Sak 325/14-123 – 18.08.2014

ANMELDELSE FOR VED TRUSLER OM POLITIBIL OG AMBULANSE Å BLI DEPORTERT TIL PSYKIATRISK

SYKEHUS

A anmeldte et politidistrikt for at han ble deportert til psykiatrisk sykehus i taxi ved trusler om politibil og ambulansetransport. A anmeldte også at to polititjenestepersoner brøt opp en dør fordi han ikke lukket opp. Spesialenheten innhentet utskrift av politidistriktets oppdragslogg for hendelsen. I politiets oppdragslogg fremgikk at poliklinikken kontaktet politiet og anmodet om bistand. Patruljen måtte bryte opp innerdøren i den kommunale leiligheten. Etter samtale roet A seg og sa seg villig til å reise til poliklinikken i taxi. Kommunen ble varslet om mindre skade på innerdøren. Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eler sedvane. Politiet har også en plikt til å gi hjelp til syke etter politiloven § 12. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det var handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 469/14-123 – 18.08.2014

ANMELDELSE FOR SKADEVERK PÅ HARDDISK

A anmeldte et politidistrikt for sabotasje av harddisken på As laptop ved hjelp av militær bistand og teknologi. A opplyste at laptopen fungerte perfekt og ikke var tilknyttet internett da den plutselig kollapset samtidig som en uniformert politibil passerte As bolig. A beskrev at politiet på tidspunktet for sabotasjen nylig hadde vært i kontakt med representanter for det norske Cyberforsvaret, og at det på tettstedet der A bor ble observert militært personell utdannet ved forsvarets ingeniørhøyskole. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 412/14-123 – 18.08.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte polititjenestepersoner for ulovlig pågripelse og grov uforstand i tjenesten. Pågripelsen fant sted i forbindelse med at politiet mente at han hadde brutt besøksforbud. Spesialenheten innhentet kopi av dokumentene i politiets straffesak mot A. A var anmeldt for skremmende og plagsom opptreden overfor nabo. A var ilagt besøksforbud.

Politiets pågripelse av A ble foretatt med den begrunnelse at han hadde brutt et lovlig forkynt

besøksforbud. Besøksforbudet var satt til å beskytte et foretak/eiendom og de personer som hadde

befatning med dette. A var nabo med den eiendom/det foretak som var omhandlet i besøksforbudet.

Eiendommen som var omhandlet skulle selges og A ønsket å informere potensielle kjøpere om

forhold han mente var av betydning ved å dele ut ”flyers”, sette opp plakater samt ved å ta direkte

kontakt med kjøpere.

Spesialenheten fant at besøksforbudet var lovlig forkynt, og at det forelå hjemmel for å iverksette

pågripelse av A. A var påtruffet på stedet og innbringelse av A var muntlig klarert med politiadvokat

og nedtegnet i ettertid.

Det forelå etter Spesialenhetens vurdering ikke bevismessig grunnlag for å anta at ansatte i

politidistriktet ulovlig hadde frihetsberøvet A eller handlet grovt uforstandig i tjenesten.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 356/14-123 – 20.08.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte et politidistrikt fordi han ble stanset på en skrotoppstillingsplass og tatt med av politiet. A har opplyst at han ble nektet å flytte bilen. Dagen derpå var bilen ”slaktet”. A forklarte at han kjørte til skrotoppstillingsplassen den aktuelle dagen for å lete etter en felg til bilen. Han ble domfelt for kjøring i påvirket tilstand på det aktuelle tidspunktet, men mener dommen er feil. Spesialenheten avhørte A, og korresponderende saksdokumenter fra politidistriktet ble innhentet. Det er nedtegnet i politiets oppdragslogg for hendelsen at politiet mottok melding om at en bil vinglet og holdt på å kollidere med flere biler. A skal ha fremstått som ruset på andre stoffer enn alkohol da han ble stanset av politiet. A ble kjørt til lokal legevakt for blodprøve. Bevismaterialet tilsa med stor vekt at den anmeldte tjenestehandlingen ikke nådde opp til terskelen

for straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 173/14-123 – 21.08.2014

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å ta imot anmeldelse fra ham og for uprofesjonell behandling. A var i konflikt med en person (B) og ønsket å anmelde en trussel fra B. A ringte til lensmannskontoret

for å anmelde forholdet. Han ble bedt om å møte opp ved lensmannskontoret førstkommende virkedag. Ved oppmøte fikk A beskjed om at det ikke var kapasitet til å ta imot anmeldelsen, men at han ville bli kontaktet så snart det var ledig kapasitet. Førstkommende virkedag hadde B møtt opp og anmeldt A for telefonsjikane. Det ble utferdiget et besøksforbud der A fikk forbud mot å kontakte B. A har stilt spørsmål ved hvorfor B fikk anledning til å anmelde ham når det ikke var kapasitet til å ta imot en anmeldelse fra A. Videre har A anført at polititjenestepersonen han var i kontakt med på telefonen var svært bastant, at han ikke tok A`s frykt på alvor og at polititjenestepersonen til slutt la på røret uten å avslutte samtalen på en skikkelig måte. A har muntlig redegjort for hele saken og for sin konflikt med B overfor Spesialenheten. A har forklart at han ikke ønsker noen i politiet straffedømt i anledning saken, men at han ønsker en unnskyldning fra politidistriktet fordi de ikke behandlet ham profesjonelt nok. Spesialenheten innhentet dokumentene i politiets straffesak der A anmeldte B, og straffesaken der B anmeldte A. Begge sakene var henlagt. Videre ble politiets oppdragslogg innhentet.

Det at en anmelder ikke umiddelbart gis anledning til å inngi anmeldelse, at denne ikke gis anledning

til å anmelde på telefon eller det at anmelder på grunn av kapasitetsproblemer blir anmodet om å

komme igjen på et senere tidspunkt kan ikke uten videre føre til straffansvar. Momenter ved denne

vurderingen vil blant annet være innholdet i det som ønskes anmeldt, samt en konkret vurdering av

kapasitet.

Den opptreden som ble beskrevet kunne vanskelig være av slik karakter at den kunne betegnes som

kvalifisert klanderverdig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 416/14-123 – 25.08.2014

ANMELDELSE FOR Å UNNLATE EN TJENESTEHANDLING

A anmeldte polititjenesteperson B for ikke å gjøre jobben sin som etterforsker. A hadde anmeldt skadeverk på sin bil. Politidistriktet henla anmeldelsen etter bevisets stilling. A påklaget henleggelsen til overordnet påtalemyndighet samtidig som han anmeldte saken til Spesialenheten. Kopi av korresponderende saksdokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Det fremkom at politiet hadde foretatt adekvate etterforskingsskritt i saken, blant annet avhør av eieren av garasjen. Normal fremgangsmåte for overprøving av påtalemessige avgjørelser er klage til overordnet påtalemyndighet. Spesialenheten kunne ikke se at det forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som kunne innebære at det var opptrådt straffbart. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 471/14-123 – 25.08.2014

ANMELDELSE FOR RASEDISKRIMINERING GRUNNET HENLEGGELSE AV STRAFFESAK

A anmeldte politifullmektig B for rasediskriminering grunnet henleggelse av straffesak om legemsfornærmelse hvor A var fornærmet. A har reagert sterkt på at saken ble henlagt av politiet til tross for at det var flere vitner til hendelsen. A mente at henleggelsen hadde sammenheng med hans etniske bakgrunn, og at han ikke ble rettferdig behandlet. Kopi av korresponderende saksdokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Gjennomgang av saken viste at politiet kom til stedet, ambulanse ble tilkalt og A ble undersøkt. A ble avhørt som fornærmet, C ble avhørt som mistenkt og de tre øvrige personene som befant seg på stedet da hendelsen inntraff ble avhørt som vitner. A hadde benyttet seg av adgangen til å påklage beslutningen om henleggelse til overordnet påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 59a. B hadde i påtegning redegjort for sin vurdering av bevisene i saken og konkludert slik: ”Ut i fra det foreliggende bevisbildet kan politiet således ikke se at straffeskyld etter straffeloven § 228 første ledd er bevist utover enhver rimelig tvil”. Statsadvokaten opprettholdt beslutningen om å henlegge saken etter bevisets stilling. Det var ingen opplysninger i saken som ga holdepunkter for at rasediskriminering hadde innvirket på etterforskingen eller påtalevurderingen. Det ligger utenfor Spesialenhetens mandat å ta stilling til om skjønnsutøvelsen som ledet til påtaleavgjørelsen i saken er korrekt. Det var ikke irregulære forhold eller andre omstendigheter ved tjenestehandlingene som innebar at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 253/14-123 – 27.08.2014

ANMELDELSE FOR NEDLATENDE OG ARROGANT OPPTREDEN I RETTSMØTE

A anmeldte politiadvokat B for ærekrenkelse. A opplyste at han deltok i et fengslingsmøte via videolink fra fengselet. A beskrev at B nok var uvitende om at videolinken fortsatt var aktiv da rettsmøtet var avsluttet, idet B uttalte til As forsvarer ”Han der er jo dum i hodet”. Kopi av korresponderende saksdokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Spesialenheten bemerket at en slik uttalelse fremsto upassende og unødvendig. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for nærmere å klargjøre faktum og vurdere straffansvar. Verken straffeloven § 325 første ledd nr. 3 om utilbørlig adferd eller reglen om ærekrenkelse kunne anses å ramme handlingen. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 474/14-123 – 27.08.2014

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE

A anmeldte polititjenestepersoner for mot bedre vitende å ha unnlatt å etterforske kommunen for falsk anmeldelse. A opplyste at han hadde vært i konflikt med kommunen i en årrekke. Konflikten toppet seg da han sendte brev til to ansatte. Kommunen ved ordføreren anmeldte A for trusler. Anmeldelsen ble henlagt av politidistriktet fordi forholdet ikke var straffbart. A har anført at politidistriktet burde ha forstått at kommunen hadde fremsatt falsk anklage om trusler. A anmeldte kommunen for falsk anklage. Politidistriktet henla anmeldelsen fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå et straffbart forhold. Opplysningene i saken ga ikke holdepunkter for at ansatte i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. A har påklaget avgjørelsen til Riksadvokaten.