Digital kompetanse i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring

Digital kompetanse i grunnleggende lese-,

skrive- og regneopplæringØstlandske lærerstevne

30. oktober 2009

Tonje Hilde Giæver, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og

internasjonale studier, Høgskolen i Oslo

Plan for dagen• Innledende om målene i LK06 og digital

kompetanse

• Digitale verktøy som støtte for grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring– (og litt som støtte til å kunne uttrykke seg muntlig)

• Eksempler og praktiske tips – med enkel utprøving

DidIKTikk• Del 1 – Pedagogisk bruk av IKT og

didaktiske tips– Å kunne uttrykke seg muntlig– Å kunne uttrykke seg skriftlig– Å kunne lese– Å kunne regne

• Del 2 – Å kunne bruke digitale verktøy – lærerens digitale kompetanse

• Del 3 – IKT i skole og samfunn

DidIKTikk• Begynneropplæring en del i

hvert kapittel• Kapitlene er kronologisk

oppbygget i forhold til trinn og nivå

Trinn og fokus• Småskoletrinnet

(begynneropplæring 1. og 2. trinn)

• Mellomtrinnet

• Ungdomstrinnet

• Begrepslæring, repetisjon, mengdetrening og differensiering

• Digital støtte til egen læring

• Refleksjon og kritisk blikk

Digital kompetanse i LK06• “Å kunne bruke digitale verktøy” skal

integreres i alle fag på alle nivåer• Har ikke eget “støttefag” som de andre

grunnleggende ferdighetene

Digital kompetanse i LK06• Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er

nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Digital kompetanse i LK06• Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk

handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Kunnskapsløftet – kompetansemålNorsk - etter 2. årstrinn (utdrag):

Skriftlige tekster(…) snakke om sammenhengen mellom språklyd og

bokstav og mellom talespråk og skriftspråkbruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen

håndskrift og på tastaturbruke datamaskinen til tekstskaping (…)

Sammensatte teksterarbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med

lesinguttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger,

bilder, musikk og bevegelser (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemålNorsk - etter 4. årstrinn (utdrag):Muntlige tekster(…) begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og

opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer (…)

(…) framføre tekster for medeleverSkriftlige tekster(…) foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved

hjelp av digitale verktøy (…) finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og

Internett (…)Sammensatte tekster (…) lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemålMatte etter 2. årstrinn (utdrag):Tal og algebra(…) eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til

10, setje saman og dele opp tiargrupper(…) utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og

subtraksjon av tosifra tal (…) doble og halvereGeometri(…) lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei

munnlegMåling(…) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne storleikar

som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar(…) nemne dagar, månader og enkle klokkeslett (…)

Kunnskapsløftet – kompetansemålMatte etter 4. årstrinn (utdrag):Geometri(…)plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i

koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy (…)Måling(…) samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og

enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel(…)løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og salStatistikk, sannsyn og kombinatorikk(…) samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar,

tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane

Hvordan kan IKT støtte grunnleggende lese-, skrive-

og regneopplæring?

Lesing• Faser i leseutviklingen

– Pseudolesing– Logografisk-visuell avkoding– Alfabetisk-fonemisk avkoding– Ortografisk-morfemisk avkoding

• Viktig momenter i leseutviklingen– Ordavkodingsferdigheter– Avkoding og forståelse– Lesemotivasjon

Å kunne lese• Begrepslæring og grunnleggende leseopplæring

– Lek og lær og ”pedagogiske programmer”– Mange produsenter: Skolenettet , Mikroverkstedet,

Normedia, Cyberbook– Forlag:

• Cappelen Damm AS– http://abc.cappelendamm.no/– http://ordforalt3-4.cappelendamm.no/

• Gyldendal Digital:– http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6624

– Portaler: • http://123skole.no/• utdanning.no

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6624

http://abc.cappelendamm.no/

http://ordforalt3-4.cappelendamm.no/

Annen IKT-støtte for lesing• Digitale lydopptak

– Accessories/tilbehør – entertainment/underholdning – sound recorder/lydinnspilling

– Audacity enkelt program for lydopptak• Mobil?

• Trageton: Å skrive seg til lesing

Å skrive seg til lesing (2003)• Arne Trageton: ”Å skrive seg til lesing. IKT i

småskolen”– Når barna skal skrive, lyderer de seg fram til

stavemåten (”invented spelling”), sammenhengen mellom lyd og ordbilde blir tydelig

– Eleven lærer å lese gjennom å skrive egen tekst på datamaskin

– Barna produserer tekst uten at de har lært seg å forme bokstaver

– Motiverende å se egen tekst på papir

Skriveutvikling• Hemmelig skrift (bokstavrekker)• Eget navn• Barnet forteller hva bokstavrekkene betyr• ”Invented spelling”• Bevissthet om orddeling• Mange barn skriver seg til lesing i løpet av 1.klasse –

2. klasse

Nivåer i skriveutviklingen• hemmelig skrift

(bokstavrekker)

Kilde: Trageton

Det begynner med bokstavrekker, så navn, så noe mer…

Nivåer i skriveutviklingen• hemmelig skrift

(bokstavrekker)• eget navn

Kilde: Trageton

Kilde: Trageton

• Hva trengs? – Et par (gamle) PC’er med

tekstbehandlingsprogram– Skriver i klasserommet– Gjerne en skanner

Fysisk læringsmiljø med datakroker

Kilde – Figur – Arne Trageton

• Nettsted for Tekstskapning på data 1.-4. klasse:• http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/• Inneholder eksempeltekster, videoer, artikler

etc.• Innslag på TV2-nyhetene:

http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/video.htm

Utkast til selvproduserte bøker

”Tekstskaping på datamaskin i 1 – 4. Klasse”1999-2002 - Prosjektevaluering

• Sammenlikning av til sammen 290 elever i 3.klasse i ”PC-klasser” og håndskriftklasser viser at:– Barna som skriver på PC utvikler et høyere skrivenivå

med bedre innholdskvalitet– Bedre fortellinger– Færre feil– Penere håndskrift (men litt lavere tempo.

Håndskrifttreningen er utsatt til 3.klasse)

Kilde: Trageton

Å skrive seg til lesing: fordeler• Barnet tenker i naturlig

språk og meningsfulle setninger samtidig med at det lyderer fra bokstav til bokstav

• Barnet bruker det ordforrådet det har og utvikler ordforrådet etter behov

• Barnet lærer gjennom samspillet med teksten

• Det er motiverende for barnet å bruke tastatur før finmotorikken er utviklet

• Teksten er lett å lese for eleven selv, for medelever og for læreren og andre mottakere

• Det er lett å tilpasse undervisningen til den enkelte

Skriving• Tilrettelegge for skriveerfaring

– Lettere å rette, reformulere– Større og penere tekster

• Å lære seg å skrive– Bokstavutforming eller touch? – Ja takk, begge deler

(Smartboard? 10 fingre)• Eventyrstafett

– I begynneropplæringen, lærer eller elev skriver? For hånd eller datamaskin?

• Sammensatte tekster– Pedagogiske programmer– Digital historiefortelling (PhotoStory)

Faser i skriveutviklingen

• Skriverabling (føralfabetisk skriving)• Bokstavutforsking (Alfabetisk skriving)• Helordskriving • Fonologisk skriving• Ortografisk skriving

De gode skriverne• Er bevisst verdien av å skrive flere utkast

av en tekst• Er bevisste på hvem mottakeren av

teksten er• Er åpne for respons på utkast til teksten

fra andre• Har sjangerkunnskap• Har mange skriveerfaringer

Hva slags tekster skriver elevene på PC?Sjangrer på småskoletrinnet

SkiltOppslagListerBeskjederPlakaterBrev

FaktateksterRapportReferatReportasjeVeggavisFortelling

EventyrTegneserieDiktVitserDukketeater (drama)Personskildring

Datamaskinen som skriveverktøy• Lett å lese sin egen

skrift• Lett å rette det en ikke

er fornøyd med• Lett å dele opp ord• Bokstavbildet er

tydelig og likner på det som fins i trykte bøker

• Bokstavene står alltid riktig vei

• Elevene lærer bokstavene via tastaturet

• Fordel for elever med dårlig finmotorikk

• Elevene skriver lange tekster på kort tid (produsenter)

• Positiv opplevelse av å mestre skriving

• Individualisering

Sammensatte tekster med Photostory

• Enkelt program for å sette sammen stillbilder med lyd- og animasjonseffekter

Arbeidsgangen i Photostory1. Start programmet2. Importer og ordne bildene3. Legg til en tittel/tekst på bildene – og eventuelle bilde

effekter4. Gi bildene en lydkommentar (fortellerstemme) og tilpass

bevegelsene5. Legge til bakgrunnsmusikk

– Musikk fra programmet– Egne lydfiler– Spor fra CD

6. Lagre historien– Prosjektfilen: WP3-format– Visningsfilen: WMV-format– Kvalitet på presentasjonsfilen velges etter som hva du skal

benytte filen til.

”Katten” – av Olav H. Hauge

• Katten• sit i tunet• når du kjem.• Snakk litt med katten.• Det er han som er varast i garden.

Ulike typer bildegrunnlag

• Digitale bilder – fra digitalt kamera, web-kamera eller mobiltelefon – elevene tar bildene og lager historien omkring bildene.

• Scanne tegninger/gjenstander/dokumenter som elevene har tegnet/valgt ut – elevene beskriver tegningene/gjenstandene

• Importere tegninger som elevene tegner i tegneprogram (Paint)

• Kombinasjon – ta bilder av gjenstander som elevene har laget – overføre bildene til PC-en – Digital kunstutstilling?

Noen eksempler på pedagogiske muligheter

Tolke, bearbeide ulike tekstsjangre– Eksempel: Lage eventyr, presentere sanger, dikt osv

Gjenfortelle opplevelser– Eksempel: Klasseturer

Presentere et tema– Eksempel: Forfattere, tidsepoker, fenomener osv

Dokumentere aktiviteter– Eksempel: Eksperimenter i naturfag, prosesser i estetiske

fag– Eksempel: Beskrive hendelser/konkreter -matlaging

Dokumentere pedagogisk praksis

Regning

• Forstå tall (begrepslæring)– “lek og lær” og pedagogisk programvare– Mange gode programmer og nettsteder

• http://www.gruble.net/matte/• http://www.matematikk.org/

– Forlagenes nettsider• Cappelen: http://tusenmillioner1-

4.cappelendamm.no/• Gyldendal Multi: http://www.gyldendal.no/multi/• Aschehoug: http://www.lokus123.no/

Digitale læringsressurser–De fire regneartene

– Rask og automatisert hoderegning frigjør krefter til andre oppgaver

– Drillprogrammer er velegnet

• Tilpasset opplæring– Sitte for seg selv– Tilpasning av tempo og nivå– “Belønning” - tilbakemelding

• Supplement til konkreter

Regning……

• Bearbeide tall– Regneark – lage egen kalkulator– Grafiske framstillinger– Variabel-begrepet

• Konstruere og beregne– Visualisering:

• Geometri – egen programvare• IKEA kjøkkenplanlegger!!!!• Statistikk

Se formler

Digitale tavler

• Eksempler på interaktive tavler: Smartboard, Trimax, Promethean

• Stimulerer til samarbeid og aktivitet• Svært relevant i begynneropplæring!• F.eks. last ned gratis programvare for

SmartBoard og bli kjent med tilgjengelige ressurser:– Undervisningsopplegg knyttet til Smartboard:

http://www.smartskole.no

• Motivasjon• Aktivisering• Konkretisering• Variasjon• Individualisering• Samarbeid• Evaluering