MONS17 Innhold

Sammendrag

Sprak, altsa! Store spørsmal om sma ord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

Kaja Borthen

Skriftsprak og formell grammatikk: et forsømt objekt og et omdiskutert redskap . . . . . . . . . . 2

Helge Dyvik

Sprakendringar - store eller smae? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Helge Sandøy

Dei som fyre for – dei fyrste dialektgranskarane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Ivar Berg

Norsk historisk normeringsordbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Sturla Berg-Olsen and Knut E. Karlsen

Revisjon av Bokmalsordboka og Nynorskordboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Sturla Berg-Olsen, Knut E. Karlsen and Terje Svardal

Teoriar om skriftspraktileigning hos born og moglege sprakdidaktiske konsekvensar . . . . . . 7

Eli Bjørhusdal

Bokmalsavvik hos elevar med nynorsk som opplæringsmal: ein empirisk studie og eindidaktisk diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Eli Bjørhusdal and Gudrun Kløve Juuhl

Sprakveksling blant nynorskelevar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Endre Brunstad

”Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammatikk” - en casestudie av hvordangrammatiske termer presenteres i et læreverk i norsk for 8.-10. trinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Heidi Brøseth, Guro Busterud and Mari Nygard

Færøyske sprakholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Edit Bugge

Kva rolle spelar sprak i høgare utdanning? Erfaringar fra studentar i dei fem nordiskelanda. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Trude Bukve

Grammatisk genus i Trondheimsdialekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Guro Busterud, Terje Lohndal, Yulia Rodina and Marit Westergaard

TROLLing – eit ope arkiv for sprakdata (dugnadsgruppe 2: Datahandtering for norskedigitale sprakdata) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Philipp Conzett

Genusvariasjon i norsk skriftsprak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Philipp Conzett

Sprakressurser og -verktøy i CLARINO: status etter oppbyggingsfasen (dugnadsgruppeom datahandtering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Koenraad De Smedt

i

MONS17 Innhold

Sprakutvikling hos flerspraklige barn (Barnesprakstilegning) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Maria-Rosa Raphaela Doublet

”Du e mislykka, du” - en korpusundersøkelse av subjektsdublering i norsk . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Eli Anne Eiesland and Urd Vindenes

Korleis set ein saman ord? Strukturelle analysar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Ragnhild Eik

Prosessering av partikkelverb i norsk: evidens for hybridrepresentasjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Ragnhild Eik and Dave Kush

Kongruenshierarkiet, grammatikalisering og forklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Hans-Olav Enger

Ei litta kaffitar: hunkjønnsmorfologi brukt pa hankjønns- og intetkjønnssubstantiv inorsk (Dugnadsgruppe: Grammatikalisering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Guro Fløgstad and Eli Anne Eiesland

SPRAKMILJØET I BARNEHAGEN: HVA VET VI OG HVA LURER VI PA? . . . . . . . . . 28

Nina Gram Garmann

Flere sprak i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Nina Gram Garmann, Anna Sara Romøren and Elena Tkachenko

Norsk CDI III - en pilot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Nina Gram Garmann, Anna Sara Romøren, Janne Von Koss Torkildsen and Hanne

Gram Simonsen

Kodeveksling/lan-debatten: evidens fra engelske verb i amerikanorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Maren Berg Grimstad

Uthenting av skriftmalsdata fra ordlister til jamføring av skriftmalsvariantar pa ordniva . . 32

Oddrun Grønvik and Christian-Emil Smith Ore

Subjektrealisering i norsk og engelsk i ulike spraklege modusar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Ann-Kristin Helland Gujord, Sandra Louise Halverson and Bard Uri Jensen

Fa – inkoativ bivalens i kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Madeleine Halmøy

Nynorsk i barneskolen pa Austlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Jens Haugan and Elin Heggelund Ljungquist

En inkrementell konstruksjonsgrammatikk for norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Petter Haugereid

Grammatisk komplisering pa grunn av sprakkontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Eldar Heide

Finnes den ironiske tonen? Om ’den ironiske tonen’ i et intonologisk perspektiv . . . . . . . . . . 38

Line Sjøtun Helganger

Om utviklingen av en pragmatisk kompetanse (Dugnadsgruppa Barnesprakstileigning). . . . 39

Line Sjøtun Helganger and Ingrid Lossius Falkum

ii

MONS17 Innhold

Norm og røyndom – ein statistisk studie operative normer i nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Stig J. Helset

Striden mellom junggrammatikken og strukturalismen i norsk sprakforsking fra 1930- til1960-ara . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Oddmund Hoel

Sprak i smabyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Jan Kristian Hognestad

Hva holder lingvister egentlig pa med? Sprakvitenskapelige metarefleksjoner. . . . . . . . . . . . . . 43

Stian Harstad, Terje Lohndal and Brit Mæhlum

Forsterkende forledd i islandsk og norsk (Grammatikalisering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Thorsteinn G. Indridason and Kjersti Sørum Mjelde

Dialekt i Østfold: Fra Hoff (1941) til Imrik (2011) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Benthe Kolberg Jansson

Hundre nye dialektordlister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Janne Bondi Johannessen, Anneke Askeland, Kristin Hagen, Live Haberg, Gjert

Kristoffersen, Anders Nøklestad, Joel Priestley, Øystein A. Vangsnes and Tor Anders

Afarli

Erfaringer fra LIA - et infrastrukturprosjekt med gamle dialektdata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Janne Bondi Johannessen, Kristin Hagen, Gjert Kristoffersen, Øystein A. Vangsnes

and Tor Anders Afarli

Grafanalyse av ordnettverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Lars Johnsen

Nasjonalbibliotekets API for sprakdata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Lars Johnsen

Sprakendring i skriftlig norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Lars Johnsen and Arne Martinus Lindstad

Innspel til diskusjonen om barnesprakskorpus (barnesprakstileigning) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Gudrun Kløve Juuhl

Adjektiv som proprietive og privative suffiksoid og som sjølvstendige ord(Dugnadsgruppa Grammatikalisering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Torodd Kinn

Barnesprakkorpus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Carola Kleemann

#Gørlza, nørdsa og æppene: en undersøkelse av bestemt form flertall i et utvalgengelske lanord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Kjersti Wictorsen Kola and Oda Røste Odden

Et nytt blikk pa et gammelt fenomen: stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknetmed gammelspansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Signe Laake and Kristin Hagemann

iii

MONS17 Innhold

Langtidslagring av sprakressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Arne Martinus Lindstad, Freddy Wetjen and Ivan Skoglund

Grammatisk kompleksitet: Syntaktisk struktur, trekkmatriser og eksponentar i nynorskog bokmal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Kirsti Lunde

Argumentplacering i nordiska dialekter – ett experiment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Bjorn Lundquist and Ida Larsson

Bidialektal prosessering av genus i norsk: ein blikksporingsstudie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Bjorn Lundquist and Øystein A. Vangsnes

Verbmorfologi og V2-ordstilling i arvenorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Alexander Lykke

NSD som et nasjonalt kompetansesenter for datahandtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Gunn Inger Lyse

Kan vi la være a restrukturere ”la være”? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Helge Lødrup

Hva kan korpusdata fortelle oss om norske framtidsformer? Kollokasjonsmønster ogatferdsprofil for skal, vil og kommer til a + INFINITIV. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Olaf Mikkelsen

Forsking til folket! - Presentasjon av fagbloggen Sprakprat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Else Berit Molde, Helga Mannsaker, Ann-Kristin Molde, Maria-Rosa Doublet and

Randi Neteland

Spraket i brevene fra Anna Tormods til Arne Magnusson 1714–1722 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Agnete Nesse

Noen deiktisk beskrivende elementer: den slags, den type og litt sann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Oda Røste Odden

Poesi pa norsk tegnsprak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Eli Raanes and Georg L. Bjerkli

Signalvaliditet styrer læringen av grammatisk genus i norsk som andresprak . . . . . . . . . . . . . . 71

Silje Ragnhildstveit

Frasar til besvær? Norsk fraseologi i ordbøker og reell bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Margunn Rauset

Diakrone endringar i sprakblanding i amerikanorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Brita Ramsevik Riksem

Innføyd ordstilling i førstesprakstileigning: Valfridom og overgeneralisering . . . . . . . . . . . . . . . 74

Tina Ringstad

Bøyingsendelse som indikasjon pa genus – evidens fra amerikanorsk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Linn Iren Sjanes Rødvand

Mellomspraksutvikling pa mellomtrinnet. Ein studie av skriveutviklinga tilandrespraksinnlærarar pa mellomtrinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Laila Lutnæs Sakshaug

iv

MONS17 Innhold

I norsk sa bruker vi sa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Christine Meklenborg Salvesen

Dugnadsgruppe om Barnesprak : innleiing og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Magnhild Selas

Er ganga og standa variantar av sta og ga? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Sverre Stausland Johnsen

Trege nynorskelevar og raske bokmalselevar: Kven lærer best? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Goran Soderlund and Øystein Vangsnes

”Det ingen skulle tru at nokon kunne seie.” Kvantorar som subjekt i norsk spontantale. . . 81

Ashild Søfteland

Det spraklege vegvalet - ei undersøking av sprakskiftesituasjonen i norsk skule . . . . . . . . . . . . 82

Janne Sønnesyn

Ein ny sprakpolitikk blir til: sprakpolitiske retningslinjer ved Høgskulen pa Vestlandet. . . . 83

Jorunn Simonsen Thingnes

Lærerrespons og syntaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Ingebjørg Tonne

Nar grammatikk og kultur gjør forskjell. Bruk av imperative og interrogativeanmodninger i norsk og polsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Pawel Urbanik

Trykklett vokalboren kvantitetsmotsetnad i norsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Joakim Vea and Eldar Heide

Development and variation of non-V2 order in Norwegian wh-questions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Maud Westendorp

V2 i arvesprak: Endring av pragmatisk struktur i amerikanorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

Marit Westergaard and Terje Lohndal

Upersonlege konstruksjonar og konkurrerande grammatikkar i norske dialektar og iengelsk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Tor A. Afarli and Ingvil Haberg Velle

Forfatterindeks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

v

Språk, altså! Store spørsmål om små ord

Kaja Borthen

Pragmaiske parikler som ‘da’, ‘visst’, ‘altså’ og ‘ass’ er notorisk vage og foranderlige. Fakisk er de

så foranderlige at man kan spørre seg om de har en betydning i det hele tat. I dete foredraget vil

jeg starte med å drøte hvorvidt pragmaiske parikler har en semanikk, før jeg svarer på følgende

tre spørsmål basert på eksempler fra nylig uført forskning:

1) Mange pragmaiske parikler kan opptre i både midtsilt og etersilt posisjon. Dete ser vi i det

minimale paret ‘Du skal delta på MONS, da?’ og ‘Du skal da delta på MONS?’. Hva er de

systemaiske forskjellene mellom disse to posisjonene når det gjelder tolkningen av pragmaiske

parikler?

2) En god del pragmaiske parikler brukes kun i enkelte dialekter, blant enkelte grupper av

språkbrukere, eller i enkelte situasjoner. Hvordan kan vi gjøre rede for samspillet mellom de

diskursrelaterte og de sosiale aspektene ved pragmaiske parikler?

3) Etersom pragmaiske parikler oppfører seg som språklige kameleoner, egner de seg i liten grad

for lenestols-lingvisikk. Hvilke metoder skal vi så bruke i forskningen på disse ordene? I foredraget

vil jeg presentere seks ulike metoder som kan benytes, og jeg vil hevde at det ideelle er å

kombinere så mange som mulig av dem.

1

Skritspråk og formell grammaikk: et forsømt objekt og et omdiskutert redskap

Helge Dyvik

Moderne lingvister feirer noen ganger seg selv ved å påpeke at vi har frigjort oss fra tradisjonens

og ilologiens begrensning il skritspråket, og etablert talespråket som det egentlige språket, det

som virkelig innes. Skritspråket kan da bli redusert il ufullkomment transkribert tale. Det blir bare

en releks av individers internaliserte talespråkregler, supplert med normaive regler og illærte

silisiske foresillinger, men uten noen selvstendig status verdig en lingvists oppmerksomhet – i

hvert fall ikke hvis lingvisten har generaive og teoreiske ilbøyeligheter. Spørsmålet er om det ikke

likevel skulle foreligge et barn i det badevannet vi dermed har slåt ut.

Foredraget tar utgangspunkt i NorGram, som er en omfatende generaiv LFG-grammaikk for

bokmål og nynorsk, utviklet med det formål å analysere det fakisk forekommende skritspråket

automaisk, inngående og med god dekning. Videre er utgangspunktet NorGramBank, en trebank,

eller et syntakisk gjennomanalysert tekstkorpus, på ca. 70 millioner ord, bygget opp ved hjelp av

NorGram og automaisk syntakisk analyse. Vi skal se eksempler på hvordan denne

ressursen, gjennom nyanserte søk, illater oss å inne grammaiske mønstre på makronivå i våre

skritspråk, og å teste noen nedarvede antagelser om dem. Samidig belyses spørsmålet: Hva er

det så denne grammaikken beskriver? Hvilket språkbegrep står vi overfor? Og hvilke

føringer legger det deskripive formålet på grammaikerens normaive relekser?

2

Språkendringar – store eller småe?

Helge Sandøy

Det er ei utbreidd oppfatning at landet vårt er utset for dramaiske språkendringar for ida.

Utsegner om slikt kjem ikkje berre frå lekfolk. Utsegnene avspeglar nok aller mest subjekive

opplevingar, sjeldan granskingar med kvanitaive analysar. Kanskje fortel utsegnene òg om

holdningar eller om det kulturpoliisk gangbare i språkdiskursen.

Er ein interessert i gransking av korleis samfunnet påverkar språkendringane, melder spørsmålet

seg raskt om kor omfatande endringane er. Då blir det òg klårt at omtalar som "store endringar"

ikkje gir meining utan at ein jamfører med noko.

Frå ein god del sosiolingvisiske prosjekt har vi no fåt så solide historiske endringsdata med

'verkeleg id'-metoden at det skal vere muleg å utvikle jamførande beskrivingar av leire

språksamfunn og teste ev. korrelasjonar med utomspråklege vilkår. Dermed kan teoriar testast mot

empiri. Med innsikter frå slikt materiale kan vi òg våge oss il å utnyte historiske kjelder for å

beskrive endringsomfanget i lengre idsrom enn berre siste par generasjonane. Vi veit jo fakisk ein

del om norsk språk i leire hundreår ilbake.

Eg skal legge fram ein del kvanitaive resultat om språkendring. Dei bør kanskje kallast

eksperimenterande, og i innlegget vil eg drøte kva det vil seie å måle endring, og kva relevans det

har det vi måler.

3

Dei som fyre fór – dei fyrste dialektgranskarane

Ivar Berg Universitetet i Trondheim

Bautaen i norsk talemålsforsking på 1800-talet er naturlegvis Ivar Aasen, og Sandøy (2013:

80) omtalar alt før Aasen som «den førvitskaplege perioden». Her vil eg sjå nærare på nokre

bidrag frå tida da dialektgransking vart ein del av språkvitskapen, og sjå korleis kunnskapen

om norske talemål voks – frå samlingar av dialektord til systematiske observasjonar av

grammatikk og historiske endringar. Dete kjem ikkje berre fram i reine forskingsarbeid (sjå

Nes 1986), men også i brev mellom dei aktuelle forskarane, som når C.R. Unger i eit brev til

Ivar Aasen 20. april 1851 forklarer jamvektslova.

Eit institusjonelt bakteppe er tilhøvet mellom universitetet og folk utanfor dete systemet;

Aasen og Ross hadde statsstipend for å undersøkje talemål, og andre som ikkje hadde språk

som fagfelt, gav innsiktsfulle bidrag. Men også universitetsfolk som Spohus Bugge bidrog til

den tidlege kartlegginga av norske talemål, og P.A. Munch og C.R. Unger nyta i nokon mon

moderne dialektformer i dei språkhistoriske undersøkingane sine.

Tilhøvet mellom språkhistorie og dialektologi er viktig. Gjennom konkrete døme frå den

tids publikasjonar vil eg vise korleis det synte seg i praksis. Ikkje minst vil eg vise korleis

dete sambandet var ein naudsynt føresetnad for at me kunne få ei norsk talemålsforsking:

Ho var ikkje berre knyt til, men avhengig av, framvoksteren av moderne språkhistorisk

forsking og kjennskap til gamalnorsk. Til dømes var Ungers avhandling om kvantitet i

gamalnorsk (1843) ein viktig føresetnad for å forstå jamvektslova, og koplinga mellom

dialektane og gamalnorsk vart seinare heilt grunnleggjande i norsk talemålsgransking.

Referansar

Nes, Oddvar. 1986. Norsk dialektbibliograf. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2013. Perspektiv på norsk talemålsforsking dei siste 100 åra. Talemålsforsking

i Norden dei siste 100 åra, red. av Lennart Elmevik og Ernst Håkon Jahr, s. 79–108. Uppsala:

Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur.

Unger, C.R. 1843. Beviser for, at Adskillelsen af lange og korte Vokaler har fundet Sted i det

gamle Norske. Nor. Tidsskrit for Videnskab og Literatur II: 533–569.

4

Sturla Berg-Olsen og Knut E. Karlsen

Språkrådet Norsk historisk normeringsordbok Det norske språksamfunnet utmerkjer seg ved stadige rettskrivingsrevisjonar. Listar ein

opp årstala for større endringar i skriftnormalane for begge målformene, ser ho slik ut: 1907 (berre bokmål), 1910 (berre nynorsk), 1917, 1938, 1959, 1981 (berre bokmål), 2005 (berre bokmål) og 2012 (berre nynorsk). I tillegg til desse rettskrivingsreformene har Språkrådet og forgjengarane Norsk språknemnd og Norsk språkråd gjort talrike

mindre endringar i rettskrivinga i begge målformene opp gjennom åra. Uttømmande informasjon om innhaldet i dei ulike rettskrivingsrevisjonane er ikkje lett tilgjengeleg, og det gjeld i enda større grad for enkeltvedtaka i Språkrådet om rettskrivingsendringar utanom dei store reformene. Per i dag finst det ikkje noka samla

framstilling av detaljinnhaldet i norsk rettskrivingshistorie. Det er derfor både av språkhistorisk og allmenn interesse å kartleggje rettskrivingshistoria til orda i ei historisk normeringsordbok som viser kva skrive- og bøyingsmåte som har vore tillaten opp gjennom tidene. Ei slik ordbok må hente kjeldegrunnlaget sitt i utgreiingar skrivne i

samband med større reformer, ordlister og ordbøker produserte i etterkant av reformene og i rettskrivingsvedtak publiserte i Språkrådets årsmeldingar og seinare på Språkrådets nettsider.

I innlegget vil vi gjere greie for korleis ei historisk normeringsordbok eller normeringsdatabase for norsk kan sjå ut og diskutere korleis eit slikt prosjekt best kan realiserast. Viktige referansar for den norske normeringsordboka er Dansk Sprognævns ROhist og Svenska Akademiens SAOLhist. Vi vil gje døme på korleis ulike oppslag kan sjå

ut, og håpar innlegget kan fungere som grunnlag for diskusjon og erfaringsutveksling.

Litteratur Dansk Sprognævn. Retskrivningsordbøger gennem historien. <http://rohist.dsn.dk/>.

Svenska Akademien. SAOLhist. <http://spraakdata.gu.se/saolhist/>. Språkrådets årsmeldingar. <http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=241&tabid=3173>.

5

Sturla Berg-Olsen, Språkrådet

Knut E. Karlsen, Språkrådet

Terje Svardal, Universitetet i Bergen

Revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Språkrådet ønsker i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) å revidere standardordbøkene

Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og har søkt finansiering av prosjektet over statsbudsjettet.

Språkrådets og UiBs ordbøker på nett er svært mye brukt, men det er ikke gjort vesentlige

innholdsendringer etter at ordbøkene kom ut første gang i 1986.

De to ordbøkene har i perioden etter 2009 vært gjennom en teknisk oppgradering som har sikret full

sammenkobling mellom ordbøkene og Norsk ordbank for nynorsk og bokmål. I tillegg har det

kommet til publikumsvennlig funksjonalitet som visning av fulle bøyingsparadigmer for hvert enkelt

lemma, ekspansjon av forkortelser, hyperlenking av kryssreferanser mellom ordartikler og søkbare

underoppslag for flerordsuttrykk.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka er de eneste fritt tilgjengelige nettordbøkene som fullt ut viser

offisiell normering av bokmål og nynorsk. Hovedformålet med revisjonen er å bringe dem opp til den

standard som er nødvendig for at de skal kunne fortsette å være det viktigste normeringsverktøyet vi

har for de norske målformene. I tillegg til revisjon av definisjonstekst vil de fremste oppgavene være

å samkjøre oppslagsordlistene i de to ordbøkene og supplere begge med nye oppslagsord. Gjeldende

rettskriving for respektive bokmål og nynorsk skal gjennomføres i all tekst, dvs. også i definisjoner og

eksempler.

I foredraget vil vi gjøre greie for innholdet i revisjonen belyst med eksempler og drøfte utfordringer

og løsninger knyttet til arbeidet.

6

Eli Bjørhusdal, Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal, Avdeling for lærarutdanning og idrett

Teoriar om skriftspråktileigning hos born og moglege språkdidaktiske konsekvensar

Premissen bak dette innlegget er at barnespråktileigning også er skriftspråktileigning, at diskusjonen

om korleis ungar lærer språk også kan handle om korleis dei lærer skriftspråk – og at

skriftspråktileig i g ikkje ødve digvis er ei aturleg fylgje av utviklinga av barnet sitt munnlege

språk og av munnleg språkstimulering.

Målet mitt er å drøfte sentrale teoriar om korleis ungar tileignar seg skriftspråk og kva for

konsekvensar for konkret språkdidaktikk som dei ulike teoretiske syna kan få.

Ei rad studiar viser at born utviklar ulike tekstproduksjonsferdigheiter ved å bli eksponerte for tekst,

skrift og skriftomgrep (sjå t.d. Dickinson, Griffith, Golinkoff og Hirsh-Pasek, 2012). Når det gjeld det

ein kan kalle kodekompetanse, altså staving, rettskriving og formverk, har dei vanlegaste

forklari ga e likevel teke utga gspu kt i bor sitt u lege språk og korleis dei i ulike fasar o set

lydar til skrift – altså stadiemodellen, som han er utvikla og beskriven av Gentry (1982), dessutan

Hagtvet (2010).

I innlegget vil eg problematisere slike fonologiske teoriar som hovudforklaring for stave- og

skriveutvikling hos born. I nyare teori er det statistisk læring som tydelegast utfordrar stadieteorien,

kanskje særleg gjennom arbeid av Rebecca Treiman og Brett Kessler (sjå t.d. Treiman og Kessler

2014), og av Astrid Skaathun her i Noreg (Skaathun, 2007). Den grunnleggjande ideen i statistisk

læring er at ungar i stor grad tileignar seg skriftspråk frå frekvente mønster i skriftleg innputt. For

jamvel småborn som ikkje kan lese, vert eksponerte for skrift, bokstavar og ord – på skjerm, på skilt,

på merkelappar og i bøker og blad. Dette kan gjere dei i stand til å lage hypotesar om korleis eit

skriftspråk «er» (sjå òg Hofslundsengen, 2017). «Statistiske» teoretikarar hevdar skriftspråktileigning

i mindre grad enn tidlegare antatt skjer gjennom ungane si tolking av språklyd.

Ein kan dermed tenkje seg at miljø som ikkje anerkjenner eksplisitt skriftleg innputt sin verdi for

småungars språklæring, ikkje driv så god språkstimulering som dei som gjer det. Kanskje er

spørsmålet særleg viktig for born som ikkje berre skal lære seg språksamfunnet sitt majoritetsspråk,

men som også skal lære seg eit skriftspråk som i mindre grad finst i publikasjonar og materiell, og

som (dermed) i mindre grad vert hugsa på i småbarnspedagogikken. I norsk kontekst gjeld dette born

med gamle og nye minoritetsspråk som morsmål, og born som skal ha nynorsk som opplæringsmål

(Bjørhusdal, under utgjeving).

Litteratur:

Bjørhusdal, E. (under utgjeving). Nynorsk språkstimulering i barnehagen: Framlegg til eit fagleg

grunnlag. I: E. Bjørhusdal og I. B. Budal (red). Nynorsk med dei minste. Oslo: Samlaget.

7

Dickinson, D. K., Griffith, J. A., Golinkoff, R. M. og Hirsh-Pasek, K. (2012). How reading books fosters

language development around the world. I Child Development Research, article ID 602807.

Gentry, J. R. (1982). An analysis of developmental spelling in GNY“ AT W‘K . I The Reading Teacher,

36(2), s. 192–200.

Hagtvet, B. E. (2010). Early writing. Writing as a multimodal phenomenon. I P. Peterson, E. Baker og

B. McGaw (red), International Encyclopedia of Education (3. utg.), 5, s. 367–374. Oxford, UK:

Elsevier.

Hofslundsengen, H. (2017). Betydningen av barns oppdagende skriving i barnehagen. En kvasi-

eksperimentell intervensjonsstudie. Avhandling (ph.d.). Oslo: Det utdanningsvitskaplege

fakultetet, Universitetet i Oslo.

Skaathun, A. (2007). Staveferdigheit. Ei undersøking av stavetileigning i norsk barneskule.

Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.

Treiman, R. og Kessler, B. (2014). How children learn to write words. New York, NY: Oxford University

Press.

8

Eli Bjørhusdal Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal Avdeling for lærarutdanning og idrett Gudrun Kløve Juuhl Høgskulen i Volda Institutt for språk og litteratur

Bokmålsavvik hos elevar med nynorsk som opplæringsmål: ein empirisk

studie og ein didaktisk diskusjon

I innlegget vil me for det fyrste presentera ei avslutta empirisk undersøking om bokmål som faktor i normavvik i tekstar skrivne av elevar med nynorsk som hovudmål eller fyrsteskriftspråk (Bjørhusdal og Juuhl, 2017). For det andre vil me diskutera korleis ein kan arbeida didaktisk med dette, og utgangspunktet for det siste er ein pilot-intervensjon som me kjem til å vera inne i i november 2017. Det er ikkje uvanleg at mindretalsspråk er utsette for interferens frå majoritetsspråk (Nettle og Romaine, 2000). Observasjonar i fleire undersøkingar av skrivedugleiken til norske elevar har då òg peikt på bokmålsinterferens i rettskriving og formverk hjå elevar med nynorsk som hovudmål (Wiggen, 1992; Søyland, 2002; Matre mfl., 2011; Skjelten, 2013). Studien vår peikar mot det same (Bjørhusdal og Juuhl, 2017). Materialet for studien var 113 tekstar skrivne av 26 nynorskelevar på sjette årssteget, fordelte på seks skular, frå skuleåret 2012–13 (samla inn av Normprosjektet, jf. Matre mfl., 2011). Føremålet var fyrst og fremst å granska tilhøvet mellom omfanget av normavvik som fell saman med bokmål og det totale omfanget av avvik. Avvik vart registrerte i 55 fonologiske og morfologiske feiltypekategoriar. Me fann at 43 prosent av dei registerte normavvika til dei undersøkte sjetteklasseelevane med nynorsk som opplæringsmål var samanfallande med bokmålsnorma. Formell meistring av norma i fyrsteskriftspråket nynorsk er i liten grad tematisert av norsk- og skrivedidaktikken i dag (Nergård og Tonne, 2008; Smidt, 2009; Jansson og Traavik, 2014). Difor vil arbeidet vårt dekkja eit problem som er observert av forskinga, men til no i liten grad undersøkt og didaktisert. Me vil diskutera om og korleis meir eksplisitt opplæring i nynorsk formverk og rettskriving, og dessutan læring om språksosiologi, kan medverka til større språksystematisk meistring hjå nynorskelevar i grunnskulen. Presentasjonen vår vil formidla erfaringar og refleksjonar baserte på ein pilot-intervensjon i ein sjetteklasse i ein nynorsk skulekrins på Nordvestlandet som me hausten 2017 vil setja i gang i samarbeid med skulen og klassen sin kontaktlærar. Me vil prøva ut arbeid for å styrkja elevane si meistring av fyrsteskriftspråket og undersøkja korleis dette kan utviklast og innpassast i norskopplæringa for å freista identifisera sentrale språkdidaktiske verkemiddel og utfordringar. Eit vidare mål er å bruka denne piloten for å utvikla eit større forskingsprosjekt om nynorsk språkdidaktikk. Bjørhusdal, E., og G. K. Juuhl. (2017). Bokmålsavvik frå norma i sjetteklassetekstar. Maal og Minne,

nr. 1 Jansson, B. K., og H. Traavik (red.). (2014). Norskboka. Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S., K. L. Berge, L. S. Evensen, R. Fasting, R. Solheim, R. Thygesen, . . . H. Solem. (2011).

Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing. Rapport frå

forprosjekt Utdanning 2020.

9

Nergård, M. E., og I. Tonne. (2008). Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i

undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. Nettle, D., og S. Romaine. (2000). Vanishing vices. The extinction of the world's languages. Oxford:

Oxford University Press. Skjelten, S. M. (2013). Jakta på kvalitetsforskjellar i elevane sine tekstar: kva skil gode tekstar frå

middels gode? Doktorgrad. Universitetet i Oslo, Oslo. Smidt, J. (2009). Norskdidaktikk: ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Søyland, A. (2002). Typar feil i nynorsk. Henta frå https://www.sprakradet.no/upload/nyno02aso.pdf Wiggen, G. (1992). Rettskrivingsstudier II. Kvalitativ og kvantitativ analyse av rettskrivingsavvik hos

østnorske barneskoleelever (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo, Oslo.

10

Endre Brunstad, Universitetet i Bergen & Høgskulen i Volda

Språkveksling blant nynorskelevar

Fleire studiar peikar på at nynorskbrukarar i langt større grad enn bokmålsbrukarar er tospråklege ved at dei vekslar mellom nynorsk, bokmål og dialekt i skrift (jf. Øzerk 2016, Vangsnes et al 2015, Vulchanova et al 2015, Eiksund 2016). Samstundes er det fåe studiar av korleis denne forma for tospråklegheit artar seg i praksis.

I innlegget mitt vil eg gå nærmare inn på korleis eit utval nynorskelevar rapporterer sin eigen bruk av høvesvis nynorsk, bokmål og dialekt i ulike tekstsamanhengar. Kjeldematerialet er ei spørjegransking blant ungdomsskuleelevar i Fjell kommune utanfor Bergen.

Eit tydeleg funn er at det store fleirtalet av nynorskelevar vekslar mellom skriftformene, og at dei jamvel gjer det i skulen. Graden av språkveksling utanfor skulen heng i sin tur saman med kor mykje dei driv språkveksling i skulen.

Desse funna gir høve til å diskutere to implikasjonar. Den eine gjeld skulen si rolle og skulen sitt ansvar for å trygge vilkåra for nynorskelevar. Den andre gjeld effektane som språkveksling og tospråklegheit har for statusen til nynorsk, og kva moglege samanhengar det er mellom språkveksling og språkskifte.

Referansar

Eiksund, Hjalmar. 2014. Eit fleirtalsspråk med mindretalsfordelar? Tospråkleg literacy på norsk. I Brunstad, E., A.-K. H. Gujord og E. Bugge (red.). Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus, s. 235-249.

Vangsnes, Ø., G. B. W. Söderlund og M. Blekesaune. 2015. The effect of bidialectal literacy on school achievment. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism.

Vulchanova, Mila, T.A. Åfarli, V. Vulchanov og M. Asbjørnsen. 2014. Flerspråklighet i Norge: en eksperimentell språkprosesseringsstudie. I: Brunstad, E., A.-K. H. Gujord og E. Bugge (red.). Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus Forlag, s. 145-170.

Øzerk, Kamil. 2016. Tospråklig oppvekst og læring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

11

�Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammaikk» - en casestudie av hvordan grammaiske

termer presenteres i et læreverk i norsk for 8.-10. trinn

Heidi Brøseth, Guro Busterud and Mari Nygård (NTNU)

I de seinere årene har det kommet lere eksempler på forskning som peker på at det er vikig for

lærere og elever at de har «et språk om språket», dvs. et metaspråk (Myhill et al. (2012), Lohndal

(2014), Tenjord (2008), Tonne (2017). Et slikt metaspråk er nyig blant annet når man skal

sammenlikne språk, og når man skal arbeide med skriving. Karsrud (2014) viser også i sin analyse av

norske læreplaner fra 1939-2013 at metaspråksargumentet er det mest fremtredende argumentet

for grammaikkundervisning i LK06. Hertzberg (2004) mener at den tradisjonelle skolegrammaikken

er godt egnet som et slikt metaspråk: «Lar vi den tradisjonelle skolegrammaikken være det den

opprinnelig er utviklet som, et system som gjør det mulig for oss å snakke om språk på en enkel

måte, er den god som gull» (s. 107).

Læreboka står fremdeles sterkt i undervisningen i norsk skole (Juuhl, Hontvedt og Skjelbred

2010), og for å undersøke hvordan et slikt metaspråk presenteres for elevene gjør vi en casestudie av

grammaiske termer i et mye brukt læreverk i norsk for 8.-10. trinn. Vi ser altså nærmere på

grammaisk kunnskapsinnhold i læreverket, og hvordan dete formidles. Det er mange faktorer som

spiller inn når et læreverk skal skrives og uformes (Skrunes 2010), og det er derfor interessant å

uforske hvilke valg som gjøres når et fagområde skal presenteres. Våre funn blir analysert og forklart

med utgangspunkt i tekstene Grammaiske termer il bruk i skoleverket- Tilråding fra Norsk språkråd

og (Jetne et al. 2006) og Læreplanverk for Kunnskapsløtet (Kunnskapsdepartement 2006).

Hertzberg, Frøydis. 2004. Hva har skjedd med problembarnet? Grammaikken og norskfaget nok en

gang. P. Hamre, O. Langlo, O. Monsson og H. Osdal (red.): Fag og fagnad. Festskrit il Kjell-

Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004, Volda: Høgskulen i Volda, avd. for

humanisiske fag.

Jetne, Øystein, Marit Skarbø Solem, Olav Veka, Sylfest Lomheim og Tone Vindegg. 2006. Grammaiske

termer il bruk i skoleverket. TIlråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet.

Juuhl, Gudrud Kløve, Magnus Hontvedt og Dagrun Skjelbred. 2010. Læremiddelforskning eter LK06.

Eit kunnskapsoversyn.: Høgskolen i Vesfold.

Karsrud, Kjellbjørn. 2014. Grammaikkens nyteverdi i skulen: ein kriisk diskursanalyse av

læreplanane frå 1939 il 2013. Master, Avd. for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-

Trøndelag, Trondheim.

Kunnskapsdepartement. 2006. Læreplanverk for Kunnskapsløtet.

Lohndal, Terje. 2014. Hva er norsk språk anno 2014? Språkblanding og lerspråklighet: Teoreiske og

didakiske perspekiver. Norsklæreren. Tidsskrit for språk, literatur og didakikk.

Myhill, Debra A., Susan M. Jones, Helen Lines og Annabel Watson. 2012. Re-thinking grammar: the

impact of embedded grammar teaching on students’ wriing and students’ metalinguisic

understanding. Research Papers in Educaion 27 (2), 139-166.

Skrunes, Njål. 2010. Lærebokforskning: en eksplorerende presentasjon med særlig fokus på

kristendomskunnskap, KRL og religion og eikk: Abstrakt forlag.

12

Tenjord, Kari. 2008. Språktypologi, grammaikkundervisning og det sammenliknende perspekivet i

det lerspråklige klasserommet. T. Egan og A. Næss (red.): Vandringer i ordenes landskap : et

festskrit il Lars Anders Kulbrandstad på 60-årsdagen, Vallset: Oplandske bokforl.

Tonne, Ingebjørg. 2017. Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, efekt og moglegheiter. I

Norsk som reiskaps- og danningsfag, (red.) B. Fondevik og P. Hamre. Oslo: Det Norske

Samlaget.

13

Færøyske språkholdninger

Edit Bugge, Høgskulen på Vestlandet

Dette innlegget presenterer resultat fra en språkholdningsundersøkelse på Færøyene fra 2015. 203 elever fra sju færøyske ungdomsskoler var informanter. Undersøkelsen var tredelt. Første del var en dialektmasketest (verbal guise test), som var laga for å få fram reaksjoner på dialekter fra fem regioner. Andre del var ei rangeringsoppgave, der elevene skulle plassere dialekter i et prestisje- og skjønnhetshierarki. Tredje del var ei heimfestingsoppgave, der elevene skulle gjette hvor maskene kom fra. Rangeringsoppgava indikerer at det fins ei felles forestilling om et nasjonalt statushierarki for talemål, der elevene plasserer torshavnsmålet på topp. Når de blir spurt om språklig skjønnhet (vakurleiki), er de færøyske elevene like lokalpatriotiske som andre europeiske skoleelever har vist seg å være i slike tester. Men det hierarkiet vi finner i rangeringene, forsvinner i reaksjonsmønsteret i dialektmasketesten. Her viser færøyingene altså et reaksjonsmønster som er ulikt det vi har sett i de fleste andre europeiske land, men som likner på mønsteret fra vestnorske dialekt-masketester.

14

MONS 17 22. - 24. november 2017

Kva rolle spelar språk i høgare utdanning? Erfaringar

frå studentar i dei fem nordiske landa.

Trude Bukve Stipendiat i allmenn lingvistikk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, UiB trude.bukve@uib.no I doktorgradsprosjektet mitt studerer eg haldningar til bruken av fyrstespråk og engelsk i høgare utdanning. Studentar frå universitet i dei fem nordiske landa har delteke, og på grunnlag av tilbakemeldingane eg har fått, skal eg drøfte kva rolle studentane sjølve meiner språket spelar i utdanningskonteksten. I dette innlegget skal eg gjennomgå analysar basert på det kvantitative datamaterialet mitt, samt studentane sine eigne kommentarar til språksituasjonen i utdanninga.

I undersøkingane mine har eg sett på systematiske skilnader i haldningar til språk i undervisningssituasjonen. Synet på språk ser ofte ut til å følgje fagfelt. Kjønn er også ein viktig predikator for studentane sine haldningar. I snitt vurderer kvinnelege studentar i alle landa seg som litt mindre kompetente i engelsk samanlikna med dei mannlege studentane. Det er også signifikante skilnader i materialet mellom kjønna knytt til deltaking på førelesingar, tid brukt på å forstå/ hugse akademiske tekstar på engelsk. Vidare syner det seg at sjølvtilliten er ein viktig faktor for å predikere haldningar til fyrstespråk og engelsk, i tillegg ser det ut til i nokre land at sjølvtilliten til å bruke engelsk også korrelererer med i kva grad studentar planlegg å reise på utveksling. Vidare vil eg diskutere i kva grad andre variablar som lengde på utdanning, fyrstespråk og universitet/land ser ut til å påverke haldningane til språkbruken i utdanninga.

Til slutt i innlegget vil eg diskutere korleis desse resultata bør takast i betraktning når ein formar språkpolitikken på universiteta.

15

Grammatisk genus i Trondheimsdialekten Guro Busterud1, Terje Lohndal1, 2, Marit Westergaard2, 1, Yulia Rodina2. 1NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Flere studier av genus i norsk viser data som tyder på at det foregår en endring i genussystemet fra tre (maskulinum, femininum og nøytrum) til to genus (maskulinum eller felles, og nøytrum), der ubestemt artikkel i femininumsform erstattes av ubestemt artikkel i maskulinumsform (f.eks. ei bok en bok). Bestemthetssuffikset i femininum påvirkes vanligvis ikke av denne endringen. Denne tendensen har blitt attestert i flere ulike studier og i flere ulike dialekter (f.eks. Conzett et al. 2011 for dialektene i Kåfjord og Nordreisa; Lødrup 2011 for Oslo-dialekten; Rodina & Westergaard 2015 og Alsos 2015 for Tromsø-dialekten; Stabell 2016 for Alta-dialekten). Rodina & Westergaard (2015) forklarer endringen ved å vise til språktilegnelsesprosessens natur. Relevant i denne forklaringen er synkretisme (mellom femininum og maskulinum), inputfrekvens, mangel på transparens (semantisk og morfofonologisk), samt at deklinasjonsformer tilegnes tidlig sammenlignet med ubestemte artikler (Rodina & Westergaard 2013). De peker på at også sosiolingvistiske faktorer spiller inn, noe som også har vært argumentert for av andre. F.eks. argumenterer Conzett et al. (2011) for at språkkontakt mellom samisk og kvensk (språk uten grammatisk genus) har ført til endringer i genussystemet i dialektene i Kåfjord og Nordreisa. Det faktum at talemål som ligger nært opp mot en talt versjon av skrevet bokmål, ofte kalt standard østnorsk, har høy prestisje ser også ut til å være relevant for endringene som er observert i Tromsø og Oslo.

Vi presenterer resultater fra en undersøkelse av genus i Trondheimsdialekten. Ved hjelp av eksperimentell metode har vi testet produksjon av ubestemte artikler og dobbel bestemthet for femininum, maskulinum og nøytrum hos barn, ungdom og voksne i Trondheim (n = 71). Resultatene fra studien viser at endringene i femininum er mer framskredne enn i Tromsø (Rodina & Westergaard 2015). Blant annet ser vi også en begynnende endring der bestemthetssuffikset –a erstattes av –en i femininumsform (jenta jenten). Relevant i vår analyse av dataene er sosiolingvistiske faktorer som ‘city jumping’ (jf. Trudgill 1974, 1983, Taeldeman 2005, Vanderkerckhove 2009, Hårstad 2010) og geografisk nærhet til Oslo og standard østnorsk. Referanser Alsos, Kjersti. 2016. Genus i tromsødialekten. Master thesis, UiT _ The Arctic University of Norway. Conzett, Philipp, Åse Mette Johansen & Hilde Sollid. 2011. Genus og substantivbøying i nordnorske

språkkontaktområder. Nordand Tidsskrift for Andrespråksforskning 6. 35–71. Hårstad, Stian (2010). Unge språkbrukere i gammel by. En sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål

i Trondheim. Upublisert doktoravhandling, Det humanistiske fakultet, NTNU. Lødrup, Helge. 2011. Hvor mange genus er det i Oslo-dialekten? Maal og Minne 2, 120–136. Rodina, Yulia & Marit Westergaard. 2015a. Grammatical gender in Norwegian: Language acquisition

and language change. Journal of Germanic Linguistics 27.2, 145-187. Stabell, Kristine M. 2016. “Vi sir aldri ei”. En studie av femininum i altadialekten. Master thesis,

University of Stavanger. Taeldeman, Johan. 2005. The influence of urban centres on the spatial diffusion of dialect phenomena.

Dialect Change: Convergence and Divergence in European Languages, ed. by P. Auer, F. Hinskens & P. Kerswill, 263-284. Cambridge: Cambridge University Press.

Trudgill, Peter. 1974. Linguistic change and diffusion: Description and explanation in sociolinguistic geography. Language in Society 1. 179-195.

Trudgill, Peter. 1983. On Dialect: Social and Geographical Perspectives. Oxford: Blackwell.

16

Vandekerckhove, Reinhild. 2009. Urban and rural language. Language and Space: An International Handbook of Linguistic Variation, ed. by Peter Auer & Jürgen Erich Smith, 315-332. Berlin: Mouton de Gruyter.

17

TROLLing – eit ope arkiv for språkdata

Samandrag av bidrag til dugnadsgruppa «Datahåndtering for norske digitale språkdata» på 17. møte

om norsk språk (MONS 17), Bergen, 22.-24. november 2017

Philipp Conzett, UB UiT

The Tromsø Repository of Language and Linguistics (TROLLing)1 er eit ope arkiv for språkdata.

TROLLing er utvikla i eit samarbeid mellom UB og språkmiljøet på UiT Noregs arktiske universitet

(UiT). Arkivet blei lansert sommaren 2014 og er drifta av UB. Språkvitarar over heile verda er

velkomne til å arkivera sine data i TROLLing. Per i dag inneheld arkivet snautt 60 datasett. Det er

både norske språkdata og data frå ei rekkje andre språk. Data som er publiserte i TROLLing har vore

kuraterte av fagansvarlege for språkfag på UB. Vi underviser også forskarar i søk og korrekt sitering

av forskingsdata. TROLLing samarbeider med CLARINO2 om standardar for utforming og hausting av

metadata. Vidare er vi med i styret for ei internasjonal interessegruppe for handtering av språkdata3.

På dugnadsgruppa har vi har tenkt å presentera TROLLing og arbeidet vårt med språkdatahandtering

i form at eit innlegg og ein poster. Vi skal fokusera på desse punkta:

- Kort presentasjon av TROLLing

o Bakgrunn

o Rutinar for arkivering

o Døme på datasett og attbruk

- Erfaringar frå arbeid med språkdatahandtering på UB UiT

o Kuratering

o Opplæring

o Promotering

- Ønske om samarbeid med andre nasjonale aktørar

o Korleis kan vi koordinera tenestene våre betre?

o Korleis kan vi betre nå ut til forskarane?

o Korleis kan vi få (OA-)tidsskrift med på laget?

1 Sjå https://dataverse.no/dataverse/trolling og http://site.uit.no/trolling/about/. 2 Sjå https://clarin.b.uib.no/. 3 Sjå https://www.rd-alliance.org/groups/linguistics-data-ig.

18

17. møte om norsk språk (MONS 17), UiB, Os, 22.-24. november 2017

Samandrag til seksjonsføredrag

Genusvariasjon i norsk skriftspråk

Philipp Conzett

UiT – Noregs arktiske universitet

På oppdrag frå Språkrådet har eg kartlagt genusvariasjon ved substantiv i bokmål og nynorsk

innanfor dagens skriftspråknormer. Det finst fleire typar genusvariasjon i norsk skriftspråk, men

undersøkinga er avgrensa til substantiv som er normerte som maskulinum og nøytrum, t.d.

bordell. Det er snakk om drygt 400 usamansette ord i kvar målform. Genusbruken ved desse

orda, både som simpleksar og som etterlekkar i samansetningar, har eg undersøkt med

utgangspunkt i førekomstar i Leksikografisk bokmålskorpus og Norsk Ordboks nynorskkorpus.

I føredraget mitt skal eg presentera hovudfunna frå undersøkinga. Eg skal leggja særleg vekt på

større grupper av ord som høyrer til same ordstrukturtypen, t.d. avleiingar på -skap (t.d.

djevelskap og faenskap) og kortavleidde verbalabstrakt (t.d. bruk og smil). Basert på funna mine

skal eg koma med nokre råd om normendring, og eg skal også greia ut om korleis funna kan

kasta teoretisk ljos over genustilordning i norsk.

19

Språkressurser og -verktøy i CLARINO: status etter oppbyggingsfasen Koenraad De Smedt (Universitetet i Bergen) 2017 markerer slutten på den femårige oppbyggingsfasen i CLARINO, et prosjekt på Forskningsrådets veikart for infrastruktur. I de fem årene som har gått, har CLARINO hatt som hovedoppgave å etablere kjernen av det norske bidraget til CLARIN, et europeisk konsortium for forskningsinfrastruktur som nå har 19 medlemsland og 2 observatører. CLARINO og CLARIN har som målsetning å øke tilgjengelighet og utnyttelse av språkdata og relaterte språkverktøy. Hovedresultatene kan oppsummeres slik: ● I Norge er det blitt etablert flere sentere med repositorier (datadepoter) for språkdata, derav tre

sertifiserte (UiB/Universitetsbiblioteket, UiO/Tekstlaboratoriet og Nasjonalbiblioteket/ Språkbanken). Disse tilbyr lagring og nedlasting av språkdata og følger gode standarder for dokumentasjon (metadata), persistente id-er og brukerlisenser, slik at materialene kan siteres og gjenbrukes bedre. Se oversikt på http://clarin.b.uib.no.

● Det er utviklet flere nettbaserte tjenester for søk og analyse av språkdata, bl.a. korpusverktøyene Glossa (UiO/Tekstlab) og Corpuscle (UiB), trebankinfrastrukturen INESS (UiB), og språkprosesseringsportalen LAP (UiO/IFI).

● I repositoriene og korpustjenestene er det inkorporert språkdata og -verktøy fra flere prosjekter og forskningssentre i inn- og utland; i Norge nevnes f.eks. prosjektene MeNoTa/Menotec, ISWOC, PROIEL, CLARA, XPAR, NoTa, TAUS mm. samt data og verktøy fra Giellatekno/Divvun, og fra diverse mastergrads- og PhD-prosjekter, mens data under oppbygging (f.eks. fra LIA) vil være kompatible.

● Norske representanter har deltatt på konferanser, workshoper og utveksling i regi av CLARINO, CLARIN og Nordic CLARIN Network for samarbeid om etablering av god praksis i datahåndtering.

● Flere forskerkurs om håndtering av språkdata ble avholdt i kontekst av den nasjonale Forskerskole i språkvitenskap og filologi.

Disse tiltakene har utvilsomt bidratt til en kvalitetsøkning mht. håndtering av språkdata i Norge. CLARINO er en åpen infrastruktur som tar imot alle typer språkdata. CLARINO vil i nærfremtid også samarbeide tettere med NSD og med UiTs åpent forskningsarkiv TROLLing. Per idag finnes likevel mange digitale språkmaterialer og -verktøy i Norge som ikke ennå er inkludert i CLARINO. Noen av disse befinner seg i arkiver og hos forskere som ikke har direkte kontakt med partnerne i CLARINO. Andre materialer er rettighetsbelagt eller kan ikke gjøres tilgjengelig av hensyn til personvern. Norske språkforskere bør få mer informasjon om god praksis for deponering av åpen forskningsdata og om teknikker for bl.a. anonymisering av sensitive data. Det er også en utfordring å finne en modell for bærekraftig drift og oppdatering av infrastrukturen. CLARINO må tilpasses nye standarder og utvides med nye funksjoner, og bør gi mer regelmessig brukerstøtte og opplæring. Bærekraftig drift krever forutsigbar og langsiktig støtte fra Kunnskapsdepartementet og norske universiteter og høyskoler.

20

Språkutvikling hos flerspråklige barnehagebarn

Abstract (Barnespråkstileigning) av Maria-Rosa R. Doublet

I prosjektet vil jeg undersøke språkutviklingen hos flerspråklige barn med norsk som

andrespråk. Studien vil både ha en kvantitativt og kvalitativt tilnærming i et longitudinelt

perspektiv.

Til den kvantitative delen av undersøkelsen vil jeg bruke Cross-linguistic lexical tasks, CLT.

CLT-testen kartlegger ordforrådet i begge språk, morsmål og norsk, hos tospråklige barn og

metoden er utviklet i det europeiske COST-samarbeidet Bi-SLI med det formål å identifisere

språkavvik hos flerspråklige barn. Den norske versjonen ble utviklet i 2012 og ble testet ut på

tospråklige polsk-norske barn i 2013, se mer i Hansen, in press (Universitetet i Oslo: Institutt

for lingvistiske og nordiske studier, 2012). Barna vil, i min undersøkelse, delta i

ordforrådstesten to ganger med ett års mellomrom, første gang i fireårsalderen og andre gang i

femårsalderen ca.. Denne delen av undersøkelsen vil bli filmet.

I den kvalitative delen av prosjektet vil jeg undersøke uformell språkbruk. Jeg vil undersøke,

observere, hvordan de samme flerspråklige barna mestrer den spontane uformelle samtalen

rundt lunsjbordet. Konsentrasjon til å fange opp det kontekstuelle i samtalen må også være på

plass for at barna kan delta i samtaler og bruke ordforrådet sitt. Denne delen av undersøkelsen

vil også filmes. Observasjonen vil, som ordforrådstesten, foregå i to omganger. Hensikten

med observasjonene er å dokumentere hvordan disse barna deltar/bidrar i en felles samtale

med flere barn og voksne.

Foreløpige forskningsspørsmål:

Hvordan utvikler barna ordforrådet sitt etter forventet språknivå?

Hvordan mestrer barna å delta i uformelle samtaler?

Barnehagens språklige miljø: Hvordan er den språklige praksisen i barnehagen?

21

“Du e mislykka, du” - en korpusundersøkelse av subjektsdublering i norsk Urd Vindenes, Universitetet i Oslo, Eli Anne Eiesland, Høgskolen i Sørøst-Norge I norsk er det mulig å repetere subjektet i en setning, særlig pronomener, i ekstraposisjon på

slutten av setninga:

(1) Jeg vet ikke, jeg.

Også utelatte subjekter kan stå i denne posisjonen, som i (2). Substantivfraser kan repeteres i

form av pronomener, som i (3), mens fulle substantivfraser ikke kan dobles, som vist i (4).

(2) Hey guyz, akkurat kommet inn døra jeg!

(3) Men blomster er sterkere enn vi tror, de.

(4) *Jens er sterk, Jens.

Faarlund, Lie og Vannebo (1997:908) skriver at konstruksjonen hovedsakelig brukes når

informasjonen er kjent, men ”ikkje mest framme i medvitet til samtalepartnarane”. Med andre

ord reaktiverer eller fremmer konstruksjonen informasjon som allerede er kjent. Det ser

imidlertid ut til at dette bare er én av flere funksjoner konstruksjonen er assosiert med. Den mest

typiske funksjonen er kanskje emfase (f.eks. Det var en stor kake, det), men den kan også brukes

som demper (Du kan sette deg her, du). Dessuten kan den brukes for å understreke kontrast (Jeg

liker det, jeg). Funksjonene som er nevnt her, er alle pragmatiske, og konstruksjonen kan sies å

være en del av den større konstruksjonsfamilien bestående av høyredislokerte ledd som f.eks. vel,

da, kanskje, egentlig, osv. Likevel er det ikke mulig å gjøre rede for funksjonene til

subjektsdubleringskonstruksjonen kun ved å se på den leksiko-pragmatiske betydninga av det

høyredislokerte elementet. En korpusbasert undersøkelse av konstruksjonen kan kaste nytt lys

over hvilke funksjoner den brukes med.

I dette foredraget undersøker vi funksjonene til subjektsdubleringskonstruksjonen ved hjelp

av en kolleksemanalyse av korpusdata fra NoWaC (Guevara 2010). Funnene indikerer blant

annet at konstruksjonen avviser visse typer verb og subjekter, som f.eks. værsetninger (?Det

snør, det) og generiske pronomen (?man kan følge kampen på internett, man).

Litteratur Faarlund, Jan Terje, Svein Lie, og Kjell Ivar Vannebo (1997), Norsk referansegrammatikk. Oslo:

Universitetsforlaget. Guevara, Emiliano Raul (2010). “NoWaC: a large web-based corpus for Norwegian”. I

Proceedings of the NAACL HLT 2010 Sixth Web as Corpus Workshop, Association for Computational Linguistics, s. 1–7.

22

Korleis set ein saman ord? Strukturelle analysar Ragnhild Eik, NTNU, ragnhild.eik@ntnu.no Samansetjingar er tilsynelatande enkle grammatiske strukturar der to element blir sette saman til eitt. Sjølv om mønsteret er enkelt, er det slåande mangel på semje om korleis ein slik grammatisk struktur ser ut. Johannessen (2001) foreslår at samansette ord har strukturen i (1). Liknande strukturar er foreslått av Di Scuillo (2009) og Delfitto m.fl. (2011) i (2) og (3). (1) Johannessen 2001 (2) Di Scuillo 2009 (3) Delfitto m.fl. 2011 I dette foredraget vil eg legge fram nye argument for at Johannessens analyse er rett. Vidare samanliknar eg denne analysen med analysane til Di Scuillo og Delfitto m.fl, som ikkje står seg mot norske data.

Argumentasjonen går i to steg. Først steg er å vise at samansetjingar faktisk har eit funksjonelt element, som hevda i alle tre analysane. Eit argument for dette er at det er restrik-sjonar på føreledd i samansetjingar. Nominale føreledd opptrer både med og utan derivasjons-suffiks (4), medan adjektiviske og verbale føreledd berre opptrer utan slike suffiks (5)-(6). Liknande observasjonar er gjort for nederlandsk (De Belder 2011) og engelsk (ten Hacken 1994). (4) Nominale føreledd (5) Adjektiviske føreledd (6) Verbale føreledd a. mat.pakke, sol.stråle a. blå.bær, fjern.varme a. les.e.bok, skriv.e.pult b. konstruk.sjon.s.arbeid b. *sjølvstend.ig.kjensle b. *konstru.er.arbeid kjær.leik.s.brev *bråk.ete.born *gul.ne.grad Det funksjonelle elementet er nødvendig for å ha ein plass å formulere slike restriksjonar. Andre argument eg vil kome inn på, handlar om allomorfi i føreledd, produktive fuger ved samansette føreledd og behovet for asymmetri.

Andre steg er å vise at struktur (2) og (3) gir feil prediksjonar for norsk, noko som ikkje rammar struktur (1). (2) gir feil konstituentstruktur for fuger ettersom fuger høyrer til føreleddet. Det kan vi sjå av koordinering: katte- og hundefôr. (3) blir foreslått for samansetjingar i germansk, men her er problemet for norsk at F-hovudet ikkje kan spele den viktige rolla det blir påstått å spele. F-hovudet i (3) skal vere ei realisering av bøyingsklasse, og den morfologiske eksponenten (fuga) skal kunne predikerast basert på bøyingsparadigme. Delfitto m.fl. tar utgangspunkt i tysk og viser at dette er tilfellet om ein ser på all bøying, inkludert kasusendingar. Norsk har ikkje kasus, og fuger kan ikkje predikerast ut ifrå bøyingsparadigme. Dermed kan ikkje F-hovudet utføre jobben som Delfitto m.fl. foreslår, som er å redde ein symmetrisk struktur (NP+NP) og gjere han asymmetrisk.

Johannessens struktur står seg betre i møte med norske data. Eit gjenståande spørsmål er korleis denne strukturen får fram at høgreleddet er semantisk hovud. Delfitto, D., A. Fabregas, og C. Melloni. (2011). Compounding at the interfaces. I: Proceedings of the 39th Meeting of the North East Linguistic Society, 255-269. Di Sciullo, A. M. (2009). Why are compounds a part of human language? A view from asymmetry theory.Johannessen, J. B. (2001). Sammensatte ord. Norsk lingvistisk tidsskrift, (1), 59-92.

23

Prosessering av partikkelverb i norsk: evidens for hybridrepresentasjonar Ragnhild Eik (ragnhild.eik@ntnu.no) og Dave W. Kush (dave.kush@ntnu.no), NTNU Bakgrunn: Eit sentralt spørsmål i forskinga på prosessering av samansette ord er om samansetjingar er lagra som atomiske einingar (’innkalle’; m.a. Butterworth 1983), som ei samling berre av delane (’inn’+’kalle’; m.a. Taft & Fortser 1976), eller som ei kopling av den atomiske representasjonen til desse delane (m.a. Hyönä & Pollatsek, 1998). I hybridmodellar av den siste typen er det vidare eit spørsmål kva representasjon som først blir tatt i bruk i ordgjenkjenning. Hentar ein først fram representasjonen til heile ordet, og deretter representasjonen av delane, eller spelar delane også ei rolle i tidleg ordprosessering?

Vi bidreg til debatten om samansette ord med ein blikksporingsstudie (eye-tracking) av partikkelverb (t.d. undersøke, påstå, tillegge) i norsk. Frå tidlegare studiar er det velkjent at tida det tar å lese eit ord, har samanheng med frekvensen til ordet. Lesehastigheita har blitt tolka som eit mål på kor lang tid det tar å hente fram den leksikalske representasjonen til ordet. Modellar som hevdar at det ikkje er dekomponering i samansette ord, predikerer at det berre er frekvensen til heile det samansette ordet som påverkar lesehastigheita. Den uavhengige frekvensen til delane skal ikkje spele noka rolle ettersom desse representasjonane aldri blir henta fram under lesinga av ordet. Modellar som hevdar at det er full dekomponering, predikerer på si side at det berre er frekvensen til delane som påverkar lesehastigheita. Hybridmodellar predikerer at både frekvensen til heile ordet og frekvensen til delane spelar inn på lesehastigheita. Kva som påverkar lesehastigheita, fortel oss med andre ord kva representasjonar ein hentar fram når ein les eit ord. Eksperiment: Blikksporing går ut på å registrere og analysere augerørslene til deltakarane mens dei utfører ei oppgåve. I dette eksperimentet las 36 morsmålstalarar av norsk setningar som inneheldt partikkelverb. Setningane blei presenterte på ein skjerm, dei sto i presens og var på bokmål. Vi testa i alt 76 ulike partikkelverb som varierte i heilordsfrekvens (t.d. innkalle) og verbstammefrekvens (t.d. kalle). Frekvensane henta vi frå NOWAC-korpuset (Guevara 2010). Lesehastigheita for partikkelverba blei analysert ved hjelp av lineære samansette modellar. Resultat: Tidlege mål for ordprosessering (førstefiksering) kunne best predikerast av ein modell som inkluderte både heilordsfrekvens (t = -2.46) og verbstammefrekvens (t = -3.41). Det peikar mot ein hybridmodell. Blikksporing gir også målingar for når i leseprosessen ulike operasjonar skjer. Ettersom både heilordsfrekvens og verbstammefrekvens var relevant i dei tidlegaste målingane, kan vi slutte at begge representasjonane blir henta fram samtidig. Vi finn altså støtte for ein tovegsmodell (t.d. Hyönä & Pollatsek, 1998). Studien vår viser at partikkelverb i norsk har hybridrepresentasjonar. Vidare kan studien seie oss noko om semantikkens rolle i tidleg ordprosessering. Samansette partikkelverb har gjerne ei mindre gjennomsiktig tyding enn tilsvarande verbfrasar (jf. oppdra, dra opp) (Faarlund m.fl. 1997:81-87). For mange partikkelverb er det altså ikkje naudsynt å ha tilgang til semantikken til delane for å få fram semantikken til heile ordet. Likevel finn vi evidens for automatisk morfologisk dekomponering i partikkelverb. Butterworth, B. (1983). Lexical representation. I: B. Butterworth (Red.), Language production: Vol.2 (s. 257-294). London: Academic Press. Faarlund, J., Lie, S., & Vannebo, K. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. Guevara, E. (2010). NoWaC: a large web-based corpus for Norwegian. I: Proceedings of the NAACL HLT 2010 Sixth Web as Corpus Workshop, Association for Computational Linguistics. s. 1 – 7. Hyönä, J., & Pollatsek, A. (1998). Reading Finnish compound words: Eye fixations are affected by component morphemes. JEP: HP&P, 24, 1612-1627. Taft, M., & Forster, K. I. (1976). Lexical storage and retrieval of polymorphemic and polysyllabic words. J. of Verbal Learning and Verbal Behavior, 15, s. 607-620.

24

Kongruenshierarkiet, grammatikalisering og forklaring

Hans-Olav Enger, Universitetet i Oslo, ILN

h.o.enger@iln.uio.no

Kongruenshierarkiet er ei generalisering satt fram av Corbett (1979) og seinere. Det sier at fordelinga mellom syntaktisk (grammatisk) kongruens og semantisk kongruens ikke er tilfeldig, men ordnet på en ganske bestemt måte. Dersom semantisk kongruens for eksempel er mulig for predikativer, vil semantisk kongruens også være mulig ved pronomener, men ikke nødvendigvis i attributiv posisjon (ved determinativ/artikkel). I norsk adjektivkongruens er semantisk kongruens mulig ved predikativer og ved pronomener:

Politiet (nøyt sg) er sikre (pl, semant kongr) i sin sak

Politiet, de (pl, semant kongr) tror Bertie rappet hjelmen til en politimann

Men semantisk kongruens i attributiv posisjon går ikke like bra:

*De engelske politiet er sikre i sin sak

I diskusjonen om setninger av typen Pannekaker er godt i skandinavisk har det vært hevdet at kongruenshierarkiet kan bidra til å forklare mønsteret. Mot dette har Josefsson (2014) innvendt at hierarkiet i seg ikke framstår som særlig forklarende. Denne innvendinga er ikke urimelig, men den vil bli forsøkt imøtegått i dette foredraget, delvis med støtte i en mer funksjonell versjon av hierarkiet, som er lagt fram av Köpcke et al. 2010. De vil kople Corbetts syntaktiske kategorisering (for eksempel attributiv posisjon) delvis til pragmatikken. Delvis ønsker jeg også å dra fram språkhistorie som en forklaringsfaktor. Allerede Lehmann (1982) foreslår at kongruenshierarkiet kan betraktes som en konsekvens av historisk endring, grammatikalisering. Det er mer rom for semantisk kongruens der hvor de grammatiske relasjonene ikke er like «tette». Med andre ord henger grammatikalisering sammen med reduksjon av usikkerhet, med redusert informasjonsverdi. Den konkrete diskusjonen vil bli koplet til pannekakesetninger.

Om det mot formodning skulle bli nok tid, ønsker jeg også å se litt på relasjonen mellom grammatikalisering og konstruksjoner i dette tilfellet.

Corbett, Grev. 1979. The Agreement Hierarchy. JL 15, 203–224.

Josefsson, Gunlög. 2014. Scandinavian gender and pancake sentences. NJL 37, 431 – 449. Köpcke, Klaus-Michael, Klaus-Uwe Panther & David Zubin. 2010. Motivating grammatical and conceptual gender agreement in German. In: Hans-Jörg Schmid & Susanne Handl (eds.). Cognitive Foundation of Linguistic Usage Patterns. Berlin /New York: De Gruyter Mouton. 171-194.

Lehmann, Christian 1982. Universal and typological aspects of agreement. In Hansjakob Seiler &

Franz Josef Stachowiak (eds), Apprehension: Das sprachliche Erfassen von Gegenständen, Teil II:

Die Techniken und ihr Zusammenhang in Einzelsprachen, 201–268. Tübingen: Gunter Narr.

25

Ei litta kaffitår: hunkjønnsmorfologi brukt på hankjønns- og intetkjønnssubstantiv i norsk Guro Nore Fløgstad, Høgskolen i Sørøst-Norge og MultiLing Senter for flerspråklighet, UiO Eli Anne Eiesland, Høgskolen i Sørøst-Norge I noen varieteter av norsk kan “ei lita/litta”, som normalt forekommer sammen med substantiver i hunkjønn, forekomme sammen med substantiver som grammatisk ikke er hunkjønn, men hankjønn eller intetkjønn (jfr. (1) og (2)). Konstruksjonen forekommer til og med sammen med substantiver som betegner personer og dyr som er biologisk hankjønn, jfr. (3) under.

1) Dagen etterpå har vi fått bekreftet at Jøran har pådratt seg ei lita hjernerystelse 2) hva får deg til å tro at alle bor i ei litta hus med masse mennesker 3) Jeg har ei lita prins som ikke vil sove mer enn en halv time på dagen

Denne nye bruken, til dels kjent gjennom sosiale medier og TV-serien Skam, har med unntak av Opsahl (2017) ikke blitt studert tidligere. Vår studie ser på fenomenet ved hjelp av korpusdata, hovedsakelig fra NoWaC (Guevara, 2010), et korpus som inneholder mye uredigert og dermed talemålsnær tekst. Ved å søke på alle tilfeller av “ei lita/ ei litta” og substantiv i hankjønn eller intetkjønn, fant vi 117 tilfeller av konstruksjonen. Konstruksjonen opptrer både med abstrakte og konkrete substantiver, jfr. (4) og (5), med svært ulik betydning (dyr, mennesker, kroppsdeler, hendelser, tidsperioder, gjenstander, for å nevne noe). Med andre ord har vi å gjøre med en konstruksjon som på den ene siden har en fast form, men hvor det ene elementet som kan byttes ut, varierer svært mye:

4) Etter ei lita korrigering er jeg tilbake 5) Rune fikk så vidt det var ei lita finger på ballen

I vår analyse fokuserer vi på to aspekter ved denne konstruksjonen. Først diskuterer vi hvilken betydning ei lita/litta-konstruksjonen har. Som vist i eksemplene (1)-(5) over, ser konstruksjonen ut til å ha en diminutiv, ufarliggjørende eller positiv betydning. Vi diskuterer dette funnet i lys av diakron semantikk og endringer assosiert med grammatikalisering, samt typologiske data fra såkalt evaluerende morfologi, hvor det påpekes at diminutivmorfologi ofte tillegger en positiv, eller nettopp ufarliggjørende funksjon, slik som i romanske språk, bl.a. italiensk ( sorella , ‘søster’; sorellina ‘kjær liten søster’) (Stump, 1993). Videre ser vi på et særegent trekk ved den norske konstruksjonens form, nemlig at det både er hunkjønnsformen (ei ) og et eksplisitt uttrykk for diminutiv (lita /litta ), som til sammen uttrykker den nye betydningen.

26

Referanser:

Guevara, Emiliano Raul (2010). NoWaC: a large web-based corpus for Norwegian. I Proceedings of the NAACL HLT 2010 Sixth Web as Corpus Workshop , Association for Computational Linguistics, s. 1 - 7.

Opsahl, Toril (2017). "Ei lita tur" - feminin renessanse?, I: Knut E. Karlsen; Dagfinn Rødningen & Håvard Tangen (red.), I teneste for nynorsken. Heidersskrift til Olaf Almennningen 70 år, s. 131 - 144 Oslo: Novus Forlag.

Stump, Gregory T. (1993). “How peculiar is evaluative morphology?”. I Journal of Linguistics 29, s. 1 - 36.

27

Sammendrag til MONS 17, Dugnadsgruppa i barns språktileigning

SPRÅKMILJØET I BARNEHAGEN: HVA VET VI OG HVA LURER VI PÅ?

Nina Gram Garmann

Høgskolen i Oslo og Akershus

Innlegget bygger på Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i

barnehagen 2006-2014 som jeg har skrevet sammen med Margareth Sandvik og Elena Tkachenko på

oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og som ble publisert i 2014. Rapporten er en tematisk oversikt

over skandinavisk forskning i tidsrommet 2006 til 2014 på språk og språkmiljø i barnehagen, og tar

for seg blant annet temaene språk og lek, digitale verktøy, lesing og skriving og samtaler. Jeg vil ta for

meg noen av hovedfunnene i rapporten og legge til noe nyere forskning, for å prøve å identifisere

områder der vi har behov for mer forskning om språk og språkmiljø i barnehagen.

Litteratur

Sandvik, M., N.G. Garmann, E. Tkachenko. 2014. Synteserapport om skandinavisk forskning på barns

språk og språkmiljø i barnehagen 2006-2014. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Rapporten finnes på nett:

https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/synteserapport-om-

sprak-og-sprakmiljo.pdf

28

1

Sammendrag til MONS 2017

Dugnadsgruppa «Barnespråkstileigning» Arbeidstittel: Flere språk i barnehagen Forfattere: Nina Gram Garmann, Anna Sara Romøren og Elena Tkachenko

Det å være flerspråklig er en ressurs, både for samfunnet og for den enkelte. Voksne som kan snakke

flere språk, kan kommunisere med flere mennesker. Når de flerspråklige barna i Norge vokser opp og

blir arbeidstagere, vil de kunne utføre kundebehandling, delta i samarbeidsprosjekter og bygge

nettverk med personer i og utenfor Norge som snakker andre språk enn norsk. Internasjonal

forskning viser imidlertid at til tross for at mange barn hører flere språk i sine omgivelser, blir de etter

hvert enspråklige i majoritetsspråket, fordi noe står i veien for en harmonisk flerspråklig utvikling (De

Houwer, 2007, 2015).

Chumak-Horbatsch (2012) argumenterer for at i et samfunn der mange barn snakker ett språk

hjemme og et annet i barnehagen, bør barnehagen bruke barnas hjemmespråk i samtaler og

aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. I Toronto i Canada er det mulig for myndighetene å

ansette voksne i barnehagen som snakker de samme språkene som barna snakker hjemme. Vi lurer

på i hvilken grad dette er mulig i Norge, og vil også undersøke hvordan ansatte i barnehagene

arbeider med mange språk i barnehagen uavhengig av om ansatte og barn snakker felles språk.

Vi vil samle inn praksisfortellinger og spørreskjemadata fra barnehagelærerstudenter ved HIOA, som

enten jobber deltid eller har praksis i barnehager i Oslo-området. Vi vil (1) undersøke i hvilken grad

de ansattes språk matcher med barnas språk i et utvalg barnehager. I tillegg vil vi (2) undersøke

hvilke arbeidsmåter som innebærer bruk av flere språk som faktisk brukes i barnehagene. Til sist vil vi

(3) samle inn praksisfortellinger som berører bruk av flere språk i barnehagen.

De kvantitative dataene vil bli samlet inn ved hjelp av et nettbasert spørreskjema, mens

praksisfortellinger som berører denne tematikken, vil bli samlet inn som en del av undervisningen i

flerspråklighet.

Referanser

De Houwer, A. (2007). Parental la guage i put patter s a d hildre ’s bili gual use. Applied Psycholinguistics, 28 (3),

pp.411 - 424. De Houwer, A. 5 . Har o ious bili gual de elop e t: You g fa ilies’ ell-being in language contact situations.

International Journal of Bilingualism, 19(2), pp. 169-184. Chumak-Horbatsch, R. (2012): Linguistically Appropriate Practice: A guide for Working with Young Immigrant Children.

University of Toronto press.

29

Sammendrag til MONS 17, Dugnadsgruppa i barns språktileigning

NORSK CDI III – EN PILOT

N.G. Garmann1, 2, A.S. Romøren1,2, J.vK. Torkildsen2, H.G. Simonsen2, 1Oslo and Akershus University College, Norway

2University of Oslo, Norway

Vi har som mål å utvikle metoder for å oppdage forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn i Norge, og ett av verktøyene som vi ønsker å teste ut for dette formålet er MacArthur Bates Communication Development Inventory III (CDI III, Fenson et al. 2007) for norsktalende 3-4-åringer. Så fremt CDI III blir validert og normert, kan det bli brukt som et screeningverktøy i barnehager, på helsestasjonen og av logopeder. Siden CDI III er under utvikling for flere språk, har skjemaet potensiale til å undersøke et barns språkferdigheter på flere språk, for eksempel i et samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Det er likevel ikke sannsynlig at det vil bli utviklet CDI III for alle aktuelle språk som barn snakker i Norge. Vi vil derfor også undersøke muligheten for å kartlegge flerspråklige barn bare med norsk CDI III gjennom å etablere egne normer for flerspråklige barn, for eksempel gjennom å se på antall år barnet har bodd i Norge eller et annet mål for hvor mye norsk barnet har hørt. Som et første steg på veien har vi pilotert CDI III på norsktalende treåringer, og skal pilotere skjemaet på fireåringer dette studieåret. Forskningsspørsmålene som vi stiller er:

1. Er det korrelasjoner mellom (a) foreldrenes rapportering på CDI III og (b) mål fra spontantale?

2. For treåringene: Er det korrelasjoner mellom (a) foreldrenes rapportering på CDI III og (b) foreldrenes rapportering på CDI II (Kristoffersen & Simonsen 2012)?

3. Er det samsvar mellom foreldrenes og barnehagelæreres skårer på CDI III? I pilotene undersøker vi omtrent 30 barn på hvert alderstrinn: 36 måneder +/- seks uker og 48 måneder +/- seks uker. Vi bruker nettbaserte spørreskjemaer og opptak av spontantale. Fenson, L., Bates, E., Dale, P. S., Marchman, V. A., Reznick, J. S., & Thal, D. J.

(2007). MacArthur-Bates communicative development inventories. User's guide and technical manual (2nd ed.). Baltimore, MD: Brookes.

Kristoffersen, K. E., & Simonsen, H. G. (2012). Tidlig språkutvikling hos norske barn: MacArthur-Bates foreldrerapport for kommunikativ utvikling. Oslo: Novus forlag.

30

Kodeveksling/lån-debatten: evidens fra engelske verb i amerikanorsk Maren Berg Grimstad, NTNU

I språkblandingslitteraturen er det vanlig å skille mellom kodeveksling og lån, men det er lite

konsensus om definisjonene til disse begrepene. Enkelte mener de utgjør forskjellige punkt

på samme diakrone kontinuum, der lånord er etablerte i språksamfunnet mens kodeveksling

betegner noe mer spontant (Myers-Scotton 1993, Thomason 2003). I så fall er det ingen

grunn til å anta at de er resultatet av to forskjellige morfosyntaktiske prosesser. Andre ser

dem derimot som kvalitativt forskjellige fenomen, hvilket åpner for at den formelle analysen

også kan være forskjellig (Poplack & Meechan 1998, Poplack 2012, MacSwan & Colina

2014).

Jeg har undersøkt forekomsten av verb av engelsk opphav i amerikanorskkorpuset

som utvikles ved Tekstlaboratoriet ved UiO (Johannessen 2015). Disse verbene er

eksemplifisert i (1)-(2). Ved å dokumentere hvor mange som opptrer med henholdsvis norsk

og engelsk bøyningsmorfologi og i hvilke kontekster det skjer, vil jeg vise at valget av

bøyningsmorfologi ikke later til å være tilfeldig. Derimot er mønsteret forventet om man

antar følgende tre analysekomponenter, slik jeg gjør:

o en eksoskeletal tilnærming til grammatikk (Borer 2005), der de syntaktiske

strukturene er generert uavhengig av de leksikalske elementene

o en tilnærming til morfologi som involverer sen innsetting, som i Distribuert Morfologi

(Embick & Noyer 2007, Embick 2015)

o et syn på det mentale leksikonet der alle leksikalske element en person kan, er lagret i

samme liste uavhengig av språk

I foredraget vil jeg vise at når alle disse komponentene kombineres, kan både den

sosiolingvistiske innsikten om et diakront kontinuum og en variant av den formelle innsikten

om forskjellige morfosyntaktiske analyser bevares.

(1) vi bare satt der og watcha da (2) og hun # nettopp nå # em # died

Utvalgte referanser: Embick, David. 2015. The Morpheme. A Theoretical Introduction. Berlin, Boston: De Gruyter Mouton. Grimstad, Maren Berg. 2017. The code-switching/borrowing debate: evidence from English-origin verbs in American Norwegian. Lingue e Linguaggio 16 (1), 3-34. Muysken, Pieter. 2000. Bilingual Speech. A Typology of Code-Mixing. Cambridge: Cambridge University Press. Poplack, Shana. 2012. What does the Nonce Borrowing Hypothesis hypothesize? Bilingualism: Language and Cognition 15 (3): 644-648.

31

Oddrun Grønvik, Christian-Emil Smith Ore

ILN, Universitetet I Oslo

Uthenting av skriftmålsdata frå ordlister til jamføring av

skriftmålsvariantar på ordnivå Norsk er uttrykt i to offisielle standardspråk, bokmål og nynorsk, via normeringsverktøy, som ordlister og

ordbøker, og i ein omfattande skriftleg praksis, dokumentert i prent og manuskript. Fram til 1986 vart

informasjon om korleis skriftnormene for norsk såg ut og skulle brukast, først og fremst formidla i

rettskrivingsordlister for skulen. Rettskrivingsordlistene kan sjåast som forlauparar for Norsk Ordbank.

Skriftspråksnormalane byggjer på talespråksvariantar som står nær kvarandre, og som gjennom drygt 100

års normeringshistorie er endra fleire gonger. Det er usemje om korleis utviklingsgangen har vore, både i

høve til inventar – altså normert ordtilfang - og skriftleg praksis. Det manglar per dato ein pålitande

målereiskap. Dette inlegget dreiar seg om korleis ein slik målereiskap kan byggjast, ved å utnytta og

byggja ut eksisterande resursar, og om utfordringar ein møter i tilrettelegging av (diakrone) leksikalske

resursar som språkdokumentasjon og som grunnlag for digital utnytting og fikspunkt for leksikalske

analysatorer.

Det fins to verktøy som kan brukast til dette: Metaordboka er ein formindeks (utvikla i samband med

Norsk Ordbok prosjekt, nå ved UIB) som tillet indeksering av tilfang med a) språkform (bokmål og

nynorsk), b) fleire oppslag for kvar, c) normeringsstatus, d) datering av status. Det er dermed mogleg å

byggja inn eit historisk formregister per oppslagsord ved å kopla til daterte leksikalske resursar for båe

målformer. Metaordboka samordnar normert og unormert tilfang, tekst og transkribert tale.

Norsk ordbank(original t basert på materiale frå IBM Norge) er eit fullformssystem for bokmål og nynorsk

som kan koplast til Metaordboka, og utvidast med historisk register.

Språkanalyseverktøy må ta utgangspunkt i ei gjeven språknorm. Etter kvar rettskrivingsreform blir det

gjeve ut oppdaterte rettskrivingsordlister, som er underlagde ei offentleg godkjenningsordning.

Skuleordllister kan ein rekna som kjerna i dei normative kjeldene.

Føresetnaden for å ha fullt oversyn over det ordtilfanget som til kvar tid har vore normert, er at alle

offentleg godkjende ordlister er tilkopla same indekseringssystem. No er fire skuleordlister for bokmål

tilrettelagde for oppkopling, frå 1938, 1959 og 1973. Dei er a) skrivne inn, b) analyserte maskinelt, c)

korrigerte manuelt. Samstundes er formindeksen i Metaordboka kontrollert.

Skuleordlistene frå perioden 1900 – 1985 er papirproduktpressa inn på så lite plass som mogleg.

Utfordringa i å presentera dataa i digital form ligg derfor først og fremst i ordlisteformatet, som er

kompakt, innhaldstett, og føreset at brukaren har høg morsmålskompetanse til å tolke innhaldet.

Litteratur

Grønvik, Oddrun & Christian-Emil Smith Ore (2014): Samvirket mellom ordbank og ordbok. I: Ruth

Vatvedt Fjeld & Marit Hovdenak (red.): I: Nordiske studier i leksikografi 12. Rapport fra Konferanse om

leksikografi i Norden Oslo 13.–16. august 2013.

Ore , Christian-Emil, 1999: Metaordboken – et rammeverk for Norsk Ordbok. I: Gellerstam et al. (red.)

2001: Nordiska studier i lexikografi 5. Rapport från Konferens om Lexikografi i Norden 27-29 maj 1999.

Göteborg. s. 250 – 270.

32

Subjektrealisering i norsk og engelsk i ulike språklege modusar Ann-Kristin H. Gujord (Universitetet i Bergen), Sandra L. Halverson (Høgskulen på Vestlandet) og Bård Uri Jensen (Høgskulen i Innlandet) Vi vil presentere ei undersøking av subjektrealiseringa i norsk og engelsk produsert i ulike språklege modusar. Undersøkinga er ein del av eit prosjekt som vert drive av eit overordna forskingsspørsmål om mønster i språkbruk er lik eller ulik på tvers av ulike modusar (einspråkleg versus fleirspråkleg produksjon), og om språket som oppstår i ulike fleirspråklige modusar skil seg frå kvarandre eller ikkje (omsett språk versus innlærarspråk).

Det teoretiske utgangspunktet for å kunne snakke om ulike språklege modusar er multikompetansebegrepet (Cook, 2016). Multikompetansebegrepet og relaterte hypotesar og teoriar om fleirspråklegheit byggjer på ein tanke om at språkkompetansen hos fleirspråklege individ skil seg kvalitativt frå språkkompetansen hos individ som ikkje skiftar mellom ulike språklege kodar, og vidare at dette kan gi utslag som ulike mønster i den språklege produksjonen (jamfør til dømes de Groots 2011 ‘accented language use’, Grosjeans 1985 ‘specific speaker-hearer’ og diskusjonen om ‘age effects’ og ‘bilingual effects’ i Bylund et al. 2013). Med dette teoretiske utgangspunktet granskar vi subjektrealiseringa i skriftlege argumenterande tekstar på norsk og engelsk produserte av avanserte andrespråksinnlærarar, omsetjarar og personar som skriv på førstespråket sitt (norsk eller engelsk).

Vi antar altså at innlærarar og omsetjarane er i ein fleirspråkleg modus når dei produserer på andrespråket, og når dei omset, og at språkkompetansen til begge desse språkgruppene må forståast som ein multikompetanse som set spor etter seg i den språklege produksjonen. Vi vil altså undersøkje om det er slik at språk som oppstår i ein einspråkleg modus skil seg statistisk frå språk som oppstår i ein fleirspråkleg modus, og eventuelt om ulike typar fleirspråklege modusar også skil seg frå kvarandre. Vi meiner at subjektrealisering er interessant å studere fordi det på dette området i språket finst vesentlege morfosyntaktiske skilnader mellom engelsk og norsk (språka til dei fleirspråklige brukarane våre), men også fordi det innanfor denne delen av syntaksen ligg til rette for å granske sentrale fenomen i språkbruk og tileigning, som kompleksitet og frekvens.

Datagrunnlaget er skriftlege tekstar på norsk og engelsk. Innlærartekstane er elisiterte frå to innlærarkorpus, Norsk andrespråkskorpus (ASK) og International Corpus of Learner English (ICLE), og er skrivne av L2-innlærarar med høvesvis engelsk og norsk som L1. Dei omsette og ikkje-omsette tekstane på norsk og engelsk er henta frå Engelsk-norsk parallellkorpus (ENPC). Analyseeininga i studien er t-eininga. Subjektet i alle t-einingane er automatisk og manuelt tagga for informasjon vi meiner er relatert til kompleksiteten i subjektrealiseringa (til dømes fraselengde, posisjon, kjernetype). I innlegget presenterer vi analysemetodane vi har brukt, og resultata av analysane. Litteratur Bylund, E., Hyltenstam, K, og Abrahamsson, N. 2013. Age of acquisition effects or effects of

bilingualism in second language ultimate attainment? I Granena, G. og Long, M. (red.) Sensitive periods, language aptitude, and L2 attainment, 69-101.

Cook, Cook, V. J. 2016. Premises of multi-competence. I V. Cook & L. Wei (red.). The Cambridge Handbook of Linguistic Multi-competence

de Groot, A.M.B. 2011. Bilingual Cognition. Hoboken, NJ: Taylor og Francis. Grosjean, F. 1985. The bilingual as a competent but specific speaker-hearer. Journal of

Multilingual and Multicultural Development, 6, 467-477. Korpus ASK: http://clarino.uib.no/ask/ ENPC: http://www.hf.uio.no/ilos/tjenester/kunnskap/sprak/omc/enpc/ ICLE: https://www.uclouvain.be/en-cecl-icle.html

33

Få – inkoativ bivalens i kontekst 

Madeleine Halmøy, HVL campus Sogndal 

 

Verbet få er trolig det mest multifunksjonelle av norske verb og kan ta både nominalfraser, 

småsetninger, partisipp‐ og nakne infinitivsfraser som utfylling. I tillegg er konstruksjoner med få, 

spesielt når det er brukt som såkalt hjelpeverb, typisk flertydige med til dels motstridende tolkninger: 

  

Hun fikk ei bil/hodepine/førerkort.  (mottak/opplevelse/oppnåelse) 

Hun fikk bila reparert.      (benefaktiv/kausativ/(agentiv?)) 

Hun fikk reparert bila.      (agentiv/benefaktiv/kausativ) 

Hun fikk reparere bila.      (tillatelse/indre forpliktelse) 

 

Dette innlegget presenterer ei monosemisk analyse av få som et svært abstrakt verb som kun 

uttrykker inkoativ bivalens, og viser hvordan de ulike tolkningene alle er kontekstuelle berikelser av 

denne ene underliggende meninga. I tillegg til komplementets egenart vil tolkninga avhenge av 

hvorvidt fås subjekt forstås som aktualiseringsobjekt eller ikke. En tentativ versjon av samme analyse 

ble presentert på MONS 15 under tittelen Være, bli, ha og få; nytt av året er blant anna ei forklaring 

på hvorfor få som eneste norske verb (tilsynelatende) kan ha førstepersonssubjekt i imperativ. Vi vil 

også se på noen implikasjoner den foreslåtte analysa har for forståelsen av forskjellen på – og 

forholdet mellom – hjelpeverb og hovedverb og av (såkalt) perifrastisk passiv. 

 

 

 

Noen referanser: 

Askedal, John Ole. 2012. Norwegian få ‘get’: A survey of its uses in present-day Riksmål/Bokmål.

Linguistics 50(6): 1289–1331.

Bouchard, Denis. 1995. The semantics of syntax: A minimalist approach to grammar. Chicago:

University of Chicago Press.

Ebeling, Signe Oksefjell. 2003. The Norwegian verbs bli and få and their correspondences in English:

A corpus-based contrastive study (Acta Humaniora 170). Oslo: University of Oslo.

Eide, Kristin Melum. 2005. Norwegian modals. Berlin: Mouton de Gruyter.

Faarlund, Jan Terje 1985. Imperatives and control. First person imperatives in Norwegian. Nordic

Journal of Linguistics 8, 149-60.

Halmøy, Madeleine. (kommer) Actants and aktionsart: The Norwegian verb få as dynamic ha ‘have’.

Antatt for publisering i et spesialnummer til ære for Denis Bouchard av Canadian Journal of

Linguistics.

Lødrup, Helge. 1996. The theory of complex predicates and the Norwegian verb få ‘get’. Working

Papers in Scandinavian Syntax 57: 76–91.

de Saussure, Ferdinand. 1967 Cours de linguistique générale. Paris: Payot. [1916].

de Saussure, Ferdinand. 2002. Ecrits de linguistique générale. red. Simon Bouquet og Rudolf Engler.

Paris: Gallimard.

Taraldsen, Knut Tarald. 2010. Unintentionally out of control. Linguistik Aktuell 158: 283–302.

van Voorst, Jan. 1988. Event Structure. Amsterdam: John Benjamins .

34

MONS 17

Møte om norsk språk

Samandrag til seksjonsføredrag

Nynorsk i barneskolen på Austlandet

Jens Haugan, Høgskolen i Innlandet, og Elin Heggelund Ljungquist, Vennersberg skole

Nynorsken har ikkje nødvendigvis så veldig gode kår som sidemål i skolen, og det kan vere spesielt

utfordrande i skolane på Austlandet. Når det gjeld nynorsk som sidemål i barneskolen, er det ofte

ikkje eingong eit tema. Dette kan delvis ha sin bakgrunn i utdanninga og eventuelt haldningane til

lærarane, men det kan vere så «enkelt» som at mange lærarar tolkar læreplanen slik at nynorsken

ikkje spelar noka større rolle før på ungdomsskolen. Kompetansemåla etter fjerde trinn seier derimot

blant anna at elevane skal kunne «lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med

sammenheng og forståelse», og «samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og

nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk».

Vi ønskjer å presentere eit samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Vennersberg skole i

Kongsvinger. Vennersberg skole har gjennomført fleire større nynorskprosjekt på tredje og fjerde

trinn i 2016/2017. Dette kravde i starten ein god del innsats når det gjaldt haldningane til

lærarkollegaer og leiinga, mens det viste seg at arbeidet med nynorsken blei svært populært blant

elevane. Det ein også kan trekkje fram, er at 3./4.-trinnet har eit stort innslag av minoritetsspråklege

elevar, og at arbeidet med nynorsken blei spesielt positivt for mange av desse elevane. Samtidig gjev

det grunn til ettertanke at slikt «normalt» godt undervisningsarbeid i skolen får omtale på radio og

TV fordi det blir sett på som ekstraordinært.

35

En inkrementell konstruksjonsgrammatikk for norsk

Petter Haugereid, Høgskulen på Vestlandet

I denne presentasjonen vil jeg vise hvordan to trekk ved en grammatikk som en normalt ikke

finner sammen, nemlig konstruksjoner og inkrementell prosessering, kan forenes ved hjelp av

et hierarki av subkonstruksjonstyper.

I grammatikken jeg har utviklet, har leksikalske oppslag i prinsippet ingen syntaktisk

informasjon. Den eneste informasjonen de har, er stammen, informasjon om

bøyningsparadigmer og et underspesifisert semantisk predikat. Dette semantiske predikatet er

en del av et typehierarki av subkonstruksjonstyper, og avhengig av posisjonen til predikatet i

typehierarkiet vil det leksikalske oppslaget kunne realiseres som et verb, et substantiv, et

adjektiv, et adverb, en bestemmer, et gradsadverb, en konjunksjon, en subjunksjon, en

preposisjon, en partikkel, et refleksivpronomen eller som en del av et idiom. Predikatet vil

også bestemme hvilke argumentrammer det leksikalske oppslaget eventuelt vil kunne ha.

Grammatikken består også av et sett med regler som gir grammatikken en venstreforgrenet

struktur, og som gjør at setninger analyseres inkrementelt, det vil si ord for ord. Reglene er

bl.a. med og bestemmer ordklassen til ordene. I tillegg har reglene typer som unifiseres med

de semantiske predikatstypene til leksikonsoppslagene som inngår i konstruksjonen.

Hierarkiet av konstruksjonstyper avgjør hvilke regler som kan gå sammen og danne

konstruksjoner, og hvilke leksikalske oppslag som er tillatt i de forskjellige konstruksjonene.

Analysen er implementert i grammatikken Norsyg, og jeg vil demonstrere hvordan

grammatikken analyserer setninger og danner semantiske representasjoner.

36

1

Eldar Heide, Høgskulen på Vestlandet: Grammatisk komplisering på grunn av språkkontakt Ein kan ofte få inntrykk av at dersom språkkontakt fører til grammatisk endring, så er det alltid grammatisk forenkling som er resultatet. Kjende døme på dette er tidleg tokjønnssystem i Bergen (og København og Stockholm) og forenklinga i bunden form av substantiv som vi ser i ein del bymål med omland i vår tid (t.d. alle båtan / åra- > båtan / åran). Internasjonalt ser det ut til å vera meir kjent enn her heime at språkkontakt òg kan føre til grammatisk komplisering (complication / complexification), og somme meiner dét er regelen. Internasjonalt ser vi òg ei viss drøfting av om morfologisk forenkling – som er vanlegaste dømet på grammatisk forenkling på grunn av språkkontakt – går hand i hand med komplisering i pragmatikken eller på andre område, slik at språksystemet totalt sett ikkje nødvendigvis blir enklare. Det er eit svært og uhandterleg spørsmål som eg ikkje skal gå inn på. Eg skal nøye meg med å peike på ein del heimlege morfologiske og fonemiske system som etter alt å døme har oppstått av dialekt- / språkkontakt og som (isolert sett) er meir komplekse enn systema dei har avløyst. Eitt døme er det tradisjonelle, austlandske og trøndske verbparadigmet bli – blir – vart – har vorte, som er eit kompromiss mellom eit heimleg og eit innlånt paradigme. Eit anna døme er at den nye, fellesaustlandske varieteten som er i ferd med å vekse fram av det tala riksmålet og dialektane i området har eit meir komplekst system for fortid enn utgangsmåla hadde, også dét fordi kompromisset har element frå begge sider. Endå eit døme er utvidinga av foneminventaret som ofte følgjer med lånord, som chille og chatte (verb). Fleire kjem i føredraget. Eg kjem òg inn på under kva vilkår målkontakt kan føre til (isolert sett) grammatisk komplisering.

37

Tittel: Finnes den ironiske tonen? Om ‘den ironiske tonen’ i et intonologisk perspektiv

Line Sjøtun Helganger, stipendiat i norsk språk og språkdidaktikk, Høgskolen i Sørøst-Norge

Sammendrag:

«Ikke ta den ironiske tonen!» har vi hørt ytret mange ganger. Forestillingen om at det finnes en tone som er ironisk, er utvilsomt levende. Men finnes den egentlig, denne ironiske tonen? Dette innlegget tar sikte på å vise at vi kan snakke om en ironisk tone på norsk i grammatikalsk forstand. Det teoretiske rammeverket for undersøkelsen er intonologi, og analysemodellen Trondheimsmodellen (Nilsen, 1992) brukes for å studere intonasjonens form og funksjon.

Det finnes tidligere forskningsarbeider som har hatt som mål å undersøke om den ironiske tonen finnes, og hvordan den i så fall kan beskrives (f.eks. Ackerman, 1983; Bryant, 2010; Bryant & Fox Tree, 2005; Rockwell, 2000). Disse har alle sammen tatt for seg ulike prosodiske og ekstralingvistiske trekk ved ironiske ytringer, men ingen av dem fra et intonologisk perspektiv. For norsk språks vedkommende er studien det her skal gjøres rede for, det første forsøket på en systematisk undersøkelse av den ironiske tonen (Helganger, 2011).

Det overordnede målet med studien har vært å finne svar på om ironi kan signaliseres gjennom intonasjon, og – i så fall – på hvilken måte. Utgangspunktet for studien var en selvopplevd situasjon hvor en ironisk ytring spontant ble realisert med et distinkt intonasjonsmønster. På bakgrunn av denne situasjonen ble det naturlig å stille seg spørsmålet om dette intonasjonsmønsteret kan signalisere en ironisk intensjon. Finnes det ett bestemt intonasjonsmønster som i gitte kontekster vil ha større påvirkning på mottakers tolkning av ytringer som ironiske enn andre intonasjonsmønstre?

Undersøkelsen av den ironiske tonen er gjort med utgangspunkt i østnorsk, og baserer seg på resultater fra en lyttetest der informanter med denne dialektbakgrunnen fikk høre lydopptak av en rekke ytringer presentert i semirandomisert rekkefølge. Informantene ble bedt om å bestemme betydningen av ytringene enkeltvis, ut fra et valg mellom tre alternative tolkningsmuligheter; et ironisk, et ikke-ironisk og et nøytralt alternativ. Ytringsmaterialet bestod både av ytringer som ble forventet tolket som ironiske og ytringer som ble antatt å gi en mindre ironisk tolkning. Resultatene fra denne undersøkelsen danner grunnlaget for diskusjonen om den ironiske tonen finnes og hvordan den i så fall kan beskrives.

Referanser:

Ackerman, B. (1983). Form and Function in Children’s understanding of ironic utterances. I Journal of Experimental Child Psychology 35 (s. 487-508).

Bryant, G. A. (2010). Prosodic Contrasts in Ironic Speech. I Discourse Processes, 47:7 (s. 545-566). Lastet ned 07.08.2017: http://dx.doi.org/10.1080/01638530903531972.

Bryant, G. A. & Fox Tree, J. E. (2005). Is there an Ironic Tone of Voice? I Language and Speech, 48:3 (s. 257-277).

Helganger, L. M. (2011). Finnes den ironiske tonen? Om den ironiske tonen i et intonologisk perspektiv. (Masteravhandling, NTNU), Trondheim.

Nilsen, R. A. (1992). Intonasjon i interaksjon: Sentrale spørsmål i norsk intonologi. (Upublisert doktorgradsavhandling). Universitetet i Trondheim, Trondheim.

Rockwell, P. (2000). Lower, slower, louder: Vocal cues of sarcasm. I Journal of Psycholinguistic Research 29:5 (s. 483-495).

38

(Dugnadsgruppa Barnespråkstileigning, MONS17)

Tittel: Om utviklingen av en pragmatisk kompetanse

Line Sjøtun Helganger, Høgskolen i Sørøst-Norge Ingrid Lossius Falkum, Universitetet i Oslo

Sammendrag:

I dette innlegget vil vi framheve et felt i vekst, nemlig den delen av pragmatikken som er opptatt av hvordan pragmatisk kompetanse utvikles hos barn. Vi vil gjøre rede for deler av det pågående forskningsprosjektet Acquiring Figurative Meanings, som baserer seg på data fra norske barn, samt peke på at beherskelse av intonasjonssystemet er en viktig komponent i vår pragmatiske kompetanse, en komponent som er lite utforsket i språktilegnelsessammenheng.

Prosjektet Acquiring Figurative Meanings (”Tilegnelse av figurativ språkbruk”) studerer utviklingen av barns forståelse og bruk av figurativt språk i kontekst, blant annet ironi (”For et herlig vær det er i dag!” [sagt i pøsregn]). Mens barns ferdigheter når det gjelder metaforbruk har vært debattert i den internasjonale utviklingslitteraturen i en årrekke, finnes det langt færre studier av barns ironitilegnelse. Så vidt oss bekjent, finnes det heller ingen slike studier med utgangspunkt i norsk språk.

Et forskningsspørsmål er hvorvidt den prosodiske strukturen til ironiske ytringer påvirker barns forståelse. Vår hypotese er at barn lettere vil forstå at taleren ikke går god for det bokstavelige innholdet i den ironiske ytringen dersom hun bruker et overdrevent, parodisk tonefall, sammenliknet med et platt, uttrykksløst tonefall, som er mer typisk for ironiske ytringer (jf. ”Det var KJEMPEBRA GJORT!” vs. ”Det var kjempebra gjort.”, om et uhell). I en pågående studie gir vi norske barn i alderen tre til åtte år en forståelsesoppgave der vi manipulerer denne kontrasten i kontekst. Dette gir verdifull innsikt i hvilken rolle prosodi spiller for forståelsen av ironiske ytringer i norsk, og samtidig bidrar til å teste to konkurrerende teorier om de kognitive mekanismene som ligger under bruk og forståelse av ironiske ytringer: Sperber og Wilsons ”ekko-teori” (2012) og Clark og Gerrigs teori om ironi som en form for parodi (1990).

‘Den ironiske tonen’ som fenomen er mye omtalt, men ikke utforsket i særlig grad i pragmatisk litteratur. Innenfor norsk ironiforskning har det tidligere vært gjort ett arbeid om ironisk intonasjon (Helganger, 2011). Intonasjonssystemet i norsk er en autonom delgrammatikk på lik linje med andre delgrammatikker, f.eks. syntaks (Nilsen, 1992). Ifølge intonologien har intonasjonens form en kommunikativ funksjon. En ytrings intonasjonsmønster skaper kontekst og bidrar til disambiguering (Fretheim, 1996), og tilegnelsen av intonasjonssystemet må derfor regnes som en viktig komponent i utviklingen av vår pragmatiske kompetanse. Noe intonologisk forskning er gjort, men når det gjelder barns tilegnelse av intonasjonssystemet, er det gjort svært lite. Det er et sterkt behov for mer forskning på intonasjonssystemet som faktor i informasjonsoverføring og kommunikasjon, særlig i språktilegnelsessammenheng.

Referanser: Clark, H., & Gerrig, R. (1990). On the pretense theory of irony. Journal of Experimental Psychology: General, 113(121-6). Fretheim, T. (1996). Accessing Context with Intonation. I: T. Fretheim & J. K. Gundel (Red.). Reference and Referent Accessibility (89-112). Amsterdam: John Benjamins. Helganger, L. M. (2011). Finnes den ironiske tonen? Om den ironiske tonen i et intonologisk perspektiv. (Masteravhandling, NTNU), Trondheim. Nilsen, R. A. (1992). Intonasjon i interaksjon: Sentrale spørsmål i norsk intonologi. (Upublisert doktorgradsavhandling). Universitetet i Trondheim, Trondheim. Wilson, D., & Sperber, D. (2012). Meaning and Relevance. Cambridge: Cambridge University Press.

39

Norm og røyndom – ein statistisk studie av operative normer i nynorsk Stig J. Helset, Høgskulen i Volda/Universitetet i Bergen Innlegget presenterer materiale, metodar og hovudfunn i ph.d.-avhandlinga Norm og røyndom – ein statistisk studie av operative normer i det nynorske skriftspråket som eg disputerte over ved UiB denne hausten. Det overordna forskingsspørsmålet for avhandlinga er om det i det nynorske korpuset som ligg til grunn for studien, eksisterer normklynger av ulike språklege former som kan la seg identifisere som meir eller mindre dominerande subvarietetar av det nynorske skriftspråket, slik som til dømes varietetar som ein kan karakterisere som konservativ, moderat eller radikal nynorsk. I forlenginga av dette drøftar avhandlinga i kva grad den nye normalen for nynorsk samsvarar med desse operative normene som nedfeller seg i korpuset. Materiale Avhandlinga byggjer på ein studie av 216 språklege variablar frå lydverk og formverk i eit korpus som består av 330 autentiske nynorske tekstar med til saman 21 millionar løpeord, henta frå tidsrommet 1980-2010. Korpuset inneheld eit vidt spekter av sjangrar, slik som tidsskriftartiklar, avistekstar, skjønnlitterære tekstar, fagboktekstar, læreboktekstar og tekstar frå offentleg målbruk. Metode Føremålet med studien var å finne eventuelle klyngestrukturar i det nemnde tekstutvalet. Intuisjonen er at valfridomen i nynorsknorma kan seiast å skape eit rom av mogelegheiter, der kvart innbyrdes uavhengige sett av formalternativ kan bli sett på som ein dimensjon i dette rommet. Det som då plasserer seg i dette rommet, og kanskje dannar klynger, er tekstar, medan sett av språklege former som er typiske for ei klynge av tekstar, vil kunne bli definerte som normklynger. For å finne svar på forskingsspørsmålet gjennomførte eg ein korpuslingvistisk studie med korrespondanseanalyse som hovudverktøy. Etter mi vurdering peikar korrespondanseanalyse seg ut som ein særs veleigna metode med omsyn til å skaffe eit kunnskapsgrunnlag for skriftspråksnormering. Grunnen er at metoden set oss i stand til avdekkje og synleggjere komplekse system av relasjonar innanfor store datamatriser ved hjelp av geometriske representasjonar som syner kva for tekstar som har ein tendens til å innehalde dei same språklege formene, og kva for former som har ein tendens til å opptre i lag på tvers av tekstane i korpuset. Resultat Korrespondanseanalysane som er gjennomførte i hovuddelen av avhandlinga, gjev eit empirisk grunnlag for å rekne med éi dominerande normklynge beståande av moderate til svakt radikale former i det omfangsrike og breitt samansette korpuset som ligg til grunn for studien. Når vi samstundes veit at den offisielle norske språkpolitikken tilseier at ein skal basere normeringa av det nynorske skriftspråket nettopp på slike normberande tekstar som ligg til grunn for denne studien, er det klart at dette funnet talar for ei normering som går jamvel lenger i form av innsnevring mot moderate former enn kva som er tilfellet med norma frå 2012.

40

Samandrag – innlegg på MONS 2017

Oddmund L. Hoel, fyrsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal, Avdeling for

samfunnsfag, oddmund.hoel@hvl.no, 970 21 194

Striden mellom junggrammatikken og strukturalismen i norsk språkforsking frå 1930- til 1960-åra

Gjennom eit par tiår har det vore eit ordskifte om tilhøvet mellom språkforskinga innom nordistikken

og allmennlingvistikken. Det etablerte biletet er at dialektologien vart hangande att i eit

junggrammatisk paradigme frå tida kring hundreårsskiftet medan dei strukturlingvistiske impulsane

gjennom mellomkrigstida og den fyrste etterkrigstida vart verande i det allmennlingvistiske

fagmiljøet og ikkje fekk innpass i nordistikkmiljøet. Særleg merksemd har tilhøvet mellom Hallfrid

Christiansen og Sigurd Kolsrud fått, og mest omdiskutert har tesen om eit eige ‘nynorsk

språkforsking’-paradigme vore. Innlegget vil ta føre seg ordskiftet som har vore, ikkje primært

gjennom å grava djupare etter nye detaljopplysningar, men gjennom å gje tilhøvet mellom

junggrammatikken og strukturalismen i norsk språkforsking ei breiare kontekstualisering, vitskapleg

og fagpolitisk. Innlegget tek utgangspunkt i manuskriptet til eit kapittel i Norsk språkhistorie, bd. III

(under utgjeving).

Litteratur (utval)

Hovdhaugen, Even, m.fl. (2000). The History of linguistics in the Nordic countries. Helsinki: Societas

Scientiarum Fennica.

Jahr, Ernst Håkon. (1996). Nynorsk språkforskning — en historisk oversikt. I Carol Henriksen, m.fl.

(red.), Studies in the development of linguistics in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden.

Papers from the Conference on the History of Linguistics in the Nordic Countries, Oslo, November 20-

22, 1994 (s. 84-101). Oslo: Novus.

Karlsen, Knut E. (1997). Hallfrid Christiansen. Nordnorsk språkforskar mellom to tradisjonar. Ei

faghistorisk utgreiing med vekt på "Gimsøy-målet". Upublisert hovudoppgåve i nordisk. Universitetet

i Tromsø.

Thue, Fredrik W., og Kim G. Helsvig. (2011). Den store transformasjonen. 1945–1975. Universitetet i

Oslo 1811–2011 (Bd. 5). Oslo: Unipub.

Venås, Kjell. (2001). Nokre merknader om det norske stoffet i The history of linguistics in the Nordic

countries av Even Hovdhaugen, Fred Karlsson, Carol Henriksen og Bengt Sigurd. Norsk lingvistisk

tidsskrift (nr. 2), s. 229–262.

Venås, Kjell. (2005). Sigurd Kolsrud. Oslo: Novus.

41

Jan Krist ian Hognest ad

Først eamanuensis, UiS

SPRÅK I SMÅBYEN

Talespråkl ig variasj on i st ørre byer har lenge vært i forskernes søkelys, og den

norske sit uasj onen kan vi få innbl ikk i gj ennom publikasj oner som Hårst ad og

Opsahl: Språk i byen (2013). Men mens st orbyens språkl ige het erogenit et og

labi l i t et er fagl ig opplest og vedt at t , kan det imidlert id virke som om den norske

fagt radisj onen har t enkt annerledes om språket i mindre byer. Ret t nok rapport eres

det også derf ra om eksist ensen av variet et er med st andardpreg, t i lsvarende «det

høgre t alemålet » i St avanger, j f r. Omdal 1967. Men bydialekt ene i seg selv bl ir

gj erne beskrevet , ekspl isi t t el ler implisi t t , som relat ivt st abi le og homogene

st ørrelser.

Empirien som l igger t i l grunn for foredraget , skriver seg f ra småbyen

Egersund, og der er det r ikt ig å si at en best emt folkel ingvist isk t radisj on er på

kol l isj onskurs med den ovenfor nevnt e fagt radisj onen. I Egersund har det nemlig

vært en ut bredt oppfat ning at det innenfor småbyens grenser - og i ident iske

sosiale lag – t idl igere fant es t o dialekt er, der den ene (som også ble anset t som den

mest karakt erist iske) gikk under navnet damsgårdsdialekt en et t er bydelen der den

angivel ig ble snakket .

Et lokalhist orisk prosj ekt med bidrag f ra språkvit enskap, hist orie og

demograf i sat t e seg som mål å verif isere, event uelt falsi f isere, folkel ingvist ikkens

påst and om dialekt forskj el ler i l i l le Egersund. Ingen har undersøkt det t e før, noe

som også kan ha sammenheng med at sent rale lokalhist orikere i området har avvist

eksist ensen av damsgårdsdialekt en og set t på rapport ene om den som en myt e.

Dermed har ingen funnet det int eressant å skrive om det t e fenomenet .

Foredraget vi l present ere de l ingvist iske funnene f ra undersøkelsen. De

rokker ved oppfat ningene om språkl ig homogenit et i småbyen, men t emat iserer

samt idig spenningen mellom variet et sbegrepet , særl ig sl ik folkel ingvist ikken

ut legger det , og variasj onsbegrepet , sl ik det forvalt es av sosiol ingvist ikken.

Referanser:

Hårst ad, St ian og Tori l Opsahl 2013: Språk i byen. Ut vikl ingsl inj er i urbane

språkmi l j øer i Norge. Oslo: Fagbokforlaget .

Omdal, Helge 1967: Noen karakt erist iske t rekk ved det høgere t alemålet i

St avanger – j amført med folkemålet . Maal og Minne, s. 79-100.

42

MONS 17,

BERGEN 22.–24. NOVEMBER 2017

Hva holder lingvister egentlig på med?

Språkvitenskapelige metarefleksjoner.

Av Stian Hårstad, Terje Lohndal & Brit Mæhlum,

Institutt for språk og litteratur, NTNU

Når lingvister kommer sammen, blir det raskt tydelig at vi har divergerende

erkjennelsesinteresser og tilnærminger til språk. Dette er i og for seg ikke noe

oppsiktsvekkende, men hva er egentlig – dypest sett – grunnlaget for menings-forskjellene, og hvilken plass bør refleksjoner over slike grunnlagsspørsmål ha i språkvitenskapelig forskning? I dette innlegget vil vi gjøre rede for det vi har sirklet inn som selve stridens kjerne i arbeidet med boka Innganger til språkvitenskap. Teori, metode

og faghistorie (Cappelen Damm Akademisk, desember 2017), nemlig språkets doble ontologiske status. Språk er kort sagt både natur og kultur. På én side er det et objekt som tilhører vår fysiologiske, kognitive utrustning – qua vår biologiske eksistens som mennesker; på den andre siden er det et fenomen intimt forbundet med og

konstituerende for mennesket som sosialt og kulturelt vesen. For best mulig å forstå hva språk er og hvordan det fungerer, er det med andre ord nødvendig å ta i betraktning begge disse dimensjonene. Følgelig vil utforskningen av disse forskjellige dimensjonene innebære ulike vitenskapelige tilnærminger, teoretisk og metodisk.

I foredraget vil vi gjøre nærmere greie for motivasjonen bak ei slik bok; vi vil fortelle kort om hva boka handler om, men ikke minst vil vi forsøke å vise hvordan metarefleksjoner om så vel språk som vitenskap kan fungere som viktige bidrag innad i det språkvitenskapelige felleskapet.

43

Om forsterkende forledd i islandsk og norsk

I både islandsk og norsk går det relativt greit å skille mellom selvstendige ord og ulike typer

affikser (prefikser og suffikser). I begge språkene finnes det derimot flere ledd som er i

grenselandet mellom ord og affiks, dvs. de har i seg trekk som både karakteriserer ord og

affiks. En type slike ledd er forsterkende forledd som vist i (1) og (2):

(1) a. døds-gøy

b. knall-god

c. kjempe-snill

(2) a. arfa-vitlaus ‘ugress(gen.)-vill’, helt sprø

b. eitur-hress ‘gift-glad’, veldig glad

c. drullu-flottur ‘drit(gen.)-fin’, veldig fin

Forleddene i både norsk og islandsk i eksemplene ovenfor uttrykker en annen betydning en

samsvarende selvstendige ord. Formelt kan noen av de islandske leddene ha genitiv form, jf.

(2)a. og c. og på den måten ligner de på selvstendige ord. Forleddene i islandsk og norsk er i

fleste tilfeller substantivbaserte jf. no. gørr-, drit(t)-, døds-, kanon- og topp- og isl. arfa-,

dauða-, drullu-, blóð-, draug- og graut- men de kan også være adjektivbaserte jf. no. rå- og

isl. blá-, grá- og snar-. Forleddene står i fleste tilfeller med adjektiver men de kan også stå

med substantiver jf. no. kjempekamp og knallfilm og isl. dúndurfyllerí ‘ekstremfylla’ og

þrumustuð ‘topp stemning’ og med verb jf. isl. dauðlanga ‘ha veldig lyst til noe’ og kolfalla

‘stryke med glans’ og no. råkjøre, skamslå og sprenglese.

I innlegget vil vi gå nærmere inn på spørsmålet om forleddenes natur og rolle, bl.a. om

de kan betraktes som prefiksoider som er da grammatikaliserte former av samsvarende ord (se

Skommer 1993, Ascoop og Leuschner 2006, Kenesei 2007 og Meibauer 2013), dvs. en slags

mellomsteg mellom ord og prefikser. For å finne ut om det vil vi lage en grammatisk og

semantisk analyse av en del forledd i både islandsk og norsk.

Litteratur

Ascoop, Kristin & Torsten Leuschner. 2006. ”Affixoidhungrig? Skitbra!” Comparing

affixoids in German and Swedish. STUF 59,3:241-252.

Dalton-Puffer, Christiane & Ingo Plag. 2000. Categorywise, som Compound-Type

Morphemes Seem to Be Rather Suffix-Like: On the Status of –ful, -type, and –wise in

Present Day English. Folia Linguistica 34, 3-4:225-244.

Kenesei, István. 2007. Semiwords and Affixoids: The Territory Between Word and Affix.

Acta Linguistica Hungaria 54:263-293.

Meibauer, Jörg. 2013. Expressive compounds in German. Word Structure 6.1: 21-42.

Skommer, Grzegorz. 1993. Morphological intensifiers of meaning in Norwegian. NLT

11,2:135-155.

Thorsteinn G. Indridason og Kjersti Sørum Mjelde

Institutt for lingvistiske, litterære og

estetiske studier

Universitetet i Bergen

44

Dialekt i Østfold: Frå Hoff (1941) til Imrik (2011) – og kanskje i skolen?

Benthe Kolberg Jansson, Høgskolen i Østfold

I dette innlegget vil eg sjå på samanhengen mellom delar av doktorgradsarbeidet til Ingeborg Hoff (1941/1946) og nyare, sosiolingvistiske studiar (hovudfags- og mastergradsavhandlingar) frå Østfold i perioden 1985 til 2011. Formålet med presentasjonen er å drøfte bruken av eldre språkbeskrivingar i nyare sosiolingvistiske studiar. Eg vil også trekke inn sosiolingvistisk forsking som eit viktig kunnskapsgrunnlag for skolens talemålsundervisning.

Doktorgradsavhandlinga til Hoff, som blei lagt fram i 1941, har tittelen Skjetvemålet. Utsyn over lydvoksteren i målet i Skiptvedt i Østfold i jamføring med andre østfoldske mål (Hoff 1946). For formålet mitt er det særskilt den delen av avhandlinga der ho samanliknar dialekta i Skiptvedt med «andre østfoldske mål» som er interessant (sst., s. 259-270 og 329-343).

Ingeborg Hoff arbeidde innanfor ein dialektgeografisk tradisjon der historisk og geografisk slektskap står sentralt (Sandøy 2013). Hoff beskriv og samanliknar dialekttrekk frå mange av landkommunane i Østfold, men nokre av desse kommunane ligg tett innpå byane. Eit eksempel på dette er Glemmen kommune, som blei innlemma i Fredrikstad kommune i 1963. Beskrivinga til Hoff gir oss oversikt over ein del tradisjonelle dialekttrekk og korleis desse varierer geografisk i Østfold. Hoff gav seinare ut ein studie om bymål i Moss (Hoff 1954), som også er relevant.

Det er skrive fem hovudfagsavhandlingar/masteroppgåver med sosiolingvistisk tilnærming til talemål i Østfold. Alle dei fem konsentrerer seg om talemål i byane: Sarpsborg (Bjørnemyr 1985), Moss (Sørensen 1998), Halden (Hult 2008) og Fredrikstad (Lund 2006, Imrik 2011). Trass i noko ulik teoretisk og metodisk tilnærming i desse avhandlingane, står dei alle direkte eller indirekte i gjeld til Ingeborg Hoff fordi vi ikkje har andre systematiske beskrivingar av geografisk talemålsvariasjon i Østfold. Bjørnemyr (1985) uttrykker det slik: «(…) I. Hoffs «Skjetvemålet» (Oslo 1946) inneholder en så grundig gjennomgåelse av målene i hele Østfold at den er et utmerket utgangspunkt» (Bjørnemyr 1984, s. 31).

Spørsmålet er korleis eldre språkbeskrivingar blir brukt i nyare sosiolingvistiske studiar der temaet er språkvariasjon i Østfold, og korleis kunnskap basert på sosiolingvistiske studiar kan brukast i skolen.

Referansar

Bjørnemyr, Tore (1985). ”Jæ sy s sasjbårdialektä ær så støgg jæ se” E sosioli gvistisk a alyse av talemålet i Sarpsborg.

Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for nordiske språk og litteratur. Hovudfagsoppgåve

Hoff, Ingeborg (1946). Skjetvemålet. Utsyn over lydvoksteren i målet i Skiptvedt i Østfold i jamføring med andre østfoldske

mål. Skrifter utgitt av Det norsk videnskaps-akademi i Oslo, no. 1

Hoff, Ingeborg (1954). Nokre drag frå eit austfoldsk bymål. Maal og Minne

Hult, Ida Elisabeth (2008). Språk og lokal tilhørighet. Om talemålsutviklinga hos ungdom i Halden. Kristiansand:

Universitetet i Agder, Institutt for nordisk og mediefag. Masteroppgåve.

I rik, Ve u d . ”Jæ bruker’ år jæ tre ger’ ”. Dialekt blant noen utvalgte ungdommer i Plankebyen Fredrikstad.

Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Masteroppgåve.

Lund, Christian (2006). "Vi sier ikke Freksta, vi sier Freiksta" : en variasjons- og endringsstudie av bymålet i Fredrikstad. Oslo:

Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Masteroppgåve.

Sandøy, Helge (2013). Perspektiv på norsk talemålsforsking siste 100 åra. I Elmevik, Lennart og Jahr, Ernst Håkon (red.),

Talemålsforsking i Norden dei siste 100 åra. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. S. 79-

108

45

Sørensen, Marita (1998). Vi s akkæ’ke dialekt i Moss! E sosioli gvistisk u dersøkelse av språkva er hos ossi ger. Bergen:

Universitetet i Bergen, Nordisk institutt. Hovudoppgåve

46

Hundre nye dialektordlister

Janne Bondi Johannessen, Anneke Askeland, Kristin Hagen, Live Håberg, Gjert Kristoffersen, Anders Nøklestad, Joel Priestley, Øystein A. Vangsnes, Tor Anders Åfarli LIA-prosjektet (Language Infrastructure made Accessible) er eit femårig nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom fire universitet (UiO, UiB, UiT og NTNU), Norsk Ordbok 2014 og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet skal gjere gamle talemålsopptak med norske og samiske dialekter meir tilgjengeleg for forsking ved å digitalisere dei og registrere metadata. Dei beste opptaka blir transkriberte. Eitt av sluttprodukta er LIA-korpuset, eit talespråkskorpus med transkripsjonar kopla til lydfilene. Talemålsopptaka blir transkriberte på to måtar: ein talemålsnær versjon og ein ortografisk, nynorsk versjon. Den talemålsnære transkripsjonen gjer den fonetiske og morfologiske variasjonen synleg, medan den ortografiske varianten er nøkkelen til å finne att dei enkelte dialektvariantane. Eit søk på den ortografiske forma «eg» i ein førsteversjon av LIA-korpuset viser til dømes dialektvariantar som «eg», «e», «je», «æ», «i», «jæ», «æg» og «jæi». Den nynorske transkripsjonen blir laga ved å bruke den halvautomatiske Oslo-translitteratoren som vart presentert på MONS i 2015. I dette foredraget vil vi berre kort skildre korleis translitteratoren fungerer før vi konsentrerer oss om dei dialektordlistene som blir laga som eit biprodukt av dialekttranslitteratoren. I juli 2017 inneheldt translitteratordatabasane 108 dialekter og dermed 108 dialektordlister. Listene er av ulik storleik: frå 297 unike ord frå Bindal til 10931 unike ord frå Vadsø, alt avhengig av kor mange og lange transkripsjonsfiler som har vore innom translitteratoren. Innan LIA-prosjektet er ferdig i 2019, vil det bli fleire og lengre lister. Listene er publiserte på ei webside der ein kan velje seg den dialekta ein er interessert i og sortere ho alfabetisk etter fonetisk eller ortografisk form eller etter frekvens. Listene kan også lastast ned slik at ein kan studere ei dialekt grundigare eller samanlikne fleire dialekter. Dette er dei ti mest frekvente orda frå Folldal, den ortografiske forma er i parentes: «å» («og»), «de» («det»), «så» («så»), «va» («var»), «da» («da»), «ja» («ja»), «åss» («vi»), «e» («eg»), «nå» («nå»), «i» («i»). Som dømet viser, er dei mest frekvente orda som regel funksjonsord og pronomen. Går vi litt lenger ned på lista, finn vi også verb som «ha» («har»), «veit» («veit»), «si» («seie») og «var» («var»). Innhaldsorda er som regel mindre frekvente. I Folldal finn vi «båkå» («bake») på 76. plass og orda «gånng» («gonger»), «kaffe» («kaffi»), «heim» («heim») og «mållte» («molter») rett bak. Listene vil ikkje ha eit representativt utval med ord, men spegle dei temaa som var vanlege i dialektintervju på 50-, 60-, 70- og 80-talet. Ein kikk enda litt lenger ned på frekvenslista viser at det var mykje snakk om mat og drikke i Folldal-intervjua: «fLøyte» («fløyte»), «mjøLLk» («mjølk»), «tynnkaku» («tynnkake»), «kokkte» («kokte»), «gryta» («gryta»), «skrivabrø» («skrivarbrød»), «brøe» («brødet»). Orda er ikkje lemmatiserte, men om listene blir alfabetiserte etter ortografisk form, er det enkelt å sjå alle bøyingsformene som er registrerte av eit ord. Det er også greitt å sjå variasjonen i uttale av kvart enkelt ord. I Folldal finn vi til dømes «demm», «rømm», «remm» og «ømm» for «dei». Dialektordlistene frå LIA: http://tekstlab.uio.no:8085/ LIA-prosjektet: http://tekstlab.uio.no/LIA/ LIA-korpuset: https://tekstlab.uio.no/glossa2/lia_fritt

47

Erfaringer fra LIA - et infrastrukturprosjekt med gamle dialektdata

Janne Bondi Johannessen, Kristin Hagen, Gjert Kristoffersen, Øystein A. Vangsnes og Tor Anders Åfarli LIA-prosjektet (Language Infrastructure made Accessible, 2014 – 2018)) er et femårig nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom fire universiteter (UiO, UiB, UiT og NTNU), Norsk Ordbok 2014 og Nasjonalbiblioteket. Prosjektet skal gjøre gamle talemålsopptak med norske og samiske dialekter mer tilgjengeleg for forskning ved å digitalisere dem og registrere metadata. De beste opptakene blir transkribert. Ett av sluttproduktene er LIA-korpuset, et talespråkskorpus med transkripsjoner koblet til lydfilene. Ett annet er et webarkiv der de fleste lydfilene vil være nedlastbare sammen med tilhørende metadata. I dette foredraget vil vi ta for oss erfaringer og utfordringer med å arbeide med slike gamle talemålsopptak, både med hensyn til digitalisering, datahåndtering mellom mange aktører i et stort prosjekt, kort- og langtidslangring, valg av filformater og metadatastandard, registrering av metadata og transkripsjon. Vi vil også snakke om de spesielle utfordringene vi har hatt med å arbeide med eldre opptak der informantene ikke har gitt formelt samtykke som tilfredsstiller moderne krav til personvern. LIA-prosjektet: http://tekstlab.uio.no/LIA/ LIA-korpuset: https://tekstlab.uio.no/glossa2/lia_fritt

48

Grafer og ordnettverk

Lars G Johnsen, Nasjonalbiblioteket, lars.johnsen@nb.no

Ord danner naturlige nettverk ved å opptre sammen i en kontekst, som for eksempel ved å

forekomme i kollokasjoner. Konteksten kan begrenses på størrelse, krav til andre ord i den,

samt krav til innbyrdes rekkefølge (for teori om kollokasjoner, se Brezina et.al 2015).

I Nasjonalbibliotekets ngram-tjeneste kan man se et første forsøk på visualisering av

ordnettverk, der koblingene er dannet fra koordinasjon. Ordene X og Y danner en bue i et

nettverk dersom de forekommer i konteksten «X og Y» med en viss relativ hyppighet. En graf

laget av ordet «is» er illustrert i [1], som i tillegg til nettverket er utstyrt med tre typer

ordmengder av relaterte betydninger: 1) «is» slik den brukes som dessert, 2) «is» som stoff,

sammen med regn og snø, og 3) «is» som det som legger seg på vann. Konstruksjonen ser ut

til å kunne ha et potensiale arbeidet med å avdekke betydninger og slektskapet mellom

dem.

Vi skal diskutere, og vise, hvordan egenskaper ved nettverk kan brukes til formelt å

konstruere skiller i betydning, forme hierarkier fra ordmengdene, og gruppere betydninger

sammen i forskjellig grad. Metoden baserer seg på de som er utviklet i samfunns-

vitenskapene for analyse av sosiale nettverk (f.eks. Chakrabarti & Faloutsos (2012)).

Fra nettverksteori benyttes spesielt begrepene sentralitet og grad (degree) ved noder i

nettverket, og fra grafteorien begrepet klikk (clique). For en rikere analyse bakes den såkalte

Louvain-metoden (Blondel et.al 2008) inn i analysen, og gjør det mulig å få til en utvidelse av

de hierarkiene som ligger implisitt i ordmengdene i [1].

[1] https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/galaxies#terms=is

Blo del, Vi e t & Jea -Loup Guillau e & Re aud La iotte & Etie e Lefe re 2008 Fast u foldi g of o u ities i large et orks , Jour al of “tatisti al Me ha i s: Theor

a d E peri e t Brezina, V., McEnery, T., & Wattam, S. 2015. Collocations in context: A new perspective on

collocation networks. International Journal of Corpus Linguistics, 20(2), 139-173.

Deepayan Chakrabarti & Christos Faloutsos 2012. Graph Mining, Morgan & Claypool

Publishers.

49

Nåsjonålbibliotekets API mot språ kdåtå

Lars G Johnsen, Nasjonalbiblioteket, lars.johnsen@nb.no

Nasjonalbiblioteket utvikler et API mot de digitaliserte tekstene, der all tekst som kan leses på nett

via http://beta.nb.no også er tilgjengelig for språklig og litterær analyse. Tekstene tilgjengelig for

analyse vil utgjøre en større del en den som er lagt til rette for lesing. En første versjon er tilgjengelig

for testing på de adressene som angis i nedenfor.

I tillegg til selve APIet tilbyr biblioteket også nettsider for enkel adgang til data.

Dataene som tilbys er konkordanser og ngram fra 460 000 bøker og 780 000 aviser. For bøker kan

søkene avgrenses via metadata fra nasjonalbibliografien, som har klassifikasjonsmateriale med blant

annet forfatter, nøkkelord, år og deweykategori.

Et søk etter konkordanser for «skulder» i Sigurd Hoels forfatterskap uttrykkes ved:

https://api.nb.no/ngram/konk?word=skulder&author=Hoel,%20Sigurd, der resultatet er en liste av

attributt-verdi -strukturer i JSON-format med kontekst før og etter, i tillegg til URN/URL for å se selve

kilden:

[{"after": "til alle disse snodige studentene","before": "alltid har vendt

en kald","urn": "https://beta.nb.no/items/URN:NBN:no-

nb_digibok_2009042800037","word": "skulder"},

{"after": "etterpå rundt om i by","before": "de nar møtt en

kold","urn": "https://beta.nb.no/items/URN:NBN:no-

nb_digibok_2007020901046","word": "skulder"}, …

]

Tilsvarende for ngram, der ordsekvenser til og med trigram kan aggregeres på tvers av metadata.

Her et søk etter «skulder» i dewey desimalkode 800 (skjønnlitteratur) som en attributt-verdi-graf i

JSON-format, som kan sammelignes med samme søk i dewy desimalkode 400 (språk):

https://api.nb.no/ngram/ngram?word=skulder&corpus=bok&ddk=8

{…, "2009": 57,"2010": 104,"2011": 148,"2012": 58,"2013": 35,…}

https://api.nb.no/ngram/ngram?word=skulder&corpus=bok&ddk=4

{…, "2009": 39,"2010": 30,"2011": 51,"2012": 43,"2013": 38}

I foredraget vil vi gå gjennom alle opsjonene og vise hvordan APIet kan brukes i forbindelse med

Jupyter Notebook for å lett kunne sette parametre og laste ned data for språklige studier.

50

Språ kendring i skriftlig norsk

Lars G Johnsen, Nasjonalbiblioteket, lars.johnsen@nb.no

Arne M Lindstad, Nasjonalbiblioteket, arne.lindstad@nb.no

Med data fra Nasjonalbibliotekets digitale samling av bøker og aviser søker vi å belyse endringer i

norsk språk ved å se på to fenomener, 1) fremveksten av ekspletiv «det» på bekostning av «der»,

som i «det/der var en gang», og 2) valget mellom foranstilt og etterstilt possessiv, som i hhv. «mitt

hode» og «hodet mitt».

For hvert av fenomenene dokumenteres selve endringen gjennom å se på den historiske utviklingen

av selve konstruksjonen i ngram [1][2], i tillegg til å finne data i større språklige kontekster, som

konkordanser fra bøker og aviser.

Ngram-data viser at formen «det» øker i utbredelse mellom 1920 og 1940, samtidig som «der» avtar

i samme periode. Ekspletiv bruk kan testes med å se på trigram som f.eks. «. Det er» mot «. Der er»,

jfr. [1]. Endringen diskuteres som effekt av normering og påvirkning fra muntlig norsk.

Norsk, til forskjell fra dansk og svensk, har muligheten til å ha etterstilt possessiv (Delsing 1998).

Dataene tyder på at utvikling går fra «possessiv subst» til «subst.DEF possessiv», som eksemplifisert i

[2]. Altså at når etterstilt possessiv er foretrukket forblir den den foretrukne måten å utrykke

konstruksjonen på. Selv om ikke alle substantiv har etterstilt possessiv som den foretrukne varianten,

ser det likevel ut som trenden går i denne retningen [3]. Vi diskuterer spørsmålet om variasjon for

substantiver, og undersøker hypotesen om at relasjonelle substantiv (Partee & Borschev 2003)

endres på et seinere tidspunkt enn ikke-relasjonelle.

[1]https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query?terms=.+Det+er%2C+.+Der+er&lang=all&ca

se_sens=0&freq=rel&corpus=avis

[2]https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query?terms=h%C3%A5ret+hans%2C+hans+h%C3

%A5r&lang=all&case_sens=0&freq=rel&corpus=bok

[3]https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query?terms=+datteren+hans%2C+hans+datter&la

ng=all&case_sens=0&freq=rel&corpus=bok

Referanser:

Delsi g, Lars Olof,1 . Possessio i Ger a ic , i Possessors, Predicates and Movement

in the Determiner Phrase, ed. Artemis Alexiadou & Chris Wilder, John Benjamins,

Amsterdam.

Partee, Barbara H. & Vladimir Borschev. 2003. Genitives, relational nouns, and argument-

modifier ambiguity. In Modifying Adjuncts, ed. by E. Lang, C. Maienborn, & C. Fabricius-

Hansen, 67–112. Berlin/New York: Interface Explorations 4, Mouton de Gruyter.

51

Gudrun Kløve Juuhl, Høgskulen i Volda Innspel til diskusjonen om barnespråkskorpus (barnespråkstileigning) Som undervisar i emnet «barns språkutvikling» og «språkleg og kulturelt mangfald» på barnehagelærarutdanninga har gode lydopptak som viser språk i utvikling vore eit sakn. Eg vil leggja fram innspel til kva som er nyttig med eit talespråkskorpus med barn sett frå ei barnehagelærarutdanning på Nordvestlandet. Gode lyddøme på fonologisk, morfologisk, syntaktisk og semantisk utvikling er noko me har bruk for, og på ulike typar fleirspråkleg utvikling. Dessutan har det ein verdi om talemål frå fleire område i landet er representert, både når det gjeld eittspråkleg og fleirspråkleg utvikling. Det vil også vera viktig frå undervisningssynsstad at eit slikt korpus er lett å finna fram i, eventuelt at det er trekt ut nokre døme/lydfiler som er tilgjengelege for ålmenta. Eit diskusjonsspørsmål når det gjeld eit slikt korpus er omsynet til personvernet til born sett opp mot nytten det vil ha for eit større publikum (som til dømes barnehagelærarstudentar) å få tilgjenge til lydopptak.

52

Adjektiv som proprietive og privative suffiksoid og som sjølvstendige ord

(Dugnadsgruppa Grammatikalisering)

Torodd Kinn

O grepet affiksoid ed u dero grepa prefiksoid og suffiksoid for orddanningsledd som kan

seiast å dele eigenskapar med både samansettingsledd og avleiingsaffiks, hadde ei blømingstid i

tyskspråkleg morfologiforsking på 1970- og -80-talet, men fall raskt i popularitet etter drepande

kritikk rundt 1990. Det er brei semje om at grensa mellom samansettingsledd og affiks er vag, men

det er ikkje gitt at det derfor er tenleg å operere med ein eigen kategori av affiksoid for å handsame

tvilstilfella – tvert imot får ein to problem i staden for eitt, nemleg å avgrense affiksoid frå

samansettingsledd på den eine sida og frå affiks på den andre (Schmidt 1987). I seinare tid har det

likevel vore spreidde forsøk på å rehabilitere affiksoidet, særleg i samanheng med forsking på

grammatikalisering (Stevens 2005; Ascoop og Leuschner 2006). Grammatikalisering føregår normalt

gradvis, slik at t.d. eit uttrykk som er under utvikling frå samansettingsledd til affiks, på eit gitt

tidspunkt vil vere vanskeleg å plassere. Det treng ikkje å vere eit mål å finne naudsynte og

tilstrekkelege kje eteik ved ei kategori affiksoid . Me det kan gi nye innsikter i

grammatikaliseringsfenomenet å undersøkje kva eigenskapar slike uttrykk har. Affiksoid skil seg frå

affiks ved at uttrykket òg finst som sjølvstendig rot – men affiksoidet har gjerne utvikla ei anna tyding

enn rota. Ein har med andre ord ofte grammatisk betinga polysemi mellom rot og affiksoid.

Innlegget undersøkjer fem slike uttrykk i moderne norsk, nemleg monomorfemiske adjektiv som

opptrer so suffiksoid i proprietiv og privativ ordda i g ed tydi gar av type so har

a ge/ ykje N , so har få/lite N og so ikkje har oko N : full, tom, rik, fattig, fri, som t.d.

verdifull, folketom, fargerik, næringsfattig, blyfri (jf. Ovesen 2016). Desse adjektiva kan i staden for å

opptre som suffiksoid brukast sjølvstendig følgde av ein preposisjonsfrase med utfylling som

refererer til det ein (ikkje) har: full av ..., rik/fattig på ..., tom/fri for ... (jf. Haugen 2012).

Korleis er den semantiske relasjonen mellom suffiksoid og rot? Finn ein dei same substantiva som

forledd/base i suffiksoiddanningar og som preposisjonsutfylling etter rotord? Er det skilnadar i

produktivitet? I kva grad er suffiksoiddanningane leksikaliserte? Dette vert undersøkt

korpuslingvistisk, basert på Ovesen (2016) og eige arbeid. Det meir overordna målet er å få fram ny

kunnskap om eigenskapar ved språklege uttrykk som er under grammatikalisering og er i eit

grenseland mellom rot og affiks.

Ascoop, Kristin, Torsten Leuschner. 2006. «Affixoidhungrig? Skitbra!» Comparing affixoids in German

and Swedish. Sprachtypologie und Universalienforschung 59, 241–52.

Haugen, Tor Arne. 2012. Polyvalent adjectives in Norwegian: Aspects of their semantics and

complementation patterns. Ph.d.-avh., Universitetet i Oslo.

Ovesen, Siri Sofie. 2016. «Kakerlakkfrie kantiner og hundeløse hjem». Ei undersøking av proprietiv og

privativ adjektivdanning i norsk. MA-avh., Universitetet i Bergen.

Schmidt, Günter Dietrich. 1987. Das Affixoid. Zur Notwendigkeit und Brauchbarkeit eines beliebten

Zwischenbegriffs der Wortbildung. Rainer Wimmer og Gisela Zifonun (red.), Deutsche Wortbildung,

53–101. Tübingen: Narr.

Stevens, Christopher M. 2005. Revisiting the affixoid debate: On the grammaticalization of the word.

Torsten Leuschner et al. (red.), Grammatikalisierung im Deutschen, 71–83. Berlin: Walter de Gruyter.

53

Innsamling til barnespråkkorpus fra barnehager Carola Kleemann

Vi ønsker å kombinere aspektet bærekraft og språktilegnelse. Målet for dette prosjektet er å bygge

et barnespråkkorpus for å studere ordlæring på norsk som første- og andrespråk og å utvikle nye

måter å lære vokabular i barnehagen. Arbeidet vil være innenfor usage-based theory of language

acquisiton (Tomasello, 2003; Tomasello & Merriman, 1995). Dette innebærer språklæring I naturlige

omgivelser og oppmerksomhet på hvordan ulike omgivelser kan forme språkbruk og

læringspotensiale (Moser & Martinsen, 2010; Richardson & Murray, 2017).

En utfordring for instruktive, instrumentalistiske språklæringspakker er at de begrenser

språklæringsaktiviteter til innendørsaktiviteter i en kunstig situasjon. Barn I norske barnehager

tilbringer en stor del av tiden utendørs: 70% om sommeren and 31% om vinteren (Moser &

Martinsen, 2010). Bærekraft innebærer for oss å utvikle språkferdighetene til alle barn, uansett

bakgrunn. Datainnsamlingen kan foregå over hele landet og inkludere ulike språkbruksgrupper, også

samisk og kvensk. Vi ønsker at korpusbyggingen skal foregå i tett samarbeid med alle fag I

barnehagelærerutdanningen, med forskere innen flere disipliner og I tverrfaglige prosjekter. Vi må

utarbeide metoder for å samle data med bruk av opptaksutstyr som passer til ulike prosjekter og

miljøer. I en holistisk tenkning, som den skandinaviske barnehagen er kjent for, vil vi utvikle metoder

for datainnsamling der samarbeid med barnehagene og barnehagenes behov blir ivaretatt.

Moser, T., & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as

pedagogical space for toddlers' play, learning and development. European Early Childhood

Education Research Journal, 18(4), 457-471. doi:10.1080/1350293X.2010.525931

Richardson, T., & Murray, J. (2017). Are young children’s utterances affected by characteristics of

their learning environments? A multiple case study. Early Child Development and Care,

187(3-4), 457-468. doi:10.1080/03004430.2016.1211116

Tomasello, M. (2003). Constructing a language : a usage-based theory of language acquisition.

Cambridge, Mass: Harvard University Press.

Tomasello, M., & Merriman, W. E. (1995). Beyond Names for Things. London, UNKNOWN: Taylor and

Francis.

54

#Gørlza, nørdsa og æppene: en undersøkelse av bestemt form flertall i et utvalg engelske lånord

Kjersti Wictorsen Kola og Oda Røste Odden, UiO

Denne presentasjonen vil ta for seg hvordan et utvalg nyere engelske lånord kan brukes med ulike flertallsformer i norsk. Noen eksempler på hva vi ser som mulig, finnes i tabellen under:

ub. flt. be. flt.

-sa -sene -a -ene

girls girlsa girlsene *girla ?girlene

likes likesa likesene *lika ?likene

friends friendsa *friendsene *frienda ?friendene

apps/apper ?appsa ?appsene ?appa appene

Engelsk flertalls-s brukes litt i norsk, og vi ser at den kan bevares også når ordet i tillegg får norsk bestemthetsendinger i flertall. Med tanke på hvor lite frekvent -a er som eksponent for bestemt form flertall i skriftlig bokmål (Kola 2014), er det påfallende at det for en del språkbrukere er naturlig med et tillegg av -a for bestemt form flertall i lånordene i tabellen. I tillegg er det interessant at flertalls-s-en må bevares for at -a skal kunne brukes, mens -ene ofte kan brukes både med og uten foregående -s-. Vi vil bruke eksempler fra internett og NoWaC for å underbygge at dette ser ut til å være en tendens. Den kanskje litt påfallende bruken av flertallsendinger i slike ord mener vi egentlig er ganske naturlig gitt en funksjonalistisk, bruksbasert forståelse av morfologi. At den engelske -s-en kan bevares i lånorda, følger av nordmenns felles kunnskap om -s-ens betydning i engelsk. At flertall kan uttrykkes på engelsk mens bestemthet må uttrykkes på norsk, kan både skyldes at flertall endrer den semantiske konseptualiseringa, mens bestemthet ikke gjør det like mye, og at flertall er mer formelt integrert i ordet i opphavsspråket enn bestemthet er. Mangelen på -a uten foregående -s kan forstås som motivert av naturlighetsprinsippene ikonisitet og transparens (se f.eks. Wurzel 2002), altså en preferanse for at et nytt element legges til for hver grammatiske betydning som blir uttrykt

Videre er det klart at det er en viss grad av konvensjonalisert leksikalsk betinging av valg av flertallsform, slik forskjellene mellom orda i tabellen viser. Den litt kuriøse populariteten til bestemt flertall -sa ved noen ord tolker vi som lokal generalisering fra nokså etablerte lånord som signaliserer kulhet (som kidsa) til mindre brukte ord som beibsa og dogsa. Den sosiale konnotasjonen «kul» kan nok knyttes til flere segmenter i slike ord, også til -a som uttrykk for bestemt flertall, slik vi kjenner fra norske ordformer som gutta. Sammenlikning av antall hashtagger på Instagram viser en klar tendens til bruk av -sa-former når man ønsker å presentere «den kule gjengen sin»; når vi søker på girl med mulige endinger for bestemt flertall, finner vi nesten ingen norske treff uten -s-, men tusenvis med -sa. Kanskje kan ENG.SUBST.+ sa ses som en særlig kul, selvironisk og jovial konstruksjon for å omtale dem man er sammen med.

55

Et nytt blikk på et gammelt fenomen: stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknet med gammelspansk

Kristin Hagemann (Høgskolen i Østfold) & Signe Laake (Universitetet i Oslo) Når et element flyttes til en posisjon mellom subjunksjonen og det finitte verbet i leddsetninger, kalles dette gjerne stylistic fronting. Fenomenet finnes i både gammelnorsk og gammelspansk (se for eksempel Faarlund 2004:251 og Fontana 1993:75ff). Det er vanlig å regne med visse betingelser ved stylistic fronting: bare kjerner kan flyttes frem til den spesielle posisjonen, og leddsetningene kan ikke ha et synlig subjekt (Maling 1980, 1990). I vårt bidrag viser vi at både gammelnorsk og gammelspansk har leddstilingsmønstre som ligner stylistic fronting, men som ikke følger betingelsene knyttet til stylistic fronting. Vi bruker data fra det syntaktisk annoterte Proiel og Menotec-korpuset og presenterer konstruksjoner som viser at fraser kan bli flyttet frem i begge språk og at leddsetningene kan ha et synlig subjekt samtidig som de har et framflyttet element. Eksempel 1 viser en framflyttet frase, mens eksempel 2 viser et synlig subjekt før det framflyttede elementet. Begge eksemplene er gammelnorske. 1. En ef a skipi byr hoggvi eigi meira en þeim

Og hvis på skip lever hogger ikke mer enn dem vinzt samdægres nema suo sem aðr var sagt utføre samme-dag untatt så som tidligere var sagt ‘Og hvis de hugger mer om bord på skipet enn de kan uføre i løpet av samme dag, unntatt hvis det var tidligere avtalt.’ (Magnus Lagabøtes landslov)

2. Sem Milun þetta frá. þa var hann mioc feginn.

Som Milun dette visste da var han mye glad ‘Da Milun fikk vite dette, ble han veldig glad.’ (Strengleikar)

Data fra andre skandinaviske språk og andre romanske språk viser at dette fenomenet ikke begrenser seg til gammelnorsk og gammelspansk, men er et bredt språklig fenomen som stiller spørsmål ved de tradisjonelle begrensningene på stylistic fronting. Vi foreslår en felles analyse av leddstillingen i gammelnorsk og gammelspansk som gjør greie for våre nye funn. Referanser: Faarlund, J. T. (2004). The syntax of Old Norse: with a survey of the inflectional

morphology and a complete bibliography. Oxford: Oxford University Press. Fontana, J. M. (1993). Phrase Structure and the Syntax of Clitics in the History of

Spanish. (Phd), Univ. of Pennsylvania Philadelphia. Maling, J. (1980). Inversion in embedded clauses in Modern Icelandic. Íslenskt mál og

almenn málfræði, 2, 175-193. Maling, J. (1990). Inversion in Embedded Clauses in Modern Icelandic. In J. Maling &

A. Zaenen (Eds.), Syntax and semantics 24: Modern Icelandic syntax (Vol. 24, pp. 71-91). San Diego: Academic Press.

Proiel og Mentoc-korpuset: http://www.tekstlab.uio.no:3000/

56

Langtidslagring av språkressurser

Freddy Wetjen, Ivan Skoglund og Arne Martinus Lindstad, Nasjonalbiblioteket

Vi beskriver en metode for langtidslagring av språkressurser i Nasjonalbibliotekets digitale sikrings-

magasin (DSM). Nasjonalbiblioteket bruker METS (Metadata Encoding & Transmission Standard)1 for

å sikre gjenfinning av digitale objekter av ulike medietyper. Det finnes ingen METS-standard for digitale

språkressurser, og fordi METS er ganske omfattende, foreslår vi en enklere tilnærming for langtids-

lagring og gjenfinning av språkressurser.

Bitbank er en tjeneste utviklet ved Nasjonalbiblioteket for bevaring av digitale samlinger for eksterne

institusjoner.

Bitbank bruker SFTP for å laste ned data fra kundens server og overfører disse til NBs systemer, der de

ender opp i DSM for lagring på tre ulike steder og på to ulike medium. Det kreves tilgang til kundens

SFTP-server, og det fordres tett samarbeid med kunden for at overføringen skal gå så problemfritt og

sømløst som mulig. For gjenfinning er det et krav at dataene er dokumentert med et minimum av

metadata. Det er ikke noe formelt krav til standard for metadataene, alle formater er kompatible med

tjenesten. Det er spesielt viktig at alle forhold rundt opphavsrett og personvern for dataene er avklart

og ivaretatt, og at dette er dokumentert i metadata.

Vi beskriver tjenesten, og ønsker diskusjon rundt hvilken standard for metadata det er naturlig å bruke

for digitale språkressurser. CMDI-standarden som er utviklet for CLARIN(O)-prosjektet er en åpenbar

kandidat, en forenklet versjon av denne kan være veien å gå.

1 http://www.loc.gov/standards/mets/

57

Grammatisk kompleksitet: Syntaktisk struktur, trekkmatriser og eksponentar i nynorsk og bokmål

Kirsti Lunde, Høgskulen på Vestlandet

I innlegget vil eg presentere funn frå masteroppgåva mi (Lunde, 2015), der eg undersøkte kva den grammatiske kompleksiteten til nynorsk og bokmal bestar av og korleis eit maleverktøy for grammatisk kompleksitet kan vere utforma. Det gjorde eg ved å utvikle ein eigen målemetode med generativ grammatikk som teoretisk grunnlag.

Generativ grammatikk skil det produserte spraket fra prosessane som ligg til grunn for språkproduksjonen. Eg argumenterer for at dei eksoskeletale tilnærmingane til generativ grammatikk eignar seg spesielt godt til å utvikle eit mal for sprakleg kompleksitet. Det er fordi dei skil mellom syntaktisk struktur og leksikalsk innhald i strukturen, og mellom abstrakte, underliggjande trekkmatriser i strukturen og eksponentane deira, dvs. dei fonologiske realiseringane av trekkmatrisene (Borer, 2003). Slik fann eg fire parametrar a definere og male kompleksitet ut fra: syntaktisk struktur, abstrakte trekkmatriser, eksponentane av matrisene og det leksikalske innhaldet i strukturen.

For både å undersøke kompleksiteten til nynorsk og bokmål og utforme målemetoden, såg eg på forholdet mellom trekkmatrisene og eksponentane deira i tempus- og partisippbøyinga. Datamaterialet mitt var grammatikkar og ordbøker om nynorsk og bokmål, t.d. Faarlund (1995), Faarlund, Lie og Vannebo (1997) og nettutgåvene av Bokmålsordboka (2005) og Nynorskordboka (2012).

At nynorsk har trekk for samsvarsbøying i partisippbøyinga som bokmal ikkje har, kan vere eit argument for å karakterisere nynorsk som eit meir komplekst sprak enn bokmal, ettersom nynorsk dermed har ein grammatikk med fleire trekkmatriser enn bokmal. Når det gjeld korleis eit maleverktøy for sprakleg kompleksitet bør vere utforma, fann eg at maleverktøyet ma besta av klart definerte parametrar som ikkje let subjektiv kjensle av kompleksiteten eller spraklege val spele inn pa resultatet.

Eit neste steg på vegen vil vere å nytte metoden på andre område av grammatikken til nynorsk og bokmål for å undersøkje om inndelinga av dei fire parametrane høver til den grammatiske røynda ut over granskingsområdet mitt. Vidare kan ein òg undersøkje om metoden passar til andre språk enn dei nordiske.

Med denne metoden og forankringa han har i generativ grammatikk, kan ein altså seie noko om den grammatiske kompleksiteten til det interne språket. Kva då med kompleksiteten til det eksterne språket, eller den opplevde kompleksiteten til eit språk? På sikt vil ein metode som dette, i ein meir utvikla variant og i samanheng med analysar av dei to andre parametrane syntaktiske struktur og leksikalsk innhald, kunne gje meir nyanserte framstillingar av kva kompleksiteten til eit språk består av og korleis det skil språket frå andre språk. I innlegget vil eg òg skissere nokre måtar å utvikle metoden på for å oppnå dette.

Bokmålsordboka (2005, 3. utg.). Henta frå www.ordbok.uib.no (då www.ordbok.uio.no) i tidsrommet 01.01.2015–31.10.2015. Borer, H. (2003) Exo-Skeletal vs. Endo-Skeletal Explanations: Syntactic Projections. I Moore, J. og Polinsky, M. (Red.), The nature of Explanation in Linguistic Theoy (s. 31–67). Leland Standford Junior Universit, United States: CSLI Publications. Faarlund, J. T. (1195). Morfologi – bøyingssystemet i nynorsk og bokmål (2. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. Faarlund, J. T., S. Lie og K. I. Vannebo. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget AS. Lunde, K. (2015). Grammatisk komplekstitet: Syntaktisk struktur, trekkmatriser og eksponentar i nynorsk og bokmål (masteroppgåve). NTNU, Trondheim. Nynorskordboka (2012, revider nettutgåve). Henta frå www.ordbok.uib.no (då www.ordbok.uio.no) i tidsrommet 01.01.2015–31.10.2015.

58

Argumentplacering i nordiska dialekter – ett experiment Björn Lundquist, UiT och Ida Larsson, UiO De fastlandsskandinaviska språken har förändrats massivt under de senaste 1000 åren, och över lag har de olika språken och dialekterna utvecklats parallelt: OV har gått till VO, kasus och verbkongruens har försvunnit, subjekt måste vara synliga, och syntaktiska konstruktioner som kilkonstruktion, transitiva expletiver, och V-till-I-flytt saknas i stort sett helt i svenskan, norskan och danskan idag (se Vikner 1995, Holmberg & Platzack 1995 och Bobaljik & Thráinsson 1998). Däremot finner vi relativt stor variation med hänsyn till argumentsplacering, vilket illustreras med svenska exempel i 1-5 nedan. I det här avseendet uppvisar de nordiska språken skilda språkhistoriska utvecklingar.

1. Subjektsplacering visavi negation/adverb: Igår kom {bagaren/han} inte {bagaren/han} till jobbet i tid.

2. Placering av trycksvagt objektspronomen visavi negation/adverb: Läraren hjälpte {mig} inte {mig} igår.

3. Placering av trycksvagt objektspronomen visavi subjekt: Igår hjälpte {mig} läraren {mig} med läxan.

4. Placering av reflexivpronomen visavi subjekt: Igår rakade {sig} bagaren {sig} innan jobbet.

5. Placering av objekt visavi verbpartikel: Läraren satte {tavlan/den} upp {tavlan/den} på väggen.

I projektet Variasjon og endring i den nordiske verbfrasen (NFR, projektnr. 250755) genomför vi just nu en större studie över hela det nordgermanska språkområdet, där de fem syntaktiska fenomenen ovan undersöks. 10-12 dialektområden, från Färöarna i väst till Finland i öst kommer att undersökas, och vid varje mätpunkt kommer minst 20 dialekttalare delta i ett längre språkproduktionsexperiment, där konstruktionerna i 1-5 testas. Testpersonen läser högt en mening som visas på en dataskärm och är därefter ombedd att göra en syntaktisk/semantisk transformation av meningen:

I. Subjektsinversion: Läs Bagaren kom inte för sent till jobbet -> säg samma mening med adverbet först: Igår kom... bagaren inte/inte bagaren för sent till jobbet. (testar 1, 3, och 4 ovan)

II. Subjektsinversion med förändrat tempus: Läs Läraren kommer inte att hjälpa mig med läxan imorgon -> säg samma mening fast i preteritum med adverbet först: Igår hjälpte... läraren mig inte/ mig inte läraren / inte läraren mig / mig läraren inte /läraren inte mig med läxan)(testar 1, 2, 3, 4 ovan)

III. Passiv till aktiv: Läs Studenten blev utskälld av läraren igår -> säg samma sak i aktiv form: Läraren skällde {studenten} ut {studenten} igår.

Experimentet består av sammanlagt 80 meningar (vilket tar ca 15 minuter). Med denna mängd data kan vi sedan analysera variation (a) inom enskilda talare, (b) mellan talare i samma dialektområde och (c) mellan olika dialektområden. Vi kommer främst att fokusera på (I) förhållandet mellan prosodi och ordföljd, (II) preferenser för ”harmoniska” ordföljder och (III) korrelationer mellan språkprocessering och ordföljdsfrihet. Under föredraget presenterar vi preliminära resultat från Färöarna, samt från ett par svenska och norska dialektområden. Vi kan då notera fövånansvärt stor variation mellan de olika områdena, men relativt stor konsekvens inom områdena. På Färöarna placeras nominalfrassubjekt före negation, och den följden är vanlig i svenskan men förekommer i mer begränsad utsträckning i norskan. När det gäller objektskifte uppvisar svenskan också större grad av variation än färöiskan och norskan.

59

Bidialektal prosessering av genus i norsk: ein blikksporingsstudie

Björn Lundquist, UiT Noregs arktiske universitet Øystein A. Vangsnes, UiT Noregs arktiske universitet & Høgskulen på Vestlandet I dette føredraget presenterer vi resultata frå ein studie av korleis stimuli frå to ulike dialektar vert

prosesserte av eit utval talarar av ein vestnorsk dialekt. Den undersøkte variabelen er genus på

ubestemt artikkel eintal. 48 attenåringar frå Sogn deltok i ein blikksporingsstudie (eye-tracking; Visual

World Paradigm) der ein del av eksperimentet omfatta auditivt stimuli på sognemål og ein annan del

stimuli på oslodialekt. Deltakarane gjennomførte også ein produksjonstest som omfatta ulike morfo-

syntaktiske og -fonologiske trekk i nominalfrasen, og det vart samla inn ein del bakgrunns-

opplysningar om kvar einskild deltakar. Alle deltakarane hadde nynorsk som hovudmål og sa dei

føretrakk å bruka denne målforma framfor bokmål.

Ein viktig skilnad mellom nynorsk og bokmål er at medan nynorsk obligatorisk har tre kjønn, kan bokmål brukast med berre to kjønn, og mange potensielle hokjønnssubstantiv synest uansett å vera

mest vanlege med genus maskulinum. Det tradisjonelle sognemålet har eit tydeleg trekjønnssystem og

jamvel nokre opposisjonar mellom hankjønn og hokjønn som ein ikkje finn i nynorsk, m.a. i svak form

eintal av adjektiv, og dialekten er elles kjend for delt femininum, svake hokjønn på -a og den såkalla

svarabhakti-endinga i eintal m. og f. på sterke adjektiv. Såleis kan nokre sentrale skilnader mellom

sognemål, nynorsk og bokmål med to kjønn illustrerast som i (1) og (2) – skilnaden mellom <’raue>

og < vraue> i sognemål gjeld tonelag 1 vs. 2.

(1) ei ’rau-e bok/vesk-a ein ’rau-e hane sognemål

ei raud bok/vesk-e ein raud hane nynorsk

en rød bok/vesk-e en rød hane bokmål

(2) dan vrau-a bok-i/vesk-ao dan vrau-e han-en sognemål

den raud-e bok-a/vesk-a den raud-e han-en nynorsk den rød-e bok-a(/en)/vesk-a(/en) den rød-e han-en bokmål

Resultata frå produksjonstesten viste at nokre av talarane blanda endingar frå to eller tre av systema,

noko som ga ein inkonsekvent bruk av t.d. sterke og svake hokjønnsendingar (den raue bok-i – den

raue pil-a), e-ending i ubestemt form eintal av svake hokjønn (tromm-e – vesk-a), og artiklar (ei grønn

bok – ein svart bok). Andre talarar viste meir konsekvente mønster som til dels var i tråd med den

tradisjonelle dialekten, men svært få viste bruk av dei særeigne adjektivendingane.

Formålet med blikksporingsstudien var å undersøka om talarane tilpassa dei grammatiske

tolkingane sine etter dialekten dei fekk høyra: Veit dei at den maskuline artikkelen en/ein kan følgjast

av både eit hankjønns- og eit hokjønnssubstantiv i oslodialekten men berre av hankjønn i sognemål?

Eller nyttar dei den same parsingstrategien uavhengig av «dialektmodus»? Deltakarane fekk sjå to

bilete av ulike objekt plasserte på kvar si side av skjermen samtidig som ei stimuli-setning med

ubestemt artikkel vart avspelt. Blikksporaren fanga opp kva objekt deltakarane flytta augene mot i det

dei fekk høyra artikkelen, og dette vert då rekna som eit mål på deira grammatiske forventningar. Resultata viste at ei gruppe av deltakarar tilpassa prosesseringa til kva dialekt det var snakk

om og viste tydeleg at dei forventa berre hankjønnssubstantiv etter ein på sognemål men anten

hankjønn eller hokjønn (men ikkje nøytrum) etter en på oslodialekt. I den andre gruppa var det ingen

skilnad i dialektmodus: Både etter ein og etter en såg deltakarane like gjerne på hokjønnsobjektet som

på hankjønnsobjektet. Interessant nok fall denne skilnaden saman med skilnader både i bakgrunnsdata

og i produksjon: Den første gruppa brukte meir tradisjonelle dialektformer enn den andre, og denne

gruppa svarte også i større grad både at dei snakka omtrent slik som foreldra sine og at sognemål er

svært ulikt oslodialekt.

Vi tolkar funna våre slik at den gruppa som prosesserer sognemål og oslodialekt ulikt er

kognitivt bidialektale på ein måte den andre gruppa ikkje er det. I eit dialektendringsperspektiv er den

andre gruppa interessant, for det å prosessera ulike dialektar på same måte, kan tenkjast å vera første

steget mot å endra dialekten. Det er her interessant at dei to gruppene ikkje skilde seg med tanke på

60

«nynorskidentifikasjon»: Alle deltakarane kjende tilknyting til nynorsk, men for den eine gruppa

spegla dette altså ikkje att i den mentale genusgrammatikken deira.

61

Alexander K. Lykke ILN, UiO

November 2017

Verbmorfologi og V2-ordstilling i nordamerikansk arvenorsk Introduksjon: Dette foredraget presenterer en studie av morfologisk markert finitthet (FIN) og såkalt V2-ordstilling, og en potensiell sammenheng derimellom, i nordamerikansk norsk (arvenorsk). En teori framsatt av Eide (2009), hevder at tapet av produktiv morfologisk FIN-merking på hovedverb i de svake verbklassene i engelsk, har leda til et tap av den morfologiske FIN-kategorien, som deretter har forårsaka at V2 i deklarative hovedsetninger har gått tapt. Disse endringene skiller engelsk fra øvrige germanske språk, f.eks. norsk. I min studie, undersøker jeg morfologisk FIN-merking på verb, og plasseringa av verb i deklarative hovedsetninger i talespråket til talere av arvenorsk, som har engelsk som dominant språk. I materialet jeg har studert, er ikke sammenhengen mellom FIN-morfologi og V2 åpenbar, og begge kategorier oppfører seg likt som i relevante europeisk norske dialekter.

Data: Undersøkelsen er basert på eksperimentdata fra 10 informanter, der hver produserer ca. 15 deklarative hovedsetninger, med topikalisering. Deltakerne viser en viss variasjon i produksjonen av V2. Tre informanter produserer ingen ikke-V2. En annen, mer varierende gruppe på fem informanter, produserer hovedsakelig V2-ordstilling, men har mellom 7–33% brudd på V2-regelen. De siste to deltakerne viser idiosynkratiske tendenser: Den ene, Fargo_ND_01gm, produserer ikke-V2 i 10 av 15 tilfeller (67%). Den andre, Coon_valley_WI_12gm, endrer uvanlig mye på setningene; bare 6 av maksimalt 17 setninger er relevante for studien. Bare 2 av disse 6 setningene (33%), er derimot ikke-V2. Hva angår FIN-morfologi, viser ingen av informantene et system som er tydelig annerledes enn europeisk norsk. Det er ingen tilfeller av utvetydig inkonsekvent bruk av former, eller bruk av formene ukjent fra europeisk norsk, dvs. det er ingen tilfeller der en infinitiv tydelig brukes for presens, perfektum partisipp for preteritum eller omvendt. Videre viser de produserte verbene et formverk som er praktisk talt identisk med relevante norske dialekter. Et mulig unntak fra denne tendensen er den tidligere nevnte Coon_valley_WI_12gm.

Drøfting: Resultatene i undersøkelsen viser ingen klar korrelasjon mellom (fravær av) FIN-morfologi og (fravær av) V2. F.eks. er det to informanter, Sunburg_MN_03gm og Sunburg_MN_12gk, som ikke har noen V2-brudd, som likevel har forskjellige morfologiske systemer: Sunburg_MN_03gm har et system der FIN-distinksjonen er morfologisk uttrykt også i den minst formelt differensierte klassen (a-klassen), mens sunburg_MN_12gk har et system uten FIN-distinksjon i den samme klassen. Faktisk fins det dialekter i Norge som mangler den morfologiske FIN-distinksjonen (f.eks. sør-gudbrandsdalsk) i a-klassen (Eide & Hjelde 2015: 78–79), der statusen til V2-ordstilling aldri har blitt diskutert. Sunburg_MN_12gk har minst noen forfedre fra Gudbrandsdalen. Fargo_ND_01gm (som har 67% ikke-V2), synes ikke å ha et morfologisk system merkbart forskjellig fra systemet til sunburg_MN_03gm (som ikke har noen tilfeller av V2-brudd). Jeg har ikke funnet øvrige språklige faktorer som korrelerer med ikke-V2. Eide & Hjeldes (2015) studie av V2 i arvenorsk, rapporterer en større grad av V2-brudd når topiket er syntaktisk komplekst. Fargo_ND_01gm, informanten med mest ikke-V2, viser ikke en slik tendens.

Konklusjon: FIN- eller også tempusmorfologi gir inntrykk av å være som i europeisk norsk for informantene, med Coon_valley_WI_12gm som mulig unntak. Dette stemmer med at tempusmorfologi er kjent for å være stabilt i en arvespråkskontekst, selv om morfologi generelt har en tendens til å endres (Benmamoun et al. 2013: 141–144). Videre viser studien min at V2-ordstilling (dvs. V-til-C flytting) i deklarative hovedsetninger er forholdsvis stabil, selv om CP-nivået i syntaksen ofte er sårbart for endring i arvespråk (Benmamoun et al. 2013: 148–149). Mine resultater stemmer overens med Håkansson (1995) som finner at V2-ordstilling er som i øvrig svensk hos fem arvespråkstalere av svensk. Referanser: Benmamoun, Elabbas, Silvina Montrul & Maria Polinsky (2013): «Heritage languages and

their speakers: Opportunities and challenges for linguistics.» • Eide, K. M. (2009): «Finiteness: The haves

and the have-nots.» • Eide, K. M. & A. Hjelde (2015): «Verb Second and Finiteness Morphology in Norwegian Heritage Language of the American Midwest.» • Håkansson, Gisela (1995): «Syntax and

morphology in language attrition: A study of five bilingual expatriate Swedes.»

62

FordugnadsgruppenDatahåndteringfornorskedigitalespråkdata

NSDsometnasjonaltkompetansesenterfordatahåndteringGunnIngerLyse(NSD–NorsksenterforforskningsdataAS)

Detstillesiøkendegradkravomatforskningsdataskaltilgjengeliggjøressååpentsommulig,bådefrafinansiøreri,ii,tidsskriftiii,franasjonaltholdivogvedinstitusjonerv.Dissekravenegjelderogsåspråkdata.Deterikkenødvendigvisslikatalledatamådelesåpentforalle,menmåleteratforskerenskalvitehvilkemuligheterdefaktiskharforsinedata,ogdervedkunnegjøregjennomtenktevalg.

NSD–Norsksenterforforskningsdatatilbyrtekniskeløsninger,kompetanseogrådgivningstjenesterinnenenrekketemaerknyttettildatahåndtering:arkivering,kuratering,tilgjengeliggjøring,personvernogforskningsetiskespørsmål.GjennomprosjektetNORDivijobberNSDforåvidereutvikleogforbedresinetjenesterforforskerne—ogsåforspråkligeogandrehumanistiskedata.IdetteinnleggetvilvipresenterehvordanNSDerrelevantsometkompetansesenterogsåforspråkdata,isamspillmedfagspesifikkeinfrastrukturersomCLARINO.

NSDharutvikletetverktøyforågenerereendatahåndteringsplansomeritrådmednasjonaleoginternasjonalekravomdatahåndteringsplan.Gjennomenklespørsmålhjelperdatahåndteringsplanenforskeretilåplanleggetidligiprosjektfasenhvilkedatadeegentligviltrenge,hvordekanfinnerelevantedata,hvordekanfinnerelevantkompetansetilåhåndteredatadeprodusererselv,oghvordandekantilretteleggeforåsikresinedataforfremtiden.ForeksempelserNSDatmangeprosjekterkunneunngåttpersondatamedenklegrepogdermedfåttenstørrehandlefrihetoverdatamaterialetsitt,ettersompersondataomfattesavetstrengereregelverk.Godplanlegging,strukturogdokumentasjonsikrerikkebareatandrekanfinneogbrukedataeneomfemår–dethjelperogsåforskerenselvtildetsamme.iForskningsrådet.(2014).Tilgjengeliggjøringavforskningsdata.PolicyforNorgesforskningsråd.ForskningsrådetiiGuidelinesonFAIRDataManagementinHorizon2020(2016).Hentetfrahttp://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/grants_manual/hi/oa_pilot/h2020-hi-oa-data-mgt_en.pdfiiiTaichman,D.B.,etal.(2016).SharingClinicalTrialData—AProposalfromtheInternationalCommitteeofMedicalJournalEditors.https://doi.org/10.1056/NEJMe1515172ivTildelingsbrevetfraKunnskapsdepartementet2017tilinstitusjonene,del4,avsnitt4.7Åpenforskning–Andreforutsetningerogkrav.(2017).Kunnskapsdepartementet.vUniversitetetiTromsø.(2017).PrinsipperogretningslinjerforforvaltningavforskningsdatavedUiTNorgesarktiskeuniversitet.Hentetfrahttp://site.uit.no/opendata/files/2017/03/InnkallingUsty090317.pdfviProsjektnettside:www.nsd.no/nordi

63

Kan vi la være å restrukturere "la være"?

Helge Lødrup

Universitetet i Oslo

Et komplekst predikat består av to eller flere verb som har gått sammen til ett predikat

gjennom en prosess som omtales som restrukturering (eller reanalyse). Dette

predikatet kan være gjenstand for grammatiske prosesser som normalt er forbeholdt

enkeltverb, slik som passiv (se f.eks. Lødrup 2014). Verbet "la" har vært en favoritt i

restruktureringslitteraturen, og det ser ut til å være ukontroversielt at det er

restrukturering i setninger som "Vi lot fangene løslate" og "Han lar seg ikke påvirke"

(se f.eks. Taraldsen 1983).

Setninger med "la være" som f.eks. "Ola lot være å synge" har også vært nevnt

som et tilfelle av restrukturering, men dette er ikke diskutert nærmere i litteraturen.

Jeg vil gi en analyse av "la være" innenfor rammen av leksikalsk-funksjonell

grammatikk, LFG (se f.eks. Alsina 1996 om komplekse predikater i LFG).

Det ser ut til å være nødvendig å anta to mulige analyser av "la være" med

infinitiv. For det første kan "la" danne et komplekst predikat med "være" (som altså

ikke er kopula, men et uakkusativt verb som betyr 'forbli ugjort/uaffisert'). Dette

komplekse predikatet kan ta en infinitiv, eller en PP som i "La være med det".

Spesielt interessant er det at hele uttrykket "la være" kan restrukturere med en

følgende infinitiv. Grammatisk evidens for slik restrukturering - i alle fall for noen

talere - er følgende:- "la være" og infinitiven kan passiveres som en helhet, i en såkalt lang passiv, jf. (1).

-"la være" og infinitiven kan sammen være predikat i en presenteringssetning, jf. (2).

-Som alternativ til å være infinitiv kan det siste verbet ta samme form som "la", jf. (3).

(1) Ironien ( .. ) kan nesten ikke las være å pekes på (www)

(2) Jeg skulle ønske det kunne la være å komme noen (konstruert)(3) Jeg kunne jo selvfølgelig latt være å sagt noe som helst... (fra Aagaard 2016:77)

Dette kan ikke gjøres rede for ved at restrukturering er rekursivt, for "være" er ikke et

restruktureringsverb. Legg også merke til at "være" er uberørt av de grammatiske

prosessene som er nevnt over. Denne restruktureringen forutsetter at det komplekse

predikatet "la være" er grammatikalisert, slik at det ikke lenger består av to

argumenttagende verb, men av verbet "la" pluss en bit "være" som er uten mening. Et

mulig argument for dette er at man i stedet for "være" kan finne formen "vær" (ikke

relatert til imperativ), som i ”Trump lar vær å trimme øyenbrynene” (www).

REFERANSERAagaard, Teodor Ekblad. 2016. Doble partisipper i norsk: Verbal trekkongruens og

restrukturering. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.Alsina, Alex. 1996. The Role of Argument Structure in Grammar: Evidence from

Romance. Stanford, CA: CSLI Publications.Havnelid, Inga Margrethe. 2015. "Prøv å fakk skurken som gjemmer seg på

Manhattan": Om dobbel imperativ i norsk. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Lødrup, Helge. 2014. Long passives in Norwegian: Evidence for complex predicates.

Nordic Journal of Linguistics 37, 3, 367-391.Taraldsen, Tarald 1983 Parametric Variation in Phrase Structure: A Case Study.

Doktoravhandling, Universitetet i Tromsø

64

Hva kan korpusdata fortelle oss om norske framtidsformer?

Kollokasjonsmønster og atferdsprofil for skal, vil og kommer til å

+ INFINITIV Olaf Mikkelsen, Université Paris 8 (Vincennes-Saint-Denis)

På norsk kan man uttrykke handlinger med framtidsreferanse på mange forskjellige vis. Jeg

vil her fokusere på bruken av konstruksjonene skal, vil og kommer til å + INFINITIV, fordi det

er disse tre som omtales for å markere framtid i norske grammatikker (NRG, Lie 2005,

Golden et al. 2014). Med unntak av noen semantiske og syntaktiske restriksjoner vil alle de

tre konstruksjonene kunne brukes om hverandre, og de semantiske forskjellene mellom dem

synes uklar. Hva er det som motiverer valget av en gitt konstruksjon i disse kontekstene? I de

ovennevnte grammatikkene får konstruksjonene etiketter som planlagt (skal), sannsynlig (vil)

eller reell (kommer til å) framtid, men disse lar seg ikke uten videre definere da både

syntaktiske, semantiske, pragmatiske og stilistiske faktorer spiller en rolle for valget av

framtidsform. Ettersom komplekse interaksjoner mellom mange faktorer er krevende å

kartlegge utelukkende med introspeksjon, kan kvantitative metoder hjelpe oss å belyse dette

området av grammatikken nærmere.

Jeg bruker Oslo-korpuset av taggede norske tekster og Norsk Talespråkskorpus for å etablere

frekvensen av de ulike konstruksjonene i både skriftlig og muntlig språk, i tråd med Mac

Donalds (1982) korpusbaserte undersøkelse. Første skritt er å se på kollokasjonsmønsteret for

de forskjellige konstruksjonene med de kollostruksjonelle metodene utviklet av Gries og

Stefanowitsch (2003, 2004) som beregner assosiasjonen mellom verbene (hjelpeverbet og

dets kolleksemer) med Fishers eksakte test. Mine resultater vil deretter sammenlignes med

Hilperts (2008) resultater for svensk ska og komma att + INFINITIV, samt dansk vil + INFINITIV.

Til slutt bruker jeg atferdsprofil-metoden (Geerarts et al. 1994), der 200 eksempler av hver

konstruksjon føres inn i et skjema sammen med de forskjellige faktorene og multivariabel

regresjon brukes for å måle deres relative bidrag i valget av framtidskonstruksjon. Resultatene

fra de to metodene sammen vil kunne gi et mer detaljert bilde av disse framtidsformenes

distribusjon enn det som har vært mulig tidligere.

Referanser:

Bondi Johannessen, J. Oslo-korpuset av norske taggede tekster (bokmålsdelen).

Faarlund, J., Lie, S. & Vannebo, K. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo:

Universitetsforlaget.

Geeraerts, D., Grondelaers, S. & Bakema, P. (1994). Structure of Lexical Variation. Meaning,

naming and context. Berlin: Mouton.

Golden, A., Mac Donald, K. & Ryen, E. (2014). Norsk som fremmedspråk. 4. utgave. Oslo:

Universitetsforlaget.

Gries, St. Th. & A. Stefanowitsch. (2004). Extending collostructional analysis: a corpus-based

perspective on 'alternations'. International Journal of Corpus Linguistics 9:97-129.

Hilpert, M. (2008). Germanic Future Constructions. Amsterdam: Benjamins.

Lie, S. (2005). Kontrastiv grammatikk – med norsk i sentrum. Oslo: Novus.

Mac Donald, K. (1982). Uttrykk for framtid i norsk. Norskrift 39: 74-87.

Norsk talespråkskorpus - Oslodelen, Tekstlaboratoriet, ILN, Universitetet i Oslo.

Stefanowitsch, A. & Gries, St. Th. (2003). Collostructions: Investigating the interaction

between words and constructions. International Journal of Corpus Linguistics 8:209-43.

Szmrecsanyi, B. (2003). Be going to versus will/shall: does syntax matter? Journal of English

Linguistics 31: 295-323.

65

Forsking til folket! - Presentasjon av fagbloggen Språkprat

Av: Helga Mannsåker, Else Berit Molde, Maria-Rosa Doublet, Ann-Kristin Molde og Randi Neteland

Vi vil i dette innlegget presentera Språkprat (www.sprakprat.no), som er eit elektronisk

populærvitskapleg tidsskrift, til dagleg omtalt som ein fagblogg. I innlegget legg vi vekt på korleis

forskarar kan gå fram for å nå ut til ålmenta med fagkunnskapen og forskingsresultata sine. Vi legg

også fram nokre refleksjonar om korleis ein kan bruka slike populærvitskaplege tekstar i høgare

utdanning.

Språkprat, som vart starta opp i september 2016, formidlar forskingsbasert kunnskap og faglege

refleksjonar om nordisk, særleg norsk, språk til eit ålment publikum. Dette inkluderer norrønt, dei

andre nordiske språka, didaktiske tema og samanlikning med andre språk. Det vert normalt publisert

eit nytt innlegg kvar torsdag.

Fagbloggen vert driven av ein redaksjon som har det redaksjonelle ansvaret for fagbloggen, herunder

ansvar for å kvalitetssikra innlegga. Innlegga vert dels skrivne av faste skribentar, dels av

gjesteskribentar. Redaksjonen og dei faste skribentane er alle tilknytte Bergen, medan

gjesteskribentane vert rekrutterte frå heile Norden. Det er òg høve til sjølv å ta kontakt med

Språkprat dersom ein ønskjer å vera gjesteskribent.

66

Sammendrag til Mons 2017

Agnete Nesse, HVL

Språket i brevene fra Anna Tormods til Arne Magnusson 1714–1722.

I arbeid med skriftspråk fra tidligere århundrer møter en oftest tekster av velutdannete menn som skriver innenfor en sjanger de behersker. Brevsjangeren på 1700-tallet hadde klare normer for innledninger og avslutninger, for tiltale og for andre stilistiske sider, men normene for rettskrivning var lite rigide. Likevel ser vi at den ortografiske variasjonen ikke er helt fri eller helt vilkårlig – en vilkårlig rettskrivning ville gjort kommunikasjon umulig.

I Norge har det vært tradisjon for å først og fremst interessere seg for dialekttrekk i skriftspråket til dansketidens norske skrivere; disse dialekttrekkene kalles oftest norskheter eller norvagismer, og i praksis har det vært et svært begrenset antall språktrekk en har undersøkt. Hvis vi skal øke kunnskapen om hvordan folk i Norge møtte det dansknorske skriftspråket, bør vi imidlertid utvide søket etter interessante språktrekk til også å gjelde slikt som ikke er spesifikt norsk i motsetning til dansk.

I foredraget vil jeg ta for meg noen sider ved skriftspråket til en dame som etter alt å dømme verken har erfaring med brevskrivingssjangeren eller med rettskriving. Hun skriver fordi hun må – mannen er døende og hun har ingenting å leve av. Da disse brevene ble gitt ut i 1916, nøyde utgiveren seg med en kommentar om at skriftspråket visstnok var preget av talemålet til skriveren. En nærmere analyse av tekstene viser derimot at det kun er svært få av de avvikende skrivemåtene som brukes, som direkte kan knyttes til skriverens talemål. For å forstå den avvikende ortografiske praksisen til Anna Tormods, må en derfor ta i bruk analysemåter som vanligvis benyttes i arbeid med barns skriving, særlig begynnerskrivere.

Utvalgt litteratur

Dagrun Skjelbred. 2006. Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. 3. reviderte utgave. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Elsness, Turid Fossby. 2001. Vi skriver. Stavestrategier hos barn i alderen 7–8 år. Oslo: unipub forlag.

Kielland, Axel (utg.). 1935. Stavanger borgerbog 1436–1850. Stavanger: Dreyers grafiske anstalt. Kolsrud, Sigurd. 1956. “Eldre rettskriving” I: S. Aakjær mfl. (red.) Festskrift til Peter Skautrup : 21.

januar 1956. Aarhus: Universitetsforlaget. Kålund, Kr. 1916. Arne Magnusson. Brevveksling med Torfæus (Þormóður Torfason).

København/Kristiania: Gyldendalske boghandel nordisk forlag. Nesse, Agnete. 2011. «’Norskheter i språket hos...’ – Et eksempel på minimalistisk

språkhistorieskriving?» I: H. Sandøy og E. H. Jahr (red.) Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525 – 1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson. Oslo: Novus.

Nesse Agnete. Under utgivelse. «Skriftspråket i dansketiden» i A. Nesse (red.) Tidslinjer. Bind IV i Norsk språkhistorie (red. H. Sandøy og A. Nesse). Oslo: Novus.

Rutkowska, Hanna og Rössler, Paul. 2012. “Orthographic Variables.” I Hernández-Campoy, J. M. og Conde-Silvestre, J. (red.) The Handbook of Historical Sociolinguistics. Wiley-Blackwell.

67

Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Wiggen, Geirr. 1992. Rettskrivingsstudier II. Kvalitativ og kvantitativ analyse av rettskrivingsavvik hos østnorske barneskoleelever. 1. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

Wiggen, Geirr & Carsten Elbro. 1994. Språkvitenskapelige beskrivelsesmodeller i studiet av lesing og skriving. Nordiske bidrag. Oslo: Universitetet i Oslo, senter for lærerutdanning og skoletjeneste.

68

Noen deiktisk beskrivende elementer: den slags, den type og litt sånn

Oda Røste Odden, UiO

Foredraget vil presentere bruken av den slags og den/SÅNN type(n) med utgangspunkt i enkelteksempler og tall fra korpus. Jeg vil hevde at uttrykkene ikke alltid kan sees som en kombinasjon av demonstrativ og substantiv, men at de sammen som en helhet har egenskaper mer typisk for determinativ/pronomen og er sammenliknbare med flere bruksmåter av sån(n/nt/ne). Den slags bør bli sett som et eget element siden den maskuline formen den ikke følger av slag eller andre uttrykk med slags. Hvis den slags var en fri kombinasjon, ville man også venta at noe kunne finnes mellom den og slags; det er nesten aldri tilfellet. Selv om den står til slags, er ikke bestemt form uttrykt i slags. Substantivet type kan brukes ganske regelrett som et substantiv, men i bestemte kontekster faller ofte det venta bøyingssuffikset bort, som i sånne type ting og den type ideer. Både den type(n) og den slags fungerer deiktisk ved at de peker ut en type i konteksten – som jo følger av kombinasjonen av en demonstrativ og betydninga til slag/type – men refererer ofte til ubestemte enheter som er medlemmer av eller likner på den utpekte typen. Nominalene de utgjør med eller uten et følgende substantiv, kan være ubestemte, som vi kan se av at de fungerer som potensielt subjekt i presenteringssetninger:

Det kommer den slags historier hvert år […]

[…] vi bor i et gammelt strøk av byen der det finnes den slags.

Vi vet at det finnes den type miljøer rundt omkring i landet.

Jeg vet det finnes den typen. De irriterer meg grenseløst.

I eksemplene over kan konstruksjonene med type og slags byttes ut med sånn(e/t). SÅNN kalles i NRG et demonstrativ, og i SAG relasjonelt pronomen. Det er mulig å argumentere for at den slags og den type(n) har mer felles med determinativ/pronomen enn med ordinære kombinasjoner av demonstrativ og substantiv, siden konstruksjonene:

‐ kan referere til ubestemte enheter ‐ er deiktiske ‐ har mista komposisjonalitet og morfologisk form som ellers skulle følge av

ordklassene demonstrativ og substantiv

Disse potensielle determinativkompleksene vil også bli sett i sammenheng med andre bruksmåter av SÅNN og andre konstruksjoner med slags og type.  

 

 

69

Eli Raanes, Institutt for språk og litteratur, NTNU Eli.Raanes@ntnu.no

Georg L. Bjerkli, Institutt for språk og litteratur, NTNU Georg.Bjerkli@ntnu.no

Sammendrag til MONS 17:

Poesi på norsk tegnspråk

Bruk av poesi er en aktiv del av norsk tegnspråk (NTS). Med dette innlegget vil vi sette søkelys på

noen virkemidler i sjangeren tegnspråkpoesi.

Som et manuelt-gestuelt språk har NTS rike mulighet til å utforme språklige uttrykk med bruk av

hendene. I tillegg kan blikk, mimikk og kroppen utnyttes i multimodale framstillinger for å kunne

nyansere og variere språket.

Poetiske visuelle virkemidlene kan brukes i faste kunstneriske uttrykk – som i dikt og i liturgiske

tekster. Men like sentralt er bruk av poetiske innslag som metaforbruk og sekvenser av

hverdagsspråk der poetiske virkemidler anvendes.

I dette innlegget vil et utvalg eksempler på poesi presenteres og drøftes med eksempler hentet fra

framføringer av norsk tegnspråkpoesi. Eksemplene vil drøftes opp mot teoretisk framstilling av hva

tegnspråkpoesi er.

Et nylig innsamlet datamateriale hentet fra opplæring av tegnspråkstudenter i sjangeren poesi, vil

trekkes inn for å dokumentere noen gjentagende språklige mønstre. Analysene peker også mot

strategier for hvordan språklig bevissthet om sjangeren kan utvikles.

Helst siden MONS 11 som ble arrangert i Bergen, har NTS vært tema og en del av konferanseserien.

Med en rekke innlegg og dugnadsgrupper har ulike sider ved NTS vært lagt fram på denne brede

konferanseserien. Vi er to innledere som med dette innlegget vil fokuserer på poesi som en

uttrykksfull del av bruk av NTS.

Referanser

Bjerkli, Georg Lorentz og Hestholm, Arne. 2011. Tegnspråkpoesi : 9 dikt. Trondheim: Møller -

Trøndelag kompetansesenter. DVD-produksjon www.erher.no

Kaneko, Michiko og Mesch, Johanna. 2013. Eye Gaze in Creative Sign Language. Sign Language

Studies, Volume 13, nr 3, s. 372-400.

Lakoff, Georg og Johnson, Mark. 1980. Metaphors we live by. Chicago: University of Chicago Press.

Skedsmo, Kristian. 2007. Oversetting i grenseland : Et performativt perspektiv. Oslo: Unipub.

Sutton-Spence, Rachel, Paddy Ladd, and Gillian Rudd. 2005. Analysing Sign Language Poetry.

Houndmills, Basingstoke, Hampshire: Palgrave Macmillan.

70

Signalvaliditet styrer læringen av grammatisk genus i norsk som andrespråk

Silje Ragnhildstveit, Høgskulen på Vestlandet

Innlegget presenterer det viktigste kunnskapsbidraget fra min ph.d.-avhandling

(Ragnhildstveit 2017) når det gjelder hvordan andrespråksinnlærere lærer seg genus i norsk.

Det teoretiske grunnlaget er konkurransemodellen (Bates og MacWhinney 1989) som legger

til grunn at språklæring drives fremover av signalvaliditet, og at et signal med høy validitet vil

lette innlæringen. For å undersøke dette når det gjelder genus, utarbeider jeg først en

signalvaliditetsakse for de mest sentrale genusmarkørene i norsk ved bruk av Oslo-korpuset.1

Deretter undersøker jeg om andrespråksinnlæreres genusmarkering er styrt av

genusmarkørenes signalvaliditet. Aksen viser at substantivets bestemthetssuffiks i singularis

har høyest signalvaliditet, etterfulgt av ubestemte artikler, possessiver, demonstrativer og

adjektiv, med synkende signalvaliditet i denne rekkefølgen.

Datagrunnlaget er 500 skriftlige tekster skrevet av 500 informanter med norsk som

andrespråk, hentet fra ASK – Norsk andrespråkskorpus.2 Tre typer konstruksjoner med parvis

genusmarkering undersøkes: Type I med genusmarkering mellom ubestemt artikkel og

adjektiv, f.eks. en fin bil, Type II mellom bestemthetssuffiks og possessiv, f.eks. barnet ditt,

og Type III mellom demonstrativ og bestemthetssuffiks, f.eks. dette bladet. Resultatene viser

at andrespråksinnlærerne mestrer genuskongruensen mellom de parvise markørene signifikant

bedre i Type II- og Type III-konstruksjonene der bestemthetssuffikset med høyest

signalvaliditet er til stede, enn i Type I-konstruksjonen der det ikke er det. Resultatene viser

også at det er adjektivet med lavest signalvaliditet som hyppigst har ukorrekt genusmarkering

i Type I-konstruksjoner med inkonsistent genusmarkering, f.eks. *en fint bil.

Bestemthetssuffikset har aldri feil genusmarkering i Type II- og III-konstruksjoner med

inkonsistent markering, f.eks. *barnet din. Til sammen taler disse resultatene for at

genusmarkeringen hos andrespråksinnlærere er styrt av genusmarkørenes signalvaliditet.

Referanser:

Bates, Elizabeth og Brian MacWhinney. 1989. Functionalism and the Competition Model. I: The Crosslinguistic Study of Sentence Processing, redigert av B. MacWhinney og E. Bates.

New York: Cambridge University Press.

Ragnhildstveit, Silje. 2017. Genus og transfer når norsk er andrespråk. Tre korpusbaserte

studier. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Bergen, Bergen.

1 Oslo-korpuset: http://www.tekstlab.uio.no/norsk/bokmaal/ 2 ASK-korpuset: http://clarino.uib.no/ask/ask

71

Samandrag til MONS 17 på Solstrand 22.–24. november 2017

Margunn Rauset, UiB

Frasar til besvær? Norsk fraseologi i ordbøker og reell bruk I doktorgradsprosjektet mitt har eg arbeidd med idiom, samanlikningsuttrykk og ordtak i begge dei

norske målformene. Den overordna hypotesen er at det er eit skilje mellom bokmåls- og

nynorskfraseologien både i bruk og norm, og eg ønskjer å finne ut kva som karakteriserer og ligg bak

dette skiljet. Eg har undersøkt fraseologien ut frå to perspektiv som på ulike måtar går igjen i heile

avhandlinga: 1) frasar i ordbøker samanlikna med autentisk språkbruk (føreskrivne normer vs.

internaliserte normer) og 2) fraseologiske skilnadar mellom bokmål og nynorsk.

I dette innlegget ønskjer eg å løfte fram og drøfte nokre sentrale spørsmål i avhandlinga: Gjev det

meining å snakke om ein bokmålsfraseologi og ein nynorskfraseologi som to separate einingar med

tanke på at målformene er to ulike skriftfestingar av det same språket? Fraseologien er eit felt som

ligg utanfor den offisielle normeringa, dei føreskrivne normene kan av praktiske årsaker vanskeleg ta

føre seg eit høgare abstraksjonsnivå enn ordforma, så kven og kva er det som avgjer kva som er

fraseinventaret i ei målform? Er dei fikserte frasane verkeleg fikserte, eller kan ein sjå spor i

fraseologien på at målformene har nærma seg kvarandre?

I innlegget kjem eg til å trekkje inn resultat frå dei empiriske undersøkingane for å diskutere

forholdet mellom norm og bruk.

72

Diakrone endringar i språkblanding i amerikanorsk

Brita Ramsevik Riksem (NTNU) Språkblanding, altså bruken av element frå to ulike språk i ei og same ytring, vart tidleg registrert i amerikanorsk. Dette er ein norsk varietet snakka av norske immigrantar til Amerika på 1800-talet og tidleg på 1900-talet og dessutan etterkomarane deira, og engelske ord blir her typisk tekne inn i elles norske setningar.

Det mest utbreidde mønsteret for språkblanding er at dei engelske orda blir integrerte i den norske strukturen og opptrer med norske suffiks, funksjonsord og i ei norsk ordstilling. Døme på dette er viste i (1) der engelske nomen har norsk ubunden artikkel.1 Mønsteret er registrert i amerikanorsk heilt tilbake til hundreårsskriftet (Flaten, 1900; Haugen, 1953, Grimstad, Lohndal og Åfarli, 2014), noko som vitnar om ein robust norsk grammatikk.

(1) a) ei nurse b) et shed c) en chainsaw

I dette innlegget går eg djupare inn i datamaterialet samla inn av Einar Haugen på 1930- og 40-talet (Haugen, 1953) og det nyleg innsamla materialet i NorAmDiaSyn-korpuset (Johannessen, 2015) og undersøker om det finst teikn til endring i blandingsmønsteret. Eg tek føre meg kategoriane tal og bestemming og finn systematiske diakrone endringar i blandinga av engelske nomen inn i amerikanorsk.

Tal: I det tidlege materialet blir engelske nomen typisk gjevne norske fleirtalsendingar i amerikanorsk, som i (2a), men Haugen registrerer også noko bruk av den engelske fleirtalsendinga -s. I det nye materialet blir den engelske endinga brukt i majoriteten av slike fleirtalsfrasar, (2b og c). I tillegg finn eg tilfelle der ei fleirtalsending er heilt utelaten, som i (2d), noko Haugen ikkje nemner.

(2) a) truck-er b) mange lawyers c) alle disse minutes d) flere store_

Bestemming: Ifølgje Haugen er bruken av norske bundne artiklar obligatorisk i amerikanorsk, som i (3a), og bruk av den engelske artikkelen the er ikkje tillate. I det nye materialet finst det fleire døme på at den bundne artikkelen blir utelaten, som i (3b og c), og i nokre tilfelle blir den engelske artikkelen brukt saman med eit norsk nomen (3d).

(3) a) den field-a b) denne cheese_ c) nephew_ min d) the by

Forutan å avdekke desse endringsmønstra, foreslår eg to potensielle analysar. Eg tar utgangspunkt i ei eksoskeletal tilnærming til grammatikk, der abstrakte syntaktiske strukturar fungerer som ei ramme for innsetjing av fonologiske realiseringar (t.d. Borer, 2005; Embick, 2015). Endringane kan då analyserast som ei endring anten i dei fonologiske realiseringane eller i sjølve strukturen. Begge scenarioa er plausible, men eg argumenterer særskilt til fordel for det siste, nemleg at grammatiske strukturar i amerikanorsk endrar seg som følgje av intens påverknad frå engelsk (Polinsky, 2011).

Utvalde referansar: Haugen, E. 1953. The Norwegian Language in America. Philadelphia: University of Philadelphia Press. Johannessen, J.B. 2015. The Corpus of American Norwegian Speech (CANS). I B. Megyesi (red.): Proceedings of the 20th Nordic Conference of Computational Linguistics, NODALIDA 2015, May 11-13, 2015, Vilnius, Lithuania. NEALT Proceedings Series 23.

1 Alle døme er henta frå NorAmDiaSyn-korpuset (Johannessen, 2015).

73

Innføyd ordstilling i førstespråkstileigning: Valfridom og overgeneralisering Tina Ringstad, NTNU Ein viktig del av å tileigne seg eit språk, er å `oppdage’ dei riktige syntaktiske analysane som ligg til grunn for komplekse ordstillingar. Til dømes må barnet som tileignar seg eit asymmetrisk V2-språk lære seg at det er ulike operasjonar som ligg til grunn for verbplassering i hovudsetningar og leddsetningar. I norsk inneber dette å tileigne seg at hovudsetningar ser ut som i (1a) og leddsetningar som i (1b)

1) a. Vi les ikkje islandske soger kvar kveld b. Læraren veit [at vi ikkje les islandske soger kvar kveld]

Frå tidlegare studiar av V2-språk veit vi at barn ikkje gjer dei rette generaliseringane frå starten av: dei overgeneraliserer gjerne V2 til kontekstar der det er ugrammatisk (Håkansson og Dooley Collberg 1994; Westergaard og Bentzen 2007). Norske barn bruker ofte hovudsetningsordstillinga også i leddsetningar. Denne typen overgeneralisering leier til spørsmålet: Korleis får barn retta opp den første feilanalysen’ sin slik at dei til slutt når vaksengrammatikken?

Ei ekstra utfordring norske tileignarar har med å lære generaliseringar for ordstilling, er valfridomen vi finn i enkelte leddsetningar. Somme leddsetningar tillèt V2 (innføyd V2, IV2), i tillegg til standardordstillinga Neg(asjon)-(Finitt)V, slik at vi får (2).

2) Læraren sa [at vi les ikkje islandske soger kvar kveld] IV2 er sagt å vere relatert til diskurs-pragmatiske faktorar (Hooper & Thompson 1973, Wiklund et. al 2009). Til dømes er IV2 tillate i komplementet til hevda verb som `seie’, men vanlegvis ikkje i presupponerte komplement, som `angre på’. I tillegg er IV2 heilt ugrammatikalsk i relativsetningar. Det betyr at barn, for å oppnå målspråklik kompetanse, må lære seg ei rekke subtile generaliseringar som heng saman med både strukturelle og ikkje-strukturelle faktorar.

Vi har undersøkt ordstillinga i elisitert produksjon frå norske barn i alderen 3-7 år for å finne ut om desse barna går gjennom ein mellombels fase der dei overgeneraliserer IV2. Det overordna målet med dette var å potensielt bidra til å forstå korleis barn bruker signal (cues) til å anten (i) unngå overgeneralisering eller (ii) gå frå ein fase med overgeneralisering til vaksengrammatikk med finkorna ordstillingsdistinksjonar.

Denne studien har inkludert 48 barn i alderen 3;10-7;10 og 19 vaksne, som alle har deltatt i to elisiteringseksperiment. Produksjonen som er samla gjennom dette gjer at vi kan samanlikne alle deltakarane si ordstilling i tre ulike kontekstar: i) hevda komplementsetningar (der IV2 er greitt i vaksenspråket), ii) presupponerte komplementsetningar (der IV2 ikkje er greitt i vaksenspråket) og iii) relativsetningar.

Resultata viser at barna overgeneraliserer; dei brukar IV2 i alle tre kontekstane. Dei vaksne produserer, som venta, aldri IV2 i relativsetningar, ekstremt sjeldan i presupponerte komplementsetningar og oftare i hevda komplementsetningar. Dvs. at barn brukar IV2 der målspråket ikkje gjer det. Likevel skil barna mellom dei tre kontekstane: dei brukar mest IV2 i kontekst i), litt mindre i ii) og minst i iii). Vi ser også at barna til slutt når målspråket. I lys av desse funna diskuterer vi ulike forslag for korleis prosessen med IV2-tileigning går føre seg. Referansar Håkansson, G. and S. Dooley Collberg (1994). The preference for modal + neg: An L2 perspective applied to Swedish L1 children. Second Language Research 10, 95–124. Westergaard, M. And K. Bentzen (2007). The (non-)effect of input frequency on the acquisition of word order in Norwegian embedded clauses. In Frequency effects in language acquisition. Defining the limits of frequency as an explanatory concept, eds. I. Gülzow and N. Gagarina, 271-306. Berlin/New York: Mouton de Gruyter.

74

Linn Iren Sjånes Rødvand, Universitetet i Oslo

Bøyingsendelse som indikasjon på genus – evidens fra amerikanorsk

Spørsmålet om hvor godt det opprinnelige tre-genussystemet er bevart i amerikanorsk, har vært gjenstand for debatt de seineste årene. Både Johannessen og Larsson (2015) og Lohndal og Westergaard (2016) diskuterer genussystemets status i amerikanorsk ut fra data i CANS (Corpus of American Norwegian Speech), med utgangspunkt i Hocketts (1958: 231) klassiske definisjon av genus: “Genders are classes of nouns reflected in the behavior of associated words.” Ut fra denne definisjonen vil ikke bestemthetssuffikset på substantivet kunne tas i betraktning når vi diskuterer genus. Likevel velger Johannessen og Larsson (2015) å behandle bestemhetssuffikset som et uttrykk for genus, og deres konklusjon blir dermed at det opprinnelige genussystemet er godt bevart hos talerne av amerikanorsk. Motsatt konkluderer Lohndal og Westergaard med at genuskategorien i amerikanorsk er svært sårbar. Til syvende og sist handler svaret en lander på, om hvorvidt en anser bøyingsendelse på bestemte substantiv i entall for å indikere genus eller ikke.

I dette innlegget vil jeg presentere nye, empiriske data fra amerikanorsk som kan kaste lys over dette teoretiske spørsmålet. Datamaterialet ble samlet inn på feltarbeid i Midtvesten i USA ved hjelp av elisiteringstester. Disse dataene har blitt analysert på individnivå for 25 talere, ved at genuskongruens i ubestemt artikkel og personlig pronomen samt i bestemthetssuffikset har blitt grundig studert. Å inkludere personlig pronomen som genusindikator har vært et viktig poeng i studien min, ettersom dette ikke har blitt gjort tidligere for amerikanorsk.

Hovedfunnet er at alle talere i det minste har rester etter det opprinnelige tre-genussystemet. Dette betyr at det ikke er spor av at genussystemet som sådan er oppløst eller at det har blitt radikalt reorganisert. Nesten halvparten av informantene (11/25) ser ikke ut til å ha problemer med genus overhodet, til tross for at de er 3. eller 4. generasjons innvandrere. Det er likevel store individuelle forskjeller innad i talergruppen, og resultatene fra studien vil derfor bli presentert på undergruppe-nivå. Jeg vil argumentere for at dette også vil være det riktige nivået å diskutere genussystemets status på.

Et annet viktig funn er at bestemthetssuffikset stort sett blir brukt på samme måte som i det opprinnelige tre-genussystemet. Jeg vil i dette innlegget argumentere for at bevaring av bestemthetssuffikset, og dermed de ulike bøyingsklassene, er noe av grunnen til at det originale systemet har blitt mer eller mindre bevart. Når det er sagt, hevder jeg at koblingen mellom bestemthetssuffikset og de andre kongruerende elementene må påvises for hvert enkelt individ.

Referanser

- Hockett, C. F. 1958. A Course in Modern Linguistics. New York, NY: MacMillan. - Johannessen, Janne B. og Ida Larsson. 2015. Complexity Matters: On Gender

Agreement in Heritage Scandinavian. Frontiers in Psychology, 6. - Lohndal, Terje og Marit Westergaard. 2016. Grammatical gender in American

Norwegian heritage language: Stability or attrition? Frontiers in Psychology, 7.

75

1

Mellomspråksutvikling på mellomtrinnet. Ein studie av skriveutviklinga til andrespråksinnlærarar frå. 5.-7. trinn

Laila Lutnæs Sakshaug

Førsteamanuensis i norsk, Nord universitet, Fakultet for lærarutdanning, Levanger

I dette paperet presenterer eg eit pågåande prosjekt om utviklinga av det skriftlege mellomspråket til ei gruppe mellomtrinnselevar gjennom tre år. Dette er interessant av fleire grunnar:

Ved starten av undersøkinga kan elevane framleis vere innanfor den såkalla kritiske perioden for andrespråkslæring (Mattsson & Håkansson 2010: 103; Kibsgaard & Husby 2014: 131).

Vidare blir det frå mellomtrinnet stilt stadig større krav til meistring av språk som akademisk språk, både i lesing og skriving, etter at kvardagsspråket har vore i fokus på barnetrinnet. Jamfør «The fourth grade slump» (Chall, J., V. Jacobs & L. Baldwin (1991); Engen & Kulbrandstad (2004: 185).

Når ein så legg faktoren andrepråkstileigning til dette, blir det interessant på ein annan måte. I forskingsprosjektet studerer eg tekstar til elevar som i den perioden eg studerer dei, går i ordinær klasse på mellomtrinnet. Når dei er plasserte der, er det med utgangspunkt i at dei er blitt vurderte til å ha det som Læreplan i grunnleggjande norsk omtalar som «tilstrekkeleg kompetanse til å følgje opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk». Elevane kan ha vore gjennom eit opplegg i ein innføringsklasse, men kan også vere plasserte inn på det aktuelle mellomtrinnet ut frå sin alder. Det blir dermed eit mål at elevane skal oppnå aldersadekvate ferdigheiter, også når det gjeld skriving.

I dette prosjektet er eg mest interessert i morfologiske og syntaktiske sider av elevane si skriveutvikling, og eg prøver å studere dette longitudinelt, gjennom analyse av elevtekstar i lys av mellomspråksteori kombinert med prosessbarheitsteori (Pienemann (1999) og (2011), Mattsson & Håkanson (2016)).

Prosessbarheitsteorien er basert på ein hypotese om at språkutviklingsprosessen skjer i fem ulike steg/stadium, som utgjer ein implikasjonelt hierarki, der dei ulike stadia krev ein stadig høgare prosesseringskapasitet:

Det første stadiet består av ord utan grammatisk informasjon. På det andre stadiet har orda fått tillagt noko grammatikk, t.d. genus og numerus på substantiv og (enkle) tempus for verb. På det tredje stadiet kjem meir «avansert» grammatikk på plass, som t.d. kongruensbøying innanfor nominalfrasar. Dette blir vidare utvikla på det fjerde stadiet, der grammatisk informasjon over frasegrenser kjem på plass, men ikkje ut over setningsgrenser. På det siste stadiet byrjar innlæraren å handtere skilje og ulikskapar mellom heilsetningar og leddsetningar, som t.d. inversjon og plassering av negasjon.

76

ChristineMeklenborgSalvesenUniversitetetiOslo

InorsksåbrukervisåDennorskeså-konstruksjoneneruglesett,menallestedsnærværende.ImidlertidfinnestilsvarendekonstruksjonerialledeandregermanskeV2-språkene.AllegermanskeV2-språkbenyttersegavenresumptivstruktur,menivarierendegrad.Mensnorskogsvenskbrukerså-konstruksjonenistorutstrekning,finnermanfærreslikekonstruksjoneritysk,nederlandskogafrikaans.Årsakentildettehengersammenmedsemantikkentildetresumptiveelementet:Menssåinorskogsvenskeretsemantiskbleketelement,hardetilsvarendeelementeneivest-germanskbevartsinopprinneligesemantikk.Detteleggerklarebegrensningerpåbrukenavresumpsjon,ogdetgirgrunnlagforetskillemellomgenerelleogspesielleresumptiver.Inorskersåheltklartengenerellresumptiv,somkanfølgealletyperfrontedeadverbialer,ogsådesombetegnertalerensherognå.Vikanogsåfinnemeningsforskjellermellomstrukturermedogutenså.Detteharkonsekvenserforanalysenavså-strukturen.Idetteinnleggetviljegpresenteredatasomvisermikrovariasjonmellomdegermanskespråkene,medvektpånorsk.Dataeneerbasertpåundersøkelserblantmorsmålsbrukereogviserhvordanbrukenavresumpsjoniettverrspråkligperspektivdanneretimplikasjonelthierarki.Videreviljegvisehvordanbrukenavsåinorskharpragmatiskekonsekvenser,noesomviseratdetfrontedeadverbialetinneharenannenposisjonnårdetfølgesavsåennnårdetstårdirekteforanverbet.

77

Magnhild Selås, Høgskulen på Vestlandet

Dugnadsgruppa Barnespråk vil bli leia av Magnhild Selås. Barnespråksforskinga er eit fagfelt som

etterkvart har fått ganske stor interesse. Synteserapporten om skandinavisk barns språk og

språkmiljø i barnehagen 2008-2014 (Synteserapporten) (Sandvik, Gram Garmann og Tkachenko

2014) viste kva for fagfelt nordisk forsking forsking på barnespråk har dreidd seg om, men viste og

kva for felt som burde vore gjenstand for meir undersøking. I dugnadsgruppa er målet å samle

innlegg om pågåande forsking om barnespråk frå ulike vinklar, både forsking om einspråkleg og

fleirspråkleg språktileigning og -utvikling. I tillegg vil vi få ein presentasjon av funna i

synteserapporten og komme med idear til framtidige forskingsprosjekt. Eitt av formåla med

dugnadsgruppa er å samle idear til oppbygging av eit barnespråkskorpus. Målet er å få innspel til kva

eit slikt korpus bør innehalde og korleis det bør vere bygd opp for å stette ønska til flest mogleg

prosjekt om språktileigning og -utvikling.

Sandvik, Margareth, Nina Garmann og Elena Tkachenko. "Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og

språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006–2014." (2014).

78

Er ganga og standa variantar av gå og stå?

Fram til 1982 var ganga, gå, standa og stå alle for eigne ord å rekna i det nynorskeordtilfanget (Hellevik 1980a). Men i det året gjorde Norsk språkråd vedtak om at ordaganga og standa skulle vera «sideformer», dei kallar, av orda gå og stå (Årsmelding1981). Ordformene ganga og standa var med di ikkje lenger eigne ord, dei var vortnevariantar av orda gå og stå. I ordboksverka eter 1981 vart ganga og standa sideformerav orda gå og stå (Hellevik 1980b, 1966–2016, Hovdenak ml. 1986).

I 2011 vedtok Språkrådet å ta formene ganga og standa «ut or norma» (Ny retskri-ving for 2000-talet 2011, Årsmelding 2011). Eter det vedtaket har ganga og standa vore«ulovlege» former i den oisielle nynorsknorma, og dei er difor ikkje med i ordboks-verka eter den tid (Grønvik 2012, Hellevik ml. 2012).

Båe vedtaka set føre at ganga og standa røyneleg er avbrigde av gå og stå. Men detfaglege grunnlaget for den påstanden verkar å vera tynt. Ordformene ganga og gå serikkje ut til å vera skylde ein gong, og ordformene standa og stå er visst nylaga eterganga og gå (Seebold 1970, Rix 2001, Bjorvand og Lindeman 2007).

Ordform Etymologiganga *ǵʰengʰ-gå *gʰeh₁-standa ← gangastå ← gå

Språkrådet har ikkje grunngjeve vedtaka sine nokon stad, men det er rimeleg å tru atdei har sluta at ganga og standa er variantar av gå og stå av to grunnar: (1) Orda tyderdet same. (2) Dei likjest.

At to ordformer tyder det same treng ikkje tyda at dei er variantar av same ordet. Inorsk har bli og verta den same tydinga, og imangemålføre høyrer dei til same bøyinga:eg blir – eg vart. Eg kjenner ikkje til at nokon har hevda at bli og verta er variantar avsame ordet av den grunn. Heller ikkje når to ordformer tyder det same og likjest trengdei høyra til same ordet. I norske målføre tyder korso og korleis det same, og dei likjestav di båe to har den same historiske førelekken kor-. Når både bli og verta og korso ogkorleis vert haldne frå einannan i ulike ord i nynorsknorma, so er det ingen grunn tilat ganga og standa skal slåst i hop med gå og stå og sidan takast or norma.

Orda ganga og standa er dei einaste døma eg kjenner til der nedervde gamalnorskeord som var einerådande i landsmålet til Ivar Aasen har vorte kasta ut or det nynorskeordtilfanget. Denne gjerninga har inkje fagleg grunnlag, og ho bryt med prinsippet atSpråkrådet skal vedta formverk og stavemåtar og ikkje ordtilfang.

79

Trege nynorskelevar og raske bokmålselevar: Kven lærer best?

Göran Söderlund, Høgskulen på Vestlandet

Øystein A. Vangsnes, UiT Noregs arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet

I dette føredraget presenterer me resultata frå ein komparativ psykometrisk studie av

elevar frå to geografiske område og tre ulike klassetrinn kvar stad: første, femte og

åttande trinn. Elevane frå det eine området (Sogn og Fjordane) har nynorsk som

hovudmål, medan elevane frå det andre (Nord-Trøndelag) har bokmål. Undersøkinga

tek utgangspunkt i ein tanke om at nynorskelevar tileignar seg bokmål meir eller

mindre parallelt med tileigninga av nynorsk medan det motsette i mindre grad skjer

hjå bokmålselevar, noko som tilseier at nynorskelevar utviklar ei form for

tospråklegheit som kvalitativt skil seg frå den språkkompetansen bokmålselevar

utviklar. Om ein vil understreka at det er snakk om to svært nærståande skrift-

språklege varietetar, kan ein eventuelt omtala nynorskelevars tospråkskompetanse

som bidialektal skriftkunne.

Ei rekkje internasjonale studiar har dei siste tiåra avdekka kognitive effektar

av tospråklegheit. Dette gjeld særleg betre kognitiv kontroll og utøvande funksjonar,

betre språkleg avkoding og styrka metalingvistisk merksemd. Spørsmålet vårt var

såleis om noko tilsvarande kan avdekkast hjå presumptivt tospråklege

nynorskbrukarar.

Det var i alt 193 førsteklassingar, 78 femteklassingar og 190 åttandeklassingar

med i studien, jamt fordelte mellom dei to områda og dermed målformene. Det

psykometriske testbatteriet hadde fire testar: 1) ein «spanboard» test som målte

visuo-spatielt arbeidsminne, 2) ein Eriksen flanker test, 3) ein dag/natt Stroop test, og

4) ein kort ordattkjenningstest (lexical decision task). Den siste testen vart berre nytta

med femte- og åttandeklassingane. Forventninga vår var at det ikkje ville vera nokon

skilnad mellom førsteklassingane på tvers av målform sidan dei enno ikkje hadde lært

å lesa og skriva i nemneverdig grad, men at eventuelle skilnader ville manifestera seg

seinare som ein effekt av den skriftspråklege opplæringa og eksponeringa. Samtidig

forventa me naturleg nok ein alderseffekt, altså at femteklassingane ville gjera det

betre enn førsteklassingane og åttandeklassingane betre enn femteklassingane.

Forventningane våre vart berre delvis innfridde. I første trinn var det ingen

skilnad mellom nynorsk- og bokmålsgruppa. Det var derimot skilnader mellom

gruppene på åttande trinn, men ikkje slik me hadde trudd: Det var ingen skilnad på tal

rett/feil i testane, men bokmålsgruppa var raskare enn nynorskgruppa på flanker-

testen, Stroop-testen og ordattkjenningsteten. I femte trinn var det ein tendens til

raskare responstid i bokmålsgruppa, men talet var ikkje signifikant.

Trass desse svakare responstidene på kognitive testar viser resultat frå

nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk at nynorskelevane oppnådde betre

resultat enn bokmålselevane i vårt utval. Av dette konkluderer me at sjølv om den

bidialektale skriftkunna til nynorskelevane kan synast å gi lengre responstider, synest

ho ikkje å ha nokon negativ effekt på dei akademiske prestasjonane deira.

80

ÅshildSøfteland,HøgskoleniØstfold

”Detingenskulletruatnokonkunneseie?”Kvantorarsomsubjektinorskspontantale.

Detervelkjentatviersværtlitegladisubjektmednyinformasjoninorsk(ogsvensk)oghar

einspesieltsterkhangtilekspletivkonstruksjonaristadenfor(jf.t.d.Faarlundetal.1997,

Gundel2002,Sundman1978).IspontantaledatafråSøfteland(2014)er94%avallesubjekt(definitte)pronomen.Kvantoraraleineersubjektiberre0,5%avallesetningane,medant.d.

ingen,nokonogmangeerfrekventeipresenterings-ogutbrytingskonstruksjonar.Likevelmå

viseieatdeterheiltgrammatiskmedkvantorarsomsubjektnorsktalespråk,t.d.i1a/2a/3a

fråNordiskdialektkorpus,herparallellstiltmedomskrivingartilekspletivkonstruksjon:

1. a)Ingenkunnespelepådeiinstrumenta.(NorDia:Kåfjord)

b)Detvaringensomkunnespelepådeiinstrumenta.2. a)(Deiflesteharreistutforåstudere.)Håparnokonkjemheimatt.(NorDia:Ål)

b)(Deiflesteharreistutforåstudere.)Håpardeternokonsomkjemheimatt.

3. a)Mangeharlurtpåomegikkjesaknaråverepåjobb.(NorDia:Ål)

b)Determangesomharlurtpåomegikkjesaknaråverepåjobb.

Deteraltsågrunntilåantaat(indefinitte)kvantor-subjektersjeldanispontantale,og

samtidigatdetoftekunnehaveremoglegfortalarenåbrukeein(nokså)tilsvarande

ekspletivkonstruksjonistadenfor.Eitviktigspørsmålsomdakanstillast,erfølgjande:

A. Kvaerannleisdei(få)gongenekvantorardukkaroppsomgrammatisksubjekt?

ÞKvalisensiererbrukavkvantorar(aleine)isubjektsposisjoninorskspontantale?

Preliminæreresultatettersøkpåingen,nokonogmangeiNordiskdialektkorpus,erbl.a.at

ingener(relativt)mestfrekventsomgrammatisksubjektaleine,atdeterspesieltstor

variasjonibruksmåtaravnokon(jf.Sandøy2014),medanmangesværtofteergradertmed

så,veldigetc.ogmeddetogsåvanskelegareåbrukesomgrammatisksubjekt,t.d.:

4. a)Deterjosåmangesomharringtpån.(NorDia:Alvdal)

b)??Såmangeharringtpån.

Referansar:Nordiskdialektkorpus(NorDia):http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/korpus/

talesprakskorpus/nordisk-dialekt/index.html

Faarlund,J.T.,Lie,S.&Vannebo,K.I.(1997).Norskreferansegrammatikk.Oslo:Universitetsforlaget.

Gundel,J.(2002).InformationstructureandtheuseofcleftsentencesinEnglishandNorwegian.IH.Hasselgård,B.Behrens,C.Fabricius-Hansen&S.Johansson(red.).Informationstructureina

cross-linguisticperspective(s.113-128).Amsterdam:Rodopi.

Sandøy,H.(2014).Sommeharnokhøyrteitkvartomkvantorennokonfør.IJ.B.Johannessen&K.

Hagen(red.).SpråkiNorgeognabolanda.Nyforskningomkringtalespråk(s.261-289).Oslo:Novus.

Sundman,M.(1987).Subjektvalochdiatesisvenskan.Åbo:Åboakademisförlag.

Søfteland,Å.(2014).Utbrytingskonstruksjoneninorskspontantale.Doktoravhandling,Universitetet

iOslo.(https://www.duo.uio.no/handle/10852/39403)

81

Det språklege vegvalet – ei undersøking av språkskiftesituasjonen i norsk skule

Janne Sønnesyn Avdeling for lærarutdanning og idrett, studiestad Sogndal Høgskulen på Vestlandet

Dette innlegget presenterer ph.d.-prosjektet med den førebelse arbeidstittelen «Det språklege

vegvalet – ei undersøking av språkskiftesituasjonen i norsk skule». Prosjektet tek

utgangspunkt i eit av dei største særmerkja ved den norske språksituasjonen, nemleg

tospråkssituasjonen, og freistar å sjå på språkskiftesituasjonen med utgangspunkt i dei som

ikkje byter skriftspråk. Med grunnlag i eit sosiolingvistisk rammeverk, tek prosjektet sikte på

å kartleggja kven dei nynorskbrukande elevane er, kva som kjenneteiknar dei, og søkja svar på

kvifor dei held på det nynorske skriftspråket.

Informantane vert primært henta frå ungdomsskulen, og frå eit breitt geografisk område.

Gjennom ulike metodiske tilnærmingar, vert informantane sine språkhaldningar, samt sosiale

dimensjonar som t.d. kjønn, sosial bakgrunn og framtidsplanar/-ambisjonar, undersøkt, og

nytta som variablar i granskinga. Språkskiftande elevar vert kartlagde ut frå dei same

parametrane, for å kunna fungera som samanlikningsgrunnlag i høve dei nynorskbrukande

elevane.

For å finna svar på dei ulike forskingsspørsmåla dette prosjektet ynskjer å undersøka,

trengst ulike typar datamateriale. Utfordringa ligg i å velja dei metodane som er mest

føremålstenlege for å få tak i akkurat det materialet som trengst. Det ligg også ei metodisk

utfordring i å gjera eit relevant utval av skular og informantar til undersøkingane, og i

innlegget vil eg presentera dei førebelse vurderingane av korleis eg vil føreta utvalet mitt.

82

Einnyspråkpolitikkblirtil:språkpolitiskeretningslinjervedHøgskulenpåVestlandetJorunnSimonsenThingnes,Senterforfleirspråklegheit,UniversitetetiOslo

I2007vedtokUniversitets-oghøgskulerådeteispråkpolitiskplattform,somslårfastatuniversitetog

høgskulariNoregbørutarbeidespråkstrategiarsomsikrarparallellspråklegheit(UHR2017).I2017

fusjonertedeitrehøgskulaneiSognogFjordane,BergenogStord/Haugesund(HiSF,HiBogHSH),tre

institusjonarmedkvarsinespråkpolitikkar,tilHøgskulenpåVestlandet(HVL).Hausten2017

utarbeiderdennyehøgskulen(HVL)einfellesspråkpolitikkmedfellesretningslinjerforheile

institusjonen.

Iføredragetspøregkorleisdetnyeforslagettilspråklegeretningslinjererknytttildeitidlegare

retningslinjenevedHiSF,HiBogHSHogtilnasjonalespråkpolitiskedokument,somNorskihundre!,

St.meld.nr.35MålogmeiningogUHRsspråkpolitiskeplattform.Egsersærlegpåkvafortemaog

diskursarsomgårattigamleognyeretningslinjer.Datamaterialetbeståravdeispråklege

retningslinjenefortidlegareHiSF,HiBogHSH,ogutkastettilnyeretningslinjerforHVL,itilleggtil

nemndenasjonalespråkbestemmingar,ogbakgrunnsdokumentfråfusjonsprosessenvedHVL.

Alldiskurserhistorisk(ScollonogScollon2004),ogforåavdekkjediskursarieinteksterdet

naudsyntåinkorporereeittidsperspektiv.IstudienavretningslinjenevedHVLnyttaregdifor

neksusanalysesomoverordnateoretiskogmetodiskramme.Egserpåretningslinjene,ogannatekst,

somfrosnehandlingarsomerresultatavhandlingargjordeifortida,samstundessomdeiereit

verktøyforvidarehandling(Norris2004).ItilleggtekegutgangspunktiSpolskys(2004,2009)teoriar

omspråkforvaltning,ogiBakthins(1986)konseptdialogism,somskildrarkorleistekstarikkje

eksistererieitvakuum,meneri«dialog»medandretekstar.

Deteinfinn,eratforslagettilspråklegeretningslinjervedHVLertydelegknytttilandre

språkpolitiskedokument,ogatmangetemaogdiskursargåratt.Einslikdiskurserengelsk,menhan

eruliktkonstruertiuliketekstar.«Parallellspråklegheit»ereintermsomerbruktifleireav

dokumenta,menpåulikemåtarogmedtildelsuklårtinnhald.Dettesamsvarermedfunngjorti

Danmark(Thøgersen2010).Eitannafunneratnynorskharfåtteinsentralplassiutkastettilnye

retningslinjervedHVL.Dettetemaetertilstadesogsåinasjonalespråkbestemmingar,menberrei

éinavfiretidlegareretningslinjer/planarerdetlikemykjevektpånynorsk.Egvildiskuterekvifor

nynorskharfåtteinslikplassiforslagettilspråkpolitikkvedHVL.

Bakhtin,M.M.(1986).SpeechGenresandOtherLateEssays.Austin:UniversityofTexasPress.

HVL.no.(2016)AvtaleomgjennomføringavfusjonmellomHøgskoleniBergen(HiB),Høgskuleni

SognogFjordane(HiSF)ogHøgskolenStord/Haugesund(HSH) https://www.hvl.no/globalassets/hvl-

internett/dokument/strategi-og-plan/fusjonsavtale-endeleg.pdf[Nedlasta26.juni2017]

Norris,S.(2004).Analyzingmultimodalinteraction:amethodologicalframework.Routledge.

Scollon,R.&S.W.Scollon.(2004).Nexusanalysis:DiscourseandtheemergingInternet.London:

Routledge.

Spolskys,B.(2004).Languagepolicy.Cambridge:UniversityPress.

Spolsky,B.(2009).LanguageManagement.Cambridge:UniversityPress.

Thøgersen,Jacob(2010).”Parallelsproglighed”iteoriogpraksisI:NytfraSprognævnet.Vol.2010,Nr.

4.https://dsn.dk/nyt/nyt-fra-sprognaevnet/2010-4.pdf[Nedlasta7.august2017]

UHR.(2017).Språkpolitiskplattform.Universitets-oghøgskolerådet.

http://www.uhr.no/ressurser/temasider/sprakpolitisk_plattform[Nedlasta29.juni2017]

83

Lærerrespons og syntaks

Hva lærerens formative vurdering av syntaktiske sider ved elevers førsteutkast avdekker om validiteten til vurderingskriteriene/-normene i Normprosjektet

Ingebjørg Tonne, Institutt for lingvistiske og nordiske studier/MultiLing, Universitetet i Oslo

Nasjonale vurderingsnormer for skriving utvikles nå i Norge (Normprosjektet 2012-2016). At

slike kriterier eller normer utvikles, kan forbedre vurderingen av skriving på viktige måter,

men det gir også utfordringer. Dette framlegget utforsker et spesifikt validitetsspørsmål som

framkommer når normene anvendes på første- og andrespråkselevers skriving.

Validitetsspørsmålet dreier seg om hvorvidt læreren og både første- og andrespråkselevene

har en samforståelse av hvordan skrivekompetansen skal vurderes.

Diskusjonen er basert på syntaktiske analyser av første- og andrespråkselevtekster som er

skrevet av 7.-klasseelever i norske skoler. Tekstene er en del av Normprosjektets tekstkorpus.

Det er sakpregete tekster, utforskende tekster og fortellende tekster. 74 tekster er analysert,

det vil si 37 tekstpar. Hvert tekstpar består av et første- og et andreutkast og inkluderer også

lærerens skriftlige respons på førsteutkastet. Jeg har kvalitativt vurdert om andreversjonen

reflekterer aspekter ved lærerens respons, og jeg har undersøkt om det er ulikheter mellom

første- og andrespråkselevene i utvalget. Resultatene diskuteres i lys av validitetsspørsmålet.

De relevante områdene fra Normprosjektets normer er grunnlaget for elevens skriving og

lærerens respons. Viktige områder jeg tar for meg i mitt prosjekt er “Språkbruk”,

“Rettskriving og formverk” og “Tegnsetting”, der disse er syntaktisk begrunnet. I dette

innlegget diskuter jeg hvor godt normene passer for å vurdere de syntaktiske sidene ved

elevenes skriving. Målet er å lokalisere styrkene og svakhetene i de utvalgte syntaktisk

orienterte normene og dermed bidra til eventuelle modifiseringer i didaktikken og

vurderingene som gjøres når normene skal brukes.

Referanse

Normprosjektet, 2017. Developing national standards for the assessment of writing. A tool for

teaching and learning: http://norm.skrivesenteret.no/

84

Pawel Urbanik

Universitetet i Oslo

Når grammatikk og kultur gjør forskjell.

Bruk av imperative og interrogative anmodninger i norsk og polsk

Anmodninger er blant de mest grunnleggende og universelle handlingene i sosial kommunikasjon vi lærer

oss tidlig i livet. Hittil har man likevel forsket veldig lite på hvordan de egentlig realiseres i norsk og

hvordan dette forholder seg til andre, ikke-germanske språk. Denne undersøkelsen anvender en

sosiokognitiv tilnærming til språkbruk og tar for seg grammatiske virkemidler som regelmessig brukes

for å bygge anmodninger i norske og polske uformelle sammenhenger. Analysen av 1465 anmodninger

fra naturlig forekommende samtaler viser at begge språkene har etablert en rekke liknende og forskjellige

konvensjoner for å konstruere anmodninger.

Språkene likner i bruk av imperative former i kontekster hvor avsenderen objektivt er eller

synes å være berettiget til å kreve handling, manifesterer sterk emosjonell holdning til samtalepartneren

eller selve handlingen eller insisterende oppfordrer avsenderen til å handle (f.eks. Hent boka). Bruk av

interrogativer motiveres i sin tur av ulike slags hindringer som vurderes in situ og som gjelder

avsenderens mest personlige sfære og/eller handlingens vanskelighetsgrad (Kan du hente boka?). Selv om

imperativer er de mest frekvente formene i begge språkene, er de betydelig mer frekvente i polsk enn i

norsk. Dette er fordi imperativer i polsk forekommer i en rekke sammenhenger som i norsk dekkes av

interrogativer. Forskjellige konvensjoner på tvers av språkene forekommer særlig i kontekster hvor

mottakeren «verves» til å tilfredsstille avsenderens grunnleggende behov, dvs. når anmodninger gjelder

rutinehandlinger og objekter. Språkene skiller seg fra hverandre i bruk av grammatiske konstruksjoner i

de mest praktiske anmodningene som handler om å gjøre enkle tjenester (f.eks. Kan du lage en kopp

kaffe? vs. Lag en kopp kaffe til meg) eller dele ting (f.eks. Kan jeg få en sigg? vs. Gi meg en sigg).

Analysen viser i tillegg at de forskjellige måtene å bygge anmodninger på i norsk og polsk

avdekker ulike sosiokulturelle antakelser om individuell frihet og sosiale forpliktelser grammatiske

konstruksjoner konvensjonelt markerer innenfor en viss pragmatisk funksjon. Grammatikk spiller altså en

aktiv rolle i å distribuere kultur som da påvirker og definerer sosiale praksiser.

85

Trykklett vokalboren kvantitetsmotsetnad i norsk?

Joakim A. Vea & Eldar Heide

Me har tre mål med dette føredraget:

1. Å peika på at distinktiv motsetnad mellom kort og lang endevokal finst i ein norsk dialekt: I delar av Setesdal er /2sti:ga/ fleirtal av stige m. (< stigar), medan /2sti:ga:/ er dativ eintal (bunden form) av same ordet (< *stigam < stiganum). Større delar av Setesdalog tilgrensande område i Telemark hadde fram til midten av 1900-talet slik kvantitetsmotsetnad i opphavleg stuttstava svake hokjønnsord: ei /2ʋi:kɑ/, men den /2ʋi:kɑ:/ ('sju dagar’).

2. Å peika på at dette stør Amund B. Larsens teori om at hokjønnsendingar med diftong eller runda vokal, som bygdei i Setesdal og Indre Sogn, ausao i Indre Sogn, og auså / auso i store område både i Vest- og Nord-Noreg, kjem av at endevokalen vart erstatningsforlengd då n-en i bygðin og ausan fall bort. Dei hypotetiske formene med forlengd endevokal er ikkje hypotetiske, men er godt dokumenterte i moderne tid. Me jamfører òg med kva som har skjedd med vokalisme i samband med nasalbortfall i synkopetida og andre europeiske språk. Utfallet av denne jamføringa stør òg Larsens oppfatning.

3. Å drøfta kva dette har å seia for korleis me oppfattar samhøvet mellom trykk og kvantitet i norsk, m.a. i lys av andre tilfelle der trykklett vokal er forlengd. Gjer forlenging av ein trykklett vokal nødvendigvis at han får trykk, eller kan me seia at motsetnaden /2sti:ga/ : /2sti:ga:/ er trykklett kvantitetsmotsetnad? Rådande lære er at noko slikt ikkje har funnest i språket etter urnordisk.

86

Development and variation of non-V2 order in Norwegian wh-questions

Maud Westendorp, MA

UiT Norges arktiske universitet

Abstract

Across Norwegian dialects wh-questions show variation with respect to word order possibilities, with

many dialects allowing non-V2 word order (e.g. Hva du sa? lit. ‘what you said?’). The acceptance of

non-V2 orders varies considerably across dialects and further depends on the complexity and function

of the wh-element. Many studies have attempted to explain this variation and the development of

non-V2 wh-questions (a.o. Nordgård 1988; Lie 1992; Vangsnes 2005; Westergaard et al. 2012, 2017).

The present study empirically investigates the synchronic distribution and the diachronic development

of non-V2 wh-questions by examining synchronic data from the Nordic Syntax Database (Lindstad et

al. 2009) as well as historical data (i.e. a sample of grammars of Norwegian, dialect descriptions and

letters). It is hypothesised that the synchronic variation between the dialects mirrors the diachronic

development from V2 to non-V2 order. Additionally, in correspondence with Westergaard et al. (2017)

I hypothesise that non-V2 word order first developed in subject wh-questions with the

complementizer som in the verb-second position (e.g. Hvem som kom? lit. ‘who that came?’) and later

spread to non-subject as well as complex wh-questions. On the basis of an apparent-time study of the

synchronic data I show that there is indeed a diachronic connection between some but not all of the

synchronic varieties, however no evidence was found in support of the hypothesis that non-V2 first

emerged specifically in subject wh-questions. On the basis of historical sources, it is shown that non-

V2 likely developed at the end of the 19th century in Central and Northern Norwegian. Furthermore,

the emergence of non-V2 order is linked to the loss of the present tense marker -r on the finite verb

allowing other elements to fill the verb-second position and gain the ability to lexicalise this position

and remove the trigger for V2 resulting in the emergence of non-V2 word order. Combining the

findings from the synchronic and the historical data, it is made clear that non-V2 word order started in

simplex wh-questions which are shown to be most frequent and subsequently spreads to other types

of questions which are gradually less frequent.

Keywords: verb-second, word order variation, wh-questions, Norwegian, dialect syntax

References Lie, Svein. 1992. Ka du sei? ‘What you said?’ Maal og Minne: 62-77.

Lindstad, Arne Martinus, Anders Nøklestad, Janne Bondi Johannessen, Øystein Alexander Vangsnes. 2009. The Nordic Dialect

Database: Mapping Microsyntactic Variation in the Scandinavian Languages. In Jokinen, K. and Bick, E. (eds.) NEALT

Proceedings Series 4.

Nordgård, Torbjørn. 1988. Omkring ordstilling i hv-spørsmål i norske dialekter ‘On word order in wh-questions in Norwegian

dialects’. Skriftserie fra Institutt for fonetikk og lingvistikk: 26-37. University of Bergen.

Vangsnes, Øystein. 2005. Microparameters for Norwegian wh-grammars. Linguistic Variation Yearbook (5): 187-226.

Westergaard, Marit, Øystein A. Vangsnes & Terje Lohndal. 2012. Norwegian som: The complementizer that climbed to the

matrix Left Periphery and caused Verb Second violations. In Bianchi, V. & Chesi, C. (ed.) Enjoy Linguistics! Papers offered

to Luigi Rizzi on the occasion of his 60th birthday. Siena: CISCL Press.

– 2017. Variation and change in Norwegian wh-questions: The role of the complementizer som. Linguistic Variation 17(1).

Sammendraget og forskningen er skrevet på engelsk, men presentasjonen kan holdes på norsk. Om en norsk versjon av

sammendraget er ønskelig, kan det leveres inn ved en senere anledning.

87

V2 i arvespråk: Endring av pragmatisk struktur i amerikanorsk

Marit Westergaard (UiT & NTNU) & Terje Lohndal (NTNU & UiT)

Introduksjon: Dette foredraget vil vise at ikke bare syntaktiske fenomener som V2 kan

forsvinne i en arvespråksituasjon, men at også konteksten for denne typen ordrekkefølge kan

bli sterkt redusert. Vi argumenter for at dette skyldes kontakt med et språk som har en annen

pragmatisk struktur i deklarative setninger, i dette tilfellet engelsk.

Bakgrunn: V2 er et relativt stabilt trekk ved germanske språk med unntak av engelsk, jf. (1).

(1) I går spiste vi fisk til middag. (V2 = XP – Vfin – subjekt)

Utviklingen til denne ordrekkefølgen har blitt utforsket i ulike populasjoner (L1, L2, L3) og fra

et diakront perspektiv. Den har også i noen grad blitt utforsket i norsk arvespråk i USA,

amerikanorsk (Eide & Hjelde 2015, Johannessen 2015a, Alexiadou & Lohndal 2017).

Resultatene viser at selv om V2 er intakt for mange talere, er det andre talere som har problemer

med V2, som vist i (2).

(2) *Og der dem lager vin. (amerikanorsk; fra Eide & Hjelde 2015: 89)

Bohnacker & Rosén (2008) viser at selv om den syntaktiske strukturen til V2-språk er ganske

lik, er det store forskjeller mellom språkene når det gjelder den pragmatiske strukturen til

deklarative setninger. Tysk foretrekker “tunge” initiale elementer, mens svensk gjør utstrakt

bruk av “lette” elementer som ekspletiver. Dette overføres ofte i en andrespråkssituasjon.

Denne studien: Vi har undersøkt om den pragmatiske strukturen til deklarative setninger er

påvirket i en arvespråksituasjon på samme måte som Bohnacker og Rosén (2008) finner for L2.

Dersom det er tilfelle, er det neste spørsmålet hva forholdet er mellom reduksjonen av

kontekster for V2 og tapet av V2-syntaks. Er det slik at tapet av V2 fører til en reduksjon i ikke-

subjektsinitiale deklarativer (Speyer 2008 for historisk engelsk), som er den relevante

konteksten der V2 oppstår, eller er forholdet motsatt (van Kemenade & Westergaard 2012)?

For å undersøke dette ser vi på amerikanorsk (Haugen 1952, Hjelde 1992). Vi bruker det nye

talespråkskorpuset CANS (Johannessen 2015b) som består av spontan tale fra andre- til

fjerdegenerasjons innvandrere. De fleste er 70-90 år gamle og lærte norsk som morsmål. I

korpuset har vi undersøkt alle V2 og ikke-V2 setninger til 16 av talerne (dette er gjort manuelt

siden korpuset ikke er tagget for funksjon). Disse dataene har så blitt sammenlignet med det

nordiske dialektkorpuset (Johannessen et al. 2009).

Resultater: Resultatene viser at andelen ikke-subjektsinitiale deklarativer i det nordiske

dialektkorpuset tilsvarer det som tidligere er funnet for V2-språk (ca. 30-40%). Konteksten for

V2 er signifikant mindre frekvent i CANS (så lav som 6%). Vi finner også en statistisk

signifikant korrelasjon mellom ordrekkefølge og andelen ikke-subjekts-initiale deklarativer: Jo

lavere andel kontekst for V2, jo oftere finner vi ordrekkefølge som ikke er i tråd med

målstrukturen. På tross av dette er V2 framdeles tilgjengelig i I-språksgrammatikken til alle

talerne, siden vi ikke finner talere som overhodet ikke har V2. Vi argumenterer derfor for at

V2-syntaksen i amerikanorsk er sårbar for tverrspråklig påvirkning (eng. cross-linguistic

influence) fra engelsk. Dette skyldes mangel på relevante kontekster i amerikanorsk som bidrar

til å aktivere V2-strukturer i den mentale grammatikken.

Diskusjon: Selv om dataene er noe begrenset, viser de tydelig at pragmatisk struktur er mer

sårbar enn syntaktisk struktur i amerikanorsk. Tapet av syntaktisk V2 hos noen talere kan derfor

tolkes som en reduksjon av den relevante konteksten for den grammatiske operasjonen som

genererer V2.

88

Tor A. Åfarli, NTNU & Ingvil H. Velle, Byåsen v.g.s., Trondheim

Upersonlege konstruksjonar og konkurrerande grammatikkar i norske dialektar og i engelsk

Åfarli (2016) foreslår ein einskapleg syntaktisk analyse av upersonlege konstruksjonar i norsk og

engelsk, men analysen har to uløyste problem: (a) Kvifor er it bannlyst som formelt subjekt i engelsk

når konstruksjonen har ein postverbal DP? T.d. som i *It is rain outside; *It is snow in the mountains.

Og (b): Analysen i Åfarli (2016) tek utgangspunkt i dei bedømmingane av data som har sitt opphav i

Christensen & Taraldsen (1989), men som det har blitt påvist av fleire, bl.a. Aksenes (2003) og Velle

(2016), er det empiriske mangfaldet i det norske dialektlandskapet større.

I dette innlegget vil vi foreslå løysingar på dei to problema. Når det gjeld (a), foreslår vi ein analyse

som reknar med at there er det primære formelle subjektet i engelsk, og at it berre blir brukt som

ein siste utveg (Last Resort). Dette er ein analyse etter modell frå do-support, som er ein liknande

siste utveg-regel som opererer i engelsk. Slike siste utveg-reglar vil vi sjå som aktivering av eit

fragment frå ein konkurrerande grammatikk (Kroch 2001).

Når det gjeld (b), finn Velle (2016) i ein studie av upersonlege setningar i herøydialekten (som er ein

partisippkongruensdialekt), at mønstra til ein stor grad er i pakt med analysen i Åfarli (2016), men ho

finn også at dialekten kan ha partisippkongruens med den postverbale DPen sjølv når det er formelt

subjekt, dvs. typen Det vart skåta ei ku, med partisipp i fem. og genuskongruens med ei ku. Dette er

altså ikkje i harmoni med analysen i Åfarli (2016). Vidare finst det også tilfelle der der er brukt som

formelt subjekt i dialekten, men partisippforma kongruerer ikkje med den postverbale DPen, t.d.

som i Der e kåmt nokre gjesta. Også dette i (tilsynelatande) disharmoni med analysen i Åfarli (2016).

Når det gjeld den siste disharmonien, forslår vi at dette fenomenet kan forklarast som følgje av

syntaktisk endring der dialekten etter kvart har utvikla ein strukturell varietet som ikkje har ein Agr-

projeksjon for partisippkongruens. Her utnyttar vi hypotesen i Kroch (2001) (og andre arbeid av

Kroch) om språkendring og konkurrerande grammatikkar. Når det gjeld det fenomenet at dialekten

kan ha partisippkongruens med den postverbale DPen sjølv når det er formelt subjekt, vil vi

argumentere for ein analyse bygd på Velle (2016) som bl.a. foreslår at det formelle subjektet det i

slike tilfelle blir generert hierarkisk lenger oppe i strukturen, slik at det er den postverbale DPen som

valuerer partisippkongruenstrekka. Vi argumenterer med at ein slik derivasjon er mogleg og derfor

kan bli utnytta i visse dialektar. Vidare vil vi argumentere med at herøydiaklekten er utsett for

endringspress når det gjeld partisippkongruens (som så mange andre av dei norske dialektane som

viser dette fenomenet), og at dialekten kan utnytte to alternative derivasjonar når det gjeld kvar det

formelle subjektet blir generert hierarkisk i strukturen. Igjen vil vi bruke Kroch (2001) og tanken om

konkurrerande grammatikkar i analysen.

Litteratur:

Velle, I. H. 2016. Partisippkongruens og formelle subject i herøydialekta: Ein dialektsyntaktisk studie,

masteroppgåve, ISL, NTNU.

Åfarli, T.A. 2016. Agree e t is ot a esse tial i gredie t of fi ite ess… I K. M. Eide (red.) Finiteness

Matters, Amsterdam: Benjamins. Ss. 171-188.

89

MONS17 Forfatterindeks

Forfatterindeks

Askeland, Anneke 47

Berg, Ivar 4Berg-Olsen, Sturla 5, 6Bjerkli, Georg L. 70Bjørhusdal, Eli 7, 9Borthen, Kaja 1Brunstad, Endre 11Brøseth, Heidi 12Bugge, Edit 14Bukve, Trude 15Busterud, Guro 12, 16

Conzett, Philipp 18, 19

De Smedt, Koenraad 20Doublet, Maria-Rosa Raphaela 21, 66Dyvik, Helge 2

Eiesland, Eli Anne 22, 26Eik, Ragnhild 23, 24Enger, Hans-Olav 25

Falkum, Ingrid Lossius 39Fløgstad, Guro 26

Garmann, Nina Gram 28, 29, 30Grimstad, Maren Berg 31Grønvik, Oddrun 32Gujord, Ann-Kristin Helland 33

Hagemann, Kristin 56Hagen, Kristin 47, 48Halmøy, Madeleine 34Halverson, Sandra Louise 33Haugan, Jens 35Haugereid, Petter 36Heide, Eldar 37, 86Helganger, Line Sjøtun 38, 39Helset, Stig J. 40Hoel, Oddmund 41Hognestad, Jan Kristian 42Haberg, Live 47Harstad, Stian 43

90

MONS17 Forfatterindeks

Indridason, Thorsteinn G. 44

Jansson, Benthe Kolberg 45Jensen, Bard Uri 33Johannessen, Janne Bondi 47, 48Johnsen, Lars 49, 50, 51Juuhl, Gudrun Kløve 52

Karlsen, Knut E. 5, 6Kinn, Torodd 53Kleemann, Carola 54Kløve Juuhl, Gudrun 9Kola, Kjersti Wictorsen 55Kristoffersen, Gjert 47, 48Kush, Dave 24

Laake, Signe 56Larsson, Ida 59Lindstad, Arne Martinus 51, 57Ljungquist, Elin Heggelund 35Lohndal, Terje 16, 43, 88Lunde, Kirsti 58Lundquist, Bjorn 59, 60Lykke, Alexander 62Lyse, Gunn Inger 63Lødrup, Helge 64

Mannsaker, Helga 66Mikkelsen, Olaf 65Mjelde, Kjersti Sørum 44Molde, Ann-Kristin 66Molde, Else Berit 66Mæhlum, Brit 43

Nesse, Agnete 67Neteland, Randi 66Nygard, Mari 12Nøklestad, Anders 47

Odden, Oda Røste 55, 69Ore, Christian-Emil Smith 32

Priestley, Joel 47

Raanes, Eli 70Ragnhildstveit, Silje 71Rauset, Margunn 72

91

MONS17 Forfatterindeks

Riksem, Brita Ramsevik 73Ringstad, Tina 74Rodina, Yulia 16Romøren, Anna Sara 29, 30Rødvand, Linn Iren Sjanes 75

Sakshaug, Laila Lutnæs 76Salvesen, Christine Meklenborg 77Sandøy, Helge 3Selas, Magnhild 78Simonsen, Hanne Gram 30Skoglund, Ivan 57Stausland Johnsen, Sverre 79Svardal, Terje 6Soderlund, Goran 80Søfteland, Ashild 81Sønnesyn, Janne 82

Thingnes, Jorunn Simonsen 83Tkachenko, Elena 29Tonne, Ingebjørg 84Torkildsen, Janne Von Koss 30

Urbanik, Pawel 85

Vangsnes, Øystein A. 47, 48, 60, 80Vea, Joakim 86Velle, Ingvil Haberg 89Vindenes, Urd 22

Westendorp, Maud 87Westergaard, Marit 16, 88Wetjen, Freddy 57

Afarli, Tor Anders 47, 48, 89

92