Ndla molde februar 2011 2x45

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Presentasjon på NDLA-samling på Seilet, Molde

Text of Ndla molde februar 2011 2x45

Digital literacy

Kontroll p kontinentetArne Olav Nygard, UiS(www.arneolavnygard.com/blog -- twitter: arneolav)Kunnskapsorganisering i digitale mediumDiskusjonen om sosiale medium i skulen er daud. 1

Det gr ikkje over

Svein sterud: Det perforerte klasserommet6

10Web 2.0Web 1.0Web 2.0Britannica OnlineWikipediaHeimesiderBlogg, FacebookPubliseringDeltakingTaksonomiarFolksonomiarOReilly, 2004Stikkord: Endring11

14

RA 1997RA 2008

LreplananeResultat av den digitale utviklinga:Digitale basisferdigheiterNytt tekstomgrep: samansette tekstarLreplanens omgrep for tekst er nettopp henta fr teoriar som vil framheve, gripe dette med endring.17

Pew Internet and American Life Projectdeling av innhald: 38%remix av innhald (musikk, skrift, bilete) 21%73% bruker sosiale nettverkFacebook mest vanleg14% har ein blogg52% kommenterer andres bloggarPew, 2010For sj p kva tala seier Frst Pew, deretter nokre norske underskingar21Remix

Remix

Remix

Remix

Klipp-og-lim-literacyRemiks:Malar i Word (sknad, CV)Blogg, FacebookWilliam BurroughsMusikk: Dub, Hip-Hop, klassisk, jazz/blues[Klipp-og-lim-literacy 2] Likevel kan dette neppe kallast eit digitalt fenomen. Det er mange dme p koss plagiering, det vil i si yttarste form seie formidle vidare andre sine idear som sine eigne, er ein del av skrivepraksisar i fleire periodar.

Vi veit mellom anna at plagiering og imitasjon var nrskylde fenomen i tidleg moderne tid, mellom 1400 og 1700, og fleire av dei problemstillingane vi har i dag knytt til opphavsrett og krav til originalitet var utenkjelege d. Romantisk syn p teksten og forfattaren, skal kome tilbake til det.

Digitale medium kan i mellomtida seiast ha reaktualisert ei rekkje problemstillingar knytt til dette med plagiering.

26

Edwin Birdsong (70-talet)

Edwin Birdsong (70-talet)Daft Punk (2001)

Edwin Birdsong (70-talet)Daft Punk (2001)Kanye West (2007)Kultur utan plagiering?Klipp-og-lim-literacyI Noreg: Barn og digitale mediumInternett den kanalen barn og unge bruker mest tid p kvar dag (TV rett bak)75% av dei unge speler minst ein gong i veka, 53% ein eller fleire gonger om dagen (flest gutar)8 av 10 chattar90% har eigen mobiltelefon (flest innan fylte 10 r)77% mellom 16-19 bruker Facebook kvar veke71% bruker Youtube kvar vekeHar lrt nettbruk av seg sjlv (lraren p ein 5.-plass, foreldra p 2.)Medietilsynet, 2010Trygg brukMedietilsynet, 2008Eit informasjonssamfunn for alleStortingsmelding nr. 17, 06/07Vi gr bort fr ein situasjon der kunnskap blei skapt, oppbevart og utvikla i meir eller mindre lukka milj, etter strenge reglar og prosedyrar. Vi gr inn i ein ny situasjon, der kunnskap blir spreidd vidt og ope, den er tilgjengeleg gjennom eit par tastetrykk, og ny kunnskap kan ogs publiserast og gjerast kjend gjennom eit tastetrykk. Det blir lettare f kontakt med andre som har dei same interessene som ein sjlv. Dette utfordrar tradisjonell kvalitetssikring og alle kunnskaps- og meiningsmonopol.OECDNew Millennium Learners

Alltid p?

Skulen og digital tekstkultur(mobiltelefonkultur)

HaldningarIkkje uvanleg skulde fleire problem (sosiale, sprklege, moralske, tekniske , etc.) p digitale mediumHeller ikkje eit ukjent fenomen i andre overgangsfasar i historiaHaldningarSokrates, i Platons dialogar (Phaedrus), om alfabetet:For this invention will produce forgetfulness in the minds of those who learn to use it, because they will not practice their memory. Their trust in writing, produced by external characters which are no part of themselves, will discourage the use of their own memory within them. You have invented an elixir not of memory, but of reminding; and you offer your pupils the appearance of wisdom, not true wisdom, for they will read many things without instruction and will therefore seem to know many things, when they are for the most part ignorant and hard to get along with, since they are not wise, but only appear wise.

Trykte mediumVr utdanning har vore ei lang opplring i ein heilt bestemt teknologi for lagring og spreiing av kunnskaparDenne teknologien er ikkje fri for ideologiske fringar, sprsml om kontroll og tilgjengelegheit, etc.

45

Skulens definisjonsmaktElevarbeid br vereOriginaltIndividueltAutonomt49Lrebker/referanseverk br vereStabiltAutonomtKanoniskOriginaltIndividueltStabiltAutonomtKanoniskGutenbergfretterre-kreativtkontekstueltustabilttradisjonarkollektivtsamplingremikslntilpassingomformingrekontekstualiseringkollektivtPettit (2008): The Guthenberg Parenthesis51TekstForfattarEg har sett p tekst og bruk eller brukaren, forfattaren s langt i denne pres. og kopla det til skulen og endringsbegrepet52TekstForfattar (-skap)Fast, lukkaOpen, flytandeEinsemdKollektivWikipediaBloggAvisartikkelAvhandlingRoman (Garborg? Dickens?)HeimestilArtiumsstil 1Artiumsstil 2- Kviler p ei fresetnad om forfattaren som det inspirerte genietKonklusjon: som ideal tar dette fokuset vekk fr jobbe med viktige tekststrategiar i skulen, som kjeldekritikk, samarbeid, etc. Alltid vore viktig, men kan hende ein end viktigare kompetanse i eit lese- og skrivefelt i endring. 53 mte den nye kunnskapsorganiseringaKontroll, makt og avmakt

56

KontrollGjennom lse maskiner inne p dataromGjennom hindre tilgang (p maskinniv eller over)Gjennom programvare som overvakar skjermbilete og aktivitetarPremissarDatamaskina er problematiskSlangen i paradis, forstyrrar ein idealtilstdandKontroll er definert som tiltak og verkty for minimalisere skader: Ei teknisk forsting av kontroll i eit digitalt klasseromEin finn seg sjlv i rolla som skadebegrensar, ikkje lrar (eller motivator, mentor, utviklar, etc.)PlagiatkontrollDataprogram som sjekkar elevarbeid opp mot databasar, og rapporterer tilbake der programmet finn samsvarTeknologiske sperrer a priorifor eleven:Sprsml om moral og etikk blir gjort til sprsml om teknologiEtiske grenser blir gjort til tekniske grenserEigne (personlege eller sosiale) problem blir dytta ut i ei upersonleg teknologisk sfreJuks = finte ut teknologienLegitimering av ein slapp fagleg praksisLt bransjeinteresser og retorikk styre ideologiske diskusjonarTillt oss sjlv ei offerrollePassive aktrar underlagt andres agendaerHindrar lring Teknologiske sperrer a priorifor lraren:KonsekvensarMenneskesyn: ikkje villig til mte eleven som eit menneske som kan reflektere over eigne val og ta ansvar; a priori mistenkeleggjering; uavhengig av om elevane faktisk juksar mykje eller ingenting, er dette svrt alvorlege signal sendeJuks, manglande konsentrasjon i timane etc. er sosiale og faglege/pedagosiske problem, og m lysast deretterDet er lov late vere bruke datamaskina i timen