HjelpekorpsVinterB I år var det til sammen 57 deltakere fra Telemark,Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Aust-Agder. For at Røde Kors Hjelpekorps skal kunne opprettholde en skikkelig

HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Årgang 12 | Nummer 1 | Mars 2008

Foto

:Ola

v A

.Sal

tbo

nes

Best på søk og redning fra fjord til fjell

Innhold

Vinterkurs C 4

Vinterkurs B 5

Vinterkurs A 6

Førsteinnsats ved snøskredredning 8

KORPSSTAFETTEN:Hjelpekorpsene i Hallingdal 14

Aksjonsoversikt Hjelpekorps 2007 16

Aksjoner hittil i år 18

ENDRING Korpsledersamlingen 20

ID-kortet – et kvalitetsbevis 21

Korpsmusikant - meld deg! 21

Hvem svarer på hva? 22

2

Så står påska for døra og med den kommer denne nyeutgaven av fagblad Hjelpekorps.

Tema for dette nummeret er vintertjeneste. Vinteren erhelt klart en av de viktigste tidene for hjelpekorpsene nårdet gjelder aksjoner.

Skal du som medlem delta i vintertjeneste, er kravetminimum vinter C kurs. Med de klimaendringene vi nåser, kommer snøen i store mengder til tider – over helelandet.

Vi presenterer noen stemningsrapporter fra de respektivevinterkursene. Håper vi ser deg på neste kurs :-)

På slutten av bladet finner du aksjonsoversikten for 2007,samt en oversikt over de aksjonene som er meldt innhittil i år.

Vi ønsker oss enda flere aksjonsinnrapporteringer! Ut fra tall vi har mottatt fra HRSene ser vi at mange korpshar deltatt i flere aksjoner enn det som er innrapportert.

Vi har fortsatt behov for bilder! Send inn bilder fraøvelser, aksjoner eller samlinger. Helst med «riktige»vester, altså de med firkantet Røde Kors merker.

Bildene ønsker vi bruke ifm illustrasjoner oa. Bildene kansendes til [email protected]

Salget av den nye skallbekledningen fra Norrøna gårunna som varmt hvetebrød! Landsrådet søkte Landsstyretom å få forlenget sponsingen i 2008. Men dette var gavenfra LS ifm jubileet, og det var avtalt at den skulle avsluttespr 31. desember 2007. Prisen er derfor nå steget til kr 3.300.- inkl armlets. Dette er fortsatt halv pris i forholdtil det den koster i butikken. Kravet om å være godkjentmedlem gjelder fortsatt for dette tilbudet på Norrøna uniformen.

Legg også merke til meldingen på side 20. Dessverre hardet blitt en endring ifm korpsledersamlingen i mai.

Da er det bare å pakke sekken for de som skal avsted påpåsketur. Enten du skal være hjemme, eller til fjord ellerfjell, får du ha en riktig god påske.

Lars-Otto LaukvikRedaktør

Dette nummeret er et temanummer om vinter-

tjeneste – påsken står for døren, av mange opplevd

som testen av om vi utøver vår rolle tilfredsstil-

lende. Tilbakemeldingene tilsier at det er tilfelle,

men vi ser også i andre forhold at vi er utrolig

sårbare, forventningene til vår organisasjon er store.

Dette må vi være oss bevisste når vi samtidig

benytter denne tiden på året – som er en god

anledning - til å markedsføre vår rolle, våre tjenester

og tilstedeværelse. Benytt denne muligheten til

både å informere om forebyggende tiltak i fbm

fjellet/turer og beredskap, rekruttering og innsatser.

Når dette skrives kommer jeg fra et møte med

Justisministeren, hvor vi (FORF) overleverte rap-

porten «What if», som ble mottatt med lovnad om å

sette seg inn i den, de utfordringer som beskrives

– og forslagene til tiltak. Rapporten ligger på FORFs

hjemmeside (www.forf.no og på Justisdeparte-

mentets hjemmeside www.regjeringen.no – under

Justisdepartementet, både en pressemelding og

rapporten).

Justisdepartementet har nå sendt utkast til ny

«Håndbok for redningstjenesten» på høring.

Utkastet vil bli behandlet i aktuelle fora innen

Røde Kors, herunder spesielt i Hjelpekorpslinjen.

Vi kommer tilbake til gjennomføringen. I skrivende

stund er ikke høringsutkastet lagt ut på nettet, men

normalt legges slike ut på departementenes

hjemmesider, se henvisning over.

Etter påske er det årsmøtetid – i år vil det under

årsmøtene være naturlig at tema relatert til

Landsmøtet settes på dagsorden - i tillegg til

distriktenes egne saker. Hovedprogrammet for

neste periode (2008 – 2011) er en av disse sakene,

og her er det viktig at alle i Hjelpekorps-linjen

benytter muligheten til å gi innspill til programmet.

Landsrådet har arbeidet aktivt opp i mot redak-

sjonskomiteen for å få en tidsriktig formulering mht

Hjelpekorps og redning. Vi er ikke i mål, og i samråd

med redaksjonskomiteen og Landsstyret skal

høringsrunden benyttes for å få på plass en god og

tydelig formulering.

Hjelpekorpsenes strategi vil også bli tilbudt som

tema på D-råd/fag-rådenes årsmøter, selv om dette

ikke skal være noen egen Landsmøtesak. Før års-

møtene vil Landsstyret ha behandlet strategiene til

alle sine råd/komiteer (omsorg, ambulanse og

Hjelpekorps – beredskap som «paraply» er

behandlet tidligere). Hjelpekorps-strategien vil bli

tema i neste Hjelpekorpsblad.

Da gjenstår å ønske alle en riktig

GOD PÅSKE!

HJELPEKORPS | 1 | 2008

Leder

Foto

:Lar

s-O

tto

Lau

kvik

3

Vinter

C

4

Etter mange år i hjelpekorpset og utallige netter påvinterfjellet viser det seg at det er vinter c kurset somhar gitt mest utfordringer, positive opplevelser ogerfaringer ut over oppsatte rammer. Den første natteni snøhule kan kun beskrives som magisk.

Kurset er lagt opp som et praktisk ferdighetskurs.Hovedfokuset er å klare seg selv ute i fjellet i minimum 24 timer mens vi tar vare på en eventuell pasient.Gjennom emner som orientering i vinterfjellet, nød-bivuak, søk og redning i skred, transport av pasienter medbehandling av disse, samt fokus på hvordan hypotermiforverrer enhver annen skade, er dette kurset et megetallsidig og selvutviklende kurs.

Kurset gir stor turglede, og det er lite som kan måle segmed adrenalinet som pumper når skredalarmen har gåttog en vet at hvert minutt teller. Samholdet i laget blirekstra forsterket når en skal trekke pasienten i pulk overløypa tilbake til ko. En får testet skiferdighetene ut overden sedvanelige søndagsturen flere er kjent med.Kurset handler om å tøye grenser under veiledning ogsamarbeid i lag.

Det Norske folket forventer å bli reddet av røde kors påvinterfjellet. Det er derfor viktig at vi som medlemmerøker bevisstheten rundt vinterberedskap. Kurset gir degde nødvendige ferdighetene for å bidra til å gjøre vinter-fjellet tryggere. Flere korps har dette kurset som etminimum for medlemmer som deltar på vintertjenesterundt om i Norge.

De siste årene har vi ved flere anledninger fått oppleve atekstremvær kan oppstå i uvanlige omgivelser, Sørlandetvinteren 2007 der E 18 var stengt av snøvær mellomGrimstad og Kristiansand. Dette viser at alle har nytte av ådelta på vinter C hvor enn i landet man befinner seg.

Tekst og foto: Christin KonstadFagleder Beredskap Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Ettersøkning/Redning Vinter

Fokus på enkeltmannsferdighetene

Vinter

B

I år var det til sammen 57 deltakere fra Telemark, Vestfold, Buskerud,Oslo, Akershus og Aust-Agder. For at Røde Kors Hjelpekorps skal kunneopprettholde en skikkelig og troverdig beredskap, og da kunne hjelpepersoner i vinterfjellet under alle slags forhold må Røde Kors Hjelpe-korps jevnlig skolere sine frivillige mannskaper. Dette gjelder spesieltfor nye medlemmer i Røde Kors, men de litt mer erfarne mannskapenetrenger også påfyll og repetisjon.

Kursene som ble kjørt denne gangen var friluftskurs vinter c, dette er etgrunnleggende kurs i vinterferdigheter. Her får deltakerne en innføring ogopplæring i momenter som kart og kompass, førstehjelp, ski, lagarbeid,oppsett av telt og andre grunnleggende ferdigheter for å ta vare på seg selvi vinterfjellet under alle slags værforhold. Deltakerne overnatter i lavvo fratorsdag til søndag.

Ettersøkning ledelse vinter b er et videregående kurs i vintertjeneste. Dettekurset går dypere på feltferdigheter. Her overnatter deltakerne både i snø-hule og telt. Deltakerne på dette kurset trenes spesielt i å lede mannskaperute på redningsaksjoner. Her er momenter som friluftferdigheter og ledelseviktig. Det å ta vare på andre i tillegg til seg selv under kanskje ekstremeforhold er et krevende og et viktig moment.

Grunnleggende kurs snøskuter skal gi deltakerne en innføring i kjøring avsnøskuter. Her lærer og trener deltakerne på kjøring i forskjellig typeterreng. Her er mengdetrening et stikkord. Kjøring under krevende forholder også et viktig moment. Kart og kompass med orientering både i dagslysog på natten er krevende, men også meget reelt for mannskapene ute påredningsaksjoner. Vedlikehold og enkle reparasjoner av snøskuter må ogsålæres og drilles. (Det er mange hensyn å ta når det avholdes snøskuterkurs,kjøring med snøskuter i utmark skal gjøres så lite og skånsomt som mulig.Samtidig er Røde Kors avhengig å trene og øve seg i samme type terreng ogområder som man må ut i når det er redningsaksjoner. Her er det viktig for RødeKors hjelpekorps å ha et godt samarbeid og dialog med både naturoppsyn ogpolitiet. )

Det er ofte under ekstreme forhold folk går seg bort eller blir skadet i fjellet.Det er da Røde Kors Hjelpekorps som del av redningstjenesten må rykke ut iall slags terreng under alle slags forhold.

HJELPEKORPS | 1 | 2008 5

Tekst og foto: Morten Hagen, Vestfold Røde Kors

Røde Kors Hjelpekorps i Region Øst holdt i år sine vinterkurspå Dagalifjell, ikke langt fra Geilo. Basen for gjennomføringenvar Vasstulan Høyfjellseter i Nore og Uvdal kommune.

Ettersøkningsledelse Vinter

Fokus på å lede et lag i felt vinterstid

6

Røde Kors spisser kompetansen til letemannskapene,slik at fremtidige redningsaksjoner skal gå knirkefritt,og vi skal være parat når krisen inntreffer. På Finseutdanner Røde Kors omkring 30 personer hvert år tilleteaksjoner, i tilfelle ulykker som snøskred ellersavnede i fjellet. Disse lederkursene i fjellredning erav de mest avanserte i Norge.

Kurset, Operativ ledelse vinter, holdes i utgangspunktetfor Røde Kors-ere, men også andre blir invitert til å delta.Deltagerne kommer fra ulike hjelpekorpsavdelinger,Politiet, Hovedredningssentralen, Brannvesenet, Sjøfor-svaret, Luftforsvaret, Hæren, Norske Redningshunder ogIslandske Redningstjenesten. Kurset i ettersøkingsledelsegår parallelt og holdes primært for Røde Kors Hjelpekorpsi Hordaland. Kursene gir deltagerne mer enn kunnskapom redningsaksjonsledelse. I løpet kursuken lærer del-takerne også mye om seg selv og egne grenser. Dette kanvære nyttig i flere sammenhenger enn ved fjellredning.

– Det er et veldig lærerikt og utfordrende kurs. Her læreren å bli gode lagledere, sier fagleder for kurset i etter-søkingsledelse, Agnete Gilbakken fra Vossestrand RødeKors hjelpekorps.

– Å være med på kurset er moro, sosialt, og lærerikt medtanke på hjelpekorpsdisipliner. Du må gi av deg selv somleder. De andre kursdeltakerne evaluerer deg og kommer

med tilbakemeldinger. Dermed er det på mange måterogså et ganske personlig kurs, sier Gilbakken.

Overnatter i snøhuleBegge kursene har en teoretisk og en praktisk del.I starten blir deltagerne terpet på forskjellige søketek-nikker, med søkestang, GPS og Reccosystem. Deltagernemå sove ute i snøhule i to netter. De må opp tidlig for påskift å lede lag i fiktive søkeaksjoner rundt Finsevannet.Det hele bygger seg opp til en felles, og svært reell skred-øvelse som involverer begge kursene. Operativ ledelsevinter-deltakerne leder leteaksjonen, mens ettersøkings-ledelse vinter-deltakerne blir med som søkere og ledes avOperativ ledelse vinter-deltakerne.

«Hei. Hva heter du? Har du det bra?« sier ivrige kurs-deltakere i Røde Kors –vester, mens de klapper påmarkørene for å sjekke tilstanden og finne ut hvem sommå flyttes først. «Sjekk at brystet hans går opp og ned påbegge sider! Er du kvalm? Kan du reise deg opp?»Markørene løftes opp på bårer og pakkes i Djervposer slikat de holder seg varme.

– Samarbeidet og kjemien man opplever som gruppe påFinse, vil betale seg også når deltakerne kommer ut ireelle leteaksjoner, sier kursleder og hjelpekorpsmannArild Himle.

Røde Kors kurserDet er et enormt apparat som settes i sving, når søk etter savnede i vinterfjellet skalgjennomføres. Hvert år gir Røde Kors redningstjenesten kunnskapen de trenger for å lede en redningsaksjon. Lederkurs i fjellredning under særlig vanskelige forhold arrangeres 1. - 9. mars 2008 på Finse, og er av de mest avanserte i Norge.

Tekst og foto: Vibeke Linn Blich / Hordaland Røde Kors

Vinter

A


Realistiske skredøvelser 7 personer er savnet i Finse-området. De savnede er fjell-vante og har utstyr for overnatting ute. Lensmannen iUlvik er varslet. Dette er situasjonen som meldes inn tildet laget fra Operativ ledelse vinter, som befinner seg iKO. Herfra skal de lede patruljene ute i riktig retning vedhjelp av sambandsutstyr, GPS, og annen info underveis.En tråkkemaskin, samt frivillig stab har vært oppe fra femom morgenen, for å lage skredet der hvor skredøvelsenskal finne sted. Oppgavene lages så realistiske som mulig.De 7 savnede er frivillige som er gravd ned, såkaltemarkører, og dukker.

Påkjenningene hjelpemannskapene kan møte i felten, blirsatt ut i livet i form av rollespill. I stabs-KO foregår rolle-spill fra tidlig morgen til sein kveld. Staben, med TorEivind Moss fra Redningssentralen i spissen, spiller helerollegalleriet som folkene i deltaker KO skal ha tak i ellerkan bli kontaktet av, fra presse og pårørende, til politi ogAirlift. Staben bruker mye ressurser på sikkerhet ogtilrettelegging. Kursuken på Finse har vært preget avsnøføyk, dårlig sikt, ikke for mange minusgrader, og myevind.

– Å få prøve seg i vær og vind er viktig. Sikkerhet er ihøysetet. Litt av poenget med kurset er at deltagerne kanfå testet seg selv i sikre omgivelse, med et kontrollapparatrundt seg, sier Himle.

Treffsted for samarbeidspartnere Ragnar Lyssan som var med som observatør fraHordaland Politidistrikt på kurset i 2007, synes det varlærerikt og nyttig å få se og oppleve hvordan rednings-aksjoner foregår på bakkenivå, ute i felten.

– Dette er et treffsted for ulike ressurser og samarbeids-partnere, forklarer veileder på kurset Operativ ledelsevinter, Endre Grønlund. Til vanlig er han sykepleier ogaktiv i Fana Røde Kors Hjelpekorps, men en uke i åretveileder han kursdeltakere på Finse. Sammen med restenav staben gir han deltakerne lederopplæring til aksjoner ifjellet.

– Alle burde få kjenne på den følelsen frivillig arbeid gir.Gleden du kjenner når folk blir funnet, sier kursveielederKari Varberg fra Eidfjord Røde Kors Hjelpekorps. Som aktivmedlem i hjelpekorpset føler hun at hun har en sværtmeningsfull fritidshobby.

Les mer om kursene påwww.redcross.no/finsekursene

redningstjenesten

Innledning og generelle tiltak

Det er liten tvil om at tidsmomentet er avgjørende forutfallet av en snøskredulykke. Med dette som utgangs-punkt kan det være nyttig å dele inn redningsinn-satsen i faser, for lettere å kunne se hvor man kanspare tid:

• VARSLING• MOBILISERING• UTRYKNING• INNSATS

De vanskeligste fasene er utrykning og innsats, fordi bådeutrykningsvei, vær- og føre-forhold, transportmidler ogforholdene på ulykkesstedet varierer fra gang til gang.

Det stilles store krav til den enkelte i alt fra orientering,fysisk form til faglige kunnskaper og ferdigheter. Første-innsatsgruppen må være samtrente og veltrente. Dette eret moment som taler for forhåndsutvelgelse av personellsom skal nyttes til førsteinnsats ved ulike typer ulykker.

Samtidig vet vi at redningsmannskaper (heldigvis) sjeldenblir kalt til innsats ved snøskredulykker, slik at man på detgrunnlag ikke kan forvente at det opparbeides erfaring imåter å gjøre ting på som vil kunne forenkle arbeidet iskredet. I denne erkjennelsen er det viktig å ØVE INNRUTINER, slik at man ikke trenger å improvisere så myemed hensyn til HVA som skal gjøres, men heller medhensyn til HVORDAN de enkelte tiltak skal settes ut i livet.

Skredgruppene og enkelte hjelpekorps i Norges RødeKors Hjelpekorps har over tid innarbeidet rutiner fororganisert innsats i snøskred. Rutinene er innarbeidetgjennom hyppige øvelser både på person- og avdelings-nivå. Gjennom flere år har disse rutinene blitt systemati-sert i den grad at det har blitt utviklet TILTAKSKORT for deulike innsatsfasene i forbindelse med snøskredredning.På denne måten sikrer man at hjelpekorpsmedlemmeneer faglig på høyde, samtidig som man har en norm forbåde øvelser og evaluering av redningsinnsats. Tiltaks-kortene revideres stadig på bakgrunn av de erfaringersom medlemmene gjør seg i ulike sammenhenger, og påbakgrunn av gjeldende normer for snøskredredning iNorges Røde Kors Hjelpekorps. Kortene revideres oggodkjennes av ressursgruppe skred i NRKH.

Tiltakskortene, og dermed redningsprosedyrene, som erutarbeidet av NRKH har også blitt adoptert og tilpasset avde ulike profesjonelle aktørene i redningstjenesten, somfor eksempel luftambulanse-, redningshelikopter- og

politihelikoptertjenesten. Videre har norske lavinehunde-ekvipasjer utviklet et godt samarbeid med dissetjenestene. Dette gir et godt utgangspunkt for samordnetinnsats ved skredulykker.

Organisert førsteinnsats ved skredulykker har to hoved-formål, nemlig å komme hurtig og sikkert i gang med søketter skredtatte (livreddende innsats), dernest å forberedeinnsats fra store mannskapsstyrker.

Det følgende er en nærmere redegjørelse for de vurde-ringer og tiltak som inngår i den første fasen av rednings-innsats ved snøskredulykker.

Sikkerhet

Den første sikkerhetsvurderingen må knyttes til selvevegvalget frem til skredområdet. Det må legges en planfor hvordan utrykningen skal foregå, og denne planen mågis til KO inne, slik at de er orientert om vegvalg ogtransportmiddel. Dette gir redningsledelsen en pekepinnpå hvor lang tid det tar før førsteinnsatsgruppen erfremme på ulykkesstedet. Vegvalget må være trygt, settpå bakgrunn av topografi og værforhold.

Det faktiske vegvalget må stadig kontrolleres opp motdet planlagte vegvalget, og tegnes inn på kartet. Så snartsom mulig må det nøyaktige vegvalget beskrives for KO,med nærmere redegjørelse for særlig skredfarlige/usikreområder. Om nødvendig, merkes ruten inn mot ulykkes-stedet med merkebånd, lysstaver e.l. Hovedstyrken velgerofte samme utrykningsvei som førsteinnsatsgruppen, sådet bør også tas hensyn til at kanskje flere titalls personermed tungt utstyr eller fullastede kjøretøyer skal ta segfram.

Når gruppen er undervegs bør de også merke segtidligere skredaktivitet i området, og mulige utløp forselvutløste skred i nærheten av den valgte vegen.Steilheten av leheng i nærheten av den valgte vegen mådanne grunnlag for justering av planlagt rute.

Når førsteinnsatsgruppen ankommer ulykkesstedet, måde finne fram til sikre/usikre områder i skredet, og hvor-vidt det er fare for etterskred. Av betydning her er sikt tilaktuelle løsne-områder og vær-, snø- og terrengforhold.

Videre må kartreferanse for skredområdet verifiseres ogstørrelse og form/type på skredet må vurderes. Spesielleterrengformasjoner, kraftlinjer, bygninger må registreresog meldes til KO med tanke på helikoptertrafikk.

Førsteinnsats ved Av Albert Lunde, Ressursgruppe skred, Norges Røde Kors Hjelpekorps

8

snøskredredning

HJELPEKORPS | 1 | 2008

Såfremt det er fare for etterskred må det utplasseres enskredvarsler som har i oppgave å varsle personell i skred-området dersom nye skred kommer. Han plasseres ut etsted der han har fri sikt til løsneområdene. Han skal varsleomgående med egnet varslingsutstyr (signalpistol, fløyte,rop), og ellers melde ifra dersom været eller mørket gjørat han ikke lenger ser det aktuelle området. Skredvarsle-ren bør byttes ut ofte, spesielt i dårlig vær.

Hvis det umiddelbart er mange personer i innsats, skaldet opprettes en telleport i skredets ytterkant hvor telle-posten fører kontroll med hvem som befinner seg iskredet. Han skal også informere mannskapene omavtalt fluktvei i tilfelle etterskred.

Vi ser straks at sikkerhetsrelaterte gjøremål vil kunne gåpå bekostning av effektiviteten i søket. Det beste tiltaket

for å redusere risiko og oppnå effektivitet kan være åredusere antall innsatspersonell, eller i det minste, midler-tidig, å trekke ut personer som ikke direkte inngår i denorganiserte innsatsstyrken.

Før innsats i skredet skal innsatspersonellet være iførthensiktsmessig bekledning (for å forebygge generellnedkjøling). Det er også et tema hvorvidt mannskapeneskal være utstyrt med S/M-utstyr og/eller RECCO-brikkerfor sin egen sikkerhets skyld. Her er det viktig å først ogfremst sørge for sikkerheten ved grundig risikovurderingog –håndtering, og eventuelt avvente innsats til det ertrygt å ferdes i området. Redningsmannskaper skal aldrisendes inn i et usikkert område, verken med eller utenelektroniske søkemidler.

9

Organisering/ledelse

Førsteinnsatsgruppen setter fra seg overflødig utstyr på samle-plass utstyr/ depot, som velges ut med tanke på vindretning(Obs! hund) og sikkerhet. Dette må gjøres riktig med en gang, foretterfølgende mannskaper og kjøretøyer tar oppstilling der hvorutstyr allerede er plassert. NB! Diriger eventuelt helikopteret vedlanding. Dette behøver ikke å ta lang tid, men vil utvilsomt spareden totale redningstid.

Gruppen bør være merket med etatsvester, og må på forhånd haavtalt hvem som skal påta seg lederjobben i selve rednings-arbeidet.

Førsteinnsatsgruppen bør skaffe seg en oversikt over personell-situasjonen i området, og frivillige mannskaper skal registreresmed navn og tilhørighet før de sendes inn i området (eventueltvia telleposten). Her må behovet for rask igangsetting av søkveies mot behovet for oversikt og sikkerhet.

Leder tegner skisse av skredet etter gjennomført hurtigsøk ogoverflatesøk, som en del av arbeidet med å peke ut en primærsøketeig. Skissen vil også bidra til tydeligere kommunikasjon medstadig nye mannskaper som kommer til skadestedet.

Ikke sløs bort unødig tid på «overorganisering». Sett flest muliginn i aktivt søk så tidlig som mulig. Når mannskapssituasjonentillater det, start forberedelser til en større organisert rednings-aksjon.

Den store utfordringen er samhandling i innsats på skadestedet,med et mål for øye, nemlig raske funn. Dette betyr at det besteog mest anvendelige søkemiddelet for den organiserte rednings-tjenesten, hundeekvipasjen, må få både prioritet og nødvendigstøtte på skadestedet.

Førsteinnsatsen må koordineres slik at hundeekvipasjene fåroptimale søksforhold. Dette kan bety at mannskaper som skalutføre overflatesøk må avvente utgruppering til hundesøket harstartet, eventuelt starte overflatesøket i bakkant av hunde-ekvipasjen. Det kan også være nødvendig, midlertidig, å trekke utpersoner som allerede er i innsats. Disse tiltakene må avtalesdirekte med hundeførerne (evt leder for hundetjenesten).

De fleste hunder er trent for å kunne søke med forstyrrelser isøksområdet. Det må imidlertid alltid være et mål å organisereinnsatsen slik at forstyrrelsene minimaliseres. Dette er et ansvarsom påligger alt innsatspersonell!

Mange helikopter i luftambulanse- og redningstjenesten erutstyrt med særskilt antenne for søk etter sender-mottaker-utstyrog/eller RECCO søkeutstyr. Slike søk må også koordineres iforhold til søk med hund. Erfaring fra utlandet tilsier at slike søkkan foregå parallelt, så lenge ikke helikoptersøk og hundesøkforegår i samme område til samme tid.

Søk med elektroniske søkemidler har høy prioritet i førsteinnsats-fasen. Dette innebærer at fjellredningskorps som ennå ikke harslikt utstyr i beredskap, snarest mulig må ta en tur til butikken!Det kreves også trening i bruken av utstyret.

10


HURTIGSØK – let etter godt synlige deler

Fase 1

Utstyr Ta av ski - ta med sekk og staverDet anbefales å ta med sekk og skistaver, slik at en unn-går å måtte returnere for å hente utstyr som en kan fåbruk for tidlig i søket (søkestang, spade, førstehjelpsutstyr).Dersom en finner den savnede under hurtigsøket, foreksempel ved at en fot stikker ut av snøen, er det uaksep-tabelt å måtte løpe lange avstander for å finne en spade.Rask framgraving kan være det som redder livet til densom er savnet. Det samme gjelder for søkestang. Dersomdu lokaliserer den savnede ved hjelp av SM-utstyr, skaldet være unødvendig først å hente søkestang og spade.Skistavene bidrar til at du kan bevege deg raskt ogeffektivt i skredområdet. De kan også brukes som søke-stang og merkeutstyr.

SM-søk Alle med SM på mottakUklare rutiner i startfasen av et søk med sender-mottaker-utstyr kan føre til betydelig forvirring og forsinkelse – ogredusert mulighet for overlevelse for den skredtatte. Altinnsatspersonell, også hundeekvipasjer, må derfor slå sinenhet over på mottak. Dersom det er tilstrekkelig antallmannskaper til å gjennomføre et effektivt SM-søk, kanandre mannskaper slå sin sender helt av. Det er fulltmulig å gjennomføre et SM-søk samtidig med hurtig-søket.

Den som først fanger opp et signal, må varsle alle andresøkemannskaper (rop / samband) og straks fullføre søket.

Hurtig søk Hurtig søk over skredområdet – søk etter godt synlige deler

Hurtigsøket gjennomføres som et raskt overflatesøk overhele skredområdet med alt tilgjengelig mannskap. Søk,rop, lytt. Gjenstander kontrolleres og merkes, men flyttesikke. Det hele må gjennomføres raskt og konsentrert.Leder bør delta i overflatesøket, og følge skredetsstrømningslinjer ned igjen. Gå/løp gjerne over områdetflere ganger.

Denne del av søket kan ikke avsluttes før en er sikker på at det ikke finnes godt synlige kroppsdeler eller gjenstander i skredområdet.

Ski/staver/snøbrett/truger må ikke dras direkte ut avsnøen, men graves forsiktig fram for å sjekke om defortsatt henger fast på armer eller bein. De kan derettersettes opp i snøen, og merkes med blå flagg/merke-stikker.

PunktsøkPunktsøk med søkestang gjennomføres i et lite områderundt funn av gjenstander, markering av hund, eller andrespor etter den savnede. Punktsøket kan gjennomføressom «vilkårlig» søking med søkestang eller helst som etraskt 3-punkt grovsøk.

MerkingMerk funn av gjenstander/spor etter savnede, skispor inn,forsvinningspunkt («sist sett») og markering av hund medblå farge (flagg, merkestikker etc.). Helt sikre observa-sjoner, som skispor inn og forsvinningspunkt, merkesmed merkeflagg/stikker i kryss.

Vind og vær vil gjerne avgjøre behovet for merking avytterkantene. Hvis mulig, merk bruddkanten og skredetsytterkanter, uten at det går på bekostning av effektivi-teten i søket. Det må gjerne utsettes til overgangsfasenmellom overflatesøk og grovsøk med søkestang. Brudd-kant og ytterkanter merkes med gul (evt. gul/svart) farge.

På steder hvor det er gjennomført systematisk grovsøk/punktsøk (rundt funn av gjenstander, markering av hundmv.), merkes det avsøkte område med røde flagg/ merkestikker. Slik merking (blått flagg med røde flagg i omkrets) vil føre til at andre hjelpemannskaper (for eksempel hundeførere) straks ser at området erkontrollert.

ManngardOrganisér manngard – fingerspiss mot fingerspiss – ogsøk grundig etter nesten skjulte spor. Gå først over områdeti fallretningen opp og ned, deretter sidevegs att og fram.Snu på snøblokker om nødvendig. Lytt, rop, søk.

SM-søkSM-søket fortsetter dersom området ikke ble tilstrekkeligdekket under hurtigsøket.

MerkingMerking av funn, ytterkanter, skispor inn, avsøkte områderm.v. fortsetter i nødvendig grad under gjennomføringenav søket.

PunktsøkPunktsøk fortsetter ved funn, markeringer av hund,bakevjer, over hindringer o.s.v.

Fase 2 GRUNDIG OVERFLATESØK – let etter nesten usynlige deler

12


Primær søketeig Funn, skispor, terrengformasjoner, strømningslinjer m.v.tegnes inn på skissen som et grunnlag for sannsynlig-hetsberegning. Søk opplysninger fra vitner. Velg ut enprimær søketeig, og merk teigen med grønne flagg/merkestikker. Den primære søketeigen gjelder for allesøkemidler, og justeres kun av fagleder skred.

Hundesøket fortsetter i primærteigen. Hundeekvipasjenmå stadig følges opp tett, slik at hundefører kan frigjøresfra alle andre gjøremål enn hundeføring.

3-punkt grovsøk med søkestengerDet skal benyttes 3 punkt grovsøk med søkestang.Husk å grovsøke området flere ganger før evt finsøk.I spesielle tilfeller (svært lite og avgrenset område medstore mannskapsstyrker) kan finsøk gjennomføres direkteuten forutgående grovsøk). Det skjer imidlertid megetsjeldent.

Ved 3-punkt grovsøk kan søkelinjene med fordelbegrenses til 5 personer per søkelinje. Søkelinjelederdeltar i søket med egen søkestang. Dette gir bedrekommunikasjon og høyere effektivitet. De ulike søke-linjene kan plasseres ut på ulike steder i primærteigen,eventuelt bakenfor og litt forskjøvet i forhold til andresøkelinjer. På denne måten vil vi oppnå både fleksibilitetog grundighet.

PunktsøkPunktsøk fortsetter i søkk, bakevjer/ev. små primær-områder og ved markeringer av hund. Husk merking(røde flagg/merkestikker) av avsøkte områder.

OrganiseringSøksarbeidet fortsetter i denne form inntil mannskaps-tilstrømmingen nødvendiggjør ekspansjon og omorgani-sering. I denne fasen kan fagleder skred i større gradtrekke seg tilbake og forberede mottak av store mann-skapsstyrker. Dette innebærer utpeking av samleplasser,depot, helikopterlandingsplass, opprettelse av tellepost,rekvirering av utstyr og mannskap, o.s.v. Disse gjøre-målene må imidlertid ikke gå på bekostning av søks-effektivitet.

HUSK: «Det gjelder å finne de savnede før alle deandre kommer – med kaoset».

ORGANISERT SØK –punktsøk og grovsøk i primærteig

Fase 3

Mannskap fra skredgruppa i Hallingdal i innsats under enøvelse. Foto: Odd Inge Blakkestad

Politihunden Mozart. Foto: Odd Inge Blakkestad

Alltid to fagledereskred i beredskap

Vi gjør litt om på korpsstafetten denne gang. Som følge av at det er påske og at dettebladet har fokus på snøskred, vier vi korpsstafetten til hjelpekorpsene i Hallingdal ogderes Skredgruppe.

korp

ssta

fett

en

14

Etter at skredgruppa på Nes (Nesbyen) ble liggende i«dvale» for en del år siden, ble det hele vekket til liv i2005, forteller områdeleder for hjelpekorpsene i ØvreBuskerud, Tom Rune Blakkestad.

Gruppa har i alt 11 utdannede fagledere. Dette er hjelpe-korpsmannskap som deler på beredskapen som fagleder,i tillegg til at de alle står på alarmplanen dersom det gåret stred.

Gruppa er organisert slik at fagleder rykker ut umiddel-bart for å foreta nødvendige undersøkelser og organiseresøk sammen med politiet og Hovedredningssentralen.Når utkalte mannskaper møter på stedet, skal faglederkunne ha en grei oversikt over hvordan søket skal organiseres i forhold til skredets omfang.

Et eksempel på en slik organisering er for eksempel åsette andre medlemmer med skredlederutdanning tilnødvendige lederoppgaver i skredet.

Effektiv innsatsDette er avgjørende for en rask og effektiv innsats, sierBlakkestad. Denne organiseringen er helt avgjørende foret effektivt søk i skred. Andre frivillige samarbeids-partnere er for eksempel Norske Redningshunder. Flerehjelpekorpsmedlemmer i Hallingdal har hund og er ogsåmed i Norske Redningshunder.

Andre samarbeidspartnere er selvsagt politiets egneredningshunder, 330 skvadronen med Sea King rednings-helikopter og de øvrige nødetatene. Mannskap fra skredgruppa i Hallingdal i innsats under en

øvelse.

Tekst og foto: Yngve Tørrestad

I Hallingdal /Øvre Buskerud er det alltid to fagledere skred i beredskap. Det er én i øvre og én i nedre Hallingdal. DET er kravet Skredgruppa i Hallingdal har satt til seg selv og gjort kjent for myndighetene. Gruppa er et resultat av mange års erfaring med snøskred i denne delen av landet.


Over: Politihunden Mozart og Rune Isaksen i innsats.Til høyre Bjarne Pålrud fraRøde Kors Hjelpekorps.(Foto: Odd Inge Blakkestad)

Til venstre: JustisministerKnut Storberget besøkteGolsfjellet i påsken 2007 ogfikk demonstrert innsats avskredgruppa i Hallingdal.Her i samtale med område-leder Tom Rune Blakkestad.

Skredledere med eget utstyrSkredlederne er oppsatt med egne fagledersekker med utstyr. I disse sekkene er det utstyr somskredlederen har bruk for i arbeidet. Hele skredgruppen er støttet økonomisk av «Jan Robert og OleSteinars minnefond», som er et fond som ble opprettet etter at to hjelpekorpsmedlemmer omkom i etsnøskred i Hovet i 1994. Gruppa har også fått økonomisk støtte fra «Humanitært fond» i Røde Kors.

Skredgruppa i Hallingdal er sammensatt av medlemmer fra hjelpekorpsene i Geilo, Hovet/Hol, Gol ogHemsedal og Nes. I tillegg rekrutteres nå medlemmer fra hjelpekorpsene i Vats, Ål og Nore og Uvdal.Alle disse korpsene er det aktuelt å kalle ut i forbindelse med skred i Øvre Buskerud og omkring-liggende distrikter. Mange medlemmer i disse korpsene har etter hvert fått god kompetanse ogtrening i søk i skred, sier Tom Rune Blakkestad. Skredgruppen i Hallingdal ledes av Marias Stefanssonfra Geilo Røde Kors Hjelpekorps.

Aksjonsoversikt Rapporten bygger på innrapportering fra distriktene

Av nestleder Lars-Otto Laukvik

Antall mannskap og timeverkPeriode Mannskap Timer

Januar–Mars 1.268 10.651

April–August 3.108 25.077

September–Desember 2.421 18.410

Sum 6.797 54.211

Aksjonsrapporten for Røde Kors Hjelpekorps i 2007 viser at 1.705 personer fikk bistand i forbindelse med søk eller redningsaksjoner. Totalt deltok 6.797 mannskaper i 54.211 timer iforbindelse med disse aksjonene.

261 aksjoner etter savnede personer

196 henteoppdrag utenfor vei

10 skredaksjoner

10 drukningsulykker

96 båter fikk assistanse på sjøen

9 leteaksjoner etter savnet båt

3 branner

2 alpin-/bre-/klippe ulykker og

20 andre aksjoner

tilsammen 608 aksjoner

Men dette er ikke hele sannheten. Dessverre mangler vinoen innrapporteringer, så vi vet at antall aksjoner nok errundt 700 i 2007, sier nestleder i Røde Kors Hjelpekorps,Lars-Otto Laukvik.

Vestfold har flest aksjoner med 144, de aller fleste påsjøen via båttjenesten til Tjøme og Hvasser Røde KorsHjelpekorps. Hedmark hadde 71 aksjoner som en godnummer to. De hadde forøvrig første aksjon ommorgenen 1. januar og den siste aksjonen i innrappor-tering vår, 31. desember.

Den mest originale aksjonen i 2007 skjedde nok iTelemark, der Tokke RKH måtte sende ut 4 mannskap forå lete etter 51 griser. Som de skriver i rapporten:«Grisene skulle til slakteriet denne dagen og skjøntekanskje at enden var nær og ville ta seg en siste tur før de havnet på vår middagstallerken.»

Årets største aksjon skjedde i februar på Sørlandet, derover 1000 personer fikk bistand av Aust-Agder og Vest-Agder Røde Kors Hjelpekorps på E18 ifm snøkaoset.I tillegg var mange medlemmer rundt om for å hjelpehusstander med snømåking og transport til lege oa.

Oppdrag pr distrikt

19

144

36

16

22

13

35

71

20

21

20

40

54

18

24

19

7

24

24

NordMidtVestSydMjøsØst

Østfold

Akershus

Oslo

Buskerud*

Vestfold

Telemark

300

250

200

150

100

50

0

*Buskerud mangler innrapportering fra april og ut året.

Hedmark

Oppland

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

16

Hjelpekorps 2007

Antall aksjonerOppdragsgiver 1. kvartal Apr–Aug Sep–Des Sum

HRS-Sør 51 121 82 254

HRS-Nord 11 6 11 28

Politi 15 60 35 110

AMK 49 83 8 140

Kystradio 0 12 1 13

Brannvesenet 2 1 1 4

Andre 2 51 4 57

Sum 130 334 142 606

Antall assistertPeriode Antall savnet Funnet Funnet Fortsatt

/assistert i live omkommet savnet

Januar–Mars *1.156* *1.144* 8 5

April–August 322 313 26 13

September–Desember 227 214 17 12

Sum 1.705 1.671 51 30

*1000 assistert ifm snøfallet på E18 i Agder

Brann: 3 Skred: 10

Assistanse person/henteoppdrag: 196

Søk etter fritidsbåt: 9

Assistanse fartøy: 96

Drukning: 10Annet: 20

Alpinulykke/Fjell/Bre/Grotte: 2

Søk etter savnet: 261

Aksjonstyper


565 4942 88 79Politi (uten HRS nr) 2008-01-01 17 374 1Politi (uten HRS nr) 2008-01-01 5 5 1 1

2008-S- 0013 2008-01-02 37 111 1AMK 2008-01-04 6 72 1 1

2008-S- 0033 2008-01-05 39 156 1 12008-S- 0040 2008-01-06 2 4 1 12008-S- 0041 2008-01-06 3 11 5 5

AMK 2008-01-08 6 7 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-01-09 36 1512 1

2008-S- 0000 2008-01-09 15 15 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-01-12 5 9 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-01-12 31 961 1AMK 2008-01-12 2 1 1 1AMK 2008-01-13 2 4 1 1AMK 2008-01-13 2 6 1 1

2008-S- 0000 2008-01-14 15 90 1AMK 2008-01-20 3 6 1 1

2008-S- 0174 2008-01-21 5 20 1 1AMK 2008-01-23 2 3 1 1AMK 2008-01-23 2 3 1 1

2008-S- 0213 2008-01-25 14 48 1 1AMK 2008-01-26 2 4 1 1

2008-S- 0234 2008-01-28 38 291 12008-S- 0243 2008-01-28 15 23 1 1

AMK 2008-01-28 3 3 1 12008-S- 0242 2008-01-28 25 107 1 1

AMK 2008-01-29 1 1 1 1AMK 2008-01-29 3 3 1 1AMK 2008-01-30 2 3 1 1AMK 2008-02-01 2 4 1 1AMK 2008-02-03 3 8 1 1

2008-S- 0377 2008-02-08 4 20 4 4Politi (uten HRS nr) 2008-02-09 10 38 1 1AMK 2008-02-12 2 3 1 1AMK 2008-02-12 1 2 1 1AMK 2008-02-13 1 2 1 1

2008-S- 0000 2008-02-13 6 24 1 1AMK 2008-02-15 2 1 1 1

2008-S- 0000 2008-02-15 15 90 1 12008-S- 0401 2008-02-15 31 140 1

AMK 2008-02-16 2 6 1 1AMK 2008-02-16 3 9 1 1

2008-S- 0000 2008-02-17 16 256 6 6AMK 2008-02-17 3 6 1 1AMK 2008-02-17 3 5 1 1

2008-S- 0416 2008-02-17 4 6 1 1AMK 2008-02-18 1 1 1 1AMK 2008-02-18 2 2 1 1AMK 2008-02-18 2 1 1 1

2008-S- 0436 2008-02-19 8 24 1AMK 2008-02-20 5 12 1 1

2008-S- 0450 2008-02-21 12 23 1 1AMK 2008-02-22 2 4 1 1

2008-S- 0458 2008-02-22 20 30 6 6AMK 2008-02-22 2 3 1 1

2008-S- 0000 2008-02-22 5 120 3 2AMK 2008-02-23 2 2 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-02-23 7 21 2 2

2008-S- 0472 2008-02-23 2 3 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-02-23 3 3 1 1AMK 2008-02-24 3 6 1 1Politi (uten HRS nr) 2008-02-24 2 10 1 1AMK 2008-02-24 2 2 1 1

2008-S- 0000 2008-02-26 15 113 1 12008-S- 0504 2008-02-26 1 1 1 12008-S- 0000 2008-02-27 21 84 1 1

AMK 2008-02-28 2 4 2 2

Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSkred / RasSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragAssistanse person(er) / HenteoppdragSøk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Søk etter savnet person(er)Assistanse person(er) / Henteoppdrag

18. Nordland18. Nordland02. Akershus12. Hordaland05. Oppland03. Oslo09. Aust-Agder16. Sør-Trøndelag18. Nordland12. Hordaland01. Østfold18. Nordland16. Sør-Trøndelag07. Vestfold07. Vestfold12. Hordaland03. Oslo03. Oslo03. Oslo03. Oslo16. Sør-Trøndelag04. Hedmark01. Østfold12. Hordaland03. Oslo02. Akershus04. Hedmark03. Oslo04. Hedmark03. Oslo03. Oslo04. Hedmark15. Møre og Romsdal03. Oslo03. Oslo04. Hedmark12. Hordaland03. Oslo12. Hordaland04. Hedmark12. Hordaland12. Hordaland12. Hordaland03. Oslo03. Oslo02. Akershus05. Oppland05. Oppland05. Oppland05. Oppland04. Hedmark05. Oppland03. Oslo05. Oppland05. Oppland12. Hordaland04. Hedmark09. Aust-Agder04. Hedmark10. Vest-Agder03. Oslo20. Finnmark05. Oppland12. Hordaland10. Vest-Agder12. Hordaland03. Oslo

Aksjo

ns-

type

Dist

rikt

HRS

HRSn

r

Anne

n

oppd

rags

-

give

rAk

sjons

star

t

Man

nska

p

Tim

er

Savn

et/

Assis

tert

Funn

et

i live

Aksjoner hittil i år

18

Foto

:Ola

v A

.Sal

tbo

nes

KorpsledersamlingenLandsrådet for Hjelpekorpsene behandlet i dag flere forhold i tilknytning til det pågående strategiarbeidet, herundergjennomføring av korpsledersamling.

I tidligere informasjoner har vi orientert om planene om en utvidet korpsledersamling, hvor intensjonen var å inviterealle korpsledere til en samling med vekt på implementering av strategien.

Etter en meget grundig vurdering har Landsrådet kommet til den konklusjon at denne store samlingen må utsettes, ogat det gjennomføres en ordinær korpsledersamling for nyvalgte korpsledere i år; 23. – 25. mai.

Landsrådets planer er videre å gjennomføre ledersamlingen (for D-råds-ledelsen) som planlagt til høsten (19. – 21. sept.),med hovedtema strategi – D-rådesledelsen vil være viktige ressurspersoner for innarbeiding av strategien lokalt.Videre vil Landsrådet anbefale at det gjennomføres en korpsledersamling for alle korpsledere tidligst mulig i 2009.Dette vil innarbeides i forslag til handlingsprogram og budsjett for 2009.

Landsrådet gjorde dette vedtaket med tungt hjerte – dette var en ubehagelig og beklagelig beslutning, som bygger påerkjennelse av at med tilgjengelig kapasitet ville vi ikke kunne planlegge og gjennomføre en god samling i mai.Vi beklager også dette da vi vet at flere av dere korpsledere allerede har planlagt deltakelse, bl.a. i fht jobb og andreaktiviteter.

Invitasjon til den ordinære korpsledersamlingen sendes ut i nærmeste fremtid.

for Norges Røde Kors Hjelpekorps

Ole GladsøLandsrådsleder

2. mars 2008ENDRING

HJELPEKORPS | 1 | 2007HJELPEKORPS | 1 | 2008 21

ID-kortet – et kvalitetsbevis

I 2007 var det registert ca 12.500 betalende medlemmer som har oppgitt sin tilknytning til Hjelpekorps.Når media spør pleier vi å si at ca 7.000 av disse står i 24 timers beredskap 7 dager i uka. Dette tallet er basert på innmeldinger fra årsrapportene på godkjente medlemmer. Med de nye ID-kortene vil vi få et mye bedreverktøy til å måle dette. I regelverket vårt står det følgende om det å være godkjent:

2.4 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH a) Være fylt 17 år for å delta i tjeneste.b) Ha gjennomført RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors-kunnskap)

eller tilsvarende, og bestått «Hjelpekorpsprøven».c) Underskrive og overholde taushetsløftet d) Ha betalt medlemskontingenten e) Gjennomføre og bestå «Hjelpekorpsprøven» hvert 3. år.

Når disse krav er oppfylt, skal Hjelpekorpsets styre sørge for at det blir utstedt gyldig ID-kort med en varighet på tre år. (Se punkt 7.5 ID-kort og hjelpekorpsmerker).

Distriktet godkjenner nå alle ID-Kort ut fra innsendte hjelpekorpsprøver.

ID kortet er altså et bevis på at du er medlem av et hjelpekorps, samtidigsom det viser at du tilfredsstiller kravet til kvalifisert nivå i førstehjelp.Samt at du er beskyttet i henhold til Genève konvensjonene.

Pr 1. mars var det 1.100 medlemmer som hadde bestilt nytt ID-kort.Det er over 2.500 som er meldt inn som godkjente ifm de nye uniformene.Det er langt igjen til 7000…. ID-Kortet utstedes gratis og det produseres to ganger hver måned. Kortet kommer rett hjem i postkassen din.

Vår oppfordring er: Bær ID-kortet med stolthet, det viser at du har tattHjelpekorpsprøven og er en ekte hjelpekorpser! Har du ikke gyldig ID-Kort, så bestill dette i dag.

E K S E M P E L

E K S E M P E L

Korpsmusikant – meld deg!!

Dersom du spiller, eller har spilt, i et musikkorps ønsker vi kontakt med deg.I forbindelse med høstens landsmøte i Røde Kors i Tønsberg, planlegger vi et«stunt» helt utenom det vanlige i Røde Kors Hjelpekorps.

Det er en fordel om du bor sentralt sør-øst i landet, men ingen betingelse.Ta kontakt med undertegnede på e-post innen utgangen av mars d.å.så får du tilsendt mer informasjon. Har du ikke e-post kan du sende brev.

På vegne av planleggerne

Yngve TørrestadDistr.styremedlem, Vestfold RK

For kontakt:E-post: [email protected]: Gjetergata 22, 3015 DrammenTelefon 932 15 961

LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2005-2008 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

Landsrådsleder (AU rep)Ole Gladsø - 7232 Lundamo 72 56 50 55 72 85 48 56 90 98 70 36(P): [email protected] - (A): [email protected] F 72 56 50 99

Nestleder (AU rep)Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99(P): [email protected] - (A): [email protected] F 23 14 45 01

Medlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) (AU Rep) Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 93 44 06 44(P): [email protected]

Vara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Hilde Hallerud - Aasen, 6800 Førde 51 98 96 53 57 72 54 78 90 69 17 31(P): [email protected]

Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Nils Henrik Jenssen - Nesmarka 14, 4400 Flekkefjord 95 29 82 48 38 32 12 19 90 88 46 11(P): [email protected] - (A): [email protected] F 38 32 43 64

Vara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Janne Pettersen - Naveråsen 8, 4580 Lyngdal 90 77 19 99 38 33 03 05 90 20 30 13(P): [email protected]

Medlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85(P): [email protected] F 33 05 89 13

Vara/region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Einar Gabrielsen - Villaveien 20, 3660 Rjukan 35 09 32 23 35 09 63 30 97 03 15 55(P): [email protected] F 35 09 31 25

Medlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70(P): [email protected] - (A): [email protected] F 61 15 78 80

Vara/region Mjøs (Oppland, Hedmark)Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal(P): [email protected] 90 91 53 17

Medlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)Karl Johan Gjævenes - Utgård, 6224 Hundeidvik 70 25 40 20 70 25 42 54 41 04 23 35(P): [email protected] F 70 25 40 26

Vara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69(P): [email protected] F 70 19 28 11

Medlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49(P): [email protected] - (A): [email protected]

Vara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Knut J. Nilsen - Lamhaganvn. 20, Postboks 140, 9476 Borkenes 77 09 25 23 90 62 13 22(P): [email protected] F 77 09 25 23

Hvem svarer på hva?

22

D-RÅD HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 GrålumMorten Johansen - [email protected] 97 19 48 93

Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 SkårerGeir Solvang - [email protected] 90 77 29 33 97 13 60 88

Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 OsloKarina Spilde - [email protected] 90 57 92 74 22 27 88 31

Hedmark RKH Tiurv. 26b, 2323 IngebergTrond Kristensen - [email protected] 90 04 31 11 62 59 62 71

Oppland RKH 2910 Nord AurdalAsle Hovdet, Kongsvegen 51, 2920 Leira - [email protected] 61 35 97 33 97 02 24 99

Buskerud RKH Åsgardane, 3550 GolTor Haugstad - [email protected] 91 64 17 20

Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 SandefjordTom Ivar Samland - [email protected] 91 55 20 35 33 47 47 00

Telemark RKH Gravaasen 57, 3940 PorsgrunnThor Øye - [email protected] 91 19 0 5 64

Aust-Agder RKHSiw Kwam (Fungerende) - [email protected] 91 33 63 63 37 25 86 52 37 16 25 84

Vest-Agder RKH Kolekniben 9B, 4647 BrennåsenHilde Lunde (Fungerende) - [email protected] 90 03 14 38

Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 BryneSvein Arne Corneliussen - [email protected] 48 89 56 98

Hordaland RKH Ytre Eidsnes, 5913 EikangervågJarle Ro - [email protected] 93 44 33 50 56 35 35 30

Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 FlorøStian Antonsen - [email protected] 91 58 98 66 57 74 33 13

Møre og Romsdal RKH Einagt. 30, 6320 IsfjordenBård Tokle - [email protected] 99 69 96 80 71 22 58 34

Sør-Trøndelag RKH Nardoveien 4 b , 7032 TrondheimStein Indergård - [email protected] 92 04 02 37 72 88 82 06

Nord-Trøndelag RKH Prestmovn. 7, 7500 StjørdalLars Sagmo - [email protected] 92 88 08 36

Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 SandnessjøenTrond W. Svendsen - [email protected] 98 64 04 46 48 12 78 97

Troms RKH Haraldvollen, 9325 BardufossOve Holand - [email protected] 93 02 34 31 77 07 98 90 77 06 24 68

Finnmark RKH 9840 VarangerbotnOddvar Betten 41 51 21 58

LEDERE I RESSURSGRUPPENE 2006 – 2008 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

EttersøkingOpplæring Gunn Schultz - Beringstredet 27, 9010 Tromsø 95 20 07 64

[email protected]ørstehjelp Nina Edvardsen - Navestadvn. 83, 1738 Borgenhaugen 69 16 77 79 48 26 94 96

[email protected] - [email protected] lende Endre Grønlund - Våkleivbrotet 23, 5155 Bønes 55 12 55 83 90 92 63 41

[email protected] - [email protected] Roar Elde - Vikatoppen 16, 5337 Rong 55 50 36 82 56 38 95 05 93 41 19 37

[email protected] Albert Lunde - Vetlehaugen, 2686 Lom 61 21 35 24 61 21 25 36 91 54 98 51

[email protected] (strømmende vann) Gunnar Todal 45 60 01 59Vannredning (sjø) Gunnar Todal - Steinbergveien 17, 6512 Kristiansund N 45 60 10 59Informasjon Sven Bruun - Kristiansandsgate 12c, 0464 Oslo 90 89 50 21

[email protected]

HJELPEKORPSSEKRETARIATET TELEFON (A)

Generelle henvendelser Morten Grøtvedt - [email protected] 22 05 41 68Kurs og Opplæring Heidi Vigrust - [email protected] 22 05 41 04Strategi, DISKO, Informasjon Camilla Haugsten - [email protected] 22 05 41 35Ambulanse Peter Meyer - [email protected] 90 11 74 71Vannrespons Kjersti Margrethe Madsen - [email protected] 22 05 42 69

E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPSE-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer

Nylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne og evt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.Påmelding skjer til: [email protected]


God påske!

RETURADRESSE:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLO

B

HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

UtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0103 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktørLandsrådsleder Ole GladsøE-post: [email protected] 909 87 036

RedaktørNestleder Landsråd Lars-Otto Laukvike-post: [email protected] 908 80 799

RessursgruppeInformasjon består avAnn Helen Bakkelund,Arvid Ryen, CamillaDalaker, Camilla Haugsten,Geir Larsen, Lars-OttoLaukvik, Sven Bruun ogYngve Tørrestad

Grafisk formgivningTalk2me, OsloOpplag 12.500

Signerte innlegg står forforfatterens oppfatningog ikke nødvendigvis detoffisielle synet til NorgesRøde Kors Hjelpekorps.

Documents

HjelpekorpsVinterB I år var det til sammen 57 deltakere fra Telemark,Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Aust-Agder. For at Røde Kors Hjelpekorps skal kunne opprettholde en skikkelig