Arvesølvet, en bok fra Landbruks- og matdepartementet

Kål på bordet.

Mitt viktige valg: x

Mitt bidrag: x

TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

DET GRØNNE GULLET

Kål på bordet.


Mitt bidrag: x



Mitt bidrag: x


FORORD

Jeg er stolt av norsk landbruk. Gjennom

tradisjon og nyskaping gir det

oss gode råvarer, spennende produkter,

levende bygder og sær-egne kulturlandskap.

Ikke noe av dette kommer av seg selv.

Historiene i denne boka gir deg en smak av vårt

levende landbruk.

Trygve Slagsvold Vedum LANDBRUKS- OG MATMINISTER

2 3

Spesialitet-merket garanterer matprodukter med spesielle kvaliteter som skiller dem fra alle de andre. For å kunne få godkjennelse til å bruke Spe-sialitet-merket, må bedriften vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for bruk av merket. Pro-duktegenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produk-sjonsprosess og/eller egen-skap som modenhet, ferskhet og smak.

NYT NORGE er en merkeord-ning for norsk mat. Alle varer merket med NYT NORGE inn-frir bestemte krav til kvalitet i hele verdikjeden – fra bonde til bord. Alle matprodukter basert på råvarer fra norsk landbruk kan bruke merket så sant kravene i ordningen er innfridd for det aktuelle produktet. Hovedregelen er 100% råvarer av norsk opp-rinnelse, med noen unntak for sammensatte produkter.

Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen. Begrepet økologisk er beskyttet, og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til det offentlige regelverket som finnes på området (øko-logiforskriften).

Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og aner-kjennelse de fortjener.

Beskyttede betegnelser regu-leres av en egen nasjonal for-skrift som gir bestemmelser om beskyttelse av tre ulike betegnelser; Beskyttet opp-rinnelsesbetegnelse, Beskyt-tet geografisk betegnelse og Beskyttet tradisjonelt særpreg.

MERKE- ORDNINGENE FOR MATVARER- for kvalifiserte valg i

matvaremarkedet

Hver morgen står flinke kvinner og menn opp for å utføre nær 50 000 årsverk i norsk landbruk. Deres innsats er avgjørende for utviklingen og forvaltningen av vårt felles grønne gull.

Landbruket er vårt arvesølv. Nesten alle i Norge har sine røtter på bygda. Skog og jord er en viktig del av vår historie, og vil være en viktig del av vår framtid. Norge ville blitt fattigere uten livskraftige bygder. Verdiskapingen i landbruket er en ressurs som virkelig teller. Den viktigste ressursen er flinke folk som tar jobben sin på alvor, og som evner å knytte tradisjon sammen med innovasjon i et landbruk som er framtidsrettet. Derfor er vi glade for at flinke og arbeidsomme folk står opp for landet, hver dag. De gjør oss alle rikere.

for landetDe står opp

4 5

20 Rideterapeut med kjepphest HANNE L. KVÆRNER Flaen gård, Nordkisa i Akershus

24 Det er et hardt, men godt liv RUNE JOHANSEN Storgjerdet søndre gård, Alta i Finnmark

28 Spennende å se at det gror JAN TERJE VIGNES Lauvnes gartneri, Finnøy i Rogaland

32 Framtida er fornybar JENS NAAS-BIBOW Furuseth gård, Opphus i Hedmark

36 En kraftkar av en ost KRISTIN WAAGEN Saghaug gard, Tingvoll i Møre og Romsdal

40 Jeg liker å produsere mat OLAV GRUNDNES Grundnes gård, Målselv i Troms

44 Stolthet til kulturen er vår drivkraft EVA NORDFJELL OG MAGNE HAUGOM Rørosrein, Røros i Sør-Trøndelag

50 Krumt er gromt ÅGE HOLMESTAD Moelven Limtre AS, Moelv i Hedmark

54 Vi sprer kunnskap og matglede TORBJØRN STØRE Støre Gård, Skogn i Nord-Trøndelag

58 Motiverende å hjelpe andre sauebønder STÅLE LYNG Ressem gård, Malm i Nord-Trøndelag

INNHOLD DET GRØNNE GULLET – ARVESØLVET

62 Mesterlig tjeneste for den gode smak ERIK HOVLAND Smedstuen Gård, Dal på Eidsvoll, Akershus

66 Bringer bær til folket ARNSTEIN BERDAL Feios, Vik i Sogn og Fjordane

70 Vi er på et lag som vinner hver gang TUFAN YURT Norilia , Skjeberg i Østfold

76 Et godt liv for spesielt interesserte EINAR BRUSTAD OG HAAGEN NYBAKK BRUSTAD Strøm gård, Brårud i Akershus

80 Tryller med tømmer MARTIN LERSCH OG ANNA SUNNIVA VØLLO Borregaard AS, Sarpsbrog i Østfold

84 En jord som holder meget høy kvalitet JAN ERIK NIKOLAISEN Sørreisa i Troms

88 Det som teller er døtrenes prestasjoner SVERRE BJØRNSTAD Geno AS, Hamar i Hedmark

92 Gir en fin bi(e)inntekt GURI AALERUD Leangen gård, Asker i Akershus

Du blir selvfølgelig fornøyd når norske bønder dyrker det

meste av kornet vi trenger.

…IKKE ALLE SELVFØLGELIGHETER

KOMMER AV SEG SELV

NORSK LANDBRUK: VÅRT GRØNNE GULL

FOTO

: SAM

FOTO

V/ TO

RE WU

TTUD

AL

Du blir selvfølgelig begeistret når du

opplever et velpleid kulturlandskap.


KOMMER AV SEG SELV


FOTO

: WILLY H

ARA

LDSEN

/ SCA

NPIX

/NTB SC

AN

PIX

Du verdsetter selvfølgelig en

skog som gir renere luft for alle.


KOMMER AV SEG SELV


TORE W

UTTU

DA

L / NN

/ SAM

FOTO

/NTB SC

AN

PIX

Du gleder deg selvfølgelig til

friske, norske bær med mye fløte.


KOMMER AV SEG SELV


FOTO

: BAA

RD N

ÆSS / N

N / SA

MFO

TO /N

TB SCA

NPIX

Du synes selvfølgelig det er kult at bygda

utvikler nye næringer.


KOMMER AV SEG SELV


FOTO

: NILZ

-ERIK BJØRH

OLTT-V

ISITNO

RW

AY.CO

M

Du mener selvfølgelig maten

skal komme fra friske dyr.


KOMMER AV SEG SELV


FOTO

: GEN

O/SO

LVEIG

GO

PLEN

18 1918 19

X, 56

12 % av norske husstanders konsum går til mat, inkludert snacks, sjokolade og mineralvann. I 1958 brukte norske familier

40 prosent av husholdningsinntekten til å kjøpe mat. I 1973 var tilsvarende tall snaut 30 prosent.

LANDBRUK

12 %MATKONSUM

18 19

10 000 TONN

620 TUSEN TONNFra 1969-2012 har produksjonen av kylling økt fra 3 000 tonn til 80 000 tonn.

3 % 2,2MILLIONER dyr pleier land-skapet hver sommer slik at vi kan nyte utsikten fra hytta, se krusningene på fjorden, eller raste på en setervoll.

Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal og bare 1/3 av dette kan brukes til korn-dyrking. Det følger et spesielt ansvar for å ta vare på disse svært begrensede ressursene.

I Norge produseres det ca. 10 000 tonn tomater til en verdi av ca. kr 200 millioner kroner.

MILLIONER KRONER ble bevilget til norsk landbruks- forskning i 2013.

NORSVIN PRODUSERER ca. 480 000 sæddoser årlig. Hver 28. dag går det en pakke med sæddoser til USA.

480 000

Nær 90 % av jordbruksarealet i Norge brukes til produksjon av fôr til husdyr.90 %

Andelen av matkorn som er produsert i Norge har på 40 år økt fra 0 -70 %.70 %

På 3 % av Norges areal produserer norsk jordbruk 80 % av maten vi kjøper. 80 %

20 21

BO/ARBEIDSSTEDFlaen gård, Nordkisa, Ullensaker kommune i Akershus.Gift med Øyvind Kværner, odelsgutt på gården. Har tre barn i alderen 5-8 år.

VIRKSOMHET OG DRIFTInn på tunet-gård, med terapiriding. Gjennom Inn på tunet ønsker regjeringen å skape arbeidsplasser i landbruket, ved å kvalifisere gårdbrukere til å tilby kommunene tjenester innenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren.

HANNE L. KVÆRNER, 36 ÅR

TEKST Hilde Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg er sørlandsjenta fra Lillesand som møtte gårdsgutten fra Akershus, mens jeg studerte fysioterapi i Oslo. Valget var enten gården og mannen, eller ingen av delene. Da var ikke valget så vanskelig. I 13 år jobbet jeg som skolefysio-terapeut på Romerike, og syntes jeg hadde drømmejobben. Nå driver jeg for meg selv, jobber mer og tjener mindre, men opplever fortsatt at jeg har drømmejobben. Ettersom arbeidsplassen er på gården, får jeg mer tid til de tre barna våre, og det er jeg opptatt av. Jeg er først og fremst mamma og familiemenneske. Da svigerforeldrene mine drev gården, var det storfe og melkeproduksjon her. Mannen min ønsket ikke å fortsette med det, da det er veldig tidkrevende. Ved å starte med hest og terapiriding er vi fortsatt bundet, men ikke i samme grad. Det er lettere å skaffe avløsere til hestene. Øyvind jobber som politimann på fulltid, men det er alltid noe å gjøre her, så når arbeidsdagen hans er over, er det fortsatt arbeid igjen til oss begge.

Bidraget: Mitt mål er å gi alle som kommer hit, en positiv opplevelse. Det å ri, være med dyr og være ute i naturen gir en god mestringsfølelse. Når man sitter på hesteryggen lærer man både rytme og språk. Kroppen må følge hestens bevegelser, noe som påvirker balansen vår. Det vi lærer på hesteryggen tar vi med oss inn i hverdagen. Å ri er bra både for det fysiske og det psykiske. Mine ryttere har ulike utfordringer. Uavhengig av hva de sliter med, har alle glede av ridingen, og sånn sett bidrar jeg med god helse. Det at vi har en «levende gård for alle», er også et bidrag. Det samme er arbeidsplassene. I tillegg til meg selv, har jeg to ansatte som hjelper meg på dagtid, samt stalljenter som bidrar i forbindelse med kveldstimene.

med kjepphest Rideterapeut

22 23

1

FAKTA & TALL

Mitt mål er å gi alle som kommer hit en

POSITIV OPPLEVELSE

Drivkraften: Drivkraften min handler om flere ting, blant annet det å skape sin egen arbeidsplass, være ute i naturen og gi folk bevegelsesgleder på ulike arenaer. Alle som kommer hit, blir møtt med et smil, og jeg får masse smil tilbake. Det gjør meg glad og ydmyk. Det at jeg får mer tid sammen med barna, er også en drivkraft. Ellers har jeg en kjepphest, og det er at vi må ta vare på landbruket og jorda vår, og verne om det våre forfedre har bygget opp.

Fremtiden: Jeg synes den ser lys ut, mye takket være BU-midler fra Innovasjon Norge. Det krever store inves-teringer i bygningsmassen å drive en virksomhet som dette. Uten BU-midlene hadde vi ikke klart det. Jeg startet med fire ryttere i 2010, i dag har jeg ca. 60. Målet er at jeg kan tjene like mye som da jeg var ansatt som fysioterapeut i kommunen. Jeg har ikke nådd det målet ennå, men den beste markedsføringen ligger i fornøyde brukere. Jeg er optimist.

AREALGården, fra 1912, er på 200

dekar med tilhørende skog.

HESTERPå gården er det ti hester som alle er spesielt utvalgt og trent

opp på grunn av sine egenskaper, bevegelser og størrelse.

MARKEDTilbudet gis til både barn og

voksne som har utbytte og glede av terapiridning, for-

trinnsvis i nærområdet.

OMSETNING Går i riktig retning.

21. Som utdannet ridefysioterapeut er Hanne opptatt av alle de gode helse-messige gevinstene som ligger i riding. Noen av de viktigste effektene av tera-piridingen er bedre balanse, styrke og koordinasjon.

2. En av Hannes elever er blind. På hes-teryggen får hun lystbetont mestrings-opplevelse og riktig trening for kroppen. Hannes medhjelper Rolf er fast innslag på ridetimene.

24 25

RUNE JOHANSEN, 48 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDStorgjerdet søndre gård i Alta i Finnmark sammen med kona, May Conny. 5 barn, 2 jenter og 3 gutter.

VIRKSOMHET Melk og kjøttproduksjon.

DRIFTEt familiebruk der Rune og kona, May Conny, driver gården sammen med barna, som også bidrar.

godt livDet er et hardt, men

Valget: Jeg husker ikke hvor interessen kommer fra, men jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med landbruk og gårdsdrift. Før jeg overtok, jobbet jeg som avløser. Opprinne-lig vokste jeg opp på et byggefelt lenger nede i Alta, men da foreldrene mine overtok Storgjerdet søndre fra min onkel, og ingen av mine sju brødre ønsket å overta, var jeg ikke i tvil. Jeg hadde møtt May Conny på Landbruksskolen i Tana, og hun var like innstilt på dette som meg. Hun var 19 år da vi overtok, jeg var 20.

Det er ikke til å legge skjul på at dette er hardt arbeid. Særlig de første årene. Dårlig økonomi var en utfordring. Så sto det første fjøset klart i 1988, med 16 kyr som gikk fritt, og med melking hver morgen og mye bæring i spann. Spørsmålet var veldig lenge om vi skulle fortsette eller legge ned. Vi valgte å satse videre. Da ble det enda ett nytt fjøs i 2008, med melkerobot, 45 kyr og en ganske annerledes drift.

Bidraget: Det er godt å se at dyra har det bra. Selv om mye går av seg selv nå, er både May Conny og jeg oppe og ute ved sekstiden for å fôre dyra og få dem i gang for dagen. Når de går fritt, beveger de seg mer og er mindre syke. Kjøttet blir også bedre, mer marmorert og med høyere kvalitet, og vi får bedre betalt.

Melkeroboten har betydd mye. Når dyra bestemmer selv, melker de opptil tre ganger om dagen, og det gir mer melk. Teknologien har gjort dette til en annen jobb enn det var for ti år siden, og bare ved å sitte ved pc-en i rommet ved siden av fjøset, har jeg full kontroll på fôring, melking, kalvene og det som rører seg på utsiden.

TEKST Jan-Sverre Syvertsen FOTO Torbjørn Tandberg

26 27

1

2

FAKTA & TALL

Når

DYRA bestemmer selv, melker

de opptil tre ganger om dagen

Men fortsatt er det mye arbeid, mange prosjekter og ikke minst fôrproduksjon som tar mye av den korte sommeren. Jeg sitter mye på traktoren og kjører helt opp til Masi, 7 mil unna, for å hente gras. Det er den største forskjellen med flere dyr, behovet for og tiden det tar å høste fôr. Da er det viktig at familien er med, særlig kona, selvfølgelig. To av jen-tene har også snakket om at de vil overta, men det får tiden vise. Da må jo de også finne seg menn som vil være bønder.

Drivkraften: Det er et hardt, men godt liv. Fleksibiliteten er viktig, og vi kunne nok vært enda flinkere til å hente inn avløsere for å ta oss fri av og til. Nærheten til naturen betyr mye. I mange år har vi begge kjørt hundeløp, og det er noe vi ikke kunne gjort med vanlige 9-16-jobber. Og så driver vi med noe som er viktig. Landbruket betyr noe for Norge, og vi må jobbe for å unngå utviklingen vi har sett i Danmark og Sverige.

Fremtiden: Først og fremst skal vi gjøre gården enda bedre, leie jord nærmere oss selv, og kanskje gå i sam-produksjon med en gård i nærheten som ikke utnytter melke-kvoten sin. Det er alltid prosjekter på gang. Og så får vi bare vente å se om noen av ungene vil overta når den tid kommer.

DYR45 kuer

40 oksekalver

MELKEPRODUKSJONCa. 10 000 liter melk i året pr.

årsku, totalt omkring 460 tonn melk i året.

KJØTTPRODUKSJON6,5 tonn. Selger ca. 40

oksekalver i året

AREAL650 mål

OMSETNING 4,1 Millioner kroner

MARKEDMelken selges til Tine og

kjøttet til Nortura.

1. Rune har vunnet Finnmarksløpet flere ganger tidlig på 2000-tallet, mens May Conny, som fortsatt er aktiv, har en rekke topplasseringer.

2. Melkeroboten har betydd mye. Nå bestemmer dyra selv når de skal melke.

28 29

BO/ARBEIDSSTEDLauvsnes Gartneri, Finnøy.

VIRKSOMHET OG DRIFTModerne tomatproduksjon med 25 ansatte og eget pakkeri. Samdrift med nabogård om kyr og sau. I tillegg noe produksjon av melk, egg og kjøtt.Gården har vært i familien i mange generasjoner. Tidligere var det både ku, mink, rev, gris, sau og høns her. Jan Terje bygget først et drivhus på 3 mål. Senere har han utvidet og har nå Finnøys største gartneri.

JAN TERJE VIGNES , 32 ÅR

TEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

Valget: Jeg tok over gården som 19-åring. Faren min sa at dette var mitt eget valg, og det var dette jeg ville, et ønske som siden bare har forsterket seg. Det å holde på med tomater, og se at noe vokser og gror ettersom man styrer og legger til rette, er veldig spennende. Nå som vi har fått størrelse på driften, har vi også mulighet til å effektivisere. Det har vært en veldig utfordrende og spennende tid. Vi har to små barn, og jeg er glad for at de har den samme friheten og den samme plassen jeg hadde som barn. Selv om det blir mange lange kvelder med arbeid, er jeg like ved dem.

Bidraget: Finnøy er Norges første og største tomat-kommune. Da jeg overtok gården hadde den et drivhus fra 1952. Jeg bygget derfor et nytt på 3000 kvadratmeter, og noen år senere bygget jeg et mye større i tillegg. Vi startet med noe helårsproduksjon i 2011, og nå har vi helårsproduk-sjon på 11 av 14 mål. Tomatene pakker vi her, ved hjelp av 25 ansatte.

Sammen med Bama bruker vi det vi kan for å lage så gode produkter som mulig. Vi har hele tiden tilpasset tomattypen til forbrukernes ønsker. Tidligere solgte vi løse cherrytomater under navnet Finnøycherryen. Nå selger vi søtere, mer eksklu-sive cherrytomater under navnet Juanita.

Hønsedriften var lagt ned da jeg tok over gården, men jeg bygget nytt hønsehus i 2006 og tok opp driften igjen. Vi har også rundt 35 kyr og 25 sauer i samdrift med nabogården. Vi har dessuten omvisninger for turistgrupper, som får høre om tomatproduksjonen, smake og kjøpe. Det er ikke her jeg

det grorSpennende å se at

30 31

1

2

FAKTA & TALL

Vi har hele tiden tilpasset tomattypen

til forbrukernes

ØNSKER

tjener pengene mine, men det gir forhåpentligvis en markeds-førings- og gjenkjøpseffekt.

Drivkraften: Jeg synes det er utrolig kjekt å være bonde. Jeg er veldig stolt av å føre videre det far, farfar og oldefar har holdt på med. Det er kjekt å få e-post fra folk som forteller at de har spist mine tomater rundt omkring i Norges land. 2012 ble også et spesielt år med mange utmerkelser. Det at noen setter så stor pris på det jeg gjør, gir selvsagt en ekstra giv.

Det er utrolig viktig at vi har matproduksjon i Norge. Jeg mener vi må ha en bedre dialog om hvor mye matproduksjon myndighetene ønsker, og så må det legges bedre til rette for det. Det hjelper ikke bare med fagre ord.

Fremtiden: Mitt ønske er å øke norsk produksjon, og vise det norske folk verdien av ren, kortreist kvalitetsmat. Jeg er blant annet med i en prosjektgruppe gjennom Ryfylke smak, for å styrke matprodusentene i distriktet og se på en helhetlig satsing.

Med det norske klimaet må det legges til rette for at vi skal klare å dyrke produkter. Vi bruker mindre energi per produserte enhet enn ved tradisjonell produksjon uten lys. Likevel bruker vi en god del strøm, og er avhengige av gode betingelser for å få det til. Føringen fra myndighetene er at drivhus skal varmes med biogass. Vi benytter en del vannkraft og naturgass, og jobber sammen med Finnøy biogass AS om et pilotprosjekt så vi kan levere gjødsel og tomatrester til anlegget og få biogass tilbake.

DRIFTPlanter og dyr.

PRODUKSJON65 000 planter, cherrytomat

DYR 35 kyr, 25 sauer, 7 500 høns.

AREAL14 mål tomater

OMSETNINGTomater: 30 millioner kroner.

Egg: 2,5 millioner kroner.

MARKEDTomatene selges til Bama/

Gartnerhallen og fås kjøpt over hele landet. Melk selges til Tine,

kjøtt til Nortura, egg til Cardinal Foods.

UTMERKELSER

2012 Bygdeutviklingsprisen for

Rogaland.

Nominert til den nasjonale bygdeutviklingsprisen.

Finalist i Årets unge bonde.

2011Næringsprisen i Finnøy.

1-2. Jan Terje Vignes driver en topp moderne tomatproduksjon med 25 ansatte og eget pakkeri. På elleve av fjorten mål er det helårproduksjon.

32 33

JENS NAAS-BIBOW, 40 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDEier og driver Furuseth gård i Stor-Elvdal i Hedmark. Gift med Hildegunn Naas-Bibow, sammen har de sønnene Brage (5) og Borgar (3). Jobber i tillegg som advokat og partner i advo-katfirmaet Thommessen. Har fornybar energi som spesialfelt.

DRIFT/VIRKSOMHETOvertok deler av den opprin-nelige gården i 2003, og kjøpte resten høsten 2012.

Valget: Som enebarn har jeg alltid visst at jeg en dag skulle overta – hvis jeg ville. Selv om jeg vokste opp på Elverum har jeg gjennom hele oppveksten tilbrakt mye tid på Furuseth, og driften av gården har alltid interessert meg. Her har interessen for skog og fjell, jakt og friluftsliv utviklet seg, og jeg var aldri i tvil om at jeg ønsket å overta Furuseth øst, noe som skjedde i 2003. Gården har vært i familien siden 1600-tallet, og dette har inspirert meg til å videreutvikle går-den med et langsiktig perspektiv. Derfor var det også riktig for Hildegunn og meg å kjøpe Furuseth vest fra min kusine i 2012. Da ble hele den opprinnelige slektsgården igjen samlet. Selv om eiendommen er rik på ressurser, er det likevel et stort løft og ansvar å ta på seg. Inntektene kommer ikke nødvendigvis når investeringsbehovene er størst. Heldigvis gir våre «sivile» jobber økonomisk handlingsrom til å kunne satse på gården også når det er dårligere tider i skogbruket.

Bidraget: Det er ikke tvil om at vi står overfor en alvorlig miljøutfordring. Skal vi unngå de verste konsekven-sene må vi gjøre en innsats i dag. Skog og trevirke som råvare svarer på en viktig del av klimautfordringene. Siden tenårene har jeg vært opptatt av miljø og klima, og det preger både min faglige, juridiske spesialisering og ambisjonene for gården. Du kan godt si at det er den grønne tråden i livet mitt. Derfor er jeg også fornybar energientusiast, faktisk så mye at vi planlegger et eget vannkraftverk på gården. Selv om et vannkraftverk er et inngrep i naturen, oppveies de negative følgene av miljøgevinstene ved fornybar energi. Vannkraft-verket på Furuseth vil ikke nødvendigvis være noen gull-kantet investering, og det vil ta flere tiår før investeringen er

fornybarFramtida er

TEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

34 35

1

FAKTA & TALL

FURUSETH GÅRD Furuseth gård har en historie som

går tilbake til 1600-tallet. Den ligger idyllisk til ved

Glomma like nord for Opphus i Stor-Elvdal kommune.

SKOG/DYRKA MARKGården består av ca. 40 000 mål

skog, 16 000 mål fjell og 270 mål dyrket mark.

INNTEKTSGRUNNLAGET Inntektsgrunnlaget er tømmer,

dyrking av bygg og gras samt utleie av jakt, fiske og hytter. Det

jaktes på rein, elg, hjort, stor-fugl, rype og rådyr. I 2012 hadde Furuseth en jaktkvote på 29 elg

og det ble felt 16 hjort.

nedbetalt. For meg er dette likevel et viktig initiativ som sikrer næringsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Drivkraften: En viktig drivkraft er at tiden jeg bruker på gården skal være meningsfull og at næringsgrunn-laget styrkes over tid. Derfor investerer vi ikke i noe som ikke er selvbærende. Praktiske løsninger er bra! Bygninger som er overflødige uten å ha vernehensyn tar vi bort. På hele eien-dommen er det cirka 25 hustak, og vi må være nøkterne med hvilke nye forpliktelser vi skal ta på oss.

Fremtiden: Å drive skog er å hele tiden tenke lang-siktig. Hadde kjappe gevinster vært en drivkraft, hadde vi gjort noe annet. Vi investerer mye tid og ressurser i eiendommen. Vår innstilling og drivkraft er at det vi har glede av å gjøre i dag, kommer senere generasjoner til gode. I første omgang håper jeg at de to barna våre, Brage og Borgar, ser gleden i å overta Furuseth. Hildegunn og jeg tar dem med på naturopplevelser til alle årstider, og jeg håper det inspirerer dem til å sette pris på mulighetene som gården gir. I tillegg har jeg stor tro på tre-ets unike egenskaper og at tre vil bli en enda høyere verdsatt ressurs i framtida. Framtida er fornybar, og skog og fornybar energi er viktig for at kommende generasjoner kan oppleve et miljø i balanse. Det er også fint å se at en gård som er over fire hundre år gammel faktisk kan være så fremtidsrettet.

Den viktigste jobben vi gjør er å formidle

GLEDEN ved å drive gården

til barna

1-2. Det har vært drevet jakt i mange generasjoner på Furuseth gård, og i dag er utleie av jakt og fiske en viktig inntektskilde for Jens og Hildegunn Naas-Bibow.

2

FOTO

: ERLEND

HA

ARBERG

/ NN

/ SAM

FOTO

/NTB SC

AN

PIX

36 37

BO/ARBEIDSSTEDSaghaug Gard, i Tingvoll kom-mune på Nordmøre. Samboer med Egil Smith-Meyer. To barn på 1 og 4 år.

VIRKSOMHET OG DRIFTFamiliedrevet gård bestående av fire generasjoner. Driver melk- og kjøttproduksjon, samt gårdsmeieriet Tingvollost som ble etablert i 2003. Gårdsmei-eriet ble bygget i 2006. Nytt løsdriftsfjøs i 2008 og totalreno-vering av gammelfjøset som ble gjort om til oksefjøs i 2012. Det har vært gårdsdrift på Saghaug i mer enn 700 år.

KRISTIN WAAGEN, 34 ÅR

Valget: Da jeg var 18 år bestemte jeg meg for at det var dette jeg ville – være bonde, drive med dyr og være ute i naturen. Jeg elsker å være bonde. Vi er fire generasjoner som driver sammen, så gårdsdriften og gårdsmeieriet handler ikke bare om mitt, men om vårt valg. Vi jobber lange dager, men lever gode liv og får tid til å være familie. Ingen av barna er i barnehage på fulltid. De er vant til å være med oss på jobb, både i fjøset og ysteriet. Slik hadde det ikke vært dersom vi var i andre jobber.

Bidraget: Det som er mest spesielt med gården vår er at vi satser både på lokalprodusert ost og volumproduk-sjon av melk og kjøtt. De to delene er gjensidig avhengige av hverandre, økonomisk og arbeidsmessig. Det hadde vært vanskelig å bygge opp Tingvollost uten å ha gården å tære på. Samtidig er det gårdsmeieriet som driver utviklingen på gården, og som gjør det mulig å utvide volumproduksjonen.

Lokalmatproduksjonen er også med på å løfte fram den rene kvaliteten på norske råvarer, i vårt tilfelle melka. Gras er ikke bare gras, og melk er ikke bare melk. Alt henger sammen, fra hvordan du driver jorda, til kvaliteten på fôret til dyrene og deres trivsel, samt håndverket i ystingen. Hele produksjonen skjer med håndkraft, og vi gjør alt av salg og kundeoppføl-ging mot alle våre kunder nasjonalt. Det er litt som før i tida, direkte fra bonden. Forhåpentligvis viser dette at det går an å investere i og skape arbeidsplasser innenfor landbruket, og samtidig tjene penger på det. Med totalt ti ansatte utgjør vi også en viktig arbeidsplass for bygda.


Kraftkar av en ostEn

38 39

Vi har verdens viktigste jobb – å produsere

MAT2

1

FOTO

: HA

NN

E STENSV

OLD

FAKTA & TALL

Drivkraften: Min og vår aller største drivkraft er nok at vi har verdens viktigste jobb – å produsere mat. Vi kjenner på en stolthet til det vi produserer. Det er også motiverende å delta på og vinne priser i internasjonale kon-kurranser. Vi synes det er viktig å få fram at Norge lager ost av høy kvalitet. Ingen dag er lik, og det skjer alltid noe uforutsett, men dette er drømmejobben og jeg får være mye ute. Lukten av nyslått gras og nyhugget tømmer er mine yndlingslukter.

Fremtiden: Etter at vi vant VM-gull for Kraftkar, i konkurranse med 2 500 andre oster fra hele verden, har pågangen fra nye kunder vært stor. Mange står i dag på vente-liste. Hvordan vi lykkes i fremtiden, påvirkes av flere forhold, blant annet de ansatte. Vi er heldige som har stabile og dyktige medarbeidere. Vi velger ikke nødvendigvis folk med relevant utdanning. Vi håndplukker dem vi ønsker å jobbe sammen med, og har i dag både tekstforfatter, fysioterapeut, statsviter og bioingeniør i staben. Ellers har jeg den holdnin-gen at vi er tilpasningsdyktige, og at vi skal klare oss uansett. Og så har jeg en kjempetro på norsk landbruk. Samtidig er jeg bekymret for at vi går mot et klasseskille når det gjelder mat. Derfor har skolen og landbruket en jobb å gjøre. De må informere om viktigheten av ren og sunn mat, samt lære nye generasjoner å lage mat fra bunnen av. Mangel på kunnskap, både om råvarer og tilberedning, er en av de største utfordrin-gene i samfunnet. Det folk sparer på å kjøpe billig ferdigmat, på kort sikt, taper samfunnet i form av økt sykdom og bruk av medisiner på lang sikt.

DYR230 storfe, hvorav 60 melkekyr.

OSTEPRODUKSJONLager seks typer hvit- og blå-

skimmelost basert på kumelk fra egen gård.

AREAL700 mål.

OMSETNINGOmsetter for ca. 11 millioner

kroner i året.

MARKEDGården leverer 400 000 liter

melk til TINEs Jarlsberganlegg årlig, i tillegg lager de ost av

200 000 liter melk selv. Osten leveres direkte til ca. 200

butikker, hoteller og restauranter over hele landet. Nye kunder står

i dag på venteliste.

PRISER

2011 Gullmedalje i

World Cheese Awards med blåskimmelosten Kraftkar

Kåret til Nordens beste blåskimmelost med Kraftkar

Tildelt Bygdeutviklingsprisen i Møre og Romsdal

Tildelt 3 gull og 2 sølv på Lands-utstillingen for gardsost (NM)

FOTO

: HEID

I STOKKE

1. Den prisbelønnede osten Kraftkar, lig-ger til modning i minimum 6 måneder, og blir snudd for hånd annen hver uke. Ca. 6000 Kraftkarer kan modnes samti-dige i de to kjølerommene på gården.

2. Kristins mamma, Solvor Waagen er ystesjef i Tingvollost, og sørger for at ostemassen kommer i former. I bak-grunnen, Kristins ektefelle Egil Smith-Meyer, meierisjef i Tingvollost.

Tingvollost har fått Spesialitet-merket.

40 41

OLAV GRUNDNES, 49 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDGrundnes gård i Målselv i Troms, med kona Evy Anita og tre barn.

VIRKSOMHET OG DRIFTFamiliebruk, drives av Olav og Evy Anita og en av sønnene som har full jobb hjemme. Leier inn en ekstra mann i våronna og to personer i innhøstinga.Grundnes gård har vært i familien i fire generasjoner. Har tradisjonelt vært en melkegård, men faren til Olav begynte med poteter på 60-tallet. Den produk-sjonen er videreutviklet frem til i dag. I fjøset er det løsdrift og melkerobot.

Valget: Jeg var aldri i tvil. Jeg var odelsgutt, gården hadde vært i familien i mange generasjoner og det var dette livet jeg ønsket meg. Evy Anita var selvfølgelig en viktig del av den beslutningen. Nå er spenningen knyttet til 5. generasjon – og mellomste har begynt å snakke om å overta. Vi får se.

Bidraget: Det var faren min som begynte med poteter på 60-tallet sammen med to naboer. Den gangen var distribusjonen dårlig, og de to andre ga seg ganske raskt. Vi har fortsatt helt opp til i dag med Mandelpotet, Troll og van Gogh – og den nordnorske varianten Gulløye. Historien fortel-ler at denne poteten kom til Norge med rallarne som bygde Ofotbanen, og den var hovedsorten på 60- og utover 70-tallet da den ble erstattet av mer moderne sorter. Den er en sart sort, og da vi begynte med den igjen for noen år siden, var det ikke mange andre som dyrket Gulløye. Den er litt vanskelig å skrelle, men har en god, særegen smak og er melen. Gulløye fra Nord-Norge har fått beskyttet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt som fint passer til blant annet lutefisk og på selskapsbordet.

Også innen potetdyrking har det skjedd en teknologisk utvik-ling siden 80-tallet. Det siste vi investerte i var en toradshøster. Sesongen her er så kort og intensiv at vi trenger stor kapasitet på redskaper og utstyr for å få gjort mye på kort tid. Nå har vi også byttet ut den gamle sorteringslinja, og fra mars til oktober går det unna i høyt tempo.


Jeg liker å

produsere mat

42 43

1

FAKTA & TALL

DYR Alt i alt 65 storfe i fjøset.

MATPRODUKSJON

MELKEKVOTE på 195 000 liter.

POTETER dyrker på 275 mål, tar opp

rundt 650 tonn brutto, har et mål om at 400 av disse

skal være klasse 1.

KJØTTPRODUKSJONCa. 3 tonn og salg av oksekalver

til fremfôring.

AREAL744 mål, hvorav 380 mål hører

til Grundnes gård.

OMSETNING4,5 millioner kroner.

MARKEDLeverer til Tine, Nortura

og Gartnerhallen via det produsenteide pakkeriet

Tromspotet.

UTMERKELSERDagrosprisen til Evy Anita i 2003 for å ivareta dyrevelferden på en

svært god måte i kombinasjon med moderne og rasjonell drift.

Vi trives med at det

GROR

Drivkraften: Jeg liker å produsere mat, det er kanskje så enkelt. Og vi trives med at det gror rundt oss. Vi ser resultater av arbeidet, og vi prøver å tenke nytt både i fjøset og ute på jordene. Noe av det mest spennende vi driver med her, er samarbeidet med Graminor om sortsutvikling på potet. Jakten på fremtidens potet. Vi får nye krysninger, kanskje tusen kloner hvert år, som vi dyrker og velger blant. Et lite forsknings-prosjekt, kan du si. Klonene vi velger ut, kan ende opp som potetsorter både i Norge og i utlandet, og selv om det kan gå 10-15 år fra vi starter prosessen til en ny sort blir godkjent og satt i produksjon, er dette interessant – og viktig arbeid.

Noe som ikke er fullt så spennende, men som må gjøres, er de enorme mengdene papirer som skal fylles ut og følges opp gjennom året. Jeg fortrekker mye heller rutinejobbene ute på gården enn de på kontoret.

Fremtiden: Melkeroboten er bare knapt to år gammel. Vi har nettopp bygget gro-rom for potetene i kom-binasjon med garasje og verksted – så nå må vi kanskje roe litt ned en stund. Neste generasjon skal også få være med å bestemme om vi skal utvide melkeproduksjonen, kanskje lage et større potetlager. Det er alltid noe å gjøre.

2

FOTO

: EIVO

R ERIKSEN

1. Grundnes gård ligger vakkert til i Målselv i Troms.

2. Kona til Olav, Evy Anita, sjekker og sorterer potet. På Grundnes gård blir det tatt opp rundt 650 tonn potet i året.

Gulløye fra Nord-Norge har fått beskyttet opprinnelsesbetegnelse og er et gourmetprodukt

44 45

BO/ARBEIDSSTEDRøros.Har tre hjemmeboende barn i alderen 8-17 år.

VIRKSOMHET OG DRIFTRørosrein er et aksjeselskap som består av to sørsamefamilier. De driver tradisjonell reindrift og matproduksjon på eget nedskjærings- og foredlings- anlegg. Har også utsalg for kjøtt og andre reinprodukter, samt driver turisme med kjøreturer med tamrein, lassokasting, matservering i gamma og selskapsarrangementer.

EVA NORDFJELL, 47 ÅR MAGNE HAUGOM, 46 ÅR

Valget: I 2005 tok vi over en reinflokk på ca. 450 dyr fra Evas foreldre som hadde drevet reindrift siden 1973. Nå jobber vi i tospann med naturen som veiviser. Det er den som setter mye av premissene for arbeidshverdagen. Om sommeren bærer det til fjells for kalvemerking. Om vinteren er det slakting og bearbeiding av kjøtt i det nye anlegget. Innimellom er det administrasjonsarbeid og turisme. Det går i ett. Arbeids-hverdagen kommer fort opp i 15 timer. Dette er et livsstilsvalg, og ikke noe vi har valgt på grunn av pengene. Da skulle vi fortsatt i våre tidligere yrker. Å drive Rørosrein er et valg ut fra drømmen om å skape noe selv og føre tradisjonen videre.

Bidraget: Vårt viktigste bidrag til generasjonen etter oss og til samfunnet er at vi ivaretar og videreutvikler en unik tradisjon og kultur. Den sørsamiske reintradisjonen er jo nesten hemmelig for folk. Reindrift forbindes med Finnmark. Derfor er det viktig å formidle historien om sørsamene og reindrifta. Det er særlig turistene som får høre oss fortelle om hvordan sørsamene har hatt det opp gjennom årene, og hvordan de har levd, av og med rein.

Turistvirksomheten er viktig for Rørosrein. For selv om vi har den beste reindriften man kan ha, med den høyeste omsetningen per rein, er det ikke nok til å leve av.

Videreforedling av kjøttet er også avgjørende for bedriften. Det var derfor et stort vendepunkt for oss da vi i 2010 fikk støtte fra Verdiskapingsprogrammet for reindrift.


Stolthet til kulturener vår drivkraft

46 47

Å drive Rørosrein er et valg ut fra drømmen om å

SKAPE noe selv og føre

tradisjonen videre

2

1

FAKTA & TALL

DYRHver familie har ca. 450 rein i

vårflokk.

KJØTTPRODUKSJON8 tonn i året

som biffer, skav, tunger, røkt kjøtt, røkt hjerte,

pølser, tørka kjøtt m.m.

OMSETNING1,5 millioner kroner fra kjøttet 1 millioner kroner fra turisme.

MARKEDSelger på egen gård

og leverer kjøtt til ulike forretninger og restauranter i

Oslo, Hamar og Trondheim.

KURIOSAGjennom TV-serien

«Åtte årstider» på NRK høsten 2012, fikk produsentene tildelt

«trøndersk journalistpris 2013.» I begrunnelsen heter det blant

annet: «Det er personlig, det er nært, det er tett på, det er

følelser, det er realisme med en formidler som ikke står i veien for historien. Historien bringer

oss ny kunnskap om det som er blitt en moderne fortelling om

det sørsamiske miljøet.»

Tilskuddet førte til at vi kunne bygge opp et nedskjærings- anlegg, samt eget kjøkken i tilknytning til gamma. Slaktinga er det fortsatt Stensaas Reinsdyrslakteri som står for, men nå kan vi ta kjøttet tilbake og foredle det selv. Vi bruker den tiden det trengs i nedskjæringen for at kvaliteten skal bli best mulig. Vi har egenhendig plukket ut alle dyra i trøa for slakt. Vi kan spore det enkelte dyr som er slaktet til ferdig produkt. Vi er utrolige stolte av at vi har fått bedriften opp å stå, og at vi har ansatt to medarbeidere. Det er stort. Evas bror er medeier, så Rørosrein teller nå fem arbeidsplasser. I tillegg bidrar foreldrene våre når det trengs. De fire eldste barna er med og hjelper til både i produksjon og pakking, men også i butikken og som servitører i gamma.

Drivkraften: Stoltheten til kulturen er vår viktigste drivkraft. Dernest er vi opptatt av verdien det har å kunne drive noe selv. Vi håper jo også at generasjonen etter oss vil videreføre Rørosrein. Å få leve og arbeide ute i naturen store deler av tiden, er også en drivkraft for oss.

Fremtiden: Etter at vi fikk støtte til nedskjærings-anlegget ser vi lyst på fremtiden, men dette er ikke for alle. Vi er driftige, og det må en nok være for drive en virksom-het som dette, for man trenger energi litt over normalen. Rørosrein har potensial til å vokse med tanke på turistdelen av virksomheten. Servering i gamma ønsker flere å oppleve. Får vi tid, kan det blir mer av det på sikt.

1. Eva og Magne er svært glade for ned-skjæringsanlegget som gjør at de kan foredle kjøttet sitt selv. De bruker den tiden som trengs i nedskjæringen for at kvaliteten skal bli best mulig.

2. Kjøring med rein er en populær aktivi-tet hos Rørosrein. De har ca. 14 tamrein på gården.

3. De som ønsker får mulighet til å mate tamreinen, noe som er populært blant barna.

3

X, 56

48 49

SKOGBRUK

Hvert år tas det ut mellom åtte og ti millioner kubikkmeter tømmer fra norske skoger. Det har en verdi på tre milliarder

kroner. Gjennom foredling blir verdien tidoblet.

8.6MILLIARDER TRÆR I

NORGE

48 49

Kål på bordet.TEKST Hilde Gunn Bringsli FOTO Torbjørn Tandberg

25 000

Det produseres årlig 2,5 millioner kubikkmeter trelast i Norge. Dette er nok til å bygge 50 000 vanlige bolighus.

200 000

JEGERE bruker skogen hvert år. 7 000 utenlandske jegere fra 50 land opplever Norge på sitt beste.

PERSONER arbeider i den skogbaserte verdikjeden.

KUBIKKMETER PÅ TO ÅR. Energiflisordningen har resultert i en kraftig vekst i produksjon av energiflis, fra 60 000 løskubikkmeter i 2009 til 580 000 kubikkmeter flis i 2011.

3 500 000 KUBIKKMETER er det årlige forbruket av ved til hytter og hus.

28 000 000 Norske skoger tar opp og lagrer 28 millioner tonn CO

2 i året, mens

menneskeskapte utslipp i Norge er anslått til 51 millioner tonn.

MILLIONER DEKAR av Norge er skogkledd og tresatt areal. 83 millioner dekar av

dette er produktiv skog.

MILLIONER KUBIKKMETERavvirkes årlig til industrivirke.

STÅENDE KUBIKKMASSETil sammen er den stående kubikkmasse i norske skoger 823 millioner kubikkmeter.

MILLIONER KUBIKKMETER er den årlige tilveksten av trevirke.

8,3

134

823

25

50 51

ÅGE HOLMESTAD, 66 ÅR

BO/ARBEIDSSTED

Åge er utdannet sivilingeniør fra NTH (nåværende NTNU) og er spesialist på statikk. Han er ansatt som direktør i Moelven Limtre AS, Norges ledende og mest komplette limtreprodu-sent, og en del av Moelven- konsernet. Åge bor på Moelv i Ringsaker kommune med kona Aud Bjørke og to sønner.

VIRKSOMHET OG DRIFTMoelven Limre AS har hoved-kontor i Moelv i Hedmark, men har også fabrikk for rette bjelker i Vatnestrøm i Aust-Agder samt lager i Trondheim. Totalt 115 medarbeidere i hele selskapet.

Valget: Jeg er gudbrandsdøl og sivilingeniør. De første årene i mitt yrkesaktive liv konstruerte jeg stålbruer – pluss noen i betong. I 1979 ville familien ut av Oslo, og Moelv pekte seg ut som et bra sted hvor jeg kunne få bruke min erfaring og kunnskap. Det var litt tilfeldig at jeg havnet i Moelvens limtredivisjon, men her har jeg opp gjennom årene fått bryne meg på mange interessante utfordringer. Mitt første prosjekt var å utvikle kraftoverføringsmaster i limtre. Det ble en suksess. Vi har produsert over 10 000 master som er minst like solide som tradisjonelle stål- og betongmaster. Det er inspirerende når vi gjør det bra, og som leder er jeg heldig som får jobbe med flinke, samarbeidsvillige og engasjerte medarbeidere.

Bidraget: Limtrekonstruksjoner er viktige for norske hus og bygg. Særlig har krumme bjelker et fortrinn ved at konstruksjonene blir ekstra sterke. Selv om det meste av det vi produserer er rette bjelker, er det nok de krumme konstruk-sjonene som gir oss mest oppmerksomhet. Vårt hovedmarked er Norge, før eksporterte vi til utlandet, men dette markedet har dessverre forsvunnet. Det er synd, for limtre er et sunt og smart byggemateriale. Smart fordi det er det sterkeste konstruksjonsmaterialet i forhold til egenvekt. Dessuten er det lett å transportere og montere, og det har til og med bedre brannmotstand enn stål. Sunt fordi det er et fornybart materiale, det binder CO

2 og krever lite energi å produsere.

Dessuten er det et bestandig materiale. Jeg pleier å si at ei trebru varer like lenge som en stavkirke. Selvfølgelig er jeg frelst på limtre, men som fagmann framhever jeg alltid når det er mer hensiktsmessig å bruke stål og betong – men gjerne kombinert med tre.

Krumt er gromtTEKST Einar Strømstad FOTO Torbjørn Tandberg

52 53

Jeg er frelst på

LIMTRE

2

1

FOTO

: TRETEKNISK

FAKTA & TALL

Drivkraften: Det er bare kundenes investerings-lyst som begrenser mulighetene for hva som kan konstrueres av limtre. Jeg trigges av utfordringer, og liker å delta aktivt i prosjekteringen av nye løsninger. Limtreløsninger er en forut-setning for solide bygg, og jeg har fått ta del i en spennende utvikling. Limtre er nok blitt en lidenskap. En vesentlig årsak til at limtre er populært er fordi ledelsen i Lillehammer-OL våget å satse på nye og gedigne måter å bygge med limtre, Viking-skipet er ett av eksemplene. Terminalbygget på Gardermoen var også en pådriver for krumme løsninger, og takbjelkene var i sin tid verdens lengste tredragere. Når det samtidig er este-tisk vakkert, blir løsningene lagt merke til. Vi bør så absolutt gi disse oppdragsgiverne honnør for å våge å satse på nye løsninger!

Fremtiden: Limtre er et produkt for framtida. Bransjen er nok ikke den mest innovative, men vi løser alltid de utfordringer vi blir stilt overfor. De nye byggeforskriftene vil sannsynligvis gjøre limtredragere enda mer relevante ettersom økt krav til isolasjon fører til større bjelker. Moelven Limtre vil fortsatt være en viktig samarbeidspartner for norske entreprenører, arkitekter og byggherrer – og jeg ser ingen grunn til at vi ikke fortsatt skal være en av de største arbeids-giverne i Ringsaker kommune. Og når vi nå skal være med på å bygge verdens høyeste trehus på 14 etasjer i Bergen åpnes flere nye muligheter.

LIMTRESelskapet produserer ca. 22 000

kubikkmeter med limtrekonstruksjoner i året.

Det går med totalt 30 000 kubikkmeter råvare,

tremateriale som ikke brukes til limtreproduksjon utnyttes til

oppvarming av produksjons- og kontorlokaler.

Limtrekonstruksjonene er et viktig signalprodukt i

Moelven-konsernet, og det produseres både standard- og spesialbjelker. Limtreløsninger

er brukt i flere spektakulære bygg og konstruksjoner, blant

andre terminalbygget på Gardermoen, Vikingskipet på

Hamar, Håkonshall, administra-sjonsbygget til Viken Skog og

Midtbyen i Trondheim.

OMSETNING 208 millioner kroner (2012)

MARKEDNorge

KURIOSAÅge Holmestad er glødende

opptatt av limtre som et smart og sunt bygningsmateriale. Han forfekter gjerne limtreets unike egenskaper, som for eksempel

at det er sterkere enn stål og at krumme bjelker gir meget

sterke konstruksjoner. Han har vært aktivt med i prosjekte-

ringen av de mest innovative limtreprosjektene i Norge.

1. Limtrekonstruksjoner er viktige for norske hus og bygg, da det er et sunt og smart byggmateriale.

2. Flisa bru i Åsnes i Hedmark er verdens lengste trebru for full trafikklast, med en total lengde på 196 meter og et spenn på 70,5 meter. Flisa bru ble åpnet i 2003.

3. Høy grad av nøyaktighet er en forutset-ning for å bygge sterke konstruksjoner. Utfresing av hull til bolter må gjøres eksakt på millimeteren.

3

54 55

BO/ARBEIDSSTEDStøre Gård i Levanger kommune, Nord-Trøndelag.

VIRKSOMHET OG DRIFTØkologisk melkeproduksjon, selskapslokaler og matservering, Inn på tunet. Et familiebruk med én ansatt. Økologi og bærekraft står sentralt.

Støre gård har vært i familien siden 1883. Torbjørn er sjette generasjon som driver gården. Kona Camilla jobber halv tid med servering og møtelokaler. Faren Jostein driver undervisningsopp-legg gjennom Inn på tunet.

TORBJØRN STØRE, 33 ÅR

Valget: Jeg jobbet i Forsvaret i tre år, så jeg har prøvd det livet. Jeg var ikke i tvil da jeg fikk mulighet til å ta over gården i 2008. Jeg valgte studier ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås fremfor Krigsskolen, og det var nok rett for meg. Når jeg først skulle drive gård, ville jeg drive skikkelig. Så vi har bygget nytt, større fjøs, og økt fra 25 til 50 kyr og fra 93 til 340 tonn melk.

Bidraget: Vi prøver å se alt i sammenheng. I fjor star-tet vi servering og utleie av møtelokaler, og det skal gå hånd i hånd med gårdsdriften, akkurat som undervisningen vi driver gjennom Inn på tunet. Alle barna ved barneskolen her i Skogn er gjennom et undervisningsopplegg som gjør at de kommer hit fire ganger i løpet av året. De setter poteter, følger veksten, tar dem opp og lager til slutt potetsuppe. De skjønner da at god, ordentlig mat ikke er en selvfølge. Når vi serverer mat produsert på gården eller hos lokale produsenter, ønsker vi å få øynene opp hos folk for ordentlig mat, og forhåpentligvis få opp betalingsviljen for den. Undervisning og servering er ikke tilleggsnæringer for oss, men noe vi bevisst har valgt. Vi vil formidle kunnskap om produksjon av mat og få opp engasje-mentet og matgleden både hos voksne og barn.

Vi har drevet økologisk siden 2000. Jeg vil lage skikkelige varer uten juks. Det er artigere og mer utfordrende. Vi er også opp-tatt av miljø, bærekraft og at driften tuftes på lokale ressurser. Vi dyrker fôret til kyrne selv og utnytter husdyrgjødsla. Vi klarer også å få det til å bli økonomisk mer gunstig.

TEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

Vi sprer kunnskap og

matglede

56 57

Jeg vil lage

SKIKKELIGE varer uten juks

1

FAKTA & TALL

DYR50 melkekyr. 340 tonn melk pr år. Kalver til rekruttering.

Oksekalver selges til okse- produsenter gjennom Nortura.

KJØTTPRODUKSJONCa. 10 tonn pr år.

AREAL800 dekar (300 dekar korn,

bygg, hvete, havre, erter, åker-bønner, 300 dekar gras/kløver,

200 dekar beite).


MARKEDMelken selges som Tine

økologisk melk og ost.

UTMERKELSERFemårsplakett fra Tine i 2013 for

levering av elitemelk.

Tidligere var det ulike dyr og grønnsaker her, men melk har vært hovednæringen siden 1970-tallet. Melk er arbeids- intensivt, så det ville vært vanskelig å drive alene. Med én ansatt, bytter vi på morgen- og kveldsstellet.

Drivkraften: Det er et gammelt uttrykk som sier at man skal overlate gården i bedre stand enn den var da man fikk den. Det synes jeg er stas at vi gjør, og jeg håper ett av barna vil overta. Jeg tror landbruk vil være like artig om 20-30 år. Fleksibiliteten er også utrolig viktig for oss fordi vi får tid til å følge opp barna våre på to og fem år. Fordi vi har én ansatt har vi også mulighet til å reise bort innimellom. Det er også viktig for oss å kunne gjøre mye forskjellig, som gårdsdrift, undervisning og servering.

Fremtiden: Vi synes vi har så mange muligheter her med hus, jord og gård, at vi kan starte det vi vil! Men vi kan ikke realisere alt. Nå skal vi danne et gårdsråd der vi får med oss en økonomiekspert og en ekspert på melk som kan hjelpe oss med å planlegge langsiktig og gjøre gode investe-ringer så vi kan bedre lønnsomheten. Jeg skal ta pedagogisk utdanning for å ta over undervisningsopplegget fra faren min neste år. Vi satser også mer på møter og servering for bedrifter. Hvis satsingen på selskap og servering går bra, vurderer vi å utvide med overnattingstilbud. Da vil Camilla jobbe fulltid med det, og vi kan få flere til å hjelpe oss i serveringen. Med overnatting kan vi også rette oss mot turister.

1. Kuene på Støre gård slipper å vente på våren for å komme seg ut i friluft.

58 59

BO/ARBEIDSSTEDRessem gård, Malm i Nord- Trøndelag

VIRKSOMHET OG DRIFTStåle er sauebonde, leder av Nord-Trøndelag radiobjellelag og styreleder i Malmo Elektrisitetsverk AS og den eneste som jobber på gården og i radiobjellelaget. Gården har vært i familiens eie helt fra 1700-tallet. Forrige gene-rasjon begynte med sau. Ståle og tre andre gårdeiere bygget i 1998 et minivannkraftverk like ved som forsyner gårdene med strøm.

STÅLE LYNG, 58 ÅR

Valget: Jeg overtok gården etter mine foreldre i 1990. Da hadde jeg jobbet som elektroingeniør innen offshore i 15 år. Det er mindre penger å hente på å være sauebonde, men det var godt å komme hjem. Kona mi er rektor ved barnesko-len her i Malm. Jeg har utvidet driften fra 70 til 170 vinterfôradyr, og har de siste årene bygd et nytt og mer lettdrevet fjøs.

Bidraget: Jeg ser det som en veldig viktig oppgave å være sauebonde. Lammekjøttet vi har i Norge er av ypperste klasse. Det har også stor betydning for det norske kulturland-skapet at det finnes sauer. Uten dem ville landet grodd igjen, en prosess vi allerede ser har startet.

Grunnen til at jeg begynte med radiobjeller var at jeg hadde problemer med å finne igjen sauer som var tatt av rovdyr, noe som ofte gjorde det umulig å dokumentere tapene og få erstatning. Beitelaget hadde fått tilskudd av fylkesmannen til tilsyn på beite. Harald Aune og jeg spurte om å få bruke pengene på radiobjeller, startet Verran radiobjellelag og kjøpte 970 bjeller. Interessen var enorm helt fra starten. Siden har vi fått mer penger, kjøpt flere radiobjeller, deltatt i forsknings- prosjekter og dannet Nord-Trøndelag radiobjellelag. Nå har vi 110 medlemmer og leier ut 3500 radiobjeller.

Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er. Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er og sjekke. Mer effektivt tilsyn på beite gjør det lettere og mindre tidkrevende å være sauebonde. Dermed blir det også interessant for flere å være det.

Motiverende å hjelpe andre

sauebønderTEKST Mari Mellum FOTO Torbjørn Tandberg

60 61

FAKTA & TALL

Interessen for

RADIOBJELLER blir bare større og større

når folk ser hvor effektive de er

DYR170 vinterfôra sauer.

AREAL5 000 mål skog

(3 000 produktiv).

KJØTTPRODUKSJON4 400 kg.


MARKEDLeverer kjøtt til Nortura.

Radiobjellene utvikles og produseres av Telespor, som eies av Nortura og Telenor. Radiobjellelaget tjener derfor ingen penger på radiobjellene, men det er heller ikke poenget. Det er brukerne som skal tjene på det ved at de sparer tid på sanking og tilsyn, og lettere får erstatning for tapte dyr, fordi tapene kan dokumenteres.

Drivkraften: Det er helt klart en viktig moti-vasjon for arbeidet mitt med radiobjeller at dette kommer hele næringen til gode. Jeg har holdt foredrag andre steder i landet, for radiobjeller kan også brukes på rein og storfe.

Motivasjonen for å være sauebonde er blant annet at dette er en familiegård jeg håper barna eller andre interesserte vil ta over. Det er også et helt annet liv enn å være ansatt fordi jeg kan styre mer selv. Jeg trives veldig godt på fjellet med hundene mine, med tilsyn på beite. Det er greit å ha mye å holde på med, men det er viktig at arbeidet er variert. Med radiobjellene jobber jeg tett med Telespor om videre utvikling og får brukt fagkunnskapen min som elektroingeniør. Det er artig.

Fremtiden: Interessen for radiobjeller blir bare større og større når folk ser hvor effektivt det er, så fremover blir det mer jobb med nye bjeller, nye medlemmer og utvik-ling av nye funksjoner. I dag er likevel dårlig mobildekning et hinder for effektiv bruk. Jeg mener staten bør være med å bygge landet med bedre telekommunikasjon. Det vil komme både oss og andre til gode.

1. Med radiobjellene kan vi se på pc-en eller mobiltelefonen hvor sauene er. Hvis de har vært i ro for lenge, får vi varsel på sms og kan dra dit de er for å sjekke.

1

62 63

BO/ARBEIDSSTEDSalgssjef og pølsemakermester i Smedstuen Gård, Dal i Eidsvoll, Akershus

VIRKSOMHET OG DRIFTDriften ble etablert i 1972 under navnet «Haug Kjøtt» og skiftet navn til Smedstuen Gård i 2007. Smedstuen Gård er en familie- bedrift med til sammen 50 ansatte. Produksjonen av lam, storfe, rein og skjer etter gamle oppskrifter i moderne lokaler, blant annet i et klimarom som «etterligner» luft og temperatur som i et gammelt stabbur.

ERIK HOVLAND, 64 ÅR

Valget: Som smågutt var jeg mye med moren min som jobbet i kjøttbedriften Trygve Jøndahl. Pølsemakeryrket fristet, og i 1964 fikk jeg begynne i lære hos Jøndahl. 11 år senere kjøpte en kollega og jeg bedriften, som vi solgte til Haug Kjøtt i 1992. Jeg ble med videre som salgssjef, og har fått ta del i Smedstuen Gårds suksess etter at vi våget å satse på foredling av gode råvarer framfor tradisjonell nedskjæring. Å levere på smak og kvalitet, framfor kvantitet har gitt oss en sterk posisjon som lokalmatprodusent. Det gjør oss mindre sårbare i konkurransen med de store aktørene i kjøttindustrien. At de ledende dagligvarekjedene har valgt oss som leverandør til øverste hylle er også et bevis på at Smedstuen Gårds pro-dukter blir satt pris på.

Bidraget: Vårt viktigste bidrag er å foredle prima råvarer til kvalitetsprodukter som blir verdsatt av forbrukerne. Hvert år foredler vi 3000 tonn slakt til om lag 200 forskjellige produkter. Nesten alt unntatt beina blir utnyttet, og vi tar nøye hånd om råvarene gjennom hele prosessen. Kombi-nasjonen av det ypperste av næringsmiddelteknologi og tradisjonelt håndverk bidrar til at vi respektfullt kan behandle ressursene som kommer fra både bufe og vilt. Vi er også en viktig avtaker for kjøttprodusenter som er opptatt av kvalitet, og bidrar dermed til deres driftsgrunnlag. Smedstuen er en populær og viktig arbeidsplass, og flere av våre medarbeidere har vært med i mange år. For meg er det inspirerende å være en del av et team som aldri blir lei av å utvikle produktene, og å se og utnytte nye muligheter.


Mesterlig tjeneste for den

gode smak

64 65

FAKTA & TALL

Foredler

PRIMA råvarer

Drivkraften: Jeg er stolt av å kunne kalle meg pølsemakermester, og enda stoltere blir jeg når produktene våre er så gode at de vinner gjeve priser. For oss er det mye mer givende å foredle fram et unikt kvalitetsprodukt framfor å selge en nøytral rundbiff. Alt kjøtt blir kvalitetskontrollert, og det blir sortert og brukt etter hvor mye fett det inneholder, og hva det egner seg best til. Det er en drivkraft å få det optimale ut av råvarene. For eksempel kan et lammelår foredles til seks forskjellige varianter. Jeg har vært med i bransjen i snart 50 år, og har opplevd store endringer. Våre matvaner endrer seg, og vi i Smedstuen tar aktivt del i utviklingen. En faktor som har endret seg voldsomt er rutiner for god hygiene. Vi skal gi forbrukerne trygge matopplevelser, og derfor har vi et strengt renholdsregime. Det gir en verdi både for kunden og oss.

Fremtiden: Jeg synes det er litt frustrerende når lav pris velges framfor høy kvalitet. Likevel er jeg optimist, for jeg er sikker på at foredlet smak vil være attraktivt også i fram-tida. Men konkurransen er hard, og vi må hele tiden være på hogget i den gode smaks tjeneste. Kjøttbransjen er både utfordrende og givende, men i konkurranse med andre yrker er det en utfordring å sikre rekrutteringen. Vi i Smedstuen Gård er derfor aktive i rekrut-teringsarbeidet, og vi har i mange år stilt lærlingplass til disposisjon for elever fra den lokale yrkesskolen. Lite gleder meg mer enn når vi kan gratulere en lærling fra egen bedrift med bestått svenneprøve som pølsemaker.

PRODUKTERSmedstuen gård foredler slakt

av lam, storfe, rein og elg til ca. 200 produkter.

OMSETNING 2012 Ca. 210 millioner kroner.

MARKED

De store dagligvarekjedene på Østlandet. Leverer all kjøttmat

til Helse Sør-Øst.

UTMERKELSER

2012 NM FOR KJØTTFAG:

Deltok med sju produkter og fikk medalje for fem av dem. Gull-

medalje for elgbiffburger.

2011 Årets pinnekjøtt og gullmedalje for røkt pinnekjøtt, sølvmedalje

for urøkt pinnekjøtt.

2010Årets fenalår og gullmedalje for

roastbiff, sølvmedalje for elg roastbiff marinert og for stekt

viltburger.

Gullmedalje i den internasjonale bransjemessen

Fleischwirtschaftliche Fachmesse i Frankfurt

for speket elgbiff.

1. En av Smedstuen Gårds største vare-gruppe er stekte karbonader. Det lages årlig ca. 800 tonn stekte karbonader. I tillegg produserer de ca. 100 tonn pinnekjøtt og ca. 100 tonn lagt pålegg.

1

X, 56

66 67

BO/ARBEIDSSTEDBor og jobber på slektsgården i Feios, Vik kommune i Sogn og Fjordane. Samboer Anne Kari Nese Hopperstad jobber som sykepleier på full tid, men hjelper til når det er behov.

VIRKSOMHET OG DRIFTDyrker og selger bringebær produsert på friland og i tunnel. Virksomheten er organisert som et enkeltmannsforetak, men i høysesongen, juli-september, sysselsetter Arnstein et tjuetalls personer på fulltid. I tillegg bidrar venner og familie.

ARNSTEIN BERDAL, 39 ÅR


Valget: I 2006 overtok jeg gården her i Feios etter min far, og før det - farfar og oldefar. Da jeg tok over var det sauedrift på gården og bringebærdyrking i beskjeden skala. Etter ca. ett år sluttet jeg med sau. Det var flere grunner til det. Fortsatt sauehold ville ha krevd en del større innveste-ringer, men først og fremst handlet det om at jeg hadde mer lyst til å drive med bringebær i større skala. Jeg har alltid tenkt at jeg ville overta gårdsdriften, og jeg har hatt lyst til å utvikle noe selv. Det kjennes bra. Som bærprodusent har jeg arbeidsplassen på eget tun, og jeg er min egen herre. Støtte fra samboeren har også vært avgjørende for videre satsing på bringebærproduksjon. Hun deltar i arbeidet på gården, og det er voldsomt viktig for meg. Livet som bringebærprodusent svinger veldig, fra rolige vintermåneder til sommermåneder med fullt trøkk, og med lite tid til annet enn bringebær.

Bidraget: Å dyrke gode bringebær som folk etterspør, er kjekt. Jeg bringer bær til folket. Det første året produserte jeg 5 tonn, da var det kun friland-produksjon. I dag produserer jeg 25 tonn, hvorav mesteparten går til Bama-systemet. Bama har gjort en kjempejobb med distribusjon og bidratt til at folk etterspør stadig mer bær. Mesteparten av bæra vi produserer her i fylket går til det norske markedet. På 90-tallet distribuerte Bama 8 tonn konsumbær i året. Nå er tallet kommet opp i rundt 800 tonn. Tunnelproduksjon er mye av årsaken til det, for nå er ikke lenger regnet en trussel mot bærene. Bærplukkerne har også fått bedre arbeidsforhold etter at vi startet tunneldyrking. Jeg er opptatt av at de som jobber for meg skal ha det bra. Mange av dem kommer igjen år etter år. Det er trivelig. For å si det sånn - vi har vært i et par bryllup i Polen.

til folketBringer bær

68 69

Det er kjekt å produsere noe folk liker.

Bringebær brukes mye i desserter, og det er jo nesten det beste

ved et

MÅLTID

1

FOTO

: ARN

STEIN BERD

AL

FOTO

: ARN

STEIN BERD

AL

FAKTA & TALL

AREALCa. 18 dekar.

BÆRProduserer 25 tonn bringebær i året. 30 prosent av bæra dyrkes

på friland og 70 prosent i tun-nel. Tunnelproduksjonen startet

opp i 2007.

MARKEDBringebæra går hovedsakelig

til konsum/kurvproduksjon og selges primært gjennom Bama-Gruppen AS. En liten

andel av bæra går til saft- og syltetøyproduksjon og leveres

til lokalt fruktlager og juiceproduksjon ved Tine i Vik.

OMSETNINGPilen peker i rett retning

så langt!

Jeg har også bidratt til «bieffekter» her på gården. Neder- landske Gus Morel har bikubene sine hos meg. Han produserer rundt 300 kilo honning i året. Biene hans pollinerer bringebærfeltet mitt. Det er kjekt. Hans gevinst er samme sort honning hvert år, og at han ikke blir så væravhengig, for selv om det regner finner biene blomstene under de hvite presenningene.

Drivkraften: Gnist, interesse for og ønske om å skape noe er min drivkraft. Så er det jo kjekt å produsere noe folk liker. Bringebær brukes mye i desserter, og det er jo nesten det beste ved et måltid. Men jeg hadde ikke klart dette uten støtte fra familie, venner og de andre bærprodusentene i kommunen. Vi har et veldig fint miljø, lærer av og stiller opp for hverandre. Sogn og Fjordane er et foregangsfylke når det gjelder bærproduksjon. Landbrukskontoret har også vært en god støttespiller, og Innovasjon Norge har gitt støtte til tunnelproduksjonen.

Fremtiden: Jeg er positiv. Gjennom Bama-systemet har vi nådd ut til markedet med kurvbær i større skala og på en mer effektiv måte. Bringebærproduksjon er en fin levevei. Målet er å produsere bringebær i større skala av topp kvalitet og sikre et levedyktig gårdsbruk.

1. Hele 70 prosent av bringebærne til Arnstein Berdal produseres i tunnel.

FOTO

: ARN

STEIN BERD

AL

70 71

TUFAN YURT, 36 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDAnleggssjef hos Norilia hud- og skinnproduksjon i Skjeberg.

VIRKSOMHET OG DRIFTNorilia, et heleid datterselskap i Nortura SA. Norilia har virksom-heter innen hud/skinn, tarm og ullomsetning. I tillegg har de ansvaret for arbeidet med plussprodukter i Nortura og det tilknyttede selskapet Norskinn. Norilias hud- og skinnpro-duksjon ledes fra Oslo, mens hudanlegget ligger i Skjeberg, i Østfold.


Valget: Hadde noen sagt til meg for elleve år siden at jeg skulle jobbe på Norilias hud- og skinnavdeling i Østfold, hadde jeg ristet på hodet. Men slik skulle det gå på grunn av kjærligheten. Ingenting annet kunnet drevet meg til Norge. Jeg kjøpte den varmeste jakka jeg fant, da jeg flyttet hit. Jeg var blitt fortalt at det var kaldt her, men jeg skal si deg, den jakka har jeg ikke brukt mye. Men det har vært en spennende reise - ny kultur, annerledes mat, nye tradisjoner og nye mennesker. Mange snakker om rasisme. Jeg opplever ikke det. Tilpasser du deg, og gjør de rette valgene, går det bra. Jeg prøver å være et slags forbilde.

Bidraget: Hvert år mottar vi hudene fra ca. 270 000 storfe her på Norilia. Det er bare ett garveri igjen i Norge, Aarenes Lærfabrikk i Flekkefjord. De kjøper en del av hudene fra oss, men 97 prosent eksporterer vi til utenlandske garverier som produserer luksuriøse produkter for blant annet Prada, Hugo Boss og Cartier. Det blir en del reising av slikt. Sjefen min, Lars Christen Dørum, har nylig vært på salgstur til India og Kina. Noe av det morsomste han vet, er å treffe folk fra ulike kulturer, og selvsagt det å selge huder i verdensklasse. Det er vi begge veldig stolte av. Men vi er også opptatt av at Norilia bidrar til å styrke norsk landbruk. Lønnsomheten til bøndene øker når de kan selge hudene og skinnene fra dyra.

Forklaringen på hvorfor hudene våre er i premiumklasse, ligger i norsk dyrevelferd. Norske bønder er flinke til å stelle dyra sine, og så er Norge ett av få land i verden som ikke bruker piggtråd-gjerde. Det kjølige klimaet spiller også inn, det gjør at vi ikke har så mye parasitter som mange andre land.

Vi er på et lag som

vinner hver gang

72 73

At hudene våre er i premiumklasse, skyldes norsk

DYREVELFERD

1

FAKTA & TALL

OMSETNINGOmsetningen i hele selskapet

er på 400-500 millioner kroner i året. Ca. 200 millioner kroner

kommer fra virksomhetene i Skjeberg.

MARKEDCa. 97 prosent av hudene fra

storfe går til eksport, mens 3 prosent går til Norge.

Hudene oppnår de høyeste prisene på verdensmarkedet.

Mesteparten går til produksjon av eksklusive vesker og belter

for kjente merkevarer som Prada, Hugo Boss, Cartier m.fl.

Drivkraften: Vi er et lokomotiv. Vi er på et lag som vinner hver gang, og det gjør oss veldige stolte. Det nye anlegget som åpnet for ett år siden virker også positivt inn. Vi har tatt i bruk det nyeste av teknologi på området og vi har gjort nyvinninger, flere utviklet av oss selv. For eksempel har vi fått en førerløs truck, den første i Norge. Når hudene kom-mer inn blir de tatt hånd om av den førerløse trucken. Den «skjønner» når den skal mate arbeidslinjen med huder, som skal trimmes og kvalitetssjekkes, før de kjøles ned og saltes. Nye maskiner og nyvinninger har gjort arbeidshverdagen vår enklere. I tillegg bytter de ansatte på arbeidsoppgavene. Det har ført til færre slitasjeskader, og gjør arbeidet mer variert.

Fremtiden: Vi ser lyst på fremtiden, men vi er avhengig av norsk landbruk og at bøndene opprettholder antallet dyr. Det har blitt noe færre dyr de siste årene, men endringen er ikke dramatisk så langt. Vi trenger bøndene og dyra. Uten landbruket hadde det jo ikke sett ut. Landskapet ville grodd igjen, og slik vil vi vel ikke ha det.

1. Hudene er ferdig konservert og klare til pakking og forsendelse til kunde.

2. En modell bærer en Prada håndveske på catwalken i forbindelse med en pre-sentasjon av «Men’s collection» for høs-ten/vinteren 2009 i Milano.

2

FOTO

: MATTEO

BAZ

ZI/ EPA

/ NTBSC

AN

PIX

X, 56

74 7574 75

LANDBRUK

I Stortingsmelding nr. 9, Landbruks- og matpolitikken (2011-2012) er det satt fire overordnede mål for norsk

landbruks- og matpolitikk. De fire målområdene er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt

verdiskaping og et bærekraftig landbruk.

4MÅL

Kål på bordet.


Mitt bidrag: x


2 800 REINEIERE 1 530 MILLIONER

1700 MATVARER 450 TONN 25 %

DRØYT 2 800 er registrerte reineiere. Virksomheten drives i 140 kommuner. De produserer til sammen 2 000 tonn reinkjøtt i året.

DET FINNES MER enn 1 700 Nyt Norge merkede produkter i butikk. Det garanterer for at produktene er framstilt i Norge– med bruk av norske råvarer.

BÆRER verdens sterkeste trebru på Rena. Det tilsvarer fem trailere med hver sin strids-vogn på 90 tonn.

LITER MED KUMELK produseres årlig i Norge, og gjennomsnittlig produksjon er på 150 000 liter per foretak. Produksjonen er regulert gjennom en kvoteordning.

11 000 TONNTOTALAVLINGA av frukt er på 11 000 tonn. Produksjonen av bær på friland er på 9 500 tonn.

AV STORFEKJØTTET går i dag til produksjon av biff. Denne andelen har økt fra 15 % som følge av tilpasset fôr og beite, samt nytt skjæremønster.

TONN POTETER produseres årlig, på til sammen 125 000 dekar.

290 000

REGJERINGEN har som mål at 15 prosent av matproduk-sjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.

15 %

DET GRØNNE OLJEVENTYRET Odelia rapsolje, som ble lansert i 2005, har i dag en markedsan-del på ca. 43 prosent.

43 % 70 %

32 100 JORDBRUKSBEDRIFTER, eller 70 % av alle jordbruksbe-driftene i Norge har ett eller flere dyreslag.

76 77

EINAR Driver Strøm gård på Brårud i Nes, Akershus.

HAAGENSønnen Haagen, som er utdan-net landbrukstekniker ved Blæ-stad og jobber i Lantmännen Maskin, skal overta Strøm gård.

VIRKSOMHET OG DRIFTProduserer korn og slaktekylling.

EINAR BRUSTAD, 57 ÅRHAAGEN BRUSTAD, 30 ÅR

Einars valg: Faren min døde da jeg var 23 år, og selv om jeg var odelsgutt og innstilt på å overta ble det en brå overgang. Gården har vært i familiens eie siden 1698, og for meg har det alltid vært en selvfølge at jeg skulle føre slekts-gården videre. Jeg har aldri angret på valget. Det er mye jobb og lange dager, men verdien av å være sin egen herre er høy. Når jeg også vet at Haagen en dag vil ta over, gir det en ekstra motivasjon i arbeidshverdagen.

Haagens valg: Foreldrene mine har alltid stått på, og de har investert overskuddet i gården. Det betyr at jeg skal overta en veldrevet gård. Det gir solid støtte til mitt valg om å bli heltidsbonde. Jeg forsto tidlig at jeg måtte være nært til-stede for å lære, derfor hjelper jeg til i onna og forsøker å være til hjelp der jeg har anledning til å bidra. Jeg har en heltidsjobb i Lantmännen Maskin i dag, og det har også vært et bevisst valg at jeg ville jobbe med noe annet før jeg overtok gården. Mange av mine venner gjør det på samme måten. Flere av dem må fortsette å jobbe ved siden av når de tar over gården.

Bidraget: Vi mener begge at Norge må være mest mulig sjølberget med det vi spiser. Derfor er det viktig at noen brenner for å gjøre jobben. Å produsere trygg kvalitetsmat er vårt viktigste bidrag til samfunnet. Vi er rett og slett stolte av å være bønder, finnes det noe mer meningsfylt enn å produsere mat?

Et godt liv for spesielt interesserte


78 79

1

FAKTA & TALL

STRØM GÅRDStrøm Gård har en historie som går tilbake til 1698, og Haagen

vil bli 10. generasjon bonde i familien.

DYRKA MARK/SKOGGården består av 530 mål dyrket

mark, i tillegg er det kjøpt en gård til på 140 mål. Det hører

også til 600 mål skog til Strøm gård.

DYRProduserer sju innsett à 8000

kyllinger i året. Kyllingene veier 40 gram når de ankommer, og

fôres opp til stor kylling.

Drivkraften: Å ta best mulig vare på Strøm gård og finne gode næringsmuligheter er den største drivkraften. Vi har investert i gårdsverksted og bygger ny korntørke, og vi har også siden 1993 satset på produksjon av slaktekylling. Det er viktig at vi som bønder er på hugget og omstiller oss, sam-tidig som vi forvalter og videreutvikler det som er bygget opp av tidligere generasjoner. Strøm gård er gjennom alle år holdt intakt, og i likhet med tidligere generasjoner har vi utviklet gården «stein for stein». Alle investeringer er gjort gjennom driften av gården, og det har betydd mye for oss.

Fremtiden: Når jeg en dag overtar, blir det min oppgave å utvikle verdiene i gården. Jeg vil jobbe for at datte-ren min, Karla som ble født i fjor høst, en gang i framtida skal overta en veldrevet gård. Det er selvfølgelig for tidlig å vite om hun vil bli bonde, men det hadde vært fint å få oppleve 11. generasjon drive Strøm. Det er givende, men arbeidsomt, å drive en gård, og det stiller krav til at hele familien bidrar. Det er alltid noe som skal fikses og vedlikeholdes, og driften krever kontinuerlig innsats. Samtidig skal det også være plass til et familieliv.

Den dagen Haagen blir eier håper jeg å få være til god hjelp. Vi to kommer rett og slett til å bytte roller, og da er det jeg som blir hjelpegutten. Med min erfaring som gardbruker har jeg fått kunnskap som også kan brukes andre steder. Nå om dagen driver jeg i skogen hvor jeg kjører min egen lassbærer. Det frister ikke med late dager – etter et liv som mange sier er for spesielt interesserte vil det ikke passe for meg å bare sette meg ned. Der er kona mi og jeg veldig like.

Det hadde vært fint å oppleve

11. GENERASJON drive Strøm gård

1. Einar Brustad, niende og tiende gene-rasjon på Strøm gård, mener at deres viktigste bidrag til samfunnet er å pro-dusere trygg kvalitetsmat.

2. Siden 1993 har Einar Brustad satset på produksjon av slaktekylling på Strøm gård.

2

80 81

X, 56ANNA SUNNIVA VØLLO, 24 ÅRMARTIN LERSCH, 36 ÅR

ANNA Forsker med mastergrad i organisk kjemi fra Universitetet i Bergen.Ansatt i Borrregaard siden 2012.

MARTIN Gruppeleder, ansvarlig for demo- anlegg for ny bioraffineringsprosess som kan utnytte skogs- og land-bruksavfall. Doktorgrad i organisk kjemi fra Universitetet i Oslo. Ansatt i Borregaard siden 2006.

FORSKNINGSAVDELINGENVøllo og Lersch er to av 76 ansatte ved forskningsavdelingen i Borregaard, som har et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri. Naturlige og bære-kraftige råmaterialer blir raffinert til avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomateriale, samt bioetanol, som kan erstatte oljebaserte produkter.

Annas valg: Min interesse for kjemi våknet på videregående, det var et fag jeg ble veldig interessert i. Sommerjobbene i Borregaard har også bidratt vesentlig til mitt yrkesvalg. Selv om jeg er ganske fersk, får jeg jobbe med viktige og krevende oppgaver. Det er et høyt kompetent forskermiljø i Borregaard, av 76 ansatte har 26 doktorgrad. En annen viktig fordel er at vi får samarbeide tett med andre fagmiljøer i bedriften – hvor vi alle jobber mot felles mål. Det er lærerikt å arbeide med kolleger i produksjon, markedsavde-lingen samt analyse- og kvalitetssikringsavdelingen.

Martins valg: Jeg fikk mitt første kjemisett som 12-åring, og da var det gjort. I likhet med Anna synes jeg kjemi er spennende – alt handler egentlig om kjemi. I Borre-gaard får jeg som gruppeleder i forskningsavdelingen bryne meg på vanskelige, faglige utfordringer. Det trigger meg!

Bidraget: Vi jobber i et av verdens mest avanserte bioraffineri. Vår oppgave er å forske på hvordan vi kan utnytte råmaterialene enda bedre. Vi pleier å si at vi tryller med tøm-mer. Gran er det viktigste råmaterialet i dag, og for oss er gran og annen biomasse ”den grønne olje”. Ved bruk av naturlige og bærekraftige råmaterialer utvinner vi avanserte biokjemi-kalier, biomaterialer og bioetanol, som kan erstatte oljeba-serte produkter. Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i alt fra byggeindustri til kosmetikk. Vi er verdens eneste produ-sent av tømmerbasert vanillin som brukes som erstatning for petrokjemisk fremstilt vanillin og naturlig vanilje. Av sukkeret


Tryllermed tømmer

82 83

For oss er gran og annen biomasse,

DEN GRØNNE OLJE

1

2

FAKTA & TALL

BORREGAARD Borregaard har hovedkontor i

Sarpsborg, hvor de har holdt til i over 120 år. Majoriteten av

FoU-virksomhet foregår i Sarps-borg, men selskapet har også

egne forskningssentre i Spania, Sør-Afrika og USA. Selskapet

har over 1050 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 17

land over hele verden.

PRODUKSJONBorregaards fabrikk i Sarpsborg

benytter rundt 1 million fastkubikkmeter tømmer

årlig i sin produksjon.

FoUBorregaard bruker årlig ca. 120

millioner kroner på forskning og utvikling (FoU), og høster stor

anerkjennelse og støtte fra blant andre EU, Innovasjon Norge og

Forskningsrådet.

i tømmeret produserer vi bioetanol, som blant annet brukes som drivstoff i de miljøvennlige bussene i Oslo. Vi utvinner også lignin, som er et bindemiddel med et bredt anvendelses-område – i alt fra betong til dyrefôr. Borregaard har faktisk 50 prosent av verdensmarkedet for lignin.

Drivkraften: Målet vårt er å skape mest mulig verdi på så mye som mulig av råvaren. Vi som forskere er en viktig driver i utviklingen, 15 prosent av Borregaards omset-ning kommer fra produkter vi ikke hadde for fem år siden. Dette inspirerer oss, og vårt mål er å øke innovasjonstakten ytterligere. Borregaard investerer årlig 120 millioner kroner i forskning og utvikling, og vårt arbeid nyter stor anerkjennelse. Vi får blant annet forskningsstøtte fra EU, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. For at vi skal kunne overleve i framtidas konkurranse, skaper vi lønnsomhet gjennom å dytte mest mulig verdiøkende kunnskap inn i produktene.

Fremtiden: En bærekraftig verden trenger oss. Det er behov for miljøvennlige alternativer til oljeprodukter. Tømmer og avfall fra skog- og jordbruk er ressurser som må utnyttes bedre. Derfor er det inspirerende for oss, og viktig for alle at Borregaard nylig har investert 130 millioner kroner i et demonstrasjonsanlegg som produserer kunnskap om hvordan vi kan utnytte flere typer råmaterialer til å produ-sere miljøvennlige produkter. Å få lov til å forske på hvordan utnytte lavverdi råvare til høyverdi produkter er rett og slett meningsfylt.

3

1. Borregaard er en av verdens mest avanserte biorafinnerier.

2. 15 prosent av Borregaards omsetning kommer fra produkter som bedriften ikke hadde for fem år siden. Det bevi-ser at forskning er en viktig driver av forretningsutviklingen.

3. Anna Sunniva Vøllo og Martin Lersch arbeider i et kunnskapsintensivt miljø. Av 76 kolleger har 26 av dem doktorgrad.

84 85

BO/ARBEIDSSTEDGottesjord gård på Sørreisa i Troms.

VIRKSOMHET OG DRIFTSauehold, kjøttproduksjon, ull og dyrking av fôr.

Gottesjord gård ble opprinnelig kjøpt som tilleggsjord til Jan Eriks far i 1991 og er senere rustet opp i to runder, med moderne sauefjøs, påbygg på hovedhuset og utvidet fôrproduksjon på to innkjøpte naboeiendommer. Gårdsdriften er et familieprosjekt.

JAN ERIK NIKOLAISEN, 43 ÅR


Valget: Jeg har vokst opp på gård i nærheten. Broren min var odelsgutt og overtok familiegården. Jeg utdannet meg til mekaniker, og holder fortsatt kunnskapen ved like i Forsvaret på vinterstid, men jeg tvilte aldri da jeg fikk mulig-heten til å overta denne eiendommen fra faren min i 1997. Det vil si, dette er jo ikke bare mitt valg, men et valg som hele familien har tatt. Uten samboer Anja og ungene med på laget, ville Gottesjord gård aldri vært mulig.

Bidraget: Vi har fått beiteområdene våre analysert av et firma, og de forteller oss at jorden holder meget høy kvalitet. 80 prosent av utmark og innmark får høyeste karakter, beiteforholdene er fantastiske og et utall urter og vekster setter smak på kjøttet som vi produserer. Derfor har dyrene og kjøttet vi sender til Nortura hver høst en unik kvalitet, virkelig norsk mat på sitt beste.

Det ser kanskje ut som om jeg er vokalisten i bandet, siden jeg nesten alltid står foran på scenen. Dette livet er vårt valg. Og det er mange som står bak alt Gottesjord gård skaper. Vi er en hel familie, Anja, fire guttunger fra 6 måneder til 16 år, og faren min som hjelper til nesten hver dag. Vi bor i en kommune som ikke bare er stolt over det bøndene får til, men som strekker seg langt for å være fleksible og imøtekommende, for eksempel i forbindelse med konsesjonsprosesser. Forholdet til den lokale banken, Sparebank1, er basert på tillit. På samme måte er vi avhengige av at for eksempel Innovasjon Norge er med og tar investeringene sammen med oss.

høy kvalitetEn jord som holder meget

86 87

1

FAKTA & TALL

DYR430 vinterfôra sau i fjøset, kapa-

sitet og ambisjon om 100 til.

KJØTTPRODUKSJON18 tonn, slakteandel 1,83 (topp-

notering, snitt i Norge er 1,2).

ULLPRODUKSJON3 tonn.

AREAL4000 mål.

OMSETNING 1,5 millioner kroner.

MARKEDKjøttet slaktes og selges hos

Nortura.

UTMERKELSER Det siste tilbygget på det

moderne sauefjøset ble åpnet av landbruksminister Lars Peder

Brekk i 2011. Jan Erik og familien fikk Sørreisa kommune

sin næringspris i 1999.

Det er ikke

STØRRELSEN som teller, men hvor godt

dyra har det

Og det kaster av seg. Det vi produserer her, får tusenvis av nordmenn glede av. Pengene vi investerer, blir brukt på nytt rundt om i hele bygda. Investeringene i fjøsbyggene gikk for eksempel via lokale entreprenører. Erfaringene går videre til neste generasjon, og de to eldste guttene har allerede sagt at de ønsker å overta.

Drivkraften: Jeg er en urolig sjel som liker at det skjer noe. På en gård vises det når du har jobbet i 12 timer, du er fysisk sliten og du ser resultatene av arbeidet rundt deg. På samme måte ser vi verdie av arbeidet når vi får tallene fra Nortura. Både kjøttmengde og kvalitet forteller noe om at innsatsen kaster av seg. Jeg liker å sitte her oppe på kjøkkenet, som vi bygget i tilknytning til fjøset - se på dyra gjennom det ene vinduet og utpå sjøen gjennom det andre. Helt til Anja ringer og lurer på om jeg ikke skal komme ned til henne og ungene snart.

Fremtiden: Det er ikke størrelsen som teller, men hvor godt dyra har det. Det har alltid vært viktigst for meg. Samtidig skal vi klare å utnytte kapasiteten på 530 sau i fjøset. Vi jobber for å bli selvforsynt med fôr, men vi skal ta det grad-vis. Det er noe helt annet med 500 enn 200 dyr, spesielt under lammingen.

1-2. Jan Erik og familien fikk Sørreisa kommunes næringspris for det moderne sauefjøset i 1999. Fra kjøkkenet, i tilknyt-ning til fjøset, kan han sitte å se ut på dyra mens han tar seg en kaffekopp eller ord-ner praktiske ting.

2

88 89

SVERRE BJØRNSTAD, 53 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDAdministrerende direktør i Geno SA.

VIRKSOMHET OG DRIFTSverre Bjørnstad leder et av verdens ledende miljø innen avl og utvikling av storfe. Han er opptatt av at det avles på helse og fruktbarhet for å få friske og produktive dyr.

Valget: Selv om jeg ikke vokste opp på gård har jeg vært opptatt av landbruk siden jeg var guttunge. Søsteren min giftet seg med en gårdbruker og jeg tilbrakte mye tid på gården deres. Jeg kan nok si at min bondesvoger i oppveksten ble en helt. Jeg valgte å utdanne meg til sivilagronom, og har jobbet lenge med avl. Før jeg kom til Geno var jeg ansatt i Norsvin.

Bidraget: Gjennom data fra kukontrollen kjenner vi på forhånd til når og hvor de beste kalvene blir født. Blir det okse, gir vi beskjed om at den kan være interessant. Deretter vurderes ca. 2 000 av disse hvorav vi kjøper de 230 beste. Disse testes og vurderes på en stasjon på Øyer. Deretter går de 115 beste til Store Ree. Disse oksene kalles ungokser, og brukes på ca. 40 prosent av kuene. Etter ca. fire år får vi data om egen- skapene de nedarver basert på prestasjonene til 250 - 300 døtre pr okse. Da er tida inne for å plukke ut de ca. 10-12 beste oksene, som hvert år kan smykke seg med tittelen eliteokser. Disse blir i sin tur far til ca. 60 prosent av NRF-kalvene hvert år. I mange andre land handler avl om å oppnå høyest mulig kjøtt- og melkeproduksjon, men i Geno legger vi i tillegg stor vekt på helse og fruktbarhet. Friske kuer representerer både lønnsomhet og dyrevelferd i praksis. Dyras ve og vel er en viktig ledestjerne for oss, derfor satser vi også på å avle fram storfe uten horn. Det gjør at det ikke er nødvendig å ha veterinær til å avhorne, noe som reduserer kostnadene for bonden og kalven slipper den belastningen som avhorning medfører.

døtrenes prestasjonDet som teller er


90 91

1

2

FAKTA & TALL

Drivkraften: Biologi og teknologi er en spen-nende kombinasjon. Endringshastigheten i vår bransje er høy, men Geno er i teten av utviklingen – og det inspirerer. Vi er et av verdens ledende selskap innen avl og utvikling av storfe. Nå er vi i en fase preget av internasjonalisering og vekst gjen-nom innovasjon. Min drivkraft er sammen med medarbeidere og tillitsvalgte å få lede en tradisjonsrik virksomhet inn i de nye mulighetene. Vi har et stort ansvar, avlsarbeid er et kraftig verktøy som må forvaltes ansvarlig med høy kunnskap, nøyak-tig dataregistrering og sunt vett.

Fremtiden: Geno er en viktig aktør for framtida. Genomisk analyse er blitt et meget godt verktøy som gir oss kunnskap om avlsegenskapene så snart kalvens DNA er analy-sert, og nødvendige beregninger er foretatt. Foreløpig klarer ikke metodikken å tilfredsstille våre krav til sikkerhet på alle 50 egenskaper som analyseres, men vi jobber for å komme dit. Det kan øke den avlsmessige framgangen betydelig. Vår kunnskap og teknologi er også overførbar til for eksempel fisk. Det kan gi stor effekt for oppdrettsnæringen og tilfanget av mat at vi kan avle på godt materiale. Eksport vil bli et enda viktigere innsatsområde, nå selger vi ca. 800 000 doser i året nasjonalt og internasjonalt. Når dosene har en tilslagspro-sent på 75, hvilket betyr at tre av fire kuer blir drektige, så er det et bevis på at det er en viktig og verdiskapende ressurs vi forvalter og selger. En annen viktig nyvinning som vil øke tilslagsprosenten er en teknologi som gjør at sædcellene kan pakkes i alginat for deretter og insemineres. Der kan det ligge i inntil 48 timer for så å frigjøres når sjansen for befruktning er optimal. Biologi og teknologi er i aller høyeste grad en fruktbar kombinasjon.

VIRKSOMHETGeno SA eies av 10 000 norske

storfebønder i samvirke. Genos hovedoppgave er avl

og utvikling av Norsk Rødt Fe (NRF). Gjennom det heleide

datterselskapet Geno Global AS eksporterer Geno norsk

kvalitetssæd til mer enn 20 land. Geno Global har datterselskap i Storbritannia, Italia og Tyskland

som selger sæd fra NRF.

ETABLERT1936

HOVEDKONTOR Geno AS har hovedkontor

på Hamar i Hedmark.

ANSATTETotalt arbeider det 221

ansatte i selskapet.

OMSETNING299 millioner kroner i 2012.

DATTERSELSKAPGeno eier 50% av selskapet CryoGenetics AS. Selskapet

har overført teknologien for frysing av storfesæd til frysing

av avlsmateriale på fisk. Selskapet har datterselskap i

Chile, Canada og USA.Geno har etablert selskapet Spermvital as. Selskapet har patenterte en teknologi for imobilisering av sædceller.

AVLSARBEID er et kraftig verktøy

1. Gjennom en grundig utvelgelsespro-sess plukkes det ut 10-12 okser som blir eliteokser, og disse blir fedre til ca. 60 prosent av NRF-kalvene hvert år.

2. Geno er ett av verdens ledende selskap innen avl og utvikling av storfe. Selskapet satser på det internasjonale markedet.Den norske sæden har høy tilslagspro-sent, tre av fire kuer blir drektige.

92 93

GURI AALERUD, 65 ÅR

BO/ARBEIDSSTEDLeangen gård, Asker i Akershus.

VIRKSOMHET OG DRIFTHar tidligere drevet gartneri, fortrinnsvis med produksjon av agurk, men også blomster og bringebær i mindre skala, sammen med ektefellen Johan Aalerud. Har nylig overlatt gårdsdriften til datteren, og driver i dag med småskala honningproduksjon.

Valget: Jeg har alltid vært glad i honning. Jeg hadde en bestefar som produserte honning til husholdningsbruk, men det var ikke i barndommen interessen for birøkt ble vekket. Forholdet til biene startet for alvor i 1983. Da kjøpte jeg to bikuber av en birøkter i nabolaget. Leangen gård ligger i Asker, en bygd hvor det fra gammelt av har blitt drevet hagebruksnæring, og hvor det fortsatt er et rikt artsmangfold av blomster og vekster. Blomster og bier hører sammen. Birøkt lærte jeg gjennom å lese om det, og så fikk jeg være med å stelle biene til birøkteren jeg kjøpte biene av. Det var også hos ham jeg fikk testet ut hvordan jeg likte birøkt, og lærte forskjellen på snille og stikkelystne bier.

Bidraget: Det er gartneriet og agurkproduksjonen vi lever av. Birøkt egner seg imidlertid godt som binæring. Vi har plass til kuber og utstyr, og for meg går det arbeidsmessig fint å kombinere birøkt med arbeidet i gartneriet og kontorarbeidet i bedriften.

Vi trenger biene. Biene har en avgjørende betydning for land-bruket, blant annet når det gjelder pollinering av oljevekster, kløver, frukt og bær. Tidligere var det mer insekter, men med moderne landbruksdrift har mange av dem forsvunnet. Sånn sett bidrar jeg med noe verdifullt, selv om jeg ikke driver birøkt i stor skala. Biene mine produserer ca. 750 kg honning i året. Det meste selges gjennom Honningcentralen, men noe selger vi ved juletider sammen med juleblomstene som vi selger direkte fra gartneriet. Selvfølgelig går det også noe honning til privat bruk. Selv om lite kan måle seg med brødskive med smør, blåskimmelost og honning, kan honning brukes til mye mer.

Gir en fin


bi(e)inntekt

94 95

BIENE har en avgjørende

betydning for landbruket

2

1

FAKTA & TALL

Ser vi på gården under ett, bidrar bedriften vår med arbeids-plasser, fire årsverk totalt. Før i tiden var det norske husmødre som hjalp til på gården, og skoleunger i feriene, men den tid er forbi. Nå har vi en fast ansatt gartner, samt noe utenlandsk arbeidskraft i sesongen, både fra Litauen og Polen.

Drivkraften: Jeg synes det er gøy å være birøk-ter. Kubene utgjør noen fabelaktige samfunn, og biene er noen fantastiske vesener. Biene er levende dyr, og utlært som birøkter blir man aldri. Og så trenger vi som sagt biene. Det er ingen store penger å hente på en produksjon som består av ca. 25 bikuber, men selv om jeg ikke blir rik på dette, skaper det en fin bi-inntekt som kommer godt med.

Fremtiden: Fremtiden til gartneriet og agurkpro-duksjonen er litt usikker. Importen av grønnsaker er blitt mer aggressiv med årene, og så har vi nylig overdratt gårdsdriften til datteren vår. Hun jobber for tiden i utlandet, og hvordan hun vil drive i framtiden er ikke endelig bestemt. Men hun er opptatt av å ta vare på gården, og hun vil drive matproduk-sjon i en eller annen form.

Honningproduksjonen fortsetter jeg selv med, i samme skala som i dag. Jeg er bitt av bie-basillen. Det er godt mulig at jeg vil bidra som fadder gjennom Asker birøkterlag i tiden framover, for vi trenger flere birøktere – flere bier som kan bidra i pollineringen, og som kan lage det rene naturproduktet som honning er.

AREALGården er på 50 mål.

4000 kvm med drivhus/gartneri.Produserer ca. 500 000

agurk i året.For å få maksimal utnyttelse av

gartneriet dyrker de i perioder julegleder, julestjerner

og pelargonia.

BIERHar ca. 25 bikuber.

Produserer ca. 750 kilo honning i året.

MARKEDAgurkene distribueres hoved-

sakelig til Ica, men noe går også til Augusta Arnesen som leverer

til restauranter og storkjøkken. Mesteparten av honningen

leveres til Honningcentralen. Selger også noe fra egen gård i forbindelse med salg av jule-

blomster i gartneriet.

OMSETNING Ca. 4 millioner i året.

1. Lite kan måle seg med brødskive med smør, blåskimmelost og honning, men honning kan brukes til mye mer.

2. Honning er et rent naturprodukt som kommer fra ville planter og nyttevekster. En kort sommer med ren luft, lyse net-ter, liten forurensning og en rik flora er grunnlaget for den høye kvaliteten på norsk honning.

3. Dyrking av agurk er hovednæringen på Leangen gård i Asker.

3

Oppdatert på landbruk og mat? Se: www.landbrukogmat.dep.no

Einar og Haagen Brustad

stolte av å være bønder.

Å produsere trygg kvalitetsmat er vårt viktigste bidrag til samfunnet.

Vi er rett og slett

Finnes det noe mer meningsfylt enn å produsere mat?

Kål på bordet.


Mitt bidrag: x


UTGITT AV

Landbruks- og matdepartementet

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra

Departementenes servicesenter

INTERNETT

www.publikasjoner.dep.no

E-POST

[email protected]

TELEFON

22 24 20 00

PUBLIKASJONSKODE

M-0744 B

DESIGN OG KONSEPT

Itera Gazette

TEKST

LMD og Itera Gazette

FOTO

Samfoto og Torbjørn Tandberg

TRYKK

Merkur-Trykk

03/2013 – Opplag 6000

X, 56

2 3

Documents

Arvesølvet, en bok fra Landbruks- og matdepartementet