Upload
simon-malkenes
View
28
Download
2
Embed Size (px)
Citation preview
Fra evidensbasert kunnskap til pedagogisk praksis
Thomas Nordahl
12.01.16
Innhold
• Forskningsinformerte pedagogisk praksis
• Bruk av data om den pedagogiske praksis og elevenes læringsutbytte.
• Implementering av forbedret pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forskningsbasert kunnskap og data om skolen – et rammeverk
Forskningsbasert Sterk
kunnskap
Data om egen skole
Svak Sterk
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forskningsbasert kunnskap og data om skolen
Forskningsbasert Sterk
kunnskap
Ideelt for endring og forbedring
Data om egen skole
Svak Sterk
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forskningsinformerte skoleledere og lærere
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forskningsbasert kunnskap og målstyrt undervisning
• En målstyrt undervisning krever at skoleledere og lærere har god kjennskap til den beste aktuelle forskningsbaserte kunnskap om hvordan målene kan realiseres.
• Slik kan skolen bruke kunnskap for å utfordre alle elever så de realiserer sitt potensial for læring, og minske betydningen av sosial bakgrunn i forhold til faglige resultater.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring
• Forskningsbasert kunnskap relatert til evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak.
• Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse.
• Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning gir bedre læringsresultater enn andre .
• Denne type forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan skoleledere og lærere skal arbeide.
Ingen direkte overføring av forskningsbasert kunnskap til praksis, men en oversettelse
• Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis.
• Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og også forskere møter skoleledere og lærere.
• I dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å utvikle standarder i skolen
• Hensikten er å gjøre undervisningen forskningsinformert og bidra til at profesjonene er metodeansvarlige
• Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.
Argumenter mot forskningsbasert kunnskap
• Forskningsbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole og kontekst.
� Funnene i de store internasjonale metastudiene stemmer skandinavisk pedagogisk forskning (Laursen, 2015).
� Det vil si at mye internasjonal forskningsbasert kunnskap kan fortolkes og anvendes.
• Anvendelse av forskningsbasert kunnskap fører til instrumentalisme og lite reflekterte og autonome lærere.
� Det er motsatt; forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for refleksjon og autonomi.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
En ideologisk og/eller erfaringsbasertpedagogisk praksis
En forskningsinformert pedagogisk praksis
Overordnet forankring Undervisningen er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer
Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring
Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på
En kunnskapsramme for valg av metoder og strategier, metodeansvarlighet
Lærerens kunnskapsgrunnlag
Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer
Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis
Ledelse og styringsprinsipper
Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere
Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging
Politikk Nær kobling mellom politiskideologi og pedagogisk praksis
En viss avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis
Bruk av data om pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kartlegging og bruk av data om egen skole
I skolen har vi bruk for en velfundert dokumentasjon som grunnlag for pedagogiske innsatser. Alt annet vil være som
å famle seg fram i blinde” (Helmke, 2013, s.13)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Bruk av data
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Over-ordnede mål-
settinger
Data-innsamling
Analyse av data
Forsknings-baserte
beslutninger
Analyse av data
• Data om skolen må forstås og analyseres grundig av lærere og skoleledere.
• Dette innebærer at skoleledere og lærere må utvikle ”dataliteracy” (Bernhardt, 2013).
• Data i dag bør være ny praksis i morgen
� Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever og foreldre
� Data analyseres og ny og forbedret praksis iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data.
� Analyse av data og tiltaksutvikling bør gjøres mest mulig kollektivt.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Elevers, klassers og skolen framgang i læring
God prestasjon God prestasjon
Lav framgang God framgang
Prestasjon
Lav prestasjon Lav prestasjon
Lav framgang God framgang
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lesing - skolenivå
Skolens målsetting:
Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing.
Datagrunnlag:
Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur.
Problemformulering:
• Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?
Dårlig resultater i lesing - analyse
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Vedvarende dårlige
resultater i lesing
Vedvarende dårlige
resultater i lesing
Ingen forpliktende plan for lesing på skolen
Ingen forpliktende plan for lesing på skolen
Bråk og uro i
under-vinsingen
Bråk og uro i
under-vinsingen
Ingen automatisk oppfølging
av lesesvake
elever
Ingen automatisk oppfølging
av lesesvake
elever
Lite lesetrening
hjemme
Lite lesetrening
hjemme
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Matematikk - elevnivå
Skolens målsetting:
Alle elever skal ha en framgang i matematikk på minst 0,4 standardavvik hvert åt
Datagrunnlag:
Per går på 9 trinn og har på to like tester i matematikk i september og mars kun en framgang på 0,12 standardavvik. Per har over tid vært lavtpresterende i faget og har gjennom vedtak om spesialundervisning hjelp av assistent
Problemformulering:
• Hvordan kan vi forstå Pers lave framgang i matematikk?
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Per har liten framgang i matematikk
Per har liten framgang i matematikk
Manglede grunn-
leggende ferdigheter
i faget
Manglede grunn-
leggende ferdigheter
i faget
Dårlig lesefor-
ståelse og lav
lesehastig-het
Dårlig lesefor-
ståelse og lav
lesehastig-het
Lite faglig feedback til
Per av assistent
Lite faglig feedback til
Per av assistent
Viser liten konsentrasjon og lav arbeids-innsats
Viser liten konsentrasjon og lav arbeids-innsats
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Implementering av forbedret pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
”Endring og forbedring er tap”
(Reeves, 2009)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
• Forskningsinformerte og dataorienterte skoleledere og lærere vil bevege seg fra:
”Jeg synes” og ”vi pleier” til:
”Jeg vet” og ”det virker”
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Koherens – en nødvendighet for bedre kvalitet (Fullan & Quinn, 2015)
• Koherens er en delt felles forståelse for hensikten opplæring som kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos på individer og ikke minst i fellesskapet.
• Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha en felles retning på arbeidet.
• Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, både på ledelsesnivåer og blant lærere.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Koherens i forbedringsarbeid
Overordnede målsettinger og felles
retning
Overordnede målsettinger og felles
retning
Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive
kulturer
Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive
kulturer
Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis
Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis
Tydelige læringsmål og forskningsinformert
pedagogisk praksis
Tydelige læringsmål og forskningsinformert
pedagogisk praksis
Ledelse på alle nivå
Ledelse på alle nivå
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det essensielle i endringsledelse (Reeves, 2009)
• Lærernes praksis er det mest avgjørende i alt arbeid med forbedring i skolen.
• Lederskap er av betydning. Det er lederen som skal sørge for at eksepsjonell god praksis både spres og blir mer brilliant i morgen.
• Lærere trenger tid. Om vi forventer at lærere skal gjøre noe annet eller noe bedre, trenger de tid til å forstå og implementere det nye.
• Feedback er det mest kraftfulle verktøyet for læring. Dette gjelder både i dialogen mellom elev og lærer og mellom lærer og leder.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Etabler profesjonelle læringsfelleskap
• Skoler kan ikke bli bedre enn de menneskene som arbeider i skolen.
• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov
• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse.
• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren.
• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…
• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning