INNHOLD

INTRO

ROAN

EN UTENFORSTÅENDES OPPLEVELSE AV ROANS MANGE STEDER OG SKATTER

FOLK

PROSJEKT INTRO

1. AKUPUNKTUR ARKITEKTUR

2. DIGITALE FORBINDELSER

3. KUNNSKAPSSTIER

REFERANSER

5

7

17

27

37

39

51

59

79

4 5

ROAN:VIND INNOVASJON NATUR

Roan vind-, innovasjon- og naturpark ønsker å etablere alternative scenarioer for verdiskaping rundt vindkraft i Roan kommune. Rapporten tar utgangspunkt i den eksisterende vindparken på Bessakerfjellet og utfordrer til videreutvikling av konseptet for å øke de positive innvirkningene det har for Roans innbyggere - innenfor og utenfor anlegget. Denne studien er bestilt av Roan Kommune, sammen med TrønderEnergi og Innovasjon Norge.

Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder ble benyttet i denne studien. De kvantitative dataene ble samlet inn fra studier og rapporter som har blitt laget om området for myndighetene og utbyggeren av vindparken. De kvalitative forskningsdata besto av intervjuer og samtaler med beboere, lokale myndigheter, bedrifter.

Resultatene fra intervjuene viste et blandet akseptnivå for vindkraft. Mange ga uttrykk for at de føler seg ekskludert fra prosessen, og kritiserer mangel på kommunikasjon fra kommune og utbygger. Men de som hadde god kunnskap om emnet var mest positive. Vi tror denne sammenhengen viser at økt bevisstgjøring rundt vindkraft også vil gi større aksept.

Likevel er de fleste positive til prosjektet, og anser det som et riktig sted fremover for Roan. Alle innspill har blitt vurdert og har i stor grad bidratt til innholdet i rapporten.

Rapporten analyserer perspektivet fra brukere, eiere, myndigheter og andre interessenter for å skape et sterkt og saklig grunnlag for de tre prosjektforslagene: Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og Kunnskapsstier.

Rapporten er organisert i seksjoner som spenner fra analyse til forslag, og må leses som en helhet - en overordnet plan som tar i betraktning temaer som innovasjon, teknologi, arkitektur, natur, biologisk mangfold og kulturell- og sosial samhandling.

Forslagene kan tilpasses de økonomiske, sosiale og politiske forhold som er til stede, men som også skal kunne brukes sammen.

Hvert prosjekt beskrives på et overordnet nivå og inneholder informasjon om beliggenhet, situasjon, målsetning og alternative metoder for gjennomføring. Dette støttes gjennom en liste av referanseprosjekter og mulige samarbeidspartnere.

Denne rapporten er første skritt mot realiseringen av prosjektene.

Foto: Joar HauknesURGENT URBANITY ARKITEKTER RINTALA EGGERTSSON ARKITEKTER

0

500

1000

1500

2000

1960 1970 1980 1990 2000

0 10 20 60 km

6 7

NAMSOS

ÅRNES

STOKKØYA

ROAN

LEVANGER

STJØRDAL

ØRLAND

TRONDHEIM

KRISTIANSUND

HITRA

MOLDE

ROAN

Roan kommune er en kystkommune som ligger på den nordlige halvdelen av Fosen-halvøya i Sør-Trøndelag fylke . Kommunen har et landareal på 373 km2 og grenser til Åfjord kommune i sør, Namdalseid kommune i øst, Osen kommune i nord.

BosetningBosetningene i Roan kommune finner man hovedsaklig ved kysten. Flertallet av innbyggerne er konsentrert rundt to mindre tettsteder; Roan, hvor kommunesenteret ligger, og Bessaker, et tidligere fast anløpssted for Hurtigruta.

¨Folketallet har gått en del tilbake etter andre verdenskrig: i tiårsperioden 1996–2006 med 7,7 %, mot en nedgang på 3,4 % for Fosen som helhet. Øyene er for det meste fraflyttet, bortsett fra Brandsøya, som har broforbindelse med fastlandet.¨26

NaturRoan har en lang kyst med mange fjorder, halvøyer og øyer. Naturen er variert, med bratte fjellsider og små fjordarmer hvor det ofte ligger små grender. Forholdet mellom sjø og land har gitt Roan navnet “perlen i havgapet”.

Tar man bussen fra Åfjord kommune ut til Roan får man et godt inntrykk av Roans naturlandskap. I indre strøk finner man lave fjell og flate områder med spredte gårdsbruk langs veien. I det man nærmer seg sjøen blir landskapet mer kuppert, preget av større og mindre nakne fjelltopper hvor høyeste punkt er Dåapma (644 m.o.h.) på grensen til Nord-Trøndelag. Det er en del kalk- og marmorfjell i den sørlige del av kommunen, hvor det har vært hentet ut marmor til Nidarosdomen.

NæringslivPrimærnæringene, jordbruk og fiske, er de dominerende i kommunen med i underkant av halvparten av arbeidstakerne. Jordbruket er i mange gårder sterkt automatisert , det samme gjelder for oppdrettsanlegg til havs.

Fiskenæringen er kommunens største private sysselsetter. Den er lokomotivet i økonomien og har stor betydning for kommunens identitet. Blant bedriftene finner man Kråkøy Slakteri som driver innen produksjon av matfisk og skalldyr i hav- og kystbasert fiskeoppdrett.Nielssen Hønseri er en annen viktig aktør i lokalsamfunnet som har utmerket seg i regionen for etableringen av arbeidsplasser. I 2011 ble Nielssen Hønseri tildelt utviklingsprisen av Fosen Regionråd og er per

Avstand :Trondheim ( 14 mil)Namsos ( 13 mil)Steinkjer ( 14 mil)

Roan (Sør-Trøndelag)Kommune Nr. 1632Innbyggertall (2007): 1026 Areal: 373 km²Administrasjonssenter: RoanOrdfører: Jan Helge Grydeland (Sp)Bedrifter (3.kv. 2007): 184

Hurtigrutehavn

Togstasjon

FylkesveiVei Trondheim- Roan

Stedsnavn

Europavei

Situasjon

SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2012)

Flyplass

Hurtigrutetrasé

0 2 4 10 km

8 9

STOKKØYA

BESSAKER

VÆRØYA

YTTERØYA

HONGSAND

HOFSTAD

NORDKJØRINKIRAN

STRAUM

ÅRNES

ROAN

UTRO

OSEN

BESSAKERFJELLETVINDPARK

kommunesenterhelsesenterbutikkserveringssteddrivstoff bil + båtkirkebarne- og ungdomskole

industrihytteområdehavn

butikkserveringsstedhavndrivstoff bilbarne- og ungdomskolekontor

industributikkkaféhotellbåthavnhytteområdehavn

hytteområde

butikkdrivstoff bil + båt

i dag hovedleverandør av egg fra frittgående høner til alle Rema 1000 sine butikker i Midt-Norge.

I oktober 2011 ble Roan næringsforening stiftet for å styrke samarbeid mellom bedrifter i kommunen. Blant medlemmene finner man Bessaker Liv og Røre AS, Bjørnør AS, Roan Maskin AS, Rørlegger Frits Rikardsen AS og Øverdal og Bye AS.

Turisme“Turismen i kommunen er hovedsaklig relatert til båtliv og havfiske, og domineres av tyskere og svensker. I tillegg kommer det en del besøkende fra Østlandet og Trøndelag.

Beliggenheten ved Atlanterhavet oppleves som eksostisk, spesielt for tilreisende fra utlandet som ofte trakter etter kystperler med særegen og uberørt natur der de kan utøve friluftslivsaktiviteter i fred og ro.

Det er til sammen fem overnattingssteder i Roan kommune, og her er det fullt belegg i hele sommerhalvåret, både i helgene, og på ukedagene.

Kommunen ønsker å satse mer på turisme, og har store uutnyttede ressurser. Attraksjonene knyttet til kysten vil klart være viktigst for fremtidig utvikling av turisme og reiseliv. Kommunen planlegger bl.a. å anlegge nye småbåthavner og møteplasser tilrettelagt for bading, grilling og lek.

Utro bygdetun og Roan kirke er blant de viktigste turistattraksjonene i kommunen. Hurtigruta passerer ca. 6 km fra Roanskysten, og skipsleia går rett forbi Kjeøya.“ 3

HytterDet er ikke helt enkelt å komme seg til Roan for å oppleve det vakre kystlandskapet. Hovedveiene kjører gjennom Roan kommune, men ikke til kysten, noe som har gjemt Roan i mange år. Likevel har antall fritidsboliger og hytter økt dramatisk i de siste årene.

Fraflyttingen i Roan har vært markant, og ledige hus er blitt gjort om til fritidsboliger, mens noen områder på Kiran, Joskjør, Hongsan, Nesvalen, Utro og Vika er blitt populære hyttefelt.

Det er viktig at kommunen har klare retningslinjer for områdene og utformingen av hytter. Det er vår oppfatning at mange hytter i dag ikke glir inn i landskapet på en harmonisk måte og dermed ødelegger den visuelle opplevelsen av landskapet.

A Aktiviteter

Vindkraftanlegg

Situasjon

Roan KommuneKommunegrense

0 2,5 5 15 km

10 11

Bilvei

2

1

45

3

Tursti

Vann & havnBosetning

Straum

Sumstad Hofstad

BessakerVik

Osen

Stokksund

Strand

Roan

Hongsand

Nesvalen

Kiran

Samferdsel¨Roan har veiforbindelse (Rv. 715) gjennom Åfjord sørover til resten av Fosen og Trondheim, og gjennom Osen til Rv. 17 som fører til Namsos og Steinkjer.¨ 26

Veikvaliteten er ikke optimal og dette er en viktig sak for folk i Roan, der de fleste kjører privatbil daglig. Veien til og fra Roan kan være smal, svingete og med dårlig vær, også farlig. Hver vinter er det problemer med lastebiler som blir sittende fast på grunn av snø og is. Lokale aktører har foreslått noen veiplaner, blant annet en bru over Bergfjord og en ny forbindelse fra FV 715 til FV 14, for å redusere kjøretid mellom Åfjord og Roan

Offentlige institusjonerKommunehuset, helsesenteret, brannvesen og den såkalte «Fosen-katedralen» ligger i samme området - sentralt i Roan. Fosen-katedralen er fra 1702 og er interessant som turistmål.

Kommunehuset har lenge vært et ¨innadvendt og lukket¨ sted, hvor innbyggerne ikke føler seg velkommen og som mange har et negativt syn på. Dette begynt å endre seg og det er avgjørende at kommunen åpner seg mer opp og blir et møte- og informasjonspunkt for lokale og besøkende.

Det finnes tre grunnskoler i kommunen:Sør Roan barne- og ungdomsskole, Brandsfjord barne- og ungdomsskole og Vis-Bessaker barneskole, og 3 barnehager: Tusseladden barnehage, Brandsfjord barnehage og Vis-Bessaker Barnehage.

Friluft“Nærheten til havet preger turmulighetene i Roan kommune. De mest populære områdene for utøvelse av friluftsaktiviteter i kommunen ligger langs kysten, hvor også de fleste hyttene og turistbedriftene er lokalisert. Hovedaktivitetene her er båtliv og sjøfiske.

Friluftsaktiviteter som fiske, jakt, fjellvandring og bærplukking er vanlige i de indre delene av kommunen. Fjellområdene er varierte, med alt fra gress og mosedekte heier til skogkledte åser, bratt fjellterreng og innlandsfjell.

Utfartsområdene i Roan kommune er inndelt geografisk på følgende måte: Vik-Bessaker, Roan- Utro, Hongsand-Nesvalen, øyene Almenningen og Været, Kiran-Skjøra, Straum-Sumstad og Hofstad-Lonin. Det er for det meste lokalbefolkningen som bruker områdene til turgåing, selv om de i sommerhalvåret også besøkes av turister. Dette

Grovadalen - Torsteinvatnet - Momyrstua

VeiLokalvei

Nordskjøring - Håvikvatna - ImsenEinarsdal - NordskjøringBessaker - Hofstad

Stedsnavn

1

A

2345

Hovedvei

Dåapma

UmerketMarkert

Bosetning

Bilvei

Tursi

Havn

Stor

Bebyggelse

liten

0 2,5 5 15 km

12 13

Aktiviteter

VirksomheterOffentlige tjenester

Vindkraftverk

Bessakerfjellet

Bessakerfjellet II

Roan

Harbaksfjellet

Kvenndalsfjellet

Blåheia

Rørsvassheia

gjelder spesielt områdene som har beliggenhet ved kysten.I kommunen er det etablert en kjentmannsordning med premiering

til alle turgåere som besøker postene. I tillegg til kjentmannspostene er det utplassert trimbokser rundt om i kommunen, der lokale idrettslag foretar årlig premietrekning for de som har skrevet seg inn i navnebøkene. For hele Fosen-regionen er det etablert en tilsvarende kjentmannsordning med tre poster i hver kommune.” 3

VindkraftKommunen har en lang kyst med gode vindforhold som egner seg for vindkraftproduksjon og mange kraftselskaper har vist interesse for å bygge vindparker her.

Vindkraft er ofte omtalt i lokale medier og er en kontroversiell sak blant politikere og innbyggere, men for tiden er kommunen positiv og ønsker seg utbygging, så fremt alle berørte parter kommer til enighet.

I 2008 var det første vindkraftanlegget på Bessakerfjellet ferdigstilt, med 25 turbiner og total installert effekt på 58 MW, tilsvarende nok strøm til 9.000 hustander. I tillegg ble det søkt konsesjon om utbygging av Blæheia- , Roan- og Bessakerfjellet II vindkraftverk.

Konsesjonssøknaden for Blåheia ble avslått, mens den på Roan ble innvilget, for deretter å bli påklagd. Dette prosjektet har fått mye oppmerksomhet på grunn av plasseringen og størrelsen. Prosjektet består av 110 vindmøller med inntil 330 MW installert effekt, tilsvarende ca. 45.000 husstander.

Bessakerfjellet II har fått konsesjon som en utvidelse av eksisterende anlegg på Bessakerfjellet. Den består av 4-5 vindturbiner med installert effekt på inntil 10 MW, og en produksjon på om lag 25 GWh per år. Prosjektet er blitt godt mottatt av innbyggerne og miljøvernorganisasjoner siden den utnytter eksisterende infrastruktur og derfor reduserer inngrepet i naturen.

“En undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Enova høsten 2009, viser at folk er langt mer positive til etablering av vindkraftparker i sitt nærområde enn man kan få inntrykk av gjennom mediene. På landsbasis er 7 av 10 nordmenn positive til vindkraftutbygging, men undersøkelsen viser også at folk som bor i kommuner der vindkraften allerede er bygget ut er mer positive til vindkraft enn landsgjennomsnittet. De mest positive er de som kan se vindturbinene fra egen bolig.” 8

Vindkraft genererer også faste inntekter til kommunen gjennom

Konsesjon gitt, men påklagd

Jakt og fiske

Helse

Skole

Konsesjon gitt

Bading

Fiskeindustri

Helse

Igangsatt 2008

UtsiktspunktMuseum

OvernattingDagligvare

Administrasjon

Stoppet eller avslått

Bær og sopp

Bygg og anlegg

Kirke

Aktiviteter

Vindkraft

Offentlige tjenester

Virksomheter

0 2 4 10 km

14 15

eiendomsskatt, i tillegg til at grunneiere får leieinntekter på eiendomen. Det skapes også, direkte og indirekte, lokale arbeidsplasser under byggefasen og i driftsfasen av vindparken. På Bessakerfjellet har det blitt skapt permanente arbeidsplasser for drift og vedlikehold som utgjør mellom 3 til 4 årsverk.

KonklusjonAnalyse og kartlegging har gitt oss en bedre forståelse av hvordan kommunen er organisert. Den viser bl.a. tilgjengelighet, interessepunkter og hvilke områder som har høyest konsentrasjon av aktivitet.

Områdene langs kysten og bilveiene er de mest aktive - det er her bosetninger og arbeidsplasser er lokalisert. Som i tidligere tider spiller sjøen en avgjørende rolle for samfunnets identitet, økonomi og fritid. Innlandsområdene er preget av villmark. De brukes som jaktområder, og i nyere tid som hyttefelt.

Resultatet av analysen har blitt brukt aktivt i utviklingen av prosjektene, og spilt en viktig rolle i vurderinger og prioriteringer vi har gjort i forhold til plasseringer av foreslåtte prosjekt, bruk av eksisterende infrastruktur og identifisering av interessante områder i landskapet.

Programmatisk kart

16 17

EN UTENFORSTÅENDES OPPLEVELSE AV ROANS MANGE STEDER OG SKATTER

C:0 / M:0Y:0 / K:100

C:80 / M:0Y:15 / K:30

C:80 / M:50Y:10 / K:0

C:0 / M:40Y:100 / K:0

C:50 / M:0Y:80 / K:40

C:0 / M:100Y:100 / K:0

18 19

BESSAKER

BESSAKERFJELLET

Bessaker - Vik : kultur i naturPå veien ned fra Bessakerfjellet finner man to vakre blågrønne innsjøer som speiler de omkringliggende fjellene og inviterer til bading og lek i det stille vannet. Vik og Bessaker ligger begge langs kysten. Bessaker-området har en lang tradisjon som handelsted, og er fra gammelt av kjent som en av de beste havnene i distriktet. Nå er en ny dypvannskai på plass og drømmen om å bli en fast hurtigrutehavn lever blant innbyggerne.

På Vik ligger et av verdens største lakseklekkerier og kan sees som tanker og diverse anlegg langs sjøen. Veien fører så videre til Bessaker hvor en malt varde markerer starten på et tydelig definert sentrumsom-rådet med torg og havn. Her arrangeres årlig Bessaker fiskefestival, kommunenes største kulturfestival og er et møtepunkt for folk fra fjern og nær. Kroen kan tilby en flott terrasse med herlig mat og utsikt over båthavna og vindmøllene i bakgrunn.

Bessakerfjellet: utsikt mot vindenNord for Hofstad finner man Bessakerfjellet, et fjellandskap som reiser seg mer enn 250m over havet fra Brandsfjorden i sør, og trapper så gradvis ned mot nord og vest, mot Bessaker. Her er det kort vei fra fjord til fjell og det finnes markerte stier som gjør det enkelt å finne veien.

På toppen av fjellet er landskapet småkupert, preget av berg, mose, og små innsjøer. Fjelltoppene er treløse, noe som gir en 360 graders panoramautsikt. Spesielt imponerende er utsikten mot det store havet. På toppen finner vi også 25 fritt plasserte vindmøller, en 12 kilometer lang vei og en hytte.

Vindparken er en av Roans mest omtalte saker, men også et møtepunkt for lokalbefolkning og turister som tar turen for å oppleve de store konstruksjonene. Etter at Møllestua åpnet som et ubemannet pub-likumsbygg, har antall besøkende til fjellet økt betraktelig, og i intervju-ene kom det frem at dette har gjort folk mindre skeptiske til vindkraft.

20 21

ALLMENNINGEN & VÆRET

UTRO

Allmeningen og Været: ut mot havetØygruppen Allmeningen og Været spiller en viktig rolle i Roans historie. Her pleide fiskere å bo mens de var ute på sjøen, skjermet mellom øyene, og var et naturlig møte- og handelspunkt. Her finner man rorbuer, som nå brukes som fritidsboliger, og Jonbrygga, en tidligere butikk som er blitt gjort om til museum.

Øyene er lave og preget av et skrint berglandskap med lite vegetas-jon. På tross av det harde klimaet er det mulig å finne dyrket mark og sauer som springer rundt.

Hver sommer arrangeres det en stor fest for gamle og unge, i tilkny-tting til Utrodagene, som tiltrekker folk fra hele kommunen. Festen varer hele natta og båten kjører tilbake til Roan neste morgen klokken 8.

Utro, Eian, Norstian og Grønningen : gammelt og nyttLike nord for Roan sentrum kjører man langs Nielssen Hønseri, en av kommunens største arbeidsgivere og produsent av egg man får kjøpt på Rema 1000 i Trøndelag.

Landskapet er kupert, med lave fjell rundt flater av jordbruksareal. Bygdetunet ligger et stykke videre og er en av kommunens mest besøkte kulturminner. Tunet brukes ofte til spesielle arrangement, blant annet til gudstjeneste under Utrodagene.

Den nordligste delen er utviklet til et hytteområde med mange lite attraktive og dårlig tilpassede hytter som ødelegger det visulle inntrykket av landskapet.

22 23

KROKØYA

ROAN

Nesvalen - Hongsand - Kråkøya : lokomotivVeien til Nes forbinder fjell og hav. Den går fra bratte fjellsider til rolig sjøvann og er en opplevelse i seg selv.

Nesvalen ligger vakkert til med utsikt både mot Bergfjorden og skipsleia. Her er det etablert rorbuutleie og krovirksomhet.

Før man kommer til Hongsand, finner man Sør- Roan skole, en møteplass for barn og unge også utenfor vanlig skoletid.Hongsand ligger med utsikt over fjord og hav. Her finnes det hvite strender og mulighet for bading. Hongsand er også blitt et viktig knutepunkt og det har blitt etablert butikk, kafé, overnatting og båtutleie her.

Det er mye aktivitet på Hongsand, som i stor grad kommer av fisk-evirksomheten i området. På andre siden av øya, forbundet til fastlandet med en molo, ligger Kråkøya.

Her finner man Roans største bedrift, Kråkøy slakteri, hvor flere enn 30 personer har sin arbeidsplass. Lastebiler kommer og går hele dagen, mens nye bygninger reiser seg fra bakken og fylles med mennesker og fisk.

Roan: knutepunkt Roan ligger i et flatt landskap ved sjøen, hvor veiene fra Utro og Hong-sand krysser hverandre. Her finner man kommunens administrasjonssen-trum bestående av kommunehuset, helsesenteret og Fosen-katedralen, som er det høyeste bygget i kommunen. På andre siden av veien finner man en dagligvarebutikk, et bilverksted med bensinstasjon, samt spredte gårdsbruk og andre bosetninger.

Stedet kan sies å mangle en klar organisering og preges i stor grad av biltrafikk. Det ligger også et stort potensial i kontakten med vannet som for tiden ikke er utnyttet.

24 25

NORDSJØRIN

KIRAN

Kiran : langs kystenEtter Hongsand går en bygdevei frem til Kiran, et tydelig avgrenset, flatt kulturlandskap mellom hav i vest og sør, og fjellandskap i øst.Først finner man gårdsbruk og noe spredt bebyggelse i det vakre land-skapet. Hvis man er heldig ser man elg og reinsdyr mellom husene, som følger vaktsomt med på det som skjer rundt. Veien legger seg så ut mot sjøen og følger kystlinjen. Det imponerende landskapet ligger øde, fritt for bosetninger og biltrafikk. Her finner man rolige steder hvor lyden av bølger og den spektakulære utsikten mot Skjørafjorden legger beslag på oppmerksomheten. Her kan man sykle, sitte, tenke, fiske og bli ett med naturen, alene eller sammen med noen man er glad i.

Nordsjørin : paradis langs elvaVeien ser ut til å slutte her, hvor bratte fjell og vilter bekk møter stille sjø, og skogkledd terreng går over i dyrket mark. Det er nok her de fleste turistene snur og vender tilbake uten å vite at paradis ligger rundt neste sving, klemt inne mellom store fjell.

De som velger å kjøre videre vil oppdage at bekk og vei plutselig møtes og fortsetter side om side, innover mot Brattbakken. Bruer, gres-senger, fosser og trær avgrenser bekkens løp. Her kan man gå ned og dyppe tærne i krystallklart vann.

26 27

FOLK + INTERVJUER

Det har vært viktig å etablere en arena hvor vi kunne bli kjent med innbyggerne i Roan. Med sin førstehåndskunnskap om stedet har de et utgangspunkt vi ikke har, og gjennom å diskutere deres erfaringer og oppfatninger av Roan, ønsket vi å få et innblikk i deres hverdag og ikke minst deres holdninger overfor vindkraft i hjemkommunen.

Prosessen ble påbegynt sommeren 2011 som intervjuer og åpnet med tiden opp for mer direkte og uformell kontakt, noe som vi tror har gitt oss et godt innblikk i livet på Roan og dermed en bedre forståelse for stedet.

For å få et bredest mulig perspektiv har vi intervjuet folk av ulik alder, geografisk tilknytning og yrkestilhørighet. Mesteparten av intervjuene ble gjort hjemme hos informanten, men noe ble også gjennomført via e-post. På de neste sidene har vi inkludert et representativt utvalg fra disse samtalene.

Informantene er anonymisert for å sikre en åpen og ærlig diskusjon om et lite sted hvor alle kjenner alle.

28 29

VindmøllerGlad for at ting skjer i Roan. Det er viktig at nye bedrifter tør å satse og skape liv og næring i kommunen.

Vindmøller på BessakerDet er flere som kommer seg opp en tur og nyter utsikten etter at vindmøllene kom på plass. Og det er ikke bare folk fra Bessaker som kommer på besøk, folk fra andre deler av kommunen tar turen opp, det samme gjør folk fra Osen og Åfjord. Møllestua har vært en suksess.

Barn og ungeVi kommer ikke opp dit så ofte, men de har vært der et par ganger på skolebeøk. De var jo inne i en vindmølle og fikk høre litt om den fra noen folk fra Trønder Energi.

Om mølleneNei, kan veldig lite om møllene. Jeg vet at de produserer grønn energi og at det er en inntektskilde for kommunen, men kan veldig lite om det tekniske. Det skaper også et par arbeidsplasser her i Kommunen, og det er positivt.

MøllestuaDet er fint at det finnes et sted å være når man kommer seg opp dit. Det funker godt når man vil spise lunsj og det er kaldt ute.

Andre mulige tilbudDet hadde gått an å tilrettelegge for sykler. Forskjellige type sykkelveger for barn, ungdommer og andre.Bessakerfjellet 2Positivt for kommunen. Det er også bra at de nye møllene legges ved siden av det eksisterende anlegget. Det er best at de står samlet på en plass og ikke spredt rundt omkring.

Alder50 +

Bosted:Bessaker

Yrke:Fiskeoppdrett

Sivilstatus Gift

Alder20 -

Bosted:Hongsand

Yrke:Fiske

Sivilstatus Ugift

VindmøllerDet er positivt, vi får brukt litt av vår fine natur og det kan kombineres med nye turmuligheter. Det blir lettere og komme seg opp til toppene ved bruk av anleggsveien.

Vindmøller på BessakerJeg var der oppe sist sommer og så meg rundt - et spektakulært syn.

Om mølleneVet ikke spesielt mye mer enn at de produserer strøm av vind og har en positiv virkning på økonomien i Roan, tror jeg hørte at det var ca 20mill i året.

MøllestuaJeg var der en dag og spiste vafler. Kjempepositivt at vi har en slik plass, der vi får virkelig sett ¨perlen i havgapet¨ fra fjellet. Det hadde vært bedre med litt mer informasjon og kanskje litt mer aktivitet på møllestua. Andre mulige tilbudTurdag med matsalg og aktiviteter. Natursti og lignende. Bessakerfjellet 2Det har jeg ikke hørt om, men det er positivt det. Det finnes allerede en bra vei så det er sikkert mye lettere og sette opp nye møller.

Om RoanJeg liker den friske lufta, trivelige folk og de fine omgivelsene. Det kunne ha vært et bedre tilbud for barn og eldre her i Roan, ellers er egentlig alt ganske bra.

Bo i RoanJa, tror nok at jeg har kommet for å bli.

30 31

Alder60 +

Bosted:Bessaker

Yrke:Helse

SivilstatusGift

VindmøllerDet er fine greier. Dette trenger vi her på Roan, grønn energi. Hvis ikke møllene, hva da? Kjerne- eller gasskraft?

Vindmøller på BessakerFolk flest på Bessaker er for vindmøllene. Folk kommer seg ut og opplever det fine landskapet. Utsikten derfra er kjempefin. Når jeg får besøk, prøver jeg alltid å ta med gjestene mine opp dit for å vise dem utsikten. Selv kommer jeg i påsken eller om sommeren.

Barn og ungeBarna liker seg godt i vindparken. De springer rundt og leker.

Om mølleneBra for kommunen. Det er ekstrainntekter som vi trenger, særlig med tanke på gjelden kommunen har i forbindelse med Bessakerhavna.På det teksniske vet jeg veldig lite. Tror jeg leste et eller annet sted hvor mye kraft man får ut av hver mølle, men husker ikke.

MøllestuaKjempegreier. Godt å komme innom og spise matpakken og nyte utsikten. Den brukes ofte av forskjellige organisasjoner til ulike arrangementer. Et bra tilbud.

Andre mulige tilbudMøllestua kunnne vært litt større og den burde hatt vann. Det er tungt å bære vannflasker hvis det ikke er lov å kjøre bilen opp hit.Den mangler noen enkle ting for at den fungerer optimalt. Man kunne hatt benker, griller og slikt andre steder i parken.Og flere tilbud til barn. Lekeplass, leir eller noe for å underholde dem.Det samme gjelder for eldre. Vanskelig å komme seg dit uten bil. Veien fra Bessaker er bratt.

Bessakerfjellet 2Vindmøllene er allerede her, og det er bra det med grønn energi.

Alder60 +

Bosted:Roan

Yrke:Bygg og Anlegg

SivilstatusGift

VindmøllerKjempefint med vindmøller. Vi har masse vind her vi, så jeg har vært for hele tiden. Det er viktig at nye ting skjer, og særlig store ting. Man blir vant til at det er altfor stille.

Vindmøller på BessakerHar vært oppe et par ganger. Første gang ved åpningen og et par ganger til med noen som var på besøk. Gøy å vise dem fram til andre som ikke er vant til å se dem.

Barn og ungeBarna syns det er stas møllene. Mesteparten av barna i kommunen sitter hjemme foran PC´en hele dagen og kommer seg aldri ut, det er viktig at man kan tilby noe interessant for dem, som natur og teknologi.

Om mølleneFolk i kommunen har vært veldig engasjert angående vindparker, men nei, vet lite om det tekniske. Det burde vært skilter eller tilgjengelig informasjon om vindparken.

MøllestuaDen er en fin møtteplass og jeg tror det er flere som tar seg en tur opp etter den kom på plass, men man kunne ha gjort mye mer.

Andre mulige tilbudMan kunne ha hatt overnatting og serveringssted der oppe. Man kunne ha prøvd å gjøre den til et turistmål i seg selv. Å tilby en naturopplevelse med for eksempel utsiktstårn, selvbetjente hytter, informasjonsskilter, paviljonger, osv.

Bessakerfjellet 2Gleder meg til å se dem. Dette betyr mye for en liten kommune som Roan, og kan skape et teknologisk miljø. Industri endrer seg og det er bra å tenke framtidig.

32 33

Alder50 +

Bosted:Brandsfjord

Yrke:Lærer

SivilstatusGift

VindmøllerJeg er positiv til vindkraftprosjektene i Roan. De kan bidra til at kommunen får bedre økonomi og blir mindre avhengig av rammetilskudd fra staten. De skaper også nye arbeidsplasser, som igjen fører til tilflytting, økte skatteinntekter, flere barn og dermed økt elevgrunnlag i skolene. I det hele tatt mange positive ringvirkningner.

Vindmøller på BessakerDet er fint. Entreprenørene har gjort en god jobb med å rydde og ordne opp etter anleggsarbeidet. Området er også populært for besøkende.

Barn og ungeDet er delte meninger om vindkraft på skolen. Noen synes det er positivt, mens andre er motstandere av videre utbygging.

Om mølleneDetaljer om hvordan møllene fungerer kan jeg ikke. Betydning for kommunen gjennom økte inntekter(eiendomsskatt) og arbeidsplasser.

MøllestuaMøllestua er et positivt tiltak og har bidratt til økte besøkstall i vindparken. Møllestua benyttes også til ulike møter, både av bedrifter og organisasjoner.

Andre mulige tilbudNaturstier med ulike temaer knyttet opp mot dyreliv, flora, fornybar energi. Skilt langs veiene hvor det er spesielle geologiske formasjoner i fjellet, naturfenomener, flora. Og til slutt: BWBF: Bessakerfjellet Windmill Blues Festival: et årlig arrangement i juni-august.

Bessakerfjellet 2Har hørt om det. På Skomakerfjellet. Synes det er helt OK.

Alder20 -

Bosted:Nesvalen

Yrke:Elev

SivilstatusUgift

VindmøllerDet er veldig bra det kommer vindkraft til Roan. Det har jo aldri vært så mye folk på bessakerfjellet som etter at vindmølleparken kom opp.

Vindmøller på BessakerDet er en fin park, jeg har besøkt den og det ble veldig mye finere etter at det lille huset som er der oppe ble satt opp.

Barn og ungeDe snakker ikke så mye om møllene, men det jeg hører er at de fleste barna er negative.

Om mølleneJeg vet litt hvordan de fungerer osv. At det også er et sosialt møtepunkt er det ingen tvil om. Roan får jo masse penger for strømmen, så dette kan bli bra.

MøllestuaMøllestua er veldig bra. Jeg tror ikke det er noe mer som kan forandres der oppe. Andre mulige tilbudSynest det kunne vært en aktivitetsdag i måneden i vindmølleparken med forskjellige aktiviteter osv. Bessakerfjellet 2Nei, det har jeg ikke hørt om. Tror det er lønnsomt. Det er jo ikke noen stor forskjell på 24-25 vindmøller og 27-28 vindmøller.

Om RoanDet beste med Roan er naturen. Det dårligste i Roan er veiene.

Bo i RoanJa noen år i hvert fall, men ikke for resten av livet.

ww

34 35

36 37

Tekn

ologi Gr

afis

k de

sign

Idre

tt

Komm

une

Innby

ggere

Bedrifter

SINTEF

2.2

IDEN

TITE

SPA

RAPL

Y

2- D

IGIT

ALE

FO

RBIN

DEL

SER

Samfunnsutvikling

PROGRAM Arkitek

tur

Verdiskapning

Identitetsskaping

Økonomi

Trans

port

Natu

r

Kuns

t

Land

skap

Frilu

ft

Loka

l næ

ring

Turist

er

BRUK

ERE

HIST

2. 2

INFO

BA

NK

1- A

KUPU

NKT

UR A

RKIT

EKTU

R

TEMA

Vitenskap

Vindkra

ft

Framtid

Bærekraft

Pedagogikk

Samarbeid

Kultu

r

Inno

vasjo

n

Kysten er Klar

NabokommunerNVE

SAMARBEIDSPARTNERE

TrønderEnergi

Statens vegvesenRoan NæringsforeningUrgent Urbanity / Rintala Eggertsson Arkitekter

NTNU

Roan Kommune

Kreativ TrøndelagSør Trøndelag Fylkeskommune

Tandberg

Fantastiske Fosen

Move About

Den Norske Turistforeningen

Oslo Bysykkel

Elever

Forskere

RoanBessa

kerfjellet

Kiran

Bessaker

HongsandStraum

Inter

nett

STED

Bran

dsfjo

rd

3.

2 BY

GDES

YKKE

L

3.KU

NN

SKA

PSST

IER

3.1

INFO

POST

3.3

VIN

D -B

IL

Innovasjon Norge

Roan vind-, innovasjon- og naturpark ønsker å etablere alternative scenarioer for verdiskaping rundt vindkraft i Roan kommune. Rapporten tar utgangspunkt i den eksisterende vindparken på Bessaker-fjellet og utfordrer til videreutvikling av konseptet for å øke de positive innvirkningene det har for Roans innbyggere, innenfor og utenfor anleg-get. Denne studien er bestilt av Roan Kommune, sammen med Trønder-Energi og Innovasjon Norge.

Både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder ble benyttet i denne studien. De kvantitative dataene ble samlet inn fra studier og rapporter som har blitt laget om området for myndighetene og utbyg-geren av vindparken. De kvalitative forskningsdata besto av intervjuer og samtaler med beboere, lokale myndigheter, bedrifter og utbyggeren av prosjektet.

Resultatene fra intervjuene viste et blandet akseptnivå for vind-kraft, men tendensen var tydelig: de som hadde god kunnskap om emnet var også mest positive. Vi tror denne sammenhengen viser at økt bevis-stgjøring rundt vindkraft også vil gi større aksept.

Mange beboere og lokale bedrifter gir i dag uttrykk for at de føler seg ekskludert fra prosessen, og kritiserer mangel på kommunikasjon fra kommune og utbygger. Likevel er de fleste positive til prosjektet, og anser det som et riktig sted fremover for Roan. Alle innspill har blitt vurdert og har i stor grad bidratt til innholdet i rapporten.

Rapporten analyserer perspektivet fra brukere, eiere, myndigheter og andre interessenter for å skape et sterkt og saklig grunnlag for de tre prosjektforslagene: Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og Kunnskapsstier.

Rapporten er organisert i seksjoner som spenner fra analyse til forslag, og må leses som en helhet, en overordnet plan som tar i betraktning emner som innovasjon, teknologi, arkitektur, natur, biologisk mangfold, kulturell- og sosial samhandling.

Den foreslår tre uavhengige prosjektforslag som kan tilpasses de økonomiske, sosiale og politiske forhold som er til stede, men som også skal kunne brukes sammen.

Hvert prosjekt beskrives på et overordnet nivå og inneholder infor-masjon om beliggenhet, situasjon, målsetning og alternative metoder for gjennomføring. Dette støttes gjennom en liste av referanseprosjekter og mulige samarbeidspartnere.

Den foreløpige analysen er første skritt mot realiseringen av prosjektene.

Vindpark som generator

På de neste sidene foreslår vi tre ulike tiltak som bruker vindkraft som en katalysator for videre utvikling i Roan - hvor bærekraft, innovasjon, kunnskap og naturopplevelse skal være de sentrale bærebjelkene. Vi har valgt å kalle disse tiltakene Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og KunnskapsStier.

Prosjektene er laget for å fungere som en masterplan og rommer et bredt spekter av temaer som spenn er fra arkitektur til IT. De hører sammen og danner en helhet. Samtidig er det et viktig poeng at de også skal kunne eksistere enkeltvis. De er alle enkeltkomponenter i et overordnet konsept som er ment å fremme Roan kommune som et sted for framtidstro og innovasjon.

For å oppnå målsetningene som formuleres i denne rapporten, er det viktig at prosjektene forankres i lokalmiljøet. Dette gjøres gjennom brukermedvirkning, kunnskapsvtveksling og bruk av lokale ressurser. Tverrfagligheten i prosjektene vil også skape bånd til miljøer utenfor kommunegrensen - viktig for å sikre nødvendig kvalitet og kompetanse.

Vi presenterer sterke og tydelige konsepter som lett skal kunne igangsettes og vekke engasjement lokalt. De tillater også utvidelse og videreutvikling. Denne fleksibiliteten gir konseptene en robustheten som er en klar styrke i realiseringen.

Tiltakene er ment å etablere Roan kommune som et livskraftig og vitalt lokalsamfunn som er attraktivt for gamle og nye innbyggere, samt andre tilreisende. Vi ser mange muligheter i Roan og mye å spille på. Disse kvalitetene har dannet grunnlaget for Akupunktur Arkitektur, Digitale Forbindelser og KunnskapsStier.

PROSJEKT INTROPROSJEKT INTRO

38 39

Akupunktur Arkitektur er tenkt som bygde strukturer i terrenget, paviljonger, som skal fremstå intimt knyttet til sine omgivelser. Deres innhold vil i stor grad fylles av den konteksten de står i. Vi ønsker at de skal være utformet med stor følsomhet, men at de også kan formidle det uventede.

Utgangspunktet for konseptet var Roan Vindkraftverk, og paviljongene var opprinnelig tenkt her. Etter at dette prosjektet ble stanset har vi flyttet oppmerksomheten over på Roan kommune som helhet. Allikevel ønsker vi et særlig fokus på Roan som vindkraftkommune. Derfor vil den aller første paviljongen realiseres på Bessakerfjellet, i samspill med de møllene som finnes her og de som eventuelt vil komme.

Arkitektur kan brukes som effektiv iscenesetter av natur-, såvel som kulturlandskap. Slik vindmøllene på Bessakerfjellet virker sammen med topografi, vær og vegetasjon, er landskapet i Roan et møte mellom natur på den ene siden og kultur og teknologi på den andre. Dette møtet har estetisk verdi, like mye som det kan sies å ha produksjonsverdi. For oss er dette et landskap med stor skjønnhet, der natur og kultur virker sammen på en estetisk kraftfull og økologisk bærekraftig måte.

Vi ønsker ikke passive strukturer som romantiserer natur. Vi ser for oss at paviljongene tematiserer samfunn, teknologi og bærekraft. Dette kan gjøres på flere måter: plassering er selvsagt viktig, i tillegg ser vi for oss at Akupunktur Arkitektur skal fungere sammen med de andre prosjektideene vi lanserer i denne rapporten. Disse kommer vi nærmere inn på under overskriftene Digitale Forbindelser og KunnskapsStier.

Vi ser for oss en kombinasjon av paviljonger som plasseres strategisk i forhold til bosetning, infrastruktur og omgivelser. Vi foreslår paviljonger i tre forskjellige situasjoner: langs kysten, ved veien og på fjellet. Med dette forsøker vi å tilby en variert opplevelse og en tydelig fortelling og sammenheng mellom arkitektur, natur og samfunn.

VANNPaviljongene langs sjøen forholder seg til vannet, og bruker dette som sitt hovedtema. Forholdene langs sjøen er spesielle. Det er et hovedsakelig flatt landskap - forblåst og vått. Men det er også et sted for båtliv, strandliv og bading om sommeren og vandring i fjæra hele året.

Som overordnet formkonsept lanserer vi plattformen. Plattformen er eksponert, men livet ved vannet skjer stort sett i stille vær og man er sjelden langt fra hus. Plattformen kan etablere gulv på glatte steiner

1. AKUPUNKTUR ARKITEKTUR

Mulig plasseringFoto: Healthy balance Acupuncture

Inngripende arkitektur

Konsept

Akunpunktur arkitektur

0 2,5 5 15 km

VannPortal

VeiFjell

Paviljonger

40 41

Konsept

VEI

VANN

Landskap

FJELL

Paviljonger

Konsept

TAK

VEGG

PLATFORM

eller flyte på vannet og gjøre områder tilgengelige for mennesker som ellers har vanskelig for å bevege seg slike steder.

VEIPaviljongene langs veien plasseres nær bosetningsområder og forholder seg primært til syklister og bilister.

Langs veien foreslår vi veggen som formkonsept. For å fange oppmerksomheten til de som er i bevegelse er det nødvendig med noe som reiser seg over bakken. Veggen kan fungere som iscenesetter for dem i fart, ved å dekke til og åpne opp. Veggen skaper ly for den reisende mot vind og vær i det hun tar seg en rast langs veien, etablerer rom for ulike servicefunksjoner og gir mulighet til å henge opp og vise frem informasjon.

FJELLPå fjellet er man i særlig kontakt med naturen: berg, lyng, vind, fugler og himmel. Man er virkelig en del av landskapet.

Paviljongene her skal forsterke denne opplevelsen: det lille mennesket i den store naturen. De skal tilby beskyttelse for dem på tur, overrasket av regnet. Disse pavilongene vil bli beskyttende, små huler i landskapet. Her ser vi for oss elementer som forholder seg til berget og himmelen, som bruker materialene som finnes i omgivelsene og tilpasser seg terrenget på best mulig måte. De plasseres langs markerte stier, tilbyr informasjon om stedet og viser vei til neste stopp.

For dette landskapet foreslår vi taket som hovedkonsept. Taket er det enkleste element for å danne et beskyttet rom mot regn og snø. Den definerer det lille rommet under seg i kontrast til det store, vidstrakte rommet utenfor.

Vårt håp er at disse prosjektene vil gi posistiv oppmerksomhet til Roan og økt tilhørighet for dem som allerede bor der. De skal være tilgjengelige rom for opplevelse og opplysning og forsterkere av kontakten mellom natur, menneske og teknologi.

Det er derfor viktig at paviljongene utføres som et samarbeid mellom dyktige arkitekter og - så langt som mulig - lokale aktører, i tillegg til andre samarbeidspartnere. Her kan også Roans befolkning delta i planlegging og realisering, noe som vil gi forsterket eierskap til prosjektene. Deres kvalitet og lokale tilknytning ser vi som avgjørende for suksessen og for å oppfylle målet om å skape lokal identitet og gjøre seg bemerket utad.

VannPortal

VeiFjell

Paviljonger

Eksisterende bilveiEksisterende tursti

0 2,5 5 15 km

42 43

Teknologi-paviljong på Bessakerfjellet 2

Rastepaviljong langs veien

Vi foreslår de følgende punktene for realisering av Akupunktur arkitektur:- Alle paviljongene må være unike elementer som tilpasser seg omgivelsene de befinner seg i.- Alle må bruke holdbare og bærekraftige materialer som tåler naturkreftene og helst har en lokal tilknytning. - Prosjektene bør tenkes universelt utformet.- Prosjektene utføres av Urgent Urbanity arkitekter og Rintala Eggerstson med andre dyktige norske og utenlandske arkitekter. Et intenasjonalt engasjement vil gi Roan viktige impulser utenfra og sikre et variert uttrykk.

Multifunksjonell plattform på vannet

44 45

Prosjekter

RUTA DEL PEREGRINO, MEXICO¨La Ruta del Peregrino er en 117 kilometer pilegrimsferd hvor over to millioner mennesker reiser langs år. Pilegrimene kommer hit fra hele Mexico hver påske og går i ei ukes tid.

Ruten starter med en vandring gjennom fjellkjeden Jalisco, i byen Ameca og ender ved byen Talpa de Allende med besøket til Rosario Jomfrue. Jalisco kommune har støttet gjennomføringen av infrastruktur for pilegrimene, og det har blitt bygget servicebygg, strukturer som gir bekyttelse for vær og vind, utsiktspunkter og hellige bygninger for å gjøre veien tryggere og mer permanent, og bidra til økonomisk utvikling i de lokalsamfunnene som pilegrimsruten reiser gjennom.

Mål: - Forbedre den menneskelige ånd!- Øke bevisstheten om miljøet og / klimaendringer- Svare på vår økende behov for rent vann, strøm, husly, helse, utdanning- Gi meningsfulle raste- og hvileplasser for pilegrimer- Øke bevisstheten om området, bedre økonomiske muligheter for lokalbefolkningen

Prosjektene ble gitt som oppdrag til en gruppe kjente meksikanske og internasjonale arkitekter for å sikre variasjon og kvalitet.¨ 18

REFERANSER

46 47

Prosjekter

META, CHILE¨After the devastating earthquake in Chile, on February 27th 2010, an international group of ten architects joined for a common project to contribute to the reconstruction of cultural infrastructure.

This project is called META ,a name that not only designates the humanitarian purpose “after” the catastrophic event but also the will to work in a humanistic enterprise that goes “beyond” the circumstances.

In conjunction with the long term discussions on planning and economic development of damaged areas, META has been thought of as an addition of ten independent pavilions along the Región del Bío Bío coastline. These new buildings are meant to operate as strategic pieces for the restitution of the local identities.

Understanding the catastrophic devastation as an erasure event —a natural tabula rasa— every META pavilion will be placed on a both singular and autonomous site. Therefore its formal integrity will be defined by its own internal principles. Architecture, in its pure and tangible form, will be (as in original times) the ultimate device to articulate human and natural landscapes.

META project is organized by Casapoli and has been supported by the Chilean Government through the InnovaChile-CORFO Program.¨ 17

METAmeta-chile.cl/en

Pezo von Ellrichshausen (PvE),pezo.cl

48 49

Prosjekter

TURISTVEG PROSJEKTER, NORGE¨Nasjonale turistveger er atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Utsiktspunkter og rasteplasser med nyskapende, funksjonell arkitektur legger til rette for gode naturopplevelser. Boken tar oss med på Nasjonale turistveger og forteller om hvordan attraksjonen er blitt til og hvordan den skal bli. En vel verdt omveg langs norsk natur, design og arkitektur.

Turistvegarbeidet startet i 1994. Nasjonale turistveger skal markedsføres som en samlet attraksjon fra høsten 2011. De atten strekningene forventes å oppnå fullverdig turistvegkvalitet innen 2020. Det langsiktige målet er å styrke bosetting og næringsliv i distriktene. Foruten flere departementer berører turistvegsatsingen 9 fylker, 60 kommuner, flere landsdekkende organisasjoner, regionale reiselivsorganisasjoner, bygdelag og ildsjeler.¨ 16

Statens vegvesennasjonaleturistveger.no

NALnal.no

50 51

Digitale forbindelser

Vindkraftverk

Roan Kommune

Digitale forbindelser

Grunnskole

Foto: Technische Universität Darmstadt

Vårt andre forslag fokuserer på bruk av teknologi og digitale løsninger for å styrke informasjonsutveksling og identitetsbygging i Roan. Et økt fokus på vindkraft og en kompetanseøkning innen feltet kan bidra til å gjøre teknologi til en sentral motor i Roans utvikling.

Digitale forbindelser har som mål å bringe folk tettere sammen ved å fremme kunnskapsutveksling gjennom bruk av digitale verktøy.

Digitale forbindelser innebærer to hovedfokus: 1. InfoBank er en digital plattform for informasjonsutveksling og -formidling. InfoBank fokuserer på å presentere informasjon så pedagogisk og interaktivt som mulig slik at den kan forståes, benyttes og deles av alle. Konseptet er tett knyttet til utdanning, og undersøker mulighetene for å lære og ta i bruk kunnskap fra det høyteknologiske miljøet rundt vindkraft.2. Identitetsparaply handler om å etablere Roan som merkervare. I dag er verden bygd opp slik at det å markere seg i mylderet blir sentralt for hevde seg. I dette er en tydelig og markant bruk av språklige- og visuelle virkemidler svært viktig. Identitetsparaply skal tydeliggjøre Roans felles mål og være en grafisk profil som brukes konsekvent av de foretak Roan ønsker å profilere seg med, som en fremtidsrettet og skapende kommune.

Initiativet begynte med profilen for vindkraftverk på Bessakerfjellet hvor vi foreslo det nye navnet ¨Roan vind-, innovasjon- og naturpark¨, og ble etterhvert utvidet til hele kommunen slik at alt kunne stå sammen under en felles paraply.

2. DIGITALE FORBINDELSER

TenkeBank

IdentitetsParaply

Roan - Roan

Roan - Norge

Roan - World

Roan Kommune: kunnskapssenter

Nettverk

0 2,5 5 15 km

52 53

= 400

Roan er en av Norges minste kommuner og mest parten av innbyggere er bosatt på tettsteder langs kysten, langt fra hverandre. Hoved transportmiddel er bil traffiken, men barn kommer seg tilog fra skolen gjennom buss. Roan har 3 skoler, en på Bessaker (12 elever), en på Brandsfjord (..) og en på Sør Roan (65 elever) som alle sammen slitter med nedgang i antall elever som fører til en svekking av kvaliteten pga redusert mannskap.

Så, hva skjer når man ikke har bil og avstandene er for store? Hva skjer når antall elever på skolen blir mindre og mindre? Kan det påvirke utdanningskvalitet? Kan den forhindre utvikling av barnas sosiale intelligense?

SKOLER Vi foreslår et digital nettverk som kan koble skolene i Roan med hverandre samtidig som den tilhører et større gruppe av forskning organisasjoner, utdanninginstituasjoner og teknologi sentrer. For å gjøre systemet tilgjengelig for alle og enkelt å bruke, vi foreslår en felles nettside som kan samle all informasjon som trengs. Nettsida burde vare roan kommunes sin nettside slik at driften , vedlike-hold og investeringer er mer oversiktolgi. Nettside må utformes på en tiltrekkelig måte slik at den brukes i like grad av elever og andre interes-serte.

Vår forslag er et response til denne situasjonen som gjentar seg ikke bare i Roan, men over hele Norge og som truer levekvaliteten og eksistensen av tettsteder.

SKOLER i ROAN.

BESSA

KERFJELLET

Forbindelser og informasjon

2.1 INFOBANK

Digitale løsninger har gitt oss nesten ubegrenset tilgang til informasjon og åpnet nye muligheter for å komme i kontakt med folk, bli kjent med nye kulturer og utveksle informasjon med hverandre. Geografiske grenser har blitt mindre viktige og kommunikasjonsårer er forenklet. Vi er blitt verdensborgere.

InfoBank handler om å bygge en nettbasert plattform for å samle inn relevant lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap om aktuelle saker og gjøre det tilgjengelig, forståelig og attraktivt for innbyggere og andre.

Nettverket bruker Roan Kommunes nettside som knutepunkt og organiserer dataen fra ulike kilder i henhold til tema og brukere, med andre ord et nett-basert bibliotek hvor man kan søke, finne, utforske og bidra med informasjon.

Prosjektet kan knytte Roan opp mot spennende aktører og miljøer i Norge og utlandet som kan bidra til å en bedre utdanningskvalitet, skape nye arbeidsplasser, og tiltrekke unge til kommunen.

Vindkraft er utgangspunktet, og målet er å gi økt forståelse for vindkraft gjennom å formidle kunnskap på en pedagogisk og tilgengelig måte. Vårt håp er at dette vil skape entusiasme rundt teknologi generelt og vindkraft spesielt, og at dette igjen vil inspirere de unge i Roan.

Prosjektet skal presentere vindkraft på en lettfattelig måte som kan inspirere, interessere og samtidig forklare utbygging av vindkraft på Roan for innbyggerne.

Vi ser for oss et nettbasert vitensenter som formidler vindkraftteknologi på en interaktiv måte,og som kan brukes i skolesammenheng. Her ser vi også for oss at temagrunnlaget kan utvides til andre naturvitenskaplige emner og utvikles i samarbeid med forskjellige teknologiske organisasjoner, f.eks. ENOVA, NTNU og Sintef.

Prosjektet kan delfinansiereres gjennom kunnskapsdepartementet og i samarbeid med andre vindkraftkommuner.

KUNNSKAPSDEPARTA-MENTETregjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586

TRØNDER ENERGItronderenergi.no

NVEnve.no

SINTEFsintef.no

NTNUntnu.no

HISThist.no

DNVdnv.no

TANDBERGtandberg.no

ATMEL NORWAYatmel.no

54 55

ROAN VIND-, INNOVASJON- OG NATURPARK

ROAN VIND-BILROAN BYGDESYKKEL

ROAN FISKROAN EGG ROAN INFOBANK ...

Identitet - Branding

Roan som varemerke

MUSTASJ DESIGNLABORATORIUMmustasj.no

BLEEDbleed.no

HKh-k.no

2.3 IDENTITETSPARAPLY

Identiteten er det som gjør oss unik, den gir oss et ansikt og et navn som skiller oss fra andre og fremmer hvem vi er og hva vi står for. En tydelig og sterk identitet er en nøkkel til å samle folk under en felles visjon, gi dem eierskapsforhold til noe og lede dem mot et felles mål.

I dette prosjeket ser vi på mulighetene til å forene organisasjoner og virksomheter under en felles markør som umiddelbart assosieres med Roan og de verdier Roan ønsker å stå for.

En av kommunens store utfordringer er synlighet, og et felles varemerke ville gjort det enklere å profilere kommunen. Ved bruk av tydelige visuelle virkemidler kan man umiddelbart etablere Roan i publikums bevissthet, slik man ønsker at Roan skal fremstå.

Prosjektet begynte som et navnforslag til vindkraftverk på Bessakerfjellet hvor vi hadde en visjon om å utvide det eksisterende programmet og invitere folk til å oppleve vindkraft på en ny måte. Ved å døpe parken og innføre nye aktiviteter siktet vi mot å gjøre den til noe mer enn bare et kraftverk - et sted som ikke bare legger beslag på arealer, men som er med på å skape opplevelser.

Konseptet har etterhvert blitt utviklet og kombinert med visjonen kommunen har om å profilere seg som Norges mest bærekraftige og nyskapende kommune. Således ser vi at en felles kommunal profil kunne føre til størst effekt, og føre til et bedre lokalsamarbeid som kan hjelpe organisasjoner å framstå sterkere. I tillegg vil dette styrke kontakten mellom kommune og næringsliv og øke sjansen for å knytte nye kontakter og starte nye prosjekter.

Tiltaket foreslår i første omgang etablering av en grafisk profil bestående av: logo, typografi, fargepalett, ideogrammer og bakgrunner. Den blir en veiledende mal for hvordan nettsider, plakater, skilter, m.m. produseres.

Forslaget kan utarbeides av profesjonelle aktører i samarbeid med kommune og lokale bedrifter som er interessert i å markedsføre seg og finne fram til en felles profil.

56 57

NATUR OG UNGDOMnu.no

NORSK VINDKRAFTFORENINGvindkraft.no

VITENSENTERETvitensenteret.com

STORE NORSKE LEKSIKONsnl.no/

FIRST SCANDINAVIAfirstscandinavia.org

NATUR OG UNGDOM¨Natur og Ungdom startet høsten 2011 en fadderkampanje for vindkraft. I samarbeid med flere vindkraftparker vil skoleklasser kunne adoptere eksisterende vindturbiner. Målet med kampanjen er å nå ut til skoleelever på ungdomstrinnet med positiv oppmerksomhet rundt vindkraft.

Skoleklassene som deltar i kampanjen vil motta en presentasjon av den aktuelle vindkraftparken, generell informasjon om fornybar energi og vindkraft, en vindkraft-quiz, samt en stor diplom til å henge opp i klasserommet. I tillegg vil skoleklassene få bilder og oppdateringer en gang i halvåret om hvor mye ren energi deres vindturbin har produsert.¨ 25

VITENSENTERET¨Naturvitenskap og teknologi er en viktig del av vår kultur. Tanker, ideer, verdensbilde og materielle produkter med naturvitenskapelig og teknologisk opphav påvirker alles hverdag i stigende grad.

MÅL:- Vitensenteret skal formidle sentral kunnskap om naturvitenskap og teknologi på en interaktiv, engasjerende måte til et bredt publikum.Vitensenteret skal motivere barn og unge til å velge naturvitenskapelig og teknisk utdanning, fag og yrker og inspirere til innovasjon og gründervirksomhet.- Vitensenteret skal være et populærvitenskapelig fyrtårn og et utstillingsvindu for institusjoner og bedrifter i Midt-Norge.Vitensenteret skal i samarbeid med NTNU (Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket) etablere et nytt Kunnskapssenter på Kalvskinnet innen 2014.- Vitensenteret i Trondheim skal være blant de fremste opplevelsessentrene for teknologi og naturvitenskap i Skandinavia!¨ 19

KREATIVE TRØNDELAGkreativtrondelag.nokreativetrondelag.no/Profilen/

TRØNDER ENERGitronderenergi.notronderenergi.no/mediabank.aspx

KREATIVE TRØNDELAG¨Grafiske profilen har et hovedformål – å synligjøre ambisjonen. Den skal bidra til å gi informasjonsmateriellet om Trøndelag et helhetlig preg og sikre at ambisjonen blir raskt gjenkjent og identifisert. Kreative Trøndelag er en ambisjon med et klart og tydelig mål – Trøndelag skal bli fremtidens mest spennende region i Europa.

I utgangspunktet kan alle bedrifter, organisasjoner, lag og institusjoner som vil bidra til å synliggjøre Trøndelags ambisjon bruke profilen, så lenge retningslinjene for den grafiske profilen blir fulgt. Kreative Trøndelags grafiske verktøykasse består av 6 ulike elementer som sammen vil ivareta kommunikasjonen av ambisjonen «Kreative Trøndelag»: logo eller signatur, typografien, fargepalett, ideogrammene, elementene og bakgrunner.¨ 13

TRØNDER ENERGI¨TrønderEnergi sitt “nye merke” skal bidra til å differensiere oss tydeligere fra våre konkurrenter gjennom å benytte egenskaper som oppleves som ekte trøndersk.

Vi er eid av trøndere og det er noe som gjenspeiler personligheten i vår nye identitet. Trøndersk identitet representerer egenskaper som verdsettes høyt også på nasjonalt nivå. Det betyr at vår identitet også vil fungere godt utenfor Midt-Norge

Mediabanken er laget med utgangspunkt i at alle som bruker den skal kunne gjøre dette i tråd med de føringer som er lagt til grunn. Mediabanken skal benyttes av alle som på en eller annen måte skal uttrykke seg på vegne av TrønderEnergi og våre selskaper – på denne måten bygger vi sammen et sterkt merke, tuftet på de føringer som er lagt til grunn og vedtatt i konsernledelsen.¨ 14

REFERANSER

Ideer

Botaniske hage : - Skilter rundt omkring som forklarer type arter , geologiske formasjoner

Sykkelstier : - Tilrettelegge veier for syklister slik at det er mulig å sykle til/fra og rundt vindparken. - Lage stier for forskjellige type sykling-

Sykkerlutleie : (mest parten av transport i Roan skjer med bil, kan man endre dette?)- Plassere sykler i Bessaker og andre nær liggende kommun-er slik at innbyggere og tursiter kan sykle rundt kommunen og vindparken. - Koble det til Grønn energi

- Quiz med spørsmål langs stien : man finner svar på hyttene (hvordan kan man koble sti turen til hytte mål)

- El - bil

Mål-

I det tredje prosjektet fokuserer vi på måtene folk forflytter seg i landskapet og hvordan turen kan gjøres om til en oppdagelsesreise. Kunnskapsstier tar for seg hvordan fornybar energi og formidling av kunnskap kan endre måten vi beveger oss på og måten vi oppfatter ulike steder.

Vi foreslår tre strategiske prosjekter tilpasset forskjellige behov, brukere og opplevelser for å skape et konsept som er i tråd med en bærekraftig utvikling, samt fokuserer på økt respekt for våre omgivelser: InfoPost, vil gjøre dette gjennom formidling av kunnskap, Bygdesyklene tilbyr en alternativ måte å bevege seg på over kortere avstander og Vind-bilene skal konkretisere hvordan vind gjøres om til samfunnsnyttig energi.

Prosjektene er utformet for å fungere som en helhet, men kan også gjennomføres enkeltvis. De kan enkelt knyttes til de som er presentert i Akupunktur Arkitektur og Digitale Forbindelser, og i mange tilfeller kan de ha felles samarbeidspartnere.

3. KUNNSKAPSSTIER

0 2,5 5 15 km

58 59

FANTASTISK FOSENfantastiske-fosen.no

INNOVASJON NORGEinnovasjonnorge.no

KYSTEN ER KLARkystenerklar.no

UT.NOut.no

DEN NORSKE TURISTFORENINGturistforeningen.no

NORSK ØKOTURISMEecotourismnorway.no

Park´n´Ride

Plassering

30 km

El-bilstasjoner

5 km

Sykkelstativer

60 61

Kunnskapsstier

InfoPost skal gjøre at vi kan oppleve, verdsette og forstå våre omgivelser på en dypere måte. Kunnskapen som fomidles til den reisende gjennom InfoPost skal påvirke opplevelsen av det aktuelle stedet, men også reisen videre.

Roan er full av overraskelser og fantastisk landskap: over fjellet, langs veien og ut på sjøen - det finnes alltid noe å se på og lære om. Alle stedene har noe å fortelle oss, enten det er historiske hendelser eller myter, men for den besøkende til Roan er det vanskelig å finne fram til disse fortellingene: det finnes veldig lite tilgjengelig informasjon på stedet. Heller ikke på nettet er det enkelt å finne fram til hva man kan se, oppleve og lære i Roan.

Kan vi transformere vanlige turer til oppdagelsesreiser? Kunnskap gir mer respekt og økt forståelse. Identitet og tilhørighet

styrkes gjennom felles fortellinger.Prosjektet vil derfor bruke digitale og fysiske medier for å

presentere aktuell informasjon om de forskjellige stedene man finner langs bilveier, tur- og sykkelstier.

Fysisk foreslår vi skilter med informasjon som kan settes opp på strategiske punkter langs ferdselsårene. Skiltene kan inneholde detaljert informasjon om området og plassere det i sin kontekst. I tillegg ser vi for oss strekkoder som ved bruk av smart-telefoner henviser videre til en valgt nettside med utvidet informasjon.

Skiltene vil også plasseres på de paviljonger som beskrives i Akupunktur Arkitektur, og den digitale informasjonen hentes ut fra InfoBank. Dette kan være informasjon om overnatting, attraksjoner og turforslag med tilleggsinformasjon om historie, lokal næring og vindkraft.

Prosjektet kan etableres på fylkesnivå eller i samarbeid med nabokommuner/Fosen-området.

3.1 INFOPOST

62 63

Bessakerfjellet vindpark - fra servicevei til opplevelsesvei

5

43

2

1

Sykkelstasjon på Bessaker

Rasteplass

Markert tursti

Toalett

Informasjon

Paviljong

Møtepunkt

Utsiktspunkt

Enkel servering

Gangsti

0 200 400 1000 mEksisterende situasjon: servicevei + møllestua

Bessakerfjellet vindpark

Bessakerfjellet IIvindpark

5

43

2

1

Fra Bygdesykkel...

I storbyer rundtom i verden har bruk av sykkel økt de siste årene etter at det har blitt satset målrettet på tilrettelegging fra det offentlige. Bysyklene er allerede velkjente innslag i byer som Trondheim og Oslo. Kan en tilsvarende satsning gjøres i Roan?

Bygdesykler er et prosjekt som tilbyr en alternativ, lavterskel måte å bevege seg på i nærområdene og oppleve landskapet, samt et viktig tiltak for en helse- og miljømessig bærekraftig livsstil.

Sykkelen er en viktig del av transportkjeden, og den brukes til korte og lange turer. Den krever lite vedlikehold og med riktig tilleggsutstyr kan den brukes mesteparten av året. Den gir tilgang til områder hvor bilen ikke kommer frem og gir en helt annen nærhet til naturen.

Vi foreslår automatiserte sykkelstasjoner på strategiske plasser, hvor de kan brukes både i jobbsammenheng og til turistformål. Utfra noen enkle analyser om antall mulige brukere, type bruk og aktiviteter i nærområder, foreslår vi 3 til 4 stasjoner: En på Roan ved Kommunehuset, en på Bessaker ved Grendahuset og en på Hongsand ved daglivarebutikken.

Enda en stasjon kunne etableres på Bessakerfjellet vindpark, hvor den 12 kilometer lange serviceveien kan tilby en spektakulær sykkeltrasé. Tiltaket vil transformere veien til et aktivitetsanlegg for innbyggere og turister som vil kunne nyte den fantastiske utsikten fra toppen.

Prosjektet kan basere seg på en reklamefinansiert ordning, hvor stativer og sykler bærer reklamer for lokale, nasjonale og internasjonale bedrifter og organisasjoner. Dette har blitt gjort før i en rekke europeiske byer. Oslo var først i verden, hvor det har vist seg å være en suksess. På mindre steder har ordningen blitt brukt som en viktig del av satsing på øko-turisme.

Det er allikevel viktig å ha et tydelig og konsekvent visuelt uttrykk for sykler og anlegg, i tråd med “merkevaren” Roan og det vi kaller IdentitetsParaplyen. Reklamen må alltid tilpasses denne.

3.2 BYGDESYKKEL

64 65

...til Vind-Bil

Vind-Billadestasjon ved Kommunehuset. Utvikling

El-bil fremstår som et naturlig element i den prosessen som ble startet med vindkraftsatsing i Kommunen og som etablerer Roan som en bærekraftige og nyskapende kommune.

Vind-Bil tar tak i en aktuell problemstilling for bygde-Norge, hvor det å forflytte seg stort sett innebærer bruk av privatbil. Vi foreslår bruk av transportteknologier koblet til fornybar energi og utforsker muligheten for at diskusjonen om grønn energi ikke bare handler om vindmøller, men også de alternativene som finnes på andre områder.

El-bilprosjektet kan bli et forbildetiltak for Kommunen, den viser ansvar og vilje til å redusere klimagassutsilppene og inspirere andre til å velge miljøvennlige løsninger.

Ladestasjonene kan plasseres på strategiske punkter hvor det er stor pågang, og et større nettverk kan utvikles i samarbeid med nabokommuner, energiselskaper og lokale bedrifter. Biler eid og brukt av Kommunen, Trønder Energi og Enercon kan bli de første som inngår i programmet.

Vind-Bilene skal profilere vindkraft. Gjennom sitt visuelle uttrykk kan de konkretisere omgjøringsprosessen fra vind til strøm, og påpeke at det er ren vindkraft som driver dem. Både bilene og ladestasjonene bør formidle dette tydelig, slik at folk blir oppmerksom på vindkraftens rolle, ikke bare i naturlandskapet, men også i samfunnet.

Tiltaket kan finansieres både gjennom statlig og privat støtte, men også reklame og utleie. Som med bygdesyklene må det gjøres i tråd med den grafiske profilen.

3.3 VIND -BIL

66 67

OSLO BYSYKKELoslobysykkel.no

CLEAR CHANNELadshel.no

VELIBvelib.paris.fr

BICINGbicing.cat

OSLO BYSYKKEL¨Oslo Bysykkel er et samarbeid mellom Clear Channel Norway AS og Oslo Kommune. Oslo Bysykkel skal være tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av ordningen.

Da bysykkelordningen er reklamefinansiert, koster ikke etablering og driften av Oslo Bysykkel kommunen noe som helst. Reklamen på syklene og i stativene skal gi de nødvendige inntekter for å løse pålagte oppgaver¨ 24

VELIB, PARIS¨Vélib er et selvbetjent sykkelsystem i Paris og i 30 omkringliggende byer. Tjenesten består av et nettverk av 1.800 stasjoner, tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året og har en operasjonsradius på 300m. Hver stasjon er sammensatt av en sentral terminal og sykkelstativ.Vélib ‘sykler er unisex og passer for alle, 14 år og oppover!Mer enn 20.000 sykler er tilgjengelige i Paris.¨ 23

IKEA & VELORBIS¨IKEA har teamet opp med Velorbis for å tilby en spennende ny tjeneste til sine danske kunder: sykkeltilhengere. Ordningen skal holde IKEA-varehusene med en flåte av gratis trailersykler, noe som gir danskene en miljøvennlig måte å frakte sine hvitevarer hjem.

IKEA startet programmet da de fant at omtrent 20% av sine danske kunder sykler til butikkene, selv om de fleste av dem bor utenfor byen. For et depositum kan de låne en tilhenger utstyrt med sykkel, som gjør frakting av moderate innkjøp til en bris.

Syklene er vakkert bygget. IKEAs lyse blå og gul logo gjør mye godt markedsføringsmessig, ettersom de er i realiteten er mobile reklameplakater. Initiativet er et pilotprosjekt som kan spre seg til andre byer hvis det viser seg å fungere.¨ 22

VELORBISvelorbis.com

IKEAIKEA.com

68 69

MOVE ABOUTmoveabout.no

STATSKRAFTstatkraft.no/pressesenter/presse-meldinger-2009/2009/forst-i-ver-den-med-elektriske-bybiler.aspx

BUDDY ELECTRICbuddyelectric.no

GRØNNBILgronnbil.no

ZEROzero.no

MOVE ABOUT¨Move About ble stiftet i 2007 med en visjon om å tilby morsom, praktisk og kostnadseffektiv personlig mobilitet som bruker minst mulig energi, produksjonsressurser og offentlig rom. Mot det målet har vi utviklet et system som muliggjør bildeling med elektrisk bil.

Move About drifter en offentlig flåte med elbiler som er åpne til privatpersoner og bedrifter som trenger miljøvennlig moblitet i korte perioder. Move About leverer også bildelingstjenester til bedrifter som ønsker dedikerte elbiler for sine ansatte og partnere.¨ 20

STATKRAFT + MOVE ABOUTStatkraft er med på laget gjennom sponsing av bilene, som har gjort det mulig å lansere tjenesten. - Vi er størst i Europa innen fornybar energi, og hadde nok gjerne sett at Norge hadde satset enda mer både på produksjon og utnyttelse av fornybar kraft. Derfor er det en glede å kunne bidra til at dette prosjektet gjennomføres, sier leder for Marketing i Statkraft, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Statkraft er med på laget gjennom sponsing av bilene, som har gjort det mulig å lansere tjenesten. - Vi er størst i Europa innen fornybar energi, og hadde nok gjerne sett at Norge hadde satset enda mer både på produksjon og utnyttelse av fornybar kraft. Derfor er det en glede å kunne bidra til at dette prosjektet gjennomføres, sier leder for Marketing i Statkraft, Grete Ingeborg Nykkelmo.¨ 21

TRONDHEIM KOMMUNEtrondheim.kommune.no/elbil

TRANSNOVAtransnova.no

TRONDHEIM KOMMUNETrondheim ønsker å være en foregangskommune når det gjelder bruk av elektriske kjøretøy. Med en av landets største el-bilflåter (27 biler), har kommunen skaffet mye erfaring og kunnskap om el-bil, bidratt til å bygge opp service- og verksted med spisskompetanse på el-bil, og sørger nå for utbygging av en rekke nye ladepunkt tilgjengelig for publikum.

Hvorfor satser kommunen på elbil?Det er mange gode grunner for at det offentlige skal bruke miljøvennlige kjøretøy. Her har vi listet en del av dem:- Det offentlige har særskilt ansvar for å gå foran i å redusere klimagassutslippene- Fordommer/Barrier mot el-bil er naturlig å ha; ved å gå foran, bygger vi kunnskap og erfaring som er nyttig for andre, og vi tror dette kan inspirere/påvirke andre til velge el.- Vi kan bruke el-bil til de fleste formål i kommunen; 90% av alle biler i kommunal bruk i Norge kjører mindre enn 10 mil pr. dag; slik rekkevidde dekkes av en rekke biler på det norske markedet- El-bil er svært energieffektiv (ca. 4x mer energieffektiv enn en fossilbil)- El-bil kan bruke fornybar energi- El-bil er supert for bymiljøet med null eksosustlipp av helseskadelige luftforurensninger og minimal støy- Stillegående biler = godt arbeidsmiljø for de som kjører mye i arbeidshverdagen- Redusert vedlikehold og reduserte bilskader (erfaringer viser at folk får bedre ansvarsfølelse)- Relativt høy investeringskostnad, men svært lave drivstoffkostnader (mellom 74 og 86 øre pr. mil)¨ 15

70 71

72 73

Stokkøya. Pir II

Naust i Aure, TYIN Tegnestue Arkitekter

Seljord Utsiktstårn. Rintala Eggertsson Arkitekter

Preikestolhytta. Helen & Hard

Foto: Pasi Aalto

Foto: Siri Juell Rasmussen Foto: Dag Jenssen

Foto: Helen & Hard

ARKITEKTUR NÅNORSK ARKITEKTUR POLITIKK

¨Regjeringen vil løfte arkitekturen. Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende

REGJERINGENS VISJON ¨God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.¨

Velvære og helse påvirkes av det bygde miljøet ved at arkitekturen skaper rammer, muligheter og begrensinger for personlig og sosialt liv. Arkitekturens former, farger og symboler utløser tanker og følelser som har betydning for velvære og for psykisk og fysisk helse. Funksjonelt kan arkitekturen legge til rette for sosial omgang, skape møtesteder og treffpunkter. Steder med god arkitektonisk kvalitet stimulerer til kontakt og fellesskap, og kan bidra til å styrke folks følelse av tilhørighet og trygghet, kontroll og stedsidentitet. Boligområder kan legge til rette for rekreasjon, lek og avkobling og spesielt skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge. Dette har di- rekte og indirekte positiv innvirkning på psykisk og fysisk helse. Det samme gjelder for barnehager og skoler der forskjellige arkitektoniske løsninger kan stimulere til ulik grad av samhandling og sosial kontakt.

Kommunene har som plan- og bygningsmyndighet store muligheter til å påvirke arkitekturen lokalt. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å styre utviklingen, og kommunene har stor frihet til å definere lokal byggeskikk og den fysiske utformingen av våre omgivelser.

Regjeringen skal fortsatt ha fokus på attraktive steder og velfungerende, trygge og identitetsskapende lokasamfunn i hele landet.

NORSK ARKITEKTUR SKAL VÆRE SYNLIG INTERNSJONALTNorsk arkitektur: et positivt bilde Norsk arkitektur og norske arkitekter skal bidra til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge som en moderne og innovativ nasjon. Slike bilder kan skapes gjennom å vise frem nyskapende arbeider med høy arkitektonisk kvalitet. Markedsføring av norsk arkitektur. Profilering av norsk arkitektur internasjonalt skal gis

økt prioritet. Arkitektur er et globalisert fagfelt som bygger på lange tradisjoner, med tilgang til felles forbilder, ideologier og etter hvert stor tilgang på globalisert teknologi. Norges bidrag til dette feltet må forankres i verdier og områder der Norge er et foregangsland, knyttet til blant annet sosial velferd, demokratiske prosesser, ansvarlig forvaltning av naturressurser, bærekraft og teknologi. Det høye kvalitetsnivået norsk arkitektur representerer må synliggjøres. Internasjonal profilering av norsk arkitektur skjer gjennom utstillinger, foredrag, messer, festivaler, besøksprogram, pressearbeid og nettbasert informasjon. Profileringen skal reflektere nye utviklingstrekk i det norske samfunnet, der arkitekturen bidrar med å skape ringvirkninger som fremmer norsk næringsliv, forskning, innovasjon, teknologi og kultur, og stimulerer til eksport av norsk ekspertise. Det er et stort internasjonalt marked for arkitekttjenester, et marked som hittil bare i liten grad er utnyttet av norske aktører.¨

INNGREP I LANDSKAPET Minimalisere negative inngrep i landskap. Det er et mål å minimalisere negative inngrep i landskapet og beslag av dyrket mark. Istandsetting og rehabilitering av forringede områder prioriteres.

MIJLØVENNLIGE BYGNINGERDet er en målsetting at bygninger skal være til minst mulig belastning på omgivelsene. I dag er det både teknisk og økonomisk mulig å konstruere bygg med et vesentlig lavere energiforbruk. Det er ferdigstilt noen prosjekter med passivhusstandard i Norge, hvor energibehovet bare er en fjerdedel av det gjennomsnittlige behovet, og flere er under oppføring. Ved å supplere med ny fornybar energi som solfangere, solceller, varmepumper eller biobrensel kan vi utvikle bygg som er selvforsynte med energi (nullenergihus), eller som til og med produserer mer energi enn de bruker (aktivhus). Sammen med et bevisst valg av komponenter og materialer, i kombinasjon med god lokalisering i forhold til arbeidsplasser og transportsystemer, er det mulig å utvikle en tilnærmet klimanøytral arkitektur.¨ 4

74 75

“Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge gjennom økonomisk støtte og rådgivning.

Vårt oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energiløsninger. Vi samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder.”

“Vi vil inspirere til å gjøre det enklere å velge fremtidsrettede energiløsninger for både private og profesjonelle aktører.”

VISJON“Vi skal være drivkraften i det omfattende arbeidet med å skape et energieffektivt og fornybart Norge. Dette vil vi gjøre gjennom en langsiktig satsning på å utvikle markedene for effektive og miljøvennlige energiløsninger. Løsninger som vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten, øke andelen av fornybar energi og på den måten redusere utslippene av klimagasser.

Vi skal jobbe fram energieffektive løsninger og økt bruk av fornybare ressurser i kraftproduksjonen. Av resultater vi ønsker å oppnå kan følgende nevnes:Prøve nytt, samle erfaring og spre kunnskapTeknologiutvikling og innovasjon vil forme morgendagen. Ved å fremme utvikling, introduksjon og tilrettelegging av nye teknologier og moderne løsninger, er det mulig å øke produksjonen av fornybar energi.

Gjennom et økt fokus på de mulighetene som ligger i nye teknologier for drastisk reduksjon av kostnader, tror vi oppegående aktører vil la seg friste til å gå nye veier. For å komme dit er det imidlertid viktig med målrettet kvalifisering av de ulike teknologiene, tiltakene og metodene. For å komme enda lenger er det helt avgjørende å bygge videre på de erfaringene og resultatene hvert enkelt prosjekt oppnår, og spre denne kunnskapen vidt og bredt.

Et velfungerende marked er nøkkelen til varig endringerEt velfungerende marked for effektive og miljøvennlige løsninger må bygges på sunne økonomiske forutsetninger. Ved å stimulere etterspørselen for framtidsrettede energiløsninger, vil tilbyderleddet tvinges til utvikling, innovasjon, kompetanseøkning og kvalitetssikring. Noe som vil øke tilbudet av løsninger for å senke strømforbruket og samtidig redusere produksjons- og prosesskostnader. På den måten kan flere ta løsningene i bruk – på stadig nye områder - til en synkende pris.

Foto: Scanpix

Foto: Hafslund

ENOVA

Som et pluss vil både volum og erfaring øke proporsjonalt med innovasjon, omlegging og energibesparelse.

Innsikt, forståelse og nytte kan endre nordmenns adferdDyptgripende adferdsendring skjer ofte på bakgrunn av ny, grunnleggende forståelse. Ved å spre kunnskap om dagens mange muligheter til å ta i bruk effektive, miljøvennlige energiløsninger - og de positive resultatene hver enkelt kan oppnå - vil det være mulig å motivere til en smartere adferd.

Vi tror at ved å gjøre oppdatert og riktig kunnskap tilgjengelig – blant annet ved å synliggjøre gode eksempler og erfaringer – vil også nordmenn kunne påvirkes til en varig holdnings- og adferdsendring når det kommer til eget strømforbruk.

MÅLVårt hovedformål er å utløse miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi i Norge. Dette tror vi må skje gjennom en langsiktig satsing. På den ene siden må markedet for effektive og miljøvennlige energiløsninger utvikles. På den andre siden må vi inspirere det norske folk og landets virksomheter til å ta løsningene som tilbys i bruk.

For å gjøre denne enorme oppgaven mer håndterlig har vi derfor brutt ned vårt hovedmål i seks delmål. I tre av disse fokuserer vi på hva vi skal oppnå. Disse dekker områdene hvor det lar seg gjøre å kvantifisere resultatene.

De tre siste målene handler om hvordan vi skal jobbe for å nå de første. Disse målene er ikke nødvendigvis like enkle å måle i kilowatt. Mål 1: Mer effektiv energibruk Våre programmer og aktiviteter innen industri, bygg og bolig skal stimulere markedet til å introdusere nye energieffektive løsninger og ta dem i bruk. De siste årene har våre byggeprogrammer blitt revidert og fokuset er nå i større grad rettet mot innovatørene i markedet, med fokus på blant annet passivhus. Mål 2: Økt bruk av alternative kilderBakgrunnen for dette målet er på den ene siden å øke forsyningssikkerheten ved å redusere etterspørselen, og på den andre å redusere de direkte utslippene av klimagasser gjennom å konvertere til renere energikilder fra de forurensende fossile.

Mål 3: Økt produksjon fra fornybare energikilder Helt siden vi ble etablert har vi hatt spesifikke mål for henholdsvis økt produksjon av fornybar kraft og bedre tilgang på vannbåren varme produsert fra fornybare kilder. For hele perioden fra 2001 og til utgangen av 2010 har vi støttet prosjketer som har skapt mer enn 2 TWh fornybar kraft og varmeprosjekter med et samlet energiresultat på cirka 6 TWh. Mål 4: Introduksjon og utvikling av nye teknologier og løsninger En viktig forutsetning for å kunne utnytte ressursene som ligger i fornybar kraftproduksjon, er at teknologien som gjør det mulig blir konkurransedyktig. Vi har derfor et eget tilbud rettet mot demonstrasjon av ny teknologi. Gjennom støtte og rådgivning til demonstrasjon av ny teknologi og forbildebygg, fremmes introduksjon og utvikling av nye teknologier, både innen produksjon og effektivisering.

Mål 5: Skape velfungerende markeder for effektive energiløsninger. En hovedutfordring er å gjøre rasjonelle og miljøvennlige energiløsningene til de foretrukne i markedet. Vi ønsker å løfte nisjeprodukter til å bli konkurransedyktige og foretrukne produkter, uten behov for vår støtte.

Mål 6: Øke kunnskapen i samfunnetVi jobber systematisk og målrettet med kommunikasjonstiltak for å påvirke holdningene og på den måten endre nordmenns adferd. Vi skal gi råd, øke bevisstheten omkring miljøvennlige energiløsninger, peke på muligheter og utløse tiltak, gjennom vår landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste som betjener et bredt publikum på telefon, e-post og nettprat.¨ 12

76 77

Foto: Transnova

TRANSNOVA

¨Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektorenTransnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet, og lagt til Statens vegvesen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vårt hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge.

Transnova gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. Transnova støtter også prosjekter og tiltak som bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale transportomfanget. Prosjektene som støttes skal i hovedsak være i en pilot-/demonstrasjonsfase, redusere ulike typer løsningsbarrierer og bidra til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging.

VIRKEMIDLER- Økonomisk støtte til demonstrasjons– og pilotprosjekter. For informasjon om muligheter for støtte, se Søk støtte- Informasjonstiltak- Kunnskapsoppbygging og kompetanseutvikling- Nettverksbygging

Foto: Transnova Foto Tore Andre Baardsen

Foto: Innovasjon Norge

INNOVASJON NORGE

“Vi bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål.

Formålet til Innovasjon Norge er at vi ved hjelp av innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn.

VISJON OG STRATEGIAt vi skal ”gi lokale ideer globale muligheter” er et uttrykk for vår fremste ambisjon. Med kunnskap om teknologi, kompetanse og marked skal vi hjelpe våre kunder med å utvikle sine ideer og realisere det potensialet de har både i Norge og internasjonalt.

Den viktigste funksjonen til strategien for et tydeligere Innovasjon Norge er å legge plattformen for å levere bedre og nå våre mål.

MANGE ARBEIDSOMRÅDER – HELHETLIG TILNÆRMINGInnovasjon Norge har et bredt arbeidsfelt. Til daglig jobber vi med en rekke forskjellige oppgaver, initiativer, programmer, tiltak og arrangementer. Til sammen danner dette en helhet. Det dreier seg om å gjøre norsk næringsliv bedre.Vi har allikevel tre hovedarbeidsområder- Entreprenørskap: sikre at nye bedrifter kan overleve og utvikle seg- Vekst i bedrifter: bidra til at bedriftene kan vokse og bli konkurransedyktige- Innovasjonsmiljøer: bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft ved å skape gode miljøer for innovasjon.

Disse tre arbeidsområdene er delvis overlappende. Innenfor alle de tre arbeidsområdene skal vi tenke internasjonalisering, og vi skal legge spesiell vekt på den ressurs kvinner og unge representerer.

SYV SEKTORER SKAL PRIORITERES.Disse sektorene er valgt ut fra en overordnet vurdering av samfunnets framtidige behov eller norsk næringslivs naturlige fortrinn. Sektorene prioriteres forskjellig i de ulike delene av landet. Innovasjon Norge skal ha den kunnskapen som er nødvendig for å vurdere hvilke muligheter de ulike sektorer har lokalt og nasjonalt.

Innovasjon Norges syv prioriterte sektorer er:Helse, Energi og miljø, Landbruk, Sjømat, Maritim, olje og gass, Reiseliv¨ 11

78 79

KILDER

SKRIFITLIGE 1 Stusdal, V. 2006. Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling

2 Waagaard, I (NVE), Christophersen, E og Slungård, I (Enova). 2008. Mulighetsstudie for landbasert vindkraft 2015 og 2025. Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE) og Enova

3 Riise, E. 2007. Roan vindkraftverk – friluftsliv, turisme og reiseliv. Ask Rådgivning

4. 2009. Kultur- og kirkedepartementet. Arkitektur.nå. Norsk Arkitektur-politikk.

5 Sarepta Energi AS. 2008. Roan vindkraftverk. Roan kommune, Sør-Trøndelag. Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger og forslag til reguleringsplan.

6 Rambøll & AMBIO. 2008. Miljørapport /konsekvensutredning. Bessak-erfjellet II vindpark. Roan kommune Sør-Trøndelag fylke. Trønder Energi.

7 Førde, E, Holmelin E, Klavenes, G og Riise, E. 2010. Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Ask Rådgiving

8 Sarastuen, K. 2010. Energihistorier 2003-2011. Bessakerfjellet vind-park: Snudde skepsis til lokal jubel. Enova

INTERNETT9 Roan Kommune. Om Roan. Tilgang: http://www.kreativetrondelag.no/Profilen

10 Roan næringsforening. Medlemsbedrifter. Tilgang: http://roanut-vikling.no/medlemsbedrifter

11 Innovasjon Norge. Om oss. Tilgang: http://www.innovasjonnorge.no/Om-Oss/

12 Enova. Om oss. Tilgang: http://www.enova.no/om-enova

13 Kreativ Trøndelag. Profilen. Tilgang: http://www.kreativetrondelag.no/Profilen

14 Trønder Energi. Mediabank. Tilgang: http://www.tronderenergi.no/mediabank.aspx

15 Trondheim Kommune. El bil. Tilgang: http://www.trondheim.kommune.no/elbil/

16 Statens Vegvesen. Nasjonale Turistveger. Tilgang: http://www.nasjon-aleturistveger.no/no

17 Meta - Chile. Projects. Tilgang: http://www.meta-chile.cl/

18 Open Architecture. Projects. Ruta del peregrino. Tilgang: http://ope-narchitecturenetwork.org/projects/dlygad2_nominee-rutaperegrino. (egen oversettelse)

19 Vitensenteret. Strategisk plan og handlingsplan for ViT 2011 - 2013 Tilgang: http://vitensenteret.com/strategi

20 Move About. Om Move About. Tilgang: http://www.moveabout.no/om

21 Statkraft. Først i verden med elektriske bybiler. Tilgang: statkraft.no/pressesenter/pressemeldinger-2009/2009/forst-i-verden-med-elektriske-bybiler.aspx

22 Copenhagensize.com. IKEA Idea With Velorbis Bikes. Tilgang: http://www.copenhagenize.com/2008/06/ikea-idea-with-velorbis-bikes.html. (egen oversettelse)

23 Velib¨. How it works. Tilgang: http://en.velib.paris.fr/How-it-works.

24 Oslo Bysykkel. Informasjon om bysykler. Tilgang: http://oslobysykkel.no/oslo_bysykkel.asp

25 Natur og ungdom. Energi. Fornybar Energi. Tilgang: http://arkiv.nu.no/saker/energi/fornybar/vindfadder/art-110613vil_du_bli_vindfadder.html

26 Store Norsk Leksikon. Roan. Tilgang: http://snl.no/Roan

80 81

UTGIVER ROAN KOMMUNEt & TRØNDERENERGI

MED ØKONOMISK STØTTET FRA TRØNDER ENERGIINNOVASJON NORGEROAN KOMMUNE

PROSJEKTLEDERURGENT URBANITY ARKITEKTER v/ MARIO VAHOS MORENO

PROSJEKTGRUPPEURGENT URBANITY ARKITEKTER v/MARIO VAHOS, KATA PALICZ & JON DANIELSEN AARHUS

RINTALA EGGERTSSON ARKITEKTER v/SAMI RINTALA & DAGUR EGGERTSSON

TEKSTREDIGERINGJON DANIELSEN AARHUS

GRAFISK DESIGNURGENT URBANITY ARKITEKTER

Takk til alle bidragsytere, samarbeidspartnere og støttespillere.

82