolerglassruter med PCB-holdig forseglingslim somleveres som spesialavfall.

IsolasjonIsolasjonsmaterialer brukt i bygg omfatter bl.a. mineralull,EPS (ekspandert polystyren, eller "isopor"), XPS (extrudertpolystyren), cellulosefiber, skumglass, trefiber (treull m.m.).Basert på omsetning og antatte svinnprosenter er detantatt at isolasjonsavfall utgjør ca. 7 500 tonn pr. år. [GRIP,2001] (6 400 tonn er det tilsvarende tallet fra SSB for1998). Det er i dag liten grad av gjenbruk og gjenvinning avisolasjonsmaterialer ved riving/nybygging. Bare 1,5 % av min-eralullavfallet blir returnert til produsent for gjenvinning.Det er et betydelig potensial for økt gjenvinning av bådemineralull og EPS/XPS ("isopor"), men ordningene forinnsamling er lite kjent. Mineralull er energikrevende å frem-stille, og gjenvinning og ombruk bør etterstrebes. Problemeter dels at isolasjonsmaterialet ikke er rent nok til at isolajsonsprodusenten vil ta det tilbake, og dels at mineraluller et lett materiale som tar liten plass når det legges i bun-nen av restavfallscontaineren, og dermed medfører lavedeponiutgifter.

TakbeleggTakbeleggavfall omfatter banebelegg av plast eller asfalt somoppstår som avfall i bygge- rehabilliterings- eller rive-prosjekter. Det er usikkert hvor store mengder avfall fratakbelegg som genereres hvert år, men produksjonen avplastbelegg og asfaltbelegg er på henholdsvis ca. 2 000 tonnog 25 000 tonn pr. år. Kun små mengder kapp går til returfor gjenvinning til nytt produkt, utover dette går alt tildeponi. I Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall[GRIP, 2001] er det satt som mål at 50 % av alt kapp fraasfaltbelegg fra nyanlegg skal gjenvinnes innen 2003. Detteforutsetter at avfallet kan inngå som bestanddel i veiasfalt.For plastbelegg er det satt tilsvarende gjenvinningsmål på 50% innen 2001 og 80 % innen 2005.Dersom markedet for retur av asfaltbelegg fra takdekke blirmettet, er det et potensial for å benytte takdekke sområvare i produksjon av veiasfalt. Det er foreløpig noentekniske problemer som må løses før dette markedetåpner seg. Kostnaden på tilgjengelig teknologi for slik gjen-vinning gjør i dag at deponering av disse massene er denmest økonomisk lønnsomme løsningen for avfallsbesitter.

Hovedkilde kap. 4.5.3: [GRIP, 2001]

4.5.4.Utslipp energi og klimaeffekterUtslipp med direkte tilknytning til håndteringen av byggav-fall er i stor grad relatert til transporten av dette avfallet. Destore mengdene med inerte masser utgjør ikke noenmiljøtrussel i seg selv, men mengden masser som trans-porteres er store, og masser som rivingsbetong kan brukessom tilsats i ny betong. Således spares miljøet forforurensende uttak og produksjon av kalk, sement ogkjemikalier.

4.5.5.Vurdering av håndteringsløsningerBygg- og anleggsbransjen generer store mengder avfall somutgjør en stor ressurs i form av energi og som råvare foroppføring av nye bygg.Tatt i betraktning størrelsen på bran-sjen, kan vi si at utviklingen av en miljø- og ressursvennligavfallshåndtering, har vært skuffende dårlig. Bransjen selv harde seneste årene vært klar over dette, noe som bl.a. harresultert i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall[GRIP, 2001]. Handlingsplanen skisserer konkrete tiltak ogambisiøse mål innenfor en forholdsvis kort tidsperiode, somskal lede fram til en langt bedre avfallshåndtering i dennebransjen.Det er en stor utfordring å nå ut med informasjon tilbyggenæringen om riktig sortering og håndtering av farligavfall. Dette gjelder spesielt EE-avfall og PCB-holdig avfall.

51

Gips

Utvinnes fra gruver eller sombiprodukt fra industri

Inert materiale, men kan væreforurenset og gi utslipp tilsigevann ved deponering.

Gjenvinning kan redusereenergiforbruket ved forbe-handling og ved utvinning avråvarer

Ombruk på stedet kanredusere transportarbeid

Utslipp fra transport kanreduseres ved ombruk påstedet.

Totalt ca. 50 000 tonn avfall.Mesteparten deponeres, gjen-vinning er eneste håndter-ingsalternativ.

Isolasjon

Råvaren er glass, men ogsåkjemikalier i form av herder(fenol)

Mulig utslipp av fenol tilsigevann ved deponering

Resirkulering eller ombruk avglassvatt gir storeenergibesparelser vedredusert nyproduksjon.

Stort potensial for reduksjoni transportarbeid dersom isolasjon gjenbrukes påstedet, på grunn av lav tettheti isolasjon

Gjenbruk og gjenvinning avglassvatt gir reduserte utslippav bl.a. CO2 når energi erbasert på fossilt brensel

Totalt ca. 7 500 tonnrestavfall. Mestepartendeponeres, mindre enn 2 %gjenvinnes.

Glass Metall

Nærmest ubegrenset ressurs(kvartssand)

PCB-utslipp til sigevann vedukontrollert deponering avisolerglassruter

Bruk av resirkulert glass iglassvatt gir over 50 % reduk-sjon i energiforbruk sammen-lignet med bruk av jomfrueligråvare

Glass kan lett knuses/kom-primeres slik at transportar-beidet reduseres.

Gjenvinning av glass til miner-alull gir reduserte utslipp avbl.a. CO2 når energi er basertpå fossilt brensel

Gjenvinning reduserer meng-den avfall til deponi.Gjenvinning er eneste hånd-terings alternativ

Betongog tegl

Ressurs

Tilslagsmateriale somutvinnes i dagbrudd, kan lettoverbelaste lokale ressurser.Gir visuell forurensning

Utslipp til vann

Inert materiale, men kan væreforurenset og gi utslipp tilsigevann ved deponering.

Utvinning i brudd med anleg-gsmaskiner og transport erenergikrevende

Transport

Utgjør 14 % av all varetrans-port i Norge. Lokal gjenvin-ning av tilslag kan reduseretransportarbeidet

Utslipp til luft

Transport av store mengderavfall gir utslipp til luft og kanreduseres ved lokalt gjenbruk.

Resirkulering av tilslag gir enreduksjon i deponimengdene,

Utvinnes fra gruver

Ved feildeponering av metall-skrap, særlig EE-avfall, er detfare for utslipp av bl.a. tung-metaller og PCB til sigevann

Energibesparelsene ved gjen-vinning av metaller fremforutvinning fra jomfruelig malmer store.

Markedet for skrapmetallstyrer transportavstandene.

Store utslipp til luft (tungmet-aller, kvikksølv) ved omsmelt-ing av skrapmetall utentilstrekkelig utsortering iforkant.

Omsmelting av skrapmetallgir slagg. Slagget kan utnyttessom fyllmasser.

Restavfall/Avfall fra produksjonen

Energi

Annet bioavfall Som annet bioavfall regner vi trevirke fra byggeindustrien,bark og skogflis, halm og annet biologisk landbruksavfall. Detligger store mengder uutnyttet energi i lett tilgjengelig bio-masse fra industri, landbruk og skogbruk. Utnyttelsen avdenne biomassen er viktig for å kunne etablere fjernvarme-basert energidistribusjon, enten ved utnyttelse i biobrense-lanlegg eller som supplement til tradisjonell avfallsforbren-ning. En moderne energipark som kan levere energi i ulikeformer (elkraft, varme, vanndamp, brensel) bør baseres påflere energibærere. Her må biobrensel, og først og fremstuutnyttet bioavfall, være en av basislastene i energiproduk-sjonen.

I følge Statistisk sentralbyrå ble det generert 1 151 000tonn treavfall i Norge i 1997. Av dette ble 75 % gjenvunneteller gikk til energiutnyttelse. Industrien nyttiggjør 86 % avtreavfallet de genererer. Byggebransjen er noe dårligere til åutnytte denne avfallsfraksjonen. Byggebransjen generererårlig ca. 230 000 tonn avfallstrevirke fra bygge-,rehabiliteings- og riveprosjekter, eller ca. 20 % av den totalemengden trevirkeavfall.

4.6.1Avfallets og materialets egenskaperRent treavfall har gode egenskaper som byggemateriale,men også et høyt energiinnhold.Tørt treavfall og jomfrueligtrevirke har en effektiv brennverdi på ca. 16,8 MJ/tonn.Brennverdien er avhengig av fuktinnholdet, og trevirket vilnormalt ha en tørrstoffgrad på 50-95 %. I en tradisjonellvedovn vil det være nødvendig med tørr ved for å oppnået godt energiutbytte fra trevirket. I et mer avansert for-brenningsanlegg/biobrenselanlegg derimot vil en kunneutnytte energien ved kondensering av røykgassen til å tørkebiomassen, og dermed sikre forbrenning ved en høyeretemperatur. Fuktighetsgraden i materialet vil dermed ikkevære like avgjørende for energiutbyttet av biomassen.

I ren biomasse utgjør den organiske delen, som kanomsettes til energi, mellom 95-99,5 % av materialet. Denøvrige delen av materialet kaller vi askerest. Mengden asker-est er avhengig av type biomasse. Løvtrær har f.eks. en min-dre mengde askerest enn bartrær, og askeresten er større ibark en i treets stamme. Asken inneholder viktigenæringsstoffer (se tabell 33), og når en fjærner biomasse fra

et område må en sørge for å tilføre tilsvarende mengdenæringsstoffer for at jordsmonnet skal være balansert fornyproduksjon.

Vi må skille mellom rent bioavfall og bioavfall som er påvir-ket gjennom bruk eller overflatebehandling. Rent bioavfallkan uten særlig avansert teknologi utnyttes til energi ellerbrukes som råvare i trevarebaserte produkter. For tre-virkeavfall fra bygg- og rivingsprosjekter ligger det spesielleutfordringer med tanke på håndtering og behandling. Dettegjelder spesielt trykkimpregnerte materialer (CCA-impregnert) og trevirke som er forurenset av PCB(vinduskarmer fra isolerglassruter), lakk eller annen over-flatebehandling eller påvirkning. Også sponplater kaninneholde miljøgifter som formaldehyd, og kan ikke klassifis-eres som rent bioavfall. For mer om denne avfallsfraksjonense kapittel 4.5 Bygg- og anleggsavfall og kapittel 5.2 Farlig avfall.

4.6.2HåndteringsløsningerBioavfall kan brennes med energiutnyttelse eller råtnes medbiogassproduksjon. Energiuttaket er enten direkte tilknyttetindustri eller utnyttes i fjernvarmenett, eventuelt medelproduksjon. For detaljer om forbrenning og biogassutnyt-telse, se henholdsvis kap 6.3 om forbrenning og kap 4.7.3om biogassproduksjon.

Halm er lite utnyttet som biobrensel i Norge, og blir van-ligvis pløyd ned, benyttet til fôr eller strø, eller brent påjordet. Halmen inneholder viktige næringsstoffer somtilbakeføres jorden ved nedpløying eller avbrenning påjordet. Denne avbrenningen fører imidlertid til lokal luft-forurensning, noe som er spesielt plagsomt for astmatikere.Når halmen isteden brukes som brensel i et biobrenselan-legg, kan vi kontrollere utslippene. Fjerning av halmen frajordet må derimot kompenseres for ved hjelp av gjødsling.Ved å benytte halmen som biobrensel kan næringsstoffenetilbakeføres ved askespredning. I asken oppkonsentreresviktige næringsstoffer som kalsium og fosfor m.fl.Ved aske-spredning må det være god kontroll på hvor asken kommerfra. Aske fra bl.a. rivingstrevirke, impregnert trevirke ellerfossile brensler kan ikke brukes pga. høyt tungmetallinnhold.

Trevirkeavfall må ikke nødvendigvis brennes, men kan gjen-vinnes til byggematerialer som bl.a. sponplater. Behovet forråmaterialer til produksjon av sponplater dekkes derimotfullt ut av flis- og treavfall fra treindustrien som har en renkvalitet i motsetning til avfall fra bygg- og anleggsbransjen.Markedet for gjenvinning av denne avfallsfraksjonen er der-for begrenset, og eneste alternativ til forbrenning er somoftest deponering. Deponering av rivingstrevirke er dårligressursutnyttelse, samtidig som det ofte fører til selvanten-nelse og brann på avfallsfyllinger.

Mengde avfall i tonn110 839769 279226 481467 313

1 152 951

Avfallets opprinnelseHusholdningerIndustriBygg- og anleggsvirksomhetTjenesteytende næringerI alt

Energipotensial i TWh4

17523

31

OpprinnelseBlandet restavfall fra næring og husholdning Nytt rent biobrenselBiogass (Husdyr, kompost, deponi)MalmEnergiskog og energiveksterTotalt utnyttet

Tabell 31.Mengder avfallstrevirke etteropprinnelse, 1997[SSB Statistikk]

Tabell 32.Utnyttet biobrensel i norge.[Debora, 2001]

4.6

53

dvs. utnyttbart i et 5-10-årsperspektiv [Debora, 2001].NoBio mener det er mulig å redusere utslippene av klima-gasser med ca. 6 % i forhold til dagens nivå innen 2010, vedøkt bruk av bioenergi. I Sverige er bioenergi utnyttet i langtstørre grad enn i Norge. Hele 90 TWh energi produseresfra biomasse årlig.Til sammenligning utgjorde Norges for-bruk av elektrisitet 110,5 TWh i 1999.Bioenergiproduksjonen i Norge ligger på 13-14 TWh årlig.7-8 TWh er vedfyring i private husholdninger, ca. 6 TWh erutnyttet i industrien (hovedsakelig bioavfall fra papir og tre-virkeindustri), mens ca. 1 TWh produseres i rene bioener-gianlegg (forbrenning og biogass).

Bioenergien gjør mest nytte der den kan brukes til å pro-dusere energi til et fjernvarmenett for oppvarming eller derden kan erstatte fossilt brensel i industri. En kombinasjon avbegge deler er ofte det beste. I fjernvarmenettet blir bio-brenselet et alternativ til både elektrisitet og oljefyring.Vedå erstatte elektrisitet med fjernvarme i oppvarmingen,reduserer vi sesongbelastningen i elektrisitetsproduksjonen,og vannkraftproduksjonen kan øke effektiviteten gjennomhele året. De store kraftstasjonene ligger dessuten langt fra

store befolkningskonsentrasjoner, og transportavstandeneog energitapet over høyspentnettet er betydelig. Dersomkraftkrevende industri i tilknytning til kraftverkene, kunne

Trykkimpregnert trevirke er en avfallsfraksjon i sterk vekst.I 2011 til 2020 er det forventet en årlig avfallsmengde avtrykkimpregnert trevirke på ca. 33 000 tonn. I 2040 er detforventet at avfallsmengden når toppen med over 180 000tonn pr. år. Den beste og sikreste håndteringsløsningen vikjenner til i dag, både miljø- og ressursmessig, forutsetterforbedret rense- og forbrennings teknologi, dvs, -forgassingmed lav temperatur og forbedret renseteknologi. Dette eren så stor mengde at selv ikke Norges største forbren-ningsanlegg for avfall (med en kapasitet på 160 000 tonn pr.år) ville ha stor nok kapasitet for en slik avfallsmengdealene.

4.6.3Utslipp, energi og klimaeffekter I utgangspunktet kan vi regne forbrenning og biogassutnyt-ting av biomasse som ressursvennlig energiutnytting. INorge, hvor en har en vekst i skogsmengden, kan en regneforbrenning av ved og trevirke som CO2-nøytralt.Rivingstrevirke og bioavfall som ikke er videreforedlet, harsitt beste potensial som energikilde i biobrenselanlegg.Store mengder bioavfall og avfallstrevirke ligger i dag uut-nyttet og råtner i store hauger. Bark og hageavfall legges istore hauger. Dette er også blitt et økende problem etterat det ikke lenger er tillatt å deponere våtorganisk avfall påfyllinger. Det er ikke gjort noen kartlegging av mulige bidragtil Norges klimagassutslipp som følge av metangassutslippfra råtning i disse haugene.

Globalt potensial for bioenergi er beregnet å være 660 000TWh. Kun 2,5 % av dette er utnyttet i dag. Anslaget tilNorsk Bioenergiforening [NoBio] for nasjonalt potensial er34 TWh pr. år. Andre anslag viser at 15-17 TWh bioavfall erlett tilgjengelig for bruk som energikilde i bioenergianlegg,

Vektprosent21,2-33,02,0-3,52,2-6,20,7-2,2

0,02-0,030,05-0,20

NæringsstoffCaMgKPBZn

Tabell 33.Normalinnholdet av nærings-stoffer i vedaske.[Energigården, 2001]

Energiplanter3,2

Totalt34

Rent bioavfall5

Skogsbrensel21

Halm3,6

BioavfallGjødsel

1,3

Annen biomasse

Tabell 34.Utnyttelsespotensial for bioavfallog biobrensel i Norge i TWh [NOBIO]

bruke en større andel av elkraften og redusere sitt forbrukav fossilt brensel, vil vi både få reduserte klimagassutslipp(CO2) og økt energieffektivitet. Således kan vi si at bioav-fallsressursene ikke kan løse energibehovet, men de kan økeenergieffektiviteten.I og med at vi ser for oss en betydelig vekst i utnyttelse avbiobrensel i varme- og energisentraler er det viktig atutslippskravene skjerpes. I dag er det kun stilt krav til luftut-slipp av støv, CO og NOx fra rene biobrenselanlegg.Kravene er stilt i forhold til anleggets effekt (tabell #).Kravene for avfallsforbrenning er strengere enn for bio-brenselanlegg. For avfallsforbrenning er det stilt krav tilutslipp av tungmetaller, dioksiner, HF og HCl

1mg/Nm3 ved 11 % O2, tørr gass. I tillegg stilles det krav tiltungmetaller og organiske miljøgifter (se tabell 35)

SFT jobber med nye forskrifter for små og mellomstorebiobrenselsanlegg. Det er viktig at det i disse forskrifteneblir stilt tilsvarende krav som for avfallsforbrenning.

4.6.4Vurdering av behandlingsløsningDet må settes høye mål om utnytting av biologisk avfall tilenergiproduksjon. Biobrenselanlegg er heller ikke utslipps-frie, og kravene til anlegg som brenner biobrensel må der-for harmonisere med kravene i EUs forbrenningsdirektiv.

Oppsummering: Bioavfall

Ressurs

I Norge har vi en netto tilvekst av skog.Videreforedlettrevirke kan likevel utnyttes høyverdig som materialgjen-vinning i f.eks. sponplater og andre byggematrialer (selvom markedet, med dagens byggeteknikk, er noebegrenset). Dette vil redusere både inngrep i naturen ogressursbruk ved utvinning og produksjon.

Energi

Bioavfallsressursene utgjør en stor, uutnyttet energi-mengde, og utnyttelse av bioavfallsressursene er viktigfor å øke energieffektiviteten i Norge.

Utslipp til luft og vann

Selv forbrenning av rent trevirke gir utslipp til luft.Allforbrenning, også rent biobrensel, må derfor ha desamme utslippskravene til luft.

Klima/CO2

Forbrenning av biobrensel regnes som CO2-nøytralt oghar ikke negative effekter på klimabalansen. I bioavfallsom legges i store hauger kan det derimot oppståanaerobe forhold som videre kan resultere i utslipp avklimagassen metan.

Restavfall/avfall fra produksjon

Ved utnyttelse av biobrensel fjerner vi mineralnæring frajorden.Asken må derfor holdes så ren som mulig for åkunne tilbakeføres til naturen.

<0,5200--

KomponentStøvCO (karbonmonoksid)NOx (som NO2)

Tabell 35.Normale krav for forbrenningbiobrensel

0,5-4150250-

4-15100250350

15-5050

100350

Krav:Avfallsforbrenning2

30100200

Biobrensel (MW)1

Transport

Biobrenselanlegg legges i tilknytning til energimottaker,og store transportavstander skulle være unødvendig dapotensielle bioavfallsressurser er tilgjengelig i det flestedeler av landet.

største uttaket av fosfatmalm. Med dagens utvikling i utvin-ningstakt og etterspørsel, vil USAs reserver av fosformalmta slutt om 30 år (reserver er definert som fosfor som kanutvinnes med overskudd, for 60$ pr. tonn) [Grimm, 1997].Verdens største reserver av fosfor ligger i et belte somstrekker seg fra Midtøsten, gjennom Sahara, til Marokko, ogbestår av ca. 60 % av verdens fosforreserver, hvorav ca.52 % av reservene ligger i Marokko. Verdens reserver eranslått til å vare i 50 år fram i tid, og dersom vi også utnyt-ter de marginale reservene (reserver som i dag ikke erlønnsomme å utnytte, fosfor som kan utvinnes med over-skudd, for 140$ pr. tonn) vil reservene vare i ca. 100 år[Herring and Fantel, 1993]. I tillegg til dette ligger det ogsåstore mengder fosfor i sedimenter på havbunnen, mendenne ressursen vil være langt mer ressurskrevende åutvinne, og regnes som såkalte subøkonomiske reserver.

Fosformalm er en ikke-fornybar ressurs, og den globaleleveransen av fosforstein er sviktende. Det finnes i dagingen kjente erstattere for fosfat som gjødselmiddel. Etter atfosformalm er utvunnet, blir malmen knust og fosforetoppløses ved hjelp av svovelsyre. 70 % av verdens svovel-syreforbruk benyttes til produksjon av fosfor for kunstgjød-sel.

Den sviktende utvinningen og leveransen av fosfatstein vil ifremtiden presse prisene på kunstgjødsel opp, noe som kanfå særlig store konsekvenser for matvareproduksjonen i denfattige delen av verden. Matavfall, husdyrgjødsel og avløps -slam vil med denne utviklingen få en langt større verdi iframtiden pga. sitt fosforinnhold. Det er derfor viktig at detutvikles løsninger i dag som forbereder oss på å ta vare påtilgjengelig næringsstoffer i avfallet.

Miljøgifter i matavfall og avløpsslamEn undersøkelse fra Statens forurensningstilsyn [SFT, 1997c]viser at innholdet av miljøgifter i norsk kompost ligger på etlavt nivå. Innholdet av miljøgifter er noe høyere enn i hus-dyrgjødsel, men under kravene i norske forskrifter ogkravene fra EU.Når det gjelder innholdet av miljøgifter i avløpsslam, så ernivåene generelt høyere enn for våtorganisk avfall, meninnholdet er svært varierende fra renseanlegg til rensean-legg.Tabell # viser innhold av tungmetaller i gjennomsnittlignorsk avløpsslam. Det er ikke satt noen forskriftsmessigebegrensninger til innhold av organiske miljøgifter i verkenavløpsslam eller kompost av våtorganisk avfall.

Bellona ser ingen grunn til at den norske forskriften foravløpsslam og kompost [SFT, 2000d] ikke skal stille krav tilinnhold av organiske miljøgifter. Både nasjonalt og gjennominternasjonale miljøavtaler er det satt mer eller mindrekonkrete mål om at bruk og utslipp av miljøgifter, inklusiv

Slam og våtorganisk avfall I Norge genereres det ca. 1,5 millioner tonn våtorganiskavfall årlig. Som våtorganisk avfall regner vi matavfall frahusholdninger, fiske- og oppdrettsnæringen og næringsmid-delindustrien.Vi har også valgt å omtale avløpsslam fra kommunale renseanlegg i dette kapittelet

4.7.1 Avfallets og materialets egenskaperMatavfall har et høyt næringsinnhold og kan utnyttes somdyrefôr eller som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Det erogså mulig å utnytte energien i avfallets organiske materiale,enten ved utråtning og metanproduksjon eller ved tørkingog forbrenning. Matavfall og avløpsslam har et høyt innholdav vann, og ved forbrenning blir energiutbyttet derfor lavt,da det kreves 750 kWh/tonn avfall for at vannet skal for-dampe. Tilgjengelig energimengde i den organiske avfalls-fraksjonen er på 1 113 kWh/tonn, og netto energimengdefør forbrenning blir da 363 kWh/tonn, noe som gir enanvendelig energimengde i form av varmt vann eller damppå 290 kWh/tonn avfall ved 80 % virkningsgrad i forbren-ningsanlegget. Dersom en produserer elektrisitet i damp-turbin, blir utvunnet energi kun 43,5 kWh/tonn.Næringssalter som fosfor og nitrogen blir dessuten ikke nyt-tiggjort ved forbrenning.Til sammenligning kan biogass-produksjon av matavfallet gi et energiutbytte på 667kWh/tonn avfall, eller 247 kWh el/tonn avfall ved elproduk-sjon i gassmotor. Restproduktet av ett tonn våtorganiskavfall blir 246 kg kompost, hvor næringsstoffene er bevartog kan utnyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Næringsstoffer i matavfall og avløpsslamI kompost og avløpsslam opptrer næringssaltene nitrogenog fosfor i sterkt bundet form, og er ikke like lett tilgjengeligfor plantene som tilsvarende næringsstoffer i kunstgjødsel.Næringssaltene løses likevel ut i jordsmonnet over lengertid og har derfor en jordforbedrende virkning som hindrerutarming av jordsmonnet. Overforbruk av kunstgjødselforurenser vassdrag, innsjøer og hav, og tærer på verdensfosforreserver. Forbruket av kunstgjødsel i Norge er sværthøyt, og kan langt på vei erstattes med naturlige gjødsel-produkter hvis vi bare utnytter ressursene i våtorganiskavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel.

Verdens matvareproduksjon er i stor grad avhengig av fos-fatmalm.Tilgjengeligheten og distribusjonen av dette viktigenæringsstoffet har vært en garanti for å sikre mat til men-nesker på regionalt og globalt nivå. USA står i dag for det

Andel [kg]750382125,31,6

KomponentVannAskei

Organisk stoffNitrogenFosfori Uorganisk materiale

4.7

Tabell 36.Fordeling av ulike komponenter iett tonn matavfall[Cambi, 2000]

Avfall fra fiske og oppdrett gjørliten nytte for seg i forbrenningsov-nen. Det bør heller foredles til oljeog mel og utnyttes som for.(foto: Jørgensen/Bellona).

57

tungmetaller, skal reduseres/elimineres kraftig (jf. den glob-ale POP-konvensjonen, tungmetall- og POP-protokolleneunder ECE-konvensjonen for langtransporterte luftforuren-sninger, OSPAR-konvensjonen, Nordsjødeklarasjonene, div.stortingsmeldinger m.m.).Det er ingen tvil om at slam og våtorganisk avfall innehold-er organiske miljøgifter. Det er heller ikke tvil om at det åfastsette innholdsgrenser for organiske miljøgifter i såvelråvarene som gjødsel basert på slike råvarer, vil reduserespredningen av miljøgiftene som finnes i produkter, ellersom slippes ut på avløpsnettet fra mindre produksjons-anlegg.Bellona har derfor krevd at det fastsettes innholdsgrenserfor organiske miljøgifter i alle kvalitetsklasser av avfalls-baserte gjødselsprodukter, i det minste for følgende stoffer :toulen, AOX(halogene organiske forbindelser), LAS, PAH,PCB, alkylfenoler og –etoksilater (kresoler + nonylfenol/-etoksilater), ftalater og dioksin. Grensene som settes måvære minst like strenge som grensene i våre nabolandSverige og Danmark, som allerede har etablert begren-sninger for flere organiske miljøgifter. På sikt bør det i tilleggtil krav i forhold til bestemte kjemiske forbindelser (som denevnt overfor), også utarbeides et klassifiseringssystem somsikrer at nedbrytningshastigheten, bioakkumulasjonsevnenog toksisiteten på gjødselen totalt sett ikke overstiger visseverdier. Et slikt system vil være mer bærekraftig enn enkelt-grenser for de forskjellige forbindelsene, da dette vil fangeopp eventuelle nye miljøgifter samtidig som det tar høydefor ny kunnskap om miljøgiftenes egenskaper.

Som følge av en stadig mer skjerpet fokus på hygiene ogsmitterisiko i Norge og EU, bør også skjerpede krav iforhold til hygiene vurderes. I EUs arbeidsdokument forbiologisk behandling av biograderbart materiale [EU, 2000]er det lagt fram et forslag om grenser for forekomst avclostridium i tillegg til salmonella. En slik grense må også vur-deres ved revidering av den norske forskriften. Videre mådet i forskriften settes klare grenser for avvik og toleranserfor de hygieniske parametrene, slik at landbrukstilsynet lettkan gi virksomhetsforbud til anlegg som ikke tilfredsstillerkravene. Det utarbeides også forslag til nye krav for innholdav organiske miljøgifter i både kompost fra matavfall ogavløpsslam.

En forbedring av forskriften i retning av det som er nevntovenfor, er nødvendig for å styrke tilliten til produsenter avavfallsbaserte gjødsel- og jordforbedringsmidler. Dette eren forutsetning for fremtidig utnyttelse av det våtorganiskeavfallet.

4.7.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidlerMange renholdsverk stimulerer til hjemmekompostering.I Oslo tilbyr Miljøheimevernet gratis kurs i hjemmekompos-tering. På denne måten kan hver enkelt husholdning redusereavfallsmengden med opp til 30 %. Særlig i villaområder derboligene har private hager kan stimulering til hjemmekom-postering gi merkbar nedgang i avfallsmengden. Flere kom-muner gir også reduksjon i avfallsgebyret dersom en velger åkompostere hjemme (se kap.6.1).Kildesortering av husholdningsavfall kan dessuten gi øktbevissthet, og styrke viljen til å tilpasse matforbruket etterbehov.

4.7.3 HåndteringsløsningerIndustri og fiskeri- og fiskeoppdrettsnæringen står for ca.58 % av generert mengde våtorganisk avfall.Gjenvinningsgraden innenfor næringsmiddelindustrien erlangt høyere enn innenfor kommunal renovasjon ved at ca.86 % av matavfallet resirkuleres til fôr [SSB Statistikk]. Detresterende avfallet deponeres, forbrennes eller kom-posteres. Mange av de store renovasjonsselskapene i bl.a.Oslo, Bergen og Trondheim velger fremdeles å brennedette avfallet.

I 1999 var det 92 komposteringsanlegg i Norge. Dissebehandlet i følge innberetninger til sentralregisteret 290 000 tonn organisk avfall. I 1996 ble 196 000 tonnvåtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien og 15 000tonn fra storhusholdninger brukt til fôr [Norsas, 2000].Siden 1998 har det vært forbud mot å bruke våtorganiskavfall fra husholdninger som fôr.Stiftelsen Rubin står for resirkulering og utnyttelse av organ-iske biprodukter fra fiskeri- og oppdrettsnæringen i Norge.Ifølge Rubin ble 476 000 tonn biprodukter fra fiskeri- ogoppdrettsnæringen utnyttet i 1999. I tillegg ble 165 000tonn dumpet i sjøen. Utnyttelsen av dette avfallet hardermed økt siden 1998 (se tabell 36).

Myndighetene har satt et nasjonalt mål om at 75 % avgenerert mengde avløpsslam skal utnyttes til jordbruksfor-mål. I 1999 gikk 59 % av avløpsslammet til jordbruksareal.Enkelte renseanlegg får uten problemer levert alt sitt slamtil jordbruket. Slammet er blitt en viktig ressurs for mange

bønder. Avløpsslammet er gratis, og erstatter dyr kunst-gjødsel. Enkelte steder er skepsisen likevel stor pga. usikker-het med hensyn til kvalitet og renhet i slammet. Det er idag forbud mot å benytte slam på arealer hvor det dyrkesgrønnsaker. Videre er det fastsatt maksimumsverdier fortungmetallinnhold i jordsmonnet ved tilføring av slam, ognoen steder er de naturlige nivåene av enkelte tungmetallerså høye at slammet ikke kan benyttes.

Ca. 10 % av slammet går til grøntarealer, enten direkte etterstabilisering eller som tilsats i jordblandinger.Annen disponering kan være mellomlagring og eventuellforbrenning. Selv om ingen forbrenningsanlegg i Norge hartillatelse til å brenne slam, er det gjort en del forsøk på nettopp dette. All erfaring gjort gjennom disse forsøkene,viser at en tilfører mer energi til tørking enn det en klarerå hente ut fra det organiske materialets brennverdi.

Grense5

1501 000

580

2001 500

Gjennomsnittlig innhold i norsk avløpsslam0.9629

2480.951424

361

Mengde420103398355i

1 2761 747

OpprinnelseHusholdningPrivat næringIndustriFiske/oppdrett

TungmetallKadmium (Cd)Krom (Cr)Kobber (Cu)Kvikksølv (Hg)Nikkel (Ni)Bly (Pb)Sink (Zn)

Tabell 37 Innhold av tungmetaller i norskavløpsslam (mg/kg), 1999.[SSB Statistikk]

i I tillegg er 317 000 tonn dumpet til havs

Kommunal/NæringAvfall fra kommunal renovasjon

Avfall fra industri og næring

TotaltBeregnet ut fra varetilførsel

Tabell 38 Mengde våtorganisk avfall,unntatt avløpsslam, i 1997. (1 000tonn)[SSB Statistikk]

Gjødsel basert på matavfall, slam oghusdyrgjødsel kan langt på veierstatte forbruket av kunstgjødsel ijordbruket(foto: Jørgensen/Bellona)

Kompostering og gjødselproduksjonDet skilles gjerne mellom lav- og høyteknologiske kompos-teringsløsninger. Lavteknologiske løsninger er komposteringav organisk avfall i ranker med liten grad av prosesskontroll.Lukkede løsninger og våtkompostering er høyteknologiskeløsninger, kjent som binge-, tunnel- eller containerkompos-tering. Våtkompostering utføres gjerne i trommel.Oksygenforbruk, temperatur og homogenitet i avfalls-blandingen kan automatiseres gjennom dataprogrammer.

Våtkompostering er den løsningen som gir best pros-esskontroll og hygiene, og høyest innhold av næringsstofferi komposten, men er også den klart dyreste løsningen.Kompost egner seg godt som jordforbedringsmiddel i jord-bruket og som tilsats i jordprodukter. Produktet kan brukesi veifyllinger, park- og idrettsanlegg, private hager, golfbaner,dekking av landskapssår, som sluttdekke på fyllinger o.l.

Det er mulig å kompostere våtorganisk avfall sammen medavløpsslam. Nitrogenrikt avløpsslam blandet med nitrogen-fattig organisk avfall har en positiv påvirkning på kompos-teringsprosessen. Komposten er ikke tillatt benyttet igrønnsaksproduksjon, da det er forbud mot spredning avslam på disse arealene.Sentral rankekompostering er den vanligste formen forkompostering. I tillegg praktiserer enkelte kommuner gårdskompostering av husholdningsavfall. Avfall kjøres da uttil en bonde som gjennomfører komposteringen på egetgårdsbruk og bruker komposten helt eller delvis på egnearealer.

BiogassproduksjonVed anaerob behandling (utråtning, anaerob stabilisering) avvåtorganisk avfall blir det produsert metangass. Utråtningenstabiliserer det organiske avfallet og reduserer mengden.Det er også mulig å stabilisere det våtorganiske avfalletsammen med avløpsslam og husdyrgjødsel i fellesanlegg. INorge benyttes metoden kun på slam fra avløpsrensean-legg.

Sammenlignet med forbrenning, gir biogassen fra utråtningopptil 2,3 ganger høyere netto energiutbytte. Gassenbrukes i produksjon av elektrisitet og fjernvarme, eller somdrivstoff. I Uppsala i Sverige brukes gass fra biogassutråtningav avfall som drivstoff i busser og biler. Biogassanlegget mot-tar våtorganisk avfall fra slakterier, restauranter og detalj-handel. Biogassen fra utråtningen forsyner 20 busser og 15biler med drivstoff. Anlegget bygges nå ut for å kunne ta imot våtorganisk avfall fra husholdningene.I Norge finnes det mange utråtningsanlegg for avløpsslam,men kun ett for våtorganisk avfall (Glør, Lillehammer). De ialt 17 utråtningsanleggene for avløpsslam produserer engassmengde tilsvarende 80 GWh/år. Energien utnyttes tilelektrisitet, oppvarming og prosessvarme i anleggene. I til-legg er det registrert 2 anlegg innenfor næringsmiddel-industrien, 3 anlegg innen annen industri og 2 reaktorer tilbehandling av gjødsel på gårdsbruk.Utråtnet avfall vil sammenlignet med kompost ha et høyereinnhold av næringsstoffer, og dermed en høyere gjødsel-verdi. Dette skyldes at den aerobe prosessen ved kompos-tering forbruker nitrogen.Forhåndsprosessering av avfallet med termisk hydrolyse kanøke biogassutbyttet ved utråtning med opp til 50 %. Denneprosessen innebærer at avfallet, eller slammet, kokes ved138 °C i 20 min. I tillegg til økt biogassutbytte, gir dennebehandlingen en optimal hygienisering av den ferdige kom-posten. Norske Cambi har levert et slikt anlegg for avløpss-lam på Hamar (HIAS), og et helt nytt anlegg for våtorgan-isk avfall på Lillehammer (GLØR). Anlegget på Hamar kanbehandle 3 600 tonn tørrstoff pr. år, mens anlegget påLillehammer skal ta imot 14 000 tonn matavfall pr. år.Energiproduksjonen blir på 20 GWh/år, noe som tilsvarerenergiforbruket til 800 husstander. I tillegg produseres deten karbonkilde til nitrogenrensing med potensial for rensingav avløpsvann i Lillehammer renseanlegg. Restproduktet blirkompost som kan benyttes som gjødsel og jord-forbedringsmiddel. [Glør, 2000].Behandling av organisk materiale under høyt trykk og tem-peratur har vist seg å ha en gunstig effekt på konsentrasjo-nen av organiske miljøgifter. En rekke organiske miljøgifterblir også brutt ned til enklere forbindelser under slik behan-dling. En påfølgende aerob nedbrytning kan også føre tilnedbrytning av LAS (20-30 %), ftalater, aromater, naftalaterm.m., mens det for nonylfenol f.eks. kan gi en økning i kon-sentrasjonen. Utråtning i åpne beholdere kan dessuten føretil dannelse av dioksiner, men dette skal ikke være tilfelle vedfullstendig anaerobe forhold [SFT, 1997b].

FôrproduksjonMiljøgevinsten vil teoretisk være større jo høyere opp inæringskjeden vi tilbakefører avfallsressursene. Dette blirbest ivaretatt gjennom gjenvinning av matavfallet til dyrefôr.Matskandaler i kjøttsektoren gjør imidlertid at skepsisen tilbruk av matavfall som dyrefôr er stor, spredning av BSE-smitte i Europa gjør at kontrollen med matavfall til dyrefôrer blitt strengere. Kjøttbenmel har siden januar 2001 værtforbudt benyttet som fôr.Det er i dag forbud mot å benytte matrester fra pri-vathusholdninger til dyrefôr. Det største gjenvinningspoten-sialet ligger i avfall fra næringsmiddelindustrien. 75 000 tonnmatavfall går i dag til landbruket (grisefôr), mens mot-takspotensialet er antatt å være 135 000 tonn/år. Økt utnyt-telse av avfall fra næringsmiddelindustrien vil langt på vei

Prosent59 %10 %12 %19 %

100 %

Tonn61 12710 67112 23319 867

103 898

JordbruksarealGrøntarealDekkmasse avfallsfyllingAnnen disponeringTotalt

Tabell 39.Bruk av avløpsslam til ulike formål,1999[SSB Statistikk]

Rankekompostering av avløps-slam.(foto:Torsen/Bellona)

59

dekke opp dette potensialet. Det er i tillegg et uutnyttetmarkedspotensiale i gjenvunnet fôr til kjæledyr.

Produksjon av høyverdig gjødselTo norske selskaper, Agronova og Biopartner, har utvikletprosesser som fremstiller høyverdig gjødsel av slam ogvåtorganisk avfall. Prosessene benytter kjemisk hydrolysehvor det tilsettes nitrogen og kalk, slik at produktet skalkunne konkurrere med kunstgjødsel.I England forskes det også på løsninger hvor bioavfall gjen-nomgår en pyrolyseprosess. Idéen er en total resirkuleringav biomassen til gjødsel, uten produksjon av avfallsstoffer.Prosessen vil ifølge forskerteamet ikke avgi noen avfalls-produkter, da biproduktene enten blir utnyttet som energi iprosessen eller forblir i den pyrolytiske væsken som viktigekomponenter i gjødselsproduktet [Pyne, 2001].

Alternative biologiske løsningerI de senere årene er det utviklet en ny teknologi for hurtigkompostering av matavfall. Denne teknologieninnebærer maskiner som kan stabilisere våtorganisk avfall på2-3 timer. Restproduktet blir enten en næringsholdig væske-fraksjon som kan tilføres avløpsnettet eller et ferdig kom-postprodukt. Teknologien benytter en kombinasjon av etkeramisk materiale som katalysator i prosessen og tilførselav elektrisk energi. Maskinene skal være lette og operere, ogkan være aktuelle for hoteller, storkjøkkener, kontorbygg ogoffentlige institusjoner med store mengder våtorganiskavfall.

Behandling av våtorganisk avfall i lukkede bioceller er enteknologi som har fått økt oppmerksomhet de siste årene.Biocelleteknologien er særlig interessant på grunn av lavebehandlingskostnader sammenlignet med konvensjonellekomposterings- og utråtningsanlegg. Teknologien basererseg på å innkapsle avfallet i et leirskall som fungerer som enlufttett celle. Fraværet av oksygen vil etter hvert gi en anaer-ob nedbrytning og en langsom stabilisering av avfallet.Gassen samles opp i et rørsystem inne i cellen og kan rens-es og utnyttes i gassanlegg tilknyttet avfallsdeponier. Det erantatt at en fullgod stabilisering vil ta opp til 7 år. Metodener plasskrevende, men det kan kompenseres for dette vedå bygge cellene i høyden. Etter behandling av avfallet i bio-cellen kan komposten utnyttes på samme måte som annenkompost.En av hovedtankene med biocelleteknologien er å utnytteeksisterende infrastruktur for gassutnyttelse ved dagensavfallsdeponier. Når det organiske avfallet ikke lenger blirlagt på fyllingen, vil gassproduksjonen om noen år gå ned.Biocellene kan med sitt gassbidrag sikre økonomien i anleggfor energiutnyttelse av deponigass når gassmengden fradeponiet avtar.Hittil er biocelleteknologien testet ut i et forsknings-prosjekt ledet av Jordforsk på Lindum fyllplass (Lindumressurs AS) utenfor Drammen. Endelig rapport på prosjek-tet skal foreligge ved årsskiftet 2001/2002.

4.7.4 Energibruk og klimaeffekterUtnyttelse av næringssaltene i våtorganisk avfall (fosfor,nitrogen, kalium og kalsium m.fl.) erstatter bruk av handels-gjødsel til gjødsels- og jordforbedringsformål.Kunstgjødselproduksjonen i Norge er energikrevende og

står dessuten for 29 % av utslippene av klimagassen N2O(lystgass) [SSB, 2000b]. Utslippene er knyttet til produksjonav salpetersyre som brukes for å kunne fremstille nitrogen-holdig kunstgjødsel. Dette tilsvarer ca. 3,5% av det totaleklimagassutslippet i Norge omregnet i CO2-ekvivalenter.Riktignok eksporteres 85 % av norsk kunstgjødselproduk-sjon til utlandet. Produksjon av kunstgjødsel utgjør likevel etlite, men ikke desto mindre, reduserbart klimaproblem. Detgår dessuten med store kjemikaliemengder til utvinning avfosfor fra fosformalm. Kjemikalier som igjen erenergikrevende ved fremstilling.

4.7.5 Vurdering av gjenvinningsløsningerVåtorganisk avfall inneholder verdifulle næringsstoffer somer viktige å gjenvinne. Bellonas mål om tilnærmet 100 %gjenvinning av næringsstoffene i våtorganisk avfall erambisiøst, og det er en lang vei å gå før målet kan bli enrealitet. Bruk av avfallsbaserte gjødselsprodukter er ikkeproblemfritt. Det må derfor stilles strengere kvalitetskrav tilproduktene mht. hygieneparametre og innhold avmiljøgifter.Ved valg av gjenvinningsløsning må det gjøres nøye vur-deringer i forhold til avfallsmengde, transportavstand, avset-ningsmuligheter for kompostproduktene, energiutnyt-telsespotensial m.m.

Ressurs

Våtorganisk avfall og slam inneholder viktigenæringssalter som fosfor og nitrogen. Bruk av kompostfra disse avfallsfraksjonene, reduserer uttaket av jomfru-elig fosfor og erstatter ressurskrevende kunstgjødsel-produksjon.

Energi

Energiutbyttet ved forbrenning av våtorganisk avfall ogslam er minimalt.Ved utråtning av avfallet kan langt størremengder energi utnyttes og næringsstoffene bevares.

Utslipp til luft og vann

Ved deponering og kompostering av avfallet vil det kunneforekomme en dekomponering av forbindelser, både ipositiv og negativ retning. De anaerobe og aerobe bio-logiske prosessene som oppstår både ved deponering ogved kompostering er i liten grad kartlagt.

Jordsmonn

Dersom avfallet er forurenset (som f.eks. avløpsslam) kanspredning av kompostert materiale gi akkumulering avtungmetaller og organiske miljøgifter i jordsmonn.

Smitte/hygiene

Komposteringsprosesser gir ikke nødvendigvis en fulls-tendig hygienisk kontroll med alvorlige virus som f.eks.BSE (kugalskap). Enkelte matfraksjoner som f.eks. kjøtt-benmel bør derfor brennes.

Klima/CO2

Ved deponering eller lagring av våtorganisk avfall og slam,vil avfallet ved anaerobe forhold gi store metanutlslipp. Enaerob kompostering eller kontrollert anaerob nedbrytingmed gassutnyttelse vil gi en kraftig reduksjon i klima-gassutslipp.

Oppsummering: Slam og våtorganisk avfall.

varer over tid. Disse mengdene stemmer ikke overens medde innsamlede mengder. SSB antyder at forskjellen i meng-den av hva som er registrert og hva som er teoretisk bereg-net, kan skyldes at en del av avfallet aldri havner i avfallssys-temet. Statistikken for en del næringer har vært dårlig. I deteoretiske beregningene kan man ha underestimert leveti-den på produktene.Selv om det er stort sprik mellom registrerte og beregnedemengder metallavfall, viser begge metodene at avfallsmeng-den har steget i tidsrommet 1992-1996. Mengden met-allavfall antas også å stige i årene som kommer.Fremskrivninger som ble gjort i 1996 for år 2010, anslår enøkning på 19 %.

SSB har teoretisk beregnet seg frem til at det er rør ogtransportmidler som utgjør hoveddelen av metallavfalletsom til sammen utgjør 64,7 %. Den øvrige fordelingen avgenerert metallavfall basert på produkttyper, vises i figur 4.

Metallavfall genereres innenfor flere sektorer.Privathusholdninger, industri og tjenesteytende næringer eralle sterke bidragsytere når det gjelder generering av met-allavfall. Tabell 40 viser registrert metallavfall fordelt påopprinnelse for perioden 1992 – 1996.

En årsak til at mengden metallavfall økte sterkt i 1996, er atvrakpanten for personbiler ble midlertidig forhøyet. Forhusholdningene var økningen på over 100 % sammenlignetmed årene før.

Gjenvinningsgraden for metaller er relativ høy sammen-lignet med andre avfallsfraksjoner. Omlag 70 % av det reg-istrerte metallavfallet går til materialgjenvinning, enten iNorge eller i utlandet. I følge statistikken blir ca. 20 %deponert, hvorav noe antas å kun være midlertidig depon-ert i påvente av materialgjenvinning. Avfallsregnskapet formetaller viser imidlertid at tallene for hva som går til mate-rialgjenvinning som er hentet fra metallindustriens egen sta-tistikk og SSBs eksportstatistikk, ikke stemmer overens medsummen av materialgjenvinning fra de enkelte næringsgrup-pene rapportert i avfallsstatistikken. SSB har ført detteavviket som statistisk feil. Bellona har ikke lykkes i å oppklarehva dette avviket skyldes. Det som er på det rene er at detbør gjøres en forbedring av registreringsrutinene for lettereå kunne følge avfallsstrømmen.

I motsetning til andre avfallsfraksjoner styres prisen på met-allskrap, med unntak av jernskrap, ved en egen børs,London Metal Exchange (LME). Prisen styres av metalleneskvalitet, i tillegg til at den er påvirket av utenforliggendebegivenheter som økonomiske kriser, krig ol.

MetallerAvfallsfraksjonen som omfatter metaller er meget sammen-satt fordi metaller brukes i alt fra colabokser til plattformer.Avhengig av hva som er bruksformålet, anvendes et metalleller en legering med ønsket egenskap og pris.Tradisjoneltskilles det mellom emballasjeavfall og annet metallholdigskrap som ofte omtales som jern og metall.Vi har her valgtå behandle alle typer metallavfall under ett, fordi vurderin-gen av behandlingsløsninger og miljøbelastninger ved frem-stilling, står overfor en del av de samme problemstillingene.Vi har først og fremst valgt å omtale de største metallfrak-sjonene som aluminium og stål (jern). Det betyr ikke atandre metaller ikke danner avfall, eller ikke kan resirkuleres.

Det hersker stor usikkerhet om hvor mye metallavfall somgenereres årlig. Den nyeste statistikken er fra 1996, og viserat i overkant av 700 000 tonn metallavfall ble generertdette året. Dette tallet baserer seg på eksisterende avfalls-beregninger, mens nyere beregninger tyder på at avfalls-mengden i denne perioden kan være betydelig høyere. SSBantyder at avfallsmengdene kan være opptil fire gangerhøyere. Bakgrunnen for at man antar at avfallsmengdene ermye større enn hva statistikken hittil har vist, er at man harsett på hvilke mengder metall som er blitt tilført samfunnetvia importerte, eksporterte og produserte metallholdige

Prosentvis del av total mengde metallavfall

3,1 %7,7 %2 %

9,6 %2,4 %7,3 %

15,2 %2,6 %0,6 %

49,5 %

ProdukttypeBygninger Elektrisk/elektroniskEmballasjeMaskiner/verktøy MøblerSkip og store konstruksjonerTransportmidler unntatt skipVeier/uteanleggSanitær/husholdningRør og andre produkter

Tabell 40.[SSB Statistikk. 1998]

4.8

Rør og transportmidler utgjørhoveddelen av metallavfall.(foto: Renas AS)

61

4.8.1Avfallets og materialets egenskaperMetaller forekommer ytterst sjelden i ren form i naturen.Metallressursene forekommer som regel i kombinasjonmed oksygen eller svovel, som oksid eller sulfidmineral.Disse mineralene kalles malmer, og er utgangspunktet formetallfremstilling.Malmen (og metallene) er ikke-fornybare ressurser som måforvaltes på best mulig måte.Det er få metaller som brukes i ren form. De fleste metallertilsettes mindre mengder av andre metaller (legeres) for åoppnå ønskede egenskaper hva angår hardhet og styrke.Metaller er spesielt godt egnet til gjenvinning fordi de ikkekvalitetsforringes ved omsmelting. Dette, sammen med høyråvarepris gjør det økonomisk attraktivt å gjenvinne met-aller.Det ble som nevnt over, registrert i overkant av 700 000tonn metallavfall i 1996 [SSB Statistikk]. Ca. 500 000 tonnmetaller samles inn, bearbeides og leveres tilbake til indus-trien årlig. Av dette er ca. 400 000 tonn stålskrap, mens deresterende 100 000 tonnene består av diverse andre met-alltyper. Franzefoss er sammen med Norsk Gjenvinning enav de største mottakerne av metallskrap. De tar imot avfallfra husholdninger, næringsliv og offentlig sektor, beståendeav jern, stål, aluminium, kobber, kobberlegeringer, aluminium,rustfritt og syrefast stål, diverse nikkellegeringer, bly, sink,titan, m.m.

AluminiumJordskorpen består av 8 % aluminium og er dermed dettredje mest vanlige elementet. Fysisk, kjemisk og mekaniskhar aluminium en rekke likhetstrekk med stål, messing, kob-ber, sink, bly og titan ved at det kan smeltes, formes ogstanses. Aluminium er et meget lett metall (2,7 g/cm3, 1/3av stål) noe som gjør det egnet som materiale i en rekkeprodukter som f. eks. transportmidler og emballasje.Aluminium er meget resistent mot korrosjon, og er godtegnet i overflater som krever stor korrosjonsbeskyttelse.Videre er aluminium velegnet som strøm- og varmeleder.Pga. dets lave vekt brukes aluminium i bl.a. høyspentled-ninger. Aluminium er også en god reflektor for UV-lys ogbenyttes derfor i reflektorer. Den lave vekten kombinertmed at metallet hverken avgir eller slipper gjennom lys,smak eller lukt gjør at aluminium brukes i emballasje til matog farmasøytiske produkter.Aluminium er 100 % resirkulerbart uten degradering avkvaliteten. Omsmelting av aluminium krever adskillig mindreenergi enn hva som går med til førstegangsutvinning.

Jern (stål)Stål er en legering av jern og karbon med et karboninnholdpå 0-2 %. Råjern (støpejern) inneholder 3-4% karbon.Råjern er sprøtt og sprekker ved slag og støt, men ved åfjerne karbonet økes de mekaniske egenskapene. Stål harlenge vært hovedmaterialet i bygningskonstruksjoner somkrever stor styrke, varighet og høy stabilitet, som f.eks. biler,båter, offshore installasjoner, broer o. l. Stål benyttes også tilemballasje og har her den fordelen at den kan skilles fraannen emballasje ved bruk av magnet. Stål er i dag det mestresirkulerte materialet; på verdensbasis resirkuleres det 350millioner tonn årlig [Hoogovens]

4.8.2 Avfallsminimerende tiltak og virkemidlerRåvaregjenvinnere er underlagt offentlig kontroll fraforurensningsmyndighetene. Handel med brukte ogkasserte ting reguleres gjennom brukthandelsloven av22.12.1999. Det kreves skraphandlerbevilling fra det lokalepolitikammeret for de virksomheter som tar imot skrap.Bedrifter som håndterer jern og metaller er sammenslutteti Norges Råvaregjenvinningsforening (NR). Det finnes ingenavtaler mellom bransjen og miljøvernmyndighetene medunntak av metallemballasjebransjen. NorgesRåvaregjenvinningsforening har p.t. 40 ordinære medlems-bedrifter samt 7 assosierte medlemmer, og omfatter meddet de fleste av landets bedrifter som gjenvinner metaller.

Når det gjelder metallemballasje er det etablert en retur-ordning gjennom en avtale som kom i stand høsten 1998mellom Miljøverndepartementet og metallemballasjebran-sjen. Det er Norsk MetallGjenvinning AS som har detformelle ansvaret for returordningen ved innsamlingen avmetallemballasje. Returordningen finansieres gjennom salgav metaller samt via vederlag som betales av produsenter,pakkere, fyllere og importører av metallemballasje. Detgenereres årlig ca. 10 000 tonn metallemballasje i Norge. Ifølge Norsk MetallGjenvinning AS blir 5 500 tonn gjenvun-net. Målsetningen i avtalen mellom Miljøverndepartementetog metallemballasjebransjen var at 60 % skulle material-gjenvinnes innen utgangen av 1999. Hittil har NorskMetallretur kun oppnådd en gjenvinningsgrad på 55 %, noesom skyldes sviktende innsamling [Norsas, 2000].

Det finnes i dag panteordninger for biler og beltemo-torsykler, i tillegg til drikkevareemballasje av glass, plast ogaluminium.

Ordningen med innsamling av bilvrak ble etablert i 1978 forå bidra til redusert forurensning og forsøpling, samt for istørre grad å utnytte materialressursene i bilvrak.Innsamlingsordningen er administrert av staten gjennomStatens forurensningstilsyn, som fastsetter konsesjonsvilkårog som inngår avtaler om drift av ordningen. Det er forskriftav 21.04.78 om utbetaling av vrakpant for biler og belte-motorsykler som regulerer mottak av bilvrak og utbetalingav vrakpant.Vrakpantordningen skal være selvfinansierendeved at alle nye biler samt salg av jernskrap og metaller blirbelastet med en vrakpantavgift. Retursystemet for bilvrakbestår av ca. 135 biloppsamlingsplasser. Biloppsamlerne har

Metall av fall etter opprinnelse [SSB Statistikk]

0

100

200

300

400

500

600

700

800

1992 1993 1994 1995 1996År

1000 tonn

andre næringer

tjenesteytende næringer

bygg & anlegg

industri

privathusholdninger

Figur 4.Metallavfall etter opprinnelse,1996[SSB Statistikk]

en egen forening, Norges Biloppsamleres Forening, som har59 medlemsbedrifter som tar imot ca. 70 % av alle bilvrak iNorge. Foreningen har en fin database over bildeler som eregnet til ombruk. [NBF]EU vedtok i september 2000 et direktiv om produsentans-var på kjøretøy. Dette direktivet er under gjennomføring iNorge og setter krav til innføring av produsentansvar fornye kjøretøy fra 1. juli 2002 og for alle kjøretøy fra 1. janu-ar 2007 (se kapittel 6.1.2) Produsentansvaret fungerer påden måten at alle som produserer eller importerer

kjøretøy har plikt til å sørge for innsamling av en tilsvarendeandel kasserte kjøretøy. Fordi det er lite hensiktsmessig atalle som importerer kjøretøy skal lage sin egen innsamling-sordning, vil Miljøverndepartementet inngå en avtale medbilbransjen om et åpent og markedsbasert, sentralt innsam-lings- og behandlingssystem.Når det nye systemet er innført for fullt i 2007, vil dagenspanteordning for kasserte kjøretøy bortfalle.Det er innført en såkalt miljøavgift på drikkevareemballasje.Denne avgiften pålegges all drikkevareemballasje som ikkeinngår i noe returpantsystem. For emballasje som inngår i etretursystem reduseres miljøavgiften med den returandelsom fastsettes i medhold av Miljøverndepartementetsforskrift om retursystemer for emballasje til drikkevarer.

I mai 1999 ble det innført returpant på boksemballasje forøl og mineralvann. Ringnes Bryggerier AS har registrert enreturandel på 91 % i 2001 på sine bokser, noe som gir enreduksjon i avgiften på 91 %.

I EU går utviklingen av nye direktiver innen miljø og avfall iretning av at produsentene skal stå for kostnadene knyttettil gjenvinning av de produktene som bringes ut påmarkedet, såkalt utvidet produsentansvar. Dette er i trådmed prinsippet om at forurenseren skal betale. I tillegg tilsignalene fra myndighetene, er det ventet at markedet iøkende grad vil stille krav til at det eksisterer praktiske ogmiljøvennlige returordninger for utrangerte produkter.Avfallsminimering bør skje gjennom en bevisstgjøring innen-

for alle ledd i produktets livssyklus, med spesiell fokus påråvareuttak og produksjon fordi det ofte er i disse faseneden største avfallsmengden oppstår.

Den 20 år gamle vrakpanten på biler kan komme til å ståfor fall etter at et nytt EU-direktiv ble vedtatt 18. septem-ber 2000, og trådte i kraft 21. oktober samme år. Norge ersom part i EØS-avtalen forpliktet til å implementere direk-tivet i norsk lovgivning. Direktivet vil kunne ha den effekt ateieren av kjøretøyet må fortsette å betale full årsavgift ogforsikring inntil han har fått utstedt et bevis som doku-menterer at bilen er levert til vraking.

4.8.3 HåndteringsløsningerTidligere ble innsamlet metallskrap i stor grad fraktet tildeponi eller oppsamlingsplasser i påvente av kunnskap ogteknologi som kunne muliggjøre en forsvarlig behandling.Etter hvert har det blitt utviklet nye teknologier som harmuliggjort en bedre sortering av metallskrapet, og somigjen har gjort det mulig å gjenvinne flere typer metaller.Metallet sorteres etter kvalitet og sammensetning, frag-menteres, klippes og presses i baller. I 2000 hadde vi iNorge blant annet 54 hydrauliske sakser, 6 fragmenter-ingsanlegg og 4 kabelgranuleringsanlegg som forbehandletmetallskrapet. Kabelgranuleringsanleggene gjør det mulig åfjerne isolasjonen fra kabler uten å brenne den bort. Detteer en stor fordel da isolasjonen ofte består av PVC som lettdanner dioksiner ved forbrenning. Jern, stål og nikkellegertstål, både syrefast og rustfritt, klippes i ønsket størrelse (van-lig: 30x30 cm) eller fragmenteres før det sendes til stålverk,jernstøperi, ferrolegeringsindustri eller annen kjemisk indus-tri. Granulat av elektrokobber og elektroaluminium går hov-edsakelig til metallurgisk og kjemisk industri. Aluminium ogkobber presses i format på 30x30x30 cm før det sendes tilvidere bearbeiding.

Gjenvinning av aluminiumGjenvinning av aluminium er gunstig fordi omsmelting ikkeforringer kvaliteten. Omsmeltingen krever adskillig mindreenergi enn hva som er tilfelle ved fremstilling av jomfrueligaluminium. Ulike kilder opererer med litt ulike tall, men manregner med en energibesparelse på mellom 70-95 % ved å

gjenvinne aluminiumen kontra å produsere ny. [EAA]Hovedtrekkene ved aluminiumsgjenvinning vises i figur x.x(Kilde: Hydro Aluminium Rolled Products)

4.8.4 Utslipp, energi og klimaeffekter ved alumini-umsproduksjonJomfruelig aluminium fremstilles ved elektrolyse.Utgangspunktet er bauxitt, som er et aluminiumsrikt miner-al. Dette mineralet inneholder jernoksid og silikater, som måfjernes før elektrolysen finner sted. Ren aluminiumoksid haret smeltepunkt på ca. 2000 oC, mens en løsning av oksideti kryolitt (Na3AlF6) har et smeltepunkt på om lag 1000 oC.Aluminium krever derfor relativt mye energi under fram-stillingsprosessen, men egner seg godt til gjenvinning da

CO2

4 568

73466

4 028

Utslipp ved primærproduksjon av aluminiumPreparering av skrapOmsmeltingReduserte utslipp ved gjenvinning av

CF4

0,36

0,000,000,36

C2F6

0,04

0,000,000,04

SO2

39,00

0,250,25

38,50

NOx

5,8

0,80,84,9

PAHluft0,05

0,000,000,05

PAHvann0,02

0,000,000,02

Tabell 41Reduserte utslipp som følge avgjenvinning av aluminium fra produkter, kg/tonn.[SFT, 1996]

Aluminium er 100 % resirkuler-bart, uten degradering avkvaliteten.(foto: Renas AS)

63

En sveitsisk studie [Frischknecht, 1993] som antas å værerepresentativ for europeiske gjennomsnittsforhold, viserbetydelig lavere utslipp til luft ved omsmelting av ulegertstål sammenlignet med produksjon fra malm (tabell 44).Utslippsparameterne for omsmelting ligger på 0,2-11 % avtilsvarende utslipp fra primærproduksjon fra malm. Denneundersøkelsen inkluderer ikke utslipp fra utvinningspros-essen av malm, fraksjoneringen av skrap eller transport.Miljømessig har forbehandling og transport av skrap litenbetydning sammenlignet med energibruken og utslippene

knyttet til utvinningen av malm.Den samme undersøkelsen viser at forbruket av fossiltbrensel og elenergi er henholdsvis 7 % og 57 % av for-bruket ved primærproduksjon fra malm. Dette utgjør entotal energibesparelse ved stålgjenvinning på 21,8 GJ/tonnulegert stål. Resultatet fra denne undersøkelsen viser atgjenvinning av stål har klare fordeler. Stålgjenstander er oftemalt og forsinkede for å hindre korrosjon. Tidligere

inneholdt malingen som regel bly, men i den senere tid harblyet blitt byttet ut med sink. Også andre metaller som kad-mium og kobber kan forekomme i malingen som pig-menter. Disse metallene kan medføre risiko for økt

eksponering av tungmetaller i arbeidsmiljøet samt gi utslippav tungmetaller til luft og vann. Studien det refereres tilovenfor antas ikke å være representativ for stålfraksjonen ihusholdningsavfall. Jern og stål fra bokser og lignendeemballasje er forurenset med større mengder tinn og sink,

noe som kan skape problemer for gjenvinningen da det ikkeer ønskelig med for store konsentrasjoner av disse metal-lene i det gjenvunnede metallet.Landets eneste stålverk for omsmelting av metallskrap,Fundia AS i Mo, har et stort forurensningsproblem som måløses. Fundia smelter store mengder bilvrak og metallskrap

smeltepunktet til ren aluminium er 660 oC.Ved gjenvinningav skrapaluminium benyttes kun 5-10 % av energien sam-menlignet med jomfruelig fremstilling fra aluminiumoksid.Omsmelting av aluminium reduserer derfor energifor-bruket betraktelig, og sparer miljøet for betydelige utslippav klimagasser, nitrogenoksider og svevestøv. En under-søkelse som er basert på tall fra medlemmene i EuropeanAluminium Association (1996), og som oppgis å være rep-resentative for europeisk aluminiumsindustri, viser at vedgjenvinning av aluminium er utslippet av klimagassen CO2

under 2 % av utslippene ved primærproduksjon. I tillegg tildette bidrar ikke gjenvinningsprosessen til utslipp av fluor-forbindelser eller PAH til luft og vann (tabell #) slik frem-stilling fra jomfruelig materiale gjør. Utslippene av perfluo-rkarboner i Norge er i sin helhet knyttet til utslipp fra alu-miniumsproduksjon. I 1996 tilsvarte utslippene 1,3 million-er tonn CO2-ekvivalenter. 96 % av utslippet er perfluo-rmetan (CF4) og 4 % perfluoretan (C2F6). Generelt er PFK-utslippene pr. tonn aluminium fra de norske produksjon-sanleggene lavere enn det som rapporteres fra andre land.Utslippene pr. produsert enhet aluminium har blitt redusertbetydelig de siste 10 årene, bl.a. som følge av endringer iproduksjonsprosessen (redusert blussfrekvens). Det harvært en reduksjon i utslippet av perfluorkarboner på 55 %fra 1985 til 1996. Fra 1990 til 1996 ble utslippet redusertmed 50 %.

I tillegg til utslipp av stoffene i tabell 41, står norsk alumini-umsindustri for et betydelig utslipp av tungmetaller (tabell42). Omsmeltingen vil også gi noe utslipp av organiskemiljøgifter som skyldes maling og etiketter på skrapet somgår til omsmelting.

Gjenvinning av stålStål kan gjenvinnes et ubegrenset antall ganger uten å mistesine egenskaper. På verdensbasis produseres det i dag ca.800 millioner tonn stål per år, hvorav stålindustrien gjenvin-ner ca. 350 millioner tonn årlig. Gjenvinningsprosenten forstål er økende.I Norge gjenvinnes 750 000 tonn stål årlig ved FundiaArmeringsstål AS i Mo i Rana. Metallskrapet fraktes til Mo iRana med båt eller bane. Det sorterte skrapet lastes så inni stålovnen hvor stålet smeltes til flytende stål av høy kvalitetpå 30 minutter. For å fjerne urenheter tilsettes slaggdanneresom kalk og dolomitt. I tillegg tilsettes oksygen for å gi enmer fullstendig forbrenning. Ferrolegeringer (gjennomsnit-tlig 14 ‰) tilsettes for å få riktig analyse. Flytende stål frak-tes så i øser til strengstøpeanlegget hvor det blir støpt ut tilbillets. Billetsene fraktes deretter til kombiverket for varm-ing og valsing. Kombiverket har to valselinjer som pro-duserer henholdsvis kamstål i stenger og kveilede produk-ter. [Fundia, 2000]

4.8.5Utslipp, energi og klimaeffekter ved stålproduksjonGjenvinning av stål viser på samme måte som aluminium,helt klare fordeler sammenlignet med fremstilling fra jom-fruelige råmaterialer.

Pb457Totalt

Cr145

Cu216

Cd41

As61

CH4

8nd8

CF4/CF6

0,0003nd

0,0003

SO2

4,200,253,95

NOx

3,5nd3,5

støv38,000,09

38,00

Utslipp ved primærproduksjon av stål fra malmUtslipp ved omsmelting av ulegert stålReduserte utslipp som følge av omsmelting av ulegert stål i forhold til produksjon av malm

CO2

1 570177

1 391

Pb1300

Cr250

Cu600

Cd20

As25

Hg144

Tabell 42.Utslipp fra aluminiumsindus-trien, 2000, (kg/år)[SFT, 2000c]

Tabell 44.Reduserte utslipp ved omsmelt-ing av ulegert stål sammenlignetmed produksjon av malm ikg/tonn.[SFT, 1996]

Tabell 43.Utslipp fra Fundia armeringsstål,2000, kg/år[SFT]

beregning

smelting

støping

valsing

returmetall

slaggbehandling

Støperi

chargestørrelse 30-40 tonn

legering er 16 typer

www.bellona.no

Figur 5.

fra elektriske og elektroniske produkter (se avsnitt 5.8.1 omEE-avfall). Til tross for bedret utsortering av miljøgifter fraskrapet har bedriften fremdeles svært høye utslipp, særlig avtungmetaller.I april 2000 anmeldte Bellona bedriften for ulovlig utslipp avtungmetaller til luft. Målinger ved smelteverket viste etutslipp av kvikksølv som tilsvarer et årsutslipp opp mot 400kg, samt utslipp av 1 300 kg bly (tabell 43). Utslippsanalyseri dag viser et årlig utslipp på 144 kg kvikksølv, fremdeles merenn alle andre utslippskilder i Norge til sammen. Utslippenefra Fundia i Mo i Rana er ikke verre en hva som er tilfellefor tilsvarende bedrifter. Det er derfor viktig at det utviklesny teknologi som gjør det mulig å rense denne typenutslipp. Bare på den måten kan man få til en bærekraftiggjenvinning av stålprodukter. Fundia er nå i ferd med å tadenne utfordringen, og planlegger nå renseanlegg for sineluftutslipp. Når dette er på plass går utfordringen videre tilresten av verdens stålverk.

4.8.6Vurdering av gjenvinningsløsningerUttak av malm er forbundet med store miljøkonsekvenser iform av forurensning ved avrenning fra gruver, inngrep inaturlandskap og helseeffekter på arbeidere. Selve bearbei-delsen av metall fra malm medfører også i stor grad nega-tiv påvirkning på miljøet. Først og fremst er fremstillingen avmetaller forbundet med et høyt energiforbruk, men høye

utslipp av tungmetaller som CO2, NOx, SO2 og andre stof-fer til luft, jord og vann er også et stort miljøproblem.Vedgjenvinning av metaller reduseres utslippene ogenergibehovet betraktelig, sammenlignet med nyproduk-sjon fra malm.Alt dette er forhold som taler for at metallene i størst muliggrad skal gjenvinnes etter endt bruk

Ressurs

Råvaren for jern og stål utvinnes i gruver, og er et inngrepi naturlandskapet. Virksomheten gir utslipp til vann ogluft.

Utslipp til vann

Ved feildeponering av metllskrap, særlig EE-avfall er detfare for utslipp av bl.a. tungmetaller og PCB til sigevann.

Utslipp til luft

Smelting av malm gir utslipp av tungmetaller, støv og CO2

til luft. Omsmelting av skrapmetall uten tilstrekkelig rens-ing og utsortering av forurensede komponenter iforkant, gir også store utslipp (tungmetaller, kvikksølv).

Energi

Energibesparelsen ved gjenvinning av metaller fremforutvinning fra jomfruelig malm er stor.

Klima/CO2

Den store reduksjon i energiforbruk gir laver CO2-utslipp som følge av at energiforbruket ved metallpro-duksjon i stor grad er basert på fossilt brensel.

Oppsummering: Metallavfall.

(foto: Normann/Bellona)

Kapittel 5Farlig avfall

I de ca 20 årene som er gått siden den første systematiskeinnsamlingen og miljømessig forsvarlige håndteringen avfarlig avfall startet i Norge, har mengden farlig avfall somkommer til sluttbehandling i Norge stabilisert seg rundt 600 000 tonn pr. år fordelt på de ca 300 avfallstyper somhar vært definert som farlig avfall i Norge. Norsas harforsøkt å sannsynliggjøre at ca 30 000 tonn pr. år av disseavfallskategorier er på avveier.Ved innføring av nærmere 150 nye spesialavfallskategorierkan det konkluderes med at mengden farlig avfall som enikke vet nok om mht. sluttdisponering, vil stige betydelig.Vihar å gjøre med avfallskategorier som i årevis har blittdisponert og slutthåndtert til dels som vanlig avfall, og hvordet nå blir viktig å se på gjeldende sluttdisponeringspraksisog miljøkonsekvensene som følger av dette.

SFT skriver selv i sitt høringsbrev om den nye avfallslistenbl.a. følgende: "Praksisen for sluttbehandling avbunnaske/slagg har tidligere vært å legge dette på deponifor vanlig avfall. Hvorvidt dette er en praksis som kanopprettholdes, må ses i lys av både avfallslisten og innførin-gen av EUs direktiv om deponering av avfall".

Bellona slutter seg til SFT i dette utsagn, men må påpeke atdette ikke bare må gjelde bunnaske/slagg. Dagens slutt-behandlingspraksis for de fleste av de ovennevnte, nyeavfallskategorier er deponering på deponier for vanlig avfall,eller på fyllplasser som i liten grad tilfredsstiller fremtidigeforventede miljøkrav, jfr. kap. 6.4.

Legger en så til sigevannsproblematikken som er et bety-delig miljøproblem som følge av lekkasjer fra avsluttedeeller nedlagte deponier, så kan en med stor styrke hevde atmengdene spesialavfall på avveier ligger på et helt annetnivå enn 30 000 tonn pr år. Det vil være behov for etnasjonalt krafttak for å nå de mål som bør være naturligefor et land som ønsker å beholde plassen som en av deledende nasjoner innen miljøvern og bekjempelse avforurensning.

Det bør også fokuseres mer på den usynlige forurensingensom først og fremst er en følge av aktivitetene innen olje-og gassindustrien i Nordsjøen. Store ressurser settes innved evt. oljeutslipp, men en vet samtidig foruroligende liteom de kontinuerlige utslipp som skjer på oljefeltene og somspres i havet og blir tatt opp i næringskjeden. Storemengder kjemikalier blir benyttet for å skille ut produsertvann fra olje og gass (vann som følger med oljen fra reser-voaret). Dette er lavmolekylære, komplekse kjemiskeforbindelser som i betydelig grad følger med utskilt vann, ogsom lett kan tas opp i næringskjeden. Her virker det somom forurensingsmyndighetene har liten oversikt om mulige

Spesielt om farlig avfallHva er farlig avfall? I forskrift om spesialavfall er spesialavfall[SFT, 2000a] definert som "avfall som ikke hensiktsmessigkan håndteres sammen med forbruksavfall, fordi det kanmedføre alvorlige forurensninger eller fare for skade påmennesker eller dyr". Definisjonen er noe vag og upresis, ogtil dels misvisende. Det kan se ut som om forbruksavfall ikkeutgjør noen forurensningsrisiko. Bellona velger derfor åbenytte begrepet farlig avfall fremfor spesialavfall i dennerapporten.

EU`s eksisterende avfallsliste består av 650 avfalls-oppføringer, hvorav ca 270 til nå er avfallsstoffer som kom-mer under betegnelsen "Hazardous waste", og som i Norgebetegnes som spesialavfall. Ca. 300 avfallsoppføringer erdefinert som spesialavfall i den gjeldende norske forskrift.EU har vedtatt en ny avfallsliste som er utvidet til 850 avfallsoppføringer, hvorav 420 er definert som "Hazardouswaste" [EU, 2000b]. Listen over farlig avfall er dermed øketmed 150 nye oppføringer. Norge har som EØS-medlem etansvar for å gjennomføre lovendringer i samsvar med ved-tatte endringer i EU-direktiver. Det betyr at endringene i lis-ten over farlig avfall vil bli implementert også i Norge.

5.1Farlig avfall som problemI Norge ble forurensingsloven skrevet i 1981. Den førsteforskrift for spesialavfall kom i 1984. På dette tidspunkt vardet for lengst etablert en internasjonal erkjennelse av atfarlige og giftige stoffer kunne bety en trussel for liv og helsepå jorden. Betydelige miljøproblemer og ulykker som følgeav forurensing fra kjemiske produkter og bruk av disse, varspesielt synlige i de første tiårene etter den andre verden-skrig. (eks. DDT og kvikksølvforgiftninger).

5.0

Ca. 300 avfallsoppføringer erdefinert som spesialavfall iNorge.(foto: Bellona)

67

miljøkonsekvenser i framtiden. Samfunnet må få meropplysning om forurensingsproblematikken innen offshore-næringen.I den forbindelse ligger også en stor utfordring i å sikre atfarlig avfall som ligger lagret i tanker på utfasede anlegg iNordsjøen, blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.Stikkord i den sammenheng er bl.a. Ekofisktanken.

5.2Mengder og typer avfallDet ble håndtert 588 900 tonn farlig avfall i Norge i 1999. 192820 tonn ble registrert i NorBas samme år (tabell 45). Siden1996 har det vært en økning i registrering av farlig avfall på 62% i denne databasen.Den totale mengden håndtert farlig avfallgikk derimot ned fra 1998 til 1999.Det er stor usikkerhet knyttet til mengden og håndteringen avfarlig avfall. I 1996 gjorde Norsas et overslag over mengderfarlig avfall på avveie og kom frem til 30 000 tonn.Usikkerhetenrundt dette tallet er stor, og det er ikke blitt foretatt noenvidere utredning.Vi registrerer bl.a. en økning i mengden små,elektriske og elektroniske produkter som inneholder tung-metaller, og som lett havner i avfallsfraksjonen blandet avfall.

Estimerte mengder spesialavfall fra husholdningene liggermellom 0,7 og 3 kg pr. person i følge Norsas.Spesialavfallsmengdene er lavere i byer enn i landkom-muner, men tallene er svært usikre. Man antar også at dehøye tallene i distriktskommunene inkluderer en del mindrevirksomheter som leverer som om de var privatpersoner.En del bransjer er svært underrepresentert når det gjelderinnlevering av spesialavfall. Dette gjelder blant annet land-bruket og renserier. Antar man at spesialavfallsmengdenefra husholdningene ligger mellom ett og to kilo pr. person,tilsvarer dette, for hele Norges befolkning, mellom 4 500 og9 000 tonn spesialavfall. Resten av spesialavfallet i tabell 1representerer næringslivet. Ser man på mengdene i tabellenvil næringslivet stå for omtrent 98 % av alt spesialavfall iNorge. Riktig håndtering i næringslivet er derfor usedvanligviktig.

Vi har valgt å se nærmere på noen store og problematiskeavfallsfraksjoner

5.2.1EE-avfallEE-avfall er betegnelsen på avfall fra elektrisk og elektroniskutstyr. Elektrisk og elektronisk utstyr inneholder stoffer somer svært giftige, og mange av komponentene blir betegnetsom spesialavfall.Etter dagens håndteringssystem er det hensiktsmessig ådele inn EE-avfallet i tre katergorier :

- EE-hvitevareavfall - EE-elektronikkavfall (hovedsakelig forbrukerelektronikk)- EE-næringselektroavfall

Innsamling og håndtering av EE-avfallet er regulert gjennomEE-forskriften (forskrift om mottak, innsamling, gjenvinningog sluttbehandling av kasserte elektriske produkter [SFT,1999b]).Avtalen mellom Miljøverndepartementet, EE-bransjen, elek-tronikkbransjen og hvitevarbransjen [MD, 1998], ble under-skrevet 16. mars 1998, og iverksatt gjennom EE-forskriften

1. juli 1999. Norge ble med dette det første landet i verdenmed et nasjonalt retursystem for alle typer EE-avfall.Avtalenhar som formål å forebygge og redusere miljøproblemeneforårsaket av avfall fra elektriske og elektroniske produkter.Bransjen skal, innen 1. juli 2004, sørge for at minst 80 vekt-prosent av henholdsvis EE-hvitevareavfallet, EE-elektron-ikkavfallet og EE-næringselektroavfallet samles inn årlig viaseparate innsamlingsordninger.Innsamlingsgraden ligger i dag på ca. 80 % for hvitevarer og

drøyt 30 % for forbrukerelektronikk. For næringselektro ertallet noe mer usikkert da mye av avfallet går rett til skrap-metallhåndtering uten utsortering.Håndteringen og organiseringen av avtalen og forskriftenskal ivaretas av returselskapene RENAS, El-retur(Elektronikkretur og Hvitevareretur) og Eurovironment.For produsenter eller importører som velger å stå utenforordningen kreves det 100 % innsamling i forhold til marked-sandel.RENAS er returselskapet for næringselektro, og organi-serer driften av et landsdekkende retursystem for nærings-elektro. Driften finansieres gjennom inntekter fra gjenvin-ning av avfall og gebyrer. Gebyrene skal gjenspeile den faktiske kostnad over tid ved avfallshåndtering for hver pro-duktgruppe.Typisk avfall som går under RENAS-ordningener høy- og lavspenningsutstyr, motorer, startapparater,varme- og ventilasjonsutstyr, instrumenter og måleutstyrm.m. RENAS har kontrakter med 18 bedrifter for behan-dling av avfallet. RENAS fører kun kontroll med sine egnebedrifter. Det finnes kun 6 shreddere i Norge, men flere

hundre skraphandlere. Alle skraphandlere skal normaltlevere alt innkommet EE-avfall til RENAS for forsvarlighåndtering.Avfallet kan i dag leveres gratis, men en har langtfra kontroll over alt avfallet. Skraphandlerne taper pengerpå å levere skrapet til RENAS, både pga. merarbeid (mersortering) og transport, men også pga. av tapte inntekter på

Tabell 45.Håndtert mengde farlig avfall(spesialavfall) i Norge.[Norsas, 2000]

1996 1997 1998 1999

Håndtert mengde spesialavfall 577.704 565.892 679.173 588.900

Spesialavfall registrert i NorBas 118.769 129.317 169.598 192.820

Blyakumulatorer registrert av AS Batteriretur 11. 015 12.077 12.980 13.241

Spesialavfall ikke registrert i NorBas 74.136 51.685 80.513 32.518

Syre og syreslam behandlet ved NOAH 207.000 194.000 233.072 202.173

Egenbehandling i industrien 151.686 152.833 169.307 109.637

Direkte eksport 15.098 25.980 13.703 38.511

Næringslivet generer mer enn 98 %av alt spesialvafallet i Norge.(foto:Torsen\Bellona)

salg av skrap som så og si aldri blir kontrollert for innholdav EE-avfall. For å få inn en større andel av næringselek-tronikkavfallet på avveie i skrapmetallhandelen vil RENASfra og med 1. juli 2002 gi penger for EE-avfall levert avskraphandlere utenfor RENAS-systemet. Inntektene på EE-avfallet er ment å kompensere for skraphandlernesmerkostnader ved utsortering og levering av EE-avfall.

El-retur er fellesbetegnelsen på retursystemet tilHvitevareretur AS og Elektronikkretur AS. Virksomhetenomfattes av samme avtale som gjelder for RENAS, menorganiserer et retursystem for hvitevarer og forbrukerelek-tronikk. EL-retur organiserer tre transportbedrifter somhenter oppsamlet EE-avfall fra til sammen 4 000 hente-steder, bl.a. alle kommuner og alle hvitevare-, radio/TV- ogdataforhandlere.Ved siden av Elektronikkretur AS har storedeler av IT-bransjen organisert sin innsamling gjennom sel-skapet Eurovironment. Avfallet fra El-retur demonteres,sorteres og gjenvinnes ved bedriftene Stena Miljø i Oslo,Norsk Metallretur i Skien, Innherred Renovasjon I Nord-Trøndelag og Østbø AS i Nordland.Materialgjenvinningsgraden for innsamlet avfall ligger på63 %, mens 11 % går til forbrenning med energiutnyttelse,og de resterende 26 % deponeres.Eurovironment har bygd opp sitt eget sorteringsanlegg,Miljøfabrikken AS, hvor datamaskinene demonteres ogkomponenter sorteres for gjenbruk, gjenvinning eller sikkerhåndtering av farlig avfall. Både i datamaskiner og elektriskeapparater finnes det mange komponenter som ikke behan-dles eller gjenvinnes i Norge. Mange av komponentene,som f.eks. kretskort og skjermer, eksporteres for behandlingog gjenvinning bl.a. i Sverige.

Potensialet for avfallsminimering og gjenbruk bør værestort, spesielt for datamaskiner. Det finnes knapt noen pro-duktgruppe som er mer standardisert, hvor komponenterfra ulike fabrikanter kan brukes om hverandre i sammemaskin, og hvor oppgradering kan utføres forholdsvisenkelt. Mange av delene som utsorteres fra datamaskiner igjenvinningsbedriftene har fremdeles nytteverdi. Svært få avmaskinvarprodusentene har reservedelslager i Norge, ogkretskort (skjermkort, lydkort m.m.) sendes enkeltvis tilNorge ved behov. Her er det innsparingsmuligheter hosmaskinleverandørene og mulighet for en fornuftig resirku-

leringsordning som forlenger levetiden på komponentene.Det er mulig at dette også vil være overførbart til andreproduktgrupper hvor en har en tilsvarende standardisering.

Sammensetning og miljøeffekt av EE-avfall.Den eksplosive utviklingen innen datateknologi og elek-tronikk i siste halvdel av det tjuende århundre har ført til atprodukter raskt blir utilstrekkelige, og dermed skaper etøkende avfallsproblem. En gjennomsnittlig datamaskin har idag en levetid på mindre enn 3 år, og program- og mask-invareprodusentene produserer kontinuerlig nye program-mer som øker etterspørselen etter økt hastighet, minne ogkapasitet. EE-avfall består av en svært heterogen masse sominneholder de fleste stoffene som finnes i det periodiskesystem. Mange av materialene i dagens elektroniske pro-dukter er svært giftige, slik som klorinerte og bromerte

stoffer (flammehemmere), tungmetaller, plast og plast-tilsetninger. Men EE-avfall er ikke bare moderne og kom-plekst sammensatte datamaskiner, men også enkle brytereog komponenter, produsert for mange tiår siden. Disse pro-duktene kan ofte inneholde store mengder kvikksølv ogandre tungmetaller.

Kretskort som er en viktig bestandel i datamaskiner ogelektroniske apparater, kan inneholde tungmetallenekvikksølv, bly, kobber, arsen, antimon, sølv, krom, sink, tinnm.fl. Metallene benyttes i legeringer, som ledere, halvledereog som korrosjonsbeskyttelse. Bly benyttes også i skjermer,og kvikksølv finnes i knappcellebatterier og brytere. Pågamle kretskort finner vi også miljøgiften PCB i konden-satorer. I dag er det forbud mot bruk av PCB, men myegammelt avfall (før 1980) er fremdeles i omløp, og PCBsorteres fremdeles ut fra elektronisk avfall til resirkulering.PCB finnes dessuten i transformatorer og strømgjennom-føringer.Flammehemmende stoffer har i løpet av de siste årene fåttmye oppmerksomhet. Flammehemmere benyttes i kretsko-rt, koblinger, kabler, i skall til datamaskiner og andre elektro-niske/elektriske produkter (også i tekstiler). Frontglasset pådatamonitorer kalles katodestrålerør (CRT). CRT-glassetinneholder bly for å beskytte brukeren mot stråling, ogCRT-monitorene burde derfor vært klassifisert som spe-sialavfall.

Jern og stål utgjør den største materialandelen i EE-avfalletog er en ressurs på linje med andre typer skrapmetall.Edelmetaller utgjør relativt sett en stor mengde, og verdienav enkelte komponenter som f.eks. kretskort fra elektroniskutstyr, er ofte høy i forhold til gjenvinningskostnad.Ressursaspektet er allikevel ikke den viktigste motivasjonenfor en spesiell håndtering av dette avfallet. Avfallets innholdav miljøgifter i form av tungmetaller som kvikksølv og bly,samt organiske miljøgifter som PCB, bromerte flamme-hemmere m.m. er det mest tungtveiende argumentet foren spesiell håndtering av denne avfallsfraksjonen.

Dette avfallet utgjør en potensiell miljøfare ved feil hånd-tering. EE-avfallet er en av de viktigste kildene til overutslip-pene av kvikksølv fra Fundias smelteverk for skrapjern i Mo.Forurenset grunn ved opplagrings- og behandlingsplasserfor skrapmetall kan også bli resultatet av manglende utsor-tering. Deponering av shredderfluff forurenset av giftigekomponenter i EE-avfall og deponering av annet feilsortertEE-avfall gir forurensning av sigevann, luftforurensning vedavdamping eller deponibrann. For arbeidere som håndtereravfallet, gjerne uten å være klar over avfallets karakter ogfarlighet, utgjør avfallet en betydelig helsefare.

5.2.2BatterierFraksjonen batterier omfatter start- og industribatterier avbly og nikkel-kadmium, oppladbare batterier (i mobiltele-foner og lignende), knappcellebatterier (fra klokker, kalkula-torer m.m.) og løse batterier fra EE-avfall. Oppladbarenikkel-kadmiumbatterier blir i stadig større grad erstattet avikke-miljøfarlige batterier som nikkelmetallhydrid og litium-ion batterier.

Håndtering av miljøskadelige batterier er regulert gjennom

Tabell 46.Prosentvis fordeling av ulikematerialfraksjoner i EE-avfall.[Hjellnes Cowi, 1996]

Jern/stål Kobber Aluminium Bly Plast Glass Trevirke Diverse

44,6 % 9,8 % 4,1 % 0,3 % 20 % 6,2 % 1 % 12 %

(tilsvarer ca. 120 000 tonn), eller omlag 8 % av alt trevirkesom selges. Materialet har vært i bruk siden 1953 og har enlevetid på 30-40 år. Det genereres etterhvert storemengder avfall av denne typen. Impregneringsstoffetinneholder giftige tungmetaller som kobber, krom og arsen.Miljøgiftene skilles ut i sigevann ved deponering, eller girutslipp til luft ved forbrenning uten tilstrekkelig rensing.Konsentrasjonene av disse stoffene har blitt lavere de sisteårene, men mengden trevirke som selges har økt. BådeDanmark og Sverige har forbud mot bruk av CCA-impreg-nert trevirke. Det er vedtatt at krom- og arsenimpregnerttrevirke (CCA) skal forbys i Norge fra 1. januar 2002.

Det finnes flere alternativer til trykkimpregnert trevirke.Såkalt tungmetallfri impregnering (TMF) kan erstatte CCA-impregneringen. Malingsprodusenten Jotun har i samarbeidmed trevareprodusenten Forestia AS utarbeidet et impreg-neringsmiddel basert på naturlige komponenter fritt fortungmetaller. Et annet godt alternativ til trykkimpregnertmateriale er kjerneved fra saktevoksende trær eller tretypersom sibirsk lerk. Det gjøres også forsøk med varmebehan-dling av trevirke som et alternativ til impregnering [GRIP,2001]

Behandling av avfall av denne typen er problematisk bådepå grunn av de store og uoversiktelige mengdene, samt atCCA-saltene gir forurensende utslipp både ved deponeringog forbrenning. Det pågår for tiden forsøk med material-gjenvinning av metaller fra trykkimpregnert trevirke, noesom kan bli en aktuell behandlingsform. Kreosotimpregnerttrevirke er mulig å brenne ved høye temperaturer (over 800 °C), men forbrenning av CCA-impregnert tre-virke krever ytterst god rensing av røykgassen. CCA-impregneringen vil også gi en forurenset aske fra forbren-ningsanlegget.For mer om trykkimpregnert trevirke se kapittel 4.5.3

5.2.4PCB-holdige produkterPolyklorerte bifenyler (PCB) er fettløselig, og oppkonsentr-eres i næringskjeden. PCB er spesielt viktig å få utsortert dadet brytes langsomt ned og fører til stor skadevirkning påmennesker, natur og dyr. Stoffet er hormonhermende,svekker immunsystemet og øker antall aborter og dødfød-

sler. Det finnes store mengder PCB i produkter i omløp.Den totale mengden er anslått til ca. 450 tonn, hvorav PCBi isolerglassruter utgjør 200 tonn. PCB-avfall er spesialavfallog er regulert gjennom forskrift om spesialavfall [SFT,2000a]. I tillegg er PCB og PCB-holdige produkter regulertgjennom en egen forskrift, forskrift om polyklorertebifenyler (PCB) [SFT, 1990b].PCB ble brukt i kondensatorer, fugemasser, maling, gulvbe-legg og i betong, samt i isolerglassruter frem til 1975. Dethar vært forbud mot bruk av PCB siden 1980, men detfinnes fremdeles store mengder PCB i ulike produkter somer i omløp.2,5 millioner ruter inneholder PCB, og toppår for utskiftninger nå og 2-3 år fremover.Ved håndtering av isolerglassruterer det viktig at vinduene ikke knuses, da luften mellomglassene kan inneholde PCB. Sanering av bygninger som

69

forskrift om miljøskadelige batterier [SFT, 1990a], og omfat-ter merking og forbud mot produksjon, import, eksport ogomsetning av visse typer batterier. Forskriften regulererogså innlevering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandlingav blybatterier. Importørene inngikk en avtale medMiljøverndepartementet i 1993, og stiftet selskapet ASBatteriretur. Returordningen for blybatterier ble igangsatt i1994, og målet om 95 % innsamling ble oppnådd umiddel-bart. Ordningen ble 14. april 2000 utvidet til å gjeldeportable oppladbare batterier og industribatterier. Samtidigstiftet importørene av tørrbatterier og oppladbare bat-terier (unntatt industribatterier) returselskapet Rebatt AS.Importørene av industribatterier er allerede tilknyttet ASBatteriretur. Returordningen for blybatterier finansieres vedet gebyr som belastes produsent eller importør av blybat-terier. I tillegg betaler importører av alle typer industribat-terier gebyr til AS Batteriretur. Finansieringen av returord-ningen for portable oppladbare batterier (Rebatt) erorganisert på tilsvarende måte.For oppladbare batterier, nikkel-kadmiumbatterier ogknapp-cellebatterier (inneholder kvikksølv) er ikke kon-trollen på langt nær like god som for blybatterier og indus-tribatterier. Alt fra bursdagskort som spiller "HappyBirthday to You" til joggesko for barn som blinker når podenhopper, inneholder knappcellebatterier med kvikksølv.Det eksisterer ikke noen oversikt over disponeringen avbrukte batterier av denne typen, selv om en del utsorteresgjennom returselskapene for EE-avfall. Elektronikkretursamlet inn 7 348 kg NiCd-batterier i år 2000. Batterieneleveres til Saft Nife AS i Sverige og til SNAM i Frankrike forgjenvinning av nikkel og kadmium. [Elektronikkretur, 2001].Foruten batterier som sendes til utlandet tar NOAH imotsmåbatterier og knappcellebatterier som inneholderkvikksølv og kadmium. Disse spesialbehandles i et egetanlegg på Langøya. Det foregår en utfasing av batterier sominneholder miljøfarlige tungmetaller, men det samlesfremdeles inn eldre batterier som bl.a. er utsortert fra gam-melt elektrisk utstyr. Batteriene fragmenteres og behandlesmed ulike kjemikalier for å stabilisere kvikksølvet som sidenbindes i avfallsbetong. Avfallsbetongen støpes deretter ut igipsdeponiet.

Vi må anta at store mengder batterier som er lagret i elek-triske produkter, og som skulle gått til spesialbehandling, gårinn i avfallssystemet for husholdnings- og næringsavfall sam-men med ordinær behandling av restavfall, dvs. forbrenningeller deponering. Oppladbare batterier med basis i nikkel-kadmium, og eldre batterier med høyt innhold av kadmiumer spesielt miljøskadelige. Kadmium er kreftfremkallende ide fleste forbindelser og gir nyreskader hos dyr og men-nesker.[Norsas, 2000]

5.2.3Trykkimpregnert trevirkeImpregnert trevirke omfatter materialer som er innsattmed stoffer for å hindre angrep av sopp, bakterier, insekterosv. De vanligste trykkimpregnerte produktene er kreosot-behandlet trevirke og trevirke innsatt med CCA-salter(salter som inneholder tungmetallene kobber, krom ogarsen).Det selges mer enn 240 000 m3 impregnert trevirke i året

Tabell 47.Deklarert PCB- og PCT-holdig avfall, kg.[Norsas, 2000]

1996 1997 1998 1999

287.281 102.808 48.424 45.372

inneholder PCB fører til at store mengder PCB behandlesuforsvarlig. Omlag 50 kg PCB antas å havne på fylling frakasserte vinduer og annet avfall hver dag.Pr. dags dato er PCB Sanering AS i Hurum eneste bedriftmed tillatelse til demontering av isolerglassruter med PCB.I tillegg til PCB i ruter finnes stoffet i enkelte oljetyper og itransformatorer, kondensatorer og strømgjennomføringer.PCB ble brukt som tilsetning i oljen frem til 1980. PCB-holdige kondensatorer finnes i mange av de elektriske pro-duktene som ble produsert før 1980. Dette gjelder bl.a.lysarmaturer, damplampearmaturer i vegbelysning, vaske-maskiner, tørketromler, tenningssystemer m.m. For mer omutsortering av PCB-holdige komponenter fra EE-avfall, sekap 5.2.1.PCB ble tidligere benyttet i fugemasser (1960-1978),betong (1960-1972) og maling for skip (1952-1975). PCBfra skipsmaling har bl.a. ført til store forurensninger i sedi-mentene i norske havner (se kap 5.2). PCB-avfall av dennetypen må behandles spesielt og leveres på spesialav-fallsmottak. Det samme gjelder blåsesand som er brukt tilfjerning av denne type maling.

5.2.5AsbestAsbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig ijordskorpen. Med asbest menes asbestmineraler hvorfibrene er lengre enn 5 µm, diameteren mindre enn 3 µmog forholdet mellom lengde og bredde større enn 3:1Materialet regnes ikke som en miljøgift, men kan gilungesykdommer og lungekreft ved innånding.Asbest ble tidligere brukt som forsterkningsmateriale, iso-

lering og brannhemmer i bygg. Selv om bruk og import avasbest har vært forbudt i over ti år, finnes det mellom 70 000 og 90 000 tonn asbest i norske bygg.Dersom det oppdages asbest ved riving, gjennomføres detstrenge og omfattende saneringstiltak for å hindre atasbestfibre gir helseskader, særlig for bygningsarbeiderne.

Ifølge SSB ble det generert 6 335 tonn asbestavfall i 2000.Asbest emballert i plast er tillatt deponert på fyllplass.

5.2.6Maling og lakkIfølge tall fra Maling- og Lakkfabrikkenes Forbund (MLF) ogBillakkleverandørenes Forening omsettes noe over 50 millioner liter maling og lakk årlig i Norge. Import av lakk ogmaling er liten i forhold til produksjonen i Norge.Mange organisk løsemidler og de fleste bindemidlene sominngår i maling og lakk er basert på olje, og er en ikke-forny-bar ressurs. Oljeutvinning bidrar dessuten med store VOC-utslipp (flyktige organiske forbindelser). Utslipp av organiskeløsemidler fra oljevirksomheten i Nordsjøen er den størsteenkeltstående kilden til norske utslipp av flyktige organiskeforbindelser. Pigmenter (korrosjonsbeskyttende bly-forbindelser) i maling og lakk utvinnes i gruver hvor utslip-pene har vært betydelige, selv om utslippene i dag ervesentlig redusert. Utslippene under selve produksjonenanses å være forholdsvis små sammenlignet med utslippenefra resten av livsløpet.Maling og lakk genererer store mengder avfall i tillegg til atbruken utgjør et helse- og miljøproblem. Rundt 10 % av allekartlagte lokaliteter med forurenset grunn er maling og lakkregistrert som medvirkende årsak til forurensningen. Ogsåpåføring og bruk av maling og lakk gir forurensning, både tilluft og vann, ved at malingsrester og løsemidler tømmes iavløpsnettet. Utslipp til kommunalt nett kan forurenseavløpsslammet fra renseanlegget og gjøre dette uegnet forjordbruksformål (se kap 4.7 Slam og Våtorganisk avfall).Fjerning av gammel maling og lakk, både privat og i industri,genererer avfall. Årlig går mer enn 2 000 tonn maling oglakk i form av herdet maling fra emballasje, kassert malingog lakk fra bygg- og anleggsbransjen eller avvirket maling fraeksisterende bygningsmasse, til deponi eller kommunaleforbrenningsanlegg.

De skadelige stoffene i maling og lakk omfatter kobber-,krom- og blyforbindelser, TBT (Tributyltinn) og TFT(trifenyltinn), biocider, fenoler (nonyl-/oktylfenoler) og etok-silater, klorparafiner, ftalater og Bisfenol-A-forbindelser.Stoffene er enten konserverende, flammehemmende ellertilsatt som løsemidler og mykgjørere. Felles for alle stoffeneer at de er giftige og ofte tungt nedbrytbare, og hensiktener at de skal beskytte et materiale, drepe organismer ogvare lenge. Ulempen er selvfølgelig at stoffene er minst likefarlige for mennesker, som for planter og dyr, ved at de erhormonhermende, kjønnsforstyrrende, allergifremkallendeeller kronisk giftige.

Substitusjon bør i langt større grad benyttes for demiljøskadelige stoffene i maling og lakk. Substitusjonpliktener regulert gjennom produktkontrolloven og innebærer enplikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med min-dre farlige alternativer så snart det er teknisk mulig ogøkonomisk forsvarlig. Det må derfor utvikles verktøy for ågjennomføre substitusjonsplikten. Dette kan være avgifterpå produktene etter farlighet, kombinert med en pante-/refusjonsordning for å sikre at avfallet blir forsvarlighåndtert.

5.2.7GasserKFK- og HKFK-gasser (klorfluorkarboner, hydroklorerteklorfluorkarboner) er gasser som skader ozonlaget rundtjorden. De brukes i fremstilling av stivt og mykt skum, elek-

Tabell 3 Asbest deklarert som spesial-avfall, tonn[Norsas, 2000]

1997 1998 1999

182 644 614

PCB avfall.(foto: Renas)

71

Av et tonn spillolje inn i prosessen får man ut ca. 600 kgbaseolje, 150 kg fyringsolje og 150 kg "asfalt". Tungmetallerog andre urenheter blir fjernet fra oljen ved vakuumdestil-lasjon. For å gjøre oljen like god som destillert råolje blirogså aromatiske forbindelser fjernet. Additivene og vannfjernes fra oljen i et forbehandlingsanlegg, går ut i asfalten ogbrennes sammen med bunnfallet (bitumen) i sementovneni Ålborg.De resterende mengder spillolje, ca. 25 000 tonn, brukes tilfyring i industrien. Forbrenning av spillolje er konsesjons-belagt.Gjenvinning er den optimale behandlingen av spillolje.Spillolje er fossilt materiale og gjenvinning må derfor etter-strebes. Forurenset spillolje gir dessuten utslipp avmiljøgifter, og er derfor en langt dårligere løsning.

5.2.9Forurenset slam, slagg, aske og støvForurenset slam genereres i renseprosesser eller sombiprodukter fra industri. (For spesielt om avløpsslam oginnhold av miljøgifter se kap 4.7 Slam og våtorganisk avfall.)Eksempler på industrislam er boreslam, slam fra produksjonog bearbeiding av papir, papp/kartong og cellulose og met-allhydridslam fra metallurgisk industri. Noe slam har høyekonsentrasjoner av miljøgifter og blir klassifisert som spe-sialavfall. Dette slammet må legges på spesialdeponi. Ofte erdette bedriftenes egne deponier.

Slagg, aske og støv fra renseprosesser i industri og avfalls-forbrenning utgjør store mengder.For mer om behandling av denne avfallsfraksjonen se kap-ittel 4.4.1 Deponering av spesialavfall.For mer om slagg og aske fra avfallsforbrenning, se for øvrigkapittel 4.2.2 Restprodukter og avfall fra forbrenning.Forurensede sedimenter og forurenset grunn er omtaltseparat i kapittel 5.4. Behandling av slagg, aske og støv erbeskrevet i neste delkapittel.

5.3Spesiell behandling av farlig avfall Dette kapittelet gir en kort oversikt over spesialbehan-dlingsløsningene, for farlig avfall i Norge - deponering ogforbrenning.

5.3.1Deponering av farlig avfall (spesialavfall)NOAHs anlegg på Langøya var Norges første spesialbe-handlingsanlegg for uorganisk, farlig avfall. Anlegget liggerved et gammelt kalksteinsbrudd hvor solidifisert og kjemiskstabilisert, uorganisk, farlig avfall deponeres i det størstedagbruddet på øya. I det andre dagbruddet tas det fremde-les ut kalkstein som brukes til nøytralisering av avfallssyrer.En konsekvensutredning for bruken av dette bruddet erunder arbeid. Uorganisk farlig avfall som flyveaske, gass-

trorens og kuldetekniske formål. KFK vil brukes i produkterfrem til 2005. Det har vært forbud mot etterfylling av KFKfra år 2000, men forbud mot bruk er ikke vedtatt. For HKFKer det antatt bruk i 10-15år til. Det er ikke vedtatt forbudmot etterfylling, men det er innført forbud mot bruk i nyeanlegg.Avtaler om panteordning er inngått mellom StiftelsenReturGass (SRG) og selskapene som importerer gassene.Panteordningen omfatter foreløpig kun KFK.[Norsas, 2000]

5.2.8SpilloljeSpillolje er brukte motor- og girsmøreoljer, industrielle oljersamt hydrauliske smøreoljer.Bedrifter med spilloljeavfall leverer dette til én av 40 god-kjente innsamlere av spillolje, eller direkte til mottak.Privatpersoner leverer spillolje til miljøstasjoner eller direk-te mottak. All innsamlet spillolje går i dag til forbrenningmed energiutnyttelse ved 15-20 industribedrifter medoljekjel, men en gjenvinningsløsning av store mengder norskspillolje er på trappene ved Dansk Olie Gjenbruk (seunder).Det gis refusjon/tilskudd med lik sats for all brukt smøre-olje som samles inn, uavhengig av om det stammer fraavgiftspliktig eller avgiftsfri smøreolje, med unntak av spill-olje fra skip i internasjonal sjøfart med totallengde over 250fot og importert spillolje. Det er igangsatt arbeid for å få tilfelles europeiske regler om avfall fra skip i internasjonalskipsfart. Det forventes at dette regelverket vil sikreinnsamling av denne spilloljen. Refusjonsordningen forspillolje er finansiert gjennom en avgift på smøreolje somkreves inn av Toll- og avgiftsdirektoratet [Norsas, 2000].

Det er satt mål om 90 % innsamling av spillolje. Statistikk for1997 viser imidlertid at innsamlingsgraden ligger på ca.77 %. Spillolje er som regel sterkt forurenset av tungmet-aller og andre miljøgifter. Det er bekymringsfullt at så storemengder er på avveie. Det er stor usikkerhet rundt hånd-teringen av disse spilloljemengdene, men det er sannsynligat store mengder brennes i anlegg som ikke har god nokteknologi til å begrense utslippene. Det er dessuten fare forat spillolje dumpes på havet, lagres uforsvarlig eller gjen-nomgår annen behandling som ikke er godkjent for dennespesialavfallsfraksjonen.

Gjenvinning av spilloljeDet er også mulig å re-raffinere spillolje til smøreolje, somerstatter bruken av råolje i produksjonen av smøreolje.Dette bidrar til at utnyttelsen av spillolje med tilhørendeutslipp begrenses, og at fossilt materiale gjenvinnes.Forbrenning av spillolje gir eksempelvis 20 ganger høyeredannelse av dioksiner enn forbrenning av jomfruelig olje (sefigur 18, kap. 6.3.2). Det finnes ingen anlegg for re-raffineringav spillolje i Norge, men Norsk Spesialolje (NSO) eier nå 60% av raffineriet Dansk Olie Gjenbruk (DOG) (40 % eies avMustad International Group).Anlegget kan behandle 35 000tonn brukt smøreolje, og det er planlagt at 15 000 tonn skalkomme fra Norge. Resterende kapasitet dekkes opp av 15000 tonn fra Danmark og 5 000 tonn fra Sverige. Dendanske oljen er allerede tatt hånd om, mens NSO har kon-troll på ca. 11 000–12 000 av de 20 000 tonnene refusjons-berettiget spillolje som samles inn i Norge.

Område Samlet inn/disponert i 1997 Spillolje ikke redegjort for

Utenriks sjøfart 4 500 2 100

Innenriks sjøfart 3 400 5 000

Landbasert 33 100 5 400

Totalt 41 000 12 500

Tabell 49.Beregnet fordeling på sjø- oglandbasert virksomhet for spill-olje, 1997.[SFT, 1998b]

1996 1997 1998 1999

Metall hydroksidslam 559 1 647 2 392 -

Mineraloljebasert boreslam og borekaks 2 305 31 121 31 852 36 329

Tabell 50.Mengder industrislam deklarertsom spesialavfall 1996-1999, tonn.[Norsas, 2000]

rensestøv, metallhydroksidslam m.m. støpes inn i en gipss-lurry og deponeres. I tillegg til NOAH driver bedriftenMiljøteknikk Terrateam i Mo, behandling av uorganisk, farligavfall. Siden 1999 har bedriften i Mo i Rana hatt tillatelse tilbehandling av forurensede masser og produksjonsavfall.

Avfallet stabiliseres, solidifiseres og støpes inn i gruver iMofjellet. I tillegg til kjemisk stabilisering og solidifisering harbedriften pelletiseringsanlegg og granuleringsanlegg forrensestøv fra industri og forbrenningsanlegg. Det finnesogså anlegg for biologisk behandling av forurensede jord-masser i gruvene. I tillegg har ca. 50 deponier tillatelse tildeponering av enkelte typer farlig avfall.

Syrer og baser Nøytraliseringsanlegget på Langøya tar imot 150 000 – 200 000 tonn avfallssyre pr. år. Syren består av ca. 20 %svovelsyre med ca. 10 % jernsulfat og andre metaller. Førstnøytraliseres svovelsyren ved tilsetting av knust og finmaltkalk fra kalkstein på Langøya. I neste trinn gjøres metallenei syren vannuløselige, og felles ut. Dette gjøres ved å heve

pH-verdien til ca. 8,2–8,3 ved ytterligere tilsetting av kalk.Metallene felles ut som vannuløselige hydroksider; vesentligto-verdig jernhydroksid. Den nøytraliserte blandingen avgips og metallhydroksider ledes til dagbruddet nord på øya.Gips/jernblandingen utfelles og vannet resirkuleres i pros-essen. Andre syrer og baser nøytraliseres i samme anlegg.Hvis avfallet inneholder løselige metaller, inkludert tung-

metaller, felles disse ut og stabiliseres. I tillegg oppnås det enreduksjon av f.eks. seks-verdig krom til tre-verdig, ved hjelpav to-verdig jern i det sure miljøet.

Metallhydroksidslam og gassrensestøvMetallhydroksidslam fra galvoteknisk industri og gassrense-støv inneholder tungmetaller. Blandingen av gips og to-verdig jern fra svovelsyrenøytraliseringen binder tungmet-aller, slik at blandingen blir kjemisk stabil.

FlyveaskeFlyveaske fra forbrenningsanlegg inneholder tungmetaller. Iforbrenningsanlegget brukes det ofte brent kalk for å rensesvoveldioksid, saltsyre o.l. Kalken kommer ut som en del avflyveasken. Dette avfallet utnyttes i nøytraliseringsanleggetsom fellingsmiddel og pH-regulering, og den samme bindin-gen av tungmetaller oppnås som beskrevet over.

Inert (stabilt) avfall og forurenset jordI den nordligste delen av det største dagbruddet nord påøya deponeres masser som er så stabile at avrenning somskyldes regnvann ikke skader prosessvannet. Her leggesdiverse typer inert avfall, som f.eks. rivningsmasser og mod-erat forurenset jord. For mer behandling av forurensedesedimenter og forurenset grunn se kap. 5.4.5. Utslipp.

Overskuddsvann fra deponiet på Langøya passerer et egetvannrenseanlegg og en prøvetakingsstasjon før utpumpingtil sjø. Utslippstillatelsen fra SFT regulerer utslippet bådemed hensyn til ph-konsentrasjon og mengde av blant annet,partikulært materiale, mettler, cyanid, nitrogen, samt organ-isk miljøgifter. Årsgjennomsnittet for hvert enkelt parameterligger under konsesjonsgrensen, men det har på enkeltemålinger forekommet overskridelser.

5.3.2Forbrenning av farlig avfallNOAH/NorcemSiden 1999 har farlig, organisk avfall blitt brent vedNorcems anlegg i Brevik. Norcem bruker en av produk-sjonsovnene for sement til forbrenning og destruering avfarlig avfall. Bedriften behandler først og fremst flytendefarlig avfall med høyt brenselinnhold, men har også brentforurenset jord. Videre tar bedriften imot kildesortertrestavfall fra Vestfoldkommunene. I sementovnen for-brennes det organiske materialet, mens de uorganiske rest-produktene går inn som råvarer i sementproduksjonen.Bedriften tar imot de fleste typer farlig, organiske avfall, menikke PCB. Avfall som kan ha negativ effekt på sementpro-duksjonen tas heller ikke imot.Farlig organisk avfall som ikke kan forbrennes i Brevikeksporteres til utlandet for spesialbehandling. For nærmerebeskrivelse av forbrenningsteknologi, renseteknologi ogutslipp, se kap. 6.3. Forbrenning.

Norcem har Norges eneste godkjente anlegg for forbren-ning av farlig organisk avfall dersom en ser bort fra for-brenning av spillolje i industrien.

Nord-norsk energigjenvinning (NNEG)I 2000 fikk selskapet Nord-Norsk EnergiGjenvinning(NNEG) utslippstillatelse for brenning av 40 000 tonn avfallfor et nytt forbrenningsanlegg i Mo.Anlegget har tillatelse til

Tabell 51.Behandlet spesialavfallsmengdeog avfallsbrensel ved NorcemBrevik, 2000[Norcem, 2000]

Utslippskomponent mg/Nm3

Støv 5

Hg 0.002

Cd og Tl 0.081

Andre tungemetaller** 1.913

CO -

TOC 6.5

HF 0.1

HCl 6.6

SO2 170

NOx**** 707

Dioksini 0.025

i ng/Nm3

Tabell 52.Utslipp til luft fra avfallsforbrenning ved Norcem Brevik, 2000

Avfallsfraksjon Tonn avfall

Spillolje 17.417

Annet organisk spesialavfall 10.323

Flis, foredlet avfallsbrensel og plast 19.314

Nordbruddet, deponi på Langøya.(foto:Torsen/Bellona

73

å brenne både spesialavfall og vanlig avfall. Anlegget basererseg på Pyro Arc-teknologien, og kan vise til gode utslipps-data. Pyro Arc-prosessen er beskrevet i kapittel 6.3.Kommunestyret i Mo har ennå ikke gitt byggetillatelse tilanlegget.

Brenning av forurenset spillolje i industriI dag har 15–20 industribedrifter tillatelse til å brennespillolje.Tidligere tok Hydro Årdal og Moss Glassverk imothoveddelen av spillolje til forbrenning i sine anlegg. Se forøvrig kap 5.2.8 om håndtering og gjenvinning av spillolje.

5.4Forurensede sedimenter og forurensetgrunn5.4.1Store mengder miljøgifterSom et resultat av gamle synder og fortsatt tilsig av organ-iske og uorganiske miljøgifter, er store områder både påland og i sjøen sterkt forurenset. De forurensede masseneutgjør en konstant trussel for spredning av miljøgifter inaturen, med skadelig effekter på både marine og ter-restiske økosystem. Utlekking fra forurensede masser påland kan trenge ned i grunnvannet, sige ut i elver og bekkerog oppkonsentreres i planter og dyr. De store mengdenemiljøgifter i norske fjorder og havnebasseng utsettes forstadig strøm, oppvirvling som følge av skipstrafikk og annenfysisk påvirkning. Dette representerer en jevn utlekking avmiljøgifter som tas opp i næringskjeden.

I løpet av det siste hundreåret har miljøgifter som PCB,PAH,TBT, dioksiner og tungmetaller som kvikksølv, kadmi-um og bly m.fl. blitt tilført miljøet uten tanke på fremtidigefølger. Mange lokaliteter inneholder masser som er sterktforurenset, og disse massene må følgelig behandles somspesialavfall.

Kartlagte områderDet meste av arbeidet med å kartlegge forurensedelokaliteter på land og i sjøen ble utført i perioden fra tidligpå nittitallet og frem til i dag. I Norge nærmer kartleggings-fasen seg slutten, og tiden er inne for å finansiere og leggeplaner for oppryddingsarbeidet.

Sedimenter i mer enn 120 fjordområder og havnebasseng fraHvaler til Varangerfjorden har blitt undersøkt og funnet å hahøye konsentrasjoner av ett eller flere tungmetaller og/ellerén eller flere organiske miljøgifter. Prøver fra 90 av områdeneviser at sedimentene er meget sterkt forurenset med én ellerflere av miljøgiftene PCB, PAH,TBT, kvikksølv, bly og kadmium[SFT, 1998c] . Høyt innhold av miljøgifter i marine organismerhar gjort det nødvendig med kostholdsråd og omsetningfor-bud på fisk og skalldyr i de mest belastede områdene.

De største kartleggingsprosjektene av forurenset grunn bleutført i 1989-91 og dekket sivile lokaliteter i alle landets fylker.Forsvaret har på egenhånd kartlagt sine forurensedelokaliteter. I tillegg har det blitt registrert flere nye lokaliteter iforbindelse med kartlegging av forskjellige bransjer og vedkartleggingen på Svalbard i 1997. I 1997 hadde man kartlagt 3500 lokaliteter med forurenset grunn i Norge. 3 390 av dissevar sivile og militære lokaliteter på fastlandet. 110 lokaliteter blekartlagt på Svalbard sommeren 1997. [SFT, 1998d]

5.4.2Forurensede sedimenterDe forurensede sjøområdene i Norge er et resultat av 100år med ukritisk utslipp uten hensyn til skadelige effekter påhelse og miljø. Den rådende holdningen har vært atforurensningen ville tynnes ut, og dermed forsvinne. I tillegghadde man lite eller ingen dokumentasjon på at utslippenekunne føre til langvarige negative effekter. I dag derimot erbåde effektene av miljøgiftene og mange forurensedelokaliteter kartlagt. Arbeidet med forurensede sedimenterer på vei inn i en ny fase hvor det er på tide å rydde opp igamle synder. De mest forurensede sedimentene finner vi iområder med mye havnevirksomhet og typiske indus-trifjorder.

Miljøgiftene på bunnen av norske fjorder har flere opphav.Utslipp fra industri; sigevann fra gruver, avfallsfyllinger ogdumpingplasser ; avløp og overvann; og i en stadig størregrad produkter, kan regnes som hovedbidragsytere til defleste organiske og uorganiske miljøgiftene. Over tid har detsamlet seg opp store mengder miljøgifter på sjøbunnen.Stoffene frigjøres ved jevn utlekking som et resultat av fysiskpåvirkning som strømhastighet, anleggsarbeid, biologiskaktivitet eller oppvirvling som følge av skipstrafikk.

Utlekking fra sedimentene gjør de skadelige stoffene tilgjen-gelige for organismer i vannmassene, som igjen er mat forandre, større organismer. Fugler som livnærer seg av fødefra sjøen og i fjæra, kan spre miljøgiftene ytterligere, bådegeografisk og oppover i næringskjeden. På denne måten bliret stort antall organismer både i sjøen og på land ekspon-ert for miljøgiftene, og en svært skadelig sirkel blir dannet.Den eneste måten å ødelegge denne sirkelen på er å isol-ere miljøgiftene fra miljøet.Ved å fjerne og/eller konstruerefysiske barrierer som hindrer spredning av stoffene, vil manpå sikt kunne redusere de skadelige effektene.

Statens forurensningstilsyn har nå varslet 11 havner i Norgeom at det er aktuelt å pålegge miljøtiltak for å stanse spred-ning av forurenset bunnslam. Disse representerer noen avde mest forurensede sjøområdene i Norge, hvoroppvirvling av miljøgifter som følge av skipstrafikk er etdaglig fenomen. De 11 havnene er;Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Kristiansand,Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad, Tromsø.Det er viktig at man finner varige løsninger som hindrer atmiljøgiftene på nytt mobiliseres i framtiden. De tilsynela-tende rimeligste løsningene vil ikke alltid være billigst i etlengere perspektiv, fordi kortsiktighet kan medfører kravom ny opprydding.

Kostholdsråd og omsetningsforbudPå grunn av høyt innhold av miljøgifter har Statensnæringsmiddeltilsyn innført kostholdsråd og omsetningsfor-bud på fisk og skalldyr i de områdene som er mest belastetmed miljøgifter. PAH i skjell, PCB i fiskelever, dioksiner ogandre klororganiske miljøgifter i krabber og fisk er hoved-grunnene for restriksjonene. I enkelte områder skyldes imidlertid kostholdsrådene tungmetaller.

I 2000 ble det innført kostholdsråd på 10 nye lokaliteter, ogkartleggingen er ennå ikke fullstendig. Per i dag har Statensnæringsmiddeltilsyn innført kostholdsråd i 26 områder,

hvorav det i fem i tillegg har blitt opprettet omsetningsfor-bud. I nær fremtid vil det også i de resterende områdenemed kostholdsråd, bli innført omsetningsforbud medsamme omfang som de eksisterende kostholdsrådene.

I 2000 ble det samlede arealet for områder med kosthold-sråd beregnet til 818 km2. Restriksjonene i Rogaland ble inn-ført i ettertid, og kommer derfor i tillegg. Kartleggingen aven del områder fra Hordaland til og med Nordland er ikkefullført med hensyn til miljøgifter i fisk og skalldyr.Videre kande eksisterende områdene utvides som følge av at inter-nasjonale ekspertgrupper vurderer dioksiner og PCB sommer giftig enn først antatt. Skulle det bli internasjonalenighet om å senke det tolerable ukeinntaket for disse stof-fene, er det sannsynlig at større områder blir pålagt restrik-sjoner.

Kostnader ved opprydding og bruk av områdeneDet Norske Veritas har på grunnlag av tiltaksvurderinger fraNorwegian Environmental Technology (NET) utført kost-nadsberegninger for opprydding av de kartlagtelokalitetene med forurensede sedimenter i Norge. Det bleutarbeidet kostnader for tre ulike ambisjonsnivåer:

Ambisjonsnivå 1: Hele fjorden skal ha en miljøkvalitet somsikrer at biologiske effekter eller virkninger på økosystemskal unngås.Ambisjonsnivå 2: Hele fjorden skal ha en miljøkvalitet somsikrer egnethet for fiske og fangst. Det ytre området skal itillegg ha en miljøkvalitet som sikrer at biologiske effektereller virkninger på økosystem unngås.Ambisjonsnivå 3: I hele fjorden skal uakseptabel spredningav miljøgifter unngås. Det ytre området skal i tillegg ha enmiljøkvalitet som sikrer egnethet for fiske og fangst.For ambisjonsnivå 1 ble ikke kostnadene beregnet.

Ambisjonsnivå 2 vil medføre kostnader på 25 milliarderkroner (nåverdi på 17 mrd. over en 15-års periode).Tilsvarende beregnet man kostnadene for tiltak som opp-fyller ambisjonsnivå 3 til 8 milliarder kroner (nåverdi på 6milliarder over en periode på ti år).

Opprydding i forurensede sedimenter er nødvendig. Det erkostbart, men vi kan få mye igjen for å iverksette nød-vendige tiltak.Ved å fjerne miljøgiftene vil man om noen årkunne fjerne kostholdsråd og omsetningsforbud på fisk ogskalldyr i de mest forurensede områdene. I tillegg til deåpenbare gevinstene ved å hindre ytterligere spredning avhelseskadelige stoffer i naturen og næringskjedene vil dettevære positivt for ulike næringsinteresser. Både opp-drettsnæringen og turistnæringen er vekstnæringer som viløke verdisettingen av fremtidige oppryddingstiltak i

forurensede sedimenter. Norge er en stor havbruksnasjon,og ytterligere satsing er ment å gi økt vekst innen akvakul-tur og fiskeri. Det har vært mye diskusjon om verdi-skapningspotensialet innen norsk havbuk. En ekspertgruppeledet av SINTEFs Karl Almås, la i 1999 frem en rapport somfortalte at det årlige omsetningspotensialet for havbruk-snæringen kan være så høyt som 240 milliarder kroner i2030. Miljøgiftene i de norske fjordene er et av problemenesom må løses hvis en slik utvikling skal være mulig.

5.4.3Kilder til forurensede sedimenterFor å oppnå varige, gode resultater ved opprydding iforurensede fjorder og havneområder, er det av avgjørendebetydning at kildene til forurensningen identifiseres ogreduseres. Historisk sett er det industrien som har vært denstørste synderen når det gjelder utslipp av miljøgifter. I dager situasjonen noe annerledes. Utvikling av ny teknologi har

Området Forurensing Sist vurdert Kostholdsråd

Oslofjorden PCB 2000 Fiskelever

Drammensfjorden PCB og dioksiner 1992 Fiskelever

Sandefjordsfjorden PCB 1993 Lever fra rund fisk

Grenlandsfjordene Klorerte organiske forbindelser, dioksiner 2000 Fisk og skalldyr, sjøørret

Tvedestrand PCB 2000 Fiskelever

Arendal PCB 2000 Fiskelever

Kristiansandsfjorden Dioksiner, PCB + andre 2000 All fisk og skalldyr, torskelever

Farsund PCB, PAH 2000 Fiskelever og skjell

Flekkefjord PCB 2000 Fiskelever

Fedafjorden PAH 1995 Skjell

Stavanger PAH, PCB 2001 Torskelever og skjell

Sandnes PAH 2001 Skjell

Karmsundet PAH, PCB 2001 Skjell, krabber og fiskelever

Saudafjorden PAH 1992 Skjell og fiskelever

Hardangerfjorden/Sørfjorden Cd, Pb, Hg, PCB 2001 Skjell, torsk

Bergen PCB 1998 Fisk og skalldyr

Årdalsfjorden PAH 1995 Skjell

Sunndalsfjorden PAH 1993 Skjell og fiskelever

Hommelvik PAH 1985 Skjell

Ranfjorden PAH, Pb, Hg 1997 Skjell

Vefsnfjorden PAH 1992 Skjell

Ramsund PCB 2000 Fisk og annen sjømat

Harstad PCB, tungmetaller 2000 Fiskelever og skjell

Tromsø PAH 2000 Skjell

Hammerfest PAH 2000 Skjell

Honningsvåg PAH 2000 Skjell

Tabell 53.

75

gradvis redusert punktutslipp fra industrien, men andre,mer diffuse utslipp har økt i omfang.

IndustriDet slippes fortsatt ut betydelige mengder tungmetaller tilvann fra industrivirksomhet i Norge. Metallproduksjon,mineralproduksjon og kjemisk industri er de størstebidragsyterne. Galvanoindustrien (overflatebehandling avmetaller) er også en kilde til utslipp av tungmetaller i vann.Rapporterte industriutslipp til vann i 1999 var 8 tonn bly, 13tonn kobber, 1,1 tonn krom, 1,1 tonn kadmium og 21 kgkvikksølv [SFT, 2000e] . Utslipp av kvikksølv til luft fra indus-trien var i 1999 på 389 kilo.

De største utslippene av dioksiner i Norge har kommet fraHydros magnesiumfabrikk i Porsgrunn. Hydro Rafnes ogFalconbridge nikkelverk i Kristiansand er også kilder tildioksinutslipp. Dioksiner dannes i en rekke prosesser ogforekommer i utslipp til luft fra termiske prosesser der klorinngår, samt i lave konsentrasjoner i mange industriavløp.

De syv aluminiumsverkene i Norge er de størstebidragsyterne til utslipp av PAH-forbindelser. De sammen-lagte utslippene av PAH til vann ble beregnet til 10,5 tonn i1999 [Miljøstatus i Norge]. Utslipp av PAH til luft fra indus-trien er for 1999 anslått til 57,2 tonn [Miljøstatus i Norge].

Aktiviteter knyttet til skipsverft har stått for store utslipp aven mengde miljøgifter som følge av sandblåsing,høytrykksspyling og maling/påføring av bunnstoff.Skipsmaling har gjennom tidene inneholdt bl.a. PCB, DDT,TBT, kvikksølv og kobber.Tiltak for å redusere eksisterendeskipsverft som kilde til miljøgifter er anslått å koste 0,8 milliarder kroner [SFT, 2000e] .

ProdukterBruken av produkter og produktene i seg selv har blitt enstadig viktigere kilde til spredning av miljøgifter i naturen.Tabell 54 er basert på data fra Miljøstatus Norge og gir ossen oversikt over utslippene av noen av de aktuellemiljøgiftene.

Bunnstoff på båter er den desidert største kilden til densvært giftige, organiske tinnforbindelsen TBT. Utslippene erberegnet til 25 tonn/år i Norge, og bruken av bunnstoff stårfor mer enn 98 % av det samlede utslippet.

Mer enn 2/3 av kobberutslippet i Norge skjer som følge avto produkter: Giftigheten til kobber utnyttes i bunnstoff påbåter og til impregnering av nøter i oppdrettsanlegg for åhindre uønsket begroing. Disse stod henholdsvis for 217tonn og 192 tonn i 1998.

PCB i isolerglassruter fra perioden 1965-75, i lysarmaturer,i betongtilsetning og fugemasser er fremdeles en kilde tilforurensning. Av en opprinnelig mengde PCB i produkterpå ca. 1 185 tonn er 735 tonn tatt ut av bruk. Detteinnebærer at det i Norge fortsatt finnes ca. 450 tonn PCBi ulike produkter [Miljøstatus i Norge]. Den største kilden tilPCB er i dag isolerglassruter, og Statisktisk sentralbyrå harberegnet at omlag 50 kg PCB følger med kasserte glass-ruter hver dag.

Av andre produkter finner vi bly, kobber og krom i ulikemalingstyper; kadmium i offeranoder på skip; kadmium ognikkel i NiCd-batterier ; kvikksølv i amalgam og gamle ter-mometre; pesticider fra plantevernmidler ; bromerte flam-mehemmere og ftalater i plastprodukter; samt nonylfenolerog nonylfenoletoksylater i vaske- og rengjøringsmidler,bilpleiemidler og maling. Videre frigjøres det tungmetallergjennom forbrenning av oljeprodukter. Både asfalt ogbildekk inneholder mindre mengder miljøgifter somfrigjøres ved slitasje.

Det er satt i verk tiltak mot flere av disse kildene. I FNs sjø-fartsorganisasjon (IMO) arbeider MEPC-komitéen (MarineEnvironment Protection Commitee) med å innføre et for-bud av TBT-holdig bunnstoff på båter. Går alt som det skal,vil ny påføring av denne typen begroingshindrende midlervære forbudt fra 1. januar 2003. I 2008 skal det ikke finnesspor av TBT på skipsskrog. Nasjonalt satses det på å få inn-ført effektive returordninger for isolerglassruter med PCB,for å redusere dagens største kilde til PCB-utslipp.

5.4.4Forurenset grunnDet er kartlagt mange lokaliteter med forurenset grunn iNorge. Industritomter, dumpingplasser og kommunale ogprivate deponier/avfallsplasser er opphavet til områdenemed forurenset grunn. I 1997 var man oppe i 3 390lokaliteter på fastlandet og 110 lokaliteter på Svalbard [SFT,1998c]. Lokalitetene har blitt rangert etter grad av foruren-sning, bruk av området og mulig spredningsfare. I en rap-port fra Statens forurensningstilsyn fra år 2000 [SFT, 2000e]regnes situasjonen som alvorlig ved ca. 100 lokaliteter.Vedytterligere 500 lokaliteter er det behov for undersøkelserfor å avklare om det er behov for iverksetting av tiltak.

I november 2000 gikk Bellona gjennom status for lokalitetermed forurenset grunn som har blitt rangert høyest avforurensningsmyndighetene. Se tabell #.

Det er anslått å koste 1,2 milliarder kroner [SFT, 2000e] åredusere utslippene fra de lokalitetene som er mestbelastet med miljøgifter.

5.4.5Opprydding og behandling av forurensede masser

Målet med tiltakene er å redusere/fjerne faren for spred-ning av miljøgifter fra sedimentene til naturen og videre inni næringskjeden i vann og på land. Det kan settes inn tiltakpå stedet (in-situ), eller man kan flytte massene og iverk-sette videre tiltak på en mer egnet lokalitet. Tiltakene kandeles inn i fem ulike strategier :

- In-situ tildekking/deponering.- In-situ behandling.- Fjerning og deponering/tildekking i sjøområder

Utslipp til Luft Vann Jord

Kadmium (tonn) 0,04 0,1 0,003

Kobber (tonn) 522 12 -

Kvikksølv (kg) 42 42 190

PAH (tonn) 9,8 0,1 23,6

TBT/TFT (tonn) 0 25,5 0,25

Opprydding i forurenset grunnpå FornebuI forbindelse med utbyggingen påFornebu er det iverksatt et størreoppryddingsprosjekt av forurensetgrunn. Prosjektet utføres avStatsbygg og ble startet opp i 1998.Det er til nå kartlagt 39 lokalitetermed forurenset grunn på Fornebu,og oppryddingen av disse skal pågåfrem til år 2004.Ved hver lokalitetutarbeides det separate tiltaksplan-er for opprydding, avhengig av typeforurensning og grad av foruren-sning.Forurensningen i grunnen påFornebu skyldes først og fremstolje, PAH og glykol som er et resul-tat av lengere tids flyplassvirk-somhet. I forbindelse med oppryd-dingen har Statsbygg etablert etmidlertidig behandlingsanlegg for deforurensede massene på Storøya.Behandlingen baserer seg på biolo-gisk nedbryting av forurensningen iform av rankekompostering.Avhengig av temperatur vil det ta1/2 til 1 år før reduksjonen av deforurensende komponentene er til-fredsstillende. Denne metoden ergodt egnet til de forurensningenesom utgjør hovedproblemet påFornebu.Ved overkonsentrasjonerav andre forurensende komponen-ter (PCB, tilsetningsstoffer i avis-ingskjemikalier m.m.) som ikke kanbehandles på Fornebu, skal massenebehandles ved eksterne behan-dlingsanlegg som for eksempelLangøya.

Tabell 54.[Miljøstatus i Norge]

- Fjerning og deponering/tildekking på land- Fjerning og behandling på land

Tildekking på stedet innebærer at man legger rene masserover de forurensede sedimentene. Hensikten med dette erå skape en fysisk barriere for å hindre spredning avmiljøgiftene ut i vannmassene. Det finnes også metoder forå behandle massene på stedet. Kjemisk og biologisk behan-dling samt teknikker for stabilisering av sedimentene erutarbeidet og testet i andre enkeltprosjekter. Ved kjemiskbehandling blander man inn kjemikalier for å omdanneforurensningen til mindre skadelige stoffer. Biologisk behan-dling består i at sedimentene tilføres oksygen ognæringsstoffer sammen med bakterier, hvorpå de organiskestoffene brytes ned til vann og kulldioksid. Stabiliseringinnebærer at man injiserer et stoff i sedimentene sombinder forurensningen, og på den måten hindrer viderespredning av miljøgiftene.Ved slike in-situ tiltak slipper manarbeidet med å mudre/ta opp og transportere de

forurensede massene. Dessverre finner vi de mestforurensede områdene i havnebasseng hvor det erforholdsvis grunt. De ansvarlige for havnevirksomheten erda også interessert i å opprettholde et visst seilingsdyp forå kunne sikre driften av havnen. I denne situasjonen er detuaktuelt å iverksette in-situ tiltak.

Dersom massene tas opp, må man, etter eventuell behan-dling, finne et egnet sted for deponering. I sjøen har man tomuligheter ; deponering på sjøbunnen eller i et strandkant-deponi. Ved å konstruere fysiske barrierer ønsker man åhindre utlekking fra deponiene.Tildekking med rene mass-er, anleggskonstruksjoner og tette membraner er noen avmetodene som brukes for å holde de forurensede massenepå plass. Deponering på land følger de samme prinsippenemed å konstruere barrierer for å hindre utlekking. For åredusere deponeringsvolumet eller giftigheten kan manbehandle massene før deponering.

Det finnes mange metoder for behandling av forurensedemasser. Noen av behandlingsmetodene og prinsippene forhvordan de fungere er listet opp nedenfor:

Termisk destruksjon: Ulike varmebehandlingsmetoder vedhøy temperatur for å brenne av eller immobilisere forurensningen.Termisk desorpsjon: Prosess hvor man varmer opp denforurensede massen for å separere ut forurensende kom-ponenter i gassfase. Forurensningen kan samles opp på fil-tere eller destrueres i en etterbrenner.Immobilisering: Metoder for å gjøre forurensningen merstabil, både kjemisk og fysisk, for å hindre mobilisering avmiljøgifter.Ekstraksjon: Metoder for å trekke miljøgiftene ut fra sedi-mentene ved å tilsette løsemidler.Kjemisk behandling: Tilsetting av kjemikalier for å destruereforurensningen.Biologisk behandling: Metoder hvor man utnytter bakte-rienes evne til å bryte ned forurensende komponenter tilvann og CO2.

I tillegg finnes det metoder for avvanning av sedimentene.Her blir miljøgiftene verken uskadeliggjort eller isolert, menvolumreduksjonen gjør det lettere å håndtere forurensnin-gen når mangelen på tilstrekkelig areal er en avgjørende fak-tor.

5.4.6Ansvar for oppryddingMyndighetene har gjennom forurensningsloven et kraftigverktøy i prosessen med å rydde opp i forurensede sedi-menter og forurenset grunn. I henhold til loven kan myn-dighetene innføre restriksjoner for bruken av et forurensetområde, gi pålegg om opprydding, samt andre tiltak for åforhindre videre forurensning. Et av hovedproblemene medå iverksette oppryddingstiltak i forurensede sedimenter eruklare ansvarsforhold om hvem som skal betale regningen.

I SFT rapport 98:11, Forurensede marine sedimenter, heterdet at "aktiviteter eller bruk av et område som kan med-føre at forurensningene i sedimentene virvles opp og spres,er i konflikt med forurensningsloven (jf. §§ 6 og 7)". Brukenav et område faller i utgangspunktet under kommunensansvarsområde. Det vil si at kommunen som nærmesteinstans, skal sørge for at ulike virksomheter drives slik atspredning og oppvirvling av forurensede sedimenter ikkeskjer.

I SFT rapport 98:11, heter det også at "Forurensningslovenbør videre benyttes aktivt til å pålegge tiltak for foruren-sninger som skyldes tidligere lovlige utslipp (jf § 86 iforurensningsloven)". Forurensningsloven (fl) gir dermedforurensningsmyndigheten hjemmel til å stille krav omopprydding.

Videre fastsetter forurensningsloven § 7, 1. ledd at "ingenmå ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare forforurensning". Dette må tolkes slik at enhver aktivitet somberører og/eller forstyrrer forurensede sedimenter er åforstå som forurensning. Å "ha" innebærer at også eier-rådighet til noe som kan medføre fare for forurensning

Lokaliteter Rang 0 Rang 1 Rang 2 Rang 2*Hedmark 25 0 3 22 0Østfold 37 4 4 29 0Oppland 25 0 2 23 0Oslo 29 1 3 25 0Akershus 95 7 23 65 0Buskerud 19 0 3 16 0Vestfold 17 0 2 15 0Telemark 54 2 7 35 10Aust-Agder 68 1 6 61 0Vest-Agder 30 1 8 19 2Rogaland 30 3 1 23 3Hordaland 36 0 2 33 1Sogn og Fjordane 24 0 1 19 4Møre og Romsdal 18 0 3 14 1Sør-Trøndelag 23 0 5 18 0Nord-Trøndelag 22 0 1 21 0Nordland 35 0 8 27 0Troms 18 0 1 17 0Finnmark 18 5 3 10 0Totalt 623 24 86 492 21Rang 0 - Ikke rangertRang 1 - Behov for snarlige undersøkelser eller tiltakRang 2 - Behov for undersøkelserRang 2* - Saken var allerede til vurdering hos SFT på tidspunktet for kartlegging

Tabell 55.Lokaliteter med forurensetgrunn i Norge.[SFT, 2000e]

77

omfattes av loven. Uttrykket vil også omfatte et gammeltdeponi med forurensende stoffer og forurenset grunn, jf.Backer [Karnov, 1994], note 22. Det vil si at de som er eiereav områder med forurensede marine sedimenter, iutgangspunktet er pliktig til opprydding, eller på annen måteforhindre at sedimentene medfører forurensning.

Utgangspunktet er at det er "den ansvarlige" for foruren-sningen som skal "sørge for tiltak for å hindre at den inn-treffer", jf. forurensningsloven § 7, 2. ledd. I paragrafens 2.ledd 2. setning heter det at "har forurensningen inntrådt skalhan sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrensevirkningen av den". I Karnov note 23 tas problematikkenmed ansvaret for gammel forurensning opp: "Et aktueltspørsmål i denne forbindelse er plikten til å fjerne ellerrydde opp i gamle avfallsdeponier, nedgravde tønner ogandre "gamle synder". Som hovedregel gjelder en slik plikt,selv om deponiet ble etablert av en tidligere eier, og selvom deponiet ikke var ulovlig da det ble etablert".Forurensningsloven § 86, 1. ledd fastslår at foruren-sningsmyndigheten kan kreve opprydding av gamle avfalls-deponier. "Dette gjelder selv om deponiet har skiftet eier imellomtiden, og den nye eier var ukjent med forholdet vedkjøpet", jf. Karnov note 214 på side 1970.Oppryddingsansvaret følger dermed eier.

Oppryddingen av miljøgiftene kommer til å bli kostbar, spe-sielt når det gjelder forurensede sedimenter. For å gjøredette mulig, er det av avgjørende betydning at myn-dighetene stiller opp med finansielle midler. Ny teknologifor å spore PCB tilbake til produsentene åpner imidlertidfor muligheter for å følge prinsippet om at forurenser skalbetale. Identifisering av PCB-profiler kan resultere i erstat-ningskrav mot produsenter av PCB, som dermed må væremed på å betale for oppryddingen.

5.5OppsummeringSer en på den nye utvidete liste over farlig avfall, så blir enfort klar over at sluttbehandlingstilbudet i Norge er util-strekkelig [EU, 2000b]. For betydelige avfallskategorier somtrykkimpregnerte materialer, fragmenteringsrester fra bilop-phugging og skrapindustrien, slam osv. må det utvikles bedremiljømessige sluttbehandlingsløsninger for. NOAH harheller ikke kapasitet eller teknologi som kan ta hånd omdisse avfallsmengder.Bellona foreslår at NOAH-monopolet mykes opp ved atdet i større grad oppmuntres og gis støtte til alternativteknologiuvikling som også pga. volummengdene børplasseres nærmere der hvor problemet ligger (mao. utvikledesentraliserte løsninger). Sigevannsproblematikken måogså taes mer alvorlig og dette vil påtvinge lokale løsninger.Økt konkurranse vil også kunne resultere i lavere avgifterfor avfallsbesittere og på den måte bidra til at mer farligavfall blir levert til miljømessig akseptabel sluttbehandling.Det bør også i større grad sees på om farlig avfall kan gjen-vinnes eller resirkuleres. Eksempel: Er det god miljøpolitikkog samfunnsmessig riktig å avhende 150 000 – 200 000

tonn forurenset svovelsyre, selv om dette er et råstoff forstabilisering av tungmetaller på Langøya ? Et annet eksem-pel: Hvorfor brenne/energiutnytte spillolje hvis den kanresirkuleres tilbake til tungolje og raffineres på nytt?På den annen side: Hvorfor ikke utnytte energi i organiskspesialavfall kommersielt i større grad enn nå, forutsatt atutslipp holdes innefor EUs forbrenningsdirektiv. Da somalternativ til dagens deponipraksis. (Gjelder bygge og rivn-ingsavfall, fragmenteringsrester, organisk slam m.m.)

Bellona ønsker en mer kreativ og mer offensiv holdning nårdet gjelder å finne miljømessig akseptable sluttbehan-dlingsløsninger for en rekke typer spesialavfall. Det systemsom har eksistert de siste 10 – 15 år hvor spesialavfall i storgrad er styrt i bestemte retninger virker hemmende påutvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alter-nativer. Spesielt er dette viktig i den periode vi går inn i, hvormonopoler må oppløses som følge av internasjonale forp-liktelser, og trenden går i retning av desentralisert håndter-ing, nær kilden for den potensielle forurensing.

Forurensede sedimenter og forurenset grunnKartleggingen av områder med forurensede masser, både isjø og på land, har kommet så langt at det nå er på tide åiverksette tiltak for å fjerne eller isolere miljøgiftene fraomgivelsene. Slike tiltak vil hindre ytterligere spredning avskadelige stoffer i naturen. På sikt vil kostholdsråd og omset-ningsforbud av fisk og skalldyr i de mest belastede områ-dene kunne oppheves. Det finnes i dag flere tilgjengeligeteknologier som med mindre justeringer kan utvikles tileffektive metoder for opprydding av forurensede fjorder oghavner i Norge.

Ved utvelgelse av metoder for opprydding er det viktig atman tenker i et langsiktig perspektiv. De rimeligste løsnin-gene i dag kan fort bli de dyreste hvis man blir nødt til åiverksette ytterligere tiltak for å kontrollere massene ifremtiden. Behandling av massene, som innebærer atforurensningen uskadeliggjøres, er kostbar men gir en lang-varig og høy miljøgevinst. Volumreduksjon som følge avavvanning og deponering i deponier på land, er en billigereløsning hvor man kan oppnå god kontroll på miljøgiftene.Det er enklere og rimeligere å overvåke, kontrollere ogiverksette tiltak for å hindre spredning fra et landbasertdeponi enn et deponi plassert på bunnen av en fjord.

Det er avgjørende for et godt resultat at kildene tilmiljøgifter i marine sedimenter reduseres til et minimum.Opprydding ved de 100 lokalitetene med forurenset grunnsom betegnes som alvorlige av SFT, må iverksettes snarest.Dette er beregnet å koste omlag 1,2 milliarder kroner. Hvisforurenset grunn lekker ut til sjø, vil saneringskostnadeneper m3 forurenset masse øke med en faktor på 10 eller mer[DNV] . Videre må det settes i verk ytterligere tiltak for åredusere utslippene fra industri og produkter med innholdav miljøgifter.

Kapittel 6Løsningsrommet

Et annet problem med fraksjonstenkingen er at vi putter allplast i samme container, alt treverk i samme flisemaskin, altglass i samme gjenvinningsanlegg. Og resultatet blir hva viputter inn. Hvis returmaterialet skal kunne konkurrere påsamme premisser som jomfruelige råvarer, må også retur-materialet være konkurransedyktig på kvalitet. I utviklingenav varer som produseres i dag, har vi muligheten til å leggede rette forutsetningen til grunn for å oppnå en optimalhåndtering og ressursutnyttelse av disse varene når de engang skal kasseres.Vi må imidlertid innse at store deler avavfallsstrømmen ikke er produsert med samme filosofi somden som bør være gjeldene i dag og i fremtiden.Dette skyldes rett og slett at våre tanker om ressurs- ogmiljøvennlig avfallshåndtering er forholdsvis nye. En stor delav avfallet som genereres kommer fra produkter, bygninger,biler m.m. produsert for mange tiår siden, og som er lagetmed tanke på bruk og ikke etterbruk.Vi har prøvd å ha disse problemstillingene i minne når vi harutarbeidet kapittelet som vi har kalt løsningsrommet foravfall. Dette er en faglig gjennomgang av teknologi, ideer,tanker og vurderinger av gårsdagens, dagens og morgenda-gens avfallssystem, som videre danner grunnlaget forBellonas mål og virkemidler for avfallspolitikken.

LøsningsrommetNår vi tenker avfallshåndtering er det nærliggende å deleavfallet inn i avfallsfraksjoner, eller å f.eks. skille ut hushold-ningsavfall som én kategori og produksjons- og næringsav-fall som en annen. For å oppnå en best mulig avfallshånd-tering, uavhengig av hvor avfallet genereres, kan det imidler-tid være fordelaktig å se større avfallsmengder i sammen-heng. Dette vil gi oss større mengder av de ulike material-fraksjonene og dermed et bredere grunnlag for oppbyggin-gen av et marked for sikker behandling og ressursutnyttelseav avfallsfraksjonene. Dersom avfallet oppnår en positivegenverdi, trenger vi ikke lenger å påtvinge et avfallssystem,fordi det vil være en naturlig stimulans til stede for et vel-fungerende system. Norge er også en del av det inter-nasjonale avfallsmarkedet. I 2000 importerte vi 187 000tonn avfall, hovedsakelig aluminiumsaltslagg og flyveaske.Eksport av meldepliktig avfall utgjorde samtidig 125 000tonn, hvorav det meste gikk til forbrenning i Sverige[Miljøstatus i Norge,].

Men resultatene kommer ikke av seg selv. Myndighetene måvære til stede for å veilede, rettlede og sette krav som ivare-tar miljøet og en riktig utvikling på lang sikt. Myndigheteneer også den kontrollerende instans, som må se til at alle føl-

ger de pålegg som gis gjennom forurensningsloven,forskrifter med hjemmel i forurensningsloven og avtalersom er inngått mellom Miljøverndepartementet og ulikenæringslivsbransjer. Mye av kontrollansvaret er i dag overlatttil bedriftenes internkontrollsystem og avfallsselskapenesom eies av selskaper innenfor de ulike avfallsgenererendebransjer. Det er mer eller mindre opp til fylkesmannen ihvert fylke å følge opp kontrollen, noe som gjør at det ermange gratispassasjerer gjennom etablerte avfallsordningersom ikke bidrar økonomisk, eller som ikke følger pålegg gittgjennom lover og forskrifter.

6.0

Bedre sortering ved kilden økermatrialgjennvinningsgrad ogressursutnyttelse.(foto: Bellona)

den (f.eks. byggeavfall), og var ikke produsert med tanke påå inngå i et gjenvinningssystem.Vi må derfor ha et paralleltfokus på to forskjellige avfallsstrømmer, der sikker håndter-ing er overordnet, og målet om materialgjenvinning kanvære forskjellig.

Det er vanskelig å sette noe klart skille mellom avfalls-minimering og materialgjenvinning. Materialgjenvinning eren form for avfallsminimering, mens avfallsminimering ikkenødvendigvis er materialgjenvinning. I dette kapittelet vil viførst og fremst fokusere på minimering av avfall ved kildeneller mekanismer for avfallsreduksjon, mens vi i neste kapit-tel går nærmere inn på den tekniske og praktiske organis-eringen av materialgjenvinningssystemet.

6.1.1Avfallsmengder og økonomisk utviklingFor Norge og andre land har det vært et poengtert mål åsørge for en dekobling av sammenhengen mellomøkonomisk vekst og veksten i avfallsmengdene.Næringsavfallet har vist en positiv tendens, og siden 1994har faktisk avfallsmengdene i denne fraksjonen gått noe ned,til forskjell fra husholdningsavfallet hvor veksten dels harvært sterker enn veksten i BNP (figur 7). Dersom vi ser påEU-landene, ser vi at sammenhengen mellom mengdenhusholdningsavfall og den økonomiske utviklingen har blittdekoblet i Tyskland, Nederland og Island, mens i blant annetPortugal, Hellas, Spania, Danmark og Sverige viser utviklin-gen samme tendens som i Norge (figur 8).I land med markedsøkonomi blir økonomisk vekst sett påsom en forutsetning for økt velstand og sikring av arbeid-splasser. Denne stadige velstandsøkningen som særlig girseg utslag i økt kjøpekraft, har dessverre sine negative sider.I takt med økningen av bruttonasjonalprodukt (BNP), økerogså avfallsmengdene. Dette skaper et dilemma for ledendepolitikere som på den ene siden opprettholder økonomiskvekst som et viktig prinsipp, men som samtidig må forsvareøkt forurensning som følge av overbeskatning av naturres-surser.

Hva skal så til for å oppnå en slik dekobling? Er vi avhengigav en økonomisk nedgang for å redusere avfallsmengdene?Ikke nødvendigvis. Dersom en langt større del av materia-lene går i kretsløp, slik kan vi oppnå en lavere råvareinngangog et lavere energiforbruk, samtidig med at netto søppel-mengde reduseres. Og da blir det kanskje ikke riktig å kallebiprodukter fra prosesser, eller brukte produkter som gårinn i ny vareproduksjon for avfall.I dag er det slik at tilførselen av råvarer er større enn avfalls-genereringen. Dette betyr at avfallsmengdene vil vokse ogbli lik råvareinngangen i systemet, når systemet kommer ibalanse. Dette er illustrert i figur 9. Pilene inn og ut av sirke-

AvfallsminimeringHvorfor skal man minimalisere avfallsmengdene? Er det ikkemiljøeffektene vi burde fokusere på? Hvorfor skal vi væreopptatt av et avfallshierarki så lenge utslippene fra avfall-shåndteringen går ned?Dett er spørsmål Bellona ofte blir stilt ovenfor. Svarene ellerforklaringene er greie, selv om løsningene er kompliserte.Forurensningen fra produktet kommer ikke bare fra avfall-et av produktet. Miljøbelastninger forekommer i alle ledd ogfaser av livsløpet til et produkt. Utslipp og energiforbrukstarter allerede med råvareuttaket og følger så i videre-foredlingen av råvarene, produksjonen, bruken og til sluttavfallshåndteringen. Når en kaster en sofa på fyllingen elleri forbrenningsovnen, er det ikke forurensningen fra dengang kunstgjødsel og sprøytemidler ble brukt på bomulls-markene som er synlig, heller ikke forurensningen framotorsagen som hogde treet som ble til ben og armlener.Fjærene i madrassen lå først som malm i en gruve og var såinnom et smelteverk uten skikkelig avgassrensing, før dethavnet i sofaen hjemme i stua. Energien som er lagret gjen-nom foredling av produktet er heller ikke synlig. Energiensom ligger i det biologiske materialet i sofaen (tekstiler,treverk og plast) er bare en del av den usynlige energiensom har videreforedlet råvarene til en ferdig sofa. Denneenergien kan ikke hentes ut ved forbrenning eller biologisknedbryting.

Lukket kretsløp eller lukket sløyfe forutsetter at materialenei stor grad går tilbake som råvarer med samme egenskaperi et nytt produkt. Materialer som glass, stål og aluminium harden fordelen at de ikke mister sine egenskaper i en gjen-vinningsprosess. For trevirke, plast, tekstiler o.l. er detdessverre slik at disse materialene taper seg i kvalitet i for-bruks- eller materialgjenvinningsprosessen.

I figur 6 har vi forsøkt å illustrere verdien av avfallsminimer-ing. I eksempelet er det brukt en emballasje som kan beståav et vilkårlig valgt materiale (glass, plast, metall e.l.), selv omvi like gjerne kunne laget et tilsvarende eksempel med etkomplekst sammensatt produkt som en sofa eller envideospiller. Bakgrunnen for at vi valgte forbruk av 15enheter i eksempelet er at dette er gjennomsnittlig sirku-lasjonstid for en brusflaske i pantesystemet før denresirkuleres til andre produkter. Som figuren viser er detkun forbruket av engangsemballasje som gir like mye avfallsom antall forbrukte enheter, eller hvor avfallsgenereringener lik råvareforbruket. Dette illustrerer at materialgjenvin-ning også er avfallsminimering

Når det gjelder nye varer som produseres i dag, har vimulighet til å både påvirke og sette de rette forutsetnin-gene for disse. Men produkter som ble laget for 10, 20 og30 år siden eller mer, utgjør fremdeles mye av avfallsmeng-

6.1

Lukket sløyfe (kretsløp)For å beskrive materialflyten i sam-funnet og mellom samfunnet ognaturen, kan det være hensiktsmes-sig å snakke om sløyfer. Når et pro-dukt går rett fra bruksfase tildeponi, uten at noen deler av pro-duktet benyttes om igjen, eksister-er det en åpen strøm. Dersomdeler av dette produktet ikke havn-er på deponi, men blir gjenvunnetfor å bli benyttet på nytt, eksistererdet en sløyfe for denne delen avproduktet. Det kan være størreeller mindre grad av lekkasje fradenne sløyfen. Dersom alt blir gjen-vunnet, har vi ingen lekkasje ogdermed en lukket sløyfe.[Røine, 1999]

83

len illustrerer henholdsvis råvareinngang og avfall ut av sys-temet [Røyne, 1999]. Dersom vi klarer å redusere tykkelsenpå disse pilene i framtiden, vil ikke mengden materialer iomløp være av så stor betydning, forutsatt at omformingenav kasserte varer til nye produkter er utslippsfri og brukerren energi fra vind, sol eller vannkraft. Pilens tykkelse vil davære bestemt av produktets levetid og teknologisk begrens-ing for matrialgjenvinning.

Nedgangen i næringsavfallet er en naturlig konsekvens av atavfallsprodusentene i næringslivet har blitt ansvarlige for sitteget avfall (produksjonsavfallet) og at kostnadene ved ålevere avfallet har økt.. Det er i dag vanskelig å drive enkonkurransedyktig bedrift uten å ha fokus på ressursutnyt-telse og avfallsgenerering. Et av de viktigste virkemidlene forå minimere avfallsmengdene er derfor at produsenten haransvaret for produktet også etter at det har forlatt produk-sjonslokalet og fabrikken. Det er dette vi kaller et utvidetprodusentansvar.

6.1.2Produsentansvar og utvidet produsentansvarÅ produsere avfall er energi- og ressurskrevende.Vareproduserende bransjer er klar over dette. Problemeter at når en ferdigprodusert vare kommer i butikken,pulveriseres ansvaret, og det ender til slutt med at noen måbetale for å bli kvitt det. Problemet må dernest løses medkostbar sluttbehandling eller gjenvinning. Dersom pro-dusenten derimot selv har ansvar for å ta hånd om avfalletfra sitt eget produkt, øker motivasjonen for å spare påråvarer i produksjonen. Hvis det i tillegg ligger et gjenvin-ningsmål i produsentansvaret så vil avfallet bli en potensiellråvare for produksjon av nye produkter.I de siste årene har det blitt mye snakk om virkemidler somlegger større vekt på produktorientert miljøverninnsats.Dette innebærer at vi ser på hele produktets livsløp for åse hvordan innsatsfaktorer som design, produksjonsteknikk,råvare- og energibruk påvirker produktet under bruk ognår det en gang skal kasseres. Substitusjonsplikten og avtalerom utvidet produsentansvar er eksempler på dennedreiningen. Substitusjonsplikten innebærer at produsentenpålegges å miljømessig forbedre sine produkter ved å foreksempel erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier medmer miljøvennlige alternativer dersom disse finnes.Myndighetene kan også stille krav til produsenter, importør-er eller selgere av produkter om å ta ansvar for forsvarlighåndtering og gjenvinning. Produsentansvaret omfatter ans-var for produksjonsavfallet og miljøbelastningen fra produk-sjonsprosessen. Det utvidede produsentansvaret omfatter itillegg produsentens ansvar for forbruksavfallet fra produk-tene og tilhørende utslipp.Tyskland var i 1991 det første landet til å innføre en ord-ning for utvidet produsentansvar på emballasje. Siden dengang har en rekke vestlige land etablert ulike former forutvidet produsentansvar nedfelt i lover og forskrifter. INorge har myndighetene ved Miljødepartementet inngåttavtaler med ulike bransjer som genererer mye avfall av enspesiell type. I dag omfatter myndighetenes avtaler omutvidet produsentansvar ulik emballasje, EE-avfall, bildekk,papp, kartong, papir m.m. (se tabell 56).

I Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) gis det signaler om atutvidet produsentansvar vil innføres for flere varegrupper.Produkter som kan være aktuelle å regulere gjennomavtaler om utvidet produsentansvar kan være møbler, tek-stiler, plastbåter, tyngre kjøretøy og asfalt..

ProdusentansvarsforsikringBransjeavtaler og materialselskaper har vært et nyttig sys-tem for å få i gang materialgjenvinning. For mange produkt-grupper er det sannsynligvis den beste og eneste løsningen,

da det ville være en umulig jobb å finne fram til den førsteeieren, altså produsenten av hvert eneste produkt som idag blir avfall. Også for kortlivede produkter som emballas-je, er bransjeavtaler og materialselskaper en løsning det erviktig å bygge videre på, selv om ordningen alene ikke nød-vendigvis gir et godt nok incitament for produsent og for-bruker til å avfallsminimere.

For varer som produseres i dag har vi i prinsippet mulighettil å sette en "merkelapp" på produktet slik at eieren er for-pliktet til å ta hånd om produktet ved kassering. Forbedrifter som står utenfor bransjeavtalene for f.eks. EE-avfall, er det forventet at disse sørger for 100 % innsamlingog sikker håndtering av solgte varer. Dette kan være vanske-lig å gjennomføre for bedriften, og nærmest umulig å kon-trollere for ansvarlige myndigheter. Et alternativ er likevel at

Utviklingen i genererte avfallsmengder og BNP[SSB Statistikk]

90

95

100

105

110

115

120

125

130

1993 1994 1995 1996 1997 1998

Indeks

I alt

Husholdningsavfall

Næringsavfall

BNP (fastepriser 1990)

Husholdningsavfall perinnbygger

Figur 7.

Figur 6.

ENGANGSEMBALLASJE

FORBRUK AV 15 ENHETER

VED 60% GJENVINNING

VED 80% GJENVINNING

VED GJENNBRUK

antall råvare-enheter

jomfruelig materiale gjenbruksmateriale

www.bellona.no

15 15

6 6

3

1

3

avfalls-enheter

GJEN-VINNING

Utviklingen i genererte avfalls mengder og BNP. [SSB Statistikk]

produsenten overlater ansvaret for gjenvinning til et for-sikringsselskap. Et slikt forsikringssystem kan være et godtsupplement til systemet som i dag er ivaretatt gjennombransjeavtaler. Forsikringen fungerer slik at produsentenbetaler en premie for hvert eneste produkt før det selges.Den reelle gjenvinningskostnaden vil da ligge innbakt iprisen ut til kunden. Når produktet skal kasseres, leveres detinn til en innsamlingsstasjon. og tas hånd om for gjenvinning.Hvert produkt er merket og kan identifiseres. Dette er enforutsetning for at forsikringsselskapet skal betale gjenvin-ningsbedriften for arbeidet. Dersom forsikringen ikkestrekker til er forsikringsselskapet selv assurandør, ellereventuelt gjenforsikret i internasjonale gjenforsikringssel-skaper. Gjennvinningen blir på denne måten også regulertav finans og forsikringslovgivningen. Ordningen forutsetterat det eksisterer et velfungerende innsamlings- og gjenvin-ningssystem, men vil også fungere som en stimulerende fak-

tor på utviklingen av et marked for slik virksomhet.Dersom produsenten lager et produkt som er lett ådemontere. og som ikke inneholder miljøfarlige emner, vilforsikringspremien bli lavere.Dersom prisingssystemet for produsentansvarsforsikringer

fungerer, vil forsikringer kunne gi et bedre incitament foravfallsminimering og produktforbedring mht. gjenvin-ningsegenskaper sammenlignet med ordningene gjennombransjeavtaler og materialselskaper.Det er derimot usikkert hvilket omfang produsentansvars-forsikringer kan ha. Hvor liten verdi kan et produkt ha, ellerhvor liten kan premien bli før faktureringsomkostningene ogadministrasjonsgebyrene dominerer kostnadene i gjenvin-ningssystemet? Det er da en fare for at produsentansvars-forsikringer kun fanger opp varer hvor hver enkelt modellproduseres i store kvanta, og at mindre importører og pro-

Utvikling i generert avfallsmengde i forhold til BNP i noen europeiske land

30

40

50

60

70

80

90

100

1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998

index

Portugal

Tyskland

Nederland

Hellas

Luxenburg

Frankrike

Spania

Danmark

Island

Sverige

dusenter ikke vil være interessert i ordningen da den kan blifor kostbar. Det vil sannsynligvis alltid være behov for etparallelt system, slik som vi har i dagens bransjeavtaler.Selv om mange bedrifter, som organiserer store deler av sininnsamling og avfallsgjenvinning gjennom materialselskaper,har en seriøs innstilling og bidrar til å styrke ordningenegjennom sin miljøprofil, er det ikke alle som har tilpassetavfallshåndteringen til dette systemet. Det finnes dessutenmange gratispassasjerer i de etablerte ordningene. Det ermyndighetenes ansvar å opprettholde en effektiv kontrollmed at ordningene fungerer. Bransjen selv har få sanksjons-muligheter ovenfor bedrifter som ikke følger lover ogforskrifter som setter krav til innsamling og gjenvinning, ogmange materialselskaper etterlyser en bedre kontroll meddisse bedriftene.

6.1.3Sammenheng mellom råvarepriser og avfallsmengderJomfruelige råvarer som utvinnes vil til slutt ende opp somavfall i form av utslipp til land, luft og vann. Mengden somforbrukes av disse råvarene, kan derfor være en god indika-tor på forurensningen som vil følge av produksjon ogavfalls-håndtering. Graden av materialgjenvinning og verdienav returmaterialer vil derfor kunne påvirkes av at prisen påråvarer går opp. Tidligere har vi sett eksempler på skatt-legging av råvarer som f.eks. olje. Prisen på råolje påvirkerindustriens valg av energibærer, og øker fokuset på energi-sparingstiltak. En tilsvarende skattlegging av råvarer vil kunnegi den rette stimulansen til en bedre utnyttelse av utvunnetråvare ved bl.a. materialgjenvinning, forlengelse av produk-tenes levetid, bedre materialutnyttelse og energiutnyttelseunder produksjonen og avfallsbehandlingen av produktet.Forurenser-betaler-prinsippet eller "pigiovian taxes" er etakseptert prinsipp i bl.a. EU og OECD, ettersom forurenserikke bare må betale den fulle kostnaden av forbrukte mate-rialer, men også har et incitament til å redusere forurens-ningen. En skattlegging av forbruk av jomfruelige råvarer vilha en dobbel stimulans på avfallsminimering. Den gir ogsået sterkt incitament til teknologiutvikling og en kraftigerereduksjon i avfallsmengde enn det vedtekter og forskrifterskaper.En råvareskatt motiverer til redusert bruk av jomfrueligeråvarer og dermed redusert avfallsmengde. Med en slikskatt vil imidlertid også prisene øke, etterspørselen ettervarene vil avta og dermed stimulere til avfallsminimeringved kilden.Annegrete Bruvoll, forsker i Statistisk sentralbyrå [Bruvoll,1998] legger fram i et forskningsnotat en modell sompålegger en skatt på bruk av jomfruelig plast, tremasse, pappog papir (PVM, plastic/paper virgin materials). En slik skat-tereform vil i følge Bruvoll gi en reduksjon i bruk av PVM(og dermed tilsvarende mengde avfall) på 11,4 % sammen-lignet med en referansesituasjon basert på en framskrivingav avfallsmengdene. Forskningsnotatet konkluderer med atden generelle utviklingen som kommer som følge av høyerepriser på innsatsmateriale, erstattes av arbeidskraft, kapitalog energi.

6.1.4Forbrukerens ansvar og rettigheterDet er en utbrett og delvis forståelig holdning blant nord-menn at det er en menneskerett å bli kvitt avfall. Er det kan-

I DAG FRAMTIDEN

materiale i brukmateriale i bruk

www.bellona.no

Figur 8.[Eurostat]

Figur 9.

index

85

6.1.5Pant som tiltak for reduksjon av emballasjeavfallI Norge har vi hatt pant på drikkevareemballasje siden1970-tallet. En av de virkelig store fordelene med et pan-tesystem er at befolkningen har et positivt forhold til pant.Mens kildesortering i hjemmet blir sett på som slavearbeidav mange, gir pantesystemet en følelse av belønning. Dettegjenspeiles i den høye returprosenten på drikkevareembal-lasje (97 % på gjenbruksflasker av glass og plast) som liggerlangt over returprosenten for glass- og metallemballasjesom leveres til returpunkt (51 % metaller, 88 % glass, 21,5% plast). For drikkebokser av aluminium er returprosentenoppe i over 90 % etter bare noen få år på markedet.Pantesystemet gir dermed emballasjeprodusentene et vik-tig incitament for å standardisere materialbruken, ogdermed lette materialgjenvinningsprosessen. Det ligger ogsåstore logistiske fordeler i et pantesystem som er organisertgjennom dagligvarekjedene. Dagens returpantsystem for

drikkeemballasje utnytter returtransporten fra varelever-ansen, og gir således et minimalt bidrag til transportarbei-det (muligens reduksjon) ved gjenvinning.Dagens teknologi ligger godt til rette for automatisk sorter-ing og betaling til kunden gjennom dagens system for pantpå drikkevareemballasje. Om ikke annen emballasje tilpass-es det samme systemet som drikkevareemballasje, kan ense for seg et retursystem med lavere pantesatser som finan-sieres gjennom materialverdien (f.eks. 10-20 øre pr. enhet).Dette kan være nok til å øke innsamlingsprosenten formaterialselskapene ytterligere. Dette vil igjen kunne stim-ulere gjenvinningsbransjen, fordi mengdene økes.

6.1.6Vurdering av avfallsminimeringstiltakMarkedet har i liten grad evne til å regulere utslipp og miljø-belastninger. Dette skyldes bl.a. at konsekvensene av bådeutslipp og avfallsgenerering kan være vanskelige å forutse.Økosystemet har en dynamikk (bufferegenskap) og en tids-forsinkelse (som innebærer at effektene av dagens utslippførst vises om mange år). Dagens råvareforbruk viserframtidens avfallsgenerering jfr. figur # kap. 6.1.1.Enkeltpersoner ser heller ikke konsekvensene av egne han-dlinger på det ytre miljøet.Som en følge av dette må vi sørge for å ha virkemidler ogrammebetingelser som styrer material- og energistrømmeni riktig retning.Utvidet produsentansvar er et viktig skritt på veien motsluttede sløyfer på materialer, noe som er en forutsetning

skje ikke min egen sak hva jeg kaster i søpla eller trekkerned i do? En del forbrukere og bedrifter synes det erurimelig at de må betale for å bli kvitt avfallet. De dumperdet ulovlig, enten på egen eller andres eiendom. Nå er detheldigvis sånn at husholdningsavfall utover det som hentesukentlig av søppelbilen, i all hovedsak kan leveres fritt der-som en gjør sorteringen selv. Dette er dekket gjennom avfallsgebyret tilhusholdningene, mens det for næringsavfall må betales. Detser allikevel ut til at det er nødvendig å stimulere forbruk-eren til å sortere sin egen søppel. Et renere avfall fra enbevisst forbruker vil bidra til å holde kostnadene nede, noesom igjen vil tjene forbrukeren i form av lavere gebyrer.

Utvidet produsentansvar, som ble beskrevet i kapittel 6.1.3,skal gi incitament til avfallsminimering. Men gir det tilstrekke-lig incitament til forbrukeren om å avfallsminimere? Så lengeforbrukeren har stor grad av valgfrihet i forhold til kjøp av

produkter og grad av kildesortering, er det stort sett infor-masjonsarbeid, reklame osv. som påvirker forbruksmøn-steret i ulike retninger. Det kan informeres om og tilrette-legges for kildesortering, riktig håndtering av hushold-ningsavfallet og valg av miljøvennlige produkter.Tradisjonelter det det lokale avfallsselskapet som har hatt denne rollen,men vi ser også at materialselskapene driver reklame oginformasjonsarbeid blant forbrukere for å nå sine gjenvin-ningsmål. Aktiv "markedsføring" av kildesorteringstankegan-gen kjenner vi bl.a. gjennom kartonglotteriet til NorskReturkartong, reklamekampanjer fra material-selskapene og retursamarbeidet Loop.Således kan en si at det utvidede produsentansvaret kanpåvirke og gi forbrukeren incitamenter for avfalls-minimering.

Differensierte avfallsgebyrer er et virkemiddel som gir for-brukerne incitament for avfallsminimering. Myndigheteneoppfordrer til differensiering av avfallsgebyrer etter avfalls-mengde, men ønsker ikke å komme med noe pålegg [MD,2001]. En rekke renovasjonsselskaper tilbyr differensierteavfallsgebyrer avhengig av størrelse på avfallsdunk, tømme-frekvens og hjemmekompostering (se eksempel for Bergen,tabell 57). I tillegg til å stimulere til bedre kildesortering, erdette sammen med andre virkemidler et viktig avfallsmin-imerende tiltak, da det gir forbrukeren økonomisk incita-ment for avfallsreduksjon.

Vare/avfall

Plast eksl. EPSEPSBildekkBølge- og pappmasivDrikkekartongerKartong (150gram/m2)GlassemballasjeMetallemballasjeNæringselektroHvitevarer og forbrukerelektro.-DatautstyrStart- og industribatterierLøse oppladbare konsumentbatt.KFK- og HKFK-gasser

Plastretur ASNorsk Dekkretur ASNorsk Resy ASNorsk ReturkartongKartong-gjenvinning ASNorsk Glass-gjenvinning ASNorsk Metall-gjenvinning ASRENASHvitevareretur (Elretur)Elektronikkretur (Elretur)EurovironmentAS BatterireturRebatt ASStiftelsen ReturGass

Gjenvinnings-mål30 %

16,7 %100 %1

80 % 60 % (1997)

60 % (10% energigj.)-

60 %-

80 % (2004)80 % (2004)80 % (2004)

95 % 95 %

-

Oppnåddgjenvinning

21,2 %50 %100 %

84 % (1999)50 % (1999)50% (1999)

88 % 51 % (2000)

95 %81 %32 %

39 % (2001)95 %95 %44 %

Forskrift/regulering

Avtale med miljøverndepartementet og bransjenForskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte deForskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av --Avtale med miljøverndepartementet og bransjenAvtale med miljøverndepartementet og bransjenForskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkterForskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter-Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkterForskrift om miljøskadelige batterierForskrift om miljøskadelige batterier

Miljøforsikring i SverigeLänsforsäkringar Miljö AB tegnet i1998 den første forsikringsavtalenfor 30 000 hjemmepc-er for to storesvenske selskaper. PC-en er identifis-ert med en strekkode som viser atkostnadene for gjenvinningen vilbæres av forsikringsselskapet nårproduktet skal kasseres, uansetthvem som eier maskinen på det tid-spunktet. Det samme gjelder forSiemens mobiltelefoner solgt iSverige. Forsikringen er gyldig i 20år. Forsikringsprisen for de førstePC-ene lå på SEK 120, mens det varberegnet at kostnaden for gjenvin-ning med dagens teknologi lå på ca.SEK 200. Dette betyr at forsikrings-selskapet bærer risikon for et tapdersom teknologiske fremskritt ikkevil gi den forventede reduksjon igjenvinningskostnad. Denne forvent-ningen vil gjenspeiles i forsikring-spremien og dermed gi produsentenet incitament for bedre tilretteleg-ging for gjenvinning av produktet ogdermed lavere forsikringssats.

1 Innsamlingsmål

Tabell 56.[Kilde: respektive selskap]

for minimering av avfallsmengdene i framtiden. Dagensbransjeavtaler har vært nyttige i det første skrittet på veienmot kretsløpsamfunnet. I fremtiden må vi også ta i bruk nyeformer for utvidet produsentansvar som er tettere knyttetopp mot hvert enkelt produkt som f.eks prodktansvarsfor-sikring. Dagens ordning som vi kjenner gjennom materi-alselskapene, vil fremdeles kunne utvikles og vil være viktig iårene fremover. Ordningen er særlig viktig for å sikreforsvarlig behandling av avfallet det som i dag er produkter,men som ikke blir avfall før om flere tiår. Også for embal-lasje og produkter med kort omløpstid representererdagens system med bransjeavtaler et viktig system.Det utvidete produsentansvaret gir ikke nødvendigvis nokstimulans alene, og må derfor suppleres av virkemidler somgir tilstrekkelig incitament for avfallsminimering, både ibedriften og hos forbrukeren.Viktige virkemidler kan værepant på flere emballasjetyper og produktgrupper, gebyrdif-ferensiering og skattlegging på bruk av jomfruelige råvarer.

Prosentvis reduksjon i avfallsgebyr0152025102535

TjenesteStandard tjeneste (120 liter), tømming hver ukeStandard volum, tømming hver 14 dagDeling av beholder, tømming hver ukeDeling av beholder, tømming hver 14 dagKompostering, tømming hver ukeKompostering, tømming hver 14 dagKompostering og deling av beholder, tømming hver 14 dag

Tabell 57.Differensiering av avfallsgebyretter avfallsmengde i Bergen.[Bir, 2001].

Pant kan innføres for flere pro-duktgrupper.(foto:Torsen/Bellona)

miljøgifter gjeninnføres eller akkumuleres i produktkjeden.Et eksempel på dette kan være gjenvinning av enkelte typerplast. Enkelte plastprodukter kan ha en skadelig sam-mensetning av plastråstoff eller skadelige tilsetningsstoffersom vil gi et gjenvunnet produkt skadelige egenskaper vedbruk. Plast som inneholder bromerte flammehemmere eret eksempel på plast vi ikke ønsker gjenvunnet, men sommå gå til destruksjon som spesialavfall fortrinnsvis medenergigjenvinning. Et annet eksempel kan være avfall fra riv-ing av gamle byggverk. Store mengder av dette avfallet erofte sterkt forurenset av bl.a. PCB eller CCA-impregnering(kap. 4.5.3). En regner med en utskiftningstid på trykkim-pregnerte materialer på ca. 30 år. Det vil si at avfallsmeng-den av denne fraksjonen først vil nå sin topp etter år 2030,dersom vi klarer å begrense bruken fra og med i dag. Forandre bygningsmaterialer og produkter kan vi snakke om et70-100-års perspektiv, før det ender som avfall. Miljøgifter iavfall vil i mange tiår fremover legge føringer på valg avbehandlingsløsning.

Iveren etter å materialgjenvinne må ikke gå på bekostningav bruken av andre materialer som faktisk har bedre egen-skaper sett fra et miljøsynspunkt. Gjenvunnet PVC i hage-heller som ellers ville være laget av skifer eller stein, girsannsynligvis ikke noen miljøgevinst. Men dersom plastenbrukes som erstatning for trykkimpregnert tre ihagemøbler forholder det seg kanskje annerledes. Poengetmed de to eksemplene er bare å illustrere at helhetlige vur-deringer må gjøres. På samme måte som substitusjonsprin-sippet gjelder ved valg av kjemikalier, må dette prinsippetbrukes ved valg av gjenvinningsløsninger.

Det samme forhold kan sies å gjelde våtorganisk avfall ogslam. Bellona har tidligere fremmet forslag om strenge kravtil bruk av avfallsbaserte gjødselsmidler. Vi er samtidig klarover at dette er en viktig ressurs og et naturlig alternativ tilbruk av kunstgjødsel, som både legger beslag på jomfrueligeressurser (fosfor) og benytter store mengder energi vedfremstilling.Derfor må en sørge for at restriksjonene blirteknologifremmende i stedet for teknologihemmende. Vitenker ikke her kun på end-of-pipe-løsninger for behandlingav våtorganisk avfall og slam. Avløpsslam og våtorganiskavfall er viktige miljøindikatorer. Innholdet av miljøgifter i detvåtorganiske avfallet er faktisk det samme som i maten vispiser, og stammer fra sprøytemidler, antibiotika gitt til hus-dyr, eller andre tilsetningsstoffer i maten. Dersom vi ikke kantilbakeføre det til naturen burde vi vel heller ikke spise det.På samme måte kan vi si at tungmetaller og organiskemiljøgifter ikke burde finnes i avløpsslammet, da disse skullevært renset ut ved kilden, og ikke fortynnes i annet avløphvor de medfører at langt større mengder slam enn nød-

MaterialgjenvinningSå lenge materialgjenvinning erstatter bruk av jomfrueligeråvarer vil dette i utgangspunktet gi stor miljønytte, menmaterialgjenvinning kan også være en energikrevende pros-ess med tilhørende utslipp.Har vi rene fraksjoner og produkter, er det ofte lett å gjen-vinne. Når vi skal vurdere materialgjenvinning av et kassertprodukt, må vi ta hensyn til materialets kvalitet og egen-skaper. Vi vil nødig gjenvinne materialer som inneholdermiljøgifter. Miljøeffektene knyttet til håndtering av avfallet,det være seg materialgjenvinning, forbrenning ellerdeponering, synliggjøres når avfallet sorteres og materi-alenes egenskaper vurderes som fraksjon. Vi synliggjørdermed flyten av miljøgifter og miljøskadelige stoffer i heleproduktkjeden. Dette gir oss muligheten til å fjerneforurensende produksjonsledd og luke ut farlige tilset-ningsstoffer, fremfor å løse miljøgiftproblemet med end-ofpipe- løsninger. Dette betyr at vi må materialgjenvinne pro-dukter og materialer som er miljømessig tjenlige, mens detfor materialer som ikke har denne egenskapen, må etter-strebes å oppnå en kvalitet, design og renhet som gjørmaterialgjenvinning gunstig.

6.2.1Valg av gjenvinningssystem for ulike materialerMiljønytten av materialgjenvinning for de ulike fraksjoneneer avhengig av råvaretilgang, energibruk vedgjenvinning/nyproduksjon og forurensende utslipp knyttettil gjenvinning/nyproduksjon.Ved valg av behandlingsløsningfor avfallet, må både avfallets tidligere liv og det neste vur-deres. Herunder kommer vurderinger av hva avfallet vilerstatte i sitt "neste liv". Målet om materialgjenvinning børstå øverst, men vi kan allikevel ikke tillate at gjenvin-ningsmekanismen fører til økt forurensning eller at

6.2

Våtorganisk avfall og slam bør gjen-nvinnes å tilbakeføres jordsmonnet,forutsatt at det ikke forurenser jorda.(foto: Jørgensen/Bellona)

89

materialet ikke skal brukes til lavkvalitetsformål, som fyllma-teriale og lignende. Videre skal for eksempel TV-apparatervære konstruert slik at man sikrer en økonomisk ogmiljømessig forsvarlig demontering. Maksimum demonter-

vendig må kategoriseres som spesialavfall. Dersom viopprettholder målet om at disse ressursene skal utnyttes,opprettholdes også fokuset på miljøgifter som vi tilførernæringsmidler, matvarer og kloakk. Målet må være at disseproduktene skal bli så rene som mulig for å kunne tilbake-føres til kretsløpet på den mest naturlige måten.

6.2.2Bruk av LCA i miljøeffektivitetsvurderingerFor å illustrere verdien av LCA-analyser skal vi se på enkonkret LCA-analyse utarbeidet av StiftelsenØstfoldforskning. Plastretur AS har fått utført denne livssyk-lusanalysen for gjenvinning av plastemballasjeavfall for å seom kildesortering og gjenvinning er miljøeffektivt.Undersøkelsen er gjennomført i Drammensregionen bådefør og etter kildesortering er innført. Beregningene følgerhele produktets livssyklus, fra produksjon av jomfruelig plast,via transport til materialgjenvinning og forbrenning medenergiutnyttelse I beregningen tas det så hensyn til unngåttproduksjon fra jomfruelig materiale med fratrekk fratilhørende miljøbelastninger. Analysen forutsetter at for-brenning av plast erstatter forbrenning av olje. Medutgangspunkt i at 64 % går til forbrenning med energigjen-vinning, og 36 % går til materialgjenvinning, vil det totalebidraget til drivhuseffekten bli ca. 35 % lavere etter at kildes-ortering er innført. Dersom materialgjenvinningsgradenøkes ytterligere, til 70 % vil bidraget til drivhuseffekten blica. 45 % lavere enn før kildesortering. Tilsvarende vilbidraget ved 90 % kildesortering være 50 % lavere (figur 10)Figurene 11-14 viser et annet eksempel der en livsløps-analyse brukes for å komme frem til miljøriktig valg avemballasjesystem for melk. Fire emballasjetyper er vurdert:vanlig melkekartong, gjenbruksflaske i glass, gjenbruksflaske ipolykarbonat og pose i polyetylen. Undersøkelsen viserhvordan en kan bruke livsløpsanalyser til materialvalg. Medbakgrunn i livsløpsanalysen, er LDPE-posen (low densitypolyethylen, myk PE) den som har lavest miljøbelastning avde fire vurderte systemene. [Tine]

6.2.3ØkodesignGjennom bransjeavtalene inngått mellomMiljøverndepartementet og ulike avfallsgenererende virk-somheter (beskrevet i kap. 6.1.2) er det satt mål til innsam-ling og gjenvinning for hele fraksjoner og produktgrupper.Myndighetene har imidlertid stilt få krav til produkter medtanke på å påvirke design for å gjøre materialgjenvinningenklere. Dagens krav er stort sett stilt gjennom frivillige ord-ninger som f.eks. Svanemerket (Stiftelsen Miljømerking).Svanemerkeordningen omfatter i dag over 3 000 produk-ter i de Nordiske land. For svanemerkede produkter stillesdet krav med hensyn til innhold av miljøgifter, forurensningunder og etter produksjon, men også vekt-/nytteforhold foremballasje. Ved vekt-/nytteforhold ser en blant annet påbruk av gjenvunnet materiale i emballasjen og antall gangeremballasjen kan gjenbrukes gjennom et retur-/refillsystem.For varer med lengere levetid (elektriske artikler, møbler oglignende) legges det vekt på at for eksempel plastdeler overen viss størrelse ikke skal males med lakk som redusererresirkulerbarheten. I audio/video-utstyr skal minst 75 vektprosent av plast og metaller være teknisk material-gjenvinnbare. Det er da et krav om at det resirkulerte

Avfall til deponi, livsløpsanalyse for emballasje for melk

0

5

10

15

20

25

30

Væskekartong flaske glass flaskepolykarb.

LDPE pose

Luftutslipp, livsløpsanalyse for emballasje for melk

0

500

1000

1500

2000

Væskekartong flaske glass flaskepolykarb.

LDPE pose

NO2

SO2

BOF

KOF

Bidrag til drivhuseffekt ved ulike grader avmaterialgjenvinning [STØ, 1999]

0

500

1000

1500

2000

Førkildesortering

36 %gjenvinning

70 %gjenvinning

90 %gjenvinning

Kilmagassutslipp, livsløpsanalyse for emballasje for melk

0102030405060708090

Væskekartong flaske glass flaskepolykarb.

LDPE pose

Energiforbruk, livsløpsanalyse for emballasje for melk

0

0,5

1

1,5

2

2,5

Væskekartong flaske glass flaske polykarb. LDPE pose

g CO2 ekv/1000 tonn plast

1000 mg CO2/l

MJ/l

mg/l

g/l

Figur 10.

Figur 11.

Figur 12.

Figur 13.

Figur 14.

ingstid for 75 vektprosent av metall- og plastdelene skal daikke overstige 10 minutter [Miljømerket].

Frivillige ordninger med miljømerking viser at det er moti-vasjon blant produsentene for å fokusere på miljø, og at for-brukeren etterspør slike produkter.Tilsvarende krav som denevnt ovenfor, kan også settes av myndigheter både nasjon-alt gjennom produktforskrifter og internasjonalt gjennombl.a. EU-direktiver.

6.2.4.Innsamling, transport og sorteringI 1997 ble 77 % av husholdningsavfallet kildesortert hosabonnenten. Papp, papir, kartong og drikkekartong eravfallsfraksjonen som oftest inngår i kildesorterings-ordninger, mens økningen i kildesorteringsgrad er størst format- og bioavfall. Sorteringsgraden har økt betraktelig siden1997. Glass, metaller, plast og tekstiler samles i tillegg inngjennom lokale miljøstasjoner. Privatabonnenter ognæringsdrivende kan også sortere eget avfall ved sentralemottak, som regel tilknyttet fyllplasser eller forbrenningsan-legg. Her kan en sortere etter fraksjonene trevirke, papp ogpapir, metaller, elektronisk avfall, spesialavfall m.m. Dette ergratis for husholdningsavfall, mens det for næringsavfall bliravkrevd gebyr ved mottak.

Mange renovasjonsselskaper, forbrenningsanlegg ogfyllplasser foretar manuell eller halvautomatisert sorteringav næringsavfall. Avfallet sorteres i ulike grupper som papp,papir, glass, trevirke, metaller, fyllmasse, hvitevarer og EE-avfall. Det utsorterte avfallet blir resirkulert, komposterteller utnyttet som energi.

Transportens betydning i gjenvinningssystemetKildesortering med bringesystem vil kunne føre til enforholdsvis stor økning i transportarbeidet, sammenlignetmed at avfallet kastes sammen med restavfall og går tildeponi eller forbrenningsanlegg. Studien til Østfoldforskningfor Drammen [STØ, 1999] viser at totalt transportarbeidfor plastens livsløp ved kildesortering, blir på ca. 875 km pertonn plast, i motsetning til ca. 400 km vedforbrenning/deponering sammen med restavfall. Støv- ogtungmetallutslipp fra biltrafikk utgjør et stort bidrag tilhelseskadelige utslipp i byer og tettsteder, og en dobling i

utslipp fra transportleddet som følge av overgang til mate-rialgjenvinning, er ikke nødvendigvis akseptabelt selv om detotale utslippene går ned. Transportarbeidet er i hovedsakknyttet til transport av avfallet fra husholdning til returpunktog fra returpunkt til sortering slik det er illustrert i figur 15.Dette mønsteret kan lett endres, dersom en sørger for atavfallet alltid transporteres i forbindelse med andre ærend.Resultatet i undersøkelsen var basert på at 2/3 av innbyg-gerne transporterte avfallet i kombinasjon med andreærend. Dersom tilnærmet alt avfall leveres i forbindelsemed andre ærend, noe som langt på vei burde være mulighvis returpunktene legges nær steder en besøker regelmes-sig (som f.eks. nærbutikk), vil dette transportleddets bidragtilnærmet elimineres. STØs beregning har også forutsatt attransport fra returpunkt til grovsortering/omlasting kunutnytter ca. 45 % av mulig kapasitet. Dersom uutnyttetreturtransport fra varehandel til butikkene utnyttes, kandette transportleddets bidrag også reduseres betraktelig.Det er derfor naturlig at returpunkter legges til butikker,kjøpesentre eller andre steder hvor folk allikevel ferdes medbil etter faste mønstre.Det er flere fordeler med et slikt transportsystem. Vektenpå avfallet en transporterer vil være forsvinnende liten iforhold til det tonnet med stål en alltid har med seg når enkjører. Privat transport av avfall til butikken vil reduserebehovet for avfallstransport for det lokale renovasjonssel-skapet. Dette vil gi en mer miljøeffektiv løsning forutsatt aten utnytter tomme lastebiler som har levert varer ibutikken til returtransport av avfallet.

Øvrige transportledd bidrar i svært liten grad til det totaletransportarbeidet, det vil si at det f.eks. er av liten betydninghvor i landet gjenvinningsanlegget for materialet ligger, ellerom det ligger i utlandet (se figur 15).

Utslipp, energi og klimaeffekterEn svensk studie [SFT, 1996] viser at transportarbeidetminsker ved materialgjenvinning av avispapir. StiftelsenØstfoldforskning har utarbeidet en rekke livsløpsanalyserfor gjenvinningssystemer i Drammensregionen, og kommerfrem til at transportarbeidet knyttet til aktivitetene etterreturpunktet er av mindre betydning ved gjenvinning (figur15). God tilrettelegging av returpunktene er derfor viktig forå kunne begrense transportarbeidet i gjenvinningssystemer.Utslipp av klimagasser, svoveldioksid og nitrogenoksid til luftminsker også ved gjenvinning. En svensk livssyklusanalyse avsituasjoner med 70 % materialgjenvinning, én hvor frigittråvare utnyttes som brensel og én hvor frigitt råvare ikkebrennes, viser at utslipp av COD (organisk stoff), nitrogenog fosfor til vann øker marginalt. En tilsvarende under-søkelse for materialgjenvinning av bølgepapp gir lignende

Betydningen av transport i ulike ledd i plastgjenvinning -bringesystem [STfl, 1999]

05101520253035404550

Hushold. -

returpkt.

Returpkt. -

omlast.

Omlasting -

finsort.

Finsortering

- material-

gjenv.

Material-

gjenv. -

nyprod.%

Miljøvennlig romstasjonTomra Systems AS tester for tidenut et helautomatisk returpunkt iAsker sentrum. Prototypen "Mir" erutstyrt med fire containere og kanta imot plastflasker, metallbokser,klart og farget glass. Man putter alletyper emballasje inn i ett hull ogmaskinens optiske teknologi reg-istrer hva som er puttet inn ogsorterer dette til riktig dunk. Detteminsker faren for feilsortering oggir nærmest 100 % rene fraksjoner.Teknologien bidrar til at kildesor-tering bli mer attraktivt for for-brukerne og gjenvinningen enklerefor gjenvinningsbransjen. "Mir" erutstyrt med en berøringsfølsomskjerm som kommuniserer medkunden. Hittil har ikke "kundene"fått penger for tomgodset menmaskinen kan lokke med premier iform av sparkesykler, mobiltelefon-er og billetter til Tusenfryd, og vin-ner-sjansene øker jo mer en putterpå. Hele stasjonen beslaglegger ikkemer areal enn en vanlig container,og er langt mer estetisk og innby-dende. De fire containerne må der-imot tømmes vesentlig oftere ennen stor ni-kubikks container.Stasjonen kan imidlertid utstyresmed komprimeringsutstyr, og antalltømmedager kan reduseres fra tretil én per uke.Tomra vil forsetteutivklingen av prototypen "Mir", forå gjøre den enda mer kostnadsef-fektiv og attraktiv for norske kom-muner. [Tur Retur, 2001]

Figur 15

Privatabonenter og nærings-drivende kan sortere eget avfallved sentrale mottak.(foto:Normann/Bellona)

91

resultater, men dersom ikke frigitt råvare går til erstatning avfossil energi vil det gi økte utslipp av SO2 og CO2, sam-menlignet med forbrenning av bølgepappen. [SFT, 1996]

6.2.5Vurdering av materialgjenvinning som behandlingsløsningProduksjonen må styres i en retning som gjør materialgjen-vinningen mer effektiv og økonomisk lønnsom. Før gjen-vunnet materiale er konkurransedyktig i forhold til jomfru-elige råvarer må vi akseptere at enkelte gjenvinningsløs-ninger koster mer enn uttak av jomfruelige råvarer, så lengede er mindre miljøskadelige. Vi må dessuten ha en visstålmodighet ved innføring av nye gjenvinningsløsninger,siden den reelle økonomi- og miljøeffekt ikke er synlig førordningen er tilstrekkelig gjennomarbeidet i alle tilstøtendeledd.

I og med at transportleddet fra husholdning til og med sor-tering/mottak utgjør en så stor del av miljøbelastningen i etgjenvinningssystem, holder det ikke at en kun fokuserer påmiljøeffektene ved CO2-utslipp fra transportleddet.Luftutslipp (spesielt støv) fra transport i lokalmiljøet gir etbetydelig bidrag til helseskadelige utslipp i byer og tettsted-er. Dette må inn i LCA-analyser og miljøvurderinger avretursystemer.Ved valg av retursystem for materialgjenvin-ning må det i større grad enn i dag legges vekt på løsningersom minimerer transportarbeidet.Vi kan ikke akseptere attransportarbeidet gir økte helseproblemer lokalt, selv omutslippene går ned globalt. En må derfor tilrettelegge for ettransportsystem knyttet til returordningene som har poten-sial til å minske transportarbeidet fremfor å øke det (jfr.Transportens betydning i gjenvinningssystemet 6.2.4)

Dersom en bruker bedriftsøkonomiske modeller for mate-rialgjenvinningstiltak, kan ofte tiltakene synes ulønnsommesammenlignet med produksjon basert på jomfruelige råvar-er. Dersom en ser problemet fra et miljøøkonomisk syns-punkt, blir en nødt til å måle gjenvinningskostnadene motalternative kostnader for avfallsbehandling. LCA-analyser er

et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Utarbeiding av LCA-analyser for produksjon basert på jomfruelige råvarer måderfor prioriteres.At gjenvinningsordninger ikke har fungertøkonomisk eller praktisk i enkeltprosjekter, bekrefter ikke atdet er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Et av miljøvernetshoveddilemma er at forurensning og utslipp i stor grad ergratis, og at tiltak som reduserer utslipp og forurensningikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, selv om det er lønn-somt for samfunnet. Fakta basert på grundige under-søkelser om produkters livssyklus (LCA), ressursregnskapog samfunnsøkonomiske lønnsomhet må sammen legges tilgrunn for avfallspolitikken. Dette gjør at sentrale myn-digheter må ta et større ansvar for utformingen av dennepolitikken, og samtidig sørge for at ikke ansvaret ene ogalene overlates til hver enkelt kommune, bedrift eller forden saks skyld privatperson, hvor den faglige kompetansenkanskje ikke er tilstrekkelig for å ta de rette avgjørelsene.

Det er i dag satt materialgjenvinningsmål for materialsel-skapene gjennom avtaler med Miljøverndepartementet ogberørte bransjer. Når det gjelder øvrig håndtering av avfall,i næringslivet, kommunene og andre aktører i avfalls-markedet, er det ikke stilt nasjonale krav til kildesorteringeller annen sortering. Det er i dag opp til eier av deponieller forbrenningsanlegg om han vil brenne usortert avfall sålenge avfallet ikke er klassifisert som spesialavfall. Graden avkildesortering blir da til syvende og sist et spørsmål omøkonomi, og ikke miljø. Dette gjør at vi i dag har en sværtlite homogen struktur for avfallshåndtering i Norge. Der detfinnes store forbrenningsanlegg er kildesortering i næringslivog husholdning lite utviklet, dersom da ikke kommunen, for-brukeren eller bedriftene selv har tatt et spesielt initiativ tilå øke graden av materialgjenvinning. Bellona mener derforat det må settes nasjonale krav til kildesortering for de ulikematerialfraksjonene, og at forbrenning av avfall kun skalomfatte restavfall etter utsortering. Kravene må, på linjemed krav til utslipp fra avfallshåndteringen, være progressiveog vurderes kontinuerlig av myndighetene. I nasjonale kravmå det allikevel kunne tas hensyn til lokale forutsetningerbasert på miljømessige vurderinger.

Det askeproduserende materialet vil gi bunnaske, flyveaske,støv og lettflyktige komponenter som ikke forbrennes(f.eks. tungmetallet kvikksølv).Forbrenning er en termisk prosess hvor det skjer en ter-misk nedbrytning av organisk materiale under kontinuerligtilførsel av luft.. Svovelets bidrag til forbrenning kan vanligvisneglisjeres, og bruttoreaksjonen for forbrenning kan foren-klet uttrykkes som:[CH4O]n + nO2 nCO2 + nH20

Siden forbrenning er en eksoterm prosess (avgir energi)stiger temperaturen raskt og forbrenningsreaksjonen kan gåsvært raskt.

Forbrenningsprosessen kan deles inn i tre faser :- Tørking – Skjer ved temperaturer opp til 200 OC- Forgassing (Pyrolytisk prosess) – Skjer ved temper-aturer opp til 500 oC ved hjelp av varme fra selve forbren-ningen i fase 3. Her brytes større molekyler ned til rent kar-bon og mindre gassformige molekyler som fordamper.- Forbrenning (Termisk oksidasjon) – Forbrenningskjer i gassfasen ved at gasser og molekyler i dampform rea-gerer med oksygenet i tilført luft samtidig som karbonetoksideres. Denne reaksjonen frigir så mye varme at tem-peraturen kan stige til over 1 000 oC. Dette kan føre til atovnsmaterialet smelter og en kjøler derfor ned reaksjonenved å kjøre på et overskudd av luft.

Ved enkelte forbrenningsanlegg stoppes prosessen ettertrinn to (forgassing) for så å kunne brenne av gassen uten-for selve forbrenningskammeret. Prosessen kalles pyrolyseog kan benyttes på alt organisk materiale. I et pyrolysean-legg kuttes oksygentilgangen i pyrolysetrinnet for å gi en full-stendig dekomponering av biomassen.Gassen fra pyrolysekammeret kondenseres og vi får dannetpyrolyseolje. Produktene fra pyrolyse består av gass (hydro-gen, CO), kull (carbon black) og pyrolyseolje (bioolje).Gassene og noe av kullet som dannes benyttes helt eller

Forbrenning av avfallDet finnes i dag 17 avfallsforbrenningsanlegg i Norge sombrenner en blanding av forbruksavfall og produksjonsavfall(tabell 12), og 8 forbrenningsanlegg hvor det brennes biol-ogisk/patologisk avfall fra Norske sykehus. I tillegg til disseforbrenningsanleggene finnes det flere anlegg for biologiskavfall og biobrensel.Det finnes ett anlegg for farlig organisk avfall i Norge. Detteanlegget drives av NOAH og ligger ved Norcems fabrikkeri Brevik.

Dagens forbrenningsanlegg for avfall (tabell) har en samletkapasitet på ca. 750 000 tonn avfall i året. Det er planlagt12 nye anlegg med en samlet kapasitet på ca. 300 000 tonn.Dette er anlegg som har kommet langt i planprosessen, ogmange av disse vil nok bli realisert. I tillegg til dette forelig-ger det også 13 prosjekter for avfallsforbrenning, som sam-let har en kapasitet på ca. 900 000 tonn. [MPEX, 2001] Tilsammen er det planlagt eller prosjektert avfallsforbrenningi Norge med en samlet kapasitet på 1,2 millioner tonn perår, mot dagens eksisterende kapasitet på 750 000 tonn.Mange av prosjektene konkurrerer imidlertid om desamme avfallsmengdene, og det er derfor forventet atutbyggingen ikke blir på langt nær så stor som utbyggerneønsket. MPEX har på oppdrag fra Plastretur laget en over-sikt over eksisterende og planlagte avfallsforbrenningsanlegghvor de gjør en skjønnsmessig vurdering, og anslår utbygdkapasitet de neste 5 årene til å ligge på 200 000 - 400 000tonn.

6.3.1.Beskrivelse av prosess og anlegg Fra et forbrenningssynspunkt kan vi forenklet si at avfalletbestår av tre bestandeler :- organisk materiale- askeproduserende materiale (eller uorganisk materiale)- vann.

6.3

Anlegg

KlemetsrudBrobekkHeimdal VarmesentralBiR FrevarGrorud varmesentralTafjord KraftselskapSande Paper Mill ASHurum Energigjenvinning KSAverøy EnergiHallingdal renovasjonsselskapNorcem Brevik ASEnergos Ranheim energi (Aitos)Larvik energisentralSenja avfallsselskapÅrdalstangenNordmøre BioEl

Sted

OsloOsloTrondheim, HeimdalBergen, RådalenFredrikstadOsloÅlesundSandeHurumAverøyÅlBrevikTrondheimLarvikSenjaÅrdalTingvoll

Teknologi

RistRistRistRistRistCFBRistCFBEnergosEnergosSkråristSementovnEnergosKastestokerB&SFastOPAS

Kapasitet[1000 tonn/år]160104

9690753037,5353330231917146,52,6

Type avfall

BK/IBK/IBK/IBK/IBK/IS/N/BBK/II/SBK/IBK/IBK/IB/SPBK/IS/BBKBK/IN

Energi-mottaker

F/ElFFFF/PIFFPIPIPI

PIPIPI

F

BK= Blandet kommunalt, B= biobrensel, I= industrielt avfall, N= næringsavfall, S= sortert bioavfall (evt. fabrikkert avfallsbrensel, FAB), SP= spesialavfall, F= Fjernvarme, PI= Prosessindustri[Pil, 2001]

Tabell 58.Forbrenningsanlegg for avfall i Norge, 2001.

93

som danner en vannlås.Etterpå passerer røykgassene gjennom det som kalles enventuri-innretning, hvor strømningshastigheten øker, noesom fremmer dråpedannelsen. Den siste avfuktingen skjer ien dråpeutskiller hvor vannet separeres fra gassfasen.Vannet fra røykgassvaskingen er sterkt forurenset og rens-es ved hjelp av kjemisk felling i et eget renseanlegg i tilknyt-ning til røykgassrenseanlegget. Avfallet fra dette rense-

anlegget kalles filterkake og er definert som spesialavfall.Etter vasketårnet blir det plassert spesielle filtre for å fjernegjenværende tungmetaller og dioksiner. Her brukes gjernekullfilter eller posefilter. Posefilter er et tekstilfilter utformetsom en pose. Et slikt filter består av mange avlange poserhvor røykgassen blåses igjennom. Mer og mer vanlig er ogsåbruk av filter med aktivt kull. Aktivt kull er et materiale medsvært stor absorpsjonsevne. Det brukes da enten et separat filter med aktivt kull som filtermedium, eller etposefilter hvor aktivt kull blåses inn i røykgasstrømmen iforkant av filteret.

6.3.2Utslipp fra forbrenningUtslipp til luftDet er stor forskjell på utslipp til luft fra forbrenningsan-leggene i Norge. Av 7 anlegg vi har studert (tabell 14),skiller tre av anleggene seg klart ut ved at de har utslipp-snivåer som er langt lavere for de fleste parametrene ennde øvrige 4 anleggene. Frevar, BiR og Averøy har alle laveutslipp som ligger langt under SFTs krav for nye anlegg

delvis som energibærere for tørke- og pyrolyseprosessen.Varmeverdien i oljen er ca. 40 % av fyringsolje på vektbasisog ca. 60 % på volumbasis. Oljen erstatter vanlig fyringsoljeeller diesel, og kan benyttes i kjeler, motorer eller i turbinerfor elproduksjon. I tillegg kan en rekke kjemikalier skilles utved hjelp av forskjellige teknikker, bl.a. mattilsetningsstoffer,jordbrukskjemikalier, gjødselsmidler (P og N) og utslipp-skontrollmidler. [Pyne, 2001]. Disse teknikkene er underutvikling og i liten grad kommersielt tilgjengelige.

En videreutvikling av pyrolyseteknologien er gjort iPyroArc-prosessen (Enviroarc Technologies AS). Prosessenutnytter plasmateknologi for å oppnå en fullstendig dekom-ponering av organisk materiale, og for å omforme det til rengass for drivstofformål. Det organiske materialet omformesi en plasmadekomponeringsreaktor, og gassen består avhydrogen og karbonmonoksid. Fordelen med prosessen erblant annet at ikke noe materiale kan forlate denne pros-essen uten å bli eksponert for svært høy temperatur.Plasmageneratoren opererer med en temperatur på oppmot 3 000 oC, og slagget i bunnen av gassifiseringskam-meret oppnår en så høy temperatur (1 450 oC) at detsmelter og kan tappes fra reaktoren. Gassen fra gassifiser-ingstrinnet blandes med plasmavarmet luft, dekomponeresog vi får en drivstoffgass ut av prosessen med en temper-atur på 1 200 -1 400 oC. Selskapet har foreløpig levert etanlegg i Norge for brenning av garveriavfall, men ønsker i til-legg å etablere et anlegg som kan brenne avfall og organiskspesialavfall, enten i Norge eller Sverige.

Vi kan skille mellom to forbrenningsregimer; massebrenningog brenning av sortert avfall. Og det er i hovedsak to ovn-styper som benyttes for brenning av avfall; virvelsjiktovn(CFB-raktor, "fluidized bed combustion") og ristovn.Virvelsjiktovn brukes stort sett ved brenning av sortertbrensel med høy og stabil brennverdi. Ovnen er konstruertslik at den har et sandlag som forbrenningsluften blåses innog opp gjennom. Dette skaper bevegelse i avfallet og vi fåren effektiv oppvarming, tørking og forbrenning av avfallet. Iden øvre delen av brennkammeret brennes røykgassen føravgassen ledes til røykgassrensing. Ristovnen er særlig bruktpå større forbrenningsanlegg, og sorteringen av avfallet erda av liten betydning for forbrenningsprosessen. Ovnen harstørre toleranse mht. avfallets brennverdi og fuktighet ennvirvelsjiktovnen (se figur 16).

Selv om ovnskammeret er forskjellig ved ristovn og virvel-sjiktovn, er prinsippene for røykgassrensing ofte lik (se figur17) . Etter at røykgassen i størst mulig grad er utbrent, ledesgassen til røykgassrenseanlegget, evt. etter å ha vært innomet kjeleanlegg for produksjon av varmt vann eller damp forenergiutnyttelse. Første trinn i røykgassrensingen er somoftest et elektrofilter. Elektrofilteret fjerner de største støv- og askepartiklene. Det settes en spenning på ele-mentene i elektrofilteret, og støvpartiklene, som har en svakelektrisk ladning, tiltrekkes av elementene og det dannes etstøvlag på disse. Det bankes på elementene slik at støvetfaller av og samles opp i bunnen av filteret. Asken fra elek-trofilteret blandes sammen med asken fra forbren-ningskammeret og kalles flyveaske.Etter elektrofilteret er det vanlig å plassere et vasketårn(venturiscrubber). Røykgassen passerer først en seksjonhvor røykgassen bråkjøles ned ved hjelp av finfordelt vann

til avløpsrenseanlegg

kullf

ilter

pose

filte

r

scrubber

kjøling av røykgass

aske

scrubbervanntank

avgass fraforbrennings-

anlegg

skorsteinstøv

aktivtkarbon til

regenerering

aktivtkarbon

elektro-filter

renseanlegg for scrubbervann

Figur 17.Prinsippskisse av røykgassrensing.

Figur 16.Prinsippskisse av ristovn ogvirvelsjiktovn.

slaggsjakt

til varmevekslingog røykgassrensing

aske

avfall

Ristovn

forbrenningsrist

røykgassbrenn -kammer

støttebrensel-forvarming

avgasser til- rensing

fluidisert sand avfall

oksygen

Virvelsjiktovn

brennkammer

brennkammer

(basert på krav i EUs forbrenningsdirektiv, se kap. 3.3.2andre land) (unntatt overskridelse av NOx-utslipp vedFrevar). Det nye forbrenningsdirektivet stiller langt stren-gere krav til avfallsforbrenning enn tidligere Norske krav.Nytt forbrenningsdirektiv ble vedtatt 22. november 2000med ikrafttredelse 28. desember 2000. Nye forbren-ningsanlegg har allerede implementert det nye regelverketi sine konsesjoner, mens eksisterende anlegg må oppfyllekravene innen 28. desember 2005. I dag oppfyller alle nyeog oppgraderte forbrenningsanlegg for kommunalt avfallkravene i det nye direktivet. Utslippene ved disse anleggeneligger 50-90 % lavere enn kravene i nytt forbrenningsdirektiv.

Klemetsrud forbrenningsanlegg venter på målingsresultaterfra nyinstallert forbrenningsanlegg, mens Brobekk ogHeimdal og øvrige norske forbrenningsanlegg vil opp-gradere sine anlegg for å tilfredsstille EUs forbrenningsdi-rektiv i løpet av 2002-2004.EUs forbrenningsdirektiv implementeres i norsk lovverk, oger å anse som et BAT-krav.Vi forventer at kravene vil væredynamiske og at BAT (beste tilgjengelige teknologi) kontin-uerlig vil endre premissene for dette direktivet. Etter atdirektivet er innarbeidet i Norge og EU-landene vilrensetiltak som følge av skjerpede krav nærmest gi en rev-olusjonerende reduksjon i luftutslipp. Slik vil også kraveneetter endelig implementering i 2005 gjøre avfallsforbrenningtil en langt renere industri.

Det er stilt færre krav til luftutslipp ved anlegg som kunbrenner biologisk eller patologisk avfall. Anleggene sombrenner biobrensel og rent bioavfall, har kun krav tilstøvrensing.Forbrenning av avfall medfører utslipp av skadelige gasser.Utslippene er redusert betraktelig de siste årene som følgeav kraftig forbedret rense- og forbrenningsteknologi, ogutslippene representerer en prosentvis liten del av de totaleutslippene til luft i Norge (se tabell 60). Ved annlegg som

ennå ikke er oppgradert utgjør fremdeles utslippene etbetydelig lokalt miljøproblem. dette gjelder særlig dioksiner,kadmium og bly.Det er viktig å være observant i forhold til utslipp fra for-brenning da flere av disse forbrenningsanlegg ligger i noenav landets tettest befolkede områder. Norges to størsteforbrenningsanlegg ligger på Klemetsrud og Brobekk(Groruddalen) i Oslo. Disse anleggene har de største årligeutslippene, og de største spesifikke utslippene avforurensende komponenter til luft blant norske forbren-ningsanlegg. Ved Klemetsrud forbrenningsanlegg er nyttrenseanlegg under innkjøring og det forventes at tungmet-

allutslippene og utslippene av dioksiner vil utgjøre hen-holdsvis ca. 10 % og 1 % av dagens utslipp. I tråd med inn-føringen av kravene i EUs forbrenningsdirektiv må alle for-brenningsanlegg som i dag ikke oppfyller kravene, opp-gradere sin renseutrustning.

Forbrenning av avfall som ellers ville bli deponert har denpositive effekten at metangassutslippene reduseres.Utslippskravene har blitt betydelig skjerpet de siste årene.

Inerte materialer, det vil si stabile stoffer som ikke reagererkjemisk, som metaller, glass osv., vil redusere virkningsgradeni forbrenningsovnen pga. varmetap, og gi forhøyede utslipp.Klor i brenselet kan medføre at tungmetallene blir mer flyktige.

Ufullstendig forbrenning kan opptre ved oppstart og stansav forbrenningsprosessen, eller ved dårlig prosesstyring, ogdanner produkter av utfullstendig forbrenning (PUF).Ulempen med PUF er at disse stoffene ofte er mer giftigeenn avfallet selv.

Restprodukter og avfall fra forbrenning Restproduktene fra forbrenningsprosessen omfatter føl-gende: slagg, kjelaske, filterstøv og slam fra våtvasker. Slagg erfrem til nå ikke ansett som spesialavfall og en har derforkunnet disponere avfallet mer fritt enn de øvrige frak-sjonene. Bunnaske/slagg fra avfallsforbrenningsanlegg viletter definisjonen i ny avfallsliste være spesialavfall dersomde inneholder farlige stoffer. Praksisen for sluttbehandling avbunnaske/slagg har tidligere vært å legge dette på deponifor vanlig avfall. Etter innføring av EUs avfallsliste [EU,2000b] og implementering av EUs deponidirektiv i norsk

Frevar

FredrikstadW+E Umw.tech.AGVon Roll AG198470,00099 %mg/Nm3

0.30.00010.099360.20.040.433630.004

Ålesund

Ålesund--198737,00045 %Mg/Nm3

6.30.0160.09331470.10.7111.722.72200.32

Heimdal

TrondheimVon Roll AGVon Roll AG198690,00075 %mg/Nm3

160.0160.072-3.40.070.822800.69

Klemetsrud 4

Oslo

Von Roll AG1985160,00072 %mg/Nm3

2.2 0.04 3.632.50.50.322.310.20

Krav i nytt for-brennings direktiv

mg/Nm3

1.40.030.55010110502000.1

StedForbrenningsteknologiRenseteknologiDriftstartAvfallsmengde (tonn)EnergiutnyttelsesgradUtslipp i forhold til avgassmengdeStøvHgAndre tungmetalleri1

COTOCHFHClSO2NOxDioksin2

BiR

BergenVon roll AGVon roll AG200090,00037 %mg/Nm3

1.40.0020.0166.50.40.140.92.91350.012

Nir

AverøyEnergosEnergos200030,00025-57 %3

mg/Nm3

0.40.00140.0180.20.60.2213720.008

Brobekk

Oslo--1986-87100,00078 %mg/Nm3

13.20.0140.981363.280.388.664375.22.3

Tabell 59Utslipp fra noen forbrennings-anlegg for kommunalt avfall i Norge, 1999/2000

Andel av totale nasjonale utslipp [%]0,40,30,1

19,90,10,66,3

?

Tonn utslipp 900100

24,81,3

300200

436

UtslippNOxCO2

Partikler (L)Bly (L)NMVOC (L)Svoveldioksid (L)Kadmium (Cd)

1 gram dioksiner

Tabell 60.Utslipp til luft fra forbrenning avavfall, 1998

[SSB, 2000b]

1 Summen av tungmetallene Cd, Hg,Tl, Pb, Cr, Cu, Mn, Ni og As. 2 Enhet er ng/Nm3. 3 Anlegget skal oppnå en utnyttelsesgrad på 57 % mot slutten av 2001.4 Nytt renseanlegg er under innkjøring, tall klare i 2002.[kilde: de respektive anlegg]

95

regelverk, vil ikke denne praksis nødvendigvis kunne opprettholdes.Følgende avfallstyper som er relevante for kommunalavfallsforbrenning er nevnt i forskrift om spesialavfall [SFT,2000a]:- Flyveaske- Kjelstøv- Filterkake fra rensing av røykgass- Fast avfall fra rensing av røykgass

Kravet er at dette avfallet skal deponeres på spesialavfalls-deponi der det gjennomgår behandling med henblikk påavgiftning. Filteraske som inneholder aktivt kull i forbindelsemed posefiltre for rensing av dioksiner og kvikksølv, kan vedgitte forhold behandles ved forbrenning i anlegget (avhengigav posefilterets plassering i renseprosessen).

Flyveaske går i dag til deponi, men utnyttes som nøytralis-eringsbase for syrer på NOAHs anlegg på Langøya (se kap.5.3.1). Asken erstatter uttak av jomfruelig kalk og represen-terer dermed en ressurs samtidig som en sørger for sikkerdeponering av asken.

Slagget utgjør ca. 20 % av forbrent mengde avfall ved tradis-jonell avfallsforbrenning. Slagg fra forbrenningsanlegg iNorge blir utelukkende levert til deponi, hvor det eventueltkan brukes som toppdekke på fyllinger. Slagget fra forbrenningsanleggene kan derimot utnyttes på andremåter.Råslagget fra avfallsforbrenning består av, foruten slagg ogaske, større ikke-brennbare fraksjoner som stein, murstein,betong, jern og andre metaller. De større ikke-brennbarefraksjonene utgjør typisk 10-20 % av råslagget. Jern i slaggetkan frasepareres magnetisk, men dette jernet har en laverekvalitet da det inneholder ca. 20-40 % slagg og oksider.Kvaliteten er dermed langt dårligere enn vanlig skrapjern,men kan gjenvinnes til lavkvalitets støpejern, blant annet iTyskland. Slagget kan etter bearbeiding ha følgende sam-mensetning:

- Harpet slagg (knust og siktet): 75-90 %- Skrap, grovt: 3-8 %- Skrap, fint: 2-7 %- Sikterest: 3-9 %

Alle fraksjonene kan i prinsippet utnyttes til ulike formål, mendet er vanlig at sikterest går til deponi.Ved sluttdisponering avslagget bør alltid metallskrotet fraskilles for materialgjenvin-ning. Dersom slagget ikke skal gå til deponi eller spesialde-poni, bør det settes strenge krav til dokumentasjon av tung-metallinnholdet.Det må settes mål om at minst mulig av rest-produktene fra avfallsforbrenning går til deponi. I mangeeuropeiske land utnyttes slagget til veibygging og anlegg-steknisk virksomhet. Det settes da strenge krav til slaggetskvalitet. Dette innebærer analyse og kontrollrutiner av slagg.Om nødvendig må det vurderes om det skal settes strengerekrav til kontroll og sortering av avfallet før det brennes,dersom dette påvirker slaggets kvalitet. Det er også mulig åforbedre slaggkvaliteten ved et tørrutmastingssystem forslagg. Etterbehandling av filterstøv og flyveaske for å avledemassen fra deponi er også en mulighet.Enkelte prosesser gir et mer høyverdig slagg. I PyroArc-prosessen (beskrevet i kap. 6.3.1) er temperaturen så høy

at slagget smelter og legger seg på bunnen i forbrennings-kammeret. Dette skal gjøre det mulig å dekantere metallerog slagg i ulike lag for så å bruke de som råvarer i metall-produkter. Metoden er under utvikling og vi kjenner ikke tilat dette unyttes kommersielt i dag, men forventer at det vilskje en videreutvikling av teknologien for slik ressurs-utnyttelse.

DioksinDet er en økende fokus på utslipp av dioksiner til luft fraforbrenning av avfall. Dioksiner er en fellesbetegnelse på210 ulike kjemiske forbindelser, og deles inn i to grupper;dioksiner og furaner. De ulike forbindelsene har svært ulikgiftighetsgrad og en regner derfor om mengden dioksiner tilsåkalte TCDD-ekvivalenter (Tetraklordibenzop-dioksin somregnes som den farligste av forbindelsene). I den inter-nasjonale standarden (forholdsvis lik den norske) måles detpå 28 forskjellige dioksiner som vektes avhengig avgiftighetsgrad, og oppgis samlet som TCDD-ekvivalent.

Dannelsen av dioksiner skjer ved nedkjøling av røykgassen itemperaturområdet mellom 450-200 ºC, gjennom katalytiske prosesser ved hjelp av kobberforbindelser.Dioksiner oppstår i liten grad ved selve forbrenningen iovnsrommet dersom temperaturen er høy (normalt 850-900 ºC).For at dioksiner skal dannes i forbrenningsprosessen måbrenselet inneholde klorforbindelser, noe alt brenselinneholder i større eller mindre grad. I tillegg har kobber-forbindelser en viktig katalytisk effekt på dioksindannelsen,samt at svovelinnholdet i brenselet viser seg å ha innvirkn-ing på dannelsen av dioksiner. I alle forbrenningsprosesserhvor disse stoffene er til stede vil det være grunnlag fordannelse av dioksiner. Her viser det seg at mengden klor-

Innmating av avfall i forbrenningsovn.(foto: Bellona)

Typisk utslipp av dioksiner ved forbrenning[Soma, 2001]

6

300

0 4

80

050

100150200250300350

Avfall Halm Naturgass Jomfrueligolje

Spilloljeng/m3

Figur 18.

forbindelser ikke alene er avgjørende for mengden dioksin-er produsert. Det vil uansett være nok klor tilgjengelig fordannelse av dioksiner dersom de termiske forholdene ianlegget ligger til rette for det, og dersom forbrenningen ibrennkammeret ikke er tilstrekkelig. For å begrense utslip-pet av dioksiner er det derfor viktig å ha best mulig for-brenning. Ufullstendig forbrenning medfører at det dannesaromater eller tjærestoffer, noe som kan danne basis foroppbygging av dioksiner. Forbrenningsanleggene som i dagrepresenterer de laveste utslippene av dioksiner, har opp-nådd disse lave nivåene som følge av bedret prosesstyringkombinert med avansert renseteknologi.

Forbrenning ser ikke ut til å være den eneste kilden tildioksindannelse. Dioksiner kan også dannes ved lavere tem-peraturer. Forstadier av dioksiner og furaner someksponeres for UV-stråling, kan muligens også føre til dan-nelse av dioksiner. De aktuelle forstadiene kan være halo-generte fenoler og benzen så vel som polyhalogenerte bi-og difenoler. [MSDK, 1996]

Dioksiner har også vist seg å dannes ved at organisk mate-riale eksponeres for klorin. Dannelse av dioksiner ved brukav aktiv klorin ved bleking og andre formål ser ut til å væremulig. Dioksindannelse er blitt observert ved bruk av klor

som

blekemiddel i papirproduksjon, ved bruk av klorin til desin-fisering av drikkevann og ved korkproduksjon.Biologisk dannelse av dioksin er også blitt observert vedkomposteringsprosesser. Det ser ut til at dannelse avdioksin ved biologiske prosesser i forbindelse medforstadier av dioksin er mulig. [MSDK, 2000]Ettersom dannelse av dioksiner ser ut til å ha flere muligekilder, også gjennom ikke-menneskeskapte prosesser somskogbrann, aerob biologisk nedbrytning osv., må vi regnemed en viss bakgrunnsverdi av dioksinforbindelser.

Figur 18 viser en grafisk fremstilling av dioksindannelse vedforbrenning av ulike brensler. Ut ifra tabellen ser vi at natur-gass gir de laveste dioksinutslipp, etterfulgt av jomfruelig olje(fyringsolje) og avfall. Brenning av halm gir de største

dioksinutslippene etterfulgt av fyring med trebrensler ogspillolje. Årsaken til av dioksinutslippene fra avfallsforbren-ning er blant de laveste, skyldes først og fremst omfattenderensing av røykgassen, oftest ved innsprøyting av aktivt kull,noe som sjelden finner sted i biobrenselanlegg.Dioksiner er et særdeles giftig stoff og vi må følgelig væresvært observante på disse utslippene. På bakgrunn av detteer det viktig å kartlegge kildene til de høye utslippene.

Dioksinutslippet kan skyldes alt fra gammel forbrennings-teknologi, gamle vedovner, biologiske prosesser i deponiertil industrielle prosesser.SFT opererer med et årlig utslipp av dioksiner på 22 g/TCDD-ekv./år. Dette anslaget er trolig alt for lavt, da tallet kun baserer seg på utslippsnivåer ved industri ognorske forbrenningsanlegg. Dioksiner fra vedfyring ogavfallsfyllinger er ikke undersøkt og medregnet.Norsk Bioenergiforening anslår den norske energiproduk-sjonen fra vedfyring til 13 TWh. Dersom vi regner med endioksindannelse basert på danske og svenske undersøkelsersom ligger på 0,46-2,12 µg/tonn ved [Soma, 2001], etenergiinnhold på 16,8 GJ/tonn ved og en energiutnyttelses-grad på 65 %, får vi at dioksinutslipp fra norske vedovnerrepresenterer et utslipp på 1,3-9,0 g TCDD-ekv./år. Et annetanslag basert på EUs rapport "Eurpean Dioxin Inventory"fra 1999 anslår det norske utslippet av dioksiner fra ved-fyring til hele 24 g TCDD-ekv./år [Lien, 2000].Når EUs nye forbrenningsdirektiv er innført, vil dioksinut-slippet fra vedovner være et langt større bidrag til dioksin-forurensning enn avfallsforbrenning. Når alle norske avfalls-forbrenningsanlegg har oppgradert røykgassrensingen vildioksinutslipp fra avfall utgjøre under 1 % av registrertenorske utslipp, Bellona forutsetter at anleggene som skaloppgraderes oppnår en standard på linje med anleggenesom tilfredsstiller de nye kravene.

Utslipp til vannUtslipp til vann omfatter utslipp fra våtvasker for røykgass.Etter at forurensningen i rejektvannet er renset ut, er detlave konsentrasjoner av tungmetaller igjen. Det er likevelstor forskjell på utslippskonsentrasjonene ved de ulikeanleggene. Heimdal varmesentral i Trondheim, som har dehøyeste konsentrasjonene av de anleggene vi har studert,holder seg under konsesjonsgrensene for tungmetaller.Utslippet av kvikksølv tilsvarer 41 g /år og er kun noen fåpromille av det totale bidraget fra avløpsvann til kommu-nale renseanlegg i Trondheim kommune.Forbrenningsanlegget hadde derimot et overutslipp av sus-pendert stoff i 2000.I tillegg til disse kravene kan det stilles egne kommunale kravpå andre parametre (f.eks. sulfat og klorid) for å tilfredsstillekommunale renseanleggs krav til avløpsvann. [ORV,2000][TEV, 2000]

Vurdering av hvordan drift av forbrenningsanleggpåvirker utslipp.Konsesjonsmålingene som blir foretatt en gang pr. år, kanneppe sies å være representative for de årlige utslippene fraforbrenningsanleggene. Avfall er en lite homogen masse, ogavfallets sammensetning vil kunne påvirke utslippene ogderfor variere. Alle eksisterende anlegg ble i 1995 pålagt åforeta kontinuerlige målinger på støv, CO, SO2 og HCl i tillegg til konsesjonsmålingene. Forbrenningsanleggene erdessuten utstyrt med avansert prosessreguleringsutstyr ogstyrer derfor prosessen etter de kontinuerlige målingene.Etter 1995 er alle anlegg pålagt å ha støtteanlegg for fyringav olje ved oppkjøring og nedkjøring av anlegg. Avfall skalikke befinne seg i brennkammeret ved lavere temperaturerenn 850 ºC. Undersøkelser som kan avdekke eventuelleoverutslipp som følge av igangkjøring og stans av forbren-ningsanlegg, bør likevel gjennomføres slik at kunnskapen omutslipp som følge av driftsstans bedres. Avfallets sam-

CdHgPbpHSS

µg/lµg/lµg/l

mg/l

SFT-krav1

5250

6-1010

Brobekk0,00140,0020,059,37,59

Heimdal1,871,74148,930,3

1I tillegg til disse kravene kan det stilles egne kommunale krav på andre parametre (f.eks. sulfat ogklorid) for å tilfredsstille kommunale renseanleggs krav til avløpsvann.[ORV, 2000][Trondheim energiverk, 2000]

Tabell 61.Utslipp til vann ved to norske forbrenningsanlegg, 2000.

AnleggBiRFREVAREnergosTrondheimBrobekkKlemetsrud

Komponenter det måles kontinuerlig påSO2, HCl, CO, NOx, støv, NH3, HF,TOC,SO2, HCl, CO, NOx, Hg, støvSO2, HCl, CO, NOx, Hg, støvSO2, CO, NOx, HgSO2, HCl, NOx, CO, Hg, støvMåleutstyr er under etablering oppstart slutten av juni 2001.

Tabell 62 Kontinuerlig målinger av luft-utslipp ved noen norske forbren-ningsanlegg.

97

mensetning vil som tidligere nevnt ha betydning på utslip-pene. CO og støv er indikatorer på hvor god forbrenning-sprosessen er. Høye CO- og støvverdier indikerer dårligforbrenning, og vil derfor kunne medføre høyere utslipp.Tungmetaller og dioksiner binder seg i stor grad til støvet,og høye støvutslipp er derfor negativt for nettopp disseparametrene. Et unntak blant tungmetallene er kvikksølvsom i hovedsak forsvinner i avgassen (i gassform).Konsesjonsmålinger av dioksin fra Brobekkanlegget viser atutslippene varierer med nesten 50 % på én og samme dag(TUV utslippsmålinger/konsesjonsmålinger 2000).Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er en komponentdet har vært fokusert lite på i tilknytning til forbrenningsan-legg, men som også vil kunne dannes ved dårlige forbren-ningsforhold. Bruk av kontinuerlige måleparametre for åoptimalisere anleggene med hensyn til utslipp er derfor vik-tig. Kunnskap rundt måleparametre som kan brukes somindikatorer for andre utslipp, er også et fagområde det måfokuseres mer på.

6.3.3.Energiforhold og klimaeffekterAlle større forbrenningsanlegg utnytter energien fra for-brenningsprosessen. Energiutnyttelsesgraden ligger iområdet 30-100 %, og er avhengig av infrastrukturen fordistribusjon av energi. Energiutnyttelsesgraden er definert

som forholdet mellom produsert og utnyttet energi-mengde. Produsert energi er den energimengden somkommer ut av kjelesystemet og som er tilgjengelig forenergiutnyttelse. Tilbakeført prosessdamp som skjer førmålepunktet, vil ikke inngå i produsert mengde, og inngårheller ikke i utnyttet energi.Med utnyttet energi menes elektrisk eller termisk energilevert ved vegg forbrenningsanlegg til eksterne kunder.Energien kan enten distribueres gjennom fjernvarmenett,elnett, som prosessdamp eller som gass (pyrolyse). Energisom utnyttes internt ved behov for varmt vann, oppvarm-ing eller elektrisk kraft, regnes også som utnyttet energi oggodskrives energiutnyttelsesgraden.[TAD]

Den brennbare avfallsfraksjonen består i hovedsak av forny-bart biologisk materiale. Plastfraksjonen (fossilt materiale)utgjør ca. 10 vektprosent av brenselet, men mer enn 30 %av energiutbyttet. Dette betyr at ca. 1/3 av avfallet til for-

brenning i Norge er fossilt. Avfallsforbrenningen gir allikevelen netto reduskjon i klimagassutslipp der den erstatter fos-sile energikilder, da 2/3 av energien kommer fra fornybartbiologisk materiale i avfallet. Den mer betydelige effektenkommer av at avfallsforbrenning er et viktig deponiavled-ningstiltak. Organisk materiale vil gi metanproduksjon veddeponering og dermed utslipp av en langt mer effektivklimagass. Utslipp av metangass fra avfallsdeponier utgjør ca.7 % av nasjonale klimagassutslipp. [SFT, 1999]Kjelforeningen – Norsk Energi har på vegne avProsessindustriens Landsforening (Pil) laget en beregning avpotensial og anleggskapasitet for energiutnyttelse av avfall iNorge (se tabell 64).Beregnet energiutnyttelsespotensial i tabell 19 på 3 952GWh, er nok noe optimistisk. Levert energi fra syv avNorges største forbrenningsanlegg (tabell 18) som til sam-men brenner 577 000 tonn avfall i året, var 972 GWh i år2000. Dette betyr at effektiviteten i anleggene og energiut-nyttelsesanleggene må forbedres betraktelig dersom en fra1 248 000 tonn skal oppnå et energiutbytte på 3 952GWh. For å høyne energiutbyttet må virkemidlene tilpass-es dette formålet.Et positivt trekk ved energiutnytting er allikevel at energienutnyttes i fjernvarmeanlegg og industri som i stor gradbaserer seg på fossilt brensel.Et vanlig argument mot etablering av nye forbrenningsan-

legg er at anleggene vil være til hinder for en avfallsreduk-sjon og at forbrenning vil være i konflikt med materialgjen-vinning. Det er Bellonas holdning at framtidig planlegging avforbrenningsanlegg ikke må komme i konflikt med økning imaterialgjenvinningsgraden.Vi ser allikevel at det i de nesteårene kan være et økende behov for forbrenningsanleggdersom vi skal nå målet om null deponering av organiskavfall. I fremtiden kan det også muligens oppstå et behov forforbrenningsanlegg ved oppgraving av eksisterende fyllinger.For det første må materialfraksjoner som kan nå enhøyverdig materialgjenvinning kanaliseres til rett sted. Detteforutsetter at dagens anlegg og planlagte anlegg vurdererutnyttelse av andre brensler enn blandet avfall, noe sombetyr utnyttelse av rent bioavfall (skogsavfall, jorbruksavfall

m.m. se kap. 4.6 annet bioavfall) for ikke å gjøre seg avhengigav store mengder restavfall. Det tekniske potensial forutnyttelse av bioenergi i Norge ligger på ca. 80 TWh. Ca.15-17 TWh er lett tilgjengelig i dag som bioavfall. Av dette

EnergiutnyttelseLevert energi

Frevar99%157

Bir37%

ca. 90

Averøy25-50%2

20

Ålesund45%45

Heimdal75%171

Klemetsrud71%301

Brobekk71%188

1 energiutnyttelsesgrad ved samlet forbrent mengde 2 anlegget skal oppnå en utnyttelsesgrad på 57% mot slutten av året. Kilde: respektive anlegg

Tabell 63.Energiutnyttelse (%) og levertenergi (GWh/år) ved noennorske forbrenningsanlegg, 2000.

Tabell 64Potensiale for energiutnyttelseav avfall i Norge.[PIL, 2001]

GWh--

1 0081 251

305296--973

3 834

1 000 tonn160690

1 160390160

1 2602 0405 8601 9207 780

1000 tonn--

305117132190

-744504

1 248

GWh--

1025862537562

-2 986967

3 952

1 000 tonn130700

1 100360110

1 1501 3004 8501 8106 660

GlassMetallPapir/pappPlastTekstilerTreVåtorganiskTotalt, kjente fraksjonerAndre fraksjonerTotalt

1 000 tonn--

30017075

100--

5071152

Totalt generertavfall

Potensial forenergiutnyttelse

Netto energiunytt-telsespotensial1

Framskrevettotal avfallsmengde

for 2010

Potensial forenergiutnyttelse

Netto energiutnytt-telsespotensial1

I dag 2010

1 termisk årsvirkningsgrad 80 % [Norsk Kjeleforening, 2001]

bioavfallet utgjør avfall fra industri, næring og husholdning)et potensial på 3-4 TWh, hvorav ca. 1 TWh utnyttes i dag.Energipotensialet i avfallet er altså liten i denne sammen-hengen, og har derfor ingen viktige oppgaver som f.eks. åbidra til energibalanse og energieffektivitet i Norge.Grunnen til at avfall i dag har fått en så viktig rolle i utbyg-gingen i fjernvarmenett og annen energiutnyttelse, er detøkonomiske grunnlaget som ligger i inntektene fraavfallsmottak, noe som skyldes at den alternative behan-dlingen også er kostbar (deponi og materialgjenvinning).Avfallsforbrenning har vært en viktig drivkraft for utbyggingav nett for vannbåren varme og for å erstatte bruk av fos-sile energikilder. Med endrede forutsetninger og teknolo-giske fremskritt i vareproduksjon og gjenvinningsteknologivil energiutnyttelse i framtiden være begrenset til sluttbe-handling av restavfall og materialer som allerede har gått iet materialkretsløp flere ganger.Det er også en forutsetning at samme kriterier legges tilgrunn for avfallsforbrenningen over hele landet, med storvekt på kildesortering. Dette må være en nasjonal føring ogikke et valg for hvert enkelt avfallsselskap. Usortert avfall måderfor ikke leveres til forbrenning. Utbygging av anlegg sombaserer seg på massebrenning er ikke forenlig med en slikutvikling.Disse føringene vil være nødvendige for ikke å legge hin-dringer i veien for det langsiktige målet om maksimal ener-gi- og ressursutnyttelse, altså et lukket kretsløp for materi-aler og produkter. I et slikt system hentes energigevinsteninn ved energibesparelse ved unngått nyproduksjon, og ikkefra sluttbehandling og avfallsbortskaffelse (jfr. kap 6.2 ommaterialgjennvinning).

Et annet viktig virkemiddel som vil redusere de totale utslip-pene, men som samtidig vil gjøre dagens avanserte og kost-bare teknologi for avfallsforbrenning mer interessant for etbredere avfallsgrunnlag, er økte krav til rensing i biobrense-lanlegg. Bellona krever at det stilles like strenge utslippskravtil biobrenselanlegg som til dagens anlegg for restavfall.

6.3.4.Vurdering av forbrenning som behandlingsløsningAvfallsforbrenning er en viktig del av avfallshåndteringssys-temet og en nødvendig sluttbehandlingsmetode i et miljø-effektivt avfallssystem. Uslippskontrollen ved norske for-

brenningsanlegg er under stadig forbedring. Det er etterBellonas vurdering langt større usikkerhet knyttet til utslip-pene fra avfallsdeponier, både på kort og lang sikt. MedBellonas mål om null deponering er det en forutsetning atdet stilles strenge krav til utslipp og energiutnyttelse, oghøye forventninger til utvikling av miljøforbedrende for-brenningsteknologi.Dersom alt avfall skal bort fra deponi, må det settes sværthøye mål til materialgjenvinning og avfallsminimerendetiltak, men samtidig må forbrenningskapasiteten økes, særligfor å energiutnytte større mengder av treavfallet som i daggår til deponi Det produseres årlig ca. 1,3 mill. tonn trevirkei Norge, og avfallsmengden er sterkt økende. Råvarer tilprodukter basert på resirkulert trevirke er i stor graddekket opp av trevirkeavfall fra industri. Det er selvfølgeligmulig å øke bruken av resirkulert trevirke i dagens bygge-materialer, men det dummeste vil være å legge trevirkeav-fall på fylling.Det økonomiske fundamentet for avfallsforbrenning ligger iinntektene for mottak av avfall (70-80 %) mens inntektenefra salg av energi normalt er av mindre betydning (20-30%).Dette fører til at forbrenningsanlegg må etableres der detfinnes aktører som kan ta imot energien, slik at energiut-nyttelsesgraden blir så høy som mulig. Når anlegg skallokaliseres må man også vurdere hvorvidt biobrensel på siktkan erstatte avfallet slik at forbrenningsanleggene ikke eravhengig av faste avfallsmengder. Fleksibilitet både påbrenselsiden og på energileveransesiden er viktige parame-tre. Grundige vurderinger rundt disse parametrene målegges til grunn før beslutninger om bygging av forbren-ningsanlegg vedtas. Vi vil i de nærmeste 10-20 årene se atdet er behov for fortsatt utbygging av forbrenningsanlegg,men disse anleggene må inngå i en helhetlig avfallspolitikkbasert på minimale utslipp og maksimal ressursutnyttelse iet langsiktig perspektiv.Det må så skisseres løsninger som kan kan møte disseutfordringene uten å være til hinder for en utvikling av pro-dukter som går i et lukket kretsløp. En del av disse løsnin-gene kan være utnyttelse av annet biologisk avfall (f.eks.skogs- og landbruksavfall) for å dekke inn mulig overkapa-sitet. Det må også være økonomisk rom for en slik dreiningmot alternative brensler, slik at anleggets drift i større gradkan baseres på inntekter fra energisalg i stedet for inntekterpå gebyrer ved mottak av restavfall.

materiale, både under selve behandlingen og ved sluttbe-handling etter endt lagring.

Mange av de problemstillinger som diskuteres nedenfor erogså gjeldende for lagring av avfall i påvente av slutt-behandling eller annen behandling. De problemene sombeskrives i forhild til utslipp av sigevann og gass, kan væreenda større om avfallet lagres utenfor anlegg som er byggetmed rensing av sigevann og gassoppsamling. I deponidirek-tivet som nå innarbeides i norsk regelverk med en egenforskrift, kan avfall som skal gjenvinnes eller behandles,lagres i inntil tre år før det anses som deponert. I løpet avet slikt tids-perspektiv vil det starte forråtnelsesprosesser iavfallet. Det er derfor nødvendig at det også settes krav tilhvordan en evt. lagring av avfall i påvente av behandling skalskje.

Til tross for at det er blitt avdekket store forurensninger fradeponier finnes det i dag relativt beskjeden kunnskap omutslipp til jord, luft og vann fra avfallsfyllinger. For eksempeler det manglende kunnskap om dannelse av dioksiner ifyllinger, avdamping av kvikksølv og lettflyktige organiskeforbindelser samt utslipp av andre miljøgifter. Avfall pådeponi krever løsninger som sikrer at ikke dagens deponierblir fremtidens miljøbomber. Det største problemet medforurensning fra deponier er at den er av langvarig karakter.Forurensning til luft og vann strekker seg over mange tiår,sannsynligvis mange hundre år. Det er derfor ikke nok åfinne løsninger som hindrer lekkasje av forurensninger i et30-års perspektiv. Deponering av avfall fra industri og hus-holdning inneholder relativt store mengder kvikksølv sompå sikt kan lekke ut i miljøet. Fortsatt er kunnskapen omhvor mye som lekker ut fra avfallsdeponier dårlig. Detdreier seg ofte om små mengder som er vanskelige å måle,men som kan gi alvorlige effekter. Det er også stor usikker-het med hensyn på hvor lang tid det tar før de forskjelligekomponenter brytes ned. Dette vil variere sterkt fraforbindelse til forbindelse samtidig som nedbrytnins-hastigheten vil variere med fysiske og kjemiske forhold pådeponiet.

Avfallsdeponiene må sikres så lenge det finnes mulighet forat de kan avgi forurensning til omgivelsene. For å få dette tilmå det settes strenge krav til deponieierens ansvar, og detteansvaret må gjelde helt til deponiet er "friskmeldt".Deponieieren må i følge ny forskrift stille økonomisk sikker-het for at kravene i konsesjonen etterleves, samt sørge foren oppfølging etter at deponiet er avsluttet.Bellona menerat det må gis klare retningslinjer for når et deponi kan sieså ikke lenger medføre forurensning eller fare for foruren-sning. Uten en slik klargjøring vil det lett kunne oppståuklare ansvarsforhold etter at de avsatte økonomiske midlene er brukt opp.

DeponeringPå begynnelsen av 1990-tallet startet myndighetene medStatens forurensningstilsyn (SFT) i spissen arbeidet med åkartlegge og registrere forurensning fra gamle deponier.Dette førte til en avdekking av store forurensnings-problemer fra disse tidligere deponiene.

Avdekkingen av forurensningsproblemene fra gamlefyllinger førte til at myndighetene skjerpet kravene til avfalls-deponier. Det kom i 1994 minimumskrav til fyllplasser somogså gjaldt eldre anlegg. Hovedsakelig ble det satt krav omoppsamling av sigevann, krav til gjenvinning, gassoppsamling,registrering av mengde og type avfall, krav til etterkontroll i30 år samt visse krav om tiltak i nærmiljøet i forhold til støy,flyveaske etc.

EU vedtok 26. april 1999 rådsdirektiv 1999/31/EF omdeponering av avfall. I nær framtid skal det utarbeides enforskrift som innarbeider dette direktivet i det norskeregelverket. Forskriften setter forbud mot deponering avvisse typer avfall som flytende avfall, eksplosiver, bildekk,sykehusavfall m.m. Forskriften setter også krav til eksis-terende deponier innen bestemte tidsfrister. Deponieierensansvar for etterdrift avgrenses ikke i tid (dagens retnings-linjer er inntil 30 år).

Innledningsvis er det nødvendig å definere hva Bellonamener med deponering. I denne rapporten legges det tilgrunn at deponering er en permanent plassering av avfall påfylling. Biologisk behandling i lukkede celler hvor en har fullkontroll med utslipp, kan være en aktuell behandlingsme-tode for noen typer avfall og vil derfor ikke gå inn underdeponeringsdefinisjonen. Det er da en forutsetning atlagringen ikke er permanent, men en tidsavgrenset behan-dling som sikrer høy energiutnyttelse av nedbrutt organisk

6.4

Forsvarlig deponering betyr såmangt...(foto: Bellona/arkiv

6.4.1Aktive deponier i NorgeAntall deponier i Norge er sterkt minkende.Ved utgangenav 1998 var det 150 anlegg med fyllplass (aktivt deponi) iNorge (se tabell 65), mot hele 330 i 1992. Pr. 1. januar 2000var ca. 120 kommunale deponier i drift, og vi antar at detved utgangen av år 2001 vil være i underkant av hundredeponier for kommunalt avfall i tillegg til 20-30 industri-

deponier. Industrideponiene finnes innen metallurgisk indus-tri og mineralindustri, treforedling, overflatebehandlings-industri og næringsmiddelindustri, kjemisk- og petrokjemiskindustri.

Ca. 50 deponier har tillatelse til deponering av enkelte typerspesialavfall. Ved utgangen av 1999 hadde 50 deponier iNorge uttak av gass.Det er Fylkesmannen i de enkelte fylkene som gir utslipp-stillatelse og har den daglige oppfølgingen av deponiene.

6.4.2Utslipp til vann (sigevann)Når vann renner gjennom avfall som er deponert på enfylling, vil det foregå en rekke biologiske, kjemiske og fysiskereaksjoner som vil gi en betydelig endring av vannets sam-mensetning. Hvilke forbindelser sigevannet vil inneholde vilavhenge av parametere som avfallssammensetning,vannstrøm gjennom avfallet, biologisk aktivitet, alder pådeponiet og hvilken teknologi som er benyttet på deponiet.SFT anbefaler fylkesmennene måleprogram for sigevannbeskrevet i tabell 66. Basis programmet gjennomføres min-imum 4 ganger pr. år, mens utvidet program gjennomføres2 ganger pr. årTabell 67 som er hentet fra Tchobanoglous[Tchobanoglous, 1993], gir en oversikt over en delforbindelser, av omtrentlige konsentrasjoner som er vanligå finne i sigevann.

Det er sigevannets korrosive egenskaper og innhold avnæringssalter, tungmetaller og andre miljøgifter som repre-senterer et forurensningspotensial.

De mest karakteristiske parametrene, som organisk materi-ale (målt ved kjemisk oksygenforbruk (KOF), nitrogen ogfosfor, er nøye knyttet til innhold av nedbrytbart organiskstoff i avfallet. Kilden til denne typen forbindelser er våtor-ganisk avfall og annet nedbrytbart organisk avfall sompapir/papp, trevirke m.m.Andre forurensningskomponentervil for det meste stamme fra andre avfallskategorier. Spesieltkan forskjellige typer av industriavfall ha dominerendeinnvirkning på sammensetningen av sigevannet. Fra 2000ble det i hovedsak forbudt å deponere våtorganisk avfall.Fylkesmennene skal innføre forbud mot deponering avvåtorganisk avfall, og de siste avfallsbesitterne har fått slikekrav i løpet av år 2001. Deponering av våtorganisk avfall eren lite ressursvennlig håndteringsmåte fordi næringsstoffenei det organiske materialet ikke nyttiggjøres. I tillegg girdeponeringen økt forurensning blant annet i form av gjen-

101

groing av vann og vassdrag (eutrofiering) som følge avutslipp av næringsstoffer i sigevannet.

Konsentrasjonen av forurensninger i sigevannet og meng-den sigevann vil øke fra det tidspunktet da avfalletdeponeres. Etter en viss tid vil konsentrasjonen nå et mak-simum for deretter å avta.Typen biologisk aktivitet vil ogsåha stor innflytelse på konsentrasjonene av de forskjellige

stoffene.Aerob nedbrytning vil gi mindre vannløselig organ-isk stoff enn anaerob nedbrytning. I tillegg vil anaerobeprosesser vanligvis gi lavere pH, og dermed sterkere utvask-ing av metaller. Utsortering av lett nedbrytbart organiskmateriale fra avfallet som går til deponi, vil derfor kunne giet renere sigevann.Når det gjelder sigevannets innhold av organiske miljøgifter

er dette lite undersøkt, og kunnskapen om temaet sværtmangelfull. Mange produkter vi omgir oss med inneholdermiljøgifter, men er likevel harmløse ved normal bruk. Nårmaterialene som er brukt i produktene, blir utsatt for etmer aggressivt miljø med økt fuktighet og kjemiske og bio-logiske prosesser, vil giftstoffene løses ut. . Plastprodukter,

elektronisk utstyr og komponenter, tekstiler m.m. innehold-er alle miljøgifter som lekker ut med tiden og dermedutgjør et forurensningspotensial. Det måles i dag i liten gradpå organiske miljøgifter i sigevann.Tabell 68 er basert på en

Faklet--

86%

199219951998

I alt330274150

Renset sigevann625549

Tok ut gass5

15281

Mengde (Nm3)--

28,000

Utnyttelses-prosent--

14%

Rensing av sigevann52%48%56%

Tillegg i utvidet programBiologisk oksygen forbruk (BOF)HardhetArsenFenolAromaterTotalfosfor (tot-P)KaliumSulfatAluminiumPolyaromatiske hydrokarbonerPAHKlor organiske forbindelserSinkKromKobberNikkel

BasisprogramKontinuerlig mengdemålingLedningsevnePHKjemisk oksygenforbruk (KOF)Total-NAmmoniumKvikksølvBlyKadmiumJernKloridNatriumBor--

Antall anlegg med fyllplassUttak av gass

17%26%51%

Andel av avfall på fyllplass med Uttak av gass

1I utgangen av 1999 hadde i underkant av 50 deponier gassuttak.

Tabell 65.Rensing av sigevann og uttak avgass fra fyllplasser i Norge[SSB Statistikk]

Tabell 66.Måleprogram for sigevann[SFT, 1994]

Deponier < 2 år2 000 - 30 0001 500 - 20 0003 000 - 60 000

200 - 2 00010 - 80010 - 805 - 405 - 1004 - 80

1 000 - 10 0004,5 - 7,5

300 - 10 000200 - 3 00050 - 1 500

200 - 1 000200 - 2 500200 - 3 00050 - 1 00050 - 1 200

Måleparameter

BOF5 (5 dagers biokjemisk oksygenforbruk)TOC (totalt organisk karbon)KOF (kjemisk oksygenforbruk)Totalt suspendert stoffOrganisk nitrogenAmmoniakkNitratTotal fosforOrtofosforBase som CaCO3

pHTotal hardhet som CaCO3

KalsiumMagnesiumKaliumNatriumKloridSulfatTotalt jern

Deponier > 10 år100 - 20080 - 160

100 - 500100 - 40080 - 12020 - 405 -105 -104 - 8

200 - 1 0006,6 - 7, 5

200 - 500100 - 40050 - 20050 - 400

100 - 200100 - 40020 - 5020 - 200

Konsentrasjonsområde, mg/l1

1 pH er ubenevnt

Tabell 67.

Forbindelser med omtrentlige

konsentrasjoner i sigevann fra

avfallsfyllinger.

[Tchobanoglous, 1993]

gjennomgang av internasjonal litteratur, og omfattersigevannsanalyser fra 17 undersøkelser i USA, Canada,Tyskland, England, Danmark, Norge og Sverige[Christensen, 1994] De fleste av disse forbindelsene er

enten forbudte i Norge, eller det er lagt restriksjoner påbruken av dem. Mange er svært kreftfremkallende og desom inneholder klor vil kunne danne dioksiner ved feks.brann. Det er generelt observert meget brede konsen-

trasjons-intervaller, noe som reflekterer forskjeller iavfallssammen-setning og anvendt teknologi. Deforbindelsene som forekom hyppigst var aromatiskeforbindelser som benzen, toluen, etylbenzen og xylener.Også klorerte forbindelser som tetra- og trikloretylen blefunnet relativt hyppig. Det ble også observert pesticider.For å redusere mengden sigevann fra et deponi er det vik-tig å ha kontroll over vannbalansen i deponiet. Dette gjøresved å analysere meteorologiske data og kontrollere infiltrasjon av vann inn i deponiet og avrenning fra deponi-et. God kunnskap om de hydrologiske forholdene er derforsvært viktig. Kontroll og overvåkning av avrenningen fradeponiet er viktig for å vurdere eventuelle rensetiltak.Alderog sammensetning av avfallet i deponiet vil bestemmekvaliteten på sigevannet og behovet for rensing. Alternativeløsninger for rensing av sigevannet kan være overføring tilkommunalt renseanlegg, lokal fysisk, biologisk og/ellerkjemisk behandling (bl.a. infiltrasjon, våtmark og lignende)eller kombinerte løsninger.

6.4.3Utslipp til luftDet dannes deponigass ved biologisk nedbrytning av detorganiske materialet i avfallet. Vanlig praksis for fyllinger eren daglig tildekking av avfallet med jord. På denne måten fåravfallet begrenset tilgang på oksygen slik at nedbrytningenhovedsakelig blir anaerob (uten oksygen). Den gassen somdannes som følge av nedbrytning av avfallet (deponigassen),består hovedsakelig av ca. 50 % metan (CH4), 50 % kar-bondioksid (CO2) og mindre enn 1 % av forskjellige organ-iske gasser; NMOC (nonmethane organic compounds).

De organiske gassene stammer fra et uttall av organiskeforbindelser som finnes i avfallet. Deponier vil også kunneavgi andre ikke-organiske gasser som f.eks. kvikksølv. ISverige er det påvist forhøyede verdier av kvikksølv i luftenover avfallsdeponier. [Wallin, 1989] Målinger som er utførtmed hjelp av DOAS-teknikk på noen deponier i Sverige,viser et innhold på 10-25 ng/m3 [Water,Air & Soil Pollution,1991]. Disse verdiene tilsvarer et kvikksølvinnhold på 1-10kg/år fra et vanlig deponi som tilføres 50 000-100 000 tonnavfall/år. I undersøkelsene som er gjort, har man bare måltelementært kvikksølv og ingen andre former som f.eks.metylkvikksølv, som er en organisk, biologisk tilgjengelig ogmeget giftig kvikksølvforbindelse. En analyse av deponigassfra Grønmo avfallsfylling tyder på en avdamping på ca. 1 %av deponert mengde kvikksølv. [Grønmo, 1992]. Hvor storavdampingen av kvikksølv vil avhenge av type deponertavfall, temperatur, vindforhold etc. Dersom vi ser problemeti et lengere tidsperspektiv, vil alt kvikksølv som legges pådeponi, utgjøre et potensielt forurensingsproblem, enten viafordampning til luft, som utslipp til vann via deponietssigevann eller ved at det forurenser den lokale grunnen.Miljøgifter som kvikksølv som ikke brytes ned i naturen, børav den grunn aldri deponeres før det er behandlet på enslik måte at det kan deponeres på deponier for farlig avfall,dvs. omgjort til meget tungtløselige forbindelser.

Deponigassen består som nevnt av ca. 50 % metan. Enblanding av 5-15 % metan i luft vil eksplodere ved anten-nelse. Derfor vil et deponi alltid være spesielt utsatt forbrann. En brann på et deponi vil føre til store ukontrollerteutslipp til luft og vann. Dioksiner dannes ved avfallsforbren-

Antall observasjoner1

121313947443

455238229

10593

627

32

44253

ForbindelserAromater:BenzenToluenXylenerEtylbenzenTrimetylbenzenerNaftalenDietylftalatDi-n-butylftalatButylbenzylftalatKlorerte forbindelser:Klorbenzen1,2 diklorbenzen1,4 diklorbenzen1,1 dikloretan1,2 dikloretan1,1,1 trikloretantrans- 1,2 dikloretylencis-1,1 dikloretylenTrikloretylenTetrakloretylenMetylenkloridKloroformKarbontetrakloridFenoler:FenolEtylfenolerKresolerPesticider:MCCP2,4-DDiverse:acetonTetrahydrofuranmetyletylketontri-n-butylfosfatTrietylfosfat

1Tallene kunne ha vært høyere fordi det ikke er analysert på alle de rapporterte stoffene i alleundersøkelsene.

Konsentrasjoner

1-16301-123004-35001-12804-250

0,1-26010-6605,0-155,1-8

0,1-1100,1-320,1-160,6-46

<60,1-38101,6-881,4-4700,7-750

0,1-2501,0-641,0-704,0-9,0

1-1200<300

1-2100

2-901,0-5

6-44009-430

110-66001,2-360

15

Tabell 68.[Christensen, 1994]

Hvor er vekk?(foto: Bellona)

103

påbud om etablering av kontrolltiltak. Et problem er imi-dlertid at mange større deponier som er avsluttet, ikke harblitt pålagt slike krav. Ved utgangen av 1999 hadde 50deponier i Norge uttak av gass. Mange steder har det lokaleenergiverket sett et energipotensial i deponigassen, ogbygget tilpassede uttaksanlegg. Andre steder oksideresgassen ved fakling, se tabell 65.

Fordelen ved at gassen brennes, enten ved fakling eller medenergiutnyttelse, er at metan blir oksidert til karbondioksidsom har lavere drivhuseffekt. En ulempe ved forbrenningener at gassen brennes urenset med de utslipp av miljøgiftersom det vil medføre. Hvilke miljøgifter som vil slippes ut iforbindelse med denne forbrenningen, vil blant annetavhenge av deponigassens sammensetning og forbrenning-steknologien. Det er rimelig å anta at fakling av deponigassvil kunne gi utslipp av dioksiner, fordi disse har en tendenstil å oppstå ved visse temperaturer ved brenning av organ-iske forbindelser. Det settes for tiden ingen utslippskrav iforbindelse med fakling av deponigass. Bellona mener at detmå settes tilsvarende utslippskrav i til fakling som det gjørestil vanlig avfallsforbrenning.

6.4.5Vurdering av behandlingsløsningDeponering av avfall er etter Bellonas syn den minstbærekraftige formen for behandling av avfall. Det er mangesom har sagt at avfall er ressurser på avveie, og avfall somligger på deponier har utvilsomt ingen ressursmessig verdi.Tvert i mot utgjør mange av de avfallsdeponier som finnesi Norge en betydelig forurensningskilde:- Avfallsfyllingenes metanutslipp står for ca 7 % av denorske klimagassutslippene (omregnet til CO2-ekvivalenter)[SFT, 1999]- Avdampingen fra avfallsfyllinger står for store utslipp avmiljøgifter til luft.- Sigevann fra mange norske avfallsfyllinger gir stor avren-ning av næringssalter og miljøgifter til vassdrag, fjorder ogsjø (COD, N, P, tungmetaller). Sigevannsproblematikkenskyldes at fyllingssonen er uten tette bunnmasser og mem-braner, blant annet fordi fyllinger som drives i dag ble byggetetter andre krav og standarder enn det som er dagensregelverk. Sigevannsrensingen er utilstrekkelig og sigevanns-og overvannsavrenningen er ofte ute av kontroll.- Mange av dagens fyllinger ligger nær boligområder og girstore luktproblemer som følge av drifts- og sigevannsprob-lemer. Sigevannsproblemene gjør ofte at vond lukt også bliret problem langt unna fyllingen.

-

Utvidelse av eksisterende fyllinger eller etablering av nyefyllinger båndlegger arealer.

Skal man ha kontroll over utslippene fra et deponi som ikkeer lukket, må man samtidig ha oversikt over avfallets

ning og spesielt ved ufullstendig forbrenning av klorholdigavfall, noe som vil være typisk for en ukontrollert deponi-brann. En rapport utgitt av Environmental ProtectionAgency i USA viser at dioksinutslippene ved branner iavfallsdeponier er like store som de samlede kontrollerteutslipp fra avfallsforbrenning [Energos, 2000]. Disse talleneer fra et land hvor kravene til dioksinutslipp er langt slap-pere enn EUs nye krav. For å dempe de negative kon-sekvensene ved en oppstått deponibrann, mener Bellona atdet må settes krav til etablering av brannceller på fortsattaktive deponier, for å hindre eller forsinke spredning avbrann.

Det er stor usikkerhet knyttet til dioksindannelse i avfalls-fyllinger. En undersøkelse av Scramm et al. (1996) viste i laboratorieforsøk at konsentrasjonen av to dioksin-forbindelser (OCDD og HpCDD) ble fordoblet ved anaerob nedbrytning av våtorganisk materiale (avløpsslam)i en åpen beholder ved 20°C i 192 døgn [SFT, 1997b].Dette er skremmende likt de anaerobe forholdene på enavfallsfylling. Det finnes imidlertid ingen kartlegging avdioksindannelse og dioksinavdamping fra norske fyllinger.Videre undersøkelser av disse prosessene må prioritereshøyt, samtidig som vi bør være svært skeptiske til deponer-ing av organisk materiale.

6.4.4Spesielt om utslipp av drivhusgasserDeponering av avfall fører som nevnt til utslipp av drivhus-gassene metan og karbondioksid. Ett molekyl metan har 21ganger større effekt som drivhusgass enn ett molekyl kar-bondioksid. I 1997 utgjorde metanutslipp fra deponierhele 68 % av Norges totale utslipp på 0,47 millioner tonn[SSB Statistikk]. Utslippet representerte 7 % av Norgestotale klimagassutslipp. Klimaeffekter av avfall skyldes førstog fremst deponienes utslipp av metangass. Utslipp av kar-bondioksid tas ikke med i regnestykket da det regnes somklimanøytralt.

Det første halve året antas det å være oksygen tilstede ideponiet slik at det utvikles karbondioksid. Deretter vil detbli anaerobe forhold i deponiet og metan vil utvikles.Karboninnholdet i avfallet er styrende for fraksjonensutslipp av klimagasser. Reaksjonene nedenfor er illustrertmed sukker (glukose) som eksempel:

C6H12O6 + 6O2 6CO2 + 6H2O (aerob)C6H12O6 3CH4 + 3CO2 (anaerob)

Da det i 1994 ble gitt nye retningslinjer for deponitiltak, bledet som standard satt krav til gassoppsamling ved fyllingersom mottok nedbrytbart avfall. Dette har ført til at defleste operative deponier av en viss størrelse i dag har fått

Tabell 69.Totalt utslipp av metan ved fullstendig nedbryting avforskjellige avfallskomponenter.[SFT, 1996]

AvfallskomponentMatavfallPapp, papir, drikkekartong, servietter o.lBind og bleierPlast (folie, hard plast m.m.)TekstilerAnnet nedbrytbartAnnet ikke-nedbrytbartBlandet avfallTreHageavfall

Relativ andel av avfallet2342594

162

100--

Antall kilo CH4 pr. tonn99

8689220

159271

-13625299

CH4 omregnet til CO2 ekvivalenter2 087

18 2301 934

4133 3435 691

-2 8565 2942 087

innhold. Hvert år lages det et stort antall nye organiskeforbindelser som inngår i en rekke produkter. Mange avdisse produktene vil med dagens avfallspolitikk før ellersiden havne på et deponi. Forbindelser som man i dagverken har kunnskap om, eller målemetoder for, vil omnoen år kunne få et helt annet fokus når kunnskapen harkommet lenger. Fordi man hele tiden øker dette kunnskap-snivået om forskjellige stoffers egenskaper og hvilke farerde representerer ved utlekking i naturen, vil et deponisannsynligvis aldri slutte å gi oss negative overraskelser iform av utslipp av naturfiendtlige forbindelser til jord, luft ogvann.Fylkesmennene er ansvarlig for oppfølging av kommunaledeponier og mindre virksomheter, mens SFT følger opp demer risikofylte bedriftene. Kontrollen av utslipp fra fyllingerbestår i hovedsak av målinger av ca 20 forbindelser isigevannet, som gjennomføres 6 ganger pr. år.Dette gjenspeiler ikke den risiko som er forbundet med de

hundretusenvis av forbindelser i alle tenkelige former somfinnes i et deponi. Hvilken kjemisk bedrift med ettilsvarende stort antall kjemikalier og stoffer ville værtunderlagt en like dårlig kontroll?

Om man har liten kunnskap om hvilke stoffer som i daglegges på deponi, har man enda mindre kunnskap om ned-brytningsproduktene og nedbrytningsprosessene. Det erogså svært liten kontroll over de fysiske parameterne somstyrer disse nedbrytningsprosessene. Ved de fleste andrebehandlingsmåter har man bedre kontroll med reaksjons-forbindelsene enn hva som er tilfelle på et deponi.Flere forbindelser vil bli blandet, noe som kan føre til at deunder bestemte forhold vil kunne reagere med hverandre.Det vil alltid være en fare for spredning av forurensningved at eksisterende barrierer brytes, eller at det oppstårbrann i deponiet. Bellona går derfor inn for en utfasing avbruk av deponier for alt annet avfall enn stabilisert oginnkapslet spesialavfall.

Kapittel 7Bellonas mål og virkemidler

tene gir økt miljøbelastning.- Å utrede muligheter for en skattlegging av jomfrueligeråvarer som bygger på forurenser–betaler-prinsippet, dadet er en udiskutabel sammenheng mellom råvareuttak ogavfallsgenerering.

Forutsetningene for vårt forbruk, konsum og vår avfalls-generering er ikke bare nasjonalt betinget. Handel foregår iet globalt marked, varer produseres ett sted i verden og bliravfall på helt andre breddegrader. I og med at det er en såklar sammenheng mellom råvareuttak, produksjon, avfalls-generering og mulighet for fornuftig ressursutnyttelse, må viha et internasjonalt fokus på avfallsproblemet.Rammebetingelsene må derfor implementeres gjennominternasjonale avtaler i blant annet Verdens handelsorgan-isasjon (WTO) og gjennom EU/EØS.

7.1.2ProdusentansvarAvfallsminimering skjer gjennom en økt bevisstgjøring påalle ledd i produktets livssyklus, med spesiell fokus påråvareuttak og produksjon (siden det ofte er i disse faseneden største avfallsmengden og forurensningen oppstår).Dagens bransjeavtaler har til en viss grad fungert, men girikke et tilstrekkelig incitament til avfallsminimering for alleproduktgrupper siden gebyrene er uavhengig av produktetsegnethet for resirkulering. I praksis betyr dette at pro-dusenter med produkter som er velegnet for resirkulering,betaler for avfallshåndteringen til de "dårlige produsentene".Bellona er av den oppfatning at dersom produsentene fåransvar for eget produkt, vil det stimulere til en mer øko-effektiv design. Gjennom EØS-avtalen kommer Norge til åslutte seg til produsentansvar for biler, tilsvarende den ord-ningen Sverige har. I tillegg foreslår vi at det settes ned ethurtigarbeidende utvalg som skal vurdere hvilke produkt-grupper som er egnet for en tilsvarende ordning, og at deegnede produktgruppenes produsenter blir tildelt det fulleog hele produsentansvaret. Dagens avfallsselskaper(Hvitevareretur AS, Elektronikkretur AS og Plastretur ASm.fl.) må fremdeles utvikles og styrkes men det er viktig atnye systemer for et utvidet produsentansvar supplererdagens løsninger.Materialselskapene som organiserer retursystemet foremballasjeavfall bør i større grad vurdere pant påengangsemballasje for flere produktgrupper enn drikkevar-er. Det er viktig å ikke stagnere på en lav returprosent, dakvantitet og kvalitet på returemballasje er viktig for å oppnået positivt marked for returmateriale.

7.1.3GebyrdifferensieringDe kommunale renovasjonsselskapene må tilby differen-sierte gebyrer på sine avfallstjenester for husholdningsavfall.

Bellonas mål og virkemidlerAvfallshåndteringen i Norge er myteomspunnet. Det finnes434 kommuner og nesten like mange ulike erfaringer medavfallshåndtering. Norge trenger ikke flere avfallseksperi-menter i kommunene eller vage mål fra myndighetene.Norge trenger kraftfulle virkemidler som leder oss inn i"det kasteløse samfunn". Avfallsmengdene vokser, og storemengder avfall genereres uten at ressursene i avfalletutnyttes optimalt. Økt avfallsgenerering fører til foruren-sning ved håndteringen av avfallsmengdene, samt øktforurensning fra nyproduksjon. Bellona er av den oppfatningat det må settes ambisiøse mål for å snu denne utviklingen.Avfallsmengdene må stabiliseres, og ressursene i avfallet måutnyttes på en langt bedre måte. For å få til dette må vi ilangt større grad se produksjon og avfallsgenerering i sam-menheng. Kraftige virkemidler må derfor tas i bruk – bådei forhold til produsenter og forbrukere. Bellona vil markereavskaffelsen av kastesystemet fra og med 2008 med et for-bud mot deponering av avfall, og foreslår i tillegg en styrk-ing av følgende virkemidler :

7.1Avfallsminimering7.1.1Langsiktige virkemidler og rammebetingelserMarkedet har i liten grad evne til å regulere utslipp og miljø-belastninger. Konsekvensene av feil avfallshåndtering ogoverdreven ressursforbruk kan være vanskelig å forutse.Økosystemet har en dynamikk som gjør at det kan tåletøffe påkjenninger, men økosystemet står ikke like godt imot vedvarende forurensning. Effektene av utslipp i dagvises først om mange år, og det er vanskelig for enkeltper-soner å se konsekvensene av egne handlinger på det ytremiljø. Dagens råvareforbruk viser framtidens avfalls-generering.Vi vet med sikkerhet at mengden kasserte pro-dukter og mengden avfall vil øke i mange tiår framover. Somen følge av dette må vi ha virkemidler og rammebetingelsersom styrer material- og energistrømmen i riktig retning.Dette gjelder ikke minst innen avfallspolitikken. Dissevirkemidlene må virke langsiktig og gjennomarbeides inter-nasjonalt.

Bellona mener derfor at norske myndigheter må jobbe for :- Innføring av internasjonale krav til bruk av tilsetningsstof-fer som har miljøskadelige effekter eller som vanskeliggjørmaterialgjenvinning, krav til konstruksjon og sammensetningav produkter slik at man sikrer økonomisk og miljømessigforsvarlig demontering. For å redusere forbruket av jomfru-elige råvarer må det komme krav til bruk av en prosentvisandel returmateriale i nye produkter.- Å fjerne produktstandarder som beskytter produsentersom baserer seg på jomfruelig råvarer, og som dermed leg-ger hindringer i veien for et marked for returmateriale – velog merke så fremt ikke gjenvinning eller bruk av produk-

7.0

107

En gjenvinning av disse avfallsfraksjonene vil begrenseuttaket av ikke-fornybare naturressurser, og redusere akku-mulering av tungmetaller i næringskjeden. I tillegg vil destore forurensende utslippene knyttet til uttak, transport ogutvinning av metaller fra gruver bli redusert ved gjenvinningi stor skala. Begge fraksjoner er teknisk mulig å gjenvinne ogtilbakeføre i form av råvarer med høy kvalitet. For å sikre atmetallgjenvinning gir et positivt miljøbidrag, må det stillesstrenge utslippskrav til gjenvinningsbedriftene. I dag erutslippene ved mange av disse uakseptabelt høye.

Et mål om tilnærmet 100 % gjenvinning av våtorganisk avfaller viktig bl.a. fordi dagens fosforressurser er begrensede.Resterende reserver av fosfor vil med dagens utvinningstaktkun vare i ca. 100 år til [Herring & Fantel, 1993]. Storeenergimengder benyttes dessuten ved fremstilling av nitro-gen i kunstgjødselproduksjonen. Utnyttelse av fosfor ognitrogen i våtorganisk avfall og slam er ut ifra Bellonas syn-spunkt både en riktig og nødvendig ressurshåndtering. Etmål om 100 % gjenvinning av våtorganisk avfall fordrer sam-tidig at det settes klarere krav til kvaliteten på avfallsbasertegjødsels- og jordprodukter. Det må derfor utarbeidesregler og rutiner for analyser og prøvetaking, samt settes strengere grenser for hygieniske parametre, organiske og u-organiske miljøgifter i råvarer og gjødsel basert på avfall.

For de øvrige avfallsfraksjoner som tekstiler, trevirke, plast,papp og papir osv, bør en oppnå en så høy gjenvinnings-grad som mulig når dette er miljømessig riktig. Det vil si atvi ikke må materialgjenvinne for enhver pris. Det er allikev-el svært viktig at vi stadig klarer å øke materialgjenvinnings-graden for alle typer materialer. Dette oppnås gjennomteknologiutvikling, økt bevissthet hos forbrukerne og ved atmyndighetenes politikk stimulerer til et marked for gjenvin-

Differensiering gir forbrukerne motivasjon til avfallsmin-imering og det er forbrukerens rett å slippe å betale fornaboens søppelberg. Bellona foreslår derfor at renovasjons-selskapene pålegges å tilby et system som gjør det mulig forabonnenten å få tilpasset sine gebyrer etter mengde avfall.

7.2.MaterialgjenvinningDet nasjonale resultatmål om at 25 % av generert avfalls-mengde skal gå til sluttbehandling innen 2010, er etterBellonas syn et lite ambisiøst mål. Mange kommuner ogbedrifter har nådd målet allerede. Likevel er graden avmaterialgjenvinning svært varierende i de ulike renovasjon-sselskaper og bedrifter. Målet innebærer dessuten at 75 %av avfallet skal gjenvinnes, og sidestiller dermed material-gjenvinning og energiutnyttelse (ved forbrenning) uavhengigav avfallsfraksjon. Det blir ingen felles nasjonal retning iavfallspolitikken uten konkrete gjenvinningsmål for deenkelte fraksjonene og for avfallshåndteringssystemet.Materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse erbegge viktige håndteringsformer som kan utfylle hverandre,men valget av løsning må baseres på dokumenterte faktaog kunnskap om avfallssituasjonen lokalt og nasjonalt. Valgav avfallsløsning i den enkelte kommune/distrikt må tilpass-es lokale og geografiske forhold, og vurderes ut ifra krav tilhøyest mulig økoeffektivitet, dvs. høyest verdiskapning til

lavest miljøbelastning for samfunnet som helhet.

Etter en gjennomgang av de ulike avfallsfraksjonene anbe-faler vi at det stilles følgende krav til materialgjenvinningnasjonalt:- Tilnærmet 100 % gjenvinning av metaller.- Tilnærmet 100 % utnyttelse av næringssalter i våtorganiskavfall (kildesortert fraksjon).

Avfallet må sorteres ved kilden.(foto: Normann/Bellona.

ning. Fakta basert på grundige undersøkelser om produk-tenes livssyklus (total miljøbelastning inkl. transport),ressursregnskap og kostnader må legges til grunn for valg avhåndteringsløsning. Et enda sterke fokus på kildesorteringer en forutsetning for bedret kvalitet på og økt mengdereturmateriale som glass, plast, papir og papp. Grunnlagetfor å bygge opp et marked for returmaterialer vil blibredere, og avfallet vil dermed bli billigere å håndtere. Nåretterspørselen etter returmaterialer øker, kan dette igjenstimulere til at produksjonen utvikles med økt fokus påmaterialgjenvinning.Bellona mener derfor at myndighetene må stille krav om atblandede avfallsfraksjoner, som vil gi høyere ressursutnyt-telse eller sikrere håndtering/disponering dersom desorteres ved kilden, ikke tillates å forbrennes ellerdeponeres. Dette kan kun gjøres gjennom et nasjonalt kravom kildesortering (eller sortering med tilsvarende resultat)av alt avfall.

7.3Sluttbehandling7.3.1DeponiFor at man skal ha kontroll over utslippene fra et deponi,forutsettes det at man har oversikt over avfallets innhold.Fordi man hele tiden øker kunnskapsnivået om ulike stof-fers egenskaper og hvilke farer de representerer vedutlekking i naturen, vil et deponi aldri slutte å gi oss nega-tive overraskelser i form av utslipp av naturfiendtligeforbindelser til jord, luft og vann. Deponering er etterBellonas syn den minst ressursvennlige og mestmiljøskadelige metoden å håndtere avfall på.

Bellona foreslår forbud mot deponi av alt avfall, og at detteinnføres med følgende progresjon:- 2004 – Forbud mot deponering av energirikt avfall(tilsvarende den svenske ordningen).- 2006 – Forbud mot deponering av organisk avfall.- 2008 – Forbud mot deponering av alt avfall bortsett frafarlig avfall.Etter 2008 må dermed inerte masser benyttes i veifyllinger,som avslutning på fyllinger, gjenfylling av landsskapssår ellerdet må mellomlagres for senere bruk som fyllmasse.Deponering av avfall blir kun en beredskapsløsning.

Med deponering mener vi en permanent bortskaffelse avavfall på fylling. Biologisk behandling i lukkede celler hvor enhar full kontroll med utslipp, kan være en aktuell behan-dlingsmetode for noen typer avfall. Det er da en forutset-ning at lagringen ikke er permanent, men en tidsavgrensetbehandling som sikrer høy energiutnyttelse av nedbruttorganisk materiale, både under cellebehandlingen og vedsluttbehandling etter endt lagring.

Deponering av spesialbehandlet farlig avfall (spesialavfall) ibehandlingsanlegg slik som på NOAHs anlegg på Langøya,må anses som en nødvendig behandlingsform, og kan ikkepåvirkes av et forbud mot deponering. Disse massene måsees på som inerte masser, men målet for forbehandlingenav avfallet må være null utslipp Sverige har allerede innført de to første målene hvor ener-girikt avfall er forbudt å deponere i 2002 og organisk avfalli 2005. Med et krav om forbud mot deponering av alt avfallinnen 2010 vil Norge få et klart og langsiktig mål som kanstyre utviklingen i riktig retning.

Samtidig som deponeringsforbudet inntrer, mådeponieierne ha lagt fram en plan for avvikling av deponier,slik at man sikrer at ikke disse fortsetter å forårsakemiljøskader i årtier framover.

7.3.2AvfallsforbrenningBellonas forslag om forbud mot deponering innebærer atforbrenning av rest etter sortering blir den eneste sluttbe-handlingsløsningen fra 2008. For å unngå en overetableringav avfallsforbrenning som kan være til hinder for avfallsmin-imering, og for å sikre fleksibilitet med hensyn til brensel ogenergiproduksjon for eksisterende og planlagte forbren-ningsanlegg, vil Bellona stille følgende krav ved dagens ogfremtidens forbrenningsanlegg:- Det tillates ikke å brenne usortert husholdningsavfall. Altavfall som går til forbrenning skal først kildesorteres for åskape best mulig ressursutnyttelse av avfallet.- Forbrenningsanlegg for avfall må ha en energiutnyttelses-grad på minimum 80 %.- Konsekvensutredning for større anlegg (mer enn 100 tonnpr. døgn) må opprettholdes. Ved vurdering av planlagteprosjekter og dets konsekvensutredninger bør det derimotlegges større vekt på anleggets funksjon i forhold til dennasjonale avfallspolitikken. Forbrenningsanleggene bør værefleksible i forhold til brensel, for å kunne tilpasse seg utviklin-gen i mengden avfall og kvaliteten på avfallet innen deforskjellige avfallsfraksjonene. Forbrenning av avfall må ikkehindre utviklingen av et system der produkter og materialeroppnår en høyere ressursutnyttelse gjennom materialgjen-vinning. Målet for alle forbrenningsanlegg må være at de istørre grad må baseres på inntektene fra energisalg i stedetfor inntektene på gebyrer ved mottak av restavfall. Dette vilogså styrke ressursutnyttelsen gjennom energiutnyttelse. Iforbindelse med planlegging av nyanlegg og videreutviklingav eksisterende anlegg, må derfor tilgangen på bioavfallsres-surser kartlegges, og anlegget bør uten større investeringerkunne dreies mot et biobrenselbasert avfall som skogs-brensel, jordbruksavfall og riveavfall. Dette avfallet utgjørstore uutnyttede ressurser.- Det må utarbeides en nasjonal plan for en gradvis utnyt-telse av slagg, eventuelt kombinert med en plan for

Innsamlingsgraden for spesial-avfall er fremdeles urovekkendelav.(foto: Bellona)

109

ningsanlegg som tilfredsstiller disse kravene beholder kunen variabel avgift som er avhengig av en energiutnyttelses-grad i intervallet 50-80 %. Det vil si at anlegg som til-fredsstiller utslippskravene og som samtidig har en energiut-nyttelsesgrad høyere enn 80 % blir fritatt for sluttbehan-dlingsavgift på behandling av avfall. 3 år etter driftstart mådet uansett være krav om at anlegget har en energiutnyt-telsesgrad på minimum 80 %. Sluttbehandlingsavgift pårestavfall (askerest) fra forbrenning opprettholdes.Forbrenning av avfall må kun omfatte sortert avfallsfraksjon(restavfall etter sortering). Graden av materialgjenvinningmå styres gjennom krav til sortering (jfr. 7.2).

7.4Farlig avfallBellona er meget bekymret over utviklingen av farlig avfall(det såkalte spesialavfallet). Innsamlingsgraden er fortsatturovekkende lav, myndighetene skisserer ikke tiltak som vilhøyne denne innsamlingsgraden raskt (selv om målet er at"praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om").Det brukes allerede i dag store midler på opprydding i"gamle synder" og forurensede sedimenter, og det gjenstårmye for å få ryddet opp i de farligste lokalitetene. Når detda i tillegg stadig spres nye mengder farlig avfall, kan detsynes som om oppryddingene i forurenset grunn og sedi-menter aldri vil ta slutt. Myndighetene må sette innkonkrete virkemidler for å få redusert bruken av produktersom ender som farlig avfall, og for å sikre at det farlige avfal-let samles inn. Vi tror en differensiert materialavgift etterproduktets farlighet kombinert med en panteordning derdeler av avgiften betales tilbake, er et virkemiddel som rasktvil gjøre at det farlige avfallet ikke spres til naturen.

7.5OppsummeringBellonas forslag til tiltak og virkemidler er oppsummert iboksen nedenfor.

reduserte slaggmengder. Etter definisjon i ny avfallsliste [EU,2000b] blir slagget definert som spesialavfall dersom detinneholder farlige stoffer. Det må være et prioritert mål åminimere mengdene farlige stoffer i slagget, og dermedmengden spesialavfall. Målet må være fullstendig utnyttelseav de fleste typer slagg innen år 2008 i tråd med vårt forslagom forbud mot deponi. Myndighetene må også se påmulighetene for utnyttelse av røykgass i renseprosesser foravløp eller annen industri, slik at vi oppnår en optimalressursutnyttelse av avfall som ikke går til materialgjenvin-ning.

Anlegg som ikke overholder internasjonale og nasjonalekrav vil ikke bli fritatt for sluttbehandlingsavgift, jfr. 7.3.3.Bellona krever samtidig at det stilles de samme utslippskravtil biobrenselanlegg som til avfallsforbrenningsanlegg.Forbrenning av "renere" brensler (bioavfall) sammen medmer eller mindre forurenset restavfall må ikke føre til atkvaliteten på aske og slagg fra anlegget forringes og meng-den farlig avfall øker.

7.3.3SluttbehandlingsavgiftKrav til kildesortering og materialgjenvinning av avfallet (jfr.7.2 ) må ligge i bunn, og avgifter på forbrenning skal kunvære et supplement for å øke energiutnyttelsesgraden vedforbrenning av avfall.Grunnavgiften for deponier må ligge i bunn så lenge aktivedeponier eksisterer. Fram til 2008 må avgiften kunne differ-ensieres etter deponienes kvalitet (mht. gassuttak, energiut-nyttelse av deponigass). Forbrenningsanlegg som til-fredsstiller EU-direktivets krav til utslipp må anses for åvære en mer miljøforsvarlig sluttbehandling enn deponer-ing, noe som må gjenspeiles i en differensiering. Bellonaforeslår derfor at grunnavgiften fjernes for avfallsforbrenningsom tilfredsstiller kravene i EUs forbrenningsdirektiv og somhar høyere energiutnyttelsesgrad enn 50 %. For forbren-

Virkemidler for avfallsminimering:

5. Forbud mot deponi av energirikt avfall fra 2004.

6. Forbud mot deponi av organisk materiale fra 2006 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).

7.Totalforbud mot deponering fra 2008 (bortsett fra godkjent deponering av farlig avfall).

8. Plan for avvikling av alle norske deponier skal være vedtatt innen 2008.

15. Det innføres differensiert materialavgift etter produktets farlighet kombinert med et pantesystem for farlig avfall fra

husholdninger.

9. Krav om gjenvinning av næringssaltene i utsortert våtorganisk avfall innen 2004.

10. Krav om tilnærmet 100 % gjenvinning av metaller innen 2004.

11. Krav om kildesortering av alt avfall før forbrenning (evt. deponering).

12. Krav om 80 % energiutnyttelse i avfallsforbrenningsanlegg senest 3 år etter driftstart.

13. Sluttbehandlingsavgiften legges om og differensieres etter deponienes kvalitet fram til 2008

14. Grunnavgiften fjernes for forbrenningsanlegg med energiutnyttelsesgrad høyere enn 50 %, og samtidig tilfredsstiller

kravene i EUs forbrenningsdirektiv. Det innføres en variabel avgift avhengig av energiutnyttelsesgraden i intervallet

50-80 % og ingen avgift over 80%.

1. Internasjonale krav til tilsetningsstoffer som gir miljøfarlig avfall eller hindrer materialgjenvinning.

2. Stimulere til et marked for returmaterialer ved fjerning av konkurransehemmende produktstandarder.

3. Pålegg om gebyrdifferensiering etter mengde for husholdningsavfall.

4. Produsentansvar fastsettes for flere produktgrupper.

Virkemidler for å avvikle deponier fra 2010:

Materialgjenvinning og maksimal energiutnyttelse:

100% innsamling av farlig avfall:

Eurostats Eurostats and EEA-ETC/Waste, 1984-1998Evans, 2000 Presentasjon for tregruppa i NasjonalHandlingsplan, Fred Evans, Norsk Treteknisk Institutt, våren2000Frischknecht, 1993 Frischknecht et. al, Sveits 1993Fundia, 2000 Fundias miljørapport 2000, FundiaRautaruukki Group Georgin-Pacific Georgin-PacificEducational i nature,www.gp.comGlør, 2000 Mjøsanlegget for våtorganisk avfall, Glør, sep-tember 2000Gottsching, 1995 Raw materials for papermaking.Gottsching, L. ,Institut fur Papierfabrikation,TechnischeHochschule, DarmstadtGreeninfo www.greeninfo.dk/faktaark/21xpapir.htmGrimm, 1997 Phosphorites feed people, Kurt Grim,Associate Professor, Sedimentary Geology, 1997GRIP Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk,www.grip.no.GRIP, 1998 Kjemikalier – Klær og tekstiler, Grip –Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk, 1998GRIP, 2001 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsav-fall, 15. feb 2001, www.grip.no\okobyggGrønmo, 1992Herring and Fantel, 1993 Journal of NonrenewableResources 226-246, Herring and Fantel 1993Hippopotamus Hippopotamus www.hippo.no/index.htmlHjellnes Cowi, 1996 Innsamling og behandling av avfall fraelektriske og elektroniske produkter, Hjellnes Cowi 1996Hoogovens Hoogovens Packaging Steel Norway ASHvitevareretur, 2001 Miljørapport for år 2000,Hvitevarretur ASKemikalieinspektionen, 1996 Additiv i PVC. Märkningav PVC, Kemikalieinspektionen, 1996 rapport 6/96Lien, 2000 Dioksiner – hvor kommer de fra, og hvorfarlige er de?, Christian M. Lien, Energos 2000Mata, 2000 Sustainable indicators and life cycle analysis –The glass recycling process, Mata, Martins og Costa,University og Porto, Portugal, 2000MD, 1998 Avtale om reduksjon, innsamling og behandlingav avfall fra elektriske og elektroniske produkter,http://www.renas.no/forskrifterlovavataler/Bransjeavtale/MD, 2000 St.meld nr. 8 (1999-2000),Miljøverndepartementet 2000MD, 2001 St.meld. nr. 24 (2000-2001) – Regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,Miljøverndepartementet 2001MEPEX, 2001 Eksisterende og planlagte forbrenningsan-legg i Norge, for Plastretur 2001, MEPEXMiljømerket Miljømerket svanen, www.ecolabel.noMiljøstatus i Norge www.mistin.dep.no, Miljøstatus iNorge Miljøstyrelsen, 1999 Affald 21 - en national affaldsplan,Miljøstyrelsen, Miljø- og Energiministeriet, Danmark 1999Miljøstyrelsen, 2000 Affaldsstatistikk 1999, Orientering fraMiljøstyrelsen Nr. 17, 2000, Miljøstyrelsen, Miljø- ogEnergiministeriet, Danmark MSDK Miljøstyrelsen i Danmark, www.mst.dkMSDK, 1996 Dioxin fra affaldsforbrænding, Miljøstyrelsen iDanmark, Miljø- og Energiministeriet, nr. 14 1996

REFERANSERAffaldsteknologi, 1998 Affaldsteknologi,Thomas H.Christensen, Teknisk Forlag 1998Asfaltteknisk Asfaltteknisk Institutt, www.asfaltteknisk.comBacker, 1994 Norsk kommentert lovsamling, Note 22 s.1954, , I.L. Backer, Karnov, 2. utg. 1994Backer, 1996 Norsk kommentert lovsamling, I.L. Backer,Karnov, 2. utg. 1996Bruvoll, 1998 Taxing virgin Materials, Bruvoll 1998Cambi, 2000 Foredrag om Cambiteknologien fra Bellonas referansegruppemøte om våtorganiskavfall høsten 2000,Cambi ASChristensen, 1994 Christensen et al. 1994Debora, 2001Distribuert energi fra biologisk brensel ogrestavfall, Seminarmateriell, Mastemyr, 10.-11. september2001, SINTEF-NLHDNV Kostnader ved tiltak i forurensede sedimenter ogkilde begrensninger, Det Norske VeritasEAA European Aluminium association www.EAA.netEdshammar, 1991 ??Elektronikkretur, 2001 Miljørapport 2001,Elektronikkretur ASEnergigården, 2001 Bioenerg; Miljø, teknikk og marked,Erik Eid Hohle (red.), Energigården 2001Energos, 2000 Helserisiko ved dioksiner fra forbrenning ilys av EPA-rapporten, Energos miljønotat nr. 14, 2000Enviros Aspinwall, 2000 Local Authority Waste ChargingScheme:Best Practice Evaluation Stud, EnvirosAspinwall,Edinburgh, July 2000EPA Environmental Protection Agency, USA, www.epa.govEriksson, 1998 Kvicksilverbalans över Sverige- en material-strömanalys, examensarbete, Elin Eriksson Chalmers tekniskahögskola, internskrift 3/88, 1988EU, 1986 Directive 1986/278/EEC of 12 June 1986 on theprotection of the environment, and in particular the soil,when sewage sludge is used in agriculture. Official Journal L181/86EU, 1991a Directive 91/256/EEC amending directive75/442/EEC on waste. Official Journal L 78/91EU, 1991b Directive 91/689 EEC of 12 December 1991on hazardous waste. Official Journal L 377/91EU, 1993Council Regulation/EEC no 259/93 of 1 February1993 on the supervision and control of shipments of wastewithin, into and out of the European Community."Official Journal L 30/93EU, 1994a Directive 94/62/EEC of 20 December 1994 onpackaging and packaging waste. Official Journal L 365/94EU, 1994b Directive 94/67/EC of 16 December on theincineration of hazardous waste." Official Journal L 365/94EU, 1999 Directive 99/31/EC of 26 April 1999 on thelandfill of waste. Official Journal L 182/99EU, 1999b EU focus on waste mnagement,1999, EuropeanComission - Environment, Nuclear Safety and CicilProtection.EU, 2000Working document on "Biological Treatment ofBiodegradable Waste", European Commission 2000EU, 2000b EUs liste over avfall og farlig avfall vedKommisjonsvedtak 2000/532/ECEU, 2000c Working document on sludge 3rd draft, 27April 2000. (http://www.ewaonline.de/pages/sludge_en.pdf)

111

MSDK, 2000 Substance Flow Analysis for dioxins inDenmark, Miljøstyrelsen i Danmark, Miljø- ogEnergiministeriet, Erik Hansen, COWI.Naturvårdsverket Naturvårdsverket, www.naturvardsver-ket.seNBF Norges biloppsamlers forening, www.bildeler.noNew York State, 1989 Investigation of cancer incidenceand residence near 38 landfills with soil gas migration condi-tions 1980-89, State of New York Department of Health.Nobio Norsk bioenergiforeningNorsas, 2000 Avfall 2000 - Fraksjoner, mengder, ramme-betingelser og aktører. Norsas 2001.Økobygg www.grip.no/OkoByggORV, 2000 Oslo renovasjonsverkPil, 2001 Energiutnyttelse fra avfall i Norge,Prosessindustriens Landsforening, Kjeleforeningen.Plastretur www.plastretur.no, Plastretur ASPVC Forum www.plast-kemi.se/pvc, NaturvårdsverketSverigePyne, 2001 Newsletter 2001, Biomasses pyrolysis network,www.pyne.comRiksdagens betänkande 1998/99 Riksdagensbetänkande 1998/99:MJU6 Miljöpolitiken, Miljödepartemen-tet i SverigeRøine, 1999 Fra åpne til lukkede material- og produksjon-sstrømmer – betraktninger rundt sløyfebegrepet, Rapport3/2000, Røine, Støren, Solstad, Syversen, Hagen, Steinmo,Hermundsgård,Westberg, Svanquist, Program for industrielløkologi, NTNU 1999RVF, 2001 Svensk Avfallshantering 2001, SvenskaRenhållningsverksföreningenSFT, 1990a Forskrift om miljøskadelige batterier, 17. Juli,1990, Statens Forurensningstilsyn (med endringer og unntaki hhv. 2000 og 1997)SFT, 1990b Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB), 16.Nov. 1979 med endringer av 1. Januar 1990, Statensforurensningstilsyn.SFT, 1994 Krav til fyllplasser. Retningslinjer til Fylkesmannen94:03SFT, 1996 Utslipp ved håndtering av kommunalt avfall.96:16SFT, 1997a Deponering av produksjonsavfall : veiledningfor saksbehandlere. 97:01SFT, 1997b Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam 97:25SFT, 1997c Miljøgifter i norsk kompost og husdyrgjødsel97:26SFT, 1997d Forskrift om grensekryssende transport avavfall, SFT 1997SFT, 1997e Forskrift om innhald av tungmetall i emballasjeT-1202, 1997, Statens forurensningstilsynSFT, 1998a Sammensetning av husholdningsavfall. 1998,TA-1598SFT, 1998b Evaluering av refusjonsordningen for spillolje,Interconsult Group, 1998SFT, 1998c Forurensede sedimenter. Oversikt over tilstandog prioriteringer, SFT-rapport 98:11 SFT, 1998d Forurenset grunn i Norge. Statusrapport 1998,SFT-rapport 98:24SFT, 1999 Beregningsmodell for utslipp av metangass franorske deponier : historiske og framtidige utslippsmengder.SFT-rapport 99:16

SFT, 1999b Forskrift om kasserte elektriske og elektron-iske produkter. FOR 1998-03-16 nr 197, SFT,www.lovdata.no/for/sf/md/hd-19980316-0197.html SFT, 2000a Forskrift om spesialavfall, 2000, FOR 1994-05-19 nr 362 SFT, 2000b Totale avfallsmengder - Notat til SFT 9. Aug.2000, Øystein Skullerud, SSBSFT, 2000c Bedriftspesifikk miljøinformasjon, www.sft.noSFT, 2000d Høring - Samordning av forskrifter på gjødsel-varer m.v. av organisk opphav, Statens forurensningstilsynSFT, 2000e Miljøgifter i norske fjorder. Ambisjonsnivåer ogstrategi for arbeidet med forurenset sjøbunn, SFT-rapport1774/2000Soma, 2001 Utslipp til luft fra ulike forbrenningsanlegg,Soma Miljøkonsult 2001SSB 2000a Notat – Nøkkeltall: Andel av totalt generertmengde som går til sluttbehandling, Øystein Skullerud,Statistisk SentralbyråSSB 2000b Naturressurser og miljø 2000, StatistiskSentralbyrå SSB 2000c Notat – nøkkeltall for avfall 2000, ØysteinSkullerud, Statistisk SentralbyråSSB Statistikk Naturressurser og naturmiljø, Avfall -tabeller og figurer, (http://www.ssb.no/emner/01/05/) Statsbygg, 2000a Etterbruk av Fornebu - Statusrapportnr. 3 for kartlegging og opprydding av forurensinger i grun-nen, Statsbygg 2000Statsbygg, 2000b Etterbruk av Fornebu - Statusrapportnr. 2 for kartlegging og opprydding av forurensninger i grun-nen på Fornebu, Perioden jun.-des. Statsbygg 2000Stevens, 1990 Polymer Chemistry, Malcolm Stevens, 1990,Oxford University pressSTØ, 1999 Gjenvinning av plast i Drammensregionen1999, Stiftelsen Østfoldsforskning:TAD Toll- og avgiftsdirektoratet, www.toll.noTchobanoglous, 1993Integrated solid waste managementEngeneering principles and management issues. McGraw-HillBook Co.,Tchobanoglous, G.,Theisen, H.,Vigil, S.A. International Editions 1993TEV, 2000 Miljøforhold 2000,Trondheim energiverk,Tine Livssyklusanalyse av emballasje for melk,Tine 1999Tur Retur, 2001 Tur Retur, nr.3 2001 , Informasjon framaterialselskapene for emballasje Tyren, 1990 Forurensningsloven med kommentarer, Ot.prp. nr. 11 (1979-80), Oslo 1990, C.W.Tyren Wallin, 1989 Avgång av kvicksilverånga från avfallsupplag.Naturvårdsverket, rapport no. 3705, desember 1989,Wallin S.Water,Air & Soil Pollution, 1991 Mercury in theSwedish environment.Water, Air & Soil Pollution; vol 55/1-2,Netherlands 1991Westby Personlige kommentarer:Tove WestbyWilson, 1998 International focus: focus on developingcountries,The challenge of waste management in low-income countries, Dr David C Wilson,Wastes ManagementApril 1998.Zwilgmeyer, 2001 "Recycling Uddevalla AB", DagfinnZwilgmeyer, 2001

klimagassFelles betegnelse på gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste klima-gassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O)KOF (COD)Kjemisk oksygenforbruk, “Chemical Oxygen Demand”. Se COD (KOF)komposteringBetegnelse på nebryting av organisk materiale med tilgang på oksygen (aerob) LCA, ”Life Cycle Analysis” (livsløpsanalyse)LCA er en metode for å undersøke miljøaspektene og de potensiellemiljøpåvirkningene gjennom et produkts livsløp (dvs. fra vugge til grav).MDMiljøverndepartementetmetan, CH4

Se klimagassøkodesignMiljøvennlig designpatogene bakterierSykdomsfremkallende bakterierpatologisk avfallBiologisk smitteførende avfallpesticiderBegrepet pesticid dekker en rekke stoffer som er brukt til å bekjempe ulike slaguønskede organismer - sopp, midd, insekter, ugress o.l.pigiovian taxesSkatt på bedrifter basert på eksterne kostnader som bedriften generererposefilterRenseenhet for røykgass basert på partikkelfjerning gjennom tekstilfilterprodusert vannVann som følger med oljen fra reservoaretrestavfallTradisjonell definisjon: avfall som av økonomiske eller tekniske årsaker ikke larseg materialgjenvinne returmaterialeRåvare for nyproduksjon basert på materialgjenvunnet avfall.SFTStatens forurensningstilsynsigevannVann fra deponi eller avfallsfylling. Ofte svært forurenset som følge av "filtrering" gjennom avfallet.slaggUorganisk biprodukt ved forbrenningsovn eller smelteovn.slam, avløpsslamAvløpslam er oppkonsentrert forurensning fra avløpsrensing bestående avbåde organisk og uorganisk stoff.SSBStatistisk sentralbyråvåtvasker, (eng. scrubber). Renseenhet for røykgass basert på filtrering avgassen gjennom vann. Det er mulig å regulere pH-verdi på vaskevannet for åfjerne ulike forurensningerVOC“Volatile Organic Compounds”, flyktige organiske forbindelser

Ordlisteaerob nedbrytingNebrytingsprosess av organisk materiale med tilgang på oksygen. Det organ-iske materiale omdannes til bl. a. gassen karbondioksid (CO2).aktivt kullKull (karbon, C) i pulverform. Mye brukt i renseprosesser for avgass og vannpga. sto absoberingsevne (overflate).anaerob nedbrytingForåtnelsesprosess uten tilgang på oksygen. Det organiske materialetomdannes til bl. a. gassen metan (CH4) og hydrogen (H2) askerestUorganisk rest etter forbrenningavfallshierarkiUttrykk for hierarkisk inndeling etter prioritert behandlingsløsning:Tradisjonelt:avfallsminimering, materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse ogdeponering.BAT"Best available technology", terminologi for beste tilgjengelig teknologi, foreksempel i forbindelse med rensing av luftutslipp.batchEng. for ladning eller sats, brukes bl.a. om forbrenning og rensing hvor ikke pros-essen kjøres med kontinuerlig innmating/utmating.BOF (BOD)Biologisk oksygenforbruk, “Biological Oxygen Demand”. Enhet for mengdeorganisk stoffbrennverdiEnergiutnyttelsespotensial til en organisk materialfraksjonBSE-smitte, kugalskapSmitte som fører til sykdommen kugalskapCOD (KOF)“Chemical Oxygen Demand”, kjemisk okygenforbruk. Måleenhet for innhold avorganisk stoffdeponeringPermanent oppbevaring av avfall på deponi.det kasteløse samfunnI det kasteløse samfunn er kastesystemet avskaffet til fordel for maksimalressursutnyttelse av avfalletdioksinerFelles betegnelse på 210 ulike kjemiske forbindelser. Svært giftige.EE-avfallAvfall bestående av kasserte elektriske og elektroniske produkterElektrofilterRenseenhet for røykgass hvor partiklenes ladning utnyttes for å separereforurensningspartikler fra avgassenEnergiutnyttelsesgradForholdet mellom produsert og utnyttet energimengdekarbonmonoksid, CO2

Naturlig gass i atmosfæren. Produseres ved aerob nedbryting av organiskmateriale. Overproduksjon av gassen gir ubalanse i drivhuseffekten.kastesystemSystem hvor avfall bortskaffes uten noen form for ressursutnyttelse."Kastesystemet" inngår som en del av dagens avfallsystem og er i enkelte landden dominerende formen for avfallshåndtering.