Alt i trelast og byggvare - vshl.novshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland slektshistorielags... · og attest er framlagt 1840. Rullen er utskrevet på Stende 31 desember 1842 av kopmpanisjef

Alt i trelast og byggvare

MAXBO - ENESTE BO OG BYGGEVAREKJEDE MED FAST LAVPRIS

Maxbo - Gran Almenning, 2750 Gran

IJI Gjensidige NORForsikring

© Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 2002-3

U ø1Mko" cqy: .. oellio11v1ze12/

tttel 1.!f!Y<!fY o/�4ot:i qy- d 11u'llt1tl

(!l�d, (yon1nd.ryet 11utl,

2770 Jaren - Telefon 61 32 88 74

I Kaie • Selskapslokaler - Møterom - Solsenger - Catering I

Salg eller kjøp av bolig

EicmlomsMegler l Smielorgll, 2750 Gran - Telelon 61 32 70 20 - Fu 61 32 TO 21

Internett: http://www.elendomsmegler1.no/gran/

161 © Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 2002-3

162

KJENN DIN BYGD LOKALHISTORISK LITTERATUR I GODT UTVALG

Toten tidsskrift 1-9 Toten årbok innbundet 1979-90 Toten årbok 1991 Toten årbok 1992-96 Toten årbok 1997-2001

Totens Bygdebok bind I (i to halvbind) Totens Bygdebok bind II og HI Totens Bygdebok bind IV Totens Bygdebok bind V Visjon og virke Gihle: Frå gamalt Gihle: Østre Toten Bondelag 1882-1982 Gihle: Østre Toten Skogeierlag 1911-1986 Gihle: Hoff kirke Gihle: Fra gamle dager på Toten Totendialekta, form - bruk - framtid Gjestrum: Gårds og slektshistorie Gjestrum: Økomuseumsboka MJØSA årbok 1982-83 MJØSA årbok 1984-86 Julsrud Berg: Damp og motorbåter på Mjøsa Øyeblikk som var, bind I og II Øyeblikk som var, bind III Totenmål og anna måL hefte 1-9 Totenmål og anna mål, hefte l 0-24 Toten Almenning Olstad: Spellemann langs vegen Rosseland: Skole i den trivelige bygda Rosseland: Timeglasset Stuldalen: Villroser I og lI

80.-150,-200,-170,-190,-

a 200,-200,-350,-590,-250,-100,-80,-80,-50,-80,-50,-90,-

150,IOO,-130,-288,-130,-170,-

40,-60,-

350,-60,-

190,-119,-

it 98,-

• !�l�� .. J.filijJBOK

[email protected]


-

-

I I VESTOPPLAND

SLEKTSHISTORIELAG

Postboks 266, 2801 GJØVIK

Medlemskontingent: kr. 150,- pr. år. Lagets tidsskrift kommer fire ganger i året.

Bankgirokonto nr. 0532 10 83260 Neste frist for innlevering av stoff er I. november.

Stoff sendes Jan E. Jaatun, Postboks 99, 2857 Skreia eller Som e-post: [email protected]

Hjemmeside: http://home.lakenet.no/vshl/ E-post adresse: [email protected]

HOVEDSTYRE ARBEISDSUTVALG:

Formann:

Nestformann:

Kasserer: Sekretær:

Anne Lise Svendsen, Vildåsvegen 61, 2830 Raufoss - tlf. 61 19 02 65 Jan Eilert Jaatun, 2857 Skreia tlf. 61 16 38 93 Hans M. Næss, 2750 Gran - tlf. 61 33 04 14 Harald Hvattum, 2760 Brandbu tlf. 61 33 42 61

TIDSSKRIFTSSTYRE:

Styrer:

Varamann:

Jan Eilert Jaatun, Fredrik Dyhren Heljar Westlie Rune Hårstadsveen Roy Magne Sveen

ANNONSEPRISER: 1 gang

1/2 side ...................... kr. 150,-1/1 side ...................... kr. 300,-Bakside ...................... kr. 500,-

4 ganger

kr. 500,kr. 1000,kr. 1400,-

I Bankgirokonto 2050 11 52065

I

-

163


Innhold

165 Reidun Høllen: Fra Toten til Valdres

176 Herman Nettum: Etterkommere etter Erik Henriksen Høvem

183 Ole Arild Vesthagen: Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på Hadeland

203 Svein Arnolf Bjørndal: Fra Einavollen til Røyshaugen

207 Nes kirke i Brandbu

211 Arne Amundgård: Folk på Rud i Vestre Toten gjennom tidene

217 Fredrik Dyhren: Skifter Toten, Vardal og Biri

1692 - 1695, del 3

231 Svar på tidligere spørsmål

232 Nye spørsmål

236 Lagsnytt


Fra Toten til Valdres

Av Reidun Høllen

Anders Christensen Stange var født på nedre Alm i Ø. Toten i 1735, og døde i mai 18 10 på Sundet under Ringsaker i N. Aurdal. Han giftet seg 7. januar 1774 i Kolbu kirke med Berthe Iversdtr Grefsrud født på Strande på Eina i V. Toten 1741, og død 1799 på Sundet. Barn:

1. Christian f. 1775 i Svennes og d. mars 1777.

2. Christiane f. 1777 og d. 1810. Hun ble i 1800 gift med Tron Tronsen nedre Kjos, Vang i Valdres f. 1773 og d. 1844. Christiane og Tron bodde i 1801 på Stende i Ulnes og har en sønn Tron. Faren Tron, sersjant ved kompaniet, er nevnt i en militær-rull 16 år gl. I en militær-rulle av 1808 sies han å være utkommandert fra 8. juli til 3 1. oktober. I en annen rulle fra 1808 er nevnt at de føder 2 kjør og 3 å 4 smaacreature og i skriv av 22. mai s.å., er Christiane nevnt "i fattige omstendigheder og ei i stand til ved deres jordbrug at føde flere creature". I 181 1 var det skifte på Frydenhaug under Stende etter Christiane. Tron g. 2. gang med Ragne Knudsdtr. Sundem.

3. Maria f. 1780 og d. 184 7 på Hippe. Hun giftet seg i 1809 med Erland Arnesen Belgum f. 1774 og d. 1816. Erland og Maria kjøpte 1809 halvparten i plassen Kolfot under Hippe. Ved skiftet i 1817 etter Erland er nettoformuen vel 220 spdr. De hadde ved skiftet 2 barn, Nils 3 år og Berit 9 år. Maria gift 2. gang 1822 med Nils


Iversen Brandvold, f. 1793 i Hemsedal og d. i 1857. De ble brukere på Simle og er foreldrene til Ingri f. 1825 og d. 1914 i USA gift i 1842 med Ole Thronsen. Disse fikk 10 barn og 1869 reiste de til Black Earth, Wisconsin. Ingri skal være den person som la grunnlaget for misjonsforeningene i N. Aurdal. De brukte plassen Meiningen i N. Aurdal. Ole døde i 1896, både Ingrid og Ole er begravet ved The Vermont Lutheran Cemetery, Black Earth.

4. Johan f. 1783. Se nedenfor.

Anders Stange' s foreldre var Christen Abrahamsen Alm ( 1700-1735) og Berthe Hansdtr. Mjørlund (1709- ). Berthe's foreldre var Iver Embretsen Grefsrud (1704-1781) og Berte Ellingsdtr. Sønsteby (1705- ). Christen Abrahamsen var død før moren, Mari Ulvesdtr. fra Årsby skifte 174 7, og det var Christen' s barn Anders og Abraham som arvet Christens del. Gården Alm ble utloddet til Ole Abrahamsen. Anders Stange var i 1758 "gemen soldat" i Capitain Lossius Compagnie i 2. Oplandske Infanteriregiment. Han var 24 år gammel og hadde da tjent 1/2 år. I en rull utskrevet 28. juni i Moss er han da kalt ut i den Prøysiske 7-årskrig (1756-63) for å verge nøytraliteten. Etter at han kom tilbake ble han kommandert til Valdres, nevnt i 1770 som korporal i Mellem Valderske kompani. I 1774 var han sersjant og nevnt 66 3/4 tommer høg (ca 1,75 m.). Han ble dimittert 1. september 1789 og fikk fra samme dato pensjon fra den norske krigshospitalskasse med 16 rd. årlig. Anders kalte seg Stange hele sitt voksne liv, og har ingen forbindelse med Stange på Hedemarken. Stange er en gård på Toten. Knud Hermundstad skrev i 1970 følgende, og jeg tar det i hans egen språkdrakt: "Då eksersisplassen her vart nedelagt, var Stange sett til sundmann (fergemann) mellem Nordsveen og Øy'n. Han fikk satt seg opp ei liti stove - på sørsida av vegen like ned ved fjorden." Så henta han deropp kjerringi si. Han hadde skrivi til henne at det var så fint her i Ulnes. og at stoga stod på eit nes ved vatnet.


Då kjeringi hans skulle koma, møtte han opp med båt på Leira og rodde nordetter. Når <lei kom til ein odde spurde ho: "Er det her me skal bu?" "Nei" var svaret. Same spørsmålet tok ho oppatt for kvar odde <lei rodde om på austsida av fjorden. Då <lei endelig kom fram sa Stange: "Her er staden, mor!" "Ja, er her staden, så Gud hjelpe oss", svara ho. Denne kjeringi skulle ha vore ei svært opplyst og kunnig kvinne, etter den tid. Ho tente såleis mange par med sying og matlaging ved ymse slag gjestebod. I 1799 var det skifte etter Berthe, netto vel 35 rd. Ved behandlingen i boet er nevnt 1 gammel hest, 5 melkekuer og 12 "smaacreature". Småkreaturene hadde barna dels kjøpt selv eller de var "skienked" dem av foreldrene. "En av melkekiørene som var gammel og udlevet blev tilsaget Enchemanden uvurdelet som slakt til høsten, likeledes hesten".

Sønnen Johan Andersen var f. på Sundet under Ringsaker 19. august 1783 og d. 9. april 1875. Han giftet seg i 1811 med Gunhild Pedersdtr. Neseie f. på Strandeie 1783 og d. i 1864. De hadde 5 barn:

1. Berit f. 1811 og d. 1869, gift 1839 med Ole Tollefsen Svennes f. 1812 og d. 1849 (4 barn). Berit bodde på Rabben under Svennes i 1865.

2. Iver f. 1815. Se nedenfor.

3. Peder f. 1818 og d. 1876. Han er nevnt i en tilgangsliste for Slidreske Compagnie 1842, innført å være 67 tommer høg, er dyktig og attest er framlagt 1840. Rullen er utskrevet på Stende 31 desember 1842 av kopmpanisjef Rasch.

4. Marit f. 1821 og d. 1891 på Rye, gift 1863 med Herman Olsen Rye fra Svennes f. 1839 og d. 1920. Han var smed og bodde på Vangsnes i 1875, og kjøpte i 1886 Kinnageren under Rye. Herman giftet seg 2. gang i 1892 med Kari Tollefsdtr. Øen. Marit fikk i 1847


sønnen Christian. Faren var Lars Christiansen fra Gudbrandsdalen. Christian Larsen d. i USA 19 16 og gift 1872 med Randi Olsdtr. Hilmen f. 1849 og d. 19 16 (9 barn). Christian og Randi med 7 barn reiste 28. juni 1890 med dis "Angelo" til USA, hvor de slo seg ned i Wisconsin.

5. Maria f. 1825 og d. 1881. Maria bodde i 1875 på Bøhagen sammen med broren Peder, som hjalp søsteren med plassen. Han var delvis forsørget av fattigvesenet. Her bodde og nevøen Christian Larsen.

Johan Andersen begynte i militæret ca. 1802, og var 19 år gammel ved den militære musikk. 26 år gammel er han nevnt furer, og i en militær-rulle dat. 2 1. februar 1810 har han tjent i 7 år og avanserte til kommandersersjant 1. september 18 12. Johan var med i krigen 1807-14 mellom Danmark/Norge mot Sverige, og sies å ha vært ordonnans til prins Christian August. I avisen "Valdres" av 18/5 1929 er skrevet at hans første marsjdag til riksgrensen var 8. februar 1808. Det var stor sne og sterk kulde og ski og truger måtte alle ha. Det var lite mat, komtilførselen var sperret, uniform og sko ble gamle og slitte, fottøyet ble tilslutt så slitt at de måtte festes med vidjegreiner til føttene. Diktet "Terje Vigen" av Henrik Ibsen ( 1828- 1906) illustrerer kun litt av forholdene i vers 10:

168

"Så lakket og led det til krigens år i attenhundred og ni. Endnu går sagn om de trængsels-kår som folket da stettes i. Engelske krydsere stængte hver havn i landet var misvækst og nød, den fattige sulted, den rige led savn, to kraftige arme var ingen til gavn for døren stod sot og død."


Johan fikk med tiden mange og viktige oppgaver. I "Valdres" 1929 fortelles det at han en gang måtte ri 24 mil på mindre enn 20 timer. Han fikk en feil i ryggen etter denne rideturen. I 1814 gikk de ute dag og natt i 6 uker. Det var kaldt og rått vær med mye snø. Slaget sto ved Onstadsund - Langenes bro - 9. august 1814. Det var 3. Valderske skarpskytterdivisjon og en bataljon fra Gudbrandsdalen som var med på angrepet. Det øsregnet denne dagen så ammunisjonen ble våt og det ble dårlig med skyting, så bajonettene ble tatt i bruk. Svenskene stormet 3 ganger men måtte til slutt gi opp. Da Johan var ute i felten fikk konen Gunhild understøttelse. I 1814 fikk hun i løpet av 158 dager 5.90 riksbankdaler, og hun hadde da et barn å forsørge. Johan festet plassen nedre Hagen under Bøe av Knud Olsen ved kontrakt av 30. august 1816. "Plassen strekker seg til Svennes og Bossums skifte på den søndre og østre kant og på den nordre og vestre efter veien som ligger fra øvre Hagen til Svennes, til med en hjemstøl, Bøstølen, et stykke imot og øverst på Volden, en )iden slette straks ovenfor stølen, havnegang og fiskegang såvel hjemme som på åsen, samt bygge- og brendefang, løv og ris bar og bedt etter behøvende" mot å svare årlig følgende arbeid: 8 dager slått og skjære 4 mål, alt sammen i rette tid og da det forlangtes. Når Johan og Gunild er avgått ved døden skal arbeidet bli betalt deres etterlatte arvinger etter uvillige menns takst, det var utlagt 1 10 rdr som skal etterbetales. Feste-seddelen har et tillegg at "naar disse foran meldte Ægtefolk ere ved Døden afgangne skal en af deres Efterlatte Arvinger beholde Pladsen for den her bemærkede Husleie, formedelst at denne Plads er næsten overdækket med Stene og tillige en Jordart som er af )iden Betyde Ise". Da Johan kom hjem etter Krigen drev han med snekkering for å livberge seg og sin familie. Han skal ha lavet alterringen og knefallet i Ulnes kirke, han var og læremester. I boka "Ulnes kyrkje" ( 1980) av Jahn Børre Jahnsen står: "I 1845 arbeider fem mann i frå 7 til 2 dager med murarbeid på kyrkjegardsmuren, det er Endre Olsen Granum, Østen Endresen, Gullik Østensen, Engebret Engebretsen og Johan Andersen. For disse karene får kyrkjeverja betaling for


"Kosthold, madens Overbringelse til hvert Maaltid, Sengekleder m.m". Johan ble ved siden av ondet i ryggen også tunghørt, så han følte seg ikke lenger skikket som militær og søkte om avskjed. En offiser, Hans W. Fabricius (1784-1831), skrev Johans militære historie og ville søke om avskjed. Papirene tok Johan, men pensjon ville han ikke ha, "han hadde kun gjort sin plikt". Kongen sendte 15 daler til sogneprest Bjørn (1807-86, sogneprest i N. Aurdal 1863-84), med anmodning om å levere pengene til denne "staute og trofaste kriger som en gave fra ham". Presten fikk Nils Lillestrand til å overlevere pengene. Ole Lie søkte deretter om pensjon for han og denne ble bevilget med 19 daler årlig (Valdres 1929). Landbrukstelling 1865: 2 stor kveg, 4 får. Utsed 1/2 tn bygg, 1 tønne poteter. Knud Hermundstad skrev 1970: "Johan skulle ha hatt med seg ein kantøffel da han kom heimatt or krigen ein gong. Denne dyrka han og fikk 100 andre kantøflar. Han gav bort ein og ein kantøffel til bønder og husmenn. Såleis kom denne gjeve voksteren til Aurdal. Då han kom att or krigen for godt, var dei fleste på åsen. No visste dei at Johan var ein særs dugande snikkar. Så fekk kyrkjestyret i Ulnes han til å vøla noko på Ulneskyrkja. Så vidt eg hugsar var det nye glasingar han gjorde. Medan han dreiv med dette overnatta han i kyrkja og stelte seg sjølv. Surne sa då til han: "du e hjartug som tører liggja i kyrkja". Han svara: "Den Gud vil bevare, e utanfør fare". På Ulnes kirkegård ble det 17. mai 1929 avslørt en bautastein over Johan og hans samtidige som deltok i krigen. På minnesteinen er det risset inn: "Kommandersersjant Johan Andersen Bøhagen f. 19/8 1783 d. 9/4 1875. Han deltok i krigen 8/2 1808 til dens slut 1814 og var prins Christian Augusts ordonans Hans våbenbrødre her fra bygden som hviler på denne Kirkegård er:

Halvor Jacobsen Hilmen Ole Olsen Hilmen, Engebret Rudlang



Jæger Anders Knudsen Rud lang Torstein Belgumsødegården Helge Juven Ole Sundem Ole Hermandsen Øien - Ola

Denne stein er reist 17 /5 1929 av brødrene Ola, Erik, Johan og Torgeir Haugen, Oslo, som derved har satt et varig minde over sin oldefar kom. serg. Johan Bøhagen". Haugen - familien som bekostet minnesteinen er barnebarn til Berit og Ole Svennes. Haugen - familien eide gården Haugen (Espelihaugen), og var sønner til Tollef Olsen ( 1845- 1916) og hustru Gunild Eriksdtr. fra Espelien ( 1835- )

Iver Johansen f. 10. juni 1815 på Bøeie, Ulnes og d. 28. april 1866 på Hovrud, giftet seg 1843 med Marit Johnsdtr. Hovrud f. 1818 og d. 1893. De fikk en stor barneflokk og har mange etterkommere:

1. Johan f. 1842 og d. 1867.

2. John f. 1844 og d. 1941, gift 1876 med Marit Engebretsdtr. Sør Strand f. 1853 og d. 1931 (8 barn). John ble gårdbruker på Hegge, gikk og i farfarens fotspor. Han gikk 1868-70 underoffiserskolen, og var sistnevnte år sersjant og ansatt ved Valdres bataljon. I 1872 ble han furer, kommandersersjant 2. januar 1897 og ansatt ved Valdres Landeværnsbataljon. Han var i 3 år ved Jernbaneundersøkelsen, 4 år ved distriktskontoret i Holmestrand, revisor ved Ulnes Svennes Sparebank i 30 år og kommunerevisor like lenge. Han hadde flere tillitsverv: Overformynder i 8 år medlem i herredsstyret, skolestyret og fattigstyret.

3. Anders f. 1846 og d. 1908, gift 1876 med Ingebjørg Syversdtr. Bøen, S. Aurdal f. 1847 og d. 1902 (3 barn). Han var gårdbruker på Stokke i N. Aurdal.


4. Even f. 1848 og d. 1892, gift 1876 med Jørand Olsdtr. Hovrud f. 1853 og d. i USA (8 barn). Etter Evens død reiste Jørand med 3 barn i 1898 til USA med dis "Heda".

5. Knut f. 1851 og d. 1945, gift 1880 med Anne Olsdtr. Hovrud f. 1860 og d. 1929 (11 barn, men kun 9 vokste opp). Knut kjøpte Hovrudbråten i 1877 av broren Anders. Gården ligger 674 m.o.h. Etterkommere har gården i dag.

6. Gunild f. 1854 og d. etter mai 1929 i USA, gift i USA med Ole Hilmen (? barn). Hun reiste 3. mai 1889 med dis "Angelo" til Mt. Horeb.

7. Iver f. 1856 og d. 1942, gift 1881 med Anne Halstensdtr. Gottenborg f. 1853 og d. 1893 (1 datter). Han brukte Brattstølen i Tisleidalen, som ligger 864 m. o. h.

8. Juel f. 1858 og d. 1937, gift 1887 med Marit Olsdtr. Gausager f. 1859 og d. 1936 (1 sønn). Juel var baneformann ved jernbanen på Hamar.

9. Christian f. 1862 og død samme år før dåpen.

10. Guri f. 1863 og d. 1944 på Ristebråten. Hun giftet seg i 1884 i Svenes kirke med Peder lngvarsen Rye f. 1857 på Hornet i Hemsedal d. 1924 (13 barn, men kun 11 vokste opp). De bodde først på østre Hilmen, så Hilmenshaugen til de i 1896 kjøpte Ristebråten av Ole Hermandsen for kr. 1500.-. Til gården hørte seter på Breiset og skog i Tisleidalen. Gården ligger på vestsiden av Strandefjorden og er fremdeles i slektens eie.

Iver Johansen er nevnt 58.5 tommer høg i en militærrull fra 1834. Fra 1. januar til 31 deisember 1838 tjente han som musketer senere som underoffiser. I 1839 (1. januar) er han nevnt korporal. I en mannskapsliste i 184 7 for Slidreske Compagnie er anført


"Fortegnelse over de corporaler som bærer naadigst reglementeret distrinctianstegn for lang og tro tjeneste: Corporal No. 4 Iver Johansen er den eneste underoffiser ved compagniet som nu har saadant distinctionstegn for lang og tro tjeneste". Iver var med blant de menn av Valdres nasjonale musketerkorps som i 1848/49 ble utkommandert under konflikten mellom danske og slesvigholsteinske innbyggere. Iver kjøpte gården Haaverud (Hovrudbråten) av Marits bror, Even, i 1844 for 100 spdr. mot føderåd til selger. Landbruksteling 1865: Husdyrhold: 2 hester, 4 kveg, 8 får, 6 geiter, 1 svin. Utsed: 1 1/2 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. poteter. Marit Johnsdtr. overdro gården Hovrudbråten i 1869 til sønnen Anders, som i 1877 solgte gården til broren Knut. Ved folketellingen for 1891 var Marit på besøk hos sin yngste datter, Guri (min bestemor), sikkert for å se til sitt barnebarn, Siri (f. 1890 men enda ikke døpt. Hun døde liten).

La meg til slutt ta med 1. vers av diktet "Til de uddragende Frivillige l0de Mai 1848" av Jørgen Moe (1813 -82)

Kilder:

"Farvel du lille, du djærve Hob, Der staalomgjordet vil bære, Med Ungdomsmod gjennem Kampens Raab Vort Norges reddede Ære. Til Riddersmand for Fjeldets Sag Vi hver af Eder Kaare: Det Demantstegn, I faa idag, Er vor Begistringstaare".

Kirkebøker Skiftebøker Pantebøker Folketellinger: 1801, 1865, 1891, 1900 Diverse militærlister RAO, SAH. Emigrantprotokoller RAO.


H. Angell: Syv-års-krigen for 17 mai 1807- 1814 (H. Aschehoug & Co, 1914). Aschehoug, og Gyldendal store Norske Leksikon 1997. "Valdres". Jørgen Moe: "Samlede Skrifter" Første bind (Alb. Cammermeyer, Kristiania, 1877). "Norske dikt av berømte forfattere" (Samlerens Bokklubb, EditoService S.A. Geneve).


Etterkommere etter Erik Henriksen Høvern

Av Herman Nettum

Den brukerslekta som satt lengst på Høvem var Erik Henriksens slekt. Det er ikke usannsynlig at denne Erik var sønn av finnen Henrik født ca. 1625, og som ble sagt hadde 3 sønner og 3 døtre. Henrik bygslet Høvem i 1658. Se dette tidsskrift nr. 4 - 1985, side 41. Så vidt jeg kan se hadde de ingen slektstilknytning til finnen Mattis Olsens slekt som jeg skrev om i tidsskrift 2 - 2002. Det var tvert imot mange tvister mellom disse to slektene, og det var som oftest Eriks etterkommere som trakk det lengste strå.

1. Erik Henriksen Høvern, f. ca. 1668, levde 1711 og brukte da Høvem rydning sammen med Johannes Mattisen. Erik var gift to ganger. Den første kona er ukjent. Erik gift andre gang 20.11.1710 med Anne Halvorsdatter Hveem, f. ca. 1680 og døde 1745. Hun var trolig sønnedatter av Simen Stensen Hveem, f. ca. 1595. Barn av 1. ekteskap: a. Anne, f. ca. 1692, bgr. 6.4.1762, trolig ugift. b. Peder, se neste generasjon. Sønn, trolig av 2. ekteskap: c. Simen, se nedenfor.

2. Peder Eriksen Høvern, f. ca. 1703, bgr. 28.3.1783, 80 år, skifte i levende live 23.9.1780. Gift 1. gang med ukjent kvinne, 2. gang 14.1.1745 med Abelone Pedersdatter Rustad, f. ca. 1722, bgr. 18.11.1764, 42 år. Skifte 10.12. samme år.


Barn av 1. ekteskap med N .N.: a. Berte, dpt. 13.6. 1728, død uten livsarvinger før 1780. b. Kari, dpt. 13.7. 1732, død uten livsarvinger før 1780. Barn av 2. ekteskap: c. Anniken (Anne), dpt. 7. 10. 1745, levde ugift 1796. d. Erik, se neste generasjon. e. Pernille, dpt. 12. 10. 1749, bgr. 5. 1. 1796, 45 år. Skifte 8.3. 1796. f. Mads, f. ca. 1751 ( 14 år i skiftet etter Abelone, men død uten livsarvinger før 1780.

3. Erik Pedersen Høvern, dpt. 22.5.1747, bgr. 4.2. 1798, skifte 12.3. samme år. Gift 5.2.1779 med Kari Rasmusdatter Røise, dpt. 6.8. 1752. Barn: a. Abelone, dpt. 23.5.1779, levde 1798. Gift 20. 10. 1809 med Ole Olsen Bråtån u/Bamrud, Feiring. b. Peder, dpt. 30.8. 1781, levde 1798. c. Anne, dpt. 6.6. 1784, død før 1798. d. Rasmus, dpt. 1794, levde 1798. e. Marie, dpt. 12.4.1790 (Hurdal), bgr. 25.7.1790. f. Rasmus, dpt. 1794, levde 1798. g. Mari, 4 år gammel i 1798.

Simen Eriksen Høverns etterkommere:

1. Simen Eriksen Høvern, f. ca. 17 10, bgr. 25.3.1788. Gift 4.5. 1732 med Berte Olsdatter Gile, f. ca. 1705, bgr. 15.5.1765, skifte 9.7. samme år. Barn: a. Even, se neste generasjon. b. Marte, dpt. 2.2. 1735, g.m. Christen Pedersen Gjødingseter, Hurdal. c. Ole, dpt. 2.9. 1736, til Langtoen, gift 27.4.1764 med Berte Olsdatter.


Barn: 1) Simen, f. 1764, bgr. 3 1.5. samme år. 2) Berte, dpt. 5.3. 1766. 3) Ole, dpt. 19.2. 1769, bgr. 24.5. 1770. 4) Ole, dpt. 21.3. 1773.

d. Peder, dpt. 20.9. 1739. e. Johannes, dpt. 14. 10. 1742. f. Anders, bgr. 4.2. 1771, 26 år gammel. g. Anne, dpt. 1 1. 12. 1746, bgr. 29.4.1784 (hun står ikke i skiftet etter moren! ).

2. Even Simensen Høvern, f. ca. 1732, bgr. 6.4. 1788, skifte 19.6. samme år. Gift med Kari Torkildsdatter, f. ca. 1737, bgr. 2 1.3. 1798. Barn: a. Ole, f. ca. 1759, bgr. 2. 1. 1788, 29 år. Gift 12.8. 1786 med Mari Ulriksdatter Nordlien.

Datter: 1) Kari, dpt. 15.4. 1787.

b. Magnhild, f. ca. 1762, bgr. 8.3. 1788, 26 år. c. Marte, f. ca. 1763, bgr. 13. 1 1. 1802, skifte 1803. Gift 1. gang 3 1.3. 1785 med Jens Ulriksen Stefferud, Feiring, bgr. 29.3. 1795.

Barn: 1) Kari, f. ca. 1786. 2) Ole, f. ca. 1790. 3) Anders, dpt. 2. 10. 1791 (Hurdal), døde ung. 4) Marie, f. ca. 1 793.

Marte gift 2. gang 26. 12. 1795 med Gulbrand Østensen, f. ca. 1774, død 28.8. 1840.

Barn: 5) Jens, f. ca. 1797, død Nedrud i Kolbu 27. 12.18 17. 6) Gulline, f. ca. 1799, gift 2 ganger og hadde etterkommere. 7) Even, f. 1802, døde ung.

d. Berte, f. 1765, bgr. 1. 1. 1766. e. Berte, dpt. 2 1.2. 1768, bgr. 27.3. 1788.

1 78 © Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 2002-3

f. Anne, se neste generasjon. g. Anders, dpt. 3.8.1777 (Hurdal), bgr. 27.7.1780, 3 år gammel.

3. Anne Evensdatter Høvern, f. ca. 1771, død 5.1.1826. Gift 4.9.1789 med Nils Torstensen Holte, f. ca. 1763, bgr. 22.9.1810. Barn: a. Even, dpt. 1789, antakelig død før 1802. b. Ingeborg, f. 2.5.1792, gift med Christian Olsen Skjølåsdalen. c. Anders, f. 30.3.1794, bgr. 11.5. samme år. d. Anders, f. 2.4.1795. e. Ole, dpt. 4.3.1798, trolig død før 1808. f. Tonette, dpt. 13.10.1799. G.m. Christian Hansen Svenskerud, dpt. 8.9.1799, død 13.8.1875. Det er etterkommere av denne slekten i dag, bl.a. Elvesveen, Snoen og Svenskerud. g. Even, dpt. 24.10.1802. h. Berte, dpt. 1.9.1805. i) Ole, dpt. I 0.1.1808.

Andre bosatt ved Høvern :

I . Paul Mathiassen Høvern, f. ca. 1673, uvisst opphav. Gift 17.7.1698 med Inge Eriksdatter Brattli. Sønn:

2. Mathias Paulsen, husmann på Høvembakken. Toten, Vardal og Biri tingbok 28.6.1766: "Åstedssak på Høvembacken efter forlangende af Johannes Høvembacken som havde stevnet Simen og Peder Høveren. Even Andersen Knaiseie forklarede at være 59 Aar, har icke sett eller visst at her har været nogen Ager eller Eng før end en Mand ved Navn Mathias Poulsen for ungefær 29 Aar siden begynte å bygge og opprydde det Husvær efter Tilladelse du af Gaarden Høvems beboere og suarede til dem Husleje. Pladsen er oppryddet tett ved Høvrens


slaatengegaard. Ole Johansen kom saa til Høvernbacken som Husmand efter Mathias. Ole Johansen forlangte 140 Rigsdaler i Udløsning, men Høvrens oppsiddere bød ham 40 Rigsdaler da de sagde han havde hatt saa billig Husleje, nemlig 2 Rigsdaler aarlig." Hvem Mathias Paulsen var gift med vet jeg ikke. Sønn:

3. Paul Mathiassen, dpt. 17.4.1735.

1. Johannes Olsen, het en bruker av Høvernbakken som var f. ca. 1790 og døde 28. 1. 1863, 74 år gammel. Han nevnes da som føderådsmann. Han ble gift 4. 1. 18 12 med Pernille Christiansdatter, som da nevnes som enke på Høvern. Ved vielsen kalles Johannes for Rognliflaten, så det var Pernille som bodde på Høvernbakken. Hun var født ca. 1780 og døde 6.5. 1849. Hun benevnes da som enke, men det er feil, fordi hun sies å etterlate seg mann og 3 myndige barn: a. Ole, f. ca. 18 13, se neste generasjon. b. Christian, f. 10.5. 1816. c. Anders, f. 23.4. 1820. Videre finner vi et pantebrev fra Pernille Christiansdatter Høvernbakken, med mann Johannes Olsen, til Peder Rasmussen Hølstad på 250 riksdaler datert 27.9. 1813, pantebrev til kirkesanger Peder Johannesen i Hurdal datert 3.5. 1823, og skjøte fra løytnant Andreas Tandberg til Johannes Olsen Høvernbakken på hans del i Høvern, og pantebrev fra Johannes Olsen til løytnant Tandberg på 400 riksdaler, begge datert 2.2. 1835.

2. Ole Johannesen Høvernbakken var f. ca. 1813 (trolig i Hurdal) og døde 10. 1. 1906, 94 år, gravlagt i Hoff kirke. Gift 1. gang 28. 12. 1833 med Helene Gulbrandsdatter Støen, f. 2 1.4. 1807, d. 25.8. 1860.


Barn: a. Petronelle, f. 15.6. 1834, senere ukjent. b. Gustav, f. 1. 1. 1839, senere ukjent. c. Johannes, f. 6. 10. 1841, tømmermann og ugift i 1865 , senere ukjent. d. Marte, f. 28. 10. 1844, gift 31. 10. 1863 med Gustav Pedersen Gårdereie, f. 25.4.1834. De utvandret til La Crosse i 1866, og flyttet videre til Gayville, Sør Dakota i 1868. I flg. "Hay Country History" av Mrs. Carl Miller i 1972, hadde de følgende barn:

1) Petra, f. i Norge 1863, gift med Ole Gorseth. 2) Olaus, f. i La Crosse og gift med Julia Halvorson. 3) Edward, f. I Gayville og gift med Minnie Hanson. 4) Lena, gift med Peder Ringstedt Johnson. 5) Martin, død 25 år gammel, ugift. 6) Gena, levde i 1972, ugift. 7) Mina, gift med Alfred Hagen. 8) Døde som spedbarn. 9) Døde som spedbarn.

e. Olaus, f. 18.3. 1847, til La Crosse 30.4. 1869, kalles Rønningen (Hurdal) ved emigrasjon. Det er nok denne Olaus Olsen som emigrerte i 1869, og ikke Olaus Olsen Svellet, slik det står i Totens Bygdebok bd. IV. De var like gamle. f. Mathias, f. 13.4.1852, til Chicago 5 .4. 1870. Reise sammen med slektninger? fra Høvernbråten. Ole Johannesen Høvernbakken gift 2. gang 5.9. 1864 med Anne Christensdatter Haug, f. i Østre Toten 1827, men ingen barn er registrert i dette ekteskapet på Toten. Oles mor kalles for øvrig Pernille Nilsdatter ved dette giftermålet, men det er antagelig skrivefeil. Det er etterkommere etter Ole Johannesen og Helene Gulbrandsdatter i U.S.A., men jeg finner ingen her på Toten, selv om det ikke kan utelukkes - og i Hurdal har jeg ikke undersøkt.


Den 3.2.1803 utstedes det et skjøte fra Nils Ingebretsen Høvern til Johan Olsen Skjersjøen på ¾ skinn i garden Høvem. Nils var f. ca. 1735 og var gift med Johanne Olsdatter, f. ca. 1743. Datter: Marte Nilsdatter Høvern, f. ca. 1774. Hun var fraskilt kone da hun 18.10.1802 ble viet i huset med nevnte Johan Olsen Skjersjøen, død 28.8.1816, 50 år gammel. Den 21.12.1819 var det samfrendeskifte etter Johan Olsen, og det nevntes da at de hadde tre barn: a. Ole, dpt. 18.12. 1803 i Hurdal kirke, arvet 268 riksdaler. b. Nils (tvilling), døpt samme dato og sted, arvet det samme som broren. c. Johanne, dpt. 21.9. 1806 i Hoff kirke, arvet 134 riksdaler.

Dette er hva jeg har notert om familier som var bosatt i Høvem, som er et grensedistrikt mellom Toten og Hurdal. Kanskje noen kjenner igjen sine aner blant disse folka?

1 82

OAS EN

Hageland

2770 Jaren

Tlf : 61 32 77 90

HAGELAND

HADELAND AS

Blomster - Planter - Hagesenterartikler

Hagemøbler


Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på Hadeland

Av Ole Arild Vesthagen

Innledning

Navnene Bartum og Castberg er ikke særlig kjent på Hadeland. Like fullt finnes det en stor etterslekt både på Hadeland og i Amerika etter disse slektene. Nøkkelen til at jeg har kunnet nøste opp hele denne slektskretsen er ett eneste ord som finnes i ett bestemt dokument. Hadde ikke dette ene navnet stått der, ville det aldri vært mulig å komme på sporet etter denne spennende og svært interessante slektskretsen. Gjennom min tipp-tippoldefar Søren Jensen Holmstykket i Gran kan jeg føre min slekt tilbake til Garnkinn og til "stamfaren" i Gran Jens Sørensen Helgaker. Da Jens kjøpte garden Helgaker i 17 11 står det i skjøtet fra Hans Ernst Trizchler: ..... til den velagte unge karl Jens Søvrensen Bartrum .... . Dette spesielle navnet Bartrum ( eller Bartum som det vanligvis ble skrevet) tydet på at Jens slett ikke var noen vanlig Granasøkning, men var av en mer fremmedartet opprinnelse. Jeg hadde flere ganger støtt på en kar som het Søren Bartum som var regimentskriver på 1680-tallet og som bodde på Gamme i Gran i en periode. På grunn av etternavnet anså jeg han som en god "kandidat" til å være faren til Jens Sørensen Bartum. Da jeg senere fant ut at Søren Bartum het Jensen til farsnavn, og langt om lenge fant skiftet etter hans kone som ble holdt i Stavanger der det framgår at en av sønnene het Jens, var jeg sikker på at jeg hadde funnet rett familie.


Selv om denne artikkelen har blitt omfattende, har jeg kuttet sterkt i stoffmengden. Særlig om Søren Bartum og hans svigerfar har det vært utrolig mye å finne.

Jeg skal først ta for meg ekteparet Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg. Deretter hennes foreldre og besteforeldre, og til slutt etterslekten på Helgaker og Garnkinn.

Søren Jensen Barium og Kirsten Tygesdtr. Castberg

Søren Jensen Bartum ble antakelig født i Danmark, men tid og sted er ikke kjent. Han er nevnt første gang 27. 1. 1673 da sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal søkte kongen om å fratre sin stilling og at Søren skulle få overta. Søren ble utnevt til denne stillingen 7.5. 1673. Den 3 1.5. 1681 ble han suspendert fra stillingen som sorenskriver på grunn av diverse misligheter. Hans svoger Niels Tygesen Knag hadde den 22. 1. 1681 fått fullmakt til å fungere i stillingen i Sørens fravær. Senere ble Niels Cold konstituert som sorenskriver. Søren ble avsatt fra stillingen som sorenskriver ved dom i overhoffretten 24.5. 1682. Søren Bartum bodde i noen år på garden Oppsal i Gausdal som han hadde i brukelig pant fra 2.6. 1674. Den 26.4.1677 solgte han garden sammen med to andre. Han flyttet da til garden Solberg i Bødalen anneks i Gausdal og ble oppgitt å bo der i mars 1684. Den 6. 1. 1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene' sønnenfjells i Norge. Han bosatte seg på garden Gamme i Gran på Hadeland, han ble oppgitt å bo der i desember i 1684. I 1686 kjøpte han garden nordre Bjerkhauge i Gausdal, men det ser ut til at han fortsatt bodde på Gamme i Gran. Brevet han skrev 4. 10. 1687 ble skrevet på Gamme. I en rettsak

1 Dragon: ryttersoldat. En dragon red til fronten, men steg av hesten kjempet til fots, i motsetning til en kavallerist som kjempet fra hesteryggen.


5.3.1689 omtales Søren Bartum som forrige regimentsskriver, han må følgelig ha fratrådt stillingen før det. Senere samme år har han oppholdt seg en periode i København, siden hans brev av 25. 11.1689 er skrevet der. Den 8.3.1690 ble Søren Bartum utnevt som byfogd i Stavanger. Dette skjedde i forbindelse med at Stavanger fikk tilbake sin bystatus som den mistet noen år før etter en omfattende bybrann. Søren var i stillingen som byfogd inntil han døde. Søren Bartum døde i Stavanger i 1700, i kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Den 6 july ble/ Søren Bartum byfoget I Stavanger beg:.

Kirsten Tygesdtr. Castberg ble født ca. 1643, det er ikke kjent hvor (muligens i Christiania). Hun kom til garden Vågnes på øya Sula på Sunnmøre da foreldrene flyttet dit i 1644. Kirsten døde i Stavanger i 1694. I kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Dagen ti/forn d. 25 May ble/ begrafven I Kirchen Byefogedens Sr: Søren Barthums Qvinde gammel 51 Aar. Det ble holdt skifte etter henne 26.1.1698.

Søren og Kirsten hadde seks barn, alle er oppført i skiftet etter moren i 1698: 1. Mathias Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1694 der han

møtte på vegne av faren, og en annen sak i 1696. 2. Jacob Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1698 der han møtte

på vegne av faren. 3. Jens Sørensen Bartum Helgaker (se eget avsnitt senere i

artikkelen). 4. Tygone Maria Sørensdtr. Bartum, død 1747 (se eget avsnitt

senere i artikkelen). 5. Mette Cathrine Sørensdtr. Bartum. 6. Maren Sørensdtr. Bartum.

Etter at Søren ble enkemann ble han trolovet 8.7.1697 med Giertrud Jørgensdr. Wessel. Hun var enke etter stadsmedicus Casper Vesling.


I kirkeboka for domkirken i Stavanger er følgende innført: Den 8 july blifver trolofvede høyactbare her Byfogit S': Søren Jensen Barium og dydeedele Matrone Gertrud Jørgesd: Wessel begge udi Vedul [?] Stand. Senere er følgende tilføyet: Denne feste Mand døde 1 700 førend hd blef Copulerit med sin feste Qvinde. Da det ble holdt skifte etter Kirsten ble det opplyst at Søren hadde losji i Giertruds hus.

Det er ikke kjent hvor Søren Jensen Bartum ble født. Det er nærliggende å tro at han kom fra Danmark. Navnene Søren og Jens er begge typisk dansk. I Danmark er det (minst) to landsbyer/bygder kalt Batum, som i eldre kilder ble stavet Bartum: 2

1) 20 km nord for Skive i Selde-Aasted sogn/prestegjeld. 2) 5 km nordvest for Viborg i Rødding sogn/prestegjeld Et annet forhold som tyder på dansk opprinnelse er at hans kones slekt kom fra Danmark.

27. 1. 1 673: Søknad til kongen fra Heinrich Jacobsen om å fratre sin stilling som sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og at Søren Bartrum må ra overta stillingen:3

Min allernaadigste Arffve Herre oc Konning Schee løche udj ltt Languarig fredelig Regiment: Efftersom ieg Vnderschreffuen Heinrich Jacobsen Aff Høy Lojjlig Ihukommelse Hans Kong/: May:11 Naadigste ble.ff Constituerit oc Aff Itzige Woris Allernaadigste Arffue Herre oc Konning Conjirmerit Sorenschrif.fuer udj Søndergulbrandtzdallen, oc ieg nu udj min høye Alderdomb nemblig 77 Aar giøris suag oc tunng disse lange Reiser och Besuerlighed at vdstaae i daa haffuer ieg paa min Allernaadigste Ar.ff Herris oc Konnings Naadigste behag, och effter gode Vennes Raadføring for detz Aarsage samme min bestilling Affstaae oc offuerdraget till Erlig oc Wellachtt Karl/ Søffren Bartram, /mod den Aarlige pension, hand till mitt Leffnitz ophold haffuer beloffuet oc fornøyelig bebreffuet. Dog udj Allerydmygeligste Vnderdanighed

2 Opplysninger meddelt av Søren Bøgh i Danmark. 3 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, boks 3 1 (27.8 . 1 67 1 - 1 7 . 1 2. 1 673).


hensettis dette till voris Allernaadigste Arffue Herris oc Konges egen Kong: Dispensation thi/1 Confirmation. Huorfor ieg oc hermed ucij foedfeldig ydmyghed Supplicerer Oc dett saaledis at were i sandhed med egen Haand oc schrif.ft testerer, oc til stadfestelse haffuer ieg Venligen ombeden Weluiis her Laugmand Jens Bang oc Welædle Capitein Rechuin med mig At Vnderschriffue oc forsegle. Actum Jørstad d: 24 Januarji Anno 1673 Heinrich Jacobsens Eigen Haand

J Bang Reichwein m.p.p. [segl] [segl]

Dette Afstaaelse bre.ff er recommenderet aj hr: Statholder Guidenlev ved Zacharias Lem/ort. Supplicationen som aj hr: Statholder er paaschrefven er forlagt.

7.5. 1673: Utnevnelse av Søren Bartum som sorenskriver for Søndre Gudbrandsdal:4

Søfren Bertram at være Sorensckrifver i Søndre Guldbrandsdalen Hafn: 7 May 73 C5 Giør a. w. at eftersom Sorenschrifver udj Søndre Guldbrandsdalen j Wort Riige Norge, samme sin bestillingformedelst sin høye alderdom til Søfren Bartram goedvilligen hafver ajstanden, da hajver "Ji:j allernaad: tilschichet oc forordnet, Saa oc hermed tilschicher oc forordner bem1e Søjren Bartram til at være Sorenschrifver ucij for'e

Søndre Guldbrandsdalen. Thi schal hand være os som sin Absolut Souveraine arfve konge oc herre huld oc troe, woris oc woris konge/: arvehuuses Gafn oc beste, søege, wiide oc Ramme schade oc forder/ aj yderste magt, efne oc formue, hindre, forkomme oc afverge, och ellers som een troe oc oprigtig Sorenschrifver eigner oc vel anstaaer, sig tilbørligen at

4 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke nr. 13 ( 1 672-73).


schiche och forholde, efter dend Eed hand os derpaa giort oc ajlagt hafver, Saafremt hand samme bestilling agter at niude oc under straf som vedbør. Forbiudendis etc: Hafn: d: 7 May 1673 Efter hr: geheime Raad H. Griffenfelds ordre

2.4.1674: pantebrev fra Ole Oppsal til Søren Jensen Bartum på brukelig pant i garden Oppsal i Gausdal, tinglyst på tinget i Gausdal 15.10.1674.5

På første side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal er følgende innført:6

Wdi Sorenschrifuer Søfren Bartumbs Absentz, Med hans høye Exccells: hr: Wldrich Friderich Gyldenløwis Naadigste beuilgning aj Datto Kiøbenhaffn d: 22 Janvarij 1681, huor ved Befuldmechtiget Niels thygesøn Knag.

På siste side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal har Søren Bartum ført inn følgende:7

Formedelst at hans Excell: hr vice Statholder Banner8 mig vnderschr: fra min Embedz betiening suspenderit, vden alleringeste widenschab Egentlig huorfore I : dog had og og afuind oc u-beuislig beschyldelser : I og som siunis at schee sloer u-reet iche nøt en æd imod en kong!: bestalling ieg allernaadigst meddeelt til min Embedz betiening, Saa vel en pehrsohn som aldeel: u-beædiget indschichet en

5 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. JO , folio 1 3b. 6 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 1 , folio J a. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke København-arkivet etter stattholder Gyldenløve bevart. 7 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 1 , folio 1 2a. 8 Erik Ottesen Banner, visestattholder og stiftsamtmann i Akershus 1 679- 1 68 1 . I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke arkivet etter stiftamtmann Banner bevart.


dommer Æmbeed at opwarte Er saa iche widre kommet til min forse . . . . [?] och Forretning 1681 Testerer allervnderdanigst S.J.Bartumb

24.5. 1682 ble det avsagt dom i overhoffretten mot Søren Bartum for diverse forhold i sin tjeneste. Følgende er innført i overhoffrettens ekstraktsprotokoll (dvs. sammendrag av stevningen og bakgrunnen for saken):9

Jens Soelgaard, Provinciall Procureur, Citerer Laugmanden Jørgen Philupsen, for en Dom hand till Seeneste Martin} Laugting, Imellem hannem og Søren Bartum, schall haffue dømt og affsagt, En deell der aff til Confirmation, og en dell til Schierpelse, Nemlig: Først dend post, angaaende Bartums Slagsmaall forøfued paa Jacob Martinsen, dend Stund hand for de Forrige Ofuerweldelser Med Low og Ræt Søgtes, og Sagen stoed udj Process. Dernest Jord} bem1e Bartum ha/fuer bracht Allmuen udj Gudzdall fra dieres Vndercl Lydighed, med dieres fiendes Leverantze till Stiftschriffueren, Efter derom adtschiellige Vdgangne Befallinger. Desligeste at Bartum ha/fuer Præjudiceret Provsten H Brede Hammer udj Sin betiening Med Schiftes forretning efter Sal: H Christopher i Gudsdall, Imoed hans kong!: Ma/s Allernaadigste Geistligheden gifne Privilegier. Item at hand schall haffue Vnderstaaed Sig Paa it Almindelig ting, at giøre Indsigelse og Wrang

forklaring, paa hans kong/: Ma/s Allernaadigste Vdgangne Princesinde-Steiirs-forordning, huilchet Laugmanden altsammen udj Sin afsagde dom, schall haffue forbigaaed, og iche anseet till nogen Wedbørlig Straff, Da dog Citanten formeen alt Saadant burde ansees som Criminell; Herforuden foregiffuer Procureuren, at Lovens bogstaffuer udj Laugmandens Dom, iche schall were Fuldt, udinden ded Æreschielderj, Bartum paa Major Reichwein beganget, hans kong/:

9 Riksarkivet. Overhoffretten, ekstraktsprotokoll nr. 244 ( 1 682), folio 25a (Extract Offuer Steffningerne Till Den kongelige Oberhoffrætt Anno 1 682).


Mayts interesse til Afgang. Ofuer alt befinder Citanten sig Misholden, Med dend tilkiente Omkostning, Nemlig 60 Rixdr. Major Reichwein besuerger Sig lligemaade offuer forberørtte Laugtingsdom, Først Jord}, at Bartum !idelig er tilkiendt at Erklere ham paa ded Samme ting, hand hannem haffuer Schieldet, For ded andet, at Laugmanden iche schall haffue anseet di Irende schammelig Indlegger, Bartum haffuer Indgifuet, f mod hannem, Som hand formeener høyere at angaae hans Ære, End hans Schielderj, Og For det tredie at Laugmanden iche schall haffue tilfundet Reichwein meere udj kost og tæring, End Sexten Rixdr:-

1 overhoffrettens avsiktsprotokoll finnes selve dommen i saken: 1 0

An/angende adskillige beskyldninger, for hvilcke procureur provincial søger Søfren Barium, sorenskriver udj søndre Guldbrandsdalen: hvorvdj laugmanden udj Oplandene Jørgen Philipson haver dømt; er den 24. mai} saledes afsagt. AJ disse sager oc beskyldninger, for hvilcke Søfren Bartum aj procureur provincial vorder søgt, oc som aj laugmanden er paadømt, befindes den første at være: Att Bartum skall have tagit w-loulig skydtz. Saa erfares det ved adskillige tingsvidner aj den 2. , 3. , 4. oc 6. september anno 1680 at hand haver brugt een andeel heste: hvoraf de 13 bevidnes at være hannem goodvillig aj bøndrne laante: De øfrige fem at vaaren ti/sagd i skydtz; hvilcket hand sielf ej fragaar, i sin protestation, den 6. september 1 681. Derimod Bartumformeener sig her till at kunde have ræt; i det, hand till kgl. maj. tieniste samme reise oc ledingsfærd skall have giort, da de enrollerede ved budstikkens opskærelse aj fogden udj krigstjd effier deres obriste lieutenants ordres vaar opbudne; holdendes sig i saa maade eeen allernaadigst forordning effierretlig aj anno 1648 hvorvdj meldes, at hvor budstikken opskæres, skall det skee ved fogdens oc skriverens befal/ing oc nærværelse: Dertilmed, eetterdj sex laugrættismænd vaare iligemaade opeskede ved sammen mønstering sig att indfinde; fager han aarsag at formeene sin nærværelse desmere der at have

10 Riksarkivet. Overhoftretten, avsiktsprotokoll nr. 17 ( 1 682), sak nr. 39. Dommen er også gjengitt i trykt utgave: "Overhoffsrettsdomar, bind 2, 1 680-1 689" (utigitt 1 987), side 148- 1 5 1 .


vaaret fornøden. Da; paa hands kgl. maj. allernaadigste behag, saa oc effter den naadigste anledning skydtzforordningene sielf, sampl landslejebalken vdj det 37. capitel giver: Bør Søfren Barium bøde till kongen for hver hest hand till skydz toog, fu/de bøder, otte ørtuger oc 13 mark; oc till bonden som der paa klager, for hver mjl hand hafde samme heste een mark sølf. Den anden sag, som her for rætten med een sær stefning fra major Reichwin er indkommen, værende udj laugmandens dom i ordenen den siette; be/anger it skældærj, som ved it tingsvidne befindes Barium mod majorenfor een siddendes ret paa Bøes tingstue i Gudsdal skall have øvet, saasom till een retorsion mod majorens beskyldning, at hand i to dage skall have tagit tyuge skydtzheste. Da, effterdj det strider imod al vellordned justices maade, ved w-qvemsord sin sag at vdføre, endoc imod den som ringe er, Ok, i betraktining, at saadanne lætsindige skieldsord oc maneerer inden offentlige tinge er rætten till stoor misakt; hvilcket Barium sile/, som een dommere, burde have vidst, oc i akt laget: Confirmeres derfor laugmandens dom: Saa at Barium paa samme almindelig tingstæd i Gudsdal, vdj fogdens, een committered sorenskrivers oc 12 laugrættes mænd overværelse, skall igien offentlig erklere majoren, oc ajbede, at hand mod hannem med saadanne ord i hands wbesindede hidtzighed haver for retten vdføret. Ok skall baade dette oc alt hvis w-qvems hand vjdere i adskillige forsetter haver indført, ej komme majoren, eller nogen aj hands, paa nafn oc reputation till prejudice i nogen maade; men skal aktis som aj een w-betenksom mand at være talet. Ok bør Barium give majoren vdj kaasthold sex oc tredive rdl. ; oc effter høylofligste Christiani Tertij recesses anledning vdj tingfredbrøde till kongen tj laad sølf. Hvis Søfren Bartum siunes sig saa høilig, som hand angiver, at være ved majorens missive angreben, søge sig det ved rættens maade paa behørlige stæder. Den tredie sag angaar Bartums slagsmaal med adskillige personer; hvilcke hand oc alle sielf vedstaaer. Da, hvad be/anger den mønster skriver Jacob Matthison, som sig hos sin majoor derover haver beklagit, hvoraf ocsaa denne proces oc trætte sig er reist; derom gaaes effter laugmandens dom. Men, hvad de andre sex angaaer; da, eragtes de deres eegen rætt saa vell som kongens at have fortjet; ej


heller at have brugt den rælte maade at kiære deres maa/. Bør dog kongens ræt dermed ei at være dempet; men kongssigten alleene at bødes effter laugmandens dom. I den fierde sag søges Bartum som den der mod kgl. maj. al/ernaadigste geistligheden forvndte privilegier skal i sterjboet effter afgangen sal. Christopher i Gudsdal it skiffte forrettet: Hvilcken forretning probsten her Brede Hammer baade i sin supplication till hands exce/1. hr. stifftambtmanden hr. Erik Banner, saa oc qj sit indleg till den committerede sorenskriver pretenderer at bør være som w-giort. Bartum derimod protesterer sig som een ven dertil! at have vaaret ka/det: her Knud Ring, som een aj arvingene, bekreffter det samme uqj sit indleg for laugmanden, nemlig; at Bartum effter arvingernes villie vaar overværendes, medens de som fuldmyndige lignede sig imellom, oc at hand sig ej indtrengde, eettersom arvebalkens 19. cap. hannem det forbiuder. !mod alt hvilcket intet her for rætten fremlegges. Saasom de privilegier ere geistligheden vitterliggiorde; saa bør det i saa maade afgangen her Christophers arvinger at til/skrivers, om probsten befinder geistligheden hervdinden perjudicieret. Oc Bartum fra den tiltale at være frj. Dog advares hand efterdags sig vqj geistlighedens allernaadigstefrjheder ey i nogen maade at indmenge. Den femte sag bestaaer dervqj, at Søfren Barium skall paa Gudsdalls tjendeboe have forhindret kirkejenden ordinarie ydelse, oc dog, den samme hiemme hos sig sielf siden annammet, w-eraktet hands høye excellences skrifftlige ordre, aj Aggershuus den I I . februar 1674 hvis vidimered copie med Cantzellie protocollen her paa Aggershuus aj os er confereret, oc befindes, aj Barium sielf i Ringebo, iljer, Faaberg oc Gudsdals sogne paa almindelige sage- oc skatte-ting at være tinglyst; formeldende blant andet saa/edes: At, tjenderne icke skal skrives eller annammes vden, stifftsskriverens eller hands fuldmæktiges hosvære/se, item: att stifftskriveren eller hands fuldmæktige, oc ingen anden, paa kasteboden skall annamme kirkens anpart, som forsvarlig! eraktes. Derimod Bartum indvender, at hand vaar /ejd aj een anden till at være kirkeverger: At hand aldrig haver seeit originalen aj høygedakte hands høye excellences ordre, hvorvel/ hand den skall have begiærit da !}enden skulle annammes, som


tvende eedtagne proof imod hannem bevidner: Ok endelig at stifftsskriverens tynde vaar aarsag till tiendeteglens hindring. Derimod stifftskriveren siger sig till forsvar, at den tynde hands fuldmæktige haver brug! er anno 1667 aj den da værende byens kemner paa magistratens vegne brent oc justerit: Saa oc bevjser hand ved adskillige prestegields tingsvidner aj anno 1681 den 26. oc 30. september item den 3. oc 12. october at almuen ingen tjd paa samme tynde haver hafft at klage. Da efftersom aj den nu værende Christianie magistrats forretning effter høye øfrigheds ordre i procureur provincials nærværelse, som oc aj deres derpaa vdstædde attest 22. juli} 1681 erfaris den mangel paa tynden at være, at den effter ligning oc justering mod een aj byens oc een aj Københafns maaletønde be.findes vdj strøgsmaal mindre end de andre, to paatter, mens med taapmaal ligestoor, oc ej at gaae paa samme tønde meere end som een setting till taapmaal: Saa befalles oc, vdj tjthøygedakte hands høye excellences ordre, med kirketjendes annammelse forsvarligen at omgaais. Thi kand Barium dervdj ej have giort ille, at hand dens mangel haver merket oc omtalt; hvorfore oc samme tønde hermed skall væres afskaffet, oc een anden i alle maade eetter kgl. forordning igien at indrættes. Mens, at Barium, som een gandske w-vedkommendes, haver, imod hands høye excellences befallings klare ord, sig tillfordristed at befatte sig med samme kirketjende, oc laget den aj bønderne hiemme hos sig sielf: Dervdj haver hand sig særlig forgrebet imod hands kgl. maj. allernaadigste forordning 31. august 1648. Ok, hvad angaaer den sag, som procureur provincal paastaaer, at Barium paa almindelig ting skall have vnderstaait sig vrangeligen at forklare hands kgl. maj. allernaadigste bre/ om printzessinde styrens erleggelse: Oc formeener sig det ved Bartums missive fogden til/skreven aj Sckønberg den 4. juni 1680 ydermeere at kunde bevise, vdj hvilcken Barium siger, kgl. allernaadigste befallings forme/ding ej skall være at de jordlejende skall svare printzessindestyren, men de jordejende; oc till hver termin at skall annammes aj hver huus 1 mkr. 8 sk. hvorvdj Barium angives, sig dumdristelige at have forseet, i henseende till de conseqvencer procureur provincial deraf drager, oc laugmanden, i sin dom vjdere


vdfører, Søfren Barium derimod protesterer sig stoor w-ræt at vederfares, i det hand derfore forfølges, at hand till maglens oc vndersotternes tieniste haver talt, oc forhaaber hands missive hos sin høye øfrighed skall vorde vel optagit; fremleggende landcommissarij skrivelse till ambtskriveren paa Aggershuus, hvorved forklares det hand haver skrevet oc meent, anlangendes den paast om 1 mrk. 8 sk. aj huden till hver termin at skulle oppebæres. Da siunes os allervnderdanigst, at hvorvel Barium pretenderer at have talit i kgl. maj. interesse, hvilken een hver tro vndersatte er forbunden at beobakte, det dog icke hannem vedkom, særdelis paa it offentlig ting almuestefne at falde i deres myndigheder som kgl. mandater oc publiqve skatters regenskaber ere allernaadigst anfortroede. Ok, efferdj hands kgl. vdj nest forhen ermeldte kgl. forordning vill sig forgedakte forseelse sielf have forbeholden, ok Barium for denne sidste forseelse bør efjter lougen ljde oc bøde for brevebrud; thi haver Søfren Barium at indjly till kongens miskundhed, hvad naade hands kgl. maj. hannem ville behage at bevjse. Hvis andre sager ved denne vjdløfftige processes forløb kand endnu være giort anhengige, haver den paatalende saa vjt loug oc ræt er gemes, efjter laugmandens dom, till deres eegen fora at søge. Ok fordj w-sømmeligen angreben; saavelsom oc her for retten mod laugmanden w-betenksom procederit, bør hand hos een hver giøre een civil ajbedelse, give laugmanden i kaast oc tæring sex rdl. , oc procureur provincialen half.femsindstyuge rdl.

6. 1. 1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavaleriet og dragonene sønnenfjells. 1 1

1 1 Stabsfanejunker Olai Ovenstad: "Militærbiografier. Den norske hærs officerer" (Oslo 1 948). Det har ikke lykkes meg å finne originaldokumentet.


1.5. 1683 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Fåberg sin bestalling som regimentsskriver 1 2

H Regimentz ofuer Rytterne og dragonerne Søndenfieldz, Søjren Barium, indgaf hans ko: Ma: allernaadigste bestallings bref, som aller vndercl for Retten blef oplæst, daterit d: 6 Janv: I 683

19.6. 1683 hadde Sidsel, enke etter sognepresten Anders innstevnet for tinget i Gausdal forrige sorenskriver Søren Bartum og sognepresten Knud Ring angående noen hus på prestegarden, samt noen beskyldninger som Søren Bartum skulle ha kommet med. 1 3

12. 10. 1683 ble det tinglyst på tinget i Gausdal et skjøte på garden Oppsal fra Søren Bartum med flere: 1 4

Elling oelsen opsahl indgaf et schiøde til at oplæses, huor med hand lader sig til forhandle aj S" Barium, førige Sorenschrifuer udj Søndere Guldbrandzdahlen, sampl Christen pedersen og Erland Erichsen, 2de huder oc flere schindz goeds udj opsahl her sammestedz, efter schiødetz videre Indhold etc: dat: 26 Ap: I 677.

20.3. 1684 lot Mads Christensen tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på en part jordegods i nordgarden Solberg i Bødalen i Gausdal: 1 5

Madz Christensen Indgaf et schiøde til at op læses, huor med hand lader sig til forhandle aj S" Søfren barium half anden hudz Jorde goeds med bøxel og herlighed udj den gaard Noer Gaard Soelberig udj Bøedallens Annex udj Gudszdahl, efter schiødetz videre Indbemelding etc: daterit d: 4 May I 682.

20.3. 1684 hadde Georg Rechwin, hans kong!: May15 Commendant paa vingers festning, innstevnet Søren Bartum for å møte på tinget i

12 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 3 , folio I Oa. 13 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 3 , folio 1 7a. 14 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 3 , folio 35a. 15 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14 , folio lb .


Gausdal for offetntlig å tilbakekalle de grove beskyldninger han hadde kommet med mot ham. 16

18.12.1684 lot fogden Cornelius Huid tilby på tinget i Gran garden Gamme for bygsel, som kun brukes av regimentskriver Søren Bartum: 1 7

Kong!: Ma/5 Foged Mons: Cornelius Huid tilbud Gammen och Østergordr her udi prestegield beliggend, om nogen vil bruge dend for kong!: Redtighed och Landshcyld, effterdi dend ichun brugs aff Regiments schrifueren Søren Bartram for Landschatten.

5.9.1684: Befaling fra kongen til stattholderen om å hjelpe provinsialprokurør over Christiania distrikt Jens Solgaard med å få betaling fra Søren Bartum for bøter i følge en overhoffrettsdom av 24.5. 1682. 1 8

14.3.1685 lot Kirsten Tonsberg tinglyse på tin�et i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på garden Solberg i Gausdal: 9

Kierstine Tonsberg Sl: Assessor Niels Tolders, Indgaf et schiøde til at oplæses, huormed hun lader sig ti/forhandle, aj Søren barium, Regimentz schrifuer ved National Cauvallerj Sønden fieldz en eyende gaard ka/des Solberig ligende i Gudsdahl præstegield schyldende Aarlig som ham vahr tilhørig, tre huder og half andet schind med bøxel ofver 10 ½ schind medejer goeds Christen Hansen tilhørende effter samme schiødes videre Indhold etc: aj dato d: 29 Janyary 1685.

21.6.1686 ble det holdt alminnelig ting på Trøgstad tingstue i Norderhov. Regimentsskriveren monsr. Søren Bartrum, ved sin tjener Jacob Jacobsen fremstillet, lot lese ko. ma. nådigste ham givne bestalling

16 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 2a. 17 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1 8, folio 32b. 1 8 Riksarkivet. Danske kanselli, norske tegnelser nr. 13 ( 1 684-87), folio 65b. 19 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 5 , folio 2a.


på at være regimentsskriver med deruti hans instruks, dat. 6. januar i ao. 1683.20

23.8.1686 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte på garden nordre Bjørkhagen i Gausdal:2

Konge/: Ma/s Regimentzschrifver Søfren Bartum lndgaf et schiøde til at oplæsis, huormed hand lader sig ti/forhandle aj Alf Halsteensen bierchhauge hans arfvelig berettiget oddels og aasæditz rett til den halfue gaard Nordere bierchhauge udj Gudsdahl sogen i guldbrandzdahlen schyldende aarlig med bøxel og hærlighed half anden hud efter schiødetz videre lndhold etc: daterit 12 Jully 1686

22.9.1686 hadde regimentsskriver Søren Bartum innstevnet en del gardbrukere for tinget i Gran fordi de ikke ville skaffe ham fri hesteskyss på hans tjenestereiser.22

5.8.1687 skrev Søren Bartum til Krigskanselliet i København om en del forhold i hans tjeneste som regimenskriver:23

Register Ofver alle udi Kriigs -Cantzeliet lndkommene Norsche Sager Pro Anno 1687 Augustji Maanet Regimentsschrifver Syndenfields Søfren Bartram beder allerunderdanigst om ordre til Obristerne ved Cavalleriet oc dragonerne ei at giøre hannem indpas i hans anfortroede Charge sammesteds. lligemaade at hannem hans Resterende schrifverpenge aj Reg:m bønderne maatte betale saavelsom om Fri Schyds for hannem oc hans fuldmegtig udi Kongens Ærinde. Kiøbenhafn den 5 Aug. 87

20 Thorleif Solberg: "Tingbok nr. 33 1 686 for Ringerike" side 22 (sammendrag av tingboksaker,

privat utgave 1 997). 2 1 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 1 6, folio 35b. 22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 80a. 23 Rigsarkivet i København, Danmark. Landetaten, indkomne breve til overkrigssekretæren.


4.10.1687 skrev Søren Bartum til krigskanselliet i København angående sin øknomiske situasjon som regimentskriver:24

[Adresse utenpå omslaget: ] hans kong/: May:st till Danmarch og Norge etc: Høitbetroede Estatz Raad, Dend welædle og welbiurdige Herre, Jens Harboe, Min Høibiudende Herre og mechtige Patron Allerydmygl: a Kiøbenhafun [Brevtekst: ]

Welædle og welbiurdig Hr: Estatz Raad Højbiudende Herre og Højmechtig Patron,

Eders welbiurdighed højberømmelig Affection, giør mig saa dristig her med allerydmygl: at erjndre sin højgunstig Løffte om min Løns Niudelse og forbædring effter dend Maade som Danmarch, saa ieg fattige vnge Mand kand Subsistere, Sit beste formaaende wilde Contribuere Lefuer og i dend troe/aste til forsicht at dend forwentende allernaad: Nye ordonance om Rytter og Dragungoedzet her i landet, medfører saadan Separation, imellom de Millitair officerer, Bunden og mig, at Bunden blifr Conserverit imod manges betyngsel nu gaaer i Suang og ieg min Charge kand øfue v-behindret og lefue I sicherhed, Beder allerydmygl: at denne min anliggende perdoneris, og i høje gunst wilde Continvere.

Gamme d: 4 octobris 1687

Som ieg med høyschyldig Respect forbi:

Min højmechtig Patron hr Estatzraad Allerydmygst

plichtschyldigste

Søren J:Bartum

24 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1 687.

1 98

'I

L


5.3. 1689 ble det holdt åstedsrettsak på Vestad på Toten. I saken omtales ..... forige Regiments Schrifuer ofuer Ryter och Draguner gaarder Monsr: Søren Bartum ...... 25

Kommentar: Søren Bartum hadde følgelig fratrådt stillingen som regimentsskriver før 5.3. 1689.

22. 11. 1689 skrev Søren Bartum til kongen for å slirfe å betale en utestånde rest i hans regnskaper som regimentskriver:

Stormegtigste Konge Allernaadigste arfve Herre,

Som Jeg fattige Mand Skyldig bli/ Eders kong/: Mal' paa oppebaarne sigt og Sage/aids Bøeder og første Bøxsellen ved Allernaad anbetroede Regementschr: Charge Syndenfieldz udi Norge 355 Rdr, hvilche ieg Welbiurdige H LandCommiss0

' Friderich Meecher schulle Betah/e, Saa nedkaster ieg mig i dybeste Ydmyghed for Eders kong/: May15 Naadis Trone, iidelig og allerunderde

bedende Eders kong/: May15 aj høy kong/: Naade, allernaads ville forskaane mig for same Rest at betah/e Efftersom ieg aj Eders kong/: May' ey var tillagt sløre Løn end som kunde Bereignis anseet til min Successons Subsistence at han. Aarlig tilleggis 130 Rdr Mehre Effter Bestillingens Widløfftighed Beliggende udi 16 Fougderier og Nøedvendig Tiener maatte underholde at ieg joe min egen Middel maatte lade opgaae, Saa ieg har indted til ofvers at fremhielpe mig, min kone, og Sex Smaa Børn med, og forunder geraaden i stor Vidløfftighed hoes godtfolch, Der/ore allerunderdaningst forventer dis mehre Allernaadigst bønhørse/ som med List og Bod

25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 1 2a. 26 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697 (vedlagt brevet av 26.6. 1 697).


Er og forbli/ Stormegtigste Konge

Allernaadigste over Herre Eders kong/: May15

al/erunderdangiste og

Kiøbenhafn Allerydmygste T: dend 25 Novembr: A0 1689 Søfren Barium

7. 1. 1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.27 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen. Blant boets eiendeler var: " . . . . . . Herforuden findis efterschr'e obligationer saa ey kand ansees

for visse at Jaa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."

8 .3 . 1 690 : Bestalling for Søren Bartum som byfogd 1

Stavanger:28

G.A. V At Vj allernaadigst haver bes kicket og forordnet, saa og hermed beskicker og forordner voris forig Regiments Skriver Søren Bartum til at være herefter Byefoget i Vor kiøbsted Stavanger; thi skal hand være os, som absolut og souverain over konge og herre, huld og tro, voris og vort kong/: Arvehuses gafn og beste i alle maader søge, vide og ramme, skade og forder/ aj yderste magt, efne og formue, hindre forekomme og afværge, i særdelished skal hand samme bestilling med største flid og Ved skikelighed betiene og forestaa og ellers i alle andre maader sig saaledis skicke og forholde, som det en ærlig, tro og oprigtig Byefaget eigner og ved anstaar, efter Eed hand os derpaa allerunderdanigst giort

27 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1 , folio 7a. 28 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke 2 1 ( 1 690- 1 692).

200

t \


og aflagt haver, saa fremt hand samme tie niste agter at nyde og under straf som vedbør; hvorfor vi hermed byde og befale Borgerskabet der paa Stædet, at de hannem for deris Byefoget agter og holder. Givet etc: Hafn: d: 8 marty 90

1.5. 1690 ble det første rettsmøtet holdt i rådstuen i Stavanger etter at byen hadde fått tilbake sin kjøpstadsrett:29

Och blef først allervnderdanigst oplæst Hans kong/: May: Byefouget velfornehme Mand S": Søfren Bartuns allernaadigste meddeelte bestalling paa byefougetz bestilling her i byen. Daterit 8 Marry ind verrende aar.

28.6.1690: Skjøte fra Søren Bartum og Cordt Høyer til Herman Jochumsen på en tomt i Stavanger, tinglyst på Stavanger rådstue 12.6.1690. 30

29 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c ! O, folio la. 30 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, pantebok nr. 5, folio 6a.


21. 1. 1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev på en tomt Stavanger:3 1

Kong/: May Byefouget S': Søren Barthum /od thingliuse forige her vice Laugmand S': Berrendt de Nagets kiøbe bref til her Byefouget vdsted paa en Haugegrund beliggende med Klefuen nest med Byeschrifueren Cordt Høyers Houge, paa dend ene och Gunder Størchorsens Houge paa dend Nordre siden. Huilchen forschrefne Houge pladz i lengde och brede som dend nu forfindes, berørte her Byefouget til juldkomen Eyendom scha/ beholde for sig sin kiere Husfrue børn och Arfvinger med widere des formeld. Daterit sidstleden 14 Octobr: som i Pandte bogen b/ifuer indført.

2.6. 1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev fra ham til Michel Hansen på et hus og tomt i Stavanger:32

Kong/: May Byefouget S': Søren Barthums Kiøbebref, til Michel Hansen vdsted, paa et Huus och Grund paa Koeholmen, blef op/æst. Daterit i Gaar, och i Pandtebogen blifue indført.

14.7. 1692 lot skipper Liibbe V olchart tinglyse en overdragelse fra Søren Bartum på en part i et hus i Stavanger:33

Schipper Lubbe Vo/chart Borger her til Sleden /od tingliuse en Transport til hannem aj kong/: May Byefouget S': Søren Barthum vdgifuen, paa hans part udj Salig Joen Pheyf forige Borgermesters waaning, huilchen part som til erme/te Lubbe Volchart til Eyendom ef ofuerdraget beløber 59 Rdr 23 1/3 s. Daterit sidstleden 13 July.

Høsten 1692 forliste et handelsskip fra Genova utenfor Stavanger. Mannskapet og det meste av lasten ble reddet. Offiserene på skipet ble forhørt av byfogden Søren Bartum og lagretten om forliset og om hvem som var eier av lasten ombord. Siden mannskapet på skipet var italienere, ble forhørene ble foretatt på latin.

Fortsettelse neste nr.

3 1 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. e l 1 , folio 26b. 32 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. el 1 , folio 40a 33 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. el 1 , folio 42b.


Fra Einavollen til Røyshaugen

Bertel Einavollen

Av Svein Arnolf Bjørndal [email protected]

" [Hadeland og Jevnaker prestegjelds finner. Forhør på Granvolden 3. mars 1686]. Bertel Jndwolden, sieger at were 50 aars alder, er fød udj Swerrig i Helsingland udj Altha sogn aff Findsche foreldre, sieger at hafue werit her udj landet 14 aars tiid, er en huuBmand och tilholder paa en gaardz Eyendeele kaldes Tetterud som er Grans presteboels goedz, er nu gifft med en Norsch quinde och hafuer ingen børn med hende, mens med hans forige quinde som war findsch, auflet Fire børn, en søn wed nafn Anders er wed 18 aars alder, tiener hos en bonde udj Todtens prestegield och toe aff hans døtter tiener her i bygden, dend 3de er hos hannem, hafuer iche hugget noget udj Schoufen til Uplicht och høres ingen klagemaal om hannem, søger Kirken wed andre Almue".

Bertel er altså talt opp på Gran og ikke på Toten, men det er fordi Teiterud den gang hørte under Grans prestebol, og dessuten hørte Teiterud til Gran prestegjeld helt til 185 1, da gården og et større område rundt kom inn under Vestre Toten. På et moderne kart finner jeg Einavoll helt i sørenden av Einavannet, det har gnr. 188, bnr. 2. Gnr. 188 er ingen gård, men en skogseiendom, og eier er Brandbu Allmenning. Einavoll ser ikke ut til å ha hørt under Teiterud, stedet er ikke nevnt som plass under Teiterud i Toten bygdebok bd. V. Det ligger dessuten lovlig langt unna (Søndre) Teiterud. Einavoll har vel derfor trolig hørt under allmenningen også i 1686. Da er det litt

203


pussig at Bertel kalles husmann under Teiterud, hvis det ikke bare var ment som forklaring på hvilken gård han bodde i nærheten av, og at han ellers var rydningsmann i allmenningen. Men jeg får ikke det der helt til å gå i hop.

Bertel hadde disse barna i 1. ekteskap: 1) Anders Bertelsen f. ca. 1666/68 i Sverige. I tjeneste på Toten 1686, senest 1699 på Røyshaugen. Se nærmere nedenfor.

2) Datter, i tjeneste på Gran 1686.

3) Datter, i tjeneste på Gran 1686.

4) Kari Bertelsdtr. f. ca. 1677 i Norge. Hjemme hos faren 1686, nevnes på Teiterud i 1701. Fra senest 1707-21 på Ner-Røyse. Gift 15/11 1721 med enkemann Jens Jørgensen Ensrud (ca. 1660-1747). Datteren Mari døpt 2. pinsedag 1722. Kari og Jens døde begge på Korslien, Kari i 1761. Mari Jensdtr. gift 3/1 1749 med Anders Paulsen Gudderud, og de overtok på Korslien. (Se VSLT nr. 4/1994 s. 251)

Anders Bertelsen Røyshaugen Han kan ikke sees gift i Toten fra 1695, men han kan være gift på Gran eller på Toten før kirkeboka startet..

Anders Bertelsen Røyse 34 år nevnes som gårdbruker i rulle for Toten i 1700. (Legd nr. 22 omfattende Hammerstad, Amli, Strande og Røyse).

Gården kalles Haugen eller Røyshaugen, og var tidligere, i hvert fall et stykke ut på 1700-tallet, et underbruk av Øvre Røyse. Gården nevnes ikke i 1723, men var likevel mye tidligere blitt skyldsatt til 1 fjerdings skippund. Torstein Torsteinsen på Øvre Røyse mottok skjøte på Røyshaugen 25/3 1680, tinglyst 9/7 1690 fra lagmann Jørgen Philipsen.


Anders må på et tidspunkt ha fått skjøte på Røyshaugen, for 8/ 11 1705 utsteder han et pantebrev til Torsten Audensen Aske på Nes i Hedmark for 25 rdl. lånte penger mot pant i Røyshaugen.

Så forsvinner Anders tilsynelatende i et mørke etter 1706, det nevnes andre folk på Røyshaugen, men det gjør det også mens Anders levde, noe som kan bety at det var flere familier som bodde der, eller at "Røyshaugen" var navn på flere forskjellige bruk. I 1707 ble Røyshaugen bygslet bort av rektor Jacob Rasch i Christiania. Dette betyr kanskje at Anders har solgt og flyttet, eller at det dreier seg om en annen eiendom. Kildene er litt for mangelfulle til å kunne si sikkert.

Kona til Anders er p.t. ukjent, men han hadde i alle fall disse barna: 1) Nils Andersen, dpt. 3/9 1699, Røyshaugen. Faddere: Lars Nøkleby, Torger [Jonsen] Røyse, Anne Kirstine Nøkleby, Kari Nilsdtr. Røyse og Kari Jonsdtr. Røyse. Det er vel mest trolig denne Nils som var gift 27 / 1 1 1723 med Inger Olsdtr. Gårder ( 1697- 1742). Han kom da selv fra Røyse. Kausjonister: Nils Røyse og Ole Glommen (Ingers far). Jeg har lett etter personer døpt i Toten 1695-1703, og i det tidsrommet synes det bare å være to personer Nils Andersen døpt på Toten, nemlig på Røyshaugen og på Kobberstad. Aldersmessig kan det også passe, han er oppgitt til 44 år da han døde i 1742. Nils og Inger bodde i 1724 på Røysestuen, men fra senest 1726 på Gårderstuen, hvor de ble værende.

2) Bertel Andersen, dpt. 16/ 1 1701, Røyshaugen. Faddere: Torger [Jonsen] Røyse, Hans Nilsen Amlie, Siri Røyse, Kari Røyse, Kari Bertelsdtr. Teiterud (barnets faster). Begr. 14/5 170 1: Anders Røyshaugens drengebarn Bertel 19 uker og 6 dager gml.

3) Ole Andersen, dpt. 19/ 1 1 1702, Røysestuen. Faddere: Torger [Jonsen] Røyse, Ole Smidstuen, Anders Ingebretsen Narum jr., Kari [Nilsdtr.] Røyse, Birthe Jeppesdtr. Dystehagen (far: Jeppe Baltzersen Dystehagen begr. 2 1/ 1 1704, 64 år). Ole er ikke identisk med den Ole


Andersen Røyshaugen som det var skifte etter 4/5 1773. Denne var gift 1. gang med Marit Andersdatter, og det er vel de som giftet seg 1 1/ 10 1745. Da var han fra Langseter og hun fra Skomakerbekken. Uansett er han for ung: Da han ble begravet 29/4 1773 er han oppgitt å være 57 år, dvs. f. ca. 1716.

4) Marthe Andersdtr. dpt. i Kolbu 4. p. Trin. (5/7) 1705, Røyshaugen. Faddere: Jon Røyshaugen, Paul Larsen Moldstad, Siri Røyse, Lars Røyse, Marthe Neder-Røyse. Begr. Dom Oculi (7/3) 1706: Marthe Andersdtr. Røyshaugen 1/2 år.

Bortsett fra i rullen 1 700 og ved pantebrevet 1 705 var Anders bare kjent uten patronymikon. Men jeg fant ett sted i kirkeboka der hele navnet hans nevnes: 6/5 1703 døper Torger Røyse datteren Ingeborg. Barnet var hjemmedøpt av Anders Bertelsen Røyshaugen. Faddere: Hågen Nøkleby, Nils Gran, Iver Jonsen Røyse, Randi Nøkleby, Kari Jonsdtr. Røyse, Mari Nilsdtr. Gran. - Det er tydelig at Anders og hans familie må ha vært nære venner med Torger Røyse og familie, selv om Anders aldri sees som fadder for Torgers barn (derimot er Torger fadder for 3 av 4 barn til Anders).

Jeg har ikke funnet noen Anders Bertelsen begravet i Toten til etter 1750, men 1733 og deler av 1734 mangler. Heller ingen kone på Røyshaugen som jeg med sikkerhet kan føre tilbake til Anders.

Kilder: Finnemanntallet 1686, Utgitt for Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge. Oslo 1990 Militærulle for Toten 1700, Riksarkivet Kirkebøker for Toten, mikrofilm Riksarkivet Opplysninger fra tingbøker/pantebøker etter vennlige tilveiebringelser fra Rune Hårstadsveen ved Toten Økomuseum


Nes kirke i Brandbu

Stenkirken. De eldste kjente vidnesbyrd om bygdens kirke er indirekte oplysninger om dens eksistens i brever om salg av jordeiendommer i sognet i 1367 og 1369. Efter all sannsynlighet stod allerede da den stenbygning som av løstes av den nuværende trekirke. Av regnskapene fra 1600-årene fremgår det at kirken har bestått av langhus og kor. Såvel langhusets som korets tak var tekket med spån. 1632 fikk også den østre gavl - enten korets eller langhusets - beklædning av bord med spån utenpå. Klokkerne hang i en takrytter på langhuset. 16 17 blev der anskaffet "32 Jernboldter, som kircketaarnidt bleff sammen bundenn med, thi bielckerne ock bindingene wdj samme taarnn aff stor wind var megit adschildt ock storlig forfaldenn". 1682 var situasjonen minst like så slem, hvorfor man lot tårnbyggeren Olaf Iversen Heimen og hans medhjelper Carl Rustus "bebinde bindingsverket i Taarnet nedenunder Klocherne, med 10 Opstandere . . . desligste oven for Klocherne, udj spidssen". Dessuten blev der "indset 16 Nye Stifvere, Efftersom det tilforn Ruggede hid og did, Naar det enten Bælste noged Hartt eller blef Ringet med Klocherne". Heller ikke takverket var patent. Tidlig på våren 1689 blev på "Syndre sides tag ... af da værende store blæst oc Storm fem foldkomne ... Bindingsverck, formedelst dets Svaghed med paaliggende trouv oc Spaan gandske ... nedblest. oc derved en deel af de efterstaaende Krydzbaand og Sperer beskadiget". Tømmermann Carl Gulbrandsen Klecken av sognet foretok så en fornyelse av det som var ødelagt og styrket "det ofrige Kirchens sperverch inden udj med Tverbaand". 1694 blev der "formedelst Chorets store tranghed ... ved Chorets nordre siide opbygt it nyt Grundmuuret Sacristj" med gulv av store


stenheller, bordklædd loft, spåntekket tak, en dør utbrudt i muren inn til koret og en dør "ud ad Kirchegaarden, paa det Almuen formedels forbemelte Chors tranghed skyld, der igiennem kunde udgaae". Denne foranstaltning kan tyde på at der ellers ikke har vært noen utgangsdør fra koret som vanlig var ved våre middelalderkirker. Den vestre dør som omtales i regnskapene tør derfor oprinnelig ha vært den eneste portal.

Samtidig som det nye sakristi blev bygget i 1694 gjennem gikk kirkens murer forøvrig en grundig reparasjon. På syd, nord og vestsiden var de nemlig "fra neden oc gandske op igiennem ... spruchen oc udfaldelse undergifven". Derfor blev de "med 4re lange oc tycke lem band ... uden paa Muuren sammenfestet oc bebunden". Dessuten blev "9 Muuranckere med tilbehørig Bolter oc Kolver ... sadt tvert igiennem Muuren I : 9 qvarter tyck: / oc ind paa Bielcheme i Kircken". Jernbåndene blev festet til muren ved hjelp av 14 drivankere, "træ Bielcheme til Muuren" ved hjelp av 16 sådanne. Disse foranstaltninger kan imidlertid ikke ha vært tilstrekkelige. Da kirken 1722 var solgt sammen med de øvrige Hadelandskirker fant eierne det tydeligvis mest hensiktsmessig å bygge et nytt gudshus. Da dette var ferdig blev den gamle kirkes murer stående "nest ved" (kfr. sogneprest Hammers innberetning av 1743). "Dels i Kirkegaards-Muren og dels i Hr. Hvindens Have-mur paa Næs sees endnu Levninger af Næs gamle stenkirke ved hugne Stene baade til rundbuede Vinduer og Døre-Hvælv og til Hjørner og andre Dele af Murvægge"(kfr. oplysninger ved sogneprest H. Chr. Mohr 1911).

Trekirken. Den nye kirke blev bekostet av eierne Christen Berg og Gregers Pedersen. Arbeidet påbegyntes visstnok 1727 og innvielsen fant sted 1. november 1730. Utførelsen synes imidlertid å ha vært meget slett. Ved besiktigelsen 19 mai 1740 - bare 10 år efter - blev bygningens tilstand karakterisert på følgende måte: "Paa Kirken er taget gandske for fladt og ei anderledes end paa et stue- eller andet huus. Stupellen er ei tømret mens bestaar aleene af sammenfæstede Saugbord, og derfor vil taget nedtages, saavelsom alt sneijet paa


kiercken og det ned til hiefn veggerne, under teil stenen paa Itzige tag findes ei heller den klædning af bord som derunder burde være, mens i den stæd aleene smale lægter, saa Casseres og Stupullen ... den nye Stupul vil optømres større baade i høyde og bredde, end den forige og nu Casserede er ... saavel taget paa Kierken og stupullen som paa den væstre kierke sval maa tækkes med tejel steen ... Kierken er paa adskillige stæder i lafterne aaben og altsaa vil drives eller stoppes med strye eller andet ... Muren under kierken maae paa endel stæder fordønnikes og over alt limslaaes ... Ved den Nordre Kierkedør vil giøres een sval med tag af steen over ... Himlingen udi Kierken ligger nu udi stoer u-orden og paa adskillige stæder fra hinanden, maa derfore sammendrives og paa een del stæder med spiger tilnagles .. og vil der endnu giøres een Trappe af Bord fra Pulpituret til Stupullen

" Kirkeeierne måtte forplikte sig til å ha satt bygningen i "fuldkommen i stand in den nestanstundende aars sommer". Menigheten gikk heller ikke fri. Det blev tegnet til efterretning at man 10 år efter at kirken var reist ikke hadde satt noen kirkegårdsmur omkring den. Da en sådan "u-omgiengelig" måtte anskaffes, blev almuen dertil "af den høye øfrighed ... imponerede". Av indre utstyr skulde der kun anskaff es et rødt alterklæde med "hvide snorer av silke eller kamelgarn", en alterduk og en Tiinkande til at frembringe Døbe vandet udi. Ellers betraktedes ornamentene som "forsvarlige". Størsteparten var naturligvis overført fra den gamle Kirke . En nyanskaffelse var dog den utskårne og forkylte Prekestol hvis 5 sider er smykket med to c-formede akantusgrener med rosetter i mellemrummene, mens opgangen har tre fyllinger med cirkelrunde medaljoner mellem akantusblader og i en av medaljonene årstallet 1728 innskåret. Fra samme tid skriver sig antagelig også den forgylte utskårne døpefont: en gutt som på sitt hode og sine opløftede hender bærer en skål av form som en laurbærkrans. 1886 blev takrytteren midt på kirken tatt ned, da den ikke tålte rystelsen av ringingen med klokkene, Isteden opførtes et tårn ved vestre ende av den korsformede kirke som herigjennem fikk sitt nuværende ytre utseende. Ved en restaurering i 1863 var også interiøret blitt modernisert med nye benker, gallerier over


inngangsdørene i vestre, nordre og søndre vinge etc. Den gamle prekestol og den gamle døpefont har man beholdt, men den gamle altertavle er erstattet av en ny med oljemaleri på lerret av Jesus i Getsemane, en kopi utført av Helene Gundersen efter Eilif Pettersens billede i Vang kirke på Hedemarken. Orgelet som har 9 stemmer, manual og pedal, er levert 1865 av firmaet Eriksen og Svendsen i Kristiania. Kirken har dessuten fått en alterkalk av sølv forsynt med en løs krans med 15 tunger. Den bærer innskriften: Til Guds Ære og Menighedens sande evige Vel. Næs Menighed fra Familien Støren 18-5-05. Av klokkene i tårnet er den ene støpt 1872 hos Joh. Hermann i Meiningen i Tyskland, den annen 1903 ved 0. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg - som erstatning fot en klokke kirkeeieren Tarald Berg hadde anskaffet i 1853, men som brast i 1902. En av de gamle klokker skal være skjenket til det norske Missjonsselskap og sendt til Afrika.

Kilde: Hadeland bygdebok

VI Tl LBYR SALG OG

SERVICE PÅ:

- Motors a g e r, g ressk l i ppere, j o rdfresere,

høyt rykksspylere , kantk l i ppere m.m .

- Repa rasj o n og serv ice på scootere,

mopeder o g motorsykl e r utføres ogs å .

- Benytt deg av vå r hente/ b r i nge-serv ice

t MW

210

PEUGEOT


Folk på Rud i Vestre Toten gjennom tidene

Av Arne Amundgård

Navnet Rud tyder rydning og er sikkert en svært gammal gard som i lange tider var klokkergard og skole. Garden er nevnt første gang i 13 37: Tre prester kunngjør at Narve prest i Vardal gav sønnen sin Thorer en mæle smør i garden Kattestad som han hadde fått av Gudleik på Berge for garden Rud i As sogn på Toten . - Garden er trolig nevnt neste gang i skttelista Gjengjerden i 1528. I 1723 fortelles det om garden i matrikkelen: Eier var kongen, det var skog til brenneved og gjerdefang og fehavn i heimrasten . Jordarten var måtelig og "ligger til Høyden". Der var 1 hest, 16 naut og 9 sauer. "Har ey tilforn udi Matriculen til nogen Skyld været anført. Mens fra old gammel tid været lagt til Degneboliget uden nogen Skat etter Udgifts svarelse." Så til folka på garden:

Siri er nevnt i 1528. Hun er omtalt som "Siridt i Rudht (Rud), Allffwestadt soghnn" .

Endritt Rudt er nevnt 15 5 7-58 da han måtte ut med 4 sauer i skatt.

Jørgen Rudt er nevnt 1560-6 1. Garden var da krongods. Garden var "Kann ike tjenergods" 1577 og framover.


Elling Kristoffersen Rud, g 1 m Marte Lassesdtr . , 1645- 1695 og g 2 1695 m Marte Bertilsdtr. Narum 1 . Kristoffer g 173 1 m Anne Olsdtr. Skjerdalen

Hans Hansen Rud, fra Land ble gift 1 707 med Mari Pedersdtr. As.

Paul Pedersen Lille Kyset, død 1754 68 år, g 1713 m Margrete 1680- 1762. 1. Johanne se nedenfor. 2. Sofie 1722- se nedenfor. 3 . Johan 1 725-4. Catrine Sofie 1727- g 175 1 m Peder Olsen Tåsås 1726- g 2 1767 m Hans Olsen Kallerud 1726- 1807 5 . Ole 1729- g 1760 Anne Hansdtr. Øfstås 6. Anne Sofie 1734- g 1752 m Ole Rasmussen Kvikstad 7 . Vilhelm 173 5-

Paul Knutsen Heksumkvern g 1739 m Johanne Paulsdtr. Rud 1 . Maren 1740-40 2. Anders 174 1-3 . Nils 1745-4 . Johan 175 1-5 . Christian 175 5-62

Peder Olsen Prestegarden g 1740 m Sofie Paulsdtr. Rud, I 722-1 . Anders 174 1-2. Hans Jakob 1742-42 3 . Anne Maria 1 7 44-4. Hans Jakob 1747-5 . Christine 1749-6 . Marte 1759-7. Marie 1762-8. Johannes 1768-


Jørgen Sevaldsen Frogarden g 1 746 m Berte Johansdtr. Drager 1 720-1 . Ole 1 747- 1 834, se nedenfor. 2 . Marie 1 752- 1 8 1 9 g 1 782 m Hans Danielsen Øfstås .

Ole Pedersen Rud gift 1 745 med Marte Paulsdtr. Sivesind. 1 . Pernille 1 746-49 2 . Peder overtok garden etter faren . 3 . Margrete 1 753-53

Peder Olsen Rud, 1 748- 1 823, brant inne på garden, gift 1 777 med Pernille Olsdtr. Knatterud I . Marte 1778-2 . Peder 1 8 1 1 - 1 1 3 . Johanne 1 8 1 1- 1 1

Lars Olsen Ringvold, 1 7 1 6-97, g 1 75 1 m Marte Paulsdtr. Rud, 1 707-74 1 . Ole 1 752- 1 804, overtok.

Ole Larsen Rud, 1 752- 1804, bykslet Rud 1 788 av klokker Brun. Garden var på 7 lispund tunge. Han ble gift 1774 med Marte Hansdtr. Verslien, 1754- 1790 . I . Marte 1 775-80 2. Lars 1 776- overtok 3 . Hans 1 778- 1849 g 1808 m Berte Olsdtr. Buer, 1788- 1 84 1 4 . Marte 1 78 1 -85 5. Peder 1785-85 6. Peder 1786- g 1819 m Maria Hansdtr. Rud 1799-

Lars Olsen Rud 1766 g 1797 m Berte Andersdtr. Elton 1 779-1 85 1 I . Marte 1 799- g 1 8 1 5 m Hans Hansen Sandbakke


2. Ole 1802- g 1830 m Oline johnsdtr. Findstad 1810-3 . Pernille 1805- g 1825 m Christian Larsen Bjugstad 1804-4. Berte Maria 1808- g 1927 m Christian hansen Lerud 1807-5. Anne Margrete 18 11- 1882 g 1829 m Ole fredriksen Korterud

1809-6. Nikolai 18 18-83 g m Marte Hansdtr. Indal 7. Anne 8. Andreas 18 14- g 1836 m Marte Marie Hansdtr. Lerud 1814-9. Hans 18 16- g 1840 m Johanne Olsdtr. Stepperud.

Ole Jørgensen Rud, 1747- 1834, g 1777 m Marie Jensdtr. 1. Berte

Lars Olsen og Ole Jørgensen er begge nevnt som gardbrukere på Rud i 180 1.

Elling Olsen Sivesind, Ås 1779- g 1802 m Berte Olsdtr. Rud 1. Ole 1803-2. Maria 1809- g 1833 m David Christensen Blåvarp 3 . Karen 18 12-

Even Hansen Fjeld g 18 1 1 m Helena Amundsdtr. As I . Lars 1822-2. Christian 1824- g 1869 m Anne Helene Hansdtr. f.

Storhaugen 3. Andrine 1827-4. Ole Elias 1829- g 1856 m Helene Evensdtr. f. Flaterud 5. Hans 18 12-6. Andrine 18 17-7. Christen 18 17-8. Lars 1818-9. Hans 1821-

Martin Christiansen Rud, 1809- g 1826 m Helene Christiansdtr. Børsvollsveen 18 11-


I . Carl Christian 1 840-

Anders Pedersen f. i Småstuen under Hørland 1 806, døde på Øfstås I 872. Bodde på Tonga i Kolbu og flyttet til Rud 1842 i 1 845 kjøpte han Øfstås vestre av rittmester Thesen og bodde der siden. Han ble gift 1 830 med Maria Paulsdtr. Narum, 1 807- 1 888. 9 barn. I . Pauline 1 83 1 - g I m Mathias Johannessen Buruld g 2 m

Kristian Gjestrum. 2. Kristen Gustav 183 3- 1 9 1 2 3. Martin 183 5- f 1859 m Randine Kristoffersdtr. f. i Sør Odal

ca. 1 832. Martin var organist ( 187 1 ). 4. Anne Margrete 1839- 19 10, var ug. Meierske . Sammen med

nr. 7 kjøpte hun Øfstås vestre søndre av foreldra. 5. Karine 1 84 1 . 6. Kristian 1 843- dro til USA. 7. Emil 1 846- 1 934. Kj øpte Øfstås vestre nedre sammen med nr.

4 og bodde på slutten i Kyttdalen . 8. Johan Helmer 1850- 1912, døde av epilepsi. Han var lærer på Rud 1 844- 1872. Han kjøpte Øfstås 1 845 fra rittmester Thesen.

Ole Andersen Skatturn, 1 832- 1 9 16, gm Berte Maria Eriksdtr. Fra Skjerven i Vardal, 1 83 7- 1908. De flyttet til Lysgård i Lillo, ØT. Han var lærer og kirkesanger og på Rud 187 4- 188 1 .

Olav Larsen Gjørvad, fra Geiranger, 1 860- 1 95 1 , g 1 885 Birgit Bjørnsdtr. Brekke fra Kviteseid, 1 865- 1 959. Han var lærer, klokker og ordfører og skrev mange lokalhistoriske artikler. Han var lærer på Rud 1 89 1 - 1930. 1. Lars Sverre 1 885- gm Karen Torine Helgesen f. 1884 på

Alver 2. Inga Olava 1888- g 1 9 1 1 m Osvald Malterud f. 1883 3. Borghild 1 89 1 - g 1 915 m Ole Hanssen Lier f. 1 886. 4. Helbjørg 1 893-


5 . Bjørn 1894-1894 6 . Bjørn 1895- g 1923 m Jenny Alida Røise, Kolbu . 7 . Olav 1897- g 1927 m Astrid Hamar, 1902-8. Signe 1899- g 1938 m Even Evensen 1904-9. Birgit 1899- g 1923 m Peter Olai Pedersen Brandsæter 1892-10. Solveig 1901- g 1925 m Harald Holmstad 1899-11 . Synnøve 1901- g 1923 m David Hanssen Øfstaas 1885-12. Ingebjørg 1903-13 . Ste ff an 1905- g 193 3 m Ingrid Margrete Baarlid, Lørenskog

1902-

Ole Håkensen Jonsrud, 1890-1940 (ble skutt av tyskerne i Hov i Land 2. Mai 1940), gift 1920 med Ellen Alnæs fra Feiring f. 1899. Han var lærer på Rud 1930-1940.

Birger Markus Øfstaas, 1905-1983 g 1932 m Nora Otilie Glæserudstuen, 1905- 1994 1. Kåre gm Else Marie Blåvarp 2. Synnøve gm Reidar 3 . Sverre gm Berly 4. Bjørn gm Ingeborg 5 . Ingeborg gm Edvard Han var lærer på Rud fra 1947 og til skolen ble nedlagt i 1962.

Kåre Graff, 1908-1975, forpakter, g 1938 m Emma Paulsrud 1905-1. Ellen Johanne, 1940- gm Olav Lauritsen, 1936-88 Forpakteren eide også bruket Lund, 70.21.

Noe av hovedbygningen brukes til skolemuseum under Toten økomuseum og de to leilighetene leies ut.


Forord:

Skifter Toten, Vardal og Biri

Protokoll nr. 4 1692-1695 del 3

Av Fredrik Dyhren

Protokollen omfatter hele Vestoppland. I utdraget som gjengis her er det kun lagt vekt på opplysninger som kan være av interesse i slektssammenheng. V ær oppmerksom på at det kan være feil og mangler, da det ikke er lest korrektur på kilden.

35 Halvor Iversen Manum, Ourdal 26.07 1693 x2 Anna Olsdtr (xl Karen Michelsdtr) Barn 1. ekt.: Iver 22 år Mali x Lars Olsen Manum Kirsten x Knud Siversen Faar Odelsgods den sl. mand eier i Manum 6 skind. Noch angives at være innpantet 6 skind i Manum, hvorom ingen brev eller bevis haves. Gield: Barnas moderarv.

2 1 7 © Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 2002-3

36 Dorthe Knudsdtr Bø, Ourdal 27.09 1693 x Niels Torchildsen Arvinger: Ole Knudsen Rognaas, avdødes broder Ragnild Knudsdtr, avdødes søster x Gulbrand Rye Barbara Knudsdtr, avdødes søster x Ulrich Fodnes I Bøe eier enkemanden 1/2 hud gods Tilgode hos: Knud Olsen Rognaas skyldig for søsterens arv, Knud Iversen Rognaas, Nils Hippe, Engebrecht i Løchen, Ole Olsen Løchen Gjeld: Gudmund Fodnes, Anders Sundem, Tidemand Hoff, Knud Oppen, Birte Torkildsdtr(lønn), Knud Pedersen, Johannes Aslesen, Tron Torstensen, Lars Erichsen Strand.

3 7 Aslach Engebrechtsen Hippe, Ourdal 22.09 1693 x Aase Amesdtr Arvinger: Sigri Knudsdtr. avdødes mor Anders Engebrechtsen Granum, avdødes broder Anna Engebrechtsdtr, avdødes søster tjener i Land Sigri Engebrechtsdtr, avdødes søster tjener i Land Er pantet i Hippe 3 skind jordegods som lensmanden Lars Strand for hanem har innløst, og igjen er betalt. Joen Gulbrandsen Granum er bekommen av sl. Aslach på 2 skind i Hippe. Gjeld: Lars Strand, Ole Nilsen Garli, Ambiør Evensdtr

38 Ole Olsen Neder Viste, Slidre 05.10 1693 X Anna Tollufsdtr Barn: Tolluf 4 år

21 8


Guri 9 år Martha 2 år Tilstede den sl. mands broder Knud Olsen og enkens brødre Nils og Tolluf Tollufsønner. I garden Lie i Hegge 2 skind jordegods er ringt gods. I Viste eide den sl. mand 1 skind odelsgods. Penge i den plads lille Røe. Gjeld: Tore Rudlang, Lars Andersen Fuske, Anna Nilsdtr Løchen, Ragnild Olsdatter Quale, Nils Tollufsen Røe, Tolluf Tollufsen Remmen, Ragnild Tollufsdtr, Knud Pedersen Røen, Knud Olsen Viste, Sigri Olsdtr(lønn), Gulbrand Torstensen Quale, Ragnild Erichsdtr, Sigri Erichsdtr, Henrich Olsen Røen.

39 Martha Jøgersdtr Simmeling, Slidre 06.10 1693 x Michel Olsen Arvinger(avdødes søsken): Ole Jøgersen Semle er død

NN sønn 5 år Aslach Jøgersen Quale 26 år Knud Jøgersen 22 år Ole Jøgersen 16 år tjener hos Tidemand Hoff Sidsel Jøgersdtr x Ole Knudsen Storquale Birte Jøgersdtr tjener hos Ole Ferden Tilgode hos: Halvor Simmeling. Haver arvet etter sin sl. fader og broder som odelsberettiget til 10 skind. Udi vester Simmelingegarden 1 1/4 skind. Kiøbt av Lucia Mikkelsdtr 1 1/4 skind. Martha Mikkelsdtr Qvale er skyldig for lånte penger.

40 Rangnild Jøgersdtr Landsrud, Slidre 07.10 1693 x Gudmund Samsonsen


Barn: Samson 12 år Jøger 8 år Torsten 2 1/2 år lngborg 10 år Martha 6 år Tilstede den sl. qvindes broder Joen Jøgersen Qvale Enkemanden har kjøbt odelsretten i garden samt en del gods etter brev dat. 30/ 10 1683, desligest pantet 4 skind gods i garden etter brev av samme dato. Gjeld: Martha Ulvestad, Ingborg Samsonsdtr(lønn)

41 Haldor Iversen Ringestad, Slidre 10. 10 1693 og Groe Gulbrandsdtr (døde 4 uger etter mannen) Barn: Iver 22 år Even 11 år Barbara 16 år Groe 14 år Karen 12 år Lisbeth 7 år Tilstede den sl. mands søskendebarn Ole Siversen Simmeling, han svarer vergemaal for barnas arv etter loven. Sl. Haldor har pantet av Ole Knudsen Storquale 2 skind i Ringestad. Den anden halve deel som berettes og intet brev derpå er kiøbt. Ole Olsen Haug har overført ham 2 skind i Ringestad halve gard som sl, Haldor er aasetesberettiget til og betalt til Dorthe Nebstad. Sl. Haldor har kiøpt 1 maal og 2 skind odelsgods i Ringestad etter brev dat. 6/9 1684. Nok angis odelsgods i Ringestad 8 1/2 skind. Gjeld: Sl. Haldors søster Olug og hennes mand Erik Larsen fordrer for en del av foreldregodset etter skiftebrevet. Halvor Byfuglien, Halvor Betou, Lisbeth Olsdtr(lønn).


42 Ole Olsen lille Lomen, Slidre 11.10 1693 x Gurri Torsdtr Barn: Ole 13 år Tore 7 år Birte 17 år Groe 6 år Birte 1/2 år Tilstede den sl. mands nærmeste slekt Nils Østensen Førrestraa som er sl. Østen Førrestraas sønn, samt førstnevntes broder Ole Østensen. Sl. Ole Olsen har pantet 1 skind jordegods i Ringestad garden og engsledder, brev dat. 23/6 1669, hvorudi 1 maal ager er løst. I 1 quernstød halvdelen med Gulbrand Lommen pantet Hougegaarden. Enken beretter å ha arvet etter sine foreldre 3 skind kiøbegods Qvien i Vang. Gjeld: Ole Østensen som har tient på garden i 13 år. Niels Lommen, Anders Larsen(lønn). Skiftet ble gjenopptatt den 18/6 1 694. Den sl. mand har vært formynder for sl. Jøger Fossums barn sammen med Østen Førrestraa og Anders Berge som nå er oppgjort. Aslach Jøgersen 26 år, rester på faderarven. Knud Jøgersen rester på faderarven. Lille Ole Jøgersen rester på faderarven Sidsel Jøgersdtr rester på faderarven Marta Jøgersdtr rester på faderarven Birte Jøgersdtr x Ole Knudsen Moe rester på faderarven

43 Knud Olsen Øverhøine, Slidre 1 3. 10 1693 x Anna Amundsdtr Arvinger: Torchild Olsen, avdødes broder er død

Tore Torchildsdtr x Halvor Guldbrandsen


Gunnild Torchildsdtr Birte Olsdtr Grydte, er død

Haldor Erichsen Knud Anna x Knud Helgesen

Tore Olsdtr, er død Knud Nilsen Nordsvien

Ragnild x Knud Schrøvigen Rogne Olsdtr, er død x Ole Joensen Alfstad

Ole Olsen 8 år Joen 3 år Sigri 10 år

Tilgode hos: Haldor Grydte, Ole Joensen Alfstad, Knud Quiel, Niels Oxehofd,Torchild Faar som hans dattermand Halvor Gulbrandsen bekienner, Knud Schrøvigen. I Gryte pantegods 2 1/2 skind Arvingene angir sl. Knud Olsens qvinde er eyendes pantegods i Øverhøime 4 skind pantegods. Odelsgods sammesteds 2 skind,som ble pantsatt til Gurro Olsdtr for hennes krav. Gjeld: Groe Olsdtr rester lønn for 23 år, Gurro Nederhøime. Sidsel Grydte rester på jordegods som sl. Knud Olsen i Øverhøime pantet. Knud Nielsen Nordsvien rester på sin sl. moders arv. Haldor og Erik Gryte samt deres søster Anna fordrer hos sl. Knud som var formynder for deres sl. faders arv etter skiftebrev dat. 3/5 1671. Halvor Gulbrandsen Faar ble formynder for sl. Rogne Olsdtrs barn ..

44

Ole Halvorsen Bache, Slidre 14.10 1693 x2 Barbara Gullichsdtr (xl Sigri Hoversdtr) Barn 1. ekt.: Guri 16 år Jøran 12 år Barn 2. ekt.: Gullich 9 år


Sigri 5 år Gunild 2 år Tilgode hos: Helge Høime, Tornes Schiefte, Ole Bunde i Vang, Gulich Olsen Helde, Kirsti Betou, Torger Hofui, Knud Storødegaarden, Gullich Høime, Gudmund Riste, enchen angir pantepenger for hennes andel i bemelte Høime gaarden, hvilket hennes broder Helge Gulichsen Høime vedstoed. Gjeld: Gurri Høime, Guro Øverhøime, Kirsti Hoversdtr, Vergemaal etter loven svarer enchens broder Helge Gulichsen Høime.

45 Johannes Pedersen Sønder Septon, V ang 16. 10 1693 og Martha Nielsdtr ( døde 8 dager etter mannen) Arvinger mandens: Ole Pedersen, avdødes sambroder, soldat Dorthe Pedersdtr, avdødes samsøster 26 år Giertrud Pedersdtr, avdødes halvsøster x Torger Hambre i Slidre Barbara Pedersdtr, avdødes halvsøster x Gudmund Riste i Slire Quindens barn: Hover Torstensen 18 år Nils 16 år Tilstede på de umyndige barns vegne deres slecht Ole Reersen Bøe Tilgode hos: Siver Jebne Gjeld: Quindens barn rester faderarv etter skiftebrev dat. 2/9 1686. Ales Nielsdtr fordrer etter forbemelte skiftebrev, desligest er kommen her i boen av hennes arv som var på Remmen etter skiftebrev av dato 12/ 1 1 1686. Anders Herbrandsen, Peder Septon, Anders Rønalsen(lønn), Anna Engbrechtsdtr(lønn), Amund Lehne, Dorthe Pedersdtr(lønn), Anna Hansdtr, Rønne Haldorsdtr, Hover Torstensen, Troen Aslesen, Ørian Giefren, Ole Hemsing, Gunild Igden(lønn), Knud Taarstad, Andor utgang, Erich Andersen, Gulbrand Schoustad rester etter forige skiftebrev, Torger Hambre fordrer for han på sl. Johannes Pedersens vegne på Hambre gods til Knud Schrøvigen har betalt.


46 Sidsel Engebrechtsdtr Myre, Vang 18. 10 1693 x Ender Michelsen Barn: Ingeborg 1 år Odelsgods befindes i Myre etter brev dat. 9/6 1650, 2 1/2 skind. Manden Endre angir å ha kiøbt i Myre 2 1/2 skind. (Hele skiftet er ikke innført i protokollen)

47

Ambiør Knudsdtr Ellingbø, Vang 19 . 10 1693 x Tore Olsen Barn : Ole 20 år Elsebet 16 år Den sl. qvindes nermeste slekt er død. (Hele skiftet er ikke innført i protokollen)

48

Gulbrand Halvorsen Øver Kiørven, Jevnager 28. 1 1 1693 x2 Karen Andersdtr Barn : Gulbrand Øver Kiørven, er gift Jørgen Balangrud er død x Gunnild Gislesdtr (x2 Torsten Gulbrandsen Balangrud)

Rønne Jørgensdtr 13 år Jordegods i denne Kiørvengarden befindes sl. Gulbrand å ha kiøbt 1 skippund med sin etterlatte qvinde, kiøbebrev dat. 12/ 10 1659, som er kommen til odel. Enken sa på skiftet at hennes mann solgte 1/2 skippund i Øver Rustad på Toten, som var hennes stesønn Gulbrand Gulbrandsen sl. moders odelsgods, og for de 80 rdr. samt 40 rdr kiøbte bemelte skippund. Tar! Andersen Ouren 70 år, Peder Nielsen Flatla 64 år og Gulbrand Poulsen Balangrud 55 år bevitnet dette salg, og sier at Gulbrands moder Helge Iversdtr eide det 1/2 skippund i Øver Rudstad, som


hennes sønn arvelig etter henne tilkom men som hans fader solgte. Herforuden angir arvingene at sl. Gulbrand Halvorsen eide i Kiørven 1 skippund 16 lispund m/b, og Gulbrand Gulbrandsens sl. moder i garden Sogn 1 skippund som han formener å arve, derav har hans fader solgt 1 fierding. Sl. Gulbrand Halvorsen har odelsgods i øster Balangrud 3 1/2 fierding. Gjeld: Gulbrand Halvorsen har vært formynder for sin stefsønn Anders Jørgensen (Karen Andersdtr er hans mor) som bor på LieEcheren og rester hans faderarv. For Gubiør Jørgensdtr gjelder likeså.

49 Hover Gulbrandsen vester Lunder, Jevnager 30. 1 1 1693 og Anne Poulsdtr Barn: Gulbrand 32 år Dag 25 år Karen 20 år Inger 12 år Tilgode hos: Gulbrand Amundsen Flatla. Odelsgods i vester Balangrud 1 fierding m/b, i Lieæker engeland 1 fierding m/b Kiøbt i vester Lunder 1 skippund m/b etter brev dat. 3/4 1687. Gjeld: Rasmus Gregersen Lie, Anders Andersen Aschildrud, Sl. Hover har sammen med Christen Grinecher vært formynder for sl. Lars Hoffs barn(Peder Larsen). Dag Hoversen svarer som verge for sin ygste søster.

50 Anna Amundsdtr Gaarsrud, Jevnager 0 1. 12 1693 (i live 60 år) Barn: Amund Mortensen Gaarsrud Lars Schiennum


lngborg x Sevald Brynildsen Kaarstad Karen 1 fierding jordegods eier moderen her i gaarden, som er kiøbt. (Hele skiftet er ikke innført i protokollen)

51

Jørgen Gulbrandsen øster Balangrud, Jevnager 02. 12 1693 x Gunild Gislesdtr Barn: Rønne 13 år Tilstede den sl. mands halvbroder Gulbrand Gulbrandsen Kørven. Gjeld: Jacob Halvorsen(lønn), Kirsten Larsdtr(lønn), Torsten Balangrud som barnets steffader, er en schichelig mand og vederheftig, og svarer som formynder for hennes faderarv.

52

Mads Olsen Opsahl, Jevnager 04. 12 1693 x Martha Østensdtr Arvinger: Peder Olsen, avdødes halvbror, tjener hos Gulbrand Scherven Lars Olsen, avdødes halvbroder, tjener Henning Ensrud Kirsten Olsdtr, avdødes fuldsøster, bor på Ryes eier. Ingborg Olsdtr, avdødes halvsøster x Jacob Erichsen på Kidtelsrud Maren Olsdtr, avdødes halvsøster er død

Martha Pedersdtr Giertrud

Gubør Olsdtr, avdødes halvsøster er død Torsten Halvorsen Sigri

Martha Olsdtr, avdødes halvsøster er død Michel Toresen Ellen

Gjeld: Poul Ibsen i Christiania, Erich Mortensen, Ole Brocherud, Kirsten Biøralt, Anders Tue, Live Joensdtr, Biørn Mogensen Kirchebye i Maridalen.


53 Poul Sørensen vester Lynner, Gran 11.12 1693 Arvinger: Kirtsen Poulsdtr, avdødes mor Johannes Sørensen, avdødes bror Maren Sørensdtr, avdødes søster x Ole Poulsen Søv Barbara Sørensdtr, avødes søster 30 år ugift. Odelsgods som sl. Poul eide, var 13 1/2 lispund i garden. Ole Poulsen Søf er formynder for den ugifte datter.

54 Anna Hoversdtr Mellum, Land 12 .01 1694 x Syver Engebretsen Baren: Hover 1 år Martha 3 år Tilstede den sl. qvindes broder Biørn Hoversen Stoeraadnes som verge for barnas moder arv. Gjeld: Siver Hansen Vaslien, Gulbrand Tingvold og Gulbrand Schutte, Mangnild Guttormsdtr(lønn), Simen Grangaard Alf Kolbiørnshus

55 Guttorm Hansen Sørum, Gran 22 .03 1694 x Sigri Nielsdtr Barn: Nils 19 år Hans 15 år Rangnild 24 år Tilstede den sl. mands søskendebarn Tommes Torgersen Huinden. Enchen har odelsgods i Sørum 2 1/2 fierding m/b Gjeld: Peder Sørensen ved Hønefos, Gulbrand Olsen Diile, Ole Sme


56 Guri Olufsdtr Diserud, Ourdal 23.03 1694 (døde nest afvigte 24/2) Barn: Ole Biørnsen 18 år Kiersti 24 år Tilstede den sl. qvindes stifdatters søn Torger Knudsen Berger

57 Rangnild Baarrnarchen, Gran O 1.04 1694 x Christen Henrichsen Barn: Henrich 10 år Siver 5 år Martha 7 år Birte 3/4 år, døde 1/2 år etter moderen Tilstede den sl. qvindes fader Siver Andersen saa og hennes moder Karen Pedersdtr

58

Endre Knudsen Bratterud, Ourdal 09.06 1694 x Groe Gulbrandsdtr Barn: Knud 7 år Gulbrand 15 år Erich 10 år Iver 6 år Rangnild 13 år Tilstede den mands brodersønn Knud Olsen Vold I Grinsgard i Nes sogn i Hallingdal tilkommer sl. Endre 1 1/2 skind gods Ole Olsen Grinsgard resterer 4 års landskyld av bemelte 1 1/2 skind gods. Gjeld: Martha Gulbrandsdtr Jucham(lønn), Gulbrand Schomager, Knud Vold, Halvor Listerud.


Her i sognet er ingen av barnas faderslekt vederheftig som formynderskap kan, betroes derfor Ole Aslachsen Grinsgard i Nes Sogn og Knud Olsen Vold ..

59 Martha Engbretsdtr Hof, Ourdal 12.06 1694 x Tidemand Jacobsen Barn: Ole 7 år Ingri 12 år Guro 9 år Den sl. qvinde har ingen av sin nærmeste slekt som er vederheftig til vergemaal. Gods i neder Sørflaten skylder 2 skind har Tidemand Hoff pantet etter brev av dato 28/8 1683 Oluf Tollufsen Ferden, en obligasjon dat 24/2 1686 derfor er sat til underpant 2 huder og 3 skind m.b. i Ferden. Joen Gulbrandsen Granum er skyldig penger og derfor satt til forsikring 6 skind odelsgods i Granum. Tilgode: Hos sin bror Tolluf Qvie, Erik Refling, Halvor Hippe, Knud Olsen Hippe, Henrich Biørge, Lauge Pedersen, Ole Amachrud, Ame Engbretsen tilholdende på Hof eier, Hofver Toresen Quil.

60

Even Engbretsen Ellingsbøe, Vang 20.06 1694 x Birte Anfindsdtr Barn: Engebret 16 år Anfind 10 år Nils 3 år Ambiør 19 år Guri 12 år Kirsten 6 år Tilstede den sl. mands søskenbarn Tommes Hovorsen Nørdre Bøe. Tilgode hos: Anfind Toresen i Lærdahls sogn, Andris nedre Quame i


Lærdahl, Gunvold Moe i Lærdahl Pantegods i Dahlager 5 skind etter brev dat. 9 gbr. 1686 Den sl. mands odelsgods i Ellingbøe 10 skind.

61 Ulgier Andersdtr Stende, Vang 21.07 1694 x2 Troen Erichsen (x l Joen Hoversen) Barn: Hover Joensen som døde 5 uger etter hans moder Ole 14 år Ingeborg 1 1 år Karen 9 år Joen Trondsen 8 år Erich 4 år Anders 1 år Tilstede den sl. qvindes moder Gunnor Olsdtr sammen med hennes første mands broder Engebret Hoversen saa og formynderen for første kull barn Knud Erlandsen Holie (formynder sammen med Halvor Stende ). I Stende har Trond Erichsen innpantet 3 1/2 skind gods etter brev dat 8/6 1689. Han har i Brekke innpantet 13 skind odelsgods. Odelsgods i Stende angives 1 1/2 skind etter skiftebrev dat. 15/ 1 1 1686. Den sl. qvinde har arvet odel etter hennes sl. fader i Mitboe i Lærdal prestegield 1 mele korn og 13 ? smør m/b. Desligste i bemelte sogn i Brechum u/b smør 1 1/2 p,? er etter beretning udøktig gods. I Belde? i Vang m/b smør 2 1/2 ?. Gjeld: Borgild Erichsdtr, Mandens stebarns faderarv. Formyndere for barn i 1. ekt.: Anders Knudsen Hermundstad, Knud Ellensen Hoele og Anders Andersen Touge i Lærdahl sogn.

Fortsettelse neste nr.


Svar på tidligere spørsmål

Svar på spørsmål nr. 408

I forrige tidsskrift spør Rune Hårstadsveen om hvem som var foreldrene til Helene Andersdtr. Hallingstad som giftet seg i 1 758. At det bare er ei Helene som er døpt på Toten i det aktuelle tidsrom er selvsagt ikke noe bevis på at det er den rette, men likevel verdt å undersøke nærmere. Hennes far, Anders Pedersen, var bruker på nordre Taraldrud i Totenvika til 1 744, men flyttet så til øvre Bollwn der han døde i 1 755. En kikk i skifteprotokollen viser at det ble holdt skifte etter ham på Bollum 24. 11. 1 755. Som arvinger nevnes enken Magnhild Evensdatter, sønnene Even og Peder som begge var myndige, og dattera Helene Andersdatter 24 år, alle tilstede. I slutten av skiftet står det at Helene fikk som formynder monsr. Amund Smeby. Noe slektskap mellom dem er ikke nevnt. Amund Smeby var Totens første klokkemaker, og var ogsaå gardbruker på Hallingstad. Helene fra Taraldrud flyttet altså til formynderen på Hallingstad, og der bodde hun fortsatt da hun giftet seg tre år seinere. "Monsr. Smeby" var også forlover ved vielsen.

En annen ting som viser at vi er på rett spor, er at Helenes mor Magnhild Evensdatter ble begravd fra Røyse i 1775, 88 år gammel. Jeg har også Magnhild blant mine forfedre, og har lurt på hvorfor hun døde på Røyse i Kolbu, siden hun og hennes sønner bodde i Totenvika. Men her får vi forklaringen: Hun har bodd hos dattera og svigersønnen på øvre Røyse, og har kanskje hatt føderåd der.

Med hilsen, Terje Tandsether


Nye spørsmål

Spørsmål nr. 409 Spørsmål fra Turid Westrum: Hennes far er Lorang

Kristoffer Westrum f. 5.3. 1911 i Kristiania. Hennes farfar heter Eugen Westrum f. 4. 10. 1889 - vet ikke hvor. Hennes oldemor, Christine Westrum, har vi funnet i 1902 som enke i Kristiania. Hun hadde i tillegg til sønnen Eugen en sønn som het Michael som var oppslager på Kværner i 1906. I 1902 bodde det en murersvenn sammen med Christine, ved navn Joh. Westrum. Dette har vi funnet i adressebøkene for Kristiania.

Turid Westrum har hørt at slekta skal være fra Valdres, men vi vet ikke hvor vi skal begynne å lete. Det er en Westrum gård i Hedalen i Sør-Aurdal, men der finner vi ikke disse personene. Det er vel også Westrum i Land.

På forhånd takk!

Vennlig hilsen, Reidun Simensen Rådyrveien 4 2014 BLYSTADLIA

Spørsmål nr. 410 Jeg forstår det slik at det er mulig å søke opplysninger i

tidsskriftet. Jeg har et problem som noen kanskje kan svare meg på. Min 4 x tip het Hans Narvesen Dalborgen. Han ble begravet 18. 12. 1774, og var gift med Ane Olsdtr Knappen.

Jeg har lett etter hans far som må ha hat navnet Narve. Jeg har funnet en Narve Hansen Dalborgskogen, og her går både Narve Hans navnet igjen. Videre i skifteprotokollen på Statsarkivet På Hamar fant jeg ei som døde i 1761, som het Gubjør Erichsdtr og var


gift med en Narve Hansen, bosatt på "Pladsen Dalborgstuen". Senere døde Narve Hansen i 1771 og etterlot seg ei Inge Evensdtr. I begge tilfeller så var arvingene bare søsken og ikke barn.

I kirkeboken for Vardal finner jeg en "Qvinnde", ikke navngitt, som døde i 1742 bare 49 år gammel gift med en Narve, bosted Dalborgen.

Alle disse Narve 'ne bor altså i Dalborgområdet på samme tid, og tidspunktene kan tyde på at han hadde tre koner etter hvert som de døde. De to siste synes å være barnløse på grunn av arvefølgen, men hva den første het og om hun hadde barn finner jeg ingenting om. Min teori er at den første var min stammor.

Vennlig hilsen Vidar Bern, Finstadveien, 2072 Dal. E-post: [email protected]

Spørsmål nr. 412 Jeg skriver om slekter i ei gammel "bergmandsgrend"

Bævergrenda på Kongsberg, og har sannsynligvis kommet tilbake til rydningsmannen på "Biringsplass". Halvparten av plassen ble solgt etter ca. 70 år, men familien hadde resten av plassen helt fram til 1861.

Halvor Pettersen Biering/Beiring/Biring var en av de tidligste som bosatte seg i Bævergrenda. Han begynte ved Sølvverket ca. 1697 og har vel kommet fra Biri på den tiden. I følge manntallet for Kongsberg Sølvverket i 1711 er Halvor Pettersen Beiring født i Biri Sogn ca. 1674. Halvor ble overstiger etter hvert og døde ved en ulykke i gruva 15/6 1724.

Har fått vite at det ikke vinnes noen gård med det navnet, men mange tok navn etter hjemstedet. Kjenner ikke navnet på kona. Han kan ha giftet seg før han flyttet, og det er vanskelig å finne noe skifte.


Hvis det hjelper, så bor det på samme tid en Jens Pettersen Biring på Kongsberg, også født i Biri. Han kan være en yngre bror eller en nevø.

Det hadde vært flott å avslutte historien om "Biringplass"med å fortelle mer om opphavsmannen. Selv om kanskje sjansene er små, håper jeg noen tar kontakt.

Med hilsen Turid Langaas Jensen Skansen 19B, 3475 Sætre. Tlf. 32790747 E-post: [email protected]

Spørsmål nr. 4 1 1 Even Pedersen, da bosatt på Gran i Kolbu, og Anne

Andersdatter, bosatt på Gårder, blir gift på Toten 7.3.1797. (Kausjonsmenn er Anders Gran og Jens Gårder). Jeg kjenner tre barn: 1. Berte blir født på Gran, og døpt 5.6.1797 i Hoff (faddere: Anders Gran, Johannes og Anders ibid:, Birte ibid:, Dorte Gårder). Berte er i 1801 pleiedatter under Store Gran, og i 1811 konfirmeres hun i Aas kirke, også da fra Gran. 10.4.1822 blir hun viet i Hoff med Lars Olsen, tjener på Haugen. Hun er sjøl tjener på Gudderud. 2. Marte blir født i Granstuen, og døpt 11.5.1800 i Hoff (faddere: Jens Gran og qv: , Anders Gran og qv., Xtian Granst:). Marte dør i Granstuen, og begraves 8.11.1801. 3. Anders blir født på Jerstad, og døpt 16.8.1807 i Hoff (faddere: Jens Gierstad og qv:, Olina ibid:, Anders Gierstadbacken, Peder Granst:). 14.5.1836 blir han gift med Ragnhild Pedersdatter (da på Hermanrud). Anders er jeger på Gudderud ved vielsen.

I 1801 finner jeg ikke Even og Anne i folketellinga. Berte er som nevnt hos pleieforeldre. Det er en Even Pedersen som er tjener på Store Gran (34 år gml.), men ingen hustru er nevnt. Dette må være den samme som Even Pedersen Narum, konfirmert i 1782, og hvis vedkommende er født på Toten, må det være Even født i 1767 på

234


Haugli av Helgestad av foreldre Peder Henriksen og Berte Olsdatter. Kan også nevne at en Even Pedersen Gran får en sønn Lars utenfor ekteskap i 1793 med Margrete Håkensdatter Gårderstuen.

Mitt spørsmål er om noen av tidsskriftets lesere har opplysninger om Even Pedersen og Anne Andersdatters opphav, hvor de oppholdt seg i 180 l ( og fram til 1807), og hvor/når de døde?

På forhånd hjertelig takk for all hjelp!

Med vennlig hilsen, Rune Hårstadsveen Lysgård søndre 2847 KOLBU E -post: [email protected]

�oltNET M J ru\.TASYSTEMER AS Gran Øst - 2 750 Gran - "B' 61 33 88 40 - www.johnet.no


Lagsnytt

Statsarkivet i Hamar

Lesesalen er åpen: Tirsdag: kl .08 .45 - 1 4.45 Onsdag: kl.08 .45 - 1 7 .45 * Torsdag: kl.08 .45 - 1 4.45 Fredag: kl.08 .45 - 1 4.45 Lørdag: kl.08 .45 - 1 2 .45 *

Mandager stengt.

* Fra ca. 1 5 . mai til ca. 1 5 . sept. er åpningstida 08 .45 - 14 .45 på onsdag, og i samme periode er lesesalen stengt på lørdag.

HØSTPROGRAM

3. Okt. Terje Tandsether: Tema ikke fastsatt

1 . Nov. Tormod Grønland: "Vardal kirke"

S. Des. Svein E. Ødegaard: "Presentasjon av Torpabøkene"

Årsmøte

Møtene er på Gjøvik bibliotek og starter kl . 1 8 .30. Etter foredragene er det tid for egen slektsgransking.

GJØVIKffOTEN-LAGET

Slekt i Gjøvik/Totenområdet?

236

BESØK V AR INTERNETT-SIDE

www.slektshistorielaget.no Her finnes avskrifter av kirkebøker, folketellinger, artikler og annet slektshistorisk materiale. I tillegg er det også litt materiale fra Land og Hadeland. Siden blir oppdatert jevnlig, følg med.

Vestoppland Slektshistorielag avd. Gjøvik og Toten


Om lokalavdelingene i Vestoppland Slektshistorielag

Gjøvik/foten : Styret består av Heljar Westl ie: fonnann, Fredrik Dyhren: kasserer, Eva Johannessen: sekretær og styremedlemmer Liv Marit Håkenstad, Henry Hoel og Sigmund Rosenberg (for Land). Varamann er IngerBerit Østby-Deglum. Det er medlemsmøter på Gjøvik bibl iotek den første torsdagen i månedene september-mai kl . J 8.30 - 2 1 .30. Først er det kåseri/foredrag og dernest eventuelle spørsmål . Ti lsl utt er det mul igheter for privat gransking og utveksl ing av opplysninger. Avdel ingen har vel 120 medlemmer.

Land: Denne avdelingen er midlertidig slått sammen med Gjøvik/foten . Sigmund Rosenberg er kontaktperson, Robert Jørgensen er kasserer og Odd H. Lundby er kontaktperson for årboka Landingen. Lagets bibliotek er på Lands museum der åpningstidene er på tirsdag og onsdag 8 .30 - 1 5 . 30 og ellers etter avtale. Det er ca. 30 medlemmer i Landregionen.

Valdres: Eli Staxrud Brenna er leder, Eli Sælid er sekretær og Harald Rolandsgard er kasserer. Det er møter på Valdres folkemuseum 2 . mandag i månedene september - mai. Avdelingen har ca. 2 5 medlemmer.

Hadeland : formann er Hans M. Næss, sekretær er Kje l l Henri k Myhre og kasserer Gunvor H i lden . Det er med lemsmøter 2. torsdagen i måneden på Gran, i nnti l v idere på Hadeland Folkemuseum, og 3. torsdagen i måneden i drengestua ved Jevnaker prestegard . Avde l ingen har ca . 50 med lemmer.


238

Nye tilbud

• Landbruksalarmer

• Termografering (med varmesøkende kamera)

• Fei lsøking på varmekabler

� H A D E LA N D � EnerglNett

Entreprenør

Henvendelse mobil 91 5 20 970

Velg buss med omtanke

Benytt Dem av våre moderne turistbusser. Vi g i r gunstige ti lbud på turoppdrag .

Kontakt oss for nærmere avtale.

nettbuss hadeland AS Adresse Telefon

2770 JAREN 61 3 1 39 00

Telefax 0 6 1 3 1 39 01


H A D E L A N D

NL Hadeland Kornsilo og Mølle

KRAFTFOR • TJ LSKUDDSFOR SÅVARER • GJØDSEL

KORNMOTTAK

Adr. : 2770 Jaren Tlf. 61 33 68 20 Fax: 61 33 68 30

-ALMENN INGSBUTIKKEN-


240

Gratis NETTBANK

Vi har fjernet årsavgiften på Nettbank. Nå er Nettbank en helt gratis tjeneste (*) i Totens Sparebank !

(* ) Ved bruk av engangskodek01t . Tel lerskritt til teleselskapet kommer i t i l legg.

1� Totens /li\\ Sparebank

Tlf. 6 1 1 4 1 2 00

- lokalbanken med gebyr.frie tjenester


1�Vi støtter det lokale kulturmiljøet I

Hos oss får du alt du trenger innen bøker, faglilteralur, CD-rom ug data, kontormaskiner, . papir og rekvisita . Vi har også ma nge �odbiter fra dilt lokale miljø!

!'!'

BRANDBU INTERBOK 1718 lra"dbu • Tlf, l i JJ 4t 10 • l"u: 1 1 J J 10 o, 1'

GR�N Handelsbyen på Hadeland Vi ønsker deg velkommen og tilbyr:

100 forretninger innen de fleste bransjer, samlet HAN D E LS S E N T E R på ett sted ved Rv4, midt mellom Oslo og Gjøvik.

av�iflsfrie parkeringsplasser

GENERELLE ÅPN I NGSTI DER:

Kjøpesentrene: Dagligvarene: Hverdager 1 0.00- 1 9.00 Hverdager t i l kl. 20.00 Lørdager 1 0.00- 1 5.00 Lørdager ti l kl. 1 8.00 Utenfor sentrene: Vinmonopolet:

Man.-tors. 9.00- 1 6.30 Man.-tors. 1 0.00- 1 6.30 Fredager 9.00- 1 9.00 Fredager 9.00- 1 8.00 Lørdager 9.00- 1 4.00 Lørdager 9.00- 1 4.00

Apoteket: Hverdager Lørdager

9.00- 1 6.30 9.00- 1 4.00

Gran postkontor: Hverdager 9.00- 1 8.00 Lørdager 9.00- 1 4.00


r

V I TAR VARE PÅ DAG ENS VER D I ER

Returadresse: Jan Eilert Jaatun

Postboks 99, 2857 Skreia

VESTOPPLAN D SLEKTSH I STOR I ELAG TAR VARE PÅ H I STOR I SKE VERD I ER

Spare Bank I)Gran SMI ETORG ET, 2750 GRAN - TELEFON 61 32 70 70

�-SpareBank �)Jevnaker Lunner

Stjerne-Trykk, Lena


Documents

Alt i trelast og byggvare - vshl.novshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland slektshistorielags... · og attest er framlagt 1840. Rullen er utskrevet på Stende 31 desember 1842 av kopmpanisjef