View
45
Download
6
Category
Preview:
DESCRIPTION
Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget. Universitetet i Oslo 12. februar 2013 Ida Wolden Bache. Gjeldskrisen i eurosonen Kronologi: Markedsbevegelser og mottiltak Å spå en gjeldskrise: Hva kjennetegner kriselandene? En varslet krise: Teorien om optimale valutaområder - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget
Universitetet i Oslo 12. februar 2013
Ida Wolden Bache
2
Agenda
1. Gjeldskrisen i eurosonen
Kronologi: Markedsbevegelser og mottiltak
Å spå en gjeldskrise: Hva kjennetegner kriselandene?
En varslet krise: Teorien om optimale valutaområder
Veien ut av krisen: Gjør budsjettinnstramming vondt verre?
2. Livet som makroanalytiker
3
Statsrentene som krisebarometerKronologi
4
Statsrentene som krisebarometerKronologi
5
Skjebnesfellesskap mellom banker og statskasserKronologi
6
Bankene strammer inn overfor publikumKronologi
7
Budsjettene strammes inn, men statsgjelden vokserKronologi
ttt dYDggrYD 11)(
8
… og økonomien er inne i en ny resesjonKronologi
9
Myndighetenes tiltak
Stabilitetsfond (EFSF, ESM)
Kriselån fra EU/IMF til Hellas (I og II), Irland, Portugal, Spanias banker, Kypros
Tiltak fra Den europeiske sentralbanken (ESB) Billige langsiktige lån til bankene (LTRO I og LTRO II)
Program for kjøp av kriselands statsobligasjoner (OMT)
Mange av tiltakene… Kraftig finanspolitisk innstramming
Høyere krav til egenkapital i bankene
Strukturelle reformer (arbeidsmarked, pensjonssystem)
Finanspakt med strengere regler for budsjettunderskudd og gjeld
… fornuftige på lang sikt, men forverrer situasjonen på kort sikt?
Kronologi
10
Krisen ikke over ennå
Krevende forhandlinger om redningspakke til Kypros
Høyt konfliktnivå Mellom befolkningen og myndighetene i kriselandene Mellom landene i eurosonen Mellom landene i eurosonen og andre EU-land Mellom IMF og långiverne i eurosonen
Politisk usikkerhet i Italia og Spania
ESM har begrenset utlånskapasitet
Liten reformvilje i Frankrike?
Hellas trenger ny restrukturering av statsgjelden?
Dyp og langvarig resesjon?
Kronologi
11
Ikke alle kriselandene hadde høy statsgjeld…Hva kjennetegner kriselandene?
12
… men noen hadde gjeldHva kjennetegner kriselandene?
13
Stor banksektorHva kjennetegner kriselandene?
Banksektorens forvaltningskapital som andel av BNP ved utgangen av 2010 (i prosent) (Kilde: Norges Bank)
14
Boligprisvekst og gjeldsoppbygging
Endring i husholdningenes gjeld og boligpriser før finanskrisen (Kilde: Norges Bank)
Hva kjennetegner kriselandene?
15
Underskudd på driftsbalansenHva kjennetegner kriselandene?
16
Forverring av konkurranseevneHva kjennetegner kriselandene?
17
Eurosonen og teori for optimale valutaområderEn varslet krise
Robert Mundell (1961): ”A theory of optimum currency areas”
Felles valuta innebærer Felles sentralbank, samme styringsrente i alle land
Valutakursen ingen støtdemper
Kriterier for et optimalt valutaområde (OCA) Landenes konjunkturer svinger i takt
Mobil arbeidskraft
Fleksible priser og lønninger
Finanspolitisk overføringsmekanisme eller stabilitetsfond
Integrerte markeder
.
18
Symmetri og fleksibilitet som OCA-kriterierEn varslet krise
Kilde: De Grauwe (2006)
19
Symmetri og integrasjon som OCA-kriterierEn varslet krise
Kilde: De Grauwe (2006)
20
Eurosonen og teori for optimale valutaområderEn varslet krise
Oppfyller eurosonen disse kriteriene? Konjunktursvingningene ikke synkroniserte
Ulik konjunktursituasjon ved etableringen av felles valuta Ulik næringsstruktur Ulike reguleringsregimer og skattepolitikk
Arbeidskraften lite mobil
Priser og lønninger mindre fleksible enn i for eksempel USA
Ingen mekanisme for automatiske overføringer eller krisefond
Men; integrerte markeder og mye handel
Kriteriene endogene?
Politisk disintegrasjon truer eurosamarbeidet?
.
21
Gjør budsjettinnstramming vondt verre?
Definisjon av finanspolitisk multiplikator:
Finanspolitiske multiplikatorer
tGNtY
tGtYt
N
maxMaksimal
Tidspunkt
22
Gjør budsjettinnstramming vondt verre?
Hva bestemmer størrelsen på multiplikatoren?
Størrelsen på den marginale konsumtilbøyeligheten
Andelen aktører som er likviditetsbeskranket
I hvilken grad aktørene internaliserer myndighetenes budsjettbalanse
Grad av åpenhet i økonomien
Kapasitetsutnyttingen i økonomien
Pengepolitisk regime og respons
Valutakursregime
Hvorvidt statsgjelden anses å være bærekraftig eller ikke
Finanspolitiske multiplikatorer
23
Gjør budsjettinnstramming vondt verre?
Hvordan påvirker gjeldskrisen multiplikatorene?
Større? Styringsrentene er allerede nær null
Mye ledig kapasitet
Økt andel likviditetsbeskrankede aktører
Mange land strammer inn samtidig
Mindre? Innstramming øker tilliten til statsfinansene
ESB (2010): Trolig beskjedne kortsiktige virkninger
IMF (2012): Systematisk undervurdering av multiplikatorene 2010-2011
Finanspolitiske multiplikatorer
24
Gjør budsjettinnstramming vondt verre?Finanspolitiske multiplikatorer
25
Gjør budsjettinnstramming vondt verre?Finanspolitiske multiplikatorer
Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget
Universitetet i Oslo 12. februar 2013
Ida Wolden Bache
Recommended