Årsberetning 2010

Årsberetning 2010

Marnardal kommune

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 2

Marnardal kommune Areal: 396 km2

Antall innbyggere: 2 227 (01.01.2011)

Introduksjon

Årsberetningen er en del av årsoppgjøret, og

gir en beskrivelse av Marnardal kommunes

virksomhet i 2010. Sammen med årsregnskapet

er årsberetningen en viktig del av det

kommunale plansystem. Her skal aktiviteten

og virksomheten i året som har gått vurderes i

forhold til måloppnåelse. I dette ligger også en

beskrivelse av:

Ressursbruk i kommunen samlet og fordelt

på rammeområder og enheter

Ressursutnyttelse og resultatmål.

Kvalitet og omfang av tjenestetilbudet.

For kommunens innbyggere, næringsliv og

øvrige lesere av årsberetningen, skal den

fungere som et informasjonsdokument om

virksomheter og resultater i Marnardal

kommune året 2010.

Marnardal kommune deltar i flere

interkommunale samarbeid som har egne

regnskaper. Dette gjelder bl.a. Brannvesenet

Sør IKS, Maren AS, Kommunerevisjonen Vest

IKS, Agder Sekretariat (Sekretær for

kontrollutvalg), Mankalk og IDIVA (it-drift

fagsystemer). I tillegg kommer en rekke

samarbeider og prosjekter organisert etter

vertskommunemodellen, herunder

barnevernstjenesten, landbruk, skogbruk og

veterinærtjenester, skatt og

arbeidsgiverkontroll med kommunene i

Lindesnesregionen.

Årsberetningen for 2010 inneholder først en

generell del om Marnardal kommune. Deretter

presenteres resultatområdene og pågående

investeringsprosjekter i hvert sitt

hovedkapittel. Organisasjonen og de ansatte

presenteres i det følgende hovedkapittel med

personalstatistikk, analyser mv. Siste del av

heftet består av hovedkapittel Økonomi med

regnskapsresultat, hovedoversikter og

hovedtallsanalyse. I tillegg kommer vedlegg

med noter til regnskapet.

Lov- og forskriftsbestemte opplysninger er

inntatt i de 3 hovedkapitlene; Investeringer,

Organisasjonen og de ansatte samt Økonomi.

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 3

Innhold

Introduksjon………..……………………………………… s 2 Innhold……………………………………………………………………… s 3

Organisering………………….…….………………………………………. … s 4

Rådmannens forord………….……………………..…………………………. s 5

Samfunnsutvikling…………..………………………………………………... s 6

Resultatområdene, presentasjon…………………….....……. s 9 Rammeområde 1 Service og utvikling ………………………........… s 10

Rammeområde 2, Oppvekst- og kultur……………..……….….….. s 14 Bjelland oppvekstsenter……………………………...………………........…… s 17

Laudal oppvekstsenter……………...………………………………….......….. s 20

Øyslebø oppvekstsenter….………………………..…………………………….. s 23

Heddeland oppvekstsenter……………………………………………………… s 27

Rammeområde 3, Helse og omsorg…...………………………........... s 29 Folkehelseenhet ……………………………………………………………...... s 29

Åpen omsorg.. ……………………………………………………………...... s 32

Institusjonstjenester.………………………………………………………… s 34

Habiliteringstjenester………………………………………………...…….……. s 36

NAV-kommune…….………………………………………………………… s 38

Rammeområde 4, Tekniske tjenester…………………………..…... s 41

Investeringer……………………………………………...….. s 45 Finansiering av investeringene………….……………………………..….….. s 47

Organisasjonen og de ansatte………………………….…….. s 49

Økonomi, hovedoversikter og nøkkeltall……............……… s 52 Regnskapsresultatet 2010………………………………………………........… s 52

Kommunale regnskapsprinsipper mv……………………………………………. s 53

Driftsregnskap etter resultatenhet…………………………………………….. s 55

Driftsregnskap etter utgifts- og inntektsarter………..………………………….. s 56

Investeringsregnskap……………..……………………………………………. s 57

Balanseregnskap……………………………………………………………….... s 58

Finansieringsanalyse og nøkkeltall…………………………………………… s 59

Hovedtallsanalyse……..…………………………………..... s 60 Kommunens driftsinntekter…………………………………………………..... s 60

Sentrale inntekter……….……..……………………………………………….. s 61

Kommunens driftsutgifter……….……….……………………………………… s 62

Finansresultatet………………………………………………………………….. s 63

Disponering av netto driftsresultat………….…………………………………… s 63

Finansiering og likviditet…………..…..……………………………………. s 64

Vedlegg………….….………………………………………... s 65 Noter til regnskapet 2010…………………..…………………………………. s 66

Kostra-utvalgte nøkkeltall 2010 ...…………………………...…….…................ s 75

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 4

Organisering

Politisk organisering

Kommunens politiske ledelse: Ordfører Helge Sandåker (AP)

Varaordfører Sidsel Birkeland Skaar (KrF)

Leder Kontrollutvalg, Robert Kjellemo (AP)

Leder Levekårsutvalg, Inger Grete Haraldstad (Sp)

Leder TLM (Teknisk, landbruk og -miljøutvalg), Jon Øyslebø (Sp)

Administrativ organisering

Kommunens administrative ledelse:

Rådmann Hans S. Stusvik

Kommunalsjef Helse og omsorg, Kjell Rune Olsen

Kommunalsjef Oppvekst og kultur, Rune Bruskeland

Økonomisjef Wenke Nome

Enheter m/ enhetsledere:

Service- og utviklingsenhet v/rådmann Hans S. Stusvik

Oppvekst og kultur - fellesområde v/kommunalsjef Rune Bruskeland

Bjelland oppvekstsenter v/rektor Knut Flystveit

Laudal oppvekstsenter v/rektor Anne Kirsten Romsaas

Øyslebø oppvekstsenter v/rektor Karen Martiniussen

Heddeland oppvekstsenter v/styrer Marilyn Larsen

Folkehelseenhet v/kommunalsjef Kjell Rune Olsen

Åpen omsorg v/enhetsleder Anne Marie Andersen

Institusjonstjenester v/enhetsleder Solveig Tellefsen

Habiliteringstjenester v/enhetsleder Ingrid L. Andersen

NAV-kommune v/NAV-leder Ronny Olsen

Tekniske tjenester v/enhetsleder sjef Asbjørn Dale

Kommunestyret

21 medlemmer

Levekårutvalget

7medlemmer

Formannskapet

5 medlemmer

TLM utvalg

7 medlemmer

Kontrollutvalget

3 medlemmer

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 5

Rådmannens forord

Et år preget av omstilling

2010 har vært et år hvor administrasjonen har

vært preget av omstilling. Enhetslederne har

fått tydeligere delegert personal og

økonomiansvar. Prosjekter i Spenst 2012 har

bidratt til læring og utvikling og tydeligere

resultatfokus. Det er gjennomført en spennende

og energigivende lederopplæring for rådmann,

kommunalsjefer, enhetsledere, økonomisjef og

personalrådgiver. Dette har vært viktig pga

behovet for enhetlig ledelse og samhandlingen

i gruppen.

Resultater 2010

Regnskapsresultatet ble 12,3 mill. kr positivt.

Dette er gledelig, og gir kommunen et bedre

utgangspunkt enn varslet i økonomiplan 2011-

2014. Det er likevel grunn til å påpeke fortsatt

høy sårbarhet i økonomien. Flere positive

avvik i 2010 er av flyktig karakter, og

driftsbalansen positiv med knapp margin. I

tillegg kommer prosjekter som ikke er

tilstrekkelig innarbeidet i økonomiplan,

herunder gang & sykkelsti Øyslebø -

Spillingskrysset og ny parkeringsplass på

Øyslebø.

Enhetene har stort sett levert i henhold til

budsjett, men noen enheter har strevd mer enn

andre. Det har vært krevende innen pleie og

omsorg å levere tilfredsstillende tjenester

innenfor budsjett. På tross av styrking av

hjemmeomsorgen har det vært stort press på

plassene på Marnarheimen.

Oppvekstenhetene har igjen levert gode

elevresultater etter et heller svakt resultat i

2009. Teknisk enhet har hatt et krevende år,

med 2 snøvintre og i tillegg overtatt ansvaret

for drift av kommunale bygg. Når det i tillegg

er jobbet mye med prosjekter har belastningen

vært stor.

I det etablerte Spenst 2012 programmet har det

vært jobbet med flere prosjekter:

Administrativ organisering

Lederopplæring

Implementering og utrulling av

Kvalitetslosen (elektronisk avviks-/kvalitet

og dokument håndteringssystem)

Opprydding av planarkiv

Utredning om ny politisk struktur

Oppstart av Kommunedelsplaner "Helse

og omsorg" og "Oppvekst og kultur"

Oppstart "Nærværsprosjektet"

Fokus fremover

Et av de viktigste områder å ha fokus på

fremover er å ha tilstrekkelig med ressurser

knyttet opp mot utvikling. I 2011 jobbes det

med helhetlig styring. Dette skal være et

verktøy som skal bidra til å utforme riktige

tjenester til rett kvalitet for riktig kostnad.

Marnardal kommune har også en jobb å gjøre i

forhold til å ta i bruk ny teknologi innen de

fleste enheter i kommunen. Mye gjøres her

gjennom det interkommunale samarbeidet i

DDV, men vi må vurdere om ikke

kompetansen lokalt innen dette området bør

styrkes.

Det interkommunale samarbeidet i Lindesnes

regionen er en viktig møteplass for økt

samhandling i regionen. Det har likevel vist

seg vanskelig å få ønskede endringer forankret

i alle 5 kommunestyrer. Et evaluerings- og

utviklingsprosjekt er fremmet i forbindelse

med søknad om prosjektskjønnsmidler hos

Fylkesmannen. Skal regionen fremstå iht.

visjonen ”Den grenseløse regionen for våre

innbyggere” må samarbeid og samhandling

utvikles betydelig.

Godt samarbeid

Det er en stolt rådmann som legger frem

Årsberetning 2010. Uten utviklingsorienterte

politikere, engasjerte tillitsvalgte og ansatte i

organisasjonen ville det ikke være mulig å

levere dette resultatet.

Marnardal, 15.03.11

Hans S.Stusvik

Rådmann

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 6

Liv og røre på Marnardal stasjon - togtilbudet er et satsingsområde for kommunen

Samfunnsutvikling

SPENST 2012 prosjektet har som mål at

Marnardal kommune skal være ”best på Agder

på brukertilpassede tjenester”. I 2010 er

mange av de prosessene som ble initiert i

SPENST - prosjektet kommet godt i gang. Vi

har blitt tilført ny kunnskap om demografiske

rammebetingelser. Vi har også jobbet med

hvordan vi kan organisere arbeidet i

kommunen for å utnytte de ressursene vi har på

en god måte.

I SPENST 2012 er prosjektene for

kommuneplan, helse- og omsorgsplan,

oppvekstplan og plandokumenter samlet i

hovedprosjektet ”Samfunnsutvikling”. Slik har

vi synliggjort at planlegging er sentralt i det vi

kan kalle kommunalt drevet

samfunnsutvikling. Med samfunnsutvikling

forstår vi ikke bare å utnytte kommunale

ressurser best mulig, det handler også om å

inngå i samarbeid med næringsliv, frivillige og

andre på en slik måte at disse også bidrar til en

ønsket utvikling. En pekepinn på hvordan

Marnardal kommune som samfunn utvikler seg

er folketallet. Vi har hatt en liten oppgang i

folketallet de senere årene, i 2010 har

imidlertid ikke oppgangen fortsatt, men vi har

heller ikke opplevd noen stor nedgang.

Uavhengig av om vi blir flere, færre eller

stagnerer så er faktorer som levekår og

opplevd livskvalitet – ofte kalt lykke, også

viktig og et mål på samfunnsutviklingen.

Prosesser knyttet til kommuneplanarbeidet har

i 2010 synliggjort at levekår er et område vi

bør fokusere på.

Folketallsutviklingen i Marnardal perioden 1970 – 2011

1970 1980 1990 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

2 045 2 199 2 207 2 198 2 167 2 171 2 147 2 178 2 223 2 231 2 227

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, befolkningstall 1.1.

I løpet av 2010 hadde folketallet i kommunen

en reduksjon på 4 personer, en nedgang på

0,18 pst. Den nasjonale veksten var 1,28 pst.

Folketallet har holdt seg jevnt på omlag 2200

innbyggere helt siden 1980. 1/1 1964, da

Marnardal kommune ble opprettet var

folketallet 2197 personer. Bortsett fra tidlig på

70-tallet har folketallet holdt seg stabilt på

dette nivået.

Kommunestyret besluttet våren 2010 at

Marnardal sammen med kommunene

Audnedal og Åseral skal delta i et

tilflyttingsprosjekt. Prosjektet har blant annet

som målsetting å bidra til en positiv utvikling

av folketallet i Marnardal. Prosjektet kom i

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 7

gang høsten 2010 og selv om det ikke

resulterte i noen tilflyttere i 2010, så er det

knyttet stor spenning til hvordan dette

prosjektet kan bidra til fremtidig

befolkningsutvikling.

Oversikt over folketilveksten de enkelte år

År

Fødselsoverskudd Nettoflyttinger Folketilvekst

Født Død Fødsels-

overskudd

Inn Ut Netto

innflytting

1970 34 33 1 106 152 -46 -42

1980 32 35 -3 91 82 9 5

1990 36 29 7 109 101 8 15

2000 22 23 -1 123 126 -3 -4

2005 22 30 -8 104 99 5 4

2006 22 22 0 81 106 -25 -24

2007 27 25 2 137 107 30 31

2008 25 29 -4 168 121 47 45

2009 27 19 8 123 123 0 8

2010 25 19 6 149 156 -7 -1 *)

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, *) Innbyggertall pr 01.01.11 stemmer ikke helt med statistikk for endringer, jf nedgang på 4.

Det er høy mobilitet blant kommunens

innbyggere. Fødselsoverskudd eller -

underskudd slår langt mindre inn på

utviklingen av innbyggertallet i kommunen.

Marnardal kommune har på flere områder

kapasitet til økt innbyggertall, bl.a. skoler. En

større gruppe barn og unge i denne

aldersgruppen vil isolert sett tilføre kommunen

økte ressurser. Befolkningsutvikling og

sammensetning påvirker kommunens

rammeoverføringer betydelig.

Befolkningsstruktur 31.12.2010

Marnardal Vest-Agder Nasjonalt

Andel barn og unge 0-5 7,72 7,91 7,49

Andel barn og unge 6-15 14,32 13,41 12,55

Andel eldre over 80 5,39 4,33 4,50

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

På slutten av 1900-tallet hadde Marnardal en

høy andel unge sammenholdt med landet

forøvrig. Dette er i ferd med å jevne seg ut og

Marnardal nærmer seg nå landsgjennomsnittet.

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 8

Behovsprofil - utvalgte Kostra-data pr 31.12.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabellen ovenfor gir en sammenstilling av

forhold som bl.a. har betydning for

sammensetning og behov i forhold til

tjenestetilbudet. Vi vil i det påfølgende trekke

frem et eksempel som viser hvordan vi som

kommune hele tiden må følge med på

demografiske utviklingstrekk og handle i

forhold til dem.

Det knytter seg til den store økningen i det vi

kaller dekningsgrad i barnehage. Med

dekningsgrad forstår vi andelen barn med

barnehageplass av det totale antallet barn i

kommunen. I 2009 hadde Marnardal kommune

en dekningsgrad på 49 pst i årsklassen 1-2 år,

og mindre enn halvdelen av alle ett og

toåringer gikk i barnehage. Tall for 2010 viser

at dekningsgraden er økt til 72 pst. Dette er en

betydelig endring på kort tid. Det viser også at

vi som kommune klarer å omstille oss svært

raskt når behovet for kommunale tjenester

endrer seg. Vi tror at utviklingen vil fortsette

og at stadig flere vil velge å ha barna i

barnehage.

1021 Marnardal pr 31.12. 2006 2007 2008 2009 2010

Antall 0-åringer 24 30 29 26 24

Antall 1-5 år 125 126 142 147 148

Antall 6-15 år 349 348 329 330 319

Antall 16-24 år 248 258 288 273 284

Antall 25-66 år 1101 1113 1140 1160 1162

Antall 67-79 år 172 175 174 176 170

Antall 80 år og over 128 128 121 119 120

Antall arbeidsledige 16-24 år 1 : 7 4 3

Antall arbeidsledige 25-66 år 6 9 19 25 25

Antall enslige forsørgere 9 8 6 :

Antall skilte og separerte 125 149 148 148 152

Antall som bor i tettsteder 352 343 334 338

Folkemengde i alt 2147 2178 2223 2231 2227

Folkemengde, kvinner i alt 1068 1083 1096 1095 1100

Folkemengde, menn i alt 1079 1095 1127 1136 1127

Forventet gjenstående leveår for 0-årige kvinner 81,8 81,8 81,8 81,8

Forventet gjenstående leveår for 0-årige menn 76,8 76,8 76,8 76,8

Innvandrerbefolkning 136 136 186 189

Innvandrerbefolkning 0-5 år 7 9 18 22

Innvandrerbefolkning 1-5 år : : : 17

Innvandrerbefolkning 0-16 år 34 34 46 48

Uførepensjonister 226 227 198 :

Antall enslige 80 år og over 85 84 80 80 74

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 9

God ledelse

Resultatområdene

Felles for alle enheter er at betydelige

omorganiseringer og endret regnskapspraksis

medfører at tall mellom 2009 og 2010 ikke

direkte lar seg sammenligne.

Marnardal kommune er inndelt i 4

rammeområder og 12 resultatenheter. I

denne delen av årsrapporten vil enhetene

presentere;

Tjenestetilbudet og oppgavene innen

enheten

Mål og måloppnåelse i 2010

Nøkkelinformasjon

Tjenestekvalitet

Økonomisk resultat med

avviksforklaringer

Bemanning og årsverk

Utfordringer fremover

Årsberetning 2010

Marnardal kommune 10

Rammeområde 1: Service- og utvikling

"Helene med løvetann" m/rådhuset i bakgrunn

Service- og utviklingsenhet


enheten

Politiske styrings- og kontrollorganer

Ordfører, kommunestyre, formannskap og

andre politiske organer er sentrale

utviklingsaktører i kommunen. Politisk

forankring og engasjement er helt avgjørende

for kommunens utvikling. Kommunens

kontrollorganer består av kontrollutvalg,

distriktsrevisjon og sekretariat for

kontrollutvalget.

Rådmannen

Rådmannen er øverste leder for hele

kommunens administrasjon. Rådmannen skal

påse at de saker som legges fram for

folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at

vedtak blir iverksatt. Rådmannen står ansvarlig

for at kommunen driver i samsvar med lover,

forskrifter og instrukser og sørger for en

forsvarlig intern kontroll. Dette følger av

kommunelovens bestemmelser om

administrasjonssjefen i § 23.

Økonomiske ressurser til kirken samt

næringsarbeid og interkommunalt samarbeid

inngår i rådmannens budsjettansvar.

Rådmannskontoret består av rådmann,

kommuneplanlegger, personalrådgiver samt

rådgiver knyttet til prosjekt Spenst 2012.

Rådmannen er p.t. også nærmeste leder for

samtlige av Service- og utviklingsenhetens

medarbeidere. Jf etterfølgende avsnitt om

øvrig del av enhetens ansvar og oppgaver.

Økonomi og regnskap

Stabens arbeids- og ansvarsområde er daglige

driftsoppgaver knyttet til kommunes

regnskaper, herunder lønnings-, innfordrings-

og utbetalingsfunksjon for hele kommunen.

Økonomiplanarbeid, årsregnskap og

perioderapportering koordineres og utarbeides

av økonomisjefen.

Stabens medarbeidere skal videre bistå

rådmann og øvrige enheter på regnskaps- og

økonomiområdet. Skatteoppkreverfunksjonen

inngår i kommunens lovpålagte oppgaver.

Tjenesten kjøpes p.t. fra Mandal kommune.

Servicetorg

Stabens medarbeidere utøver viktige

fellesfunksjoner for hele kommunen, herunder

politisk sekretariat, post, arkivtjeneste og

sentralbord. Servicekontorets medarbeidere

Årsberetning 2010


utfører hovedtyngden av merkantile tjenester

for teknisk avdeling, og utøver 1. linjetjenesten

for hele kommunen ved henvendelser fra

innbyggere og andre.

Kultur og informasjon

Service- og utviklingsenhetens ansvar og

oppgaver innenfor kultur- og informasjon

ivaretas av rådgiver kultur- og

informasjonsarbeid. Arbeidsoppgavene

omfatter bl.a. vedlikehold og produksjon av

kommunens nettsider, utgivelse av

Marnarposten, søknad og oppfølging av

kulturmidler samt saksbehandling på

kulturområdet. Rådgiver bistår rådmann og

enheter og koordinerer kommunens

kulturarbeid.

Felles IKT

Her inngår kjøp av tjenester knyttet til felles

systemer og IT-drift for hele kommunen.

Tjenestene kjøpes fra Mandal kommune og

IDIVA m/ tilhørighet i Åseral kommune.

Linjeleie for hele kommunen samt vedlikehold

og oppgradering av sentrale fellessystemer

som økonomisystem og sak/arkivsystem

belastes også her. I tillegg belastes også

lisenser og drift av enkelte fagsystemer under

felles IKT.

Øvrige fellesutgifter

Kommunens forsikringer, hovedtillitsvalgte,

bedriftshelsetjenesten, overformynderi,

advokatutgifter, KS-kontingent, annonseringer,

velferdsmidler og valgutgifter er samlet under

rådmannens ansvarsområder.

Mål og måloppnåelse for 2010

Mål for 2010 Måloppnåelse 2010

Bedre styring

Nytt finansreglement vedtatt av KS 28.sept.

Oppdatert økonomireglement vedtatt KS

Økt fokus på månedsrapportering og

tertialrapportering

Økonomiplan/budsjett - kvalitetsheving

prosess og dokumentasjon

Systematisert tidligere planarbeid

IT-verktøyet "Kvalitetslosen" er

implementert og tatt i bruk.

Delegasjonsreglement og ny politisk

styringsstruktur fremmet for kommunestyret

(vedtak om utsettelse)

Videreutvikle en endringsdyktig organisasjon

Lederutviklingsprogram har pågått hele året

Innført ny administrativ organisering (2 nivå)

Nærværsprosjekt (se nærmere om dette under

kapittel "Organisasjonen og de ansatte")

Utviklingsprosjekter

Systematisering av tidligere planarbeid

Arbeidet med kommuneplan og

kommunedelsplaner er startet opp

Nøkkelinformasjon

Nøkkeltall 2009 2010

Antall saker til kommunestyret 74 54

Antall møter folkevalgte organer 60 47

Antall utgivelser av Marnarposten 3 4

Antall opprettede saker Ephorte 1268 2059

Årsberetning 2010


Tjenestekvalitet

Folkevalgte

Det har vært høy aktivitet og engasjement i

2010, herunder næringsetablering,

kommunedelsplan Øyslebø, gang- og

sykkelvei Øyslebø - Heddeland og

stedsutvikling. I tillegg kommer Spenst 2012-

prosjekter med forslag om ny politisk

organisering og oppstart kommuneplan.

Rådmannen

Rådmannens skal i første rekke bidra til at

organisasjonen når sine mål ved å legge til

rette for - og være en pådriver for utvikling.

Enhetens stabs- og støttefunksjoner skal på

tilsvarende måte bistå og avlaste

resultatenhetene på områder der en innehar

spesialistkompetanse. Herunder personal,

økonomi, kultur, arkiv, IKT og plan. I det

følgende rapporteres kort fra

prosjektaktiviteter og andre kvalitetstiltak

utført 2010.

Lederopplæring

Lederopplæringen har pågått gjennom hele

2010. KS-konsulent har ledet programmet for

en fulltallig ledergruppe. Det er avholdt 3

samlinger over 2 dager gjennom året. Siste

samling før jul, deltok også 2 av kommunes

tillitsvalgte. I tillegg til samlingene er det

arbeidet med programmet i ordinære

ledergruppemøter og på de enkelte enheter.

Programmet skal bidra til å utvikle en felles

plattform for styring og ledelse i Marnardal

kommune. Samlingene har bidratt positivt mht.

økt samhandling og dialog i ledergruppa.

Bedre styringsdata

Prosjektet "bedre styringsdata" vil hovedsaklig

pågå i 2011. I disse dager gjennomføres

brukerundersøkelser. Formålet er å innhente

viktige data for helhetlig styring. Dette vil

forhåpentligvis gi et bedre grunnlag for de

prioriteringer som kommunens folkevalgte vil

måtte ta og danne et bedre grunnlag for å gi

gode brukertilpassede tjenester til kommunens

innbyggere.

Økonomi- og regnskap

Staben har i løpet av året fått oppgradert både

lokaler og kontormøbler.

Bedriftshelsetjenesten har bistått med

anbefaling av gode, rimelige løsninger.

Faglig har året vært både utfordrende og

arbeidsintensivt. En har bl.a. hatt et

bemanningsskifte (økonomisjef) samt

gjennomført betydelig budsjett- og

regnskapsmessige endringer som følge av

omorganiseringen våren 2010.

Staben har likevel levert tjenester av høy

kvalitet. Fremover ønsker vi å utvikle et bedre

samarbeid med enhetene for å etablere

effektive rutiner og styringsdata på regnskaps-

og økonomiområdet. Det er et mål at

enhetsledere og andre medarbeidere skal

belastes minst mulig, innenfor grensene av en

forsvarlig intern kontroll.

Kultur og informasjon

Kulturavdelingen på rådhuset ble i løpet av

året endret fra en kultursjef med

arbeidsfordeling 80/20 kultur og informasjon

til rådgiverstilling med arbeidsfordeling 50/50

mellom kultur og informasjon. Dette har

bidratt til økt satsing på nettpublisering og

enhetlig grafisk profil. Det strategiske

overordnede ansvar for kultur i kommunen

ivaretas av kommunalsjef oppvekst og kultur.

Servicetorg

Fra 2008 ble kommunens arkivsystem

elektronisk. I årene etter dette er papirarkiv fra

tidligere gradvis skannet inn. Det gjenstår

fortsatt en del arbeid med å sikre

tilgjengeligheten av historisk arkivmateriale.

Fra 01.01.12 kommer nye og strengere krav til

nærarkiv som krever tilpasning og

planlegging.

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat

(Tall i hele kr 1000)

Rammeområdet fikk et positivt budsjettavvik

på 63.000 kr. Budsjett og regnskap har vært

under betydelige omlegginger i løpet av året.

De vesentligste endringene gjelder flytting av

konsesjonskraftinntekter og årsoppgjør

pensjon. Disse postene er flyttet til henholdsvis

sentrale inntekter og fellesområdet (Lønn- og

pensjonsreserver, tilleggsbevilgninger).


Service- og

utviklingsenhet

Antall

ansatte

Antall

årsverk

Ordfører 1 1

Rådmann 4 4

Økonomi/regnskap 4 3,8

Kultur 1 1

Servicetorg 5 2,37

Hovedtillitsvalgte 2 0,34

Sum 17 12,51

Enheten ble styrket med et årsverk fra august

2010, hovedsaklig i funksjon som

kommuneplanlegger.


Marnardal kommunes hovedmålsetting og

visjon "Best på Agder" vil kreve betydelig

innsats i tiden som kommer.

Innbyggere, folkevalgte, ledere, medarbeidere

og samarbeidspartnere som lag og foreninger i

kommunen må involveres i denne prosessen.

Begrensede økonomiske ressurser vil kreve

strenge prioriteringer og nye måter å

organisere tjenestetilbudet på.

Innovasjon og endringskompetanse vil i tiden

fremover bli viktige premisser for å lykkes.

Årsberetning 2010


Rammeområde 2, Oppvekst og kultur

Rammeområdet har ansvar for kommunens oppvekst og kulturtjenester. Området er delt inn i 5 enheter,

bestående av Oppvekst og kultur fellesområde, Bjelland oppvekstsenter, Laudal oppvekstsenter, Øyslebø

oppvekstsenter og Heddeland oppvekstsenter.

Oppvekst og kultur - fellesområde


enheten

Rammeområdet består av kommunens 4

oppvekstsentra med ansvar og oppgaver

innenfor barnehage og undervisning på

grunnskolenivå. Kulturskolen,

bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er fra mai

2010 integrert i oppvekstenheten på Øyslebø.

Dessuten har oppvekst og kultur et

fellesområde. Her er aktiviteter knyttet til

spesialundervisning (PPT), kompetanseheving

(PS), IKT og skyss de viktigste områdene.

Det arbeides også med koordinering og

strategisk utvikling av kulturtilbudet i

kommunen.



Nasjonalt nivå på læringsutbytte og læringsmiljø Oppnådd

Utvide barnehagekapasiteten til å ta imot alle som

søker plass

Oppnådd

Utvikle bærekraftige oppvekstsentra Igangsatt mht organisering og økonomi

Nøkkelinformasjon


Antall barn i skolen totalt 319 308

Antall i ungdomskolen 109 102

Spesialundervisningsvedtak 13 16

Antall barn over 3 år i barnehage 76 82

Antall barn under 3 år i barnehage 33 43

Totalt antall førskolebarn på venteliste pr 31.12.10 0 0

Tjenestekvalitet

Oppvekst og kultur har som mål å tilby barn

og unge et godt og utfordrende læringsmiljø

som er tilpasset alle. Det er fokusert på kvalitet

i både barnehage og skole gjennom året. Det er

blitt arbeidet med å utvikle verktøy som i

større grad kan måle den kvalitet en ønsker å

oppnå.

Tidlig innsats og økt læringsutbytte har stått

sentralt.

Barnehager Tjenestetilbudet innebærer lange åpningstider

tilpasset foresatte som har behov for dette.

Oppholdstiden er også særdeles fleksibel, men

en ser i løpet av året 2010 en tydelig tendens

til at flere ønsker utvidet oppholdstid i

barnehagene. Antall barn med hel plass har økt

fra 31 i 2009 til 46 i 2010.

Ved barnehageinntaket i mars 2010, var

søkertallet så høyt at en måtte bygge ut med en

ny avdeling i kjelleren på Laudal barnehage.

Denne stod klar august 2010 med 13 nye

plasser. Dette kombinert med økt utnyttelse av

dagens barnehageareal, har gjort det mulig å ta

imot alle de 125 barna som nå går i

barnehagene. Det betyr at vi i alderen 1-5 år nå

har 85 pst av barna i et barnehagetilbud. Særlig

har veksten vært stor for de under 3 år. Her har

antallet økt fra 33 til 43 barn, en økning på 30

Årsberetning 2010


pst. Dekningsgraden for denne aldergruppen

har økt fra 49 pst til 72 pst på ett år.

Dekningsgraden på landsbasis for denne

aldersgruppen var 77 pst i 2009.

Skoler

Kommunestyret i Marnardal vedtok i april

2008 en utviklingsplan for skolene i

kommunen for perioden 2008 - 2011;

Alle elever skal føle seg trygge, være

delaktige i egen læring og trives på skolen

Elevresultater skal forbedres

Medarbeidere og brukere skal være

fornøyd med skolen

Ressursbruken til skolene i Marnardal viser et

høyt nivå. Vi har høy kompetanse og lang

erfaring hos de ansatte. Dette gir høyere

kostnader en snittkommunen. Investeringer i

undervisningsmateriell som pc til alle på 8.

trinn, slår også ut. Dessuten har vi en høyere

lærertetthet enn andre kommuner.

Ilfg statistisk materiale (SSB, Kostra) for

grunnskoleundervisning (F202) var korrigerte

brutto driftsutgifter pr elev i Marnardal

kr 87 549 i 2009, mens gjennomsnittet for

Vest-Agder var kr 71 947.

Læringsmiljøet vurderes ut fra en nasjonal

elevundersøkelse på 7. trinn og 10. trinn, samt

lokale undersøkelser ved skolene, herunder en

årlig foreldreundersøkelse. Undersøkelsene

viser at læringsmiløet i Marnardalskolene er i

positiv utvikling og at vi nå er på og over

nasjonalt nivå på de fleste obligatoriske

indikatorene. Vi skårer blant annet høyt på

motivasjon, trivsel og fysisk læringsmiljø. På

indikatoren mobbing er det et lite utslag. Det

betyr at vi må fortsette å arbeide iherdig, slik

at vi kan få en skole uten opplevd mobbing.

Læringsutbytte måles ut fra nasjonale prøver

på 5. og 8. trinn, ved gjennomgang av

eksamensresultater på 10. trinn og ved å se på

grunnskolepoengene til de som går ut av

ungdomsskolen.

På nasjonale prøver skårer skolene over år

tilsvarende nasjonalt nivå i de fleste

fagområder. I 2009 var det et negativt avvik,

men vi er nå oppe igjen på nasjonalt nivå og

over fylkesnivå. Alle våre elever deltar på

prøvene, men fritaksprosenten ellers ligger på

rundt 5 pst.

Over tid har våre eksamensresultater ligget

under snittet for fylket, men årets resultaer

viser med et unntak at vi er på fylkesnivå.

Grunnskolepoeng er de resultater elevene i

ungdomsskolen søker seg inn på videregående

skole med. Historisk har vi ligget lavt og under

fylket sitt nivå på denne indikatoren. Med årets

resultater i 2010, er vi oppe på fylkesnivå.

Nasjonale prøver i perioden 2007 – 2010. Snittresultat på 5. trinn

Fag: Bjelland Laudal Øyslebø Marnardal Landet

Engelsk 2,3 2.0 2,0 2,1 2,0

Lesing 2,2 1,9 2,1 2,1 2,0

Regning 2,1 2,2 2,1 2,1 2,0

Snitt 2,2 2,1 2,1 2,1 2,0

For 2010 hadde Marnardal følgende resultat på

nasjonale prøver:

Engelsk: 2,0

Lesing: 2,0

Regning: 2,2

Frafall måles i denne sammenheng som hvor

mange i ungdomsskolen som begynner på

vidergående skole. Tallene viser at alle våre

elever i 2010 søker seg over i videregående

opplæring. Det vil bli vurdert utviklet en

indikator som kan vise fraværet i prosent fra

ungdomsskolen.

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat

(Tall i hele 1000 kr)

Resultatet viser et mindreforbruk på 682.000

kr. Det meste skyldes økte statlige refusjoner,

spesielt knyttet til voksenopplæring

fremmedspråklige.


Oppvekst og kultur

fellesområde

Antall

ansatte

Antall

årsverk

Kommunalsjef O&K 1 1


Kvalitetsarbeid står sentralt innen

oppvekstsektoren. Mye av arbeidet bygger på

sentrale føringer der målet er at en ved tidlig

innsats og målretta opplæring skal få norske

elever som leverer resultater på internasjonalt

nivå. Våre barnehager og skoler vil derfor

være med på kursing, eksterne analyser og

veiledning som kan fremme disse

målsettingene. Som en del av dette, vil det

årlig leveres en kvalitetsrapport til politisk

behandling, slik at politikerne kan få bedre

innsyn og bidra til større åpenhet og dialog om

kvalitet og innhold i oppvekstsentra.

Ikke minst er begrepet tidlig innsats viktig i

kvalitetsarbeidet i barnehagene. Det medfører

fokus på og kompetanse innen kartlegging og

spesialpedagogikk. Samtidig vokser

barnehagene våre raskt opp mot en

dekningsgrad på nasjonalt nivå. Dette krever

en riktig bemanning, god kompetanse og

effektiv arealutnyttelse.

Utviklingsmål for 2011

Effektive oppvekstsentra med samordning

økonomisk, organisatorisk og pedagogisk

Økt læringsutbytte med resultater på

nasjonalt nivå

Tidlig innsats med økt

kartleggingskompetanse og

spesialpedagogisk kursing

Konkretisere tiltak via grundig analyse

sammen med eksterne veiledere

Årsberetning 2010


Skole og barnehagebygg

Bjelland oppvekstsenter


enheten

Bjelland Oppvekstsenter jobber med barn fra 0

til 13 år.

Barna tilbys plass i Bjelland barnehage fra 0 år

til skolestart. På skolen går barna fra de er 6 år

til det året de fyller 13.

Barnehagen tilbyr pedagogisk tilbud etter

barnehageloven, forskrifter, rammeplaner og

lokale forankringer. Ved behov legges også

spesialundervisning etter § 5-7 til barnehagen.

Normal åpningstid er 07.00-16.00, utvidet

åpningstid fra 06.45-16.30.

Skolen driver opplæring i tråd med

Opplæringsloven og dens forskrifter, lokale

planer på kommunenivå og skolenivå.

Blant oppgavene grunnskolen skal løse er bl.a.

følgende;

Grunnskoleundervisning i tråd med

Grunnskoleloven og forskrifter

Spesialundervisning etter § 5.1

Tidlig innsats

Tilpasset opplæring

Særskilt norskopplæring,

morsmålundervisning og tospråklig

fagopplæring når det kreves

Fysisk aktivitet, SFO og Leksehjelp



Få barnas oppholdsrom delt med vegg Utført desember 2010

Sikre kvalifisert personell i barnehagen Ny førskolelærer ansatt fra 1/9

Bedre samarbeid mellom personalet Fellessamling/personalmøte på Abelseth høsten 2010

Sikre bedre kompetanse i engelsk (skole) Nytilsatt med 60 vekttall engelsk

Nyorganisere skolebibliotek (Micromarc) Sortert og kassert, nyetablert i ett rom, innlegging av

bøker ikke fullført

Bedre orden i og utenfor skolen Ordensprosjekt høsten 2010 ga gode resultater

Levekårsutvalgets mål:

Bedre elevresultater

Trygghet og trivsel

Faglig veiledning på 4

Mobbing på maks 1

Fysisk læringsmiljø på 4

Over landsgjennomsnittet på Nasjonale

Prøver

Ingen under kritisk grense på nasjonale

kartleggingsprøver

Måloppnåelse fremkommer av tabeller og tekst

nedenfor

Årsberetning 2010


Medarbeiderne og brukerne skal være fornøyde med skolen:

Trygghet og trivsel for elevene måles i elevundersøkelsen. Den er obligatorisk på 7. og 10. trinn

På en skala fra 0 – 5 scorer våre elever slik i 2010:

7. trinn Bjelland 7. trinn nasjonalt

Sosial trivsel 4,7 4,4

Trivsel med lærerne 4,5 4,1

Mobbing (skal være så lavt som mulig) 1,2 1,4

Faglig veiledning 3,0 3,4

Fysisk Læringsmiljø 3,9 3,2

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamensresultater

Disse vil variere med årskull i en liten kommune.

Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn

5. trinn Bjelland 5.trinn nasjonalt

Lesing På eller over 2,0

Regning På eller over 2,0

Engelsk På eller over 2,0

Kartleggingsprøver i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn + Tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn er

obligatoriske. Skolen hadde ingen under bekymringsgrense i 2010.

Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes

skoleforhold. Den hadde en svarprosent på 67 i 2010.

Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2010

Trivsel med lærerne 5,2

Trivsel med de andre elevene 5,1

Trivsel i friminuttene 5,4

I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt 5,3

Fornøydhet helhetlig sett 5,1

Nøkkelinformasjon


Antall barn pr 31.12. i skole 34 31

Antall barn i barnehage over 3 år 15 16

Antall barn i barnehage under 3 år 7 7

Barn på venteliste 0 0

Antall barn på lekselesing fra høst -10 7

Antall barn i SFO 8 13

Venteliste SFO 0 0

Tjenestekvalitet

Barnehagen har følgende visjon; ”En trygg og

fargerik hverdag”, med følgende hovedtema;

1) Barn i sentrum

2) Overgang skole – barnehage

3) Voksenrollen

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å

være, som gir utfordringer og muligheter til

utvikling. Hvert barn skal bli sett, samtidig

som de skal fungere i gruppe.

Skolen har følgende visjon; ”Lyst til å lære –

sjanse til å lykkes”, med følgende overordna

mål vedtatt av kommunestyret;

Årsberetning 2010


”Alle elever skal føle seg trygge, være

delaktige i egen læring og trives på skolen.

Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere

og brukere skal være fornøyde med skolen.”

Skolen har følgende hovedsatsingsområder;

1) Lesing og skriving

2) Bruk av PC

3) Vurdering og veiledning

Oppvekstsenteret søker å ha et nært samarbeid

og stor fleksibilitet i møtet med brukere og

lokalmiljø.

Gjennomførte tiltak 2010;

Studietur til Maridalen skole

Oppholdsrom i barnehagen er delt med

skillevegg

Internett-tilgang for barn i barnehagen er

lagt inn

Voksnes tilgang til data i barnehagen er

økt

Skolens bibliotek er samlet i et rom, arbeid

med elektronisk utlån er startet

Teppe og lydtette dører i ett klasserom er

på plass

Instrumenter/utstyr til et musikkrom/

”Musikkverksted” er på plass

Lekeapparater er kontrollert, nødvendig

utbedring er utført

Økonomisk resultat

(Tall i hele kr 1000)

Det positive budsjettavviket på 147.000 kr

skyldes i hovedsak innsparing ved vikarer for

sykemeldte og ansatte i

svangerskapspermisjon.


Bjelland

oppvekstsenter

Antall

ansatte

Antall

årsverk

Skole 7 5,7

SFO 3 0,6

Barnehage 7 5,0


Brukerundersøkelsene må følges opp med

tiltak

Rekruttere og beholde kvalifisert personell

Utfordrende å organisere pålagt leksehjelp

Barnehagen har ledige plasser, skolen har

plass til flere elever

Fremmedspråklige barn kan bli en

utfordring for skole og barnehage

Organisering av et ”Musikkverksted” for

Bjelland

Årsberetning 2010


Laudal oppvekstsenter


enheten

Laudal oppvekstsenter består av skole, SFO og

barnehage. I både barnehage og skole har vi

lovpålagte tjenester som styres av bl.a. retten

til tilpasset undersvisning, retten til

spesialundervisning og krav om et godt fysisk

og psykososialt skolemiljø, særskilt

norskopplæring, morsmålundervisning og

tospråklig fagopplæring når det kreves, tilbud

om SFO, frivillig og gratis leksehjelp til elever

på 1. - 4. trinn samt skolebasert vurdering.

Opplæringsloven og dens forskrifter er viktige

styringsredskap



Utvikle et godt system for halvårs- og

helårsvurderinger på skolen

Det er utviklet standardskjema til

helårsvurderinger på skolen

Et oppvekstsenter for lokalmiljøet Lokaler/svømmehall benyttes av kor, lag og

foreninger

Landsgjennomsnitt på Nasjonale prøver Nådd i regning - ligger under i lesing og engelsk

Bedre kapasiteten i barnehagen Kjeller innredet til barnehagebruk

100 pst svar på medarbeiderundersøkelsen Oppnådd

Nøkkelinformasjon





Venteliste barnehage pr. 31.12. 0 1


Venteliste SFO 0 0

Antall barn på lekselesing Innført høsten -10 8

Tjenestekvalitet

Enheten ønsker å være kjent for å levere gode

tjenester i tråd med gjeldende lover, forskrifter

og kommunale vedtak. En av våre styrker er at

vi er små, med et godt faglig skolert personale

både i skole, SFO og barnehage.

Skolen arbeider etter visjonen ”Lyst til å lære –

sjanse til å lykkes”. Satsingsområdene er lesing

og skriving, bruk av PC, vurdering og

utvikling.

Årsberetning 2010


Barnehagens visjon er ”En trygg og fargerik

hverdag” med fokus på barnet i sentrum, sosial

kompetanse og anerkjennende voksne.

I skole, SFO og barnehage er vi opptatt av å ha

rom for alle og blikk for den enkelte, herunder

utvikle et godt samarbeid mellom skole og

hjem via FAU, SU, SMU og dialog med

hjemmet gjennom kontaktlærer og andre som

er av betydning for å få til et samarbeid til

beste for barnet.

Høsten 2010 var lærerne ved Laudal skole på

studietur til Maridalen skole i Oslo, hvor vi

blant annet så på organiseringen av

skolehverdagen. Noe vi ønsker å dra nytte av

ved vår skole.

Høsten 2010 startet skolen et samarbeid med

Sørlandets Kompetansesenter. Her ble

skolekulturen kartlagt og vi skal nå arbeide

videre med temaene; Samarbeid, regler og

pedagogisk ståsted.

Skolen har gjennomført Nasjonale prøver på 5.

trinn i lesing, regning og engelsk. Skolen har

også gjennomført trivselsundersøkelser,

mobbeundersøkelser og brukerundersøkelser.

Høsten 2010 har barnehagen fått satt opp en ny

grillhytte på Kilsberget, til stor glede for både

foreldre, barn og ansatte.

Laudal skole og barnehage har flere faste

arrangementer gjennom året. På skolen har vi

elevkveld for 5. – 7. trinn, karneval for 1.- 4.

trinn, mattedag, skidag, julefest og

sommerfest.

Barnehagen har karneval, arrangement for 6-

åringene, grillfest, lagedag før jul, markering

av verdensdagen for psykisk helse, besøk i

kirka samt foreldrefrokost/middag i

barnehagens lokaler.

På skolens hjemmeside;

http://www.minskole.no/laudal kan en følge

med i noen av aktivitetene på skolen. Skolens

hjemmeside kan også nås via kommunens

hjemmeside.

Oppvekstsenteret har også svømmehall med

stor aktivitet. På dagtid blir den benyttet av

skolene i kommunen og nabokommune, mens

på kveldstid disponeres den av lag og

foreninger.

Gymsal og peisestue er også utlånt mer eller

mindre hele uka til kor, lag og foreninger og er

dermed et viktig samlingssted for bygda.



7.trinn Laudal 7. trinn nasjonalt

Sosial trivsel 4,3 4,4


Mobbing (skal være så lavt som mulig) 1,6 1,4

Faglig veiledning 3,8 3,4

Fysisk Læringsmiljø 3,4 3,2

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater


Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn

5.trinn Laudal 5. trinn nasjonalt

Lesing Under 2,0

Regning På eller over 2,0

Engelsk Under 2,0


skoleforhold. Skalaen er fra 1 -6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2010

Trivsel med lærerne 5,0

Trivsel med de andre elevene 5,0

Trivsel i friminuttene 5,3

I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt 5,4

Fornøydhet helhetlig sett 4,5

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat


Laudal oppvekstsenter kom nesten ut i balanse,

og et resultat på 16.000 kr negativt.


Laudal

oppvekstsenter

Antall

ansatte

Antall

årsverk

Skole 12 8,4

SFO 3 0,57

Barnehage 11 9,26

Både skole, SFO og barnehage har et stabilt,

faglig og oppdatert personale som trives i

jobben og med hverandre. På skolen er det satt

inn ekstra resurser i løpet av året til både

spesialpedagogiske tiltak og i SFO som følge

av at uforutsette saker har dukket opp. Dette

kommer ikke fram i antall årsverk, da dette har

vært arbeid som ikke inngår i de faste

stillingene. I barnehagen er 9 av de 11 fast

ansatte.


Laudal Oppvekstsenter har en relativt

brukbar størrelse på arealer, men skolen er

ikke optimalt innrettet i forhold til dagens

krav. Undervisning i mat & helse, sløyd og

musikk for 6. -7. trinn foregår ukentlig på

Øyslebø. Uteområdene bør også invitere til

”mer” lek.

Barnehagen har utvidet i kjelleren, mens

utfordringene ligger i de fysiske

arbeidsforholdene for de ansatte.

Det har til tider vært vanskelig å skaffe

kvalifiserte vikarer.

Økning av elever med spesialundervisning

Ekstern vurdering SKUP: Oppfølging av

valgt tema.

Følge opp pedagogiske tiltak utformet i

samarbeid med Sørlandets

Kompetansesenter.

Årsberetning 2010


Fra inngangspartiet til det flotte kultursenteret på Øyslebø

Øyslebø oppvekstsenter


enheten Øyslebø oppvekstsenter består av Øyslebø

skole / Marnar ungdomsskole med SFO,

Voksenopplæringa avd. Heddeland, Marnardal

kulturskole, Marnardal folkebibliotek og

Aktivitetstilbud for barn og unge, inkludert

Hallen ungdomsklubb (HUK)

Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innen

denne enheten. Det er stort spenn både alder

og interesser i brukergruppene, og brukere og

ansatte er også spredt over hele kommunen.

Biblioteket har 3 avdelinger. Hovedbiblioteket

på Øyslebø, en avdeling på Laudal skole og

”Bok i butikk i Bjelland.”

Kulturskolen har elever ved alle skolene i

kommunen. Øyslebø skolekorps har øvingene

sine på Øyslebø skole.

Nøkkelinformasjon


Antall brukere kulturskole 71 62

Venteliste kulturskole 0 3

Antall besøk bibliotek Øyslebø 33607 32279

Utlån kommunens biblioteker 12333 12283

Antall brukere HUK (mangler data) 2600

Bygdekino (drives av HUK) 24 forestill. (1632 personer) 21 forestill. (1068 personer)


Antall barn på lekselesing Innført høsten -10 11


Venteliste SFO 0 0

Antall elever i voksenopplæring 7 7

Mål og måloppnåelse

”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes” er

kommunens visjon for skolene i perioden 2008

– 2011 og de langsiktige målene;

Alle elever skal føle seg trygge, være

delaktige i egen læring og trives på skolen

Elevresultatene skal forbedres

Medarbeiderne og brukerne skal være

fornøyde med skolen.

Årsberetning 2010




7. trinn Øyslebø 7. trinn nasjonalt 10.trinn Øyslebø 10. trinn nasjonalt

Sosial trivsel 4,5 4,4 4,2 4,3

Trivsel med lærerne 4,4 4,1 3,9 3,7

Mobbing (0 best) 1,5 1,4 1,4 1,4

Faglig veiledning 3,4 3,4 3,3 3,1

Fysisk Læringsmiljø 4,1 3,2 3,8 2,7

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater


Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn

5. trinn Øyslebø 5. trinn nasjonalt 8. trinn Øyslebø 8. trinn nasjonalt

Lesing 2,1 2,0 3,1 3,1

Regning 2,1 2,0 3,1 3,1

Engelsk 2,1 2,0 3,0 3,0

Våren 2010 hadde en 10. klasse skriftlig eksamen i norsk og en 10. klasse skriftlig eksamen i engelsk.

Karakterskalaen er fra 1 – 6, der 6 er beste karakter.

10.trinn Øyslebø 10. trinn Vest-Agder 10. trinn nasjonalt

Norsk hovedmål 3,3 3,5 3,5

Engelsk 3,7 3,5 3,8


skoleforhold. Den hadde en lav svarprosent, men likevel tilstrekkelig (67 svar) til å være et

representativt utvalg.

Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2009 2010


Trivsel med de andre elevene 5,1 5,0

Trivsel i friminuttene 5,1 5,1

I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt 5,0 5,0

Fornøydhet helhetlig sett 4,9 4,7

Tjenestekvalitet

Øyslebø oppvekstsenter vil gjerne preges av;

Godt arbeidsmiljø for elever og ansatte.

Systematisk arbeid for å holde god kvalitet på

alle tilbud, både innenfor skole og kultur.

Gode faglige resultater i skolen og faglig

oppdaterte ansatte. Arenaer der mange kan

delta og vise fram hva de mestrer, herunder

fellessamlinger og forestillinger. Samhandling

og fleksibilitet innad og utad.

Voksenopplæringa har tilbud 3 dager i uka på

Heddeland. Læreren samhandler godt med

andre instanser som jobber innen samme

brukerområde.

SFO har økt antall deltakere og økt timetall pr.

bruker. Bedre kvalifisert personale og flere

foresatte i full jobb eller utdanning antas å ha

medvirket til den økt etterspørselen.

SFO-barn på tur

Årsberetning 2010


Kulturskole

Kulturskolens ansatte har hatt 3

samarbeidsmøter. Økt fokus på samarbeid gir

bud om flere spennende utfordringer for

brukerne av kulturskolen.

Nedgangen i elevtall fra 2009 skyldes at det

ikke var tilbud innen visuelle kunstfag i 2010.

Kulturskoleleder og en lærer fra Øyslebø skole

har deltatt i prosjektet ” Kom i fokus” arrangert

av Norsk kulturskoleråd. Dette skal vare til

juni 2012 og avsluttes med en felles

forestilling skole/kulturskole.

Før jul ble samarbeidsforestillingen

”Eventyrfabrikken” med 20 innslag satt opp.

Alle kulturskolens elever deltok. Elever,

familie og inviterte fylte opp vestibylen i

kulturhuset.

HUK (Hallen ungdomsklubb)

Klubben har hatt mange aktiviteter i løpet av

2010, bl.a. overnattinger med tema dataspill,

pysjamasparty, idrettskonkurranser, karneval,

halloween-feiring, HUK-festival og

aktiviteter på Norway Adventure på Hesså.

Marnar musikkverksted & Marnar Lydstudio

Alt grunnutstyr for lydinnspilling er på plass.

Her arrangeres konserter og ”åpen scene” der

alle kan delta med innslag.

En har hatt stor aktivitet knyttet til øving i

musikk, om lag 30 innspillinger. Voksne kan

øve i bibliotekets åpningstid.

Opplegg med skriving, øving og innspilling for

6. og 7. klasse Laudal og Bjelland skoler i

samarbeid med ”Den kulturelle skolesekken”.

Øvelsene har vært målrettet mot Ungdommens

kulturmønstring for Marnardal i 2011.

Bibliotek

”Bok i butikk” i Bjelland er et foregangstiltak

som vekker interesse utenfor

kommunegrensene. God transportordning for

bøker og ”Samsøk” med de andre bibliotekene

i Vest-Agder har gitt en god tjeneste og økt

utlån (670 innlån og 145 utlån) til kommunens

innbyggere.

Høstens nye bøker ble presentert på Bjelland

for ca 25 fremmøtte.

Klovnen Knut, forestilling for ca 100 barn til

stede på Øyslebø.

Forfatterbesøk av Margaret Skjelbred på

hovedbiblioteket med 22 til stede.

Biblioteket arrangerte også forfatterbesøk i

bedriftslokalene til Nor-Element i samarbeid

med LO, NHO og fylkesbiblioteket. Norske og

polske bøker og nye lånekort, og forfatter

Selma Lønning Aarø leste fra boka si. Besøket

ble tatt godt imot av bedriften.

Biblioteket på bedriftsbesøk hos Nor-Element

Aktiviteter skole og SFO

Noen av aktivitetene i skole og SFO kan

studeres på ”Skolene i Marnardal” via link fra

kommunens nettside.

Bygg- og anleggsperioden er overstått. Både

elever og ansatte gleder seg over et funksjonelt

bygg og et uteområde som innbyr til fysisk

aktivitet.

”Verdensdagen for psykisk helse” ble markert

over hele skolen blant annet med innsamling til

Røde Kors.

Omvendt adventskalender ”å gi i stedet for å

få”, brakte 5. klassen på TV da de var på tur til

Frelsesarmeen i Mandal. Hele barneskolen

bidro med pakker.

1.– 3. trinn var på julebesøk til Marnarheimen

med sang og dans etter en stor forestilling for

foresatte.

”The best juleball ever” ble avholdt på

ungdomsskolen avslutningsvis i 2010.

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat


Overskudd på 209.000 kr skyldes i stor grad

høyere refusjoner enn beregnet.


Øyslebø

oppvekstsenter

Antall

ansatte

Antall

årsverk

Bibliotek 3 1,5

Kulturskole, korps mv 5 1,0

SFO 2 0,65

Grunnskole 33 25

Voksenopplæring 1 0,5

Administrasjon 4 2,8

Sum antall og årsverk 48 31,45


Gjennomføring og oppfølging av

brukerundersøkelser SFO og grunnskole,

(elever og foresatte)

Ekstern vurdering SKUP, oppfølging innen

valgt område

Skaffe kvalifiserte vikarer i skolen

Finne balansen mellom tid som brukes til

dokumentasjon av aktivitet og til målretta

undervisning og utviklingsarbeid i skolen

Levere kvalitet som sikrer mange brukere

av de frivillige tilbudene i SFO og

kulturskole.

Kulturskolen m/ forestillingen ”Drømmefabrikken”

Årsberetning 2010


Heddeland oppvekstsenter


enheten

Heddeland oppvekstsenter er en fireavdelings

barnehage for barn fra 0 - 6 år. Barnehagen er

delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget

samt en naturavdeling som holder til på en

høyde i utkanten av barnehagens tomt.

Barnehagen er åpen fra 6.45-17.00 med

hovedåpningstid fra 7.00-16.00. Foreldrene

kan velge kombinasjonsløsninger mellom

barnehagens naturgruppe og "vanlig"

barnehage.



Å skape leseglede hos barn og voksne Kurs i å spre "leseglede", planlagte lesestunder,

bibliotek i barnehagen (foreldre lånte barnebøker

hjem), hovedfokus på litteratur etter år 2000,

framlegging om bruk av bøker på foreldremøte,

lese bok ved hjelp av projektor m.m.

Dataopplæring for barn og voksne Voksne: Kurs i photostory, paint og bruk av IKT i

barnehagens sju fagområder

Barna: Fotoklubb (de eldste), brukte bilder som

barna hadde tatt selv på pc-en, tegneprogrammet

paint, førskolespill, Gyldendal multi.

Tilbud til alle som søker plass i barnehagen Alle som søkte innen fristen fikk plass.

Oppretta ekstra plasser i løpet av våren.

Voksenrollen i barnehagen Utarbeidet kommunikasjonsregler for personalet

Nøkkelinformasjon


Antall barn i naturbarnehage 18 19



Venteliste 31.12.10 0 0

Årsberetning 2010


Tjenestekvalitet

Barnehagen har en beliggenhet nær opp til

naturen. Med stort uteområde, super akebakke,

store gressplener og noen få skritt til skog og

kratt er det naturlig at uteliv og natur blir

prioritert høyt.

Naturavdelinga er populær og vi har ei flott

grillhytte som er til glede og nytte for små og

store.

På barnehagens uteområde fikk vi dette året

satt opp nytt lekeapparat med klatrevegg, sklie

og "tunell", samt kjøpt vippe og ei lita

lekehytte.

For de eldste barna har vi startet med

”skrivedans”. Skrivedans har til hensikt å

forberede barnas motorikk for de kompliserte

skrivebevegelsene. Ved hjelp av ulike

bevegelsesmønstre, tegning og musikk blir

barna motivert til å øve på forskjellige

bevegelser – både med kroppen og på papiret.

Våren 2010 ble det opprettet ekstra

barnehageplasser i Heddeland oppvekstsenter

for at alle som trengte plass skulle få det.

”Verdensdagen for psykisk helse” hadde stort

oppmøte og ble markert med familiemiddag i

barnehagen. Godt oppmøte er det også når

barnehagen bl.a. har "påskefrokost" og

"foreldrekaffe".

Økonomisk resultat


Enhetens mindreforbruk på 920.000 kr skyldes

i sin helhet høyere skjønnsmidler enn forutsatt

i budsjettet, jf. overføringsinntekter i tabellen

over.


Heddeland

oppvekstsenter

Antall

ansatte

Antall

årsverk

16 13,18


Beholde og rekruttere førskolelærere

Ha nok barnehageplasser til alle som

ønsker plass i Heddeland barnehage,

spesielt utfordrende vil det være å ha nok

plasser til alle de som søker utenom

søknadsfristen.

Rekruttere menn til barnehagen

Styrke og videreutvikle personalets

kompetanse og beholde voksentettheten

for å opprettholde kvaliteten i barnehagen.

Årsberetning 2010


Rammeområde 3, Helse og omsorg Rammeområdet har ansvar for kommunens helse og omsorgstjenester. Området er delt inn i 5 enheter,

bestående av folkehelse, åpen omsorg, institusjon, habilitering og NAV-kommune. Barnevernstjenesten inngår i

NAV-kommunes budsjett og regnskap for 2010. Barnevern Sør ivaretar tjenesten på delegasjon fra Marnardal

kommune.

0-visjonsprosjekt og folkehelsekoordinator ute i felten

Folkehelseenhet


enheten

Enheten har ansvar for kommunens

tjenestetilbud og oppgaver etter

kommunehelsetjenesteloven, herunder;

legetjenester

helsesøster- og helsestasjonstjenester

jordmortjenesten

psykiatritjenesten

fysioterapi

legevaktordning

miljørettet helsevern

omsorgslønn

helseforebyggende tiltak

helseberedskap



Helsestasjon:

Styrke tjenestens lovpålagte lavterskeltilbud ved

helsestasjon og skolehelsetjenesten i Marnardal

ved å øke vår faglige kompetanse, utvide

tverrfaglig samarbeid samt utvide tilgjengelighet

og tilbud for brukerne slik at de opplever å bli

ivaretatt på best mulig måte.

Tilbud om gruppekonsultasjon for 4-mnd

gamle barn med foresatte

Tilbud for 5-6 mnd gamle barn med foresatte

om individuell konsultasjon med

fysioterapeut på helsestasjonen.

Økt tilbudet i skolehelsetjenesten.

Helsesøster prioriterer å være mer synlig og

tilgjengelig for elever og lærere på barne- og

ungdomsskolen. Dette har ført til hyppigere

elevsamtaler med helsesøster, som igjen har

ført til økt samarbeid med lærere, skolelege,

barneverntjeneste og ABUP.

Styrket helsefremmende og forebyggende

tilbud for ungdommer mellom 13-20 år.

Årsberetning 2010


Nøkkelinformasjon


Konsultasjoner Helsestasjon 1173 1309

Konsultasjoner jordmor 117 99

Brukere psykiatritjenesten 35 31

Tjenestekvalitet

Kommunens helsetilbud omfatter alle de

lovpålagte tjenester etter

kommunehelsetjenesteloven. Helsetjenesten

vurderes å være god, både mht. kvalitet og

tilgjengelighet.

Legetjenesten

Tjenesten er lokalisert i kommunens

helsesenter på Heddeland. Kommunen har

fastlegeordning med 3 leger i tillegg til

kommunale deltidsstillinger som

kommunelege og tilsynslege institusjon og

helsestasjon. Kommunen leier også ut noe

legesekretærressurser til legetjenesten.

Legevaktordningen er organisert ved

samarbeidsavtale med Mandal kommune,

Fysioterapitjenesten

Kommunen har driftsavtale med fysioterapeut

på helsesenteret. Kommunens egne

fysioterapeuter er lokalisert på Marnarheimen.

Hjelpemiddelkoordinator jobber i tett

samarbeid med fysioterapeuter, åpen omsorg

og institusjonstjenesten.

Helsestasjon/helsesøster/jordmor

Forebyggende arbeid er styrket i 2010 ved økt

tilgjengelighet for barn og unge og større grad

av samarbeid og samhandling i arbeidet,

herunder foreldre, skole, lege,

barnevernstjeneste og A-BUP.

Psykiatritjenesten

Målet for tjenesten er å legge til rette for at

flest mulig kan øke sin selvstendighet og

mestre eget liv. Psykiatritjenesten er lokalisert

på Marnarheimen. Tjenesten hadde en

krevende start på året med vakanser og

sykefravær. Situasjonen siste halvår bedret seg

betraktelig, bl.a. som følge av nyrekruttering

av psykiatrisk sykepleier.

Formalisert samarbeid gjør at stadig mer av

arbeidet skjer i grupper sammen med bruker.

Individuelle samtaler foregår ellers på

kontoret, møterom eller som hjemmebesøk.

Psykiatritjenesten har samlet sett fått utført

mye godt arbeid i 2010, herunder flere

vellykkede arrangermenter og temakvelder

samt utarbeiding og oppdatering av

informasjonsmateriell. Kriseteamet har hatt

samling og gått gjennom sine prosedyrer.

Kommunens dagsenter for psykisk helse har

vært lite besøkt d.å. og det må arbeides for å

engasjere flere brukere og øke aktivitetsnivået

her.

Tverrfaglig samarbeid

Enhetens medarbeidere deltar i et bredt

tverrfaglig samarbeid, herunder

”Foreldrekonfliktprosjektet”,

”Samarbeidsmodellen-Kvellomodellen”,

”Rusmiddelpolitisk handlingsplan” og

plangruppa for folkehelse.

Folkehelsekoordniator

Marnardal kommune har prosjektstilling

tilsvarende 0,2 årsverk for koordinering og

oppfølging av kommunale og

fylkeskommunale prosjektmidler. Følgende

aktiviteter og prosjekter har foregått i 2010;

”Aktivitet på resept”, sykkelkonkurranse for

elever i 6. og 7. trinn, delaktighet i ulike

arrangementer, bl.a. foredrag om fysisk

aktivitet og ernæring og ”Verdensdagen for

psykisk helse”.

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat


Mindreforbruket på 535.000 kr skyldes

vakanser og sykefravær.


Fokehelseenhet Antall

ansatte

Antall

årsverk

Kom.sjef/FH-koord. 2 1,2

Fysiot./hj.middelkoord. 3 1,5

Legetjeneste kom. st. 2 0,8

Helsestasjon/helsesøster 2 1,5

Psykiatri 5 2,4

Totalt enhet 14 7,4

I tillegg kommer innleid jordmor med 0,2

årsverk og tilsynslege helsestasjon på omlag

0,1 årsverk.


Utarbeiding av ny rusmiddelpolitisk

handlingsplan.

Forestående endringer i sosialtjenestelov

og kommunehelsetjenestelov og

påvirkning på tjenestestruktur og

organisering av tilbud.

Samhandlingsreformen og de reelle utfall

vil påvirke prioriteringer fremover.

Rus- og psykiatriutfordringer blant barn og

unge

Årsberetning 2010


Shoppingtur til Ikea for innredning av nye omsorgsboliger på Bjelland

Åpen omsorg


enheten

Enheten organiserer i hovedsak tjenester iht.

lov om sosiale tjenester § 4-2 og

kommunehelsetjenesteloven § 1-3;

Hjemmesykepleie

Praktisk bistand, herunder hjemmehjelp,

vask av tøy mv.

Institusjonstilbud Bjelland

(Bjellandsheimen/nye omsorgsboliger).

Trygghetsalarmer

Matombringing

Omsorgsleiligheter



Styrket hjemmetjeneste Bemanningen er økt for å kunne gi en

tilfredsstillende tjeneste. Vi har også styrket

bemanningen med flere sykepleiere for å skape et

sterkere faglig tilbud til å kunne ta de

utfordringene som følger av at sykehuset skriver

ut mer pleietrengende pasienter.

Nøkkelinformasjon


Antall brukere, institusjon (inkl. 4 nye leiligheter) 8 5

Antall brukere, hjemmebaserte tjenester PLO (usikre data) 74

Antall trygghetsalarmer i bruk 29 29

Antall boliger tilrettelagt for eldre 14 14

Tjenestekvalitet

Marnardal kommune ønsker å legge til rette for

at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Bistand gis etter kartlagt behov og tilgjengelige

ressurser.

Årsberetning 2010


Institusjonstjenester

Bjellandsheimen som aldershjem er av

bygningstekniske årsaker og i tråd med

tidligere vedtatt utbyggingsplan nedlagt. 4

beboere på institusjonsvedtak har fått tilbud

om å bo i leilighetene inntil det blir ledige

plasser på Marnarheimen. Det bor i tillegg en

person i det gamle bygget i påvente av ledig

kapasitet på Marnarheimen.

Hjemmehjelp

Åpen omsorg har ca. 90 timer pr uke til

disposisjon til hjemmehjelp og praktisk

bistand. På grunn av store avstander i

kommunen, går det bort mye tid til transport.

Dette er en ikke lovpålagt tjeneste som er

behovsprøvd.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleien har base på Marnarheimen,

med bemanning dag og kveld.

Vi har en god dekning når det gjelder

fagpersonell. Hjelpemiddelkoordinator bistår

med hjelpemidler til brukerne.

Trygghetsalarmer

Disse er koblet opp til Marnarheimen.

Tjenesten er ikke døgnbemannet, men vi

formidler beskjeder på natt til de som står

oppført som kontakt.

Aktivitetstilbud

"Åpen dag" arrangeres vanligvis første onsdag

hver måned på Bjellandsheimen. Det vises

forøvrig til enhet for institusjonstjenester og

eldresentertilbudet på Marnarheimen.

Økonomisk resultat


Overskuddet på 244.000 kr må ses i

sammenheng med institusjonstjenesten.

Enkelte budsjettposter tilhørende

institusjonskjøkkenet ble stående igjen etter

omorganiseringen våren 2010.


Åpen omsorg Antall

ansatte

Antall

årsverk

Enhetsleder

4 sykepleiere

13 hj.pl/fagarb

6 assistenter

Sum 24 12,75


Kartlegge fremtidig behov for

omsorgstjenester for eldre

Nye brukere fra sykehus som krever stor

oppfølging

Styrke fagkompetanser

Styrke tjenesten på natt

Bedre struktur og arbeidsrutiner

Gi økt trygghet for brukere av tjenesten

Årsberetning 2010


Fra Marnarheimens flotte markering av ”Rosa-sløyfe-dagen" 28.okt.

Institusjonstjenester


enheten

Kommunens institusjonstilbud er i hovedsak

knyttet til Marnarheimen. Bygget ble

modernisert og utbygd 2001 med 30

enkeltrom, herav 7 skjermede plasser for

demente med tilrettelagt terapihage.

Marnarheimen har eldresentertilbud hver

torsdag, kjøkkendrift alle ukedager, aktivitør

og eget vaskeri.



Omgjøre institusjonsplasser til omsorgshybler

Ikke gjennomført

Nøkkelinformasjon


Antall institusjonsplasser i bruk 30 30

Tjenestekvalitet

Kommunens institusjonstilbud er i stor grad

innrettet etter lov- og forskriftskrav, herunder

tjenestekvalitet og utdanning/kompetanse.

Satsingsområdet for institusjon er å styrke

fagteamene som ble etablert inneværende år

for demens og palliativ. Teamene vil bli brukt

til å øke kompetansen for alle ansatte innenfor

institusjon og åpen omsorg. Det blir også tatt

imot studenter og elever innenfor helsefaglig

utdanning. Vi har p.t. tre ansatte som tar

videreutdanning innen palliativ behandling.

Det er en kontinuerlig prosess å sikre at

beboere blir behandlet på en trygg og

respektfull måte. System og prosedyrer

dokumenteres slik forskriften krever og følges

opp av Fylkesmannen ved tilsyn.

Enhetsledere og kommunalsjef har

inntaksmøte en gang pr uke for å sikre rask og

tverrsektoriell vurdering av behov. Vedtak

fattes i henhold til frister.

Årsberetning 2010


Marnarheimen har i tillegg dagtilbud,

kortidsplass og nattilbud. Brukere kan få tilbud

om fysioterapeut, fotpleie og frisør.

Tjenestetilbudet omfatter også bistand fra

hjelpemiddelkoordinator.

Omgjøring av en fløy til omsorgshybler

avventes som følge av varslede endringer i

lovverket. Det er opprettet et team med

gruppeleder som er klare til å ta oppgavene

som følger ved omgjøring av institusjonsplass

til omsorgshybler.

Økonomisk resultat


Merforbruket på 596.000 kr skyldes delvis

manglende overføring av budsjettmidler i

forbindelse med omorganiseringen og må ses i

sammenheng med overskuddet til enhet ”Åpen

omsorg”. Korrigert for dette er reelt

merforbruk omlag 0,4 mill. kr. Merforbruket

har vært kjent gjennom året, og skyldes større

press på institusjonstjenester enn forutsatt.


Institusjonstjenester Antall

ansatte

Antall

årsverk

Enhetsleder 1 1

Tilsynslege 1 0,26

Teamsykepleiere 4 3,67

Fagsykepleier 1 0,50

Pleiepersonell 42 19,4

Vaskeri 2 1

Kjøkken 11 3,9

Aktivitør 3 1,41

Totalt 65 31,14


Yte et godt brukertilpasset tjenestetilbud

innenfor tilgjengelige rammer og

ressurssituasjon

Opprettholde og videreutvikle et forsvarlig

faglig miljø

Økt effektivitet og kvalitet på skriftlig

dokumentasjon og dataleveranser

Bidra til økt nærvær og godt arbeidsmiljø

blant ansatte

Årsberetning 2010


Vedproduksjon på Heddeland aktivitetshus

Habiliteringsenheten


enheten

Habiliteringsenheten yter i hovedsak tjenester

til mennesker med psykisk utviklingshemming

etter lov om sosiale tjenester § 4-3. Dette

omfatter dagtilbud, praktisk bistand, avlastning

og støttekontakt. Tjenestene tildeles både i

kommunale boenheter og private hjem.



Riktige tjenester til brukerne Skriftelig dokumentasjon er bedret, bl.a. ved

bruk av dagplaner og andre arbeidsverktøy

Godt samarbeid og arbeidsmiljø blant ansatte Felles arbeidsmøte for ansatte som gir tilbud til

samme bruker

Rekruttere vernepleiere Rekruttert vernepleierstudent, men fortsatt

udekket behov.

Nøkkelinformasjon


Antall brukere aktivitetshus 11 12

Antall brukere i kommunale boliger – habilitering 9 10

Tjenestekvalitet

Dagtilbudet

Alle psykisk utviklingshemmede i kommunen

har tilbud om å bruke Heddeland aktivitetshus

som sin "arbeidsplass". Marnardal kommune

har et godt tilbud til denne gruppen, særskilt

etter at nytt tilbygg ble ferdigstilt januar 2010.

Arealene er tilpasset aktiviteter av ulik art, bl.a.

vedproduksjon. Aktivitetshuset har også

sanserom, trimrom, personalrom og garderobe

for ansatte. Både brukere og ansatte er fornøyd

med de nye lokalene. I hovedsak er det

beboere fra ”Manneskaret 5” og ”Heddeland

bo og avlastning” som kommer til

aktivitetshuset, men også andre har deler av sitt

arbeid her.

Årsberetning 2010


Dagtilbudet er tilrettelagt for den enkelte

bruker. Noen vever løpere, mens andre kløyver

ved og pakker det i sekker.

Boligene

Manneskaret 5 og Heddeland bolig er 2 boliger

som kommunen leier ut. Her får brukerne

individuell hjelp, fra noen timer pr dag til 1:1

bemanning. En har i tillegg en

avlastningsleilighet tilknyttet Heddeland bo og

avlastning.

Personalet

Enheten har mange medarbeidere med lang

erfaring og god kunnskap om den enkelte

brukers behov. Personalet har en positiv

innstilling til en krevende jobb. Enkelte

brukere har til tider utagerende atferd, og derav

risiko for å påføre både seg selv, inventar og

personalet skader. HMS-arbeid har derfor høy

oppmerksomhet og prioritet i denne enheten.

Boligene har kun bemanning kveld og helger.

Økonomisk resultat


Habiliteringsenheten fikk et positivt

budsjettavvik på 509.000 kr, hovedsaklig som

følge av besparelser på lønnsbudsjettet. Dette

skyldes at ny bruker først flyttet inn i bolig juni

mnd. Vi lykkes heller ikke med å rekruttere

vernepleier som forutsatt i budsjettet.


Habiliteringsenheten Antall

ansatte

Antall

årsverk

Manneskaret bolig 14 6,7

Heddeland bo og avlastn. 16 8,61

Heddeland aktivitetshus 15 6,32

Private hjem 5 1,27


Dekke behovet for fagpersonell i boligene,

herunder vernepleier og annen helsefaglig

bakgrunn.

Tilrettelegge boliger ift. individuelle behov

Legge til rette for ny bruker med personell,

boligform og dagtilbud.

Ivareta ansattes trygghet og

kvalifikasjonsbehov.

Gjennomføre brukerundersøkelsen på en

hensiktsmessig måte.

Årsberetning 2010


4-kløveret som utgjør NAV-kommune

NAV-kommune


enheten

Økonomiske stønader, saksbehandling

Økonomisk rådgivning og

gjeldsrådgivning (eget fagområde)

Flyktningarbeid med bosetting, integrering

og arbeidstrening

(introduksjonsprogrammet)

Husbankens kommunale utlåns- og

tilskuddsordninger, bostøtte og

administrasjon av flyktningboligene

Kvalifiseringsprogrammet

Ansvar for koordinering av de ulike NAV-

tjenestene

Midlertidig botilbud

Individuell plan

Rusarbeid

Generell veiledning og råd


Mål for 2010 Måloppnåelse 2010 Færre sosialhjelpsmottakere 8 færre mottakere i 2010 enn i 2009

Færre langtidsmottakere av sosialhjelp

Ingen mottok økonomisk sosialhjelp til

livsopphold lenger enn 6 mnd, bare 2 brukere

mottok sosialhjelp mer enn 3 mnd – sees i

sammenheng med kvalifiseringsprogrammet.

Yte økonomisk rådgivning til flere Langt flere fikk økonomisk rådgivning og tilbud

om dette i 2010

3 deltakere på Kvalifiseringsprogram Oppnådd

Styrke rusarbeidet i kommunen

Søkt og fått midler til ruskonsulentstilling og

andre tiltak innen rusarbeid og forebygging.

Ansatt ruskonsulent i 100 pst stilling i Marnardal

og Audnedal kommune.

Styrke tverrfaglig samarbeid Bl.a. etablert samarbeidsforum med psykisk helse

Årsberetning 2010


Nøkkelinformasjon

Nøkkeltall 2009 2010 Antall sosialsaker med vedtak 209 155

Antall brukere med sosialhjelp 46 38

Tildelte startlån (form.lån) 10 8

Antall med bostøtte 46 50

Antall flyktninger i introduksjonsperioden (5 år) 16 22

Antall flyktninger/deltakere i introduksjonsprogrammet 10 13

Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet 3 3

Antall brukere mottatt økonomisk rådgivning 8 20

Antall brukere med tilbud om økonomisk rådgivning - 26

Tjenestekvalitet

Sosialtjenestelovens formål (utdrag);

Bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra

til sosial og økonomisk trygghet, herunder

at den enkelte får mulighet til å leve og bo

selvstendig.

fremme overgang til arbeid, sosial

inkludering og aktiv deltakelse i

samfunnet.

bidra til at utsatte barn og unge og deres

familier får et helhetlig og samordnet

tjenestetilbud.

Sosialtjenesten har senere år prioritert opp

økonomisk rådgivning. Dette har gitt gode

resultater i form av reduserte

sosialhjelpsutbetalinger og samtidig hjulpet

mange brukere til å bli selvhjulpne og

ansvarlige for egne liv. Dette er et tidkrevende

arbeid som ikke hadde vært mulig uten å øke

opp sosialkonsulentressursen midlertidig.

Kvalifiseringsprogrammet er en del av

regjeringens prioriterte satsing mot

bekjempelse av fattigdom. Programmet skal

hjelpe dem som er uten arbeid, ikke har rett på

andre ytelser etter Folketrygdloven og/eller

står i fare for å bli langtidsmottakere av

økonomisk sosialhjelp.

NAV Marnardal satser mye på KVP, også i

2011.

Kommunens flyktningarbeid

I 2010 har Marnardal kommune bosatt 6 nye

flyktninger, 4 voksne og 2 barn. Samtlige

voksne har startet med introduksjonsprogram.

Hovedmålet for det 3-årige programmet er å

styrke nyankomne innvandreres mulighet for

deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten

vil i økende grad fokusere på økonomisk

rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli

best mulig selvhjulpne.

Marnardal kommune har i perioden 2000-2010

bosatt 49 personer, hvorav 12 familier og 4

enslige. En person ble bosatt etter

familiegjenforening. Det er i tillegg født 4 barn

i disse familiene etter at de ble bosatt i

kommunen. 3 familier har flyttet etter

jobbtilbud i annen kommune. 3 familier er godt

integrert med ordinært fast arbeid og egen

bolig i kommunen.

Flyktninger ankommet etter 2008 deltar

fortsatt i det 3-årige introduksjonsprogrammet.

De mottar introduksjonsstønad og betaler selv

husleie og strøm. Totalt er det 12 personer i

introduksjonsprogrammet pr 31.12.2010. En

person har begynt med videre utdanning som

helsearbeider og 2 personer har vikarstillinger i

kommunen (barnehage og renhold).

I tillegg til 7 kommunale boenheter, leier

kommunen en bolig fra private.

Flyktningkontoret har store utfordringer i

forhold til å finne språkpraksisplass i

kommunen. Offentlig transport og tilgang til

ledige jobber er en annen utfordring. En tett

oppfølging av flyktninger og bedre samarbeid

med øvrige kommunale etater, private bedrifter

og frivillige kan forbedre integreringen av

flyktninger ytterligere.

Årsberetning 2010


Økonomisk resultat


NAV-kommune fikk et positivt budsjettavvik

på 1.822.000 kr, herav 847.000 kr fra

flyktningmidler. Resterende mindreforbruk

skyldes lavere utgifter knyttet til både

sosialhjelp og barnevern enn forutsatt.

Flyktningansvaret finansieres 100 pst av statlig

integreringstilskudd. Staten utbetaler fast sats,

uavhengig av når på året flyktningene bosettes.

Dette medfører utgifter for kommunen i

etterkant. For å utligne tilfeldige forskjeller

mellom inntekter og utgifter et enkelt år har en

opprettet et flyktningfond. Det vises til

regnskapssaken angående anbefalt avsetning

av overskudd flyktningansvar.


Nav-kommune Antall

ansatte Antall

årsverk Flyktningtjenesten/

Bostøtte og mottak 2 1

Sosialkontortjenester 2 1,1

I tillegg kommer kommunens andel av NAV-

leder på 16,67 pst. Tabellen inneholder et

midlertidig årsverk. Stillingen finansieres p.t.

50 pst over flyktningbudsjettet og netto 10 pst

fra øvrige sosialtjenesteområder.


Skaffe språkpraksisplasser for flyktningene

Løse transportbehovet for flyktninger til og

fra skole, aktivitet for barna, jobb, SFO og

andre aktiviteter etter skoletid

Rekruttere egnede støttekontakter

Skaffe til veie egnede boliger

Tilstrekkelig kapasitet til økonomisk

rådgivning

Årsberetning 2010


Rammeområde 4, Tekniske tjenester

Kommunal bru på Laudal (gammelt mesterverk)

Teknisk avdeling


enheten

Teknisk enhet har i hovedsak følgende ansvar

og oppgaver;

Ansvar for drift- og vedlikehold av alle

kommunale bygg (omlag 80 bygg med

stort og smått)

Drift av renseanlegg og vannverk med

ledningssystemer

Behandling av saker etter plan- og

bygningslov

Deling og oppmåling etter matrikkelloven

Behandle saker etter jord- og

konsesjonslov

Drift og vedlikehold av kommunale veger

Forvaltning av digitale kart

Renhold av kommunale bygg

Prosjektledelse ved utbygginger

Landbruk og miljø er fra og med 2010 en del

av rammeområdet tekniske tjenester.

Landbruk og miljø inkluderer også veterinær,

viltforvaltning og skogbruk. Drift og

forvaltning innenfor disse tjenesteområdene

ivaretas p.t. i nært samarbeid og gjensidige

avtaler med Audnedal kommune.



Energitiltak i kommunale bygg Energiplan er utarbeidet i løpet av året.

Arbeide for å rekruttere og beholde dyktige

medarbeidere ved avdelingen

Vernerunde er gjennomført for alle bygg knyttet

til kommunale arbeidsplasser innenfor teknisk

sektor.

Det er ikke registrert skader eller ulykker i

enheten i løpet av året.

Det er gjennomført medarbeidersamtaler for hele

enheten.

Digitalisering av tegninger til fagsystem renhold,

et hjelpemiddel for planlegging og utførelse av

renhold i kommunale bygg er gjennomført.

Årsberetning 2010



Verdibevarende vedlikehold bygg og anlegg

Oppstart på utbedring av kommunale broer er

utført iht. prioritert liste

Sikring av fjellskjæring Manneskaret

Reparert gulv og sviller i Borghallen, skiftet

kledningsbord på Høgtun hovedbygning

Reparert svømmehall og lagt nye fliser ved

renne rundt basseng pga. tæring i betongen, i

tillegg skiftet ut himlingsplatene.

Lagt ny himling og skiftet lamper på

økonomikontoret

Ominnredet kjellerrom på Laudal barnehage

fra skolelokale til bruk for barnehage

Utbedret veg til Høgtun

Innredet nytt kontor på Marnarheimen til

bruk for psykiatrien

Malt utleiebolig på Bue, Øyslebø

renseanlegg, flere pumpestasjoner og

gangene på Øyslebø barneskole

Lydisolert klasserom på Bjelland skole

Montert varmepumpe i Bjelland barnehage

Nøkkelinformasjon


Landbruk, jord og skogbruk

Melkeproduksjon 2 720 tonn 2 953 tonn

Tilskudd til næringstiltak i skogbruket 715 000 kr 660 000 kr

Antall felt elg 80 stk 90 stk

Antall felt hjort 11 stk 22 stk

Produksjonstilskudd søkere 78 stk 76 stk

Avvirkning tømmer for salg 25 100 m3 41 000 m

3

Miljø

Kalkede innsjøer (manuelt) 17 17

Kalkede innsjøer (helikopter) 17 9

Kalking i Mandalselva 6 500 tonn 3 800 tonn

Frie fiskevann 0 32

Tekniske tjenester

Antall saker behandlet av TLM 80 74

Antall saker på delegasjon 110 83

Antall tinglyste målebrev 79 28

Dekningsgrad brøyting privat vei 30 26

Dekningsgrad avløp 51 67

Dekningsgrad vann 53 68

Dekningsgrad renovasjon (Maren AS) 96 106

Dekningsgrad slam (Maren AS) - 94

Årsberetning 2010


Tjenestekvalitet

Landbruk og miljø

Marnardal var igjen en av kommunene som

benyttet alle tildelte nærings- og

miljøtiltaksmidler, noe som også gir god

uttelling ved senere tildelinger.

Interessen for melkekvotekjøp har avtatt noe.

Kr 91 000 av bevilgningen på kr 150 000 ble

brukt til å støtte kvotekjøp. Det er nå 28

melkeprodusenter i kommunen.

Når det gjelder SMIL-midler (Spesielle

Miljøtiltak i jordbruket) har virksomheten vært

lav i flere år. Restaurering på Neset har vært

høyt prioritert i 2010 og blir det også i 2011.

Av en begrenset tildeling går mye av midlene

til dette.

Omfanget av jord- og konsesjonslovssaker har

vært på linje med tidligere år.

Tekniske tjenester

Det sendes årlig inn vannprøver fra

kommunens vannverk for analysering. Det tas

prøver hver måned, dvs. 12 prøveserier. Alle

prøvene som ble analysert lå innenfor

forskriftsfastsatte grenseverdier, med unntak

av aluminium. Ved Mjåland vannverk har

denne grenseverdien blitt overskredet flere

ganger. Kommunen har vært i dialog med

konsulent for å finne årsaken til dette.

Det tas også månedlige prøver fra

renseanleggene på Heddeland og Bjelland, og

disse viser at anleggene har god rensing. Ingen

av anleggene har hatt utilsiktet stopp i 2010.

Det pågår også et kommunalt

samarbeidsprosjekt med å forbedre forvaltning

og publisering av kartdata. Prosjektet ventes

sluttført i løpet av 2011. Prosjektlederansvaret

er tillagt Marnardal kommune og rådgiver ved

teknisk enhet.

10 bygg er energimerket i løpet av 2010, og

arbeidet med resterende bygg vil fortsette

inneværende år. De største byggene blir satt

bort til konsulent, mens arbeidet med øvrige

utføres av kommunens driftspersonell.

Energimerking skal gjennomføres på alle bygg.

Økonomisk resultat


Merforbruket ble 543.000 kr i 2010. Det er i

tillegg disponert 304.000 kr av avsatt

overskudd fra regnskapet 2009. Merforbruket

skyldes i første rekke høyere energiforbruk og

pris enn budsjettert samt ekstrakostnader

knyttet til flytting av miljøstasjonen på

Heddeland.

I tillegg har en hatt merutgifter vedrørende

reguleringsplanen på Øyslebø. Merinntekter

innenfor andre områder, bl.a. leieinntekter fra

kommunale boliger og positive budsjettavvik

ved brøyting av kommunale og private veier,

har bidratt til at underskuddet ikke ble større.

Årsberetning 2010



Teknisk enhet Antall

ansatte

Antall

årsverk

Administrasjon 8 stk 5,8

Driftspersonale,

teknisk

9 stk 8

Driftspersonale,

renhold

14 stk 7,2

Teknisk enhet er inne i et generasjonsskifte.

Dette vil by på utfordringer, men også nye

muligheter.


Det er en utfordring å få ned strømforbruket i

kommunale bygg. Dette er et satsingsområde i

årene fremover, med spesielt fokus på de

største byggene i kommunen. Enkelte bygg er

dårlig isolert, noe som vinterstid gir utslag i

isgang.

Ny plan- og bygningslov skal implementeres

samtidig som erfarne medarbeidere blir

pensjonister og erstattet med nye krefter.

Etablering av nettverk med andre kommuner

vil forhåpentligvis sikre forsvarlig

saksbehandling iht. nytt regelverk.

I løpet av våren 2011 utføres

brukerundersøkelse på vann- og

avløpstjenestene i Bjelland. Ut fra denne

undersøkelsen vil vi forsøke å endre kurs i tråd

med resultatet som fremkommer. Vi kan helt

sikkert bli bedre på informasjon, ettersom det

nå finnes digitale medier som kan benyttes.

Fra 2011 etableres vaktordning for vann- og

avløpsanleggene. Et krav som fremkom under

tilsyn utført av Mattilsynet i 2010. Ettersom

kommunen har driftsovervåkingssystem

utbygd for de fleste renseanlegg, vannverk o

g pumpestasjoner, vil dette kunne utføres som

hjemmevakt hvor signalene sendes via

mobiltelefon.

I 2010 ble ventilasjonsanleggene i Heddeland

barnehage, Rådhuset, Øyslebø barneskole og

Heddeland bo- og avlastning undersøkt med

hensyn til støv og gjengroing. Det ble avdekket

mye gjengroing i ventilasjonssystemet i

Heddeland barnehage og Øyslebø barneskole.

De andre anleggene var tilfredsstillende. I

2010 ble anlegget i Heddeland barnehage

rengjort.

Ettersom det er svært dyrt å rengjøre disse

anleggene er det en utfordring å finne rom for

slike tiltak i budsjettet.

Andre arbeidsoppgaver og tiltak for oppfølging

i 2011;

Gjennomføre brukerundersøkelse av

kommunale tjenester, vann- og avløp

Undersøke forekomster av radon i

kommunale bygg

Oppstart bygging av nytt vannverk på

Bjelland

Fullføre reguleringsplanen på Heddeland

industriområde

Bistå i prosjektet ny sykkel- og gangsti

Øyslebø – Spillingskryss

Fullføre utbygging av Heddeland

renseanlegg

Sprinkle byggene på Høgtun

Fokus på energiøkonomisering

Utarbeide renholdsplan

Lyse brøyting og strøing ut på nytt anbud

Økte krav til foryngelseskontroll i

skogbruket

Årsberetning 2010


Det nye idrettsanlegget på Øyslebø

Investeringer

Marnardal kommune investerte i utstyr,

bygg og anlegg for 18,4 mill. kr i 2010.

Ferdigstillelse av idrettsplassen på Øyslebø

utgjorde tyngden av de investeringsmessige

anskaffelsene i 2010.

Videre er omsorgsleilighetene på Bjelland

ferdigstilt og 2 boliger til flyktningformål

anskaffet i løpet av året.

Investeringsprosjekter – oversikt pr. 31.12.10 (Tall i hele 1000 kr)

Idrettsplass Øyslebø

Anlegget er i hovedsak ferdigstilt og

utestående iht. kontrakter belastet prosjektet

ved regnskapsavslutningen. Foreløpige

merutgifter beløper seg til omlag 0,33 mill. kr

sammenholdt mot bevilget ramme.

Det må påregnes ytterligere utgifter i 2011 til

vedlikeholdsutstyr, arbeid med gjerde, noe

oppmerking av bane og kjøp av nye fotballmål.

Samlet behov for tilleggsbevilgning i 2011 er

beregnet til omlag 1 mill. kr inkl. mva.

Årsberetning 2010


Helsesenter

Helsesenteret ble ferdig i 2009. Utgiftene i

2010 innbefatter salgsomkostninger ved salg

av gammelt helsesenter samt inventar og

utstyr. Tilleggsramme ble bevilget ved

kommunestyrets behandling av 2. tertial.

Flyktningboliger

Det er kjøpt inn to leiligheter innenfor bevilget

ramme i 2010.

Omsorgsboliger Bjelland

Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt 1. halvår

2010. Rammen ble nedjustert ved behandling

av 2.tertial. Det gjenstår fortsatt utgifter til

parkeringsplasser og uteområde.

Aktivitetshuset, Heddeland

Aktivitetshuset er ferdig utbygd. Utgifter til

inventar samt bygging av adkomstveg på

vestsiden ble tilleggsbevilget ved behandling

av 2. tertialrapportering.

Heddeland industriområde

Regulering/omregulering av industriområdet

ble igangsatt med innleid konsulent fra Grønn

Strek. Reguleringen skal etter planen

ferdigstilles i juni 2011. Parallelt planlegges

innløsning av eiendommer som ligger innenfor

reguleringsplanen. Prosjektet videreføres i

budsjett/regnskap 2011.

Ombygging/utvidelse Heddeland

renseanlegg

Prosjektet er foreløpig i oppstartfasen, og

videreføres i budsjett/regnskap 2011.

Riving av bygning på tomt 43/21, Laudal

Kjøp og rydding av tomt er gjennomført

innenfor bevilget ramme.

Riving av bygning v/Marnarheimen

Arbeidene er delvis gjennomført. Det gjenstår

fjerning av asfalt, stenging av avkjørsel samt

planering av området med om lag 0,1 mill. kr.

Gatebelysning på Laudal

Arbeidene med oppføring av belysning fra

tidligere legesenter og nord til bru i Laudal

sentrum er sluttført.

Utvidelse parkeringsplass Laudal

Planlagt utvidelse av parkeringsplass er utsatt

inntil avtale med grunneier er sluttført.

Rivning av gml. barnehagebygg Timberåsen

Arbeidene er utført innenfor bevilget ramme.

Utvidelse Laudal barnehage – ombygging

kjeller

Prosjektet ble gjennomført sommeren 2010

som følge av økt etterspørsel etter

førskoleplasser i kommunen. Prosjektet er

delvis finansiert via øremerkede tilskudd fra

fylkesmannen. Vedtatt bruk av

disposisjonsfond er tilsvarende redusert.

Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland

Utvidelsen er tegnet og byggemeldt. Prosjektet

er satt på vent som følge av andre

ressurskrevende oppgaver.

Vannverket på Bjelland Prosjektet ble skjøvet frem i tid og tatt ut av

budsjett 2010 ved behandling av 2. tertial.

Etter planen skal det kun foregå prøveboring i

2011, mens hovedtyngden av planlagte

investeringer først vil komme i 2012 og 2013.

Brannsikring Høgtun

Prosjektet ble tatt ut av investeringsbudsjettet

for 2010 i forbindelse med behandling av 2.

tertialrapport. Prosjektet er videreført i

budsjettet for innværende år med 1,6 mill. kr.

Investeringsbudsjett/-regnskap samlet

Det ble totalt investert for 18,4 mill. kr mot

budsjettert 19,2 mill. kr. Enkelte prosjekter ble

ikke ferdigstilt som planlagt i 2010.

Investeringsbudsjettet for 2011 må derfor

justeres i løpet av året. Inklusive merforbruk

Øyslebø idrettsplass vil dette beløpe seg til

omlag 1,6 mill. kr.

Årsberetning 2010


Finansiering av investeringene


Generelle kommentarer

Kommunal- og Regionaldepartementets

rundskriv april 2010 med presiseringer knyttet

til budsjetting og regnskapsføring av

investeringer har medført betydelige endringer

av kommunenes praksis på dette området.

Departementets presiseringer innebærer at

årsbudsjettet skal holdes løpende oppdatert i

forhold til faktisk fremdrift til vedtatte

investeringsprosjekter.

Finansieringen av investeringsregnskap/-

budsjett er gjennomført samlet. Eksterne

tilskudd og andre bundne midler er som

tidligere tilført aktuelt investeringsprosjekt.

Regelverket styrer i stor utstrekning

rekkefølgen av de ulike finansieringskilder.

Det tilligger kommunestyret å vedta endringer

i investeringsbudsjettets utgifts- og

inntektsside med få unntak.

Investeringsbudsjettet ble oppdatert ved 2.

tertialrapportering for å komme i takt med

faktisk fremdrift av investeringer og behov for

ny finansiering. Øvrige presiseringer fra

departementet er fulgt opp ved avslutningen av

investeringsregnskapet.

Kommentarer til tabell:

Sum inntekter

Inntektene omfatter alle eksterne inntekter,

herunder tomtesalg, salg av gammelt

helsesenter, ekstraordinær utbytteandel Agder

Energi, øremerkede statstilskudd knyttet til 2

nye flyktningboliger og barnehagebygg på

Laudal.

Positivt budsjettavvik består av 0,3 mill.kr i

tilskudd til utvidelse av barnehagekapasitet og

merinntekter tomtesalg 0,2 mill. kr.

Sum utgifter

Samlet viser investeringsregnskapet et netto

mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Det vises

forøvrig til tabell m/kommentarer

innledningsvis i hovedkapittel investeringer.

R2010 JB2010 Avvik B/R R2009

Sum inntekter 6 509 6 011 498 8 015

Sum utgifter 18 434 19 162 728 28 718

Finanstransaksjoner

Avdragsutgifter 1 545 511 -1 034 1 375

Utlån 3 151 2 000 -1 151 1 079

Kjøp av aksjer og andeler 338 337 -2 291

Avsetninger til ubundne investeringsfond 6 477 6 477 0 13 854

Avsetninger til bundne fond 853 0 -853 418

Sum finanstransaksjoner 12 365 9 325 -3 040 17 017

Finansieringsbehov 24 291 22 476 -1 815 37 720

Dekket slik:

Bruk av lån 15 418 14 640 -778 4 548

Mottatte avdrag på utlån 1 358 511 -847 727

Overføringer fra driftsregnskapet 4 327 4 326 -2 3 978

Bruk av disposisjonsfond 449 1 072 623 1 091

Bruk av ubundne investeringsfond 1 927 1 927 0 25 089

Bruk av bundne fond 1 011 0 -1 011 174

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 2 113

Sum finansiering 24 491 22 476 -2 015 37 720

Udekket/udisponert(-) -200 0 200 0

Årsberetning 2010


Finanstransaksjoner (utgifter og

avsetninger)

Avvik mellom regnskap og budsjett er i

hovedsak knyttet til formidlingslån, herunder

avdragsutgifter og utlån med samlet 2,18 mill.

kr. I tillegg kommer avsetninger av

øremerkede tilskudd til bundne

investeringsfond med 0,85 mill. kr.

Avsetninger til bundne investeringsfond består

av netto avdragsinntekter fra formidlingslån

med kr 823.909,-. Avdragsfondet kan kun

disponeres til nedbetaling av innlån i

Husbanken.

Tilskudd fra fylkeskommunen til

stedsutvikling Øyslebø på 25.000 kr inngår i

avsatte midler til bundne investeringsfond.

Midlene vil bli godskrevet investeringsmessige

tiltak i "Kommunedelsplan Øyslebø", jf vedtatt

investeringsbudsjett 2011.

Finansieringsbehov

Netto investeringsutgifter sammen med

finansutgifter investeringsregnskap ble 24,3

mill. kr og sum finansieringsbehov.

Sum finansiering

Sum finansiering etter kommunestyrets vedtak

og sentralt regelverk utgjorde 24,5 mill. kr.

Avvikene under finanstransaksjoner (utgifter

og avsetninger) vil i stor utstrekning

gjenspeiles under postene "Bruk av lån",

"Mottatte avdrag på utlån" samt "Bruk av

bundne fond".

Bruk av lån omfatter innlån 2 flyktningboliger,

formidlingslån og generelt låneopptak vedtatt

2. tertial med 10 mill.kr.

Posten "Bruk av disposisjonsfond" ble lavere

enn budsjettert som følge av ekstern

finansiering samt prosjekter med utsatt

oppstart.

De interne finansieringspostene "Overføring

fra drift til investering" samt "Avsetning

ubundne investeringsfond" er gjennomført i

tråd med vedtatt budsjett. Dette har latt seg

gjennomføre som følge av høy grad av

samsvar mellom årets investeringsregnskap og

vedtatt budsjett samt tilstrekkelig positivt netto

driftsresultat.

Udekket/Udisponert(-)

Investeringsregnskapet er gjort opp med et

udisponert beløp på 0,2 mill. kr.

Udekket/udisponert er investeringsregnskapets

regnskapsmessige resultat. Resultatet for 2010

skyldes merinntekter tomtesalg sammenholdt

med vedtatt investeringsbudsjett. Det er

kommunestyret som formelt må vedta både

bruk og avsetninger til ubundne

investeringsfond.

Årsberetning 2010


2 stolte vinnere av konkurransene fra velferdsarrangement på Hesså - men i skarp konkurranse

Organisasjonen og de ansatte

Tilsettingsforhold Antall personer Årsverk Gj.sn. st. %

Faste 227 162 77

Midlertidige 30 16,9 62,5

Folkevalgte 12 1,3 -

Rekruttering

Kommunen har klart å rekruttere kvalifiserte

personer i de fleste stillingene, men sliter litt

med å skaffe nok førskolelærere og

vernepleiere. Det har vært få søkere til disse

stillingene og mange har takket nei til tilbud.

Det er nå faste ansatte som tar utdanning innen

disse feltene og kommunen har støttet opp med

stipend.

Alderssammensetning

Som diagrammet viser er ca 72 pst av de

ansatte mellom 40-60 år. Det er også en stor

gruppe over 60 år (18 pst) som om få år går

over på pensjon. En må derfor se på tiltak for å

rekruttere/tiltrekke oss yngre arbeidstakere.

Gjennomsnittsalderen var 47 år ved årsskiftet.

Kompetanse

Som figuren viser har kommunen en

forholdsvis høy andel medarbeidere med

høyskole- eller universitetsutdannelse.

I tillegg kan det synes å være sammenheng

mellom stillingsstørrelse og utdanningsnivå for

fast ansatte i kommunen.

Andel assistenter mv. utgjør om lag 16 pst av

kommunens fast ansatte. Tiltak som kan

motivere flere til å ta fagutdanning/høyere

utdanning bør derfor intensiveres. Arbeidet

med utarbeidelse av ny

kompetanse/opplæringsplan er planlagt

igangsatt høsten 2011.

18

24

30

19

9

0

5

10

15

20

25

30

35

>=60 >=50<60 >=40 <50 >=30 <40 <30

Aldersfordeling fast ansatte i pst

Ufaglærte Faglærte HUF Sum

Antall 36 77 114 227

Årsverk 18,89 50,78 92,33 162

Gj.sn st% 52,5 66,0 81,0 71,4

0

50

100

150

200

250

Fast ansatte, antall, kompetanse og st%

Årsberetning 2010


Likestilling og mangfold

Som figuren over viser er det stor overvekt av

kvinner blant kommunens fast ansatte, nær 78

pst. Årsaken er at vi har størst andel ansatte i

omsorgsyrker, skoler og barnehage. Det er

ønskelig med flere menn i alle yrkesgrupper,

og en vil i tiden fremover i sterkere grad

oppfordre menn til å søke ved utlysning av

stillinger. Blant kommunens enhetsledere og

toppledere er fordelingen jevn, 7 kvinner og 6

menn.

Marnardal kommune har pr. dato ikke

personalpolitiske retningslinjer som særskilt

ivaretar personer med flerkulturell bakgrunn,

funksjonshemming etc.

Dette er også noe som må innarbeides ved

rullering av personalpolitiske retningslinjer.

Sykefravær

Sykefravær for hele kommunen endte på 8,7

pst etter høyt fravær første kvartal 2010.

Sykefraværet har i perioden 2007-2010 ligget i

område 8,6 pst etter et høyt fravær i 2006 på

9,5 pst.

Nærværsprosjektet

Kommunen har hatt et stabilt, men ganske høyt

sykefravær. For å se på tiltak for å redusere

sykefraværet ble det i løpet av året besluttet å

sette i gang et nærværsprosjekt i kommunen.

Nærværsprosjektet er et delprosjekt i SPENST

2012 programmet. Delprosjektet skal jobbe

målrettet for å øke nærværet og redusere

sykefraværet hos ansatte i Marnardal

kommune.

Hovedmålet for prosjektet er at kommunen

gjennom kontinuerlig utvikling av

organisasjonskulturen og gjennom

tilrettelegging skal bidra til tilfredse

medarbeidere som øker nærværet. Målet er i

første omgang å komme ned på 7 pst. Dette

tilsvarer en reduksjon på 20 pst fra dagens nivå

og i samsvar med ny IA avtale.

Det var nødvendig å skaffe god kunnskap om

faktiske forhold om hva som bidrar til å øke

nærværet og reduserer fraværet. Det ble derfor

innhentet ekstern kompetanse til kartlegging

og evaluering, i første omgang enheter med

høyest sykefravær. Arbeidsgiver vil i denne

prosessen også motta forslag til tiltak.

NAV arbeidslivssenter har støttet kommunen

økonomisk i kartleggingen.

Kvinner Menn Sum

Årsverk 125,96 36,05 162,00

Antall 185 42 227

Gj.sn st% 68,08 85,82 71,37

K/M i % 77,8 22,3 100,0

0,00

50,00

100,00

150,00

200,00

250,00

Fast ansatte, kjønn og gj.sn%

Årsberetning 2010


Arbeidsmiljøundersøkelse

Undersøkelsen som ble foretatt våren 2010

viser at kommunen som helhet kommer ut likt

landsgjennomsnittet med 4,4 (mulig score 6,0).

Undersøkelsen inneholder en rekke ulike

temaer. Marnardal kommune skårer høyest på

tema ”Samarbeid og trivsel med kollegaene”

med 4,9 mot et landsgjennomsnitt på 5,0 og

svakest på tema ”Faglig og personlig

utvikling” med 3,8 mot et landsgjennomsnitt

på 4,3. I etterkant av undersøkelsen ble det

utarbeidet tiltaksplaner i alle enheter.

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)

Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på

behov i de ulike fasene i yrkeslivet, fra de

yngste til de eldste. I arbeidet med rekruttering,

trivsel og arbeidsmiljø samt beholde

kompetente medarbeidere, er det viktig med

tilrettelegging for den enkelte.

Gruppens mandat er å utarbeide en plan som

legges frem i løpet av 2011.

Det ble i 2010 avholdt 4 møter i kommunens

arbeidsmiljøutvalg (AMU). Kommunen har 9

verneområder med 9 valgte verneombud

inklusive hovedverneombudet.

Verktøyet ”Kvalitetslosen” I 2010 ble det elektroniske kvalitetssystemet

"Kvalitetslosen" innført i kommunen.

Systemet består av følgende moduler;

Dokumentasjon (prosedyrer, reglementer,

lover etc.)

Avviksmelding/avvikshåndtering

Dette skal bidra til at;

Virksomheten har et forsvarlig og

oppdatert kvalitetssystem for egenkontroll

Et overordnet system som sikrer at

virksomheten bruker et felles intern

kontrollsystem

Ledere får et verktøy for kontroll og

styring

Ledere får et forbedringssystem som sikrer

at avvik blir oppdaget, meldt og korrigert

ledere får samlet og dokumentert en

forsvarlig intern kontroll

Medarbeidere blir kjent med

virksomhetens prosedyrer og kvalitetsmål

Medarbeidere kan påvirke egen

arbeidsmetode og delta i forbedring av

tjenestene

Tjenester blir utført etter en godkjent

metode

Alle ansatte har fått tilbud om opplæring.

Tillitsvalgte

De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for

å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag

mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen

skal være et virkemiddel for å sikre og legge til

rette for gode prosesser mellom partene og for

en positiv utvikling av kvalitativt gode

tjenester i kommunesektoren.

Marnardal kommune har som arbeidsgiver et

godt samarbeid med de tillitsvalgte. Det

avholdes månedlige dialogmøter der aktuelle

saker blir drøftet.

Tillitsvalgte er representert i tilsettingsutvalget.

Alle organisasjonene har også uttalerett til

innstillingene.

Tillitsvalgte er med i alle prosesser angående

organisatoriske endringer, prosjekter,

utarbeidelser av planer etc.

Dialogen mellom partene var god og ryddig

under gjennomføring av lokale forhandlinger.

Etiske retningslinjer, standarder mv.

Rådmannen skal rapportere om gjennomførte

eller planlagte tiltak for å fremme kommunens

etiske standard. Etter rådmannens vurdering er

kommunens etiske standard knyttet til

forvaltningsoppgaver og tjenesteyting generelt

god. Det gjenstår å forankre felles etiske

retningslinjer eller standarder for hele

kommunens virksomhet.

Rådmannen vil fremme sak til kommunestyret

om dette, enten ved et eget reglement, eller

implementert i kommuneplanens samfunnsdel.

Etikk knytter seg til holdninger og verdier som

igjen påvirker våre valg og handlinger som

ansatte, ledere eller folkevalgte for Marnardal

kommune.

Årsberetning 2010


Kraftverkene i Laudal og Bjelland Marnardal Stasjon

Økonomi

Regnskapsresultatet 2010

Marnardal kommune fikk et

regnskapsmessig overskudd på 12,3 mill. kr

i 2010. Netto driftsresultat ble 14,9 mill. kr,

tilsvarende 9,2 pst av driftsinntektene.

Ordinær drift kom ut i balanse med knapp

margin, mens finansresultatet ble 9,1 pst.

Regnskapsresultatet inneholder enkelte

ekstraordinære poster som vil påføre

kommunen økte utgifter kommende år.

Korrigert for periodiseringer statlig

flyktningtilskudd med 0,8 mill. kr samt positivt

premieavvik under fellesområdet utgjør

overskuddet 9,7 mill. kr. Årets premieavvik

inklusive arbeidsgiveravgift ble 1,8 mill. kr.

Dette medfører en utgift i 2011 som ikke er

budsjettert.

Driftsinntektene utgjorde 163,3 mill. kr og

driftutgiftene (ekskl. avskrivninger) 163,1 mill.

kr. Dette gir et brutto driftsresultat ekskl.

avskrivninger på 0,162 mill. kr.

Overskuddet fordeler seg med 3,1 mill. kr fra

finans, 2,8 fra sentrale inntekter, 2,4 mill. kr

fra fellesområdet samt 4 mill. kr fra

resultatenhetene (rammeområde 1-4).

Ordinær drift viser en positiv utvikling.

Balansen mellom driftsinntekter og -utgifter

endret seg fra negativt 3,1 mill. kr i 2009 til

positivt 0,2 mill. kr i 2010. Inntektene har

videre økt med 5 pst mens utgiftene økte 3,8

pst. Sammenholdt mot budsjettert brutto

driftsresultat på minus 8,9 mill. kr er dette

hovedårsaken til det regnskapsmessige

overskuddet.

Finansresultatet ble 9,1 pst. Utbytte fra Agder

Energi sammen med god avkastning på

plasseringer og lave innlånsrenter har bidratt til

høyt finansresultat og netto driftsresultat.

Avkastning fra den langsiktige kapitalen ble

4,3 mill. kr, tilsvarende 8,5 pst. Rådmannen vil

i forbindelse med regnskapssaken fremme

forslag om avsetninger iht. finansreglementet.

Den samlede gjeldsgraden ble redusert fra 93,1

til 92,6, hovedsaklig som følge av økte

driftsinntekter. Korrigert for formidlingslån og

lån flyktningboliger er gjeldsgraden redusert

fra 83,7 pst til 82 pst sammenlignet med

forrige årsskifte. Samlet lånegjeld har samme

periode økt med 7,2 mill. kr.

Det gode regnskapsresultatet gir et bedre

utgangspunkt for å møte de utfordringer som

ble presentert i økonomiplan 2011-2014. Det

er grunn til å påpeke fortsatt høy sårbarhet i

økonomien, og derav behov for buffere i form

av frie fond. Driftsbalansen forventes fortsatt å

være negativ, og finansielle plasseringer kan gi

betydelige kurstap det enkelte år. Redusert

gjeldsgrad og økt egenfinansiering er et mål

som vil gi positiv effekt på fremtidige

resultater.

Rådmannen anser det som kritisk nødvendig å

foreta gode og gjennomtenkte prioriteringer i

tiden som kommer. Flere vedtatte tiltak er ikke

tilstrekkelig innarbeidet i økonomiplan 2011-

2014, budsjett 2011. Dette omfatter bl.a. gang-

og sykkelsti strekning Øyslebø - Heddeland

(Spillingskrysset) og ny parkeringsplass i

tilknytning til kultursenteret på Øyslebø.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2f/Marnardal_stasjon_2009.JPG

Årsberetning 2010


Kommunale regnskapsprinsipper

Generelt

Årsregnskapet er ført i henhold til Kommunal-

og regionaldepartementets forskrift om

årsregnskap og årsberetning. I tillegg skal

kommunale regnskap tilfredsstille krav til

statlig rapportering, jf. forskrift om

rapportering fra kommuner og

fylkeskommuner (KOSTRA) samt god

kommunal regnskapsskikk (KRS).

Regnskapssystem

Kommuneregnskapet er basert på et finansielt

orientert system med hovedvekt på anskaffelse

og anvendelse av midler til drift og investering,

samt hvordan disse aktivitetene er finansiert.

Resultatet vises i form av endring av

arbeidskapitalen (omløpsmidler minus

kortsiktig gjeld). Det obligatoriske

årsregnskapet iht. nevnte forskrifter består av

drifts-, investerings-, balanseregnskapet og

noter.

Anordningsprinsippet

Regnskap og budsjett skal baseres på det

såkalte anordningsprinsippet.

Alle kjente utgifter/utbetalinger og

inntekter/innbetalinger i året skal tas med i

bevilgningsregnskapet *) for vedkommende år,

enten de er betalt eller ikke når regnskapene

avsluttes.

Bruttoprinsippet

Alle inntekter og utgifter skal budsjetteres og

regnskapsføres brutto. Det kan ikke gjøres

fradrag for inntekter som direkte vedrører

utgiftspostene.

Arbeidskapitalen

Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler

minus kortsiktig gjeld) skal vises som inntekts-

og utgiftsposter i bevilgningsregnskapet.

Avskrivninger og avdragsutgifter

Som følge av at kommuneregnskapet er et

finansielt system utgiftsføres avdrag på lån i

bevilgningsregnskapet som en finansutgift.

Avskrivninger inngår i brutto driftsresultat og

reduserer eiendelens verdi i balansen.

Avskrivninger påvirker ikke arbeidskapitalen

og må derfor utlignes ved motpost før netto

driftsresultat. I den grad avskrivninger er

høyere enn avdrag på lån, vil ikke

regnskapsresultatet ta høyde for kapitalslitet på

kommunens driftsmidler.

KOSTRA (kommunal statlig rapportering)

Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som

gir styringsinformasjon om kommunal

virksomhet. Alle kommuner og

fylkeskommuner er pålagt å levere omfattende

regnskaps- og tjenestedata etter Kostra-

standard. Statistisk Sentral Byrå (SSB)

behandler innrapporterte data med annen

tilgjengelig informasjon til nøkkeltall som

viser;

Prioriteringer

Dekningsgrader

Produktivitet/enhetskostnader

Utdypende tjenesteindikatorer

Det er mulig å ta ut nøkkelinformasjon på ulike

nivåer for sammenligning med andre

kommuner samt utvikling over tid for egen

kommune, utvalgte kommuner, regioner eller

hele landet. Marnardal kommune vil i tiden

fremover vurdere økt bruk av denne basen.

Dataene er tilgjengelige på internett (Søk;

SSB, Kostra).

*) Bevilgningsregnskapet er en samlebetegnelse på drift-

og investeringsregnskapet

Årsberetning 2010


Hovedoversikter og nøkkeltall

Andel av netto driftsutgifter resultatområder

Figuren illustrerer kommunens prioriteringer

og behov relatert til

befolkningssammensetning etc. Aktivitet og

ressursbruk på det enkelte resultatområde kan i

noen tilfeller være vesentlig høyere enn det

som kan leses ut av denne figuren. Det gjelder

i første rekke oppvekstsentre m/barnehager

samt NAV-kommune m/statlig

flyktningtilskudd. Disse resultatområdene har

betydelige inntekter og tilskudd som bidrar til

aktiviteten. Dette gjelder i noen grad også

teknisk avdeling, som har husleieinntekter og

kommunale avgifter. Øvrige områder har heller

beskjedne inntekter i sine netto driftsrammer.

Service- og utviklingsenhet

14 %

Oppvekst og kultur - felles

3 %

Bjelland oppvekstsenter

4 %

Laudal oppvekstsenter

5 %

Øyslebø oppvekstsenter

16 %

Heddeland oppvekstsenter

0 %

Folkehelseenhet7 %

Bjellandsheimen -åpen omsorg

6 %

Marnarheimen -institusjonstjenester

15 %

Heddeland habiliteterings-

tjenester12 %

Nav - kommune (og barnevern)

2 %

Teknisk avdeling13 %

Fellesutgifter, pensjon- og

lønnsreserve mv-3 %

Årsberetning 2010


Driftsregnskap

etter resultatenhet

Årsberetning 2010


Driftsregnskap

etter inntekts- og utgiftsarter

Årsberetning 2010


Investeringsregnskap

etter prosjekter

(Tall i 1000 kr) Regnskap Justert Avvik Regnskap

2010 budsjett R/B 2009

Inntekter

Salg av driftsmidler og fast eiendom 1 505 1 251 -254 1 674

Overføringer med krav til motytelse 2 331 2 000 -331 5 466

Andre overføringer 567 660 93 867

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 2 106 2 100 -6 7

Sum inntekter 6 509 6 011 -498 8 015

Utgifter fordelt på prosjekter

Idrettsplass Øyslebø 10 334 10 000 -334 3 460

Helsesenter (inkl. salgsomk. Gml bygg) 172 175 3 12 625

Flyktningboliger 2 876 3 300 424 2 576

4 Omsorgsleiligheter Bjelland 2 774 3 000 226 2 637

Aktivitetshuset, Heddeland 621 625 4 3 555

Heddeland industriområde 228 250 22

Mjåland, omlegging vei 0 0 0

Heddeland renseanlegg 212 0 -212

FM-sak 3/10, riving av bolig Marnardal *2) 123 200 77

Kjøp av tomt og riving av bygg, Laudal 230 242 12

Utvidelse parkeringsplass Laudal skole 0 150 150

Rydding gml barnehagetomt Timberåsen 133 270 137

Gatelys Laudal 214 150 -64

Laudal bhg - ombygging 2010 513 500 -13

Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland 1 300 299

Vannverk Bjelland 0 0 0

Brannsikring Høgtun 2 0 -2

Diverse prosjekter 2009 0 3 866

Sum utgifter 18 434 19 162 728 28 718

Finanstransaksjoner

Avdragsutgifter 1 545 511 -1 034 1 375

Utlån 3 151 2 000 -1 151 1 079

Kjøp av aksjer og andeler 338 337 -2 291

Avsetninger til ubundne investeringsfond 6 477 6 477 0 13 854

Avsetninger til bundne fond 853 0 -853 418

Sum finanstransaksjoner 12 365 9 325 -3 040 17 017

Finansieringsbehov 24 291 22 476 -1 815 37 720

Finansiering

Bruk av lån 15 418 14 640 778 4 548

Mottatte avdrag på utlån 1 358 511 847 727

Overføringer fra driftsregnskapet 4 327 4 326 2 3 978

Bruk av disposisjonsfond 449 1 072 -623 1 091

Bruk av ubundne investeringsfond 1 927 1 927 0 25 089

Bruk av bundne fond 1 011 0 1 011 174

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 2 113

Sum finansiering 24 491 22 476 2 015 37 720

Udisponert 200 0 200 0

Årsberetning 2010


Balanseregnskap per 31.12. (Tall i hele 1000 kr)

*) Noter til regnskapet er tatt inn som vedlegg sist i dette heftet

Årsberetning 2010


Finansieringsanalyse og nøkkeltall

*) Forklaring:

Brutto resultatgrad = Brutto driftsresultat : driftsinntekter x 100

Netto resultatgrad = Netto driftsresultat : driftsinntekter x 100

Netto finansresultatgrad= Netto finansresultat : driftsinntekter x 100

Gjeldsbelastning/gjeldsgrad = langsiktig gjeld : driftsinntekter x 100

Årsberetning 2010


Hovedtallsanalyse

Kommunens driftsinntekter

Figuren over viser at skatter og rammetilskudd

utgjør en vesentlig andel av kommunens

samlede inntekter. Overføringer med krav til

motytelse er inntekter som samtidig genererer

utgifter, dvs. momskompensasjon,

trygderefusjoner, øremerkede tilskudd knyttet

til barnehagedrift etc. Andre statlige

overføringer består hovedsaklig av

introduksjonsstønad flyktninger, rente- og

avdragskompensasjoner samt skjønnsmidler

barnehager. Konsesjonskraftinntektene utgjør

det meste av posten "andre overføringer".

Bruker

betalinger

4 %

Andre salgs og

leieinntekter

5 %

Overføringer

med krav til

motytelse

18 %

Rammetilskudd

35 %

Andre statlige

overføringer

4 %

Andre

overføringer

2 %

Inntekts- og

formuesskatt

25 %

Eiendomsskatt

4 %

Andre direkte og

indirekte skatter

3 %

Årsberetning 2010


Sentrale inntekter


Hovedtall R2010 B2010 Avvik B/R R2009

Skatt på inntekt og formue 44 836 38 879 5 957 39 132

Rammetilskudd 57 926 62 515 -4 589 59 541

Eiendomsskatt - verk og bruk 5 969 5 900 69 5 753

Sum skatt og rammetilskudd 108 731 107 294 1 437 104 426

Konsesjonskraft 2 957 3 250 -293 0

Momskompensasjon fra investeringer 3 098 2 900 198 3 719

Tilskudd ressurskrevende bruker 1 600 0 1 600 0

Rente- og avdragskompensasjoner 1 024 1 127 -103 1 344

Sum sentrale inntekter 117 410 114 571 2 839 109 489

Sentrale inntekter utgjorde 117,4 mill. kr i

2010, tilsvarende 72 pst av kommunens brutto

driftsinntekter. Fra og med 2010 er

konsesjonskraftinntektene overført fra

rammeområde Service- og utvikling til sentrale

inntekter. Inntektene utgjorde 5,5 mill. kr i

2009, og betydelig redusert til 3 mill. kr i 2010.

Ordinært rammetilskudd hadde en merinntekt

på 0,67 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra

tilleggsbevilgning til kommunesektoren

november 2010. Nasjonalt skatteanslag for

kommunesektoren ble oppjustert oktober 2010.

Skatteinntektene må ses i sammenheng med

inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet og

nasjonal skatteinngang. Samlede merinntekter

skatt og rammetilskudd endte på 1,4 mill. kr.

Marnardal kommune hadde en lavere

skatteinngang enn landsgjennomsnittet og har

fått tilført ekstra midler via

inntektsutjevningssystemet i 2010. Skatt per

innbygger inklusive naturressursskatt utgjorde

84,4 pst av landsgjennomsnittet. Via

inntektsutjevningen har kommunen fått

kompensert opp til 94,5 pst av

landsgjennomsnittet.

Konsesjonskraftinntektene ble 0,3 mill. kr

lavere enn budsjettert, mens

momskompensasjon fra investeringer fikk

merinntekter på 0,2 mill. kr.

Momskompensasjonsinntektene kan være

vanskelig å beregne nøyaktig som følge av

usikkerhet mht fremdrift investeringer og

hvorvidt anskaffelsene er

kompensasjonsberettigede.

Tilskudd ressurskrevende brukere er

inntektsført med 1,6 mill. kr. Disse inntektene

er først innarbeidet i økonomiplan og budsjett

fra 2011. Tilskudd ressurskrevende brukere var

ikke avklart ved 2. tertialrapportering og derfor

ikke innarbeidet i budsjettet for 2010.

Sentrale inntekter fikk et samlet positivt

budsjettavvik på 2,8 mill. kr.

Inntekter på resultatområdene

Om lag 45,9 mill. kr og 28,1 pst av samlede

inntekter kan henføres resultatområdenes

aktiviteter. Dette gjelder bl.a. kommunale

gebyrer, salgs- og leieinntekter samt de fleste

øremerkede tilskudd og refusjoner. Det vises

for øvrig til regnskapsoversikter under det

enkelte resultatområde.

Årsberetning 2010


Kommunens driftsutgifter

Ressursbruk som andel av kommunens samlede driftsutgifter

Lønn- og sosiale utgifter utgjør en vesentlig

andel av kommunens samlede ressursbruk til

driften. Lønnsandelen (lønn og sosiale utgifter)

har ligget mellom 64 - 69 pst i perioden 2005

til 2010. Lønn inkl sosiale kostnader og

sykelønnsrefusjon økte 5,5 pst fra 2009 til

2010. Årslønnsveksten har sammenheng med

lønnsoppgjøret i 2010 samt overheng fra

lønnsoppgjøret 2009. En har i tillegg hatt noe

bemanningsøkning i barnehager og

sentraladministrasjon sammenholdt med

forrige år.

Premieavvik fra pensjonskassene inngår som

korreksjonspost til sosiale utgifter. Det er netto

inntektsført premieavvik på 1,05 mill. kr, herav

positivt avvik på 1,8 mill. kr for 2010 og

amortisert premieavvik fra 2009 på 0,76 mill.

kr. Marnardal kommune har valgt å

utgiftsføre/inntektsføre årlige premieavvik i sin

helhet påfølgende år. Premieavvikene utlignes

på denne måten over en 2-års periode, og

inngår ikke i økonomiplan/budsjett.

Premieavvik og årsoppgjør pensjon er overført

fra rammeområde 1 til fellesområde

lønnsreserver og tilleggsbevilgninger i løpet av

regnskapsåret 2010.

Overføringer omfatter tilskudd og pliktmessige

ytelser som følge av vedtak eller lovverk,

herunder tilskudd til kirkelig fellesråd,

næringstilskudd og sosialhjelp. Merverdiavgift

på kompensasjonsberettiget vare- og

tjenestekjøp inngår også med en betydelig

andel.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter

kommunal egenproduksjon gjelder

hovedsakelig kjøp av kommunale tjenester fra

interkommunale selskaper (IKS) der

kommunen er deltaker, barnevernsamarbeid,

legevaktordninger o.l. med andre kommuner.

Det vises for øvrig til regnskapsoversikter og

virksomhetsbeskrivelser under det enkelte

resultatområde.

Avskrivninger belastes driftsregnskapet pr

tjeneste som en kalkulatorisk kostnad.

Avskrivninger føres mot Fellesområdet fra

2010 sammen med motpost avskrivninger.

Lønnsutgifter

53 %

Sosiale utgifter

13 %

Kjøp av varer og

tjenester

kommunal

tjenestepr.

16 %

Kjøp av varer og

tjenester som

erstatter

kom.egenprod.

7 %

Overføringer

5 %

Avskrivinger

6 %

Årsberetning 2010


Finansresultatet



Renteinntekter 3 221 4 374 -1 153 8 534

Gevinst på finansielle instrumenter *) 3 939 0 3 939

Utbytte 16 846 16 800 46 20 570

Sum finansinntekter 24 007 21 174 2 833 29 104

Renteutgifter 3 639 3 936 297 4 246

Tap på finansielle instrumenter 23 0 -23 0

Avdrag på lån til investeringer 5 559 5 559 0 5 559

Sum finansutgifter 9 220 9 495 275 9 804

Netto finansresultat - (sentrale områder) 14 786 11 679 3 107 19 300

Årets finansresultat ble 14,8 mill. kr.

Finansområdet fikk netto merinntekter på 3,1

mill. kr. sammenholdt mot justert budsjett.

Gevinst finansielle instrumenter er som følge

av nye forskriftskrav skilt ut som egen post i

regnskapet fra 2010. Det er inntektsført 3,9

mill. kr som ikke-realisert gevinst fra

kommunens plasseringer i verdipapirer d.å.

Renteinntektene omfatter ordinære bankrenter,

renter av formidlingslån samt løpende

avkastning fra obligasjoner og andre

verdipapirer. Det vises forøvrig til egen

årsrapport iht. finansreglementet.

Utbytteinntektene fra Agder Energi ble

nedjustert med 2,1 mill. kr ved 2. tertial.

Merinntektene skyldes ikke-budsjettert utbytte

fra Maren AS på 35.000 kr.

Renteutgifter fikk en besparelse på 0,3 mill. kr,

mens avdragsutgiftene ble som budsjettert.

Disponering av netto driftsresultat



Netto driftsresultat 14 948 3 128 11 820 16 274

Bruk av tidligere års mindreforbruk 11 021 11 021 0 0

Bruk av disposisjonsfond 1 322 590 732 2 120

Bruk av bundne fond 892 605 287 2 672

Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 5 800

Sum bruk av avsetninger 13 235 12 216 1 019 10 592

Overført til investeringsregnskapet 4 327 4 326 -2 3 978

Avsatt til disposisjonsfond 9 923 10 223 301 9 879

Avsatt til bundne fond 1 593 795 -798 1 989

Sum avsetninger 15 843 15 344 -499 15 845

Netto avsetninger -2 608 -3 128 520 -5 253

Regnskapsmessig mindreforbruk 12 340 0 12 340 11 021

Netto driftsresultat ble 14,9 mill.kr. Netto

avsetninger og overføringer til

investeringsregnskapet utgjorde 2,6 mill. kr.

Regnskapsmessig mindreforbruk

fremkommer etter dette med 12,3 mill. kr.

Til forskjell fra regnskapsskjema 1A

(dokument Regnskap 2010) inkluderer tabellen

transaksjoner regnskapsført på enhetenes

ansvarsområder. Budsjettavvikene kan i

hovedsak henføres til bruk og avsetning av

øremerkede midler samt bruk av

disposisjonsfond etter delegert myndighet.

Årsberetning 2010


Finansiering og likviditet


Hovedtall R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010

Lånegjeld investeringer i driftsmidler 65 566 149 793 142 202 135 114 129 555 133 996

Husbanklån (boliger) 4 822 6 463 9 267 9 402 14 496 17 202

Sum lånegjeld pr 31.12. 70 388 156 256 151 469 144 516 144 051 151 198

Gjeldsgrad lånegjeld ekskl. Husbank 56,51 115,03 97,81 91,82 83,72 82,05

Samlet gjeldsgrad langsiktig gjeld 60,67 119,99 104,19 98,21 93,08 92,58

Arbeidskapital 104 571 199 642 169 104 118 172 118 195 131 808

Endring arbeidskapital siste år 14 732 95 071 -30 538 -50 932 23 13 613

Lånegjeld

Kommunens samlede låneportefølje var ved

utgangen av året 151,2 mill. kr. Lånegjelden

har økt i løpet av året som følge av nye

låneopptak. Gjennomsnittlig rente på

kommunens innlån var 2,56 pst i 2010, mens

gjennomsnittlig løpetid var i overkant av 22 år

ved årsskiftet.

Fra oktober mnd ble det inngått fastrenteavtale

for et av kommunens innlån i

Kommunalbanken. Dette dekker 52 pst av

kommunens samlede innlån. Avtalen løper i 5

år til en rente på 3,73 pst. Dette er gjort for å

sikre et rimelig rentenivå i kommende

økonomiplanperiode. Stram driftssituasjon har

medført behov for å foreta risikoreduserende

tiltak knyttet til lånegjeld.

Gjeldsgraden sank fra 93,1 pst til 92,6 pst.

Dette pga økte driftsinntekter i 2010.

Gjeldsgrad eksklusive formidlingslån og innlån

flyktningboliger hadde en tilsvarende

reduksjon fra 83,7 pst til 82 pst.

Arbeidskapital

Arbeidskapitalen er et likviditetsmål som gir

uttrykk for kommunens evne til å innfri sine

kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapital

defineres som omløpsmidler redusert med

kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen utgjorde

131,8 mill. kr ved siste årsskifte, en økning på

13,6 mill. kr fra 31.12.2009. Hovedårsaken til

økningen kan tilskrives et positivt resultat

samtidig som en har hatt ekstern finansiering

på størstedelen av årets investeringer. Det vises

ellers til note 1 ”Spesifikasjon arbeidskapital” i

vedlegg sist i dokumentet. Forholdet mellom

arbeidskapital og langsiktig gjeld vurderes

løpende.

Finansforvaltning

Kommunens administrasjon skal rapportere

hvordan den har benyttet sine fullmakter samt

resultater iht. vedtatt finansreglement. Som

følge av utvidet rapporteringsplikt iht. nye

forskrifter har en valgt å rapportere pr 31.12.

som egen sak til kommunestyret.

Finansielle aktiva under den langsiktige

kapitalen har tilført kommunen god avkastning

i 2010, tilsvarende 8,5 pst. Det er særskilt

aksjefond og eiendom som har løftet resultatet

opp på dette nivået. Beregnet merinntekt

sammenholdt mot budsjett utgjør i underkant

av 2 mill. kr. Finansreglementet regulerer

disponering av avkastning fra den langsiktige

kapitalen, og rådmannen vil følge opp dette

ved fremleggelse av regnskapssaken.

Kortsiktig likviditet i form av bankplasseringer

har gitt merinntekter på omlag 0,8 mill. kr i

2010. Merinntektene skyldes god likviditet og

bedre rentebetingelser enn forutsatt ved

budsjettering.

Likviditet

Likviditeten har vært god gjennom hele året,

både som følge av en forholdsvis solid

fondskapital og lav egenfinansiering av årets

investeringer. Jf forøvrig omtale under

arbeidskapital.

Årsberetning 2010


Vedlegg

♫♪

Noter til regnskap 2010

Utvalgte nøkkeltall KOSTRA

Årsberetning 2010


Note 1 – Spesifikasjon endringer arbeidskapitalen

Årsberetning 2010


Note 2 – Pensjonskostnader

Premieavvik

Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal

driftsregnskapet belastes med

pensjonskostnader som er beregnet ut fra

langsiktige forutsetninger om avkastning,

lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen

mellom betalt pensjonspremie og beregnet

pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal

inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet.

Det er netto inntektsført 1,058 mill. kr i

premieavvik som justeringspost til premiekrav

fra pensjonsleverandørene i 2010.

Kommunestyret har besluttet at det enkelte års

premieavvik skal utgifts-/inntektsføres

(amortiseres) fullt ut det påfølgende år i

samsvar med forskrift om årsregnskap og

årsberetning § 13-4 bokstav E. Årets

premieavvik er inntektsført med 1,818 mill. kr

inklusive arbeidsgiveravgift og innebærer en

utgift i 2011 som det ikke er tatt høyde for i

budsjettet.

Årsberetning 2010


Note 3 – Aksjer og andeler ført opp som anleggsmidler i balanseregnskapet

Spesifikasjon av aksjer/andeler pr 31.12.;


Eierandel

Bokført

verdi

31.12.10

Bokført

verdi

31.12.09

Ord.

utbytte

2010

Egenkapitalinnskudd, KLP 1) < 1 pst 3 064 2 763

Biblioteksentralen A/L < 1 pst 1 1

Maren AS 6 pst 60 60 35

Vest-Agder museet IKS 1 pst 10 10

Agder Energi AS 2) 2,1 pst 165 899 168 000 16 811

Sjøsanden næringshage AS 1,9 pst 50 50

Visit Sørlandet AS 3) < 1 pst 10 0

Finså klekkeri AS 51 pst 51 51

Kommunekraft AS < 1 pst 0 0

Mindus AS 4) 0 pst 0 214

Varodd AS 4) 0,24 pst 0 0

Aksjer og andeler 169 146 171 149 16 846

1) Kommunal Landspensjonskasse krever årlig

inn egenkapitalinnskudd. Bokført endring

tilsvarer årets tilskudd på kr 301.527,-.

2) Aksjeposten i Agder Energi er nedskrevet

tilsvarende andel av utbytteutdeling i 2010 ført

i investeringsregnskap og som skriver seg fra

bundet egenkapital i selskapet.

3) Jf KS sak-54/10 Etablering av Visit Sørlandet

AS

4) Aksjeposten i Mindus AS er besluttet overført

Varodd AS mot et bytte i form av aksjer i

selskapet. Aksjeposten i Varodd vil bli

innpostert i balanseregnskapet når

restruktureringen i selskapet er endelig

gjennomført. Aksjene i Mindus AS er

imidlertid nedskrevet i 2010-regnskapet. Det

vises forøvrig til KS sak-43/10

Note 4 – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

(Tall i hele 1000 kroner)

I tillegg til resultatført verdiendring har enkelte

obligasjoner og verdipapirer løpende

renteutbetaling, samlet kr 565.783,- i løpet av

2010.

Porteføljen i SR-forvaltning er redusert

betydelig i løpet av august mnd. Deler av

resultatelementet knytter seg til solgte

verdipapirer.

Årsberetning 2010


Note 5 – Fast eiendom, utstyr, inventar mv

Note 6 A – Spesifikasjon av fond

TEKST

Tomter,

kunst IKT etc

Inventar,

utstyr,

maskiner

Tekn.

anlegg

Veger,

ledn.nett

Skoler,

bhg,

boliger etc

Forr.bygg,

admbygg,

inst. SUM

Anskaffelse pr. 01.01 6 950 3 523 13 670 19 213 32 822 158 005 69 005 303 188

Tilgang (inkl. interne overfl.) 1 752 0 757 10 342 0 7 907 -2 323 18 434

Avgang til bokført verdi -100 -415 -130 -645

Anskaffelse pr. 31.12 8 602 3 523 14 427 29 555 32 822 165 497 66 552 320 977

Akk. avskrivn. pr. 01.01 0 1 270 3 007 3 919 9 529 22 015 9 357 49 097

Tilgang (årets avskrivinger) 0 855 1 421 961 821 4 012 1 333 9 403

Akk. avskr. pr. 31.12 0 2 125 4 428 4 880 10 349 26 027 10 690 58 500

Bokført verdi pr. 31.12 8 602 1 398 9 998 24 675 22 473 139 470 55 862 262 477

Avskrivningssatser 0 pst 20 pst/5år 10 pst/10 år 5 pst/20 2,5 pst/40 år 2,5 pst/40 år 2 pst/50 år

Årsberetning 2010


Kommunen har med stort og smått om lag 150

fond i balanseregnskapet. Administrasjonen

har påbegynt et oppryddingsarbeid med tanke

på reduksjon i antall fond samt oversikt over

oppfølgings- og rapporteringsansvar.

Oppryddingsarbeidet kommer til uttrykk i

kolonne "Omklassifisering/overføring".

Tabellen viser hovedgrupperingene innenfor

den enkelte fondstype samt spesifikt sentrale

fond i kommuneregnskapet.

Note 6 B – Oversikt over samlede avsetninger og endringer i året

Samlede avsetninger består i tillegg til bundne

og ubundne fond av egenkapitalkontoen

prinsippendringer og resultatkontoene

”Udisponert fra investeringsregnskap” og

”Regnskapsmessig mindreforbruk fra drift”,

jfr. note 6A og note 7B.

Note 7 A - Spesifikasjon av kapitalkonto og endringer 2010

Kapitalkontoen er en teknisk innretning som

følge av at kommuneregnskapet er finansielt

orientert, jfr. investeringsregnskapets utgifts-

og inntektsposter. Kapitalkontoene benyttes

som motpost ved balanseføring av eiendeler,

nedbetaling av gjeld, avskrivninger av

anleggsmidler mv. Kapitalkonto viser hvor stor

andel av anleggsmidlene som er egenfinansiert.

Saldo ved årets utgang tilsvarer derfor

kommunens anleggsmidler korrigert for

langsiktig gjeld og ubrukte lånemidler.

Årsberetning 2010


Note 7B - Annen egenkapital

Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen, drift


Prinsippendringer ble skilt ut regnskapsåret

2009 etter forskriftsendringer og avvikling av

likviditetsreserven som egenkapitalkonto.

Saldo likviditetsreserve drift ble overført

henholdsvis konto for prinsippendringer og

disposisjonsfond. Saldo pr 31.12.10 viser 4,1

mill. kr (negativ egenkapital). Dette skyldes at

kommunens regnskap inneholder netto

utbetalinger som i årenes løp er ført direkte

mot egenkapitalen, hovedsakelig innføring av

feriepengeavsetning i 2002.Det har ikke vært

regnskapsmessige transaksjoner i 2010 av

denne kategori.

Regnskapsmessig mindreforbruk


Disponeringen er gjennomført iht.

kommunestyrets vedtak ved behandling av

årsregnskap og årsberetning for 2009.

Regnskapsmessig mindreforbruk fra

driftsregnskapet disponeres i forbindelse med

behandling av årsregnskapet 2010.

Udisponert fra investeringsregnskapet (Tall i hele 1000 kr)

Årets investeringsregnskap er avsluttet i

samsvar med gjeldende regler for kommuner.

Avsetningen i 2010 er knyttet til

tomtesalgsinntekter utover kommunestyrets

vedtak om inntekter og disponering av disse.

Udisponert fra investeringsregnskapet

disponeres i forbindelse med kommunestyrets

behandling av årsregnskapet for 2010.

Årsberetning 2010


Note 8 – Kommunens langsiktige gjeld

Gjennomsnittlig rentesats for 2010 er beregnet

til 2,56 pst for samlet innlån. Fastrenteavtalen

ble inngått oktober mnd og gjelder frem til

oktober 2015. Gjennomsnittlig løpetid på

kommunens lån var 22 år ved årsskiftet.

Minste tillatte avdrag etter KL§50 er beregnet

til 5,1 mill. kr etter forenklet formel. Årets

avdrag på 5,6 mill. kr er innenfor

kommunelovens minimumskrav. Kapitalslitet

er 3,8 mill. kr høyere enn årets avdragsutgifter.

Dette er en kostnad som ikke kommer til

uttrykk i årets netto driftsresultat og

regnskapsmessige resultat.

Note 9 – Oversikt over kommunens garantiansvar


*) Marnardal kommune har vedtatt å stille garanti til selskapet for andel av låneramme på inntil 100 0000 kr.

Selskapet hadde ved utgangen av 2010 ikke benyttet seg av innvilget garanti fra deltakerkommuner.

Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : 31.12.2010 31.12.2009

Lån til investeringer bygg og anlegg 133 996 129 552

Lån til boligkjøp (fl.boliger) 6 639 4 387

Startlån og formidlingslån 10 564 10 109

Kommunens totalte langsiktige gjeld 151 198 144 049

Ubrukte lånemidler formidlingslån 2 196 3 347

Ubrukte lånemidler annet 15 15

Sum ubrukte lånemidler 2 210 3 361

Langs.gjeld Rente i pst

31.12.2010 pr 31.12.

Langsiktig gjeld med fast rente : 78 988 3,73

Langsiktig gjeld med flytende rente : 72 211 2,65

Sum lånegjeld og veid gj.sn rente pr 31.12.10 151 198 3,21

Balansen mellom innlån og utlån formidlingslån 31.12.2010 31.12.2009

Utlån 8 387 6 594

Ubrukte lånemidler formidlingslån 2 196 3 347

Avdragsfond formidlingslån 824 1 011

Startlån og formidlingslån (gjeld) -10 564 -10 109

Balanse innlån/utlån pr 31.12. 842 842


Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser

Årsberetning 2010


Note 10 – Organisering av kommunens virksomhet

Note 11 – Antall årsverk og godtgjørelse til ledere og revisjon

*1) Rådmann ansatt 1/3 09

*2) herav avregning 09 m/ 125.000 kr i regnskapet for 2010

Note 12– Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester

Fra og med 2010 er flere gebyrfinansierte

tjenester omfattet av pliktige

tilleggsopplysninger til regnskapet iht.

kommunal regnskapsskikk. Dette gjelder bl.a.

byggesaksbehandling samt kart og

oppmålingstjenester etter matrikkelloven. Slam

er underlagt samme krav om

kostnadsinndekning som renovasjonsgebyret

iht forurensingsloven, og inntatt i tabellen over

gebyrfinansierte tjenester fra og med 2010.

Utarbeidet tabell er basert på regnskapsdata på

utvalgte funksjoner (tjenestegrupper).

Matrikkelloven trådte i kraft 1.1.2010 og er

vesentlig endret i forhold til delingsloven. Det

foreligger ikke erfaringstall for tidsbruk.

Oppmålingsgebyret for 2010 er derfor basert

på estimert tidsbruk. Kommunene kan skaffe

seg kostnadsdekning for arbeid etter loven og

en kan utjevne mellom saker, sakstype og år.

For å skaffe erfaringstall føres det detaljert

timeregnskap for hver sak og sakstype. Ved

fremtidige gebyrforslag vil erfaringsmaterialet

benyttes som grunnlag.

Gebyrene er beregnet ut fra kommunens

gjennomsnittlige tidsbruk på hver enkelt sak og

eventuelt kjøp av landmålingstjeneste. Benyttet

timepris er beregnet på basis av Kommunal- og

regionaldepartementets (KRD) publikasjon H-

2140 for beregning av selvkost. Marnardal

kommune baserer seg på en moderat timepris

sammenlignet med andre kommuner.

Tabell: Beregning av timepris – selvkost for arbeid etter matrikkelloven :

Lønn pr. time kr 450,00

Forholdsvis del av utstyr og geodataprogramvare (60 000 pr år),

kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplæring (10.dager/år), utviklings, fraværs og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer Teknisk avdeling.

(Andel av klagebehandling og sammenføying og annet som inngår i kommunal oppmålingssaker, men som det ikke kan kreves gebyr for).

Disse kostnadene er fordelt på anslagsvis 200 fakturerbare timer og satt til beskjedne 350 kr pr time. kr 350,00

Oppmålingsutstyr (Marnardal har ikke oppmålingsutstyr) kr 0,00

Sum kr 800,00

Årsberetning 2010


Årsberetning 2010


Nøkkeltall kostra 2010

*)KG05 består av 46 sammenlignbare kommuner. Agder-kommuner i gruppen er Vegårshei, Audnedal, Iveland,

Hægebostad, Åmli og Marnardal. Det er SSB som fastsetter inndeling for kommunegrupper og sammenlignbare kommuner.

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 11021

Marnardal

1021

Marnardal

Gj.snitt

kommuneg

ruppe 05

Gj.snitt

Vest-

Agder

AK

Gj.snitt alle

kommuner

2009 2010 2010 2010 2010

Finansielle nøkkeltall

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -7,8 -5,7 2,8 0,2 1,1

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 10,6 9,1 4,6 2,6 2,1

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 210 207,2 173,8 193,7 175,5

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 76,5 80,7 26,4 30,7 21,6

Frie inntekter i kroner per innbygger 44 228 46 144 52 043 34 224 35 689

Netto lånegjeld i kroner per innbygger 59 549 62 627 47 129 47 348 31 801

Prioritering

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 18 816 22 358 26 859 14 309 18 813

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 113 333 120 627 113 423 88 360 89 770

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 783 2 061 3 172 1 667 1 784

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 18 862 20 007 20 124 13 369 13 389

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 883 1 644 1 543 2 566 2 825

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5 088 4 417 5 013 5 656 5 971

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 7 225 6 591 7 650 3 669 3 601

Dekningsgrad

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 72,8 80,4 87,9 87,4 89,2

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 5,6 5,1 9,7 8,2 8,2

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 .. 14 10,1 9,6

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,2 .. 9,7 8,3 8,6

Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. .. .. .. ..

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 95,6 99,1 93,2

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 26,1 .. 18,7 13,4 14,3

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,4 2,9 3,5 3,6 3,9

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,1 4,8 5 4,5 4,5

Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger 28,7 28,7 24,2 9,7 7,9

Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 13 13 68 35 37

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 20 0 26 20 20

Produktivitet/enhetskostnader

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 113 787 116 728 140 629 140 018 141 753

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, (202, 222, 223), per elev 119 396 122 800 115 417 91 401 87 477

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,2 12,9 11,1 15,7 14,9

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 167 024 .. 152 181 172 212 185 322

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 633 267 779 270 825 622 850 555 852 443

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 140 3 308 3 524 2 296 2 792

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4 093 4 420 3 356 3 484 3 186

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 042 2 143 2 537 2 304 2 407

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 6 7 25 40 40

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) .. .. 285 455 400

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) 60 73 50 79 69

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 79 031 61 797 58 278 100 899 123 408

Årsberetning 2010


Marnardal Kommune Heddeland, 4534 Marnardal

Sentralbord: 38 28 90 00

Telefaks: 38 28 90 99

Åpningstid: man-fre 08:00-15:00

E-post: [email protected]

mailto:[email protected]

Documents

Årsberetning 2010