Kyllingen

PROSJEKTTITTEL”Kyllingen” av Alf Prøysen.

FORANKRING I RAMMEPLANEN*Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping.

*Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon.

*Barn må få mulighet til å uttrykke seg gjennom mange språk og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk.

*Barns medvirkning; Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.

*Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.

BAKGRUNN FOR PROSJEKTETVi er 14 barn fra 1-3 år og fire voksne på vår avdeling, og har musikk som satsingsområde året rundt. Barna har hørt på forskjellige sanger i samlingsstunden, i leken(CD-spiller) og vi så og hørte på iPad og PC (for eksempel ”youtube”). Flere av barna ville stadig vekk se/høre på ”Kyllingen” som det er laget film til. Vi tok utgangspunkt i dette da vi la rammene for prosjektet.

MÅLSETTING(ER) MED PROSJEKTET*Barna opplever fellesskap og samarbeid.

*Barna opplever glede og mestring.

*Barna er kjent med maling som teknikk og med ulike materialer.

* Barna medvirker i prosjektet, det er deres prosjekt.

*Barna har kjennskap til digitale verktøy.

GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET

Samlingsstund med sangkortene.

1

Kyllingen

Se hvilken sang jeg har trukket!

De yngste barna maler bakgrunnen til bildet på et lerret.

Tester ut og blir kjent med malingen.

Mens noen har maling over hele seg, har andre bare bitte litt (en som bare ville se på, men som måtte kjenne litt).

Her er bakgrunnen snart ferdig.

Maler på is-pinner.

2

Kyllingen

Maler på kongler.

Litt hjelp med penselen.

Vi limer silkepapir.

Hønsehuset tar form.

Hønemor og kyllingene blir til.

Kyllingene får øyne og nebb.

3

Kyllingen

Montering og plassering.

Samarbeid og lagarbeid.

Det ferdige resultatet

REFLEKSJONBåde barna og personalet likte denne måten å jobbe på. Vi brukte lang tid på prosessen, alle barna var med fra start til slutt. Personalet bidro med hjelp til kyllingen, hønemor og oppsettet på bildet for å få frem fortellingen på en tydelig måte slik at barna kunne kjenne historien igjen.

Vi har dokumentert prosjektet med bilder fra prosessen. Bildene ble sammenfattet på en plakat og hengt opp.

Vi ser at vi kan gjøre dokumentasjonen på en bedre måte. Observasjoner av barna må skrives ned underveis. Vi må få med ting de kommuniserer, både via verbalspråk og kroppsspråk (glede, iver, reservasjon osv.) Nå hadde vi glemt mye av dette når vi i ettertid skulle dokumentere.

Vi mener vi har oppnådd målene vi satte oss, og ønsker å jobbe med lignende prosjekter flere ganger. Det er utfordrende å jobbe med de yngste barna fordi det er lett at personalet tar for mye styring og fokuserer på produktet i stedet for å tenke at dette er barnas prosjekt. Vi syns vi har fått et mer bevisst forhold til barns medvirkning gjennom prosjektet. Vi har hatt fokus på sluttproduktet fordi vi ønsket at det skulle illustrere historien om kyllingen, men vært obs på at vi samtidig må sørge for at prosessen blir god for barna, og at de har fått deltatt på sine premisser.

4