Logistikk Nettverk nr 2 2011

Landtransport sjø- og fLyfrakt

samferdseL

nr.2 juni 2011

train of ideas Side 10

Lagerhold Volvo reservedeler Side 13

Bransjestandard varelevering Side 16

olympiatoppen valgte schenker 2011-16 Side 5 og 8

nettverk

2 3

Schenker AS har en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner, ca. 1300 ansatte og 31 terminaler/kontorer i Norge. DB Schenker har 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn AG. DB Schenker er et globalt logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, sjø- og flyfrakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Innspill

Kjære kunde,

Schenker AS har nettopp avsluttet en lenger internprosess i forhold til ny strategiplan for årene 2011-2014. De fleste selskaper har vel en strategiplan. Hva har det av interesse for deg som kunde?

Vel, jeg kommer snart tilbake til koblingen mellom vår strategiplan og hvordan den vil gi deg som kunde en merverdi. I en strategiprosess har man gjerne en tendens til å se i bakspeilet, noe som ofte er lurt fordi enkelte grunn-leggende forhold som regel gjentar seg over tid.

Vi vet samtidig at det er en stor for-skjell på ulike slags trender:

• Motetrender kommer raskt og forsvinner raskt, også innenfor transport og logistikk.

• Megatrender er derimot synlige, men utvikler seg langsomt over tid.

I et foredrag som jeg holdt i 2008 beskrev jeg Megatrender som påvirket fremtidens marked hvor Schenker har sitt virke. Det gikk i grove trekk på 4 trender:

• Globalisering• Klimaendringer• Deregulering• Demografiske endringer

Bill Gates uttalte allerede på midten av 1990-tallet at «Internet vil bli fremti-dens informasjonsmotorvei». Vi vet i dag at han hadde rett, men også at først 10 år senere begynte det å bli en realitet. Før det hadde Bill Gates nok fortsatt rett, men IT-teknologien og linjekapa-sitet gjorde at det tok lang tid fra hans «statement» til det vi opplever i dag.

Schenker har en ambisjon om å gi deg som kunde en merverdi i forhold til andre alternative leverandører gjennom å være i forkant.

Omsatt i praksis fra Megatrender og tilbake til vår strategiplan 2011-2014, vil det for våre kunder innebære følgende:

1. Høy og stabil kvalitetsopplevelse• Land innland – leveringskvalitet• Færre splittede sendinger/del- leveringer• Land utland – leveringskvalitet• Bedre proaktive tilbakemeldinger ved avvik• Kvalitativt gode sporingssystemer for sjø- og flyfrakter

2. Merverdi• Trygghet og stabilitet gjennom Schenkers globale tilstedeværelse i 130 land• Kapasitet• Bransjeunike løsninger

3.Miljø• Schenker AS’ miljøprogram og transportorganisering gir våre kunder best mulig «miljøsamvittig- het»• Å være i forkant av alternative leverandører på miljøsiden

4. Effektivitet• Vårt selskap vil ikke kunne utføre ulønnsomme oppdrag fra våre kunder over tid, men gjennom fokus på intern effektivisering er vårt mål å kunne holde en stabil men «fair» kostnadsutvikling• Vi etterstreber en Vinn/Vinn løsning i forhold til forbedrede driftsopplegg med våre kunder• Schenker Consulting tilbyr en leverandørnøytral basis logistikk- assistanse for at våre kunder skal være sikre på at deres logistikk- organisering er optimal ut fra dagens organisering.

Vi i Schenker AS ønsker alle våre kunder en riktig god sommer!

Michael HolmstrømAdm. direktør CEO – Schenker AS

Schenker med kurs for 2014

Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2011

4 5

På nett

Olympiatoppen valgte Schenker

Olympiatoppen har, etter en anbuds-prosess, inngått et langsiktig sam-arbeid med Schenker AS med en kontrakt på 6 år. Fra 1. juni 2011 er Schenker AS offisiell leverandør til Olympiatoppen, med alle sine under-liggende forbund og arrangementer.Ved de olympiske og paraolympiske lekene i London 2012, Sotsji 2014 og Rio 2016 samt ungdomslekene i perioden, skal Schenker ha ansvaret for logis-tikk og transport for Olympiatoppen.

Avtalen omfatter transport av gods med tilhørende tjenester innen

sjø- og flyfrakt samt landtransport.

DB Schenker har lange tradisjoner med hensyn til å være en servicetilby-der i forbindelse med store arrange-menter. I Norge hadde vi eksempelvis en sentral rolle i forbindelse med Eurovision Song Contest i Oslo 2010, og har deltatt aktivt på VM og andre store mesterskap de siste 15 årene.

DB SCHENKERsportsevents har et globalt profesjonelt apparat som stiller opp for de nasjonale kontorene. Vår mann i Norge, Simon R. Isherwood, er

en del av dette internasjonale teamet, som løser de mest spektakulære opp-drag. Intet er for lite og intet er for stort.

For Olympiatoppen og idretten i Norge betyr det at de kan forholde seg til Schenker, uansett hvor og når utøverne skal konkurrere.

Vi får si som Albert Einstein: Alt bør være så enkelt som mulig, men ikke enklere!

Einar SpurkEland

rEdaktør

utgiVer:Schenker ASPostboks 223 Økern, 0510 Oslowww.dbschenker.com/noTelefon: 07500

ansVarLig redaktør:Einar SpurkelandTelefon: 22 72 74 44Mobiltelefon: 971 39 905E-post: [email protected]

Trykt på miljøvennlig papir

redaksjonsrÅd:Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo

aBonnement og adressering:Laila OlsenE-post: [email protected]

Opplag: 5800 eks.

annonsesaLg:Uno Dahl Henriksen, telefon + 47 952 59 126

grafisk produksjonJørn W. Scholz. E-post: [email protected]

trykking:PJ Trykk AS

utgiVeLsespLan 2011:Nr. Materiellfrist Utgivelse1 1. mars 18. mars2 27. mai 20. juni3 26. august 20. september4 28. oktober 20. november

Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbei-dning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post.

Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk

Forsidebilde: Einar Spurkeland

Innhold

Hva er etfraktbrev? . . . . . . . . . Side 20

Train of Ideas besøkte Oslo . . . . . . Side 10

Schenker med kurs for 2014. . . . . . . . . . . . . . . . . . .Side 3

Rapport fra sjømatmesse i Brüssel . . . . . . . . . . . . . .Side 6

Olympiatoppen inngår langsiktig logistikk-/transportavtale med Schenker AS . . . . . . . . . . . . . . .Side 8

Fra Rakkestad til Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Side 11

DB Schenker overtar reservedelsvirksomheten til Volvo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Side 13

Kjøper hele logistikkprosessen . . . . . . . . . . . . . . . .Side 14

Bransjestandard for varelevering i transportsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Side 16

Bak kulissene i Melodi Grand Prix . . . . . . . . . . . . .Side 18

Olympiatoppen valgte Schenker . . . . Side 5 og 8

Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2011 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2011

6 7Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2011 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2011

Brüssel-messen er som et mekka innen-for sjømat. Her kan man se nye produk-ter, prøvesmake, knytte kontakter, inngå avtaler med eksportører innenfor sjømatmarkedet eller bare gå og nyte alle gode lukter og smaker som lages på de forskjellige stander.

Global møteplassHer møtes alle som ønsker å være synlige i sjømatmarkedet, uavhengig om man selger, kjøper, transporterer eller produserer maskiner innenfor sjømatmarkedet. Mange av de norske eksportørene har kunder fra både USA, Russland og Asia, der kundebesøk er både tidkrevende og kostbart. På Brüs-sel-messen treffer de sine kundekontak-ter fra hele verden. Her kan de fornye eller inngå nye avtaler for fremtiden.

Schenker Termo knyttet nye kontakter

til en av de ledende distributørene av fersk fisk i Europa, noe vi anser som et spennende prosjekt og som kan gi oss både god markedsføring og oppdrag fra Norge til Frankrike. Vi hadde også et spennende møte med et nordisk transportselskap som kunne tilby gode løsninger på destinasjoner som i dag er kompliserte.

Det var i tillegg til å knytte kontakter på transportørsiden viktig å forsterke de kontaktene vi allerede har på kundesi-den, og ikke minst knytte nye kontakter samt gjøre oss synlige i markedet for transport av fersk fisk. Her har vi flere prosjekter vi skal jobbe videre med utover høsten, og som vi håper kan gi oss markedsfordeler i et krevende og komplisert marked.

Prisene på transport av fersk fisk er i dag presset til et minimumsnivå i transport-markedet på grunn av sterk konkur-

Sjømatmesse Brüssel 2011:

Viktigste markedsarena i verdenSjømatmessen i Brüssel er verdens største sjømatmesse der over 1600 utstillere fra 140 land viser frem sine produkter relatert til sjømat. Alle de store norske fiskeeksportører var til stede på messen sammen med utenlandske eksportører, globale oppkjøpere samt nærmest alt som kan relateres til sjømat.

ranse fra blant annet transportører fra Øst-Europa. De har et betydelig lavere kostnadsnivå enn vestlige transportør-er i Europa, noe som krever sterkt fokus på effektivitet og kostnadssiden for å kunne være konkurransedyktig.

Fisk et marked i sterk vekstProduktet fisk er et voksende marked i hele verden, og interessen for fisk er økende for hvert år. Til tross for høye kilopriser på laks, er markedet økende, og vi eksporterer mer og mer fisk fra Norge hvert eneste år. Spennende sjømat er noe av det beste du kan spise. I tillegg er det også en svært sunn mat-vare. Dette er vel også noe av årsaken til det voksende markedet både her i Norge og ikke minst i resten av verden.

Forsyner Europa med fiskSchenker Termo frakter ca. 200 000 tonn fisk årlig langs norske og euro-peiske landeveier. Med det nye toget DB Schenker North Rail Express: Narvik-Oslo-Narvik og Nordlands-banen frakter vi også mye fisk med

jernbane. Med bil har vi ca. 15 000 turer fullastet med fisk fra hele Norges kyst til forbrukere over hele Europa. I tillegg til dette har sjø- og flyavdelingen i Schenker en stor andel av det norske markedet som fraktes til Asia og USA.

Vi ønsker å være med videre på den forventede veksten i markedet, og vil fortsette med å bygge opp Schenker Termo til et merkenavn som forbindes med kvalitet og pålitelighet samt gi en god retningsbalanse på trafikkene fra distriktene inn til Oslo. Schenker Termo og vår flyavdeling deltok derfor på årets sjømatmesse i Brüssel. Vi har knyttet mange nye kontakter og vist at vi er til stede på den internasjonale arena.

Merking av fiskekasserI forbindelse med Seafood Expo i Brüs-sel inviterte Innovasjon Norge til sem-inaret: Riktig informasjon – økt verdi. Hele seminaret var bygget opp rundt prosjektet Merking av fiskekasser, som ledes av Schenker AS. Deltagerne fikk informasjon om hvilke utfordringer

fiskeribransjen står overfor, og hvordan bruk av riktige merkelapper, strekkod-er og god informasjonsflyt kan effektiv-isere kjeden og øke konkurransekraf-ten til norske fiskeeksportører.

Innovasjon Norge har i flere år hatt fast stand på Seafood Expo messen, i samar-beid med blant annet Eksportutvalget for fisk, for å markedsføre norsk fisk og gi informasjon om utviklingen som skjer innenfor de forskjellige sektorene i sjømatmarkedet.

Seafood Expo er en viktig arena for Norge og vår markedsføring av norsk fisk som globalt er forbundet med høy kvalitet fanget i det arktiske miljøet. Det har derfor stor betydning for utviklingen i Norge at man benytter denne arenaen for å informere om prosjekter og utvikling som pågår. Pilotprosjektet Merking av fiskekasser er en milepæl innenfor sporbarhet av fersk fisk, og vil gi en ny mulighet til å kunne identifisere hver enkelt kasse og ikke minst kvalitetssikre transporten fra brygge til bord.

av ErlEnd pEkEbErg

Vår kunde Mainstream sin stand.MeSSen SeaFOOd expO 2011• 1600 utstillere fra 140 land.

• 7 haller i Expo-senteret i Brüssel.

• Mange fiskeeksportører fra Norge var representert på messen.

• Innovasjon Norge hadde egen stand.

• Viktig kontaktsted for kunder og transportører i Europa med hensyn til spredning av fisk i de store europeiske landene Frankrike, Spania, Italia, England og Tyskland.

8 9

Nyheter

Olympiatoppen og Schenker AS har inngått en langsiktig avtale om logistikk og trans-port for både de olympiske leker og paraolympiske leker i London 2012, Sotsji 2014 og Rio 2016 samt ungdoms-OL i perioden.

Avtalen omfatter transport av gods med tilhørende tjenester. Dette om-fatter blant annet transport av gods og tilknyttede logistikk- og spedisjons-tjenester i form av sjø-/flyfrakt og/eller landtransport.

Avtalen gjelder Olympiatoppen ved Norges Idrettsforbund samt den olympiske og paraolympiske komité (NIF). Avtalen gjelder for perioden 1. juni 2011 - 31.desember 2016.

Schenker AS har lang erfaring som logistikk- og transportleverandør til store idrettsarrangementer. DB SCHENKERsportsevents hadde eksempelvis ansvar for logistikken til Olympiatoppen i forbindelse med lekene i Aten, Torino, Beijing og Vancouver.

-Nå er vi godt i gang med planlegging av logistikken i forbindelse med

lekene i London 2012, sier prosjekt-leder Simon R. Isherwood, som har fremforhandlet avtalen med Olympia-toppen. Det er mye spennende ting som skjer på idrettskalenderen i de kommende årene, og vi i DB Schenker skal være til stede der det skjer.

-Samarbeidet med Olympiatoppen gjør at vi kan jobbe langsiktig og ha forutsigbare rammebetingelser for hele idretten, sier Isherwood. Vi er nå offisiell leverandør til Olympiatoppen i perioden 2011-2016.

tEkSt og foto: Einar SpurkEland

Olympiatoppen inngår langsiktig logistikk-/transportavtale med Schenker aS

Simon R. Isherwood, DB Schenker Global Sports Events representant i Norge, adm.- og utviklingssjef Kristin Felde (t. v.) og Guro Lium i Olympiatoppen.

Kjøreforbud 2011Frankrike: Kjøretøyer over 7,5 tonn. Fra lørdag/dag før offentlig fridag kl. 22:00 til søndag/offentlig fridag kl. 22:00. Off. fridager resten av 2011: 14. juli, 15. august og 1. november. Kjørerestriksjoner: Lørdagene 9., 23. og 30. juli og 6. og 13. august kl. 07:00 – 19:00. Påfølgende søndag kl. 00:00 – 22:00. Det er også forbud på mange mindre veistrekninger.

ItaliaKjøretøyer over 7,5 tonn. Forbud: Søndager kl. 08:00 – 22:00. Søndager i juni, juli, august og september kl. 07:00 – 24:00.

polenKjøretøyer over 12 tonn. Forbud: Kl. 18:00 – 22:00 dag før offentlig høytidsdag og kl. 08:00 – 22:00 på alle offentlige høytidsdager. Transitt-kjøring gjennom Warszawa er forbudt for kjøretøyer over 16 tonn.

SpaniaKjøretøyer over 7,5 tonn. Forbud på en lang rekke enkeltstrekninger på nasjonale veier, hvis behov spør redaksjonen.

StorbritanniaKjøretøyer over 18 tonn. Stor-London, alle veier, unntatt motorveier og enkelte hovedveier. Forbud på ukedager kl. 21:00 – 07:00 og fra lørdag kl. 13:00 til mandag kl. 07:00.

Sveits Kjøretøyer over 3,5 tonn. Forbud søndager og offentlige fridager kl. 00:00 – 24:00. Natt kl. 22:00 – 05:00.

TysklandKjøretøyer over 7,5 tonn. Forbud søndager og offentlige fridager kl. 0:.00 – 22:00.

ØsterrikeKjøretøyer over 3,5 tonn. Forbud lørdager kl. 15:00 – 24:00. Søndager/offentlige fridager kl. 00:00 – 22:00.

kildE: iru



Miljø

En interaktiv miljøutstilling med visjoner om fremtidens byer dekket i mai store deler av Karl Johansgate i Oslo.

Besøkende kunne med selvsyn ta en titt inn i fremtiden. Train of Ideas besøker 18 byer på sin Europaturné i perioden april til oktober i 2011.

Ved hjelp av 7 togcontainere blir mer enn 100 miljøprosjekter demonstrert gjennom 70 ulike utstillinger hvor Train of Ideas presenterer sine visjon-er for fremtidens byer. Utstillingen er interaktiv, og inviterer besøkende til å tenke, eksperimentere og aktivt ta del i prosjektene. Ulike multimedieut-stillinger tar for seg det 21. århundrets utfordringer i byer, og viser frem de mest visjonære løsningene fra Europa.I 2011 bærer Hamburg tittelen Europe-

an Green Capital – en tittel 34 byer fra 17 europeiske land har kjempet om. I følge Europakommisjonen var dagens miljøstandarder, sammen med de am-bisiøse målene Hamburg har satt seg for de kommende årene, avgjørende for utdelingen av tittelen.

Grønne visjonerUtstillingen tar opp ulike miljø-problemstillinger som bærekraftig mobilitet, fornybar energi, bevisst for-bruk, vern av naturen og truede arter samt klimaforandringer. På sykkel kan besøkende virtuelt oppleve Europas største urbane byutvikling-sprosjekt, The Hafen City Hamburg (havnebyen Hamburg). Publikum kan selv dokumentere hvilke elementer som er avgjørende for at en by skal være en leverandør av livskvalitet. Etter hvert som dagene går vil frem-

tidens by vokse ut av byggeklossene i utstillingen, reist av personlige ideer og visjoner lagt igjen av besøkende.

Besøkende kan lære fakta om byut-vikling, eksempelvis gjennom popu-lasjonstall eller bruken av plass. En av utstillingene er dedikert til temaet klimaødeleggelse. Blant annet kan besøkende sammenligne forurensin-gen i vannprøver fra de største elvene i Europa. I de to siste containerne tar utstillingen for seg det globale perspektivet.

Konsekvensene av en utdatert en-ergipolitikk og klimaforandringene er blant temaene. Blant prosjektene Oslo presenterte på utstillingen var dynamisk gatebelysning og etabler-ing av lavutslippssone i sentrum. Med dynamisk gatebelysning vil energien som brukes til gatebelysning

Train of Ideas europa i Osloreduseres med hele 70 %, uten å skape en mørkere by.

SamarbeidspartnereHamburg realiserer dette prosjektet ved hjelp av Siemens og Deutsche Bahn (DB), som er offisielle hoved-partnere til European Green Capital 2011, samt sponsorpartner Panasonic. Siemens leverer blant annet det ener-gibesparende lokomotivet, og deltar med en utstilling knyttet til temaet Smart Grid. Selskapet jobber for å nå de samme målene som European Green Capital, og for å muliggjøre bedre klimabeskyttelse. Omtrent en tredjedel av omsetningen blir allerede generert av bærekraftig teknologi, og dette er et område under stadig utvidelse. Som miljøhovedstadens offisielle mobilitets- og logistikkpart-ner, har DB det endelige ansvaret for

logistikken av den rullende utstill-ingen. Med sine CO2-frie reisealterna-tiver beviser selskapet at mobilitet og klimabeskyttelse ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

ambisiøse dB-målDB har selv satt ambisiøse mål: Innen 2020 skal CO2-utslippene til alle transportmidler reduseres med 20 % sammenlignet med 2006. Spon-sorpartner Panasonic bidrar med skjermene som benyttes i utstillingen. Innen selskapets hundreårsjubileum i 2018, satser Panasonic på å være et verdensledende selskap for grønn in-novasjon innen elektronikkbransjen. Den rullende utstillingen vil turnere gjennom Europa frem til 20. oktober 2011.

av Einar SpurkEland


Sjøavdelingen i Schenker AS har nylig stått for planlegging og gjennomføring av større prosjektsendinger fra Norge til Korea.

Den første sendingen var en reel til Antwerpen med et skip hvor vi kjøpte lasteplass til godset. To andre kolli var to vakuumpumper fra en fabrikk i Rakkestad. Her måtte vi sette opp to spesialbiler og følgebiler hele veien til Antwerpen.

Alt godset ble samlet i Antwerpen hvor det ble sendt ut i chartret skip til Korea. Schenker i Australia var hoved-oppdragsgiver. Vi har utarbeidet tre forskjellige løsninger til hver skipning som må presenteres overfor oppdrags-giver. Deretter ble en av løsningene valgt og satt i gang. Dermed har de to første sendingene til Gorgonpro-sjektet gått fra Norge. En representant fra oss var til stede for fotografering og dokumentasjon ved lasting.

Gorgon er et gassfelt under utbygging utenfor Australia. DB Schenker i Australia har fått hele logistikk-anbudet, som omfatter blant annet frakt av deler til prosjektet, etc.

I denne omgang er det fraktet deler til en LNG Tanker under oppføring ved Hyundai sitt verft i Busan.

av StålE HanSEn. projEct coordinator foto: gEir brækkE

Verden

Fra Rakkestad til australia

Lagertjenester

Schenker Deutschland AG i Frankfurt/Main og Stuttgart er fra 1. juni 2011 en del av Volvo-konsernets nettverk når det gjelder europeisk lager-hold av reservedeler.

Ved å overta lagerhold, ordreplukking og levering til mer enn 100 Volvo-forhandlere i nærliggende områder flere ganger om dagen, vil Schenker Deutschland AG ha en viktig rolle i realiseringen av Volvos sitt kunde-løfte.

daglige leveranserVolvo konsernet skal over til daglige høyfrekvente leveranser til sine forhandlere. Dette innebærer at de lokale distribusjonssentrene blir integrert i Volvos globale IT-system for reservedeler, noe som innebærer at lager og ordre kan bli håndtert

sentralt av Volvo fra deres globale distribusjonssenter i Gøteborg, Sverige. Dersom en forhandler trenger en del, vil systemet automatisk under-søke hvorvidt denne er tilgjengelig ved det nærmeste lokale distribusjons-senteret. Ved distribusjonssenteret i Frankfurt er cirka 15.000 forskjellige deler lagret og blir plukket i henhold til ordre.

plukking, konsolidering og forpakningReservedelene kan være alt fra små skruer til støtdempere. Midt i distri-busjonssenteret i Frankfurt/Main på 4.000 m² befinner det seg en toetasjes hyllereol, med totalt 13.000 lagrings-plasser. Distribusjonssenteret i Stuttgart er noe mindre med et areal på cirka 2.000 m², og med cirka 9.000 forskjellige deler som blir oppbevart i en kombinasjon av hyller, paller og blokklagring.

Begge steder foretar DB Schenker plukking, konsolidering og forpakning av ordrene samt klargjøring av disse som utgående gods. Deretter tar distri-busjonsavdelingen over. De sørger for levering til Volvo forhandlere i Syd-Tyskland flere ganger om dagen med faste leveranser. Frankfurt besørger leveranser om natten. I Stuttgart-regionen skjer omlasting ved en Hub nær Stuttgart.

Denne nye forretningen har gjort det mulig for Schenker Deutschland AG å fylle et hull i sin produktportfolio. Selskapet kan nå tilby kunder i bil-industrien bedre tjenester med en spennvidde fra produksjon til reserve-deler.

av HannES MiScHkEwitz

HannES MiScHkEwitz Er SEnior proSjEktSjEf for tEkniSkE løSningEr SaMt praktiSk logiStikk og løSningEr HoS ScHEnkEr dEutScHland ag.

DB Schenker overtar reservedelsvirksomheten til

14 15

Notiser

Fokuserer på høyresving Det er lett for fotgjengere og syklister å få øye på en lastebil. Men dessverre er det ikke så lett for lastebilsjåfører å få øye på fotgjengere og syklister. En lastebil har flere blindsoner enn en vanlig bil. Det er spesielt vanskelig – til tross for montering av ikke mindre enn fire sidespeil – å få et godt utsyn bakover langs bilens høyre side. 20 % av alle ulykker mellom trafikanter og lastebiler oppstår når lastebilen svinger til høyre i veikryss. Vegkryss i byområder er farlige steder. Trafikk av alle slag kjemper om plassen, og det er vanskelig å få en klar oversikt.

Og det er vanskeligst for lastebil-sjåfører. Intersafe-2 er et EU-finansi-ert prosjekt som fokuserer på å gjøre veikryss mindre farlige. Volvo Trucks bidrag til prosjektet er et system som tar sikte på å løse problemet med lastebilsjåførens blindsone på passasjersiden. I en testlastebil er det montert laserskannere og ultralyd-sensorer som overvåker området på høyre side av bilen. Når en syklist eller fotgjenger kommer for nær, blir lastebilsjåføren varslet med blink-ende lys og hørbare varselsignaler.

Miljøkalkulator

euro 6 fra 2014

Volvo har laget en miljøkalkulator som beregner den totale miljøbelastningen for lastebiler. På en enkel måte kan du beregne hvor stor miljøbelastningen er for tilvirkning, bruk og avhending av lastebilen. Hele livssyklusen beregnes.

Volvo satser mye på gjenvinning av brukte lastebiler og gjenbruker materialene i bilene. Brukbare deler selges som de er. Alt materiale som ikke kan selges havner i containere merket med jern, aluminium, messing, kobber, plast, brennbart og så videre. Slitte deler sendes til omsmelting eller forbrenning, for på den måten å komme igjen som nye produkter eller fjern-varme. Ingenting havner på fyllinga. I dag gjenvinnes drøyt 90 prosent av

lastebiler som leveres til gjenvinning. Når en Volvo FH går til gjenvinning, in-nebærer det at drøyt ni tonn materiale tilbakeføres til kretsløpet.

Det tar mellom seks og sju dager å de-montere en bil og vaske alle deler som skal selges videre. Totalt har anlegget en kapasitet på 30-40 lastebiler i året.

Dersom en Euro 3 lastebil erstattes av en Euro 5 lastebil, som forbruker nærmere 8 % mindre drivstoff, reduseres også partikkelutslippene med 80 %. Den moderne lastebilen vil dessuten slippe ut 86 tonn mindre kulldioksid i løpet av sin livstid enn en eldre lastebil ville gjøre.

Euro 6 motorene vil redusere utslipps-verdiene i forhold dagens Euro 5-stand-ard med 80 % for NOx og 67 % for partikler. Euro 6 motorene vil redusere utslippsverdiene i forhold til dagens

Euro 5-standard med 80 % for NOx og 67 % for partikler. Mercedes-Benz lanserer nå en ny motor for Actros, som tilfredsstiller Euro 6-normen for utslippskrav fra 2014.

Drivstofforbruket kan reduseresDet koster mange milliarder å utvikle en ny generasjon motorer som kan oppfylle de stadig strengere kravene til utslipp. Samtidig vet vi at vi kan oppnå langt store reduksjoner med ganske enkle tiltak. Sjåføropplæring er et av de mest effektive tiltakene for å redusere forbruket. I Europa har allerede 15 000 sjåfører fulgt kurs i regi av Volvo Trucks. Blant tiltakene ellers

finnes større tekniske nyvinninger som hybridteknologi og gassdrevne motorer samt tilbehør og tjenester som utsty-rspakker, vedlikehold av kjøretøyet, trafikkplanleggingssystemer og ana-lyse av drivstofforbruket. Med korrekt hjulstilling og riktige dekk kan drivstof-forbruket reduseres med opptil 14 %.


Sveits

Schenker i Sveits nyter godt av at kundene like gjerne kjøper hele logistikkprosessen som å utføre deler av oppgavene selv.

-Det er vanlig at kundene setter bort sine logistikkprosesser, sier produktsjef Daniele Calabrese, som jobber med kon-traktlogistikk i Schenker Sveits.

Sveits har med sine begrensende arealer betydelige utfordringer med hensyn til å imøtekomme kundenes behov for spe-disjonstjenester, lagring og transport.

arealknapphet-Det er ofte vanskelig å finne pas-sende og rimelige steder som ligger nær de viktigste industriområdene eller andre passende interne løsninger. Mange ganger ser derfor selskapene til nabolandene. Her er ofte problemer og kostnader forbundet med fortolling og transport undervurdert, noe som gjør

at de fleste selskapene fortsatt prøver å finne løsninger i Sveits.

-Når det er snakk om å designe la-gringsplass ved våre lagre, ser vi både på markedstrender og ønsker fra våre kunder. Et resultat av dette er ved-varende behov for lagerplass. Vi kan dessverre ikke utvikle eller kjøpe ny logistikk-kapasitet ved alle våre kon-torer med bakgrunn i lokasjonsrelatert eller historiske grunner. For å kunne møte denne utfordringen må vi noen ganger leie ekstern lagringsplass.

Det er på denne måten vi kan utvikle yt-terligere forretninger, for eksempel med kunder som opererer innen markedet høyteknologi, og utvide de tjenester vi allerede har for andre kunder.

Kundene kjøper hele logistikkprosessen

Behovene endretBehovet ved våre eksisterende kontorer har også endret seg. Tidligere var fokus på flat lagring og rask omlasting. I dag er fokus på tilleggstjenester slik som plukking og pakking. Dette er for eksempel tilfelle med en av våre store kunder som driv-er innenfor segmentet luksusklokker. Vi har spesielt for denne kunden installert nye hyller øremerket dem i vårt lager i Stabio. Vi ønsker fortsatt å møte kravene fra våre kunder med alle de midler vi har tilgjengelig, og på den måten kunne videreutvikle vår suksessrike relasjon med dem.

Schenker Schweiz aGKontraktlogistikk: 5 kontorer med totalt 90 ansatte og mer enn 50.000 m² lager og omlastingsplass for kon-traktlogistikk. All kontorer er serti-fisert i henhold til ISO 9001, 14001 og 18001/OHSAS. Eiken i distriktet nær Aargau, det største kontoret, har også Swiss Medic, SQAS og TAPA A sertifisering.

Totalt: 500 ansatte ved 11 kontorer. Schenker Schweiz AG en av de ledende tilbydere av integrerte trans-port- og logistikktjenester.

av bErnd SElbMann

bErnd SElbMann lEdEr MarkEd & koMMuni-kaSjon HoS ScHEnkEr ScHwEiz ag.


Bugge tror det vil komme gebyrer som gjør at de som har de mest uhensikts-messige varemottak, må betale litt ekstra for å få sine varer levert.

Hvordan kan transportører og sjåfører stille krav til varemottak?-Vi har laget en sjekkliste der det er oppført en del punkter man bør gå igjennom og eventuelt ta opp med de ansvarlige dersom det ikke er tilfreds-stillende leveringsforhold. Det kan være f.eks. muligheter til å løfte av og på containere, parkere lastebiler, sving-radius og selve leveringsforholdene ved rampene. På vinteren kan det være snakk om snøbrøyting, værsikring og andre kritiske forhold for den som skal levere varer. Vi har beskrevet i detalj hvordan det bør være.

Vil ikke dette variere avhengig av biltype og varetype?-Jo, nettopp derfor trengs det klare regler som gjør at arkitekter, bygg-herrer, offentlige myndigheter og andre kan forholde seg til og ta hensyn til når bygg skal oppføres eller moderniseres. Vi ser jo stadig eksempler på forret-ningsbygg der man ikke har tatt hen-syn til vareleveringene. Ofte glemmer man vareleveringen fordi fokus er på publikum. Reglene er også oppdatert på det siste nye som har skjedd på den teknologiske utviklingen, herunder er det også tatt hensyn til modulvogntog.

Leveringsforholdene variererHvorfor har det blitt slik?-Jeg har ingen god forklaring på at vare-mottakene kan sprike i alle retninger. Men, en forklaring kan være at begre-pene er uklare og det kan være ulike tolkninger av de avtaler som inngås. Hva betyr f.eks. fritt levert? Er det på rampe, på lager, i hyllene eller annet sted på stedet. Vi har prøvd å rydde opp i dette og har funnet frem til felles begreper vi mener alle bør bruke slik at det ikke oppstår feiltolkninger. Vi har derfor vært veldig nøye med å skissere opp hva som menes med varemottak, adkomst, plassering og utforming samt hvordan organiseringen bør være.

Hvorfor er dette så viktig?-Forutsetningen for å få en effektiv vareflyt er jo at alle steder der sjåfører skal levere varer har en standardisert utforming. Det vil spare samfunnet for store ressurser og føre til mindre konf-likter i trafikken. Vårt samarbeid med blant annet Arbeidstilsynet, Statens Byggtekniske etat, Statens vegvesen, Mattilsynet, m.fl. samt transportnæringen og de vareproduserende næringene viser at forståelsen for vareleveringene er høyere i dag enn for bare noen få år siden.

Dere har vært opptatt av varelevering rettet mot detaljister. Er situasjonen den samme i forhold til terminaler, grossister, jernbane, havner og andre aktører i transportbildet?-Mitt inntrykk er at vi nok har kommet lengst på det området som omfatter den anbefalte bransjestandard inngått av LTL, NLF og LUKS. Jeg tror noe av den metodikken vi har benyttet med fordel kan overføres også til andre sektorer og transportsystemer.

nyttig for hele transportområdetHva er hemmeligheten?-Foruten å involvere alle aktører på myndighetssiden har vi også hatt med transportorganisasjonene, ansatte, tillitsvalgte og mange engasjerte personer som har bidratt med tverr-faglig kompetanse. Vårt arbeid har vært basert på at vi skulle skape en felles forståelse av situasjonen og lage enkle verktøy alle aktørene kunne bruke i sitt arbeid. Når alle bruker det samme verktøyet blir jo gjerne resultatet best. Gjennom tett dialog og brukermøter har partene kommet frem til en felles enighet om hvordan det bør være.

Hvilke problemer har dere møtt underveis?-Siden LUKS ble etablert i 1987 har vi arbeidet for å få et bedre samspill mel-lom alle aktører. I hele denne perioden har også næringslivet endret seg. Vi har fått flere store matvarekjeder, og vareprodusentene har blitt mer inter-nasjonalisert. Beslutningene treffes ikke lenger hos den lille kjøpmannen, men ved et hovedkontor i Norge eller utlandet. Et parfymeri må eksempelvis forholde seg til et globalt konsern som leverer varene fra utlandet via store logistik-konsern som f.eks. DB Schenker og andre. Det har endret premissene for vareleveringene. Derfor er det så viktig at selve varemottaket og organiserin-gen av dette er så standardisert sommulig.

Kan dette bli et tverrsektorielt regelverk?-Vi ser jo at alle transportsektorene har behov for mer standardiserte løsninger. Vi har samarbeidet med Avinor om varemottak på flyplasser. Både jernbanen, store terminaler og havnesiden har de samme utfordringer og vil helt sikkert kunne dra nytte av vår arbeidsmetodikk og løsninger. I forhold til jernbanen har vi også uttalt oss om forslaget til høydebegrensning av lastebiler, som kan føre til at mindre gods kan overføres fra bil til bane. Alle transportsektorene henger jo sammen, så felles standarder på tvers av sek-torene må jo være fornuftig.

Internasjonal standard neste…Og hva er neste mål for dette arbeidet?-Vi vil de neste 2-3 årene jobbe hardt med å implementere den nye bransje-standarden. I denne perioden vil den helt sikkert bli justert som følge av innspill fra brukere og fagmiljøer. Når dette arbeidet er gjort håper vi den også kan bli en internasjonal standard i regi av CEN – Komite for Europeisk normalisering under EU/EFTA og/eller ISO. I forhold til CEN er det aktuelt å fremme denne overfor Teknisk komite (TC320). I løpet av 2012 håper jeg vi kan presentere et grunndokument for et initiativ overfor CEN.

Det blir dermed neppe et friår etter at denne jobben er gjort?-Nei, på ingen måte. Det er egentlig nå arbeidet starter. Vi må sørge for at aktørene bruker bransjestandarden og skal jobbe hardt for å få det akseptert. Jeg er likevel optimist og tror faktisk at vi får det til, og at Norge på denne måten også kan være veiviser for resten av Europa.

av Einar SpurkEland. foto: lukS

Gods i byområder

Knapt noe varemottak har en lik standard. Ofte varierer ad-komst, plassering og utforming på varemottak svært mye, og gir hodebry for sjåfører og transportører.

Leverandørenes Utviklings- og Kompe-tansesenter (LUKS) startet i 1987 som et prosjekt i regi av Ringnes. I dag er flere av de store aktørene i dagligvare-bransjen med i LUKS. Stiftelsen LUKS har i alle disse årene jobbet med prak-tiske tiltak innen varedistribusjon og spesielt utfordringer i forhold til varemottak. I samarbeid med NLF og LTL har LUKS nylig utviklet en felles bransjestandard for varelevering (BVL), som er tilgjengelig på Internett.Daglig leder Svein Bugge mener at selv om LUKS har hatt fokus på vare-levering i byområder og da i forhold til veitransport, så kan arbeidsmåten og metodikken overføres også til jernbanetransport, terminaler og havnevirksomhet. - Ved å etablere felles bransjestandarder innen de ulike transportmidlers infrastruktur kan vi redusere kostnadene og effektivisere vareflyten, sier Bugge. Gjennom lokale næringsgrupper har LUKS bidratt til å utvikle lokale løsninger innenfor varelevering.

Mens handelsstanden tidligere produ-serte eller kjøpte inn sine varer er de i dag tilknyttet store grossister, kjeder, produsenter, etc. som sørger for varene i butikken. Ofte disponerte de det byg-get hvor butikken var lokalisert. I dag

leier de hos en gårdeier eller sentereier og inngår i et nettverk hvor de har mindre kontroll over verdikjeden.

Krav til vareleveringVi går nå inn i en tid der det stilles nye krav til vareleveringene og byenes utforming. Universell utforming har blitt et krav som forutsetter at funk-sjonshemmede fritt kan bevege seg i bybildet. Varemottakene ved kjøpe-sentra sentraliseres, og fører til at det etableres intern transport på hvert enkelt senter. Gågater utvikles og utvides, noe som kan føre til vanske-ligere tilgjengelighet for sjåførene. Tidssonene blir mindre og fører til økt press på sjåførenes arbeidstid. Byene får stadig flere utendørs serverings-steder som opptar arealer og fortrenger vareleveringene. Resultatet kan bli at vareleveringene må skje enda mer effektivt i dag og kanskje på tider hvor det er lite folk i gatene, for eksempel på natten. Dermed øker også risikoen for kriminalitet mot sjåførene.

Det er ikke usannsynlig at transpor-tørene må ta ekstra betalt for levering i spesielle ugunstige tidsluker og hvor varemottaket ikke er standardisert.

Bransjestandard for vare-levering i transportsektoren

Svein Bugge leder LUKS.

Glimt fra BVL:• Arbeidsplass for løftelemmen: 2,5 meter• Fri høyde mellom oppstillingsplass og atkomstvei: 4,5 meter• Høyde på porter og sluser: 2,7 meter• Høyde løftebrygge på rampe: 1,2 meter• Lastebilbredde: 2,6 meter pluss speil: 30 cm pluss 30 cm• Lengde lastebiler: 12 meter, 17,5 meter, 18,75 meter, 19,5 meter og 25,25 meter• Fri sikt ved utkjøring: 20 meter i hver retning

18 19

Notiser

Mer effektiv planlegging?

Vekst i boligbygging

Veg - og transportavdelingen i Vegdirek-toratet har fått i oppdrag å gjennomføre et utredningsprosjekt som skal finne effektivitetsfremmende tiltak i planleg-gingen av investerings-, drifts- og ved-likeholdstiltak i vegsektoren. Prosjektet

har som mål å presentere et idétilfang for etatsledelsen i løpet av våren 2011, og forslag til gjennomføring av tiltak i løpet av høsten 2011. Det er etablert en referansegruppe med representanter fra Statens vegvesen, Kommunenes sentral-

forbund, Jernbaneverket og Rådgivende ingeniørers forening. Referansegruppas arbeid er avgrenset til én dagssamling 26. mai d.å. samt høring og kvalitetssikring av utredningsrapporten som skal ferdig-stilles i løpet av høsten 2011.

Boligbyggingen er markert høyere i første kvartal 2011 sam-menlignet med samme periode 2010. Antall igangsatte boliger har økt med 39 %.

7,5 milliarder mennesker i 2020

Vegtransportør-register

Verdens befolkning vil passere 7,5 mil-liarder mennesker innen 2020. Hvert år vil befolkningen øke med 57 millioner personer, til tross for at den globale fødselsraten ventes å falle fra 3,11 fødsler

til 2,5 fødsler per kvinne i 2020. Den nye middelklassen vil i stor grad vokse i Kina, India og andre asiatiske land. Asia står i dag for rundt en fjerdedel av den globale middelklassen, og innen

10 år vil 50 % av middelklassen være asiatisk.

kildE: dEt norSkE vEritaS

En ny forordning fra EU, som trer i kraft 4. desember 2011, regulerer yrkesadgang for vegtransportører innen person- og godstransport. Reglene gjelder også for transportører nasjonalt og innenfor EØS.Forordningen krever at det etableres nasjonale elektroniske registre over vegtransportører. Registrene skal koples sam-men på tvers av landegrensene. På den måten vil registrene lette overvåkingen av transportområdet. Opplysninger om foretakets navn, adresse og juridiske form skal være offentlig. Registeret vil også inneholde informasjon om brudd på visse områder, som har ført til sanksjon eller dom de siste 2 årene. Videre vil det være informasjon om personer som er uskikket til å lede et foretaks transportvirksomhet.I Norge skal Vegdirektoratet ha ansvar for å opprette og drive registeret. Fordi registeret skal inneholde informasjon om blant annet løyver, må fylkeskommunene bidra med informasjon og konsultere registeret i løyvesaker. Videre skal politiet melde inn lovbrudd både i Norge og fra andre land.

BilavgifteneRegjeringen har varslet en omlegging av bilavgiftene der det skal bli høyere avgifter for bruk av bil enn å eie bil. Det er reist tvil om dette er en farbar vei å gå i en tid der næringslivets konkur-ranseevne har betydelige utfordringer. Høyere brukeravgifter vil nødvendigvis ramme næringslivet hardt og gi norsk transportnæring ytterligere handikap i forhold til utenlandske konkurrenter. Avgiftspolitikken bør ha fokus på

konkurranseevnen og gi minst mulig dobbeltregulering. Når det er konflikt mellom prinsipper for effektiv avgifts-belegging og næringslivets konkur-ranseevne, må politikerne prioritere konkurranseevnen. Det samfunns-økonomiske tapet vil være større ved tap av konkurranseevne enn om avgiftene ikke får en fullt ut kostnads-riktig utforming.

Avgiftsinsentiver for å fremme nye løsninger bør være stabile over et så langt tidsrom at nye markeder kan bygges opp. Avvikling av insentivene bør ha bakgrunn i klare kriterier i forhold til markedsom-fang og konkurransedyktighet. Avgiftene bør bidra til fornyelse av transport-systemet, herunder infrastruktur og transportmidler. Dagens avgiftssystem hindrer modernisering.


Verden

Bak kulissene i Melodi Grand PrixSchenker Deutschland AG var offisiell leverandør av logistikk-tjenester for Melodi Grand Prix 2011.

Teamet i DB SCHENKERsportsevents jobbet tett sammen med vertskapets kringkastingsselskap, NDR, når det gjaldt all logistikk, og hadde ansvar for en omfattende logistisk infrastruktur til alle de 43 deltakerlandene. - Med vårt europeiske nettverk kunne vi tilby et vidt spekter at transport-løsninger og fortollingstjenester for de som organiserte, delegasjonene, media, sponsorene og leverandørene, forklarer Anja Schweickert, Regionssjef for Europa i DB SCHENKERsportsevents.

10 år med Grand prixDB Schenkers prosjektsjef og over-føringsansvarlig for ESC (Eurovision Song Contest), Joachim Gniza, ser tilbake på DB Schenker’s snart ti år lange erfaring med Melodi Grand Prix. Seks uker før finalen fant sted flyttet han inn i arrangørens kontor på arena-området for å foreta implementeringen av logistiske operasjonelle prosedyrer.

Et sentralt mottaks- og registrerings-område for samtlige kjøretøy som skulle levere gods på innsiden, et såkalt LOG-Point, var en viktig komponent for sikkerheten rundt

arrangementet. Alle leveringer måtte meddeles til DB Schenkers’ personale senest 24 timer før ankomst, slik at man på den måten kunne avstemme i forhold til sikkerhetsreglene og plass-kapasiteten på innsiden.

-Et sentralt LOG-Point forenklet koordineringen av de forskjellige leveringene da det kun var et kort tidsvindu for de hundrevis av kjøretøy som ankom arenaen med gods for levering, sier Joachim Gniza. Videre var også teamet i DB SCHENKER-sportsevents ansvarlig for rettidig gjennomføring av distribusjon av post- og kurersendinger innenfor arenaom-rådet. Før levering kunne skje måtte hver eneste sending gjennomlyses med røntgen av dyktig sikkerhets-personale.

Mer enn 800 kjøretøy – fra semitrailere til personbiler – leverte utstyr til arenaen gjennom oppbyggingsperioden.

Så snart vinneren av arrangementet ble kåret den 14. mai 2011, måtte DB SCHENKERsportsevents teamet påbegynne nedriggingen. På bare fem dager skulle alt demonteres og være klart.

Neste år går turen til Baku i Aserbajd-sjan etter at de gikk av med seieren i årets finale.

20 21

I gamle dager var det grønt og fantes i 1 original og 3 kopier slik at alle fikk sitt eksemplar; avsender, sjåføren, mottaker samt dette mer udefinerte vi kalte arkivet.

de mest vanlige fraktbrevene er:

• Fellesfraktbrevet som brukes innlands for både bil, jernbane og sjøfrakt

• CMR fraktbrevet som brukes ved internasjonal landtransport, og som er knyttet til CMR-konvensjonen og dens regler.

• CIM-fraktbrevet som brukes ved internasjonale jernbanetransporter og knytter transporten til CIM-kon-vensjonen og dens regler

• Bill of Lading eller konnossement som er et negotiabelt (omsettelig) fraktbrev til bruk ved sjøfrakt, og som er knyttet til Haag-Visby reglene.

• Sea Way Bill som er et vanlig (ikke negotiabelt) fraktbrev til bruk ved sjøfrakt. For øvrig gjelder de samme

reglene som Bill of Lading.• AWB – Air Way Bill som brukes ved

flytransporter og som er knyttet til Montreal-konvensjonen (tidligere Warszawa) og de regler som gjelder for flyfrakt.

Fraktbrev finnes både elektronisk og i papirform. Det har de siste tiår vært jobbet mye med å gjøre flest mulige do-kumenter til bruk i transport elektroni-ske, men selv om dette er mulig, brukes det fortsatt mye hardkopier, som vi kan kalle papirutgavene. Det eneste stedet hvor man har lykkes bra så langt, er på innlandstransport der papirfrakt-brevet er i lite bruk – selv kvittering skjer nesten elektronisk ved at man faktisk kvitterer på en håndterminal.

FellesbetegnelseFraktbrev er en fellesbetegnelse på en rekke dokumenter som brukes i direkte sammenheng med den fysiske transporten, og som kan defineres som et følgedokument til selve sendingen. Vi kan gjerne kalle det en transport-instruksjon ettersom et fraktbrev skal

inneholde nok opplysninger om godset til at man kan identifisere det samt nok informasjon om selve transporten slik at denne kan gjennomføres korrekt.

Det er disse to områdene de fleste av oss forbinder med et fraktbrev og kan således trygt kalles fraktbrevets hovedfunksjoner. Ved å fylle ut et fraktbrev oppfyller man også den såkalte opplysningsplikten vi finner i regel-verkene – nemlig plikten til å gi tilstrekkelige opplysninger til at en transport kan gjennomføres på en korrekt måte. Et fraktbrev har dog også andre viktige funksjoner.

Bekrefter fraktavtalenDet er en bekreftelse på en fraktavtale og at denne fraktavtalen skjer etter et bestemt regelverk. Det betyr at ved å fylle ut et fraktbrev, har trans-portkjøper og transporttilbyder inngått en kontrakt om at en transport skal utføres etter et bestemt regelverk.Et CMR-fraktbrev som brukes i grense-overskridende landtransport er en bekreftelse på en fraktavtale i henhold til reglene i CMR-konvensjonen. Om noe skjer er det da reglene i denne konven-sjonen som gjelder. De fleste fraktbrev har en tilknytning til et regelverk, og ved å bruke disse fraktbrevene slår disse regelverkene inn. Det sier seg selv at det

er viktig at man bruker riktig fraktbrev til den transportmåte man velger. Dermed oppnår man at ved bruk av et bestemt fraktbrev, er det en kontrakt om at transporten skal utføres i henhold til de regler som gjelder for denne type transporter. Ved feil bruk eller ikke bruk risikerer man å havne i et juridisk tomrom som kan medføre at man må ta på seg mer ansvar enn nødvendig.

KvitteringFraktbrevene er også rene kvitteringer for mottatt/avlevert gods og brukes også til anmerkninger om godset – særlig hvis det er skadet, noe mangler og lignende. Det er viktig at man sjekker godset når man får det og noterer alle avvik på fraktbrevet ettersom dette også har en bevisfunksjon ved rekla-masjon, tvister etc. Fraktbrevet er ofte det eneste bevis man har på at det har skjedd et avvik, enten det nå er skade, manko eller avvik som forsinkelser, og brukes i for eksempel rettssaker og tvister dersom en sak kommer så langt.Dette er de mest vanlige funksjonene et fraktbrev kan ha, men et fraktbrev har også andre mer utvidede funksjoner.

Sperrefunksjon Det innebærer at en sending kan sperres ved hjelp av fraktbrevet. Avsender kan

i så måte sperre sendingen for mottaker ved å pålegge at sendingen kun skal utleveres mot originalt fraktbrev.

Dette kan så sendes f.eks. via bank for å sikre at mottaker betaler vareverdien før han får sendingen utlevert. Denne bruken av et fraktbrev er vanlig ved bl.a. C.O.D. og remburs.

BevisfunksjonDet innebærer at fraktbrevet brukes som bevis på at et oppdrag er utført i henhold til instruksene, slik som hvor og når det er levert samt for reklamas-joner ved avvik. Dersom en transportør har ren kvittering, kan han ofte avvise de fleste krav.

OverlatelsesfunksjonDette er det kun noen få fraktbrev som kan brukes til, bl.a. Bill of Lading og noen såkalte speditørdokumenter som FBL (Forwarders Bill of Lading). Dette innebærer at fraktbrevet er negotiabelt (omsettelig) og kan selges videre et-tersom det gir tilgang til godset.

Det innebærer at den som besitter det originale fraktbrevet, faktisk dispon-erer sendingen/får den utlevert uansett om han står som mottaker eller ikke – og er dermed et verdipapir.

Kombinerte transporterMange transporter er kombinerte transporter. Det betyr at to eller flere transportmidler benyttes i forbindelse med fremføringen. Dermed involveres også flere regelverk. Noen av fraktbre-vene har imidlertid funksjoner som gjør at de kan brukes til flere typer transportmidler, samt at når det er selve transportmiddelet som bruker forskjellige transportmidler – som trailer på ferge eller RO-RO skip, er for eksempel bruken av et CMR eller et fellesfraktbrev som regel greit. Ved andre typer kombinerte transporter er det ofte lurt å utstede et kombinert transportdokument som FIATA FBL eller FWB som er speditørdokumenter. Ellers kan det også brukes et Bill of Lading, Sea Way Bill eller et frakt-do-kument som har bestemmelser om «Combined Transport» eller «Multimodal Transport».

tEkSt og foto: odd HaMnøy

Fraktbrevet - dokumentet som følger med varer og gods vi sender av gårde eller får fra våre leverandører, har mange oppgaver og inneholder viktig informasjon for både avsender, fraktfører og mottaker.


Hva er et frakt-brev?

Ingvar Nilsson, CEO Schenker North AB, innledet om nettverket og de store mulighetene kundene har til å benytte

Schenker internasjonalt. Adm. dir. Michael Holmstrøm fortalte om selska-pets strategier i Norge mot 2014.

Professor Per Fugeli fortalte om hvordan vi kan få et godt liv uten at vi nødvendigvis blir høyere, raskere og sterkere. Det

gode liv dreier seg grunnleggende sett om å ha god helse og leve lenge.

Avd. dir. Jon Austrheim fortalte med stolthet om den eventyrlige suksessen til DB Schenker North Rail Express, som

er Schenker sitt nye togtilbud fra 2011 mellom Narvik og Oslo 5 dager i uken. Det er ikke hverdag det startes nye togtilbud i Norge.

Paul Olav Raade i Schenker Consulting for-talte om hvor-dan kunder kan få sjekket sine logistikk-kostnader, spare penger og få

mer effektive løsninger enn de har i dag.

Tidligere SAS-sjef, Jan Carlzon, sa at det viktigste for enhver bedrift er kundene og de ansatte. Kundene må være villig til å

betale prisen på de tjenester vi tilbyr for at bedriften skal ha livets rett. Alle oppgaver bedriften gjør i dag må den gjøre mer effektivt i morgen.

Schenker Forum 2011

Høyere – Raskere – SterkereSchenker Forum den 6. juni 2011 i den Norske Opera & Ballett ble et faglig og hyggelig event med innslag av tryllerier, betro-elser om bedre helse, lederskap og nye tjenester fra Schenker.

22 23

Notiser

Færre transportbedrifter

Transport 2011

Antall selskaper innen transport og lagring er redusert fra 22 536 bedrifter i 2008 til 20 717 bedrifter i 2011, melder

SSB. Antall bedrifter totalt i Norge har i samme periode økt fra 334 433 bedrifter til 352 502 bedrifter.

Transport 2011 finner sted på Norges Varemesse i Lillestrøm 8.-10. septem-ber. Her vil det være siste nytt innen lastebiler, busser, varebiler, tilhengere og påbygg. I tillegg kommer alle mulige tilleggsprodukter innen finansiering, forsikring, IT og servicetjenester. Dette blir transportbransjens store mønstring i 2011, med fokus på det norske markedet og tilpasset bransjens krav og spesifi-

kasjoner. Nye krav til motorteknologi og lavere utslipp gir bransjen nye ut-fordringer. Årets messe vil blant annet fokusere på miljø – logistikk – rekrut-tering – kollektivtransport og RFID.

Arrangør er Norges Lastebileier-Forbund, NHO Transport og Bilim-portørenes Landsforening i samarbeid med Norges Varemesse.

Betal årsavgiften før du reiser til SverigeGrenseovergangen på Svinesund og Ørje i Østfold har kameraer med skilt-gjenkjenningssystem der man kan se om bilen er begjært avregistrert, man-gler EU-kontroll, er meldt stjålet eller mangler forsikring. Det er en prøve-ordning, og kan etterhvert bli gjeldende på alle grenseoverganger i landet. Det er for tidlig å si hvor lenge denne prøve-perioden vil vare. Ordningen skal

evalueres, og det skal blant annet disku-teres om systemet kan utvides i forhold til i dag. Systemet er koblet mot Veg-vesenet, som har oversikt over stjålne biler, stjålne skilt, om årsavgiften er betalt og om fristen for EU-kontroll er overholdt. Det er også koblet opp mot Tollvesenets interne registre. Systemet er operativt 24 timer i døgnet.

20 000 yrkessjåfører må fornye sjåførkortetAlle sjåfører som kjører med digitale fartsskrivere må sjekke utløpsdatoen på sjåførkortet sitt. Er det over fem år gammelt vil ikke sjåførkortet virke og sjåførene kjører i strid med regelverket.

- Alle må fornye sjåførkortet sitt før utløpsdato, sier seniorrådgiver Ingrid M. Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen. Kravet om at alle tungbilsjåfører må bruke digital fartsskriver kom i en EU-forordning i 2006. Sjåførkortene må fornyes innen fem år. Dette vil si i 2011.

Sjåførene må personlig møte opp på en av våre trafikkstasjoner og søke om å få nytt kort. Trafikkstasjonen sender det nye sjåførkortet i posten.

EU-forordningen krever at alle må søke om fornyelse senest 15 virkedager (altså tre uker) før kortet går ut. Dette sikrer at sjåføren har det nye kortet klart når det gamle går ut. Sjåførene må møte opp på en trafikkstasjon for å søke om nytt kort. Så får de det tilsendt i posten. Søknadsskjema kan fylles ut på forhånd og finnes på www.vegvesen.no.

Totalt forventer Statens vegvesen at ca. 20 000 yrkessjåfører må fornye sjåførkortet sitt i løpet av 2011. Regelverket er likt over hele EØS-området, og sjåfører som har et ugyldig sjåførkort risikerer ikke å få kjøre videre dersom de blir tatt i kontroll.


Ordbok for yrkes-sjåførerKravet om omfattende grunn-utdanning og etterutdanning av yrkessjåfører fører med seg at det må utvikles lære-materiell tilpasset trans-portører, sjåfører og andre som arbeider innen logistikk og transport.

Ordbok for yrkessjåførutdanning prøver å gi forklaring på transport-faglige ord og uttrykk. Boken er ment som et hjelpemiddel til instruktører, lærere og kursar-rangører, men er også aktuell for sjåførene selv.

Bakgrunnen for boken er læreplanen for yrkessjåførutdanningen, som forutsetter forståelse av fagord. Hvert ord er tydelig forklart og bidrar til at leseren får en rask innføring i sentrale begreper. På den måten kan boken bidra til å lette forståelsen av vanskelige ord og utrykk. Alle ord er ordnet alfabetisk.

NKI Forlaget Ordbok yrkessjåfør-utdanningen (2011).

pOSTaBOnneMenTReturadresse:

Schenker ASPostboks 223 Økern0510 Oslo – Norway

Technology

Logistikk Nettverk nr 2 2011