Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget

Universitetet i Oslo 12. februar 2013

Ida Wolden Bache

2

Agenda

1. Gjeldskrisen i eurosonen

Kronologi: Markedsbevegelser og mottiltak

Å spå en gjeldskrise: Hva kjennetegner kriselandene?

En varslet krise: Teorien om optimale valutaområder

Veien ut av krisen: Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

2. Livet som makroanalytiker

3

Statsrentene som krisebarometerKronologi

4

Statsrentene som krisebarometerKronologi

5

Skjebnesfellesskap mellom banker og statskasserKronologi

6

Bankene strammer inn overfor publikumKronologi

7

Budsjettene strammes inn, men statsgjelden vokserKronologi

ttt dYDggrYD 11)(

8

… og økonomien er inne i en ny resesjonKronologi

9

Myndighetenes tiltak

Stabilitetsfond (EFSF, ESM)

Kriselån fra EU/IMF til Hellas (I og II), Irland, Portugal, Spanias banker, Kypros

Tiltak fra Den europeiske sentralbanken (ESB) Billige langsiktige lån til bankene (LTRO I og LTRO II)

Program for kjøp av kriselands statsobligasjoner (OMT)

Mange av tiltakene… Kraftig finanspolitisk innstramming

Høyere krav til egenkapital i bankene

Strukturelle reformer (arbeidsmarked, pensjonssystem)

Finanspakt med strengere regler for budsjettunderskudd og gjeld

… fornuftige på lang sikt, men forverrer situasjonen på kort sikt?

Kronologi

10

Krisen ikke over ennå

Krevende forhandlinger om redningspakke til Kypros

Høyt konfliktnivå Mellom befolkningen og myndighetene i kriselandene Mellom landene i eurosonen Mellom landene i eurosonen og andre EU-land Mellom IMF og långiverne i eurosonen

Politisk usikkerhet i Italia og Spania

ESM har begrenset utlånskapasitet

Liten reformvilje i Frankrike?

Hellas trenger ny restrukturering av statsgjelden?

Dyp og langvarig resesjon?

Kronologi

11

Ikke alle kriselandene hadde høy statsgjeld…Hva kjennetegner kriselandene?

12

… men noen hadde gjeldHva kjennetegner kriselandene?

13

Stor banksektorHva kjennetegner kriselandene?

Banksektorens forvaltningskapital som andel av BNP ved utgangen av 2010 (i prosent) (Kilde: Norges Bank)

14

Boligprisvekst og gjeldsoppbygging

Endring i husholdningenes gjeld og boligpriser før finanskrisen (Kilde: Norges Bank)

Hva kjennetegner kriselandene?

15

Underskudd på driftsbalansenHva kjennetegner kriselandene?

16

Forverring av konkurranseevneHva kjennetegner kriselandene?

17

Eurosonen og teori for optimale valutaområderEn varslet krise

Robert Mundell (1961): ”A theory of optimum currency areas”

Felles valuta innebærer Felles sentralbank, samme styringsrente i alle land

Valutakursen ingen støtdemper

Kriterier for et optimalt valutaområde (OCA) Landenes konjunkturer svinger i takt

Mobil arbeidskraft

Fleksible priser og lønninger

Finanspolitisk overføringsmekanisme eller stabilitetsfond

Integrerte markeder

.

18

Symmetri og fleksibilitet som OCA-kriterierEn varslet krise

Kilde: De Grauwe (2006)

19

Symmetri og integrasjon som OCA-kriterierEn varslet krise

Kilde: De Grauwe (2006)

20

Eurosonen og teori for optimale valutaområderEn varslet krise

Oppfyller eurosonen disse kriteriene? Konjunktursvingningene ikke synkroniserte

Ulik konjunktursituasjon ved etableringen av felles valuta Ulik næringsstruktur Ulike reguleringsregimer og skattepolitikk

Arbeidskraften lite mobil

Priser og lønninger mindre fleksible enn i for eksempel USA

Ingen mekanisme for automatiske overføringer eller krisefond

Men; integrerte markeder og mye handel

Kriteriene endogene?

Politisk disintegrasjon truer eurosamarbeidet?

.

21

Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

Definisjon av finanspolitisk multiplikator:

Finanspolitiske multiplikatorer

tGNtY

tGtYt

N

maxMaksimal

Tidspunkt

22

Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

Hva bestemmer størrelsen på multiplikatoren?

Størrelsen på den marginale konsumtilbøyeligheten

Andelen aktører som er likviditetsbeskranket

I hvilken grad aktørene internaliserer myndighetenes budsjettbalanse

Grad av åpenhet i økonomien

Kapasitetsutnyttingen i økonomien

Pengepolitisk regime og respons

Valutakursregime

Hvorvidt statsgjelden anses å være bærekraftig eller ikke

Finanspolitiske multiplikatorer

23

Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

Hvordan påvirker gjeldskrisen multiplikatorene?

Større? Styringsrentene er allerede nær null

Mye ledig kapasitet

Økt andel likviditetsbeskrankede aktører

Mange land strammer inn samtidig

Mindre? Innstramming øker tilliten til statsfinansene

ESB (2010): Trolig beskjedne kortsiktige virkninger

IMF (2012): Systematisk undervurdering av multiplikatorene 2010-2011

Finanspolitiske multiplikatorer

24

Gjør budsjettinnstramming vondt verre?Finanspolitiske multiplikatorer

25

Gjør budsjettinnstramming vondt verre?Finanspolitiske multiplikatorer

Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget

Universitetet i Oslo 12. februar 2013

Ida Wolden Bache