Språkhistorie

Perioden 1814-2010

• Grunnloven fra 1814 slo fast at alle norske lover

skulle skrives på norsk språk.

• Men hva var norsk?

Grunnloven

NORSKNorsk, norsk, norsk, norsk, norsk

norsk

• I 1830-årene begynner jakten på en egen norsk

identitet.

• Vi kan si at den norske nasjonsbyggingen tar til

for alvor.

• Et av spørsmålene som ble stilt, var: Hva skal vi

gjøre med skriftspråket?

Kulturdebatten i 1830-årene

Welhaven

ville fortsette å skrive dansk

Wergeland: ville fornorske

dansken gradvis

P.A. Munchville lage et nytt norsk skriftspråk

Tre forslag til løsning

Welhaven

• Dansk har helt frem til nå vært Grunnlovensspråk

Wergeland

• Fornorskningen av dansken danner grunnlaget for det bokmålet vi skriver i dag.

Munch

• Tanken om å lage et helt nytt skriftspråk er grunnlaget for det nynorskeskriftspråket vi bruker i dag.

Alle forslagene videreføres

Målreisningslinjen Fornorskningslinjen

To hovedlinjer

Ivar Aasen videreførte tankene til P.A. Munch og

ville skape et helt nytt norsk skriftspråk.

Knud Knudsen videreførte tankene til Wergeland om

å fornorsk dansken gradvis.

To forkjempere for et norsk språk

• Landsmål

• Nynorsk (1929)Aasen

• Riksmål (1907)

• Bokmål (1929)Knudsen

Utvikling av to ulike skriftspråk

• Mente det ekte norske språket fantes i

dialektene

• Samlet inn dialekter

• Ønsket å lage et språk for hele landet

• Foretrakk dialekter som i liten grad var påvirket

av dansk og tysk

• Foretrakk former som viste en forbindelse med

det norrøne språket

Aasens arbeid

• Aasmund Olavsson

Vinje var den første

som tok i bruk

landsmålet i 1860-

årene.

• Senere skrev Arne

Garborg og flere

andre kjente forfattere

på landsmål.

Forfattere tar Aasens språk i bruk

Bøndenes dialekter

Upåvirket av andre

språk

Nærhet til norrønt

Aasens kriterier

• Vokste opp på gården

Hestehagen utenfor

Tvedestrand.

• Huset står i dag på

Aust-Agder-museet i

Arendal.

• Bjørnson og Ibsen var

opptatt av Knudsens

tanker.

Knudsen

• Jobbet som lærer

• Var språkkonsulent for Det norske Theater

• Ville lage et skriftspråk som var lett å lære

• Tok utgangspunkt i ”den dannede dagligtale”

• Ønsket å få bort bokstavene c,q,x og w

• Ville fornorske deler av ordforrådet

• Ville innføre former som kastet i stedet for kastede

• Ville beholde det danske med norsk uttale og rettskrivning

Knudsens arbeid

Overklassens talemål i byene

Gjøre skriftspråket

lettere for folk flest

Nei til fremmedord

og bløte konsonanter

Knudsens kriterier

1878: Lærerne skulle undervise på elevenes eget

språk.

1885: Jamstillingsvedtaket der de to språkene ble

sidestilt i skolen og i offentlig

administrasjon.

1892: Skolestyret i den enkelte kommune skulle

bestemme hvilket skriftspråk skolen skulle

bruke.

Stortinget engasjerer seg

Knudsens tanker ble satt ut i livet:

• Reformen gjaldt bare riksmålet

• Utgangspunktet var den dannede dagligtale

• Stum e ble avskaffet = naaede ble nådde

• Dobbeltvokal avskaffet

• Ph ble til f

• C,q og ch ble til k

• Kastede ble til kastet

• B,d,g ble til p,t,k: sag ble til sak

1907-reformen:

Bruddet med dansken

Sidemålsstilen

• I 1907 ble sidemålsstilen innført.

• Alle som tok examen artium skulle skrive to

norskoppgaver: en på riksmål og en på

landsmål.

• I 1913 ble den første norske romanen oversatt til

dansk.

• Valgfrie og obligatoriske endringer både for riksmål og landsmål.

• ”aa” ble til ”å” i begge målformer.

• Fornorskning av fremmedord: cigar ble sigar.

• Tanken var å gjøre de to skriftspråkene likere hverandre.

• For riksmål gjaldt de obligatoriske endringene bare skriftbildet og ikke uttalen: mand ble mann.

• I landsmålet ble det åpnet for østnorske former som boka, drøm og høre.

1917-reformen:

Tilnærming mellom språkene

Ideologisk bakgrunn: Språk og politikk

• Hvorfor skulle folkemålet på bygdene være mer verdt enn folkemålet i byene?

• Grunnlaget for skriftspråket endres: folkemålet på bygdene og i byene.

• Knudsens prinsipp om den dannede dagligtale ble satt til side.

• Riksmålspartiet (Høyre)

• Målpartiet (Venstre)

• Samnorskpartiet (Arbeiderpartiet)

Riksmål: Obligatoriske endringer

• Skrivemåte: æ>e (sætte>sette)

• ld>ll og nd>nn (fald>fall, mand>mann)

• Formverk: hesterne>hestene

Riksmål: Valgfrie endringer

• Lydverk: nye ordformer: bro>bro/bru, gulv>gulv/golv

• Formverk: boken>boken/boka

• Preteritum av svake verb: kastet>kastet/kasta

Landsmål: Obligatoriske endringer

• Skrivemåte: breid>brei, lid>li

• Formverk: hestarne>hestane

Landsmål: Valgfrie endringer

• Lydverk: draum>draum/drøm

• Formverk: boki>boki/boka, dyri>dyri/dyra

• Mange av de valgfrie 1917-formene slo ikke

igjennom.

• I 1938 ønsket man å gjøre disse formene

obligatoriske.

• Målet var å få de to skriftspråkene til å nærme

seg hverandre så mye at de ville gå over i

hverandre og bli til ett skriftspråk.

1938-reformen:Det store spranget i

samnorsktanken

• Skrivemåte:brøite>brøyte, mig>meg, dig>deg, sig>seg, op>opp.

• Lydverk: ben/bein>bein, frem/fram>fram, nu/nå>nå, efter/etter>etter, sne/snø>snø, sprog/språk>språk, fjellene/fjella>fjella

Bokmål Nynorsk

Formverk: boki/boka>boka

[boki], dyri/dyra>dyra

[dyri], husi/husa>husa

[husi]

• 1938-reformen rakk ikke å bli gjennomført før

tyskerne okkuperte Norge i 1940.

• Under krigen ønsket Quisling og Nasjonal

samling å innføre sin egen rettskrivning, den

såkalte nazi-rettskrivningen.

• Aftenposten: ”Nu skal nå hete no”.

Okkupasjonen

• Etter krigen organiserte foreldre på Østlandet

motstand mot samnorskpolitikken.

• Tanken om å samle de to skriftspråkene til ett

fikk stikk motsatt effekt

• I stedet for to språk fikk vi tre: nynorsk, bokmål

og riksmål.

• 1959: Landslaget for språklig samling ble dannet

etter at Arbeiderpartiet ikke lenger ville støtte

samnorskarbeidet.

Kamp om samnorsken

• I 1951 ble den nye tellemåten lansert:

toogtyve/toogtjue>tjueto.

• Reformen hadde særlig med telefonnummer å

gjøre.

• Tellemåten fra 1951 er den eneste offisielle og er

påbudt i NRK.

Ny tellemåte

• 1952: Norsk språknemnd

• 1959: Læreboksnormalen: blokere>blokkere,

hverken>verken

• I dag er igjen ”hverken” tillatt på linje med

”verken”.

Læreboksnormalen og Språkrådet

• 1968: studentopprøret i Paris.

• 1972: folkeavstemning om medlemsskap i EEC.

• Tal dialekt, skriv nynorsk

• Grønne verdier

• Kjønnsnøytrale former: formann>leder,

tillitsmann<tillitsvalgt/tillitselev,

allmannamøte>allmøte,

sykepleierske>sykepleier

1970-årene: feminisme og

dialektreising

• Endring i det politiske klimaet.

• 1981: liberalisering av bokmålet

(liberaliseringsvedtaket).

• Første reform siden 1907 som bare gjaldt en av

språkformene.

• Alle de tradisjonelle formene fra 1907 og 1917

ble igjen tillatt.

• Moderat bokmål dominerer i aviser og i

sakprosa.

1980-årene: høyrebølge og

tradisjonelle språkformer

• Økende press fra engelsk.

• Domenetap: at et språkområde blir overtatt av

engelsk.

• Norsk skrivemåte: gaid, sørvis (siden 1996).

• 2001: Bortfall av klammeformer på bokmål.

• 2004: beiken-feiden (pøbb, nonsjalant).

• 2005:Norsk språkråd>Språkrådet med ansvar

for samisk og andre minoritetsspråk.

Globalisering og språklig vern

• Økt engelsk påvirkning de siste 50 årene.

• Danmark og Sverige mente lenge at importen av

engelske ord var noe man verken kunne eller

burde stoppe.

• 2000: språkpolitiske utredninger i Sverige og i

Danmark.

• 2005: Språkrådets strategiplan om norsk språk.

• Rett til nasjonalspråk, morsmål, fremmedspråk.

Engelsk påvirkning

• Skillet mellom hovedformer og sideformer faller

bort

• Verbet juge tas inn i rettskrivningen med denne

bøyningen: juge - juger - jugde - jugd

• S-infinitiv av verb skal følge presens aktiv på

den måten at r blir byttet ut med s: gir > gis. Som

unntak blir sees stående

• sju el. syv (før: sju)

2005-reformen:

Samnorsktanken avvikles offisielt

• Ivar Aasens arbeid ble både bifalt og omstridt.

Pek på Ivar Aasens arbeid for et nytt norsk språk

og vurderer noen følger av arbeidet hans.

• Pek på sammenhengen mellom språk og

nasjonsbygging

• Hvordan var romantikken som åndsretning både

utgangspunkt og drivkraft for den norske

språkdebatten på 1800-tallet?

Oppgaver i par

• Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan

• Forklar hva Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger fikk å si for utviklingen av det norske bokmålet

• Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans

• Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel

forts.

• Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for

språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i

bruk Landsmålet? Finn teksteksempel

• Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej,

ikkje bråhastens vej”

• Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

• I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i

Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa

Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til

det?

forts.