KORT FORTALT

Mildt vær og bløtt terreng har gjort driftsforholdene vanskeligere i Nord-Europa i vinter. Med ellers fulle la-gre hos industrien etter en het billesommer, er dette en kjærkommen nedkjøling i markedet som toppet seg da driftsprisene overgikk tømmerprisene i Sentral-Europa i fjor. (Se side 6-9).

Tømmer og trelast fra et overoppfylt Europa har imid-lertid funnet uventede veier, når kanadierne nå rammes av virkestilgang grunnet store mengder død skog etter mange års angrep av the mountain pine beetle. Store mengder gikk i 2019 fra Europa til både Kina og USA og har dermed bidratt til å holde prisene nede, til ka-nadiernes frustrasjon. Der lider nemlig skogindustrien med nedleggelser til følge. (Se side 2-5).

Handelen med Kina påvirkes imidlertid nå av Korona-viruset og virket kan igjen begynne og hope seg opp i Europa hvis utbruddet vedvarer. Trelasteksport påvirkes også.

Ellers investeres det mer enn noensinne både i skog og i skogindustri for tiden. Konsern som Stora Enso inves-terer både i å sikre råvaretilgang og i omlegging av egen drift. Og investorer i finans ser stadig mer mot både skogeiendom som en sikker og langsiktig investering, men også skogindustri. Bærekraft er blitt konkurranse-kraft, både hva muligheter og risiko angår. Se hva bank-ene forteller om eksplosjonen i interessen for «grønne investeringer og hva det kan bety for skognæringen. (Se side 14-17).

INNHOLD Nr 1-2020

MARKEDET – de store linjene:Billene styrer markedet 2Mindre fullt i markedet enn fryktet før billeseongen 6

MASSEVIRKE og treforedling: Utfordrende vinter – men nok virke 8

SAGTØMMER og sagbrukGod produksjon, – dårligere lønnsomhet – uforutsigbart fremover 10

Investeringer i SKOGEN:Full fart på skogkulturen i NORTØMMER 12

FINANS-investeringer:Investorene vil ha bærekraft og klima 14Oljefondet tror på skogindustri 16Satser 130 milliarder kroner på grønn eiendom 17Vil investere både i skog og skogindustri 17 SMÅNYTT 11TIPS til skogeierne 7

INNSIKT – MARKED1/20

ANSVARLIG UTGIVER:NORSKOG er en interesseorganisasjon for profesjon-elle skogeiere i Norge. «INNSIKT - marked» et et informasjonsprodukt fra NORSKOG som skal gi våre medlemmer og bransjen bedre oversikt over markedet.

Redaktør: Line Vennline.venn@norskog.no

2

Europas skoger spises opp av barkbiller og «alle» følger med på hvordan det virker inn på marked og priser. Kanada har allerede opplevd det samme med angrep fra «the mountain pine beetle» over mange år. Og nå legges sagbrukskapasitet ned i høy takt.

Tekst og foto: Line Venn

Det er Stephen Mackie fra skogskonsernet Canfor fra British Colombia i Vest-Kanada, som kan fortelle dette. Han ser at de enorme skadene setter dype spor i det globale tømmer- og trelastmarkedet. Og med barkbille-situasjonen i Europa siste

tiden, kan det bli lite tømmer i omløp i et globalt marked på sikt der etterspørselen heller er forventet å øke.

Nesten halvert tømmertilgang– Etter at billene har gjort reint bord i store skogområder, er mulig avvirkningsvolum i British Colombia sunket fra 70 millioner kubikkmeter til 40 millioner kubikkmeter årlig,

Billene styrer markedet

MARKEDET – de store linjene

Figur 1. I British Colum-bia har årlig lovlig uttak ligget mellom 50 og 70 millioner kubikkmeter virke. Og faktisk uttak mellom 50 og 60 siste 25 årene. Nå er prognosene langt lavere fremover, etter at store deler av skogen er ødelagt av billene.

Skog angrepet av the mountain pine beetle i British Colombia i Kanada.. Foto: Matthew Brown, UBC. www.flickr.com

3

grepene har derfor ikke vist seg før nå siste året. Og hele situasjonen får konsekvenser for kanadiske sagbruk. – I 2019 har vi fått en dramatisk økning i tømmerprisene på grunn av mangelen på virke, mens trelastprisene har stabilisert seg på et lavere nivå. Grunnen er at knappheten på leveranser fra kanadisk industri, nulles ut av trelastimport fra Europa som går på høygir for å ta ut verdiene av billeødelagt virke før det er for sent. Totalt er det drepen for kanadiske sagbruk som

– Produksjon av nærmere fire millioner kubikkmeter trelast er permanent tatt ut av markedet, og drøye tre temporært. Stephen Mackie, Canfor

(se figur 1.). Det rammer særlig sagbrukene hardt, og vi har merket det først siste tiden. Nå er produksjon av nærmere fire millioner kubikkmeter trelast permanent tatt ut av markedet og drøye tre temporært. Vi forventer snarere at kapasiteten går ytterligere ned, enn at noen kommer tilbake på banen igjen, forteller Mackie om den anstrengte tømmertilgangen i regionen.

Forsinket virkning– Normalt sett skulle dette gitt høyere priser, men det har tatt tid. Grunnen er andre naturforhold som har inntruffet de siste årene, forteller Mackie. Han viser hvordan voldsomme skogbranner i 2017 ble etterfulgt av en svært streng vinter, der transportforholdene for jernbanen ble såpass hemmet at det ved nyttår 2017-18 var svært lite tømmer i markedet. For så å bli oversvømt med tømmer da proppen endelig løsnet (se figur 2.). Det dumpet prisene i andre halvdel av 2018, både på tømmer og trelast. Tømmerknappheten grunnet billean-

Stephen Mackie arbeider i det kanadiske skog-konsernet Canfor som opererer globalt.

Figur 2. Trelastprisene i Nord-Amerika fikk en uventet sving opp og ned igjen på tvers av den langsiktige trenden, da uforutsette klimaforhold først strupet markedet vinteren 2017/18 for så å oversvømme det igjen da proppen løsnet i andre halvdel av 2018.

4

både får høy tømmerpris og virkesmangel sammen med lav trelastpris. Resultatet er altså nedleggelser.

Vedvarende trendDette er et bilde WRQs Håkan Ekström i USA kjenner seg igjen i. Han beskriver situasjonen slik han ser den i en mail til redaksjonen: – I USA er husbyggingen stabil, men ikke så høy som noen hadde håpet. Prisene på trelast sank kraftig i andre halvdel av 2018, men har siden stabilisert seg i 2019. Samtidig har produksjonen av kanadiske trevarer minket kraftig, noe som har ført til økt import fra Europa (se figur 3 og 4). Dette er en trend vi regner med vil vedvare, ettersom vi ser at problemene med råvaretilgang og kostnader i Kana-da vil fortsette fremover, kommenterer Ekström.

MARKEDET – de store linjene

© 2019 Wood Resources International LLC For paying WRQ subscribers only. Not to be shared.

WRQ Trade Snapshot 2019 - A forest products trade update from the Wood Resource Quarterly

Overseas Softwood Lumber Imports to the US Highlights

• Softwood lumber imports to the US from overseas reached an eleven-year high in 2018. During the 2H/18 and 1H/19, import volumes averaged about 300,000 m3 per month but fell during the 3Q/19 to 230,000 per month.

• The overseas market share has been in steady decline the past year, with the 3Q/19 share of 8.3% of the total import volume, reaching its lowest level since the 4Q/17.

• Germany, Brazil and Sweden have been the three largest suppliers to the US the past three years with German lumber volumes accounting for just over 30% of overseas supply in the 3Q/19.

• Overseas import prices have trended downward for much of 2018 and 2019. In September, average prices for German lumber were the at the lowest level since 2011.

Softwood Lumber Imports to the US from Overseas - Volume (1000 m3)

2018 2019 2018 20191Q/18 2Q 3Q 4Q 1Q/19 2Q 3Q Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep M/M Y/Y YTD

Germany 240 211 247 310 225 298 213 69 143 111 56 89 59 77 109 106 83 70 92 51 -45 -26 6

Brazil 107 129 149 132 128 128 114 47 45 43 44 53 28 47 50 43 35 36 34 44 29 -6 -4

Sweden 75 139 101 78 91 141 51 4 53 19 6 47 35 9 18 65 58 16 21 14 -33 250 -10

Chile 76 78 73 76 63 63 61 22 27 25 24 26 19 18 26 22 15 25 18 18 0 -18 -18

New Zealand 55 54 59 62 51 60 51 19 21 21 20 25 11 15 22 23 15 17 18 16 -11 -16 -3

Other 227 209 226 242 197 204 207 75 91 71 80 70 58 69 75 61 68 77 61 69 13 -8 -7

Total 780 820 855 900 755 894 697 236 380 290 230 310 210 235 300 320 274 241 244 212 -13 -10 -4

Change Q/Q (%) 7 5 4 5 -16 18 -22

Market share (%)

Top 1 31 26 29 34 30 33 31

Top 5 71 75 74 73 74 77 70

Softwood Lumber Imports to the US from Overseas - Value (US$/m3)

2018 2019 2018 2019 Change (%)1Q/18 2Q 3Q 4Q 1Q/19 2Q 3Q Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep M/M Y/Y

Germany 303 323 327 271 238 241 225 321 294 259 237 227 222 265 243 237 242 237 223 211 -5 -34

Brazil 237 247 254 253 252 247 242 257 255 257 247 252 246 255 242 250 252 247 240 239 0 -7

Sweden 362 345 327 414 314 299 297 436 425 367 463 320 263 491 362 289 290 280 303 309 2 -29

Chile 501 476 515 501 477 498 514 519 503 499 502 481 484 464 507 505 471 531 506 499 -1 -4

New Zealand 634 659 655 645 599 634 705 671 642 624 670 524 634 694 605 620 700 680 740 696 -6 4

Change (%)

0

50

100

150

200

250

300

350

1Q/14 3Q

1Q/15 3Q

1Q/16 3Q

1Q/17 3Q

1Q/18 3Q

1Q/19 3Q

Thou

sand

m3

Sources: Customs data and the WRQ

Softwood Lumber Overseas Imports to the US - Volume

Chile

Brazil

Sweden

New Zealand

Germany

0

100

200

300

400

500

600

1Q/14 3Q1Q/15 3Q

1Q/16 3Q1Q/17 3Q

1Q/18 3Q1Q/19 3Q

US$/

m3

Sources: Customs data and the WRQ

Softwood Lumber Overseas Import Prices to the US

Germany

Brazil

Sweden

Figur 3 og 4. Kurvene fra Wood Resources Quarterly (WRQ) viser tydelig hvordan mer trelast finner veien over Atlanteren fra Europa, og samtidig et tydelig prisdropp siste delen av 2018, som har stabilisert seg i 2019. Forklaringen ligger i tilgjengeligheten av virke og dermed trelast fra Kanada. Kurvene viser tall for de tre største leverandørene til det Nord-Amerikanske markedet, nemlig Brasil, Sverige og Tyskland. Kilde: WRQ.

© 2019 Wood Resources International LLC For paying WRQ subscribers only. Not to be shared.

WRQ Trade Snapshot 2019 - A forest products trade update from the Wood Resource Quarterly

Overseas Softwood Lumber Imports to the US Highlights

• Softwood lumber imports to the US from overseas reached an eleven-year high in 2018. During the 2H/18 and 1H/19, import volumes averaged about 300,000 m3 per month but fell during the 3Q/19 to 230,000 per month.

• The overseas market share has been in steady decline the past year, with the 3Q/19 share of 8.3% of the total import volume, reaching its lowest level since the 4Q/17.

• Germany, Brazil and Sweden have been the three largest suppliers to the US the past three years with German lumber volumes accounting for just over 30% of overseas supply in the 3Q/19.

• Overseas import prices have trended downward for much of 2018 and 2019. In September, average prices for German lumber were the at the lowest level since 2011.

Softwood Lumber Imports to the US from Overseas - Volume (1000 m3)

2018 2019 2018 20191Q/18 2Q 3Q 4Q 1Q/19 2Q 3Q Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep M/M Y/Y YTD

Germany 240 211 247 310 225 298 213 69 143 111 56 89 59 77 109 106 83 70 92 51 -45 -26 6

Brazil 107 129 149 132 128 128 114 47 45 43 44 53 28 47 50 43 35 36 34 44 29 -6 -4

Sweden 75 139 101 78 91 141 51 4 53 19 6 47 35 9 18 65 58 16 21 14 -33 250 -10

Chile 76 78 73 76 63 63 61 22 27 25 24 26 19 18 26 22 15 25 18 18 0 -18 -18

New Zealand 55 54 59 62 51 60 51 19 21 21 20 25 11 15 22 23 15 17 18 16 -11 -16 -3

Other 227 209 226 242 197 204 207 75 91 71 80 70 58 69 75 61 68 77 61 69 13 -8 -7

Total 780 820 855 900 755 894 697 236 380 290 230 310 210 235 300 320 274 241 244 212 -13 -10 -4

Change Q/Q (%) 7 5 4 5 -16 18 -22

Market share (%)

Top 1 31 26 29 34 30 33 31

Top 5 71 75 74 73 74 77 70

Softwood Lumber Imports to the US from Overseas - Value (US$/m3)

2018 2019 2018 2019 Change (%)1Q/18 2Q 3Q 4Q 1Q/19 2Q 3Q Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep M/M Y/Y

Germany 303 323 327 271 238 241 225 321 294 259 237 227 222 265 243 237 242 237 223 211 -5 -34

Brazil 237 247 254 253 252 247 242 257 255 257 247 252 246 255 242 250 252 247 240 239 0 -7

Sweden 362 345 327 414 314 299 297 436 425 367 463 320 263 491 362 289 290 280 303 309 2 -29

Chile 501 476 515 501 477 498 514 519 503 499 502 481 484 464 507 505 471 531 506 499 -1 -4

New Zealand 634 659 655 645 599 634 705 671 642 624 670 524 634 694 605 620 700 680 740 696 -6 4

Change (%)

0

50

100

150

200

250

300

350

1Q/14 3Q

1Q/15 3Q

1Q/16 3Q

1Q/17 3Q

1Q/18 3Q

1Q/19 3Q

Thou

sand

m3

Sources: Customs data and the WRQ

Softwood Lumber Overseas Imports to the US - Volume

Chile

Brazil

Sweden

New Zealand

Germany

0

100

200

300

400

500

600

1Q/14 3Q1Q/15 3Q

1Q/16 3Q1Q/17 3Q

1Q/18 3Q1Q/19 3Q

US$/

m3

Sources: Customs data and the WRQ

Softwood Lumber Overseas Import Prices to the US

Germany

Brazil

Sweden

Kilde: WRQKilde: WRQ

Europa fyller innEuropeisk treindustri posisjonerer seg for gradvis å ta over «hullet» i det Nord-Amerikanske trelastmarkedet som Kana-da ikke kan serve på sikt, bekrefter Mackie.– USA er et godt marked, med gode priser, og nå har de europeiske produsentene sakte men sikkert begynt å allokere noe av sin produksjon over til USA, 5%-10%, ikke så mye, men altså en gradvis endring hos de fleste produsenter i Eu-ropa, opplever Mackie. Og han er hands-on, for i 2016 kjøpte Canfor 70% av det svenske sagbrukskonsernet Vida.– Var det på grunn av problemene dere stod overfor i Kanada?– Det var fordi vi må ha en geografisk spredning på vår aki-vitet for å sørge for globale løsninger for våre kunder og så gir det en mulighet til å vokse, svarer Mackie og viser et kart over produksjon og produktstrømmer for Canfor som fra før

Figur 5. Canfors viktigste markeder er trelastmarkedet i Nord-Amerika og tømmer-markedet i Kina. Mindre tømmertilgang i Kanada skaper imidlertid problemer i disse markedene. Med Vida har de fått et bein til å stå på, med tømmer fra Norden og betydelig aktivitet i det euro-peiske markedet, inkludert Midt-Østen og Nord-Afrika.

5

av har stor aktivitet Sør-østlige USA i tillegg til Kanada. Med Vida har de sikret seg en solid andel av aktiviteten i Europa og Nord-Afrika også, (se figur 5 – kart). Mackie er fornøyd med å spre risikoen, med de utfordringene billesituasjonen på hjemmebane har skapt.

Spår økt etterspørsel etter trelastMed dette bakteppet og Mackies siste kurve (figur 6.) kan man jo stille spørsmål ved potensiell tømmertilgang frem-over – med alle naturkatastrofene. Både billene, skogbran-nene og den spesielt vanskelige vinteren i 2017-18 lukter av klimaendringer. Mackie opplever nemlig at markedet er på full fart oppover. Figuren hans spår en etterspørselsvekst på trelast fra 2017 til 2025 på 18% tilsvarende 61 millioner kubikkmeter, fra litt under 350 millioner kubikkmeter til over 400 millioner kubikkmeter. Vil vi ha nok virke til dette?

Slår Mackies spådommer til, kan dagens lave trelastpriser i alle fall være på full fart oppover før vi vet ordet av det. Og vi kan stemme i med det markedsanalytiker i Danske Bank Johan Freij har gjentatt siste årene, – «skogeierne sitter jo på en gullgruve».

– Produksjonen av kanadiske trevarer har minket kraftig, noe som har ført til økt import fra Europa. En trend vi regner med vil vedvare. Håkan Ekström, WRQ

Canfor og billeangrepene i Nord-Amerika«The mountain pine beetle (Dendroctonus ponderosae) har siden 1990 rasert skoger fra nord i New Mexico i sør til British Colombia i Kanada i nord, og drept rundt en milliard kubikkmeter tømmer, i følge National Geograp-hic. Den viktige skogregionen British Colombia i Kanada har blitt rammet hardt. Her holder blant annet skogindus-tri-konsernet Canfor til. Canfor kan produsere 13 millio-ner kubikkmeter trelast og 1,5 million tonn masse globalt (2018). For trelast er det Nord-Amerikanske markedet størst, men selskapet vokser stadig i Asia, særlig Kina. For masse er det asiatiske markedet størst, selv om selskapet også selger en god del i Nord-Amerika. Europa er også et viktig marked for begge produktportefolier. Og stadig mer innenfor treindustrien, etter selskapet kjøpte 70% av Vida i 2016. I tillegg til produksjon i Kanada, og nå i Europa gjennom Vida, har selskapet også satset på stor produk-sjon sør-øst i USA.

Figur 6. Canfors fremtids-spådommer for det globale trelastmarkedet. Her spås det en økning på 18% fra 2017-tallene til 2025.

1

Global Softwood Lumber Demand

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2025

e

Volu

me

(Mill

ion

net m

3)

North America W. Europe E. Europe China Rest of World

+22%

+18%

Sawn timber demand is predicted to grow by 61 million m3 from 2017 to 2025 and exceed the peak levels of 2006 by 75 million m3

Source: TIMWOOD1

6

Streik på både sagbruk og masse-industri i Finland bidrar til å balan-sere tømmermarkedet i Europa. Illustrasjonsfoto: UPMs bioraffineri i Äänekoski, Finland. Foto: Line Venn.

Vinteren 2020 har så langt bragt med seg svært mildt vær over hele Norden og landene rundt Østersjøbassenget, og de dårlige driftsforholdene medfører redusert avvirkning, spesi-elt i Baltikum. Kombinert med reduserte produksjonsvolum hos en rekke sagbruk og streik ved både sagbruk og masse-industri i Finland – kan dette bidra til å redusere lagernivåer og få markedet mer i balanse.

Verre enn 2019Samtidig vil avvirkningene av billeskadet virke i Sentral-Eu-ropa starte opp for fullt i mars, med de følger det får for tilgjengelig volum av ferskt virke til industri. Det er allerede registrert billeaktivitet i Tyskland i februar, og skadeomfan-get i Sentral-Europa forventes å bli enda verre i 2020 enn i 2019. I tillegg ble Sentral-Europa rammet av stormen «Sabi-ne/Ciara» i februar, som bare i Tyskland blåste ned minst 2,5 millioner kubikkmeter virke, dog spredt over storre områder. Kalamitetene i Sentral-Europa vil åpenbart sette sitt preg på markedet i årene fremover med negativt press på tømmer- og trelastpriser som følge av overutbud av virke, men vi skal ikke glemme at de underliggende, langsiktige driverne for bruk av tre er svært positive.

Fremgang i markedetTremassemarkedet opplevde en midlertidig metning med høye produsentlager og prisnedganger gjennom 2019, men vinteren 2020 ser vi nå de første prisøkningene. Kinas etterspørsel er fortsatt lav, men det europeiske markedet viser fremgang. Det kommer lite ny produksjonskapasitet inn i markedet i 2020 og 2021, men en rekke prosjekter ut redes nå både i Sverige og Finland, der det er snakk om et økt samlet forbruk på nærmere 20 milioner kubikkmeter virke pr år. Selv om bare noen av disse realiseres, viser dette en solid tro på bruk av tremasse fremover, og forbruksveksten er fortsatt beregnet å være vesentlig høyere enn produksjonsutviklingen. Papirmarkedet har dog ved inngangen til 2020 vist en svak markedsbalanse grunnet svakere etterspørsel enn ventet.

Coronaviruset bremser handelenEuropas rekordhøye tømmer- og trelasteksport (henholdsvis 4,5 milloner kubikkmeter trelast og 6,4 milioner kubikkme-ter rundvirke i 2019) til Kina har bremset sterkt opp i februar som følge av coronaviruset – og dersom ikke situasjonen kommer under kontroll, vil disse volumene føre til ytterligere press på det europeiske markedet i løpet av 2020. Trelastprisen i USA har etter det kraftige prisfallet høsten 2018 holdt seg på et nivå som sikrer høy eksport fra Europa,

Vinteren stogger panikk-avvirkningen av billevirke. Og bløtt terreng og streik på både sagbruk og masseindustri i Finland bidrar til litt mindre fulle lagre enn fryktet. Men snart er billesesongen igang. Tekst: Knut Melum, markedssjef i NORTØMMER

Mindre fullt i markedet enn fryktet før billesesongen

MARKEDET – de store linjene

7

– Det er allerede registrert bille aktivitet i Tyskland, og skade -omfanget i Sentral- Europa forventes å bli enda verre i 2020 enn i 2019. Markedssjef i NORTØMMER Knut Melum

noe som har vært en helt nødvendig ventil ut av et overfylt marked, spesielt for svensk og tysk trelast. (Se egen sak side 6.) Slik prisutviklingen er, er det grunn til å tro at denne ut-viklingen vil fortsette, se figur 1. Videre har mange sagbruk i Europa vist svakere resultater, spesielt andre halvår i 2019, med unntak av særlig tyske/østerriske sagbruk som nyter godt av billig virke fra bille- og stormskadd skog Tømmer fra Norge til TysklandEksporten av sagtømmer fra Norge til Tyskland økte faktisk i 2019, se figur 2. Denne kan delvis forklares med bortfall av «spotmarkeder» som følge av konjunkturendringen, samt at sagbruk lokalisert langs Tysklands nordkyst ser på Norge som et svært viktig innkjøpsområde for fersk gran, særlig ettersom dette vil bli mangelvare i Tyskland når barkebille-angrepene er forbi. Mye på norske lagreGenerelt har norsk industri høye tømmerlagre, selv om de noe dårlige driftsforholdene nok fører til noe ujevn tømmer-strøm til enkelte bruk. Denne situasjonen forventes også utover våren. For å kompensere for dårlige driftsforhold over det ganske land har trolig omsetningsleddene avvirket man-ge av de planlagte vårdriftene allerede hittil i vinter.

Tips til skogeierneKnut Melum i Nortømmer anbefaler:

• Sørg for planlegging av nødvendige skogkultur tiltak i god tid før våren.• Start det nye omløpet med foredlet plantemateriale.• Tidlig og tilstrekkelig hard ung skogpleie er viktig for å ruste skogen for fremtiden, samt en svært lønnsom investering.• Følg med på skogens helsetilstand utover våren, prioriter skoghygiene forebyggende; fjerning av selv spredte vindfall.• Se an driftsforholdene og prioriter avvirkning av den «svake» skogen for å redusere omfanget av fremtidige kalamiteter.• Det er fortsatt gode tømmerpriser sett i et lengre perspektiv.

8

Martin Holmgren har ansvar for å skaffe virke til Stora Ensos industrier i Sverige.

Utfordrende vinter - men nok virkeMed mye bløtt terreng har planlagte hogster måttet omdirigeres, særlig i Midt-Sverige. Men Stora Ensos industrier har ikke manglet virke i vinter, skal vi tro virkesansvarlig Martin Holmgren som blant annet henter 1,5 million kubikkmeter av dette fra Norge.

Tekst og foto: Line Venn

Det kunne Holmgren selv fortelle på Tømmer og marked. Han har ansvar for virkesforsyningen på intet mindre enn ti millioner kubikkmeter tømmer til egen industri i Sverige - to sagbruk og seks masseforbrukende anlegg i Midt- og Sørmidt-Sverige.Det tilsvarer en fullastet tømmerbil hvert minutt, 24 timer i døgnet, hele året, får vi vite. Av dette kommer 1,5 million kubikkmeter massevirke fa Norge. Og selv om Stora Enso etter oppkjøpet av Bergvik Skog i fjor selv innehar 14 millioner dekar skog, er Norges-importen viktig.

Tømmer fra Norge– Har dere noen spesiell innkjøpsstrategi fra Norge når presset på biomassen øker med økt industribygging i Norden? Eventuelt

har dette endret seg i forhold til tilfanget av virke dere har sikret dere gjennom eierskapet i Bergvik Skog i fjor? (Se egen rute).– Nei, vi har kjøpt virke fra Norge i over 100 år og utviklet vår anskaffelse av råvare og logistikk i den forbindelsen for å kunne være en langsiktig og stabil kjøper av norsk tømmer. Og dette vil vi opprettholde. Vi har gode relasjoner med våre leverandø-rer i Norge og har derfor langsiktige avtaler, sier Holmgren som ikke har noen umiddelbare ambisjoner om å øke volumet fra Norge nevneverdig fremover. – Nei, vår råvareforsyning er uforandret her. Riktignok åpner vi nå en ny fabrikk for CLT (crosslaminated timber - massivtre), men her kommer råvarene stort sett som restprodukter fra egen produksjon, forteller Holmgren.– Hva tror du om prisbildet og importgraden fra Norge fremover?– Det verken kan eller vil jeg spekulere i, svarer Holmgren.

Potensial for forbedringer på norsk jernbaneDerimot ønsker svenskene tettere samarbeid for det tømmeret som allerede kjøpes, blant annet innenfor transport og logistikk, der jernbanen er sentral. Holmgren peker på at Stora Enso sam-arbeider med norske aktører for å sikre effektiv tømmertransport på jernbane fra Norge.– Jernbane er en av Stora Ensos grunnpilarer i transport og lo-gistikksystemene og i Sverige har vi utviklet toglogistikken med

MASSEVIRKE og treforedling

Mye av tømmeret Stora Enso kjøper transporteres på jernbane, som bør være så effektiv som mulig. Her er det potensial på norsk side, særlig kapasiteten på Norsenga treminalen på Kongsvinger.

9

– Vi bruker årlig 12 millioner kubikkmeter virke til vår industri. Det tilsvarer en fullastet tømmerbil hvert minutt, 24 timer i døgnet, hele året.

«systemtog og 24 timers omløpstid». Det betyr effektive termi-naler og høy kapasitetsutnyttelse, der både vogner og lokomotiv går døgnet rundt. En forutsetning for at dette skal være effektivt er elektrifisert jernbane, gode krysningsspor og tilslutnings-spor inn på terminaler og et godt samvirke mellom aktørene i systemet. Alt dette prøver vi å gjennomføre i Norge også.– Er det problematisk?– Det er i alle fall potensiale for forbedringer. For eksempel er det viktig for oss at jernbanearbeid på begge sider av grensen kan koordineres og gjøres samtidig i Norge og Sverige. Det skjer ikke alltid. Men proppen ligger egentlig i møtemulighete-ne, også det å få utviklet Norsenga terminalen på Kongsvinger. Der trengs det mer plass og størrre kapasitet for å få tømmeret videre til vår industri i Sverige, forklarer Holmgren.

SommerhogsterHolmgren er også opptatt av det som skjer før transporten, – i skogen. Han minner om at industriproduksjonen går døgnet rundt, året rundt og trenger fortløpende råvarer. Men han syns han ser en positiv utvikling.– Det er viktig med god planlegging i skogen, så virkesflyten er jevn og god. Det er særlig sommerpoduksjonen som kan være utfordrende, men det har blitt bedre, syns vi. – Dere har ikke blitt fristet til å handle billig billevirke i Europa da?– Stora Enso har business i Europa og der er vi jo i billemarke-det. Men i Norden kjøper vi kortreist virke på langsiktige avtaler i Sverige og Norge, sier Holmgren.

StoraEnso har lange tradisjoner for å kjøpe virke av en mengde skogeiere i Norge og Sverige og er et selskap som startet opp allerede på 1200-tallet. Men selskapet sikrer seg stadig mer med egen skog og i fjor ervervet de altså skog fra Bergvik Skog og økte sin skogeiendom til hele 14 millioner dekar og er dermed verdens nest største skogeier. Den totale leveransen er 20 millio-ner kubikkmeter fra den svenske virksomheten til egne industrier og eksterne kunder. Egen skog er selvsagt en viktig råvarekilde for vår industri, men mesteparten av råvarene kommer likevel fra ande kilder, blant annet fra Norge, forteller Holmgren.

Til skogeierne vil Holmgren bare oppfordre til aktivitet. – Skjøt-te skogen aktivt og langsiktig. Tynn, rydd og skjøtt – et aktivt skogruk er det mest lønnsomme, anbefaler han.

FAKTA:Stora EnsoSvensk-finsk selskapVerdens nest største skogindustrikonsernOmsetter for rundt 10 milliarder Euro årlig.26.000 ansatte i 30 land - flest i Finland, Kina og SverigeBruker 12 millioner kubikkmeter tømmer i svensk industriKjøper 1,5 million kubikkmeter tømmer i Norge til sin industri SverigeKontor på Elverum

Investerer stort i skog og skogindustriVerdens nest-største skogindustrikonsern rett over grensen vår, både sikrer seg råvareressurser og legger om industrien sin til morgensdagens produkter. Det er det verdt å investere i.

StoraEnso sikret seg i fjor eierskap til store arealer av Berg-vik Skog, der de tidligere hadde aksjer og en tidsbegrenset rett til råverene. Med denne ervervelsen er StoraEnso nå formell eier av eget råstoff her. Dette går godt inn i deres strategi om å sikre seg skog og dermed råstoff for egen industri. Tilsammen sitter de nå på hele 14 millioner dekar skog i Sverige. Dette er en trend vi ser hos flere store skogindustrikonsern som kjøper skog, også utenfor eget land, blant annet i Bal-tikum. Om skogkjøpet sier konsernsjef Karl-Henrik Sund-ström i Stora Enso dette i en kommentar til Finansavisen i fjor høst:– Som en betydelig aktør i bioøkonomien er tilgang til skog helt sentralt for oss. Å ha direkte eierskap til skogvirke øker fleksibiliteten med tanke på å optimere råvaretilgang og drift.Stora Enso driver også omstrukturering av sin industri til «nye bioøkonomi-tider». Og påpeker som flere andre at «alt som kan lages av olje kan lages av tre». Nedgangen i papirmarkedet resulterer i at Stora Enso dreier driften bort fra papir og over i blant annet emballasje. Store inbvesterigner går med til denne omstruktureringen. Blant annet investeres nå 2,3 milliarder kroner på å bygge om papirfabrikken i Oulo i Finland. Og det skal investeres ytterligere drøye seks milli-arder kroner i selskapet i 2020, har selskapet varslet, til tross for at resultatet gikk noe ned siste halvår i fjor. I forbindelse med skogkjøpet i fjor, etablerer Stora Enso fra 1. januar i år også en egen skogdivisjon. Struktur endringene i industrien medfører nemlig økt råvareforbruk. I følge Finansavisen skal omlegginen i Oulo alene medføre et økt tømmerforbruk fra 0,5 til 2,4 millioner kubikkmeter.

10

Slik ses verden fra sagbrukssiden og gjennom virkesdirektør i Bergene Holm, Terje Brende. Han står for innkjøp av over en million kubikkmeter tømmer årlig til selskapet.

Lagerbalanse– Med de bløte forholdene i marka syns jeg vi fikk inn overras-kende mye tømmer i januar, men dette har jevnet seg ut i februar og resultatet er at tømmerlagrene nå er i fin balanse. Faren er at man har hogd bestand nå som burde vært spart til bløte vårfor-hold. Men om det blir tømmerknapphet utover vil tiden vise. Nå er det så store usikkerheter i markedet at det er vanskelig å spå, sier Brende. Bergene Holm har nylig levert sitt første parti med trelast til Kina, men hvorvidt det blir fulgt opp med videre leveranser nå er svært uvisst, med Korona-viruset i rask anmarsj. Med leveranser til Kina, henger Bergene Holm på de store trendene i markedet for tiden. Men avsetningen på trelast har generelt sett vært god i vinter, kan Brende fortelle. – For det første har vi hatt rekordhøy eksportandel, også har byggeaktiviteten innenlands vært høyere i vinter på grunn av de gode temperatrene. Så vi har solgt bra, forteller han.

God produksjon på sagaVinterforholdene har også hatt god innflytelse på produskjons-

forholddene på saga. Når tømmeret ikke er bunnfrossent, skaper det mindre roblemer på saga og lite snø gjør alt på området lette-re å håndtere. – Vi har jo sluppet å måke i snø i vinter, smiler Brende, som konstaterer at alt dette har ført til effektiv og god produksjon i vinter.

Ny toglogistikk– Jeg må også spørre hvordan planene med Biozin går?– Det ser lovende ut. Shell er inne med penger i prosjektet og de eier teknologien, så det ser veldig positivt ut. Og nå planlegges og prosjekteres det i stort monn. Planen er å begynne bygging i 2022 og at det skal stå klart i 2024, sier Brende. Da skal han sør-ge for 700.000 fastkubikkmeter virke til produksjonen årlig. – Ja, det blir alt – furu, gran lauv, energivirke, forhåpentlig GROT og også en del massevirke, i tillegg til flis fra egen produksjon, selvsagt, oppsummerer virkeskjøperen. Han har allerede noen planer.En av dem er større nedslagsfelt og logistikk på Sørlandsbanen. – Vi samarbeider nå med Bane Nor og satser på å få på plass en gammel tradisjon, nemlig tømmertransport på Sørlandsbanen til Nidarå. Og det ser veldig positivt ut. Det ligger jo politikk i bunnen her også - om å få mer gods på vei til bane, og der vil vi kunne bidra, påpeker han.

Da blir det ikke bare virke til drivstoff, men Nidarå øker nedslagsfeltet også for sagtømmer. Her har det vært investert mye siste årene, i ny sag og tørker og nå er råsorteringen på trappene. Når alt er på plass regner Brende med et forbruk på 400.000 sagtømmer i tillegg til 700.000 til Biozin. – Da vil vi passere millionen bare på Nidarå og blir på størrelse med Borre-gaard i tømmerhåndtering, sier den optimistiske virkeskjøperen, som altså ikke blir arbeidsløs med det første.

Mild vinter har skapt balanse i lagrene. Men ras-kere fall i trelastprisene enn tømmerprisene siste året har gitt dårligere lønnsomhet. Usikkerhet rundt virus og aksjer, gjør fremtiden vanskelig å spå. Men på Nidarå øker stadig farten.

Tekst og foto: Line Venn

God produksjon – dårligere lønnsomhet – uforutsigbart fremover

Med de store investerignene på Nidarå siste tiden og etterhvert et Biozinanlegg, vil tømmer-håndteringen her etterhvert bli blant de største i landet. Virkesdirektør Terje Brende forbereder seg.

Nidarå vokser og øker stadig nedslagsfeltet sitt for tømmer. Dette blir det tømmer på bane av – nå skal Sørlands-banen i bruk.

SAGTØMMER og sagbruk

11

SMÅNYTT

Koronaviruset fører til stans i treforedlings industri i Kina Koronaviruset fører til full stans i Hubei-regionen i Kina. Denne er den syvende største industriprovinsen i landet og her produseres årlig 4,16 millioner tonn papir og masse. Nå er det full stans i både produksjon og logistikk.

Det skriver den europeiske organisasjonen for treforedling RISI, 25. februar. Stansen på flere av fabrikkene varer i alle fall i fjorten dager – kanskje lenger, avhengig av utviklingen. De ti fabrikkene produserer både papir, papp, tissue og kje-misk masse. Noen ble allerede stanset i slutten av januar.

Kontakter RISI har tviler på at fabrikkene klarer å opprett-holde avtaler som planlagt i nærmeste fremtid, da viruset som oppstod i byen Wuhan i regionen, fortsetter å herje. Det er snarere snakk om flere stenginger.

Store mengder tømmer og trelast fra Europa til KinaNår tallene fra 2019 nå kommer på bordet, viser de at det fra billeherjede Tyskland gikk over syv millioner kubikkme-ter tømmer ut av landet, i følge Timber-online 24. februar. Nesten halvparten gikk til Kina. Men en del gikk også til Østerrike og Belgia. Det er nesten en dobling av eksporten fra året før, og mesteparten kom etter sommeren. Men mot slutten av året stanset mye opp, blant annet på grunn av for-holdsreglene som nå tas på grunn av Corona-viruset.

På trelastsiden ses en liknende trend. 8,8 millioner kubikk-meter skal i følge Timber-online ha funnet veien over gren-sene, – det er 7% mer enn i 2018. Det var særlig markedene i USA, Kina og India som økte kraftig. Over en million kubikkmeter gikk til USA alene, 24% mer enn året før. Nær-mere 800.000 kubikkmeter gikk til Kina, en drøy tredobling siden 2018 og til India fant rundt 350.000 kubikkmeter veien, en økning på 22%. Resten av eksporten gikk til tradisjonelle markeder som Frankrike, Østerrike, Nederland og Storbri-tannia, der endringene fra året før var små. Tsjekkia derimot hadde nok med eget billevirke og importerte nesten 20% mindre fra Tyskland i fjor.

2019 ble også året da Europa gikk forbi Kanada i trelast-eksport til Kina. Med en nærmere dobling siste året stod Europa for hver sjette kubikkmeter om gikk inn i Kina. Men siste halvåret overgikk Europa Kanada helt og stod for rundt 20%. Totalt importerte landet rundt 27 millioner kubikkme-ter i fjor. Den suverent største trelasteksportøren til Kina er Russland som står for rundt 60%. Alt i følge Woodstat, 5. februar.

Bruk av massiv tre vokser raskere enn produksjonenTil tross for økt produksjon av CLT på verdensbasis i fjor er etterspørselen fortsatt høyere enn tilbudet, oppsummerer Timber-online i januar. I fjor ble det produsert rundt 1,8 millioner kubikkmeter og det forventes at vi passerer to millioner i løpet av 2020 med ny produksjon i både Tyskland og Østerrike. CLT har vokst, spesielt fra 2015-16 og utover og forventes å øke kraftig fremover. Den omtales endog som en driver for andre produkter. Størst produksjon finner vi fortsatt i Sentral-Europa, der rundt 900.000 kubikkmeter ble produsert.

Tjente mindre penger mot slutten av fjoråret - men optimisme fremoverDet siste året har fallet i trelastprisene harmonert dårlig med de høye tømmerprisene. Det har ført til dårligere lønnsomhet for både svenske, men særlig for finske sagbruk der profit-ten var lavere enn på 15 år i tredje kvartal i fjor. Alt i følge World Resources Quarterly (WRQ). Samtidig steg eksporten av sagtømmer til 7,6 millioner kubikkmeter. Finske sagbruk kommer dårligere ut av denne situasjonen enn de svenske, melder WRQ.

Men etter den dystre avsltuningen for sagbrukene i 2019, har imidlertid prisbildet endret seg på nyåret. Og særlig svenske sagbruk er nå mye mer positive til eksportprisene fremover. Nå forventer over 70% bedre priser de neste tre ånedene, mens bare 8% fryker lavere priser. Resten tror de blir uendre-te. Etter at forventingene har ligget svært lavt i hele 2019. Alt i følge Woodstat.

12

Markberedning gir nye planter en kickstart som i enden reduserer omløpstida.

Opprinnelig var NORTØMMER en ren tømmeromsetter. Men de siste årene har vi til-budt stadig flere tjenester i skogbruket, og er nå en totalleverandør i markedet. I 2020 satser vi ytterligere. Enkelt og greit fordi det lønner seg for skogeierne.

Tekst: Ole Harald Løvenskiold Kveseth, Håkon Skaraberget i NORTØMMER og Line Venn

Full fart på skogkulturen i NORTØMMER

Plant mer – også furuDette blir imidlertid bare optimalt hvis man prioriterer fored-let plantemateriale når jorda først er snudd. Og statistikken viser at skogeierne er på rett spor også her. Plantingen økte nemlig også i 2019 (se tabell), og andelen foredlet materiale som settes i bakken er nå på full fart opp. Selv furuplantinger øker. Det er fordi en del områder nå har en mer balansert elgstamme, som gir mindre skader på furuforyngelsene. I slike områder kan man med fordel plante furu, og kutte ut frøtrær. Her vil man også kunne utføre ungskogpleie på furu tidligere enn man gjorde før. Man må også huske at frøtre-stilling er et intensivt skogbruk som krever at man tar ut frøtrærne før foryngelsen går for langt.

Størst potensial i ungskogpleienSå er det ungskogpleien. I den siste statistikken fra Fylkes-mannen i Innlandet over fjorårets aktivitet, har man skilt

Større bevissthet og mer målrettede foryngelsestiltak for, og skjøtsel av, yngre skog frem til førstegangstynningen er viktig. Det øker tilveksten og reduserer omløpstiden, som igjen gir maks volumproduksjon. Rammebetingelsene gjør det dessuten ekstremt lønnsomt å investere i yngre skog. Det gjelder både markberedning, planting og ungskogpleie. Under tar vi utgangspunkt i ny statstikk fra Innlandet

Lønner seg å markberedeStatistikk fra Innlandet fylke viser at markberedningen har økt i det nye skogfylket siste tiden, og mest øker det i gamle Oppland fylke (se tabell). Det er helt klart at flere ser fordelene og mulighetene markberedningen gir og NORTØMMER kom-mer til å arbeide aktivt med å gjøre flere skogeiere oppmerk-somme på dette fremover. Markberedning gir nemlig plantene en skikkelig «kickstart» på omløpet som i enden reduserer omløpstida.

Investeringer i skogen

Planting: Har man først brukt ressurser på å snu jorda, bør man koste på seg foredlet plantemateirale for optimal effekt - også på furumark.

13

– Rett skogkultur til rett tid øker tilveksten og reduserer omløpstiden, som igjen gir maks volumproduksjon.

mellom ungskogpleie og forhåndrydding som i praksis er ekstra rydding før tynning grunnet forsømt ungskogpleie, (se tabell). Selv om begge typer rydding har økt i 2019, viser det store arealet med forhåndsrydding egentlig etterslepet på ungskogpleien som må tas igjen senere i forløpet. Man får imidlertid mye mer igjen for å utføre ungskogpleie til rett tid. For ungskogpleien er et viktig tiltak i omløpet, kanskje det viktigste. Her skapes det stabilitet og robuste fremtidsstam-mer i en tidlig fase, og mer tilpasset et annet klima enn hva vi har vært vant til. Ungskogpleie i rett tid fremskynder også førstegangs tyn-ning, videre er det et ledd i å optimalisere virkesproduksjo-nen både på bestands- og eiendomsnivå. Slik som sortiments-mixen er i skogbruket nå, handler det om å produsere mest mulig sagtømmer på kortest mulig tid.

Kompetanseheving i førstelinjaFor å få opp aktiviteten på skogkultur ytterligere vil vi i år først og fremst satse på å øke kompetansen i egne rekker, og i samarbeid med Skogkurs ha fokus på mark-beredning og planting for NORTØMMERs skogkulturleder og skogsarbeidere. Det er viktig med god rådgivning til våre tømmerleverandører, samt sette det i fokus hos vår leverandørmasse, for det er de som skal produsere tømmer-skogen.

Markedskonsulent Håkon Skaraber-get (under) og skogkulturkoordi-nator i Innlandet Ole Harald Løvenskiold Kveseth (over) i NORTØMMER vil ytterlligere styrke skogkultur-tjenes-tene i 2020.

Ungskogpleie: Man får mye igjen for å utføre ungskogpleie til rett tid, og ikke vente til man må forhåndsrydde forsømte arealene før tynning.

14

– Når bærekraft kommer inn i strategier, visjoner og misjoner, får du endring. Og nå begynner vi å se det i finanssektoren også, – det settes en pris på klima og bærekraft, og vi begynner å ta hensyn til klimarisikoen.

Tekst og foto: Line Venn

Det sier sjefsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea på Trefored-lingsforum. Hun opplever det har skjedd mye på bærekraft innen finans bare det siste trekvart året, særlig i Norden, og Europa kommer etter. Saltvedt har vært på kvartalsrapporte-ringer, der det bare har vært spørsmål om bærekraft. – Da får du en helt annen handling, kommenterer hun

Investorer i grønn retning– For hva er vi mest bekymret for skal påvirke økonomien og samfunnet vårt nå? De fleste svarer miljø og klima. Folk merker klimaendringene mer og mer og det får økonomiske følger. Derfor kommer det høyere opp på agendaen hos man-ge, konstaterer Saltvedt. Hun opplever det hos investorene. Og særlig skjer det noe når de store fondene dreier retning. – Når vårt oljefond be-veger seg i klimavennlig retning kommer andre aktører etter.

Som det danske pensjonsfondet som riktignok er mindre, men det legges merke til. Og det europeiske investeringsban-ken faser ut olje- og gassfinansiering i 2021. Alt dette er bra, sier Saltvedt,

Fart i sakeneDet neste finansmarkedet er bekymret for da, er tempoet. – FNs klimapanels 1,5 gradersrapport sier vi må bevege oss fra fossilt til grønt innen 2030. Skal vi nå Parisavtalen har vi dårlig tid. Da må teknologi utvikles og implementeres på mellom fem og ti år. Det er ikke lenge, og setter vi ikke i gang fort nok, vil det bli vanskeligere å nå målene. Derfor må vi bruke den tida vi har nå, så vi får en litt lengre pro-sess. Destod lenger vi venter, jo mer dramatiske tiltak må til, da må kanskje politikerne gjøre drastiske endringer med lover, reguleringer og krav som kommer brått. Og med slike

Investorene vil ha bærekraft og klima

FINANS-investeringer

– Syns vi som skattebetalere oljeleting fortsatt er god bruk av skattepengene vi betaler inn? Er det fremtidsrettet, når finans-markedet faktisk nå går bort fra oljeinvesteringer? spør Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea.

15

– Flere økonomer mener nettopp det er grønne investeringer som er tryggest nå. Sjefsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea

signaler vil vi få store kapitalendringer i et raskt tempo, noe finansmarkedet trives dårlig med, konstaterer Saltvedt.Hun er redd en sånn ubalanse kan få investorene til å trekke seg ut av de markedene igjen. – Det er jo fortsatt usikre mar-keder, som krever utvikling av ny teknologi og testing, – som trenger kapital, konkluderer hun.

Tror på biogassPrognoser fra DNV GL, viser at halvparten av energien i 2050 vil komme fra grønne kilder, men at selv ikke det er raskt nok skal vi nå 1,5 graders målet. – Det betyr at over-later vi til markedet å bestemme, tar det for lang tid. Vi må gjøre noe aktivt, skal vi nå målene, kommenterer Saltvedt som syns biogass er spesielt spennende i denne sammenheng. – Det er jo deres bransje. Veksten innenfor biogass har ikke vært så stor til nå, men er kjempespennende på transportsiden særlig langtransport og shipping der elektrifisering ikke er fullt så aktuelt. Vekst i biogass er undervurdert fra energi- byråets side og det er ventet at biogass vokser fremover, for å nå bærekraftsmålet, erfarer Saltvedt som tror kostnadene vil gå ned for produksjon av biogass, slik den har gjort på sol og vindenergi siste 10 årene. Kostnadene er nemlig nøkkelen her. – Det synes veldig godt på solenergi. Her har kostnadene gått ned når teknologien be-gynte å modne. Hele 80% de siste ti årene – godt hjulpet av politiske støtteordninger som har satt fart i utviklingen. For investorer er den teknologiske risikoen viktig, men nest etter den er det politisk risiko man er mest redd for. Så når kost-nadene går ned, vil produktene bli mer konkurransedyktige uten politisk støtte, og da når vi «the tipping point». Da kan markedet ta av, og det vil det, mener hun og viser en progno-sekurve for biogass i 2040 som viser akkurat dette. – I 2040 forventer vi at teknologi og skalering har fått ned kostnadene og gjør biogass mer konkurransedyktig, noe som vil medføre en kraftig produksjonsøkning, spår hun.

Prisen på klimarisikoStatistikken viser at Norge sammen med Ungarn er de eneste landene i Europa som øker CO2-utslippene. Til sammen-likning har Sverige hatt et kraftig fall. Det ser ikke bra ut. – Norge må gjøre noe for å snu trenden. Vi må særlig gjøre noe på tre viktige områder; olje og gass, industri og vegtransport. Og skogsektoren kan bidra i alle disse sekto-rene, både med å få ned utslippene og samtidig gi inntekter,

sier Saltvedt henvendt til den dedikerte forsamlingen fra treforedlings industrien. For finanssektoren betyr det at det må settes en pris på klima-risiko og bærekraft. – Det må til for å unngå feilfordeling av kapital. Så langt har vi ikke gjort det, men nå er det på full fart inn. Vi kan vi ikke se bort i fra det lenger – vi må ta klimaendringene inn over oss. Derfor har både forsikring, bank og finans nå endelig begynt å rangere selskaper etter klimarisiko og bærekraft. Å gå inn og investere eller å finan-siere selskaper som ikke regner klima- og miljøfaktoren inn, er rett og slett stadig mer risikabelt økonomisk, og selskaper som ikke har en bærekraftspolicy må regne med at de ikke nødvendigvis får finansiell støtte. Jeg snakker ikke om noe som kan skje i fremtiden. Dette skjer nå både i Norge og i EU som sådan. Vi har allerede sagt nei til selskaper basert på klimarisiko. Og etterhvert vil anbefalingene gå over til krav som vil få direkte følger, mener Saltvedt.

Oljeleting – en risikoinvesteringI den sammenheng syns Saltvedt statstilskuddet på 78% for leting etter ny olje er betenkelig. – Skatt er jo et kjempeverktøy. Men spørsmålet er jo om vi som skattebetalere syns oljeleting fortsatt er god bruk av skattepengene vi betaler inn. Er det fremtidsrettet, når finansmarkedet faktisk nå går bort fra oljeinvesteringer? Vil det betale seg når man endelig kan vinne ut olje fra disse nye feltene, kanskje om 10 år? Ikke finner vi så mye heller. Dette gjelder ny leting. Den eksisterende oljevirksomheten, er selv-sagt rene pengemaskiner i dag, konstaterer sjefsanalytikeren. – Mange mener grønne investeringer burde hatt liknende ordninger. Hva mener du om å bruke oljefondet som et poli­tisk verktøy i det grønne skiftet, slik partiene diskuterer nå? Er du redd for at politikerne skal blande seg i markedsmeka­nismene?– Oljefondet er jo allerede et politisk verktøy. Finansdepar-tementet bestemmer hva det skal brukes til. Og vi må ikke vente til det blir for sent å investere i grønt. Vi må ta aktuelle områder og utvikle teknologi nå, før andre tar spesifikke områder. For eksempel havvind. Flere økonomer mener jo nettopp det er de grønne investeringene som er de tryggeste nå, avslutter Saltvedt.

På neste side kan du se hva Oljefondet investerer i skog­næringen i utlandet i dag.

16

Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Investeringer i skogindustri, pr. 24.1.2020. Satt sammen av Knut J. Melum (Nortømmer)

Selskap Land Investert beløp, MNOK

Eierandel

SCA SWE 3 408 7,18UPM Kymmene FIN 2 830 2,42Mondi PLC UK 2 455 3,69Stora Enso FIN 1 415 1,8Smurfit Kappa Group PLC UK 3 835 7,03International Paper US 1 320 0,93Packaging Corp of America US 685 1Suzano Papel e Celulose SA BRAZIL 1 019 0,88Sappi STH AFRICA 753 2,75Ence Energia y Celulosa SA SPAIN 430 3,22Papeles y Cartones de Europa SA

SPAIN 428 2,6

Fibria Celulose SA BRAZIL 357 0,43Holmen SWE 321 1,11Metsa Board FIN 236 1,31Lee & Man Paper Manufacturing Ltd

CHINA 197 0,61

Billerud Korsnäs SWE 175 0,82Canfor CAN 175 1,33Iberpapel Gestion SA SPAIN 155 4,3Mondi Ltd STH AFRICA 26 0,12Clearwater Paper Corp US 22 0,66Ahlstrom-Munksjo Oyj FIN 16 0,71Tokushu Tokai Paper Co Ltd JAPAN 10 0,2Arctic Paper SA POLAND 8 1,78SUM 20 276

Det norske Oljefondet er ikke en ubetydelig investor på verdensbasis og dermed både en veisviser og trendsetter. Deres portefølje viser også hvilke selskaper og næringer som har tillit i finansmarkedet for tiden.

En oversikt fra Oljefondet fra slutten av januar viser her en god tro på grønne investeringer i skogbransjen. Over 20 milliarder kroner var da inne i treforedlende industri verden over, fra blant annet USA og Brasil til Sør-Afrika, Japan og Kina i Asia og selvsagt hos våre nære naboer og store skogland Sverige og Finland i hjemlige trakter.

Dette bør være gode investeringer med hensyn på klimarisiko og bære-kraft og gjøres i dag av Statens Pen-sjonsfond utland. Kan denne troen overføres til norsk næringspolitikk hos politikere som nå innrømmer at næringsnøytralitet ikke er eneste veien å gå? LV

Oljefondet tror på skogindustri

FINANS-investeringer

17

Satser 130 milliarder kroner på «grønn eiendom»– Bærekraft er driveren i kapitalmarkedet nå. Og de som roper høyest vil høres i den politiske diskusjonen fremover.

Det sier Georgsen som kan fortelle at DNB nå skal bidra med 130 milliarder kroner i finansiering til «grønn eiendom» frem mot 2025. – Det gjelder selvsagt nybygg, men også opp-gradering av eksisterende bygg. Norge er på rivningstoppen i Europa og det er et stort potensial i å renovere eksisterende bygg. Uansett bruk kan tre bli et viktig materiale for bære-kraftige bygg. Utfordringen for treindustrien er imidlertid å få nok uttelling for denne miljøverdien, sier Georgsen. Han ser med bekymring på at trehus blir diskriminert i Bream-systemet (EUs sertifiseringssystem for bygg, red anm).

«Grønn eiendom» er et ledd i en større satsing DNB gjør på bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer fram mot 2025. Dette gjøres «for egen strategi og konkurransekraft og for samfunnet», heter det. – Vi merker at analytikere og investorer nå ber om ESG og bærekraft. Rating-firmaer leg-ger inn bærekraftsperspektiv i sine analyser og vi må alltid vurdere dette i våre utlånsprosesser, der vi ser på mulighe-ter og risiko, forteller Georgsen. Bakgrunnen for satsingen er blant annet at DNB har mange investeringer i olje og gass. – Derfor trenger vi en mer sammensatt portfolio med mer grønne innslag, som står seg med tanke på klimarisiko på finans. Og her passer skognæringen strategisk godt inn, fordi næringa har mange av svarene når politikerne skal lage reguleringer og rammevilkår fremover. I den prosessen vil den som roper høyest bli hørt, mener Georgsen som gjerne er med å fremsnakke næringen.

Georgsen understreker imidlertid at for å få ut vekstpotensia-lert i næringen trengs gode strukturer og godt samarbeid. – Både for å levere råvarene, men også for å få verdiøkning på produktene, og dermed mest mulig ut av de norske skogene, sier «bankmannen» som gjerne også samarbeider om dette.

Vil investere både i skog og skogindustri– Det er stor interesse blant investorer for å inves-tere i skog og i kapitalmarkedet for å investere i skog industri, sier Ove Gusevik i SpareBanken 1.

Og han har også merket en økende aksept for lavere avkastning siste tiden. – For eksempel halverte det danske energiselskapet Dong avkastningskravene da de gikk bort fra olje og gass og over i fornybart, forteller Gusevik. Han registrerer dessuten flere tegn til lavere interesse for fossile investeringer. – Vi ser at svak norsk krone siste tiden har med oljeaksjene å gjøre. Disse holder seg nå svake, uavhengig av oljeprisens svingninger, som tradi-sjonelt påvirker krone kursen. Det er et uttrykk for hva utlendin-gene tenker om verdiskapningsmulighetene i denne industrien, kommenterer Gusevik som også hører ESG «overalt» for tiden.

Han mener finans ligger langt foran politikerne i denne utviklingen. – Halvparten av investorene unngår nå inves-teringer som virker negativt på miljøet. Det er rett og slett fordi avkastningen på olje og kull er på vei ned, mens sol- og vindkraft øker voldsomt. Det viser at kapitalmarkedet vil inn i grønne næringer, understreker investeringslederen.

Men Gusevik er ikke bare opptatt av skogindustri, han peker også på interessen for å investere i skog i seg selv. – Mange investorer globalt investerer nå gjerne i skog for å sikre seg mot inflasjon. Det gir mer stabil avkastning enn aksjemarkedet og er grønt, påpeker han og sparker så mot norsk politikk på området. – I Norge er det nesten umulig å få kjøpt skog. Jeg har prøvd mange ganger. Samtidig viser statistikken at bare 10% av norske skogeiere hogger hvert år, og hvordan går det med ressurstilgangen da? Mengden med stående tømmer har økt med 33% på 15 år. Det er et strukturelt problem. Vi bør legge bedre til rette for de av oss som er interessert i å investe-re i skog, sier Gusevik som altså mener det må omsettes flere skogeiendommer her i landet for å få større enheter og dermed utvikle potensialet for næringsvirksomhet i skogen bedre.

ESG– Environmental Social and corporate Governance.

Og det er altså ikke en medisinsk betegnelse. Det står for miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold – eller kort og godt bærekraft og ansvarlige investeringer. Dette kommer fra finansbransjens utlånere og investorer Kaj-Martin Georgsen i DNB og Ove Gusevik i SpareBank 1 Markets på Tømmer og marked.

Tekst: Line Venn

– ESG er på alles lepper