Agenda: Bygg for fremtiden / Energiregion Hordaland / Kunnskapsbasert næringsliv

Et annonsebilag fra Magnet Media

agenda

teMa:

Kunnskapsbasert næringsliv

teMa:

Bygg for fremtiden

teMa:

Energiregion Hordaland

Rene naturopplevelser kommer ikke av seg selv

De er resultatet av hardt arbeid.Siden 1999 har vi håndtert enorme mengder tungmetaller og andre miljøgifter som, hvis feilbehandlet, gir store konsekvenser for mennesker og natur. Nå og i generasjoner fremover. Vi tar ansvar for EE-avfallet til over 60% av alle bedrifter som tar miljøansvar i Norge og takker for tilliten fra våre medlemmer og det norske folk.

RENAS.NO

RE

DiN

k

3

introDUKSJon

agenda

Bygg for fremtiden side 4-14Leder – Liv Signe Navarsete: Gode bygg for eit betre samfunn . . . . . . 4Leder – Per Sanderud: Energimerket synliggjør verdier . . . . . . . . . . . . . 4Slik blir dine bygg mer verdt! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5Åpner for nye og tettere samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Bærekraftig energibruk og -effektivisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 På vei mot «nesten null-energibygg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Nå kan også laftebygg leveres fullisolerte! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Miljøbyen Granåsen – Norges største miljøsatsing på bolig . . . . . . . . 10Mesterhus lanserer «Energisparepakke» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Miljø, tverrfaglighet og smarte løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Velger grønn, fornybar energi sammen med SGP Varmeteknikk . . . 13

energiregion hordaland side 15-19Leder – Atle Kvamme: Et fornybart Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Hordaland full av energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Fremtiden er i vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Første vindkraftverk i Hordaland bygges nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Sparebanken Vest satser på fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Nytt masterprogram i energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Sintef satser i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

kunnskapsBasert næringsliv side 20-31Leder – Torger Reve: Et kunnskapsbasert næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . 20Leder – Olav Bardalen: Klyngesamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Fremtidens helse- og omsorgsløsninger utvikles nå . . . . . . . . . . . . . . . . 22Kunnskapsbasert frukt- og bærproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Deling av kreativ spisskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Opplevelsesbasert reiseliv bygd på kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Virtuell næringsutvikling i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24NCDC rocker spillutviklingen på Hamar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Blågrønn bioteknologi i verdensklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Miljøsikrer oljeindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Skaper møteplass for marin bioteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Innovasjon med en VRI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Ipark – gründerens partner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Med blikket rettet mot fremtidens kunnskapsindustri . . . . . . . . . . . . . . 30Levende næringsutvikling på Ås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Fostrer nyskaping for samfunnets beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Et annonsebilag fra Magnet Media

agenda

teMa:

Kunnskapsbasert næringsliv

teMa:

Bygg for fremtiden

teMa:

Energiregion Hordaland

agendaEt annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Aller Trykk ASOpplag: 100 300Distribusjon: Dagens Næringsliv

Forsidebilde: iStockphoto

Magnet Media ASTlf .: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Med fremtiden i fokusI denne Agenda-utgaven kan du blant annet lære mer om hvordan byggebransjen for alvor beveger seg i retning kravet Stortinget stiller, om at alle nybygg innen 2020 skal bygges med passivhusstandard . Noen begynner sågar å snuse på ideen om plusshus . Det finnes uansett ikke tvil om at fremtiden i byggebransjen er med tanken om energieffektivitet som grunnlag, og vi presenterer viktige synspunkt på denne utviklingen – direkte fra bransjen . Du kan også lese om den rivende utviklingen som skjer i Hordaland som energi-region . Her finnes viktig industri innen olje og gass, og fylket er absolutt i for-kant når det gjelder satsingen på fornybar energi . Norske myndigheter slår seg på brystet og viser til at Norge har de høyeste målet for fornybarandel i Europa, der vi skal opp i minst 67,5 prosent fornybar energi innen 2020 . Hordaland gjør allerede sitt ved å produsere nesten 50 prosent av Norges vannkraft, og satsingen på vind er virkelig på vei til å ta av, både offshore og på fastlandet .

Men selv om energi er viktig, er det kunnskapen som må være fremtidens viktigste næring i Norge . Det vet industrien, og derfor er det nå stadig flere bedrifter som jobber sammen, ofte i klynger, mot et kunnskapsbasert næringsliv, der samarbeid og felles utvikling står i fokus . For hvor ligger vekstmulighetene som sikrer en globalt konkurransedyktig økonomi for fremtidens norske næringsliv? Mange mener svaret ligger i sterkere satsing på samarbeid mellom kunnskapsaktører og bedrifter, med teknologisk kompetanse og satsing på forskning som viktigste innsatsfaktorer . I dette magasinet kan du lese om hvordan denne type innovasjon skal sikre Norge gode inntekter i årene som kommer .

Daglig leder: Ronny Kvalvågnes Telefon: 56 90 19 50 ronny .kvalvaagnes@magnetmedia .no

Prosjekt- og adm.leder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia .no

Salgsdirektør: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia .no

Salgs- og mediekonsulenter: Ove Duesund Telefon: 56 90 19 49 ove@magnetmedia .noFinn Christian Larsen Telefon: 56 90 19 58 finn@magnetmedia .noJørn Kvist Telefon: 56 90 19 57 jorn@magnetmedia .no

Bearbeidelse av tekst: Tore Friestad Telefon: 56 90 19 56 tore@magnetmedia .noBjørnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 bjornhild@magnetmedia .no

Grafisk utforming:Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42 geir@magnetmedia .no

4 bygg for freMtiden agenda

TEMA: bygg for fremtiDen

Gode bygg for eit betre samfunnLiv Signe navarsete,kommunal- og regionalminister (Sp)

«Me formar bygningane våre, deretter formar dei oss», sa Winston Churchill . Bygga me bur og oppheld oss i kvar dag verkar inn på kvar einskild av oss . Samtidig er gode bygg ein føresetnad for eit velfungerande samfunn .

Bygg ber i seg tradisjonar som me skal ta vare på . Samtidig skal me byggje for fram-tida . Korleis me byggjer påverkar miljø, ressursbruk, helse, verdiskaping og økonomi . Bygg har lang levetid . Difor er det avgjerande å tenkje langsiktig .

Bygg står for om lag 40 prosent av energibruken i Noreg . Å redusere energibruk i bygg er eit viktig miljøtiltak . Det er gledeleg å sjå at marknaden for passivhus aukar her til lands . I tillegg er det lansert planar om energipositive bygg – såkalla plusshus – som produserer meir energi enn dei forbrukar . Det er ei spanande tid for miljøvenlege og klimaeffektive bygg .

Regjeringa skal i vår leggje frem ei melding til Stortinget om bygningspolitikken, den fyrste i sitt slag . Meldinga vil mellom anna handle om miljøkvalitet, satsing på forsking og utvikling og betre og meir effektive byggjeprosessar .

Byggjenæringa er den største næringa på fastlandet . Gode prosessar og god kvalitet tener både næringa, den einskilde innbyggjar og samfunnet .

Energimerket synliggjør verdierPer Sanderud, direktør, Norges vassdrags- og energidirektorat

Med energimerket har byggeiere fått et enkelt uttrykk for energikvalitetene i sine byg-ninger . Energimerket viser hvor energieffektiv bygningen er under normale driftsforhold, og hvilken form for oppvarming som er valgt .

Et godt energimerke vil ofte indikere at bygget er godt for leietakere og andre brukere av bygget, og gir både lavere driftskostnader og bedre omdømme for byggeier . BREEAM, Miljøfyrtårn og passivhusstandard er nyttige supplementer for eiendomsbesittere som ønsker å gå lengre i å dokumentere byggets energi- og miljøkvaliteter . Høy standard vil normalt gi seg utslag i bedre energimerke .

De som skal kjøpe eller leie kan med energimerket enkelt sammenligne bygningers energikvaliteter, siden alle yrkesbygg skal være energimerket ved salg og utleie . Yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid være energimerket .

Når du energimerker får du også en tiltaksliste hvor en ekspert angir hvilke tiltak som er mest aktuelle for å forbedre bygningen . Skal det gjøres endringer i bygningen, har du en gyllen mulighet til å forbedre energistandarden . Energimerking bør være en sentral del av det langsiktige arbeidet med å utvikle bygningen . For nye bygg er det viktig at vurderingene av energibruk blir gjort så tidlig som mulig i planfasen .

Det er også krav til energivurdering av endel tekniske anlegg i bygninger . Både kjeler, ventilasjons- og kjølesystemer bruker mye energi og krever derfor godt ettersyn og drift . Gjennom ordningen med energivurdering av slike anlegg får du som eier god doku-mentasjon på tilstanden, samt forslag til forbedringer . Energivurdering skal for de fleste anleggene gjøres hvert fjerde år, og kan med fordel samordnes med energimerkingen .

e t a n n o n s e b i l a g f r a M a g n e t M e d i a

5agenda bygg for freMtiden

Slik blir dine bygg mer verdt !Med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installasjoner vil du oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg får du bygg som er mer attraktive på eiendomsmarkedet.

Godt inneklima er viktig for produktiviteten i bygget; faktisk er hele 25 prosent av produktiviteten innemiljøstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner.

Lavere energiforbrukYIT har gjennom en årrekke levert totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Ved utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner oppnås et lavt energi forbruk. YIT har også bistått et stort antall av sine kunder med å søke Enova SF om støtte til energieffektive løsninger i bygg når dette har vært relevant. Dette har resultert i flere gode referanse prosjekt både for Enova SF og YIT.

ekspertise i alle fagMed kompetanse i alle installasjonsfag, og ikke minst ekspertise i å knytte fagene sammen, kan YIT ta totalansvaret for alle tekniske leveranser i ditt bygg. Servicekonseptet ServiFlex ivaretar det tekniske vedlikeholdet og verdien på bygget. YIT har i tillegg et omfattende tjenesteprogram for eiendomsdrift.

YIT får bygg til å fungere!

YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Selskapet har 3 600 ansatte fordelt på 60 avdelinger i Norge, og en omsetning på ca. 4 milliarder kroner.


Standard online aS• Eies av Standard Norge og Norsk Elektro- teknisk Komite• Selger norske og utenlandske standarder, normer, kurs og tilhørende produkter• Har 21 ansatte og holder til på Lysaker utenfor Oslowww.standard.no

Den enkelte organisasjon kan i liten grad påvirke energi priser, myndig hetenes politikk eller den globale økonomien, men de kan for bedre måten de selv bruker energi på gjennom et godt fungerende styrings-system.

Bærekraftig energiBruk og -effektivisering

Energi er en kritisk innsatsfaktor til drift og kan utgjøre en stor kostnad for organisasjoner. Effektiviseringspotensialer kan likevel enkelt avdekkes ved å vurdere energibruken gjennom hele bedriftens forsyningskjede.

Standarden «NSEN ISO 50001 Energiledelsessystemer – Krav med brukerveiledning» gir offentlig og privat sektor et anerkjent rammeverk og et styringssystem for å øke energieffektiviteten, redusere kostnader og forbedre energiytelsen i sin virksomhet.

Multinasjonale organisasjoner vil gjennom dette styringssystemet ha tilgang til en enkel, harmonisert standard for implementering i hele organisasjonen. Dette med grunnlag i en logisk og konsistent metodikk for å identifisere og implementere forbedringer.

Standarden kan: –bistå organisasjoner i å gjøre bedre bruk av sine eksisterende energikrevende produksjonsmidler – skape åpenhet og lette kommunikasjonen om forvaltning av energiressurser – fremme beste praksis innen energiledelse og vise god energiledelsesatferd – bistå ved vurdering og prioritering av nye energi effektive teknologier – gi et rammeverk for å fremme energi effektivitet gjennom hele organisasjonens forsynings og produksjonskjede – vise hvordan energiledelse bør integreres med andre organisatoriske styringssystemer som miljø, helse og sikkerhet

Du får i dag NSEN ISO på engelsk, men det jobbes med en norsk oversettelse. Kontakt Standard Online i dag for mer informasjon.

– Fremtidens bygg blir spennende å prosjektere. Vi får mulighet til å tenke mer integrert, se helheten og tenke utover egne fagområder. Dette åpner for nye og tettere samarbeidsformer mellom arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører, sier ingeniør i Sweco, Siv Hilde Bjørkkjær.

rehabilitering til passivhusstandardPå Helsfyr i Oslo har Skattedirektoratet siden 1982 leid et kontorbygg på ca. 32 000 m². Bygningsmassen består av fem mindre blokker som nå skal utvides med 4 000 m². Entra, som eier

bygget, ønsker et foregangsbygg med passivhusstandard som skal sertifiseres etter BREEAMNOR. Dette blir et av de første rehabiliterte bygg med slik sertifisering.

Fra prosjektstart har Sweco vært rådgiver innen VVS, elektro og automasjon, og vil som godkjent rådgiver arbeide med BREEAMNORsertifiseringen.

BREEAM er et system for miljøsertifisering av bygg. BREEAMNOR integrerer norske rammebetingelser knyttet til miljø og utførelse, som energi merkeordningen, norske lover og forskrifter.

Moderne trearkitektur i trebyen bergenEt annet eksempel på fremtidens bygg er trehusprosjektet i Bergen. Bergen og Omegn Boligbyggerlag (BOB) vil skape et signalbygg, og planlegger en boligblokk på 13 etasjer, bygget i tre. Med en høyde på 45 meter vil det kunne bli verdens høyeste moderne trehus. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom BOB, Artec arkitekter, NTNU og norsk treindustri, representert ved Moelven. Sweco er rådgiver for alle tekniske fag.

– Som rådgivere lykkes vi best når vi trekkes tidlig inn i prosessene og kan utvikle og integrere tekniske løsninger i en bærekraftig helhet, sier Bjørkkjær.

Åpner for nye og tettere samarbeid

Fremtidens bygg og bygge teknikk handler i stor grad om tverrfaglig prosjektering, bruk av moderne teknologi og nytenkende løsninger.

Sweco norge• En av landets ledende rådgivervirksomheter innen teknikk og miljø • 1 100 ansatte • 30 kontorer www.sweco.no



Bellonahuset er ett av Norges mest energieffektive kontorbygg. Solfangerne dekker rundt 50 prosent av fasaden. De inneholder sirkulerende vann som raskt suger opp varme, og leverer denne til en energisentral som fordeler energi til hele Vulkan-området.

På vei mot «nesten null-energibygg»

– Dagens energiregler er fremdeles ferskvare, og det er først nå man begynner å høste erfaringer og resultater gjennom realisering av nybyggprosjekter. Det er derfor behov for å kartlegge og evaluere gjeldende energiregler, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

Energikravene i byggteknisk forskrift, TEK10, er et av flere virkemidler som skal bidra til en mer effektiv energibruk i byggsektoren. Energireglene er gjensidig avhengig av andre aktiviteter, som standarder, anvisninger, forbildeprosjekter og kompetansespredning.

Strengere kravEnergikravene i teknisk forskrift skal revideres frem mot 2020. Direktoratet arbeider for at kravene som kommer skal være tydeligere, mer forutsigbare og kunne bidra til en mer effektiv forvaltning.

– Bransjen kan frem mot 2020 forvente en trinnvis innstramming av forskriftskrav for nybygg og totalrehabilitering. En langsiktig plan med fremtidige energikrav som kommuniseres til omverden, vil bidra til at byggenæringen mer offensivt kan forberede seg på å imøtekomme morgendagens krav, mener Lie.

Ved å gi bransjen redskap i form av forutsigbare energikrav, ønsker myndighetene å motivere og stimulere byggenæringen til å gå i forkant

av minimumskravene regelverket setter, skape markedsetterspørsel og være innovative i arbeidet med mer energieffektive bygg. Formålet med å etablere en langsiktig plan for en trinnvis innstramming og implementering av energikravene, er å rede grunnen for å kunne jobbe med regelverket i en større sammenheng.

nullenergibyggEUs bygningsdirektiv krever at nybygg innen utgangen av 2020 skal være «nesten nullenergibygg», mens offentlige bygg skal nå denne standarden innen utgangen av 2018. Slike bygg bruker lite energi og nær 100 prosent fornybar energi til oppvarming. EU legger opp til at det enkelte land selv skal definere nærmere hva som er «nesten nullenergibygg», slik at det enkelte land kan ta hensyn til lokale klimatiske forhold.

Direktoratet for byggkvalitet starter i år arbeidet med å definere hva «nesten nullenergibygg» skal være i Norge.

– I dette arbeidet er det viktig å se hvordan de andre nordiske landene definerer dette. Det er også naturlig å tenke på utviklingen videre etter at denne standarden er innført. «Plusshus», som produserer mer energi enn de bruker, er av mange omtalt som neste steg, forteller Morten Lie.

Morten Lie er direktør i Direktoratet for byggkvalitet.

Energikravene for bygg ble skjerpet i 2007, og frem mot 2020 vil de skjerpes enda mer. Målet er at vi om noen få år bygger hus som bruker minimalt med energi.

fo

to

: ap

el

in r

aM

M/f

inn

st

ål

e f

el

be

rg

fo

to

: eiv

ind

rø

hn

e

Med energimerket kan du vise brukere og leietakere at du har investert i byggets energikvaliteter. Energimerket viser bygningens

energistandard og er uavhengig av hvordan bygningen brukes. Sammen med energimerket følger råd om hvordan bygningen kan forbedres.

Alle yrkesbygg over 1000 kvm skal alltid ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen.

Les mer på www.energimerking.no

KV LITET

NYANNONSE_300312_emerking.indd 1 30.03.12 11.21



Nå kan også laftebygg leveres fullisolerte!

Bygge uten isolasjon ? Selvfølgelig ikke.

Isolaft AS produserer nå fullisolerte laftestokker til hus- og hytte-leverandører over hele Norge. De mener fremtidens laft kan være energibesparende.

Isolaft byggesystem ble første gang lansert i 2007, etter flere år med forskning og utvikling. Bjarne Nordli, som var oppfinner og gründer, fikk med seg Flakk Gruppen og SINTEF Byggforsk på et spennende utviklingsløp. Etter noen forsøk med en oval laftestokk lanserte selskapet nylig en laftestokk med en flatere lafteprofil – mer lik det man ellers ser på markedet. Ikke minst fikk man en konstruksjon som kunne produseres mer rasjonelt og effektivt.

Unik konstruksjon gir fullisoleringIsolaft ble bygget på en unik idé om å skape en laftestokk som kunne bidra til bedre varmeisolering, samt fjerne noen av de mest kjente svakhetene ved tradisjonell laft, som krymp og setning i konstruksjonen. Isolaft er utviklet med inngående studier av tradisjonelle lafteteknikker, der tradisjon og fornuft forenes i en byggeteknikk med materialer som innfrir de stadig strengere kravene til energiforbruk, stabilitet og form. Isolaft byggesystem har et utseende og dimensjoner som er dypt forankret i norske tradisjoner.

Patentert i heltreDet unike byggesystemet har en patentert konstruksjon hvor alle overflater er heltre furu med

en kjerne av isolerende materiale. Disse monteres sammen med selvlåsende lafteknuter i formstøpt plast. Man får dermed et bygg der alle overflater er i heltre, konstruksjonen er stabil og isolasjonsevnen tilfredsstiller de strengeste isolasjonskravene i byggeforskriftene TEK10.

Laft med høy presisjonIsolaft produseres kun av norske råvarer, og bygge systemet består av tre hovedkomponenter; laftestokk, lafteknute og novhode. Laftestokken er kjernen i byggesystemet, og består av heltre furu med en kjerne av isolerende MX300 fra Sundolitt. Laftestokkene og novhodene i heltre furu monteres sammen med de selvlåsende lafteknutene i formstøpt plast. De patenterte lafteknutene sikrer kvalitet med millimeterpresisjon. Det er dette som i vesentlig grad skiller Isolaft byggesystem fra et tradisjonelt laftebygg. Den er konstruert i formstøpt, fiberarmert plast hos PlaMek AS. Lafteknutene monteres med et klikk på hver ende av laftestokken. For å sikre konstruksjonen mot vann og vind har hver lafteknute en innstøpt pakning, og slik sikres alle laftehjørner.

Isolaft AS er i ferd med å etablere et forhandlernett over hele Norge. Strategien er klar: De ønsker å bli et byggesystem som alle kan lafte med. Gjennom sin moderne og automatiserte produksjonslinje i Eidsvika utenfor Ålesund, kan det produseres hele 700 meter med isolert laft per uke.

Kanskje er de kalde, laftede hyttene historie?

• Fullisolert laftestokk med U-verdi på 0,22 W/m²K. Tilfredsstiller TEK10• Patentert byggesystem som gir kort og forutsigbar monteringstid• En stabil og tett konstruksjon uten krymp eller setning• Skjulte tekniske installasjoner• Garantert norsk tømmer www.isolaft.no

ill

us

tr

as

jon

: is

ol

af

t a

sf

ot

o: i

so

la

ft

as



Norges største miljøsatsing på boligI et attraktivt boområde på østsiden av Trondheim, like ved Jakobsli, sørger Heimdal Bolig AS for at alle boliger får passivhusstandard. Miljøbyen Granåsen skal bygges ut med totalt 28 000 kvadratmeter i form av 17 eneboliger, 80 rekkehus og 210 leiligheter.

Direktør Roar Munkhaugen (t.v.) og prosjektleder Kristian Stensrud er godt fornøyde med fremdriften av boligprosjektet Miljøbyen.



Sammen med Trondheim by og aktører som boligbyggelaget TOBB, energiverket, Cowi og Sintef Byggforsk er Heimdal Bolig medlem av Concerto EcoCity. Dette EUøkoprogrammet, som ble startet for fire år siden, er en storsatsing på energi. Flere storbyer i Skandinavia, samt spanske Tudela, er involvert. Programmet skal blant annet demonstrere energiløsninger i boliger gjennom planmessige grep, bygningsmessige tiltak og energiøkonomisk drift.

– Entusiastiske politikere har vært miljøbevisste og engasjerte under reguleringsarbeidet. Sammen med økoprogrammet har dette inspirert oss til å sette den høye miljøstandarden i Miljøbyen Granåsen. Som selskap er vi dessuten opptatt av å være helt i front når det gjelder å tilby produkter som scorer høyt på miljø og energi, sier Roar Munkhaugen, direktør i Heimdal Bolig.

Miljøbyen ligger gunstig til i Trondheim, like ved universitetsområdet Dragvoll. Hele 40 000 arbeidsplasser ligger innen gang og sykkelavstand, og det er kort vei til kollektivtransport. Dette vil bidra til reduserte CO2utslipp ved transport for beboerne i feltet.

– I vår miljøbytankegang ligger det altså mer enn bare lavere energiforbruk. Vi vil også etablere grønne aktivitetsområder som knyttes sammen med direkte adkomst til marka, tilføyer Kristian Stensrud, prosjektleder for Miljøbyen Granåsen i Heimdal Bolig.

– Økende miljøbevissthetI Miljøbyen vil kundene få en veldig god bolig å bo i. Passivhusstandard betyr at boligen bygges etter svært strenge kvalitetskrav.

–Vi ser at miljøbevisstheten er økende, særlig blant unge mennesker. Det er opp til oss å nå gjennom med budskapet om at de også får en rekke fordeler «på kjøpet». Sparte strømutgifter er for eksempel noe de fleste kan tenke seg, poengterer Stensrud.

Han ser fram til når de første innflytterne har vært gjennom en vinter eller to i sitt nye passivhus, og kan fortelle om sparte energikostnader og bokomforten huset tilbyr. Det vil gjøre folk mer oppmerksomme på fordelen ved å bo i et passivhus – og garantert øke etterspørselen.

tett, godt og varmtEt passivhus bygges etter de samme prinsippene som andre hus. Det har bare «tatt på seg en ekstra ullgenser» for å holde bedre på varmen, og bruker dermed mindre energi enn et vanlig hus. Her er ingen nye, ukjente teknologier, men derimot tykkere isolasjon i gulv, vegger og tak, samt bedre vinduer og dører enn i andre nye hus. I tillegg er det viktig å hindre at vind trenger gjennom.

– Alt fuktmåles, tetthetsprøves og termofotograferes for å sikre at kundene får det produktet vi har solgt dem, opplyser Stensrud.

Et annet viktig element er balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Ventilasjonsanlegget brukes for å tilføre og fjerne like mengder luft i boligen, en utskifting som skjer oftere enn i gamle boliger uten ventilasjonsanlegg. Den varme inneluften som føres ut varmer opp kald uteluft som føres inn i boligen.

Kravene kommerHeimdal Bolig AS har regulert området selv, og har sørget for å plassere byggene slik at sol og dagslys utnyttes maksimalt. De har til og med sendt sine underentreprenører på kurs ved forskningsstiftelsen SINTEF for å være sikre på at de har den riktige kompetansen. Stensrud og Munkhaugen er opptatt av å få frem at de som kjøper passivhus gjør en god investering for fremtiden.

– I klimaforliket på Stortinget var det enighet om at det skal bli et krav om passivhusnivå for nybygg innen 2020. Vi tror at dette kan komme raskere, og de som har investert i passivhus vil da ha et forsprang. I tillegg har de en moderne bolig som vil være attraktiv for salg i mange år fremover.

Heimdal Bolig AS er i full gang med byggingen av Norges største miljøsatsing på bolig.

De første kundene har nettopp flyttet inn.

Passivhus i Miljøbyen• Energisparende – lavere strømutgifter• Miljøvennlig både under bygging og bruk• God bokomfort• Moderne og fremtidsrettet bolig• Sentral beliggenhet• Nærliggende friluftsområderwww.heimdalgruppen.no


Mesterhus tar energisparing på alvor: Lanserer «Energisparepakke»

Nå kan man enkelt spare penger på energibruken i boligen. Energisparepakken fra Mesterhus sørger for lavere energibruk, samtidig som bokomforten øker.

Energisparepakken kunne nemlig også blitt kalt «komfortpakke», som bilindustrien benytter, fordiøkt komfort kombinert med lavere energibruk er de store fordelene i dette byggesystemet. Hus medenergisparepakke vil bli bygget med noe tykkere vegger og bedre isolasjon, i tillegg til å benytte trelagsvinduer. Dette sikrer lavt varmetap fra boligen og mindre trekk fra vinduene.

– Hus med Mesterhus Energisparepakke er byggetetter krav vi forventer kommer om allerede få år. Energisparepakken er en måte å tilby energisparende hus på uten å måtte gå hele veien til passivhus. Mesterhus Energisparepakke er rimeligere enn å bygge hus som følger passivhusstandarden, men oppnår likevel mange av de samme fordelene, forklarer Christoffer Aas Clementz, teknisk sjef i Mesterhus Norge.

fremtiden er nåPakken inneholder også tekniske hjelpemidler som gjenvinner mer energi, og benytter dette på en mer effektiv måte enn i tradisjonelle nye hus. På sikt vil energisparing altså komme både deg, lommeboken din og miljøet til gode.

– Vi mener at det er smart å bygge fremtidens bolig allerede nå, fremfor å vente til kravene innhenter oss. På sikt vil en bolig med energisparepakke være vesentlig mer verdt enn en «gammeldags» bolig bygget for minimumskravene som nå gjelder. Mesterhus Energisparepakke vil gjøre godt for både samvittigheten, komforten og lommeboken, fastslår Raymond Myrland, kjedeleder i Mesterhus Norge.

– en bedre bolig å bo iEnova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og produksjon i Norge, og har som mål at det skal bli lettere for både husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter å velge enkle, energieffektive og klimavennlige løsninger. De er meget fornøyde med Mesterhus sitt Energisparepakketilbud.

– Det som Mesterhus nå gjør med å tilby enda bedreboliger til sine kunder, er veldig positivt og i trådmed det Enova ønsker. Disse vil bruke mindre energi og være godt utrustet for framtiden. Det blir rett og slett en bedre bolig å bo i. En bolig bygget bedre enn dagens forskriftsnivå vil være attraktiv i lang tid fremover, uttaler Roar Hugnes, seniorrådgiver i Enova.

De fleste Mesterhus kan leveres med Energisparepakke.

Vil du vite mer om hvordan ditt bygge - prosjekt kan bli mest mulig energivennlig?Ta kontakt med oss påwww.mesterhus.no



Velger grønn, fornybar energi sammen med SgP Varmeteknikk

Undervisningsbygg, som eier og drifter samtlige av Oslo kommune sine skolebygg, satte i 2009 i gang en ambisiøs prosess om å fjerne fossilbasert oppvarming fra Oslo-skolene innen 2011. SGP Varmeteknikk AS er en ledende leverandør av utstyr til vannbåren varme, og har arbeidet sammen med Undervisningsbygg på flere av deres anlegg. Resultatene er oppløftende.

Skole med solvarme Ett eksempel er Ljan skole, som nå benytter en kombinasjon av høytemperatur varmepumpe ogsolvarme i et konsept kalt Terralun, som er utviklet av Asplan Viak. Anlegget benytter solvarme fra kollektorer under asfalten i skolegården, kombinert med lagring i tette energibrønner; massivfjell.

Ljan skole var også avhengig av en høytemperaturvarmeløsning. SGP Varmeteknikk leverte derfor en HPR 463 høytemperatur varmepumpe på cirka250 kW fra Scancool. På grunn av vanskelig tilkomst ble varmepumpen spesialtilpasset og levert i to enheter for inntransport. Dette fungerteglimrende.

estetisk pellets-løsningPå Bygdøy skole er det gjort en annen vri. Her fokuserte man på bruk av biopellets, bioolje og aktive solfangere. Også på Bygdøy var det

viktig å sikre at løsningen ble estetisk god, siden skolen er en eldre bygning. Anlegget ble derfor plassert inne i det eksisterende fyrrommet. SGP Varmeteknikk arbeidet sammen med installatør Ivar Lærum og pelletsskrueutvikleren Matene AS, for å sikre en løsning der de gjenbrukte den innvendige oljetanken til pelletslager, konverterte oljekjelen til bioolje og monterte solfangere på taket på skolen. Dette sørger for god og grønn energi.

For mer informasjon, se www.sgp.no

Utlegging av solfangere under skolegården på Ljan skole.

MiLJØ, tVerrfagLigHet og SMarte LØSningerfra anaLySe tiL KoMPLett ProSJeKtering Asplan Viaks kompetanse dekker et vidt fagspekter innenfor undervisningsbygg, skoler og barnehager. Vi bistår med alt fra behovsutredninger, via vurderinger og tilstandsanalyser av eksisterende anlegg, til tverrfaglig prosjektering og design av bygg og landskapsanlegg.

Asplan Viak har undervisningsbygg og barnehager som et strategisk kjerneområde. Vår tverrfaglighet gir en helhetlig forståelse og tilnærming i alle ledd.

SØreide SKoLe i bergen Asplan Viak AS har i samarbeid med Skanska Norge AS vunnet konkurransen om nye Søreide skole, arrangert av Bergen kommune.• Offentligprivat samarbeidsprosjekt •Tid for treprosjekt i Framtidens Byerprogrammet • BREEAMpilotprosjekt

KONTAKTPERSON FOR PROSJEKT SØREIDE SKOLE:

Christian Irgens, siv. ark. [email protected]

www.asplanviak.nowww.facebook.com/AsplanViakAS

BÆREKRAFTIGFREMTID

aktuelle tema. positiV VinklinG.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr redaksjonell markedsføring i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

gjør deg

synlig


15agenda energiregion HordaLand

Et fornybart Norge

Naturgitte forhold gjør at Norge har en unik energisituasjon . Vi har store lagre med fossil energi i Nordsjøen som har gjort oss til ett av verdens rikeste land . Samtidig renner vi over av vannkraft, noe som plasserer oss høyt opp på listen av verdens største fornybarland .

Det er nærmere 1800 selskaper innen fagfeltet fornybar energi i Norge, med årlig inntekt på ca . 200 milliarder kroner . Og norske myndigheter slår seg på brystet og viser til at Norge har de høyeste målene for fornybarandel i Europa . Vi skal opp i minst 67,5 prosent fornybar energi innen 2020 .

Parallelt med dette lar vi store muligheter passere . Internasjonalt er offshore vind i kraftig vekst i store markeder i England, Nederland og Tyskland . De har grunne havbanker der montering er enkel .

Likevel står norske aktører her hjemme i kø for å komme inn på det fornybare markedet . De er attraktive og proppfulle av kompetanse, og de er fremst i verden på teknologi . Det er spesielt mange av disse i Hordaland og Rogaland; de to store energi fylkene i landet . De ønsker å være med i en internasjonal energiframtid som utvilsomt vil være grønnere enn dagens .

Norske myndigheter bør applaudere disse initiativene . Det kan de best gjøre gjen-nom å satse noen milliarder for å få opp konkurransedyktige offshore vindinstal-lasjoner for større havdyp . Norge trenger en offshore testpark for å bevise hva vår industri kan . Søknader ligger allerede inne, og 10 . mai kommer revidert nasjonalbud-sjett . Da kan myndighetene vise at de for alvor ønsker at norsk industri skal bli en aktør på offshore vind .

14 . og 15 . mai arrangeres 7-fjellskonfe-ransen i Bergen, den største fornybar energi-konferansen i Norge . Der vil forny-bare muligheter i Norge og internasjonalt presenteres og debatteres . 60 foredrags-holdere står på podiet, og hit bør også du ta turen .

TEMA: energiregionhorDaLanD

Hordaland full av energiEnergi er et sentralt begrep i verdiskapingsfylket Hordaland. I dag skaper vannkraftproduksjon og utvinning av olje og gass verdier i Hordaland for langt over 200 milliarder kroner årlig.

fo

to

: KiM

e K

oM

Mu

niK

as

jon

– Over 27 000 personer har sitt faste arbeid knyttet til ulike aktiviteter innen energinæringen, som er den klart viktigste i fylket, sier Ove Lunde, daglig leder i interesseorganisasjonen HOG Energi.

Hordaland er for eksempel det største vannkraftfylket i landet, med ledende aktører som BKK i spissen. Hele 13 prosent av Norges vannkraftproduksjon kommer fra Hordaland.

Mer aktivitet på norsk sokkel– Energinæringen har utviklet seg mye de siste tiårene, og dette har sammenheng med utviklingen på norsk sokkel. Vi har energiklynger spredt over hele fylket, med Bergen som det naturlige navet. Vi ser også interessante muligheter innenfor CO2rensing og offshore vind, forklarer Lunde.

Han gleder seg også over de nye petroleumsfunnene som er gjort på norsk sokkel det siste året. Utviklingen av Edvard Griegfeltet og de svært lovende testene på Johan Sverdrup, vil gi nytt liv til petroleumsmiljøet i Hordaland og sikre aktivitet i flere tiår framover.

Klimavennlig transportEt annet viktig, men framfor alt gledelig, trekk i utviklingen er det positive arbeidet som politikerne i Hordaland gjør sammen med næringsaktørene, når det gjelder framtidig klima og miljøvennlig drivstoff i transportsektoren. Gassbussene i Bergen er et godt eksempel på dette. I 2014 står regionens første produksjonsanlegg for biogass ferdig og klar for bruk til drivstoff på bussene i Bergen.

– Dette er bare starten på en nødvendig utvikling. En fersk undersøkelse gjort av HOG Energi viser at vi har et stort potensial for bruk av klimavennlig drivstoff i transportsektoren i hele Hordaland, forteller Lunde.

www. olga.no

atle Kvamme,kommunikasjonssjef, Bergen Næringsråd

Ove Lunde er daglig leder i interesse-organisasjonen HOG Energi.


16 energiregion HordaLand agenda

Fremtiden er i vindenVestlandet har alle muligheter til å bli en sentral leverandør til det gigantiske europeiske havvindmarkedet.Vindkraft til havs er EUs store satsingsområde for å nå sine fornybarmål i 2020. Mange av de tilgjengelige landarealene for vind er «brukt opp», og havvind blir derfor mer og mer viktig i fremtiden. For den sterke petromaritime leverandørindustrien på Vestlandet vil vindkraft til havs utvilsomt representere et milliardmarked i mange år fremover.

Vestavind leder anVestavind Offshore har konsesjon til å bygge Norges første vindmøllepark til havs, med store muligheter for leveranser fra leverandørindustrien på Vestlandet. Området har unik kompetanse, verft med tørrdokker og dype kaier for produksjon av offshore betongfundamenter. Sammen stil ling av fundamenter og vindturbin vil foregå ved verftet, og deretter kan vindmøllene mellomlagres i dype norske fjorder i påvente av optimale installa sjonsforhold.

Må gripe sjansenFor å få realisert Havsul offshorevindpark er det viktig at politikerne nå griper sjansen og gir Enova rammer og føringer som bidrar til norsk industriutvikling og konkurranseevne i det europeiske havvindmarkedet. All ny industriutvikling trenger oppstarthjelp, og en avklaring er lovet i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai. Myndighetene har bidratt mye med FoUmidlersom har gitt mange gode resultater på komponentnivå. Det neste logiske steget er nå å gjøre enoffensiv satsing på parknivå.

• Konsesjon til å bygge Norges eneste fullskala offshore vindpark; Havsul• Havsul vil gi kraft tilsvarende forbruket til 50 000 husstander• Eid av BKK og seks andre kraftselskap på Vestlandet• Kontor på Kokstad i Bergenwww.vestavindoffshore.no

første vindkraftverk i Hordaland bygges nå

Midtfjellet Vindkraftverk vil i 2013 bestå av 22 vindturbiner som sammen produserer energi tilsvarende forbruket til 8500 husstander. Dette er starten på en seriøs satsing på fornybar energi i Hordaland. Vindkraftverket er Hordalands første, og eies av de fire norske kraftselskapene EB Produksjon, Vardar Boreas, Østfold Energi og det lokale Fitjar Kraftlag gjennom selskapet Midtfjellet Vindkraft.

Byggingen vil skje i to faser. Fase 1 finansieres med investeringsstøtte fra Enova SF, og fase 2 vil bli finansiert gjennom den norsksvenske sertifikatordningen for innfasing av ny fornybar energi.

dekker stort forbrukFase 2 er ennå ikke formelt vedtatt bygd, men byggingen av fase 1 ble påbegynt høsten 2011 og forventes ferdigstilt i årsskiftet 2012/2013. Her monteres 22 vindturbiner, levert av den tyske produsenten Nordex, med en samlet årsproduksjon tilsvarende forbruket til 8500 husstander. For å knytte vindkraftverket til strømnettet bygger Sunnhordland Kraftlag en 9,5 km 300kV linje fra Midtfjellet til Børtveit i Stord.

Vindkraft kan ifølge Enova bidra med mer enn ti prosent av norsk elforbruk i 2025, og når Midt fjellet Vindkraftverk er ferdigbygd vil det

bestå av 46 turbiner som har en forventet årsproduksjon på cirka 330 GWh – tilsvarende forbruket til 16 500 husstander.

Møllemontering i augustEtter oppstarten i september 2011 har rundt 75 personer vært sysselsatt lokalt med byggingen av infrastruktur for kraftverket i Fitjar. En forholdsvis mild vinter har gjort at byggingen har foregått uhindret, og de første møllene vil bli montert i begynnelsen av august.

Byggingen av vindkraftanlegget kan følges på www.midtfjellet-vindkraft.no.

I 2007 fikk Midtfjellet Vindpark løyve av Norges vassdrags- og energidirektorat til å bygge et vindkraftverk i Fitjar kommune.

Ordføreren i Fitjar, Wenche Tislevoll, tar det første spadetaket på vindkraftverket.

fo

to

: in

ge

r M

ar

ie o

g s

te

in e

riK

gil

je

, M

idt

fje

ll

et

vin

dK

ra

ft



Nye vannkraftverk går lyse tider i møte med et elsertifikatmarked som vil sikre god lønnsomhet.

Norge har gjennom EUs fornybardirektiv forpliktet seg til å oppnå en fornybarandel på 67,5 %. For å øke Norges fornybarandel er elsertifikatordningen, som trådte i kraft 1. januar 2012, et viktig virkemiddel. I alt forventes til sammen 26,4 TWh ny fornybar energi å være utbygd i Norge og Sverige innen 2020. Ordningen er en markedsbasert støtteordning hvor produsentene får tildelt sertifikater basert på løpende produksjon i opptil 15 år.

Samarbeid over grenseneElsertifikatordningen sammenstilles med den allerede eksisterende svenske ordningen fra 2003. Det har gjennom de siste årene blitt akkumulert opp et betydelig overskudd av sertifikater i Sverige, noe som har gitt et nedadgående prispress på sertifi katene. Til nå i år har elsertifikat omsatt i Norge hatt en gjennomsnittspris på 128 kroner per MWh. Dette er lavere pris enn det som trolig vil være nødvendig for å nå målsettingen.

For å nå fornybardirektivet må inntjeningsnivået trolig øke fra dagens nivå. Bakgrunnen for dette er at ulike energikilder i gjennomsnitt har ulik utbyggingskostnad, og er dermed ikke like utsatt. De ulike energikildene har også ulikt potensial, slik at

all nødvendig utbygging for å nå fornybardirektivet ikke kan skje ved energikilder som tilsynelatende er lønnsomme. Småskalavannkraft er i gjennomsnitt den billigste energikilden å bygge ut. Med forventninger om lav kraft og elsertifikatpris vil småskalavannkraft stå igjen som en vinner av ny fornybar utbygging.

Ledende finansiell leverandørSparebanken Vest er imidlertid bekymret for at nettutbyggingen kan komme for sent i gang. Sentralnett og utenlandskabler er viktig for å opprettholde et nødvendig prisnivå i kraftmarkedet. I tillegg vil det gi store samfunnsøkonomiske gevinster å selge elektrisitet til utlandet. Norge har med sine gitte naturressurser et relativt konkurransefortrinn i produksjon av elektrisk energi.

Sparebanken Vest har lokalforankring og er derfor nær den gode distriktsressursen som nå blir utbygd i et godt miljøperspektiv. Sparebanken Vest finansierer i dag over 75 småkraftverk, og vil ha en ledende rolle som finansiell leverandør til småkraftbransjen. Med egne rådgivere med kompetanse på småkraft ønsker vi gjerne kontakt med deg som trenger finansiering. Ta kontakt, så setter vi sammen et tverrfaglig team for deg.

Sparebanken Vest satser på fornybar energi

Sparebanken Vest satser på fornybar energi

Sparebanken Vest• Finanshus med tilgang til kapital og dyktige rådgivere som kjenner bransjen• Bistår med komplett produktspekter; betalingsformidling, valuta, rente - sikring, verdipapirhandel, eiendoms- megling, forsikring, pensjon, og finansiering • Lokalt forankret storbank som er tilgjengelig for deg der du er• Over 70 kontor og tilstedeværelse i bygd og by• Sentral drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling på Vestlandet siden 1823• 116 milliarder i forvaltningskapitalwww.spv.no

Ønsker du å snakke med en av våre dyktige rådgivere?Kontakt leder for fornybar energi- teamet på e-post: [email protected] eller mobil: 412 35 878.


18 energiregion HordaLand agenda

Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) har stor fagleg breiddeinnan energiforsking og utdanning. Dei to institusjonane har no gått saman om å lage ei fleksibel masterutdanning som gir høve til å spesialisera seg innan ei rekkje område. Samarbeidet gjer at masterprogrammet kan tilby studentane eit breitt spekter av ulike masteroppgåver; frå dei med sterk forskingsprofil til meir profesjonsretta oppgåver.

Den faglege breidda innan energiforsking er stor og aukande ved UiB, og spennerfrå bioenergi, batteriteknologi, utforsking av nye materialar til CO2handtering, geotermisk energi (jordvarme), vindkraft, havenergi og energianalyse og

optimering.

– Denne faglege breidda ynskjer vi no å gjera meir synleg i utdanningstilbodet, seier professor Helge Drange, programstyreleiar for Masterprogram i energi.

Samarbeid – ein styrkeFor å styrke teknologisida og komplettere programmet er samarbeidet med HiB viktig. Høgskolen vil gje undervisning innan aktuelle tema knytt til termiske maskinar, samt yte rettleiing innan temaet. Instituttleiar NilsOttar Antonsen fortel at for HiB er samarbeidet eit ledd i eit langsiktig arbeid for å gjere noko med mangelen på sivilingeniørar på Vestlandet.

– Ikkje minst innan olje og gassektoren ser vi at kompetanse knytt til gassturbinarog andre termiske maskiner er svært etterspurd. Difor har vi vald å tilby emner på masternivå innan dette fagområdet, forklarer han.

Kompetanse for framtidaInteressa for masterprogrammet er stor, kan Helge K. Dahle, visedekan ved Det matematisknaturvitskapelege fakultet ved UiB, fortelje. Både studentane og arbeidsmarknaden har tatt godt imot tilbodet.

– Vestlandet har rike fornybarressursar i form av vatn og vind, og den nye masterutdanninga vil bidra til å løfte kompetansen innan fornybar energiproduksjon i vår region. Vi er i ein spennande og framtidsretta bransje, og vi ser fram til å kunne rekruttere kandidatar frå ei høgaktuell masterutdanning i vårt nær område, fortel Even Østgulen, FoU og innovasjonsansvarleg i BKK Produksjon AS.

Masterprogram i energiMålsettinga med studiet er å utdanne kandidatar med teknologisk kompetanse retta mot nærings - liv, forvaltning og forsking.

Studieretningar: Fornybar energi, Energi teknologi, CO2-handtering og Kjernekraft.

opptakskrav: Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning.

informasjon om studiet: www.uib.no/studieprogram/mamn-energ

Kontakt: [email protected]

Visste du at? I framtida vil du kunne lade mobiltelefonen din ved hjelp av ein liten gene rator i skohælen din. Generatoren vil vere samansett av to-tre mikro-magnetar, ein spole og utlesnings elektronikk, og vil generere mW ved normal gange.

www.uib.no / www.hib.no

Verda har eit aukande behov for berekraftig og sikker energi- forsyning. Dette er ei av dei store utfordringane som vil krevje forsking, utvikling og ikkje minst utdanning. Vestlandet har industri og naturressursar som kan spele ei avgjerande rolle i denne utvik-linga, i samspel med lokale forskings- og utdanningsinstitusjonar.

Nytt masterprogram i energi – med vestlandsnaturen som laboratorium

Nytt masterprogram i energi – med vestlandsnaturen som laboratorium

fo

to

: no

rc

ow

e


– Bergen har flere store industriklynger av internasjonalt format. Vi ønsker å samarbeide med disse blant annet ved å være et bindeledd mellom industri og forskning, forteller SINTEFs plassjef Lars Magne Nonås.

Han nevner spesielt den maritime næringen og olje og gassektoren som attraktive klynger innen energi i Bergen, men konstaterer også at Bergen har posisjonert seg sterkt innen offshore vindkraft. Dette er en industri i sterk utvikling, men for å kunne bli Norges nye energieventyr, som de mest optimistiske ser for seg, er man avhengig av å kutte dagens kostnader betydelig.

– SINTEF har stor kompetanse innenfor alle disse sektorene, og har derfor bygget opp mye aktivitet rundt disse industriklyngene – blant annet ved SINTEF sitt bergenskontor. Forskningskonsernet bidrar også aktivt innen vannkraft og subsea, sier Nonås.

HydratforskningEt eksempel på SINTEF sin rolle med tanke på forbedringer i oljeindustrien, er forskningsprosjektet Hyades, som hadde som mål å få bedre innsikt i problemet med at islignende gasshydrater klistrer seg sammen og fester seg til innsiden av oljerør i så stor grad at de kan bli tette.

– Så langt har svaret på dette problemet vært å pøse på med en type «frostvæske», men dette er en grov løsning som koster mye og er komplisert. Derfor ville vi analysere nærmere, og vi kom frem til mange svar både med tanke på oljens og rørets komposisjon. Ingen endelig løsning er funnet, men dette arbeidet har fått behørig oppmerksomhet i oljeindustrien, forteller sjefsforsker i SINTEF, Roar Larsen.

– Mye kunnskap i bergenLarsen forteller at Hyades var et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, UiB, Statoil og det amerikanske oljeselskapet Chevron, og poengterer at denne type samarbeid er helt essensielt for at slike prosjekter skal lykkes.

– Man sitter sjelden på all kompetansen selv, og her i Bergen finner man veldig mye kunnskap innen olje og energi som vi kan dra nytte av, fastslår sjefsforsker Larsen.

– Generelt sett vil jeg si at SINTEF har mye å tilby energimiljøet i Hordaland, og vi ønsker å være en attraktiv og aktiv samarbeidspartner som sikrer at denne industrien vokser enda mer i årene som kommer, sier SINTEFs plassjef i Bergen, Lars Magne Nonås.

Sintef PetroleumsforskningKompetanseområder: Reservoar, brønnstrøm og hydrater, brønnintegritet, avanserte bore-operasjoner og trening og beslutningsstøtte rundt disseKunder: Statoil i Bergen, Stavanger og Trondheim, Total, AGR, ConocoPhillips, Halliburton, Exxon Mobilwww.sintef.no/home/ Sintef-Petroleum-research

Sintef teknologi og samfunnKompetanseområder: Regional utvikling, næringsutvik-ling, produktivitet, prosjektledelse, logistikk, helsetjenesteforskning og helseteknologiKunder: Kommuner, eiendomsutviklere, nettverksorganisasjoner, helse-foretak, aktører innen offshore og marin sektorwww.sintef.no/ teknologi-og-samfunn

Sintef satser i bergen

Lars Magne nonås,Sintefs plassjef i bergen

Bergen har flere store industriklynger av internasjonalt format. Vi ønsker å samarbeide

med disse blant annet ved å være et binde-ledd mellom industri og forskning.

Sintef energi aSKompetanseområder: Planlegging, drift og vedlikehold av elkraftsystemer, energisystem-analyser, vindkraft, bioenergi, gassteknologi, forbrenning, CO2-teknologiKunder: Vannkraftprodusenter, Statkraft, Statnett, nordiske TSO-er, NFR, FME-sentre, EUwww.sintef.no/ Sintef-energi-aS

MarinteKKompetanseområder: Maritime transportsystemer, skipsteknologi, energisystemer og teknisk operasjon, offshore hydrodynamikk, konstruksjons-teknikkKunder: Statoil, Odfjell, Grieg-gruppen, WWL, Statkraft, Maersk, Petrobras, NFR, EUwww.sintef.no/ MarinteK

SINTEF er Skandinavias største forskningskonsern som selger forskningsbasert kunnskap og til hørende tjenester basert på innsikt i teknologi, naturviten-skap, medisin og samfunnsviten-skap. I 2004 etablerte bedriften seg i Bergen, hovedsakelig på grunn av nærhet til viktige samarbeidspartnere.

Laboratorieaktivitet ved SINTEF sitt Bergenskontor, hvor Hyades-prosjektet ble utført.

20 KUnnSKaPSbaSert næringSLiV agenda

Et kunnskapsbasert næringsliv

Europeisk økonomi opplever en krise som kan bli dyp og langvarig . Dette rammer selvsagt også norske bedrifter . Europei-ske markeder er fortsatt våre viktigste eksportmarkeder . Hvordan klarer norsk næringsliv å møte denne utfordringen? Svaret er omstilling, nye markeder og økt satsing på kunnskap . Omstillingen kan bli kort og brutal for de bedriftene som

mister sine markeder, eller blir utkonkurrert av varer og tjenester fra lavkostland . De som blir hardest rammet er de som har høyeste relative lønnsandeler . Norske lønninger går ikke ned slik vi ser i en del andre land . Dermed øker presset på omstilling ytterligere .

Den viktigste motkraften i denne situasjonen er å øke kunnskaps-innholdet i de produkter og tjenester bedriftene produserer . Det betyr økt bruk av teknologi i produksjonsprosessene, mer effek tiv logistikk, bedre markedsføring og smartere måter å gjøre ting på . Det må legges så mye kunnskapsinnhold i produktene og tjenestene at det forsvarer et høyt kostnadsnivå . Jeg pleier å sitere en offshorebedrift fra Jæren som har slagordet «best og dyrast» . Det er typisk norsk å være god, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland . Det er mer typisk norsk å være dyrest, og da får bedriftene lett problemer når våre viktigste eksport-markeder svikter .

I det store nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» (Universitetsforlaget 2012) finner vi en rekke bedrifter og næringer som klarer å hevde seg blant de fremste internasjonalt, på tross av et høyt kostnadsnivå . De beste eksemplene finner vi kanskje innen offshoreleverandørindustrien, som i dag konkur-rerer globalt . Statsminister Jens Stoltenberg sa det helt presist, da han for noen måneder siden var i Perth i Australia og innviet det nye simuleringssenteret til Farstad Shipping fra Ålesund: «Jeg møtte den norske konkurranseevnen» .

Det norsk leverandørindustri gjør på offshoresiden, på og under havet, er noe av det mest avanserte som gjøres i verden i dag . Derfor irriterer det meg grenseløst når forståsegpåere sier at Norge kun lever av å eksportere enkle råvarer . Teknologi- og kunnskaps-innholdet i disse såkalte råvare næringene (olje og gass, metaller og hav bruk) er noe av det fremste som finnes inter - nasjonalt . Ved økt satsing på kunnskap i bedriftene vil norsk nærings liv fort-satt være konkurransedyktig på tross av kriser og finansuro .

Høye kostnader i Norge må kompenseres for med høyere kompe-tanse og høyere innovasjonstakt for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktige internasjonalt .

Arena-programmet ble iverksatt i 2002 og har vært engasjert i utviklingen av mer enn femti klynger - de fleste i en tidlig utviklingsfase . NCE-programmet har pågått siden 2006, og girlangsiktig støtte til tolv næringsklynger - alle med forutsetninger for og ambisjoner om å bli anerkjent som «world class» . For best å ivareta innovasjonskraften må bedrifter, utdannings- og forsk-ningsinstitusjoner og det offentlige jobbe mot felles mål . Det erutgangspunktet for SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, som sammen eier klyngeprogrammene . Begge programmene ble evaluert i 2011, med svært gode tilbakemeldinger på resultater og effekter .

Gjennom klyngesamarbeidet mobiliseres bedrifter, kunnskaps-aktører og offentlige utviklingsaktører, til en felles innsats for å forsterke miljøenes innovasjonsevne og konkurransekraft . Bedriftene i klyngen kan være harde konkurrenter på markedet, men samtidig ha klare gevinster i å samarbeide om tilgang på forskningsbasert kunnskap, felles infrastruktur, teknologi-utvikling og kvalifisert arbeidskraft .

Kjerneaktiviteten i klyngene er tilretteleggingen for dialog og sam arbeid mellom deltakerne . Gjennom organiserte eller uformelle møteplasser, arbeidsgrupperinger og fora utveksles erfaringer og ideer, nye samarbeidsrelasjoner etableres og mulige felles prosjekter lanseres .

Klyngesatsingens overordnede mål er å stimulere til økt verdi-skaping . Gjennom mobilisering og evnen til å se fellesskapets interesser tar de enkelte klyngene tak i initiativ som flere har bruk for, men som ingen alene får til eller kan finansiere på egen hånd . Et godt eksempel er hvordan klyngene har satt kompetanse-utfordringen høyt på sin samarbeidsagenda, og har iverksatt strategiske tiltak for å sikre tilgang på skreddersydd kompetanse .

Mange av klyngene har tatt initiativ til å forsterke samarbeidet med utdanningsmiljøene . For bedriftene er tilgang på kvalifisert personell en avgjørende konkurransefaktor, og uten konkur-ransedyktige og attraktive næringsmiljøer mister utdannings-institusjonene noe av sin relevans . En oversikt fra NCE- programmet viser at alle de tolv NCE-klyngene har bidratt aktivt til å etablere eller oppgradere bachelor-, master - eller doktor-gradsstudier ved relaterte høyskoler og universiteter .

TEMA: KUnnSKaPSbaSertnæringSLiv

Boken «Et kunnskapsbasert Norge»(Universitetsforlaget 2012).

Professor torger reve,Handelshøyskolen BI

olav bardalen,programansvarlig, Norwegian Centres of Expertise og Arenaprogrammet Innovasjon Norge

Klyngesamarbeid – et effektivt bidrag for økt innova sjon og konkurranseevne

fo

to

: te

rj

e b

or

ud

De to norske nasjonale klyngepro-grammene Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena har som formål å utløse og forsterke inno-vasjonsprosesser i norske nærings-klynger og -miljøer. Dette skjer gjennom et nært samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forsknings- og utviklings-aktører og relevante offentlige partnere.

NCE retter seg mot de mest dyna-miske næringsklyngene, som har forutsetninger og ambisjoner om å bli anerkjent som ”world class clus-ters”. Arena er tilbudet til miljøer som er i en tidligere utviklingsfase, men som viser sterk utvikling og potensiale for å forsterke innovas-jonssamarbeidet i sin region og næring.

Det er i dag 12 Norwegian Centres of Expertise og 20 klynger tilknyttet Arenaprogrammet, klyngene er valgt ut på grunnlag av åpne nasjonale konkurranser.

www.arenaprogrammet.no www.nce.no


Fremtidens helse- og omsorgsløsninger utvikles nå

Kunnskapsbasert frukt- og bærproduksjon

Utfordringer i helse- og omsorgssektoren gir gode muligheter for nærings-utvikling. Arena Helse-innovasjon søker nå flere samarbeidspartnere.

Arena frukt og bær skal revitalisere frukt- og bær-næringa i Sogn og Fjordane gjennom ei kraftfull nærings-klyngje, som skal driva fram nye og spanande produkt, sikre verdiskaping frå dyrkar til industri og skape auka omsetning i alle ledd.

Selv om det er definert fra mange hold at det er nødvendig å utvikle og implementere teknologi i helse og omsorgssektoren, henger de fleste andre sektorer i samfunnet etter her. Det er mange årsaker til dette, men en av de viktigste er at det har vært vanntette skott mellom ulike teknologiske miljø – noe som har vanskeliggjort utvikling av systemløsninger der ulik teknologi snakker sammen. I tillegg har teknologileverandørene i liten grad forstått de reelle behovene som skal løses i helse og omsorgssektoren, og i liten grad involvert brukere i produktutviklingen.

teknologisk samarbeidArena Helseinnovasjon har sett på dette som en mulighet. De er et tverrfaglig nettverk der teknologi og kunnskapsbedrifter samarbeider for å utvikle teknologiske løsninger til helse og omsorgs sektoren. Teknologi i denne sektoren handler mest om mennesker. Arena Helseinnova

sjon har derfor fokus på organisasjonsutvikling ved implementering av teknologi, opplæring av personale på alle nivåer og samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

basis i kunnskap og forskningNettverket utvikler innovative enkeltløsninger og bygger dette sammen til systemløsninger. Her vil alt fra smarthusteknologi, hjelpemiddeltekno logi, medisinsk teknologi og administrasjonsløsninger spille sammen. Løsningene skal baseres på kunnskap og forskning. Nettverket samarbeider derfor tett med aktører fra offentlig sektor, og ikke minst forskere som skal dokumentere effektene av løsningene.

Arena Helseinnovasjon trenger stadig flere arenaer for innovasjon og forskning, og ønsker derfor kontakt med kommuner eller private aktører som ønsker samarbeid med oss.

Har du nokon gong tenkt på at frukt og bær som vert dyrka i Noreg vert dyrka i utkanten av der dei har sin naturlege utbreiing; på bratte og ulendte gardsbruk, med store krav til kompetanse?

Arena frukt og bær skal bidra til å styrka primærproduksjonen og bevisstgjera neste generasjon frukt og bærdyrkarar. Kva hadde vel Frankrike vore utan vinbønder, og kva vil vel Sogn og Fjordane vere utan frukt og bær?

nye produkt basert på norske råvarerNye sortar og arter av frukt og bær, saman med mod

erne produksjonsmåtar og betre lagringsteknologi, skal gje ei sterk merkevare. Høge krav til mattryggleik og kompetanse gjennom heile næringskjeda sikrar kunden eit stadig betre produkt. Konservesbedrifter i næringsklyngja bidreg til at det blir utvikla nye produkt som er tilgjengeleg for forbrukarane heile året. I samspel med produsentane skal det utviklast nye produkt som er baserte på norske råvarer, og Arena frukt og bær skal bidra til at alle ledd i verdi kjeda får meir fokus på innovasjonsprosessen.

• På www.arenahelseinnovasjon.no kan du se film som viser systemløsning som utvikles nå • Kontakt Hilde Holm: [email protected] eller Petter Stølen: [email protected]


23agenda KUnnSKaPSbaSert næringSLiV

Deling av kreativ spisskompetanse

Opplevelsesbasert reiseliv bygd på kunnskap

Arena Magica er en stor satsing for å styrke Østfolds kreative næringer. Gjennom å koble spisskompetansen fra ulike fagfelt sammen skapes nye løsninger og bedre resultater.

Innovative Opplevelser har som mål å bli nasjonalt ledende på opplevelser, og er en viktig motor i utviklingen av denne næringen i Nord-Norge.

– Slik blir vi bedre enn våre konkurrenter, sier Kjetil Haugbro, prosjektleder i Arena Magica.

Den kreative næringsklyngen består av 32 østfoldsbedrifter som jobber med musikk, scenekunst, film, visuelle medier og design. Blant medlemmene finner vi for eksempel erfarne filmskapere som Hege Dehli, Karivold Film og Zwart Arbeid; underholdningsaktører som FantasiFabrikken, Kulturværste og Fredrikstad Underholdning og ledende design og kommunikasjonsbyråer som Provinsen Design, Netron 2.0 og Odin Media.

Samarbeid utenfor landegrenseneVirksomhetene i Arena Magica jobber for å styrke sin forretnings drift gjennom å samarbeide og konkurrere med andre i samme bransje. Ved hjelp av faglige møteplasser, utveksling av kunnskap, og ikke minst deling av spisskompetanse, blir bedriftene flinkere til å handle med hverandre. Klyngen jobber også med innovasjon og forskning, og stimulerer bedriftene til internasjonal orientering.

– Vi har nylig gjennomført et eget program for å stimulere til internasjonal markedsadgang i film og TVproduksjoner. Flere av våre bedrifter har utviklet forretningsforbindelser med britiske, franske og tyske bransjeaktører. Uten å røpe for mye har vi grunn til å forvente oss mye av dette samarbeidet, forteller en engasjert prosjektleder.

Arbeidet er finansiert av Østfold fylkeskommune og Arenaprogrammet hos Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Les mer om den kreative næringsklyngen på www.arenamagica.no

Klyngen består nå av 32 virksomheter i Nordland og på Svalbard, og er i sitt fjerde år i ARENA programmet. Visjonen er at «sammen skal vi begeistre våre gjester med opplevelsesprodukter i verdensklasse». Målene er økt lønnsomhet gjennom mer fornøyde gjester, økt gjenkjøp, større verdiskaping per gjest, og økt attraksjonskraft og opplevelsesverdi på produktene hele året.

Samarbeid med foU-miljøeneKlyngen har utviklet et nært samspill med Nordlandsforskning, Universitetet i Nordland, VRI Nordland, Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge. I forlengelsen av dette er nå Norsk senter for opplevelsesbasert reiseliv (Novadis)

etablert ved Nordlandsforskning. Senteret har nylig blitt koordinator i et nordisk FoUprosjekt for IKT i opplevelsesnæringene, finansiert av Nordic Innovation. Klyngens satsning på FoUbasert kunnskap for å styrke opplevelsesproduksjonen i bedriftene har fått internasjonal anerkjennelse og er omtalt i publikasjonen «24 proofs of Cluster Excellence».

resultater i bedrifteneResultatene er eksempelvis tydelige i Thon Hotel Lofotens satsing på opplevelsesutvikling i eget hus og i samarbeid med andre bedrifter i klyngen. Hotellet har nå blitt et signaturhotell for kjeden, fått flere utmerkelser på nasjonalt nivå og ser effekten på egen bunnlinje og for sesongutviklingen.

Et annet godt eksempel er Stella Polaris AS, som i Bodø leverer en av de utfluktene Hurtigrutens passasjerer verdsetter høyest av alle langs norskekysten; RIBturer til Saltstraumen med innlagt ørnesafari. Bedriften har nå sammen med flere av klyngeaktørene i Bodø og Salten etablert et bedriftsnettverk for en langsiktig satsing på nye opplevelseskonsepter for bedriftsmarkedene nasjonalt og internasjonalt. Denne sats ingen er også skapt i forl engelsen av Innovative Opplevelsers utviklingsaktiviteter og kunn skapsfundament.

Web- og filmselskapet Netrons produksjon «Fredriksten Festning 350 år».

arena innovative opplevelserKontakt: • Prosjektleder Bård Jervan: [email protected] mob.: 909 42 560 • Facebook: ARENA Innovative Opplevelserwww.innopp.no

Thon Hotel Lofoten i Svolvær.

Stella Polaris i Bodø tilbyr blant annet opplevelsesturer for Hurtigruten.



På Høgskolen i Hedmark finnes det største tverrfaglige utdanningsmiljøet innenfor spillteknologi og visuell simulering i Skandinavia, med attraktive utdanningsløp som gir spesialisert arbeids-kraft for næringsutvikling.

Opplevelsesproduksjon og interaktive medier (OPIM) har et stort studentmiljø innenfor spill utvikling og visuell simulering med rundt 200 aktive studenter. Miljøet tilbyr tre bachelorutdanninger: Animasjon, Virtuell kunst og design og Visuell simulering. Sammen danner disse tre utdanningene en komplett kunnskapsbase for utvikling av ulike former for visuelle uttrykk, blant annet gjennom interaktive simuleringer og opplevelsesproduksjoner. Kjennetegnet til OPIM er sammenbinding av læring, kunst og teknologi.

Fagområder som inngår i kunnskapsbasen er 2D og 3Dmodellering og animasjon, fortelleteori og manusutvikling og drama som inkluderer skuespill, regi, karakterutvikling og dramaturgi. Andre fagområder er grafisk design, spilldesign, interaktiv design, webdesign, tegning, konseptkunst, videoproduksjon, lydproduksjon og komposisjon, matematikk, fysikk, programmering, system utvikling og systemteori.

KlyngefellesskapGjennom samarbeid med Hedmark Kunnskapspark får studenter mulighet og hjelp til å starte egne bedrifter og bli en del av Hamar Game Studio, blant annet gjennom konkurransen Hamar Game Challenge, som arrangeres en gang i året. De etablerte bedriftene er en stor berikelse for studentmiljøet, og bidrar til et sterkt engasjement og en iver til å lykkes i en krevende bransje.

Lokalt næringsliv blir sterkt påvirket av studentmiljøet, og de siste år er flere spillbedrifter etablert på Hamar gjennom Hedmark Kunnskapspark sin inkubator.

For OPIM er det viktig å ha sterke samarbeidspartnere i næringslivet for å lykkes. Gjennom et klyngefellesskap skapes det synergi på tvers, noe som gir en stor kunnskapseffekt for alle partnere.

Stort potensialMarkedet for digital kunst og teknologi er i dag i stor endring, og spillteknologi blir tatt i bruk i stadig nye sammenhenger. Spesielt ser vi dette innenfor simulering, der den raske teknologiske utviklingen har muliggjort virkelighetsnære miljøer for læring, styring og visualisering av virkeligheten.

Sentrale oppgaver for fagmiljøet i OPIM er å fange opp utviklingstrekk, trender og ny teknologi, samt ta nye initiativ på områder innenfor kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom forskning og utvikling. Fagmiljøet er naturlig å konsultere med ved visualisering og simulering innenfor opplæring, presentasjon og markedsføring av forskning og utvikling.

opplevelsesproduksjon og interaktive medier (oPiM)Kontaktinformasjon:Instituttleder Marit Berg Strandvik [email protected] Studieleder Lars austnes [email protected] www.hihm.no / www.hihm.no/oPiM

Virtuell næringsutvikling i Hedmark

ill

us

tr

as

jon

er

: st

ud

en

ta

rb

eid

op

iM



NCDC rocker spillutviklingen på Hamar

Blågrønn bioteknologi i verdensklasse

Hedmark Kunnskapspark arbeider for næringsutvikling i Hedmark, og har spesielt fokus på vekstbedrifter innen bioteknologi, IKT og spill, mat og opplevelser og energi. Bak de tradisjonelle næringene i Hedmark dukker det stadig opp nye, spennende selskap innen de kunnskapsintensive næringene som Kunnskapsparken satser på.

Det ble arbeidet med 60 forretningsideer i 2011, og av disse ble syv selskap plukket ut til plass i bedriftsinkubatoren. Dette er en mulighet til tett oppfølging og hjelp i en toårs-periode for å utløse vekst. Det er for tiden ti nye selskap i vår SIVA-støttede inkubator. I tillegg er det over 20 bedrifter som følges opp etter tiden i inkubasjon.

Visste du at Hamar er i verdensklasse på utvikling av avlsteknologi for kostnadseffektiv og sunn produksjon av husdyr, oppdrettsfisk og planter? Dette kalles blågrønn bioteknologi og er i økende grad viktig for at vi alle skal få sunn og trygg mat på bordet. Vår næringsklynge, Heidner, består av 20 bedrifter – hvorav flere allerede har vakt stor interesse globalt og i dag samarbeider med land som Polen, Nederland, USA, Canada og Chile. For eksempel har bedriften Cryogenetics utviklet en unik nedfrysingsteknologi for fiskemelke og embryoer som øker effektiviteten og lønnsomheten i oppdrettsnæringen.

For å utvikle klyngens internasjonale potensial ytterligere, jobber nå Hedmark Kunnskapspark sammen med bedriftene, Høgskolen i Hedmark og andre forskningsmiljøer for å etablere et innovasjonssenter. Dette vil for eksempel gi selskapet Spermvital større mulighet til å videreutvikle sin revolusjonerende teknologi som gir forlenget levetid for spermier, eller kunne åpne for mange radikale innovasjoner ved å utnytte materiale og informasjon lagret hos bedriften BioBank.

Selskapene i den blågrønne bioklyngen har selv tatt initiativet til å jobbe tettere sammen om forskning og innovasjon. Sentrale selskap er Geno, BioKapital, Norsvin og Graminor, og med ny teknologi fra disse utvikles de beste produksjonsdyr og planter. Grunnlaget legges innen norsk landbruk, men teknologien og kompetansen markesføres internasjonalt.

Unge, ambisiøse utviklere i NCDC klare for å erobre spillverdenen.

fo

to

: la

rs

Ma

rt

in b

øe

Katarina Ruud og Line Cecilie Grøneng fra Cryogenetics har fisk under lupen.

fo

to

: fr

an

K l

ar

se

n

Hamar er kjent for Norsk Tipping og det årlige ITarrangementet The Gathering i Vikingskipet, men visste du at det også yngler av spenstige, innovative ITbedrifter i regionen? Disse jobber innenfor sosiale medier, og spillteknologi for læring, industriell bruk, velferdsteknologi, visualisering og ren underholdning. Bedriftsklyngen har valgt navnet NCDC, som står for Norwegian Community for Digital Creativity.

Hvordan kan det ha seg at Hamar har blitt så sterke på spillteknologi?Norsk Tipping har vært en ledestjerne, og sammen med Høgskolen i Hedmark startet de Norges første utdanning innen spillteknologi allerede i 2003. Dette har gitt gode resultater med unge, kreative og kunnskapsrike spillutviklere som starter egne bedrifter for å lykkesinternasjonalt. Eksempler på dette er bedriftene Sarepta, Krillbite og Moondrop som sitter sammen i inkubatoren hos Hedmark Kunnskapspark. NCDCklyngens ambisjon er å bli Nordens mest ettertraktede arena for spillutvikling og sosiale medier.

Følge de kreative bedriftene våre på: www.ncdchamar.no

Forsknings- og konsulentselskapet Akvaplan-niva AS har ti prosent av

alle leveransene til petroleums-næringen fra Troms Fylke.

Og det uten at selskapet har en eneste ingeniør!

Akvaplanniva har store oppdrag for Statoil, ConocoPhillips og en rekke andre oljeselskap. Direktør Salve Dahle gjør oppmerksom på at leveranser og ringvirkninger av olje og gassvirksomheten i nord ikke er entydig avhengig av ingeniørkompetanse.

– For å få lisens til å lete etter og produsere olje må en rekke operasjonelle og tekniske forhold dokumenteres grundig, for eksempel at aktiviteten ikke skader miljøet og at det tas hensyn til andre næringsinteresser. Akvaplanniva bistår selskaper med utarbeidelse av slik faglig dokumentasjon, og likeens gjennomfører vi miljøovervåking der det foregår olje og gassproduksjon, forteller Dahle.

Miljøkontrollert samfunnskontrakt Moderne oljeindustri må, i tillegg til den formelle dokumen ta sjonen som myndighetene krever, ha en tillit i befolk ningen, en slags samfunnskontrakt. Et element er at aktiviteten skal produsere økonomiske verdier regionalt, men like viktig er det at industrien viser at de bidrar med forskning, for å av klare miljøspørsmål og at de bruker den beste tilgjengelige teknologien.

– Den ukontrollerte utblåsningen i Mexicogolfen kan brukes som eksempel. Nå som rapportene av miljøpåvirkningen etter ulykken kommer, synes det som at miljøskadene er betydelig mindre enn først antatt. Men ulykken rørte med folks tillit til offshoreindustrien, konstaterer Dahle, som tror det er en enkel grunn til dette:

– Det ble reist tvil om man hadde skikkelig kunnskap om miljøet og kontroll på hva som skulle gjøres når ulykken skjedde. Denne tvilen greidde man ikke å fjerne, forklarer han.

finansiert forskningEn rekke selskap som Akvaplanniva er på grunn av slike hendelser interessert i å bidra til mest mulig relevant kunnskap om det marine miljøet, særlig når aktiviteten nå flyttes nordover. For snart elleve år siden var selskapet med å etablere det marine forskernettverket ARCTOS sammen med forskere fra universitet og institutt i Tromsø, Svalbard og Bodø, og etter hvert er mer enn 40 internasjonale forskningsinstitutt involvert.

– Akvaplanniva informerte Statoil om mulighetene for et sam arbeid med ARCTOS, og etter dette utfordret Statoil nettverket til å sette opp de ti største miljøproblemstillingene i Barents havet. Fem av disse problemstillingene ble utviklet til forsk ningsprosjekt som Statoil finansierte over en femårs periode. Slik finansierte Statoil med andre ord ren forskning og utdanning for å få bedre kunnskap om det marine miljøet i Barentshavet. Programmet endte med mer enn 50 viten skap elige publikasjoner og over ti doktorgrader, sier Salve Dahle.

Den samme modellen ble nylig brukt da Statoil og ConocoPhillips uavhengig av hverandre inviterte nettverket til å formulere de viktigste miljøutfordringene i Lofoten og Vesterålen. Disse programmene skal gå over de neste firefem årene.

fo

to

: Kn

ut

fo

rb

er

g, a

pn

akvaplan-niva• Er sammen med datterselskapet Unilab Analyse en av de større leverandører av miljøtjenester på norsk sokkel• Er et forskningsbasert AS der aksjene er eid av NIVA, Norsk Institutt for Vannforskning • Har 62 ansatte fra 14 nasjonerwww.akvaplan.niva.no

akvaplan-niva• Er sammen med datterselskapet Unilab Analyse en av de større leverandører av miljøtjenester på norsk sokkel• Er et forskningsbasert AS der aksjene er eid av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA)• Har 62 ansatte fra 14 nasjonerwww.akvaplan.niva.no


Miljøsikrer oljeindustrien




BioTech North vil skape en utviklingsatmosfære i bio teknologimiljøet i Tromsø ved å tilrettelegge for sam arbeid. Mye har blitt oppnådd i de to årene siden oppstart, og nå kommer et nytt blad til grenen; Norges første utleielaboratorium, Barents BioCentre Lab.

er vi sikre på at den marine bioteknologiklyngen vil ha en ruvende fremgang, forteller Kloosterman.

Han får støtte av Jan Buch Andersen, som mener det er viktig at flere bedrifter nå griper muligheten til å bli sterkere sammen, og også mer aktive internasjonalt.

– Mange bedrifter har kun firefem ansatte, og har derfor ikke ressurser til å se lenger enn de daglige gjøremålene. Da er det bra at BioTech North fungerer som katalysator og kunnskapsformidler, og hjelper de mindre bedriftene med å komme ut.

Veien videreKloosterman forteller at de har en klar plan for hvordan BioTech North skal bidra til mer vekst og økonomisk verdiskaping i årene fremover.

– Vi har utviklet en webside og brosjyre som fremhever biotekmiljøet, og har en felles klyngestrategi med årlige handlingsplaner. Vi satser sterkt på organisering av møtearenaer og erfaringsoverføring, og ikke minst nasjonal og internasjonal profilering. Aktørene er svært involvert i utviklingen av klyngen, og målet er å forbedre kompetanse via samarbeid og bli attraktiv for stadig flere organisasjoner og bedrifter, forklarer Kloosterman.

www.biotec nort .no

– Ved å tilby en avansert infrastruktur til kunder som har behov for dette, vil vi tiltrekke oss ulike bedrifter, universitetet og andre forskningsmiljø. Vi skal være en smeltedigel. Jeg har stor tro på at dette vil føre til innovasjon – det er en fantastisk mulighet til å skape noe spennende, sier Erling Sandsdalen, leder for Barents BioCentre Lab.

Klare så snart dørene åpnerEn av bedriftene som ser frem til å kunne benytte seg av det hypermoderne laboratoriet er ArcticZymes, som utvikler enzymer som forenkler molekylærbiologiske analyser av for eksempel DNA.

– Vi har vært en av de mest ivrige til å få dette prosjektet opp og gå, og vil tegne kontrakt for bruk av platt formen til Barents BioCentre Lab. Utstyret som vi vil benytte oss av ville kostet oss mellom fem og ti millioner, noe svært få bedrifter kan ta seg råd til. Så vi står klare så snart de åpner dørene 1. juni 2012, fastslår ArcticZymes’ administrerende direktør Jan Buch Andersen.

Samarbeid i sentrumLeder for BioTech North, Ernst Kloosterman, er meget fornøyd med arbeidet som er gjort så langt, og er sikker på at det vil bli stadig sterkere samarbeid i årene som kommer.

– Vi har mange kunnskapsbaserte bedrifter her i Tromsø, og satser sterkt på videre vekst i både eksisterende og nye bedrifter. Dette med basis i fabelaktig infrastruktur, et næringsliv som er interessert i å vokse og gode sam arbeidspartnere i forskning og utdanningsmiljøet

– ikke minst i en sentral og aktiv aktør som Universitetet i Tromsø. Gjennom å utnytte dette utviklingspotensialet

Skaper møteplass for marin bioteknologi

GenØk - Senter for biosikkerhet

Unilaba nalyse asa nalyse as



– Målet er å skape et jordsmonn for samarbeid mellom bedriftene og forskningsinstitusjonene

– også på tvers av bransjer – slik at aktørene lettere kan se nye muligheter i de forskjellige satsings områdene, forklarer Truls Korsgaard, leder av samhandlingsprosjektet VRI Østfold.

Korsgaard forteller at de i denne VRIperioden har valgt ut tre innsatsområder: Grønne løsninger i SMARTe byer, helse og omsorgsteknologi og tjenester, og energieffektiv rehabilitering av bygg. Sammen skal disse danne utgangspunkt for utvikling av fremtidens grønne og smarte byer. Det unike i Østfold er at satsingsområdene har konkrete prosjekter som de kan knytte VRIvirkemidlene opp mot.

Smart energiprosjekt på HvalerI årene som kommer vil Hvalersamfunnet spille en viktig rolle i forskningen på hvordan hele Norge skal gjøre overgangen til smart strømstyring så effektiv som mulig. Her foregår nemlig et demoprosjekt i regi av Fredrikstad Energi, NCE Smart Energy Markets og Hvaler kommune, som skal forske på de beste metodene for å inkorporere grønne energiløsninger.

– Det er i en klynges natur at det er et tett samarbeid mellom det offentlige, næringsliv og forskning. Klyngen NCE Smart Energy Markets har som mål å få til en kapitalisering på alle prosjekter de er engasjert i, og vil ved hjelp av VRI Østfolds energiprosjekt kunne bidra til at flere forskningsprosjekter skaper resultater for virksomheter. Vi håper å bygge broer mellom aktørene som står også etter at prosjektet er slutt, sier Thor Moen, prosjektleder for energiprosjektet i VRI Østfold.

teknologisk helsegevinstHelse og omsorgssektoren blir ansett for å være treg med å ta i bruk nye løsninger. Dette vil VRI Østfolds helseprosjekt endre på.

– Hensikten er å samarbeide med næringsliv og offentlige instanser om å få frem nye løsninger i helse og omsorgssektoren. Vi vil øke anvendelsen av ny teknologi, samt øke innovasjonstakten hele veien fra utvikling, via uttesting og implementering, til kommersialisering, forklarer prosjektleder Bjørn Horten.

Et interessant prosjekt er eSenior, som i 250 boliger skal utprøve løsninger som gjør hverdagen enklere for omsorgstrengende i eget hjem. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med eldre, pårørende, leverandører, samt helse og omsorgspersonell, og er en unik mulighet for leverandører til å forbedre, videreutvikle og nyutvikle løsninger i samspill med alle involverte parter.

energieffektiv rehabiliteringØstfold er hjem for mange av de største aktørene innen byggenæringen i Norge, og prosjektleder for byggeprosjektet, Erlend Ystrøm Haartveit, er klar på at det er et stort potensiale for økt FoUvirksomhet innen denne bransjen. Gjennom VRI skal man nå øke takten på utvikling og introduksjon av nye produkter og løsninger for energieffektiv rehabilitering av bygg.

– Vi er så heldige at politikerne har stilt St. Olav videregående skole tilgjengelig som pilotbygg i dette prosjektet. Her har næringsliv og forskningsmiljø gått sammen for å utvikle de løsningene som vil gjøre bygget til et energieffektivt forbilde. Dette vil vekke oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, forteller prosjektlederen.

VRI Østfold er basert på bevilgninger fra Forskningsrådet og Østfold Fylkeskommune, samt egeninnsats fra næringslivs-aktørene og virksomhetene som deltar.www.vri-ostfold.no

innovasjon med en vri

fo

to

: øs

tf

ol

d f

yl

Ke

sK

oM

Mu

ne

St. Olav vgs blir pilotprosjekt når byggenæringen i Østfold samarbeider med forskningen i jakten på innovative og energieffektive løsninger.

fo

to

: ab

el

ia a

s

Prosjektet eSenior – enklere og tryggere hverdag i eget hjem

ill

us

tr

as

jon

: od

in M

ed

ia

Smart energi Hvaler: Grønne løsninger i en grønn kommune


Ipark setter fokus på innovasjon, utviklingsmuligheter og forbedringspotensial når de bidrar til å skape fremtidens kunnskapsbedrifter.Ipark er regnet som en av de fremste inkubatorene i landet. Jobben deres er å bidra til å gjøre ideer om til lønnsomme arbeidsplasser, og de får årlig søknader fra hundrevis av gründere som vil ha deres støtte. De cirka 25 som blir utvalgt får tett oppfølging.

– ingen inPed uten iparkEn av suksessbedriftene er inPed. De ble valgt ut til å være en del av inkubatoren i Ipark i 2009, og da gikk det ikke lang tid før den gode ideen var blitt god forretning.

– Vi er veldig takknemlig for jobben som ble gjort i Ipark, uten dem ville aldri dette blitt realisert i et eget selskap, konstaterer Ragnhild Eielsen Wiig.

Hun er en av gründerene bak inPed, leverandør av produkter som skal styrke kvaliteten og kompetansen i norske barnehager, blant annet ved pedagogiske hjelpekort.

– Gjennom Ipark fikk vi utviklet en god idé fra kjøkkenbenken til en konkurransedyktig bedrift. Gründere tror nok ofte at ideen er nok, men vi har lært at det er mye mer som kreves og er glade for uvurderlig støtte fra Ipark, forteller Eielsen Wiig, og kommer med et eksempel:

– Ipark pushet oss til å øke fokus på design – vi var kritiske til å bruke mye penger her. Men uten den satsingen ville inPedkortene aldri vært det samme, og nå er vi til og med nominert til Årets hederspris for beste design i Norsk Designråd. Helt utrolig kult, og det viser at Ipark vet hva de holder på med!

VinneroppskriftEn av grunnene til Iparks suksess er at de har knyttet til seg en gruppe med ressurspersoner: Ipartnerne. En Ipartner er typisk en person som selv har lykkes som gründer, har lang erfaring med selskapsutvikling og faglig kompetanse innen markedsområdet inkubatorbedriften er i.

– Vår Ipartner, Ingvar Mikalsen, har bistått med kompetanse, nettverk og masse erfaring fra et bredt felt. Det er gull verdt å ha en så ressurssterk person å støtte seg på, sier Eielsen Wiig.

Mikalsen bistår inPed som styreleder med blant annet overordnet strategi, markedsstrategi og etablering av forretningsrutiner. Han mener at Ipark har funnet en vinnende oppskrift med sin Ipartnerformel.

– Gjennom dette samarbeidet får inPeds ansatte tid til det de kan best: det faglige og pedagogiske innholdet i selskapets produkter og tjenester. Jeg tror definitivt vi vil se enda flere gründerbedrifter som lykkes på grunn av inkubatorer som Ipark, spår Mikalsen.

Vil hindre blodbadIpark investerer hvert år cirka 6 millioner kroner i bedrifter som blir tatt opp i inkubatoren, og er i dag medeier i cirka 60 selskaper. Så langt har aktiviteten gitt positiv avkastning, men med mer ressurser er det mulighet for mer verdiskaping i fremtiden.

– Målsettingen for Ipark nå er å skaffe til veie mer kapital i en tidlig fase for å hjelpe gründere gjennom det såkalte «blodbadet», hvor det nesten ikke finnes aktører som er villig til å skyte inn penger, sier Terje Handeland, administrerende direktør i Ipark AS.

• Ble Norges aller første kunnskapspark i 1993• Selskapet er eid av Statoil, SIVA, Rogaland fylkeskommune og Stiftelsen Rogaland Kunnskapsparkwww.ipark.no

Administrerende direktør i Ipark AS, Terje Handeland,

ønsker å hjelpe gründere gjennom «blodbadet».

inPed har blitt store på pedagogiske rammeplankort. Designet, som Ipark satte som fokus område, er nå nominert til Årets hederspris i Norsk Designråd.

fo

to

: st

ud

io h

je

lM

Gründerne bak inPed, Anita Meling og Ragnhild Eielsen Wiig, fikk gjennom Ipark utviklet sin gode idé til et selskap. www.inped.no

ipark – gründerens partneripark – gründerens partner



Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning, og eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus; Norges største og fremste universitet og sykehus. Ambisjonen er å bygge nytt, kunnskapsbasert næringsliv basert på grensesprengende teknologi.

– Dette er viktig fordi forskningsresultater primært kommer samfunnet til nytte dersom de kan føre til nye produkter. Inven2 har bygget opp solid kompetanse innenfor rettighetssikring og kommersialisering, og har et bredt industrielt og finansielt nettverk, sier Olav Steinnes, fungerende administrerende direktør i Inven2.

Kommersiell forskningBedriften vurderer hvert år et stort antall ideer fra toneangivende forskningsmiljøer. Ideene evalueres utfra mulighetene for rettighetsbeskyttelse, kommersielt potensial og gjennomføringsevne.

– Jeg opplever at forskere i dag kun i varierende grad er opptatt av det kommersielle potensialet i forskningen de driver. Det er store muligheter for å øke bevisstheten rundt kommersialisering av forskningen, mener Steinnes.

MarkedslederInven2 bistår med rettighetssikring/patentering og utarbeidelse av forretningskonsept. I tillegg hjelper de med søknader om offentlig finansiering. Vellykkede kommersialiseringer munner ut i en lisensavtale med eksisterende industri eller som et oppstartselskap. I fjor gjennomførte Inven2 hele 28 kommersialiseringer, hvilket gjør dem til Norges fremste bedrift på området.

– Vi har en kompetent organisasjon og gode arbeidsprosesser knyttet til kommersialisering av forskning. Vi jobber tett med UiO, OUS og andre helseforetak i Helse SørØst med mål om å øke bevisstheten rundt innovasjon og kommersialisering, slik at det i fremtiden kommer enda mer ut av den gode forskningen som gjøres, forteller Steinnes.

www.inven2.com

Inven2 er neste generasjons innovasjonsselskap, etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping. Selskapet bygger bro mellom fremragende forskning og fremtidens industri.

Med blikket rettet mot fremtidens kunnskapsindustri

Levende næringsutvikling på Ås

Næringslivskontoret (TTO UMB) på Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) er et sentralt redskap for næringslivssamarbeid, entreprenørskap og kommersialisering, og går stadig nye veier for å styrke universitetets bidrag til innovasjon og næringsutvikling. Her skaper man relasjoner, møteplasser og prosjekter med lokalt og regionalt næringsliv, ved bruk av egne «næringslivsmatchmakere», fagdager og samarbeid med lokale næringsråd. Flere FoUprosjekter er også etablert.

Næringslivskontoret arrangerer flere gründercamps i året, med deltakelse og prosjektideer fra regionalt næringsliv. Gründercamps gir flere studenter innsikt i og kunnskap om entreprenørskap, samtidig som det knyttes gode kontakter mellom bedrifter og fagmiljøer på universitetet. Bedrifter som Skanska, Nortura og Tusenfryd har alle levert ideer og deltatt i gründercampene.

UMB arbeider systematisk med å profesjonalisere arbeidet med kommersialisering som skal gjøre det enklere for forskerne å få utviklet sine ideer. UMB har opprettet et eget fond, UMB Discovery, med støtte fra Akershus Fylkeskommune, for å gi utviklingsmidler til kommersialiserbare ideer i tidlig fase. Et nylig eksempel på kommersialisering er salg av patent rettigheter til Novozymes, som er en av verdens største aktører innen kommersiell enzymproduksjon. UMBs patentsøkte løsning er en ny metode for rask nedbryting av cellulose som gjør prosessen fra trevirke til bioetanol effektiv. Utviklingen mot stadig mer effektiv biologisk prosessering av biomasse er et mulighetsområde for Norge som et bidrag for å løse internasjonale klimautfordringer, og er et sentralt forskningsområde på UMB.

Næringslivskontoret på Ås samarbeider også med Ungt Entreprenørskap, Campus Kjeller og Follorådet, samt innovasjonsmiljøer tilknyttet universiteter i Gøteborg og universiteteti Aalborg.

www.umb.no/naringslivskontoret

31

Siden oppstarten i 2004 har NTNU Technology Transfer AS jobbet med å skape verdier av forskningsresultater og gode ideer fra NTNU. Målet er at disse skal nå markedet i form av nye produkter eller tjenester som kommer samfunnet til gode. 2012 vil bli husket som det året en halv milliard i ekstern finansiering av prosjekter og selskaper ble nådd, og som året da Helse MidtNorge kom inn på eiersiden. Begge er milepæler som vil prege motivasjonen og retningen videre.

Samfunnet ønsker å anvende ny kunnskap og realisere gode ideer fra forskningsmiljøene. NTNU Technology Transfer sitt formål er å kartlegge potensialet og tilføre de ingrediensene som skal til for at det kan realiseres. NTNU Technology Transfer jobber aktivt med å skaffe finansiering, sørge for relevant patentbeskyttelse, utvikle ideer – ofte ved hjelp av prototyping, gjennomføre markedsanalyser, etablere nye selskaper og forhandle lisensavtaler.

fra ntnU til verdenslederMange av NTNUs spinoffselskaper har hatt stor vekst og satt nye globale standarder innen sine fagfelt. Et godt eksempel er selskapet Aptomar. I løpet av sine fem år i drift har Aptomar blitt verdens største leverandør innenfor sitt felt, med en omsetning på 70 millioner kroner i 2011. Teknologien finner og visualiserer objekter som ligger i vannet, og kan for eksempel bestemme tykkelsen på et oljeflak. Andre bruksområder er blant annet som navigasjons instrument eller til søk etter savnede personer. I dag har alle som utfører sikkerhetsoperasjoner til havs montert utstyr fra Aptomar.

behov er alle gode ideers morHelse MidtNorge har 16 000 ansatte, og disse har spesielt gode forutsetninger til å finne nye løsninger på utfordringer som eksisterer innenfor helsevesenet. Når Helse MidtNorge nå har valgt å bli medeier i NTNU Technology Transfer, er det for å sette gode ideer i system.

Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse MidtNorge, forteller at de har planer om å investere fem millioner kroner årlig i samarbeidet. Han har store forventinger til avkastningen, både i form av effektivisert drift og en bedre hverdag for helsepersonell og pasienter i regionen. Det databaserte konseptet Combat gjør nettopp dette. Det er et verktøy som effektiviserer smertediagnostikk hos kreftpasienter, der pasientene, mens de er på venterommet eller hjemme, selv markerer på et nettbrett hvor smertene sitter. Når de kommer inn til legen er smertesituasjonen allerede analysert og behandlingsforslag er på legens dataskjerm. En annen fordel med Combat er at behandlingen alltid er basert på de siste retningslinjene for lindrende kreftbehandling.

– I en tid da helsevesenet opplever stadig større utfordringer angående ressurser, er nytenking viktig. Vi ønsker at samarbeidet vårt med NTNU Technology Transfer hjelper oss til å være i forkant av utviklingen, sier Gunnar Bovim.

resultater frem til 2011• 794 oppfinnelser• 325 patenter• 35 lisensavtaler• 41 etablerte selskaper• 482 mill. kr. i ekstern finansiering


agenda KUnnSKaPSbaSert næringSLiV

fostrer nyskaping for samfunnets beste

Aptomar.

Combat.

FREMTIDEN ER LYSVestlandet står for nesten halvparten av Norges vannkraft, og har det beste ressursgrunnlaget for videre vekst innen fornybar energi. Vannressursene våre gjør at vi kan erstatte enda mer fossil energi med ren energi. BKKs vannkraftproduksjon alene sparer miljøet for flere millioner tonn CO2 hvert år sammenlignet med utslippene fra gass- og kullkraft. BKK er i dag involvert i vannkraftprosjekter i fire ulike verdensdeler. Vi mener at vannkraft vil bli en enda viktigere del av løsningen for et bedre klima i verden. Vannkraft er ren energi. Fremtiden er lys.

NE

OL

AB

F

OT

O: F

RE

D J

ON

NY

™

Documents

Agenda: Bygg for fremtiden / Energiregion Hordaland / Kunnskapsbasert næringsliv