Sak 912/13-123 - 03.03.2014

ANMELDELSE FOR FALSK FORKLARING I RETTEN

En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for å ha løyet i sin vitneforklaring under

hovedforhandling hvor A var tiltalt for kjøring av en motorcrossykkel i påvirket tilstand. B hadde

angivelig uttalt at han observerte lysene på motorcrossykkelen mens A kjørte denne. A mente det var

ren løgn i det motorsykkelen ikke hadde lykt.

Spesialenheten innhentet den aktuelle straffesaken mot A. I tillegg til anmeldelsen mot A forelå det

to rapporter om hendelsen skrevet av henholdsvis B og en annen polititjenesteperson. Det fremgikk

der at politiet hadde lyst på crossykkelen med en lommelykt, men ikke noe om at B skulle ha

observert lys fra sykkelen. Heller ikke av tingrettens dom mot A fremgikk det noe om lys på

crossykkelen, og dette var ikke vektlagt i rettens vurdering av skyldspørsmålet.

Spesialenheten fant på denne bakgrunn ingen bevismessige holdepunkter for at B hadde avgitt

uriktig forklaring overfor retten, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 42/14-123 – 04.03.2014

ANMELDELSE FOR Å UNNLATE EN TJENESTEHANDLING

En person (A) anmeldte tre polititjenestepersoner, henholdsvis en etterforser (B), en påtalejurist (C)

og en politimester (D), for å ha begått straffbare forhold ved deres behandling av en sak hvor A var

mistenkt. I følge A hadde hun flere ganger henvendt seg til politiet i saken, uten at hun hadde fått

svar eller var blitt innkalt til avhør. Videre mente hun at B ikke var habil til å behandle saken.

Vedlagt anmeldelsen fulgte brevkorrespondanse mellom A og politiet i anledning saken fra periodene

november 2008 og februar 2012. Utover å gjennomgå dette, gjorde Spesialenheten undersøkelser i

politiets straffesaksregister. Det fremkom der at den aktuelle saken mot A var blitt henlagt i mars

2009 grunnet mangel på bevis. A hadde påklaget henleggelsen, men den ble opprettholdt av

statsadvokaten. For øvrig fremgikk det av korrespondansen A hadde vedlagt anmeldelsen at de

samme forhold som nå var anmeldt, også hadde blitt påklaget til politidistriktet i 2009 og at D hadde

besvart klagen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B, C eller D hadde gjort noe straffbart. Det ble også påpekt

at et eventuelt straffansvar ville være foreldet.

Saken ble henlagt, da det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 913/13-123 - 04.03.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) for myndighetsmisbruk ved at de hadde bortvist ham

fra hans egen eiendom. I følge A feilvurderte B og C situasjonen og blandet seg inn i en opphetet

familiedebatt uten risiko for vold. A hevder derfor at det ikke var hjemmel til å bortvise ham.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg knyttet til hendelsen. Det fremgikk av denne at As

datter hadde ringt politiet i det hun var oppsøkt av A, at det var dårlig stemning dem imellom, og at

han nektet å forlate leiligheten. B og C reiste til stedet og besluttet å bortvise A fra boligen til

påfølgende dag kl. 08.

Spesialenhetens undersøkelser viste at datteren var registrert bosatt på eiendommen, og at As

folkeregisterte adresse var et annet sted.

Det å beskytte person og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, eller når forholdene tilsier

at hjelp er påkrevet og naturlig, er blant politiets lovbestemte oppgaver etter politiloven § 2. Videre

kan politiet i medhold av samme lovs § 7 gripe inn for å ivareta enkeltpersoners sikkerhet, blant

annet ved å forby personer opphold på bestemte områder.

Det var på det rene at As datter ønsket ham vekk fra stedet og at han nektet å forlate stedet. At A

eide eiendommen var uten betydning, all den tid datteren faktisk bodde der.

Saken ble henlagt for B og C som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 28/14-123 - 04.03.2014 GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED Å HA PÅGREPET EN SKADD PERSON En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for grov uforstand i tjenesten. I følge A hadde han blitt bevisstløs og skadet etter et trafikkuhell, men til tross for dette hadde B pågrepet ham og satt håndjern på ham. A mente at B i stedet skulle ha gitt ham førstehjelp. Spesialenheten innhentet samtlige dokumenter fra den aktuelle straffesak, samt politiets oppdragslogg for hendelsen. Sakens dokumenter viste at operasjonssentralen hadde mottatt melding om promillekjøring og at det var tre personer i bilen. B rykket ut på oppdraget og underveis ble det opplyst at bilen hadde veltet og lå midt i veibanen. Det fremgikk videre at A ble funnet i bilens varerom mens han snakket i mobiltelefonen. Han kom ut av bilen synlig beruset. Han forklarte at det var bilen hans, men at det var en annen person som hadde kjørt. A ble pågrepet mistenkt for å ha overlatt bilen til en person som ikke fylte vilkårene for å føre denne. Han ble påsatt håndjern i påvente av forsterkninger og ambulanse, og ble midlertidig plassert i politibilen. Spesialenheten fant at det ikke var rimelig grunn til å etterforske saken mot B da det ikke var

sannsynlig at han hadde begått en straffbar handling, og saken ble henlagt.

Sak 869/13-123 – 10.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED

FARTSKONTROLL

A anmeldte to polititjenestepersoner som ett år tidligere hadde stanset ham ifm en fartskontroll.

Tjenestepersonen som førte politibilen ble anmeldt for uansvarlig kjøring, under henvisning til at

politiet kjørte i over 130 km/t for å ta ham igjen. Videre ble begge anmeldt for manglende

kvalitetssikring og slett politiarbeid, da den ene betjenten i retten opplyste at A hadde fått se

videoopptaket fra målingen, mens det i en rapport stod at han ikke hadde fått se den.

A hadde tidligere anmeldt de samme polititjenestepersonene for å ha gjennomført fartskontrollen på

en uriktig måte. Spesialenheten innhentet i den forbindelse den aktuelle straffesaken mot A og

tingrettsdommen hvor han ble domfelt. Etter en gjennomgang av dette fant Spesialenheten ingen

holdepunkter for at tjenestepersonene hadde begått noe straffbart, og saken ble henlagt fordi det

ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 784/13 123 – 10.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

I en rekke forenklede anmeldelser innlevert ved det lokale lensmannskontoret, anmeldte en person

(A) tilsatte ved lensmannskontoret for blant annet tyverier, innbrudd, drapstrusler og vold. I den

forbindelse ønsket han at en navngitt tjenesteperson skulle ilegges besøksforbud mot ham. Videre

anmeldte han politiet for en uhjemlet innsettelse på glattcelle og forhold knyttet til en

tvangsutkastelse foretatt av namsmannen.

Anmeldelsene ble oversendt Spesialenheten fra det aktuelle politidistriktet. Sammen med

oversendelsen fulgte en anmeldelse mot A, en rapport skrevet på bakgrunn av de innleverte

anmeldelsene og enkelte oppdragslogger. Spesialenheten innhentet i tillegg oppdragslogger for en

lengre tidsperiode hvor A var omhandlet.

Anmeldelsene omhandlet i stor grad forhold av tilsvarende karakter som A tidligere hadde anmeldt

til Spesialenheten, og som var henlagt. Etter å ha gjennomgått anmeldelsene og den innhentede

dokumentasjonen, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at tjenestepersoner ved

lensmannskontoret hadde begått straffbare handlinger slik A hevdet.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 682/13-123 – 10.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE

En person (A) anmeldte en politipatrulje for vold, og for å ha nektet å oppgi tjenestenummer.

A opplyste i anmeldelsen at politiet hadde stanset A og hans venner og ransaket dem alle. En

polititjenesteperson hadde sagt at ingen av dem skulle si noe. A kommenterte dette og ble da påsatt

håndjern. En annen polititjenesteperson tok tak i As genser slik at genseren ble ødelagt og A fikk et

kloremerke på skulderen. A fikk også armen til polititjenestepersonen i ansiktet slik at han fikk et

merke på underleppen. Polititjenestepersonen nektet å oppgi tjenestenummer da A ba om dette.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter i to straffesaker, samt oppdragslogg og

arrestjournal fra den aktuelle hendelsen.

Av dokumentene fremgikk at politiet fikk melding om å rykke ut fordi en person var omringet av en

gjeng ungdommer og fratatt sine nøkler. A var svært høyrøstet og brysom, og etterkom ikke ordre fra

politiet. Han hindret politiets arbeid, og ble derfor påsatt håndjern. A gikk også opp i ansiktet til en av

polititjenestepersonene, slik at vedkommende måtte dytte A unna. Til tross for flere advarsler

fortsatte A sin høyrøstede adferd, og ble derfor satt inn i tjenestebilen og kjørt til arrest.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med det

forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Slik situasjonen var beskrevet, var det ikke sannsynlig at

politiets maktbruk mot A utgjorde en straffbar handling, selv om han skulle ha vært påført

kloremerke på skulderen og et merke på underleppen.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 879/13-123 – 10.03.2014 ANMELDELSE AV POLITIET FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN En person (A) anmeldte en politimester (B) for å ha innledet oppsigelsessak mot en polititjenesteperson (C). A hadde ingen annen tilknytning til saken enn at han hadde lest om saken i en nettavis. I følge den aktuelle nettavisen skulle ytringer C hadde kommet med i offentligheten ha ledet til at B ville innlede oppsigelsessak. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at B hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Det ble derfor ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt.

Sak 859/13-123 – 10.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR MAKTMISBRUK OG TJENESTEFORSØMMELSE

En person (A) anmeldte politiet for grovt maktmisbruk og tjenesteforsømmelse i forbindelse med

politiets behandling av As anmeldelse av sin eksmann for vold, samt behandling av et besøksforbud A

hadde blitt ilagt mot sin datter, svigersønn og barnebarn.

Spesialenheten innhentet saksdokumenter fra det aktuelle politidistriktet.

Av saksdokumentene fremgikk at As datter hadde anmeldt sin mor for plagsom og hensynsløs

adferd. Politiet besluttet å ilegge A besøksforbud, og gjorde A oppmerksom på at beslutningen kunne

bringes inn for retten.

Spesialenheten mente at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare

handlinger i forbindelse med beslutningen om å ilegge A besøksforbud eller ved håndteringen av

hennes anmeldelse av eksmannen. Anmeldelsen av politiets håndtering av As voldsanmeldelse

syntes også å knytte seg til forhold som lå så vidt langt tilbake i tid at de var strafferettslig foreldet.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som ikke tok klagen til følge.

Sak 874/13-123 – 12.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN VED FORKYNNELSE AV BESØKSFORBUD MV.

A anmeldte polititjenesteperson B for forhold knyttet til forkynnelsen av et besøksforbud på As

bopel, og polititjenesteperson C i forbindelse med at A oppsøkte politistasjonen for å klage på B og se

gjennom saken som lå til grunn for besøksforbudet.

Fra det aktuelle politidistriktet innhentet Spesialenheten en kopi av besøksforbudet og

oppdragsloggen knyttet til forkynnelsen av dette, samt oppdragslogg knyttet til As besøk på

politistasjonen dagen etter.

Av oppdragsloggen fra forkynnelsen fremgikk det at A hadde vært vanskelig å kommunisere med,

men at besøksforbudet hadde blitt opplest i hans nærvær og han var blitt gitt en kopi. A på sin side

forklarte at politiet hadde hamret på døren og at de ikke etterkom hans anmodning om å være rolige

av hensyn til naboene. A ba politiet kontakte advokaten hans dersom det var noe de ville formidle,

ønsket dem en fin dag og lukket døren. I følge A satte B da foten sin innen for døren. Senere forsøkte

B å kaste besøksforbudet inn dørsprekken uten å lykkes, slik at dette ble liggende på utsiden av

døren.

Av oppdragsloggen fremgikk det videre at A dagen etter ringte til politistasjonen for å klage på

politiets oppførsel og få se saksdokumenter, og at han var ufin og nedsettende på telefon. Da han

senere kom ned til stasjonen, måtte C be ham om å roe seg. Etterforskeren på saken ga beskjed om

at A kunne komme dagen etter for gjennomsyn av saken. A protesterte på at han måtte vente og var

ufin i tonen, hvoretter C ba ham om å komme seg vekk da han ikke hadde noe ærend på

politistasjonen lenger.

I følge A hadde C en nedsettende og arrogant tone og brukte høy stemme og hersketeknikker da A

fremsatte sitt ærend. Videre skulle C ha sagt at A måtte komme tilbake dagen etter og ba ham ”pelle

seg vekk” fra stasjonen.

Etter en gjennomgang av anmeldelsen fra A, sammenholdt med de innhentede opplysningene, fant

Spesialenheten det ikke sannsynlig at B eller C hadde opptrådt på et vis som kunne medføre

straffansvar. Det ble på den bakgrunn ikke vurdert å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking,

og saken ble henlagt.

Sak 57/14-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE, MAKTBRUK OG MANGELNDE LEGETILSYN

UNDER ARRESTOPPHOLD

A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) for urettsmessig pågripelse og maktbruk. Videre

anmeldte han politiet for manglende legetilsyn under arrestopphold.

Spesialenheten innhentet politiets straffesak mot A, oppdragsloggen og dokumentasjon fra

arrestoppholdet. Videre innhentet Spesialenheten en nylig avsagt dom mot A.

På vei hjem fra en bytur hadde A blitt tilbudt å kjøpe narkotika av en fremmed mann. A takket nei til

dette og sa at det ikke var lov å selge narkotika i Norge. I følge A hadde mannen da gått til angrep på

ham, og han tok derfor tak i mannen og holdt ham inntil et gjerde. B og C som kjørte patrulje den

aktuelle natten så dette. De ba A gjentatte ganger om å slippe taket på mannen og roe seg, hvilket A

ikke etterkom. Derimot var han sint fordi politiet ville snakke med ham, og ikke tok

narkotikaselgeren. Sistnevnte var rolig fra det tidspunktet politiet kom til stedet.

Siden A ikke ville roe seg, ble han påsatt håndjern. B og C måtte legge ham i bakken i den forbindelse,

da han satte seg til motverge. En annen patrulje kom til stedet for å ta seg av narkotikaselgeren,

mens B og C skulle kjøre A til arresten. Da C geleidet A bort mot bilen, satte A seg igjen til motverge

slik at C på ny måtte legge ham i bakken. A fikk et skrubbsår i pannen etter nedleggelsene. A hevdet

på sin side i anmeldelsen at C på vei bort til bilen hadde tatt tak i hodet hans og slått det mot

asfalten.

A ble sittende i arresten i underkant av åtte timer. Han ble løslatt etter å ha fått et forelegg for å ha

vært beruset, dyttet rundt på en mann og ikke etterkommet politiets pålegg. Han vedtok ikke

forelegget, men ble domfelt i tråd med dette. A hevdet det samme i retten som i anmeldelsen til

Spesialenheten, men retten fant ikke å feste lit til dette. B og C som vitnet i retten forklarte seg

samsvarende med det som fremkom av dokumentene i saken.

Spesialenheten fant at politiet i medhold av politiloven §§ 6 og 9 hadde hjemmel til både å bruke

makt og til å bringe A inn til arresten. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde anvendt slik makt

overfor A at det kunne lede til straffansvar.

Det var heller ikke opplysninger i saken som tilsa at A var påført skade av en art og omfang som tilsa

at han skulle ha vært fremstilt for lege før innsettelsen i arresten. Det ble heller ikke vurdert

sannsynlig at tjenestepersoner i politiet hadde gjort seg skyldig i straffbart forhold i forbindelse med

arrestoppholdet.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 20/14-123 – 13.03.2014 ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE En person (A) anmeldte polititjenestepersoner for å ha påført henne skade i forbindelse med at hun ble holdt fast mens de ventet på en ambulanse. A opplyste at hun ble påført store blåmerker og utviklet store smerteplager som følge av politiets opptreden. Spesialenheten innhentet oppdragsloggen for den aktuelle hendelsen. Av oppdragsloggen fremgikk det at to uavhengige meldere hadde ringt til politiet som følge av at A var overstadig beruset, hylte og var vanskelig å få ut av en leilighet. A var ifølge loggen lite medgjørlig og utagerende, og ble etter hvert overført til en ambulanse. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Fremgangsmåten med å holde A fast i armene for å få kontroll på henne i påvente av medisinsk undersøkelse ble ikke ansett som maktbruk som kunne lede til straffansvar. Etter gjennomgangen ble saken henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette

etterforsking.

Sak 810/13-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE

En person (A) anmeldte en polititjenesteperson for legemskrenkelse. A opplyste at han i forkant av hendelsen hadde dyttet bort en mann (B) fra en kvinne A var sammen med, og at B hadde slått A bevisstløs. Politiet ba A om å sette seg inn i politibilen, noe A stilte spørsmål ved ettersom det var ham som var blitt slått. Ifølge A ble han av politiet dratt bort til tjenestebilen, lagt på ryggen inn i denne og deretter slått gjentatte ganger i ansiktet med knyttet neve slik at han ble påført kjevebrudd og tenner løsnet. Av politiets dokumenter i straffesaken mot B, fremgikk at A hadde slått tilbake. A ble pågrepet og transportert til arrest. Han måtte dyttes inn i politibilen, spyttet blod inne i bilen og nektet å oppgi personalia. Han ble noe senere kjørt til legevakten, og lagt inn til observasjon blant annet fordi han hadde løse tenner og brukket kjeve. Spesialenheten mente at Bs voldsutøvelse var forenlig med de skader A ble påført i ansiktet, og fant ikke holdepunkter for at politiet hadde utøvd slik makt mot A som han opplyste om i anmeldelsen. Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 271/13-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte polititjenesteperson B for å ha sjikanert ham på et utsted. A og B, som hadde fri, var

begge gjester på et utested. B kontaktet A etter at han hadde fått opplyst fra en bekjent at hun

hadde blitt frastjålet vesken. Kvinnen pekte ut A, og A ble stanset av B. A opplyste i anmeldelsen at B

snakket usammenhengende, var ufin og uprofesjonell. A hadde tatt deler av samtalen opp på lyd.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. C, en felles bekjent av

de to, ble avhørt som vitne. Videre ble lydopptaket gjennomgått. Politidistriktet opplyste at

hendelsen ikke var registrert i PO eller BL.

Det fremgikk av lydopptak at B opptrådte uprofesjonelt og at han var noe beruset.

Spesialenheten mente B skulle ha avstått fra å bruke sin rett til å gripe inn. Spesialenheten var videre

av den oppfatning at B hadde opptrådt uprofesjonelt. Han bannet, snakket usammenhengende med

uklart meningsinnhold, og kom med upassende uttalelser og karakteristikker. Tjenesteutøvelsen

fremsto som inadekvat og lite målrettet. Spesialenheten mente at Bs tjenesteutøvelse åpenbart var

kritikkverdig og representerte et markant avvik fra akseptabel politiadferd. Gitt den høye terskel for

straffansvar, vek imidlertid Spesialenheten tilbake fra å karakterisere Bs opptreden som kvalifisert

klanderverdig.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Sak 50/14-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Han viste til at politiet en natt hadde kommet inn i hans og

samboerens leilighet og gjennomført en ransaking. Han fikk ikke se en ransakingsordre, men fikk

inntrykk av at politiet var ute etter broren hans. Broren hadde ikke tilhold i leiligheten, og A mener

ransakingen var uhjemlet og ulovlig.

Spesialenheten innhentet straffesaken som lå til grunn for ransakingen og politiets oppdragslogg

knyttet til hendelsen. Da saken ikke omhandlet A, kunne Spesialenheten av hensyn til taushetsplikten

i liten grad gjengi hva som var grunnlaget for ransakingen. Det fremgikk imidlertid av sakens

dokumenter at det i forkant av ransakingen var fattet en skriftlig beslutning om pågripelse og

ransaking på adressen i medhold av straffeprosesslovens regler, og at politiet på tidspunktet for

gjennomføringen av beslutningen hadde opplysninger om at vedkommende beslutningen rettet seg

mot hadde tilhold på adressen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestepersoner hadde gjort seg skyldig i straffbart

forhold i forbindelse med ransakingen. Det ble vist til at en eventuell feil i tilknytning til

opplysningene om hvor siktede skulle befinne seg ikke kunne innbære et straffbart forhold.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 22/14-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

En person (A) anmeldte politiet for ikke å ha fullført jobben sin. A viste til at hans samboers

arbeidsplass ble ranet av en tidligere ansatt, og at politiet hadde henlagt saken på grunn av liten

kapasitet.

Spesialenheten gjennomgikk dokumenter i den aktuelle straffesaken.

Spesialenheten viste til at politiet av hensyn til en mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse og

fornuftig bruk av ressurser må prioritere mellom ulike typer saker og kriminalitetsområder. Behovet

for og viktigheten av slike prioriteringer fremgår av riksadvokatens årlige prioriteringsskriv til politiet

og statsadvokatene. Spesialenheten viste også til at det ligger utenfor enhetens mandat å overprøve

politiet og påtalemyndighetens prioriteringer og ressursbruk, og at henleggelser kan påklages til

nærmeste overordnede påtalemyndighet.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 13/14-123 – 13.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR MANGELFULL UTFØRELSE AV TJENESTE

En person (A) anmeldte to polititjenestepersoner for mangelfull utførelse av tjenesten. A opplyste at

hun hadde kommet i klammeri med en jente på et utested. Hun ble tatt med ut av en av vaktene og

påsatt håndjern etter at hun hadde klappet til vakten i ansiktet. Da politiet etter hvert kom til stedet,

ville de ikke høre på hva hun hadde å si og de tok heller ikke kontakt med vaktene for å få vite hva

som hadde skjedd. Hun anmeldte også en av tjenestemennene for ikke å ha oppgitt

tjenestenummeret sitt.

Spesialenheten gjennomgikk oppdragslogg fra hendelsen.

Ut fra opplysningene i saken var det ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde gjort seg

skyldig i straffbar opptreden. Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette

etterforsking.

Sak 112/14-123 – 14.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN UNDER ETTERFORSKING AV

STRAFFESAK

En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for straffbar tjenesteutøvelse under etterforsking

av en straffesak i 2000-2001.Det ble i anmeldelsen anført at B hadde fjernet dokumenter, gitt

feilaktige opplysninger og unnlatt å svare på henvendelser fra As advokat.

A hadde to ganger tidligere anmeldt politiet knyttet til samme straffesak. A hadde også tre ganger

tidligere begjært straffesaken gjenåpnet, men fått avslag hver gang.

Spesialenheten mente at deler av anklagene som fremgikk av anmeldelsen, allerede var vurdert av

Spesialenheten i tidligere saker. Videre mente Spesialenheten at straffansvar etter straffeloven § 325

første ledd i forhold begått under etterforskingen av saken på begynnelsen av 2000-tallet, var

foreldet. Det ble videre ikke funnet sannsynlig at det var opptrådt straffbart i forbindelse med

politidistriktets behandling av advokatens henvendelser.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som ikke har tatt klagen til følge.

Sak 89/14-123 – 18.03.2014

ANMELDELSE FOR FALSK FORKLARING

Fra politiet fikk Spesialenheten oversendt korrespondanse med en forsvarer i en straffesak, hvor

forsvareren (A) hevdet at polititjenesteperson (B) hadde forklart seg falskt i en straffesak mot en

tiltalt. Korrespondansen ble gjennomgått og Spesialenheten innhentet dommen mot As klient.

Saken gjaldt en tiltale for hastighetsovertredelse. B forklarte seg i retten om gjennomføringen og

resultatet av målingen han hadde foretatt. Som sakkyndig vitne hadde A innkalt daglig leder for det

firmaet som monterte målerutstyr i politiets biler. Etter en pause i forhandlingene forklarte B at en

kollega hadde opplyst at firmaet til den daglige lederen hadde blitt oppsagt på grunn av dårlig arbeid.

B presiserte imidlertid at han selv ikke hadde grunnlag for å si at arbeidet var dårlig. A fikk i ettertid

avkreftet opplysningene og mente derfor B hadde avgitt falsk forklaring.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av saken. Det ble vist til at Bs

vitneprov var avgitt med forbehold og det ikke var andre opplysninger om at B og/eller kollegaen

med ”viten og vilje” hadde gitt uriktige opplysninger i saken.

Saken ble henlagt da det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.

Sak 909/13-123 – 18.03.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG VARETEKTSFENGSLING

En advokatfullmektig anmeldte på vegne av A en politijurist B for ulovlig frihetsberøvelse. Det ble i

anmeldelsen vist til at verken fullmektigen, politiet eller fengselet hadde fått oversendt en fullstendig

kjennelse fra retten. Den kjennelsen fullmektigen hadde fått oversendt fra politiet etter purring,

manglet side 5. A anførte at kjennelsen ikke var i tråd med straffeprosesslovens krav til kjennelse.

Fullmektigen begjærte A løslatt, noe B nektet å etterkomme.

Spesialenheten innhentet tingrettens kjennelse.

Det var på det rene at tingretten den aktuelle dagen hadde avsagt kjennelse om videre fengsling av A

og at samtlige av straffeprosesslovens vilkår for fengsling var vurdert og funnet oppfylt.

Det at side 5 hadde manglet ved oversendelsen til politiet og ved den senere videresendingen til

fullmektigen, eller at kjennelsen ikke var blitt meddelt A samme dag, representerte klart ikke et

straffbart forhold.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 848/13-123 – 18.03.2014

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

A anmeldte en polititjenesteperson (B) for trakassering og misbruk av stilling. Det fremgikk av

anmeldelsen at A og B hadde vært naboer i flere år. De hadde barn på samme alder og hadde i

begynnelsen av naboskapet hatt noe sosial omgang.

A var beredskapshjem, og i løpet av de siste årene hadde B ved flere tilfeller stilt spørsmål ved

hennes omsorgsevne. Dette blant annet i en samtale med A, hvor A følte at hun ble avhørt og at B

opptrådte som politi. B hadde videre ringt inn bekymringsmeldinger både til barnevernet og politiet

om omsorgssituasjonen i As hjem, både knyttet til As eget barn og til beredskapsbarna.

Spesialenheten innhentet korrespondanse mellom politiet og barneverntjenesten i kommunen, og

mottok en av bekymringsmeldingene B hadde ringt inn til politiet. Etter å ha sammenholdt materialet

med opplysningene i anmeldelsen, fant Spesialenheten at saken falt utenfor Spesialenhetens

mandat. Det ble vist til at Spesialenheten skal etterforske handlinger ansatte i politiet har begått ”i

tjenesten”. Forholdene i As anmeldelse knyttet seg etter Spesialenhetens vurdering til A og Bs private

relasjon som naboer, og det var ingen bevismessige holdepunkter for at B hadde brukt eller misbrukt

sin stilling i den sammenheng.

Saken ble derfor avvist av Spesialenheten.

Sak 93/14-123 – 18.03.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG

I en e-post til politimesteren i et politidistrikt anmeldte en person (A) en politiadvokat (B) for ikke å

ha levert tilbake en beslaglagt datamaskin. Politidistriktet oversendte anmeldelsen til

Spesialenheten, sammen med straffesaken mot A som beslaget var gjort i.

Det fremgikk av straffesakens dokumenter at politiet hadde beslaglagt to bærbare datamaskiner

hjemme hos A, som var siktet for å ha fremsatt drapstrusler og brutt et besøksforbud ved bruk av

brev og e-post. Innholdet på begge datamaskinene ble sikret, og den ene maskinen ble utlevert til A.

Den andre maskinen var fortsatt i beslag hos politiet. Straffesaken mot A var ikke rettskraftig avgjort.

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at B hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Det

ble vist til straffeprosesslovens regler om beslag, og at gjenstander som antas å ha bevis kan

beslaglegges inntil straffesaken er avgjort. Selv om innholdet på en datamaskin er sikret av politiet, er

det intet krav om at selve datamaskinen skal utleveres til eieren. Hvis datamaskinen har vært brukt til

en straffbar handling kan den inndras til fordel for statskassen. A hadde fått oppnevnt forsvarer i

anledning straffesaken og kunne på et hvert tidspunkt bringe spørsmålet om opprettholdelse av

beslaget inn for domstolen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Sak 812/13-123 – 18.03.2014

KLAGE PÅ POLITIETS UTLENDINGSENHETS BEHANDLING AV EKTEFELLE

En person (A) klaget på Politiets utlendingsenhet for dårlig rettssikkerhet og umenneskelig

behandling av hennes ektefelle. Av klagen fremgikk at ektefellen var tidligere asylsøker, og på

tidspunktet for klagen satt ektefellen på utlendingsinternat.

Spesialenheten avhørte A. Etter at hun ble gjort kjent med Spesialenhetens mandat, forklarte hun at

hun ønsket å klage på politiets behandling av ektefellen, men mente ikke at politiet hadde gjort noe

straffbart. Hun opplyste at hun selv ville sende klage til Politiets utlendingsenhet.

Ettersom A ikke ønsket å fremsette anmeldelse av politiet, og det ut fra opplysningene i saken ikke

var holdepunkter for at tilsatte i Politiets utlendingsenhet hadde begått straffbare handlinger, ble

saken henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 861/13-123 – 18.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE

En person (A) anmeldte polititjenestepersonene B og C for ulovlig maktbruk i forbindelse med at A

ble pågrepet. Vedlagt anmeldelsen fulgte en dom fra tingretten der A ble dømt for å ha utøvd vold

mot B og C under pågripelsen av ham, samt legeerklæring og en epikrise fra ni dager etter hendelsen.

Det fremgikk av dommen at A også under hovedforhandlingen hevdet seg utsatt for hardhendt

behandling og unødvendig vold fra politiets side, men at retten ikke festet lit til hans forklaring.

Retten uttalte videre at ”politiet tok de forholdsregler og benyttet den makt som situasjonen tilsa.”

I følge dommen fikk A et slag eller et støt mot hodet slik at det ble en liten kul over et øye i

forbindelse med hendelsen. Det ble ikke påvist skader da A ble undersøkt ved en øyeavdeling ni

dager senere, men A ble anbefalt å oppsøke optiker på grunn av nærsynthet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B og C hadde gjort seg skyldig i straffbar atferd i

forbindelse med hendelsen, og fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble

også vist til at anmeldelsen først ble fremsatt over to år og åtte måneder etter at hendelsen fant

sted, og over ett år etter rettskraftig dom i saken.

Sak 813/13-123 – 19.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

En person (A) anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt og forsøk på ulovlig ransaking. I følge A

hadde politiet to dager på rad oppsøkt hennes fraflyttede bopel, til tross for at de den første dagen

hadde fått informasjon om at hun hadde flyttet. Andre gangen politiet hadde møtt opp hadde de

fortalt en person på stedet at de var der fordi A var siktet for sjikanøs og plagsom atferd.

Spesialenheten innhentet oppdragsloggen og gjorde undersøkelser i Folkeregisteret. Det fremgikk at

politiet en dag oppsøkte As folkeregistrerte bostedsadresse for å pågripe henne grunnet brudd på

besøksforbud. De fikk da opplyst at hun hadde flyttet fra stedet en uke i forveien. Det ble etter dette

undersøkt og avkreftet at A befant seg i sin campingvogn. Oppdraget ble deretter avsluttet.

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens mening ikke sannsynlig at politiet hadde

gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med at de forsøkte å oppsøke A. Det ble lagt til

grunn at det forelå en gyldig pågripelsesbeslutning og at politiet hadde rettslig grunnlag for å

oppsøke A. Det ble ikke funnet sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbart brudd på

taushetsplikt. Det ble blant vist til at det ikke forelå opplysninger i oppdragsloggen om at politiet

oppsøkte A to dager på rad.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 814/13-123 – 19.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN – UNNLATELSE AV Å UTLEVERE

BESLAG

En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for ulovlig tilbakeholdelse av beslag.

Fra det aktuelle politidistriktet innhentet Spesialenheten dokumenter fra straffesaken mot A som

omhandlet beslagene. Det fremgikk her at politiet i mars 2010 ransaket hos A og gjorde flere beslag. I

februar 2011 ble A per brev informert om at beslagene var frigitt og at hun kunne kontakte B for å

gjøre nærmere avtale om utlevering av beslagene. I mars 2012 besluttet påtaleansvarlig at beslagene

skulle destrueres, og straffesaken mot A ble den 9. mars 2012 henlagt grunnet tvil om hennes

tilregnelighet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B eller andre tjenestepersoner hadde gjort seg skyldig i

straffbart forhold knyttet til beslagene. Det ble vist til at A var informert om at beslagene var frigitt

og om hvem hun skulle kontakte for å få dem utlevert. Ansvaret for å hente beslagene lå dermed hos

A. Da dette ikke var gjort over ett år etter at beslaget ble opphevet, fant Spesialenheten heller ikke at

det kunne innebære en straffbar handling å destruere beslaget i forbindelse med henleggelsen av

straffesaken.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 838/13-123 – 19.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG MAKTBRUK, TYVERI MV.

En person (A) anmeldte flere polititjenestepersoner ved et politidistrikt for blant annet ulovlig

maktbruk og tyveri.

Av anmeldelsen fremgikk at A ble stanset og urettsmessig beskyldt for å ha kjørt på rødt lys. I følge A

skal en polititjenesteperson ha kommet bort til bilen, revet opp døren og skreket til henne, før han

dro henne ut av bilen og slengte henne i bakken slik at hun fikk hodet skrubbet ned i asfalten. A

antok at hendelsen fant sted på sommerhalvåret i 2010 eller 2011. Spesialenheten innhentet

straffesaken og oppdragsloggen knyttet til hendelsen, som fant sted på høsten 2011. Det fremgikk

her at A ble stanset av politiet for å ha kjørt på rødt lys. Politiet oppdaget at bilen var koblet og ba

derfor A om umiddelbart å komme ut av bilen. Da A ikke etterkom gjentatte pålegg om å komme ut,

ble hun dratt ut av bilen og lagt ned på bakken og påsatt håndjern.

A anmeldte også politiet for å ha unnlatt å levere tilbake en diktafon som aktor tok fra henne ifm en

hovedforhandling i 2006. Spesialenheten innhentet rettsboken fra hovedforhandlingen, og spørsmål

om A kunne ta lydopptak av forhandlingene slik hun hevdet til Spesialenheten, var der ikke nevnt.

Det aktuelle politidistriktet hadde heller ikke registrert mottak av brev fra A og hennes advokat om å

få diktafonen utlevert, selv om A hevdet at de begge hadde sendt flere brev.

Videre anmeldte A politiet for tyveri av et pyntegevær med en verdi på kr. 40 000,- som ble

beslaglagt hos henne i 2003, tyveri av flere pistoler hun hadde til oppbevaring hos en pistolklubb i

2005, for korrupsjon knyttet til en konflikt hun hadde med sin bank vedrørende mislighold av et

boliglån i 2006, samt for i november 2013 å ha sendt henne et forhåndsvarsel om omplassering eller

avlivning av hunden hennes i forbindelse med fengselsopphold.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tilsatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått

noe straffbart i tilknytning til de forhold A hadde anmeldt. Det ble videre bemerket at flere av

forholdene angivelig hadde skjedd så langt tilbake i tid at et eventuelt straffansvar ville vært foreldet.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 21/14-123 – 19.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Spesialenheten mottok fra et politidistrikt en rekke e-poster fra en person (A), som anklaget

politidistriktet for ikke å ta hennes sak på alvor. I tillegg inneholdt e-postene anklager knyttet til en

polititjenesteperson og en politiadvokat.

Spesialenheten gjennomgikk e-postene fra A, samt to tidligere saker Spesialenheten hadde

behandlet knyttet til anmeldelser fra A mot samme politidistrikt. Disse sakene ble begge henlagt.

Det ble lagt til grunn at e-postkorrespondansen fra A knyttet seg til de samme forhold som ble

behandlet i Spesialenhetens tidligere saker. Ettersom anmeldelsen fra A var en gjentakelse av de

samme anførsler hun fremsatte i de tidligere sakene, og det ikke hadde tilkommet nye opplysninger

om at tjenestemenn ved politidistriktet hadde begått straffbare handlinger, ble saken henlagt fordi

det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 387/13-123 – 21.03.2014

ANMELDELSE FOR Å HA UNNLATT Å UTSTEDE FORENKLET FORELEGG

Spesialenheten mottok anmeldelse fra Sjefen for Utrykningspolitiet. Vedlagt anmeldelsen fulgte en

rapport fra polititjenesteperson A som hevdet at polititjenesteperson B hadde unnlatt å utstede

forelegg til en bilist som var målt med for høy hastighet og var plukket ut for bøteleggelse.

Spesialenheten innhentet dokumentasjon fra den aktuelle trafikkontrollen. A og polititjenesteperson

C er avhørt som vitner. Begge deltok i trafikkontrollen sammen med B. B har ikke latt seg avhøre.

A forklarte at han da trafikkontrollen var over, samlet mannskapene for å føre oversikt over

reaksjoner som var gitt i løpet av dagen. B sa at han ikke hadde noe å rapportere. A viste da til at de

tidligere på dagen hadde vært i dialog om en bil med henger som var målt med for høy hastighet og

som var vinket inn til posten der B sto. B bekreftet på spørsmål fra A at han hadde utstedt et

forenklet forelegg til føreren av denne bilen og B gikk deretter fra samlingen og mot tjenestebilen

sin. C tok da kontakt med A og opplyste at det manglet registreringsnummer i loggen på dette

kjøretøyet. C gikk etter B for å få disse opplysningene før han reiste. I følge C sa B da at han likevel

ikke hadde utferdiget noe forelegg. B reiste fra stedet før A fikk kontakt med ham.

Politiets dokumentasjon fra trafikkontrollen inneholder ingen opplysninger som kan bidra til å

avklare bilførerens identitet. Spesialenhetens vurdering var at det ikke var hensiktsmessige

etterforskingsskritt som kunne avklare dette.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Sak 707/13-123 – 21.03.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENENSTEN

A anmeldte politiet for pågripelser uten rettslig grunnlag, ulovlige ransakinger, urimelig lange

opphold på glattcelle, ubegrunnede anmeldelser og inngripen i samværsavtale. De anmeldte forhold

knyttet seg til flere straffesaker, som Spesialenheten innhentet og gjennomgikk.

I forbindelse med gjennomgangen fant Spesialenheten ikke at politiet eller påtalemyndigheten hadde

brutt straffeprosessuelle regler i forbindelse med tvangsmiddelbruken overfor A. Det var heller ingen

bevismessige holdepunkter for at politiet hadde grepet inn i eller opptrådt straffbart i tilknytning til

samværsretten. I forbindelse med en av sakene mot A hadde politiet sendt barnevernet en

underretning om iverksatt etterforsking, hvilket var i henhold til den opplysningsplikt politiet har i

gjeldende regelverk.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 97/14-123 – 24.03.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT OG UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politiet for unødvendig maktbruk, krenkelse og sjikanering i forbindelse med at han var

blitt innbrakt til arresten. Spesialenheten innhentet politiets oppdragslog og straffesak mot A knyttet

til hendelsen, samt loggføringer fra arresten.

En politipatrulje påtraff A i sentrum av en by. A var overstadig beruset, og patruljen besluttet at han

skulle innbringes da han ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Han ble fremstilt for lege, som

godkjente ham for arrest.

Da A skulle tas ut av politibilen gjorde han motsand, slik at tre polititjenestepersoner måtte bruke

makt for å få ham ut av bilen. Inne i arresten gjorde han så mye motsand at de måtte legge ham i

bakken. A fremsatte ukvemsord mot polititjenestepersonene, og ble påsatt håndjern.

Inne på cellen ble A visitert. Siden A gjorde kraftig motstand, måtte ytterligere fire andre

polititjenestepersoner bistå med visitasjonen. Det ble benyttet makt i form av håndleddsbend og

benlås, og A fikk alle klærne tatt av. Etter kort tid roet han seg, og polititjenestepersonene forlot

deretter cellen.

A ble løslatt dagen etter og oppsøkte da en lege på grunn av smerter i øret. Det ble påvist hull i

trommehinnen, og ved en senere kontroll ble øret funnet å være i orden.

Etter en gjennomgang av sakens dokumenter, fant Spesialenheten at det ikke var bevismessig

holdepunkt for at polititjenestepersonene hadde brukt mer makt enn nødvendig for å gjennomføre

tjenesteoppdraget, eller at det ble brukt grep eller teknikker som var uforsvarlige. Politiet har videre

hjemmel for å visitere personer som skal settes i arrest.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Sak 905/13-123 – 24.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR MANGLENDE TILSYN OG HELSEHJELP I FORBINDELSE MED AT

VARETEKTSFANGE TOK SITT LIV PÅ CELLE

En person (A) tok livet sitt mens hun satt varetektsfengslet. As mor anmeldte politiet for grov

uforstand i tjenesten ved å ha unnlat å sørge for at A fikk tilstrekkelig tilsyn og helsehjelp mens hun

var i politiets varetekt. Det ble i anmeldelsen blant annet vist til at domstolen, i forbindelse med

beslutninger om varetektsfengsling, uttalte at det var et åpenbart behov for innleggelse i psykiatrien

og i den forbindelse hadde oppfordret politiet og det psykiske helsevern til et samarbeid til As beste

under fengslingsperioden.

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk politiets straffesak mot A, samt saken som omhandlet

etterforskingen av As dødsfall. Etter en gjennomgang av de innhentede opplysningene, fant

Spesialenheten ikke grunnlag for å iverksette etterforsking mot tjenestepersoner i politiet eller

påtalemyndigheten, eller mot det aktuelle politidistriktet som foretak.

Sakens opplysninger tilsa at politiet og påtalemyndigheten ut fra sine rammer og forutsetninger

hadde søkt å tilrettelegge for at A kunne overføres til en institusjon i regi av helsevesenet. Fra

fengselet hadde politiet mottatt opplysninger om at A var tilstrekkelig og forsvarlig ivaretatt, og at

det derfra ble jobbet med å finne en egnet institusjonsplass. Spesialenheten viste også til at fengselet

hadde den daglige oppfølgingen av og kontakten med A, og at helsetjenesten i fengselet var ansvarlig

behandler i perioden A var varetektsfengslet.

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å etterforske påtalemyndigheten for å ha opprettholdt

begjæringene om varetektsfengsling, selv om det innebar fortsatt opphold i fengselet for A.

Saken ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 777/13-123 – 24.03.2014 ANMELDELSE AV POLITIADVOKAT FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN – RASISTISKE UTSAGN UNDER RETTSMØTE En person (A) anmeldte en politiadvokat (B) for å ha fremsatt rasistiske utsagn i et rettsmøte i tingretten. B ble også anmeldt for ulovlig å ha sendt saksdokumenter til en tredjeperson. Spesialenheten innhentet rettsbok fra tingrettens rettsmøte som omhandlet varetektsfengsling av A, samt tingrettens dom der A ble domfelt for blant annet trusler mot en tidligere politiadvokat. Spesialenheten var også i kontakt med A og ba ham oversende eventuelt skriftlig bevismateriale. A opplyste at han ikke stolte på noen instanser og ønsket derfor ikke å sende det bevismaterialet han hadde. Han forlangte å bli avhørt av Spesialenheten. Spesialenheten la til grunn at tingretten avsa kjennelse om varetektsfengsling av A. Aktor i fengslingsmøtet var B. Det var i rettsboken fra fengslingsmøtet protokollert at A forklarte at det er fremsatt straffbare uriktige påstander mot ham fra den tidligere politiadvokaten. Det fremkom for øvrig av sakens dokumenter at den tidligere politiadvokaten hadde begjært innsyn i dokumentene i straffesaken mot A, og at han ble gitt innsyn i disse, med unntak av to avhør av A. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at Bs eventuelle utsagn innebar straffbar opptreden. Den tidligere politiadvokaten hadde fått innsyn i saksdokumentene etter påtaleinstruksen § 16-4, og det forelå ikke holdepunkter for at Bs oversendelse av saksdokumentene utgjorde en straffbar handling. Anmeldelsen ble henlagt av Spesialenheten fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette

etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

Sak 506/13-123 – 24.03.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte en lensmann (B) for brudd på taushetspliktenfordi B hadde kontaktet As samboers (C) stemor (D) og fortalt at B var domfelt for misbruk av barn. Dette hadde A fått høre av C.

B ble avhørt med status som mistenkt. C og D ble avhørt som vitner. Videre fikk Spesialenheten bistand fra PDMT og Kripos for undersøkelser av Bs søk i politiets registre knyttet til A. Det fremkom at B via sitt arbeid hadde blitt kjent med at A var domfelt for overgrep mot et barn. B kontaktet etterforsker i saken for å undersøke om det var fare for gjentakelse. Etter nærmere vurderinger og konferering med kollegaer, ble det vurdert nødvendig å kontakte D fordi Ds sønn, som også var Cs bror, jevnlig var på besøk hos A og C. B fortalte D om at A hadde en historikk som var relatert til overgrep mot barn. D var ukjent med denne opplysningen da B ringte henne. Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at B hadde utgitt taushetsbelagt informasjon om A, jf. straffeprosessloven § 61a nr. 1. Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det likevel ikke bevist at B hadde brutt sin lovbestemte taushetsplikt. Det ble vektlagt at det var registrert saker på A i perioden 2002 -2009, og at han var domfelt for alvorlige seksualiserte handlinger mot barn, samt anmeldt for flere forhold som var henlagt. Varslingen skjedde målrettet ved å kontakte moren til barnet. Videre var det relativt kort tid siden dommen mot A, og han kunne ikke sies å være i en rehabiliteringsfase. B var også i kontakt med C for å forklare nærmere om de vurderinger som var gjort knyttet til varsling av D. C og As bror møtte ved lensmannskontoret hvor samtalen fant sted. Spesialenheten fant det ikke bevist at A hadde brutt sin taushetsplikt. Det ble vist til at C og As bror i forkant av møtet var kjent med hva A var domfelt for. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 45/14-123 - 24.03.2014

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN OG ULOVLIG PÅGRIPELSE

I brev til Spesialenheten klaget A over politiets opptreden i forbindelse med en hendelse som

medførte at A og tre kamerater ble anmeldt. Kameratene og noen vitner til hendelsen hadde skrevet

under klagen. I samtale med Spesialenheten opplyste de at de ikke ønsket noen straffet, men at de

ønsket en forklaring og en beklagelse fra politiet. Spesialenheten sendte derfor klagen til

politimesteren ved det aktuelle politidistriktet for behandling, samtidig som det ble iverksatt

undersøkelser av om Spesialenheten skulle etterforske hendelsen. I den forbindelse innhentet

Spesialenheten blant annet politiets straffesak mot A og kameratene.

Polititjenesteperson B gikk den aktuelle kvelden fotpatrulje i sentrum av byen. Han påtraff en gjeng

på 8-10 ungdommer og snakket med dem. B ønsket å vite hvor gamle de var, da noen av

ungdommene fremstod som mindreårige. I følge As klage brukte B rasistiske ord og kalte dem for

”homse-gjeng” m.v. Videre dyttet og dro han i genseren til den yngste av dem (C), og ba de andre om

å holde kjeft. Så kom det andre patruljer til og pågrep dem. De ble kjørt til politistasjonen og satt i

arrest. Etter flere timer ble de løslatt midt på natten.

I følge B snakket han med ungdommene. Da han spurte hvor gamle de var og hvor de bodde, angrep

de ham verbalt og spurte om lovligheten av det han holdt på med. Den yngste personen, C, ville

verken fremvise legitimasjon eller si hvor gammel han var og forsøkte å vri seg unna. B tok da tak i

ham, hvorpå de øvrige ungdommene omringet B. B fant situasjonen så truende at han stilte seg med

ryggen mot veggen og ba dem om å trekke seg unna. Guttene etterkom ikke dette, og B anmodet da

kollegaer om bistand. Tre patruljer kom raskt til stedet, og A og de tre kameratene ble innbrakt. Den

ene ble dimittert fordi han var under 18 år, mens de tre andre ble satt i arrest. De ble dimittert noen

timer senere, etter å ha blitt ilagt forelegg på kr. 6.000 for å ha unnlatt å etterkomme politiets

pålegg.

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at B hadde begått en straffbar handling og saken ble

henlagt uten etterforsking.

Sak 138/13-123 – 24.03.2014

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE OG UNØDVENDIG MAKTBRUK

A anmeldte ansatte i politiet for unødvendig maktbruk under en pågripelse av ham og for ulovlig

frihetsberøvelse.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet dokumentene i politiets straffesak mot A. Fire

polititjenestepersoner ble avhørt som mistenkte, og en polititjenesteperson som vitne.

Det viste seg at A ble pågrepet av politiet for å ha forøvet skadeverk på boligen til en

polititjenestemann. Spesialenhetens etterforsking viste at A hadde satt seg kraftig til motverge.

Polititjenestepersonene forklarte at han utviste så stor motstand at han måtte legges på gulvet og

påsettes håndjern. A hevdet at hodet hans ble stanget flere ganer i en betongsøyle i arresten, men

hadde ikke skader som var forenelig med dette. Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at

politiet hadde brukt ulovlig makt og henla den delen av saken som intet straffbart forhold anses

bevist.

Spesialenheten fant heller ikke bevis for at pågripelsen og det påfølgende oppholdet i arresten på til

sammen 18,5 timer var ulovlig. Imidlertid kunne politiets etterforsking, som begrenset seg til et

avhør av A`s samboer, ha skjedd raskere. Av den grunn ble saken sendt til politimesteren for

administrativ vurdering av reglene for jourhavende jurists oppfølging av personer i arrest, og for om

vilkårene for et varetektsopphold fortsatt var til stede.

Sak 56/14-123 – 25.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UNNLATELSE AV Å FJERNE CONTAINER, PARKERINGSPLASSER

MV, SAMT FOR UNNLATELSE AV Å REGISTRERE ANMELDELSER

En person (A) anmeldte et politidistrikt for ikke å bruke sin politimyndighet til å rydde en vei for en

container, parkeringsplasser mv. A viste til at politidistriktet er kjent med at han har veirett langs hele

hans eiendomsgrense og at et eiendomsselskap har plassert container og etablert parkeringsplasser

på veien.

Spesialenheten viste til at kommunen hadde innvilget fradeling av et areal som ble benyttet som

veiareal/atkomst til private eiendommer under forutsetning av at det ble tinglyst en erklæring om

rett til slik atkomst. As klage over vedtaket ble behandlet av Fylkesmannen, som blant annet viste til

at fradelingen ikke ville påvirke As rett til å benytte arealet som atkomstvei.

A hadde i anmeldelsen ikke gjort nærmere rede for hvordan han hindres i atkomsten eller hvilke

henvendelser han hadde gjort til politidistriktet i anledning det han mente var ulovlig avsperring av

hans atkomstvei.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politidistriktet hadde gjort seg skyldig i straffbare

handlinger i forbindelse med det forholdet som var beskrevet i anmeldelsen. Saken ble henlagt fordi

det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.

Sak 63/14-123 – 25.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

En person (A) anmeldte en politiinspektør (B) for å ha henlagt As anmeldelse av en

legemsbeskadigelse.

Ut fra opplysningene i saken var det ikke holdepunkter for at B hadde gjort seg skyldig i straffbare

handlinger. Spesialenheten bemerket at A gjennom flere år har inngitt særdeles mange anmeldelser

og at et gjennomgående trekk er at hvis en anmeldelse ikke får det utfall A ønsker, svarer han med å

anmelde den/de som har behandlet saken for om mulig å fremprovosere et resultat han mener er

riktig. Det at man er uenig i en avgjørelse gir i seg selv ikke grunnlag for å konstatere straffbart

forhold.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.

Sak 174/13-123 – 25.03.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to polititjenestepersoner(B og C). B hadde anmeldt A for seksuell handling mot et barn, og A anførte i anmeldelsen at B var psykisk syk og så sterkt preget av sitt arbeid i sedelighetsavsnittet i politiet at han hadde innbilt seg denne hendelsen. A mente også at B hadde involvert seg i etterforskingen, samt brutt taushetsplikten ved å spre etterforskingsdokumenter til barnets far. A anmeldte C for unødig brutal pågripelse. Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter fra politidistriktet og gjennomførte vitneavhør av barnets far. B anmeldte A på bakgrunn av en observasjon han og hans ektefelle hadde gjort på sin fritid. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at B senere hadde vært involvert i eller hadde påvirket

etterforskingen. Barnets far forklarte i vitneavhør at han hadde fått kjennskap til straffesaksdokumentene via barnets bistandsadvokat. Ingen opplysninger hadde kommet fra B. Det var videre ingen opplysninger i saken som tilsa at pågripelsen av A, som C hadde vært involvert i, innebar unødig maktbruk eller på annen måte hadde representert et straffbart forhold. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 911/13-123 – 25.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR TYVERI AV BIL, TRUSLER OG MANGLENDE SVAR PÅ HENVENDELSER

A anmeldte en polititjenesteperson (B) for biltyveri og trusler, og en lensmann (C) for å ha unnlatt å

svare på henvendelser A hadde sendt til Cs arbeids- og privatadresse i sakens anledning.

Vedlagt anmeldelsen fra A fulgte, i tillegg til en rekke brev A hadde sendt til politiet, tre brev fra

politiet til ham. To av brevene var henholdsvis en bekreftelse på anmeldt biltyveri og en underretning

om at saken var henlagt fra politiets side.

Det tredje brevet var en redegjørelse B hadde skrevet til A, på bakgrunn av flere henvendelser fra A.

Av brevet fremgikk det at As bil var blitt borttauet grunnet feilparkering på annen manns eiendom.

Grunneieren hadde i forkant av borttauingen tatt kontakt med politiet, som hadde henvist

grunneieren til et bilbergingsfirma. Det fremgikk videre at As sønn et par dager etter at bilen var blitt

borttauet hadde tatt kontakt med politiet på vegne av A for å melde bilen stjålet, og at sønnen da

fikk opplyst at bilen var blitt tauet inn. I brevet ble A bedt om å kontakte bilbergingsfirmaet for å

hente ut bilen. Det ble for øvrig vist til at selve inntauingen og grunnlaget for denne var et

privatrettslig anliggende som politiet ikke involverte seg i. Det ble i den sammenheng opplyst at det

ikke ville være nødvendig å tilskrive politiet ytterligere i saken.

A anførte i sin anmeldelse til Spesialenheten at innholdet i brevet fra B tilsa at det var B som hadde

stjålet bilen. Videre viste A til at han opplevde brevet som et trusselbrev. Det fremgikk videre av

anmeldelsen at A, etter å ha mottatt brevet fra B, klaget til C ved å sende brev både til Cs

arbeidsadresse og privatadresse uten å få svar.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B eller C hadde gjort seg skyldig i biltyveri eller andre

straffbare forhold knyttet til borttauingen av As bil og den videre håndteringen av saken og As

henvendelser.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 85/14-123 – 27.03. 2014

POLITIDISTRIKT BER OM VURDERING AV POLITITJENESTEPERSONS OPPTREDEN UNDER

ETTERFORSKING AV STRAFFESAK

Et politidistrikt ba om Spesialenhetens vurdering av en polititjenestepersons (A) opptreden i

forbindelse med begjæring om fortsatt varetektsfengsling av to siktede i en straffesak. A skulle til en

kollega ha uttalt at det ikke var nødvendig med fortsatt fengsling, men at hun likevel ville be om det

for å skape blest internt i politidistriktet og økt oppmerksomhet rundt saken. Det var også fra

tjenestepersoner i politidistriktet fremsatt påstander om at A foretok en utenlandsreise for å

gjennomføre avhør ut fra personlige motiver, og at A i forbindelse med avhøret benyttet en bekjent

som tolk.

Spesialenheten mottok blant annet referat fra en personalsamtale hvor A hadde blitt konfrontert

med de fremsatte påstandene. Videre mottok Spesialenheten de to fengslingsbegjæringene med

tilhørende kjennelser fra retten.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at A hadde begått straffbare handlinger i tilknytning til de

forhold politidistriktet beskrev i oversendelsen til Spesialenheten. Det forelå ingen holdepunkter for

at A i forbindelse med sin begjæring om fortsatt fengsling skulle ha hatt andre motiver enn de

straffeprosessuelle. De øvrige forholdene ble ansett å ikke høre hjemme i straffesakssporet. Det

syntes å ligge en uløst personalkonflikt og et arbeidsmiljøproblem til grunn for saken, hvilket

politidistriktet som arbeidsgiver måtte følge opp internt.

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 920/13-123 – 27.03.2014

ANMELDELSE FOR MANGELFULL OPPFØLGING OG SENDREKTIGHET I FORBINDELSE MED KJENNELSE

OM LØSLATELSE

Advokat A anmeldte på vegne av sin klient (B) et politidistrikt, jourhavende politiadvokat og

eventuelt andre involverte for grov uforstand i tjenesten grunnet mangelfull oppfølgning og

sendrektighet i forbindelse med en kjennelse om at B skulle løslates.

B hadde vært varetektsfengslet i noen uker da han fikk medhold i sin anke, og lagmannsretten

besluttet at han skulle løslates. Kjennelsen ble sendt til både A og politiet rett før kl. 16, og politiet

ble bedt om å meddele avgjørelsen til B.

A opplyste i anmeldelsen, som var sendt Spesialenheten per e-post kl. 1909 samme dag, at han

hadde vært i kontakt med politiet og da hadde fått beskjed om at de ikke hadde mottatt kjennelsen,

at den påtaleansvarlige ikke var tilgjengelig og at de skulle ta stilling til kjennelsen dagen etter. A

protesterte, sendte kjennelsen til politiet per e-post og beordret B løslatt. I 1730-tiden var A i

kontakt med B, som fortsatt var fengslet, og da anmeldelsen til Spesialenheten ble sendt, hadde A

fremdeles ikke hørt noe om at B var blitt løslatt.

Spesialenheten innhentet relevante dokumenter fra politidistriktet og gjorde undersøkelser i

politiregistre.

Det var skrevet løslatelsesordre samme dag. Det fremkom ikke til hvilket klokkeslett ordren ble

skrevet og B løslatt.

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at tjenestepersoner eller politidistriktet som foretak

hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med effektueringen av løslatelsen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 915/13-123 – 27.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en politiadvokat (B) for å ha henlagt saken hans uten å lese den. I følge A hadde B på

telefon innrømmet at saken ikke var blitt lest. A anførte videre at B hadde fratatt ham alle hans

rettigheter, da B behandlet og avviste hans begjæring om gjenåpning av saken

Spesialenheten innhentet relevant dokumentasjon i den aktuelle saken fra politidistriktet og

statsadvokatene. Videre ble det gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister.

Anmeldelsen til Spesialenheten knyttet seg til Bs håndtering av As anmeldelse mot en rekke personer

og institusjoner. Denne saken var henlagt og oversendt til statsadvokatene etter klage fra A.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt fordi det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 903/13-123 – 31.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN – MANGLENDE OPPFØLGING AV

HENVENDELSER

A kontaktet i desember 2013 Spesialenheten med ønske om å anmelde polititjenestepersoner for

ikke å ha tatt henvendelser fra ham på alvor slik at han til slutt måte ta saken i egne hender.

A var tiltalt for å ha avfyrt et skudd mot Bs bil og utøvd vold mot B. I følge A ville han aldri ha kommet

opp i denne situasjonen, med påfølgende pågripelse og tiltale, om politiet hadde gjort jobben sin. A

og familien hadde over tid følt seg truet av B og varslet politiet om dette, men politiet tok ikke

henvendelsene på alvor. A mente derfor at han selv måtte ordne opp i problemet.

Fra det aktuelle politidistriktet innhentet Spesialenheten straffesaken mot A og oppdragslogger som

var knyttet til A og B over en lengre periode. Det fremgikk her at politiet, i motsetning til hva A hadde

forklart til Spesialenheten, hadde fulgt opp henvendelsene As kone og han selv hadde rettet til

politiet, og at politiet også ved de to anledningene A hadde anmeldt til Spesialenheten hadde vært i

kontakt med A og informert ham om at de var på vei.

Idet det ikke var noen holdepunkter for at tjenestepersoner i det aktuelle politidistriktet hadde gjort

seg skyldig i straffbar tjenesteforsømmelse eller andre straffbare forhold i forbindelse med det A

hadde anført i sin anmeldelse, ble det ikke ansatt å være rimelig grunn til å etterforske saken. Saken

ble derfor henlagt.

Sak 868/13-123 – 31.03.2014

ANMELDELSE AV POLITIET FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING – MANGLENDE TILSYN UNDER

OPPHOLD I ARREST

A anmeldte politiet for manglende tilsyn i forbindelse med arrestopphold. I følge A ringte hun på

callinganlegget i cellen i nærmere to timer uten at noen svarte. Da hun endelig fikk svar, fikk hun ikke

etterkommet sitt ønske om å prate med noen. Hun fikk da nok, og slo hodet sitt i veggen, forsøkte å

kvele seg selv med en sokk og dro en ødelagt ring så hardt hun kunne over pulsåren sin. A gjorde

dette for at noen skulle komme, blant annet fordi hun kjedet seg. Til tross for dette kom ingen og så

til henne, men bare satt og så på at hun forsøkte å ta livet sitt.

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk videoopptak og journalen fra As arrestopphold. Det

fremgikk her at hun kun to minutter etter at celledøren var lukket satte seg ned på madrassen og

forsøkte å kvele seg med en sokk. Et halvt minutt senere løsnet hun sokken, før hun på nytt knyttet

begge sokkene rundt halsen. Etter om lag fem minutter knyttet hun opp sokkene og ringte på

callinganlegget, og anropet ble besvart. I den påfølgende halvtimen ringte A på callinganlegget

gjentatte ganger, samtidig som hun sparket i celledøren, slo seg selv i ansiktet, spyttet på kameraet

og slo hodet i veggen. Tre kvarter etter at A ble innsatt på cellen, roet hun seg ned og satte seg på

madrassen. Videoopptaket ble deretter avsluttet. Hendelsene som fremgikk av opptaket var omtalt i

arrestjournalen.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at A ikke fikk forsvarlig tilsyn i perioden hun var innsatt.

Føringene i loggen tilsa derimot at tjenestepersoner fulgte med på kamera og kunne ha kommet til

unnsetning dersom det ble vurdert nødvendig av hensyn til As helse og sikkerhet. Saken ble henlagt

fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Sak 870/13-123 – 31.03.2014

ANMELDELSE AV POLITITJENESTEPERSON FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte en polititjenesteperson (B) for å ha forsøkt å kvele henne i forbindelse med at hun skulle

transporteres inn til arresten. I følge A satt B sammen med henne bak i bilen og skubbet armen sin så

hardt opp i halsen hennes at hun ble kvalt og ikke fikk puste. I selvforsvar bet hun B i armen, slik at B

slapp taket.

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i politiets straffesak mot A. I forbindelse med

etterforskingen av en annen sak A anmeldte, som også gjaldt legemskrenkelse, ble A avhørt som

fornærmet og B avhørt som vitne. Dokumentene i denne saken ble inntatt i nærværende sak.

A ble pågrepet mistenkt for ransforsøk og satt inn i tjenestebilen. Spesialenheten la til grunn at B

lente seg over A for å sette på henne bilbeltet og holdt da sin underarm mot As bryst. A bet B i

underarmen, hvoretter B presset As hode og hals mot setet.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B i situasjonen presset mot As hals med det formål å påføre

henne skade eller kvele henne. At B lente seg over A og holdt henne inntil seteryggen, ble vurdert å

ha vært nødvendig for å få festet setebeltet. At B presset ytterligere da A bet ham, ble ikke ansett

som utilbørlig maktbruk, da han måtte anses å ha vært utsatt for et rettsstridig angrep fra A som han

måtte frigjøre seg fra. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at B brukte mer makt enn hva som

var nødvendig for å gjennomføre tjenestehandlingen og frigjøre seg fra As bitt

Saken ble henlagt for B som intet straffbart forhold anses bevist.