17
LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL NR.1 MARS 2012 Bedre kunde- dialog side 3 Bli pakke- kunde side 11 TEMA: Logistikk- utdanning side 15-26 Systematisk truckførersikkerhet side 20 NETTVERK

Logistikk nettverk 0112-lowresny

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Logistikk nettverk 0112-lowresny

Landtransport sjø- og fLyfrakt

samferdseL

nr.1 mars 2012

Bedrekunde-dialog

side 3

Blipakke-kunde

side 11

tema:Logistikk-utdanning

side 15-26

systematisktruckførersikkerhet

side 20

nettverk

Page 2: Logistikk nettverk 0112-lowresny

2 3

Vår toppledelse, sammen med regional ledelse og regional markedsledelse, har i løpet av senhøstes 2011 og tidlig i 2012 hatt en rekke dialogmøter med noen av våre store kunder i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansandsområdet.

Dessverre kan ikke alle våre kunder bli invitert grunnet kapasitet, etc. Men – hvis våre større kunder i disse dialogmøter gir oss en tilbakemelding på hvordan vi leverer våre produkter og tjenester, så vil vi kunne anta at speilbildet vil være noenlunde det samme for alle våre kunder?

Tilbakemeldinger i forhold til de for-bedringsmål vi satte oss høsten 2010 viser at vi definitivt har forbedret oss, og især i forhold til leveringskvalitet samt en reduksjon i splittede sendinger/delleveringer på vårt innlandsprodukt.

Våre dialogkunder ga dog samtidig uttrykk for at vi fortsatt har nye forbedringsområder, slik som en bedre sporing på partigods innlands og vår reklamasjonsbehandling – selv om de fleste indikerte at det sistnevnte også har forbedret seg.

Selvsagt er kundetilfredshet og for-bedringsområder for oss litt forskjellig fra kunde til kunde. Det gjelder våre kunders spesielle og individuelle bransjeutfordringer, ikke minst ut-fordringer mot deres sluttkunder, som også differensierer meget mellom våre kundegrupper.

Når det gjelder våre produkter på ut-land land, fly og sjø fikk vi i all hoved-

sak meget positive tilbakemeldinger og det med ++!

For å velge et utsagn:«Schenker AS er ikke rimeligst – men dere leverer meget bedre enn alle andre alternativer vi har prøvd. For oss er forutsigbarhet meget viktig i vårt salg og markedsføring, og det gir Schenker oss. Det gir oss en konkurransefordel for vårt selskap i markedet!»

Det er nettopp slik vi ønsker å frem-stå overfor våre kunder – å være en Schenker-kunde gir konkurranse-fordeler i sluttenden, uavhengig av kundens sluttmarked!

Oppsummert er mitt inntrykk at Schenker AS i det store og hele leverer opp mot eller i samsvar med våre kunders forventninger. Men vi har selvsagt fortsatt noen forbedrings-områder i forhold til å leve opp til vår interne visjon: «The outstanding first choice».

En tillitserklæring for oss er faktisk at noen av våre kunder har gitt ut-trykk for at de har prøvd noen av våre konkurrenter, men at de allikevel velger oss til syvende og sist. En ting er å ha solgt en vare, men dersom lever-ingen ikke fungerer hjelper det lite for våre kunders kunde.

Schenker AS har i det siste vært mer synlige i massemedia. For eksempel gjennom store reportasje oppslag i Dagen Næringsliv (DN) fra topp-ledelsen i forhold til forskjellige tema. Men også gjennom annonsekampanjer i ledende dagsaviser. Sistnevnte fordi vi opplever at mange av våre kunder ikke er kjent med vår bredde i produk-ter og tjenester på innland og utland.

Schenker har en global tilstedeværelse i over 130 land så hvorfor ikke trekke fordel av det for de av våre kunder som driver internasjonal handel?

Jeg ønsker derfor å ufordre våre lesere med:• Bruker du oss kun på noe av ditt transportbehov og andre leveran- dører på annet?• Utfordre oss og se våre komplette sider!• Ta kontakt med din kontaktperson hos oss!• Å være totalkunde hos oss gir fordeler! Også i forhold til våre kunders image mot deres marked!

Avslutningsvis ønsker jeg å si at jeg innimellom mottar mail eller brev fra kunder som har noe å klage på. Alle slike henvendelser prøver jeg etter beste evne og kapasitet å undersøke samt besvare.

Er det noe DU som kunde ønsker å formidle til meg, enten i form av ris eller ros eller for å gi meg et bra tips til forbedringsområder?

Send meg en mail: [email protected]

Av Michael HolmstrømAdm.direktør/CEO – Schenker AS

Innspill

Bedre kundedialog – bedre kunde- orientering

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Om CrawfordCrawford er et ledende ASSA ABLOY- merkevare med fokus på automatiske adkomstprodukter for effektiv flyt av kjøretøy og varer.  Med en komplett portefølje av porter og lastesystemløsninger og et omfattende service- og profesjonelt rådgivningstilbud, hjelper vi våre kunder å sikre en pålitelig, sikker og energieffektiv drift døgnet rundt. Crawford er representert i mer enn 30 land, og er en del av divisjonen ASSA ABLOY Entrance Systems.

www.crawfordsolutions.no

Tidligere følte våre planleggere at de måtte kjempe mer enn nødvendig. Nå, med det nye oppsettet for styring av lastebryggene, går arbeidet veldig effektivt.

Logistikk: Schenker, Salzburg Østerrike Styring av lastesystemer

Kundens situasjon 26 millioner Euro er blitt investert i bygging av anlegget i Salzburg, og det vil spille en sentral rolle i DB Schenkers europeiske nettverk. I tillegg til Paris, Malmø og Friedewald, vil Euro-Hub bli et senter for selskapets landtransporttjenester. Samtidig vil det nye anlegget bli det nasjonale knutepunktet for dag-til-dag-levering ved bruk av ombyttbare enheter i Østerrike. “Dette setter oss i stand til å garantere både økonomien og de andre avdelingene i DB Schenkers nettverk optimale logistikktjenester, uavhengig av om det er importlaster fulgt av distribusjon i Østerrike eller eksport til hvor som helst i verden. Terminalen i Salzburg dekker alle baser, også behandling av enkeltsendinger, bulk og prosjektlaster,” forteller direktør Walter Monichweger, som leder anlegget i Salzburg. For å få anlegget til å fungere korrekt var informasjon i sanntid om hva som foregikk ved lastebryggene helt avgjørende.

Utfordringer / Kritiske elementer• Flytting fra to gamle anlegg inn i en

ny terminal• Etablere problemfri drift• Redusere driftskostnader• Øke lagerbygningens effektivitet

Årsak og virkningDette er den største terminalen i nettverket til det DB Schenker i Europa. Organisering og koordinering av lastebilstrømmen er en daglig utfordring. Ettersom anlegget skal betjene hele den sørøstre regionen, ville konsekvensene av dårlige forhold for lastebilene eller forsinkelse på grunn av dårlige arbeidsplaner ha en alvorlig negativ effekt for Schenker og selskapets kunder.

VisjonØke gjennomstrømmingen ved å minimere tiden fra en lastebrygge blir ledig til den åpnes på nytt med en ny lastebil på plass. Eliminere tapt tid til leting etter sjåfører på parkeringsplassen. Ha en pålitelig partner som leverer pålitelige løsninger.

Levert konsept• Rådgivning for å sikre det beste utstyret for

mest effektiv drift.

• Det valgte utstyret var: - 93 lastebrygger - 93 bryggeporter - 93 mekaniske værtettinger• En vedlikeholdsavtale for å sikre at alt

installert utstyrt vil forbli i god stand, for å sørge for bedre laste/losse-prosesser.

• Et Crawford Monitoring System med pakke for lastebryggestyring for å overvåke aktiviteten på lastebryggen i sanntid.

• Prosjektledelse for å sikre problemfri implementering.

Resultat“Crawford har hjulpet oss med å foreta det riktige valget, og har levert det som ble lovet. Våre planleggere bruker Crawford Monitoring System daglig for å styre lastebilene til de mest hensiktsmessige lastebryggene, og de er veldig godt fornøyd med de mulighetene systemet gir dem. Systemet er det perfekte supplementet til vårt eksisterende system, TerminaTor. Vi har investert i en effektiv produksjonsenhet, og vi er stolte av å ha et av de mest moderne anleggene i Europa. Vi har valgt Crawford, og vi kan si at dette var det riktige valget.”

Walter Mönichweger, Direktør, Schenker Salzburg.

ANNONSE

Page 3: Logistikk nettverk 0112-lowresny

4 5

På nett

Med kompetanse skal logistikken moderniseres…

Denne utgaven av Logistikk Nettverk har fokus på kompe-tanse og utdanning. Logistikeren, befrakteren og alle de andre funksjonene er viktig for norsk og internasjonal transport. Det betyr at logistikkompetanse også er viktig i overskuelig fremtid.

Den faglige bakgrunnen til speditør - eller befrakter - varierer og er ofte erfaringsbasert. Vi trenger ansatte med både praktisk erfaring og teor-etisk skolering. Utdanning og kompe-tanse henger nøye sammen i den fremtidige utviklingen av næringen.

Befrakteren må ha kunnskap om logistikkløsninger, kombinerte transporter, korridorer, terminaler og annen infrastruktur, i tillegg til at han må kunne finne den mest effek-tive og rasjonelle transportkjeden samt kunne noe om transportteknikk. Det er ikke likegyldig hvilken trans-portenhet som velges. Befrakteren er strategen, mens yrkessjåføren blir operatøren. Det er befrakteren som setter sammen sendinger, mens sjå-føren og godsmedarbeidere på termi-nalen stuer containere og annet materiell. Her kreves mye kunnskap for å finne den optimale sammenset-ningen av godset, som kan være tørrvarer, farlig gods, temperatur-regulerte varer, etc., slik at skader minimaliseres.

I internasjonal logistikk er det en rekke dokumenter befrakteren må kjenne til, blant annet TIR-carnet, tolldokumenter, tillatelser og andre EU-bestemmelser. Befrakterkompe-tansen har også noe av mystikkens skjær over seg, spesielt innenfor vei-transporten. Vår bransje har neppe

vært god nok til å fortelle kundene om den unike kompetansen bransjen nærmest stiller gratis til rådighet for kundene.

Stikkordsmessig omfatter dette blant annet: • Oversikt over lover og regler i norsk og internasjonal samferdsel• Transportøkonomi, transport- planlegging• Transportteknikk: Hvor mye kan du laste? Hvor mye kan du kjøre? Lastekapasitet for ulike materiell- typer, emballasje, kapasitets- utnyttelse, tredjepartslogistikk• Innkjøp og avtaleforhold• Fraktføreransvar, fraktbrevet, EDI, osv.• Transportkalkyler og sendings- beregninger• Kundebehandling og service• Transportgeografi med transport- planlegging• Grønne transporter og spesial- sendinger Tomkjøring og dårlig materiell-utnyttelse er en kostnad for transport-leddet. Det er også bra for miljøet å utnytte materiellet best mulig. Befrakteren har en stor påvirkning av miljøbelastningen gjennom ansvaret med å organisere oppdragene.

Landegrenser bygges ned, vare-produksjonen flyttes og verdikjedene endres. Forbruksvarene blir gjerne designet i Vesten, produsert i Østen og solgt globalt. Speditøren er fraktfører i de internasjonale transportene.

Befrakteren skal lage logistikkløsningen.Østlandsregionen har blitt innfalls-port for varer og tjenester samtidig som det er her vi finner store deler av

befolkningen. Vareimporten kom-mer inn til Østlandet via terminaler og havner, og distribuerer varene til resten av landet, noe som krever et rasjonelt transportapparat med transportkorridorer, terminaler, knutepunkter, etc. over hele landet.

Veitransport står for nesten halvparten av godstransportarbeidet i Norge. I Nasjonal Transportplan (NTP 2010-2019) er det anslått at transportarbeidet vil fordobles innen 2040. Selv om det satses mer på sjø- og banetransport vil veitransporten fortsette å øke.

Logistikkompetanse kan bli en knapphetsfaktor. Schenker AS har et omfattende kursprogram i selska-pets egen bedriftsopplæring. Ansatte kan velge og vrake i et kursprogram som savner sidestykke. Her finner de ansatte kursmoduler innen spedi-sjon, HMS, farlig gods, IT, Lederkurs, compliance, etc. både som klasserom-kurs med samlinger og e-læringskurs. Med dette utdanningsprogrammet har Schenker AS tatt konsekvensene av at uten påfyll av oppdatert kompetanse vil man tape konkurransekraft.

Av EinAr SpurkElAnd

UtgIVer:Schenker ASPostboks 223 Økern, 0510 Oslowww.dbschenker.com/noTelefon: 07500

ansVarLIg redaktør:Einar SpurkelandTelefon: 22 72 74 44Mobiltelefon: 971 39 905E-post: [email protected]

Trykt på miljøvennlig papir

redaksjonsrÅd:Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo

aBonnement og adresserIng:Laila OlsenE-post: [email protected]

Opplag: 5900 eks.

annonsesaLg:Uno Dahl Henriksen, telefon + 47 952 59 126

grafIsk prodUksjonJørn W. Scholz. E-post: [email protected]

trykkIng:PJ Trykk AS

UtgIVeLsespLan 2012:Nr. Materiellfrist Utgivelse1 1. mars 20. mars2 1. juni 20. juni3 3. september 27. september4 5. november 06. desember

Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbei-dning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post.

Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk

Forsidebilde: Odd HamnøyDriftssjef Endre Welo (til høyre), hovedverne-ombud Oddbjørn Kristiansen og truckfører Asmerom Teclezghi, Alnabru.

Innhold

Bli pakkekunde . . . . . side 11 Vil modernisere veier og jernbane . . . side 12

Bedre kundedialog – bedre kundeorientering . . . . . . . . . 3Med kompetanse skal logistikken moderniseres . . . . . . . 5Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Sjøveien billigere enn bilfremføring… . . . . . . . . . . . . . . . 8Vi må produsere billigere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Bli pakkekunde du også! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Veier og jernbane skal moderniseres . . . . . . . . . . . . . . 12Mer gods på sjø og bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14TEMA: UTDANNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15- Flere muligheter til høyere utdanning i logistikk . . . . 15- Logistikklærlinger viktig for rekrutteringen . . . . . . . . 16- Økt fokus på logistikk- og innkjøpskompetanse . . . . . 19- Systematisk HMS truck og truckførersikkerhet . . . . . . 20- Vil du bli speditør? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 - Etterutdanning sjåfører tunge kjøretøyer . . . . . . . . . . 23- Kompetanse avgjørende i tøffe tider . . . . . . . . . . . . . . 24- Hva slags utdanning trenger bransjen? . . . . . . . . . . . . 26Flyfrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Finanspakt mot Euro krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Europeiske transportører tviler på drivstoffsparing . . . 29Ingen nye hovedstrekninger for modulvogntog . . . . . . . 30

Sjøveien Side 8

Schenker AS har en omsetning på 3,7 milliarder kroner (2011), ca. 1300 ansatte og 31 terminaler/kontorer i Norge. DB Schenker har 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Page 4: Logistikk nettverk 0112-lowresny

6 7

Nytt hovedkontor UKDB Schenker bygger nytt hovedkontor for Storbritannia nær Heathrow flyplass. Hovedkontoret blir på 9.900 kvadratmeter og vil være lokalisert like ved hovedterminalen for gods på flyplassen.

E18 i VestfoldMarthinsen og Duvholt AS står for veiproduksjon i prosjektet E18 i Vestfold. Skanska Norge AS vant anbudsrunden for nye E18 gjennom Sandefjord og benytter den Sandefjordbaserte entreprenøren til veiproduksjonen.

Sør for TrondheimJernbaneverket går inn for å bygge ny godsterminal sør for Trondheim. Det er helt i tråd med næringens ønsker. 75-80 prosent av godset kommer sørfra. Den nye terminalen vil bidra til at mer gods kan flyttes fra bil til bane.

Ny godstogrute Tyskland-PortugalDB Schenker Rail Automotive GmbH vil tilby en ny rute mel-lom Tyskland og Portugal. Ruten drives i samarbeid med DB Schenkers portugisiske selskap. Ruten vil betjene industrien i Porto og Lisboa til og fra Tyskland. Det blir dermed direkte godstogrute mellom Braunschweig og Göttingen og de por-tugisiske byene. Strekningen er på 2700 km og tar tre dager. Toget vil gå i helgene når det er forbud mot vogntog på deler av strekningen. I august 2012 vil ruten bli utvidet med ytterligere en avgang.

Styrker banetrafikken mellom Polen og ItaliaDB Schenker har etablert en ny baneforbindelse mellom Polen og Italia. I første omgang skal DB Schenker sende 12 semitrailere med toget mellom Verona og Ostrava. Toget har totalt 28 plasser for containere og semihengere. DB SCHENK-ERhangartner, som skal stå for driften av ruten, regner med å frakte 3600 trailere pr. år.

Toget går tre rundturer pr. uke fra Verona Quadrante Europa Terminal i Italia til Ostrava-Paskov Terminal på grensen mel-lom Tsjekkia og Polen, der Schenker Sp. Z.o.o. overtar. Nesten hele Polen kan nåes fra denne terminalen. DB Schenker Lo-gistics Intermodal Operating Center i Zürich styrer trafikken mellom de to terminalene. Dør-til-dør trafikk mellom Nord-Italia og Polen tar fra nå av bare 2-3 dager.

DB Schenker engasjerer Hector RailHector Rail har fått i oppdrag av DB Schenker å trekke godstog fra Borlänge til ferjekaien i Trelleborg i Sverige. Toget, som skal gå tre turer pr. uke, er lastet med stålplater. Kunden er SSAB. Hector Rail kjører toget om bord i ferjen til Tyskland. Avtalen er over tre og ble startet opp 5. januar 2012.Hvert tog vil være på 2000 tonn. Hector Rail har satt inn mod-erne tog med elektriske bremser som kan tilbakeføre energi til drift av det elektriske anlegget i toget. Hector Rail har totalt 36 lokomotiver, hvorav 22 lokomotiver er topp moderne.

Belgia klar for modulvogntogBelgia forbereder forsøk med modulvogntog. Det opplyste den belgiske statssekretær for trafikk, Melchior Wathelet, nylig. Landets tre regioner skal gjennomføre forsøket. Den flamske regionen har allerede valgt 10 mulige forsøksstrekninger.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Profesjonelle lastebilpåbygg for profesjonelle transportører

• 3 års garanti – trygghet for din fremtid!

• Nordens største produsent av skap- og containerpåbygg for de fl este typer godstransport• Nordens største produsent av skap- og

Alfaset 3, Industrivei 8, 0668 Oslo, tel: 22 90 66 90, fax: 22 30 66 35, www.skab.no

Notiser

AUSTRIA BELGIUM DENMARK GERMANY NETHERLANDS NORWAY SWEDEN

YOUR INDEPENDENT PARTNER FOR CUSTOMS COMPLIANCE

www.kghcustoms.com

Med lidenskap for tollHos KGH bygger vi bro mellom ditt foretak og det eksisterende regelverket som regulerer internasjonal handel. Vi har en lidenskap for toll, og ser frem til å hjelpe deg til en bedre håndtering av dine tollprosesser.

Unik produktporteføljeVi tilbyr både standardiserte og kundetilpassede løsninger for alle dine behov.

TollkompetanseVi har mer enn 40 års erfaring innen tollarbeid. I dag er vi mer enn 500 engasjerte medarbeidere over hele Europa som er klare til å hjelpe deg.

Geografisk tilstedeværelseVi er etablert i 7 europeiske land med et omfattende nettverk og vi fortsetter vår ekspansjon både innenfor og utenfor Europas grenser.

YOUR INDEPENDENT PARTNER FOR CUSTOMS COMPLIANCE

Logistikmagasinet_KGH_185mm_130mm_Feb28_12_CS.indd 1 2/28/2012 10:58:54 AM

Page 5: Logistikk nettverk 0112-lowresny

8 9

Prisundersøkelsen kan betegnes som en stikkprøveundersøkelse av prisnivået og er ikke representativ for markeds-prisene, men viser at det er mulig å finne gode priser og rask fremføring. LTL, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, understreker at det er begrensninger i materialet, men det er liten tvil om at sjøveien er undervurdert som fremføring av gods mellom Europa og Norge.

Statistikken på dette området er også mangelfull og gir ikke svar på hvordan varestrømmene forflyttes. Samtidig vet vi at det er betydelig trafikk mellom Eu-ropa og Norge sjøveien. Ferjene frakter store volumer Ro-Ro-sendinger og et stort antall containerskip går mellom europeiske og norske havner. Ole Prads-gaard, Maersk, sier at utfordringen for et rederi som Maersk er at eksempelvis Oslofjorden har for mange havner som kan ta imot containerskip. Dersom man skal øke frekvensen til Oslofjorden, så må Østlandet tilby en sentralhavn hvor store containerskip kan gå i faste rute-opplegg. Over 100.000 vogntog kommer over grensen til Norge årlig. Mange av disse kommer via europeiske havner og kunne tatt sjøveien dersom bransjen hadde satset på dette.

Store prisforskjellerLTL-undersøkelsen indikerer at man kan oppnå mellom 28-25 prosent be-sparelse ved å bruke sjøveien til Norge. I tillegg slipper man problemet med retningsbalanse da rederiene er ansvar-lig for retur av containere. LTL ba om

pris på dør-dør for 33 paller med vekt 22 tonn, som tilsvarer det et vanlig vogntog kan frakte. Modulvogntog vil naturlig nok kunne ha høyere vekt og flere paller. Priser ble hentet inn hos fire rederier og to bilselskaper på strekningen Rotterdam-Alnabru. Eksempler på prisforskjeller:

- Der er 17 rederier som opererer med ShortSea fra Europa og Baltikum. Transittiden havn-havn er som regel 2-3 dager. De ulike rederier har forskjellig anløp i Europa og ikke minst i Norge, men at vi som speditør sammensetter utvalget av rederier etter vår kundes behov, sier salgssjef Air & Ocean Morten Würgler hos Schenker AS. DB Schenker har også dedikert service til Nord-Norge fra Oslo med DB Schenker North Rail Express 5 dager pr uke.

-Innen ShortSea benytter vi 45’PW (Pal-letWide) som laster 33 bunnpaller, sier Würgler. Innlandstransport foregår med tog, lekter (barge) og lastebil avhengig av lasteplass. Det er alltid snakk om dør-dør løsninger for kunder med alle mulige volumer og godsstørrelser, enten det gjelder import eller eksport. Sjøveien er også et godt miljøalternativ fordi store volumer får plass i båtene, sier Würgler.

Regjeringen vil også ha mer sjøtrans-port i stedet for veitransport og ber om innspill til NTP innen 1. mai. Deretter skal målsettinger og tiltak tas inn i

Nasjonal Transportplan 2014-2023. 5 prosent av dagens godstransport på vei kan flyttes over til skip og bane. Det utgjør 15 millioner tonn gods.

Byråkratisk…Noe av årsaken til at sjøveien taper i konkurransen med bil mellom Norge og Europa er at mange interesser skal samarbeide. Rederier, havner, vare-eiere, speditører, transportører, kom-muner og statlige institusjoner skal alle være med. Konkurransen mellom havnene i Oslofjordbassenget fører til at ingen havn kan tilby de tjenestene store rederier har behov for. Derfor velger de heller å seile til Gøteborg, Hamburg eller Rotterdam. Det mangler også et sømløst tilbud dør-dør mellom Europa og Norge basert på vilkårlige postnumre i Norge. Dette omfatter også fravær av oversiktlige transport-planer på nettet. LTL mener løsningen må bli noen få volumknutepunkter i Norge med stor kapasitet på å hånd-tere containerskip. Havnene må være store nok til å ha arealer for terminaler, crossdocking, tilleggstjenester, etc. samt kunne tilby daglige anløp med god regularitet og pålitelighet. Det er stordriftsfordeler ved å ha store havner i stedet for mange små havner. LTL tror løsningen er å etablere et nasjonalt havneselskap etter modell av Avinor. I dag er det kommunene som driver havnene, noe som fører til suboptimali-sering. Staten må også styrke planres-sursene, slik at de havnene man velger ut som volumhavner blir effektive og integrert med vei og bane.

Noen lykkesFindus overførte betydelige godsvolumer fra vei til sjø i 2011 og angrer ikke et

sekund på beslutningen. Findus henter varer fra nær sagt alle kontinenter og har et omfattende transportopplegg mellom Norge og Europa. 13500 tonn importeres fra Europa til Norge. 48 prosent av dette er det siste året flyttet fra vei til sjø. I samarbeid med rederiet har Findus også fått et godt tilbringer-opplegg med bil mellom havnene og leverandører i flere europeiske land. -Overgangen har ført til mange endringer i logistikken, sier logistikkleder Marianne Steenstrup. Vi må ta hensyn til ledetid, sesongvariasjoner, behov for sikkerhetslager, back-up, etc. Men, endringene har også ført til økt fokus på logistikk i hele bedriften. Kost-nadene med båt krever mer fokus på planlegging og koordinering av innkjøp og logistikk. I Norge har Findus en om-setning på 1,5 milliarder kroner (2011) og logistikkostnader på 100 millioner kroner.

Hydro har i de senere år eksportert aluminium til Polen og Tsjekkia, delvis direkte med bil og delvis via sjø til Rotterdam og derfra med bil. Den del av lasten som nå skipes via Rotterdam utgjør 3 200 lastebiler per år. Disse bilene kjører på noen av de hardest belastede motorveier i Europa. Hydro planlegger å overføre mesteparten av lasten til skip som går direkte til Polen. Dermed bidrar Hydro til å redusere vei-trafikken i sentrale deler av Nederland og Tyskland. Den delen av lasten som kjøres over fjellet direkte fra Vestlan-det til Øst-Europa utgjør 2 300 biler per år. Denne lasten kjøres gjennom Sverige og dette volumet alene rep-resenterer 1 prosent av Norges totale eksport med lastebil i 2011. I tillegg blir det 6 000 færre kjøringer mellom

Hydros anlegg i Norge. Dette utgjør ca. 2 prosent av det totale transportarbeid på vei i Norge.

Vanskelig…Servicenivået for sjøveien er ukjent for mange, men det er mulig å finne frem for den kreative. Det er mulig å få dør-dør booking av trailerlaster på samme måte som for lastebil, via telefon, web eller EDI. 5 rederier har faste ruter til Østlandet. 7 havner betjenes med faste ruter 1-7 ganger i uken. Skipning kan gjøres i 45 fots container som tar full trailerlast eller i trailer som kan skipes på Ro-Ro skip eller ferge (DFDS eller Colorline Cargo). Internasjonal sporing av last er mulig. 72 timers dør-dør transportledetid Rottedam-Oslo for container, 36 for trailer på roroskip Ghent-Oslo via Brevik. Punkt-lighet for containerskip til Oslofjorden er 92-100 prosent.

Av EinAr SpurkElAnd

Billigere enn bilfremføring…

En prisundersøkelse utført av LTL viser at sjøveien mellom Norge og Europa i mange tilfeller er billigere enn tilsvarende bilfremføring.

Relasjon Prosent pris favør båt

Rotterdam-Alnabru: 28

Ghent-Alnabru: 33

Milano-Alnabru: 35

Duisburg-Ålesund: 33

Salgssjef Air & Ocean Morten Würgler hos Schenker.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Sjøveien

Page 6: Logistikk nettverk 0112-lowresny

10 11

og transportoppgaver kundene står overfor.

Du smører vel ikke på litt for mye her?-Nei, jeg er overbevist om at vårt nettverk med over 2000 kontorer i flere enn 130 land er en garanti for at vi kan levere hva som helst nær sagt hvor som helst og når som helst. Det er klart vi har noen begrensninger, men for en bedrift som driver import/ek-sport eller bare innlands i Norge, så har vi løsninger i hele Norge og over hele verden. I stedet for å ansette egne logistikkeksperter kan kunden bruke våre folk. Jeg er overbevist om at det lønner seg over tid. Jeg regis-trerer at mange kunder også leier inn våre logistikkonsulenter i en periode for å løse spesielle oppgaver i egen bedrift. Det må jo være et tegn på at vi gir kundene verdiøkende tjenester. Det skal lønne seg å være kunde, avslutter Holmstrøm.

Av EinAr SpurkElAnd

Michael Holmstrøm mener vi må produsere frakttjenestene billigere.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Usikre tider

Vi må produsere billigere-Vi har vært både heldige og dyktige som har greid å skape et rimelig godt resultat etter at den internasjonale finanskrisen slo inn over hele Europa og USA de siste årene, sier adm. direktør Michael Holmstrøm. Nå må vi produsere billigere.

-I 2012 må vi produsere rimeligere fordi kostnadene til eksterne innsatsfaktorer fortsetter å øke, fortsetter Holmstrøm. Drivstoffkostnadene utgjør 20-30 pros-ent av transportørkostnadene og er på et historisk høyt nivå. Ved siden av dette har flere øvrige kostnader økt, til tross for at de internasjonale konjunk-turene fortsatt er usikre. Knapt noen ser for seg at det blir noen lyspunkter før i 2013. I mellomtiden må vi effek-tivisere og rasjonalisere. Det er jo noe vi har god trening i etter de siste årenes hendelser. Tenk bare på Kina sin boi-kott av norsk laks i 2011. Det rammet jo en viktig del av norsk fiskeeksport.

Tsunamien i Japan kom på toppen av dette og førte til at det japanske marke-det fikk en trøkk. Mattilsynet i USA innførte også restriksjoner som førte til at eksporten av norsk laks ble kraftig redusert.

Smartere logistikkHva kan Schenker AS selv gjøre for å redusere sine kostnader?-Vi må jobbe enda smartere og utvikle våre tjenester sammen med våre kunder. Et godt eksempel på dette er jo den nye togruten mellom Narvik og Oslo der vi i 2011 har fått 95 prosent kapasitetsutnyttelse. Dette er meget høyt i vår bransje. I 2011 hadde toget 245 avganger og fraktet 18560 TEU.

I 2012 øker vi kapasiteten på denne linjen for å møte økt etterspørsel.

Hva er suksessformelen?-Det er flere faktorer som har gjort at vi har lykkes med denne togløsningen. Vi fikk brutt rutemonoplet gjennom Sverige og har fått den ankomsttiden i Narvik vi ønsket mest samt en god ankomsttid i Oslo. Selv om kostnadene har blitt noe høyere enn forventet, så har vi lykkes som følge av den høye kapasitetsutnyttelsen.

Ta i bruk modul-vogntogHva med resten av landtrafikken?-Vi jobber også med å lage løsninger som øker vår utnyttelse av materiell på bilsiden og i terminalene. Vi tar i bruk modulvogntog i større grad ettersom det nå er åpnet for flere tilknytningsstrekninger. Vi har også satt i gang et arbeid som skal føre til at så smått begynt en retning hvor vår organisasjon skal gå i en retning av en 0-feilorganisajson.

Usikre tiderHvilke utsikter ser du ellers i markedet?-Jeg ser at mange tradisjonelle indus-tribransjer sliter med eksporten og det fører jo til at det blir mindre gods for alle aktørene i dette markedet. Fremover vil vi neppe se den store veksten innenfor klær, PC-er, jernvare, brunevarer eller hvitevarer som vi har sett tidligere. Det må i tilfelle bli et oppsving i boligbyggingen, noe jeg ikke tror etter at kravet til egenkapital ved kjøp av bolig er økt til 15 prosent av kjøpesummen.

Heldigvis er det flere andre bransjer som øker, både her hjemme og internas-jonalt. Vi er inne på flere slike områder og vil søke å utvide til bransjer hvor vi tradisjonelt ikke har vært så aktive.

Kamp om kompetansenHar Schenker AS tilstrekkelig komp-etanse til å ta nye markeder?-Vi har de senere årene fått mange nye dyktige ledere og medarbeidere ved våre distriktskontorer som har tilført oss betydelig kompetanse på nye områder. Dette vil gavne både vårt tradisjonelle landprodukt med tog- og bilfremføring samt bidra til vekst på sjø- og flyfrakt. Vi har også støttefunks-joner på høyt internasjonalt nivå.

Leveringskvalitet er jo et honnørord i bransjen. Flere aktører viser til at de har gode resultater. Hva gjør Schenker på dette feltet?-Vi har også fokus på dette og mener vårt nivå på ca. 96 prosent levert til rett tid er bra. Men, varene skal ikke bare komme frem i rett tid. De skal komme frem uten skader. Eksempelvis har vi et eget team for næringsmidler som følger opp at næringsmidler har ønsket kvalitet. Tilsvarende har vi ekspertise på farlig gods og bruker avansert teknologi til å logge og måle leveransene.

Kundedialogen viktigHva med markedsbearbeidingen? Kjenner kundene til alle fordelene selskapet kan tilby? -Nei, her har vi nok en vei å gå. Men, vi gjør mange tiltak overfor kundene og har tett dialog med viktige kunder som da er med å sette dagsorden for hva slags kvalitet vi skal tilby alle kunder. Eksempelvis har flere kunder ikke kjent til vårt pakkeprodukt, men har vært i den villfarelse at vi bare har fokus på store sendinger. Her har vi laget en pakkekampanje med annon-sering i mediene. Dette er jo viktig for at kunder som ikke er kjent med våre mange produkter skal vite at vi egentlig kan løse stort sett de fleste logistikk-

DB Schenker har markedets kanskje mest komplette pakketilbud. Vårt trans-porttilbud dekker nesten hele verden. Bare i Europa har vi 720 kontorer og vi er representert i 130 land med flere enn 2000 kontorer over hele verden.

I Norge har vi et meget godt nettverk bestående av kontorer, terminaler, agenter og ikke minst vårt distribusjons-nettverk, som gjør det mulig å levere over alt i Norge.

Så lenge vi har drevet med transport - har vi distribuert PAKKER over hele Norge til bedrifter og private mottakere, uansett om varene er produsert i Norge eller i utlandet. Vi har hele verden som vår arena.

Vi leverer selvfølgelig hjem til dine kunder på kveldstid. Passer det bedre at vi leverer varene på jobben, så gjør vi det også til meget konkurransedyktige priser.

DB Schenker er ledende innenfor trans-portteknologi og har moderne løsninger

for transportadministrasjon. Mottaker får en SMS-melding når varen er lastet opp på utkjøringsbil. Våre kunder er næringslivet med grossister, handels-menn, industri og netthandelsbedrifter – både på import og eksport.

DB Schenker kan tilby deg en god avtale og et sikkert opplegg for akkurat dine PAKKER og dine kunder.

Prøv oss! Send en forespørsel.

Bli pakkekunde du også!

Page 7: Logistikk nettverk 0112-lowresny

12 13

NHO SamferdselsLøftet

Næringslivets Nasjonal Transportplan (1014-2023)STaTlIgE mIDlER TIl INVESTERINgER: 250 milliarder kroner

BomPENgER: 105 milliarder kroner

REgIoNalISERE SamfERDSElSPolITIKKEN: Styrke korridorene, byene og vekstsentra

foRBEDRE og EffEKTIVISERE PlaN-VERKTøyET: Vektlegge næringslivets behov i planleggingen

øKE INVESTERINgENE og redusere gjennom-føringstiden: Moderne infrastruktur innen 20 år

KoNSENTRERT SaTSINg: prioriter lønnsomme samferdselsprosjekter

• KonKurranSeKraften til sjøfarten må styrkes: Masterplan for utbygging av havner

• effeKtiv reSSurSutnyttelSe: OPS, total-entrepriser og nye finansieringsmodeller

• StyrK KolleKtivtranSporten: Tilbudet må bygges ut for å kunne ta flere arbeidsreiser.

Magnhild M. Kleppa (Sp) og Knut Arild Hareide (Krf) er enig om at veier og jernbane må moderniseres.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

- Vi skal gi dere tipp-topp moderne infrastruktur innen 20 år, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa på et møte om NTP i NHO nylig. Løftene til Kleppa imponerer ikke næringslivet, men mange er glad for at det nå kommer et sterkere fokus på samferdsel og infrastruktur.

Modernisering av infrastrukturen er helt nødvendig som følge av at prog-nosene tilsier en tredobling av gods-mengdene innen 2040. –Det kjennes godt å ha med NHO på laget når vi skal utvikle fremtidens infrastruktur, sa Kleppa. Vi må planlegge smartere og bli mer effektive. Vi skal utrede alternativ finansiering, men inntil videre gjelder dagens system med bevilgninger over statsbudsjettet og bompenger. Vi har en utfordring i det norske anleggsmarkedet i forhold til å få bygget hele strekninger.

200 representanter for NHOs 21.000 medlemsbedrifter deltok på lanserings-konferansen for SamferdselsLøftet i slutten av januar d. å. Kleppa og KrF-leder Knut Arild Hareide, leder for Stortingets samferdselskomite, kom-menterte forslagene i SamferdselsLøftet sammen med forskere og representanter fra næringslivet.

Krever raskere utbyggingNHO vil øke investeringene til sam-ferdsel kraftig – 65 prosent – de neste ti årene. NHO vil også ha raskere gjen-nomføring. - NHO mener tiden er inne for et kraftig samferdselsløft. Vi må ha en forsterket innsats de neste ti årene for at vi skal få samferdselsinfra-strukturen opp på et akseptabelt nivå. Vi mener planene må forseres og investeringsrammen må økes med 140

milliarder kroner, dvs. en økning på 65 prosent i forhold til dagens ramme. Dette må til for at vi kan ha et fullgodt samferdselsnett innen 20 år, sa admini-strerende direktør John G. Bernander ved lanseringen av SamferdselsLøftet i dag. SamferdselsLøftet er næringslivets innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023.

Hovedforslag i Samferdselsløftet:• Redusere gjennomføringstiden fra 35 til 20 år.• Kraftig økning til vei, jernbane og knutepunkt for gods – 140 mrd. kr mer i investeringsmidler i NTP- perioden.• Doble det statlige bidraget i byområdene.

- Vi ser at folk flytter til byene og re-gionale vekstsentra. Dette gir en enorm trafikkvekst i disse områdene og skaper store framkommelighetsproblemer med konsekvens for hele landet, sa Bern-ander, som mener norsk økonomi tåler økt satsing. Gjøres det ikke grep i dag vil transportsystemene kunne bryte sammen om noen år. For å møte disse utfordringene vil NHO bygge ut infra-struktur som er med på å realisere større og mer robuste bo- og arbeidsmarkeds-regioner. Et godt og velfungerende sam-ferdselsnett vil styrke våre bedrifters konkurranseevne, vil være med på å redusere avstandsulempene og kan bidra til å skape vekstkraftige norske bedrifter.

For å komme i mål med et fullgodt samferdselsnett innen 20 år kreves det ikke bare økte midler, men også målret-tet satsing på lønnsomme investeringer i infrastruktur, mener Bernander: - Vi mener det må prioriteres tøffere og tas i bruke nye og mer effektive modeller for gjennomføring enn hva tilfellet er i dag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

lovet å følge opp mange av problemstill-ingene som blir trukket frem i Samferd-selsLøftet. Hun lovet også et tipp-topp moderne hovedvei- og jernbanenett innen 20 år. Meltveit Kleppa pekte på tre forutsetninger for at vi skal få et mye bedre nett på vei og jernbane: Bevilg-ningene må økes; pengene må brukes smartere; og planleggingen må bli mer effektiv. - Vi er godt i gang på alle tre punktene, sa samferdselsministeren, som blant annet viste til at regjeringen har økt budsjettene med 54 prosent siden de overtok. Hun har også bedt etatene om å legge inn i NTP-planene muligheten for 45 prosent økning. Når det gjelder raskere planlegging vil en arbeidsgruppe legge frem forslag til tiltak innen 1. april.

- Jeg tror på Magnhild Meltveit Kleppa når hun har ambisjoner om et tipp-topp moderne vei- og jernbanenett på 20 år. Men med dagens planer må det et Guds under til for å få det til, sa Hareide. Han vil ha en fornyelse av sektoren - og ser ingen ideologiske grunner for ikke å satse på offentlig-privat samarbeid. Ikke først og fremst som finansiering, men som fornyelse, tenke smartere og tenke helhet, mener Hareide. Han foreslo at både Vegdirektoratet og Jernbaneverket får muligheten til å ta opp lån og starte prosjekter uten å gå veien om statsbud-sjettet - på samme måte som Avinor, når de for eksempel kan utvide Gardermoen for 12 milliarder kroner. Hareide trakk frem flere utfordringer sektoren står overfor, blant annet manglende konkur-ranse, finansiering via årlige budsjetter og at samferdsel taper i konkurransen med andre sektorer i samfunnet. For å bøte på dette ønsker Hareide raskere planleggingstid, bedre prosjektplan-legging og flerårig finansiering.

Her fikk han støtte fra Dag Andresen i Veidekke, som kunne fortelle at årsaken til at det tar så lang tid å planlegge nye prosjekter er blant annet at planene må

Veier og jernbane skal moderniseres

igjennom en rekke instanser som allekrever egne plandokumenter. Før noe kan startes opp må blant annet følgende dokumenter og prosesser være på plass: KVU, KS1, reguleringsplan, kommune-delplan, KS2, konkurransegrunnlag, anbudspapirer, grunnerverv, etc.

Ja – til mer pengerSteinar Strøm, professor ved Univer-sitetet i Torino, svarte ja på at vi kan investere mer i samferdsel og infra-struktur uten at det rammer norsk økonomi. -Men, behold handlings-regelen, sa han. Bruk i snitt 4 prosent av oljefondet.

Kritikken av norsk vei- og jernbaneut-bygging har vært knallhard de senere årene. Steinar Strøm mener vi gjerne kan investere i større tempo, men vi må være smarte og velge de mest lønnsomme prosjektene. Ryktene om at ingeniørene ikke vil jobbe i denne sektoren er feil. NITOs lønnsstati-stikk for privat sektor viser at vei- og jernbaneingeniørene var de som tjente aller best i året som gikk. Gjennom-snittslønnen for en NITO-ingeniør innen vei- og jernbaneutbygging var ca. 660.000 kroner (2010). Med utsikter til godt betalte jobber vil det nok være tilgjengelig kompetanse for den som satser.

Steinar Strøm la tanken om lyntog i Norge død først som sist. Ingen av de foreslåtte strekningene vil være lønnsomme. -Jeg mener vi i stedet må bygge veier og bane der det bor flest folk og hvor det vil bo flest mennesker i fremtiden. Det såkalte intercity-triangelet på Østlandet bør i stedet oppgraderes for raske tog. På øvrige banestrekninger må man prioritere fremkommelighet, punktlighet og forutsigbarhet, sa Strøm. Finansier-ingen bør skje ved at det etableres et statlig infrastrukturselskap etter modell av Avinor som kan bygge ut

flerårige prosjekter, ta opp lån og drifte infrastrukturen.

Forsker Erling Dokk Holm pekte på at vi bør modernisere samfunnets infra-struktur av den enkle grunn at folk setter andre krav til bolig, arbeidsliv og transport i dag enn på 1950-tallet. I 2050 vil folk stille andre krav enn de vi har i dag. Følgelig gjelder det å se fremover og planlegge for fremtiden. –Urbaniseringen vil bare fortsette, og føre til at menneskene vil kreve større opplevelser i byene. Da vil det ikke være plass til dagens byer basert på individuell biltransport. Stedene utenfor de store byene vil også bli mer urbane og kravet om jordbruksområder tett inn til byene vil for-svinne. –Jeg ser tydelige tegn på at vi går mot en urbanisering på flere plan. Drabantbyene vil gå fra å være sovebyer til fullverdige småsteder. Nye større byer vil ut-vikles, for eksempel kan Lillestrøm bli en stor by. Her er det arealer nok og de har høyhastighetstog midt i byen. I frem-tiden vil staten ha instruksjonsmyndighet, slik at man slipper kom-munekrangel om hvor senteret skal ligge.

Carsten Dybevig i Norske Skog fortalte at eksportnæringene sliter med store transport- og logistikkostnader. Han mener infrastrukturen må forbedres slik at den også blir mer intermodal. Eksempel-vis bør farleden gjen-nom Svinesund økes, havnene i Oslofjorden bør få en utskipingsplan

og arbeidsdeling. Nå har vi for mange og for dyre havner. Han ønsker også en tettere harmonisering med Sverige på veisiden. Vi må ha like regler for vekter og kjøretøydimensjoner på begge sider av grensen. Nå har vi store kostnader med omlasting når vi passerer grensen til Sverige. Bruer er også en flaskehals i Norge. Det samme gjelder fylkesveier og kommunale veier. Når det gjelder bruk av bane er omlastingskostnadene så store at det ofte blir rimeligere å bruke bilfremføring. Når vi vet at tran-sport utgjør en betydelig del av vare-verdien sier det seg selv at her er det betydelige muligheter for besparelser.

Av EinAr SpurkElAnd

Page 8: Logistikk nettverk 0112-lowresny

14 15

Nasjonal Transportplan 2014-23

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

TEMA:

Logistikkfaget er i rivende utvikling og har fått en viktig plass i utdanningssystemet. Det er mulig å fordype seg i logistikkfaget fra videregående skole via en rekke utdannings-retninger på høyskoler til dr. grad i logistikk.

Handelshøgskolen BI har i regi av Institutt for strategi og logistikk kurs-tilbud innen Supply Chain Manage-ment med fokus på forsyningskjeder og bedriftsintern logistikk. Kurset kan inngå i en bachelorutdanning. BI har også en egen mastespesialisering i logistikk og Supply Chain Manage-ment, foruten flere kursemner som berører faget.

Høgskolen i Molde tilbyr studier i logistikk fra ett års varighet til dok-torgrad. Skolen har bachelorstudier i petroleumslogistikk, Supply Chain Management og internasjonal logis-tikk samt masterstudier i logistikk og Eventlogistikk. Det er også mulig å ta en Phd i logistikk.

Logistikkutdanningen ved Høgskolen i Molde er attraktiv på jobbmarkedet. Behovet for ledere med logistikkompe-tanse er raskt voksende. Studentene er etterspurt både i små og mellom-store bedrifter samt i store internas-jonale konsern. Studiet kvalifiserer for jobber innen: Ledelse og effek-tivisering av leveringskjeder (SCM), Innkjøp og produksjonsplanlegging basert på kundeordrer eller salgsprog-

noser, Lagerstyring, Befraktning, Transport- og ruteplanlegging for skip, fly, tog, bil, etc.

Studiet er yrkesrettet og gir kompe-tanse i Supply Chain Management, i tillegg til generell innsikt innen økonomi og administrasjon. Valg-mulighetene i grunnstudiet er store. I løpet av studiets andre år kan ett semester tas ved en utenlandsk sam-arbeidende institusjon, ved utplasser-ing i bedrift eller offentlig etat eller man kan velge valgfag ved skolen. Studenter som fullfører dette studiet kan søke masterstudiet i logistikk ved Høgskolen i Molde.

Høgskolen i Bergen tilbyr et årsstu-dium i logistikk som gir en fordypning i fagområdet logistikk. Fokus er logi-stikkjeden og Supply Chain Manage-ment i tillegg til aktuelle metoder og teknikker innen fagområdet. Studiet i logistikk tilbys både, i tillegg til det tredje året i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, og som et påbyg-gingsår for andre med utdanning på høgskolenivå.

Høgskolen i Vestfold tilbyr bachelor i skipsfart og logistikk og kvalifiserer for jobb i maritime næringer. Studiet ser på sjøtransporten og hele verdi-kjeden fra avsender til mottaker. Utdanningen er rettet mot rederier, meglerhus, maritime logistikkbed-rifter, havneoperatører og andre i skipsfartsnæringen. Innhold i studiet: lastelære, maritimt miljø, skipsteknikk, sjørett og sjøforsikring,

introduksjon til logistikk, logistikk og IKT, havner og terminaler, skips-fartsøkonomi og transportmarkeder, distribusjonskanaler, integrert logistikk (Supply Chain Manage-ment - SCM), ledelse og administras-jon, rederiregnskap og økonomisk analyse, makroøkonomi, metodelære, kulturforståelse, engelsk og kom-munikasjon, matematikk, markeds-føringsledelse, etc.

Yrkesmuligheter: Logistikkonsulent, Havnemedarbeider, Salg- og service koordinator, Skipsmegler, Speditør, Befrakter, Skipsagent, Terminal-ansvarlig, Skipsoperatør, m.v.

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. Oppholdet i utlandet kan vare fra tre til seks måneder i siste studieår. Skolen tilbyr også Master of Science i Maritime Management. Dette er et program for studenter som ønsker videreutdannelse rettet mot ledelsesoppgaver innenfor maritim næring.

Andre tilbud:NKS Nettstudier: Grunnleggende innføring i fagområdet logistikk.

Fagskolen Innlandet, Gjøvik: Teknikk og industriell produksjon.

Høgskolen i Sør-Trøndelag: Bachelor i ingeniørfag og logistikk.

Høgskolen i Harstad: Bachelor i handel, service og logistikk.

Av EinAr SpurkElAnd

Mer gods fra vei til sjø og bane er et viktig satsningsom-råde i etatenes forslag til Nas-jonal Transportplan 2014-23.

Pålitelighet er også et nøkkelord for at godstrafikken på jernbanen skal øke. I dag begrenses også mulighetene for økning av kapasiteten på flere av hovedstrekninger og ikke minst i ter-minalene. For å nå målsettingen om en dobling av kapasiteten for gods på jernbane, prioriterer Jernbaneverket en fortsatt utbygging av kryssingss-por lange nok til 600 meters tog på hovedstrekningene.

Alnabru godsterminal i Oslo utvikles gjennom bygging av ny terminal, og i Trondheim og Bergen utvides termin-alkapasiteten innenfor dagens arealer inntil det er nødvendig å bygge ny terminaler. Økt kapasitet for malm-transporten på Ofotbanen og for tøm-mertransporter, vektlegges også.

Tiltak for å sikre en pålitelig jernbane har høyeste prioritet i Jernbanever-kets forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. For å ta en større rolle i godstrafikken og for å løse utfordrin-gene i persontrafikken rundt de store byene, må toget være til å stole på, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

– Sjøtransport er den sikreste måten å frakte store godsmengder på, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik. Kystverket vil arbeide for å utvikle effektive godsknutepunkt i samarbeid med havnene og transportbrukerne. På denne måten kan godstrafikken bli konsentrert og logistikkostnadene redusert.

Vegtransport er den største kilden til klimautslipp, den største kilden til NOX-utslipp og forårsaker 85 prosent av støyplagene. Transportsektoren står for utslipp av om lag 17 millioner tonn C02, noe som utgjør en tredel av de samlede klimagassutslippene.

Vegtrafikken står alene for om lag 10 millioner tonn C02.

- Det er ikke realistisk at den totale transporten i Norge reduseres. Selv om vi lykkes med å overføre så mye gods som mulig til sjø og bane, må vi regne med fortsatt økning i næring-stransportene på veg. I enkelte byo-mråder må biltrafikken reduseres for å bedre den lokale luftkvaliteten, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

- En satsing på utbygging av jernbane og veger er viktig for å få en effektiv transport mellom regioner, byer og landsdeler, sier vegdirektøren. Han sier også at det er nødvendig å fort-sette arbeide med å sikre skredutsatte veger. Både hensynet til de som må bruke skredfarlige veger, og sterkere og oftere ekstremvær, gjør at det må settes inn en stor innsats for å trygge skredutsatte veger.

UTDANNING

Flere muligheter til høyere utdanning i logistikk

mer gods på sjø og bane

profitskaber

Din

Den beste løsningDen beste løsning

Prøv en Service.Fleet trailer! Ring for et uforpliktende tilbud

Benytt samtidig muligheten for å prøveTrailerConnect - et av de beste produkter innenfor flåtestyring. Enklere blir det ikke!

Schmitz Cargobull Norge AS N-2050 Jessheim

Næringsparkveien 4Telefon +47 63 98 48 50

Den nye S.KO COOL Den beste løsning til frakt av kjøl- og frysevarer

Page 9: Logistikk nettverk 0112-lowresny

16 17Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Vi følger opp lærlingene ute i bedrift og er med på å påse at de får en opplæring som er i tråd med læreplanenes mål og intensjoner. Vi arrangerer kurs for faglige ledere og lærlinger, og vi håndterer all byråkratisk papir-flyt med fylkes-kommunen. Vi legger i tillegg ned en betydelig innsats for å rekruttere ung-dom til logistikk- og transportbransjen.

De første lærlinge-bedrifteneSchenker AS var en av de første bed-riftene som tok inn lærlinger innenfor Terminalarbeiderfaget da fagutdan-ningen ble etablert i 1996. Faget endret navn til Logistikkfaget i 2008. Schenker gjør en svært solid innsats i opplæringen av lærlinger i logistikkfaget. Det er den

av våre medlemsbedrifter som har hatt flest lærlinger oppe til fagprøve siden Opplæringskontoret ble etablert i 1994. Vi nominerte Schenker til Oslo Kom-munes Fagopplæringspris i 2011. Det ble riktignok superkokken Bent Stiansen som stakk av med prisen, men Schenker var så definitivt en verdig kandidat!

Hva slags utdanning finnes innenfor logistikk? Logistikkoperatør er en fagutdanning som avsluttes med fagprøve. Er du ungdom og har lyst til å jobbe innenfor logistikk vil det være naturlig å ta denne utdanningen som din videregående opplæring. Er du voksen og jobber i en logistikkbedrift eller på terminal som ufaglært og har lyst til å ta fagbrev for å formalisere kompetansen din, finnes det selvfølgelig mulighet for det.

Terminalfaget

Logistikklærlinger viktig for rekrutteringen

Her er de to vanligste måtene å utdanne seg til logistikkoperatør på: Ungdom med rett til videregåendeopplæring: • Vg1 Service og samferdsel eller Vg1 TIP• Vg2 Transport og Logistikk • Vg3 = lærling i 2 år hos bedrift med relevante logistikkfaglige arbeids- oppgaver• Fagprøve > Meget godt bestått eller Bestått

Voksen uten rett, fem års praksis i faget:• 5 års relevant logistikkfaglig praksis• Eksamen, skriftlig, i Logistikkfaget (Vg3-nivå)• Fagprøve > Meget godt bestått eller Bestått

Opplæringen i skole og bedrift følger offentlige læreplaner. Det er vanlig at elevene som går på Vg2 Transport og logistikk får truckføreropplæring på skolen. De har vanligvis truckførerbe-vis kl. T1,T2 og T4. En del skoler gir også opplæring til førerprøven klasse B, teori og inntil 10 kjøretimer. Det er ikke nødvendig med ADR-bevis for en logistikkoperatør. Opplæringskontoret for Service og samferdsel BA har per i dag 35 lærlinger i logistikkfag. Disse er ute i bedrifter og lærer gjennom daglig arbeid. Det forventes at en logistikk-operatør har breddekompetanse i faget. Det innebærer at de ni logistikklærlin-gene hos DB Schenker «turnerer» de ulike avdelinger / poster. De har sam-ling med deres Kåre Halvorsen hver fredag, der de fokuserer på hva de har lært den siste tiden - refleksjon knyttet til arbeidet som utføres er viktig for å lære og å forstå helheten i bedriftens logistikkfunksjon.

Er utdanningen tilpasset bransjens fremtid?Dagens videregående opplæring har fått mye pepper, og de fleste har vel hørt Kunnskapsløftet omtalt i lite hyggelige vendinger. Man kan mene mye om dagens opplæring i videre-gående skole – mange faller fra og mange elever ser ut til å mene at skolen er alt for teoretisert. Det er ikke bra, og heldigvis jobbes det fra mange hold for å forbedre dette. Dette betyr at de aller fleste elever som kommer ut i lære er supermotiverte; endelig får de jobbe praktisk!

Den læreplanen som ligger til grunn for opplæring i bedrift heter Vg3 Logis-tikkfaget. Kompetansemålene i den er nokså generelt formulert, nettopp med tanke på at utøvelsen av faget endres raskt. Læreplanen må ikke oppleves som gammeldags eller til hinder for å lære faget. Når den er «rund i kantene» er vår erfaring at den fungerer godt.

Vi er opptatt av at lærlingene først og fremst skal jobbe – dernest ser vi etter hvilke kompetansemål som er nådd gjennom daglig arbeid. Skulle det være noen mangler, diskuterer vi med bed-riften hva som skal til for at lærlingen tilegner seg kompetanse der det måtte være et hull. For Schenker sin del har dette ikke vært noe problem. Alle kompetansemål i læreplanen dekkes fint inn ved at lærlingene «turnerer» på terminalen.

Hva slags kompetanse bør bedriftene skaffe seg?Vi er opptatt av fagutdanning innen transport- og logistikkfaget. Det er vel naturlig at vår anbefaling er at bed-riftene rekrutterer via videregående opplæring. Da har bedriftene en unik mulighet til selv å forme sine fremti-dige medarbeidere. Våre medlemsbed-rifter sier at lærlingene er attraktive siden de har erfaring og kunnskaper om det meste som skjer på produk-sjonsnivå i bedriften. Lærlinger i logistikkfaget jobber seg gjennom hele verdikjeden i løpet av læretiden. Dette mener vi bidrar til økt kvalitet. I tillegg gir det en økt fleksibilitet ved at de kan jobbe på flere områder. Det er mange lærlinger som har tatt videre logistikk-utdannelse ved høyskoler m.m. I vårt område er det stort sett 5 til 6 store logistikkbedrifter som tar inn lærlinger. Vi ønsker oss flere. En utfordring vedrørende rekruttering av lærlinger er at mange logistikkbedrifter rekrutter via vikarbyråer, antakelig mest for å ta unna svingninger i produksjonen. Det oppleves derfor vanskelig å etablere lærlingeordning i nye bedrifter.

Hva bør bedriftene se etter hos potensielle arbeidstakere?Her kan vi liste opp veldig mye. Ut fra erfaring virker følgende punkter viktigst:- En som møter på jobb til avtalt tid- En som er flink til å samarbeide med andre- En som ønsker å lære nye ting

- En som er opptatt av kvalitet- En som forstår hvilke konsekvenser feil og avvik kan gi for bedriften

Hva er yrkessjåfør-direktivet og hvilken betydning har det for logistikkbransjen?Yrkessjåførdirektivet ble innført høsten 2008 for persontransport og høsten 2009 for godstransport. Etter at direktivet ble innført ble det krav om obligatorisk grunnutdanning i tillegg til selve førerkortopplæringen. Det innebærer at alle som tar førerkort for tunge kjøretøyer må gjennom et 140/280 timers kurs om bl.a. økonomisk kjøring, kosthold og helse sikring av last m.m. Intensjonen er at yrkessjåførdirektivet skal bidra til bedre rekruttering av yrkessjåfører, økt trafikksikkerhet m.m. Alle yrkes-sjåfører må inn på et 35 timers etter-opplæringskurs hvert 5. år. Yrkessjåfør-direktivet er såpass nytt for oss at vi vet lite om hvilken betydning det har for logistikkbransjen. Hvis direktivet virker etter intensjonen kan det være positivt for logistikkbransjen ved at det blir økt kvalitet på transporttjenester. Opplæring i henhold til yrkessjåfør-direktivet koster mye. Hvis transport-bedriftene skal betale hele eller deler av dette kan det gi økte transportpriser.

opplæringskontoretOpplæringskontoret for service og sam-ferdsel eies av bedriftene i bransjen. Medlemsbedriftene benytter opp-læringskontoret til administrasjon av lærlingeordningen. Fylkeskommunen godkjenner bedriften som lærlinge-bedrift. Kostnadene for bedriften er et andelsinnskudd på 1000 kroner og lønn til lærlingen. Bedriften må lage en plan for opplæringen og evaluere læringen underveis. Lærlingen får en lærekontrakt som tegnes mellom lær-lingen og Opplæringskontoret, mens bedriften tegner en arbeidsavtale med lærlingen.

Mer informasjon: www.logistikkfag.no

Av kjErSti HovlAnd og CHArlES gAlAASEn, opplæringSkontorEt for SErviCE og SAmfErdSEl BA

TEMA: UTDANNING

Kjersti Hovland, Jan Ove Øyen ogCharles F. Galaasen i Opplæringskontoret.

foto: AnnE CAppElEn/oSS BA

Av 110 lærlinger innen logistikk- og yrkessjåførfaget, som har lærekontrakt med Opplæringskontoret for Service og samferdsel BA (11. januar 2012), er det 35 logistikklærlinger.

Page 10: Logistikk nettverk 0112-lowresny

18 19Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

NIMA Utdanning tilbyr faglig påfyll og utdanning i tråd med utviklingen. Siden 1961 har NIMA Utdanning vært kompetanseleverandør til næringslivet og det offentlige innen fagene forhan-dlinger, innkjøp, Supply Chain/logis-tikk og lagerdrift.

- Utdanningstilbudet innen innkjøp og logistikk er ikke stort, og det er få aktører. NIMAs tilbud er derfor veldig viktig fordi det har evne til fornyelse, er faglig oppdatert og profesjonelt, beskriver styreleder i NIMA Utdan-ning AS og direktør i KPMG, Svein Egil Hoberg.

Internasjonale sertifiseringsordningerNIMA Utdannings kurs- og kompetan-seprogram er kjent for å være praktisk rettede, lærerike og inspirerende. Kurstilbudet er tilpasset både offentlig og privat sektor. Valgmulighetene er mange, noe som gjør det fleksibelt for studentene. Noen velger å følge hele studieprogram som fører til ulike titler, mens andre tar deler av kursene som frittstående fag for faglig påfyll. Hvor lang tid man ønsker å bruke på studiet

er også fleksibelt. I sin rådgiverjobb i KPMG merker Hoberg en stadig økende interesse for kompetanse og strategi rundt innkjøpsfunksjonen. - Etter at kravene til kompetanse innen offentlige innkjøp har blitt strengere, har også private virksomheter erkjent behovet. Det man ser tendensene til nå er at flere og flere begynner å se mer strategisk på innkjøpsfunksjonen enn det tidligere har vært gjort, uttaler Hoberg.

Som eneste tilbyder i Norge av sertifi-seringsordninger innen privat og offentlig innkjøp, merker NIMA at stadig flere arbeidsgivere investerer i kurs for sine ansatte.

- Mange av dem som følger NIMAs kurs er allerede i jobb innenfor faget. Praktisk erfaring sammen med teor-etisk kunnskap er en stor fordel for forståelsen av faget. Det er dette som skaper kompetanse, fastslår Hoberg.

Spennende fremtidsutsikter Svein Egil Hoberg spår gode fremtids-utsikter for både innkjøps- og logis-

tikkfaget, og at bevis på kompetansen gjennom kurs og sertifisering stadig vil gjøre seg mer gjeldende.

- Min erfaring er at nå som mange driver handel på en global arena kreves det nye måter å tenke på. Man trenger ny kunnskap innen områder som blant annet går på kulturforståelse og sam-funnsansvar. Når man kjøper inn/an-skaffer varer og tjenester fra bedrifter på tvers av landegrenser, er dette stra-tegisk, viktige fagområder som mange store virksomheter er opptatt av. Vi vil i fremtiden se at innkjøpsfunksjonen i mange virksomheter vil forflytte seg, sier han.

I Utdanningstilbudet til NIMA Utdan-ning inngår flere fag som er nyttige i internasjonale sammenhenger. Særlig er faget Internasjonal Sourcing et fag Hoberg har sterk tro på i fremtiden. Dette inngår både i det private og i det offentlige innkjøpsprogrammet.

Informasjon: www.nima.no.

tEkSt: ingEjErd SkumSnES

foto: BEntE BjErCkE

TEMA: UTDANNING

Økt fokus på logistikk- og innkjøps-kompetanse

I en globalisert og digitalisert verden, er det viktigere enn noensinne å holde seg faglig oppdatert innen logistikk- og innkjøpsfaget.

YrkessjåførutdanningEt brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører.

Utviklet i nært samarbeid med respresentanter for transportbransjen.

Bestillinger og informasjon: Telefon 67 58 89 00 •Faks 67 58 19 02 •e-post [email protected]

Lager og logistikk

Egen bok til etterutdanningen.Tilleggsressurser for kurs-arrangører.

Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet i en bok.

Fagene skal utvikle kompetanse innen logistikk, planlegging og forflytning av varer og personer.

Bøkene utgjør et helhetlig læreverk. Mange praktiske eksempler. Stikkordregister. Rikt illustrert.

Brukere av bøkene får gratis tilgang til presentasjons-program i PowerPoint.

Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet.

Be om pristilbud.

Vi mener det er avgjørende for næringslivet å ha en god pakkeavtale. Vår pakkeavtale bygger på vårt nettverk i Norge, men inkluderer også at DB Schenker har 2000 kontorer over hele verden, og 720 bare i Europa. Våre 91.000 ansatte sørger for at pakkene dine blir levert i rett tid – enten kundene dine er bedrifter eller privatpersoner, og uansett om pakken skal hentes i Kina eller leveres et eller annet sted i Norge. Vi leverer naturligvis også på kveldstid. For mer info se www.dbschenker.com/no

Det handler om å vinne. Om og om igjen.

Ingen tid å miste

Pakkeavtale med Schenker

pakke _a5_ny tekst.indd 1 24.01.12 13.49

Page 11: Logistikk nettverk 0112-lowresny

20 21

TRaNSPoRTINgENIøR gUNNaR lUTHEN (69)Han laget Norges første truck-førerkurs og lærebok i 1973.Dette førte til at myndighetene også laget en egen forskrift med krav til truckføreropplæring i 1974. Siden 1974 er det i Norge utdannet ca: 400.000 truckførere.Dette bekrefter nødvendigheten og viktigheten av den viktige HMS og truckføreropplæringen.

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Schenkers HMS truck og truckfører-sikkerhets- og etterutdannelsekurs for sine truckførere er en modell på hvordan HMS – sikkerhetsarbeidet kan gjøres på den enkelte bedrift.

Opplæringen skjer i regi av Gunnar Luthen og firmaet Truck & Opplæring, og utføres i nært samarbeid med drifts-leder Endre Welo og hovedverneombud Oddbjørn Kristiansen. Kurset bidrar til å få laget en framdriftsplan hvor bedriften setter mål og tidsfrister for når nye HMS tiltak skal gjennomføres.

Daglig sikkerhetskontrollGrunnet den store belastningen og slitas-jen på truckene ved bruk og håndtering på flere skift har bedriften innført et eget kvalitets- og sikkerhetssystem. Alle trucker er utstyrt med en sikkerhetskon-

trollbok, der føreren gjennomfører en daglig sikkerhetskontroll og kvitterer for gjennomføring. Slik blir feil oppdaget. Truckene blir nøye kontrollert, slik at unødige tekniske skader ikke skal oppstå og som kan føre til uhell. Schenker HMS truck sikkerhetsmodell er også utviklet i nært og godt samarbeid med bedriftens tillitsvalgte, blant annet klubbformann Geir Traaholt. Alle i organisasjonen skal være kjent med sitt ansvar og bry seg om utstyret. På den måte forebygger bedriften unødige gods- og personskader på godsterminalen.

Dette er et godt eksempel på etterutdan-nelse, motivering og kompetanseheving gjennom målrettet sikkerhetsopplæring. Det bidrar til å heve kvaliteten og sikrere atferd ved bruk av trucker. Det kan føre til reduserte skader og uhell. De nye opp-læringsplanene med obligatorisk sikker-hetsopplæring for blant annet truck-førere har vært et meget godt hjelpemid-del til å styrke sikkerhetsopplæringen.

TEMA: UTDANNING

Systematisk HMS truck og truckførersikkerhet

Driftssjef Endre Welo, hovedverneombud Oddbjørn Kristiansen og transportingeniør Gunnar Luthen demonstrerer daglig sikker-hetskontroll av en truck. Truckfører Asmerom Teclezghi har arbeidet i bedriften siden 1980. Han kjører fast truck på morgen-skiftet, og har innarbeidetfast rutine med utfylling av kontrollhåndbok hver dag ved arbeidsdagens begynnelse kl. 06:00.

Schenker AS har satt i system HMS og trucksikkerhet. På Alnabru i Oslo gjennomføres etterutdannelse for alle ansatte på terminalen. Her legges det vekt på HMS og korrekt truckbruk ved kjøring og godshåndtering.

opplæringskraveneDe nye kravene til opplæring fra Arbeidstilsynet som kom i 2003 krever at personer eller bedrifter må være sertifiserte av et sertifiseringsorgan før de kan gjennomføre eksempelvis truckføreropplæring. En svakhet ved den tidligere bedriftsinterne praktiske truckføreropplæringen, er at den mange steder har vært gjennomført ved hjelp av en dårlig og mangelfull fadderordning.

I disse dager har det derfor kommet en ny norm med spesifiserte krav for gjennomføring av den praktiske kjøre-opplæringen, kjent som modul 4, til bruk ved bedriftsintern opplæring med fadder. Den nye normen er utarbeidet av Arbeidstilsynets fagforum, hvor det er representanter for alle fagmiljøer, LO, NHO, Maskin grossistens forening, Forsvaret og Sentralregisteret for sikkerhetsopplæring, osv.

Fagforumet blir ledet av Arbeidstilsynet og har regelmessige møter om tiltaksom kan redusere ulykkene. Den nye normen for bedriftsintern opplæring, som i tillegg for truck, også gjelder for kran og masseforflytningsmaskin, eks. hjullaster, osv. Dermed kan man kvalitets-sikre og dokumentere den interne praktiske opplæringen, da mange av ulykkene i arbeidslivet ofte skyldes mangelfull praktisk brukeropplæring på den enkelte bedrift.

Instruktørene viktigEt viktig tiltak vil være å styrke og forbedre innholdet, kvaliteten og kompetansen på instruktøropplæringen for truck, kran og masseforflytnings-maskinførere. Arbeidstilsynets fag-forum har derfor nedsatt utvalg som har laget forslag til nye opplæringsplaner for opplæring av nye instruktører innen

opplæring av truck-, kran- og masse-forflytningsmaskinførere. Forslaget ligger hos Arbeidstilsynet til godkjen-ning. Dette vil gi oss instruktører den kvaliteten og kompetansen som kreves for en kvalitetssikret opplæring av nye brukere.

TruckleveransenLeveransen av nye trucker til bedriftene fra den enkelte truckleverandør bør kvalitetssikres bedre. Her må industrien og brukerne setter mye større krav til truckleverandørene. Ofte blir trucken levert via en transportør uten at leve-randør, selger eller teknisk person er til stede og gir informasjon om den nye trucken til bedriftens ansatte. Bedrift-ene må forlange ved leveranser at truck-leverandøren kommer til bedriften for gjennomgang av truckens funksjoner med sjekklister og dokumentasjon - i tillegg gjennomgang av førerhåndboken til trucken.

Spesielt for elektriske trucker er det viktig å gjennomgå bruk av lader og bat-teri. Det hindrer at batterier blir ødelagt grunnet stadig for stor utladning eller at batterieksplosjon oppstår på grunn av manglende kjennskap til knallgassen som utvikles ved ladning, osv. Årsaken til feil her er ofte mangelfull opplæring og kjennskap til de farer som kan oppstå.De store truckleverandører har stort sett bygd opp opplærings- og kompetanse-avdelinger hvor de lærer opp brukerne på en seriøs måte. Eksempelvis korrekt bruk, funksjoner og daglig kontroll av truckene. Dette bidrar til å skape en god økonomisk og teknisk drift av truckene for bedriftene. I tillegg til sikker bruk og håndtering for brukeren av trucken.

Norge i førersetetNorge kan bli ledende innenfor HMS

og sikkerhetsopplæring med visjoner om null – 0 - dødsulykker i industrien. Bedriftene vil aldri nå sine HMS-mål i forbindelse med truck og godshåndter-ing dersom de ikke sørger for jevnlig etterutdannelse og dialog med sine erfarne truckførere om hva som kan gjøres bedre på den enkelte bedrift. På den måten kan person- og godsskader unngås og arbeidsmiljøet forbedres og styrkes. I år er det 38 år siden truck-føreropplæringen ble etablert i Norge. Fortsatt er det mange arbeidsoppgaver å ta fatt på, særlig innenfor HMS - Helse, Miljø og Sikkerhetsopplæringen.I 2010 fikk vi i 2010 46 døde i forskjel-lige typer arbeidsulykker, noe som bekrefter at HMS og sikkerhetsop-plæringen må styrkes.

Bedriftene må skjerpe segBedriftene bør arbeide internt med atferd, holdning og kultur samt etter-utdannelse av bedriftenes truckførere. Dette er ofte en glemt yrkesgruppe. Dette er merkelig da de utfører noe av det viktigste arbeidet i godshåndterin-gen på en godsterminal eller i en havn.

På mine bedriftsbesøk hører jeg ofte bedriftsledelsen klager på:• Store truck- og maskinutgifter. • Skader på maskiner, utstyr og gods.• Operatørens dårlige holdninger og farlige kjøreadferd.

Truck- og maskinførerne klager på:• Dårlig informasjon og kommu- nikasjon med ledelsen.• Ledelsen kontakter oss bare når noe er galt osv.• Ensomt og ensformig arbeid med stor stressfaktor.

Av gunnAr lutHEn

Gunnar Luthen med sin lærebok for truckføreropplæring.

Page 12: Logistikk nettverk 0112-lowresny

22 23Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

TEMA: UTDANNING

Speditørskolen 2012 i regi av Logistikk- og Transportindus-triens Landsforening (LTL) er fornyet. Speditørskolen omfatter fire samlinger og en casebasert eksamen. Gjennom samarbeid med Høgskolen i Molde vil man kunne oppnå 15 studiepoeng.

LTLs traineeprogram ble etablert i 2008. Jakten på årets kandidater, som ønsker en internasjonalt rettet utdan-nelse med lønn, er allerede i full gang. Traineeperioden går over to år. Tanken bak studiet er å utvikle erfaringsbasert kunnskap gjennom praksis i bedriftene kombinert med teoretisk kunnskap. Studentene gjennomgår mange av LTLs kurs, og avslutter med eksamen på Speditørskolen.

Kompetanse er en vesentlig suksess-faktor i dagens marked. LTL ønsker å bidra til at medlemsbedriftene har arbeidstakere med riktig kompetanse. Utviklingen i samfunnet og i bransjen

stiller stadig økende krav til kompe-tente medarbeidere. For å henge med i morgen er det helt avgjørende med kompetansehevende tiltak for med-arbeiderne i hele bedriften. Komp-etanse- og karriereutvikling vil også i tiden fremover være en viktig konkur-ransefordel i rekrutteringskampen om de beste arbeidstakerne, og viktig for å beholde og videreutvikle dyktige medarbeidere.

Informasjon: www.ltl.no

For å være kursansvarlig for et-terutdanning av yrkessjåfører kreves fagbrev som yrkessjåfør. Høgskolelektor Per J. Hauke-berg ved HINT – Høgskolen i Nord-Trøndelag – mener instruktørene også trenger noe pedagogisk etterutdanning.

HINT har utviklet et kurs i pedagogikk, som de gjerne vil tilby bedrifter som selv ønsker å gjennomføre etterutdanningen av yrkessjåførene. Etterutdanningen på 35 timer består av 21 timer bedriften kan legge opp selv og 14 timer obliga-torisk opplæring. Etterutdanningen er obligatorisk for sjåførene i henhold til EUs yrkessjåførdirektiv.

Kurset til HINT gir en grunnleggende praksisnær innføring i pedagogikk, planlegging og gjennomføring av undervisning samt viktige prinsipper for undervisning. Studentene må også lese oppgitt pensum og avslutningsvis ta en eksamen.

Et alternativ til å ha egen kursansvar-lig i bedriften er å kjøpe tjenestene fra autoriserte trafikkskoler, men det kan ofte bli dyrere enn å ha dette tilbudet integrert i bedriftens opplæringsvirk-somhet.

Informasjon: www.hint.no

Vil du bli speditør?

Etterutdanning sjåfører tunge kjøretøy

Torill Bergseth har ansvar for utdanningstilbudet i LTL.

Per J. Haukeberg ved HINT.

Page 13: Logistikk nettverk 0112-lowresny

24 25Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Konkurransen mellom aktørene øker, både som et resultat av nedbygging av reguleringer på europeisk nivå, og som en følge av krympende markeder for mange næringer. Dette gir i seg selv et turbulent miljø som ikke blir lettere å håndtere av at endringstakten når det gjelder organi-sering og teknologisk utvikling stadig blir høyere.

Hvilke krav stiller dette til kompetansen hos aktørene? Hva kreves av utdanningen til de som skal bidra til at virksomhetene fortsatt har suksess?

Høgskolen i Molde leverer høgskoleut-dannede logistikkspesialister, og det er naturlig at vi søker å besvare disse problemstillingene.

Tunge trender endrer hverdagenTransport- og logistikknæringens effek-tive drift er faktisk den viktigste forut-setningen for den globaliseringen vi har sett av verdensøkonomien over de siste

tiårene. Den globale arbeidsdelingen har i sin tur medført en voldsom vekst i transportarbeidet, som igjen har lagt grunnen for en stor vekst i transport- og logistikkbransjens størrelse og betydning for verdensøkonomien. På det nasjonale plan har også sentralisering av produk-sjons- og lageranlegg i mange næringer bidratt til at transportmarkedet har vokst vesentlig i de siste tiårene. Parallelt med dette har naturligvis også næringen utviklet seg mye. Reguleringene er gradvis bygget ned, og mens en tidligere hadde nasjonale markeder med nasjonale aktører, har man i dag et internasjonalt marked dominert av internasjonale aktører.

Studiene ved Høgskolen i Molde har endret navn og innhold i løpet av de 43 årene vi har drevet transport- og logis-tikkutdanning. I starten var det snakk om transport, så kom transportøkonomi, dernest kom materialadministrasjon i fokus, og deretter fikk vi logistikk og ver-dikjeder. Dette speiler også en utvikling i bransjen. Om man studerer teksten

TEMA: UTDANNING

Kompetanse avgjørende i tøffe tider Med en verdensøkonomi som ser ut til å gå fra den ene krisen til den neste, og en svært bekymringsfull euro-peisk situasjon, opplever også transport- og logistikk-næringen tøffe tider.

på de godsbilene som trafikkerer våre veier i dag, finner man i stadig min-dre grad ordet «transport» – de fleste vil kalle seg «logistikkaktører». Selv om dette i varierende grad speiler en endring i aktørenes aktiviteter, er det ikke tvil om at dette også representerer en såkalt megatrend i transport- og logistikkmarkedet. Erkjennelsen av at transporttjenestene inngår som et element i en verdikjede, har fått kon-sekvenser for måten tjenestene tilbys på, og for spekteret av tjenester man tilbyr. De store internasjonale aktørene markedsfører seg ofte som tilbydere av totale logistikkløsninger. Det innebærer at man ofte kan tilby tjenester som går langt ut over å tilby transport fra dør til dør. For noen handels- og produksjons-virksomheter betyr denne utviklingen at man «outsourcer» hele sin logistikk til tredjepartsaktører. De tar hånd om alt fra inntransport til lagerhold av deler, lagerhold av ferdigvarer, for-tolling og spedisjonstjenester, distribus-jon, vareplassering direkte i butikker, kombinert med integrerte IT-løsninger som gir gode sporingsmuligheter.

Kompetansekravene økerSlike utviklingstrender medfører at kravene til bransjens tjenester øker vesentlig. Dels er det nødvendig å kunne tilby globale effektive tjenester, og dels er det nødvendig å tilby løsninger som går langt ut over det transport- og spedisjonstjenester må ha for å være konkurransedyktige. Da kreves det enten at man er stor og globalt dekkende selv, eller at man er i stand til å tilby gode tjenester som følge av velfunger-ende nettverk og allianser. På toppen av dette må næringen forholde seg til et stadig større fokus på begrensning av godstransportens miljøvirkninger.

Hvilke kompetansekrav stiller så dette til næringen? Hvilke føringer legger dette på innholdet i de relevante utdan-ningstilbudene vi bør tilby? Det er ikke gitt at Høgskolen i Molde besitter de riktige svarene på dette selv. Derfor har vi nylig invitert en del sentrale aktører fra logistikknæring, oljenæring, samt produksjons- og handelsbedrifter til å gi oss gode råd om hvordan vi bør utvikle innholdet i studiene slik at de møter kravene i de ulike næringene.

Hva kan våre kandidater?De viktigste tingene vi vil at våre kandi-dater skal kunne bidra med når de kom-mer ut i sine jobber i logistikk-Norge er blant annet:

1. Kandidatene skal ha fått trening i å tenke analytisk. Dette er en viktig res-surs for bedriftene. Å stille de riktige

og viktige spørsmålene kan være gull verdt for enhver virksomhet, og ikke minst gjelder dette en næring som stadig raskere må tilpasse seg endrede forutsetninger.

2. Kandidatene skal ha fått trening i skriftlige framstillinger. Dette blir viktigere jo større virksomhetene blir. Internasjonaliseringen bidrar også til å øke formaliseringen av virksomheten.

3. Kandidatene skal tenke verdikjede før de tenker transport. Slik vil de lettere finne gehør hos kundene. Å ha fokus på verdien av tjenestene for kundens kunder er avgjørende i dagens marked. Dette fordrer også en grunnleggende økonomisk forståelse for hva det er som er viktig for de produksjons- og handelsbedriftene som er logistikkbransjens kunder, og for hva som skal til for å overleve som konkurranseutsatt bedrift.

4. Kandidater som har fått sin utdanning i et internasjonalt miljø vil lettere takle internasjonale relasjoner som er helt nødvendige i dagens logistikk-marked. De som i tillegg har lært seg å beherske sitt fagområde skriftlig og muntlig på engelsk vil være en uvurderlig ressurs.

5. Gode IT-løsninger er et essensielt krav knyttet til moderne logistikk, og her har næringen ennå svært mye å gå på. Kandidatene som utdannes bør derfor ha tilstrekkelig innsikt i hvilke verk-tøy og tekniske løsninger som finnes, og potensialet som ligger i disse.

Noen vil kanskje etterlyse mer operative krav knyttet til kunnskap om transport-dokumenter, INCOTERMS, fortoll-ingsrutiner, krav til transport av farlig gods, krav til håndtering av matvar-eprodukter, kjøre- og hviletidsbestem-melser, lastbærerdimensjoner etc. Dette er utvilsomt viktige kompetanseom-råder for en logistikkaktør. Vi legger også slike ting inn i høgskolestudiene, men ikke på en slik måte at studentene vil være i stand til å håndtere dem fra dag én. De skal ha oversiktskunnskap her – den operative kunnskapen må de få i bedriftene. Dette er også nødvendig fordi denne typen kompetanse har «kort holdbarhet» fordi disse tingene stadig er i endring. Bransjeinterne programmer som LTLs Speditørskole bidrar også til å dekke dette behovet.

Kompetanse er definitivt et nødvendig våpen om man skal konkurrere godt i dagens omgivelser. Det er også et om-råde hvor norske aktører burde kunne hevde seg godt om man har en bevisst strategi for rekruttering og kompetan-seutvikling.

Av HArAld m. HjEllE

Harald M. Hjelle er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk.

faKTa om TRaNSPoRT- og logISTIKKUTDaNNINg I molDE

• Høyere transportøkonomiutdan-ning startet i 1969 etter Stortings-behandling hvor det sto mellom BI og Distriktshøgskolen i Molde.

• Det første studiet var 2-årig• Et tredje påbyggingsår i Materi-

aladministrasjon ble tatt med i 1987, og representerer starten på logistikkfokuset i utdanningen

• I 1998 startet man engelskspråklig masterstudium i logistikk

• I 2002 fikk man retten til å tilby doktorgradsutdanning i logistikk, siden da har 19 kandidater fullført dette doktorstudiet

• I 2009 fikk man som første, og hittil eneste, statlige høgskole «opprykk» til vitenskapelig høgskole (samme kategori som BI og NHH)• I dag har høgskolen ca. 2000 studenter (ca. 500 studerer logistikk på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå)• Fagmiljøet innen logistikk består

av ca. 25 fast ansatte. De aller fleste med doktorgradsnivå og 8 med professornivå. I tillegg kom-mer 25-30 doktorgradsstudenter i logistikk

Page 14: Logistikk nettverk 0112-lowresny

26 27

Notiser

Transport- og lagerbedrifter må ha medarbeidere med en bred grunnutdanning og evne til å tilpasse seg ny teknologi og skiftende krav fra kundene og samfunnet.

Utfordringene står i kø innen gods-transport og lager: Nye IT-systemer, større krav til sikkerhet, effektivitet og økokjøring, hensyn til miljø og håndtering av avfall. Store deler av verden opplever for tiden økonomisk tilbakeslag. Fremtiden er preget av usikkerhet og endringer.

Vare- og informasjonsflytVarer og informasjon skal flyte på en trygg og sikker måte - fra råvare til produksjon og fram til forbrukeren. Jo større krav vi stilles overfor, desto viktigere er det at medarbeiderne har riktig kompetanse.

God logistikk skal bidra til å oppfylle kundenes ønsker og behov. Folk som driver med innkjøp, transport, salg, markedsføring og lager må forstå hverandre.

Alle må gjøre sin del av jobben og samtidig forstå hvordan egne opp-gaver henger sammen med andres.

Spesialkunnskap Godssjåføren må ha kompetansebevis som yrkessjåfør, kjenne lover og regler og håndtere transportpapirer. Frakt av farlig gods krever spesialkunnskap.

En lagerarbeider må - i tillegg til truckførerbevis - forstå vareflyt og plukksystemer. Lasting og lossing av gods utføres ofte av lagerarbei-deren, selv om sjåføren er ansvarlig for sikring av last og trygg transport. Sjåføren og lagerarbeideren må samar-beide og forstå hverandres oppgaver. Dessuten må ledelsen - både på opera-tivt og strategisk nivå – ha et vidt

perspektiv på sitt ansvarsområde. Arbeidstakere med solid fagutdanning klarer seg best i usikre tider.

Utdanning viktigNKI-gruppen har et bredt tilbud av kurs og læremidler for å møte nye ut-fordringer og endringer, bl.a. opp-læring med sikte på fagbrev innen transport og logistikk, som egner seg godt for voksne som jobber på lager, men som mangler formell kompe-tanse. Logikkfagskolen for arbeids-ledere i logistikk gir en bred innføring i logistikk og operativ ledelse.

Yrkessjåførutdanningen skal bidra til å øke sikkerheten for sjåfører og medtrafikanter og å gjøre kjøringen mer effektiv og økonomisk. NKI For-laget tilbyr læremidler både til grunn- og etterutdanningen. NKI Nettstudier har også fått godkjent en del av grun-nutdanningen som nettundervisning. Sjåføren kan kombinere arbeid med en del av utdanningen.

Informasjon: http://www.nki.no/ - http://www.nkiforlaget.no/

Av kjEll roSlAnd, nki forlAgEt

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

flyfraktNorsk flyfrakt utgjør totalt 7 prosent av importverdi og 5 prosent av eksportverdi, men kun 0,1 prosent av import- og eksportvolumet. Avinor vil kartlegge flyfraktens betydning for norsk nærings- og samfunnsliv og utvikle en strategi for fremtidig utvikling.

-Utredningsarbeidet vi nå setter i gang skal kartlegge flyfraktens betydning for Norge og gi oss et godt faktagrunnlag, som Avinor kan bruke for å tilrettelegge for økt flyfrakt der det er marked for det, sier strategidirektør Jon Sjølander.

Han håper at utredningen vil identifisere hvilke flaskehalser som i dag eksisterer, og hvilke markedsutviklende tiltak som vil være mest treffsikre. God logistikk krever et omfattende rutenett globalt og en høy frekvens. Flyfrakt har konkur-

ransefortrinn. Tiden ved lange trans-porter er den viktigste, men også høy kvalitet på tjenesten, leveringssikkerhet samt at varene er enkle å spore for lev-erandører og kunder.

Markedet i Norge er nok for lite til at vi kan bli et knutepunkt for flyfrakt. Men på enkelte ruter er det nok muligheter for volumøkninger. Her kan vi bidra positivt ved å fjerne eventuelle flaske-halser som er knyttet til infrastruktur, arealer, avgifter, åpningstider og

security for å nevne noen påvirknings-faktorer. Blant de strukturelle faktorene som kan komme til å påvirke utviklin-gen innenfor flyfrakt de neste årene er fremveksten av lavkostselskaper, økt netthandel og forskyvning av oljeak-tiviteter nordover. Flyfrakt går enten i buken på et passasjerfly eller i egne fraktfly.

Utredningsarbeidet starter i mars og skal være gjennomført i september i år.

TEMA: UTDANNING

Hva slags utdanning trenger bransjen?

En lagerarbeider må også bidra til effektiv transport inn og ut av lageret.

TRaNSPoRT INN TRaNSPoRT UT

lagER/TERmINal

lagERHolD/DRIfT

OFFICIELL PARTNER

Vår mötesplats - din möjlighet!Svenska Mässan, Göteborg • 22-25 maj 2012

OFFICIELL MEDIAPARTNER

MEDIAPARTNER

På Logistik & Transport möter du hela logistik-kedjan med branschens alla aktörer, inklusive truckar och materialhantering. Dessutom är det fritt flöde till shippingmässan RORO (22-24 maj), som går parallellt med Logistik & Transport.

Ett spektakulärt konferensprogram med de senaste trenderna och de hetaste föreläsarna. Aktiviteter, tävlingar och ett oslagbart mingel. Välkommen till Logistik & Transport!

All information om mässan och konferensen på www.logistik.to

Kjell Rosland, NKI Forlaget.

Page 15: Logistikk nettverk 0112-lowresny

28 29Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

MiljøEuropakrisen

En ny rapport viser at 1 av 7 europeiske transport-operatører vil legge ned virksomheten innen 2020 med mindre det skjer en drastisk forbedring av drivstoffeffektiviteten.

Drivstofforbruket for et kjøretøy har direkte innvirkning på kjøretøyets CO2-utslipp. Rapporten Veien til 2020 (Goodyear Dunlop) viser at 30 prosent av europeiske flåteoperatører ikke har planer for hva de skal gjøre for å oppfylle kravene i det forvent-ede EU-direktivet om CO2-utslipp. EU-kommisjonen har gitt klare signaler om at videre reguleringer og avgifter på drivstoff og CO2-utslipp vil bli innført det neste 10 årene.

Veitransportsektoren har et enormt press på seg til å bidra til å nå Europas ambisiøse klimamål, men mange operatører er ikke forberedt på konsekvensene av CO2-direktivet for kostnader og drift. Under-søkelsen bekreftet at operatørene har satt i verk betydelige tiltak for å redusere drivstofforbruket, og sliter med å se hva mer de kan gjøre for å forbedre effektiviteten ytterligere og redusere CO2-utslippene. Dekk med lav rullemotstand kan forbedre drivstoffeffektiviteten. Den nye EU-merkeordningen for dekk kan være

til hjelp her. Overvåking av lufttrykk i dekk kan også gi noe effekt. Likeså opplæring av sjåførene i miljøvennlig kjøring, bedre logistikk- og ruteplan-legging samt aerodynamikken på kjøretøyene. Samtidig ønsker kundene miljøvennlig drift. Det er derfor ikke overraskende at 9 av 10 operatører benytter slike tiltak for å forbedre drivstoffeffektiviteten. Bare 8 % av operatørene har ikke tiltak for å redusere drivstofforbruket. Europas veitransportoperatører er skeptisk til at de skal kunne gjøre så mye mer for å redusere effektiviteten og drive ned utslippene.

7 av 10 europeiske operatører arbeider i dag mot selvpålagt drivstoffsparing og reduksjon av CO2-utslipp. 52 % av operatørene tror ikke de kan spare inn mer enn 10 % mer enn de allerede gjør. Bare 1 av 10 tror at sektoren kan oppnå målet om 20 % innsparing som er fastsatt i EUs 20-20-20-mål for utslippsreduksjon. 1 av 5 operatører er usikre på om de kan spare inn mer.

Operatører fra land med lave driv-stoffpriser, blant annet Polen og Spania, tror 1 av 5 operatører at de kan spare inn 20 % innen 2020. I land hvor drivstoffprisene er høyere enn EU-gjennomsnittet, sier en tredel av operatørene at de har gjort alt de kan for å forbedre drivstoffeffektiviteten og ikke kan gjøre mer.

Europeiske transportører tviler på drivstoffsparing

EU-landene, med unntak av Tsjekkia og Storbritannia, har blitt enig om en finanspakt for å bekjempe den økonomiske krisen i Europa.

Danmark og Sverige er med i finans-pakten i EU. Nylig sa 25 EU-land ja til pakten. Avtalen skal bidra til kontroll med offentlig pengebruk og statsfin-ansene i medlemslandene. Norge er nesten medlem av EU gjennom EØS og påvirkes av de vedtak EU gjør. Norge er blant de største bidragsyterne pr. innbygger.

EØS gir norske bedrifter fri adgang til det indre marked. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om vår tilknytning til EU. Arbeider-partiet er i utgangspunktet i favør av EØS-avtalen og EU-medlemskap, mens Senter-partiet og Sosialistisk Venstre-parti er mot både EØS-avtalen og EU-medlemskap.

Verdens samlede verdiskaping økte med 3,5 prosent i 2011, mens den globale veksten var på 3,6 prosent. Mange uløste prob-lemer i Eurosonen kan føre til lavere vekst enn hva ekspertene forventer. Veksten i Kina bidrar til å holde verdensøkonomien flytende. Men, politisk uro fører også til urolige markeder. Eksempel-vis har den arabiske våren ført til betydelig endringer i flere arabiske land. Resultatet er høyere oljepris. Jordskjelvet i Japan i mars 2011, som ble avløst av tsunami og nedsmelting av atomkraftverket i Fukushima, rammet verdens tredje største økonomi på en hard måte.

Mange ble også forbauset over at flere land i Europa fikk enorm statsgjeld de ikke klarte å betjene. Bare tanken på at Italia kunne gå konkurs var et skrekkbilde som fikk kritikerne av EU-samarbeidet på banen.

Budsjettkontroll viktigTyskland har som mål å få til europeisk budsjettkontroll. De land som under-tegner finanspakten er garantert hjelp fra EUs redningsfond. Kutt i offentlige

utgifter og budsjetter som en følge av pakten kan føre til nedadgående økono-misk vekst.

Hellas er stadig en tikkende bombe der økonomien kan gå over ende. Spania, Portugal og Italia kan følge etter. I så fall vil ikke Frankrike og Tyskland kunne skjerme seg for krisen. Penger kjenner ingen grenser. Eurosamarbei-det kan oppleve en dominoeffekt. I så fall vil det være vanskelig å komme seg ut av samarbeidet uten skader.

EU-domstolen kan straffe land som ikke følger reglene i pakten med bøter og sanksjoner. Et fond på 750 milliarder Euro skal hjelpe land i pengenød. Bry-ter man reglene blir det ingen hjelp å få.

Pådriveren for den nye pakten har vært Tyskland med forbundskansler Angela Merkel i spissen. For land som Hellas, Italia, Spania og Portugal vil de nye reglene oppleves som en hard kur. Høy arbeidsledighet og kutt i offentlige bud-sjetter kan føre disse landene ut i enda større problemer. Spania, Hellas, Italia og Portugal har høyest arbeidsledighet i Europa. Norge har lavest ledighet både i Europa og i verden. Eurostat la nylig frem tall for arbeidsledigheten i Europa. 23,8 millioner mennesker er arbeidsledige (9,9 prosent) i EU. For landene i Eurosonen er det enda verre (10,4 prosent). De verste landene har følgende ledighet (2011):• Spania: 22,9 prosent• Hellas: 19,2 prosent• Irland: 13,9 prosent

Pakten skal være klar til å tas i bruk fra mars 2012. Tyskland ønsket en egen overformynderkommissær for Hellas, men fikk ikke flertall for dette. I realiteten er Hellas fratatt økonomisk frihet av IMF, Verdensbanken og EU.

Danmark tok over formannskapet i EU 1. januar og skal lede EU dette halvåret. De blir fødselshjelper for finanspakten. Danmark styrer sin danske krone etter Euro. Danmark følger også renten den europeiske sentralbanken fastsetter.

Salva ItaliaItalia styres av en ikke folkevalgt regjering og har satt seg selv under ad-ministrasjon. Professor Mario Monti er regjeringssjef for folkevalgte politikere.

Den ikke valgte regjeringen har fått stor tillit i både i parlamentet og befolkningen.

Monti skal lede Italia bort fra avgrunnen og få landets stats-finanser i balanse. Regjeringens slagord er Salva Italia som betyr å redde Italia. Italia skremmer hele Europa med sin tredje plass i verden når det gjelder statsgjeld. Dette skyldes blant annet enorme renter på statsgjelden. En trøst er at Italias statsbudsjett er i pluss når man ser bort fra rentene på gjeldsforpliktelsene.

Manglende vekst har gjennom flere år bidratt til at kostnadene

har økt og produktiviteten svekket. Europas svar på gjeldskrisen har vært kutt i offentlige utgifter. Italia har gjen-nomført mange kutt og reformer som for eksempel økt pensjonsalder uten at problemene er løst.

Monti må derfor legge frem nye forslag til reformer og privatisering av statlige virksomheter.

Amerikanske kredittvurderingsbyråer legger stadig frem nye vurderinger av landenes kredittverdighet. Møtene til Europas politikere har derfor blitt for-styrret av nye kredittnedvurderinger av land, som fører til økte renter. Italia betaler for øyeblikket 6,5 prosent rente på sine nye lån.

Vekst 2012DnB har nylig lagt frem økonomiske analyser som viser at veksten i Norge vil ta seg opp i andre halvår 2012 som følge av at uroen i finansmarkedene avtar.

DnB mener britisk økonomi er inne i en nedadgående trend. Eksporten rammes av nedturen i Europa og innlandsetterspørsel rammes av innstramminger. Arbeidsledigheten stiger og fører til mindre forbruk.

Den sterke kinesiske veksten er drevet av ekstremt høye invester-inger. DnB tror at denne investerings-veksten over tid vil bli dempet noe ned og supplert med en kraftigere forbruksvekst. Dersom kineserne ikke får til denne overgangen kan man risikere at veksten stopper opp og reduseres.

De store utfordringene i amerikansk økonomi kan føre til budsjettkutt og sterk reduksjon i husholdningenes økonomi. USA sliter med stats-finansene og stadig flere politikere i Kongressen snakker om kutt i velferdsordninger.

Svensk eksportindustri merker på samme måte som britene at Europa har stagnert. Riksbanken må derfor etter all sannsynlighet sette ned renten i løpet av første halvår 2012. De baltiske statene har kommet tilbake med ny vekst etter kraftig fall i 2009. I 2011 vokste de baltiske økonomiene i snitt med 6 prosent.

Norsk økonomi bærer preg av dem-pet vekst med avventende forbrukere og bedrifter. Rekordhøye oljeinvest-eringer bidrar til at vi likevel kommer veldig godt ut av det. DnB spår at forbruksveksten i Norge vil øke som følge av lav rente og høy reallønns-vekst.

Av EinAr SpurkElAnd

Finanspakt mot Euro krise

PRoSENTVIS ENDRINg I BNP fRa åRET føR:

2011 2012 2013

USA 1,7 2,3 2,5

Brasil 2,9 3,0 3,5

Kina 9,3 8,0 7,5

India 7,6 7,4 7,8

Tyskland 2,9 0,4 1,8

Italia 0,3 -1,4 0,4

Spania 0,6 -0,5 1,0

Sverige 4,5 1,2 1,6

Danmark 1,5 1,5 1,7

Norge (fastlandet) 2,6 2,4 2,7

Page 16: Logistikk nettverk 0112-lowresny

30 31

Fra 3. februar 2012 ble tillatt veinett for modulvogntog utvidet med nye tilknytnings-strekninger. Det er ikke åpnet for nye hovedstrekninger.

Vegdirektoratet behandler nye søknader fortløpende og planlegger tre høringsrunder pr. år.

Modulvogntogordningen er en prøve-ordning som blir evaluert kontinuerlig. Prøveordningen vil også få en større evaluering i løpet av og mot slutten av prøvetiden.

I evalueringen vil hensynet til trafikk-sikkerhet være et av de viktigste vurderingspunktene. De foreløpige funnene har imidlertid vært positive, og det er så langt ingen holdepunkter for å si at ulykkesrisikoen er økt.

gode erfaringer så langtUtrykningspolitiet uttaler at de ikke har fått rapporter om at prøveordnin-gen med modulvogntog har medført problemer i særlig grad. De opplyser at det er få tilfeller hvor modulvogntog har blitt stoppet utenfor godkjente vegstrekninger, eller at transportøren har benyttet vognkombinasjoner som er ulovlige. Utrykningspolitiet er heller ikke kjent med at kjøring med modul-vogntog har medført ulykker eller farlige situasjoner.

Vegdirektoratet ser det som veldig positivt at vi ikke har fått tilbake-melding om en økt trafikkfare ved bruk av modulvogntog. Vegdirektoratet mener de har gode kontrollrutiner før en strekning blir godkjent for modul-vogntog. Hver enkelt strekning blir

sjekket i forhold til vegens bredde, kurvatur, topografi, bruksklasse, bru-ers tåleevne, beliggenhet og lignende. Vegdirektoratet anser derfor at strek-ningene blir grundig vurdert før de blir anbefalt for bruk av modulvogntog.

Unngår planovergangerIngen av de nye tilknytningsstrek-ningene vil krysse Jernbaneverkets planoverganger. Hvis strekninger godkjent for modulvogntog krysser planoverganger vil vegvesenet ta en konkret vurdering av strekningen. I vurderingen vil hensynet til slitasje og trafikksikkerhet stå i sentrum. Man vil også vurdere andre ankomstmuligheter som ikke innebærer at vogntogene vil krysse jernbanens planoverganger.

Av EinAr SpurkElAnd

Ingen nye hoved-strekninger

Vegtrafikklovgivningen 2012 henvender seg til alle trafikanter som ønskerå være orientert om reglene som gjelder i trafikken. Lovsamlingeninneholder alle de viktigste norske lover og forskrifter og de viktigsteEU-reglene som gjelder vegtransport.

Boken er et nødvendig redskap for politi, advokater og dommere sombehandler vegtrafikksaker. Dessuten er den nyttig for trafikkskoler,kjørelærere, Statens vegvesen og yrkessjåfører.

Kr 418,-. Bestill på www.cda.no.

VEGTRAFIKKLOVGIVNINGEN 2012

Nyutgave!

Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012 Logistikk Nettverk nr. 1 mars 2012

Modulvogntognettet utvidet:Vegnr. Detaljer Bruksklasse

Vinter

Maks. totalvekt tonn

Tillatt vogn-toglengde i meter

REGION NORD - NordlandFv. 804 X Rv. 73 – X Kv. Arborveien Bk10 60 25,25 Kv. Arborveien X Fv. 804 – Arborveien 19 Bk10 60 25,25 Kv. Industriparkveien X E6 - Mo industripark Bk10 60 25,25 Kv. 1386 Vikaåsen X Rv.12 – X Kv. 1385 (Koksverkgata) Bk10 60 25,25 Kv. 1385 Koksverkgata X Kv. 1385 Vikaåsen – Godsterminal på kaia

i Mo i Rana Bk10 60 25,25

E6 Tverrånes X E12 – X Kv. Industriparkveien Bk10 60 25,25 E12 Riksgrensen Umbukta – Tverrånes X E6 Bk10 60 25,25 Rv.12 Tverrånes X E6 – Vikaåsen – Toranes kai Bk10 60 25,25 Rv.73 Båfjellmo (Trofors) X E6 – Riksgrense

KrutvatnBk10 50 25,25

TromsFv. 862 X E6 Terjevika – X Rv. 862 Bk10 60 25,25 Kv. Flyplassvegen X Rv. 862 – Tromsø lufthavn og Langnes

handelsparkBk10 60 25,25

Kv. Stakkevollvegen X E8 Terjevika – Kv. Stakkevollvegen 7A Bk10 60 25,25 Kv. Terminalgata X E8 – Kv. Terminalgata 1-177 Bk10 60 25,25 E6 Olderbakken X E8/E6 - Skibotnterminalen Bk10 60 25,25 E8 Riksgrensen Galgujavri – X Rv.862 Terjevika Bk10 60 25,25 Rv. 862 XE8 – Tromsø lufthavn Bk10 60 25,25 Rv. 892 X E6 – Banak lufthavn Bk10 50 25,25 E6 X E8/E6 Skibotn sørover til Nallovuohppa

(omlastingsplass)Bk10 60 25,25

FinnmarkFv. 98 X E6 – Industriområde (Aage Pedersen

reinslakteri/isoporfabrikk)Bk10 50 25,25

Kv. Hessengveien Linjegodsterminalen på Hesseng Bk10 60 25,25 E6 Karasjok X Rv.92 – Lakselv kryss XE6/Fv.98 Bk10 50 25,25 E6 Varangerbotn XE75– til Hurtigrutekaia i

KirkenesBk10 60 25,25

E75 Varangerbotn XE6 – Vardø kai Bk10 50 25,25 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki – Tana Bru X

FV.98Bk10 60 25,25

Rv. 92 Riksgrensen Karigasniemi – Karasjok XE6 Bk10 50 25,25 Rv. 892 Lakselv kryss XE6/98 - Banak flyplass Bk10 50 25,25 Rv. 893 Nedre neiden XE6- riksgrense Neiden Bk10 60 25,25

REGION MIDT - Sør-TrøndelagFv. 704 X E6 – X Fv. 902 Bk10 60 25,25Fv. 902 X Fv. 704 – X Pv. Djupmyra (til Østre Rosten 108) Bk10 60 25,25E6 Klett XE39 – via omkjøringsveien – Nord-

Trøndelag grenseBk10 60 25,25

E39 Klett XE6 – Bårdshaug X Fv.710 Bk10 60 25,25 Nord TrøndelagFv.762 X E6 – X Kv. Fjordgata Bk10 60 25,25Kv. Fjordgata X Fv. 762 – Kv. Sjøfartsgata Bk10 60 25,25Kv. Sjøfartsgata X Kv. Fjordgata – X E6 Bk10 60 25,25E6 Sør-Trøndelag grense – Egge rkj. X Fv. 285 Bk10 60 25,25 E14 Stjørdal X E6 - Riksgrensen Storlien Bk10 60 25,25

REGION ØST - OsloKv. Nedre Kalbakkvei X Rv. 191 – X Kv. Bedriftsveien Bk10 60 25,25 Kv. Bedriftsveien X Kv. Nedre Kalbakkvei – X Fv. 163 Bk10 60 25,25 Kv. Ulvenveien E6 x Ulvensplitten – x Kv. Persveien Bk10 60 25,25 Kv. Persveien X Kv. Ulvenveien – x Kv. Haraldrudveien Bk10 60 25,25 Kv. Haraldrudveien X Kv. Persveien – x innkjøring Veolia Miljø

Gjenvinning ASBk10 60 25,25

Kv. Persveien X Kv. Haraldrudveien – x Kv. Brobekkveien Bk10 60 25,25 Kv. Strømsveien X Kv. Brobekkveien – x Kv. Alnabruveien Bk10 60 25,25 Kv. Alnabruveien X Kv. Stømsveien – Schenker terminal,

Alnabruveien 15Bk10 60 25,25

Kv. Jernkroken X Rv. 163 – X Kv. Garver Ytteborgsvei Bk10 60 25,25 Kv. Garver Ytteborgsv. X Kv. Jernkroken – X Kv. Østre Aker vei Bk10 60 25,25 Kv. Østre Aker vei X Kv. Garver Ytteborgsvei - X Kv. Kristoffer

Robins veiBk10 60 25,25

Kv. Kristoffer Robins vei

X Kv. Østre Aker vei – X Kv. Haavard Martinsens vei

Bk10 60 25,25

Kv. Haavard Martin-sens vei

X Kv. Kristoffer Robins vei – Coop Norge As Bk10 60 25,25

E6 Akershus gr./Åsland – Akershus gr./Tangerud Bk10 60 25,25 E6 X E6 Sørenga – Svartdalstunnelen – Ryen Bk10 60 25,25 E18 Akershus gr /Lysaker bru – X E6 Sørenga Bk10 60 25,25 E18 X Rv. 190 Sørenga – Bispelokket X Privat veg

(Havnevegen)Bk10 60 25,25

Rv. 4 X Rv. 150 Sinsen – Akershus gr /Gjelleråsen Bk10 60 25,25 Rv. 150 Ulvensplitten X E6 – X Rv.4 Sinsen Bk10 60 25,25 Rv. 159 Karihaugen X E6 – Akershus gr / Robsrudenga Bk10 60 25,25 Rv. 163 Økern vest X Rv. 150 – X Kv. Jernkroken Bk10 60 25,25 Rv. 190 Alnabru X E6 – Sørenga X E18 Bk10 60 25,25 Rv. 191 X Rv. 163 Nyland - XE6 Trosterud m/arm til

Alfaset postterminal og AlnabruterminalenBk10 60 25,25

AkershusFv. 129 X E6 Taraldrud – X Kv. Sam eydes vei Bk10 60 25,25 Kv. Sam eydes vei X Fv. 129 – Fløysbonn industriområde Bk10 60 25,25 Fv. 383 X Berger Industriområde - X Kv. Lurudveien Bk10 60 25,25 Kv. Lurudveien X Fv. 383 – Lurudveien 3 Bk10 60 25,25 Fv. 616 X E16 – X Fv. 617 Bk10 60 25,25 Fv. 617 X Fv. 616 – X Kv. Franzefossveien Bk10 60 25,25 Kv. Franzefossveien X Fv. 617 – Franzefossveien 19 Bk10 50 25,25 Fv. 171 X E6 – Haldenvegen 338 Bk10 50 25,25 Fv. 311 X Rv.19 – X Fv. 1 Bk10 60 25,25 Fv. 1 X Fv. 1 – X E6 Tegnebyholtet Bk10 60 25,25 Brevikvegen X Fv. 311 – Brevikvegen 535 Bk10 60 25,25 Kv. Bølerveien X E6 Berger – X Fv. 383 Bk10 60 25,25 Fv. 383 X Kv. Bølerveien til Berger ind.område Bk10 60 25,25 Fv. 6 X E6 Vestby syd – X Kv. Delivegen Bk10 60 25,25 Kv. Delivegen X Fv. 6 – Delivegen til Deli skog industriområde Bk10 60 25,25 Kv. Delitoppen X Kv. Deliveien – Asko Øst, Delitoppen 4 Bk10 60 25,25 Fv. 32 X E6 – X Kv. Regnbuevegen Bk10 60 25,25 Kv. Regnbuevegen X Fv. 32 – Regnbuen industriområde Bk10 60 25,25 Kv. 155/Fv. 155 x E6 – Elsa Enger transport (Enebakk) Bk10 60 25,25 Fv. 353 X Rv. 159 Knatten - Norcargo Bk10 60 25,25 Kv. Leiravegen X Rv. 22 - TNT terminal og Cargo Partner Bk10 60 25,25 Fv. 22 X E6 – X Pv. Bryggeriveien, Gjelleråsen Bk10 60 25,25 E6 Oslo gr /Myrer – Østfold gr / Smørbekk Bk10 60 25,25 E6 Oslo gr / Tangerud – Hedmark gr / Budalen Bk10 60 25,25 E16 Kjørbo X E18 – X Fv. 616 Bk10 60 25,25 E18 Buskerud gr /Padderudvann – Oslo gr/

Lysaker bru Bk10 60 25,25

E18 Vinterbro X E6 – Østfold gr /Brekka Bk10 60 25,25 Rv. 2 Skibakk X E6/Fv.452 – Hedmark grense /

DysterudBk10 60 25,25

Rv.4 Oslo gr /Gjelleråsen – Oppland gr /Varpet Bk10 60 25,25 Rv. 22 Tangen Nord X Rv. 159 – X Kv. Leiravegen Bk10 60 25,25Rv. 35 Lundbykrysset X E6 – Gardermoen flyplass Bk10 60 25,25 Rv. 159 Oslo gr / Robsrudenga – Tangen Nord X Rv. 22 Bk10 60 25,25 Rv. 163 Robsrud Vest X Rv. 159 - Postterminalen,

RobsrudBk10 60 25,25

Oppland Fv. 110 X Rv. 4 Søndre atkomst – X Kv. Kildalvegen Bk10 60 25,25 Kv. Kildalvegen X Fv. 110 – X Kv. Hunnselvvegen Bk10 60 25,25 Kv. Hunnselvvegen Kv. Kildalvegen – Hunnselvvegen 14 Bk10 60 25,25 Fv. 110 X Rv. 4 Negard – Kv. Grøndalsvegen Bk10 60 25,25 Kv. Grøndalsvegen X Fv. 110 - Raufoss industripark Bk10 60 25,25 Fv. 33 X Rv. 4 – X Kv. Niels Ødegaards gate Bk10 50 25,25 Kv. Niels Ødegaards gate

X Fv. 33 – Niels Ødegaards gate 8 Bk10 50 25,25

Fv. 111 X Rv. 4 – Alfarvegen 20 Bk10 60 25,25 E6 Hedmark grense / Mjøsbrua – X Fv. 255 Bk10 50 25,25 Rv. 4 Akershus gr / Varpet – Mjøsbrua Vest XE6 Bk10 60 25,25

HedmarkFv. 212 Nesvegen X E6 – X Fv. 84 Bk10 60 25,25 Fv. 84 X Fv. 212- X Fv. 90 Bk10 60 25,25 Fv. 90 X Fv. 84 – Skansvegen 5 Bk10 60 25,25 Fv. 24 X Rv. 3 – X Fv. 230 Bk10 60 25,25 Fv. 230 X Fv. 24 – X Kv. Hansrudvegen Bk10 60 25,25 Kv. Hansrudvegen X Fv. 230 – Hansrudvegen 8 Bk10 60 25,25 Fv. 89 X E6 – Strandvegen 30 Bk10 60 25,25 Fv. 66 X E6 – X Fv. 91 Bk10 60 25,25 Fv. 91 X Fv. 66 – Arnkvernvegen 251 Bk10 60 25,25 Fv. 20 X E6 Rudshøgda – X Kv. Rudsflata Bk10 60 25,25 Kv. Rudsflata X Fv. 20 – Rudsflata 9 Bk10 60 25,25 Fv. 507 X Rv. 20 – Forestia Sponplatefabrikk,

BraskereidfossBk10 60 25,25

Fv. 24 X Rv. 2 – X Fv. 175 Bk10 60 25,25 Fv. 175 X Fv. 24 – X Fv. 285 (Sanderkrysset) Bk10 50 25,25 Fv. 285 X Fv. 175 (Sanderkrysset) – X Rv. 2 Bk10 60 25,25 Fv. 343 X Rv. 2 – ViaCon As, Matrand Bk10 60 25,25 Fv. 175 X Rv. 2 Gjemselund bru – X Kv. Norvald

Strands veg Bk10 50 25,25

Kv. Norvald Strands veg X Fv. 175 - Industriområdet SIVA Bk10 60 25,25 E6 Akershus gr/Budalen – Oppland gr/Mjøsbrua Bk10 60 25,25 Rv. 2 Akershus gr/Dysterud – Riksgrensen/Magnor Bk10 60 25,25 Rv. 3 Kolomoen X E6 – X Rv.25 Terningmoen Bk10 60 25,25 Rv. 20 Kongsvinger Øst X Rv2 – Glåmbrua Øst X Rv25 Bk10 50 25,25 Rv.25 X E6 – Riksgrensen / Bergulvkjølen Bk10 60 25,25

Østfold Kv. Vålerveien X Rv. 19 – X Kv. Tjernveien Bk10 60 25,25 Fv. 413 X Rv.110 – X Kv. Krosnesveien Bk10 60 25,25 Fv. 117 X Rv.110 – X Fv.413 Bk10 60 25,25 Fv. 109 X Rv. 110 – Kv. Evjebekkveien Bk10 60 25,25 Kv. Krosnesveien X Fv. 413 – X Kv. Sørkilen Bk10 60 25,25 Kv. Sørkilen X Kv. Krosnesveien – Sørkilen 1-8 Bk10 60 25,25 Fv. 311 X Rv.19 – X Fv. 1 Bk10 60 25,25 Fv. 1 X Fv. 1 – X E6 Tegnebyholtet Bk10 60 25,25 Brevikvegen X Fv. 311 – Brevikvegen 535 Bk10 60 25,25 Fv. 22 X Rv. 21 – Ohms plass Bk10 60 25,25 Kv. Olav V`s gate Ohms plass - X Kv. Tollbugata Bk10 60 25,25 Kv. Tollbugata X Kv. Olav V`s gate – X Kv. Kongens Brygge Bk10 60 25,25 Kv. Kongens Brygge X Kv. Tollbugata – X Kv. Jernbanegata Bk10 60 25,25 Kv. Jernbanegata X Kv. Kongens Brygge – Sauøya (Norske Skog) Bk10 60 25,25 Kv. Vestgårdsvegen X Rv. 21 til Haldenterminalen Bk10 60 25,25 Kv. Til Rudskogen Næringspark

X Rv. 111 -l Rudskogen Næringspark Bk10 60 25,25

Kv. Torpebaugen X Rv. 111 - Hafslund Terminal (Borgtrans) Bk10 60 25,25 Kv. Opphaugveien X Rv. 111 - Hafslund Terminal (Kingsrød

Transport)Bk10 60 25,25

Kv. Øraveien X Rv. 111 - Øra ind. område Bk10 60 25,25 Fv. 109 E 6 Alvim – X Kv. Evjebekkveien Bk10 60 25,25 Kv. Evejebekkveien X Fv. 109 – NorCargo Terminal (Evjebekkveien 3) Bk10 60 25,25 Fv. 118 X E6 (Årvoll) – X Kv. Årvollskogen Bk10 60 25,25 Kv. Årvollskogen X Fv. 118 - Noreko AS (Årvoll industriområde)

via søndre atkomstBk10 60 25,25

Fv. 388 X Fv. 109 Gullskår – X Kv. Bjørnengvegen Bk10 60 25,25 Kv. Bjørnengveien X Fv.388 - Valle terminalen Bk10 60 25,25 Kv. Strandgata X Rv. 19 Moss fergekai – Moss havn Bk10 60 25,25 Kv. Strandgata Moss havn – X Kv. Strandgata 1 Bk10 60 25,25 Fv. 120 E6 X Patterød - X Kv. Tørfestveien (Vanem

næringsområde)Bk10 60 25,25

Kv. Tørfestveien X Fv. 120 - Vanem næringsområde Bk10 60 25,25 Fv. 311 X Rv. 19 – Tigerplassen X Osloveien Bk10 60 25,25 Kv. 4300 Oslovegen X Fv. 311 Tigerplassen – Peterson Linerboard Bk10 60 25,25 E6 Akershus gr / Smørbekk – Riksgrensen v/

SvinesundBk10 60 25,25

E18 Riksgrensen/Ørje – Akershus gr /Brekke Bk10 60 25,25 Rv. 19 Patterød X E6 – Moss fergekai Bk10 60 25,25 Rv. 21 Svinesundsparken X E6– Halden X Fv. 22 Bk10 60 25,25 Rv. 110 Jonsten X E6/Fv. 118 – X Rv. 111 Rakkestadsvingen Bk10 60 25,25 Rv. 111 X Kv. Øraveien – Rudskogen Næringspark Bk10 60 25,25

REGION SØR - Vest-AgderE18 Kristiansand – Aust-Agder grense Bk10 60 25,25 E39 Kristiansand kai – X E18 Bk10 60 25,25

Aust-AgderE18 Vest-Agder grense – X Harebakken Fv.410 Bk10 60 25,25 Vestfold Fv. 560 X E18 – X Kv. Borgeskogen Bk10 60 25,25 Kv. Borgeskogen X Fv. 560 – Borgeskogen 1 Bk10 60 25,25 Fv. 40 X E18 – Lågendalsveien 89 (Grinda) Bk10 60 25,25 Fv. 204 X E18 – X Fv. 256 Bk10 60 25,25 Fv. 256 X Fv. 204 – Industriområde Bergene Holm

AS LarvikBk10 60 25,25

Fv. 300 X E18 – X Fv. 308 Bk10 50 25,25 Fv. 256 X E18 – X Privat veg Skolmar Bk10 60 25,25 Fv. 303 X Rv. 40 – X Kv. Hegdalveien Bk10 50 25,25 Kv. Hegdalveien X Fv. 303 – Hegdalveien 162 Bk10 60 25,25 E18 Bommestad X Rv.40 – Buskerud grense Bk10 60 25,25 Rv.19 Undrumsdal X E18 – Horten ferje Bk10 60 25,25 Rv.40 Bommestad X E18– Revet Larvik ferje Bk10 60 25,25

Buskerud Fv. 282 X E18 Liertoppen – X Fv. 16 Bk10 60 25,25 Fv. 16 X Fv. 282 – X Kv. Vestre kjennervei Bk10 60 25,25 Kv. Vestre kjennervei Fv. 16 – Vestre kjennervei 2 Bk10 60 25,25 E18 Vestfold grense / Skoger sør – Akershus

grense/LierskogenBk10 60 25,25

STREKNINGER GODKJENT FOR MODULVOGNTOG

Page 17: Logistikk nettverk 0112-lowresny

PoSTaBoNNEmENTReturadresse:

Schenker ASPostboks 223 Økern0510 Oslo – Norway

MT0

0000

• Laget for nordiske forhold!• Større effekt med lavere drivstoff forbruk!• Enklere betjening!• Støysvak!

• Lavere emisjonsutslipp!• Rask gjenvinning av temperatur!• Ny ”Belt Drive” for lang levetid!

SEMI FOR BANE OG VEI