LÆRINGSNETTVERK som arbeidsform i samhandling mellom PPT og Statped

• Hva er et læringsnettverk

• Hvorfor kan denne arbeidsformen fungere

• Eksempler på læringsnettverk fra Statped midt

• Hva må til for at dette skal fungere i praksis

2

LÆRINGSNETTVERK

3

• Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent måte å organisere kvalitetsarbeid på der flere kliniske enheter eller mikrosystemer (team, legekontor, avdelinger) jobber sammen om felles problemstillinger(69).

• Grunnfilosofien er at læring gjennom nettverk legger til rette for refleksjon, konseptualisering og eksperimentering på en bedre måte enn gjennom individuell læring. (Den norske legeforening)

Hva mener vi med lærende nettverk ? (Udir)

• Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer som bidrar til å utvikle kompetanse og endre praksis, som igjen kan bidra til økt tolkningsfellesskap.

• For å understreke at hensikten er læring og endring av praksis, bruker vi begrepet ”lærende nettverk”.

• Lærernes profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende felleskap på egen skole, og fellesskap mellom lærere styrkes ytterligere når de kan delta i nettverk med lærere fra andre skoler.

4

Hvordan jobbe i lærende nettverk (Udir)

• Det viktigste er ikke strukturene i seg selv, men måten man jobber på i nettverkene.

• Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon.

• Arbeidet skal/kan ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning.

• Det må avsettes tid til slikt samarbeid, og nettverkene må ha en leder som kan drive arbeidet framover. Her har både skoleeier og skoleleder et ansvar.

5

Kompetansemobilisering

• for å forbedre praksis

• en arbeidsform som mange skoler nå er kjent med.

6

Tre strategier fra Meld St 18«Læring og fellesskap»

• Fange opp – følge opp

• Målrettet kompetanse– styrket læringsutbytte

• Samarbeid og samordning– bedre gjennomføring

Statped og PPT må ha et repertoar av arbeidsformer

• Statped skal sammen med kommunene vurdere hvilke tjenester det er mest hensiktsmessig at Statped gir. (Meld.St 18)

• Statped må benytte en rekke ulike arbeidsformer for å yte slik bistand: organisering i grupper og nettverk, kurs, veiledning og kompetanseutvikling.

8

Meld.St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap- om arbeidsmåter og organisering

«Mange av sakene hvor Statped yter tjenester, har enkeltindividet som utgangspunkt. Statped skal fortsatt utføre individbasert arbeid, men skal i enda større grad sikre at det individbaserte arbeidet er utgangspunkt for kompetanseoppbygging i skoler og barnehager og i PP-tjenesten. Statped skal arbeide for at barn og elever skal få god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø. « s117

Fra tildelingsbrevet fra Udir til Statped 2015

• For å utnytte og utvikle den samlede spesialpedagogiske kompetansen i hver region skal Statped i større grad enn tidligere arbeide systemrettet mot PP-tjenestene i de respektive regionene og skape et godt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner.

10

SYSTEMARBEID – Forankring i Opplæringsloven -• § 5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste• Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-

psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.

• Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

11

Stein Jonny Valstad om systemarbeid i PPT• Systemarbeid i PPT – intervju med Stein Jonny Valstad

• Systemrettet arbeid er koordinert innsats mellom alle de ulike hjelperne. Ressursene i PPT er begrenset, men arbeidet kan bli både effektiviserende og mer givende for alle parter dersom PPT blir enda dyktigere til å velge ut den delen av systemet som gir mest effekt, hevder Stein Jonny Valstad (intervjuet oktober 2014).

12

Thomas Nordahl (2012) om systemarbeid

• Legger en relasjonell tilnærming til grunn. Elevens problemer forstås ikke kun som en konsekvens av vansker hos eleven, men også som et resultat av at undervisningsmessige og organisatoriske forhold i skolen ikke er gode nok.

• Mange av de problemer elever har i skolen blir i forskningen forklart av forhold ved skolen og i mindre grad av vansker hos eleven.

• Spesialpedagogikkens oppgave blir i relasjonelt perspektiv å finne løsninger i læringsmiljøet og undervisningen og ikke bare hos eleven.

13

SYSTEMARBEID

• Vi må få tatt livet av gamle myter!• Vi må sammen operasjonalisere

begrepet og gjøre det begripelig• Både PPT og Statped jobber i

hovedsak systemrettet, men med noe forskjellig vekting

14

Forventninger til PP-Tjenestens systemarbeid spriker

Kristin Granne (Systemarbeid og PP-tjenesten) Skolelederen nr 3 2015

• På dette området synes det derfor nødvendig å utarbeide en felles plattform for hvordan systemarbeidet skal forståes og utøves.

15

Systemarbeid Å være tettere på skolen vil innebære at:

• PP-tjenesten bidrar med råd og veiledning i klasseledelse og pedagogisk ledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske didaktiske spørsmål (Skolelederen nr 3 2015)

16

Hva vet vi - for eksempel fra SPEED prosjektet(Peder Haug okt 2014)• At spesialundervisning har et mye større potensiale enn vi får ut

• At læringseffekten for de fleste øker når læring skjer innenfor den ordinære opplæringen

• At spesialundervisning som drives i egne grupper eller med egen lærer utenfor klassen med få unntak sannsynligvis har dårligere effekt.

• At læreren er den viktigste faktoren for elevens læring

• At rektors ledelse av skolen påvirker læringseffekten i stor grad

17

Hva betyr dette for systemarbeid i PPT og Statped??

• At vi må ha god kunnskap om barnehagen og den ordinære opplæringa og måten barnehagen og skolen drives på i dag, læreplaner og lovverk.

• At råd og veiledning fra PPT og Statped må gis systematisk og slik at det kan få effekt innenfor denne konteksten

• At lærers endring av atferd og didaktisk praksis i klasserommet tar tid og at PPT/Statped ofte ikke jobber strategisk nok og slipper tak i en sak før den er implementert – det gir dårlig effekt.

• At PPT og Statped sannsynligvis må jobbe både mer systematisk og dynamisk og endre egen praksis

18

Vi skal faktisk drive endringsarbeid i

barnehage og skole.Da må vi finne evidensbaserte

arbeidsformer som virker

19

KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSLÆRING –

VIKTIGE FAKTORER VI MÅ TA HENSYN TIL

• FELLES MÅL - SKAP ARENA FOR FELLES LÆRING• SKAPE ARENA FOR FELLES REFLEKSJON

• FORANKRING – LEDERNE MÅ EIE PROSESSEN

• Endringskultur i skolen – (SPRÅKSKAPING OG LEDELSE)

• STRUKTURER SOM UNDERBYGGER KULTURER SKAPER GODE RUTINER OG AVPRIVATISERER PRAKSIS

20

Fritt fra Johan Froms forelesning til PPT

• Innflytelse på og gjennomføring av tiltak for å endre praksis er avhengig av om råd og veiledning blir fulgt.

• Det betyr at innflytelsen også er avhengig av skolen og barnehagens evne til å iverksette og følge de råd som PPT /Statped gir.

From snakker om 3 nivåer for samordning

1. Informasjonsutveksling

• Informasjonsutveksling, dvs vi tilfører informasjon til skole og barnehage (gjennom råd og utredning). Vi produserer kunnskap. Noe av problemet er at denne informasjonen og kunnskapen ikke blir tatt i bruk. I

• informasjonsutveksling som samordning har med andre ord en svak effekt.

2. Endringsevne

• Det andre nivået for samordning innebærer at den leverende enheten (PPT - Statped) endrer atferd for bedre å treffe behovene til mottagende virksomhet. Ved at PPT blir dyktigere, får barn og unge et bedre tilbud.

.

3. Evne til å gjøre seg nytte av råd og veiledning.

• Den sterkeste formen for samordning finner sted når den mottagende part evner å gjøre seg nytte av de råd og veiledning som blir gitt på en måte som fører til at de endrer praksis og atferd. (Trinn 5 i Irgens modell)

• From mener at en ofte har en naiv forståelse av hva skoler og barnehager har forutsetninger for å kunne løse.

• Det handler både om skolen/barnehagens ledelse, og skolens ressurser og skolens kultur.

5-trinnsmodellen for læringsprosessen

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

5-trinnsmodellen for læringsprosessenKonsekvenser for kollektiv praksis –bærekraftige resultater

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

LÆRINGSNETTVERK kan være en systemrettetarbeidsform for Statped og PPT

• Kan brukes når for eksempel PPT har behov for kompetanseheving av egne ansatte

• Når PPT har behov for Statpeds støtte inn mot tiltak i barnehage og skole

27

28

Læringsnettverk er en arbeidsmåte som blir brukt for å utvikle og forbedre tjenester.

• Erfaringer fra læringsnettverk både i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene.

• I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene i hovedsak skyldes denne arbeidsmåten

29

Statpeds mål med å jobbe i læringsnettverk• Øke kapasiteten på veiledningen til barnehager og skoler• Ivareta og øke kvaliteten i veiledningen• Økt forutsigbarhet i tidsbruk, innhold, veiledningsform og omfang• Forplikte kommunen i større grad på gjennomføring av tiltak• Likeverdige tjenester til brukerne

Legge til rette for– uformell nettverksbygging– bredere refleksjonsgrunnlag når deltakere rundt flere brukere

samles– bedre dynamikk i kompetanseutviklinga– bedre vurdering

Delta i læringsnettverk, eller ikke?

Før ledelsen bestemmer at organisasjonen skal delta i et læringsnettverk bør følgende spørsmål besvares:• Er det omfattende omorganiseringer på gang?• Er det høyt konfliktnivå på?• Er det planlagt andre store begivenheter?• Er det umulig å sette av tilstrekkelig tidsressurs ?

• Hvis svarene på ett eller flere av disse spørsmålene er ja, anbefales det ikke å delta i læringsnettverk på dette tidspunktet. (Nasjonalt senter for kunnskapsutvikling i helsesektoren)

31

Andre ting som ledelsen må vurdere er:

• Hvilke ressurser - tid, kompetanse og økonomi, er tilgjengelig som støtte til forbedringsteamet som skal delta i læringsnettverket?

• Er deltakerne motivert til å delta i læringsnettverk?• Har organisasjonen en læringskultur som støtter

forbedringsarbeid?

• Tid til å arbeide mellom samlingene, motiverte deltakere og en organisasjon som har en positiv læringskultur er viktige suksessfaktorer for å lykkes med forbedring

32

Læringsnettverk initiert av Statped og PPT vil kreve

• Klar målsetting• Resultatbeskrivelse• Struktur• Tidsplan• Forankring • Forpliktelse• Egeninnsats• Vilje til å dele kunnskap

33

3 eksempler på læringsnettverk

• Læringsnettverk - matematikkvansker

• Læringsnettverk - alternativog supplerende kommunikasjon (ASK

• Læringsnettverk - nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker

34

Læringsnettverk matematikkvansker

Varigheten er ett skoleår, To nettverk inngår i modellen:

• lærere og PPT (ti heldags samlinger) og

• rektorer (fem halvdags samlinger

Læringsnettverk matematikkvansker

Nettverk 1 - For lærere og PPT

• I nettverk 1 arbeides det i samarbeidsgrupper rundt et reelt kasus. En samarbeidsgruppe består av sentrale lærere i forhold til matematikk og spesped-koordinatorer på den enkelte skole samt tjenesteyter fra PPT. Det skal være minimum tre fast ansatte personer fra hver skole, og minimum en PP-rådgiver i hver samarbeidsgruppe.

• Fokus for lærerne er på grunnleggende kartlegging og tiltakstenkning, mens PPT skal ha fokus på utredning, tiltakstenkning og veiledning. Nettverket vil være fleksibelt og la skoler og PPT arbeide samlet eller parallelt på samlingene ut fra enhetenes behov.

36

Organisering i samarbeidsgrupper

Lærer 1

Lærer 2

Lærer 3

PP-rådgiver

• Minst tre fast ansatte personer fra hver skole• Minst en PP-rådgiver fra tilhørende PP-kontor

Skole 1 Elev

Rektor

Nettverk 1: For lærere og PP-rådgivere

Skole 2

Skole 1

Skole 3

Skole 6

Skole 4 Skole 5

Skole 7

I våre nettverk har det deltatt 6-8 slike samarbeidsgrupper.

Veiledning

Lærer-gruppe

PP-rådgiver

Elev i matte-vansker

TiltakUtredning Grunnleggende kartlegging

En helhetstenkning

Samling 1

Samling 2

Samling 3

Osv.

Samling 9

Samling 10

Rektorsamling 1

Rektorsamling 2

Rektorsamling 3

Rektorsamling 4

Gruppe-oppg

Gruppe-oppg

Gruppe-oppg

Gruppe-oppg

Oppstart i september

Desember/ januar

Mai/ juniEvaluering

Nettverk 1: Ti heldags samlinger

Plan for å

forankre og spre kompe-tanse

Rektornettverk: 4-5 halvdags samlinger

Vi har også prøvd å arbeide gjennom mindre nettverk

Elev 1

Lærereog PPT

Kurs kart-legging

Prøver ut kartlegging

Kurs tiltaks-tenkning

nPlanlegger og starter opp tiltak

Her er det flere elevsaker med noen felles trekk. Alle har først individuelle oppstartsmøter.

Samling 1

Samling 2

Samarbeids-gruppe

Læringsnettverk - alternativog supplerende kommunikasjon (ASK)Målsettinger:

• Øke kapasiteten på veiledningen• Ivareta kvaliteten i veiledningen• Økt forutsigbarhet i tidsbruk, innhold, veiledningsform og

omfang• Forplikte kommunen i større grad• Like tjenester til brukerne• Legge til rette for

– uformell nettverksbygging– bredere refleksjonsgrunnlag når deltakere rundt flere brukere samles

Modell for tjenesteyting

AvslutningVeiledning-møter

Kurs -Veiledning

Vurdere bistand fra

flere avdelinger

+ Kart-legging

Oppstarts-møte

Obser-vasjonSvarbrev

*Svar på søknad

*Informasjon om modell for tjenesteyting

Observere i brukerens naturlige

omgivelser –Språkmiljø og

Partner-kompetanse

*Avklare innsatsområder*Avklare aktuelle veiledningskurs

*Avklare tverrfaglig arbeid

og tverretatlig samarbeid

*Avklare roller og oppgaver

*Teori og praktiske

eksempler*Gruppe-oppgaver*Hjemme-oppgaver

Avslutte sakenVeilede med utgangspunkt i

innsats-områder og

hjemme-oppgaver

Supplerende kartlegging

Syn

Hørsel

Nevro

Sitte-stilling

Kurs vi tilbyr i dag (noen er enda under utvikling)Orientering for

ledere• Generell orientering

om alternativ og supplerende kommunikasjon

• Kultur på enheten

• Hva leder betyr for å påvirke kultur

• Lovverk knyttet til ASK

Basiskurs

• Kommunikasjon og kommunikasjons-utvikling

• Forutsetninger for og kartlegging av kommunikasjon

• Språkmiljø• Partnerkompetanse

Temakurs etter at valg av kommunikasjons-

løsning• Multimodal

uttrykksformer• Språkhandlinger og

ordforråd• Foto i kommunikasjon• Papirbasert

kommunikasjons-materiell/ enkle kommunikasjonsbøker

• PODD• Talehjelpemidler• Synstilpasninger• Norsk med tegnstøtte

Hva er et veiledningskurs?• Prøver å gjøre teori så praksis-

nær som mulig gjennom utstrakt bruk av videoeksempler

Forelesning –Teori

• Små drøftingsoppgaver jevnlig for å reflektere over egen praksis og kunnskap

Refleksjoner

• Praktiske gruppeoppgaver hvor man sitter i nettverk rundt den enkelte bruker – og jobber f.eks med å plassere vedkommende i kommunikasjonstrapp, lage kommunikasjonspass eller lignende. Må gjøres ferdig hjemme.

Gruppeoppgaver

Hjemmeoppgave Veiledn-ingsmøter

En dynamisk samhandlingsmodell mellom PP-tjenesten og Statped midt i arbeid med elever med nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker

Målsettinger:• Utvikle en dynamisk modell for systemrettet arbeid med individsaker i samarbeid mellom PPT og Statped midt • Videreutvikle PPTs veilederkompetanse når det gjelderbarn og ungdom med nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker• Bidra til at elever med nevrobiologisk relaterte lære- ogatferdsvansker får et bedre opplæringstilbud både sosialt og faglig

Fra problemfokus til læringsfokus

Prosjektfaser

• Fase 1,høst 2014: Forberedelsesmodul

• Fase 2, vår 2015/høst 2015 : Praksisperiode

• Fase 3, vår 2016 : Etterveiledning/ vedlikeholdsveiledning

Oppstartmøte

Fellesfagdag

Fellesfagdag

Møte PPT 1

Aug. Sept.

Prosjektaktiviteter høst - 2014 Forberedelsesmodul

Felles-

aktiviteter

PPT: Klargjøring av case Forberedelse for veiledning i skolen

Okt. Nov.

Statped : Faglig input vedr. nevrobiologisk Individuell tilrettelegging og planlegging for relaterte lære- og atferdsvansker og veiledning veiledning

Des.

PP-ledere: Tilrettelegging, klargjøring/ forberedende implementering

Møte PPT 2

Møte PPT 3

Oppsummering

50

Case arbeid

Statpedintern

Veiled.-møte nr. 1

Veiled.-møte nr.2

Veiled.-møte nr. 3

Veiled.-møte nr.4 / VK

Jan. Febr.

LedermøteStatped-PPT

Fagsaml.Evaluering

Prosjektaktiviteter vår - 2015

Statpedintern

Statpedintern

Statpedintern

Felles

aktivitet

PPT Case arbeid

Case arbeid

Case arbeid

Case arbeid

Mars. April

Statped

Mai

Ledere LedermøteStatped-

PPT

LedermøteStatped-

PPT

Konsultasjon Konsultasjon

Ettermøte

Formøte Formøte Formøte

Ettermøte Ettermøte

Juni

LedermøteStatped-

PPT

LedermøteStatped-

PPT

Fase 3 – Vedlikeholdsveiledning

Våren 2016 vil ledernettverket i pilotprosjektet bli brukt til regelmessige veiledningsmøter på videokonferanse mellom PP-kontorene og Statped, hvor både ledere og rådgivere i PPT kan drøfte ulike utfordringer i implementeringen av arbeidet. Ledernettverket skal da også vurdere behov for vedlikeholdsveiledning overfor rådgiverne som har deltatt i pilotprosjektet.

I tillegg skal PP-kontorene gjennom disse veiledningsmøtene kunne ta opp andre lignende type utfordringer de har i arbeidshverdagen, både når det gjelder individsaker og systemrettet arbeid mot skolene. Over tid tenker vi at et slikt jevnlig treff med PP-kontorene på videokonferanse kan være en fast del av veiledningen Statped gir til PP-kontorene, uavhengig av tilmeldte saker til Statped. Dette beskrives nedenfor som konsultasjonsmøter.

Tett samarbeid med PP-tjenesten; rolle- og forventningsavklaring!

Bruke nok tid på oppstarts- og avslutningsfasene i arbeidet, og i størst mulig grad bidra til at kommunen selv kan gjennomføre arbeidet større sjanse for implementering

Mye av arbeidet går på endring av holdninger, og det tar tid. Med god planlegging behøver det imidlertid ikke å gå med så mange arbeidstimer (unngår møter med «brannslokking» ol.)

Hva har vi lært?

forts. Hva har vi lært?

Involvering av ledernivået i kommunen!

Bevissthet rundt; at ikke rådgivere i Statped «overtar saken» når Statped har åpne kurs vs. lukkede kurs som

en del av tjenesten

Spennende arbeid, vi utvikler oss som lærende organisasjon, sammen med kommunene.

54

Du får ingen til å endre praksis bare fordikommunen har laget en ambisiøs plan(med mindre du har en ladd pistol)

Skal du lykkes med utviklingmå du treffe hjertet til folk

“For å nå fram må du gjenta og gjentahovedbudskapet til du nesten spyr”

Endring i kunnskapsorganisasjoner ( Fra FM i SØR-TRØNDELAG )

Anbefaler artikkel av Caldini (2001) om kommunikasjon og overtalelsens kunst

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester -2 011

• En oppsummering viser at læringsnettverk som metode for å organisere kvalitetsforbedringsarbeid har en positiv men noe begrenset effekt på kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

• Effekten er avhengig av visse grunnleggende forutsetninger som lederforankring, eierskap til prosessen, utvikling av tillit på tvers av individer, profesjoner og organisasjoner, tilgangen på nøyaktige og komplette data, en infrastruktur som støtter nettverkene, tilgjengelige eksperter og tilgang til beste praksis på området

• «Det kan være vanskelig å avgjøre om den positive effekten kan tilskrives bruk av læringsnettverk som metode eller om det skylles andre faktorer. Tilbakemeldinger fra deltagere tyder likevel på at disse opplever faglig og organisatorisk utvikling samt grobunn for økt samhandling med andre gjennom deltagelse i læringsnettverk

56

Fra Udirs hjemmeside – Vurdering for læring• avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger i samarbeidet • utvikle felles forståelse av hva vurdering for læring er og hensikten med arbeidet i

nettverket • knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole

eller lærebedrift • ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med

forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter

• ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet/verkstedet mellom samlinger/nettverksmøter

• vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis • utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og

stille spørsmål ved egen og andres praksis, forklaringer og løsningsforslag -faglig uenighet og diskusjoner oppfattes som en konstruktiv kraft i samarbeidet

• ha respekt og interesse for andres profesjonalitet og faglig synspunkter, og en konstruktiv tilbakemeldingskultur

• ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling

• innhente ekstern kompetanse ved behov

57

SUKSESSKRITERIER oppsummert fra forskning og erfaring:• Hjertet må være med• En god og forutsigbar plan• God ledelse av nettverket• Støttende infrastruktur og teknologi• Forpliktelse• Tilgang på kompetanse og «eksperter» og beste praksis på området• Utvikling av tillit på tvers av individer, profesjoner og organisasjoner• Forankring hos deltakere og ledere i barnehage og skole• Tid til å arbeide mellom samlingene, • Motiverte deltakere• En organisasjon som har en positiv læringskultur• Evne og vilje til refleksjon og kunnskapsdeling• Ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet

mellom samlinger/nettverksmøter

58