Bergens Næringsliv - 01 - 2013

Å fly i krisetiderSAS skal spare tre milliarder svenske kroner i året.Nina Brendesæter kan miste arbeidsplassen sin gjennom 27 år.Side 20-21

Offshore ▍4 Profil ▍14 Jobb ▍16 Reportasje ▍20 Bokbransje ▍22

Ny Villmark-filmGründerne i Mad Monkey satser i en risikabel bransje.Nå spiller de inn film på et gammelt sinnsykehus i Sogn.Side 3

Nr. 1 - januar 2013

Bergens næringsliv

Anette Haaland næringsmeglerE [email protected] T 55 91 99 59 | M 982 12 268

Tine Lekven JohansenAdvokat/leder næringsmeglingE [email protected] T 55 91 99 38

Thor Torgersen Salgsansvarlig næringsmeglingE [email protected] T 55 91 99 42 | M 982 12 269

Cecilie van der Heide næringsmeglerE [email protected] 55 91 98 70 | M 982 12 260

Cecilie van der HeidenæringsmeglerE [email protected] 55 91 98 70

www.fsbn.noTelefon 55 91 99 60 | Avd. Markeveien 4 c | Avd. Nesttun

E [email protected]

Kontakt oss for kjøp, salg og utleie av næringseiendommer

Millionærer på bøkerBergensforlaget Vigmostad og Bjørke omsetter for 350 millioner kroner. Side 22-23

Det sorte gullets pris

287 mennesker har omkommet i Nordsjøen.28 år gamle Rolf Reme var en av dem. Side 8-9

2 nr 1 - 2013 - www.byavisen.net

LO˜LEDER ROAR FLÅTHEN uttalte nylig at «Det blir ikke kjøpt en Norwegian-billett hvis Kjos skal fylle opp flyene sine med utenlandske ansatte». Dermed oppfordrer og bidrar han til å sette norske arbeidsplasser i Norwegian på spill. Det er vel ikke smart politikk for en fag-foreningsleder å snakke ned norske selskaper, og norske arbeidsplasser?

BAKGRUNNEN FOR UTTALELSEN er Norwegians flykjøp og planlagte satsing på langdistanseruter til Asia og USA. Flyene er bestilt, billettsalget er startet og Norwegian har bedt om å få bruke rimeligere asiatisk arbeids-kraft i flyene på lik linje med konkurrerende selskaper. Både SAS og andre konkurrenter har anledning til det fordi selskapene deres ikke driver med Norge som base.

DET GJØR DERIMOT NORWEGIAN, og det ønsker de fortsatt å gjøre. Men da må regjerin-gen tilpasse en forskrift for at selskapet skal kunne vokse internasjonalt med Norge som hjemland. Det liker hverken SAS eller de nor-ske fagforeningene.

ANSVARLIG STATSRÅD i denne saken er arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Hun har fått Norwegians søknad om justering av utlen-dingsforskriften inn på sitt bord. Hun har gjen-nomført en høringsrunde, der både SAS, LO og andre fagforeninger har snakket og Huitfeldt har lyttet. Nå har Huitfeldt også snakket selv. Og svaret hennes er altså nei. Huitfeldt har satt seg på Flåthen og rodd seg frem til at hun ikke kan - eller tør - å finne en løsning som sikrer konkurransemessig like vilkår i flybransjen.

DET HADDE VÆRT BEDRE om regjeringen hadde valgt en mer næringspolitisk konstruk-tiv tilnærming. Man kunne for eksempel tatt utgangspunkt i erfaringene fra opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister. Formålet med den opprettelsen var å sikre norsk regis-trering av skip, like konkurransevilkår og å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk.

PARALLELLEN til flymarkedet er påfallende. Det burde være mulig å jobbe med en løsning som ligner på skipsregisteret også for flybran-sjen. Da kunne SAS og Norwegian ha fått like

rammebetingelser også på internasjonale ruter. Det arbeidsminister Huitfeldt nå har gjort er å sørge for at delvis statseide SAS igjen blir favorisert.

I 1998 startet Color Air direkte konkurranse med SAS og Braathens på hovedrutene i Norge og en daglig flygning til London. Color Air fikk et kort liv. Et drøyt år etter første flygning pakket selskapet sammen, knekket av konkur-rentenes bonusprogrammer som fungerte som en særdeles effektiv etableringssperre i det nor-ske flymarkedet. Da Norwegian tok sats for litt over ti år siden hadde myndighetene innsett

at bonusprogrammene hindret konkurransen, og fjernet ordningen på innenriksruter.

DET HADDE VÆRT FINT om regjeringen kunne tatt lærdom av fadesen som felte Color Air. Det er ikke nødvendig å gjøre nye feil før man tør å tenke nytt. I flymarkedet er konkur-ransen internasjonal. Det må norske selskaper forholde seg til, og det burde også regjeringen innse ved å sørge for like rammebetingelser. Også for selskaper som vil vokse internasjonalt med Norge som base.

Ansvarlig redaktørOle Tom Kolstad

Meninger Leder

Avisprodukter AS – Krokatjønnveien 15 – 5147 Fyllingsdalen – Tlf: 55 17 36 50 – [email protected] – [email protected] Ansvarlig redaktør: Ole Tom Kolstad

Næringsblikk

SISTE HÅND

Illustratøren Nhu Diep har utsmykket Litteraturhuset i Bergen som åpner torsdag 31. januar.

Foto: Nhu Diep

Forskjellsbehandling i statlig regiDet burde være mulig å jobbe med en

løsning som ligner på skipsregisteret også for flybransjen.

Bergens Næringsliv

NæringslivRuth Grung fyrer løs mot Oslo-sats Et forslag om å innføre en egen Oslo-sats for aviser med presse-støtte, skaper sterke reaksjoner i de rødgrønne rekker, skriver BT.I forslaget til ny mediestøtte foreslår regjeringen tre ulike satser: Medier i Oslo skal få 35 prosent mer enn medier i Stavanger, Bergen og Trondheim. - Dette fremstår som helt hodeløst og viser hvor lite gjennomtenkt høringsforslaget er, sier Grung fra Ap.

3nr 1 - 2013 - www.byavisen.netBergens Næringsliv

Kristin Heien Børnes - Språ[email protected]

Det nystartede selskapet Mad-Monkey satser i en risikabel bransje. De vil lage fiksjonsfilm med lokal forankring, til tross for trange tider i vestnorsk filmbransje.

–Målet er å få flere filmer fra Vestlandet på kino, sier produsent Einar Loftesnes.

KORTREIST FILMDet er ønsket om å fortelle lokale historier som er drivkraften bak nyetableringen.

–Vi vil få dialektene våre på skjermen, sier Loftesnes, som selv er fra Sogndal og vil lage filmer fra kyst-Norge.

Han har 18 års erfaring fra filmbransjen. Med på laget har han manusforfatter Kjersti Rasmussen og regissør Kjersti Steinsbø, begge erfarne filmarbeidere med bak-grunn fra Vestlandet. Sin største opptur som gründere, fikk de nylig med støtten fra Vestnorsk Filmsenter til spillefilmen «V2 Villmark».

KLAGER IKKEOver 90 prosent av den nasjonale filmstøtten går til Oslo. I 2013 får Vestnorsk Filmsenter dessuten redu-sert støtte som følge av endret forde-lingsnøkkel i Kulturdepartementets prioriteringer. Sett i forhold til folke-tall og størrelsen på filmmiljøet, får

Vestlandet minst av alle regioner.–Hva vil du si om vilkårene for

å drive filmproduksjon i Bergen akkurat nå?

–Akkurat de samme som i Oslo. Det er ikke noe problem at Oslo får 90 prosent av støtten, mener Loftesnes, som ikke vil være med

i sutrekoret. –Oslo leverer sikkert også inn 99 prosent av søknadene. Regionene har mest sannsynlig ikke hatt sterke nok prosjekter. Se for eksempel på dokumentarfilmska-perne fra Bergen som får store deler av midlene fra Norsk Filminstitutt. Det er flott og vi kan ta lærdom av det.

FLAGGSKIPET SANKBergens mest profilerte filmsel-skap Alligator endte sine dager i

skifteretten denne høsten. Selv med store suksesser som «Nokas» (2010) og «Villmark» (2003), ble inntjenin-gen for dårlig, og selskapet måtte slå seg selv konkurs.

–Dette er veldig synd for bransjen, sier Loftesnes, som selv har jobbet i selskapet.

–Alligator har vært flaggskipet i 15 år. Nå må andre ta ansvar. Han vil gi næringslivet i Bergen muligheten til å investere i nye prosjekter.

–Med tanke på Alligators skjebne, er ikke det risikabelt?

–Som i all annen investering er det en risiko. Folk må gå inn fordi de tror på prosjektet. Men for å ta «Nokas»-filmen som eksempel: På grunn av avtalene som var gjort, tjente inves-torene penger, selv om Alligator ikke gjorde det.

NY VILLMARKDet er nå 10 år siden «Villmark» med Pål Øie som regissør gjorde stor suksess på norske kinoer. Filmen ble produsert av Jan Aksel Angeltveit, som har lang fartstid som produsent i Alligator.

–Hvorfor velger dere Villmark som deres første prosjekt, en film som knyt-ter seg sterkt til Alligator?

–Pål Øie har kommet til oss, det er han som sitter på rettighetene til merkevaren Villmark. Det er en film som både unge og eldre har et for-hold til, og dermed en film med sterk kommersiell appell og gode investe-ringsmuligheter, mener Loftesnes.

VAKUUM ETTER VEUM «V2 Villmark» skal spilles inn på et gammelt sinnssykehus i Sogn. For vestlendingene er det et mål i seg selv at produksjonen finner sted på Vestlandet. Produksjonsnivået i regionen har vært labert de siste årene og mange filmarbeidere har måttet flyttet til Oslo. Filmene om Varg Veum ble heller ikke det løftet som filmmiljøet i Bergen håpet på. Loftesnes ser likevel lyst på fremtiden for filmbyen Bergen.

–Dokumentarmiljøet er stort, og i 2013 er det flere spennende fik-sjonsprosjekter som går i produksjon. MadMonkey har både kortfilmer og spillefilmer under utvikling.

LUFT OG KJÆRLIGHETHva gjør at dere tror dere vil overleve i et trangt og vanskelig marked?

–Vi har tro på de gode historiene, og vi tror folk vil ha vestlandshisto-rier på lerretet og på skjermen, sier Loftesnes. Men at hverdagen som filmgründer er krevende, legger han ikke skjul på.

–Vi er ikke akkurat rike. Vi jobber ved siden av, låner kontor og lever av luft og kjærlighet.

–Hvilke referanser spiller dere på med navnet MadMonkey? Er det ren galskap å starte filmselskap?

–Nei, ler Loftesnes. - Men man skal være litt leken.

Refser lederbonuser i SASLedere i SAS har fått inntil en halv årslønn ekstra for å bli i selskapet. Fagforeninger reagerer kraftig, skriver Dagsavisen. – Det er respektløst og et tegn på at SAS-ledelsen er gjennomsyret av en grådighetskultur. Lederbonuser kan ikke forsvares overfor ansatte som har gitt fritid og lønn for å berge selskapet, sier nestleder Vegard Einan i YS-Forbundet Parat.

Bedrede markedsforhold for Marine HarvestMarine Harvest opplevde bedrede markedsforhold for Norge fra utgangen av fjerde kvartal, som har fortsatt inn i 2013. Virksomheten i Chile og Canada ble påvirket av svært svake markedsforhold i Amerika, samt listeria-funn hos en røkelaksprodusent i Chile. Kostnadene knyt-tet til tilbakekallelse av produkter medførte et tap på 25 millioner. Fjerdetallskvartalsresultatet i Norge offentliggjøres 6. februar, melder Dagens Næringsliv.

» Etablert høsten 2012 av Kjersti Steinsbø, Kjersti Rasmussen og Einar Loftesnes.

» Har flere prosjekter under utvikling både spillefilmer, blant annet «V2 Villmark», TV-serier og kortfilmer.

Filmkompaniet MadMonkey

Dokumentarmiljøet er stort, og i 2013 er det flere spennende fiksjonsprosjekter som går i

produksjon. MadMonkey har både kortfilmer og spillefilmer under utvikling.

Einar Loftesnes, filmprodusent

FILMGRÜNDERE: MadMonkey (f.v.) manusforfatter Kjersti Rasmussen, produsent Einar Loftesnes, og regissør Kjersti Steinsbø, vil ha flere filmer fra Vestlandet på kino. Foto: Kristin Heien Bønes

Vil vise vestlendinger på lerretetI høst gikk byens mest profilerte filmselskap overende. Men filmbyen Bergen er slett ikke død.

4

LEVERING AV UTSTYR FRA NORSKE LEVERANDØRER: Feltet som la grunnlaget for verdens fremste leverandørindustri er godt over produksjonshøyden og nærmer seg avslutningen, men har vært sentral i å utvikle norsk leverandørindustri. Foto: Leif Berge, Statoil

▍Næringsliv Offshore

– Statfjord kvalifiserte norsk oljeindustri Giganten som gjorde Norge til oljenasjon og Vestlandet til ett av verdens fremste teknologimiljøer, er kommet på museum. Men den teknologitunge oljeindustrien har selv ingen planer om å tre tilbake.Arild [email protected]

Selv om Statfjordfeltets glanstid målt i dagsproduksjon er over for mange år siden, er feltet fortsatt i drift og skal etter planen produsere olje og gass helt fem til 2019. Da er det 40 år siden produksjonen kom i gang på Statfjord A.

- Dobbel funksjon– Statfjord-feltet har hatt en dobbel funksjon for oljeindustrien. For det første har feltet hatt en symbolsk betydning ved at Statoil overtok operatørskapet for det samordnede, Statfjordfeltet i 1987. Det ga oss større kontroll i driftsfasen av de store feltene i Nordsjøen. For det andre bidro Statfjord til at vi fikk kvalifisert norske leverandører gjennom byg-gingen av Condeep-plattformene, forteller daglig leder i CMR, Arvid Nøttvedt.

Ifølge Nøttvedt bidro den norske industrien den gang med sin kom-petanse i konstruksjonen og byggin -gen og fikk dermed sin inntreden i oljebransjen.

– Her ble mange bransjer smeltet sammen. Sement og betongmil -jøet bygde understellet, mens verft og tradisjonell industri var med å bygge dekk og topside-strukturene. Ikke minst bidro det petrokjemiske miljøet blant annet på Herøya med å sette sammen og integrere det prosesstekniske. Allerede med Condeep-plattformene ble den norske leverandørindustrien verdensledende på bygging av betongplattformer.

Etter byggingen og installasjo -nene av de store plattformene, tok industrien et steg videre og ble også førende for neste generasjon offsho-reutbygging, nemlig subseainstalla -sjoner på havbunnen.

– Det som er ekstra gledelig, er at

• MARINE• OFFSHORE • ENGINE• MACHINERY• REPAIRSAuto 23 Reptec is a special workshop for the repair/thermal coating of engine and machine parts for industrial, offshore, shipbuilding and shipping activities.

Auto 23 Reptec has high-tech machinery for the execution of:

Qualified

Achilles JQS

AUTO 23 REPTEC ASTlf: +47 55 15 55 70/73•+47 951 92 321•www.auto23.no/motor

• Grinding include crank shafts • Cylindrical grinding• Drilling include line boring • Honing• Machining• Milling

• Cylinder head overhaul• Thermal coating/- spraying• Engine and machine repair• Propeller repairs• Metal stitching of cracks/fractures

www.creato.no


Bergens Næringsliv

– Statfjord kvalifiserte norsk oljeindustri

– Vi skulle gjort det samme for vindkraften

leverandørindustrien i dag også er blitt verdensledende på seismikk. Dette er et miljø som har utspring i universitetsmiljøet i Bergen. Med hjelp fra det maritime miljøet, klarte vi i løpet av kort tid å tilrive oss en tetposisjon også her.

forskning og industriNøttvedt vil også trekke frem en annen suksessfaktor som har hatt stor betydning for utvik -lingen av en konkurransedyktig leverandørindustri.

– Samspillet vi har i Norge mellom innovativ industri, universitet og teknologiske institutter som driver anvendt forskning, er en veldig god modell. Avstanden mellom universi-tet og industri kan til tider være stor, men nettopp her har instituttene bidratt med å koble grunnforskning opp mot industrielle anvendelser.

o ljeforekomste rNøttvedt er klar på at den industri -elle suksessen bunner i at vi fant vår egen olje.

– At vi fant naturressursene på egen sokkel, gjorde at vi kunne bygge opp industrien fra bunnen ved at leverandørene fikk et hjemmemar-ked å sparre seg mot.

CMR-sjefen mener det er vanske-lig å bygge opp en tilsvarende indus -tri på andre felt hvor vi ikke har en slik fordel.

– Industrien trenger en kickstart, for eksempel at vi har en naturres-surs som vi kan bygge industrien på.

leverandørindustriOgså lederen av NCE Subsea, viser til norsk sokkel sin betydning for utviklingen av den norske leverandørindustrien.

– Utviklingen på norsk sokkel og ikke minst operatørenes vilje og

evne til å utfordre oljeindustrien i Norge, har medført at vi ikke bare har fått en nasjonal industri, men også en internasjonal, teknologiba-sert leverandørindustri, forteller dag -lig leder i NCE Subsea, Trond Olsen.

– Siden oppstarten av Ekofisk og Statfjord er det utviklet en sam -handlingskultur mellom operatører og leverandører som savner sitt sidestykke internasjonalt. Dette er grunnlaget for det industrieventyret vi ser i oljeindustrien i dag.

– Dette har vist seg å være et rela-tivt, varig konkurransefortrinn for norsk offshoreindustri og gjennom dette er det for første gang i norsk historie klart å utvikle en industri som er globalt ledende og basert på teknologi og ikke naturressurser.

nesten alle er medIfølge Olsen omsatte leverandør-industrien i Norge i 2011 for 360

milliarder kroner og er Norges desidert største landbaserte industri. Industrien sysselsetter personer i 424 av landets 429 kommuner og bidrar med 130 milliarder i skatt årlig.

– På grunn av aktiviteten vi har hatt i Nordsjøen, har vi klart å ta skrittet mot å bli en internasjonal industri. I fjor var hele 153 milliarder kroner av omsetningen utenlands. En betydelig del av aktiviteten kom-mer fra Hordaland.

– ingen idetørkeMen Olsen mener at det ikke er olje og gass industrien først og fremst lever av.

– Den lever av å levere teknologi. Det er også i denne industrien vi vil se ny industri vokse frem.

Olsen frykter ingen idétørke og stagnasjon. Heller ikke at vi blir tatt igjen av utenlandsk industri.

– Teknologisk vil industriaktører

der ute ta igjen dagens norske tek-nologi, men vi klarer hele tiden å ligge foran og utvikle ny, forteller lederen for klyngenettverket innen subseamiljøet på Vestlandet.

t estlaboratoriumet– For industrien har det vært svært viktig å ha et testlaboratorium i Nordsjøen, forteller Olsen og viser som eksempel til kompresjonstek-nologien som for tiden er under utprøving og installasjon.

– Den blir et viktig steg på veien til den komplette undervannsfabrik -ken som Statoil vil ha ferdig kvalifi -sert innen 2020.

Regjeringen gjør en stor tabbe i å ikke støtte pilotprosjekter for offshore vind, mener CMR-sjefen.

» Statfjord utgjør det største oljefunnet i Nordsjøen og er et av de eldste produserende felt på norsk sokkel. Feltet ble oppdaget av Mobil i 1974, og Statoil overtok operatørskapet 1. januar 1987.

» Produksjonsrekorden for en enkelt dag på Statfjord ble satt 16. januar 1987, da 850 204 fat ble produsert.

» Feltet har til nå produsert 4738 millioner fat oljeekvivalenter til en verdi av 1360 milliarder kroner. Det er om lag dobbelt så mye som man trodde ville være mulig, da feltet ble åpnet. Nesten 800 milliarder kroner har tilfalt den norske stat.

» 29. november 2012 ble nettste-det for dokumentasjonspro-sjektet «Kulturminne Statfjord» lansert på Norsk Oljemuseum. Samtidig åpnet museet utstil-lingen «Statfjord - giganten som sprenger grenser».

Fakta

Industrien trenger en kickstart, for eksempel at vi har en naturressurs som vi kan bygge industrien på.

– Jeg mener vi burde gjort det samme for offshorevind som vi gjorde med Statfjord. Hadde regjeringen støttet utbyggingen av for eksempel Havsul, som nå er terminert, kunne dette blitt en viktig starthjelp for utvik -ling av offshorevind-leverandører. Da man bygde ut Statfjord var det mange problemer og mange kri-tiske røster, men de forstummet ganske raskt. Man må våge å satse i dag også. Man kan ikke utvikle en industri uten en prosjektbase.

Nøttvedt er skuffet over at regje-ringen kun støtter offshorevind gjennom forskning og ikke gjen -nom å være med å bygge vindparker offshore.

– Toget er ikke gått ennå, men jeg skulle ønske vi var med fra starten av.

Sjefen for forskerne på Christian Michelsen Research viser til at pris -forskjellen mellom kraft fra offshore vind og for eksempel vannkraft er overkommelig og vil bli mindre i fremtiden.

– Igangsetting av industrien og et stort volum, hadde fått ned kostna-dene i tillegg til at energietterspørse -len vil øke fremover.

kapasitetsproblemerNøttvedt ser også at det er utfordrin-ger knyttet til ressurstilgangen.

– Med dagens høye tempo i oljein-dustrien kan det være lite plass til en ny industri. Det er et stort problem at det er for lite ingeniørkapasitet.

Han ser mange gode grunner til

å fortsette satsingen i olje- og gas-sektoren, som er så viktig for Norge, men advarer mot å båndlegge alle ressursene i oljesektoren.

– Verden har startet en omstil-lingsprosess fra fossil til grønn energi. Vi har mulighet til å ta en sterk posi -sjon i den industrielle utviklingen på dette feltet, men da er det en fordel å være med så tidlig som mulig.

ETTERLYSER STATLIG MOT: Sjefen for forskerne i CMR vil ha økt statlig satsing på offshore vindkraft. Foto: Arild Gilja

6 nr 1 - 2013 - www.byavisen.netBergens Næringsliv

Tlf. 55 32 32 88 • Åpent: 9.00 - 21.00 (18.00)

Kom og la deg friste av vårt spennende rikholdige utvalg av nyskåret kvalitetspålegg. Her har vi noe for enhver smak.

Fra kr. 35.-pr. hekto Stort utvalg av kvalitetspølser:LAMMEWÜRSTCHORIZOBRATWÜRSTOSTEPØLE (JARLSBERG OST MED BACON)ULRIKPØLSE (BIFFPØLSE)GODVIKPØLSE (SVINEKJØTT)m.m.

Nå er det tid for innekos!

Byens “beste”MØRNETE BIFFHos oss får du ekstra godt mørnet biff, ytrefi let og entrecote. Vi har godt utvalg i marinert biffkjøtt.

Kr 369.- pr. kg

Kr 389.- pr. kg

Kr 169.- pr. kgKr 295.- pr. kg

INDREFILET AV LAM(naturell og marinert)

ENTRECOTE

Kr 229.-pr. kg

APPELSINMARINERTINDREFILET AV SVIN

Kr 369.- pr. kg

ENTRECOTE

Kom og la deg friste av vårt Ekstra godt mørnet YTREFILET

Vilt og spekemat i særklasse


Bergens Næringsliv

BODONI

www.franzefoss.no

– Det handler om å være tett på miljøet og menneskene i det

– enklere med bare en!Franzefoss Gjenvinning er en ledende total-leverandør innen avfallshåndtering i Norge.

Vi håndterer blant annet næringsavfall, byggavfall, farlig avfall og metaller. Vi gir deg gjerne råd og opplæring i avfallsspørsmål.

Ta kontakt så kan vi sammen se på dine behov for avfallshåndtering.

Telefon 55 34 92 00


Ny satsing for veivedlikeholdSMARTEK er leverandør av spesialtjenester til industri-, privat- og offentlig sektor i Sør-Norge. SMARTEK introduserer system for planlegging, logging og registrering av førebyggende og vanlige vedlikeholdsoppdrag for industri, kommuner, vegkontrakter m.v. Gjennom samarbeid med eksisterende aktører vil SMARTEK bli en betydelig tenesteleverandør innenfor industriservice, riving/miljøsanering og farlig avfall.

SMARTEK tilbyr følgende tjenester:• Suging, blåsing og trykking av våte og tørre masser• Tunell- bru og vegvask• Spyling og rengjøring av rørgater• Varm og kald høytrykkspyling• Kamerainspeksjon og lekkasjetester• Trykkontroller• Feiebil• ADR-transport• Rensing av forurenset jord• Spesialarbeid i tanker• Riving og miljøsanering• Isolering og etterisolering av bygg og konstruksjoner• Rengjøring av oljeutskillere og oljeholdige sandfang.

Bilen er utstyrt med spylebom for tunellvask og fjellrensking. Vannkapasitet 1200 liter i minuttet. Kan spyle skjæringer opp til 25 m høgde. Oppdelt i fl ere kammer slik at sug og spyl kan utføres samtidig utstyrt med stor pumpe for pumping av fl omvann. Fraktkapasitet med henger 34.000 liter

Johny Birkeland Transport AS5960 Dalsøyra

Tlf. 57 78 11 70 – [email protected]

Hva er Sport2u?Sport2u er et aktivitetspass for ungdommer fra 13 til 19 år, og voksne. I 12 uker kan du velge fritt mellom en rekke aktiviteter for kun kr 299,-. Perioden starter 11. februar og strekker seg til 12. mai.

Kjøp ditt aktivitetspass i dag på vår nettside: www.sport2u.no.

Ett pass, mange aktiviteter, fritt valg!!

Aktiviteter for ungdom• Klatring• Skibuss• Treningssenter• Svømming• Skikurs• Kickboxing• med mer...

Aktiviteter for voksen• Svømming i bydelsbadene• Styrke- og balansetrening

for seniorer• Treningssenter• Squash• Våttkortkurs• med mer...

www.facebook.com/sport2u

for 12 uker

299,-

Godt aktivitetstilbud for dine ansatte!Skibuss koster kr 170 for en kveld. Delta opptil 5 ganger for kun 299,-

Delta på våttkortkurs i mai for kun 299,-

Hold deg i form med squash i 12 uker for kun 299,-

Eller delta på alle aktivitetene fritt i 12 uker for kun 299,-


Bergens Næringsliv

www.myrkdalen.no Tlf. 56 53 10 30

www.myrkdalen.no Tlf. 56 53 10 30

Sesongopning laurdag 15.desemberwww.vossresort.no / Tlf. 4700 4700

eventyrlig atmosfære siden 1864

BO I SENTRUM – LEK PÅ FJELLET!

Historiske Fleischer's Hotel ligger ved togstasjonen,

med gangavstand til Hangursbanen og gratis

skibuss til alpinanleggene.

Kr 1295,- per person per døgn

for overnatting i dobbeltrom, frokost, middag

og fri adgang til vår badeavdeling.

GRATIS SKIKORT VED ONLINE BESTILLING!

Gratis skibuss frå Voss stasjon kl. 10

med retur kl 16. 50% avslag på dagskort

Skisesongen er i full gang

i MYRKDALEN

i vinter

GRATIS BUSS frå Voss stasjon kl. 10.00. Retur kl. 15.40.

Fredag–laurdag–søndag. Korresponderer med tog frå og til Bergen.

Bestill skiopphald på splitter nye Myrkdalen Hotel – spenn på deg

skia ved døra og avslutt dagen på Pudder Afterski.

AFTERSKIBUSS kvar laurdag kl. 18.45 frå Myrkdalen

i vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinteri vinter

Foto

: Sve

rre

Hjø

rnev

ikLo

golin

k A

SFo

to: E

rik Ø

stlie

10 ▍Næringsliv Offshore

-De omkom ikke forgjeves

– Selskapene legger ikke nok vekt på risiko i sine beslutninger. Det er først etter en ulykke de ser verdien av å unngå denne, mener oljeekspert Hans Henrik Ramm.

Vil ha sikkerhet inn i regnskapet

-De omkom ikke forgjevesArild [email protected]

Oljeeventyret har gjort Norge søkk-rikt og har bygd opp et velferdsnivå få eller ingen andre land i verden kan sammenligne seg med. En ufat-telig mengde verdier har blitt skapt av norsk oljeindustri og tilfalt deres eiere og den norske stat. I tillegg har hundretusener ansatte og deres fami-lier hatt sitt levebrød på sokkelen og industrien på land

PRISENMen det har kostet å hente opp det sorte gullet. Totalt er 287 mennes-ker omkommet i Nordsjøen. Bak tallet ligger en rekke enkeltulykker, men også større ulykker og store katastrofer som da boligplattformen, Alexander Kielland veltet 27. mars 1980.

– Min bror, Rolf Reme var kun 28 år og var et av de 123 menneskene som omkom da boligplattformen veltet. Ulykken var en enorm nasjo-nal katastrofe i tillegg en personlig tragedie for oss og alle andre pårø-rende til de omkomne, forteller Odd Kristian Reme som er kontaktperson for støttegruppen etter Alexander Kielland-ulykken. Han er utdannet prest, tidligere Ap-politiker og er i dag leder av Kirkelig Dialogsenter i Stavanger.

ET VEISKILLE– Ulykken ble et veiskille i norsk olje-virksomhet. En konsekvens er at vi i ettertid fikk en mye sterkere bevisst-het om sikkerhet i Nordsjøen.

Reme mener tiden forut var sterkt preget av «Texas-mentalitet». På sok-kelen var det mange amerikanske operatører og innleide selskaper som var nokså lemfeldig i forhold til sik-kerhet. Dette gjaldt også lønns- og arbeidsbetingelser.

– I tiden etter ulykken kom olje-byråkratiet og tilsynsrollen mer på banen og fagbevegelsene fikk en sterkere posisjon. Dette bidro veldig sterkt til at vi fikk en helt ny standard på sikkerhet og arbeidsforhold, sier Reme.

GIR MENING– For oss som var rammet, var dette veldig viktig. Det var med å skape en mening i ettertid. Når folk dør utenfor vanlig tid og alder, enten det på land eller sjø, så er hendelsene alltid urett-ferdige. De rammer blindt og tilfeldig. Da er det svært viktig å se at hendel-sene gir endringer og forbedringer slik at færre blir rammet av tragedier

i fremtiden. Det reduserer selvfølge-lig ikke det offer og tap som de pårø-rende har lidd, men det er med å sette de omkomnes liv og offer i et positivt perspektiv. Da blir det lettere å bære.

Reme er også opptatt av at Alexander Kielland-ulykken ikke skal sette de andre ulykkene i skyggen.

– Det har også vært mange andre ulykker på den norske sokkelen, blant annet flere større helikopterulykker med mange omkomne, men også mange mindre ulykker med tragisk utgang.

DEEP SEA DRILLER°ULYKKENReme viser til ulykken utenfor Fedje 1. mars 1976 da riggen, Deep Sea Driller kantret i storm på vei inntil Bergen for overhaling. Seks personer omkom i bølgene.

Kontaktpersonen for Alexander Kielland-ulykken mener at alle arbeidsfolk som har satt livet til i Nordsjøen har bidratt til å bygge opp den norske velferdsstandarden.

– De har gitt et kjempeoffer for å bygge opp samfunnet vårt. Samlet sett har vi hatt et høyt antall ulykker og forulykkede. Men i dag kan vi rose oss av å være verdensledende på sikkerhet og HMS. Vi ser at norske standarder og krav blir stilt overalt der det drives oljevirksomhet, ikke minst etter Horizon-ulykken i Mexicogolfen.

Siden 1971 har olje og gass for 9000 milliarder kroner blitt hentet opp fra norsk sokkel. Men oljeeventyret har kostet. Totalt er 287 mennesker omkommet i Nordsjøen. 28 år gamle Rolf Reme var en av dem.

Det er utvilsomt også Aleksander Kielland-ulykken som har gjort sterkest inntrykk på oljeekspert og energistrategisk rådgiver, Hans Henrik Ramm. Den gang i 1980 var Ramm gruppesekretær i Høyres stortingsgruppe under Kåre Willochs ledelse.

– Ulykken ga startskuddet for en rekke granskingskommisjoner og utredninger om sikkerhet i regi av Oljedirektoratet. Arbeidet førte til en full omlegging av tankegangen og helt nytt regelverk i 1985. Vi gikk over til såkalt funksjonsbasert regelverk.

I stedet for at myndighetene skulle kontrol-lere aller skruer og muttere, gikk man over til å bestemme hovedprinsipper for styring av sikkerhet.

» Siden den norske oljeproduksjo-nen startet i 1971 er det hentet opp olje og gass for rundt 9000 milliarder kroner fra norsk sokkel. Men verdiskapingen som oljen og gassen genererer, er betydelig større enn salgsinntektene alene. Ifølge SSB ble det skapt verdier av norsk olje og gass for over 500 mil-liarder kroner bare i 2010.

» Den mest alvorlige hendelsen med i Nordsjøen skjedde da platt-formen, Piper Alpha eksploderte på britisk sokkel 6. juli 1988. 167 mennesker omkom.

» Alexander Kielland- ulykken 27. mars 1980 er den største på norsk side. 123 døde omkom. Til sammen 34 personer er omkom-met i helikopterulykker.

» H3-riggen, Deep Sea Driller kantret utenfor Bergen og 6 men-nesker omkom 1. mars 1976.

» 44 personer er omkommet i ulike fallulykker. Siste fallulykke var i 2009 da Tom Erik Olsen omkom etter å ha falt ned fra et stillas på Oseberg B-plattformen.

Fakta

VELTET: Tretthetsbrudd i den bærende konstruksjonen førte til boligplattformen Alexander Kielland veltet. Illustrasjonsfoto: Øyvind Hagen, Statoil


Bergens Næringsliv

-De omkom ikke forgjeves

– I dagens regelverk angis overordnede mål og det gis regler for sikkerhets- og barrieresys -temer, for eksempel hvilken ytelse disse skal ha. Dagens bransjestandarder som er utarbeidet av bransjen og myndigheter i fellesskap skal opp -fylle disse kravene.

Andre l And kommer etterEtter Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel i 1988, foretok britene en tilsvarende omlegging. Ramm mener at amerikanerne nå er i ferd med å gjøre det samme.

– Problemet med store ulykker er at selska-pene ikke kjenner risikoen på forhånd og leg -ger dermed ikke nok vekt på slik risiko i sine beslutninger. Hvordan skal sikkerhet prises i

et kommersielt selskap? I ettertid skjønte både BP og Transocean og alle at det var en mye de burde ha gjort tidligere og som hadde spart dem for mange penger. Forebyggende tiltak er svært billige hvis man blir rammet av en alvor -lig ulykke. Men problemet er at man ikke vet hvem som blir rammet på forhånd.

Ramm hevdet som hovedtaler på fjorårets sikkerhetslunsj under ONS at sikkerhet og beredskap bør gi fortjeneste på lik linje med annen avkastning og foreslo at oljeselskapene tok i bruk en ny bunnlinje i regnskapet, nemlig verdien av forhindrede ulykker.

– Dette vil også gjøre kost/nytte-diskusjonen om regelverk og sikkerhetsstandarder mer konstruktiv. Debatten må fokusere mer på

at disse utgiftene er investeringer i liv spart, hevdet han.

Den ikke målbare risikoen fører også til at det frie markedet svikter.

- Fordi storulykker er sjeldne, er markedet for spesialiserte produkter som kan forhindre og redusere omfanget av ulykker for lite til at leverandører våger å gå inn i det. Kollektiv etterspørsel, fra både oljeselskaper og myn -digheter, er nødvendig - og det er også mulig, hevdet Ramm.

Vil Alltid Være risikoMen til tross for at Norge ligger et hestehode foran andre nasjoner, vil ulykker fortsatt skje.

– Det er mange alvorlige enkeltulykker

fortsatt. Det er ingen grunn til å sette seg på en høy hest. Selv om vi ikke kan fjerne all risiko, har vi alltid et forbedringspotensial.

– Det er derfor sikkerhetssystemene skal ha flere barrierer. Flere feil må til for at det skal ha alvorlige konsekvenser som store ulykker. Men tilfeldighetenes spill kan likevel gi ulykker. For å bli flinkere kan vi lære mer om kjede -virkninger, for eksempel hvordan forholdene mellom operatører og leverandører virker og ikke minst mer om kjedevirkninger mellom mennesker, foreslår Ramm.

Vil ha sikkerhet inn i regnskapetVELTET: Tretthetsbrudd i den bærende konstruksjonen førte til boligplattformen Alexander Kielland veltet. Illustrasjonsfoto: Øyvind Hagen, Statoil

Min bror, Rolf Reme var kun 28 år og var et av de 123 menneskene som omkom da boligplatt-formen veltet. Ulykken var en enorm nasjonal katastrofe i tillegg en personlig tragedie for oss og alle andre pårø-rende til de omkomne.

Odd Kristian Reme, kontaktperson for støttegruppen etter Alexander Kielland-ulykken i 1980.


Oseana tilbyr ”ut av byen” opplevelser

Konferanser, messer, events og fi rmafester, vi har lokaler for både

formelle og uformelle arrangementer.

Med gode kontakter i kulturlivet

skaffer vi også underholdning.

Vår unike kunstsamling og

beliggenhet gjør arrangementet

til en opplevelse.

Les mer på oseana.no,

eller ta kontakt for informasjon og pris, Tlf: 951 444 31.

IngeniørpakkenVil du bli ingeniør?

AOF tilbyr studiepakken du trenger for åkomme inn på ingeniørstudiet.

• Matematikk R1 • Matematikk R2 • Fysikk 1

Kursstart hovedkurs: 21. januar 2013. Pris: 22.000,- Kurset vil gå over 2 semester på kveld. Kan kombineres med jobb.

Se våre nettsiderwww.hordaland.aof.noeller ring tlf. 55 30 90 50for å få tilsendt kurskatalog.

3 Tilrettelegging for sertifiseringsprøve av sveisere3 Opplæring innen de forskjellige sveisemetoder 3 Oppdatering av sveisesertifikat3 Site test etter avtale

Prøvestasjoner for fagprøver:3 Plate3 Sveis3 Industrirørlegger3 Industrimekaniker

Hop Kompetansesenter tilbyr:

Tel: 56 15 27 05 / 97 14 99 [email protected]

Storebotn 53 A-C, 5300 Kleppestø

Vi har moderne utstyr og holder til i lyse og trivelige lokaler på Storebotn på Askøy.

Ta kontakt med våre hyggelige medarbeidere for mer informasjon:

Marielle Thorsen- Kontor

Dag Wangen - Daglig leder

Raymond Madsen - Instruktør, Sveis

Svein Bruvik - Instruktør - Plate

Rune Bekkenes - Instruktør - Industrimekaniker


Bergens Næringsliv

Har du noe som skal feires?

Fagbladet Hotell Restaurant og Reiseliv

kåret Galleri Nygaten til å være et av de beste

selskapslokalene i Norge.

Ring oss på:Tlf. 941 22 22 22

E-post:[email protected]

Se video på

www.gallerinygaten.no

Galleri Nygaten med sine unike fasiliteter er et perfekt selskapslokale for arrangementer, firmamiddager, bryllup, kick off osv.

14

LIKER Å LEDE: Rolf Tvedte trives i sjefsrollen på Vestkanten Storsenter og ønsker at kundene skal

kunne få både shopping og opplevelser i Loddefjord, og at senteret kan være et positivt bidrag for beboerne

i og rundt bydelen. Foto: Anette Olsen Vebjørnsen

▍Næringsliv Profilen

Med hjertet i Loddefjord og Leeds

Bare det året Sartor fikk vinmonopol, har Rolf Tvedte ikke kunne melde om økende omsetning på Vestkanten. Men det er altfor lenge siden senterlederen har fått heie på favorittlaget Leeds.

» Alder: 50 » Bor: Godvik » Sivilstatus: Gift med Bodil, far til Tina (18) og Sofie (16) » Stilling: Administrerende direktør for Vestkanten Storsenter » Utdannelse: Lærer, økonomi og lederutdannelse

Rolf Tvedte

Nedre Nøttveit 12, Apeltun, 5238 Rådal www.beredt.noTlf. 55 36 26 00eller 47 93 47 87

Dagskurs 10-240 deltagere Moderne lokaler Moderne utstyr Ekte hjemme laget mat Stor parkeringsplass

Kurs ogKonferansesenter


Bergens Næringsliv

Med hjertet i Loddefjord og LeedsAnette Olsen Vebjø[email protected]

Næri Ngslivsprofile N

Det siste året har vært en travel og spennende tid for senteret i Loddefjord. Store utbygginger er blitt ferdigstilt, og 15 nye butikker er kom-met på plass. Senteret er blitt 22 000 kvadratmeter større og senteret har fått 400 flere parkeringsplasser.

– Hvordan vil du oppsummere det siste året?

– Det har vært et tøft år. Folk har stått på for å bli ferdige til åpningen 22.november, sier Tvedte.

– Dere kom i mål. Ble det slik dere hadde forventet?

– Ja, og også i år vil det komme flere nye butikker. Fire nye butikker vil komme i mars. Vi har gjort undersø -kelser som viser at Coop Obs og Clas Ohlson var blant de butikkene kun -dene våre savnet på senteret. Ved å få dem inn her håper vi å tilfredsstille disse kundene og stoppe handelslek-kasjen til Sartor. Samtidig ønsker vi å få askøyværingene hit i stedet for at de kjører til Sartor. For oss er det blitt tiden før og etter Coop Obs. Vi hadde 40 000 flere besøkende innom den første uken, sier sjefen.

– Og nå har dere Hordalands største Coop Obs butikk på 7000 kvadratmeter?

– Ja, det stemmer. Det er blitt en stor og flott butikk som kommer til å trekke mange kunder.

– Hvordan har omsetningen vært de siste årene for senteret?

– Vi har hatt en stigende omsetning hele tiden, bortsett fra i 2004. Da opplevde vi en nedgang, det var året da Vinmonopolet kom til Sartor Storsenter.

-Hvilken funksjon tenker du at sente -ret har i bydelen Loddefjord?

– Jeg føler at vi har et bydelsansvar. Vi blir beskyldt for kun å tenke på penger og handel, men vi ønsker også å være noe mer. Loddefjord har vært i en positiv utvikling og har ikke alltid hatt et rettferdig syn på seg. Ved å gi blant annet kultur og treningstilbud øker det folks livskvalitet. Vi er et møtested, og et viktig sted for blant annet ungdom -mer som bruker mye tid her. Både Vannkanten og Iskanten er svært dyrt å drifte. Samtidig er det noe spesielt med Loddefjord, og vi er en bydel som engasjerer oss og slåss for de samme tingene. Nå er handel, service og opplevelser samlet under samme tak, og jeg tror det er slik de fleste ønsker å ha det.

– Hovedaksjonæren, Olav Thon var med på åpningen av nybygget, hvor -dan engasjerer han seg i driften?

– Han er veldig engasjert og en aktiv pådriver i det vi driver med. Det er

kjekt.

– Hvordan var det egentlig at du hav-net her på Vestkanten?

– I 1998 ble jeg engasjert for å bygge Vannkanten. Jeg var sjef for det til år 2005. I 2005 ble jeg direktør for Vestkanten. Jeg har tidligere jobbet som salgs-og markedssjef

for Laksevåg Boligbyggelag. (I dag StorBergen Boligbyggelag)

– Hva er det du liker ved jobben din?– Jeg liker å lede, også har jeg dyktige medarbeidere. Vi har alle vært her lenge og kjenner godt til det vi driver med. Jeg liker å skape ting sammen med andre mennesker. Ingen kan skape ting alene. Jeg liker variasjo -nen i arbeidet. Ingen dager er like, og det er alltid noe å glede seg over. Det er kjekt å jobbe med mennesker og Vestkanten er blitt et møtested. Her møter jeg ansatte, naboer og venner, sier direktøren.

– Er det vanskelig å «skru av» jobben?– Jobben blir en livsstil. Det tror jeg alle som jobber kjøpesenter vil

kjenne seg igjen i. Vi har noe åpent på senteret hver eneste dag, året rundt. Av og til kan det ha blitt knust en rute, en alarm som går, eller alvor-lige hendelser skjer. Da må man være tilgjengelig. Jeg føler ikke at jeg kan skru av mobilen.

– Hva gjør du da for å koble av?– Da reiser jeg på hytten på Ustaoset. Der er jeg utilgjengelig. For meg tar det tre minutter å kjøre fra hjemmet til jobb, så selv når jeg er hjemme føler jeg at jeg er på jobb. På hytten er jeg langt vekk. Der går jeg på ski, men vi bruker hytten for lite. Hverdagen er hektisk og det er viktig å finne seg noen pusterom. Ellers reiser familien til Syden. Vi liker å være aktive, og er i aktivitet når vi er på ferie. Ellers drar jeg også til England for å se på fotballkamper.

– Hva er favorittlaget?– Det er egentlig Leeds. Tidligere brukte jeg og en kamerat og dra annethvert år på Leeds-kamp og Liverpool–kamp, siden han hol-der med Liverpool. Men etter at Leeds rykket ned, er det bare blitt Liverpool-kamper de siste ti årene, sier direktøren.

– Hva med Brann?– Jeg tror alle i Bergen har et forhold til Brann på en måte. Jeg følger med på dem.

– Du har også vært fotballtrener?– Ja, det stemmer. Jeg har trent lagene

» Hovedaksjonæren er Thon– gruppen. Olav Thon sikret seg aksjemajori -teten i 2009. De resterende aksjene eies av leietagere på Vestkanten, blant annet Safarigruppen.

» Vestkanten omsatte for 1,2 milliarder i 2011, omsatte for 1,3 milliarder i 2012 og forventet omsetning for i år er 1,5 milliarder.

» Rommer i dag 110 butikker og har 1400 parkeringsplasser. » I tillegg til butikker og spisesteder finner du Vannkanten, Iskanten, bow-

linghall, kultursal, bibliotek, bingo, NAV, SPA, treningssenter og helsetje-nester i senteret.

» Vestkanten åpnet i 1991, men Loddefjord Torg har eksistert siden 1973. Senteret har siden blitt bygget ut en rekke ganger og danner i dag sen-trum i Loddefjord.

Vestkanten

Jeg føler ikke at jeg kan skru av mobilen.

Rolf Tvedte

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Ring din lokale representant for en avtale

om GRatis hjemme besøk og

kostnads overslag:

www.tremo.no

Vi leverer også komplette

kjøkken!

Kjell Magne Røysen [email protected] 907 06 128

dittbu

dska

p.no

Norskprodusertekvalitetsproduktfra egen fabrikk

på Hamar!

til døtrene mine i Loddefjord. Jeg synes det er viktig å engasjere seg i oppvekstvilkårene for barn og unge.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?– Løsningsorientert, engasjert og positiv.

– Hvilke milepæler i karrieren er du mest stolt av?

– Jeg gleder meg over å være på veien. Om jeg skal trekke frem noe vil det være åpningen av Vannkanten, åpningen av Iskanten og åpningen av det nye senteret nå i høst.

– Du er nå fylt 50 år. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?

– For meg er alder bare et tall. Jeg er stolt over å være 50 år. Det er helt greit. Vi hadde stor feiring. Det er viktig å finne noe å glede seg over. Har man ikke noe å feire, må man finne noe å feire, slår Tvedte fast.

16 ▍Næringsliv Jobb

– Bergen mangler en tydelig profil

Kristin Heien - Språ[email protected]

MK Norway har bidratt til kampan-jen «Vekstlandet» som skal lokke flere kompetente folk til Bergen og kommunene rundt. Mens kampan-jen fremstiller tilhørighet til regionen som noe attraktivt, mener Selle at for egen del er forankring i Bergen problematisk.

– Folk tror ikke reklamebyråer utenfor Oslo har kompetanse. Det blir som når kvinner vil inn i sty-rerommene. Vi har måttet stå opp tidligere, jobbe hardere og bevise mer.

FOR LITE MILJØTorger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, forstår Selles utspill.

– Bergen taper i forhold til Oslo fordi næringsmiljøene er for små og fordi det er for lite kunnskapsbasert tjenesteyting som finans, IT, jus, konsulentvirksomhet og media her.Innenfor disse næringene er Oslo-dominansen stor. Hovedstaden har et langt større og mer profilert miljø for kunnskapsbasert næring, sier Reve.

EKSOTISK BERGENSDESIGNDaglig leder i designbyrået Made in Bergen, Dan-Tore Andersen, mener derimot at forankring i Bergen er en klar fordel.

– For oss har det å bruke Bergen i navnet virket positivt. Jeg tror ikke Made in Oslo ville fungert like bra. Andersen har bakgrunn fra rekla-mebransjen i utlandet og så et stort potensiale i byens designmiljø.

– Vår erfaring er at kunder ser på bergensdesign som eksotisk. Om 15 år vil Bergen være den ledende designbyen i Norge.

BYTTET NAVNMK Norway har på sin side gjort større suksess etter navnebytte. Tidligere het de MK Bergen, men opplevde navnet som et hinder. Nå har byrået vunnet priser både nasjo-nalt og internasjonalt. Som første byrå utenfor Oslo er de rangert blant landets ti beste.

– Vi skiftet navn for å få lettere innpass, forteller Selle. – Å være fra Bergen er ingen fordel utenfor Bergen.

AVHENGER AV BRANSJE– Det kommer helt an på hvilken næring du tilhører, mener Tone Hartvedt, kommunikasjonssjef i Business Region Bergen.

– For reklamebransjen ligger de største miljøene i Oslo. Mens for andre bransjer har denne regionen et fortrinn.

Hun viser til olje og gass, marine og maritime næringer, hvor mil-jøene i større grad et samlet i bergensregionen.

– Marine Harvest flyttet nettopp hovedkontoret sitt hit, sier Hartveit.

– Å være fra Bergen innenfor disse miljøene kan absolutt være et pluss, svarer Selle.

– Men definitivt ikke i vår bransje.

GLOBALE MULIGHETERMonica Hannestad, daglig leder i Design Region Bergen mener det er viktig å ikke la seg begrense av et hovedstadskompleks.

– Det er klare fordeler med en for-ankring i Bergen, mener hun.

– De næringene Tone Hartvedt trekker fram gir nærhet til globale markeder, også for reklame- og designbransjen.

– Hvis nasjonale byråer hadde posisjonert seg strategisk overfor produksjonsrettet næring i hele lan-det, kunne de i større grad nådd ut til disse globale markedene. Istedenfor å i stor grad begrense seg til hoved-stadsregionen med fokus på for-bruksvarer for det norske markedet.

Dette er Svein Roger Selle langt på vei enig i.

– Vi samarbeider med internasjo-nale olje- og offshore selskaper, men foreløpig er dette en umoden bransje kommunikativt. Vi ønsker å være bredere. Kunden etterspør den beste kompetansen. Merkevarebygging har til nå vært sterkere i miljøer utenfor Bergen.

MÅ KOMPENSEREHan benekter at de underkommuni-serer egen tilhørighet til Bergen.

– Nei, det er ingen tvil om hvor vi kommer fra. Vi er bergensere og stolte av det. Men det er ingen byråer herfra som har hevdet seg før. Vi har måttet kompensere ved å bygge opp et internasjonalt miljø. Nå har vi fem nasjonaliteter ansatt og blir dermed mer attraktive.

– Er det ikke et paradoks at dere bidrar til en kampanje som skal lokke arbeidssøkere til Bergen, men selv ikke vil bruke Bergen som merkevare?

– Skal ikke et reklamebyrå som har lykkes nasjonalt jobbe med en kampanje i Bergen?

Vi vet bedre enn et byrå i Oslo hva som skal til.

Reklamebyrået MK Norway byttet navn for å få innpass utenfor Bergen. – Å flagge tilhørighet til Bergen er ingen fordel, mener partner Svein Roger Selle.

– Stavanger er oljebyen. Trondheim er teknologibyen. Men det er vanskeligere å si hva Bergen som nærings-livsby er best på.

– Det er gøy å få det til i Bergen. Men vet ikke om jeg hadde gjort det samme igjen. Det har vært motbakkeløp og klatreøvelser hver dag, sier Svein Roger Selle, partner i MK Norway. Foto Kristin Heien

BI-professor Torgeir Reve.

– Ulempe å være fra Bergen


– Bergen mangler en tydelig profil– Det er gøy å få det til i Bergen. Men vet ikke om jeg hadde gjort det samme igjen. Det har vært motbakkeløp og klatreøvelser hver dag, sier Svein Roger Selle, partner i MK Norway. Foto Kristin Heien

» Kampanje i regi av Business Region Bergen. Lanseres januar/februar 2013.

» Samarbeid mellom 20 kommuner, fylkeskommunen og næringslivet i bergensregionen.

» Budsjett 10–15 millioner » Formålet er at flere skal få øynene opp for karrieremuligheter

og næringsliv i regionen. » Bergens Næringsliv presenterte kampanjen i forrige utgave.

Vekstlandet

4 ▍Næringsliv Jobb

Med kampanjen «Vekstlandet» skal regionen tiltrekke seg unge jobbsøkere og vise at Vestlandet er mer enn vakker natur og store utdanningsinstitusjoner.

Anette Olsen Vebjø[email protected]

En hel region stiller seg bak Vekstlandet-satsingen. Alle eierkommunene i Business Region Bergen (BRB), Hordaland fyl-keskommune og næringslivet gjennom Næringsalliansen. Målet med kampanjen er å løfte næringslivet i bergensregionen slik at det tiltrekker seg aktuelle arbeidstakere. For å få frem det rike næringslivet vil kampanjen vise frem vekstbedrifter og vekstmennesker.

KonKurranseDet er en tøff konkurranse om å kapre de beste hodene, og kommunikasjonssjef; Tone Hartvedt, i BRB mener det derfor er helt nød-vendig å få løftet frem næringslivet her i vest.

– Hva vet man om regionen, spør Hartvedt retorisk.

– Den vakre naturen er kjent, universitetet og de andre utdanningsinstitusjonene er kjente, men det brede næringslivet er ikke like godt kjent. Så hvilke muligheter har du her, fortset-ter prosjektlederen.

Dette er utgangspunktet for den store sat-singen på å styrke omdømmet til regionen. Stavanger er oljehovedstaden, Trondheim er teknologihovedstaden, Oslo er hovedstaden, mens Bergen har et bredt næringsliv.

– I vår region er det kort vei fra kontoret til der det skjer. Du kan bli med ut på en rigg, eller om du er i oppdrettsnæringen er det kort vei ut til selve anlegget, sier Hartvedt om en av fordelene i næringslivet i og rundt Vestlandshovedstaden.

Energinæringene, maritim næring og marin næring er blant regionens prioriterte næringer og som har behov for å rekruttere arbeidskraft, både fra de med fagbrev og de med høyere utdannelse. Regionen har også behov for helsepersonell, folk til byggebransjen og til utdanningsinstitusjonene.

8000 CV-erKampanjen henvender seg spesielt til de mel-lom 23 til 35 år.

– Da er man fortsatt på søken og har kanskje ikke etablert seg skikkelig, og er derfor også oftere flyttbar, sier kommunikasjonssjefen.

Målet er å få inn CV-er fra 8000 kandi -dater. 800 av de best kvalifiserte søkerne blir invitert med til Grieghallen en helg i april. Her vil kandidatene og bedriftene møtes, bli

kjent, og kandidatene kan lære å kjenne både bedriftene, byen og regionen. Prosjektet vil også knytte seg til studentorganisasjoner, slik at de når ut til mennesker som er under utdanning. Mange bedrifter ønsker seg like -vel ansatte med jobberfaring, og det er derfor viktig at kampanjen treffer bredt. I slutten av januar neste år er kampanjen i gang. Dette er en treårig satsing. Første kampanjeår er satt av til rekrutteringskampanjen.

– Vi tenker langsiktig og det tror jeg er viktig for å få et varig resultat. Vi har anledning til å bruke vår tid og erfaring for å holde alt gående, sier Hartvedt.

På nettFor å nå ut med kampanjen ønsker initia-tivtakerne å nå ut på sosiale medier, medier,

annonser og drive annen PR-aktivitet. Det vil også arrangeres aktiviteter i Trondheim, Oslo og selvfølgelig i Bergen. Nettsiden vekstlandet.no vil fungere som en base for prosjektet. Her vil det bli lagt ut presentasjoner av samarbeids -partnere og bedrifter. Nettsiden vil samarbeide med finn.no, slik at ledige stillinger vil bli til -gjengelige på den nye nettsiden. Videosnutter, konkurranser og CV-base er blant det som vil fylle vekstlandet.no. Nettsiden vil komme på plass i løpet av januar neste år. Flere indus-tribedrifter er i dag lite aktive i sosiale medier. Gjennom kampanjen får disse bedriftene en profilering på disse plattformene.

– Kampanjen vil være på norsk, fordi det er viktig å forankre den regionalt nå det første året, og fordi vi ikke har kapasitet til å satse på engelsk i denne omgang.

Hartvedt håper de likevel når ut til skandi -naviske utdanningssteder. Hun er også opptatt av at det er viktig å vise de som utdanner seg i Bergen at det er et rikt næringsliv her med gode karrieremuligheter.

– Vi må få dem til å ville bli her, sier hun.Prislappen på kampanje er på mellom 10

og 15 millioner kroner. Deler av summen er offentlige midler, mens resten skal matches med midler fra det private markedet.

VEKSTLANDET: Tone Hartvedt i Business Region Bergen starter neste år det de håper blir Norges største rekrutteringskampanje for å få arbeidstakere til «Vekstlandet». Foto: Anette Olsen Vebjørnsen

På Vestlandet er det kort vei fra kontoret til der det skjer.

Tone Hartvedt, kommunikasjonssjef, BRB

Søker 8000 unge talenter▍Annonse

– Nordmenn er verdensmestere i kortbruk, men det er slik at kort har sine begrensninger, sier dis-triktsjef Nord-Vest for FOREX Bank, Jacques Bromet.

– Om man besøker en av våre filia-ler før avreise kan du ta ut valuta til en god kurs helt gebyrfritt. Vårt hyggelige personale hjelper deg gjerne med reisetips også!

GEBYRFRI VALUTAVEKSLINGMange har nok opplevd å bruke den første tiden på flyplassen i utlandet til å finne nærmeste mini-bank.

– Hva synest du om at man ofte gjør dette som turist?

– Det er ikke ideelt, da man betaler gebyrer og prosenter på uttaket, i tillegg til at man ofte får kontanter i stor valør, sier Bromet og forklarer videre:

– Da er det mye enklere å ha gjort dette på forhånd hos oss, siden vi har gunstig kurs og er gebyrfrie. Du får også kontanter i den mengde og valør du selv ønsker, og slipper å få problemer med å veksle inn de

store sedlene du sannsynligvis får i en minibank.Bromet vil likevel ikke anbefale folk å droppe kortbruk i ferien.

– Det er mange fordeler med å bru-ke kreditt- eller Visakort i utlan-det, spesielt ved litt større kjøp og transaksjoner. Du kommer likevel ikke unna å bruke kontanter i de

fleste land, og da lønner det seg både økonomisk og praktisk å ha ordnet dette før du reiser.

– Og har du ikke brukt opp kontan-tene du vekslet ut hos oss, kan du veksle de tilbake til norske kroner helt gebyrfritt så lenge du har kvit-tering, smiler Bromet.

SERVICE OG TILGJENGELIGHETFOREX Bank har spesialisert seg på valutaveksling, og med å foku-

sere på denne tjenesten kan de yte bedre service. Der man i andre banker ikke har inne mye valuta, har FOREX Bank 60 valutaer på lager. I tillegg har de lengre åpningstider enn alle andre banker.

– Vår filial i Olav Kyrresgate 39 her i Bergen er for eksempel åpen til klokken 20 på hverdagene, forkla-rer Emma Böninger som er avde-lingsleder der.

– Vi kommer også med reisetips om kunden har spørsmål, sier hun og fortsetter:

– Det er for eksempel ikke alltid lett å vite om man skal ha med seg dollar eller lokal valuta i noen land eller hvor mye penger man bør ta med seg.

FOREX BANK I VEKSTI dag finnes 21 filialer i Norge, etter at de i 2004 etablerte seg for første gang i Oslo. En slik vekst, sammen med oppkjøp av Western Union sine filialer her i landet, viser at Norge er et satsingsområde for den svenske bedriften.

FOREX Bank driver også med sik-ker sending av penger gjennom nettverket av agenter til Western Union.

– Dette er en sikker metode for å sende penger til andre land, forkla-rer Bromet og sier videre.

– Det er også en god kriseløsning om du har slekt eller venner i utlandet som har mistet eller blitt frastjålet lommeboken med alle kort. På ti minutter kan man ved å vise en kode i en Western Union-filial få ut pengene som er overførtDen gule banken er lett å få øye på, og de ansatte håper at bergen-serene ser verdien i å veksle til seg valuta før ferien.

– Vi ønsker at våre kunder skal få en god opplevelse både i banken og på ferie, avslutter Bromet.

Å ha med seg kontanter på reisen til utlandet har mange fordeler. Nordmenn er flinke til å planlegge sine reiser, men venter ofte med å ta ut lokal valuta til de er på flyplassen. – Du får en enklere reise om du har vekslet reisevaluta før avreise, forteller Jacques Bromet, distriktssjef i FOREX Bank.

Ønsker din bedrift å annonsere med en tekstannonse i Byavisen. Kontakt oss på telefon 55 17 36 50, epost [email protected] eller annonser.byavisen.net

«Vi har gunstig kurs, i tillegg til at det er

gebyrfritt»

FOREX BankFOREX Bank er markedsleder på reisevaluta i Norden siden 1965. De finnes på over 110 sentralt beliggende steder over hele Norden og på inter-nett www.forex.no

– Ingen gebyr ved kjøp av valuta

– 60 valuta på lager– Gode valutaråd– Hyggelige åpningstider

FOREX Bank i Bergen:Strømgaten 4 (09-19)5015 Bergen (lør: 10-16)tlf. 55 59 25 30Åpnet mai 2012

Olav Kyrresgate 39 (08-20)5014 Bergen (lør: 10-17.30)tlf. 55 32 76 14Åpnet mars 2012

HUSK Å VEKSLE: Emma Böninger, avdelingsleder for FOREX Bank i Olav Kyrres Gate 39, distriktsleder Nord-Vest Jacques Bromet og Christina Mandahl, avdelingsleder for filialen i Strømgaten ved jernbanestasjonen oppfordrer bergenserene til å veksle til utenlandsk valuta før man reiser.

Velkommen til våre filialer for valuta veksling med åpningstider som passer deg!

husk å veksle

veksle før du reiser!

Des

ign

cont

ain

er.n

o

Gunstige kurser, gode valutaråd og ingen gebyrer ved veksling til utenlandsk valuta.

Bergen, Stavanger, trondheim, KriStianSand og oSlo • www.forex.no

valuta • exchange • wechselen • cambio

Enklere reise med kontanter

– Ulempe å være fra Bergen

Det mener Torger Reve, professor ved Handelshøyskolen BI. Han har forsket på hva som gjør byer og regioner attraktive og mener Bergen har en jobb å gjøre med å finne sine fortrinn og markedsføre dem.

– Som by betraktet har Bergen mange kvaliteter. Men spør du meg om hva de viktigste bedriftene i Bergen er, må jeg tenke meg om. Byen mangler en sterk privat sektor som drivkraft.

TAPER POSISJON– Tidligere var Bergen Norges han-delssentrum. Den posisjonen har

de mistet. Ålesund er blitt større på fiskeri. Bergen er fortsatt ledende på shipping, men det genererer få arbeidsplasser for byen. Ingen finans- eller IT-bedrifter har hovedkontor her. Reve mener Stavanger ligger bedre an.

– De har vært flinke til å bruke oljesektoren til å utvikle andre næringer. Derfor opplever de større vekst.

INGEN MERKELAPP– Det er nettopp mangfoldet som er Bergens og regionens styrke, mener Tone Hartvedt, kommunikasjonssjef

i Business Region Bergen. Hun medgir at det er vanske-

lig å sette en merkelapp på Bergen, nettopp fordi byen har et bredt næringsliv.

– Regionen har et sterkt næringsliv både innen marin og maritim virk-somhet, energi, reiseliv og media. Vi har ikke bare én næring å støtte oss på. Med kampanjen «Vekstlandet» ønsker vi å synliggjøre hvilke nærin-ger og muligheter som faktisk finnes i Bergen.

MÅ TENKE STØRRESom tidligere professor ved Norges

Handelshøyskole har Reve selv bodd halve livet i Bergen. Han viser til at byen mangler noen tydelige inter-nasjonale næringsklynger og mener bergenserne tenker for smått:

– Det er ikke noe mål å sam-menlikne seg med Oslo. Det fine med Bergen i gamle dager, var den internasjonale tankegangen. Se på London som verdens finanssentrum, eller Silicon Valley som verdensle-dende innenfor IT. Hva er Bergen best på i verden?

IKKE MUSEUMReve mener Bergen må satse på

innovasjon, så ikke byen står i fare for å bli et museum. I kampen om arbeidskraften holder det ikke å være et hyggelig sted å komme til.

– Bergen profilerer seg på Festspill og Bryggen. Det er ikke noe galt i det, men da kommer folk på besøk i mai. Hva kan Bergen tilby en familie som vil bo her i 20 år?


Selv om Safarikjeden er solgt, og butikkene vil bli omprofilert til andre kjeder i løpetav første kvartal 2013, satser eier Arild Faugstad videre på driften av

Safari Catering og produksjonsselskapet matlyst.

Telefon 55 50 75 00 | [email protected] | www.safaricatering.no

Safari Catering satser videre i 2013Møtemat, overtidsmat eller kantine på jobben?

I topp moderne lokaler i Olsvik har Safari Catering og Matlyst sitt eget produksjonsanlegg. Her lages alt fra pølser og pålegg, til snitter og koldtbord. For Safari Catering og deg som kunde betyr dette at du får de ferskeste produktene direkte fra vår produksjon.

Til alle anledninger Vi levere til enhver anledning, enten det skal holdes bryllup, konfirmasjon, blåtur eller minnestund. I tillegg til en variert, fast meny kan du som kunde også komponere din egen meny. Dette gjør du da i samråd med våre fag-folk. Vi leier ut servise, dekketøy, glass og bestikk sammen

med maten til gunstige priser, om du skulle trenge dette.

KantineMange små bedrifter har ikke egen kantine, og kan dermed få lunsjen servert fra Safari Catering. Vi leverer ferskt pålegg fra Matlyst, samt grønnsaker, frukt og ferskt brød. Kundene kan i tillegg velge seg varmlunsj en dag i uken om de måtte ønske dette. Vi leverer også møtemat og overtidsmat.

Vi ser frem til og fortsatt levere utsøkte produkter til alle våre kunder i årene som kommer.

19nr 1 - 2013 - www.byavisen.net

Det smakfulle, vellykkede måltidet starter med råvarene!

HER FINNER DU

OSS!

Vi er kjent for våre kvalitetsvarer. D

et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfolgelig

med råvarene

og det vet kokken å benytte seg av.


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


med råvarene

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


med råvarene





Gjør som mange av byens beste restauranter, catering ÿ rmaer og cafèer:Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Vi har ca. 25 forskjellige pølser.

Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.

Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: [email protected]

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00Lør: 08.00-13.30

Kun

10 MINUTTERS

kjøring fra sentrum.

Like ved Bergen

Malingfabrikk.

Ask

øyve

ien

Ta til høyre i rundkjøringen.

Leirvikåsen

Godsviksvingene

H. Brakstad Eftf. ASKjøttforedlingLeirvikåsen 31

H. Brakstad Eftf. AS

Mot Bergen sentrumMot Sotra

Bergens Næringsliv

20 ▍Næringsliv Reportasje

Anette Olsen Vebjø[email protected]

I mørkeblå uniform med det røde skiltet «I am SAS» på brystet flyr Nina Brendesæter rundt på Bergen lufthavn. Men hun har beina godt plantet på jorden, der hun fyker rundt i korridorene for å bistå de andre bakkeansatte i SAS Ground Handling. Ingen tvil om at selska-pet hun jobber i har vært i hardt vær de siste månedene. I SAS sin store sparepakke som kom i fjor, ble det kjent at flyselskapet har som mål å spare tre milliarder svenske kroner i året. Dette skal de gjøre ved blant annet salg av bakketjenestene. Tøffe tider til tross, Brendesæter har likevel holdt humøret oppe.

IKKE BITTER– Jeg tar det som det kommer. Jeg søker ikke andre jobber og jeg tror ikke det er mange som søker ny jobb heller, sier hun.

Brendesæter er lojal og stolt over å ha arbeidet i flyselskapet i 27 år. 49-åringen synes det er rart at hun ikke skal være ansatt i SAS, men hun har nå slått seg til ro med tanken om ikke lenger å være en del av «SAS-familien». Spekulasjonene er over, om noen vil kjøpe, blir de solgt.

– Det var litt deilig å få den bekref-telsen, sier hun, selv om hun så gjerne skulle arbeidet videre i flyselskapet, som har betydd mye for henne i årenes løp.

Det har vært mye om og men, uvisshet og usikkerhet. Nå er reali-teten her, arbeiderne venter bare på en kjøper.

– Er du bitter?

– Nei, jeg er ikke det. Hvem hadde det gagnet? Men jeg er skuffet over at det gikk denne veien.

Hun ser at tallene talte for seg og at noe drastisk måtte gjøres. Flyselskapet har slitt med økono-mien over lengre tid.

– Tror du det var en reell fare for konkurs?

– Jeg mener at media var med på å hause det opp. Jeg tror ikke samta-lene fagforeningslederne og ledelsen hadde var så brennhete som medi-ene ville ha det til, slår hun fast.

SAS-ledelsen er også blitt kritisert for at konkurstrusselen var overdre-vet og brukt for å få ansatte til å godta lavere lønn.

– Vi hadde kontanter til ti dagers drift. De siste to dagene hadde vi en konkursadvokat i styrelokalene, sier Jacob Wallenberg, nestleder i SAS-styret til den svenske avisen Dagens Nyheter om forhandlingene som foregikk i november i fjor.

– Hadde vi ikke fått en avtale på plass, ville SAS gått konkurs, og 15.000 ansatte hadde mistet jobben. Det ville blitt den største konkursen i Skandinavias historie, påpeker Wallenberg til samme avis.

HJERTET I SAS– Du skal sjekke inn bagasje? Du er litt seint ute, legger Nina til, men sier det går greit.

– Jeg skal hjelpe deg, sier Brendesæter og dytter kvinnens koffert av gårde.

Senere på dagen mister en annen passasjer som er sent ute flyet til Oslo. Da sitter allerede de andre passasje-rene på flyet og Brendesæter mener det er respektløst å la alle de reisende bli forsinket grunnet en persons

forsinkelse. – Hun hadde ikke sjekket inn

bagasjen sin engang. Så det hadde tatt for lang tid, sier hun.

Nina har jobbet i ulike stillinger i SAS og kjenner flyplassen ut– og inn. Noe av det mest minnerike hun ten-ker tilbake på var da de flyttet fra de gamle lokalene og inn i bygningen som i dag huser flyplassen.

– Det var en kjempestor prosess, som det var gøy å være med på, sier hun.

VIKAR FOR SØSTERENI 1985 begynte hun som trafikk-assistent. Ninas søster jobbet på Flesland og ønsket permisjon. Hun fikk beskjed om at det var ok med permisjon om hun skaffet vikaren selv. Søsteren tok henne på ordet og kontaktet Nina, som da jobbet som reiseleder i Hellas. Nina tok i mot tilbudet. Det var kun snakk om tre måneder. Men slik ble det ikke. Hun trivdes godt i jobben, i tillegg ble hun forelsket. For i Bergen møtte hun ektemannen sin, og de har nå tre barn sammen. Utenom mann og barn har SAS en stor del av hjertet hennes og hun peker på skiltet sitt.

– I am SAS, sier hun og smiler.På 90-tallet var Brendesæter SAS

sitt ansikt i Bergen, og hun jobbet mye med salg og markedsføring. Varierte dager og arbeidsoppgaver er noe 49-åringen vet å sette pris på. Serviceinnstillingen ligger i rygg-margen og hun er glad i å jobbe med folk.

– Du må like mennesker, sier hun og haster av gårde.

ANKOMST OG AVREISEFlyplassen er et travelt sted og med

erfaring og rutine ser Nina kjapt hvilke arbeidsoppgaver hun må ta seg av.

– Her må man ta ansvar for egne arbeidsoppgaver, sier hun.

Selv i travle stunder klarer tre-barnsmoren å beholde roen.

– Jeg lar meg ikke stresse. Det er bare slik jeg er, sier hun.

Fly skal av gårde og fly ankom-mer flyplassen hele dagen. Fra Technical Control Centre (TCC) følger hun trafikken. Senteret er et knutepunkt for flytrafikken og her strømmer meldinger fra flyene som skal lande inn, og flyene som tar av logges. Meldinger om hvor mye drivstoff de skal ha mottas og vide-reformidles. Fra ulike monitorer kan man holde et øye med ulike deler av Flesland, mens meldinger og telefo-ner kommer inn.

– Man lærer seg etter hvert hva som er viktig, sier Brendesæter, mens hun holder øye med hvilke fly som er på vei inn og hvilke fly som er klare til ”take off” ute på rullebanen.

– Nå kommer det et fly vi skal ta i mot, sier hun.

Hun blir avløst fra TCC og går mot en av utgangene. På en vakt kan man ta i mot mellom åtte til tolv fly. Da flyet lander kjører hun ut broen, slik at passasjerene kommer seg av. Da flyene tar av igjen vinker hun dem og pilotene av gårde.

– Det er litt symbolikk i det. Vi er jo de siste de ser før de letter, sier hun.

Når broen er på plass igjen går hun for å sjekke inn nye passasjerer til andre reisemål.

GODTAR LØNNSKUTTHun kikker seg rundt og ser en kol-lega stå alene i innsjekkingen.

– Nå ser jeg at hun trenger hjelp, så da stepper jeg inn her, sier Nina før hun tar plass på gate 28 og sjekker inn passasjerer som skal til Stavanger.

Med smil om munnen ønsker hun de reisende en god tur.

– Hun har energi, er veldig posi-tiv, serviceinnstilt, smart og flink i jobben sin, skryter Britta Tränk av Brendesæter.

Selv er hun ikke like positiv med tanke på jobbsituasjonen sin.

– Jeg blir nødt til å omstille meg, sier hun.

Hun mener SAS-ansatte er ekstremt lojale. Det mener også kol-lega, Nina Sætre.

– Det sliter på at det er så usikkert, sier Sætre.

– Det er synd at SAS har stilt seg i denne situasjonen som vi er i. Jeg håper selskapet kommer seg på beina igjen, slår hun fast.

Sætre mener SAS må prise seg lykkelig for at de har så lojale arbeids-takere som godtar både lønnskutt og lengre arbeidsdager for å redde selskapet.

– Det handler om å gi og ta. Vi føler vi gir og gir, men det er lenge siden vi har fått noe tilbake, sier Sætre.

Hun legger til at hadde det ikke vært for godt arbeidsmiljø og gode kollegaer hadde de kastet inn håndkle for lenge siden. Det er Brendesæter enig i.

– Vi får også utrolig mye positive tilbakemeldinger fra passasjerene, slår Brendesæter fast.

Hvordan er det å gå på jobb når årsrapporten viser nesten en milliard svenske kroner i minus? Bli med SAS-veteranen Nina Brendesæter på jobb.

Ikke helt på bar bakke

GODT MILJØ: Nina Brendesæter og Nina Sætre i SAS Ground Handling går en usikker tid i møte. De forteller at det gode arbeidsmiljøet er blant annet det som holder dem oppe. Alle foto: Anette Olsen Vebjørnsen

NED FOR LANDING: Et av mange SAS fly som har vært på innlandsreise kommer

ned for landing og Brendesæter står klar for å ta i mot passasjerer og ansatte

om bord.ANKOMST: De bakkeansatte tar i mot mellom åtte til tolv

fly på vaktene sine. Sikkerhet, punktlighet og service er

stikkordene de jobber etter.


» Omsetning for 2012 på 36 milliarder svenske kroner, en milliard mer enn 2011.

» Driftsmarginen har sunket fra 2,9 prosent til minus 0,8 prosent.

» I november i fjor fløy 2.394 000 passasjerer med SAS-gruppen. Det er en økning på 2,7 prosent.

» Resultatet i helårsrapporten for 2012 endte på minus 985 millioner svenske kroner. Engangspostene er på 1,4 milliarder svenske kroner.

» Mål om å spare 3 milliarder svenske kroner. » 800 administrative årsverk skal vekk i Sverige,

Danmark og Norge. » SAS vil selge; Widerøe, flyrelaterte eiendommer,

bakketjenestene og flymotorer som en del av innsparingen.

» Mange arbeidsoppgaver flyttes til Sverige. » Fagforenngene godtok blant annet: lønnskutt,

en stor del av de ansatte går fra ytelsespensjon til innskuddpensjon, økt arbeidsmengde, økt pen-sjonsalder og kutt i diettgodtgjørelse.

» Toppledelsen går ned 17 prosent i lønn, toppsjef går ned 20 prosent i lønn, og styret i SAS kutter godt-gjørelsen med 30 prosent.

SASIkke helt på bar bakkeIkke helt på bar bakkeIkke helt på bar bakke

PÅ HØYTALEREN: Nina Brendesæter leser opp siste call

for å komme seg med flyet til Oslo.

Pål Hammerø er flyger for Widerøe, han er innom Nina

Brendesæter i Technical Control Centre for å stille noen

spørsmål før flyturen sin.

ASSISTANSE: For reisende som trenger ekstra assistanse

triller Brendesæter de om bord på flyet.

BROEN: Brendesæter

styrer broen trygt inn til

flyet, slik at passasjerer

kommer seg på og av. INNSJEKK: Flere passasjerer velger å sjekke både seg selv og bagasjen inn selv. Likevel er det alltid noen som ønsker å gjøre det på «gamlemåten» og Brendesæter ønsker å bistå alle som trenger assistanse.

Metallco Bergen ASDamsgårdsveien 95/97 5058 BergenTlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

Vi kjøper alle typer

metaller, skrapjern og

kabelavfall

Vi utplasserercontainere

Vi utfører ogsådemontering

Størrekvantahentes

AzAlizonneAz

med oppfølging av sykepleier og legeMedisinsk vektreduksjon

Rask og effektiv vektreduskjon

8-10 kg vekttap de fi re første uker

2-årig personlig og individuell oppfølging

LPG lymfedrenasje

Bruk av ultralyd som knuser fettceller

›

›

›

›

›

Gratis og uforpliktende konsultasjon: [email protected] › 55 29 00 50

www.klinikk-haugesund.no

22 ▍Næringsliv Bokbransjen

Tjener seg rike på digitale læremidler

FRA TOPP TIL BUNN: Disse og tre millioner andre bøker er lagret i forlagshuset på Minde, forteller forleggerne Arnstein Bjørke og Arno Vigmostad. En fjerdedel er skjønnlitteratur, flertallet fagbøker. I 2013 spås nyutgaven av Samleboken å bli den mest populære. Foto: Kristine Askvik

De har kontorer i Gdansk, Stavanger og Delhi. Arnstein Bjørke og Arno Vigmostad er bergensgründerne som har bygget opp et forlagshus med en forventet omsetning på 350 millioner kroner for 2012.

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Vi tar alle bilmerker

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30


Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

Bestill din time på www.fi xbil.no

Fixbil Fana (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Møllendalsveien(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Olsvik(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

Fixbil Bilservice vest SotraIdrettsvegen 128 - 5353 StraumeTlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00


Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil !

Fixbil Knarvik (tidligere Viken Auto) ved Knarvik SenterKvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

MEKANISK KAROSSERI LAKKERING

Fixbil Fana Dekksenter (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

• EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg• Hjulstilling• Lakkering og karosseri• Bremser, foringer m.m.• Diagnose-utstyr• Stort delelager personbil• Service på nyere og eldre biler

Kort ventetid

Understells-behandling

Bli venn med oss på Facebook. Vær med i trekkningen av en IPHONE 5

Byens beste hjulstillings-

apparat


Tjener seg rike på digitale læremidler Kristine [email protected]

I 1989 satt Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke og leste til eksamen sammen ved Norges Handelshøyskole.

–˜Vi satt med gamle eksamen-soppgaver og mønsterbesvarelser, og begynte å lure på hvorfor vi ikke hadde tilgang til slikt da vi gikk på gymnaset. Da bestemte vi oss for å lage eksamenshefter for elever i vide-regående skole, forteller Vigmostad og Bjørke.

I løpet av en måned ringte de til mer enn 400 bokhandlere i Norge.

Ti prosent sa ja, åtti prosent måtte vi overtale. Til slutt endte det med at nitti prosent tok inn eksamenshef-tene våre, sier Bjørke.

Deretter begynte de to å banke på dørene til professorkontorene ved NHH, og senere også ved andre høyskoler og universiteter.

– Vi spurte om de hadde noen manus liggende som de ønsket å publisere, og det var det flere som hadde. Det var ikke mange som sa ja i begynnelsen, men mange nok, sier Vigmostad.

TRE MILLIONER BØKERI dag er Forlagshuset Vigmostad

& Bjørke landets tredje største bokdistributør. Forleggerne har femti kolleger i Bergen og enda flere i Oslo, Stavanger, Gdansk og Delhi. Omsetningen er på 300 millioner og tre millioner bøker er lagret ved hovedkontoret på Minde. Resultatene er blitt lagt merke til. I fjor ble det topp tre hos Ernst & Young sin kåring av Entrepreneur of the Year i Norge i kategori Handel.

Blant landets største forlagshus, er bergensforlaget det eneste som er kommet til verden etter år 1900. Fortsatt er det de to gründerne som eier bedriften, og det vil de fortsette med.

– Vi har muligheten til å ta kontro-versielle valg og det er effektivt med korte beslutningslinjer, sier Bjørke.

Forlaget deres er det eneste store i Norge som også har hele produksjonskjeden, også lager og distribusjon, under samme tak som redaktører og forleggere.

– På vei til og fra jobb går jeg alltid gjennom lageret. Jeg må kjenne luk-ten av bøker, sier Vigmostad.

TO PÅ TOPPÅ dele rollen som toppsjef har vært viktig, mener de to. Bjørke har rol-len som disponent om man tenker avis, og Vigmostad er redaktør. I

korridorene snakkes det høyt om de gode sjefene.

–˜Å jobbe tett sammen med eierne, gjør at vi får en sterk fellesskapsfølelse. Vi merker at hver enkelt sin innsats har stor betydning for bedriften, sier redaksjonssjef Roald Valle.

Siden oppstarten har forlaget i Bergen kjøpt en rekke forlag: Alma Mater forlag, Økonomiforlaget, Eide forlag, Ravn Forlag, Forlaget Fag og Kultur, Grieg Multimedia, Migranorsk, Tun Forlag, Pirat-forlaget, undervisningsavdelingen til Det Norske Samlaget og landets største nettbokhandel – Haugenbok.no.

– Mange har ønsket å bli kjøpt opp av oss fordi vi er stabile og de vet at vi ikke vil selge selskapene videre. For mange er forlaget livsverket, og man vil ikke se det bli ødelagt eller videresolgt, sier Arno.

DIGITAL T°ROTroen på fremtiden er sterk hos for-lagshuset. E-boken er på ingen måte et spøkelse som skremmer i mørket der fremme.

–˜E-bøker er en trussel for papirfa-brikker og trykkeri, men ikke for oss. Vi selger kunnskap og opplevelse, og kundene velger hvilket format de ønsker. Det kan gjerne være både

2010 2011 2012*

Omsetning 195 mill 215 mill 350 mill

Årsresultat 19 mill 9 mill Ikke klart

Antall ansatte 105 115 150

* Estimat, inklusive Haugenbok.no

e-bøker og lydbøker, sier Arnstein. Over de siste ti årene har forlaget

investert titalls millioner i lærings-plattformer og digitale læremidler. Nye titalls millioner skal investeres i nye læremidler til læreplanrevisjo-nene som kommer både i grunnsko-len og videregående skole.

GÅR MOT FÆRRE BOKSELGERE Antall bokhandlere og forlag vil gå nedover, sier ekspertene. Den beskri-velsen er de to forleggerne enig i.

–˜Om ti år vil det dessverre trolig være både færre bokhandlere og forlag, men vi er overbevist om at vi har både endringsvilje og –evne over gjennomsnittet. Og vi passer på å ha flere ben å stå på slik at vi kan leve med at et av utgivelsesområdene kan gå dårlig.

–˜Hva er årsaken til at dere har lyktes som gründere?

–˜ADHD-light, utbryter Bjørke. –˜Vi er rastløse sjeler, som de ville

sagt på Sørlandet. Vi gleder oss ikke så mye, og i hvert fall ikke så lenge, over det vi får til. Vi må bare videre, sier Vigmostad.

www.olenbetong.no

FERDIGBETONGBETONGPUMPER

BETONGRØRKUMMER

BLOKKMUR

Vi produserer betong på Laksevåg i Bergen - og leverer alle kvaliteter iht. NS-EN 206-1.Her er også komplett lagerutsalg for betongvarertil bygg og anlegg, samt vann og avløp. Ta kontakt.

Kontakt oss:Betong - Tlf 55 94 66 40Varer - Tlf 55 94 66 30

Ta kontakt for bordbestilling

EnhjørningsgårdenBryggen, 5003 [email protected]. 55 30 69 50www.enhjorningen.no

Fersk torsk, påEnhjørningen

EN HELT NY SERIE MED FØRSTEKLASSES KJØKKENPremium er en helt ny serie med førsteklasses kjøkken fra HTH. Kjennetegnet på Premium-produktene er gjennomført kvalitet ned til hver minste detalj og et avansert designuttrykk som skiller seg ut fra mengden. Premium-serien byr blant annet på kjøkken med runde hjørner, håndsortert finér, dører i heltre og slitesterk lakkering – og dette er bare noen av detaljene som gjør Premium-serien til noe helt for seg selv. Opplev HTH Premium i din lokale HTH-butikk, og les mer på hth.no

PREMIUM TILBUDSPESIALTILBUD VED KJØP AV HTH PREMIUM. KOM INNOM BUTIKKEN FOR MER INFORMASJON

NYHET HTH PREMIUM. 93 NYE FRONTER Å VELGE MELLOM

HTH KJØKKENFORUM BERGEN Fjøsangerveien 57, 5024 Bergen Tlf: 55 59 94 40 www.hth.no

Documents

Bergens Næringsliv - 01 - 2013