View
251
Download
7
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Katalog for Den Kulturelle Skolesekken i Akershus 2012/13
Citation preview
Den Kulturelle SKoleSeKKen i akershus 12/13
uTGiTT aV: Akershus Fylkeskommunekultur.akershusPostboks 1196 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse: Schweigaardsgt. 4, telefon 22 05 53 40
[email protected] www.dksakershus.no
Design & layout: Camilla Skår Sletten
Trykk: Kai Hansen trykkeri
FORSIDE, FOtO: Øivind Möller Bakken / Fredrik Arff / Alex Holm / DNt, Marius E. Hauge / Bjørn H.S. Kristiansen / Studio Ghibli / Lene tori Obel Bugge / Jannicke Lie / Lars Opstad Siri Natvik / Hedda Munthe / Lene tori Obel Bugge / Lars Opstad / Marthe Skyberg / NFI / Svein Ove Kirkhorn / Ann-Cathrin tessnes / Cesilie tanderø / John Vedde / Anne Britt MeeseFOtO, MOtStåENDE SIDE: Martin Skulstad / Cesilie tanderø / Jakob Ingimundarson / Lene tori Obel Bugge / Lars Opstad
Den kulturelle skolesekken i Akershus feirer i år sitt 10 års-jubileum. Siden 2002 har elevene i grunnskolene fått en rekke kulturopplevelser innenfor ulike kunstuttrykk.
Helt siden oppstarten i 2002 har vi hatt et godt og nært samarbeid med kommunene og skolene i Akershus, og vi har samarbeidet med mange kunstnere og formidlere og statlige og regionale samarbeidspartnere.
Når vi nå går inn i et nytt ti-år med Dks gjør vi også en endring i strukturen i den regionale Dks-leveransen. Grunnpakken blir nå tilnærmet lik for alle elever i alle kommuner, og vil dermed gi alle elevene en lik anledning til levende møter med profesjonelle kunst- og kultur-uttrykk. Kvalitet og profesjonalitet står fortsatt
Dks i Akershus inn i sitt andre ti-år!
i høysetet, og tilbudene skal også avspeile det mangfold som preger vår region, og ivareta de ulike kulturelle sidene ved dagens samfunn.I tillegg til grunnpakken gis det et utvidet tilbud av verksteder innen alle fagområder til de kommuner og skoler som ønsker det. Disse vil bli presentert på vårt kulturtorg 8. mars, og bestilles i løpet av mars måned.
I den nye Dks-ordningen ønsker vi å sikre at alle elevene skal få en lik grunnpakke og samtidig etterkomme et ønske fra skolene om mer forut-sigbarhet. Dks-besøkene på skolene kommer regelmessig og dette håper vi skal gi skolene bedre mulighet til å legge Dks inn i sine planer og bruke kunst – og kulturopplevelsene direkte inn i sitt arbeid med å oppfylle Kunnskapsløftets mange utfordringer.
Erik Vadholm Knut SetherDirektør for kultur.akershus Leder for Dks i Akershus
444
5 Grunnpakke
51 VerksTeDer
59 Turnéinfo
innholD
TurnékonsulenTer
hege J. emilsen (litteratur, kulturarv, visuell kunst og scenekunst)[email protected]: 22 05 53 56
elisabeth aalmo (musikk og film)[email protected]: 22 05 53 46
leDer
knut [email protected]: 22 05 53 52
aDMinisTrasJonskonsulenT
ida [email protected] tlf: 22 05 53 57
proDusenTer
Johannes nome (musikk)[email protected]: 22 05 53 35
Øystein hvamen rasmussen (musikk)[email protected]: 22 05 53 51
ann-Cathrin Tessnes (musikk)[email protected] tlf: 22 05 53 50
Vibeke kirkebø hegg (visuell kunst)[email protected] tlf: 22 05 54 55
anne h. ekenes (scenekunst)[email protected], tlf: 22 02 53 24
katrine kirsebom (scenekunst)[email protected] tlf: 22 05 53 53
Bjørn kristiansen (kulturarv)[email protected]: 22 05 53 42
Cesilie Tanderø (litteratur)[email protected]: 22 05 53 39
siri natvik (film) [email protected]: 22 05 53 58
konTakTinfo
5
Fra skoleåret 2012-2013 innføres en ny ordning i samarbeidet mellom kommunene og fylket om kulturell skolesekk for grunnskolene i Akershus.
En kalender for grunnpakken fordeler de ulike kunstområdene, trinn og distrikter ien struktur med faste turnéperioder. Hensikten med den nye ordningen er å unngåkollisjoner av Dks arrangement og bidra til å sikre forutsigbarhet for alle parter.
Grunnpakken består av scenekunst og visuell kunst for alle trinn hvert andre skoleår og film, litteratur samt kulturarv for to faste trinn valgt av kommunen hvert skoleår. Musikkområdet er en del av Rikskonsertenes skolekonsertordning hvor hver kommune abonnerer på 2 skolekonserter i løpet av skoleåret. Her samarbeider Rikskonsertene og Dks Akershus om å fordele konsertprogram seg imellom.
Grunnpakke
66
RAGA BANSALINDISKE RAGAER I NYE LYDLANDSKAP
Hva er egentlig en raga og hva skjer når Raga Bansal eksperimenterer med den? Med utgangpunkt i ragaer fra Nord-India, tar Raga Bansal deg med gjennom flere årstider, ulike tider av døgnet og gjennom ild og vann.
andreas Bratlie har bakgrunn fra pop, folkemusikk og jazz, Vojtech prochazka fra europeisk kunstmusikk og jazz og harpreet Bansal fra nord-indisk klassisk musikk. Det er duket for et møte i krysningspunktet mellom nytt og gammelt, regler og improvisasjon og ikke minst musikk fra helt forskjellige kulturer framført av nysgjerrige og lekne musikere.
Trinn: 1 – 7
gr
un
np
ak
ke
om SKoLEKoNSERTENEEt NASJONALt SAMARBEID
Skolekonsertordningen er en del av Den kulturelle skolesekken i Akershus og gjennomføres som et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Rikskonsertene. Rikskonsertene har det nasjonale ansvaret for skolekonsertordningen og legger de faglige rammene for virksomheten. Den kulturelle skolesekken i Akershus har ansvaret for 75% av konsertproduksjonene, og står for all logistikk og turnéplanlegging.
musikkkonTakTinforMasJon
Johannes nome produsent
ann-Cathrin Tessnes produsent
Øystein hvamen rasmussen produsent
elisabeth aalmo turnékonsulent
gr
un
np
ak
ke
7
gr
un
np
ak
ke
Raga Bansal Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene
8
gr
un
np
ak
ke
8
Bård & Bach Foto: Øivind Möller Bakken
gr
un
np
ak
ke
9
JAZZÅ?SJANGERSJONGLØRER
Jazzå? er en uhøytidelig konsert der musikerne Even og Knut blir inspirert til å prøve seg på mange ulike intrumenter etter hvert som de hører på forskjellige radiokanaler på radioen sin. Her får du høre alt fra kjærlighetssanger til rock og R&B. Vet du forresten hva R&B er? Eller går det virkelig an å spille rock på en trombone? Svarene får du i løpet av konserten og kanskje en anledning til å spille på en kaosilator...Utøvere er even kruse skatrud (trombone og vokal) og knut lothe (trommer og vokal)
Trinn: 1 – 7
SABRAmAMUSIKALSK MØtE MELLOM tRE KULtURER
Samisk kultur møter brasiliansk og marokkansk musikk. Når disse erfarne musikerne utfordrer hverandre, får vi oppleve spennende fortellinger, dans og musikk. Utøvere er laara stinnerbom (joik, dans og fortelling), Celio De Carvalho (slagverk) og aissa Tobi (fiolin, fløyter og sintir)
Trinn: 1 – 7
BÅRD & BACHCELLOSPILL – MED OG UtEN StRØM
Bachs suiter for cello har berørt og begeistret oss gjennom århundrer og er selve klippen i cellistens repertoar. I møte med denne tidløse musikken lar cellisten seg forføre og inspirere.
Bård Bosrup har spilt Bachs cellosuiter i kirker og konserthus over hele Europa. Han har lenge hatt en drøm om å legge notene til side og spille dem på sin måte. Med det tradisjonelle som utgangspunkt, lytter, leker og improviserer han seg gjennom musikken på ny. Han spiller på både vanlig cello og el-cello, og bruker loopmaskiner, lydeffekter mm. Bachs cellosuiter klinger som de aldri har gjort, verken i gymsal eller konserthus!
Trinn: 1 – 7
fanTLEK MED MUSIKALSKE SKAttER FRA AKERSHUS
FANt har snust rundt i Akershus på jakt etter musikk. De har funnet mange fine folkemelodier, og både kjente og mindre kjente barnesanger. De tre utøverne har lang erfaring som improviserende musikere, og finner stadig på nye musikalske krumspring med melodiene de har funnet. Utøvere er unni løvlid (sang), Vegar Vårdal (sang og fele) og Georg reiss (sang og klarinett).
Trinn: 1 – 7
10
gr
un
np
ak
ke
10
JoIK, UR oG DAmE PÅ LURSPENNENDE NY MUSIKK MED ROt I tRADISJONER
Hildegunn og Frode lager helt ny musikk av gamle instrumenter og tradisjoner. Først og fremst tar de utgangspunkt i vår egen nærhet. Frode har arbeidet mye med sør-samisk musikk, og Hildegunn har hentet inspirasjon i både folkemusikk og jazz. Kanskje får du oppleve verdens eldste musikkinstrument, kanskje lærer du å joike, og hva er egentlig en lur?
Både Hildegunn og Frode har spilt mange steder rundt om i verden, blant annet Pakistan, Sør-Afrika og Palestina. De har også med seg lydbilder fra disse landene. Dette er en særdeles spennende duo med et meditativt, vakkert og samtidig rått og direkte uttrykk.Utøvere er hildegunn Øiseth (lur, bukkehorn, flyge-horn) og frode fjellheim (keyboards, joik, runebomme).
Trinn: 1 – 7
LAUS LEVANDEtRADISJONSDANS, FELE OG tORADER
Halling – eller lausdans - som dei seier i Hallingdal, er den eldste og mest kjende av alle norske dansar. Lausdansen som er ei god blanding av dans og akrobatikk, set store krav til dansaren – og ber om full merksemd frå publikum! I denne nyproduksjonen vil elevane t.d. få oppleve ulf-arne Johannessen, ein verkeleg meister i faget, utføre «karstykkji» til vakkert og drivande felespel – og med hatten som mål for velretta spark! Når Ulf-Arne tar ei pause i dansen, tar han kan hende toraderen fram for sjøl å spele opp til dans – men kven skal danse da?
Trinn: 1 – 7
TRYmSKVIDAMUSIKALSK REISE I NORRØN MYtOLOGI
Orfeus-kvartetten, med to akustiske gitarer og to sangstemmer, skaper en mystisk og mytisk atmosfære rundt en av de mest kjente historiene fra vår norrøne mytologi: Historien om da tors hammer ble stjålet og hvordan den kom til rette igjen. Musikken som framføres er variert, men folkemusikken står sentralt – både som en hørbar inspirasjon i de orginalskrevne verkene for gitar, og i bearbeidelsene av norske og spanske folkesanger mm. Utøvere er Birgit Gudim søland (sang), ann-Cathrin Tessnes (sang), Trond Davidsen (gitar) og Thomas kjekstad (gitar).
Trinn: 1 – 7
JAZZFIGURI tRåD MED MUSIKKEN
Jazz og figurteater er ikke så forskjellige kunstformer som man skulle tro. Begge har sitt utgangspunkt i folkelige former, og begge bygger på improvisasjon. Dette er utgangspunktet for jazz-cabareten I tråd med musikken, hvor veteraner fra norsk jazzmiljø og norsk figurteater samarbeider om å gi publikum i alle alders-grupper en stor musikk- og teateropplevelse. Dette møtet mellom to ulike kunstuttrykk, hvor både jazz-musikerne og dukkespilleren er opptatt av å leke med sitt medium, setter begge sjangere i relieff. Ved å forene eller utfordre et visuelt og et musikalsk utrykk, oppstår det nye opplevelsessituasjoner for publikum.Utøvere er knut alfsen (dukkespiller), espen rud (slagverk), atle nymo og frode nymo (alternerer på saksofon), sigurd hole og ellen Brekken (alternerer på bass)
Trinn: 1 – 7
gr
un
np
ak
ke
11
Joik, ur og dame på lur Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene
12
gr
un
np
ak
ke
12
Spoor Foto: Øystein Hvamen Rasmussen
gr
un
np
ak
ke
13
RUBINRØDE TREKKSPILL & BALKAN BLUESETTEHIStORIER, tONER OG RYtMER FRA ØSt-EUROPA
solfrid Molland (trekkspill/sang) og Guro von Germeten (sang/trekkspill) er begge musikere og låtskrivere med stor kjærlighet til den østeuropeiske musikken, hvor trekkspill er mye brukt både innen romfolkets musikk, den jødiske musikktradisjonen klezmer og balkansk folkemusikk. Det slaviske tonespråket er hørbart til stede også i egne låter. Med seg i denne konserten har de tekster og historier om å klare seg gjennom utfordringer, om det å få lov til å være seg selv, om kjærlighet til land, familie, venner, kjæreste, musikk og – ikke minst – til et lite rubinrødt trekkspill som dukket opp på deres vei!
Trinn: 1 – 7
THoRBJØRN EGNER 100 ÅR!RIKSKONSERtENE OG FORSVARSKORPSENE FEIRER JUBILANtEN
I anledning thorbjørn Egners hundreårsjubileum vil alle de 5 forsvarskorpsene delta i feiringen sammen med Rikskonsertene utover høsten. Selveste Forsvarets Stabsmusikkorps fra Oslo med over 40 musikere kommer til et knippe heldige kommuner på Romerike og i Follo. Det vil både bli familiekonserter med hele korpset og skolekonserter med mindre grupper. Skolekonsertene vil i tillegg til Egner-sanger med medvirkning fra elever, presentere musikk for mindre ensembler. Her skal det feires!
Trinn: 1 – 7
SPooRKINA-NORGE; Et MYKt MUSIKALSK MØtE
Ordet spoor er engelsk og betyr, som sin norske navnebror spor, alt fra merkene potene til en katt setter i snø, via asken fra et nedbrent bål til øyenfargen et barn kan ha etter sin far. ting som lager spor og ting som setter spor. Det gjenkjennbare.
I konserten «Spoor» møter vi tre musikere med forskjellig bakgrunn musikalsk, men også geografisk. liu le, den kinesiske unge guzhengvirtuosen, den norske folkesangeren kim andré rysstad og den norske jazztubaisten lars andreas haug. Hver og en av musikerne har fulgt forskjellige spor i sine musikk-valg, men i denne produksjonen søker de sammen, viser hverandre og lærer av hverandre. Sammen lager de ny musikk og dermed setter de også nye spor.
Trinn: 1 – 7
LYDRommETUt AV MØRKEt KOMMER LYS MAGI
Utgangspunktet for denne konserten er et mørkt rom. I dette mørke rommet finner vi den akustiske improvisa-jonstrioen Parallax og en lyskunstner. tilsammen danner dette rammen for et nytt og magisk univers av lys og lyd. I mørket skjerpes nemlig sansene. Nye måter å høre på oppstår, og lyset henter frem detaljer for tilskueren man ikke trodde fantes. Utøvere er stian omenås (trompet og div.), ulrik ibsen Thorsrud (trommer og perkusjon), are lothe kolbeinsen (gitar og div.) og elisabeth kjeldahl nilsson (lys).
Trinn: 1 – 7
14
gr
un
np
ak
ke
14
DU oG FATTYStUM FILM OG ULYDIG MUSIKK
Bandet DU spiller sin egenkomponerte musikk til stumfilmkomedien the Cook fra 1918. Bandet, også kjent under navnet Det är jag som är döden, har fått med seg sin venn Center of the Universe, og sammen lager de lyder og eksplosiv electropopmusikk. Med flamberte gitarer og dampende synthesizere får vi sprøstekte rytmer og sprell levende lydeffekter til denne gamle filmen.
the Cook er en av de klassiske slapstick-komediene til Roscoe Arbuckle, bedre kjent som kokken Fatty. I en annen sentral rolle finner vi også legenden Buster Keaton. Sammen prøver de å effektivisere driften av en restaurant. Kombinert med bandet DU sitt lydunivers oppstår et hysterisk mestermøte mellom gammel film, gøyal historiefortelling og ny musikk.
Trinn: 1 – 7
HELE SKoLEN SYNGERGAMLE SANGER FOR NYE tIDER
tre sangglade jenter synger støvet av den gamle sangboka og oppfordrer alle skolens elever og lærere til å stemme i! Denne sangskatten var en gang allemanns-eie. Ved å bringe de gamle sangene fram i lyset og synge dem igjen, håper vi å gi dem nytt liv. Noen sanger vil låte som de alltid har gjort, mens andre vil bli framført i nye arrangementer, spesialskrevet for denne trioen av Jon Rørmark. Utøvere er Johanne k. hagen (sang), liv anna hagen (sang) og anne Cecilie røsjø kvammen (sang)
Trinn: 1 – 7
DE TRE TRomPETERINStRUMENtER MED MANGE MULIGHEtER
Disse musikerne spiller med virtuositet og lekenhet – både med hverandre og med elever som på forhånd har forberedt seg på ulike instrumenter. Resten av elevene får være med å synge. Her får vi oppleve både gammel og ny musikk, klassisk og jazz i en herlig blanding.Utøvere er arne kollandsrud (trompet), petter Dillevig (trompet) og Trond olav ruistuen (trompet).
Trinn: 1 – 7
URDEt SOM KOM FØRSt
Ur kan være en historisk by i det sydlige Mesopotamia.Ur kan være en klokke eller et instrument for å måle tid.Ur kan være en steinmasse som har forvitret fra en berggrunn – en steinur.Ur kan være forstavelsen til noe som er veldig gammelt.Ur er det som kom først.
UR er en konsert med slagverk og lyder fra naturen.
Utøvere er Bjarne kvinnsland (synth og samples), eirik raude (slagverk) og Markus hernes (slagverk).
Trinn: 1 – 7
gr
un
np
ak
ke
15
DU og Fatty (fra filmen The Cook) Foto: Nasjonalbiblioteket
16
gr
un
np
ak
ke
16
Captain Credible Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene
gr
un
np
ak
ke
17
mUSIKK PÅ TVERSOM SANGEN OG SJANGEREN
tre sangere presenterer en forestilling som tar for seg det vanskelige sjangerbegrepet på en humoristisk og informativ måte. Med utgangspunkt i blant annet sangerens rolle, tydeliggjør de sjangrenes forskjeller og likheter. I denne konserten får elevene høre mer og mindre heldige eksempler på noe av det som kjenne-tegner de forskjellige musikksjangrene Slik blir f.eks låten «Hit Me Baby One More time» forvandlet til både opera og folketone. Musikk på tvers er en innholdsrik forestilling, smekkfull av humor, energi og god musikk.Utøvere er henrik sand Dagfinrud (sang), Benedikte kruse (sang) og nina elisabeth Mortvedt (sang)
Trinn: 8 – 10
STEmmEPRYD & TRommEFRYDSLAGFERDIG VOKALLEK
Denne konserten byr på et samspill av de sjeldne: Sang møter slagverk – og ny musikk oppstår! Musikk fra slutten av 1920-tallet fram til i dag står i sentrum når silje Marie aker Johnsen (vokal) og knut aalefjær (slagverk) kommer på besøk. Uttrykksregisteret spenner fra det stilleste stille og vare til det rå og direkte.
Elevene vil få høre musikk og tekster fra opphavsmenn som på ulikt vis har latt seg inspirere av andre stilarter og kunstuttrykk. Grenser tøyes og baner brytes i lekende og nysgjerrig søken etter noe nytt og eget.
Trinn: 8 – 10
CAPTAIN CREDIBLESCI-FI-ACtION, StAND UP, ELECtRO OG HEKtISKE BEAtS
Liveshowene til Captain Credible har blitt omtalt som noe av det mest spesielle og interessante som skjer i musikk-Norge om dagen. Daniel Lacey-McDermott har selv laget alt av instrumenter, og spiller rollefiguren Captain Credible, en usannsynlig og energisk type som fabulerer om verdensrommet. Med seg på scenen bringer Captain Credible diverse hjemmelagde bokser, en nintendo 8-bit, dukker som spiller på trommer med spisepinner, godt pakket inn i absurd humor. Captain Credible leverer et unikt og temmelig hysterisk live-show der musikken er innovativ og umulig å sette i bås. Utøvere er Daniel lacey-McDermott (Captain Credible) og robin arne Barstow (tekniker).
Trinn: 8 – 10
FRA BYGD TIL BEATHIP HOP SOM IDENtItEtSBYGGER
Hvordan har det seg at en sjanger som startet som en svart subkultur på gaten i Brooklyn, New York, på 70-tallet, treffer en ung gutt fra Mandal på en måte som skal definere hele hans videre liv? I 1984 satt André Hadland på gutterommet i Mandal og ble trollbundet av filmen “Beat Street”. Han ble lidenskaplig opptatt av musikken, og gjorde alt for å finne ut mer om en sjanger ingen andre var opptatt av eller hadde hørt om på den tiden.
son of light (Andrè Hadland) er i dag en av Norges mest erfarne og krediterte rappere. Konserten Fra bygd til Beat er en personlig og intim hip hop konsert med Øystein Bergsvik på trommer og andré Viervold på Hammond-orgel, der Son of Light generøst og åpent deler sin kunnskap og sine erfaringer med publikum.
Trinn: 8 – 10
18
gr
un
np
ak
ke
18
NILS-oLAV JoHANSENJAKtEN På NYE LYDUNIVERS
Med inspirasjon fra verdensmusikk, vestlig improvisa-sjonsmusikk og industrielle rytmer skaper Nils-Olav sitt eget lydunivers. Fascinasjonen for elektronikk, virtuositet og original stemmebruk danner fundamentet for hans musikk. I denne konserten bruker han blant annet iPad og lap-top som instrumenter, og diverse app-er han har funnet på nettet er utgangspunkt for improvisasjon.
Nils-Olav søker å utfordre både seg selv og teknologien, slik at hver eneste konsert blir unik. Det er duket for en leken konsertopplevelse med en av Norges mest markante gitarister. Utøver er nils-olav Johansen (gitar, synthgitar, lap-top og vocoder).
Trinn: 8 – 10
4 PLAYKONSERt MED AKERSHUS-KVARtEttEN
Gutta i 4 PLAY spiller sammen i strykekvartett – Bjarne Magnus Jensen og hans petter Mæhle på fiolin, anders nilsson på bratsj, og audun sandvik på cello. De er blant Norges fremste, unge klassiske musikere, og kommer til skolen for å vise elevene hvor heftig det kan låte av klassisk musikk for strykekvartett.
4 PLAY skal spille musikk av Bartók, Beethoven, Dvorák og Ravel, fire av historiens viktigste komponister og strykekvartett-verker, og, ikke minst, noe av den musikken de liker å spille aller mest.
Trinn: 8 – 10
TRANSJoIK oG SHER mIANDAD KHANSAMISK VERDENSMUSIKK OG QAWWALISANG
transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Sang, strupejoik, bønnerop, rap eller resitasjon? transjoik er fire musikere som bruker stemmen på en måte du aldri har hørt maken til. Med utgangspunkt i gamle joikeopptak på voksrull bygger gruppen opp en moderne men samtidig tidløs, suggestiv stemning.
Konserten er et møte mellom transjoiks elektroniske verdensmusikk og den pakistanske qawwalisangeren Sher Miandad Khan. Han bærer arven etter Nusrat Fateh Ali Khan og regnes som en av de største sangerne innen denne tradisjonen i sitt hjemland. Utøvere er frode fjellheim (synth/vokal), nils-olav Johansen (bass-gitar/vokal), snorre Bjerck (percus-sion/vokal), Mattis kleppen (bass) og sher Miandad khan (vokal).
Trinn: 8 – 10
gr
un
np
ak
ke
19
Nils Olav Johansen Foto: Lars Opstad
2020
gr
un
np
ak
ke
GRØNN TRÅDUtStILLING MED EtISK NORSK MOtEDESIGN
Hva med en kjole laget av gamle slips eller en topp laget av hamp eller bambus? Mange norske klesdesignere jobber for å produsere klærne sine mest mulig etisk og miljøvennlig. I denne utstillingen har vi med 10 forskjellige designere og produsenter som bestreber seg på dette. Noen av antrekkene er unike, andre er masseproduserte. Kvalitet står i sentrum slik at klærne kan brukes lenge.Designere og produsenter: leila hafzi, armando santos, 3rd. hand, fretex redesign, Johnny love, alpaca society, aloha hemp, ferdinand Diener og fam irvoll.
Trinn: 1 – 10
SKULPTURFIGURSKULPtURUtStILLING FOR DE MINStE
Utstillingen er laget spesielt med tanke på de minste barna i skolen. Vi har valgt ut skulpturer av mennesker og dyr, og et hus i en skog. Skulpturene er laget i et figurativt formspråk og er lette å fabulere og skape historier rundt. De er laget i mange forskjellige materialer, så det taktile er en viktig del av utstillingen. Kunstnere: Gisle harr, kjersti Goksøyr, petter hepsø, fredrik raddum og elin Drougge
Trinn: 1 – 4
NICE?UtStILLING MED NYtt, NORSK KUNStHåNDVERK
åtte arbeider av syv forskjellige kunsthåndverkere. Arbeidenes fellesnevner er HUMOR, enten i form av tittel eller uttrykk. Her er gjenbruk og ready mades, men også kjente teknikker og materialer tatt videre til uvante og nye uttrykk. Flere av arbeidene beveger seg i grenselandet mellom det tradisjonelle kunsthåndverket og billedkunst. Utstillingen viser både unge og forholds-vis nyutdannete kunsthåndverkere, men også godt etablerte og internasjonalt kjente. Kunstnere: anita hofgaard, siri Brekke, felieke van der leest, Gunn Tjensvold, kjetil aschim, siri Berqvam og Tovelise røkke-olsen
Trinn: 1 – 10
BRoERARKItEKtUR-UtStILLING OM BROER
Med utstillingen Broer ønsker vi å gi elevene en opplevelse av temaet arkitektur, gjennom en presen-tasjon av broen som bærende konstruksjon og som en del av våre bygde omgivelser. Utstillingen tar for seg tre grunnleggende strukturer som er mye brukt i broens bæresystem; nemlig bjelken, buen og trekan-ten. Elevene vil få være med på praktisk oppgave-løsning, lek og samtale i utstillingen.
Trinn: 3 – 6
Visuell kunstkonTakTinforMasJon
Vibeke kirkebø hegg produsent
liv klakegg leder Pilotgalleriet
hege emilsen turnékonsulent
21
gr
un
np
ak
ke
Grønn Tråd Foto: Wegar Berg Gundersen
2222
gr
un
np
ak
ke
Natrurligvis Foto: N.Howalt/T.Søndergaard
23
gr
un
np
ak
ke
NATURLIGVISUtStILLING MED UNGE SKANDINAVISKE FOtOKUNStNERE
En fotoutstilling med fellesnevner natur – sett med syv unge skandinaviske kunstneres øyne. Utstillingen viser seks arbeider med ulike innfallsvinkler til temaet.– Det er natur i vid forstand; menneskekroppen, ville dyr, landskap og trær.
Kunstnernes forskjellige fotografiske tilnærminger til sjangeren avslører samtidig deres forhold til naturen. Av de som deltar er det både helt nyutdannede og godt etablerte kunstnere. Kunstnere: katinka Goldberg, linda hofvander, Trine søndegaard & nicolai howalt, linn pedersen og ingvild kaldal & kim Westerstrøm.
Trinn: 1 – 10
mUoRRAJURDAGATUtStILLING KNYttEt tIL SAMISK KUNSt OG KULtUR
Kunstnere med relasjon til samisk kunst og kultur er invitert til å lage en utstilling som har materialet tre som fellesnevner. Sammen tegner de opp et reelt og variert bilde av de sjangeroverskridende formatene samtidskunsten i dag uttrykker seg gjennom. Kunst-nerne setter spørsmålstegn ved bærekraftig utvikling, tradisjon, tidsaspekt, materialitet – ting som berører vår eksistens og vårt forhold til naturen. Kunstnere: kristoffer henriksson, lars skjelbreia, Yngve ryds, kunstnerkollektivet post-commodity og katarina p. sikku
Trinn: 5 – 10
GALLERIBESØKFORMIDLING På AKERSHUS KUNStSENtER
I Akershus Kunstsenter sitt galleri i Lillestrøm vil det bli formidling til alle 3. og 8. trinns elever fra Skedsmo.
I perioden 9. februar til 10. mars 2013 vil alle 8. trinns elever besøke utstillingene til Jennie Bringaker og sara eliassen, som jobber med video og performance, samt Mai hofstad Gunnes som jobber med objekter, skulptur og video.
Alle 3. trinns elever vil besøke Østlandsutstillingen i perioden 23. mars til 28. april 2013.
Trinn: 3 og 8
BLEKKSPRUTMØtE MED tEGNER OG ILLUStRAtØR
Øyvind Torseter er illustratør og billedkunstner. Han har tegnet hele livet og vil fortelle om hvordan han jobber med ulike former for tegning. Elevene vil også få et innblikk i hvordan han bruker fantasien når han tegner. Han vil vise frem og prate om egne tegninger og ulike tegneredskaper.
Elevene vil få tegne selv med kjente og kanskje ukjente tegneredskaper. Øyvind bruker ulike oppgaver for å få elevene til å sette i gang å tegne: En tegning kan «vokse» ifra en flekk på arket. De skal få oppleve at overraskelser og «tilfeldigheter» er en del av kreativt arbeid.
Trinn: 1 – 4
2424
gr
un
np
ak
ke
SALTE KYSS1KUNStNERMØtE – FASER I Et LIV SOM FLYKtNING
shwan Dler Qaradaki er født i det irakiske Kurdistan og kom som flyktning til Norge i 1999. Han arbeider med tegning, maleri, foto, installasjon og video. Kunst-videoen Salte kyss 1, er en «digital billedfortelling» som gir sterke inntrykk fra faser i hans liv. På linje med hans tidligere verk er også dette verket preget av kunstnerens menneskelighet og ydmykhet.
Med humor og et stort hjerte får vi et veldig personlig og unikt innblikk i et menneskes liv, og ikke minst den store smerten ved ikke å høre til.
Etter visning av videoen vil Qaradaki samtale med elevene.
Trinn: 9 – 10
FRA BASKETBALL TIL SKATEBoARDSKUNStNERMØtE – MEN HVA ER EGENtLIG KUNSt?
I dag kan det være alt fra pissoarer til sydenferier. Man kan som kunstner lage hva man vil. Så hva skal man da lage? Kan minigolfbaner eller skateboards være en utvei?
Dette er spørsmål lars kjemphol jobber med. Han lager alt fra vanlige malerier til store interaktive installasjoner i samarbeid med andre kunstnere. Hans arbeider består av hverdagsting som blandes sammen med gamle myter og en god dose humor.
I dette kunstnermøtet vil Lars Kjemphol fortelle hvorfor han valgte å bli kunstner, og vise noen av prosjektene han har arbeidet med.
Trinn: 8 – 10
FRA SKJERm TIL PERmMØtE MED EN ILLUStRAtØR
hilde kramer har illustrert mange bøker. I møte med elevene vil det være fokus på boken «Det hjertet husker», som handler om en jentes møte med den store meksikanske kunstneren Frida Kahlo. I illustrasjo-nene til boken er mange elementer fra Frida Kahlos malerier tatt med.
Elevene vil få et innblikk i hvordan Hilde Kramer har laget illustrasjonene på dataskjermen, ved å bygge dem opp lag på lag. Dessuten vil de få vite mer om kunsten og livet til Frida Kahlo.
Trinn: 8 – 10
FLYFLYKUNStNERMØtE
Billedkunstner Morten Gran har hatt en fascinasjon for fly helt siden guttedagene. På utstillingen viser han bilder som han har laget etter en studiereise til tucson i Arizona, USA. Der sto fly lagret i landskapet i hopetall og han kunne studere dem på nært hold. For å få til det uttrykket i bildene som han ønsket seg, har han benyttet malesprøyte og sjablonger. Denne teknikken har nærhet til street art. I formidlingen vil han både snakke om maleriet og de teknikkene han har brukt, om flyhistorie, krig og fred og menneskene som er involvert.
Trinn: 5 – 10
25
gr
un
np
ak
ke
Salte kyss I Foto: Shwan Dler Qaradaki
2626
gr
un
np
ak
ke
Skyggearbeid av Jannicke Lie Foto: Jannicke Lie
27
gr
un
np
ak
ke
LYDKUNSTMØtE MED EN LYDKUNStNER
Lyd- og billedkunstner siri austeen vil gi elevene innblikk i hvordan en lydkunstner jobber, hva lydkunst er i relasjon til eget arbeid og andre kunstneriske uttrykksformer. Hun vil vise bredden av ulike praksiser innen feltet, gjennom flere lytteeksempler. Disse blir spilt på et surroundanlegg som kunstneren monterer i klasserommet. Hun vil også se på forholdet mellom lyd og bilde, og lyd og sted. I tillegg har hun med diverse elementer/instrumenter til illustrasjon og utprøving for elevene.
Trinn: 5 – 7
SKYGGEARBEIDKUNStNERMØtE
Billedkunstner og scenograf Jannice lie lar oss oppleve magiske rom med sine lysinstallasjoner. Hun har med en skulptur som dreier rundt, og i lyssettingen som omgir den oppstår skyggebilder og speilinger i stadig endring, på veggflater, i tak og på gulv. Hun har en fascinasjon for universet og planetenes bevegelses-mønster og innvirkning på hverandre, og dette er rammen rundt installasjonens utforming. I formidlingen får elevene være med å innvirke på og eksperimentere med skygger, farger, lys og refleksjon av lys.
Trinn: 1 – 7
SØKE LYMØtE MED ARKItEKt
Arkitekt og billedkunstner Mona Brekke vil fokusere på opplevelser og arkitektur. Hvilken forbindelse finnes mellom et sted og bygningene som står der? Hva kan et sted bety for mennesker og hvordan kan arkitektur forsterke stedets kvaliteter? å søke ly er det grunn-leggende utgangspunkt menneskene har for å bygge hus.
Som en del av formidlingen har arkitekten med terreng-modeller, der elevene skal sette ord på og utforme en bygning som forteller noe om dette stedets identitet og kvaliteter.
Trinn: 7 – 10
KUNSTFILm + KoRTFILm HVA-HVORDAN-HVORFOR
Dette er et kunstnermøte med billedkunstner Jorun Myklebust syversen og filmskaper Marte Vold. De viser to filmer de har laget, en kunstvideo og en kortfilm. Med utgangspunkt i disse filmene vil elevene få en innføring i de ulike uttrykkene, metodene og virkemidlene kunstnere og filmskapere benytter seg av. Dette gir elevene en bevissthet rundt medievirkeligheten de lever i, og verktøy til å fortolke de ulike inntrykkene.
til slutt får elevene se en kort film på ca. ett minutt, som viser at det er mulig å lage film og kunst med enkle midler.
Trinn: 9 – 10
2828
gr
un
np
ak
ke
CIRCo HERENCIANYSIRKUS
Gjennom fysisk teater, sjonglering og balansekunst fortelles historien om søsknene som møtes for å dele arven etter sin far. I den antikke leiligheten er det mange overraskelser; flyvende teskjeer, et falsk trekkspill, en platesamling, og andre gjenstander som våkner til liv. Niky har en unik evne til å komplisere ting. Frida har en eksepsjonell evne til å organisere uorden. Sammen danner de en underlig balansert duo der motsetningene utfyller hverandre. Medvirkende er niky laucha & frida odden
Trinn: 1 – 4 og 5 - 7
VÅRHERRES KLINKEKULEDANSEFOREStILLING EttER ERIK BYES VAKRE SANG
Erik Bye var barnevakt for en liten gutt på et av sine mange besøk i Amerika. Gutten spurte om Erik Bye kunne tegne Gud, og da begynte Erik Bye å fantasere; - «Vårherre var en gang en liten gutt som mistet favoritt-leken sin, klinkekulen. Den lille blå, den vakreste av dem alle»! Historien handler om det å miste, om det å komme bort fra de man tilhører, og håpet om å finne tilbake. Medvirkende er nora svenning og sudesh adhana (dansere), sølvi edvardsen (koreografi/scenografi/kostymedesign), frans friis (lysdesign), Åsmund feidje og finn ludt (komponister) og erik Bye (tekst).Produsert av Akershus teater
Trinn: 1 – 4
FRA EI KUS DAGBoKDEN UBEGRENSEDE FANtASIENS MAKELØSE MULIGHEtER
Har dere noen gang hørt om ei ku som synger i Spektrum eller som reiser til månen! Frøydis er som prompende kuer flest, men en dag legger hun ut på en drømme-reise. Hun går på kino, sover på hotell, oppdages av et pop-band, og klarer til og med mesterstykket å skape fred i hele verden. Hun nyter utsikten fra månen og sveiper innom Paradiset - før hun finner tilbake til båsen. Basert på Beppe Wolgers bok «Ur en kos dagbok». Medvirkende er silje Breivik, Martha kjørven (skuespillere), Øyvind osmo eriksen (regi og musikk).Produsert av Petra Produksjoner
Trinn: 1 – 4
LYDVINGENS LYDLØSE oPPDRAGMØt LYDVINGEN – SUPERHELt OG LYDEKSPERt!
Lydvingen fyller trafikken med støy, fjøsene med lyd og verden med latter! En dag får han et uvanlig oppdrag. Lyder liker stillhet, hans kone, Lydia, skravler for mye og altfor fort. Den sleskete naboen snakker høyt, og dukker opp for ofte. Lyder trenger hjelp fra superhelten Lydvingen!! Medvirkende er inger Gundersen (manus, regi og Lydia), arnfinn austlid (Lydvingen og naboen), Dag håvard engebråten (Lyder), silje Breivik (Lydia) og Tone Croblad krosshus (masker/scenografi) Produsert av teater Spillebrikkene
Trinn: 5 – 7
ScenekunstkonTakTinforMasJon
katrine kirsebom produsent
anne h. ekenes produsent
hege emilsen turnékonsulent
29
gr
un
np
ak
ke
Circo Herencia Foto: Lucia Herrero
3030
gr
un
np
ak
ke
Vårherres klinkekule Foto: Martin Skulstad
31
gr
un
np
ak
ke
KJØLESKAPSmAmmAENKAN KJØLESKAPEt RX7 FINNE EN NY MAMMA tIL BJØRN?
En merkelig forestilling om et kjøleskap som kan alt, en helt ny mamma og pappa uten noe særlig peiling. RX7 er verdens mest avanserte kjøleskap, men kan det finne en ny mamma til Bjørn? En skranglete og komisk forestilling som spør hva det egentlig betyr å ha noen man er glad i? Og hvem er det man kan bli glad i?Medvirkende er ingeborg arvola (manus) og skuespillere fra Det Andre teatret. Forestillingen er utviklet sammen med Dramatikkens hus.
Produsert av Akershus teater i samarbeid med Det Andre teatret
Trinn: 5 – 7
mENS BLÜCHER SANK OM MYStISKE BåND MELLOM MENNESKER
9. april 1940 glir den gigantiske tyske krysseren Blücher inn Oslofjorden. Ved en av kanonene står den unge matrosen Karl og aner ikke hva han er på vei til. I Drøbak sitter sekstenåringen Bjørg og drømmer om et møte med en spennende og mystisk mann. Hun ser et lysglimt over himmelen og får en skjebnesvanger fornemmelse av katastrofe. Karl og Bjørg står ved starten av livet og er uvitende om hverandre og det dramaet de øyeblikkelig skal spille hovedroller i.
Medvirkende er axel hellstenius (manus), Bjørn Birch (regi), serge Dardeau (scenografi) og fire skuespillere.
Produsert av Akershus teater.
Trinn: 8 – 10
JUNGELBoKADEN URBANE StORBYJUNGELEN
I denne versjonen av Kiplings Jungelboka er dyra menneskeliknande; apene er moteriktige kids, ulvane er hiphoparar, Shere Khan er ei kjempe frå skinhead-miljøet, og Baghera er ein transvestitt i ei framsyning proppa med popkulturelle referansar. Mowgli er ein ung gut som går frå barn til vaksen. Han kjempar for at det gode skal sigre og at alle skal få lov til å vere seg sjølv. Da Shere Khan vender tilbake og krev livet hans, må Mowgli møte lagnaden sin i ein kamp på liv og død. Regissør: Erik Ulfsby.
Blir spelt på Det Norske teatret
Trinn: 8 – 10
DU ER DØD, mRS. CoNWAY!EN HYLLESt tIL DE RARE OG KRØLLEtE JENtENE
Forestillingen er basert på intervjuer av jenter i alderen 10-16 år, som ble spurt om drømmer, mareritt, spioner og prinsesser! En forestilling om det å vokse opp som en rar og annerledes jente. Har vi lov til å være den vi vil? Hva betyr det å være en «ordentlig» jente? Isenkramteatrets uttrykk har blitt beskrevet som poetisk, enkelt og rock’n roll.
Medvirkende er Mats eldøen (produsent, tekst, dramaturg), nils petter Mørland (regi) ingvild haugstad og Caroline Johansen (skuespillere) linda nikolaisen (tekniker)
Produsert av Isenkramteatret
Trinn: 8 – 10
3232
gr
un
np
ak
ke
SANKTA mARGARETAVANDRING tIL EN HELLIG KILDE
Vandring fra Aur gamle prestegård til den hellige kilden viet St. Margareta av Antiokia. Forteller Marianne sundal gir en kort og morsom innføring om pilegrimer og pilegrimsleden. Sammen går hun og elevene forbi åkre, gjennom skogen og gjør et stopp i Kalvehagen. Her begynner historien om Den hellige Margareta. Vandringen fortsetter og etter en kort tur kommer de fram til kilden. Her får elevene høre om hvordan det til slutt gikk med Margareta, og hva slags hjelp folk ba om fra helgenen.
Trinn: 2
GoD VAKT!BESØK På MILItÆRE KULtURMINNER I LOKALMILJØEt
I denne produksjonen ønsker vi å presentere militære kulturminner. I flere kommuner ligger gamle skanser, borger, militærleire m.m. Dette opplegget går ut på at skolen besøker et slikt kulturminne og møter eirik lissner som er lærer og forteller. Han har laget et opplegg som inneholder fakta om stedet, soldat-eventyr og morsomme fysiske aktiviteter.
Trinn: 3 og 4
STEINALDEREN KommERKLASSEROMMEt BLIR tIL BOPLASS
Marianne Johannessen er arkeolog og besøker elevene med et opplegg hvor klasserommet gjøres om til en boplass fra steinalderen. Med seg har arkeologen alt fra små biter av flint til en bergvegg med helleristninger. Flotte kopier av redskap, våpen og smykker blir sendt rundt mellom elevene. Ved hjelp av det de finner, manes en gammel kultur fram – kulturen til de første fangst- og jegerfolkene som kom til Norge for 9000 år siden.
Trinn: 4
JERNETFORtELLINGEN OM MEtALLEt SOM FORVANDLEt NORGE
Arkeolog Jørgen Bøckman besøker elevene og gir en spennende innføring om jernalderen (500 f.Kr. – 1000 e.Kr). Metallet jern er vanlig, men sjelden i ren form. Da vi lærte kunsten å lokke jern ut av myrer og malm, fikk menneskene i Norge bedre muligheter til å klare seg. Jordbruk og husdyrhold kunne forbedres, skip kunne bygges for havseilaser, landområder kunne hærtas. En ny aktør trer fram – smeden. Han ble en nøkkelperson i den nye tiden, og det er ikke for ingenting han fikk plass blant guder og trollmenn.
Trinn: 4
KulturarvkonTakTinforMasJon
Bjørn h.s. kristiansen produsent
hege emilsen turnékonsulent
33
gr
un
np
ak
ke
GOD VAKT!: Eirik Lissner som soldat Foto: Bjørn H.S. Kristiansen
3434
gr
un
np
ak
ke
ARKEoLoG FoR EN DAG ELEVER GRAVER Ut EN MARKEDSPLASS FRA MIDDELALDEREN
Sommeren 2006 gjorde arkeologer et stort funn på gården Labo i Son. Mye tyder på at her var det en markedsplass over en lang periode. Det ble ikke tid til grundige undersøkelser, og det ga støtet til et uvanlig tiltak. 14 lastebillass med jordmasse ble «reddet» og kjørt til Follo Museum. Her kan arkeologer i ro og mak gå gjennom jorda, og i den forbindelse dukket det opp en idé. Hvorfor ikke la skoleelever hjelpe til?
Elevene får et tredelt opplegg: 1) en kort innføring i kjente arkeologer og deres funn, 2) en visning av hva elevene kan finne og forklaring på hva det er, 3) solling av jordmasser sammen med en arkeolog.
Trinn: 6
GRAVHAUGFoRTELLINGERHVA StUMME GRAVER KAN BEREttE
Akershus fylke er rik på gravhauger. De stammer fra folkevandrings- og vikingtiden, og ligger som tause vitnesbyrd på en spennende fortid. til tross for haugenes taushet, kan man fortelle mye ut i fra dem. Gravhaugene har til alle tider gitt næring til myter og historier. lise Grimnes forteller to slike historier. Den første fortellingen er hentet fra Olav den helliges saga. Den andre fortellingen handler om Gunder Gjesing, en mann som ikke viste en gravhaug den nødvendige respekt.
Trinn: 6
1814 – FRIHET, LIKHET oG BRoRSKAPRIKSFORSAMLINGEN På EIDSVOLL 1814
Opplysningstiden, de store revolusjonene og Napoleons kriger. Alt var til stede i en uferdig ballsal, øverst på Romerike våren 1814 – resultatet kjenner dere: en virksom og moderne grunnlov. Med utgangspunkt i Norges mest sette maleri, «Riksforsamlingen på Eidsvold 1814», får elevene møte de ulike aktørene, tidsånden, diskusjonene, spillet og intrigene. Museumslektor kjersti røise, fra museet Eidsvoll 1814, besøker skolene.
Trinn: 8
ET KVINNEANSIKT FRA I GÅREN HUSMANNSJENtES LIV LESt Ut AV GAMLE GJENStANDER
Forteller lise sæther bor i Sørum i Akershus. Hun kommer til skolen med gjenstander fra loftet hjemme på gården. For oss er det gammelt skrot, men en gang var de høyt skattede gjenstander. Utgangspunktet er et bilde hun har på veggen hjemme, et bilde av oldemoren Birgit, og det er tingene etter henne Lise har med. Birgit var et skikkelig grepa kvinnfolk og hennes liv ble formet av de teknologiske framskrittene og samfunnsendringene på begynnelsen på 1900-tallet. Hennes historie er lik mange andres og derfor typisk for den tiden. Det er et anonymt liv elevene får møte, men du verden så fargerikt!
Trinn: 8 – 9
35
gr
un
np
ak
ke
Man finner gravhauger mange steder i Akershus. Denne ligger i Gjerdrum. Foto: Bjørn H.S. Kristiansen
3636
gr
un
np
ak
ke
HAREHJERTEOM REDSEL OG MOt
Har du noen gang vært redd og kjent hjertet slå fortere? Det å være redd er gjennomgående i de tre fortellingene som danner den imaginære boken Harehjerte. Garmann, Sageren og Amund er hovedpersonene, hentet fra de tre bøkene Klikk av Øyvind Torseter, Garmanns gate av stian hole og Sageren av lars aurtande.
Gjennom skuespill, visuelle bilder, lydeffekter, voiceover og dukker, opplever vi hvordan de tre håndterer redselen på hver sin måte.
Trinn: 3
PAKKEN FRA AUSTRALIA MED FARGEPALEtt OG ORD
Forfatter, illustratør og maler Jan-kåre Øien forteller om den kinesiske tekannen som knuser, om pølsemaker Pettersen og om den store pakken som kommer den lange veien fra Australia. Og mens han snakker, tegner og maler han til de samme underlige opplevelsene.
Med bokstaver kan man lage hvilke ord og fortellinger man vil! Og med en pensel og litt maling kan historiene få enda et liv…
Trinn: 5
LitteraturkonTakTinforMasJon
Cesilie Tanderø produsent
hege emilsen turnékonsulent
37
gr
un
np
ak
ke
Forfatter og illustratør Jan-Kåre Øien Foto: Ole Endresen
3838
gr
un
np
ak
ke
Forfatter Eldrid Johansen Foto: June Witzøe
39
gr
un
np
ak
ke
GUTTEN I SPEILET HVOR KOMMER IDEENE FRA?
Mor tror han drømmer, men det er ikke en drøm: Det er noen som vinker til Kalle inne fra speilet. I en annen bok om Sara er det premieren på skolemusikalen som står for tur! Nå gjelder det: Hvem er venn, og hvem er konkurrent?
Forfatter eldrid Johansen har utgitt mange bøker og snakker med elevene om hvor hun får ideene fra og hvordan hun skriver slik at alle får lyst til å lese videre. Eldrid er også utdannet syngende skuespiller og inviterer til sang. For sanger kan også inspirere til gode historier!
Trinn: 5
FoRTELLINGEN om ET mULIG DRAP tEAtERSPORtFORtELLING
Var kong Håkon Sverreson bare en snodig parentes i historien, sønn av en berømt far og med en like berømt sønn? Fortjener han ikke også en biografi, som alle andre konger? Her får du høre fortellingen om en konge og et mulig drap. For en norsk konge i Middelalderen hadde mange fiender ...
Boka, med samme navn som forestillingen, er skrevet av Jon ewo. teatersportfortellingen bygger på boka og drar elevene med inn i fortellingen på en aktiv og morsom måte. Litteratur kan inspirere til så mangt!
Trinn: 5
GRØSS oG GRU!SNUSHANER, SPENNING OG ACtION
En hissig type dukker opp på lageret til Simens bestefar, ukjente menn jakter etter noe langt mer verdifullt enn godteri, bankranere er på rømmen og her er kidnappere og innbrudd. Snushanene tuva og Simen kommer stadig midt oppi livsfarlig eventyr. Og snart kommer enda en fortelling. Det er duket for en ny runde med spenning og action.
Elevene får møte én av forfatterne, Tore aurstad og Carina Westberg, som snakker om hva en grøsser er, og hva som skal til for å gjøre en fortelling ordentlig skummel.
Trinn: 5
mITT BANKANDE HJARTEFORELSKING OG HJARtEtRANSPLANtASJON
Amanda er 14 år og forelska. Samtidig truar ein farleg sjukdom med å røve frå ho alt, forelskinga, kjærleiken, livet. Korleis er det for ei ung jente å vere så forelska og samtidig vente på ein hjartetransplantasjon?
Mitt bankande hjarte er ikkje ei sjukdomshistorie. Det er ei kjærleikshistorie. Om Amanda, 14 år. Det er historia om det aller finaste og det aller fælaste på same tid. Forfattar alf kjetil Walgermo les frå boka si og snakkar om arbeidet med å skrive godt.
Trinn: 7 - 8
4040
gr
un
np
ak
ke
SKITTEN SNØOM VOLDtEKt OG MOt
Handlingen foregår i det norsk-pakistanske miljøet i Oslo, og viser med mye varme hvordan fire jenters ulike kulturbakgrunn gjør dem sterke - når de står sammen. Skitten snø er en fortelling om sterkt vennskap, brennende hat, hevngjerrighet og hudløs redsel. Når Charlotte og Sumera opplever sitt livs mareritt, voldtekt, bestemmer de sammen med to venninner at dette må de hevne.
Forfatter Mahmona khan leser fra boken sin, snakker om hvordan hun arbeider som forfatter og diskuterer et viktig tema med elevene: voldtekt og andre overgrep er kriminelle handlinger.
Trinn: 9
SNAKK om SPRÅK POEtISK OG INtENSt OM LIttERAtUR
Framsyninga byggjer på ein samtale om språk mellom utøvarane, med aktiv deltaking frå tilhøyrarane. Kvart tema blir innleid med ein kort rapp og illustrert med eit grafisk banner. Her får elevane rik anledning til å undre seg over språk og språkval ein gjær.
Elevane får møte rapparen runar Gudnason og formidlar eirik helleve. Dei diskuterar skriftspråket, dialektbruk, språkendringar og språkleg vane. For språk er makt! Framsyninga blir avslutta med ein kviss.
Trinn: 9
ETTERPÅ VARER SÅ LENGE OM SORG OG VENNSKAP
Forfatter karin kinge lindboe har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom. Hun leser fra egne bøker og vil, ut fra sin erfaring gjennom Det litterære råd, også presentere andre spennende forfatterskap for elevene på dette trinnet.
I hennes egen Etterpå varer så lenge er Stella død. Benny klarer ikke flere dager uten Stella. En dag begynner en ny jente i klassen. Flinke, pene Sara som får alle til å le. Klassen kan ikke la være å elske henne. Bare ikke Benny. Hun skal aldri la henne ta plassen til Stella. Aldri.
Trinn: 9
ANNALISAS DAGBoKDAGBOK FRA MAFIALAND
å vokse opp i Napoli er et liv i mafiaens hule hånd, der tystere blir drept og giftermål med en fra Familien er sikreste vei til rikdom. Forfatter Mariangela Cacace har bodd i Napoli i mange år. Annalisas dagbok handler om hvordan det er å være ung i et av Italias mafiastrøk. En dag Annalisa er ute sammen med noen venner, blir hun ved en tilfeldighet skutt og drept av mafiaen. Senere finner faren den hemmelige dagboken hennes. Cacace kom over historien mens hun gjorde research til dokumentarboka Camorraland, som handler om nettopp mafiamiljøet i Napoli.
Trinn: 9
41
gr
un
np
ak
ke
Annalisas dagbok Omslagsdesign: Motorfinger Designstudio AS
4242
gr
un
np
ak
ke
DE TØFFESTE GUTTAEN SUPERHELt I FEMtE KLASSE
Regissør Christian lo og fotograf Bjørn ståle Bratberg jobber med planleggingen av spillefilmen «De tøffeste gutta». Den handler om 11 år gamle Modulf som blir mobbet på skolen og syns det er helt greit - da slipper jo de andre i klassen å bli mobbet.
Elevene får et innblikk i arbeidet som skjer før opptakene på en spillefilm kan starte. Når manus er ferdig plan-legges filmen visuelt, klipp for klipp, gjennom å tegne storyboard. Elevene lærer om filmatiske virkemidler og tegner storyboard til en scene fra manus.
Trinn: 4
ARRIETTAS HEmmELIGE VERDEN JAPANSK ANIMASJON På NORSK
Under gulvet i et stort vakkert hus, i en magisk gjengrodd hage, bor bittelille Arrietta på 14 med sine like små foreldre. Arriettas foreldre har alltid advart henne: Blir hun sett av et menneske, må de flytte med en gang. En dag flytter huseierens hjertesyke barnebarn Johs inn i huset. Hva skjer når han oppdager Arrietta?
Filmen vises med norske stemmer, og elevene får møte en av skuespillerne som har dubbet filmen. Hvordan gjør man en japansk film om til norsk?
Trinn: 4
REISEN TIL JULESTJERNENKJENt OG KJÆR, MEN HELt NY
Høsten 2012 blir det premiere på den nye filmversjonen av «Reisen til Julestjernen». Mange generasjoner kjenner denne historien fra teateret, eller gjennom filmversjonen fra 1976. Den nye filmen skal bli en dramatisk, stor og magisk eventyrfilm.
Elevene får enten komme på førpremiere av filmen på kino, eller det blir besøk av en fra filmteamet i klasserommet. I begge tilfeller får de se helt ferske klipp og lære mer om hvordan en historie kan fortelles på mange måter.
Trinn: 4
DET SISTE NoRSKE TRoLLETEN NY SIDE AV EN GAMMEL FORtELLING
I gamle dager fantes det troll i hele Norge, men nå er det bare ett igjen. Det siste norske trollet bor alene under brua, men en sommerdag er det noen som forstyrrer ham – det er de tre bukkene Bruse som vil ta snarveien over brua på vei til setra. I denne animerte kortfilmen forteller regissør og animatør pjotr sapegin eventyret om de tre bukkene Bruse sett fra trollets perspektiv.
Elevene møter Pjotr – og med litt plastelina, glassplater, lim, stein og en datamaskin kan de kanskje sammen trylle fram noe spennende?
Trinn: 4 og 7
FilmkonTakTinforMasJon
siri natvik produsent
elisabeth aalmo turnékonsulent
43
gr
un
np
ak
ke
Arriettas hemmelige verden Foto: Studio Ghibli
4444
gr
un
np
ak
ke
Katteslottet Foto: Phantomfilm
45
gr
un
np
ak
ke
KATTESLoTTETEN BARNEGRØSSER
Mia har akkurat flyttet til et nytt sted, og på tiårsdagen får hun et videokamera av foreldrene. Med kameraet foran seg utforsker hun det nye nabolaget sitt. Hun filmer den mystiske Sykkeldama og den tøffe jenta Sofia – og plutselig er hun lengre borte hjemmefra enn hun egentlig tør.
«Katteslottet» er en grøsserfortelling for barn. Manusforfatter og regissør Vigdis nielsen forteller om filmen, og viser hvordan de skumle scenene er laget. Vigdis har lang erfaring som regissør med hovedvekt på filmer for barn og unge.
Trinn: 4
FILmENS BEGYNNELSE ER DEt SåNN DEt VIRKER?
For snart 120 år siden ble verdens første film vist for et vantro Paris-publikum. Siden den gang har filmen, i følge med tV, blitt en hverdagslig del av livet. Gjennom denne produksjonen får elevene innblikk i både tidligfilmhistorie og hvordan film fungerer teknisk. Hvordan kan 24 fotografier vist i rask rekkefølge se ut som en ekte bevegelse? Og hvordan var det noen klarte å få det til?
Elevene får prøve å bruke et av de første optiske leketøyene, zoetropet. Besøket følges av stumfilm-konsert med visning av klassikeren «the Cook». Se musikk side 14.
Trinn: 4 og 7
HELT GRØNN FILMtEAM I VERDENSROMMEt
Den romantiske action/sci-fi-komedien «Helt Grønn», innspilt i Akershus, skal opp på kino. For å en gang for alle sette Akershus på verdens filmkart, må traileren for filmen virkelig treffe publikum.
Sammen med en filmskaper lager elevene sin egen trailer til filmen, og elevene selv spiller hovedrollene! traileren lages med grønnskjermteknikk, som gjør det mulig å lime opptak av elevene inn i en digitalt generert scenografi - og vips, elevene er til stede der det skjer - med teleportering, stjernekrig og hals-brekkende redningsaksjoner.
Trinn: 7
JØRGEN + ANNE = SANT FRA BOKFORELSKELSE tIL FILMFØLELSER
Da kamilla krogsveen gikk på barneskolen leste hun Vigdis Hjorths bok «Jørgen + Anne = Sant» i filler. 25 år seinere skrev hun et filmmanus basert på boka, og i 2011 åpnet filmen barnefilmprogrammet på Den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Filmen handler om Anne som er 9 år og kjempeforelsket i Jørgen, den nye gutten i klassen.
Kamilla Krogsveen forteller hva som skal til for å gjøre en roman om til film. Hvordan skal en manusforfatter for eksempel vise at Anne er en person som ikke er noe god på skolen? Eller at hun er så forelsket at hun «skjelver inni seg»?
Trinn: 7
4646
gr
un
np
ak
ke
KEEPER’N TIL LIVERPooL KUNStEN å OVERLEVE UNGDOMSSKOLEN
Møt Jo Idstad: 13 år, skolesmart og overbevist om at livet er livsfarlig. Skal du overleve ungdomsskolen gjelder det å unngå dødsfeller som bøllete medelever, helsefarlig sport og søte jenter. Og heller satse på harmløse aktiviteter som ligninger og fotballkort. Alt går etter planen. Helt til det begynner ei ny jente i klassen.
Elevene møter manusforfatter eller regissør som forteller om sin rolle i produksjonen.
Trinn: 7
WE WILL ALL BE STARSFANtASI OG VIRKELIGHEt
Regissør helen k. olsen viser novellefilmen «We will all be stars» og forteller om hvordan historien og karak-terene i filmen har blitt til. Hovedpersonen i filmen drømmer om å bli danser, men familien hennes vil at hun skal bruke fritiden sin på å spille tverrfløyte i korpset.
Handlingen i filmen skjer i et miljø Helen kjenner godt, nemlig en danseskole hun selv gikk på i hjembyen Kristiansund. Hvordan kan man lage en historie basert på egne erfaringer? Hva er sant og hva har Helen og manusforfatteren funnet på?
Trinn: 7
SKRIV! MANUSKURS
Manusforfatter Tove Cecilie sverdrup snakker om hvordan en manusforfatter må tenke og arbeide for å skape et godt grunnlag for en god film. Nå er det bildene som skal fortelle historien, og ikke ordene. Hvordan skal man for eksempel fortelle at det er en mor og en sønn som kommer nedover veien, og ikke bare en kvinne og et barn? Hvordan skrive ned en historie som publikum skal se? Og hva er en god historie?
tove Cecilie viser klipp fra egne og andres filmer. Enkle elevøvelser.
Trinn: 7, 9 og 10
FILm FRA SØR MØtE MED EN ANNEN VIRKELIGHEt
film fra sør viser kvalitetsfilm fra den ikke-vestlige delen av verden – filmer som gir kulturopplevelser, innsikt og forståelse. I dette tilbudet ser dere en film og møter filmskaperen, som har en annen virkelighet å forholde seg til enn den vi finner i vår del av verden. Denne virkeligheten reflekteres i filmens innhold og fokus.
Filmfestivalen Film fra Sør finner sted i oktober 2012. Programmet er ennå ikke fastlagt, så akkurat hvilken film som velges ut til bruk i Dks er ikke bestemt enda.
Trinn: 9 - 10
47
gr
un
np
ak
ke
Keeper’n til Liverpool Foto: NFI
4848
gr
un
np
ak
ke
Til ungdommen Foto: Sant og Usant
49
gr
un
np
ak
ke
JULENILSSEN EN MYtE BLIR LEVENDE
En dag skjer det noe magisk i det den ensomme Hr. Nilssen går forbi en julenisse i et utstillingsvindu. Vi følger Hr. Nilssen på en forunderlig og morsom reise der det blir avslørt hvem nissen egentlig er.
Med utgangspunkt i NRK P2s «Mytekalenderen» har animatørene Mats Grorud og robin Jensen laget denne fargesprakende filmen. Gjennom bakomfilm-materiale, demonstrasjon av dukker og modeller, og samtale med animatørene får elevene se og høre hvordan en slik animasjonsfilm blir til.
Trinn: 7 - 10
JENNY HAR DU SEtt DEt FØR?
I denne kortfilmen betrakter outsideren Jenny spillet mellom guttene og jentene på skolen. Ikke minst ser hun med lengsel på Adam. Adam vet knapt at hun eksisterer, og Jenny er forvist til kikkerposisjon. Men en kveld ser hun noe som ikke er ment for hennes øyne, og maktbalansen forskyves.
Regissør ingvild søderlind ville lage kunstfilm for ungdom, og «Jenny» er resultatet. I møte med elevene forteller hun om arbeidet med de unge skuespillerne, og om fra hvor hun har hentet inspirasjon til filmens visuelle uttrykk.
Trinn: 9 - 10
SKALLAmANN å VÆRE DEN MAN ER OG ELSKE DEN MAN VIL
Jonas kommer hjem til sine foreldre og forteller at han har kysset en skallet mann. Og bryter ut i sang! Filmen utfordrer fordommer og toleransegrenser, og forteller om kjærlighet gjennom humor, sang, galskap og et fargerikt spetakkel.
Regissør Maria Bock presenterer filmen og forteller om sjangervalg, regiutfordringer og sanger som setter seg på hjernen.
Trinn: 9 - 10
TIL UNGDommENOM UNGDOMSENGASJEMENt FØR OG EttER 22. JULI
Sana, Henrik, Haakon og Johanne er ungdomspolitikere, og i ferd med å forberede seg til høstens valgkamp. De forteller om politiske ambisjoner og ønsker for framtida. Men ikke lenge etter at filmopptakene har startet rammes Norge av terror. Bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya forandrer alt.
Filmen handler ikke om hva som skjedde på Utøya, men dette blir et bakteppe når vi følger ungdommene videre utover sommeren og høsten. Elevene møter filmskaperne og eventuelt en av hovedpersonene i filmen.
Trinn: 10
5050
gr
un
np
ak
ke
ALLE FUGLER SCIENCE FICtION SOM SAMFUNNSKRItIKK
«Alle fugler» er en stemningsfabel fra en labyrintisk verden uten voksne, der alle har mistet evnen til å bruke språket. Bortsett fra ei jente.
Scenograf Jennie h. Bringaker og regissør sara eliassen forteller hvordan filmens univers ble til og om hva som har inspirert dem. Hvilken rolle spiller scenografien i en film? Hva er det som kjennetegner en science-fiction film, og hvordan kan den fungere samfunnskritisk?
Trinn: 9 - 10
EXIL - DER VIRKELIGHETEN IKKE TELLER INGENtING ER tILFELDIG
Emil, en 34 åring fra Oslo, og ungdommene Daniel, Morten og Rasmus fra Lillehammer, er alle hekta på onlinespill. Kjærester, skole og jobb må vente, for spillverdenen er så mye mer spennende. Eller er det kanskje det virkelige livet som blir for komplisert?
erlend eidsem forteller om hvordan han jobbet med regi under opptakene, og om hvordan denne filmen er hans versjon av virkeligheten. For hva er egentlig en dokumentarfilm?
Trinn: 9 - 10
KUNSTFILm + KoRTFILm> SE VISUELL KUNSt SIDE 27
1994HVA ER SANt?
En persisk familie kommer til Lillehammer tidlig på 90-tallet. De blir godt mottatt av entusiastiske Lillehamringer som er i gang med forberedelsene til OL ’94. Men straks lekene er over blir byen et stille sted, og Lillehamringene er ikke fullt så vennlige som de først ga inntrykk av. «1994» er en mørk komedie om fremmedgjøring, kultur og hvordan man finner seg til rette i et nytt land.
Regissør kaveh Tehrani viser filmen og forteller om hvorfor har han valgt å fortelle historien på nettopp denne måten.
Trinn: 9 - 10
SUPERWomAN KUNStEN å Gå På tRYNEt
«Superwoman» er ikke en film, men Thea fjørtofts fortelling om hvordan det er å jobbe som stuntdame. Hun bruker filmklipp, lyd- og lyseffekter for å gi oss innblikk i yrket, og hvorfor hun valgte det. Med stunt som utgangspunkt berører hun emner som grense-setting, respekt og verdien av å ha gode kollegaer som holder avtaler.
Som en av få i Norden er thea Fjørtoft både skuespiller og stuntkvinne. Hun er utdannet fra stuntskole i USA og har bl.a. stuntet i «Fritt Vilt» og «Kodenavn Hunter».
Trinn: 9 - 10
51
I tillegg til den faste grunnpakken kan kommunene bestille verksteder for et skoleår av gangen innen film, litteratur, kulturarv, musikk, scenekunst og visuell kunst. Hvert kunstområde tilbyr mellom tre og seks verksteder utviklet spesielt for å sikre med-virkning og egenaktivitet for elevene.
Verkstedene varierer i premisser på antall elever pr gruppe, varighet, krav til arena og forberedelser eller etterarbeid. Premissene er beskrevet i katalogen. Prisen for verk-steder er kr 30,- pr elev pr dag.
Alle verkstedene presenteres for representanter fra kommuner og grunnskoler på Kulturtorget i mars. Dks-koordinator sender ett samlet bestillingsskjema for verk-steder til sin kommune innen fristen 29. mars.
Verksteder
5252
slutt framføre scenen sammen med operasanger og pedagog anne felberg (sang og instruksjon) og lina Braaten (piano).
arena: Et stort og tomt rom med blendingsmuligheter og stemt akustisk piano med eget lys påantall elever: Maks 25 Varighet: 2 klokketimer Trinn: 5
PoPSENTERETS SKoLETILBUDHIStORIEN OM VåR IDENtItEt
Over flere plan får elevene oppleve historien rundt norsk populærmusikk på nært hold, og beveger seg gruppevis fra epoke til epoke. Etter historievandringen får gruppene prøve seg som artister i et av Popsenterets lydstudioer. Eleven blir guidet gjennom prosessene innspilling, miksing, cover-design og imagebygging. Forslag til for- og etterarbeid sendes skolen ved påmelding.
Omvisningen tilbys og tilpasses følgende klassetrinn:1 - 4 trinn med fokus på instrumenter5 - 7 trinn med fokus på populærmusikkens utvikling8 - 10 trinn med fokus på samfunnsutvikling,ungdomskultur, sjangere og medieutvikling
arena: Popsenteret, trondheimsveien 2, bygg tVarighet: 120 minutterantall elever: Maks 30 per besøkMedvirkende: Popsenterets formidlereDet er ønske om at to lærere følger klassenPraktisk info er å finne her: www.popsenteret.no
ver
ks
ted
er
NASJoNALE PRØVELSER – RISIKABLE ØVELSERDIKt- OG KONSERtVERKStED
Drivhusets team, aasne linnestå/forfatter, are lothe kolbeinsen/gitar, sampler m.m., Jon halvor Bjørnseth/perkusjon, laptop, lydkilder, inviterer ungdomsskolen med på en intensiv og kreativ verkstedsdag med skriving av tekst og dikt, spilling, improvisasjon, lydopptak og komponering. Arbeidet leder frem mot en dikt-konsert som fremføres for hele skolen.
arena: Gymsal/konsertsal og et nærliggende klasseromantall elever: a) på verksted: 25-35 – fordeles i to grupper, dikt (maks 15) og musikk (maks 20)b) på konserter: 250 elever pr. konsert (1 eller 2 konsert pr skole)Varighet: En skoledag (for de som er på verksted) ellers 40 min. for de som er publikum på konsertTrinn: 8 - 10periode: Uke 36, 39 og 3
STEmmEN DINLÆR å SYNGE OPERA På 2 tIMER!
I dette sangverkstedet får elevene lære om og erfare hvordan stemmen fungerer, og hvordan vi kan variere den for å uttrykke sinnsstemninger. Elevene får vite hva opera er, og attpåtil en smakebit av denne musikk-formen – gjennom øvelser og improvisasjon, lek og medvirkning i en scene fra «Maskeballet» av Giuseppe Verdi. Elevene får regi, sminke og kostymer, og vil til
Foto
: Mar
iann
Lei
nes
Dah
le
Foto
: Pop
sent
eret
53
ver
ks
ted
er
CUBES oF momENTSVERKStED DER ELEVENE BYGGER
Billedkunstner hilde Grønner flikke har laget et verksted der hun ønsker å konkretisere opplevelse av tid og endring. til dette bruker hun hvitmalte treklos-ser og idéen er å tenke seg en kloss som et øyeblikk. For å hjelpe elevene til å huske minner og steder har hun med hemmelige lukteposer som kan sette de på sporet av noe som har vært i livet deres. Alle elevene får sin egen kloss der de skriver noe som beskriver deres minne. Senere bygger elevene med mange klosser, noe som etter hvert munner ut i et stort bilde på gulvet, som alle elevene har vært med å lage.
antall elever: Maks 20 eleverVarighet: 4 skoletimerTrinn: 1 – 7
BILDER I oRDVERKStED DER ELEVENE ILLUStRERER
Illustratør anne Britt Meese begynner med å vise sine arbeider fra billedbøker og lærebøker på prosjektor. Deretter går hun videre til å plukke verset «Lisa gikk til skolen» fra hverandre. Så setter hun det sammen igjen, men med bilder – som illustrerer historien med en helt personlig vri. Elevene får delta med forslag og er med på å gi «Lisa» hennes nye dimensjoner. Etter «illustra-sjonsshowet» skal barna selv få illustrere teksten ved hjelp av collage og tegning. Meese viser collageteknik-ker på tavlen og legger igjen små stuntillustrasjoner som elevene kan putte inn i illustrasjonene sine.
antall elever: Maks 25 eleverVarighet: 4 skoletimerTrinn: 3 – 4
PoKERARKITEKTURARKItEKtURVERKStED
Hva er og hva gjør en arkitekt? Sammen med arkitekt Vibeke kirkebø hegg eller Viveca Bråndstedt, er elevene arkitekter for en dag - gjennom spillet «Pokerarkitektur». Målet er å jobbe kreativt under designkriterier som styrer en arkitekts hverdag. Elevene deles i grupper og velger ett spillekort fra fem kategorier; klient, funksjon, tomt, klima og materialer. Eksempelvis kan en gruppe få i oppgave å designe et hus med utgangspunkt i følgende kort: Madonna, svømmehall, ute på et jorde, permafrost og bambus!
antall elever: Maks 30Varighet: 5 skoletimerTrinn: 5 – 8
KAmELEoNVERKStED DER ELEVENE KAMUFLERER SEG
svein ove kirkhorn har markert seg som kleskunstner. Han har også laget kostymer til flere forestillinger. Elevene deles i tre grupper og mottar kostymer som kunstner har med seg. Disse har tre forskjellige temaer: stripe, - sebra og akrobatgruppe. tre store baktepper monteres i skolegården. Elevene maler seg i ansiktet, slik at de går i ett med tepper og kostymer. Resultatet blir tre tablåer som elevene skal vise til hele skolen i storefri. Dette er et verksted som bare kan bestilles til en klasse pr. skole, da alle elever får oppleve resultatet.
antall elever: Maks 30 Varighet: ca. 4 skoletimer inkludert storefri Trinn: 5 - 6
Foto
: Len
e To
ri O
bel B
ugge
Foto
: Vib
eke
Kirk
ebø
Heg
g
Foto
: Sve
in O
ve K
irkho
rn
Illus
tras
jon:
Ann
e B
ritt
Mee
se
5454
ver
ks
ted
er
mITT LIV Som LoGoVERKStED DER ELEVENE LAGER EGEN LOGO
Bjørn kowalski hansen er billedkunstner og designer, hvis kunstnerskap i stor grad har handlet om å utforske mekanismene bak kommersiell markedsføring. Han har startet og utviklet en rekke ulike brands – som et bakteppe for disse undersøkelsene. I dette verkstedet vil Hansen presentere kunstnerskapet sitt gjennom en serie bilder og korte filmsnutter, der han gir elevene et innblikk i sin kreative prosess. Sammen med kunstneren vil elevene reflektere over og siden tegne sin egen personlige logo. Denne skal elevene skjære ut til en sjablong og spraye på en blindramme.
antall elever: Maks 30 eleverVarighet: 5 skoletimerTrinn: 8 – 10
DESIGNPRoSJEKTETDESIGN VERKStED
Verksted som skal bidra til å få elevene til å stille spørs-mål ved sine omgivelser. Gjennom å analysere omgivel-sene der elevene ferdes jevnlig, nemlig skolen, vil de oppdage utfordringer, irritasjonsmomenter og forbedrings-potensialer. Med fokus på bærekraft og tilgjengelighet for alle, vil elever og designer søke problemer – som deretter løses, gjennom metodisk designarbeid. Som en introduksjon til verkstedet vil industridesigner og verkstedholder Øyvind Grønlie, fokusere på gjenstands-kultur i et historisk og sosiokulturelt perspektiv.
antall elever: Maks 30 eleverVarighet: 5 skoletimerTrinn: 9 – 10
HIP HoP oG LYSKUNSTtRANSFORMER KLASSEROMMEt
Klasserommet gjøres om til en utradisjonell scene ved hjelp av lyskunst og hip hop - som skaper en unik kreativ setting hver gang! Klassen deles i to – en lyskunstgruppe og en dansegruppe. Sammen med danseren og lys-kunstneren skaper elevene sitt eget utrykk og frem-fører dette som en felles forestilling.
Hip Hop ansvarlig: Crewet Deep Down Dopeizm som bl.a. har opptrådt på San Francisco Hip Hop Dancefest og på Dansens Hus i Oslo. evelina Dembacke er lystekniker og lyskunstner. Hun jobber med scene-kunst, konserter, lysinstallasjoner m.m. arena: Klasserom eller lignede, rommet må kunne blendesantall elever: 30Varighet: 4 timerTrinn: 8 – 10
VERKSTED I FIGURTEATERSKAP EN MAGISK VERDEN I SKOLEHVERDAGEN
Innføring i figurteaterets magiske verden hvor selv de mest dagligdagse ting kan få liv. Verkstedet starter med en liten forestilling som demonstrer de forskjellige dukketypene og viser hvordan de brukes. Etterpå får elevene lage hver sin egen teaterdukke som blir til fra et alminnelig kjøkkenredskap. Avslutningsvis får de prøve å spille med dukkene selv.
arena: Klasserom/bibliotekantall elever: Maks 30Varighet: 2 klokketimerTrinn: 1 - 4
Illus
tras
jon:
Øyv
ind
Grø
nlie
Ill: B
jørn
Kow
alsk
i Han
sen
Foto
: Eva
lina
Dem
back
e
Foto
: Lit
tle
Shao
Foto
: Nin
a La
ngfe
ldt
55
VERKSTED I SIRKUSAKROBAtIKK, SJONGLERING OG MYE MER...
sirkus pilar består av Sergio og Bruno, begge utdannet sirkusartister fra Brasil med lang erfaring som utøvende artister og fra ulike sirkusskoler. Elevene får en morsom innføring i ulike sirkusaktiviteter som gir et godt grunnlag for mestring – alle kan! I løpet av 90 minutter lærer elevene seg bl.a. enkel akrobatikk og å bygge pyramider. – Kan hende sjonglering ikke er så vanskelig når man lærer det av en ekte sirkusartist! Sergio og Bruno avslutter verkstedet med å vise egne triks.
arena: Helst gymsal, høyt under taket antall elever: 30 elever fra samme trinnVarighet: 90 minutterTrinn: 1 - 7
KREATIV DANS mED mUSIKER SKAP EN EGEN DANS HER OG Nå
Elevene lærer enkle og morsomme redskaper for å lagesine egne bevegelser. De møter samtidsdansen og får være kreative og individuelle. Det improviseres og danses til levende musikk. elizabeth lyseng er utdannet fra the Laban Centre for Movement and Dance og ved PPU/KHIO. Hun har i 15 år jobbet som danser, pedagog og koreograf med særlig vekt på dans for barn. Joakim frøystein er utdannet fra Uio og Rytmisk Musikkonservatorium i København. Han ble i 2006 nominert til 2 priser i «Danish Music Awards».Joakim jobber også som musikklærer.
arena: Helst gymsal eller lignende antall elever: 30Varighet: En eller to ganger à 90 minutter (skolens valg)Trinn: 5 - 7
PLAYmAKINGSKRIV OG LEK DEG tIL tEAtER
Gjennom skriveøvelser vil barna finne og utvikle egne karakterer som utgangspunkt for et teaterstykke. Vi starter med en tegneoppgave som bruker under-bevisstheten til barna for å finne karakteren de skal utvikle. De lærer å lage en karakterprofil og skriver om en dag i livet til karakterene. Når gruppene er ferdig med manuset, begynner prøvene. Vi hjelper med regi og enkle kostymer. I siste timen fremfører de teater-stykkene for resten av klassen.
arena: Klasseromantall elever: Maks 30Varighet: 3 skoledager (90 min hver dag)Trinn: 5 - 7
TEGNESERIEmImE– BRUK KROPP OG StEMME På EN ANNEN MåtE
tegneseriemime er en egen sceneform der kroppen utgjør all scenografi. Skuespillerne spiller ikke bare èn rolle, men mange, og de spiller også gjenstander og landskap. Fordi man spiller alt med kroppen, må man bruke den på måter man kanskje ikke er vant til. Formen krever både samarbeid og at alle er medskapende. å akseptere at alt faktisk er mulig, krever at man strekker både fantasi og kreative evner. Teater Joker skal lede verkstedet. De turnerte i Akershus i 2010/11 med tegneserieforestillingen «Baron Von Munchhausens Sannheter!»
arena: Gymsal, aula, musikkrom eller lignende antall elever: 30Varighet: 1 skoledag (minimum 5 skoletimer)Trinn: 8 - 10
ver
ks
ted
erFo
to: E
lain
e R
ønni
ngsb
akke
n
Foto
: Kat
rine
Kirs
ebom
Foto
: Kat
rine
Kirs
ebom
Foto
: Tea
ter
Joke
r
5656
ver
ks
ted
er
FENJA oG mENJAS TRoLLDomSTELT VIKINGVERKStED
I norrøn mytologi finnes historien om Fenja og Menja, to søstre av jotunslekt. De var de eneste som klarte å dreie Grotte, den magiske kvernen som malte frem gull, krigere og alt man kunne ønske seg. Fenja og Menja kan mye rart og lærer elevene å risse magiske runer, spille på mystiske instrumenter, synge eldgamle sanger og dreie en trolldomskvern. Tone holte og ragnhild Gjerstad ønsker å gi elevene et morsomt møte med norrøn mytologi og erfaring med aktiviteter man kjenner fra vikingtiden.
antall elever: 1 klasse (maks 30 elever)Varighet: to skoletimerTrinn: 2 – 4 trinn
HALLINGKAST oG DANSEFESTLEVENDE KULtURARV
I dette verkstedet blir elevene kjent med festkulturen i Norge i gamle dager. Målet er å vise at selv om klær, musikk og dans fra den gang er forskjellig fra vår tid, så er festens kjerne den samme: det handler om å møtes og ha det gøy. Felespiller Gunnlaug Myhr og folkedanser Martin Myhr gir elevene en blanding av kåseri og praktiske øvelser. Elevene lærer en folkedans, og å være levende publikum til levende musikk. til slutt danses en forrykende halling, og da er det elevenes oppgave å få taket til løfte seg...
antall elever: 1 klasse (maks 30 elever) Varighet: to skoletimerTrinn: 8 - 10
ASBJØRNSENJUBILEET 2012 å HØRE OG GJØRE SOM PEtER CHRIStEN ASBJØRNSEN
I år er det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født. Han snakket med eldre folk og fikk høre eventyr. Historiene samlet han i en bok, som er blitt en av Norges viktigste bøker. tenk at noe så hyggelig, viste seg å være så viktig!
Forteller kjersti Morland tar en klasse med seg til et eldresenter nær skolen. Der har hun alliert seg med noen brukere, og i små grupper skal elevene snakke med de eldre og får høre en historie fra deres liv. til slutt er det samling hvor elevene gjenforteller historiene de har fått høre. Akkurat slik Asbjørnsen gjorde.
antall elever: 1 klasse (maks 30 elever) Varighet: 2,5 – 3 timerTrinn: 5 – 7
Foto
: Wik
icom
mon
s
Foto
: Wik
icom
mon
s
Foto
: Joh
n Ve
dde
Foto
: Mar
cus
Ram
berg
57
ver
ks
ted
er
SERVELATSKIVEN SER UT Som…OM å GJØRE SPRåKEt RIKERE
Elevene på dette kurset gjør det forfatter Gro Dale har skrevet bok om: De tar språket fram, legger det midt på bordet og knar så det blir mykt og smidig. Her bys ordene opp til dans! Bokstavene får svinge og sprette. Det gjelder å fange dem i sine viltreste øyeblikk. Skriveøvelsene tvinger elevene til å tenke nytt og være orginale i sitt språk. Det gjelder å arbeide i dybden av teksten og ikke bare på overflaten med ortografiske feil. Det er bare å gi seg hen!
antall elever: 15 – 30Varighet: fire skoletimer Trinn: alle
HVEm ER HoVEDPERSoNEN? HVORDAN FORtELLE GODt?
Hva trenger en god historie? Hvor begynner den? Hvor skal den slutte? Hvem er hovedpersonen og hva er det han eller hun vil? Hvordan kan vi bruke språket til å bygge opp gode og tydelige karakterer og roller? Elevene deles i mindre grupper som hver får figurer og gjenstander som alle skal ha en plass i fortellingen. Og bør ikke enhver god historie også ha et element av noe hemmelig…? Det er rundt dette universet elevene skal bygge opp sin fortelling sammen med forfattere med dramaturgi som hovedfokus.
antall elever: 15 – 30Varighet: fire skoletimerTrinn: 5 - 10
EN TEGNET FoRTELLINGBILDE OG tEKSt I SAMSPILL
Litteraturen trenger flere uttrykksformer. tegneserien og den tegnede romanen er blant dem. Elevene vil her arbeide sammen med forfatter og illustratør (kan også være samme person) om hvordan tegninger og tekst utfyller hverandre og kan skape en fortelling som fenger på sin helt spesielle måte. Her øver elevene opp blikket på både billed- og fortellerkunst. tegnede fortellinger betraktes som en selvstendig kunstart og en egen litterær sjanger.
antall elever: 15 – 30Varighet: fire skoletimer Trinn: alle
DET PINLIGSTENåR MANUSEt SKRIVES
Hva kan vi gjøre for å bli gode til å skrive? SKRIV!! er i alle fall det første svaret. I dette verkstedet får elevene skriveøvelser og innblikk i hvordan det er å skrive manus for film, scene eller radio. En god regel er å begynne med en hemmelighet, en pinlig eller flau historie. En dramatisk historie er ofte en hemmelighet som avsløres. Hemmeligheten er motoren i historien, det som får oss til å bli sittende og følge med. Verk-stedet legger særlig vekt på å skape de gode replikkene.
antall elever: 15 – 30Varighet: fire skoletimer Trinn: 5 - 10
Foto
: Ces
ilie
Tand
erø
Foto
: Ces
ilie
Tand
erø
Foto
: Ces
ilie
Tand
erø
Foto
: Ces
ilie
Tand
erø
5858
ver
ks
ted
er
PIXILLASJoN FORSVINN INN I VEGGEN
Pixillasjon er en enkel animasjonsteknikk hvor man animerer mennesker i stedet for tegninger eller dukker. Med denne animasjonsteknikken – og med elevene som modeller – viser animatør Mats Grorud hvordan man kan få mennesker til å gå gjennom vegger, fly, skli baklengs oppover bakker og gjøre alle mulige urealistiske ting. Resultatet er en overraskende og komisk filmopplevelse.
antall elever: 25Varighet: 4 x 45 minutterTrinn: 2 - 3
moRo! HIStORIEFORtELLING OG DEtALJENES MAGI
Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage av 10 bilder? På en enkel og praktisk måte viser regissør karoline Grindaker og fotograf hilde kjøs hvordan små variasjoner i bilde og tekst kan endre en historie fullstendig - og hvordan enhver historie påvirkes av hvem som forteller den. Elevene lærer om ulike filmsjangre, dramaturgi og betydningen av musikk som virkemiddel. Elevene jobber i grupper som lager hver sin historie med tekst, musikk og billedkort. til slutt fremføres bildehistoriene for klassen.
antall elever: 25Varighet: 4 x 45 minutter Trinn: 3 - 5
FILmFoToFILMENS VISUELLE SPRåK
Virkemidlene for å fortelle en god historie på film er mange. Fotografens rolle er å velge opptaksstil, kamera-bruk og lys. to av filmfotografene roger haugen, anna Myking og svend even hærra snakker om bildekomposisjon, utsnitt, vinkler, farger, stemninger, lys og skygge. Elevene deles i grupper som lager hver sin film under veiledning av filmfotografene.
antall elever: 25Varighet: 4 x 45 minutterTrinn: 6 - 8
KLIPP EN FILmSCENER FRA EN KORtFILM
Noen bilder går godt sammen, andre ganger oppleves et klipp som rart, uten at vi helt vet hvorfor. Hvordan bildene er satt sammen har stor betydning for film-opplevelsen. Klipping handler også om å fortelle rett ting til rett tid. Noen sier at et godt manus skrives flere ganger, siste gangen i klippebordet. Filmklipper arild Tryggestad forteller om yrket sitt og veileder elevene, som får klippe sammen scener fra råstoffet til filmen «Muhammed». Arild er utdannet fra Den norske filmskolen og den prisbelønte kortfilmen er hans eksamensfilm.
antall elever: 15Varighet: 3 x 45 minutterTrinn: 8 - 10
Foto
: Siri
Nat
vik
Foto
: Siri
Nat
vik
Foto
: Ces
ilie
Tand
erø
Foto
: Kar
olin
e G
rinda
ker
59
LES MER PÅ NETT!
Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den kulturelle skolesekken i akershus finnes på www.dksakershus.no
1 finn Din skoleØverst til venstre velger du skole fra rullegardinmenyen og programmet for skolen vises i skjermbildet.
2 finn proDuksJonKlikk på produksjonstittel, og all informasjon om produksjonen vises i skjermbildet.
3 finn TurnéplanKlikk på turnéplan, og du vil se når produksjonen kommer til skolen.
Se også linker for nettsteder, filmsnutter, lydfiler og annen fordypning
kultur.akershusPostboks 1196 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 4
tel 22 05 53 40 Fax 22 05 53 [email protected]
www.kulturakershus.no