Fagfornyelsen
Ida Large og Beate Tislevoll, Udir
Fagfornyelsen
• Status – fortsatt mulighet for medvirkning
• Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i
fagfornyelsen
• Gruppearbeid
• Forventninger til arbeidet med læreplanverket og støtteressurser
• Kort gruppearbeid
• Fremtidsrettet
• Tydeligere prioriteringer
– dybdelæring
• Bedre progresjon og sammenheng i læreplanverket
Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene
• Aktive elever som medvirker og bedre tilrettelegging for de yngste
• Læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges
Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene
• fortsatt kompetansemål
• fortsatt grunnleggende ferdigheter
• prinsipper som tilpasset opplæring, læringsfremmende vurdering og elevmedvirkning er viktige
• fag- og timefordelingen ligger fast
• NY læreplanstruktur
• kjerneelementer
• tre tverrfaglige tema
• fornyet kompetansebegrep
• dybdelæring
• presisering av grunnleggende ferdigheter
• omtale av vurdering i fag
Kunnskapsløftet 2020
Status
Fagfornyelsen for læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fagFagfornyelsen
Høring - frist 18.6 Oppsummerin
g
Lansering Trer i kraft
Vår 2019 Sommer 2019 November 2019 August 2020
• Tre fagovergripende
• Hva er fagfornyelsen?
• Ny læreplanstruktur
• Kompetanse i læreplanene
• Til læreplanene for fag
Filmstøtte til høringen på udir.no
Trinnvis innføring av læreplaner generelt
Skoleåret 2020-21
• 1.-9. trinn
• Vg1
Skoleåret 2021-22
• 10. trinn
• Vg2
Skoleåret 2022-23
• Vg3
Kompetanse og dybdelæring
To sentrale elementer i fagfornyelsen
• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
• Kompetanse er å tilegne seg og anvendekunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper som grunnopplæringen skal bygge på.
• Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser, slik at vi utvikler gode holdninger og dømmekraft og evnen til refleksjon og kritisk tenkning, og til å foreta etiske vurderinger.
Verdigrunnlaget skal prege dybdelæringen
Nytt kompetansebegrep
Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning
Dybdelæring
Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Gruppearbeid fram til lunsj
Målsetting:
• Reflektere rundt og få en rikere forståelse av sentrale elementer i fagfornyelsen
• Modellere en gruppemetodikk som kan brukes lokalt, for eksempel med lærere, elever og foresatte
Påstandsspill – hvordan spiller vi?
Grupper på 4-10 personer sitter rundt bord så alle kan høre hverandre
Runde 1 – berike
• En deltaker begynner med å trekke en lapp fra bunken med påstander og leser høyt
• Deltakeren får litt tenketid og legger deretter lappen på et av feltene på spillebrettet
• Deltakeren begrunner valget sitt
• Deretter går turen til nestemann som bruker samme lapp og gjør det samme. Bare den som har lappen har ordet
Runde 2 – reflektere og nyansere
• I andre runde med samme påstand kan man enten si pass, endre mening eller nyansere meningen sin
Videre runder
• Når alle deltakerne rundt bordet har hatt ordet to ganger, trekker deltakeren ved siden av den første (vi går med sola) en ny lapp og gjentar som beskrevet over
Nytt kompetansebegrep
Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning
Dybdelæring
Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Sammenheng mellom rammeplan og læreplan
Begynneropplæringen
Meld. St. 19
Ny rammeplan ses også i sammenheng med revideringen av læreplanverket for grunnopplæringen.
Regjeringen vil
- at arbeidet med videreutvikling av læreplanverket for grunnopplæringen, herunder ny generell del, og ny rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng.
Meld. St. 28
Generell del av læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres samtidig. Denne parallelle prosessen skal sikre god sammenheng og progresjon, og legge grunnlaget for at skole og barnehageeiere ser sin virksomhet som en del av et samlet utdanningsløp.
• For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.
• Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.
• Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.
Ny overordnet del og rammeplanen
• De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En forskningskartlegging
Sølvi Lillejord, Kristin Børte og Katrine Nesje
• Forskningsspørsmål:
Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?
https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/13472584/Lesesenteret/Kunnskapsoversikt%20de%20yngste%20elevene.pdf
• Denne elevgruppen må fortsatt få være barn fordi de har et stort behov for vennlig voksenomsorg preget av forståelse, nærhet og gode relasjoner.
• Det anbefales at skolen blir en reell fortsettelse av barnehagen, bruker arbeidsmåter barna kjenner.
• De yngste barna lærer best når aktivitetene stimulerer deres fantasi og forestillingsevne og oppleves som meningsfulle.
Avslutning og konklusjon i forskningskartleggingen
• Forskning finner at det helst skal være inspirerende og gøy å lære, og at barn lærer best når læringsaktivitetene er sosiale og de får lære sammen med andre.
• Det er en stor fordel for barns motivasjon at læringsaktivitetene åpner for egeninitierte tiltak, det vil si at barna får foreslå, eksperimentere, prøve ut ting og se resultatene av aktivitetene.
Avslutning og konklusjon forts.
Læreplaner for fag
Ny læreplanstruktur
Sammenheng i læreplanverket
• formålsparagrafen
• overordnet del
• læreplaner for fag
Opplæringens verdigrunnlag
• Menneskeverdet
• Identitet og kulturelt mangfold
• Kritisk tenkning og etisk bevissthet
• Skaperglede, engasjement og utforskertrang
• Respekt for naturen og miljøbevissthet
• Demokrati og medvirkning
Prinsipper for læring, utvikling og danning• Sosial læring og utvikling • Kompetanse i fagene • Grunnleggende ferdigheter • Å lære å lære • Tverrfaglige temaer
Prinsipper for skolens praksis• Et inkluderende læringsmiljø • Undervisning og tilpasset opplæring
Samarbeid mellom hjem og skole • Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv• Profesjonsfellesskap og skoleutvikling
Overordnet del
Læreplaner for fag
Om faget• Fagets relevans• Kjerneelementer• Verdier og prinsipper• Tverrfaglige tema• Grunnleggende ferdigheter
Kompetansemål og vurdering• Kompetansemål• Fagspesifikk omtale av vurdering
Vurderingsordning
Om faget
• Kjerneelementer
Læreplaner for fag
• det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget
• det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen
• består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer
er ikke kompetansemål, eller hovedområder
Læreplaner for fag
Om faget
• Tverrfaglige tema
odemokrati og medborgerskap
obærekraftig utvikling
ofolkehelse og livsmestring
Om faget
• Grunnleggende ferdigheter
• Noen fag har fått ansvar for den første innlæringen av den enkelte grunnleggende ferdighet (grf)
• Norsk/samisk
• Matematikk
• Samfunnsfag
• Ikke alle grf er representert i alle fag
Læreplaner for fag
Kompetansemål og vurdering
• Kompetansemål
• Fagspesifikk omtale av vurdering
• Omfang
• Prioritering av innhold
• Hovedtrinn (unntatt matematikk)
• Støtte til underveisvurdering
Læreplaner for fag
Vurderingsordning • Egen høring om vurderingsordninger
Læreplaner for fag
Forventninger til arbeid med læreplanverket
Forventninger til skoleeier
• Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og at skolene har riktig kompetanse.
• Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.
• Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler.
Desentralisert ordning
• Skoler og skoleeiere må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner
• Utviklingstiltak som involverer hele skolen kan planlegges og gjennomføres i samarbeid med UH og i nettverk sammen med andre skoler.
• Det er viktig at samarbeidsforumet i desentralisert ordning ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har.
Forventninger til skoler
• Arbeidet med å planlegge elevenes læring skal være basert på gjeldende læreplanverk.
• Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver.
• I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.
Arbeid med nytt læreplanverk innebærer blant annet å
• jobbe med hvordan verdier og prinsipper i overordnet del skal prege praksis
• vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat
• velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen
• planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag
• jobbe med sammenhenger i og mellom fag
• planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen
Støtte til innføringen
Læreplanverket
Kompetanse-pakke innføring
Skolebasert støtte til å tolke og bruke læreplanverket
Åpner nov 2019Digital
læreplanvisning - læreplaner GS og
fellesfag VGS
- kjernefunksjonalitet
- støtteressurser
November 2019
Vg1-læreplaner - yrkesfag
- programfag på SF
Mars – mai 2020
Kompetanse-pakke
TEKPROG (GS) teknologi,
programmering og algoritmisk tenkning
Åpner vår 2020
Tema- og ressurssider på
udir.no
(som i dag, men oppdateres)
August 2020 og fremover
Involvering, åpne prosesser og informasjon
Løpende fra 2017
Støtte til overordnet del
7 kortfilmer med refleksjonsspørsmål
og tips til opplegg
Ferdig vår/høst 2019
Tilgang (også til kompetansepakkene):
• Kompetansemiljøene i desentralisert
ordning og veiledere i oppfølgingsordningen i
kompetanseutviklingsmodellen
• Tilbydere av videreutdanningstilbud i
Kompetanse for kvalitet
• Lærerutdanninger som eventuelt ikke er
en del av eller involvert i miljøene over
Målgruppe kompetansepakker:
Skoleeiere, skoleledere, lærere (og
UH)
Helhetlig støtte
Ny visning med integrert støtte - eksempel
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/skisser-til-ny-digital-lareplanvisning/
Modulene i kompetansepakken for innføring
Overordnet del –
verdiløftet i praksis
Læreplaner for fag
Tverrfaglige tema
Dybdelæring
Profesjonsfelles-skapet
Forberedende modul
for skoleledere
3. Dybdelæring
(januar ‘20)
4. Tverrfaglige temaer(januar ‘20)
2. Læreplaner for fag
(januar ’20)
1. Overordnet del - verdiløftet i praksis (nov 2019)
Blir førende for de kommende moduler og vil bli henvist til fra alle de andre modulene
5. Profesjonsfellesskapet (april 2020)
Gjennomsyrer hele kurset, men blir utrykt eksplisitt til slutt
Modulene i kompetanse-pakken for innføring
0. Lederstøtte (oktober 2019)
Sikrer ledelsen støtte før oppstart og i gjennomføringen av kompetansepakken, inkl. samarbeid med tillitsvalgte
Forts utvikling
Teknologi, programmering og algoritmisk tenkning
Kontinuerlig arbeid med læreplanverket
• Læreplanverket skal være både et arbeidsverktøy og et styringsverktøy
• Kontinuerlig arbeid med læreplanverket betyr også å vurdere om undervisningspraksis fører til læring i tråd med gjeldende læreplanverk
• En slik vurdering handler om å reflektere over skolens styrker og utfordringer og om planlagt praksisendring fører til forbedring.
• Elevene skal involveres i vurderingen, både i den løpende læringsdialogen mellom elev og lærer og i skolebasert vurdering
Hensikt
• dele ideer og inspirasjon til innføringen av fagfornyelsen
• forklare på en kort og lettfattelig måte hvordan dere jobber med fagfornyelsen i dag - til høsten og neste vår
Gjennomføring
• individuell tenketid: 3 minutter
• rekkefremlegg maks ett minutt per deltaker
Tidtaker rekkefremlegg - den som sist hadde bursdag
Gruppearbeid - 15 min
Hold deg oppdatert
Utdanningsdirektoratet
www.udir.no/rammeplan
www.udir.no/fagfornyelsen
www.udir.no/overordnetdel
Kommer du på flere behov for støtte til begynneropplæringen – send e-post til
Recommended
