PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I ......fra praksis Evaluering og selvrefleksjon etter praksis Referat fra profesjons-samtale Utviklingsmål fra praksis Videre-utvikling av refleksjons-notat

USN

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

2019

PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN

Treårig barnehagelærerutdanning

CAMPUS DRAMMEN CAMPUS NOTODDEN

CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS VESTFOLD

PROFESJON, PROGRESJON, PRAKSIS ved Barnehagelærerutdanningen ved USN - studieåret 2019/2020

Side 1 av 9

Forord

Dokumentet er basert på rapporten til arbeidsgruppen som utarbeidet prinsipper og struktur på

profesjonsprogresjonen i samordnet barnehagelærerutdanning, høringsinnspill fra fagmiljøene, gruppas

kommentarer til og bearbeiding av disse. Også noen andre relevante prosesser og beslutninger er innskrevet her.

En målsetting for arbeidet med Profesjon, progresjon og praksis (PPP) har vært å tenke helhet, integrasjon og

sammenheng. Dette er forsøkt realisert gjennom å utvikle innholdet i profesjonsprogresjonen parallelt med

utarbeiding av nye Retningslinjer for praksis med lokale planer og konkretisering av samarbeidet med

partnerbarnehagene. Arbeidet med PPP er basert på forskrift og nasjonale retningslinjer for

barnehagelærerutdanningen, rapporter fra Følgegruppa for BLU, Lærerutdanning 2025 (Nasjonal strategi for

kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene), eksisterende dokumenter for praksissamarbeid ved de tidligere to

institusjonene, samt materiale fra BLU-seminarer fra mars til oktober 2017 og innspill fra praksisfeltet og

studenter.

Dokumentet inneholder to hovedområder: overordnende prinsipper/føringer og kvalitetssikring for ivaretakelse

av profesjonsprogresjon i undervisning og praksis.

Idéen til en slik gjennomgående struktur/profil i utdanningen ble utviklet på det første felles BLU-seminaret på

Union Scene i Drammen 6.mars 2017.

Notodden 21. juni 2019

Eidbjørg Sandnes Hansson

Fungerende visedekan for barnehagelærerutdanningen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap


Side 2 av 9

Innhold

INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 3

PROFESJONSPROGRESJON ................................................................................................................................. 4

Profesjonsprogresjon i undervisning ............................................................................................................. 4

Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer ............................................................................................. 4

Profesjonssamtale og profesjonsmappe .................................................................................................... 6

Profesjonsprogresjon i praksis ....................................................................................................................... 7

Praksis i barnehagen .................................................................................................................................. 8

Samarbeid med partnerbarnehagene ........................................................................................................ 9


Side 3 av 9

INNLEDNING

Utviklingsprosjektet Fornye, bevare kombinere – en samordnet barnehagelærerutdanning ved USN,

inkludert strukturen/profilen Profesjon, progresjon og praksis, er som prosess og produkt et

omfattende læreplanarbeid som krever en bevisst tilnærming til forholdet mellom felles føringer og

lokale forutsetninger. Det understreker betydningen av et utforskende og skapende

implementeringsperspektiv der hvert studiested har faglig frihet til lokal presisering, konkretisering og

tilpasning. Det innebærer at dette dokumentet og realiseringen av intensjonene vil utformes over tid.

Det er en «levende tekst» med flere dimensjoner, som drøftinger forankret i våre ideologiske

tilnærminger til barnehagelærerutdanningen, utvikling av det formelle dokumentet, oppfatninger og

forståelse av ulike begrep og erfaringer fra studenter, faglærere og praksislærere på hvert studiested

og på tvers av studiested vil påvirke. Sentrale begrep avklares, utforskes og konkretiseres innen og

mellom studiestedene gjennom hele implementeringsarbeidet.

Dokumentet for Profesjon, progresjon og praksis er et forpliktende utgangspunkt for lokal analyse og

tolkning, refleksjon og dialog, iverksettelse og erfaring. Implementering av felles

barnehagelærerutdanning er et arbeid som krever tilpasning til de lokale forhold på studiestedene, der

ulike forståelser, praksiser og kulturer anerkjennes. De overordnede føringene med prinsipper for

fagsammensetninger i kunnskapsområdene, felles studieplan og emneplaner, og dokumentet

Profesjon, progresjon og praksis er førende og gir et forpliktende ansvar ved implementering på hvert

studiested. Faglærer i pedagogikk har utover ordinær undervisning funksjonen som profesjonsveileder.

Rollen som profesjonsveileder innebærer hovedansvaret for praksisoppfølging og studentenes

profesjonsdannelse. Programlederne har i samarbeid med profesjonsveilederne og faglærerne

ansvaret for å følge de overordnede rammene. Sammen med visedekanen er programlederne også

ansvarlige for å opprettholde løpende dialog, samarbeid, erfaringsutveksling og utvikling på tvers av

campusmiljøene.

Som ved alt annet læreplanarbeid kreves en systematisk strategi for evaluering, slik at forholdet

mellom intensjoner og realiteter ved samordnet barnehagelærerutdanning og Profesjon, progresjon og

praksis er til beste for studenten og barnehagelærerprofesjonen. Det er derfor igangsatt et internt

følgeforskningsprogram som skal følge de to første kullene i samordnet, felles

barnehagelærerutdanning ved USN. Forskningen retter seg mot profilen Profesjon, progresjon og

praksis. Prosjektet er knyttet til et samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen og Senter for

barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI).


Side 4 av 9

PROFESJONSPROGRESJON

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning slår fast at «pedagogikk skal være et sentralt og

sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder, og ha et særlig ansvar for progresjon og

profesjonsinnretting i utdanningen (§3). Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial

kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. (§1)».

Ved USN er det valgt en struktur/profil for å tydeliggjøre og konkretisere arbeidet med

profesjonsprogresjon i undervisning og praksis.

Profesjonsprogresjon i undervisning

Strukturen for profesjon og progresjon i studieløpet er organisert med gjennomløpende og

tidsavgrensede temaer (se tabell 1) som er forpliktende for alle kunnskapsområdene og må

synliggjøres i emneplanene. De gjennomløpende temaene og tidsavgrensede temaene skal bidra til

å sikre progresjon i studentenes profesjonsdannelse.

De tidsavgrensede temaene er organisert som Profesjonsseminar og har en varighet på én

sammenhengende uke hvert semester. Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til samarbeid om

og planlegging av Profesjonsseminarene.

Profesjonsveileder gjennomfører profesjonssamtaler med studentene hvert semester, og følger

opp studentenes oppgaver knyttet til profesjonsdannelse (se tabell 3).

Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til denne oppgaven, og det er ønskelig at den samme

læreren følger studentteamet de 5 første semestrene.

Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter i undervisning.

Det skal opprettes et Profesjonsrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet.

Prosjektet Tett på - førsteklasses klasser er lokale campusteamprosjekter hvor oppfølging av

studentenes profesjonsdannelse og læringsmiljø er sentralt.

Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer

De gjennomløpende temaene integreres tverrfaglig i undervisning og i praksisperiodene. De

tidsavgrensede temaene organiseres som profesjonsseminar (én uke per semester). Det kan legges

opp inntil 100 sider selvvalgt faglitteratur, nasjonale styringsdokumenter, artikler etc til hvert

profesjonsseminar.

Tabell 1 – Gjennomløpende tema

Gjennomløpende tema

1. studieår 2. studieår 3. studieår

1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester

Ledelse Selvinnsikt og selvrefleksjon knyttet til ledelse av barn

Ledelse av barn

Ledelse av barn og medarbeidere i pedagogiske prosesser

Personalsamarbeid og helhetlig pedagogisk ledelse

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04-475


Side 5 av 9

Gjennomløpende tema

1.studieår 2. studieår 3. studieår


Profesjons- veiledning

Profesjonsveiledning og veisøkerrollen

Profesjonsveiledning og refleksjon

Profesjonsveiledning og veilederrollen

Didaktikk Innføring i didaktikk og fagdidaktikk

Didaktisk tenkning (deler - helhet) Planlegge Gjennomføre Evaluere

Didaktiske vurderinger og refleksjon i pedagogisk arbeid

Ledelse i didaktisk arbeid

Profesjonsetikk og grunnsyn

Lærerprofesjonens etiske plattform Etikk i dokumentasjon

Erfaringer med etikk i arbeid med barn Syn på barn og barns utvikling

Lærerprofesjonens etiske plattform Etikk i dokumentasjon Etisk bevissthet i refleksjon i arbeid med barn Syn på barns utvikling og konsekvenser for pedagogisk arbeid med barn

Lærerprofesjonens etiske plattform Etikk i dokumentasjon Etisk bevissthet og refleksjon i arbeid med barn, foreldre og medarbeidere Syn på barn og medarbeidere, og konsekvenser for samarbeid i barnehagen

Relasjons-kompetanse og demokrati

Bevissthet om betydningen av egen væremåte i møte med barn Relasjonsbygging med barn Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer

Refleksjon knyttet til samspill med barn og medarbeidere i pedagogisk arbeid Relasjonsbygging i samspill med barn, barnegrupper og medarbeidere Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer

Bevissthet og refleksjon over egen rolle i samspill med barn, foreldre og medarbeidere Ledelse av demokratiske prosesser for barn og medarbeidere Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer

Forsknings-metode og akademisk tenkning

Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon i praksis. Innføring i og erfaring med akademisk skriving Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon

Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving Erfaring med å skrive akademisk tekst Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon

Observasjon/intervju/skygging/pedagogisk utviklingsarbeid/ aksjonsforskning som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving Erfaring med å skrive akademisk tekst Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon BA-oppgave

Profesjons-kunnskap om vold og overgrep

2. semester BLBUL1 – BLSRL - NHB

3./4. semester BLBUL2 – BLSTM – BLKKK

5. semester BLLSU

Detaljene kommer frem i dokumentet Profesjonskunnskap om vold og overgrep (se vedlegg).


Side 6 av 9

Tabell 2 – Tidsavgrensede tema



Barnehagen og

barnehagelærerrollen

Mat og helse

Fagspråk og profesjonsfaglig

digital kompetanse

Den forskende

barnehagelærer

Plassering av kunnskapsområdene i 2. studieår vil ha konsekvenser for antall praksisdager per

semester. 5 praksisdager knyttet til overgang barnehage-skole følger BLSTM og BLBUL2. Plasseringen

vil også få konsekvenser for innhold i profesjonsseminarene dette året.

Det gjennomføres årlige/halvårlige overgangsseminarer mellom studentteamene, gamle og nye

faglærere/kunnskapsområder og profesjonsveileder for å synliggjøre, bevisstgjøre og analysere

erfaringer fra foregående år/semestre. Sammen må de utpeke teamets utfordringer videre i studiet,

behov for endringer i læringskultur o.l., kvaliteter som må ivaretas og videreføres, staker ut felles mål

etc. Programleder og profesjonsveileder organiserer og legger til rette for dette.

Profesjonssamtale og profesjonsmappe

Profesjonsveileder har ansvar for å gjennomføre profesjonssamtaler med studentene hvert semester

med utgangspunkt i oppgaver knyttet til studentens profesjonsdannelse. Referater fra samtaler og

oppgavebesvarelser legges i studentens profesjonsmappe i Canvas.

Profesjonsveileder er faglærer i pedagogikk i BLBUL1, BLBUL2 og BLLSU. Profesjonsveilederne er i

tillegg inne i BLKKK-semesteret med samarbeid om Profesjonsseminar og oppfølging av studentene.


Side 7 av 9

Tabell 3 – Oppfølging av profesjonsdannelse hos den enkelte student og studentgruppe


1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester

Pro

fesj

on

smap

pe

Refleksjonstekst med utgangspunkt i praksis Utviklingsmål Referat fra profesjons-samtale

Didaktisk plan med evaluering Utviklingsmål fra praksis Refleksjons notat med utgangspunkt i pedagogisk grunnsyn

Dokumentasjon fra pedagogisk arbeid Utviklingsmål fra praksis Evaluering og selvrefleksjon etter praksis

Referat fra profesjons-samtale Utviklingsmål fra praksis Videre-utvikling av refleksjons-notat om pedagogisk grunnsyn med støtte i teori

Veilednings-grunnlag; refleksjon rundt egen utvikling på vei mot en profesjonell barnehage-lærer Ledelsesnotat med teoretiske begrunnelser Referat fra profesjons-samtale som avslutning på profesjons-mappa

Pro

fesj

on

ssam

tale

Individuelt: Barnesyn, relasjon, selv-refleksjon med utgangspunkt i refleksjons-teksten.

Gruppe: Didaktisk tenkning og pedagogisk grunnsyn

Trepartsamtale Individuelt: Utviklingsmål og selv-refleksjon

Individuelt: Utgangspunkt i studentens veilednings-grunnlag

Profesjonsprogresjon i praksis

Føringene for praksis er beskrevet i Retningslinjer for praksis del 1 og 2. Del 1 beskriver felles

formelle rammer som er like for alle fire studiestedene. Del 2 utarbeides lokalt og handler om

praksisperiodene i hvert semester, vurderingskriterier og konkretisering av det forpliktende

samarbeidet mellom campus og partnerbarnehagene ved det enkelte studiested. Gjennomføring,

planlegging og evaluering av praksisopplæringen er en del av det forpliktende samarbeidet, og

gjennomføres på hvert campus. Det er utarbeidet felles kriterier for vurdering av progresjon i

praksis og like vurderingsskjemaer for alle studiesteder.

Profesjonsveileder er ansvarlig for praksisforberedelser og praksisoppsummering. Dette innebærer

planlegging, gjennomføring og evaluering. Rollen medfører i tillegg aktiv deltakelse og bidrag på

samarbeidsarenaene. Faglærerne i fordypningsemnene er ansvarlig for praksis i siste semester. Det

gis faste ressurser på arbeidsplanen til dette arbeidet.


Side 8 av 9

Praksislærer er medansvarlig for at studentens oppgaver og aktiviteter tilpasses barnehagens

arbeid.

Profesjonsveileder har hovedansvar for praksisoppfølging som skal gjennomføres som en

trepartssamtale mellom student, praksislærer og profesjonsveileder.

Alle faglærerne har medansvar for studentenes praksis og samarbeid med partnerbarnehagene i

praksisperiodene. Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til dette arbeidet.

Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter arbeidet med

praksis.

Det skal opprettes et Praksisrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet.

Praksis i barnehagen

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon i studieløpet. Studentene skal

utvikle seg fra å være student til profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse.

Lærerutdannerne på campus og i partnerbarnehagene må derfor ha økte forventninger og krav til

studenten gjennom studieløpet.

Praksis forankres i Retningslinjer for praksis hvor første del beskriver felles, formelle rammer og del 2

handler om praksisperiodene i hvert semester, vurderingskriteriene og det forpliktende samarbeidet

mellom campus og partnerbarnehagene på det enkelte studiested.

Profesjonsveiledere er hovedansvarlig for praksis. Alle faglærere skal involveres i alle faser knyttet til

praksis, som ressurspersoner innenfor sitt fagområde og for barnehagens faglige arbeid.

Profesjonsveilederen følger opp alle studentene i praksisperiodene i barnehagene, faglærerne fordeler

grupper av studenter mellom seg og følger også opp disse i barnehagene.

Tabell 4 – Praksis

PRAKSIS = 100 DAGER (75 dager i løpet av de to første studieårene og 25 dager siste studieår)

1.studieår 2.studieår 3.studieår

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester

15 dager

25 dager

15 dager

+

5 dager (overgang

barnehage/ skole, enten i 3.

eller 4.semester)

15 dager (uke 8 - 11)

+ 5 dager

(overgang barnehage/

skole, enten i 3. eller 4.semester)

15 dager

eller 20 dager

10 dager

eller 5 dager

(i perioden uke 8 – 11)


Side 9 av 9

Praksisdagene 1. studieår forstås som én praksisperiode. Dette vil være førende for måten samarbeidet

og møtearenaene mellom fagmiljøet på campus og partnerbarnehagene organiseres, og vil skape

nødvendig variasjon mellom studieårene og praksisperiodene. Det er opp til fagmiljøet og

partnerbarnehagene på det enkelte studiested å velge organisering av de 15 dagene i 1. semester.

Utover dette skal alle praksisukene gjennomføres samlet.

Det er opp til fagmiljøene og partnerbarnehagene/-skolene på det enkelte studiested hvordan de fem

dagene praksis knyttet til overgang barnehage og skole benyttes og organiseres, og om det legges til 3.

eller 4. semester. I de øvrige semestrene er det opp til det enkelte campus å plassere praksisperiodene

hensiktsmessig og ønsket. Det oppfordres til alternative måter å organisere samhandling med barn i

fordypningsemnene, utover én eller to praksisuker.

For informasjon om utenlandspraksis se Retningslinjer for praksis del 1.

Samarbeid med partnerbarnehagene

Møter med partnerbarnehagene:

Studiestartsmøte i august med partnerbarnehagene for planlegging av samarbeid og dagsaktuelle

saker. Programleder/campusteam i samarbeid med profesjonsveileder har ansvar for møtet.

Evalueringsmøte i mai/juni med partnerbarnehagene for evaluering av samarbeid og dagsaktuelle

saker. Programleder/campusteam i samarbeid med profesjonsveileder har ansvar for møtet.

Møter knyttet til studentenes praksisdager hvert semester:

Planleggingsmøte før praksisperioden på campus for studenter, praksislærere, profesjonsveileder

og faglærere. Profesjonsveileder og faglærere har ansvaret for møtet.

Gjennomføringsmøter (trepartssamtaler) hvor profesjonsveileder kommer ut i barnehagene.

Utgangspunkt for møtene er studentoppgaver, utviklingsmål og underveisvurdering. Øvrige

faglærere kan møte studenter i barnehagen for veiledning og refleksjon.

Evalueringsmøte/etterarbeidsmøte på campus for studenter, profesjonsveileder, faglærere og

praksislærere. Profesjonsveileder og faglærere har ansvaret for møtet.

PROFESJONSKUNNSKAP OM

VOLD & OVERGREPBARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG UTVIKLET VED

BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN * UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

USN 15.05.2019

Professor Kaare Torgny Pettersen – Universitetslektor Hanne Lund-Kristensen

Bakgrunn

Forskrift om endring i forskrift 4. juni 2012 nr. 475 om rammeplan for barnehagelærerutdanning.

Endringen i forskriften trer i kraft 1. august 2016.

• Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

• Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte:

Endringer i § 2. Læringsutbytte:

Under Kunnskaper: Nytt punkt 6 skal lyde (kandidaten)

• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

• Naværende punkt 6 blir nytt punkt 7.

Under Ferdigheter: Punkt 7 skal lyde: (Kandidaten)

• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn pa vold eller seksuelle overgrep. Pa bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Barnehagelærerutdanningen ved USN BLUimplementerer fra august 2018 studieopplegget

Profesjonskunnskap om vold og overgrepforankret i dokumentet Profesjon – Progresjon – Praksis

• Progresjon: Utvikling av kunnskaper – holdninger – ferdigheter hvert studieår med økende grad av fordypning i henholdsvis kunnskaper – holdninger –ferdigheter i det 1. – 2. – 3. studieåret. Se neste bilde.

• Tverrfaglig tilnærming: Lærerteamet følger opplegget og følger opp i sine fag jf. emnenes læringsutbyttebeskrivelser. Neste bilde viser hvilke emner som har regien hvilket semester.

• Omfang: Minimum 30 arbeidstimer for studentene i løpet av studietiden

• Obligatorisk: Deltakelse, pensumlitteratur og arbeidskrav

• Undervisningsform (se bilde 11): • Screenkast forelesninger + Dialogforelesninger• Gruppearbeid + Arbeidskrav

• Pensumlitteratur: Norhaug, Inge, 2018, Kva ser eg? Kva gjer eg? Oslo: Universitetsforlaget

1. Ar: Kap. 1 + 2 (53 sider)2. Ar: Kap. 3 + 4 (25 sider)3. Ar: Kap. 5 + 6 (38 sider)

KunnskaperHoldninger Ferdigheter

Kunnskaper Holdninger Ferdigheter

Kunnskaper Holdninger Ferdigheter

1. år 2. år 3. år

2. SemesterBUL1 * SRLE * NHB

3./4. semesterBUL2 * STM * KKK

5. SemesterLSU

UTVIKLING AV BARNEHAGEPEDAGOGISK PROFESJONSKOMPETANSEIntegrert * Autentisk * Fagpersonlig

PROGRESJON GJENNOM STUDIELØPET

Malsetninger for 1. studiear

Kandidaten

Kunnskapsma l

• Kan definere overgrep og vold ut i fra ulike fagligeperspektiver

• Har kunnskap om kjennetegn ved vold og overgrep• Har kunnskap om omfang og konsekvenser av vold og

overgrep

Holdningsmal • Forstar betydningen av tverrfaglig samarbeid

Ferdighetsmal • Kan vurdere mistanke om vold og overgrep


Kandidaten

Kunnskapsmal

• Kan vurdere hvordan samarbeid skal forega mellom ulikeaktører for a avdekke vold og overgrep

• Kan drøfte vold og overgrep ut i fra etmenneskerettighetsperspektiv og et profesjons-etiskperspektiv

Holdningsmal • Kan reflektere kritisk over etiske utfordringer i forhold til

vold og overgrep med utgangspunkt i praksis

Ferdighetsmal • Har kjennskap til hvordan mistanke om vold og overgrep

meldes til barnevern og politi


Kandidaten

Kunnskapsma l• Kan analysere og vurdere kritisk relevante problemstillinger

om vold og overgrep ut i fra faglige, etiske og juridiskeperspektiver

Holdningsmal

• Kan kommunisere med andre fagprofesjoner om fagligeproblemstillinger vedrørende vold og overgrep

• Kan begrunne egne standpunkter om vold og overgrep ut i frafaglig og forskningsbasert kunnskap

Ferdighetsmal

• Kan treffe beslutninger om tiltak om vold og overgrep sombidrar til a videreutvikle egen evne til kommunikasjon ogsamhandling med berørte parter

• Kan gjennomføre samtale med berørte parter om vold ogovergrep

• Har profesjonsetisk forstaelse av sin rolle sombarnehagepedagog i møte med vold og overgrep

Strategi Dag 1: Screencast forelesning (Canvas)

• Studentene får tilgang til og jobber selvstendig med forelesningen

Dag 2: Undervisning på campus

• Introduksjonsforelesning i samlet klasse (3 timer)

• Gruppearbeid med screenkast- og introduksjonsforelesningen (3 timer)

Dag 3: Undervisning på campus

• Lærerledet dialog og refleksjon i samlet klasse (3 timer)

• Gruppearbeid med arbeidsoppgave (3 timer)

Dag 4: Skype-veiledning

• Studentene får tilbud om veiledning gruppevis via gruppemøte (3 timer)

Dag 5: Arbeidsoppgave

• Studentene presenterer arbeidsoppgave (gruppevis).

• Godkjent ved presentasjon.

Referanser og Ressurser

• USN-prosjektet med å implementere Kunnskapsdepartementets nye rammeplaner for utdanning av lærere innen BLU, GLU og PPU om Vold & Overgrep (2016) hadde oppstart i februar 2017 og ledes av professor Kaare Torgny Pettersen, institutt for pedagogikk. Jfr. Rundskriv F-05-16. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-05-16-endring-i-rammeplaner-for-larerutdanninger/id2484856/

• Undervisningsopplegget for USN BLU er utviklet i samarbeid med universitetslektor og programkoordinator Hanne Lund-Kristensen, institutt for pedagogikk.

• Implementering ved BLU Drammen • Gjennomfører det nye opplegget for alle kull fra studieåret 2018/19.

• For BLUHEL H18 (første kull som følger det nye studieprogrammet ved USN BLU) gjennomføres opplegget som et pilotprosjekt ledet av Kaare Torgny Pettersen i samarbeid med campusteamet og kullets lærerteam.

• Kaare Torgny Pettersen har følgende nettside: Profesjonskunnskap om vold og overgrep (https://kaarepettersen.blogspot.no)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-05-16-endring-i-rammeplaner-for-larerutdanninger/id2484856/

https://kaarepettersen.blogspot.no/

https://kaarepettersen.blogspot.no/

Documents

PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I ......fra praksis Evaluering og selvrefleksjon etter praksis Referat fra profesjons-samtale Utviklingsmål fra praksis Videre-utvikling av refleksjons-notat