Logistikk nettverk 0312

Landtransport sjø- og fLyfrakt

samferdseL

nr.3 september 2012

alnabru blir beredskapssenter side 7

sjøveien – det naturlige alternativet side 8

toll & grensepassering side 23

Idrett og medier valgte schenker under oL i London! side 10

nettverk

Logistikk Nettverk nr. 3 september 2012 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2012

UtgIVer:Schenker ASPostboks 223 Økern, 0510 Oslowww.dbschenker.com/noTelefon: 07500

ansVarLIg redaktør:Einar SpurkelandTelefon: 22 72 74 44Mobiltelefon: 971 39 905E-post: [email protected]

Trykt på miljøvennlig papir

redaksjonsrÅd:Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo

abonnement og adresserIng:Laila OlsenE-post: [email protected]

Opplag: 5900 eks.

annonsesaLg:Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: + 47 62 95 50 60

grafIsk prodUksjonJørn W. Scholz. E-post: [email protected]

trykkIng:Flisa Trykkeri AS

UtgIVeLsespLan 2012:Nr. Materiellfrist Utgivelse1 1. mars 20. mars2 1. juni 20. juni3 3. september 27. september4 5. november 6. desember

Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbei-dning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post.

Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk

-Vi har alle tillatelser for toll og grensepassering, sier fagsjef Toll Iren Hofseth hos Schenker. . . . . . . side 23

Uten deg – ingen Schenker, sier Bjørn Tore Elstad, direktør Landtransport og Marked i Schenker. . . side 19

Fortsatt godt nordisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Alnabru blir beredskapssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Sjøveien – Det naturlige alternativet . . . . . . . . . . . . . . . 8Logistikk til OL i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Strid om modulvogntog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Volvo Sjåførklubb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Uten deg – ingen Schenker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Hver eneste helsekrone teller … . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Godsmarkedene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21TOLL: -Vi har alle tillatelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Godsmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Schenker Consulting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Godstrafikken vokser raskere enn økonomien . . . . . . . . 26Hva med kjøle- og fryseaggregatene? . . . . . . . . . . . . . . 28Norske bedrifter lite markedsorienterte . . . . . . . . . . . . 30

Idrett og medier valgte Schenker til OL i London. Side 10.

Schenker AS har en omsetning på 3,7 milliarder kroner (2011), ca. 1300 ansatte og 31 terminaler/kontorer i Norge. DB Schenker har 91.000 ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt.

2 3

Scania Fleet Management (FMS)

Kjør mer kostnadseffektivt

Scania Tachograph Services (TCO)

Enkel nedlasting og tilgang til fartskriverdata

Scania Trygghetsavtaler

- nå med økt verdi

TCO farts-

skrivertjenester

og FMS flåtestyring

inkludert i alle

trygghetsavtaler! *

Les mer om våre produkter på www.scania.no

* Gjelder tegning av ny trygghetsavtale. Krever C200 og nedlastingsbryter montert i kjøretøyet.

210x297 C200 Fleet Management sept-12.indd 1 10.09.2012 11:25:14

Innhold


YrkessjåførutdanningEt brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører.

Utviklet i nært samarbeid med respresentanter for transportbransjen.

Bestillinger og informasjon: Telefon 67 58 89 00 •Faks 67 58 19 02 •e-post [email protected]

Lager og logistikk

Egen bok til etterutdanningen.Tilleggsressurser for kurs-arrangører.

Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet i en bok.

Fagene skal utvikle kompetanse innen logistikk, planlegging og forflytning av varer og personer.

Bøkene utgjør et helhetlig læreverk. Mange praktiske eksempler. Stikkordregister. Rikt illustrert.

Brukere av bøkene får gratis tilgang til presentasjons-program i PowerPoint.

Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet.

Be om pristilbud.

4 5

Strid om vekter og dimensjonerUten forvarsling besluttet svenske myndigheter ved politiet å innføre kon-troller av lastebiler i grenseoverskri-dende trafikk samt stoppe og bøtelegge kjøretøy med en totalvekt over 40 tonn og/eller lengde over 18,75/16,5 meter (EUs standardregler). Samtidig så politiet helt bort fra at de nordiske land siden 1994 har hatt anledning til å benytte nasjonale vekter og dimen-sjoner ved besøk i nabolandet. Vi har som kjent 50/60 tonn og 19,5 meter, 22 meter og 25,25 meter avhengig av formålet.

Den nye praktiseringen gjaldt ikke svenske biler i innlandstrafikk, men rammet alle kjøretøy som krysset de svenske grenser. En ny praksis som omgående ville ha økt fraktprisene med opp mot 20-25 prosent, satt en effektiv stopp for 25,25 meter lange vogntog og i forlengelsen påført miljøet en kraftig økning i CO2 utslipp i form av det behov for flere lastebiler som ville oppstå.

Heldigvis, etter sterkt initiativ fra næringslivet i hele Norden, engasjerte samferdselsministrene både i Norge, Danmark og Finland seg raskt, og

under sterkt påtrykk slo den svenske regjering retrett, slik at fra 4. septem-ber 2012 var alt tilbake til «business as usual». Dette var en svensk politisk sak som rammet nabolandene, men den illustrerer allikevel godt det vi også sliter med i Norge - politisk forutsig-barhet, eller mer korrekt – en mangel på slik. Fra norsk side registrerer jeg at Samferdselsdepartementet var både raskt på banen og effektive i sin opp-følging overfor Sverige. Vi håper denne raske responstiden smitter over også på andre saker departementet arbeider med for vår bransje.

Leverandør til Olympiatoppen Schenker i Norge er en offisiell lev-erandør til Olympiatoppen, og i slutten av august var det tid for å frakte alt utstyr fra OL i London hjem til Norge igjen, inklusive NRK sitt utstyr. Alt gikk smidig og alle var fornøyd, selv om det norske medaljedrysset ikke var det helt store. Disse oppdrag i forbin-delse med store idrettsevenement slik som VM, OL, etc. er for oss volum-messig beskjedne. Det er dog en viktig kvalitetsbekreftelse på at vi kan levere alle typer oppdrag av ypperste klasse for våre kunder, også de med høy kom-pleksitet og høye krav til presisjon.

Schenker ForskningsprisLogistikk og transport er en ikke ubetydelig del av norsk næringsliv og omsatte for cirka 36 milliarder i 2011, eksklusive rederi og flyselskapene. Samtidig mener vi at omfanget av for-skning og utvikling (FOU) ikke følger næringsgrenenes viktighet for Norge. Som en stor aktør har vi derfor, i samarbeid med NTNU, TØI, BI og Høg-skolen i Molde, besluttet å stimulere til mer forskning gjennom å innføre en Schenker Forskningspris

Sommeren som nå ligger bak oss var igjen heller ikke problemfri i forhold til hindringer i jernbanefremføringen, noe som påfører både oss og våre kunder merkostnader på de lengre streknin-gene. Infrastruktur i Norge er et ofte omtalt tema og en kjær hakkekylling. Vi kommer ofte tilbake til dette fordi det er viktig at vi som bransje og våre kunder sammen står på for å påvirke våre politikere i sine prioriteringer.

Uten effektiv godstransport – intet konkurransedyktig næringsliv!

Høsthilsen

Michael HolmstrømCEO

Innspill

Fortsatt godt nordisk samarbeid

Midt i ferietiden dukket det opp en fjær som raskt var på vei til å bli en høne, og i forlengelsen med fatale konsekvenser for Norges utenrikshandel og som kunne satt hele det nordiske samarbeidet på spill.

Schenker AS etablerer en fors-kningspris innenfor logistikk- og transportfaget.

Prisen vil bli tildelt av en fagjury med representant fra forsknings- og utvikling-sarbeid:- Ass. Instituttsjef Kjell Werner Johansen, Transportøkonomisk institutt- Førsteamanuensis Nigel Halpern, Høgskolen i Molde - Professor Gøran Persson, BI - Adm. dir. Michael Holmstrøm, Schenker AS

Den nye forskningsprisen for logistikk- og transport vil være en årlig begivenhet, gitt at det er gode kandidater til prisen, som skal fremme kunnskap om logistikk og godstransport med fokus på inno-

vasjon, utvikling og miljø samt bidra til å styrke bransjens omdømme og sam-funnsansvar.

50.000 kroner og diplom.Prisen vil etter søknad gå til en forsker som kan dokumentere faglig arbeid med logistikk og/eller godstransport. Juryen vil prioritere forskning som har vært publisert i anerkjente vitenska-pelige tidsskrifter, og forskning som kan anvendes for logistikknæringen. Formid-lingsaspekter kan også ha betydning for tildelingen. Vinneren må forplikte seg til å holde foredrag på et arrangement hos Schenker AS.

Det er ingen spesielle krav til søknaden, men den bør inneholde blant annet følgende:

• CV med relevant informasjon• Begrunnelse for søknaden• Publikasjonsliste

Vi ser ar logistikk og transport er en rela-tiv beskjeden forskningsdisiplin i Norge til tross for de store ressurser som årlig tilføres sektoren. Vi håper at arbeidet med forskningsprisen slik sett kan sette større fokus på forskningsområdet til beste for hele sektoren.

Frist for innlevering av forslag til årets pris 15. oktober 2012. Forslag til kandi-dater sendes: Informasjonssjef Einar Spurkeland. E-post: [email protected]. Telefon mobil: 971 39 905.

Schenker AS etablerer forskningsprisNotiser

DB Schenker vant i Shanghai i juni d.å. de prestisjetunge prisene beste landtransportør i Asia og beste miljøs-peditør i Asia. Jochen Thewes, CEO Schenker Asia Pacific, sier han er ydmyk for disse prisene som er gitt av kunder og industrien. Det er andre gang DB Schenker mottar prisen for beste landtransportør, som er basert på kom-petanse, servicekrav og innovasjon. Det

er også andre gang DB Schenker mottar prisen for beste miljøspeditør. Prisen anerkjenner selskapets miljøstandard og investeringer i grønn teknologi samt miljøinitiativ. Prisene ble utdelt på AFSCA i juni 2012. AFSA er organisert av Cargonews Asia og arrangeres i Shanghai. 11000 lesere er med på å peke ut vinnere av prisene.

Ny godstog-rute Kiel-ItaliaKiel havn vil fra 7. oktober få en direkte godstogrute til Verona. Prosjektet er et samarbeid mellom Kombiverkehr, Stena Line og Cemat.

Beste landtransportør i Asia

Logistikk Nettverk nr. 3 september 2012 Logistikk Nettverk nr. 3 september 20126 7

Annonsere i Logistikk Nettverk?Kontakt Mia V. Berg, direkte 62 95 50 67/mobil 99 57 58 49/e-post [email protected] eller Stig Jacobsen, direkte 62 95 50 76/mobil 91 99 98 15/e-post [email protected]

På nett

Alnabru blir beredskapssenter

Planene om å utvide Alnabru til å kunne tredoble godsmengdene er dermed umulig. Jernbaneverket tror det er mulig å bygge første byggetrinn i den planlagte utvidelsen av termi-nalen, mens resten må skrinlegges. Jernbaneverket har ikke anbefalt lokalisering av beredskapssenter på Alnabru, men sier altså at en mindre utbygging av jernbaneterminalen er mulig innenfor mindre arealer.

I Stortingsmelding 29 (2011–2012) om samfunnssikkerhet skriver regjerin-gen at de vil etablere et beredskaps-senter i Oslo, og vil komme tilbake til Stortinget med status i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013. I pressemelding (28. august 2012) fra Justis- og beredskapsde-partementet heter det at Samferd-selsdepartementet har stilt en tomt på Alnabru i Groruddalen til disposisjon for beredskapssenteret. Tomten er altså nær tilknyttet jernbanens god-sterminal, som må avgi områder for parkering av vogner og lokomotiver til det nye senteret.

Alnabru beredskapssenter vil inne-holde helikopterbase, politiets hun-detjeneste og beredskapsstroppen. De

foreløpige arealene som vil bli bånd-lagt til disse formålene er på 30 mål. Hvor stort det reelle arealbehovet blir vil en først se etter at prosjekterings-arbeidet er gjort.

Etter 11 år med planlegging av en ny moderne godsterminal for jernbane med intermodale muligheter i forhold til bil og sjøveien via Oslo havn fjerner man med et pennestrøk planforut-setningene og reduserer Alnabru til en mindre terminal. I denne planpe-rioden har også kostnadene for en ny Alnabruterminal økt fra 300 million-er kroner til 10,5 milliarder kroner. Dette fremgår av hovedplanen som ble fremlagt 2010. Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Jernbaneforbund (NJF) har i brev til samferdselsminister Marit Arnstad uttrykt bekymring over plasseringen av beredskapssenteret og helikopterbasen. I brevet stiller de tre spørsmål: Konsekvensene for Alna-bru-området som landets framtidige hovedterminal for gods, hva skjer med planene for videre utbygging der samt hvorvidt alternativer for beredska-psbasen er vurdert. Godsterminalen må bygges snarest, skriver både NJF og LO i sine høringssvar til Nasjonal

transportplan 2014-2023. Området må fortsatt være regulert for framtidige jernbaneformål, skriver LO.

En rapport om fremtidig utvikling av godsmengdene på jernbane viser at det innen 2020 kan være behov for en tredobling av dagens kapasitet på Alnabru. Alternativet er økt lastebil-trafikk på veiene. I dag håndterer ter-minalen ca. 500.000 containere årlig.

Alternativet til Alnabru vil være flere mindre terminaler på Østlandet og i Oslo. En slik terminalspredning vil igjen føre til økt lastebiltrafikk både mellom terminalene og mellom terminalene og varemottakere over hele landet.

Det er ikke for sent å snu i denne saken. Østlandet har flere store åpne tomter som kan egne seg bedre til formålet enn godsterminalen på Alna-bru. Dersom man likevel fastholder Alnabru så oppfordrer vi regjeringen til å ta med logistikk- og transportin-dustrien på råd, slik at skadevirknin-gene og ulempene for næringslivet blir minst mulig. Det er tross alt næringslivet som får regningen for et dårligere jernbanetilbud i Norge.

Av EinAr SpurkElAnd

Etter at regjeringen har bestemt at det nye beredskapssenteret til Politiet skal lokaliseres til Alnabruterminalen er det skapt ny usikkerhet om fremtiden for terminalen.

Nye Volvo FHMorsommere å kjøre og inntil 10% mindre drivstoff. Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fh

Volvo Trucks. Driving Progress

VL_FH16_A4_portrait.indd 1 11.09.2012 12:38:59


Sjøveien er et satsningsområde for DB Schenker, som er en av de største aktørene innen global sjøfrakt i verden og som bruker mange virkemidler for å få gods over på sjøveien internt i Europa.

Innen 2017 skal sjøandelen i Europa være det dobbelte av dagens volum. -Vi eier ingen transportmidler, men kjøper den kapasiteten vi trenger av rederier og andre transportører, sier direktør Knut Eriksmoen, ansvarlig for Air & Ocean i Schenker AS.

Europa er et satsningsområde for å få mer gods over på sjøveien. Vi ønsker å vokse i short-sea markedet i Europa. Det flyttes enorme godsmengder på landeveien mellom Norge og Europa, og det er gode muligheter for å flytte andeler av dette over til regulær sjøfrakt.

KostnadseffektivHvor bra er sjøveien?-Sjøveien er ofte mer kostnadseffektiv enn veitransport, sier Eriksmoen. Samtidig sparer vi miljøet. Vi har også et krav i DB konsernet om å redusere CO2-utslippene kraftig innen 2020, sier Eriksmoen. Sjøfrakt har en sterk konkurransesituasjon. Den er miljø-vennlig og har gjennomgående god og forutsigbar kvalitet. Sjøtransport er også ofte det rimeligste transportalterna-tivet på lengre distanser, mener han.

Hvordan skape vekst for sjøveien?- Fra mitt ståsted kreves det mer

markedsføring av sjøveien som transportvei. Fordelene med sjøveien har vært en godt bevart hemmelighet. Skal vi lykkes må flere speditører og samlastere tilegne seg mer sjøkompe-tanse. Samspill mellom havn, rederi, speditør og kunde må styrkes for å skape effektive dør-dør-løsninger. Det må også satses på utvikling av bedre og mer pålitelige IT-systemer hos speditørene og rederiene.

Biltrenden må snusHvilke trender må snus?-Tunge trender for økt biltransport i både Norge og Europa må snus for at vi skal lykkes med sjøveien som et naturlig alternativ. Logistikk er også en konkurransefaktor, i kombinasjon med ordrestyrt produksjon. Når det bygges sentrallagre på Østlandet, Sverige, Danmark, Benelux og Tysk-land skaper det etterspørsel etter bilfremføring. Samtidig er det utviklet en stadig skjevere retningsbalanse til fordel for landtransport grunnet lavere enhetskostnader.

Myndighetene prioriterer i hovedsak midler til vei, mens havner og jern-bane blir skadelidende. Økt levestand-ard gjør sitt til at tid verdsettes høyere for privatpersoner og bedrifter, som ønsker varene raskt. Frem mot 2040 vil internasjonal handel øke betydelig. Dette vil gi vekst i godstrafikken. Både frakt med skip og lastebil vil øke, men veitransporten vil øke relativt mer enn sjøtransporten.

Er det vanskelig å overføre gods mellom sjø, bane og vei?

-Større norske havner er ofte lokalisert i byområdene. Dermed er det vanske-lig å samle enheter for sjø/bane/vei på ett sted. Utviklingen går mot separate nærliggende enheter. Dry Ports er fremtiden for mange norske byer. Havneplanlegging uten tilstrekkelig fokus på biltransport vil svekke også konkurransekraften for havnene og sjøveien.

Rederiene må bruke samlastereHvem bør gjøre hva? - 90 prosent av jobben må gjøres av aktørene selv. Vi må ha en nødvendig regularitet og bli flinkere til å markeds-føre produktet. De store rederiene markedsfører ikke sitt produkt godt nok til speditørene. Rederiene bør bruke samlastere og speditører for å skape vekst for sine produkter i større grad enn de gjør i dag, avslutter Knut Eriksmoen.

Av EinAr SpurkElAnd

Det naturlige alternativet

Sjøveien

Knut Eriksmoen leder Air & Ocean i Schenker AS.

4 felts motorvei. I begge retninger.

Sjøveien er et svært relevant alternativ for deg som er opptatt av, og trenger,

billig, fleksibel og pålitelig transport av varer. Det finnes ikke kø på sjøen og

hvor mye du kan frakte begrenses ikke av størrelsen på traileren. På sjøen

har du i tillegg lageret med deg og det er den mest miljøvennlige måten å

frakte fra A til B på. Det er derfor vi sier: Velg sjøveien!

velgsjoveien.no

8 9

Et fi nmasket nettverk sørger for at dine varer hentes og bringes til dine kunder der de er.For mer info se www.dbschenker.com/no

Ingen grenser!Grenseløs logistikk og transport over hele Europa og i resten av verden

Det handler om å vinne. Om og om igjen.

Schenker-Ann2012-x5-Elektronikkbr.indd 5 13.08.12 11:29


Ny OL-LANdSByByggingen av Olympialandsbyen startet allerede i 2008. Den olympiske landsbyen hadde 17.000 senger for idrettsutøvere og tjenestemenn under OL og 7500 under paralympiske leker. Etter 2012 vil OL etterlate seg opptil 3500 nye boliger, parker og transportforbindelser.

DB SCHENKERsportsevents etablerte et sentralt depot i London på 15.000 kvadrat-meter for å kunne betjene de mange idrettsforbund, inter-nasjonale kunder og medier som benyttet DB Schenker til transport og logistikk tilknyttet arrangementet.

Depotet var lokalisert i Barking. Her koordinerte DB Schenker alle sine tjenester for mange av de olympiske idrettsforbundene og kringkastings-selskapene, inkludert Norge og NBC, USAs største TV-stasjon.

Til slike sportsarrangementer går det med store mengder gods. DB Schenker håndterte blant annet 350 tonn fly-frakt, 420 TEU sjøfrakt, 1500 kom-plette lasteenheter partigods og 400 tonn stykkgods. En rekke internasjon-ale selskaper som f. eks NBC, Panason-ic, Coke, Nike, etc. var oppdragsgivere for sendingene.

Bump-In for NorgeUndertegnende var som DB Schenkers representant for Sportsevents i Norge til stede under innleveringsprosessen av godset, kjent som «Bump-In». Det ble noen hektiske dager på Londons østkant for å overvåke og koordinere at alt gikk som planlagt for både NRK og Olympiatoppen. Eventuelle forsin-kelser kunne få store konsekvenser og måtte selvsagt unngås så godt som det lot seg gjøre. Jeg sørget for at det norske godset ble prioritert. Det å ha et

dedikert globalt Sportsevents team på plass med bred erfaring fra tidligere OL skaper trygghet for våre kunder.

Utstyret til Olympiatoppen ble fraktet inn i den Olympiske landsbyen på en søndag etter lockdown medio juli – dagen før landsbyen offisielt ble åpnet. Undertegnede jobbet sammen med logistikk/administrator i Olympiatop-pen. I og med at innlevering skjedde etter lockdown leverte vår bil godset til VOSA (Village Operational Support Area), hvor logistikkteamet til LOCOG overtok. Først ble godset skannet før det på nytt ble lastet på distribusjons-biler, som kjørte til den norske OL-landsbyen. Diverse typer utstyr ble fraktet, fra sportsbagger med trening-sklær til spinning sykler, ro-ergometre, kontorrekvisita, medisinsk utstyr, medisiner, energidrikker, kajakk og til og med norsk sjokolade.

NRK leide kontorer øst i London og deres OL studio ble rigget opp på top-pen av et stillas med utsikt over hele Olympiaparken. På samme sted ble det også rigget opp studioer for SVT, YLE og fjernsynsselskaper fra Brasil og Ko-rea. Innleveringsprosessen av godset til dette stedet ble gjort i to faser, først dekorelementene til studioet og en uke senere fraktet vi inn det tekniske utstyret.

På vegne av NRK leverte vi også alt teknisk utstyr til mediesenteret (IBC) og tok vare på tomme flyfraktkasser under lekene. I tillegg til det norske godset, hadde vi også ansvar for lev-eranser til TYC (Argentina), Globosat

(Brasil), Elta (Taiwan), SVT (Sverige), NBC, EBU samt japansk, koreansk og tysk fjernsyn.

DB Schenker i USA, Japan, Korea og Tyskland hadde også sine nasjonale Sportsevents representanter på plass.

I den olympiske landsbyen ble Norge innkvartert i nærheten av de andre nor-diske land samt laget til Storbritannia.

OL co-partnerDB Schenker var også OL co-partner i den tyske olympiske Sport Hovedsam-menslutning (DOSB). DOSB krever topp ytelse, ikke bare innen idrett, men også innen logistikk. Det er derfor en stor ære for oss, som leverandør av sportslogistikk, at arrangørene igjen har vist tillit til DB Schenker som logistikkpartner for sommerlekene 2012, kommenterte Christian Schultze, leder for DB SCHENKERsportsevents i Tyskland. DB Schenker håndterte logistikken for de om lag 400 utøvere som konkurrerte i de olympiske leker i London og deretter for de 170 aktive deltakerne på Paralympics (29. august - 9. september 2012).

80 DB Schenker ansatte var på vakt døgnet rundt under OL ukene. Som offisiell logistikkpartner for det tyske hus i London i 2012, ble ekspertene fra DB Schenker også ansvarlig for alle logistikktjenester på dette sentrale møtestedet for de tyske idrettsutøvere, sponsorer, journalister og politikere i London....forts. side 12

Idrett og medier valgte DB Schenker

Marit Myrmæl (t.v.) og Guro Lium fra Olympiatoppen.

Olympiaparken. Sikkerhetssjef Kader Si-Tayeb fra den lokale OL-organisasjonen.

Opplasting hos Olympiatoppen i Oslo.

10 11

London OL 2012


I et departementsnotat (20. juni 2012) går det frem at det innen EU fortsatt er betydelig motstand mot modulvogntog. Modulvogntogene vil skåne miljøet for 5 millioner tonn CO2 årlig hvis de blir utbredt i Europa.

-Dette skaper en uheldig uforut-sigbarhet for transportnæringen. Dersom Norge ønsker å kunne utnytte modulvogntog i nabolandstrafikk er det viktig å styrke samarbeidet med aktuelle land og være i beredskap for å delta i diskusjonene som vil komme, heter det i departementsnotatet.

Bakgrunnen for departementets notat er et brev fra visepresident Siim Kallas (13. juni 2012) til Brian Simpson, lederen av Europaparlamentets trans-portkomite. Brevet er en klargjøring av eksisterende regler for bruk av modulvogntog (60 tonn/25,25 meter).

Europa-Kommisjonen sendte der-etter ut en pressemelding med sin versjon av reglene. Direktiv 96/53 om kjøretøyers vekter og dimensjoner som gir hjemmel for å kunne benytte 60 tonn/25,25 meter. Naboland kan tillate modulvogntog å krysse grensen mellom landene hvis følgende betin-gelser er oppfylt:• Lasten må være udelelig.• Den internasjonale lasten må kun skje mellom to stater og den må ikke forstyrre den internasjonale

konkurransen. I tillegg må infrastrukturen være tilpasset modulvogntog på begge sider av grensen.• Tillatelsen skal være en del av en forsøksordning, som er lokal og tidsbegrenset.

Videre kan det ikke være forskjells-behandling av nasjonale transport-virksomheter og virksomheter fra andre medlemsland. Hvert enkelt land kan beslutte om de vil tillate modulvogntog på eget territorium.

Pressemeldingen viser også til at modulvogntog er tillatt i Finland og Sverige, og benyttes på forsøksbasis i Danmark, Nederland og visse tyske delstater. Den norske forsøksordnin-gen har de ikke fått med seg.

Modulvogntog var tema på møte i Europaparlamentets transportkomite 19. juni 2012. Det er strid om hvordan reglene skal fortolkes. Motstanderne hevder blant annet at grensekrys-sende bruk av modulvogntog er en ny fortolkning av direktivet og krever lovendring.

Samtidig er det fra miljø- og venstresi-den i EU motstand mot modulvogntog av frykt for at de vil skade jernbanen. Miljø og trafikksikkerhet er tema som diskuteres. Departementsnotatet konkluderer med at det ikke er gitt at modulvogntog vil liberaliseres ytterligere. Nabolandstrafikken kan i verste fall bli reversert.

DTLs konjunkturanalyse viser at

80 prosent av DTLs medlemmer forventer at de må spare drivstoff og redusere miljøpåvirkningen. Hvert tiende medlem ønsker derfor å ta i bruk modulvogntog.

Drivstoffbesparelsen med modul-vogntog er mellom 15-30 prosent ved volumtransport. I særlige tilfeller enda mer. Danske virksomheter har oppnådd drivstoffbesparelse opp mot 36 prosent og betydelig reduksjon i CO2-utslipp. Erfaringer fra Tvis Vogn-mandsforretning viser at et modul-vogntog bruker ca. 6 prosent mer drivstoff enn en lastbil med 12 laste-meter. Men i det samlede regne-stykket blir det likevel en besparelse. Også når den høyere takst på Store-bæltsbroen regnes med. Andre fordeler er lavere sjåførkostnader som følge av færre trekkbiler.

Ulemper med modulvogntog er at de kun kan benytte et begrenset veinett. På mange strekninger fører det til lenger utkjørt distanse og omkoplin-ger som fordyrer transporten. For-søksordningen gir modulvogntogene adgang til en begrenset del av veinet-tet samt utvalgte havner, industriom-råder, terminaler og virksomheter.

Et modulvogntog er koplet sammen av tre standard kjøretøysenheter: en lastbil eller trekker, en dolly eller linktrailer og en semihenger.

Av EinAr SpurkElAnd

Strid om modulvogntog

...forts. fra side 10

Strenge leveringskravAlle forsendelser som ble levert til arenaene kort tid før og under lekene måtte samsvare med spesielle sikker-hetsregler. Hver lastebil ble omhyggelig skannet og deretter forseglet før den ble sendt videre til OL-området. Denne nødvendige prosedyren bremset alle prosesser og økte utfordringen for DB Schenker og andre transportører og speditører.

Fokusering på sikkerhet i Storbritannia var enormt, og det britiske forsvaret stilte massivt. To krigsskip, fire jagerfly og tre Royal Navy Sea King-helikoptre patruljerte luftrommet og sjø- grensene. I tillegg var over 36.000 soldater, politi-menn og sikkerhetsvakter plassert ut på de ulike OL-arenaene i landet.

Deutsche Bahn bidro også til OL i Lon-don på to andre nivåer: Siden 2008 har DB Schenker Rail Storbritannia og DBs britiske jernbanefraktselskap flyttet tre millioner tonn byggematerialer på 4000 godstog. I forkant og under OL ble den 11 hektar store godsterminalen mellom Olympiastadion og South Plaza endret til et område for oppvarmingsøvelser for utøverne.

Kader Si-Tayeb, LOCOG sikkerhetssjef, viste meg et av de mange VSA’s (Vehicle Screening Area) like ved ExCel, hvor judo, vektløfting, bryting, bordtennis, fekting, boksing og taekwondo hadde sine øvelser. Her ble godset på bilene skannet for eksplosiver, før de selvsagt kunne kjøre videre.

Det var seks hovedregler for innlevering av gods:1. Master delivery Schedule (MDS)2. Accredited Drivers and Occupants3. Valid VAPP – Vehicle Access Parking Permit4. Secure Load Pass5. Vehicle Security Seal6. VSA – Vehicle Screening Area

Løste også kolle-ktivtrafikkDB Arriva International opererer 1700 dobbeltdekkerbusser i London og var mobilitetsleverandør for både deltagere og besøkende under lekene. På vanlige dager frakter DB Arriva mer enn en mil-lion mennesker. DB er også engasjert i jernbanetrafikk på de britiske øyer.

Av Simon r. iShErwood

Levering i Olympialandsbyen. Olympiastudio til NRK under montering.

Dekorelementer til NRK ankommer Cooks road like ved Olympiaparken.

Simon R. Isherwood sjekker utstyret til NRK i Barking depot i London.

12 13

XxxxOL i London

Logistikk Nettverk nr. 3 september 2012 Logistikk Nettverk nr. 3 september 201214 15

Svensk politi ville kontrollere og bøtelegge utenlandske vogntog som var lengre og/eller tyngre enn normert EU standard for vekter og dimen-sjoner, men godkjent gjennom en internordisk avtale.

Dette rammet først danske vogntog i Skåne, som fikk bøter og måtte sette igjen hengeren for å komme ned på den angitte EU-vekten. Rikspolitisty-relsen sendte også ut et rundskriv der det gikk frem at alle grenseoverganger skulle sjekke dette, noe som ville ram-met all trafikk ut av Norge via Sverige.

Protestene virketEtter heftige protester fra trans-portorganisasjonene i Danmark og Norge skrev den danske og norske transportministeren protestbrev til den svenske regjeringen. Etter intens påvirkning fra dansk og norsk side endte striden lykkelig. Regjeringen i Sverige besluttet at de gamle reglene skulle gjelde for internordisk trafikk. Det betyr at nasjonale kjøretøyer fra Danmark, Finland og Norge igjen kunne kjøre inn i Sverige uten å bli stoppet for verken overlast eller at de er for lange, så lenge de følger nas-jonale regler i sine respektive land. Dermed kunne mange transportører, som fryktet konkurser med knall og fall i bransjen, puste lettet ut.

For logistikk- og transportindustr-ien i de nordiske land kom den nye kontrollpraksisen som et sjokk. Også Norsk Industri og tilsvarende næring-sorganisasjoner i Danmark og Sverige reagerte sterkt på innstrammingen der man skulle bruke kun 40 tonn totalvekt og 18,75 meter vogntog – al-ternativ 16,5 meter trekkbil og henger.

Schenker ble som de fleste andre aktørene nødt til å redusere volumene pr. bil, noe som gjorde at berørte kunder kunne få et kostnadspåslag i den tiden forbudet om mer enn 40 tonn vedvarte.

dommen som sjokkerteDet var en dom i en straffesak i svensk hovrätt (tilsvarer norsk

Lagmannsrett) der en transportør er dømt for overlast, hvor anken ble avvist av svensk høyesterett, at politiet fikk grunnlag for å bøtelegge utenlandske lastebiler. Dommen ble rettskraftig og krevde en regelendring for å kunne oppheves. Dommen tilsa at det er tillatt med inntil 40 tonn totalvekt og 18,75 meter/16,5 meter i internasjonal trafikk. Svensk politi i Skåne begynte å bøtelegge danske biler som var for tunge og for lange, blant annet 25,25 m. Hele den nord-iske logistikk- og transportbransjen og næringslivet for øvrig påpekte at domstolene hadde tolket EU-reglene feil. Dette er også i tråd med en fortolkning EUs transportkommisær Siim Kallas har gjort. Han har i brev uttalt at land kan ha avtaler med av-vikende regler fra EUs standardregler. EU-direktivet 96/53 EG har klare unntaksbestemmelser for bruk av 40 tonn totalvekt og 18,75 meter/16,5 meter lengdebestemmelser. Flere land har også slike bilaterale avtaler.

Politisert sakSaken ble så politisert at den svenske regjeringen ved hjelp av hastetiltak ble nødt til å lage en rask regelen-dring, som trådte i kraft 4. september, men svensk politi fikk klar beskjed om å respektere transportministeravtalen fra 1994 og den tidligere regelfortolk-ningen omgående. Sverige kunne med rask regelendring hindre skadevirk-ninger både for eget næringsliv og i nabolandene.

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp), Samferdselsdepartementet, var raskt på banen og uttalte til en rekke medier at den svenske praksisen måtte endres omgående. Samferdselsdepartementet tok signalene fra logistikk- og trans-portindustrien og jobbet sammen med bransjen for å få reversert den svenske kontrollpraksisen. NHO Logistikk og Transport arrangerte krisemøter med et 20-talls store medlemmer og bidro til at myndighetene økte trykket mot svenskene.

NHO LT kontaktet søsterorganisas-joner i Danmark og Sverige samt NLF i Norge for å koordinere fremstøtene. Dersom forbudet ville vedvare ville i praksis nesten alt som er av vogntog i Norge være forbudt i Sverige. Vi har

fått tillatelse av EU til å beholde vår 19,5 meter vogntog og har begynt å ta i bruk EUs modulvogntog på 25,25 meter. Trekkbil og henger i Norge er som regel ca. 17 meter – altså lengre enn EU-standarden på 16,5 meter.

Katastrofelyn fra klar himmelFor de norske eksportnæringene kom den nye kontrollpraksisen som et katastrofelyn fra klar himmel og ville ramme blant annet fisk og tømmer omgående. Foredlings- og lakseek-sportbedriften Nils Williksen AS fryktet høyere transportkostnader for norsk fisk.

Direktør Anders Hennum hos stålrør-produsenten Sønnichsen i Fredrikstad uttalte til NTB at reduserte vekter og dimensjoner ville øke transportkost-nadene med 10 prosent. I tillegg kom nye logistiske utfordringer. Norsk Industri meldte at en rekke bedrifter innen treforedling og metallvarer ville få en kostnadsøkning opp mot 30 prosent på transport. NLF hadde fått laget beregninger som viste at antall lastebiler daglig over Svinesund ville øke fra 1000 til 1500 enheter dersom reduserte vekter og dimensjoner skulle vedvare.

Opprøret mot den nye svenske kontrollpraksisen spredte seg ut over landet og det ble nærmest reist et folkekrav om å tilbakeføre kontrollen til slik den var før dommen i Sverige.

Bjørn Hansen i Hansen & Jensen Transport uttalte til Halden Arbeider-blad (13.8.12) at han forsto at norske sjåfører truet med aksjoner dersom svensk politi bøtela norske vogntog ved grensen og han krevde umiddel-bar opprydding fra myndighetenes side. Flere norske sjåfører hadde truet med aksjoner om ikke reglene ble endret. Fylkesleder Erik Graarud, NLF-Østfold, uttalte til NRK (13.8) at de ville vurdere å stoppe svenske lastebiler, selv om NLF sentralt ikke hadde fattet noe vedtak om aksjoner. Det var likevel ingen tvil om at aksjon-er ville komme dersom ikke kontroll-praksisen på grensen ble tilbakeført til normal tilstand.

Av EinAr SpurkElAnd

Sverige

Slutt på sommerens lengde- og vektrabalder

Lagerplass så langt øyet kan se.

Sjøveien er et svært relevant alternativ for deg som trenger billig, fleksibel og pålitelig transport av varer til og fra Europa og verden. Det finnes ikke kø på sjøen og hvor mye du kan frakte begrenses ikke av størrelsen på traileren. På sjøen har du lageret med deg og det er den mest miljøvennlige måten å frakte på. Det er derfor vi sier: Velg sjøveien!

Kommer til Drammen Havn 10. oktober!Påmelding på www.drammenhavn.no

velgsjoveien.no


Volvo Sjåførklubb Norge

16 17

Volvo Sjåførklubb Norge ble offisielt lansert i forbindelse med Transport 2011 på Lille-strøm 8.september i fjor. På ett års dagen kan Volvo feire at de har passert 3000 medlemmer!

Sjåførklubben er skapt for å skape engasjement og samhold. Og selvsagt som en kanal for å kommunisere og markedsføre Volvo overfor med-lemmene.- Vi fikk en «tyvstart» ved at vi tok over medlemmene til en regional klubb i Midt-Norge, Wist Drivers Club, som på det tidspunktet hadde 1480 medlem-mer og var drevet av Volvo-forhandler-en Wist Last & Buss AS i Midt-Norge. Men dette til tross - at vi skulle kunne notere over 1500 betalende nye med-lemmer på ett år, er virkelig fantastisk!

KlubbformannDet sier kommunikasjonsdirektør Torstein Magelssen i Volvo Norge, som tok initiativet til etableringen og som står oppført som formann i klubben i dag.- Merkeklubber er ikke noe nytt, ei hel-ler sjåførklubber for et bestemt merke. I Storbritannia etablerte Volvo en slik klubb for mange år siden.

Volvo Sjåførklubb Norge er en klubb for alle som kjører ‹tung› Volvo og for de som har interesse for Volvo. Klubben er en offisielt godkjent sjåførklubb av Volvo sentralt.

Engasjement og menighetHan tillegger at det å skape en sjåfør-klubb med engasjement, også skaper en «menighet» – som er opptatt av og snakker positivt om sitt merke.

- Dette er viktig! Dessuten, vi har klokketro på at en sjåfør som trives bak rattet i en Volvo, er motivert og i stand til å behandle bilen riktig. Dette gir en bedre økonomi for eier – og sjåføren er, ved å behandle kjøretøyet riktig, med på å sikre sin egen arbeidsplass.- Når Volvo setter i gang et prosjekt med en helt ny bil, trekker man sjåførene med i planleggingen.

Egen nettsideVolvo Sjåførklubb Norge har sin egen nettside, www.sjåførklubben.no.

- På nettsiden forsyner vi medlemmene med nyheter og tilbud. Vi har i tillegg en egen e-mail tjeneste, som sørger for at medlemmene får Volvo-nyheter først. Magelssen kan videre fortelle at det på nettsidene også finnes en egen web-shop for medlemmene av sjåførk-lubben. Her er det tatt frem en egen kleskolleksjon. På nettsidene finnes det også et forum der man kan disku-tere aktuelle emner eller spørre Volvo om råd omkring lastebil, teknikk eller om det som opptar sjåfører mest – regelverket for kjøre- og hviletid. Som medlem får man også Volvoskundemagasin – Volvo på vei – gratis i postkassen 4 ganger i året. På siden finnes det selvsagt lenker til andre aktuelle sider, som det internasjonale www.worldtrucker.com, et nettsam-funn for lastebilsjåfører over hele verden, en side drevet av Volvo – nylig lansert med egne norske sider.

Volvo har 5 forhandlere i Norge, en som eies av Volvo selv, Volvo Truck Center, samt fire private. Alle medlemmer i

klubben er registrert med postnummer og lokal forhandler, slik at hvert enkelt av de mange forhandleranleggene i Norge selektivt kan invitere de sjåfører som bor i sitt distrikt til sjåførkvelder med faglig innhold.

- Utfordringen fremover blir å utvikle klubben videre. I dette arbeidet er forhandlerne sentrale. Samtidig opp-fordrer vi medlemmene til å kontakte oss med ideer til forbedringer og ønsker om tilbud.

Aktiv markedsavdelingVolvo Norges Markedsavdeling består av Torstein Magelssen, prosjektleder Jannicke Smevik Hoff og web-redaktør Kate Andersen. De tre har mange jern i ilden, og spesielt nå har man en meget hektisk høst med en rekke aktiviteter i forbindelse med lanseringene.

- Vi er nå i ferd med å gjøre den største produktlanseringen siden 1993. Vi erstatter den meget anerkjente Volvo FH med en helt ny serie FH og FH16. Hele utviklingen av den bilen har hatt sjåføren i fokus. Førerhusets utform-ing, støttesystemene for sjåføren, både arbeidsmiljøet og miljøet sjåføren har

i forbindelse med hvilepauser, er utar-beidet med tanke på sjåførens ve og vel, sier Magelssen. I den nye modellserien ligger det en rekke meget innovative løsninger, som gir kraftig forbedret kjørbarhet for sjåføren, men også kraftig forbedret drivstofforbruk, som er viktig for bileieren. Volvo lanserer – som første tunge lastebilprodusent, lastebiler med uavhengig forhjuls-oppheng, Individual Front Suspension, IFS.

- Vi har flere spennende år foran oss med omfattende aktiviteter og intro-duksjoner. Volvo har tradisjon for å reise ut med karavaner der man reiser Norge på kryss og tvers for å vise frem lastebilmodeller og utstyr. Det skal vi i gang med til våren og håper å treffe flest mulig av Norges sjåfører som da vil få mulighet til å prøvekjøre produktene.

Vi har plass til mange flere medlem-mer. Det er bare å gå inn på vår nettside og melde seg inn. Gjør det og motta en velkomstgave i løpet av noen uker. Velkommen til Volvo Sjåførklubb, avslutter Torstein Magelssen.

Volvo Sjåførklubb Norge ble startet for ett år siden, og har allerede fått rundt 3000 medlemmer, opplyser

Torstein Magelssen og Jannicke Smevik Hoff, som begge er engasjert i sjåførklubben.

Viktig med engasjerte og dyktige sjåfører.

Morten Sandungen2840 ReinsvollTlf.: 913 68 642

Stig Morten Nergård6657 RindalTlf.: 994 76 406

Smarte ogenkle løsninger

Limetec Norge AS www.limetec.no


www.obwiik.no

GODT DEKKET MED WiikHall modell Vision

WiikHall modell Vision er en rimelig, fl eksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene fl ere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

18 19

Med en offentlig infrastruktur som er totalt utslitt – eller skal vi si nedslitt - kan det være krevende nok i hverda-gen å overholde de forpliktelser vi har overfor våre kunder. Når man i tillegg blir utsatt for ekstremvær, så opplever man svært ofte at viktige hovedstrek-ninger på bane blir satt ut av spill.

Sannhetens øyeblikk er jo når slike ting skjer og kundenes varer kanskje står på toget langt fra nærmeste terminal. Hva gjør vi da? Den enkle løsningen er jo å henvise til force majeure og la godset stå.

For noen av dere kan det sikkert oppleves slik, men jeg skal love dere at vi gjør alt som står i vår makt for å løse opp i problemene og opprettholde fremføringskvaliteten. Kostbare krisetiltak er selvfølgelig ikke gratis.

Jeg har det siste året fått oppleve hvordan vår operative ledelse hånd-terer slike hendelser, og jeg må si jeg blir stolt. Når krisen først er et faktum så ser vi virkelig hva som bor av kunnskap i organisasjonen. Hele vårt apparat jobber da på spreng for å løse problemene som oppstår til det beste for våre kunder! Dette er kundefokus i praksis. Vi vet jo hvor alvorlige eventuelle forsinkelser kan være for mange kunder og bransjer.

Kan dere ikke bare få godset over på bil da, spør du kanskje? Det er riktig for det godset som ikke er sendt, men for det godset som er underveis og kanskje står fast på en fjellovergang, blir det verre.

Når banestrekninger blir satt ut av spill er som oftest bil det eneste alter-

nativet, men heller ikke det er uten problemer. Da er det også mangel på ledige biler som følge av at alle trans-portører rammes av togstans.

I en bransje med små marginer er det ingen som har biler stående i beredskap. Man må ofte omprioritere materiell i annen kjøring og forringe fremføringskvaliteten på det godset som allerede blir bilfremført. Det er i slike situasjoner man nyter godt av rutinerte ledere og en drillet organisa-sjon som har vært ute en vinternatt før. Samtidig som man skal løse det operative, så må vi hele tiden ha det økonomiske aspektet i tankene.

Vi står foran en ny høst med skiftende værforhold. Mulighetene for at veier og jernbane tidvis vil bli stengt på grunn av ras, flom, etc. er til stede også denne høsten. Ingen tør å spå når vi vil ha en driftssikker jernbane og rassikre veier i Norge.

I mellomtiden skal vi i Schenker sørge for at vi har gode beredskapsplaner, som skal være med på å sikre våre kunder på en best mulig måte når uhellet er ute.

I tillegg til at vi skal sikre våre kunder gode og sikre driftsløsninger, så jobber vi kontinuerlig med å utvikle våre produkter. Vi har et stort produkt-utvalg å spille på innenfor alle segmenter (land, sjø og fly), men vi ønsker hele tiden å utvikle oss i takt med hva våre kunder etterspør. Netthandelen er jo et eksempel på en næring i rivende utvikling. Varer som handles på nett blir også volummessig stadig større. Flatskjermene var vel i

starten 32 tommer. Nå er de gjerne fra 42-65 tommer. Hva blir det neste?

Vårt nettverk har spesielle fortrinn på grunn av at vi har 31 terminaler/kon-torer i Norge og på verdensbasis over 2000 kontorer. Vi kan også levere varene til din kunde både hjemme, på jobben eller via vårt nettverk. Mottak-eren kan være med å påvirke hvordan sendingen skal leveres.

Vi har i disse dager gjennomført en spørreundersøkelse (KTU) overfor et utvalg på 1600 av våre kunder. Hensikten var å få en tilbakemelding i forhold til hvordan dere opplever vår service fra forskjellige ulike funksjoner i vår organisasjon, blant annet salg, kundesenter, faktura, etc.. Selv om resultatene med hensyn til kunde-tilfredshet er gode, så er det bare en inspirasjon til å bli enda bedre. Vi vet at kravene fra markedet øker dag for dag – og det må også vi gjøre. Tilbakemeldingene fra våre kunder er helt avgjørende for at vi skal kunne utvikle oss i riktig retning.

Vi kommer tilbake med mer informa-sjon om dette på våre kundesamlinger Det er viktig med kundetreff og sosiale samlinger, spesielt med tanke på å fange opp signaler fra våre kunder, og der våre kunder kan få ytret sine meninger. Det skal vi fortsette med.

Jeg håper alle våre kunder får en fin høst!

Av Bjørn TorE ElSTAd

Bjørn Tore Elstad er direktør for Landtransport og Marked i Schenker AS.

Uten deg - ingen SchenkerFor oss er det aldri snakk om festtaler når vi snakker om kundefokus. Uten kunder – ingen Schenker. For oss er tilfredse kunder, som om igjen og om igjen sender sitt gods via våre logistikk- og transportsystemer, helt avgjørende for vår egen eksistensberettigelse.

Opplæringskontorene for Transport og Logistikkfag skaffer dyktige lærlinger til logistikk- og transportnæringen.Vi har 15 lokale opplæringskontorer over hele landet.Kontakt oss dersom dere vil satse på en lærling i Yrkessjåfør- eller Logistikkfaget.Mer informasjon www.sotin.no eller e-post: [email protected]

Sats på en lærling!

Samarbeidsforum for Opplæringskontor i Transport og Logistikk transport og logistikk

Markedsfokus


Bransjeblikk

Innkjøp av medisinsk utstyr og hjelpemidler er et enormt forretnings-område med ca. 125 leverandører organisert i foreningen Leverandører for helse-Norge. Staten brukte 5,5 milliarder kroner i 2009 til innkjøp av slike produkter. 5 prosent av helse-foretakenes utgifter går til medisinsk utstyr. Bransjen har mange leverandør-utviklingsaktiviteter, nettverk, etc. som bidrar til at leverandørene finner nye samarbeidspartnere.

For logistikk- og transportindustrien utgjør denne bransjen et betydelig potensial for nye kunder og økt aktivi-tet. Flere slike bedrifter er også kunder hos Schenker, men det er mange trans-portører som vil ha en del av kaken.

Hva er medisinsk utstyr?Medisinsk utstyr kan være stort sett alle produkter med medisinsk tilknytning, unntatt legemidler. Det kan være produkter som bl.a. røntgenteknologi, dialysemaskiner, ortopediske implantater, pacemakere, produkter til kirurgi, medisinsk

forbruksmateriell og hjelpemidler for funksjonshemmede. Det er også sykehussenger, operasjonsbord og fødebord.

Medisinsk utstyr redder liv og gir høyere livskvalitet - lindrer og min-sker skader og handikap. Medisinsk utstyr er ualminnelig viktig i helse- og sykehustjenesten og utmerker seg i utvikling og innovasjon, gjerne i tett samarbeid med bruker.

Medisinsk utstyr er ethvert instrument, apparat, hjelpemiddel, materiale eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder nødvendig programvare, og som av produsenten er ment å skulle brukes på mennesker i den hensikt å:

a) diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom,

b) diagnostisere, overvåke, behandle, lindre eller kompensere for skade eller uførhet,

c) undersøke, erstatte eller endre anatomien eller en fysiologisk prosess,

d)forebygge svangerskap.

Som medisinsk utstyr regnes også et produkt som er tilbehør til, eller på an-nen måte inngår i bruken av medisinsk utstyr.

Hele syv av ti nyvinninger innen helse- og omsorgssektoren de siste årene kommer fra utstyrsprodusentene.

Økende ehandelBransjen er på full fart inn i ehandelen med nye krav til løsninger. Det krever mer av bedriftene og fører med seg nye kostnader, blant annet til å legge inn varelinjer på www.ehandel.no. Det er heller ingen felles ehandelstandard, noe som fører til at leverandørene ofte

må gjøre samme jobben flere ganger.

Innkjøp viktigDe regionale helseforetakene (RHF) har fra 1. januar 2011 inngått samhandlings-avtaler med Legemiddelindustrien (LMI) og Leverandører for helse-Norge. Innkjøp skal skje etter lov om offentlige anskaffelser (16.7.1999, nr. 69 og for-skrift nr. 402 (14.7.2006). Det er også et eget rundskriv (nr. 1-13/2005) om gaver og etiske retningslinjer som skal følges. Hovedpoenget er at alle innkjøp med økonomiske transaksjoner skal skje skriftlig og følge regelverket.

Offentlige anskaffelser utgjør totalt 390 milliarder kroner årlig. Selv om offentlige anskaffelser skal være kostnadseffektive, så er det også lagt inn andre utvelgelsesparametre, blant annet miljøkriterier, grønne leveranse-kjeder og sosialt ansvar. I bunnen ligger statlige rammeavtaler underliggende etater skal følge. Informasjon om offentlige anskaffelser finner du på www.anskaffelser.no.

Innovasjon etterlysesMyndighetene ønsker at man skal vekt-legge tyngre innkjøp som også omfatter innovasjon. På et møte i LFH i juni 2012 understreket fagdirektør Eivind Lorentzen i Nærings- og handels-departementet at myndighetene ønsker økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser.

Offentlige anskaffelser skal i større grad rettes inn mot å videreutvikle eller effektivisere eksisterende løsninger. Videre skal man stimulere til at det kommer nye produkter og nye markeder åpnes for eksisterende produkter. Myndighetene bruker også deler av statsbudsjettet til å understøtte inno-vasjon. Det nye honnørordet er etter-spørselsdrevet innovasjon. Enkelt sagt betyr det å møte brukere og kunders behov for nye løsninger. Regjeringen

har også varslet at det skal utarbeides en strategi for å styrke innovasjons-effekten av offentlige anskaffelser. Leverandørutviklingsprogrammet til NHO og KS er et eksempel på hvordan innovasjon kan stimuleres.

I fremtiden håper man at det offentlige skal kunne bli en mer krevende kunde og et mer spennende marked for næringslivet. I dag er interessen for innovasjon i offentlig sektor forholdsvis beskjeden, men dette skal endres, sa Lorentzen. Noe av svaret er rett og slett at næringslivet må ta større ansvar for å levere til offentlig sektor.

Leverandører for helse-Norge (LFH)LFH 130 medlemsbedrifter og organi-serer bedrifter som leverer varer og tjenester til helsesektoren i Norge. Opphavet til foreningen er et møte den 13. Juni 1945, der 11 handels- og håndverksbedrifter gikk sammen og stiftet foreningen: Bandasje- og Instrumentfirmaers Forening (BIF). Årsaken til initiativet og samarbeidet mellom bedriftene var en vanskelig importsituasjon og et påtrengende behov for medisinsk materiell etter andre verdenskrig. Etter hvert vokste bransjen og flere leverandørbedrifter gikk inn i foreningen, som i dag har ca. 125 medlemsbedrifter. Mer infor-masjon medlemmer: www.lfh.no

Medlemsbedriftene har en omsetning på 9 milliarder kroner pr. år og syssel-setter 4600 personer. 6 av 10 med-lemmer har sykehusene som viktigste målgruppe. Deretter kommer NAV og kommunene som viktige målgrupper for medlemsbedriftene.

Av EinAr SpurkElAnd

FoTo: innovATion norwAy/hEidi widErøE

Hver eneste helsekrone teller…

Flere lastebilsjåfører med bilbelteFlere tungbilsjåfører enn tidligere bruker bilbelte, viser en ny undersøkelse fra Statens vegvesen. Men de ligger fortsatt langt bak førere av personbiler. Det er ingen grunn til ikke å bruke bilbelte i en stor bil, slår Statens vegvesen fast. 7 av 10 tungbilsjåfører bruker nå bilbelte. Det er en økning på nesten 10 prosent. Statens vegvesen gjennomfører årlige bilbelteundersøkelser. Årets resultater viser at bilbeltebruken i lastebil, buss og annen tungtransport har økt fra 60,5 prosent i 2011 til 70 prosent i år. Resultatene for personbil ligger på samme høye nivå som i 2011, ca. 94 prosent. For at tung bil skal opp på nivå med lette kjøretøy må kontrolltrykket mot tungbilsjåførene økes.

Lengre godstogGodstog mellom Padborg-Mashen kan nå være inntil 835 meter mot tidligere 740 meter.

Møter i Polyteknisk Forening i Oslo22. november: Vil Oslopakke 3 føre til gode transportløsninger i fremtiden? Vil pakken være en tilstrekkelig investering for å møte den kommende befolkn-ingsveksten i Oslo og Akershus? Vil revidert Oslopakke 3 legge til rette for en attraktiv kollektivtransport med tilstrekkelig kapasitet både i Oslo og Akershus? Bidrar pakken til at miljømålene nås? Er det de rette prioriteringen som gjøres?

29. november: Nordøstpassasjen. Et hav av muligheter – eller?Ismengden i Arktis er redusert og antall isfrie dager ventes å øke i fremtiden – noe som skaper interesse for kommersiell skipsfart gjennom Nordøstpassasjen. Ruten langs Sibir er ca 40 prosent kortere enn alternativet gjennom Suezkanalen, og kan legge grunnlag for raskere sjøtransport mellom verdensdelene. Likevel er det mange usikkerhetsmomenter knyttet til bruk av sjøveien i Arktis, blant annet tekniske utfordringer, politikk og det sårbare arktiske miljøet.

PF samferdsel inviterer eksperter fra næringsliv, vitenskap og politikk for å debattere sjøveien i Nord.

Informasjon: www.polyteknisk.no

Marco Polo for grønn godstransportEUs støtteordning for miljøvennlig godstransport, Marco Polo, utlyser nå midler for 2012. Målet er å flytte godstransport fra overfylte europeiske veier til mer miljøvennlig sjø- og banetransport. Søknadsfristen er 19. oktober 2012. Målet for Marco Polo-programmet er blant annet å minske trafikkpresset på veiene, hindre lokal og global forurensing samt redusere CO2-utslippene. Overføring av godstransport til jernbane, sjøtransport og økt bruk av indre vannveier er eksempler på tiltak som skal bidra til et mer miljøvennlig godstransportsystem.

Alle kommersielle aktører innen EU og land tilknyttet EØS-avtalen har anledn-ing til å søke om støtte. Det er vanlig at prosjektene må inkludere minst to foretak som partnere. Prosjekter som er rendyrkede infrastrukturprosjekter eller dreier seg utelukkende om forskning og utvikling er ikke aktuelle støtte-mottakere. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og deltar nå i program-mets fase II fram til 2013. Den norske deltakelsen er finansiert av Samferdsels-departementet, Fiskeri- og Kystdepartementet og Nærings- og Handelsdeparte-mentet. Samferdselsdepartementet har koordineringsansvaret. Utlysningen har en ramme på 64,6 millioner Euro.

Grovt regnet er det ca. 500.000 mennesker i Norge med en funksjonshemming. 150.000 mennesker må ha hjelpemidler for å klare seg i hverdagen. Over 50.000 hjelpemidler er registrert i registeret til NAV.

20 21

Notiser


-For å utføre tolltjenester må man ha tillatelser fra Toll-vesenet, skriver fagsjef Toll, Iren Hofseth hos Schenker AS i denne artikkelen. Vi har alle de tillatelser næringslivet trenger for grensepassering og tollbehandling.

Fortolling utføres i Tvinn (Toll-vesenets informasjonssystem med næringslivet).

Transitteringer lages i NCTS (New Computerised Transit System). For å lagre utfortollet gods må man ha en tollager-tillatelse. Schenker har disse tillatelsene for alle sine avdelinger. Vi tilbyr våre fortollingstjenester alene eller som en del av en import- eller eksportsending.

Stort nettverkSchenker har et unikt nettverk med 2000 kontorer i 130 land. Dette gjør oss i stand til å tilby våre kunder et heldekkende og solid tilbud med tanke på tollbehandling og grense-passering.

For å lage en fortolling både ved eksport og import må speditøren ha en faktura fra leverandør. Tollen har strenge krav til hva en faktura skal inneholde. Dessverre er dette ikke godt beskrevet på deres nettsider. En god varebeskrivelse som gir speditøren mulighet til å finne korrekt tolltariffnummer er nødvendig da alle varer er delt inn i grupper i tolltariffen. Dersom feil tolltariffnummer brukes kan dette forsinke utleveringen av varene eller føre til at en vare belastes

med feil tollsats. På www.dbschenker.com/no ligger det mal for handels-faktura og proformafaktura som kan brukes når man skal sende gods fra Norge.

Feil avdekkes ved kontrollSom følge av intensivert kontroll av tollen på dokumenter ved eksport- og importforsendelser har vi mottatt tilbakemelding om at proformafak-turaer i alt for stor grad brukes av de som sender varer. En proforma skal ikke brukes på vanlig salg. Da skal det følge en ordinær handelsfaktura med varene.

Brukes proforma på grunn av at handelsfaktura utstedes i etterhånd skal det klart gå frem på proforma-

fakturaen at «Proformaverdi er i samsvar med salgsverdi på varene». En proformafaktura kan brukes dersom varene ikke skal betales. For eksempel erstatnings- og garantivarer, vareprøver, reklame, gaver, returer, reklametrykksaker, etc.. Dersom proforma brukes skal alltid grunnen oppgis.

På grunn av den økte kontrollen kan det oppstå forsinkelser dersom proforma brukes, og det henstilles til å sende handelsfaktura ved forsendelser som skal tollbehandles for å unngå dette.

Krav til innhold i handelsfaktura:• Fakturanummer• Dato• Kjøper• Leveringsadresse• Leveringsbetingelser• Vareverdi og varebeskrivelse• Om mulig tariffnummer

I tillegg til fortollingen i Norge må godset også fortolles inn eller ut i landet hvor utenlandsk kunde er hjemmehørende. Våre partnere i utlandet kan være behjelpelig med dette. I likhet med fortollingen i Norge lages fortolling i utlandet på grunnlag av handelsfaktura.

Trenger du hjelp til fortollings-tjenester, ta kontakt med ditt nærmeste Schenker-kontor!

Av irEn hoFSETh

-Vi har alle tillatelser!

22 23

Grensepassering & tollbehandling:

Iren Hofseth er fagsjef Toll i Schenker AS.

Extra Servicepartner tilbyr nåflere tjenester på samme sted.

Det tjener transportbransjen på!

KAROSSERISKADER

KJØLEAGGREGATSERVICE

LAKKERING

VASKFOLIERING

Extra Servicepartner AS er et privateid, norsk selskap med ca. 70 ansatte.Extra har i mange år vært markedsledende innen vedlikehold av kollektivt transportmateriell,og har blant annet Mantena, KTP, Ruter, Staedler, Bombardier, Bring og Tollpost som kunder.

Vårt nye produkt ONE STOP SERVICE utføres av våre mangedyktige fagfolk - på vårt hovedverksted på Alnabru. Her vil du finne oppretterverksted,

lakkhall, vaskehall og egen avdeling - for service på Carrier Kjøleaggregater.Til slutt, ny foliering når det trengs.

Vår forretningsidé er som alltid; kostbart materiell skal være mest mulig utepå vei og bane. Og verkstedtiden effektiv - og minst mulig.

Det setter i hvert fall våre kunder pris på. Ta kontakt med Jon Grøndahl på tlf. 926 30 277, eller ring

vårt hovednr. 32 26 63 00 for nærmere informasjon og priser.

www.extra-servicepartner.no


www.obwiik.no

GODT DEKKET MED WiikHall modell Vision

WiikHall modell Vision er en rimelig, fl eksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene fl ere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

24 25

Det norske markedet i gods-transport utgjør 66 millioner varesendinger årlig, som består av alt fra fisk, andre temperatur-regulerte varer, forbruksvarer, industrivarer til matvarer. Forbruksvarene er den domi-nerende varegruppen.

89 prosent av varene fremføres med bil, 8 prosent sjøveien og 3 prosent med tog. I import og eksport til og fra Nord-Eu-ropa er bil også dominerende transport-middel. Til og fra Mellom-Europa har sjøveien overtatt dominansen. Tog har i alle tilfeller en marginal betydning.Dette viser tall NHO Logistikk og Transport har innhentet. Til Oslofjord-regionen kommer 50 prosent av godset med bil fra utlandet.

I 2011 ble det eksportert 4,8 millioner tonn med bil med følgende fordeling på mottakerland:

Sverige: ....... 56 prosentTyskland: .... 7 prosentDanmark: .....6 prosentPolen: ........... 5 prosentFinland: ........ 5 prosentFrankrike: .....4 prosentRussland: ...... 3 prosent

I 2011 ble det importert 6,8 millioner tonn med bil med følgende fordeling på mottakerland:Sverige: ....... 53 prosentTyskland: ...... 7 prosentFinland: ........ 7 prosentDanmark: ..... 7 prosentPolen: ...........4 prosentNederland: .... 3 prosentItalia: ............ 3 prosent

NHO Logistikk og Transport mener sjøveien kan bli et viktigere alternativ for gods mellom steder i Norge og mel-lom Norge og utlandet. Jernbanen vil nok si det samme.Utfordringen for begge de to alternativene til bilfremføring er byråkrati, leveringskvalitet og pris.

Det er enklere å sende en bil, men ofte dyrere enn tog og skip. Likevel er bilen dominerende transportmiddel i Nord-Europa der vi har vann på alle kanter.

Avinor har nylig lagt frem sin Master-plan for utbygging av Gardermoen mot 2050. Det har vært etterlyst en master-plan for Alnabruterminalen i en år-rekke. Likeså har det vært etterlyst en sentralhavn for Oslofjorden. I mellom-tiden vokser fly- og biltrafikken.

66 millioner sendinger

Våre konsulenter innehar kompetanse og erfaring som kan yte profesjonell rådgivnings- og konsulenttjenester samt operativ bistand knyttet til alle ledd i logistikk- og forsyningskjedene.

Dersom kunder har mangel på nød-vendig spisskompetanse eller ressurser, kan vi også bistå med gjennomføring av operative oppgaver i virksomheten.

Vi tilbyr forhandlingsstøtte til virksom-heter som har behov for bistand i forbin-delse med inngåelse av store/komplekse kontrakter.

Vi har spesialkompetanse innenfor bl.a. følgende områder:

Ressurser:• Analyser• Six Sigma/ Lean• Prosjektledelse

• Logistikk/Innkjøp/Lager/Transport• Kontrakter/ Kontraktsforhandlinger• Anbudsutforming/ Anbudsbesvarelse• Praktisk gjennomføring av prosjekter

Utvikling: • Prosesser• IT-verktøy• Rutiner for gjennomføring, kontroll og endringer• Kontraktsmaler

Kvalitet i samarbeidsrelasjoner:Kvalitet i alle ledd:• Gode kontraktsdokumenter, utviklet av partene i fellesskap• Profesjonelt samarbeid som forsterker partenes posisjoner (teknologisk/ utvikling)• Verdiskapende interaksjon • Færrest mulig transaksjoner• Kosteffektive leveranseløsninger

Økt konkurransekraftVed å gjennomføre analyser, kartlegge årsaker/årsakssammenhenger, definere suksessfaktorer, etablere KPI’er og iverksette tiltak, oppnår våre kunder økt produktivitet og konkurransekraft.

Vi utvikler også konkrete handlings-planer for gjennomføring av tiltakene i organisasjonen.

Kompetanse innen fremføring – og fremskaffingI samarbeid med våre nordiske kollegaer og med vår lokale kompetanse har vi et av de mest profesjonelle fagmiljøene i vår bransje, og således det beste utgang-spunktet til å kunne bistå både private og offentlige virksomheter med å effek-tivisere logistikk- og forsyningskjedene.

I tillegg til dette kan vi levere skredder-sydde kurs og opp-læringsprogram til våre kunder.

Av pAul olAv rAAdE

Tjenester fra Schenker ConsultingSchenker Consulting er et nettverk av konsulenter i DB Schenker og vi har ca. 30 konsulenter i Norden. I Norge har vi 30 lokalkon-torer hvor vi kan tilby konsulenthjelp til det lokale næringslivet. Vårt hovedkontor er i Oslo.

Godsmarkedet

Et fi nmasket nettverk sørger for at dine varer hentes og bringes til dine kunder der de er. For mer info se www.dbschenker.com/no

Ingen tid å miste!Pakkene leveres fl eksibelt der du er: På jobb, hjemme eller etter dine ønsker

Det handler om å vinne. Om og om igjen.

Schenker-Ann2012-x5-Modul35B.indd 3 13.08.12 11:27


Dette viser en rapport fra Trafik-analys (Vierth, Inge 2012) utarbeidet på grunnlag av rapporter fra VTI. Det foreligger ikke like god statistikk når det gjelder tonnmengder og godsvol-umer som det gjør for økonomisk verdi av eksporten og importen. Med unntak av krisen i 2009 har både import og eksport vist en økende trend. 2012 er nå på samme nivå som 2008.

De største eksportmarkedene til Sverige er de nordiske land, Tyskland, Nederland og UK. Tyskland er det viktigste eksportlandet i Europa for svenskene. Utenfor Europa dominerer Kina og USA. Tilsvarende er Tyskland også det største importlandet, men også Danmark og Finland er viktige importland. Russland og Norge er store importland for råvarer.

Stort innlandsmarkedSverige har også et omfattende inn-landsmarked. I 2006 ble det fraktet 250 000 tonn jordbruksprodukter, matvarer, etc. mellom store steder i Sverige. I tillegg kommer 500 000 tonn varer fra skogbruk og trevirke- og papirindustrien mellom distriktene. Det er en betydelig frakt mellom Nord-Sverige og Sør-/Vest-Sverige. Mellom Gøteborgregionen og Stockholm/Malmøregionen er det også store gods-mengder. Innen hvert län (fylke) er det også betydelige godsmengder.

En analyse av godstransportene må følgelig gjøres på ulike nivåer:• Import/eksport• Mellom store byer/tettsteder• Mellom landsdeler/län (fylker)• Lokale transporterSamtidig må en undersøke hvilke transportmidler som benyttes, f. eks. tog, bil, bår og fly. Veitransport er dominerende på nær sagt alle områder. Jernbanen tar de tunge trafikkene, som f.eks. malmfraktene, stål, etc. Flyfrakt er kun aktuelt der det haster.

Veitransport dominererSendingers fordeling mellom ulike transportalternativer (2009) viser følgende prosentfordeling for utvalgte varegrupper:

Varegruppene som er med i dette utvalget er jordbruk og matvarer, skogindustri, olje, malm, stein, bygningsmaterialer, foredlede produkter og kjemikalier.De ulike transportmidlenes andel av det landbaserte godstransportarbeidet i Sverige og EU viser følgende (2008):

I den såkalte SAMGODSMODELLEN har forskere beregnet hvordan vare-slagene fordeler seg mellom ulike transportmidler. 465 soner, som er antall kommuner i Sverige, er studert for 33 varegrupper.

Den viktigste transportlenken på banesiden ender i Narvik. På veisiden er rutenettet mer finmasket og i ut-strakt grad konsentrert til Sør-Sverige. 100 000 lastebiler over 3,5 tonn (2010) står for dette transportarbeidet.

Mangler kunnskaperPå et seminar om utnyttelse av trans-

portmidlene i 2010 ble det avdekket at man hadde for dårlig kunnskap om blant annet fyllingsgrad, lastefaktor, fysiske mål for transportkapasiteten, etc. Det mangler også kunnskap om hvordan tidsrestriksjoner påvirker utnyttelsen.

Den svenske vareflytundersøkelsen, som tilsvarer reisevaneundersøkelser i persontransport, inneholder statis-tikk fra transportører, jernbanesel-skaper, m. v. Svakheten ved denne statistikken er at man ikke vet om sendinger telles flere ganger. Når hver transportør melder inn sine tall, så kan det være de samme varene hos flere selskaper. Speditørene kan også risikere å telle de samme varene flere ganger. Det etterlyses derfor en egen speditørundersøkelse, som kan for-klare godsstrømmene via speditørenes nettverk.

LastebilundersøkelsenDen svenske lastebilundersøkelsen viser godsflyten med lastebil internt i Sverige og mellom Sverige og utlandet. Denne undersøkelsen viser imidlertid ikke hvor godset kommer fra eller hvilken terminal det går til. Fra 2013 vil dette komme med i lastebilunder-søkelsen.

Det svenske Trafikverket har data for hvor mange tonn gods som går med bane i Sverige. For havnene kan en få tall fra sjøfartsstatistikken. Her finnes data for hvor mye gods som går til hvilke havner og hva slags gods det er. 86 prosent av sjøfrakten i Sverige har direkte tilknytning til utenriks sjøfrakt.

I flyfrakten går 47,5 prosent via Arlanda, 27 prosent via Landvetter og 17 prosent via Malmø. I 2010 ble det fraktet 172 981 tonn via svenske flyplasser.I svensk godstransport er de dominer-ende volumer malm og oljeprodukter. Mest gods eksporteres via Kiruna kom-mune, mens Gøteborg har den største andelen importgods.

Det er komplisert å analysere de valg

transportkjøpere gjør når de skal velge transportløsning. Noen har egne kjøretøyer, andre leier inn det materi-ellet de trenger og atter andre har gjerne egne lasteenheter og leier inn trekkbiler.

Analyser av transportkjøperes valg viser dog at det er et sett av kriterier de benytter når de gjør sine overveielser. Det handler stort sett om fleksibilitet, frekvens, punktlighet, skaderisiko, transporttid og kapasitet når prisene ellers er like. Det er også en mental faktor som betyr at tilfredshet med transportøren gjerne fører til gjenkjøp.

Pris er viktigst De absolutt tre viktigste parametere for valg av transportør er:• Pris• Transportkvalitet• Kapasitet

I transportkvalitet finner vi faktorer som ledetid, punktlighet, ekstra kapasitet ved behov, tilgjengelighet, skadefrie leveringer, korrekte ordrer, korrekte fakturaer, informasjon om forsinkelser og enkle bestillingsrutiner. Av disse er punktlighet og informasjon ved forsinkelser særdeles viktige fak-torer. Miljø har også kommet inn som en faktor hos mange kunder de seneste 20-25 årene.

Når det gjelder valg av transportmiddel betyr selvfølgelig avstand mellom avsender og mottaker en hel del. Infra-strukturen betyr også svært mye for valg av løsning. Lastebilen er det domi-nerende transportmiddel under 100 km og tilbyr dør-til-dør transport ingen andre transportmidler kan konkurrere med.

Jernbane og sjøfrakt har sine fordeler på lengre avstander. De konkurrerer

også med hverandre innenfor 400-800 km. Flyfrakt er først og fremst aktuelt ved sendinger med høy vareverdi. Et eksempel på hvordan transportkjøpere tenker kan være Clas Ohlson. Selska-pet har sitt sentrallager i Dalarna, som forsyner 155 butikker i Sverige med varer 5 dager i uken. Lageret forsyner også butikker i Norge, Danmark, Finland og UK.

Volumene varierer mye fra dag til dag. Det meste lastes på europaller og sendes med bil. Butikkene har ikke eget lager. Ved salg i butikkene bestilles automatisk nye varer fra lageret. Hver gang en kunde kjøper eksempelvis en brødrister registreres dette hos sentral-lageret, som etterfyller butikkhyllene når kritisk grense på to enheter er nådd.

Clas Ohlson har anbud på transportene hvert fjerde år, men gjerne med vurder-ing etter to år. Selskapet utfører an-budsprosessen selv. Selskapet krever ekstrem fleksibilitet fra sin leverandør. Kravet er at varene skal være fremme hos butikkene før kl. 07:00 i Sverige. Godssikkerhet og miljø er også faktorer som tillegges vekt i valg av transportør. Clas Ohlson har som mål å redusere CO2-utslippene. Men, når det kom-mer til endelig valg av transportør er selvfølgelig prisen viktigst, men også avveiet mot kravene til rett levering. Leveringene til UK går med tog til Gøteborg havn og videre med båt til Immingham i England. Til øvrige land, inklusiv Norge, er det levering 5 dager i uken. Transporttiden til Norge er 2-3 dager.

Studier viser at prisen er den viktigste faktoren når transportkjøper skal velge transportløsning. Deretter kommer punktlighet og skaderisiko. Transport-tid og miljø rangeres lenger ned på skalaen.

Ulike bransjer prioriterer imidlertid dette ulikt. Det er derfor vanskelig å generalisere disse faktorene. Varer med høy verdi, der transportkostnadene utgjør en liten del av vareverdien, vil prioritere annerledes enn en bransje med rimeligere varer.

Transportmidlenes kapasitet spiller også en stor rolle. Dette gjelder både for valg av løsning i hvert enkelt tilfelle, men også for inngåelse av langsiktige avtaler. EU har eksempelvis TEN-T-standard som er 750 meter toglengde. Det setter igjen krav til forbikjørings-spor.

Toglengder varierer også mellom ulike land, noe som hindrer standardisering. Eksempler på toglengder:Sverige: 650/700 meterFinland: 925 meterDanmark: 835 meterTyskland: 740 meter

Sverige har også betydelige brister på infrastrukturen hvor godstransporten opplever kapasitetsproblemer.

Godstrafikken på jernbanen er avreg-ulert i Europa. Alle foretak med lisens og sikkerhetssertifikat kan drive godstrafikk i hvilket som helst EU-land. Green Cargo og Hector Rail driver trafikk mellom Sverige og utlandet. Green Cargo samarbeider med andre selskaper, eksempelvis også med DB Schenker Rail.

EU har i mange år arbeidet for å lage et europeisk jernbanenett for gods, men fortsatt er det nasjonale hindre. Jernbanen sliter med manglende punkt-lighet, lange ledetider og ulike hindre som gjør at intermodale baneløsninger ikke alltid er så lett å få til i praksis.

Av EinAr SpurkElAnd

Sverige

Godstrafikken vokser raskere enn økonomien

Sveriges vareeksport og vareimport har over tid vokst raskere enn bruttonasjonalproduktet. Et betydelig innlandsmarked er også dimensjonerende for transportsystemet.

Veitransport: 71 prosent

Vei og sjøfrakt: 7 prosent

Sjøfrakt: 8 prosent

Jernbane: 13 prosent

Flyfrakt: -

Sum 100 prosent

Sverige EU

Vei 65 prosent 73 prosent

Jernbane 35 prosent 17 prosent

Innl. vannveier

- 5 prosent

26 27


NotiserMiljøContainervekstGøteborg havn kan notere 3 prosent vekst til 458.000 con-tainere første halvår 2012 i forhold til samme periode 2011. Veksten avspeiler økende svensk eksport til land utenfor Europa, mens handelen innen Europa fortsatt har en svak utvikling. Veksten har vært størst for eksport til Asia og USA. Importvolumene har falt med 6 prosent i samme periode. Det gjelder spesielt forbrukervarer som eksempelvis klær, møbler, elektronikk og mat (Cargonews).

E-tjenesterDB Schenker Logistics skal investere 250 millioner Euro konsernets europeiske transportsystem som ledd i videreu-tvikling og standardisering av konsernets IT-plattformer og E-systemer. Hensikten er å kunne tilby enda mer effektive og fleksible løsninger for større kunder. Investeringene i informasjonsteknologi skal derfor økes og bidra til å realisere målene om mer kundevennlige logistikksystemer. Bedre E-tjenester basert på internettløsninger er nødvendig for å lykkes på dette området. Endringer i folks kjøpsvaner må også fanges opp av logistikkselskapene.

Lufthansa-pris til dB Schenker DB Schenker er tildelt Lufthansa Cargo Planet Award of Excel-lence. Prisen er gitt for DB Schenkers enestående rolle som global partner i 2011.

Avgiftsfritak for innenriks sjøfart Fra 1. juli 2012 er skip som driver gods- og passasjertrafikk i innenriks sjøfart fritatt for grunnavgift på mineralolje og CO2-avgift på naturgass og LPG. Tidligere var dette en refusjonsor-dning hvor man kunne få tilbake avgiftene etter søknad.

Flere ser til sjøveienArne Jakobsen i North Sea Container Line mener sjøveien ofte er rimeligere enn å benytte landeveien til Europa. Til Haug-esunds Avis sier Jakobsen at skipene går fra Vestlandet til havner som Rotterdam, Hamburg, Bremerhaven, etc. Rederiet har 6 skip i faste ruter. Det gjør at kundene vet når og hvor skipene er til enhver tid, og kan planlegge sine frakter ut fra dette. Omsetningen i 2012 blir trolig rundt 330 millioner kro-ner. Rederiet eier to skip og leier de øvrige. Det gjør at de kan være fleksible i forhold til endringer i kapasitetsbehovene.

MAUT (veiavgift) for lastebiler i Tyskland Fra 1. januar 2005 ble det innført en veiavgift (Maut) for laste-biltrafikk på motorveiene til og fra Tyskland samt for transitt gjennom Tyskland. Avgiften er senere endret fra 1.1. 2009 og 1.1.2012. Fra 1.august 2012 har den tyske stat bestemt at det på utvalgte innlandsstrekninger utenom motorveiene også skal belastes veiskatt.

Det er også veiavgift i Østerrike, Tsjekkia, Sveits og Polen som bygger på samme prinsipper som i Tyskland, mens avgiftssat-sene varier fra land til land.

Nærmere informasjon: www.tollcollect.de

Hever aldersgrensen for å kjøre lastebil Fra januar neste år heves aldersgrensene for å ta førerkort på lastebil og buss. Tar du førerkortet gjennom yrkessjåførutdan-ningen kan du få førerkortet tidligere enn i dag. De som tar førerkort for buss og lastebil og skal bruke dette privat, må være eldre enn i dag før de får førerrett. Der man i dag kan ta førerko-rtet for lastebil og vogntog når man er 18 år, og buss når man er 21 år, blir minstealderen fra neste år 21 år for lastebil og vogntog (klasse C/CE) og 24 år for buss (klasse D/DE). De nye reglene påvirker ikke alderskravene for minibuss (klasse D1/D1E) som du må være 21 år for å kjøre, og for lett lastebil (klasse C1/C1E) som du kan få førerrett til når du fyller 18 år.

Tar du yrkessjåførutdanning samtidig med førerkortet, gjelder nye og lavere aldergrenser for de samme førerkortklassene.

Med yrkessjåførutdanning på • 280 timer, får du førerrett for lastebil når du er 18 år. • 140 timer, får du førerrett for lastebil fra 21 år.

Elever som går transport og logistikk i videregående skole, og som skal ha læretid i bedrift, vil fortsatt kunne avlegge før-erprøve fra 18 år i lastebilklassene. Det samme vil gjelde for de som deltar i et prøveprosjekt innen bussklassene.

28 29

Hva med kjøle-og fryseaggregatene?I debatten om miljø og farlige utslipp fra veitransport har det vært lite fokus på aggre-gatene, mens bilmotorene har fått kritikk for sine CO2-utslipp og andre avgasser. Kryogene kjøle- og fryseag-gregater kan bli redningen for aggregatene.

Teknisk ansvarlig Morten Skjennem i Thermo King forteller at med økende internasjonale krav til tungtrans-porten vil støysvake og renere aggregater komme. EU-krav til støy, kombinert med behovet for nattlever-ing, gjør nye mer lydfrie aggregater aktuelle i distribusjonskjøring.Kryogenikk er læren om de laveste temperaturene. CO2 i fast form kjen-ner vi som tørris. Det er faktisk den samme gassen som bobler i miner-alvannet (kullsyre) som benyttes i kjøleprosessen.

Denne CO2-en er et biprodukt fra Yara sin kunstgjødselproduksjon, og gjen-brukes ved fyllestasjoner for kryogene kjøleaggregat etter at den er renset og omgjort til flytende form. Dermed tilfører man ikke nytt CO2-utslipp ved å bruke denne væsken, slik man gjør ved vanlige dieselaggregater.

Flytende CO2 er ikke noe for “hver-mansen” og krever at sjåførene har fått opplæring samt har nødv-endig verneutstyr. Flytende CO2 vil ved ubeskyttet berøring føre til brannskader. Det kreves ikke ADR-sertifikat for å kjøre bil med kryogen tank og aggregat.

Kryogen kjøling har visse fordeler ved transport da matvarer blir bevart med riktigere temperatur, som da styrker kvaliteten. Kryogen kjøling kan være et alternativ til dieselaggregater, men erstatter ikke disse.

Fordeler med CO2-kjøling:• 0-utslipp fra forbrenning av fossilt drivstoff• Ingen lekkasjer av HFK-gasser• Lav støy• Raskere temperaturgjenvinning • Lavere vekt på bilens foraksel• Små ytre mål• Lavere vedlikeholdsutgifter og lengre driftstid• Bedre matsikkerhet og mindre svinn

Av EinAr SpurkElAnd


AUSTRIA BELGIUM DENMARK GERMANY NETHERLANDS NORWAY SWEDEN www.kghcustoms.com

YOUR INDEPENDENT PARTNER FOR CUSTOMS COMPLIANCE

Med lidenskap for tollHos KGH bygger vi bro mellom ditt foretak og det eksisterende regelverket som regulerer internasjonal handel. Vi har en lidenskap for toll, og ser frem til å hjelpe deg til en bedre håndtering av dine tollprosesser.

Unik produktporteføljeVi tilbyr både standardiserte og kundetilpassede løsninger for alle dine behov.

TollkompetanseVi har mer enn 40 års erfaring innen tollarbeid. I dag er vi mer enn 500 engasjerte medarbeidere over hele Europa som er klare til å hjelpe deg.

Geografisk tilstedeværelseVi er etablert i 7 europeiske land med et omfattende nettverk og vi fortsetter vår ekspansjon både innenfor og utenfor Europas grenser.

Logistikmagasinet_KGH_185mm_130mm_May28_12_CS.indd 1 5/28/2012 3:36:06 PM

Norge - Europa

30 31

Norske bedrifter er mindre markedsorienterte enn svenske og danske bedrifter viser en analyse utført av Damvad A/S i 2011.

Analysen er utført på grunnlag av litteratur og spørreskjema til bedrifter og intervju med forskere. Det er relativt sett få bedrifter i Norge, Danmark og Sverige som er markedsorienterte. I Norge er det kun 14 prosent av bed-riftene som kan kalle seg markedsori-enterte, som følge av at man samler inn informasjon om kunder og konkurrent-er. Norske bedrifter er dårligere enn sine danske og svenske kolleger når det gjelder informasjonsspredning. I forhold til kundeorientering og konkurrentorientering er de norske bedriftene dårligere enn de svenske bedriftene.

Resultatene viser at de mest markeds-orienterte bedriftene også har høyest omsetningsvekst de siste 5 årene og de har en høyere andel av omsetning fra eksport. Toppbedriftene har 50 pros-ent av inntektene fra eksport. Disse bedriftene har også høyere inntekter fra innovasjonsaktiviteter.

De mest markedsorienterte bedriftene i Norge befinner seg i Oslo, Akershus og Nordland. Den laveste konsentras-

jonen av markedsorienterte bedrifter finner vi i Troms, Møre og Romsdal og Hordaland. Bedrifter lokalisert til om-råder med distriktspolitiske virkemi-dler har lavere markedsorientering enn bedrifter i sentrale strøk.

Det er liten forskjell på bedrifter som har fokus på kundens uttrykte behov og de som søker å tilby kunden ikke uttrykte behov. Norske bedrifter har høyt fokus på effektivisering av produksjonen og introduksjon av ny teknologi, men er mindre opptatt av merkevarebygging enn danske og sven-ske bedrifter.

I et marked med sterk konkurranse må bedrifter både være kostnadseffektive og kunne levere økte verdier til sine kunder. Studier viser at bedriftenes vilje til å samle inn informasjon om kunder og konkurrenter er avhengig av bedriftenes evne til å utvikle og gjen-nomføre markedsrettede strategier. Dette krever igjen innsikt i kundenes behov og konkurrentenes taktikker.

Viktige elementerMarkedsorientering inneholder nor-malt tre viktige elementer:• Innsamling av markedsinformasjon• Forståelse av den innsamlede infor-

masjonen• Respons på informasjonen

Innovasjon Norge har laget sin egen fortolkning av dette begrepet:• Innhente kunnskap om marked,

konkurrenter og muligheter• Bruke kunnskapen til å konkretisere

en ønsket strategisk posisjon i utvalgte målgrupper• Trekke konsekvenser av kunnskapen

inn i bedriftens innovasjonsprosess slik at resultatet støtter ønsket

posisjon

I analysen av de norske, danske og svenske bedriftene har forskerne fokusert på følgende elementer:• Kundeorientering: Innhente

kunnskap fra kundene• Konkurrentorientering: Innhente

informasjon om konkurrentenes taktikker og tiltak

• Spredning: Hvordan bedriftene sprer informasjon til markedet

• Respons: Hvordan bedriftene benyt-ter informasjonen de samler inn

Utover dette vises det også til merke-varebygging og omdømmebygging, som handler om å skape positive assosiasjoner til bedriftens produkter og organisasjon.

Undersøkelsen har besvarelser fra de fleste næringssektorer, hvorav 27 pros-ent fra handel, transport, hoteller og restauranter, som også er den største næringsgruppen i undersøkelsen.

Norge dårligstBedrifter som både er kunde- og konkurrentorienterte er:• Norge: 28 prosent• Danmark: 31 prosent• Sverige: 51 prosentAv disse er det 14 prosent som klarer å spre informasjon og reagere på den, mens det for Danmark er 17 prosent og Sverige 36 prosent.

Innovasjon Norge mener norske be-drifter kjennetegnes av større interesse for produktutvikling og teknologi enn markedsorientering, merkestyrke og merkevarebygging. Denne antagelsen bekreftes også i undersøkelsen.

Markedsorienteringens uttrykk skjer gjennom profilering av selskapet, produkter, tjenester, kompetanse og teknologi. Disse inntrykkene skaper igjen grunnlag for hva slags merkestyre

selskapet har i markedet. Måling av denne merkestyrken kan skje ved at man spør et tilfeldig utvalg om de kan si navnet på selskaper, f. eks. innen logistikk og transport. Andelen som uhjulpet nevner navnet på et spesifikt selskap uttrykker da tallet for merke-styrke.

Dersom vi ser inn i glasskulen et øyeblikk og spør hva så med fremtiden? Da vil markedseksperter med over-bevisning si at alt handler om tre ting:• Pris• Innovasjon• Innpakning/design

Kvalitet er en hygienefaktor alle kan tilby. Åpent prissystem der kunden kan sammenligne priser mellom ulike selskaper blir derfor viktigere. Det er også grunnen til at alt og alle kan auksjoneres bort på nettet.

Den innovative stikker av med gevin-sten, heter det gjerne. Alle bransjer bygges om og restruktureres. Det gjelder også innenfor logistikk og transport. For å henge med i svingene må man følgelig være mer innovativ enn naboen. Vinnere er selskaper som klarer å skape nye merkevarer gjennom bedre produkter enn konkurrenten. Tenk bare på Ikea, Hennes & Mauritz, Rema 1000, Volvo, Statoil, Starbucks, osv. Transportnæringen vil også få slike selskaper.

Av EinAr SpurkElAnd

FoTo: nilS-Erik BjørholT/www.viSiTnorwAy.comNorske bedrifter

lite markedsorienterte

POSTABONNEMENTReturadresse:

Schenker ASPostboks 223 Økern0510 Oslo – Norway

MT0

0000

• Laget for nordiske forhold!• Større effekt med lavere drivstoff forbruk!• Enklere betjening!• Støysvak!

• Lavere emisjonsutslipp!• Rask gjenvinning av temperatur!• Ny ”Belt Drive” for lang levetid!

SEMI FOR BANE OG VEI

News & Politics

Logistikk nettverk 0312