Sammendrag av Steinar Holdens notaterECON1310

Forelesningsnotat 1: MakrokonomiHva gir vekst i BNP (konomisk vekst)?Tilbudssiden: kt bruk av arbeidskraft, i kvantitet (antall timeverk) og kvalitet (kt humankapital, dvs. kte kvalifikasjoner hos de sysselsatte). kt bruk av realkapital (bygninger, maskiner, varelagre osv.) Teknologiske og organisatoriske forbedringer.

Ettersprselssiden: Endringer i ettersprselen. Arbeidsledigheten har mye si. Lavkonjunktur: Hy arbeidsledighet og lav ressursutnyttelse. Hy arb.ledighet frer til lav lnns- og prisvekst (hy inflasjon). Hykonjunktur: Lav arbeidsledighet og hy ressursutnyttelse. Dette gir hy lnns- og prisvekst (hy inflasjon).

Trend-BNP: Det niv p BNP som gjelder ved normal utnyttelse av produksjonskapasiteten i konomien, dvs. et normalt niv p ledigheten. Trend-BNP ker over tid fordi arbeidskrafttilgangen, realkapitaltilgangen og teknologien/organisasjon ker/forbedres.

Konjunktursvingninger: Hykonjunktur: BNP ligger over trend-BNP. Lavkonjunktur: BNP ligger under trend-BNP. Oppgangskonjunktur: BNP vokser mer enn i trend-BNP. Nedgangskonjunktur: Veksten i BNP er lavere enn veksten i trend-BNP.

Stabiliseringspolitikk: konomisk politikk som stabiliserer den konomiske utviklingen (minske konjunktursvingningene og forhindre hy ledighet). To typer: Finanspolitikk: Bruk av skatter og utgifter p statsbudsjettet for pvirke aktivitetsnivet i konomien (G, t0, t). Ekspansiv finanspolitikk: Skattene senkes og/eller myndighetene ker sine offentlige utgifter. Brukes for stabilisere en lavkonjunktur. Negativt: Budsjettbalansen forverres (hvis myndighetene senker skattene, vil svekkelsen dempes av kningen i BNP som vil gi kte skatteinntekter) og handelsbalansen forverres (E.F. stimulerer ettersprselen, og noe av denne ettersprselen vil gi kt import). Positivt: Arbeidsledigheten vil ikke ke. Kontraktiv finanspolitikk: Skattene kes og/eller myndighetene reduserer sine offentlige utgifter. Brukes i hykonjunkturer. Positivt: Budsjettbalansen styrkes. Handelsbalansen styrkes? Negativt: BNP svekkes arbeidsledigheten gr opp. Pengepolitikk: Sentralbankens bruk av rente/pengemengde/valutaintervensjoner for pvirke konomien (i).

Hvorfor har vi konjunktursvingninger?Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: Konjunkturer skuldes endringer i ettersprselen. Lavkonjunkturer innebrer ressursslsing. Stabiliseringspolitikk kan brukes til redusere konjunktursvingningene.

Lnner det seg bruke stabiliseringspolitikk, eller ikke? Kommer an p tidsperspektivet: Kort sikt0 3 rKonjunkturer, bruk stabiliseringspolitikk. Mellomlang sikt5 10 rLangvarige konjunkturer eller konomisk vekst. Lang sikt10 50 rkonomisk vekst, ikke bruk stab.politikk.

Forelesningsnotat 2: NasjonalregnskapetNasjonalregnskapet tallfester viktige strrelser og sentrale sammenhenger i de konomiske forholdene i et land. Nasjonalregnskapet er sentralt for beskrive/forst den konomiske utviklingen i et land, og for kunne sammenlikne land.

Nasjonalregnskapet tar sikte p svare p fundamentale konomiske sprsml som: Hvor mye blir produsert i et land? Hvordan blir produksjonen brukt? Hvordan endres dette over tid, og hvordan er det ift. andre land?

BNP er den samlede produksjonen/verdiskapningen i et land (produksjonene i alle landets bedrifter legges sammen). Dette er ikke lett: Alle de forskjellige produktene m mles i en felles mlestokk, og det er da naturlig velge NOK (for kunne verdsette sykler ift. undervisningstimer). Produksjonen mles til markedspriser (de prisene produktene selges til, salgsverdi). Dette er vanskelig for produksjon som ikke omsettes i et marked, som f.eks. produksjon i offentlig forvaltning eller ideelle organisasjoner. Her verdsettes produksjonen til produksjonskostnadene (verdien av politiet verdsettes til kostnadene som oppstr ved ha politi). For unng dobbelttelling, mler vi verdiskapningen i bedriftene ved trekke produktinnsatsen (rvarer, deler og elektrisk kraft som har blitt brukt for lage produktet) fra salgsverdien til produksjonen. NB: Vi trekker bare fra de v/t som brukes opp i produksjonen det ret. Realkapital (maskiner, fabrikkbygninger, transportmidler osv. som brukes flere r) regnes ikke som produktinnsats. Ettersom realkapitalen blir slitt nr den brukes, m vi ta hensyn til kapitalslit (den verdiforringelsen som skyldes slitasje og skader). I beregningen av kapitalslitet, antar man at verdien av realkapitalen reduseres med en fast prosentsats hvert r. NB: Trekkes kapitalslitet fra bruttoproduktet (se under), fr man et ml p netto verdiskapning i bedriften (bedriftens nettoprodukt).

Vi fr:Produksjon (salgsverdi av produksjonen, NB: HELE produksjonen, ikke bare det som selges) Produktinnsats (utgifter til varer/tjenester i produksjonen)=Bruttoprodukt

BNP er summen av bruttoproduktet (verdiskapningen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode.BNP er verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer/tjenester, verdsatt til markedspriser, i en periode.Nettonasjonalproduktet er BNP minus det samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter.

Hvilken produksjon kommer med i BNP? Markedsrettet produksjon: Produktet som produseres selges p markedet: Eks. Jordbruk, varehandel, industri osv. NB: Svart arbeid er ikke med i BNP (fordi det ikke registreres). Ikke-markedsrettet produksjon: Produksjon som ikke omsettes p et marked. Denne produksjonen verdsettes til prod.kostnadene. Ex. Offentlig forvaltning, politi og undervisning. Produksjon til eget bruk: Det beregnes for eksempel en avkastning p husholdningenes boligkapital. BNP inkluderer ogs verdien av lnnet arbeid i husholdningene, dersom dette er registrert. Det er begrenset hva som er med av barnepass, husarbeid osv. (produksjon i hjemmet). Ulnnet arbeid i hjemmet registreres ikke. 2. hnds kjp/salg av formuesgjenstander inkluderes ikke i BNP. Ferdigstilling av boliger inngr i BNP, men ikke videre salg. Honorar for meglere (eiendomsmeglere) vil inng i BNP. BNP i Norge inkluderer ogs produksjon ved utenlandske bedrifter som er lokalisert i Norge. Lokaliseringen av produksjonsenheten er avgjrende, ikke eierskapet.

Hvordan BNP anvendes:Generalkosirken (utgiftsmetoden):(1) Y + Q= C + I + G + XKjp/tilgangSalg/bruk av varerp varer

(2) Y = C + I + G + NXHvis den innenlandske bruken av v/t, C + I + G, er strre enn den innenlandske produksjonen, Y, m landet importere mer enn det eksporterer, handelsoverskuddet blir da negativt.

G = Coff + Ioff

BNP som inntektsbegrep:BNP er ogs et ml p inntekten i et land.BNP = Lnnskostnader (lnn + arbeidsgiveravgift)+ brutto driftsresultat (renter p gjeld og overskudd (avkastning p realkapitalen))+ netto produktskatter (moms og andre avgifter til staten)

BNP kapitalslit = NettonasjonalproduktNettonasjonalprodukt (skatter + moms + lnnskostnader) + subsidier = Driftsresultat

Sysselsetting og arbeidsmarked:De viktigste statistikkildene om arbeidsmarkedet er: SSBs arbeidskraftunderskelse (AKU): Basert p en utvalgsunderskelse, med intervju av et utvalg av befolkningen (24000 personer). AKU brukes til lage tall i nasjonalregnskapet. Arbeidsledighetstallene til AKU er vanligvis hyere enn tallene til Aetat (fordi mange personer registrerer seg ikke som arb.ledige). Statistikk fra Aetat Arbeidsdirektoratet: Statistikk basert p egne registre.

Definisjoner: Sysselsatte: Folk som har inntektsgivende jobb. Arbeidsledige: Folk uten inntektsgivende arbeid. Arbeidsstyrken: Summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige. Arbeidsledighetsprosenten: Antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken. Yrkesprosenten: Andelen av alle personer fra 15 til 74 r, som er i arbeidsstyrken.

Utenriksregnskapet:Utenriksregnskapet er en oversikt over Norges samkvem med andre land. Bestr av tre deler: Driftsregnskapet overfor utlandet: Viser Norges eksport/import, lnn og avkastning p investeringer og overfring (gaver, u-hjelp osv). Driftsbalansen = Vare- og tjenestebalansen (eksport/import) + rente- og stnadsbalansen. Kapitalregnskapet: Viser kapitaloverfringer overfor utlandet. Et overskudd i drifts- og kapitalregnskapene betyr at Norge har investert mer i utlandet enn utlendinger har investert i Norge og at utlendingers gjeld har kt mer enn vr gjeld til utlandet. Dette vises som et overskudd i Finansregnskapet. Finansregnskapet: Viser kapitalbevegelsene over landegrensene (f.eks. transaksjoner i form av kjp/salg av finansobjekter). Hvor mye Norge eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i beholdningsregnskapet overfor utlandet, kalt nettofordringer overfor utlandet.

NB: Grovt sett:Driftsbalansen mot utlandet = nettofinansinvestering.En positiv nettofinansinvestering kan skyldes overskudd p handelsbalansen eller overskudd p rente- og stnadsbalansen (lnns- og formuesinntekter og overfringer fra utlandet er strre enn tilsvarende strrelser motsatt vei).

Utenriksregnskapet er, som nasjonalregnskapet, basert p prinsippet om dobbelt bokholderi, som innebrer at alle transaksjoner registreres to ganger, bde som tilgang og som anvendelse. Alle poster p driftsregnskapet motsvares av poster p finansregnskapet. F.eks. vil en norsk eksportr som mottar 1 mill. $ fra en utenlandske kjper, fre til en registrering av 1 mill. $ (mlt i NOK) som eksport p driftsregnskapet, og en registrering av en finansinvestering p 1 mill. $ p finans-regnskapet.

De siste rene har Norge hatt et stort overskudd p driftsbalansen overfor utlandet, noe som innebrer at vi ker vre fordringer p utlandet. Dette vises i finansregnskapet.

Nasjonalformue:Nasjonalformuen er summen av nettoformuene til alle konomiske enheter i et land (bde privatpersoner, selskaper og offentlige institusjoner (stat, kommuner osv.)

Formuen til en person bestr av: Alt denne personen eier (verdien av formuesobjektene og realobjekter) MINUS gjeld.

Nettoformuen til en nasjon er summen av ikke-finansiell kapital (realkapital) og netto finanskapital overfor utlandet (fordringer minus gjeld).

Nasjonalregnskapet tar ikke med humankapital (verdi av menneskelig kunnskap) og naturkapital (frisk luft og fiskeressurser).

Beholdningsstrrelser og strmningsstrrelser: Strmningsstrrelser: Strrelser som BNP, privat konsum, bruttoinvestering osv. Mler aktivitet i lpet av en tidsperiode. Beholdningsstrrelser: Eks. Formue og realkapital. Mles p et tidspunkt. Endringen i en beholdningsstrrelse er en strmningsstrrelse.

Inntekt og sparing: BNP (minus) kapitalslit formuesinntekt og lnn til utlandet, netto stnader og lpende overfringer til utlandet, netto = Disponibel inntekt for Norge.

Den disponible inntekten er den inntekt som landet kan bruke uten at landet blir fattigere.Den disponible realinntekten for Norge har kt de siste rene. Dette skyldes bedring i bytteforholdet overfor utlandet, dvs. at prisene p vre eksportvarer har steget (olje- og gassprisene har kt).

Sparing:Sparing er den del av inntekten som ikke gr til konsum.Landets sparing = Disponibel inntekt - samlet forbruk.

Et land kan spare p to mter: Sparing i form av kt realkapital (ikke-finansiell kapital). Sparing i form av kte fordringer p utlandet (nettofinansinvestering).

NB: Vi m skille mellom sparing for en enkelt aktr (f.eks. en person) og sparing for et land.Hvis private husholdninger reduserer sitt forbruk (alts sparer), slik at importen reduseres og overskuddet p handelsbalansen ker, vil det fre til kt nettofinansinvestering, og dermed kt sparing for landet.

Offentlig og privat sparing:STOT = Sp + Soff

Offentlig sektor:Inntekter til offentlig sektor: Skatter/avgifter, forretningsdrift, renter og utbytte.Utgifter for off. sektor: Overfringer (pensjoner, trygder, subsidier) og kjp av v/t.Budsjettbalansen (B) = Skatter (T) offentlige utgifter (G).

Soff = T - Coff(Soff = Inntekt konsum)

Offentlig sparing er lik budsjettbalansen + utgifter til realinvestering.Soff = B + IoffSoff = (T G) + IoffSoff = T (Coff + Ioff) + IoffSoff = T Coff Ioff + IoffSoff = T - Coff

Privat sparing (inntekt minus utgifter):Sp = Y T C(Y = inntekt, kan ogs bruke R)

STOT = Soff + SpSTOT = (T Coff) + (Y T C)STOT = T Coff + Y T C(3) STOT = Y Coff C

Hvis vi setter inn BNP for Y i denne likningen, fr vi:STOT = Y Coff CSTOT = (C + I + Coff + Ioff + NX) Coff C(4) STOT = I + Ioff + NX

Foretaksregnskap: En viktig basis for nasjonalregnskapet er regnskapene fra de enkelte foretak.Hensikten med et rsregnskap er gi info til ledelsen, eiere og markedet om den konomiske situasjonen til foretaket, samt fastsette hvor mye foretaket betaler i skatt.Nasjonalregnskapet skal beskrive foretaket p en mte som gjr at man fr et riktig totalbilde av hele konomien.Forskjell mellom rsregnskap og nasjonalregnskap: Slitasje og verdiforringelse av realkapital. Dette inngr som avskrivninger i rsregnskapet og kapitalslit i nasjonalregnskapet.

Prisindekser hvordan mle og justere for prisstigning? kning i nominelt BNP betyr kning mlt i lpende priser. Laspeyres-indeks: Hvis vi mler den reelle kningen i BNP, bruker vi faste priser (priser fra et bestemt basisr). BNP mlt i faste priser kalles ogs reelt BNP. kning i BNP i faste priser omtales ofte som kning i volum. Vi har: Prosentvis vekst i nominelt BNP = prosentvis vekst i reelt BNP + prosentvis vekst i BNP-prisene.

Konsumprisindeksen (KPI):KPI brukes for beregne hvor mye det koster kjpe like mye i r som i fjor av de samme v/t. Formlet er beregne hvor stor inntektskning en gjennomsnittshusholdning m ha for at den materielle levestandarden skal vre uendret.

Er BNP et godt ml for velstand?Nei, p mange punkter er ikke BNP et optimalt verkty: Korrigere for kapitalslit og renter/overfringer. Verdsetting: BNP mler tilgang p de fleste v/t, vurdert etter priser som viser hvor mye ettersprrerne vil betale for v/t. Problem: Et luksusprodukt som selges dyrt kan derfor verdsettes som mer viktig enn andre produkter som kjpes til lav pris. Mange typer produksjon er ikke med i BNP: Svart arbeid, husarbeid osv. Vi finner noe dobbeltelling: Veibygging har f.eks. verdi for nringslivets transport. Stress, helse, ensomhet, kriminalitet, forurensing osv. tas ikke med. BNP tar ikke hensyn til at olje- og gassforekomstene i Nordsjen reduseres. Olje- og gassforekomstene burde vrt inkludert i landets realkapital som naturkapital (og utvinningen burde blitt sett p som kapitalslit), men dette gjres ikke.

BNP er en ok indeks som inkluderer produksjonen av de viktigste v/t i konomien. Indeksen har imidlertid flere svakheter.

Produktivitet:Produktivitet mles ofte ved verdiskapning ift. bruken av arbeidskraft, dvs. BNP per timeverk. Produktivitetsvekst mles i s fall som kningen i BNP i faste priser per timeverk. Problem: Her tas det ikke hensyn til bruken av realkapital.

Man kan ikke bruke nasjonalregnskapet til mle produktivitetsvekst i offentlig sektor. Grunn: Produksjonen mles fra kostnadssiden, og ikke ved bruk av markedspriser. Eks. Dersom et sykehus behandler flere pasienter uten ke sine kostnader, vil det ikke mles som kt verdiskapning i nasjonalregnskapet.

Forelesningsnotat 3: Enkel Keynes-modell for en lukket konomi uten offentlig sektor

Lukket konomi:konomisk tolkning av kosirk-relasjonen: kosirk-relasjonen tar utgangspunkt i en definisjonsmessig sammenheng i nasjonalregnskapet. (I en konomi uten handel med utlandet, blir tallene for BNP, konsum og investering konstruert slik at likningen alltid m vre oppfylt). kosirk-relasjonen er ogs en likevektsforutsetning, ettersom det antas at samlet produksjon automatisk tilpasser seg den samlede ettersprselen.

Konsumfunksjonen: Atferdsrelasjon som innebrer en antakelse om at konsumettersprselen er en voksende funksjon av inntekten Y. Parameteren c er den marginale konsumtilbyeligheten, som sier hvor mye konsumet vil ke dersom inntekten ker med en enhet. Parameteren c0 > 0 kan tolkes som inntektsuavhengig konsum, dvs. det konsum som foretas selv om inntekten er lik 0.

Forutsetninger: Envareproduksjon. Lukket konomi, ingen utenrikshandel. Ingen offentlig sektor. Ledig kapasitet og konstante priser, slik at produksjonen bestemmes av ettersprselen. Statisk modell, dvs. ingen tidsdimensjon.

NB: I en lukket konomi er kte realinvesteringer den eneste mten landet som helhet kan spare p. Dersom husholdningene nsker spare mer, uten at investeringene ker, vil dermed samlet sparing ikke kunne ke.

Forelesningsnotat 4: Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 1Ser vi p utviklingen til et land over lengre tid, blir endringene i de viktigste makrokonomiske strrelsene som BNP, konsum og investering drevet av endringer p tilbudssiden i konomien.

Keynes-modeller kan brukes til drfte hvilke faktorer som ligger bak konjunktur-situasjonen i en konomi, og til belyse hvorfor arbeidsledigheten er hy i noen perioder, og lav i andre. Men det er viktige begrensninger/forutsetninger knyttet til bruk av Keynes-modeller til dette formlet: Produksjonen bestemmes av ettersprselssiden: ker f.eks. privat konsum/investeringer, vil produksjonen (og dermed BNP) ke. Dette gjr at modellen kun kan gi en god beskrivelse for en konomi med ledig produksjonskapasitet og arb.ledighet, der det er mulig ke produksjonen p kort sikt. Prisnivet i konomien forutsettes vre konstant. Statisk modell: Tidsaspektet blir fullstendig neglisjert. Modellen kan dermed ikke brukes til drfte utviklingen i konomien over tid. Envareproduksjon. Vi antar at all inntekt i konomien blir opptjent i innenlandsk privat sektor, slik at BNP ogs er et ml p brutto inntekt til private husholdninger i landet. Renteniv og valutakurs tas ikke med i modellen.

Vi kan bruke modellen til: Prediksjon: Lage anslag for strrelsen p variablene i modellen. Konsekvensanalyse: Vi sammenlikner situasjonen fr en endring har skjedd med situasjonen nr endringen har ftt full virkning. Modell-teknisk gjres dette ved at vi sammenligner likevektsverdier av de endogene variabler for ulike verdier av de eksogene variablene. Ml-middel analyse: Vi tar utgangspunkt i at myndighetene har mlsettinger for strrelsen p enkelte variabler i modellen, og at man bruker modellen for finne ut hvordan myndighetene m bruke sine virkemidler for oppfylle sine ml.

Modellen:pen konomi:(1) Y = C + I + G + X Q(2) C = c0 + c(Y T)c0 > 0,0 < c 1(3) T = t0 + tY0 < t < 1(4) Q = aY0 < a < 1

Endogene:Y, C, T, QEksogene:I, X, GParametere:c0, c, aMyndighetenes virkemidler:t0, t, G

Vi antar at sysselsettingen er en voksende funksjon av BNP. Jo hyere BNP, desto lavere er arbeidsledigheten.

Modellrelasjonene:(1) er en kosirk-relasjon som tar utgangspunkt i en definisjonsmessig sammenheng i nasjonalregnskapet. Men (1) er ogs en likevektsforutsetning, idet det antas at samlet produksjon (tilbud) Y automatisk tilpasser seg den samlede ettersprselen C + I + G + X Q.

(2) er konsumfunksjonen en atferdsrelasjon som innebrer en antakelse om at private husholdninger har strre konsum desto hyere den private disponible inntekten, Y T, er. Parameteren c er den marginale konsumtilbyeligheten, som sier hvor mye privat konsum vil ke dersom privat disponibel inntekt ker med en enhet. Forutsetningen om at konstantleddet c0 > 0 innebrer at konsumet som andel av disponibel inntekt (som kalles konsumandelen eller gjennomsnittlig konsumtilbyelighet) er en fallende funksjon av inntekten.

(3) er skattefunksjonen som viser netto skatter og overfringer til det offentlige. Skattefunksjonen er en voksende funksjon av BNP. En tolkning av dette er at det bare finnes to skatter i konomien, en proporsjonal skatt p BNP der t er skattesatsen, og en skatt, t0, som er uavhengig av BNP. En annen tolkning av dette er at t mler den samlede virkningen p netto skatter, avgifter og trygder av en kning i BNP (som kte innbetalinger av direkte og indirekte skatter, og lavere utgifter til arbeidsledighetstrygd). t0 representerer deler av skatte-, avgifts- og trygdesystemet som ikke er knyttet til BNP, som bunnfradrag, formuesskatt, pensjoner osv.

Nr. (4) er importfunksjonen, som innebrer en antakelse om at kt innenlandsk ettersprsel, som jo medfrer kt BNP, ogs slr ut i kt ettersprsel etter utenlandske varer (kt import), bde til konsum og investering, og som innsatsfaktor i innenlandsk produksjon. a sier hvor mye importen ker dersom BNP ker med en enhet.

Modellen p redusert form (vi lser modellen for de endogene variablene):Y = (c0 ct0 + I + G + X)

C = c0 + (c0 ct0 + I + G + X) - ct0

T = t0 + (c0 ct0 + I + G + X)

Q = (c0 ct0 + I + G + X)

Konsekvensanalyse:Vi ser p virkningene av endringer i de eksogene variablene.F.eks. Hva skjer hvis I > 0 eller X < 0? Da ser vi p virkningene av disse endringene (hvordan pvirker dette BNP, privat konsum, skatteinntektene til staten og importen?)

NB: Multiplikatoren i en lukket konomi vil vre strre enn multiplikatoren i en pen konomi: pen konomi: Multiplikatoren: Lukket konomi: Hvis vi f.eks. har en kning i private investeringer, vil noe av den kte ettersprselen (i en pen konomi) vre rettet mot import (og dermed ikke fre til kt innenlandsk produksjon: importlekkasje). Ser vi p en lukket konomi, vil hele ettersprselen vre rettet mot innenlandsk produksjon.

Finanspolitikk:Ekspansiv: Myndighetene senker skattene eller ker offentlig utgifter for f fart p konomien og ettersprselen i markedet. Ulempe svekket budsjettbalanse (B = T G).NB: Budsjettbalansen vil ikke svekkes hvis myndighetene ker bde skattene og offentlige utgifter!B = T G = t0 + tY GVi tenker n at G = t0 > 0

Virkningen p BNP:Y = t0 + GY = ( + GNB: G = t0Y = G > 0BNP ker! Grunn: Samlet ettersprsel ker ettersom kt G gir full virkning p samlet ettersprsel, mens en skattekning gir mindre reduksjon i privat konsumettersprsel, fordi skattekningen ogs frer til redusert sparing. Samtidig frer kningen i BNP til at budsjettbalansen faktisk styrkes, selv om den initiale skattekningen t0 var akkurat like stor som utgiftskningen G.

Virkningen p budsjettbalansen:B = T GB = t0 + tY GB = G (1 + 1)B = G > 0

En balansert (like stor) kning i G som i BNP-uavhengige skatter (t0), gir kt BNP og styrket B.Dette er jo supert! Hva er problemet? Over tid vil en slik politikk fre til stadig strre off. sektor, og stadig hyere skatter.

Konjunktursvingninger: En nedgangskonjunktur kan skyldes svikt i privat konsum, reduserte private realinvesteringer, stram finanspolitikk (G < 0 eller t0 > 0) eller svikt i eksporten.

Hva gir konjunktursvingninger? Strrelsen p multiplikatoren har mye si for strrelsen p svingningene i BNP. Jo strre multiplikator, jo strre utslag vil en endring i en av variablene p hyresiden (som ganges med multiplikatoren) ha p BNP. Multiplikatoren er stor dersom c er stor, t er liten eller a er liten. Privat konsum (C), offentlig kjp av varer og tjenester (G), eksport (X) og skattene utgjr betydelige andeler av BNP og endringer i disse vil derfor gi store utslag i BNP. Private investeringer utgjr en mindre andel av BNP. NB: Investeringene er den komponent av BNP som varierer mest over tid.

Vil en stor offentlig sektor virke stabiliserende p konjunktursvingninger? JA: Stor off. sektor innebrer hye skatter (hy skattesats t), slik at multiplikatoren ikke blir s stor dette virker dempende. Endringer i BNP gir mindre utslag i privat disponibel inntekt fordi skattene allerede tar en stor del av inntekten. Ved stor off. sektor utgjr offentlig kjp/salg av varer en strre del av BNP enn privat konsum/investeringer. Offentlige kjp/salg er ofte mer stabile enn private, s dette virker ogs stabiliserende.

Konjunktursvingninger og eksportandel hvor pent br et land vre? pent land (eks. Norge): Stor eksport: Landet er utsatt for store svingninger i BNP. Stor import: Hy importtilbyelighet (a). Dette reduserer strrelsen p multiplikatoren, fordi variasjon i ettersprselen i stor grad slr ut i variasjon i importen. Mer lukket land (eks. USA): Parameteren a er liten endringer i husholdningenes konsum vil sl kraftig ut i BNP.

Stabiliseringspolitikk:To typer finanspolitisk stabilisering: Automatisk stabilisering (henger sammen med multiplikatoren!) er den stabiliseringseffekten som flger av det eksisterende regelverk for skatter og offentlige utgifter. I vr modell fanges dette opp ved at nettoskattebelpet T er en voksende funksjon av Y. Eksempel: Det inntreffer et negativt sjokk i konomien; I < 0 BNP faller skatteinntektene til staten reduseres. Dette virker dempende p reduksjonen i privat disponibel inntekt, slik at reduksjonen i privat konsum ogs blir mindre. Dette kalles automatisk stabilisering konomien stabiliserer seg selv, uten inngrep fra myndighetene! Diskresjonr stabilisering (aktiv stabilisering): Myndighetene kan stabilisere konomien fullstendig ved ta i bruk forskjellige virkemidler. Vi har to typer stabiliseringspolitikk: Ekspansiv finanspolitikk. Kontraktiv finanspolitikk. Hvilke problemer er knyttet til diskresjonr stabilisering (i vr modell)? Tidsaspektet er neglisjert i modellen. Dette er lite realistisk. Det kan ta lang tid fr myndighetene oppdager at f.eks. privat ettersprsel er lavere enn man har regnet med. Man kan ogs risikere at stabiliserende virkemidler iverksettes for sent, noe som kan bidra til styrke lav- eller hykonjunkturen. Modellen er veldig forenklet. Myndighetene har usikker/drlig kunnskap om konomiens funksjonsmte. Det er f.eks. vanskelig si hvor mye G br kes for stabilisere at I gr ned. Aktiv stabiliseringspolitikk forhindrer ndvendig omstilling i konomien. Hvis svikt i eksporten stadig kompenseres med kt off. ettersprsel, vil resultatet etter hvert bli store underskudd p handelsbalansen. Svekkelser av budsjettbalansen (ved bruk av ekspansiv fin.politikk). Dette vil skje hvis utgiftene kes mer i nedgangskonjunkturer enn de reduseres i oppgangskonjunkturer.

Det strukturelle/ aktivitetskorrigert budsjettunderskudd:En konsekvens av den automatiske stabiliseringen er at den offentlige budsjettbalansen svekkes i en nedgangskonjunktur nr BNP faller, faller skatteinntektene. Da m enten skattesatsene kes, eller utgiftene til staten reduseres.BT = TT GBT = t0 + tYT G

Her er YT strrelsen p BNP i en normal konjunktursituasjon (trend BNP), og TT = t0 + tYT er det tilhrende nivet p nettoskatter og overfringer.

Faktisk budsjettbalansen B kan dermed splittes opp i et strukturelt budsjettoverskudd BT, og den delen av budsjettoverskuddet som skyldes konjunktursituasjonen BK = t(Y YT)B = T GB = BK + BTB = t(Y YT) + t0 + tYT G

Destabiliserende finanspolitikk:NB: Noen ganger kan stabiliseringspolitikk i nedgangskonjunkturer virke destabiliserende (og forsterke konjunktursvingningene).Les s. 22 24 i Holdens notat nr. 4.

Empiriske makromodeller i Norge:NB: kt BNP frer til bedret budsjettbalanse (pga. kte skatteinntekter), men svekket handelsbalanse (pga. kt import).

Flere planleggingsmodeller som brukes av SSB og Finansdepartementet (f.eks. MODAG og KVARTS) er basert p prinsippene fra enkle Keynes-modeller.MODAG og KVARTS er dynamiske modeller der det tas hensyn til at sammenhengene i modellen tar tid. KVARTS er basert p kvartalsdata, og kan derfor gi prediksjoner for hvordan konomien vil utvikle seg over tid.

Forelesningsnotat 6: Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk:Realinvesteringene:Bedrifter investerer for ke eller fornye sin beholdning av realkapital de nsker nye fabrikker, maskiner, transportmidler osv. Investeringene avhenger av: Bedriftens salg. Rentenivet: En realinvestering gir vanligvis utgifter p kort sikt, og inntekter p lang sikt. Teknologiske endringer. Skattereglene.

Realinvesteringene er en funksjon av BNP (som fanger opp bedriftenes salg) og rentenivet:I = b0 b1i + b2Yb1 > 0, 0 < b2 < 1

Her ser vi at hvis rentenivet stiger med ett prosentpoeng, s reduseres realinvesteringene med b1 kroner (fordi det er mindre lnnsomt investere). Dersom BNP ker med en krone, ker realinvesteringene med b2 kroner (fordi bedriftene nsker ke sin produksjonskapasitet).

Investeringsbeslutningen avhenger av realrenten, dvs. nominell rente justert for kningen i prisnivet (inflasjonen), fordi det er realrenten som viser kostnaden ved lne penger.

Pengepolitikk:Norge har tradisjonelt hatt en mlsetting om fast valutakurs, og gjennom 1990-tallet var mlet holde kronens verdi stabil ift. europeiske valutaer. Da bruker sentralbanken rente for sikre at valutakursen holdes stabil. Renten m vre lik renten i den valutaen som man holder kronen stabil mot (anker-valutaen).

Desember 1992: Norge gav opp holde kronekursen fast.NB: For et lite land innebrer medlemskap i en valutaunion i realiteten det samme som en fast kurs.

Flytende valutakurs og inflasjonsml:Fra mars 2001 har Norge hatt flytende valutakurs.Inflasjonsml: 2,5 %I Norge har vi fleksibelt inflasjonsml: Norges Bank tar sikte p lav og stabil inflasjon, samt holde BNP stabil.

Renten pvirker inflasjonen og produksjonen p flere mter: Ettersprselskanalen: kt rente lavere ettersprsel mindre produksjon svekket BNP mer arbeidsledighet lavere lnns- og prisvekst lavere inflasjon. Valutakurskanalen: kt rente ettersprselen etter NOK ker NOK appresierer importprisene reduseres lavere konsumprisvekst lavere inflasjon. Forventningskanalen: kt rente folk forventer lav lnns- og prisvekst inflasjon.

Pengepolitikken m vre fremoverskuende ettersom det vanligvis tar 1-2 r fr renten fr full virkning p inflasjonen og produksjonen i landet. Hvis NB tror at inflasjonen vil bli lavere enn 2,5 % m de senke renta ( hyere ettersprsel, svakere krone og hye inflasjonsforventninger). Tror NB at inflasjonen vil bli hyere enn 2,5 %, m renta kes ( lavere ettersprsel, sterkere krone og lavere inflasjonsforventninger).

NB: Sterk sammenheng mellom BNP og inflasjon (Phillipskurven): BNP er lav, arbeidsledigheten er hy lav lnns- og prisvekst. BNP er hy, arbeidsledigheten er lav hy lnns- og prisvekst.

Myndighetenes virkemidler i en Keynes-modell: Finanspolitikk: G, t0 og t. Pengepolitikk: i.

Stabilisering gjennom pengepolitikk og finanspolitikk: Dersom det inntreffer et makrokonomisk sjokk (f.eks. en reduksjon i privat konsum), kan man bruke bde finans- og pengepolitikk til stabilisere dette sjokket. Forskjeller mellom de to stabiliseringsmetodene: De virker p forskjellige deler av BNP. Pengepolitikken kan vanligvis justeres raskere enn finanspolitikken. Pengepolitikk: En endring i renta vil sl raskt ut i konomien. Finanspolitikk: Fastsettes om hsten, og da med virkning for neste r. Endringer i G (finanspolitikk) har en sikrere og raskere effekt p aktivitetsnivet i konomien nr endringen frst er iverksatt. Det er lettere tilpasse rentenivet til konjunktursituasjonen (pengepolitikk). Myndighetene kan f.eks. oppleve det som vanskelig sette opp skattene (finansp.) Mange land har en vanskelig budsjettsituasjon med hy offentlig gjeld, slik at handlefriheten i finanspolitikken er veldig begrenset. Myndighetene har ogs mange andre forml med, og hensyn ta, i budsjettpolitikken enn det stabilisere konomien samlet sett. Eks. Dersom man ker skattesatsene i hykonjunkturer og senker dem i lavkonjunkturer, innebrer dette ustabilitet for arbeidstakere og nringsliv som gir dem ulemper. Andre hensyn som m tas: Pengepolitikk: Lav rente sterk lneettersprsel og vekst i boligprisene (en rsak til finanskrisen i USA). I noen tilfeller kan ikke pengepolitikken brukes: Nominell rente kan ikke settes under null. Da kan ikke bankene fre en ekspansiv pengepolitikk. Pengepolitikk kan heller ikke brukes i land med fast valutakurs eller land som er medlem i en monetr union. I slike unioner er rentenivet satt ut fra hensynet til konomien i unionen som helhet, og ikke for det enkelte land.Samlet sett er det pengepolitikken som brukes mest i konjunkturstyringen.

NB: Nominell rente = vanlig rente.Realrenten = nominell rente MINUS inflasjon.

Forelesningsnotat 7: Fremoverskuende husholdningerEn fremadskuende husholdning sparer i perioder med hy inntekt, for fordele konsumet mest mulig jevnt utover livsforlpet. I perioder med lav inntekt, br husholdningen s bruke av oppspart formue, evt. lne.

Fremadskuende husholdninger: kt inntekt FH vil fordele inntektskningen jevnt utover livsforlpet. Skattelette FH vil ikke ke sitt konsum dersom skattene reduseres, fordi husholdningen antar at skattene i fremtiden vil kes tilsvarende mye. Hele skatteletten spares.

Ricardiansk ekvivalens: Skattelette kombinert med uendrede offentlige utgifter motsvares av tilsvarende kning i privat sparing, slik at privat konsum er uendret.

Forelesningsnotat 8: Arbeidsmarked og likevektsledighetKeynes-modellene ser p KORT sikt!N skal vi se p mellomlang sikt (3 10 r).

Likevektsledighet (naturlig ledighet) er det niv p arbeidsledigheten som gjr at den reallnn som lnnsfastsetterne tar sikte p, er lik den reallnn som prisfastsettingen gir.Likevektsledigheten er det ledighetsniv som er ndvendig for at det skal vre samsvar mellom lnns- og prisfastsettelsen.NB:Reallnn: Den mengden varer og tjenester en lnnsmottaker kan kjpe for sin lnn (alts kjpekraft). For finne en persons reallnn, deler vi nominell lnn p prisnivet: Her ses lnna i sammenheng med KPI.Nominell lnn: Den lnna man fr utbetalt av arbeidsgiver (det belpet som str p lnnsslippen).

Arbeidsledigheten vil hele tiden bevege seg mot likevektsledigheten: Er U (arb.ledigheten) < likevektsledigheten, vil lnns- og prisveksten ke lavere ettersprsel og hyere U. U > likevektsledigheten lnns- og prisveksten synker lavere U.

Lnnskurven: Utfallet av lnnsforhandlingene vil avhenge av hvor sterkt arbeidsgiverne og takerne str i forhandlingene. En viktig faktor er nivet p arbeidsledigheten i konomien. Hy U: Arbeidstakerne har liten forhandlingsmakt. Lav U: Arbeidstakerne har stor forhandlingsmakt. Andre viktige faktorer: Sjeners arbeidsledighetstrygd: Arbeidsledige folk stresser ikke med f seg jobb. Graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet (f.eks. Hvis jobbene ikke er lokalisert der arbeidstakerne er). Organisasjonsprosenten: Hvor stor andel av lnnstakerne i konomien som er organisert i en fagforening. Lover og institusjonelle regler for lnnsforhandlinger: Dersom lovverket gir fagforeningene fritt spillerom ved streiker, vil arbeidstakerne st sterkere i forhandlingene, og lnnskurven vil ligge hyt i diagrammet. Koordinering i lnnsforhandlingene: Sterkt lnnspress gir hy likevektsledighet.Utfallet fra lnnsforhandlingene: = F (u, z) alts = F (arbeidsledighet, andre ting).

Effektivitetslnnsteori bygger p at bedriftene tjener p sette hyere lnn enn det som er ndvendig for f tak i arbeidskraft.

Priskurven (produktfunksjonen):Y = AN (alts produksjon = produktivitet * sysselsetting).

Enhetskostnadene i produksjonen blir da:

Bedriftene setter produktprisen basert p sine kostnader, bedriftene setter en pris som er et fast pslag p enhetskostnadene prisen ker hvis enhetskostnadene ker.

P = (1 + )Her er pslagsfaktoren.

Reallnna: Priskurven (PS) er alts uavhengig av arbeidsledigheten. Derfor vil prissetting representeres av en horisontal kurve i (u, W/P)-diagrammet (se figur).Reallnna blir hyere desto hyere produktiviteten er, eller desto lavere pslagsfaktoren er. Produktiviteten avhenger bl.a. av tilgangen p realkapital. Pslagsfaktoren avhenger av konkurransen p markedet: Sterk konkurranse er liten (bedriften kan ikke sette for hye priser).

Likevektsledigheten, un, er skjringspunktet mellom lnns- og priskurven (se figur 3): = F (u, Z) =

Likevektsledigheten ker hvis lnnskurven skifter oppover (positivt skift) eller hvis priskurven skifter nedover (positivt).

Hva skjer hvis den faktiske ledigheten er forskjellig fra likevektsledigheten?Lnningene/prisene settes i nominelle termer (kr) for lengre tid. Lnns- og prissetterne vil da sette de lnningene/prisene de tror vil vre riktige i denne perioden. Dette trenger ikke ndvendigvis bli rett, lnningene/prisene trenger ikke ndvendigvis vre p lnn- og priskurven (se figur 5). Lnninger/priser pvirkes ogs av (i tillegg til de vi har sett p) av relative lnninger (dvs. lnnen ift. lnnen for andre arbeidstakere), rvarepriser, importpriser, skatter, lnnsomhetsforhold osv.

U < un kt lnns- og prisvekst (vil vedvare helt til U = un). U > un lav lnns- og prisvekst (til U = un).

Phillipskurven viser sammenhengen mellom U og inflasjon. Den kortsiktige Phillipskurven er fallende, mens den langsiktige er vertikal.

Likevektsskapende mekanismer:Lavere lnns- og prisvekst kan bidra til lavere ledighet ved at: Den kostnadsmessige konkurranseevne kan forbedres (hvis kostnadene reduseres ift. utlandet). Lavere lnninger (gjr det mer attraktivt ansette flere arbeidere). Lavere lnn- og prisvekst: Sentralbanken senker renta konsum/investeringer stimuleres.

NB: P lang sikt har ikke ettersprselen i samfunnet noen virkning p un. Un bestemmes av lnns- og prisveksten (som er uavhengig av ettersprselen). Se figur 7. P lang sikt er Phillipskurven loddrett. Man kan ikke oppn ledighet som er lavere enn un p varig basis kt lnns- og prisvekst vil gjre at U ker tilbake til sitt likevektsniv. Det er ingen sammenheng mellom inflasjon og U p lang sikt.

Penge- og finanspolitikk kan ikke ha varige virkninger p U. MEN: p- og f-politikk er ikke unyttig. U kan ha langvarige og betydelige avvik fra un, og p- og f-politikk kan spille en viktig rolle i begrense disse avvikene.Hysterese: Langvarig U kan ha en uheldig virkning p arbeidslediges mulighet til f en jobb. Hy U kan dermed ke un gjennom at arbeidsskere som er langvarig ledige blir mindre attraktive, de mister viktig arbeidserfaring osv.

NB: kt lnns- og prisvekst vil ikke fre til at lnns- og priskurven flytter seg i diagrammet.

Forelesningsnotat 9: Valuta og valutamarked

Valutakurs: Prisen p andre lands penger (valuta) mlt i eget lands pengeenhet.Hvis vi antar at 1 koster 8,23 NOK, er:Valutakursen E = 8,23.Kronekursen er Kronekursen ker hvis valutakursen (E) reduseres.

Depresiering: NOK depresierer hvis E ker. Da blir NOK mindre verdt ift. . Vi fr mindre varer for 1 NOK i Europa. Stryket eksport: Eksportbedriftene som kommer hjem med penger i , og skal veksle dem om til NOK, fr mer NOK igjen for sine . Svekket import: Importrene (som skal kjpe ), m betale flere NOK per .

Appresiering: NOK appresierer hvis E synker. Da blir NOK mer verdt ift. . Vi fr flere varer for 1 NOK i Europa. Svekket eksport: Eksportbedriftene, som kommer hjem til Norge med mange , fr mindre NOK for disse euroene enn fr krona appresierte. Styrket import: Importbedriftene, som vil veksle NOK om til , vil n flere for frre NOK.

NB:Nr appresierer vil NOK depresiere.Nr depresierer vil NOK appresiere.

Forskjellige valutakurser: Bilateral valutakurs: Kursen mellom to valutaer. Multilaterale valutakurser: Kronens verdi mot andre valutaer. Den effektive importveide valutakursen: Hvor mange kroner m man betale for kjpe en kurv av ulike valutaer (betydningen av hver valuta avhenger av hvor mye Norge importerer fra det angjeldende landet). I-44: Indeks som vekter importen fra 44 land (vre viktigste handelspartnere).

Disse er nominelle valutakurser (kurser som gjelder nr man skal veksle en valuta om til en annen).Vi har ogs realvalutakursen, som viser prisnivet i et land ift. prisnivet i andre land, mlt i felles valuta (). Her har vi E (valutakursen) ganget med P* (prisnivet i utlandet) delt p P (prisnivet i Norge).

> 1 ( ker): Reell depresiering: Det er dyrere kjpe en kurv med produkter i utlandet enn kjpe disse produktene i Norge. Dette kan skje gjennom: Nominell depresiering: E ker (kronen svekkes). Ved at prisnivet i utlandet stiger ift. prisnivet i Norge, stiger, ved at inflasjonen er hyere i utlandet enn i Norge.

< 1 ( reduseres): Reell appresiering: Det er billigere kjpe produkter i utlandet ift. i Norge. Nominell appresiering: E reduseres. Inflasjonen er lavere i utlandet enn i Norge, slik at reduseres.

NB: Ofte bruker man en indeks for realvalutakursen, som settes til 100 i et basisr, der endringer over tid mles ved endringer i landenes konsumprisindeks, samt endringer i valutakursen.

Valutakursregimer: Fast valutakurs (valutakursml): Sentralbanken fastsetter en mlsetting om valutakursen. Mlsone: Kronen skal f.eks. ligge mellom 7,98 og 8,02 mot euro. Valutaunion: Eks. EU: Felles valuta, det er ingen valutakursbevegelser mellom pengeenhetene i de ulike eurolandene. Fleksibelt valutakursml: Det settes en mlsetting om valutakursen (f.eks. kronekursen), men uten spesifisere en valutakurssone som sentralbanken skal kjpe og selge kroner til. Flytende valutakurs: Valutakursen bestemmes av tilbud/ettersprsel etter valuta. Inflasjonsstyring: Sentralbanken styrer pengepolitikken (fastsetter renten) etter en mlsetting om lav og stabil inflasjon. Dirty float: Sentralbanken kjper/selger valuta for pvirke kursen.

Valutamarkedet deles i to: Interbank-markedet: Handel mellom valutabanker. Kunde-handel: Handel mellom en valutabank og publikum, dvs. vanlige kunder som bedrifter, investorer, husholdninger osv. Det er handelen til vanlige kunder som er viktigst for bestemme valutakursen, til tross for at valutabankene str for det strste brutto volumet av salg. Sentralbankene er viktige deltakere i valutamarkedet. Med vrt nvrende pengepolitiske regime, inflasjonsstyring, vil Norges Bank ikke intervenere i valutamarkedet. Tradisjonelt har valuta blitt kjpt/solgt p spotmarkedet, dvs. levering samme eller neste dag. Det er imidlertid blitt betydelig mer handel av valuta p termin, dvs. med levering om f.eks. 3 eller 6 mneder, til en kurs som fastsettes i dag.

Tre grunner til at kunder vil kjpe valuta: Eksport eller import: Eksportbedrifter veksler utenlandsk valuta om til NOK. De ETTERSPR NOK. Importrer veksler NOK om til utenlandsk valuta. De TILBYR NOK. Investering og ln: Norske aktrer som investerer i utlandet etterspr utenlandsk valuta, og TILBYR derfor NOK. Utenlandske aktrer som investerer i Norge ETTERSPR NOK. Spekulasjon: Finansiell plassering av penger. Hvis en investor tror at NOK vil stige i verdi ift. til , kan investoren kjpe NOK n og tjene penger nr/hvis NOK stiger i verdi. De som tror at NOK vil styrkes, ETTERSPR NOK. De som tror at NOK vil svekkes, TILBYR NOK. Rentene pvirker ogs kjp/salg av valuta.

Flytende valutakurs: Tilbud = ettersprsel etter valuta. Flere faktorer kan gi skift i tilbuds- og ettersprselskurvene: Renteforskjeller mellom Norge og utlandet. Driftsbalansen: Hvis overskuddet p driftsbalansen ker, vil norske eksportrers ettersprsel etter NOK ke ift. importrenes tilbud positivt skift i e-kurven, NOK styrkes. Forventet avkastning p realinvestering i Norge: Hvis investorer tror at det blir mer lnnsomt investere i Norge, stiger ettersprselen etter NOK. Forventet fremtidig kronekurs: Tror man at kronen vil appresiere, kjper man NOK n, for tjene p kronestyrkingen. Forventninger om andre fremtidige variable, bl.a. forventet fremtidig renteforskjell. Hvis alle markedsaktrene kjper en valuta de tror vil stige i verdi, vil den stige i verdi. Figur! Se Figur 1 Sterk krone: Lav ettersprsel (lite eksport, utenlandske investorer vil ikke investere i Norge). Sterk krone: Hyt tilbud (kt import, norske investorer investerer mer i utlandet). Svak krone: Hy ettersprsel (kt eksport, utenlandske investorer investerer i Norge). Svak krone: Lavt tilbud (lite import, norske investorer investerer lite i utlandet).

Fast valutakurs: Figur 3! Hvis tilbudet av kroner er strre enn ettersprselen for den kronekurs som er gitt ved fastkursmlet, m sentralbanken kjpe kroner i tilstrekkelig omfang til sikre at det blir balanse i valutamarkedet. Regimer med fast valutakurs er srbare mot valutakursspekulasjon. rsak: Muligheten for spekulere mot en valuta i meget store belp til lav risiko (one-way bets). Dette er mulig hvis to forutsetninger er tilstede: Markedsaktrene er overbeviste om at valutakursen bare kan bevege seg en vei. Det m vre noen vedde mot (dvs. Sentralbanken). Kraftig spekulasjonsblge vil fre til kning i det kortsiktige rentenivet fordi spekulantene i stor grad lner valutaen. Dette innebrer store kostnader for den innenlandske konomien. Derfor vil mange heller ha en flytende valutakurs.

Fleksibel fastkurs: Tillater kortsiktige fluktuasjoner i valutakursen. Sentralbanken intervenerer ikke for forsvare fastsatte yttergrenser for valutakursen. Dette er mer robust overfor valutaspekulasjon. Her vil sentralbanken intervenere aktivt hvis valutakursen kommer langt bort fra mlet.

Fast eller flytende kurs?Fast kurs: Bra for internasjonal handel med de land som valutakursen er fast ift. til. Ulempene ved svingninger i valutakursen begrenses ved at det finnes valutasikringsinstrumenter som gjr at eksportrer og importrer kan begrense risikoen for tap knyttet til valutakurssvingninger. Sentralbanken kan ikke styre innenlandsk renteniv (rentenivet m vre likt i de samarbeidende landene). Ekspansiv og kontraktiv pengepolitikk er ikke mulig (EU: valutaunion: Irland og Spania hadde trengt ke rentenivet sitt, men dette var ikke mulig). Viktig at den valutaen man har knyttet seg opp mot har en valuta som innebrer et renteniv som er egnet for ens eget land. Walters-effekten: Under en hykonjunktur vil lav arb.ledighet gi kt lnns- og prisvekst realrenten (dvs. inflasjonen minus prisveksten) blir lavere, slik at det blir billigere lne. Dette gir kt konsum/investering som forsterker hykonjunkturen. Motsatt blir det i et land med lavkonjunktur.

Flytende valutakurs: Positivt: Sentralbanken kan sette den innenlandske renten til et niv som er gunstig for konomien (renten kan brukes til styre konjunkturutviklingen). Eks. Inflasjonsml. Medlemskap i en valutaunion kan vre fordelaktig for handel innad i unionen. Valutakursen fungerer som en buffer (tilpasser seg) dersom en konomi utsettes for sjokk. Negativt: Usikkerhet. Betydelige fluktuasjoner p kort sikt. P lengre sikt vil det vre mekanismer som begrenser fluktuasjoner, f.eks. utenrikskonomien.

Langsiktig likevektsrealvalutakurs: Det niv p realvalutakursen som sikrer langsiktig balanse i utenrikshandelen. Hvis realvalutakursen avviker fra dette likevektsnivet, vil det tvinge frem endring i realvalutakursen slik at den nrmer seg likevektsnivet.

NB: Land med hy inflasjon har vanligvis en valuta som depresierer over tid. Depresieringen er ndvendig for forhindre at hyere relativt prisniv slr ut i for sterk realvalutakurs, og dermed i hyt relativt kostnadsniv og underskudd p driftsbalansen.

I noen land styrker realvalutakursen seg mer p varig basis. Dette skjer i land som har hy konomisk vekst og kraftig produktivitetsvekst i de sektorer som handler med utlandet (k-sektor). Landet tler en appresiering av sin valuta uten at dette behver fre til underskudd p driftsbalansen.

Norge har store oljeinntekter, noe som gjr at vi kan ha et hyt kostnadsniv (sterk realvalutakurs) uten at driftsbalansen inkl. oljeinntekter blir negativ.

Appresiering av kronen: Hvordan pvirkes norsk konomi? Sterkere realvalutakurs (kt kostnadsniv ift. utlandet, som rammer k-sektor). Reduserte priser p importvarer lavere konsumpriser. Lavere lnnsomhet i eksportnringer og importkonkurrerende nringer. Reduserte priser p importvarer norske produsenter m ogs redusere sine priser, arbeidstakerne aksepterer lavere lnn. Sentralbanken reduserer renten for motvirke reduksjonen i inflasjonen.

Forelesningsnotat 9B: Hvorfor er det s dyrt i Norge? Konkurranseutsatt sektor produserer varer som handles internasjonalt, f.eks. industriprodukter, olje, mat osv. Skjermet sektor produserer/ fremstiller varer som m brukes i samme land som de produseres, som f.eks. rengjring, undervisning, barneomsorg, politi osv. Valutakursen bestemmes ved at k-varene i et land m kunne selges p det internasjonale markedet. Hvis produktivitetsnivet i k-sektor er hyt, vil vi kunne selge vre produkter selv om kronen er sterk. En grunn til at produktivitetsnivet i Norge er s hyt i k-sektor, er tilgangen p naturressurser. Tilgang p olje, gass og elektrisitet gjr at produksjonen per arbeider blir hy i k-sektor i Norge, slik at kronen blir sterk i forhold til innenlandsk lnnsniv. Dermed blir s-varer i Norge dyre mlt i andre lands valuta. Burde lnnsnivet i Norge i s-sektor vrt lavere enn i k-sektor, fordi produktivitetsnivet er lavere? Nei! Dersom lnnsnivet i s-sektor var lavere, ville s-sektor hatt vanskelig for rekruttere arbeidskraft, samtidig som k-sektor ville ha en k av arbeidsskere. Ken av arbeidsskere i k-sektor ville presse lnna ned i den sektoren, mens mangelen p arbeidskraft i s-sektor ville presse lnna opp der. Svekket kronekurs svekket prisniv i Norge norske k-varer blir billigere ift. andre lands produkter norsk k-produksjon ker kt ettersprsel etter arbeidskraft i Norge kt lnnsniv i Norge kt prisniv. Dette gir styrket handelsbalanse, som igjen kan styrke kronekursen. Den europeiske kjpekraftsunderskelsen sammenligner prisniv, produksjon (BNP) og konsum i ulike europeiske land. Ved justere for forskjeller i prisniv, kan man sammenligne BNP og konsum i sammenlignbare priser, slik at man fr rendyrket forskjellene i tilgangen p varer og tjenester, kalt volum.

Forelesningsnotat 10: Om virkninger av bruk av oljeinntekter p nringsstrukturenOljen: STOR del av norsk BNP. Veldig viktig for norsk nringsliv! Oljesektoren krever imidlertid lite sysselsetting.

Petroleumsinntektene tilfaller staten gjennom skatter og eierandeler p sokkelen.Vi flger handlingsregelen. Den skal sikre at vi kan ha en jevn bruk av oljeinntektene i lang tid fremover. Handlingsregelen innebrer: Inntekter fra petroleumssektoren (netto kontantstrm) overfres til Statens petroleumsfond. Oljefondet investeres i aksjer og obligasjoner i utlandet. Bruken av oljeinntekter skal tilsvare forventet realavkastning i fondet, dvs. den avkastning som man vil f i et normalr, justert for prisstigning. Forventet realavkastning ansls til 4%. Bruken av oljepenger mles ved underskudd p det strukturelle, oljekorrigerte statsbudsjettet, dvs. underskuddet p statsbudsjettet korrigert for inntekter og utgifter knyttet til olje, og korrigert for konjunktursituasjonen og ekstraordinre inntekter og utgifter.Hensikten med handlingsregelen er at man skal kunne ha en jevn bruk av oljeinntektene i lang tid fremover. Hvis bruken av oljepenger over tid tilsvarer realavkastningen av oljefondet, vil oljeinntektene aldri ta slutt.

Hva er virkningen p nringsstrukturen ved bruke olje- og gassinntekter? Oljeinntektene gjr Norge rikere (vi eksporterer mye olje) vi fr inn mye utenlandsk valuta. Nr vi blir rikere kjper vi mer av de fleste v/t (ikke bare utenlandske varer), spesielt tjenester. For produsere tjenester her i Norge, trengs arbeidere, som da tas fra k-sektoren.

Samlet produksjon bestemmes fra tilbudssiden (ved tilgangen p produksjonsfaktorer). Ettersprselen tilpasser seg til det niv som gis av produksjonskapasiteten i konomien. Dette gjelder p lang sikt.

kt bruk av oljepenger (p kort sikt): kt G eller lavere skatter: Redusert arb.ledighet og kt produksjon. Vi fr alts kt kapasitetsutnyttelse i konomien produksjonen av noen produkter kan ke uten at produksjonen av andre produkter reduseres. Etter hvert vil lav U drive fram hy lnns- og prisvekst innstramminger ledigheten og produksjonen faller tilbake til sitt opprinnelige niv.

Vi betrakter en konomi som bestr av to sektorer: Konkurranseutsatt sektor: Her produseres produkter som like gjerne kunne blitt produsert i andre land. Prisen p disse varene = verdensprisen. Eks. Industrivarer, rvarer, skipsfart osv. Skjermet sektor: Her fremstilles produkter som kun kan produseres i eget land, ofte tjenester. Prisen bestemmes av tilbud/ettersprsel innad i landet der produktene produseres. Eks. Hrklipp, barnepass, rengjring osv.

Produksjonsmulighetskurven (PMK): Viser kombinasjoner av produksjon av k- og s-produkter som er mulige produsere. Alle bedrifter trenger produksjonsfaktorene arbeidskraft og realkapital. Jo mer av produksjonsfaktorene som brukes i s-sektor, jo mindre arbeidskraft er igjen til k-sektoren.De bl punktene (innenfor kurven) er ogs mulig produsere, men de innebrer at noen produksjonsressurser gr uutnyttet. Punkter utenfor kurven er ikke mulige.

Grunn til at kurven er konkav: Stor kning i s-produksjon ved liten reduksjon i k-produksjon svarer til svak helning. Helningen omtales som marginal transformasjonsbrk.

Situasjon uten oljeinntekter:Landets bruk av k-produkter er lik landets egen produksjon.S-produksjonen er lik innenlandsk anvendelse.(1) YK = XK(2) YS = XSX er produksjonen i hver sektor og Y er anvendelse (bruk).Tilpasningen finner vi i det punktet p PMK som ettersprrerne i konomien velger, repr. ved pkt. A.

Bruk av oljepenger:Bruk av oljepenger betegnes med Z. Den samlede tilgangen av k-produkter blir dermed XK + Z.(3) YK = XK + Z(4) YS = XSOljeinntektene gjr det mulig konsumere mer k-produkter enn det landet produserer. Se graf med konsummulighetskurven (KMK). KMK viser at for en hver sammensetning av produksjonen (pkt. p PMK) kan landet konsumere k-produkter i et omfang Z utover det en produserer. Med oljeinntekter blir konsumtilpasningen i punktet B. Siden landet har blitt rikere, ker konsumet av begge typer produkter ift. konsumtilpasningen uten oljeinntekter i A. Produksjonstilpasningen blir i pkt. C (loddrett under B, i en avstand Z). I s-sektor er produksjonen lik konsumet, mens i k-sektor er konsumet strre enn produksjonen. Sammenlikning av pkt. A og C viser at i s-sektor frer den kte ettersprselen til kt produksjon: Arbeidskraft overfres fra k-sektor til s-sektor (prod. i k-sektor gr ned).

Overfring av produksjonsressurser fra k- til s-sektor omtales ofte som en uheldig konsekvens av bruken av oljeinntektene. kt bruk av oljepenger kt ettersprsel etter bde k-varer og s-varer kt arbeidskraftsettersprsel innenfor disse nringene kt ettersprsel gir kte priser, som gir kte lnninger i s-sektor. K-sektor kan ikke ke prisene (de m forholde seg til verdensprisen), s for dem er det negativt at lnningene stiger.

Oljeinntektene faller bort:Bruk av oljeinntekter har frt til hy produksjon, hye priser og hye lnninger i s-sektor. Produksjonen i k-sektor er lav. Det er vanskelig ke produksjonen i k-sektor.Se figur! Hvis produksjonen av k-produkter ikke kan kes utover nivet i C, konsumtilpasningen flger linjen EO, og det skal vre balanse i utenrikshandelen, blir tilpasningen i punkt D. Dette punktet ligger innenfor PMK, noe som innebrer at deler av produksjonsressursene er ledige: Det er arbeidsledighet i konomien.

Hollandsk syke: Bortfall av olje- og gassinntekter (pkt. D) kan fre til flere r med lav vekst og kende arbeidsledighet (fordi oljeinntekter bidrar til svekke den tradisjonelle industrivirksomheten).

Forelesningsnotat nr. 11: konomisk vekstTo hovedtendenser: Divergens: Den sterke veksten i de rike landene har medfrt at forskjellene mellom rike og fattige land er strre enn den har vrt tidligere. Konvergens (catch-up): Mange land som har startet vekstprosessen senere enn andre land, har etter hvert redusert forspranget eller tatt igjen landene som l foran (gjelder srlig i vest-Europa og noen asiatiske land).

Mling av konomisk vekst: Mles gjennom BNP per innbygger. For sammenlikne flere land, m man justere for prisveksten (mle i faste priser). Svakheter i BNP som ml p materiell velferd gir ogs svakheter ved mling av konomisk vekst.

Hva gir konomisk vekst? Teknologisk fremgang (vitenskap, innovasjon (utvikling av nye produksjonsmetoder/produkter). kt humankapital (kte kvalifikasjoner hos de sysselsatte). kt realkapitalbeholdning (flere maskiner, bygninger osv.) Overfring av produksjonsfaktorer til mer produktiv virksomhet.Samspill mellom disse: Alts: = (, produktivitetsnivet)Her ser vi at: kt realkapital pr. sysselsatt, K/N, gir kt produksjon per sysselsatt, Y/N, men kningen blir mindre og mindre etter hvert som K/N ker. Se figur!

Teknologisk fremgang og kt humankapitalbeholdning representeres ved kt A, mens kt realkapitalbeholdning per sysselsatt representeres ved kt K/N.

Ulike teorier for konomisk vekst: Klassisk (malthusiansk) vekstteori: Teknologisk fremgang kt materiell velstand kt befolkning. Begrensede naturressurser. Er befolkningskningen tilstrekkelig nok, vil den dominere virkningen av tekn.fremgang, slik at den materielle velstanden presses ned p minimumsnivet. Nyklassisk vekstteori (forskjeller i K/N): Sammenheng mellom sparing/investering og k. vekst (vekst knyttet til kning i realkapitalbeholdning pr. sysselsatt). Mindre sammenheng mellom k.vekst og befolkningsvekst. Forklarer ikke teknologisk fremgang. NB: NV forutsetter at det er likevekt p arbeidsmarkedet (ingen arb.ledighet). Det forutsettes alts at en kning i spareraten innebrer at investeringsraten ker like mye.Hvordan virker hy sparing p konomisk vekst? Hvis et land holder konstant sparerate, og konstant befolkningsvekst, vil kapitalmengden per sysselsatt og BNP per sysselsatt g mot konstante likevektsnivet (steady state). Hvis kapitalmengden pr. sysselsatt for et land er mindre enn likevektsnivet som gjelder for landets sparerate, vil landet oppleve vekst i kapitalmengde per sysselsatt inntil kapitalmengden har ndd likevektsnivet. Uansett hvor hy spareraten er, er det ikke mulig ke kapitalmengden i det uendelige.Dette kan vi se i figuren. Hvis et land har hy spare- og investeringsrate (sparer/investerer mye av den samlede produksjonen), vil landet f en stor realkapitalbeholdning (K/N) hy Y/N.Gevinsten av ke K/N mer og mer blir mindre etter hvert fordi gevinsten av f mer og mer realkapital reduseres nr man allerede har mye.NB: Jo hyere K/N, desto hyere er investeringsraten (fordi ved hy K/N kreves mye investering for erstatte kapitalslitet og opprettholde K/N). K/N vil n et niv hvor den ikke ker lengre.

Moderne vekstteori (forskjeller som ikke kan forklares med forskjeller i K/N): Humankapital: kt utdanning kt humankapital. Teknologisk fremgang: Forskning, utvikling og utdanning. Moderne vekstteori forklarer rsaker til og mekanismer bak teknologisk fremgang.

Viktige elementer: Kunnskapsutvikling innebrer positive og negative eksterne virkninger: Positive: Kunnskap/oppfinnelser er fellesgode. Ny kunnskap bygger p eksisterende kunnskap. Negative: Ny teknologi kan gjre eksisterende teknologi overfldig. Turneringskonkurranse: Hvem er best? Patenter gir monopol p et produkt. Dette er bde positivt (gir motivasjon) og negativt.

NB: Sparing og investering kt realkapitalbeholdning. Utdanning kt humankapital og kt evne til bruke nye metoder. Forskning og utvikling Teknologisk fremgang. Kunnskapsoverfring fra andre land.

Forelesningsnotat nr. 12: Penger og kapitalmarkederPenger defineres vanligvis som et gyldig betalingsmiddel for konomiske transaksjoner.Verdipapirer, som aksjer og obligasjoner, regnes ikke som penger.

Penger har tre funksjoner:1. Et betalingsmiddel ved konomiske transaksjoner.2. Et mlemiddel for priser (som gjr det lett verdsette ulike v/t mot hverandre).3. Et verdioppbevaringsmiddel (man trenger ikke bruke inntekten sin med en gang).

Pengemengde og rente:kt pengemengde i et land kt ettersprsel etter varer (tilbudet klarer ikke holde tritt) kte priser pengene blir mindre verdt tilbyderne krever enda flere penger for selge sine varer prisene stiger mer.

For unng dette har de fleste land gjennomfrt lovgivning som begrenser statens mulighet til lne penger i sentralbanken (slik at sentralbanken trykker opp for mye penger).

Styringsrenten (den renten banker m betale dersom de lner penger i sentralbanken) er det vanligste pengepolitiske virkemiddelet i dag. Renten kan sees p som prisen p penger. Lav rente: Hy ettersprsel, lite sparing inflasjon. Hy rente: Lav ettersprsel, hy sparing deflasjon (BNP gr ned U opp lnns- og prisvekst ned).

Hy inflasjon pengesystemet fungerer drligere: Pengene blir et drlig verdioppbevaringsmiddel: Folk vil bruke pengene s fort som mulig. Pengene mister sin betydning som betalingsmiddel. Pengene blir lite egnet som mlemiddel ettersom inflasjoner ofte er ustabile.

Pengemengden: Hvor mye verdier husholdninger/bedrifter har i penger (sedler, mynt, bankinnskudd): Basispengemengden/ sentralbankpenger: Den samlede verdien av sedler og mynt i omlp, pluss verdien av bankenes innskudd i Norges Bank. M2: Pengeholdende sektors (husholdninger, foretak (utenom banker), kommuneforvaltningen) beholdning av sedler, mynt, ubudne bankinnskudd (penger som kan tas ut direkte), banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond.

Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden: Tilbudet av penger m vre lik ettersprselen etter penger. Hvis S-banken ker tilbudet av penger gjennom kjpe statsobligasjoner (privat sektor som selger obligasjoner mottar penger), m ettersprselen etter penger ke like mye. For at ettersprselen skal ke, m renta settes ned.NB: Sentralbanken kan oppn en rentereduksjon ved ke pengemengden!!!

Ettersprsel etter penger:Den finansielle formuen til husholdninger er: Penger + verdiobjekter (og realobjekter) gjeld.Den pengeholdende sektor kan velge ha sin formue som penger eller finansielle formuesobjekter: Obligasjoner: Et gjeldsbrev (verdipapir) som sier at utsenderen skylder innehaveren penger. Aksjer: Man har en eierandel i et aksjeselskap.

Tilbud av penger:Sentralbanken kan styre strrelsen p basispengemengden gjennom markedsoperasjoner (kjp/salg av statsobligasjoner til vanlige banker).Det er verre for sentralbanken styre omfanget av M2. I stor grad er pengemengden ettersprselsstyrt. Sentralbanken har imidlertid innflytelse p M2 gjennom styring av basispengemengden (ved markeds-operasjoner).

Finansmarked: Et marked for finanskapital. Her kan folk med formue plassere pengene sine (i bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner). Her kan ogs bedrifter og husholdninger f tak i penger.Bedriftene trenger penger for finansiere investeringer og husholdningene sparer penger. Hvordan pengene distribueres bestemmes av: Likviditet: Sparere vil ha likviditet (dvs. at de ikke binder opp sine penger for en bestemt tidsperiode, de har mulighet til bruke pengene fr dette). Lntakerne nsker ikke risikere mtte betale tilbake lnet p kort varsel. Reduksjon eller spredning av risiko: Diversifisering: Hvis man sprer formuen sin p flere verdiobjekter, kan man redusere risikoen, slik at man ikke mister hele formuen hvis noe skjer. Redusere transaksjonskostnader: Sparere nsker la andre vurdere og flge opp lnetaker.

En type finansieringsform skjer gjennom finansielle formidlere (som banker), som formidler kontakten mellom de som har kapital og de som trenger kapital. Dette gir trygghet og sikkerhet.

Det er billigere lne penger utenom bankene. Direkte ln innebrer ulemper knyttet til risiko.

Ln er lite egnet til finansiere veldig risikable prosjekter. Da kan det vre bedre med egenkapitalfinansiering, dvs. at spareren betaler et belp til eieren av prosjektet mot f en eierandel i prosjektet. En slik form for finansiering er aksjer. Det som er fint med aksjer er at de innebrer begrenset ansvar (an aksjeeier kan ikke tape mer enn aksjens verdi). Et aksjeselskap eies av aksjonrene (de som eier aksjene i selskapet). Aksjekursen n avspeiler forventninger om fremtidig aksjekurs. Aksjekursene er ogs avhengige av rentenivet i konomien. Utviklingen i aksjemarkedet avhenger av utviklingen i konomien ellers.

Husholdningenes sparing og ln: Sparing = Inntekt forbruk Formue = verdien av eiendeler gjeldHusholdningenes formue plasseres i finansobjekter (eks. penger og aksjer) og realobjekter (hus, bil).

I valget mellom ulike formuesobjekter legges det vekt p: avkastning, risiko og likviditet. De fleste husholdninger fordeler sin formue i ulike formuesobjekter.

Bedriftenes finansiering deles inn i to finansieringsformer: Fremmedkapital: Bedriften lner penger fra andre. Egenkapital: Investeringen dekkes av eierne av bedriften. Bedriftens egenkapital finnes som differansen mellom bedriftens eiendeler og bedriftens gjeld.

2