LOVER OG REGLER I DAGENS DIGITALE SAMFUNNBruk av digital informasjon

ÅNDSVERKLOVEN § 22

Den 25. mars 2010 avsa Høyesterett dom som ga skuespiller Gørild Mauseth medhold i at NRK brøt sitatretten da NRKs program Store Studio i 2007 viste fiskesex-scenen fra filmen ”Brent av frost”.

Mauseth-dommen gjelder sitatretten som igjen er en viktig del av opphavsretten.

PERSONOPPLYSNINGSLOVEN § 2, NR. 7Skolens nettside

En skole har laget samtykkerutine på skolens nettside med avkrysningsboks mv. Etter at en har krysset av for "Ja, jeg samtykker", gis det informasjon om at "Takk for at du gav ditt samtykke. Personopplysningene om deg vil bare bli brukt for å gjøre skolen enda bedre." Et slikt samtykke er helt verdiløst fordi i) informasjonen ikke er konkret og utfyllende nok, og ii) informasjonen gis etter at selve samtykkehandlingen er utført.

Drosjeløyve

Klage på Datatilsynets vedtak om at Oslo kommune ikke kan be om samtykke fra løyvesøker til å innhente vandelsopplysninger ved tildeling av drosjeløyver, samt pålegg om sletting av innhentede personopplysninger

Vedtak Klagen tas delvis til følge. Klager kan

stille vilkår ut over kravene til vandel og således innhente andre personopplysninger enn det som fremkommer av ordinær vandelsattest. Samtykke kan være behandlingsgrunnlag. Imidlertid må samtykkeskjemaet spesifiseres og det må være et likestilt alternativ til samtykke at søker innhenter opplysningene selv.

STRAFFELOVEN § 390ARekkevidden av straffelovens § 390a om krenkelse av en annens fredStig Asmussen 26.08.2010 18:47 Saken gjaldt rekkevidden av straffeloven § 390a om krenkelse av en annens fred.

En 26 år gammel kvinne ble dømt etter § 390a for å ha sendt 46 tekstmeldinger til direktøren i Utlendingsnemnda.Høyesterett bemerket bl.a.: "Direktøren for Utlendingsnemnda tilhører ikke en sårbar gruppe. Som andre toppledere må han tåle kritikk og mishagsytringer. Men det går en grense. Også personer i slike stillinger har behov for vern mot plagsom opptreden som krenker deres fred"

Direktøren for Utlendingsnemnda ble sommeren 2007 plaget av en rekke tekstmelinger – 46 i tallet - sendt fra et medlem av Støttenettverket for afghanske flyktninger. Hun var opprørt over at afghanere som hadde fått avslag på sine asylsøknader, ble returnert til Afghanistan. I meldingene til direktøren for Utlendingsnemnda gjør hun det klart at ”vi” vil holde direktøren personlig ansvarlig hvis noe skjer med de returnerte afghanerne. Meldingene inneholder ellers ulike utsagn om hvordan hun vurderer norske myndigheters og direktørens handlemåte.

Spørsmålet var om dette omfattes av straffeloven § 390 a første ledd, som lyder:”Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen

hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

STRAFFELOVEN §246 OG §247 Utgangspunktet: Filming er tillatt og det er adgang til publisering. Spørsmålet om adgangen til å filme eller fotografere politi i tjeneste reiser egentlig

to problemstillinger. Den første er om selve filmingen er tillatt, og utgangspunktet her er at det er full adgang til å filme med håndholdt kamera (håndholdt kamera anses ikke som fjernsynsovervåking), med mindre politiet vurderer det som nødvendig å bortvise personen for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden.  

Må ikke være ærekrenkende Den andre problemstillingen er om bildene kan publiseres i massemediene eller på

annen måte. Utgangspunktet er at det kan gjøres, men måten bildene fremstilles på, eller sammenhengen de vises i, vil kunne være en ærekrenkelse som kan gi grunnlag for straff, erstatning og oppreisning. I slike tilfeller vil det også være mulig å stoppe publiseringen ved såkalt midlertidig forføyning gjennom domstolene. Jeg vil kort gjennomgå sentrale vurderingstemaer knyttet til ærekrenkelse.

Straffeloven §246 og §247 Hva som ligger i å krenke en annens ære fremgår av straffeloven § 246 og § 247.

Kort gjengitt, rammes ord eller handling som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit. I en Høyesterettsdom fra 1999 ble Dagbladet dømt til å betale en politimann kr. 100.000,- i oppreisning. Tjenestemannen var ikke navngitt, men kunne gjenkjennes på et bilde i tilknytning til et avisoppslag med overskriften «Her slår politiet» (implisitt ulovlig maktbruk).

ÅNDSVERKLOVEN § 45C Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller

vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans eller hennes dødsår.

ANVENDELSE AV STRAFFELOVENS § 45C Bilder på Internett: Publisering av bilder kommer inn under Åndsverkloven § 45c.

Denne gjelder for alle som publiserer bilder på Internett, også de som har private blogger eller hjemmesider.

Personopplysningsloven skiller mellom publisering av situasjonsbilder og portrettbilder.

For situasjonsbilder trenger du ikke samtykke ved publisering, mens samtykke kreves ved publisering av portrettbilder.

Et situasjonsbilde viser en aktivitet eller situasjon der personene som er med på bildet er mindre viktige enn hovedinnholdet i bildet.

Vil du for eksempel legge ut et bilde av Stortinget, er det ikke viktig hvem som gikk forbi Stortinget da bildet ble tatt.

I et slikt tilfelle trenger du derfor ikke samtykke fra personene for å legge ut bildet

Laget av Turid og Sabine 2011