Sørlandske kvinner mellom hjem og arbeid

May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Prosjektet ”Likestilling og arbeidsliv på Agder” • Utgangspunkt for prosjektet

• Målet med økt likestilling må være å få økt balanse på de viktige samfunnsarenaene familie, arbeidsliv og politikk, slik at menn og kvinner i større grad deler innflytelse, fordeler og ulemper på ulike områder.

• Problemstilling: Hvorfor er kvinners tilknytning til arbeidslivet svak på Agder, og hva er mulighetene og begrensningene for en styrking av denne tilknytningen?

Prosjektet ”Likestilling og arbeidsliv på Agder”

• Fokus på struktur/kultur

• Metode og informanter

• I denne forelesningen: Hovedfokus på “tradisjonelle” mødre og fedre

Analyse av kvantitative dataAgder har:

• Få kvinner med lang, høyere utdanning• Mange uføre• Høyt innslag av sekundærnæringer, kombinert

med tradisjonelle yrkesvalg• Tradisjonelle kulturelle trekk

De kulturelle trekkene speiles blant annet i politisk stemmegivning, familie- og samlivsstruktur, religiøsitet, lavt engasjement ift likestilling, samt i utdannings- og yrkesvalg nevnt over.

Kvinnene forholder seg til to diskurser og orienterer seg ulikt i forhold til dem:

Analyse av kvalitative data

Hjemmediskurs

Jobb diskurs

Barn trenger ro, trygghet og små forhold, de bør være mye hjemme

Arbeid er

inntekt og

sosial kontakt

Likestillingen har gått for langt, menn

og kvinner er ”naturlig”

forskjellige

En god mor gir

kvantitets-tid

Barn trenger

aktivitet og sosial

trening, de bør være i barnehage

Likestillingen har ikke kommet langt

nok

Arbeid gir mening

En god mor gir

kvalitetstid

Familieorienterte mødre• Mener barnehage er best som et deltidstilbud for

barn over 3 år• Ser på arbeid som inntekt og mulighet for sosial

kontakt • Er skeptisk til “full likestilling” og mener det ikke

lar seg realisere• Mener at en god mor gir kvantitetstid til barna.

Arbeider redusert for å være tilgjengelig for barna, gjøre husarbeid og “drive” hjemmet og familien.

Familieorienterte mødre• Diskuterer ikke fordeling av arbeid ute og

hjemme, det ”bare blir sånn”, er ”helt naturlig”• Det å være hjemme ses som en privilegert

situasjon, en er ”heldig” som kan være hjemme, som ikke ”må” jobbe

• Men valget om å være hjemme eller redusert er også fundert i at fedrene ses som lite kompetente i husarbeid og ”drift” av familien

• Hvordan har det blitt sånn? Både mødrene og fedrene opprettholder situasjonen

Fedre som er sammen med familieorienterte mødre• Tar for gitt sin plikt til å forsørge familien• Føler det ukomfortabelt å være borte fra jobb• Blander seg ikke borti hva slags tilsyn barnet har.

Mor har definisjonsmakt over “barnets beste”• Er ikke en partner i hjemmet på lik linje med mor,

gjør det han får beskjed om• Er familieorientert, men jobber fullt

Mødre: Om deltidsarbeid som innarbeidet praksis

Ingen av mine venninner jobber hundre prosent. Nei. Når jeg tenker gjennom det, jobber ingen av dem fullt. (…) Jeg jobber ikke redusert fordi de andre gjør det, det er ikke det. Jeg vet ikke. Det har bare vært uaktuelt. En kan jo ikke tappe seg selv heller. For i den jobben jeg har må en gi mye av seg selv. (…) Søsteren min jobber ikke fullt, og kusinene mine… de jobber jammen ikke fullt de heller. (Mor som jobber redusert

Mødre: Om barnehage

Barna har best av å være med foreldrene de første årene. De bør ikke dyttes på fremmede. Hjemme får de kontakt på tomannshånd, det gjør de ikke i barnehagen. (Mor som er hjemme)

Grunnen til at jeg valgte å jobbe åtti prosent nå, er fordi at… jeg får litt vondt av ungene som skal være så mye borte også. Altså sånn… Jeg tenker på at de har ganske strie dager, og spesielt hun minste da. (Mor som jobber redusert)

Mødre: Om å sette andre først

Vi bør jobbe redusert så lenge ungene bor hjemme. Etterpå kan vi tenke mer på oss selv. (Mor som er hjemme)

Jeg tror jeg ville kjent på en utilstrekkelighet i forhold til ungene hvis jeg jobbet fullt. Alt går jo, men… Nå har jeg lagt alle ambisjoner til side, og har ikke noe problemer med det. Jeg kjenner at jeg er veldig tilfreds med det, å være hjemme. (Mor som jobber redusert)

Mødre: Om mødre og lønnsarbeid

Altså, vi er jo heldige, mannen min tjener jo veldig bra. Så da kan jeg være noe hjemme. (…) ”Guri, sånn vil ikke jeg ha det!” Sånn tenker jeg om de som jobber fullt. (…) Jeg har en venninne som jobber fullt. Og det vet jeg, at hun må jobbe, for de bygger nytt hus. Det er nok nesten ingen som jobber fullt altså, av min venninner, når de har små barn. Men hva skal en med barn hvis en ikke skal se dem nesten? Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg skjønner jo absolutt de som må. (…) En må jo bare være glad at en ikke trenger å ha det sånn. (Mor som er hjemme)

Mødre: Om mødre og lønnsarbeid

Jeg synes, med fare for å fornærme noen som gjør det sånn… Så synes jeg at unger som er ett år, og foreldre som går i full jobb, det er ikke alltid det er så lett å gjøre det på en annen måte, men jeg synes egentlig synd på de ungene. For jeg syns når man får unger, så får man prioritere dem og ta vare på dem. Og være hjemme med dem, for den tiden har man en gang. (Mor som er hjemme)

Mødre: Om husarbeid

Mannfolk prioriterer å være sammen med ungene, ikke å gjøre husarbeid. De bruker tre timer på ungene, ikke på oppvasken. (Mor som er hjemme)

Han er veldig flink til å hjelpe i huset, men han tar ikke initiativ og ansvar. Han har aldri vært vant til å gjøre noe hjemme, og det har ikke jeg heller. Mødrene våre tok husarbeidet da vi var små. (Mor som jobber redusert)

Mødre: Om husarbeid

Han gjør ingenting hjemme. Nei. Huffameg! (Ler). Han er veldig fornøyd med det (Ler). (…) Jeg synes det er forferdelig urettferdig, for jeg jobber jo nesten like mye som ham i praksis. (…) Han kan ta ut av vaskemaskinen og legge tøy på vaskerommet, hvis jeg har spurt ham om å gjøre det i det jeg går på jobben. Ellers er ingenting gjort når jeg kommer hjem fra jobb. (…) Men jeg tenker bare: Han er så snill. Det får holde det (Ler). (…) Jeg tror at mannfolkene har det veldig greit. Jeg føler jo at jeg jobber fullt hjemme og så ute også… Hvis vi begge er hjemme på kvelden og det begynner å nærme seg leggetid, så begynner aldri han med noe med ungene. Hvorfor kan han ikke reise seg, tenker jeg da. Han har jo ikke peiling på at det er lenge siden de har badet eller noe sånn. (Mor som jobber redusert)

Mødre: Om definisjonsmakt og menns forsørgeransvar

Jeg føler at det er jeg som er heldig, at det hele tiden er jeg som bestemmer og tar valg. Nå vil jeg være hjemme! Ok, sier han. Nå vil jeg begynne å jobbe! Ok, sier han. (Mor som er hjemme)

Det er jo jeg som har sagt at jeg vil være hjemme. Så sier mannen min at ja, det er helt greit det. Han godtar det. Hvis jeg hadde sagt at nå får du være hjemme noen dager i uka, så tror jeg at han hadde syntes det var topp det. Med han godtar å jobbe fullt. (Mor som er hjemme)

Mødre: Om menns forhold til jobben

Det har ikke vært aktuelt at han skulle være hjemme, det kan han ikke i jobben. Og jeg har ikke lyst til å jobbe, jeg har lyst til å være sammen med ungene. Og han er arbeidsnarkoman, han hadde gått på veggen hvis han skulle vært hjemme. (…) Ok, det er kanskje litt gammeldags, men hvorfor kan det ikke være sånn når det fungerer greit? (…)Og han er jo arbeidsnarkoman når han er hjemme også, så da tar han litt jobber med traktoren. (Mor som er hjemme)

Mødre: Om kvantitetstid

Om ikke alt er kvalitativt bra av den tiden jeg er hjemme, så vet jeg at jeg er jo der. Det viktige for meg blir ikke å organisere dagen slik at barnet får størst mulig utbytte, for meg er det egentlig å bare være der. Den tiden den gir meg egentlig god samvittighet (Ler). (Mor som jobber redusert)

Mødre: Om likestilling

Jeg synes det er viktig at det er debatt om likestilling, men føler det kan bli dratt litt langt, fordi jeg føler at det ikke er naturlig at vi er likestilte… at vi ikke er like. Det er naturlig at mor er hjemme og har litt mer omsorg for ungene de første årene. (…) Men jeg forstår, når en ser på politikk og arbeidsfordeling her i kommunen, så kunne det vært litt flere damer som var i administrasjonen og sånn, men for min del så tror jeg det er en naturlig forskjell. Det tror jeg, tror ikke det er praktisk mulig å ha det helt likt, det tror jeg ikke. (Mor som jobber redusert)

Fedre: Om kultur på arbeidsplassen

Jobben er veldig mannsdominert. Folk tok jo ikke ferie en gang før, og ingen var hjemme om barna var syke. Nå tar de ferie, men en kan fremdeles bli uglesett om en er hjemme med syke barn.

Jeg er enig i det med mannskultur på mange arbeidsplasser. Jeg tror det er mer gammeldagse holdninger i små firmaer og i familiebedrifter, på grunn av den tapte fortjenesten. Et sted jeg jobbet, sa de ”Ring bestemor!” hvis ikke kona kunne være hjemme med syke barn.

Fedre: Om likestilling

De andre sier de synes synd på meg som har en kone som jobber fullt. Samtidig klager de over sine egne koner, som bare går i kaffeslaberas og ser dårlige TV-serier.

Likestilling er på mange måter bra, men det har gått for langt. Menn og kvinner er forskjellige, og kvinner ser ting som må gjøres i huset bedre enn menn.

Fedre: Om arbeid hjemme

Jeg fikk vel egentlig klar beskjed om at hun ønsket mest mulig permisjon. Hun ser på den tiden som veldig verdifull for seg selv, og ønsket å ha mest mulig av den. Så jeg tok mine fire uker. (…) Jeg har alltid vært veldig innstilt på å ta min del. Men samtidig så trives jeg jo veldig godt med å jobbe… Så jeg gjorde ikke noe kamp ut av det, når hun sa at hun ville være hjemme. (…) Så jeg føler meg veldig trygg på at det ikke er jeg som har gjort at hun har vært hjemme. (Far som jobber fullt)

Fedre: Om barneomsorg

Jeg er veldig bestemt på at barna bør ha noen hjemme en del av tiden, og heldigvis har vi lik oppfatning der. Og der hadde vi kræsjet fullstendig hvis hun hadde ment at barna kunne vært fullt i barnehage. Det ser jeg som en forsømmelse overfor barna. For jeg tror aldri en barnehage kan erstatte den omsorgen som en mor kan… eller en far kan… gi.(…) Jeg har aldri gått med de tankene at jeg kunne tenke meg å være hjemme. Men jeg er jo litt arbeidsnarkoman. (Far som jobber fullt)

Fedre: Om lønnsarbeid og forsørgelse

”Å, så heldig hun der er, som kan være så mye hjemme”. Slik kan kona si om andre damer. Sånn at hvis vi hadde råd, så tror jeg ikke hun hadde trengt å jobbe i det hele tatt. Hun har sagt at hun godt kunne tenke seg en mann med mye penger (Ler).

Nå føler jeg at jeg har bevist nok på jobben, jeg har ikke hatt en sykedag på 10 år liksom. Så nå føler jeg meg tryggere på at jeg kan sette mer grenser i forhold til jobben.

Fedre: Om lønnsarbeid og forsørgelse

Jeg har alltid tenkt at skal du komme deg noen vei, så må du stå på, men du glemmer da familiesituasjonen og sånne ting. Og hvis jeg da ikke får noen konkret tilbakemelding på at hun ikke er fornøyd, så… Og det vet jeg også fra andre menn jeg jobber sammen med, at ”det er klart at jobben min er viktigst”. Og det er en utbredt tanke. ”Jobben min er viktigst, for du kommer aldri til å tjene så mye som meg og…”. (…) Jeg tror det er et slags jaktinstinkt, som er forskjellig mellom menn og kvinner.

Fedre: Om barneomsorg

Jobben ble jo tidligere prioritert fremfor alt. Du tenkte jo at ”hvis jeg ikke går på jobben, så går jo bedriften rett under” (Ler). Men alle tenker jo sånn! Så en må liksom styre over på at en ikke er uerstattelig. (…) Før kunne jeg gjerne være hjemme, men tenke at jeg burde vært på jobben. Nå er jeg bedre til å sette grenser. (…) Jeg synes bedriften burde vært flinkere til å tilrettelegge for at fedre tar permisjon, at de oppfordrer til det. (…) For nå blir du gående å bare føle at det ikke er noe greit å ta permisjon, du får dårlig samvittighet rett og slett.

Avslutning

Likestilling har med makt, demokrati, livskvalitet, helse og frihet å gjøre, og har dermed stor betydning for både menns og kvinners liv.

Vi må forstå makt som noe komplisert og mangfoldig som ligger i dype sosiale og kulturelle strukturer.

Både kvinner og menn produserer, reproduserer og endrer forestillinger og praksiser knyttet til kjønn innad og mellom kjønnene.

Vi må se at manglende likestilling på noen områder henger sammen med manglende likestilling på andre områder.