Embed Size (px)
DESCRIPTION
Fanny Duckert Bok
Citation preview
3
Fanny Duckert
hjem til oss!VelkommenGjester, mat og vertskap i en multikulturell verden
2
Stadig flere nordmenn opplever å ha kollegaer, naboer og bekjente med en annen kulturbakgrunn enn seg selv. Det er lett å bli usikker på hvordan håndtere de utfordringene dette kan innebære, særlig i sosiale sammenhenger. Ikke minst gjelder dette barneselskaper.
Boken er en veiviser til hvordan man kan være et godt vertskap og lage hyggelige måltider til voksne og barn med ulik kulturbakgrunn og ulike smaksløker. Utgangspunktet er norske tradisjoner og norsk mat, justert for andre kulturer. Måltidene er lettlagete, romslige og ikke avskrekkende kostbare.
Boken gir også en oversikt over de vanligste religionene vi møter i Norge i dag, og deres forhold til mat og høytider. Den viser hvordan Norge og nordmenn ofte blir oppfattet av andre og gir gode råd for kommunikasjon på tvers av kulturer. Boken kan være et nyttig verktøy for integrering i praksis!
Velkomm
en hjem til oss!
Gjester, m
at og vertskap i en multikulturell verden
Fanny Duckert
SERITI
Oppskrifter og praktisk gjennomføring:
• Middagsselskap
• Barneselskap
• Juleselskap
• Påskelunsj
• 17. Mai uten stress
• Sommerselskap
• Coctailselskap
SERITI
www.fannyduckert.no
Fanny Duckert er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og har lang erfaring med internasjonalt samarbeid. Hun er kjent for sitt gjestfrie hus og gode måltider og har tidliger ugitt kokeboken: ”Fest i en fei!”. Forlag
4
© Fanny Duckert
Forlag: SERITIFoto: Jan Unneberg, Godfisk.no, Matprat.no, Frukt.no, iStockphoto.comFormgiving: Shane ColvinTrykk: Valdres Trykkeri
ISBN 978-82-996467-1-0
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaller om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med denne lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
5
Fanny Duckert
hjem til oss!Velkommen
Gjester, mat og vertskap i en multikulturell verden
6
Innhold0329 Middagsselskaper
32 Forretter35 Hovedretter
35 Fisk og skalldyr
42 Kjøtt
54 Kylling
58 Høns
62 Pasta
68 Desserter
0475 Barneselskaper
76 Invitasjon77 Valg av mat78 Program
79 Populære barneleker
80 Avslutning82 Oppskrifter
0595 Jul og juleselskaper
96 Julebuffé110 Sildebord114 Desserter, kaker og julegodter
5 Innledning
017 Hvordan blir Norge og nordmenn oppfattet utenfra?
8 Norsk livsstil11 Norske matvaner13 Norske alkoholvaner
0215 Gjennomføring i praksis
16 Å være godt vertskap17 Valg av mat19 Gjestelisten19 Invitasjoner19 Rengjøring og pynting22 Beregning av plass22 Titler og visittkort22 Bordplassering23 Velkomsttale24 Alkoholservering24 Kaffeservering27 Å ta vare på gjester
7
06123 Påskelunsj
07137 17. mai uten stress
08149 Sommerselskaper
09167 Coctailparties og vorspiel
170 Mat 176 Drinker
10183 Kommunikasjon på tvers av kulturer
185 Respekt 185 Forhold til tid 186 Fysisk kontakt og hilseritualer 188 Konversasjonstips
11191 Religioner og mat
192 Kristendom 193 Islam 197 Jødedom 199 Buddhisme 200 Shintoisme/Japan 201 Taoisme/Kina 202 Hinduisme/India 204 Sikhisme 205 Afrikanske tradisjoner
208 Kilder og referanser
209 Noen nyttige internettsider
210 Oversiktsfigur over ulike religioners mattabuer
211 Oversiktsfigur over innvandringssituasjonen i Norge
212 Oppskriftregister – kapittelvis
214 Oppskriftsregister – ingredienser
8
9
InnledningDet å dele et måltid sammen er ett av våre mest grunnleggende sosiale ritualer. Over hele verden er en invitasjon hjem til et måltid en måte å vise åpenhet, gjestfrihet og varme på.
Verden endrer seg raskt. I stadig større grad omgås vi mennesker med ulik kulturbakgrunn, enten det er tenåringsdatterens kjæreste, de nye naboene, eller kollegaer fra jobben. Samvær over måltider er en glimrende måte å bli kjent på og bringer inn positive elementer i faglige og sosiale relasjoner. Ulike mat- og måltidstradisjoner gir spennende og morsomme utfordringer. For utenlandske gjester og ”nye” nordmenn er det alltid hyggelig å bli invitert hjem til et måltid og få et innblikk i hva slags liv som leves i ulike norske miljøer.
Selv vokste jeg opp i et stort og gjestfritt hjem hvor det alltid var plass til noen ekstra ved middagsbordet. Som voksen har jeg tatt med meg denne tradisjonen og brukt mat og måltider som sosialt verktøy. I mer enn 20 år har jeg arbeidet internasjonalt, både i utlan-det og med internasjonalisering i Norge. Jeg har møtt og samarbeidet med mennesker fra hele verden, særlig fra Afrika.
Det å treffes over et måltid gir et hav av muligheter og variasjon. De fleste setter pris på å bli bedt til en enkelt rett, gjerne ved kjøkkenbordet sammen med familien. Invitasjonen kan ganske enkelt lyde på hjem-melaget suppe og godt brød. Fleksibiliteten er stor
når det gjelder type arrangement og hvor avansert ting skal være. Oppskriftene i denne boken kan brukes i en rekke ulike sammenhenger og gir mange muligheter for sosiale og upretensiøse måltider.
Imidlertid har jeg også lagt inn veiledning om mer formelle anledninger og hvordan organisert selskape-lighet kan håndteres. Middagsselskaper og buffeer, lunsjer og cocktail-selskaper og de ulike sesongene er temaer i boken.
Barneselskaper har sitt eget kapittel. I barnehagen og på skolen er det mange farger og kulturer repre-sentert blant barna. Det blir fort en utfordring å lage barneselskap. ”Hva var det nå lille Minjah ikke kunne spise igjen?” Kulturforskjell er også ikke å kjenne til eller ha anledning til å spise den maten som serveres, eller på grunn av matoverfølsomhet ikke å kunne spise den samme maten som andre barn. Slike barn føler seg lett annerledes og utenfor. Selvfølgelig kan barnet ha med matpakke hjemmefra, men det er så mye hyggeligere å kunne spise det samme som de andre barna! Det samme gjelder når allergibarnet skal ha med eget bidrag til fellesarrangementer på skolen eller i barnehagen. Mange foreldre føler seg usikre på hvordan håndtere dette i praksis. Jeg har derfor inkludert alternative oppskrifter for barn som ikke tåler egg, melk eller gluten. Dette gjør det enklere å inkludere alle slags barn, uavhengig av etnisk bakg-runn eller allergier overfor bestemte matvarer.
Denne boken er en veiviser til hvordan være et godt vertskap og lage hyggelige måltider til mange mennesker, med ulik bakgrunn og ulike smaksløker. Utgangspunktet er norske tradisjoner og norsk mat, tilrettelagt for andre kulturer. Måltidene er enkle, romslige og ikke veldig kostbare. De fleste rettene er raske å lage, noen tar mer tid, men klarer seg selv i ovn eller gryte. Felles er at de er fleksible og lett kan justeres til ulike antall gjester – ikke minst uventede ekstra personer. Du finner mange råd og tips for gjennomføring i praksis.
Boken har også med mye faktastoff og oversikter som kan være nyttige når det gjelder å bli kjent med og samhandle med mennesker fra ulike kulturer. Jeg håper med dette at denne boken vil gjøre det litt lettere å ønske mennesker med ulik kulturbakgrunn: ”Velkommen hjem til oss!”
10
11
w
Barneselskap
04Med enkle grep kan barneselskaper bli arenaer hvor barn med ulik kulturbakgrunn og religion kan møtes, spise og leke uten bekymring. Matoverføl-somhet er blitt mer og mer vanlig blant småbarn. Jeg har derfor også inkludert en del oppskrifter som er akseptable for barn med overfølsomhet for egg, melk eller hvete/gluten.
12
InvitasjonDet er mest vanlig å lage en skriftlig invitasjon som sendes med barna hjem fra barnehagen eller skolen. Denne bør helst sendes ut en uke i forveien. Moderne familier er travle og må ofte planlegge en stund i forveien for å få tidskabalen til å gå opp.
Hvor mange skal inviteres? For små barn er dette en grei tommelfingerregel: Antall gjester = barnets alder + 2. For en 5-åring vil dette innebære 7 gjester. For skolebarn er det vanlig å be hele klassen, eventuelt bare jentene eller bare guttene.
• Bursdagbarnets navn og alder (eventuelt også dato
– for eksempel: «Anna ble 8 år den 14. august, og
dette skal vi feire onsdag den 20. august)
• Eventuelt tema for bursdagen (klovnebursdag, prins-
essebursdag, supermannbursdag, etc.)
• Tidspunkt for når bursdagsselskapet starter og slut-
ter. Varighet vanligvis 2–3 timer. Ved å oppgi nøyak-
tig klokkeslett blir det ikke så lett misforståelser om
når barna skal bringes og hentes.
• Adresse
• Hva slags mat som skal serveres (kaker og pizza,
kyllingspyd og boller, taco og is, etc.). Her er det
lurt å skrive inn for eksempel ”pizza (også vegetar)”,
”pølser (laget av kylling/kalkun)”, ”hamburgere (halal)”,
etc. slik at det tydelig går fram at dette er mat som
problemfritt kan spises av for eksempel muslimer.
• Telefonnummer/e-postadresse hvor det kan gis be-
skjed om spesielle ønsker/behov hos gjestene – og
hvor det gis tilbakemelding om barnet kan komme
eller ikke.
• Det er mest vanlig å be om beskjed hvis barnet ikke
kan komme.
Innhold i bursdagsinvitasjon:
13
Valg av mat
Når det gjelder meny finnes det en del forhold-sregler som gjør maten akseptabel på tvers av kulturer. Det er viktig å huske på at svinekjøtt helt bør unngås. I større byer er halal kjøttprodukter som er akseptable for muslimer og jøder, lett tilgjengelig.
Mange bruker pølser i barnebursdager. Pølsene er vanligvis godt merket med hensyn til ingredienser (en del er uten gluten), og det finnes gode kylling/kalkunvarianter, samt halal-produkter.
Skal det serveres ferdiglagde hamburgere, må det sjekkes at de ikke inneholder svinekjøtt. Sikrest er å lage hamburgerne selv av storfe- eller kyllingkjøttdeig.
Kyllingkjøtt er akseptabelt for alle kjøttspisere, inkludert hinduer (mange indere). Kylling kan brukes til grillspyd, kyllingklubber og kyllingvinger. Kyllingkjøttdeig kan også brukes til taco og pizza, som særlig er populært blant litt større barn.
Pizza er vanlig mat i barneselskaper, og egner seg svært godt til flerkulturelle arrangementer siden fyllet kan varieres i det uendelige. Det er stor variasjonsbredde når det gjelder ferdigpizzaer, så her må innholdsdeklarasjonen sjekkes. Det er ikke vanskelig å finne akseptable pizzaer i frysedisken, og spesielle halalpizzaer er også å få kjøpt i større dagligvarebutikker.
Fruktspyd, smoothies og is er populært i de
fleste barneselskap – likeledes boller, kringle og sjokoladekake. Muffins er spesielt egnet, da de kan pyntes og varieres i det uendelige og dermed bli en dekorasjon i seg selv.
Når det gjelder kaker og desserter er det viktig å huske på at islam ikke tillater bruk av gelatin (gelatin 441), da dette er laget av dyreknokler hvor svin kan inngå. Man bør derfor unngå gelé, bamsemums og seigmenn. Unntaket er Freia hurtiggelé og gelétopper, som er laget av rent vegetabilske stoffer (pektin eller agar-agar). Iskrem er også greit. Kokosboller er også stort sett greit, men sjekk innholdsbeskrivelsen.
Pop corn er glutenfrie og et bra og populært godterialternativ for barna.
Når det gjelder alternativer for matoverfølsomme barn, kan glutenfritt mel (for eksempel Semper-mel eller Finax melblandinger), melkefri margarin (blå Soft soya), rismelk/soyamelk og ”Odense Erlet” (fløteerstatning som kan piskes til krem) fås kjøpt i helsekostforretninger og i flere av de store dagligvarebutikkene – for eksempel ICA, Mega og Ultra. I stedet for rømme kan Sour Supreme som er laget av soya, brukes.
For barn med glutenallergi, går det an å få kjøpt glutenfrie rundstykker og pizza ferdigbunner, men disse er nokså dyre. Da bedre å bake sine egne, for eksempel av Toro glutenfri, lys mel-blanding. Denne melblandingen kan også brukes til boller, pølse/hamburgerbrød og rundstykker. Tacoskjell inneholder som regel ikke gluten. Gu-lost til pizza og taco kan erstattes med soyaost.
Sjekk krydderblandingen til kjøttsausen for gluten. Hvis du bruker ferdigkjøpt sprø løk til hamburgerne, sjekk at den ikke inneholder gluten (Foodman har en glutenfri variant).
Småbarn (opp til 5-årsalderen) elsker mini-utgaver av mat. Det er mye bedre å lage små munnfuller, enn å sitte i igjen med en haug halvspiste rester. I denne perioden må maten være enkel, uten sterke smaker. Også bursdagskaken(e) kan være enkle, men farger-ike. Litt større barn er mer åpne for krydder og sterke smaker, og trenger større porsjoner. Fra 11-12-årsalderen, er tiden kommet for mer ungdomspreg, kanskje discoparty og mat som for eksempel taco, eller salater av ulike slag.
14
Fødselsdagsgaver bør ikke være for dyre. Det kan bli mange fødselsdagfeiringer i løpet av et år, og noen foreldrene må tøye økonomien for å få råd til gaver. Det kan derfor være lurt at foreldrene i barnehagen/skoleklassen på et foreldremøte blir enige om en øvre prisgrense for gaver, slik at gavebeløpene ikke sklir ut, eller at barn må si nei til bursdagsinvitasjoner fordi foreldrene ikke har råd til dyre presanger.
Det bør være et visst seremoniell rundt gaveover-rekkelsene, slik at dette ikke oppløser seg i kaos. For eksempel: Etter hvert som gjestene ankommer, kan gavene samles opp på et bord eller i en kurv. Når alle gjestene har ankommet, henter de hver sin gave og setter seg i en sirkel på gulvet. Bursdagsbarnet snurrer en tomflaske. Den som flasketuten peker på, overrekker sin gave som blir behørig pakket ut og beundret av bursdagsbarnet. Deretter snurrer den som sist ga gave flasketuten, osv. En slik seremoni samler og roer barna.
Deretter følger bespisning og frilek. Fødselsdags- kaken bør serveres litt senere når barna har fått lekt fra seg en stund. Deretter er det spørsmål om det trengs strukturerte leker av noe slag.
Det er viktig å ha god struktur på selskapet, uten å overstyre barna. Så langt som mulig bør de ha mulighet til å aktivisere seg selv. Selskapsleker kan være gode å ha i bakhånd, men er ofte ikke nødvendige for at bursdagsgjestene skal ha det gøy.
Program
Tips: Ikke alle barn er like tålmodige. For å holde barna i ro under gaveseremon-ien, kan det være lurt å ha en eske med saftis som barna kan kose seg med mens de venter til det er deres tur å overrekke gaven.
15
Populære barneleker Tampen brenner: Ett barn går ut av rommet. En gjenstand blir gjemt bort og barnet blir ropt inn og skal finne denne gjenstanden. De andre barna geleider gjennom å gi tilbakemelding om hvor nær ”varm” eller fjern ”kald” det letende barnet er. Når barnet nærmer seg sterkt, ropes det ”tampen brenner!”
Ballongleken: Alle barna får en ballong bundet rundt ankelen. Det er om å gjøre å smelle hverandres ballonger. Den siste som har intakt ballong er vinner.
Hviskeleken: Barna sitter i en sirkel. Det første barnet skal hviske ett ord inn i øret til barnet ved siden av. Han/hun hvisker så det samme ordet i øret til nestemann. Den siste i sirkelen skal si ordet høyt (som regel er det i mellomtiden blitt et helt annet ord)
Adjektivfortelling: På forhånd er det skrevet ned en liten fortelling der det er satt inn åpne felter med plass til adjektiver (for eksempel: ”En …. gutt lekte med en … ball på et … jorde, sammen med mange … barn. Så kom en … hund løpende ” osv.). Uten å ha sett fortellingen blir barna bedt om å foreslå adjektiver, og disse settes så fortløpende inn i fortellingen. Til slutt leses den ferdige fortellingen opp.
Stolleken: Barna står i en ring. Bak seg har de samme antall stoler, minus en. Musikk blir satt på og barna beveger seg rundt i ringen. Når musikken sropper, skal alle prøve å sette seg. Den som ikke har fått stol, går ut av ringen. En stol til fjernes og runden fortsetter. Den som blir igjen til slutt har vunnet.
Danseleken: Barna sprer seg rundt i rommet og danser til musikk . Når musikken stopper skal alle stoppe opp og ikke røre seg. En hver som beveger seg må ut. Siste barn igjen har vunnet.
Mimelek: Det er på forhånd gjort klart lapper med navn på kjente per-soner, eventyrfigurer eller filmhelter (tilpasset barnas aldersnivå). En etter en kommer de frem og enten trekker en lapp eller får hvisket i øret hvem de skal forestille. Så skal de mime denne personen uten å si noe, bare nikke eller riste på hodet hvis de får spørsmål. Denne leken kan enten gjøres individuelt, eller gjennom å dele opp i to lag som konkurrerer med hverandre. Ved konkurranse, kommer det gjerne inn et tidselement. Det laget som har brukt kortest tid er vinner.
16
AvslutningSiste post på programmet er gjerne en eller annen form for godtefiske, hvor små poser med godteri blir lagt i en stor kurv eller bak et forheng, mens barna står i kø for å få lov til å fiske opp sin pose med en eller annen form for improvisert fiskestang. Eventuelt kan posene få navn på seg og gjemmes rundt omkring og barna gå på godterijakt for å finne dem (egner seg best for litt større barn som kan lese).
17
18
(Også utmerket til å ta med på fellesarrangementer i barnehage/skole)
4 egg
4 ½ dl sukker
250 g margarin
6 dl hvetemel
3 ts bakepulver
3 ts vaniljesukker
3 ss kakao
2 ½ dl melk
Egg og sukker piskes til eggedosis i en stor bolle. Smelt margarinen, og hell dette oppi eggedosisen. Bland alt det tørre, og tilsett dette i eggedosisen sammen med melken, mens du rører godt.
Pensle med olje eller kle en stor langpanne med bakepapir og hell røren i denne. Stekes ved 180°C i ca. 30 minutter.
Mens kaken steker, lager du sjokoladeglasuren.
Sjokoladeglasur125 g margarin (eventuelt melkefri)
1 plate kokesjokolade (eller 3 ss kakaopulver)
4 ts pulverkaffe
2 ts vaniljesukker
300 g melis
Smelt margarinen på svak varme i en kasserolle. Brekk opp sjokoladen i småbiter, og smelt den sammen med margarinen. Rør ut pulverkaffen i litt vann og hell dette oppi kjelen. Tilsett vaniljesukker og melis, og rør rundt til alt har smeltet og blitt en jevn glasur. Glasuren helles over den varme kaken. Denne kaken kan serveres som den er, eller pyntes med gelétopper, sølvkuler og Non Stop eller annen kakepynt som Freia geletopper (vegetabilske), eller eventuelt drysset med kokos. Et populært alternativ er også å servere sjokoladekaken med ferdigkjøpt vaniljesaus.
Variasjon: Hvis du sløyfer kakaoen i røren, kan du lage en lettvint eplekake i langpanne.
Langpannesjokoladekake til barneselskaper
19
Oppskrifter
Langpanne-eplekakeFølg oppskriften på kaken ovenfor (uten kakao).
Når du har helt røren i langpannen, skjærer du ca. 1 kg epler i båter (ta ut kjernehuset først, men det er ikke nødvendig å skrelle eplene). Legg båtene som taksten i rader oppi deigen. Til slutt drysser du sukker og kanel over kaken. Stekes ved 180°C i ca. 40 minutter, til kaken er gyllen oppå. Serveres lunken eller kald, med pisket krem eller vaniljeis.
FOTO
: iS
tock
FOTO
: Fru
kt.n
o
20
Sjokoladekake for allergikere, uten egg, melk og gluten(1 langpanne)
350 g melkefri margarin
850 g glutenfritt mel (for eksempel Semper finmel)
600 g sukker
5 ss kakaopulver
2 ss bakepulver
3 ts vaniljesukker
¼ ts salt
8 dl vann, eplejuice eller eventuelt rismelk
1 boks soyarømme (2 dl) (kan sløyfes, ha da i litt mer væske)
Smelt margarinen over lav varme i en kjele eller i mikrobølgeovn. Bland sammen de tørre ingrediensene, og hell i den smeltete margarinen. Rør i vann/eplejuice eller rismelk. Hell røren i en bakepapirkledd langpanne.
Stekes ved 180°C i 35–40 minutter.
Bruk samme glasur som til sjokoladekaken ovenfor, men erstatt kokesjokoladen med kakaopulver og bruk melkefri margarin.
Variasjon: Hvis du dropper kakaopulver, kan kake-oppskriften brukes til sukkerbrød for allergikere, uten egg, melk og gluten.
Vanlig sukkerbrød til bløtkake(En kakeform, ca. 27 cm i diameter)
6 egg
145 g sukker
80 g (1½ dl) hvetemel
50 g (¾ dl) potetmel
2 ts bakepulver
Pisk egg og sukker til eggedosis. Bland inn det tørre. Smør en rund form med en diameter på ca. 27 cm godt, og dryss den med semulegryn. Hell i røren, og stek sukkerbrødet ved 150°C ca. 20–25 minutter. Kjenn etter med en spiss pinne om den er ferdigstekt – er kaken ferdig, skal det ikke henge noe deig igjen på pinnen.
Et sukkerbrød skal alltid dynkes godt før det fylles.Til dynkingen kan du bruke melk, appelsinjuice (spesielt godt hvis du skal ha sjokoladekrem), eller eplejuice.
Friske bær og frukt er godt fyll, f.eks. jordbær i tynne skiver (gjem noen pene bær til pynt på toppen), bananer (gjerne en blanding av jordbær og bananer), bringebær, boysenbær eller kiwi. Hermetiske ananas eller hermetisk fruktsalat er også godt. Du kan imidlertid også bruke mange varianter av syltetøy eller ferdigkjøpt fruktkompott, hvis du heller foretrekker dette.
Pisket krem
5 dl kremfløte piskes sammen med 4 ss sukker og 1 ts vaniljesukker.
FOTO
: Fru
kt.n
o
21
Melkefri krem for allergikere4 dl Odense Erlet
100 g sukker
2 ts vaniljesukker
1 knivsodd salt
Alle ingrediensene piskes sammen til krem.
Noen typer soyafløte kan også piskes til krem.
Muffins (Ca. 15 muffins)
200 g margarin
4 egg
4 dl sukker
6 dl mel
2 ts bakepulver
2 dl husholdningsfløte eller melk
Smelt smøret ved lav varme i en kjele eller i mikrobølgeovnen. Visp egg og sukker til eggedosis. Bland mel og bakepulver, og hell det i eggedosisen sammen med det smeltete smøret og fløten.
Tilsett smak etter ønske: 1 ss kakao, eller 1 dl blåbær, eller 1 most banan eller 1 dl små epleterninger.
Fyll røren i muffinsformer. De skal bare være halvfulle, da de hever under steking. Stekes ved 175°C i 10–12 minutter.
22
Taco Taco er populær og barnevennlig servering. Ta-coskjell er som regel uten gluten, og taco egner seg derfor godt til servering for matoverfølsomme barn. Oppskrifter og ferdige krydderblandinger er lett tilgjengelige i alle dagligvarebutikker, men husk å sjekke innholdsfortegnelsene for gluten. Bruk kylling-kjøttdeig til kjøttsausen. Tilbehøret settes i skåler på bordet, slik at hvert barn kan lage sin egen taco etter smak og behag.
Kjøttsaus (8 porsjoner):
1 kg karbonadedeig/kjøttdeig eller kyllingkjøttdeig freses i stekepannen sammen med en finhakket løk, samtidig som den smuldres med to gafler. Tilsett 2 dl vann og innholdet av to pakker ferdig kryddermiks. La sausen putre en liten stund før den settes frem på bordet sammen med resten av tilbehøret.
Tilbehør:
Ferdigkjøpte sauser og salsaer, hermetiske maiskorn, hakkete tomater, oppskåret issalat, hakket rå løk eller purrestrimler, rømme (kan erstattes med soyarøm-men ”Soya supreme”), revet gul ost (kan erstattes med soyaost). Avokadokremoppskriften er også godt tilbehør til taco.
FOTO
: Mat
prat
.no
23
Hamburgere Hamburgere laget av kjøttdeig/karbonadedeig eller kyllingkjøttdeig har mange av de samme fordelene som taco. Hamburgere kan kjøpes ferdiglagde, men sjekk innholdsfortegnelsen for svinekjøtt og gluten. Tilbehøret kan serveres i små skåler, slik at barna selv kan sette sammen sin favorittburger.
Hamburgerbrød uten gluten kan kjøpes i helseko-stbutikker, men er dyre. Du kan også lage dine egne hamburgerbrød ut fra den glutenfrie bolleoppskriften, hvis du dropper sukker og kardemomme i deigen. Hamburgerbrødene kan pensles med vann og drysses med sesamfrø før steking. De kan lages god tid i forveien og oppbevares i fryseren til de skal brukes.
Hamburgerbrødene blir ekstra gode hvis de blir var-met litt på grillen eller i stekeovnen før bruk.
Hamburgere (ca. 8 stk.):
1 kg kjøttdeig/karbonadedeig/kyllingkjøttdeig blandes med 2 ts salt og 1 ts pepper. Hvis du liker det, kan du også blande inn 4 ss worchestersaus for å få en litt kraftigere smak. Lag åtte flate burgere og stek dem på sterk varme.
Tilbehør:
Sennep, ketchup, syltede agurker, rå løkskiver eller ferdigkjøpt sprøstekt løk, men sjekk for gluten (Food-man har en glutenfri variant), strimlet salat og tomat-skiver. En skive gul ost (evt. soyaost) kan legges oppå hamburgeren når den er snudd og skal stekes ferdig på den andre siden. Hamburgerdressing kan kjøpes ferdig på flaske.
24
w
25
w
Jul og juleselskap
05Julen er den mest langvarige og intense festsesongen i Norge. Å ta del i dette er ikke alltid så enkelt for dem med minoritetsbakgrunn som verken drikker alkohol eller spiser vanlig norsk julemat. Mange av de tradisjonelle julerettene, som skinkestek, ribbe og medisterkaker, er dårlig egnet til å servere gjester fra en lang rekke etniske grupper. Mange med minoritetsbakgrunn velger derfor å droppe juleselska-per, men vi kan med enkle virkemidler få til sammenkomster i julen som ikke virker ekskluderende. Det er særlig viktig å gi mulighet til å velge bort svinekjøtt og alkohol. Ha et godt utvalg av for eksempel kyllingretter, vegetarmat, frukt juice og vann. Det er også viktig at ingen skal behøve å begrunne hvorfor de ikke drikker alkohol.
26
JulebufféEt arrangement som egner seg godt for multikul-turelle gjester, er en julebuffé, som kan arrangeres gjennom hele advents- og juletiden. Buffeer er like hyggelig enten det er dag eller kveld, og er det per-fekte arrangementet når du skal ha mange gjester. En viktig fordel er at det meste av maten kan lages ferdig i god tid i forveien. Dette er også velegnet til spleiselag hvor gjestene får i oppdrag å bidra med egne spesialiteter, eller får bestillinger fra deg. Forde-len med buffé er at gjestene selv kan bestemme hva og hvor mye de skal spise. For vertskapet er fordelen at man kan servere mange gjester raskt og enkelt. Sats på lett mat og sørg alltid for at det finnes veg-etarretter tilgjengelig. Ikke ha for mange småretter, lag heller større porsjoner. Dette blir mindre arbeidskrev-ende og ser også flottere ut.
Du kan enten ha bare kalde retter eller en bland-ing av varmt og kaldt. Mange av oppskriftene ellers i denne boken kan brukes, for eksempel den kalde, glaserte ørreten, gravet/røket laks, lakse-paté, grønnsaksformer og salater.
Buffébordet er festens midtpunkt. Det må ikke være for mørkt, slik at det blir vanskelig å se maten – men vær forsiktig med levende lys, som er lett å velte eller brenne seg på. Den omtenksomme vert skriver pene kort med navn på rettene og hva de inne-holder, og plasserer disse ved serveringsfatene. Sett gjerne rettene i flere høyder. Dette ser flott ut og gjør det lettere å forsyne seg.
27
Dekk gjerne i følgende rekkefølge, så blir det enkelt for gjestene å få med seg de ulike tingene:
1. Tallerkener
2. Salat og dressing
3. Småretter med tilbehør
4. Hovedretter med tilbehør
5. Brød
6. Smør
7. Bestikk og glass
8. Drikkevarer
9. Salt og pepper bør settes ut der hvor gjest-ene sitter og spiser
10. Vannmugger settes også ut på spisebor-dene
Porsjonsberegning
En buffégjest spiser i gjennomsnitt 450 gram mat, fordelt på følgende måte:
Kjøtt, fugl eller fisk: 200 gram Poteter, ris, pasta, brød: 125 gram Grønnsaker: 125 gram
28
Viltpaté(6-8 porsjoner)
500 g reinsdyr- eller elgkarbonadedeig
1 dl tørket, knust brød (eller 2 skiver skor-peløs, daggammelt brød)
2 dl fløte
1 liten løk
1 ts tørket rosmarin eller timian
1 ts salt
1/2 ts pepper
2 ss tyttebær (kan erstattes med rosa pep-perkorn)
Bland fløte med brød og la det stå og svelle i 5–10 min. Bland dette med karbonadedeigen, løken, som først er finrevet eller finhakket, timian/rosmarin og tyttebærene/pepperkornene til en smidig farse. Smak til med salt og pepper.
Smør en liten brødform og hell farsen oppi. Stekes ved 200°C i 45 minutter.
Viltpateen kan lages et par dager i forveien og oppbevares i kjøleskap. Den tas frem i god tid før servering, da den smaker best i romtemperatur. Pateen skjæres i tynne skiver. På hver tallerken legges en skive paté på et salatblad. Ved siden kan du servere fersk loff eller rugbrød og tyttebærkrem, eller cumberlandsaus (kjøpt eller hjemmelaget).
Tyttebærkrem 3 dl kremfløte (kan erstattes med crème fraîche eller seterrømme)
6 ss tyttebærsyltetøy eller tyttebær
Kremfløten stivpiskes og blandes med tyttebær-syltetøy eller rørte tyttebær. Bruker du rømme/crème fraîche, røres alt bare sammen.
FOTO
: Mat
prat
.no
29
Oppskrifter
Cumberlandsaus600 g rips
400 g solbær
1 appelsin
1 dl vann
1 kg syltesukker (med pektin)
Vask appelsinen godt og skrell den med en potetskreller (bare den gule ytterste delen av skallet). Strimle skallet fint. Ta skinnet av appelsinbåtene og skjær dem i små biter. Bland alle ingrediensene, unntatt sukkeret, i en kjele og kok under lokk i 10 minutter. Tilsett sukkeret og la det koke i ytterligere 2 minutter. Ta kjelen fra varmen og fjern eventuelt skum på toppen nøye. Hell blandingen opp i rene, små syltetøyglass. Sett på lokk. Oppbevares kjølig frem til bruk.
Tips: Den hjemmelagede cumberlandsausen er en glimrende vertinnegave når du selv er invitert i selskap.
FOTO
: Mat
prat
.no
30
31
Kokt, lettsaltet og røkt lammelår (6–8 porsjoner)
1 lettsaltet, røkt lammelår (2,5–3,5 kg)
Har du en stor avlang kjele, for eksempel en fiskekjele, kan du koke låret i denne. Legg låret i kjelen. Stikk inn et steketermometer i den mest kjøttfulle delen av låret. Kok opp vann og hell over låret; vannet skal så vidt dekke kjøttet. La lammelåret trekke ved svak varme til termometeret viser ca. 70°C. Har du ikke stor nok kjele, kan du pakke låret inn i alu-miniumsfolie eller en stekepose og ”koke” det i stekeovnen ved 125°C. Husk steketermometeret.
Koke/trekketiden er 3–3 ½ time. Serveres varmt eller kaldt med rot-grønnsaker til, for eksempel kålrotform (se under).
Kålrotform(6 – 8 porsjoner)
2 store kålrot
2 ss lys sirup (kan erstattes med 2 ss sukker)
3 dl matfløte
1 lettvispet egg
2 ss hvetemel
salt, pepper
ca. 3 ss strøbrød /griljermel
Skrell og skjær opp kålrot i biter, som kokes møre i vann. Tilsett ca. 1 ss salt. Slå av vannet og mos kålroten med en potetmosstamper. Tilsett sirup, fløte, vispet egg og matfløte. Bland til en ganske løs mos (tilsett litt mer fløte eller melk om nødvendig). Smak til med salt og pepper, og hell røren i en smurt ildfast form. Strø over strøbrødet/griljermelet. Stekes ved 200°C i ca. 40 minutter.
32
SildebordSildebord er en gammel skandinavisk jule-tradisjon som er velegnet for mange slags julegjester. De enkelte silderettene egner seg også bra til et koldtbord, enten det er jul eller påske. Men ikke alle liker sild, og det er derfor viktig å sjekke med gjestene på forhånd om de liker silderetter. Det er også lurt å ha et par nøytrale alternativer ved siden av, som for eksempel røkelaks og gravlaks.
Silderetter skal stort sett lages noen dager i forveien. Prosessen kan rasjonaliseres ved på forhånd å gå gjennom de oppskriftene som skal brukes og for eksempel koke alle de hardkokte eggene du kommer til å få bruk for på en gang.
Kryddersildfileter kan brukes til alle typer silderetter. De kan kjøpes ferdig renset på boks, for eksempel har Norrøna kryddersild av førsteklasses kvalitet. Til en sildeaften for 10–12 personer trengs ca. 25 kryddersild-fileter. Det er seks–åtte fileter i hver boks, og du vil da trenge ca. 5 bokser totalt.
Start med å vanne ut sildefiletene. Det klarer seg med én–to timer, litt etter hvor sterk smak du foretrekker.
33
Sennepssild4 utvannete kryddersildfileter
Sennepssaus:
1 ss vanlig sennep
½ dl farin
3 ss olje
½ dl eddik eller sitronsaft
1 dl fløte eller rømme
1 liten rødløk eller vanlig løk
1 sylteagurk
2 hardkokte egg
klippet grønt: gressløk, persille eller dill
Skjær filetene i ca. 2 cm brede stykker og legg dem i en bolle. Finhakk eggene (dette kan gjøres ved at eggene først legges langsetter i egghakker-en, deretter på tvers), og dryss eggene over sildefiletene. Rør sennepen sammen med sukkeret, tilsett oljen i en tynn stråle, rør hele tiden. Tilsett eddiken eller sitronsaften, og tilslutt fløten eller rømmen. Bland i finhakket sylteagurk og fin-hakket løk. Hell sausen over sildebitene og avkjøl.
Variasjon: De hardkokte eggene kan sløyfes. Hvis du er glad i karri, kan 1 ts karri røres inn i sennepssausen.
Sherrysild5 utvannete sildefileter
5 ss tomatpuré
5 ss sherry
10 ss sukker
Dill (hvis frisk, klipp opp et par stilker – hvis tørket, ca. 1 ss)
1 ts tørket timian
Skjær filetene opp i ca. 2 cm tykke biter og hell dem opp i en bolle. Rør sammen ingrediensene til sausen, og hell over filetene. La stå kjølig et døgn før servering.
Sursild 4 utvannete kryddersildfileter
2 løk
1 pk sursildkrydder (fås ferdigkjøpt)
1 ½ dl sukker
1 dl eddik (7 %)
1 ½ dl vann
Filetene skjæres i ca. 2 cm tykke biter og legges lagvis i en glasskrukke med sursildkrydder og løk skåret i tynne ringer. Sukker, eddik og vann kokes opp, avkjøles og helles over silden. La stå og trekke minst ett døgn før servering.
34
w
35
w
Religioner og mat
11Vi skal nå se litt nærmere på noen av de viktigste ulike trosretninger vi møter i Norge og deres forhold til mat og høytider.
På verdensbasis er det fem hovedreligioner: kristendom, islam, jødedom, buddhisme og hinduisme, som alle utøves med store innbyrdes variasjoner etter hvor i verden de befinner seg. Alle verdensreligionene gjenfinnes her i Norge.
Det er religionsfrihet i Norge. Samtidig er den evangelisk-lutherske tro offisiell religion, og Den norske kirke er organisert som statskirke. Ca. 85 prosent av befolkningen i Norge er medlemmer av statskirken (betyr at ca. hver syvende person i Norge ikke er tilknyttet Den norske kirke). Omtrent ti prosent er medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Fem prosent er verken medlemmer av Den norske kirke eller et annet tros- eller livssynssamfunn.
36
KristendomKristendommen er den mest utbredte av verdens religioner, med ca. 2 milliarder tilhengere.
Av de kristne kirkesamfunnene er den katolske kirke størst, med drøyt 1 milliard medlemmer over hele verden. Den ortodokse kirke har omtrent 240 millioner medlemmer, med tyngdepunkt i den østlige delen av Europa samt Hellas. Det finnes flere Protestantiske kirker som til sammen har mange hundre millioner medlemmer. Dette er kirker som vokste fram under reformasjonen i 1500-tallets Europa, og nye kirker har igjen sprunget ut av disse. De viktigste protestantiske kirkene er Den reformerte kirke, Den anglikanske kirke, Den lutherske kirke, Baptistkirken, Metodistkirken, Pinsebev-egelsen Adventistkirken. Blant Kvekerne er et mange kristne, men det å være kveker er mer en livsholdning enn en trosform.
Kristendom og mat
De fleste kristne kirkene har ikke spesielle påbud når det gjelder kosthold. Noen kirkesamfunn har forbud mot alkohol, for eksempel syvendedagsad-ventister og Mormonere. Syvendedagsadventister avholder seg dessuten fra te, kaffe og tobakk. De skal heller ikke spise svinekjøtt, og svært mange er vegetarianere.
Høytider
De fleste kristne kirkesamfunn feirer de samme høytidene som er vanlige i Norge. Unntaket er Jehovas vitner, som ikke feirer jul, fødselsdager og andre merkedager som de antar har ikke-bibelsk opprinnelse.
Noen av de ortodokse katolske kirkesamfunnene, som for eksempel den gresk-katolske og russisk-katolske, feirer sine høytider basert på en månekalender (månedene går fra nymåne til nymåne, og gir et noe kortere år enn i den vestlige kalender). Disse høytidene vil derfor komme til forskjellige tider enn de vestlige høytidene.
FOTO
: iS
tock
37
IslamEtter kristendommen er islam den religionen i verden som har flest tilhengere, over én milliard. Tilhengerne av islam kalles muslimer. I Norge er det sannsynligvis mer enn 110 000 muslimer. Dette gjør islam til den nest største religionen i Norge.
Islam er et over 1300 år gammelt trossamfunn som oppsto i Arabia. Som i kristendommen tror mus-limene at det bare finnes én Gud. Ordet islam betyr ”å bøye seg for Gud”. Det arabiske navnet for Gud er Allah. For muslimer er Allah evig, allvitende og allmektig. Allah har alltid eksistert og kommer alltid til å eksistere. Allah har ingen form eller skikkelse. Allah kan verken bli sett eller hørt, og er verken hankjønn eller hunkjønn. Allah har ingen barn, foreldre eller partner. Allah ble ikke skapt av noe annet vesen.
Islam ble gjort kjent for menneskene gjennom pro-feten Muhammed (570–632 e.Kr.) og spredte seg raskt i Midt-Østen. Muhammed var et menneske, ingen gud, og den siste av en rekke profeter. Den hellige skriften i islam er Koranen. Muslimene tror at Koranen ble åpenbart til Muhammed og at denne er en perfekt kopi av en tekst som finnes i himmelen.
Muslimenes hellige hus kalles en moské. Selv om muslimene ber fem ganger om dagen, trenger de ikke å gjøre dette i en moské – men visse regler må like fullt følges. For mange er det vanlig å be etter-middagsbønnen fredag i moskeen. Da holdes det samtidig en preken eller tale.
Sentralt i islam er læren om de fem søyler. Dette er fem måter for muslimer å utøve religiøse handlinger på:
1. Trosbekjennelsen (shahadah): “Det er ingen annen gud enn Gud! Og Muhammed er Hans profet.”
2. Bønn (salat): fem ganger om dagen.
3. Almisser (zakat): en viss andel av inntekten skal gis til veldedige formål.
4. Faste (sawm): gjøres under den niende måneden som heter Ramadan i den islamske kalenderen.
5. Pilegrimsferd (hajj): muslimer som er i stand til det, skal minst én gang i løpet av livet reise på pilegrims-ferd til Mekka.
Ved å leve etter de fem søylene, lever muslimer på en god og ansvarlig måte i tråd med islam.
Det er i hovedsak to grupper av muslimer: Sunni og Shia. Sunnimuslimene utgjør ca. 90 prosent av alle muslimene i verden. På grunn av islams store utbre-delse er det store lokale variasjoner i hvordan islam praktiseres rundt om i verden.
FOTO
: iS
tock
38
Islam og mat
I islamsk medisinsk lære har kostholdet en frem-tredende rolle for god helse, forebygging og helbre-delse av sykdom. Det legges vekt på de lindrende og helende egenskapene ved en rekke næringsmidler og vekster. Kroppens naturlige likevekt opprettholdes ved et balansert og måteholdent kosthold. Holdningene til mat og hvordan man spiser har både en etisk og en helsemessig dimensjon. Profeten Muhammed anbe-falte måtehold gjennom å venne seg til å fylle magen med en tredel mat, en tredel vann og en tredel luft.
Ortodokse muslimer begynner måltidet med å velsigne maten. De spiser hovedsakelig med høyre hånd, og vil ofte spise med hendene. De vasker hendene før maten, og vasker hendene og skyller munnen etter maten.
Muslimer kan spise planter og vekster som frukt, grønnsaker, korn og urter. Unntak er vekster som kan virke berusende samt giftige planter som ikke egner seg som menneskeføde. Likeledes er all sjømat tillatt, uavhengig av slaktemetode.
For kjøttmat finnes det begrensninger for hvilke typer dyr som er tillatt føde, samt for hvilke slaktemetoder som er godkjent. Selv om kjøttprodukter som pålegg og pølser bare inneholder kjøtt fra tillatte dyr, må dyrene være slaktet etter forskriftene. Det er forbudt å blande kjøtt og melk.
De grunnleggende reglene for slakting er nokså like for islam og jødedommen. I Norge har den samme slaktemåten vært brukt blant reindriftssamer, og har også i tidligere tider vært vanlig blant norske bønder og småbrukere. Denne slaktetradisjonen er således ikke et fremmedelement i forhold til tradisjonell norsk kultur.
I Norge finnes det slakterier hvor dyr slaktes av mus-limer etter de islamske forskriftene. I de fleste større
FOTO
: iS
tock
39
byene finnes det butikker som selger slike produk-ter, som regel merket ”halal”. Kjøtt slaktet av jøder og kristne er også akseptabelt for muslimer, såfremt de muslimske forskriftene ellers er fulgt.
Mat som er tilberedt etter ortodokse, jødiske for-skrifter (kosher), er generelt også tillatt for muslimer å spise. Jødene har imidlertid ikke alkoholforbud, og koshermat er derfor bare tillatt for muslimer når den ikke inneholder alkohol.
Svinekjøtt og blodmat samt selvdøde landdyr er forbudt i henhold til islam. Innmat er ikke forbudt, men produktene forutsettes renset for blodrester før tilbereding. Det er også forbudt med kjøtt fra rovdyr (ulv, løve, leopard og rovfugl som hauk, ørn og falk), insekter (bortsett fra gresshopper) og krypdyr. Frosk er eksplisitt forbudt, både som mat og medisin. Når det gjelder sjømat vil majoriteten av muslimer tillate all slags fisk og sjømat. Shia-skolen forbyr derimot sjødyr som ikke har skjell, for eksempel kreps, ål, hummer, krabbe og hval.
Hvis man er drevet av nød, kan man spise ellers forbudt mat.
Alle alkoholholdige drikker er forbudt. Dette forbu-det omfatter også alle andre rusmidler og narko-tiske stoffer. Druer er lov, men ikke vin – men eddik, som er laget av vin uten lenger å være berusende, er tillatt.
Forskriftene for hva som er tillatt og hva som er forbudt, henger nøye sammen med synet på renhet og urenhet. En liten mengde urene substanser vil ikke uten videre forurense en stor mengde rene substanser. For eksempel vil tilsetting av en liten mengde urent stoff som verken påvirker matens lukt, farge eller smak, ikke gjøre mat uren. Kokekar som er brukt til å koke uren mat i, må vaskes før de kan brukes til å tilberede ren mat igjen.
Retningslinjene for kosher-/halalslakting er som følger:
• Vis hensyn: En skal ikke slakte noe dyr med andre dyr til stede.
• Unngå smerte: Slakting skal bare skje med en skalpellskarp kniv med helt glatt
blad og i ett enkelt, raskt, rett og dypt snitt over strupen som ikke river opp
huden eller kjøttet (for å unngå smerte). Alle andre slaktemåter – slag (inkludert
svimeslag), giftinjeksjon, skudd, kveling og lignende – er forbudt.
• Raskt bevisstløshet er viktig: En skjærer over halspulsåren, luftrøret og spiserøret
med ett raskt kutt (for å unngå smerte) – dermed går oksygentilførselen til hjernen
ned svært raskt, og dyret mister bevisstheten før smerten når hjernen.
• Blodet må forlate dyret: Alt blod er totalforbudt å spise etter islamsk og jødisk reli-
gion. Når dyret har mistet bevisstheten, heiser en gjerne dyret opp etter bakbena
for å la blodet renne ut så raskt og effektivt som mulig.
I Norge finnes det slakterier hvor dyr slaktes av muslimer etter de islam-ske forskriftene. I de fleste større byene finnes det butikker som selger
slike produkter, som regel merket ”Halal”. Kjøtt slaktet av jøder
40
Fastemåneden (Ramadan)
Ramadan er den niende måneden i den islamske ka-lenderen, som er basert på månens faser. I forhold til vår kalender forskyves måneåret 10–12 dager i året, slik at ramadan hvert år faller litt før fjorårets faste. Ramadan varer i 29 eller 30 dager, og i denne peri-oden skal muslimene avstå fra mat, drikke og sek-suelt samvær fra daggry til solnedgang. De skal også avstå fra inntak av for eksempel medisiner og tobakk og unngå injeksjoner og blodoverføringer. I overens-stemmelse med Profetens praksis, er det anbefalt å spise og drikke før fasten setter inn ved daggry og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et middagsmåltid. Alle troende muslimer går igjennom denne fasten.
Unntatt fra påbudet om faste er barn og mentalt syke samt eldre og svake som ikke tåler påkjenningen. Kronisk syke kan innta nødvendig medisin uten å bryte fasten. Gravide og ammende kvinner kan fritas hvis fasten er utilrådelig av hensyn til dem selv eller barnet.
Hvis man av en eller annen grunn ikke gjennomfører fasten, kan avlat gjøres ved å donere penger til fattige.
Høytider
Muslimenes hviledag er fredag, på samme måte som kristne har hviledag på søndag. Muslimene har to viktige høytider i året. Det er Id al-fitr og Id al-adha.
Id al-fitr feires i slutten av fastemåneden ramadan med fest, bønn, gaver og aktiviteter. Fes-ten holdes fordi Muhammed oppfordret folket til å feste og ha det hyggelig med tillatelse fra Gud – i tillegg til at de fester for å markere at fasten er slutt.
Id al-adha er den andre høytiden. Den starter den 12. måneden i året (islamsk kalender) og varer i fire dager.
FOTO
: iS
tock
41
JødedommenJødedommen, som er jødenes kultur og religion, oppsto etter jødenes babylonske fangenskap og bygger dels på bruken av ”Loven” som rettesnor for det daglige liv, dels på profetenes forkynnelse av Jahve som eneste gud. Senere (400 – 500 e.Kr.) ble den utvidet med Talmud. Ideen om tilbakekomsten til det forjettede land, Israel (og Jerusalem), har alltid stått sentralt. Dette har vært nært knyttet til den messianske tanke: Først ved Messias’ komme vil det “virkelige liv” begynne. Disse forestillingene står i forbindelse med en ikke fast utformet lære om den “kommende verden”. Troen på evig frelse er en del av jødedommens vesen, mens forestillingen om evig fortapelse er fremmed.
Det finnes ca.17 millioner jøder i verden, derav 2,5 millioner i Europa, 7 millioner i Nord-Amerika, ca. 5 millioner i Asia og 2 millioner i det tidligere Sovjetunio-nen. I Norge bor det ca. 1 500 jøder. Jødene i Norge har to samlingssteder – mosaiske trossamfunn som ligger henholdsvis i Oslo og Trondheim.
Jødedom og matJødiske spiseregler definerer mat enten som ”kosher” (ren) eller ”treif” (ødelagt, uren, og derfor forbudt). Kun kjøtt fra “rene” dyr som har kløvde hover (ikke hest) og tygger drøv, er tillatt. Svinekjøtt er forbudt. Jøder kan spise reinsdyr, men ikke elgkjøtt (pga. forskjeller i klovene). Fjærkre (for eksempel høns, kalkun, fasan og tiur) er tillatt.
Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. For eksempel er ikke ål, breiflabb eller hval lov å spise. Ortodokse jøder kan heller ikke spise reker, scampi, blåskjell, sjøkreps eller hummer. Rovfugl, krypdyr og
bevingede krypdyr er ikke kosher, samt noen deler av de tillatte dyrene som inneholder spesielle typer fett.
Frukt, grønnsaker og matprodukter basert på disse, kalles “parve” (nøytrale), og kan serveres enten med kjøtt eller med melk. Fisk, som regnes som parve, kan spises i samme måltid som kjøtt, men fisk og kjøtt skal inntas atskilt. Kjøtt kan ikke inntas med melk, og man kan derfor heller ikke koke kjøtt i melk eller fløte (inkludert fjærkre). Eventuell saus med melkeproduk-ter må tilberedes og serveres separat, slik at jøder kan slippe å spise denne.
Ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost og cottage cheese) kan bare benyttes når løypen er syntetisk. Dette vil fremgå av pakningen.
Jødedommen har egne ritualer ved slakting, og bør bare spise kjøtt som er slaktet i henhold til kosher-regler. Reglene er svært like muslimenes ritualer for ”halal”-slakting. FO
TO: i
Sto
ck
