Embed Size (px)
Citation preview
1
Velkommen
til oss i
Prestmarka barnehage
2017-18
2
INNHALDLISTE Generelt om Prestmarka barnehage 3
Visjon 6
DUÅ 7
Oppstart 7
Barns medverknad 8
Reglar mot mobbing 9
Dags rytme stor avd. 10
Dags rytme liten avd. 11
Innhaldet 12
Møte i garderoben 12
Måltid 12
Leik 14
Rydding 14
Samling 15
Grupper 15
Språkgrupper 16
Radøy hallen 16
Terapibasseng 16
Handvask / Toalett 16
Påkledning 17
Merking av klede 17
Leik ute 18
Tur 19
Henting / samarbeid 19
Samarbeid med nærmiljø 20
Møter i barnehagen 20
Fokus / Satsnings områder 21
Barns utvikling 23
Språk 23
Motorikk 25
Leik 29
Logisk 31
Praktisk informasjon 32
Plan framover 32
Overgang barnehage / Skule 32
Foreldremøte 32
Dette kan foreldra forvente av barnehagen 33
Dette forventar barnehagen av heimen 33
3
Velkommen til oss i Prestmarka barnehage Generelt om Prestmarka bhg.
Barnehagen har i år 8 avdelingar, fleire med utvida barnegruppe, slik at ein i teorien
er noko større. 5 avd. i Prestmarka, avd. på Dale og 2 avdelingar i bygget ved
legekontoret. Ca 135 born og ca 40 tilsette.
Dale – småbarns avdeling
Dale ligg ca 8 km i avstand frå hovedbygget –
ikkje heilt ideelt, men det går greitt.
Frå oppstart i år er det 15 born, men det
kjem fleire utover året. 8 jenter og 7 gutar,
blanding mellom 2015 og -16 -modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Agnethe Wedaa 100%
Barnehagelærar Øyunn Færøy
Barne-og ungdomsarb. Aud Mokaadi Lisbeth
Frydenlund og Renate Thommassen – alle jobbar 100 % stilling
Solhall - førskulegruppa
Avdelingane her ligg ein liten kilometer frå
hovedbygget. Solhall har rein
førskulegruppe, det vil sei at alle er født i
2012. I år er det totalt 31 born, 15 jenter
og 16 gutar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Therese Barvåg og Veronica
Instebø 100%
Barnehagelærar Anne-Mette Krøger 100%
Barne-og ungdomsarb. Aina P. Storheim og Anita Solen – alle jobbar 100 % stilling,
Assistent Elisabeth Taule og Randi Villanger
Solstrålen – avdeling med 3-5åringar
Denne avdelinga vart oppretta i 2015. Her skal det totalt gå 15 born, 6jenter og 9
gutar. 6 2014 modellar og 9 2013-modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Malin Refsdal Sandnes 100%
Barne-og ungdomsarb. Anne-Gro Fitje og Sissel Kvalheim – alle jobbar 100 % stilling
4
Hovedbygg:
Avdeling Nordastova - avdeling med 3-5åringar
Dette er den eldste avdelinga i Prestmarka barnehage. Ein del foreldre har nok hatt
sitt første møte med barnehage her som barn sjølv. I år er det totalt 26 born på
denne avdelinga. 13 jenter og 13 gutar. Her og, jamt fordelt mellom 2012 og 2013-
modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Silje Lin Birkeland100%
Barnehagelærar Victoria Hegna
Barne-og ungdomsarb. Britt Heidi Christiandslund100% – Reidun Lervik 50 %, Nathalie
Kvalheim 20 %
Assistent Hege U Morken 80%, Silvia Krause 70 %,
Avdeling Sørastova- avdeling
med 3-5 åringar
Også her 19 born totalt, 9 jenter og
10 gutar, jamt fordelt mellom 2012 og
2013-modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Karen-Ann Ervik 80%
Barne-og ungdomsarb. Torhild Grevle
100 % stilling, Mona R Ottesen 90%
Reidun Lervik 50 %
Lærling Niklas Johansen 80 %
Avdeling Blå- småbarnsavdeling
Her går 10 born totalt, 5 jenter og 5 gutar. 4 2015-modellar og 6 2016-modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Inger-Berit Langård 100%
Barne-og ungdomsarb. Ingunn Straume 80 %, Åse-Gunn Bøe–50 % stilling Assistent
Cathrine Lunde Kvalheim 90%
Avdeling Raud- småbarnsavdeling
Her går 10 born totalt, 6 jenter og 4 gutar. 7 2015-modellar og 3 2016-modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Monica R. Kjenes 100%
Barne-og ungdomsarb. Monica Røyseth og Karen Magrete Lervik alle jobbar 100 %
stilling
5
Avdeling Kjellarstova- småbarnsavdeling
Her går 10 born totalt, jamt fordelt med jenter og gutar og 9 2015- og 1 2016-
modellar.
Dei som jobbar her er;
Ped.leiar Kathrine K. Murberg 90 % stilling
Barne-og ungdomsarb. Bente Morken og Nathalie Kvalheim 80 % stilling,
Assistent Jill-Kristin Bøe 40%,
I tillegg har me Støttepedagog Ann-Kristin Mangerøy i 100 % stilling.
Barne- og ungdomsarbeidar Veronica S. Steindal har 60 % stilling for delt på tre ulike
avdelingar og bygg ( Kjellar, Dale og Solstrålen)
Styrarassistent Kristin Smith 100%
Styrar Rita V. Amundsen 100%
6
Visjon.
I samfunnsdelen i Radøy kommune sin kommuneplanen heiter det:
”Visjon for Radøy kommune:
Radøy - den grøne øya – tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle
Kommuneplanen skal fastsetje rammer for detaljstyring og kvar einskild avgjerd, slik
at vi som bur og arbeider i kommunen saman kan nærme oss felles målsetjingar:
• ei berekraftig samfunnsutvikling som sikrar livskvalitet og livsgrunnlag i dag og for
komande generasjonar
• aktiv deltaking i utviklinga for alle som bur og arbeider i kommunen
• sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge"
Radøy kommune sitt barnesyn er:
• Alle barn har rett til omsorg og trygg oppvekst
• Barndom og ungdom har eigenverdi; det er ikkje berre steg mot vaksen alder
• Born sine oppvekstvilkår er viktige for alle deler av befolkninga
• Læring og utvikling krev eigeninnsats.
For at borna skal trivast i barnehagen er det mange og viktige moment som må på
plass. Vaksen rolla vert difor viktig, der dei skal bl.a. væra gode rollemodellar,
førebyggja mobbing og tilrettelegga for vennskap.
Språk og kommunikasjon er ein viktig nøkkel i dette arbeidet, difor vert det eit
naturleg parallelt fokus område.
Alt dette meiner me er i tråd med, og kan sjåast i samanheng med Radøy kommune sin
plan for barnehagesektoren og oppvekst miljøet. Viser elles til kommunal bhg.plan som
skal liggja på nettsidene.
Dei vaksne si rolle er viktig, og barnehagen har satt ein minstestandar til kva ein
forventar i dei ulike situasjonane i kvardagen.
Tryggleik;
For å bygga opp om tryggleik legg me vekt på klare og tydlege grenser. Gode, forutsigbare rammer
for dagen / veka. Vaksne som er tilstades for borna.
+
Trivsel;
Vennskap og fellesskap er ein viktig forutsettnad for trivsel. Å verta sett og høyrt for den ein er, og
dermed verta møtt ulikt ut frå sin ståstad. Humor og glede.
=
Livskvalitet;
Med trivsel og tryggleik på plass, vil ein søkja nye utfordningar og borna få god livskvalitet.
7
DUÅ – Dei utrolige åra:
Radøy kommune har valgt å satse på DUÅ, eit metode opplegg på korleis ein møter
barn og bygger relasjonar. Målet er å heva barns sosiale kompetanse, auka
personalets kompetanse på gruppeleiing og betra samarbeidet mellom barnehage og
heimen. I år er det Prestmarka barnehage sin tur å verta skulert i dette. Me håpar på
at ein vil få eit godt utbytte av kursinga av personalet og at ein vil sjå fruktene av det
i praksis ute på avdelingane.
Oppstarten.
I den første tida ved oppstart er det viktig å bruke tid på tilvenning til barnehagen
for nye born. Det viktigaste for dei nye borna i starten er å verte trygg på avdelinga,
verte kjent og trygg med kvarandre og med dei vaksne. Tryggleik og trivsel for borna
er dermed våre viktigaste mål no i oppstarten saman med det å kome inn i
dagsrytmen, lære rutinar og reglar. Hugs at det òg er ein overgang for dei «gamle»
borna å starte opp att med nye born og vaksne rundt seg, ting er ikkje heilt slik det
var før ferien.
Som naturleg er vil dei borna som går ferre dagar, trengje noko meir tid på denne
prosessen, samstundes som der nok er individuelle skilnader.
For borna som kjem frå Småstovene og over på stor avd. må ein tenkje på at no er dei
yngst i gruppa. Her er mange eldre born å forholda seg til og me er færre vaksne pr.
barn enn dei har vore vane med. Dessutan er tempoet her større, og krava til borna
aukar òg.
Hugs at for lange dagar i oppstarten ikkje er så bra for barnet, la barnet gradvis få
venne seg til alt det nye.
MÅL: NY I BARNEHAGEN OVERGANG FRÅ ANNA AVDELIG
Sikra at borna har tett vaksen oppfølging
Verta trygg på rammer og rutiner
Roleg og god tilvenning
Ivareta dei borna som har gått på avdelinga
Fast personale som møter born og foreldre
Gjeld det same som for ny i barnehagen, men her er det færre vaksne og fleire born – noko som kan væra ei ny utfordring
Prøve å sikre gode relasjonar mellom borna
FORVENTNINGAR TIL PERSONALET
Presentere seg for borna og foreldra
Møta i garderoben og visa rundt
Presentera ulike leikar og tilby ulike aktivitetar for borna
Ha oversikt å legga til rette for alt alle har ein «god dag»
Væra «nær» borna
8
Barns medverknad
Rammeplanen for barnehagen seier i kapittel 4 om medverknad:
« Barnehagen skal sikre barna sin rett til medverknad ved å leggje til rette for og
oppmuntre til at borna kan få gitt uttrykk for kva dei synes om den daglege
verksemda i barnehagen.»
I barnehagen legg vi vekt på at borna skal få oppleva at dei aktivt er med og påverkar
dagen. Medverknaden skal foregå både i her-og-no situasjonar, og i tidsgrensa
planlagde aktivitetar, innafor dei rammene vi har. Borna skal ha stor fridom til val av
tema/ val innafor tema og aktivitetar i barnehagen.
I barnehagen vert barna sin medverknad m.a. ivaretatt gjennom:
val av aktivitetar når vi har gruppeaktivitetar
tankekart i samband med tema der borna sine innspel kan væra utgangspunkt
for val av kva ein skal ha fokus på vidare
samtalar med det enkelt barn i gruppa om korleis dei har det i barnehagen
Det at barn har medverknad, betyr ikkje at det dei uttrykkjer alltid er det som skal
gjennomførast. Dei vaksne skal ta den endelege avgjerda om kva som skal skje, me ein
skal lytta til barnet, og avgjerda skal grunngjevast. Slik lærer barn å godta og forstå
avgjersler, enten dei er positive eller negative.
Dei minste borna kan ikkje alltid uttrykkja kva dei likar eller ikkje likar gjennom å
seia det, og her vert det ekstra viktig å være observant på non verbalt språk og kropp
språket.
Det er eit mål for oss i barnehagen at me to gonger i året vil ha møter med dei eldste
borna ( barnesamtale), for å få fram kva dei synes om barnehagen, kva som er kjekt
og kva dei ikkje likar så godt.
Det aller viktigaste i barna sin rett til medverknad, skjer i det daglege samspelet
mellom barn og vaksne. Her er dei vaksne sine haldningar og verdisyn svært
avgjerande. Kvart barn skal bli møtt med respekt, kjenna at det blir sett og lytta til –
og at dei vaksne prøver å forstå det.
I Prestmarka barnehage vil me at kvart barn skal oppleve om seg sjølv:
- Eg er ein som er verd å lytte til.
- Eg har tankar, idear, initiativ som er interessante for andre.
- Eg har noko å gje til andre, dei likar meg.
9
Reglar mot mobbing
Barnehagen jobbar aktivt mot mobbing, og har lagt inn kartleggingar gjennom året der
ein bevist legg vekt på dette. Ut frå dette legg ein opp til reglar saman med borna
korleis ein skal opptre i lag – dette vil sjølvsakt variera år for år, alt etter korleis
klima i barnegruppa er. Pr. no er reglane som følger:
1. Lytt når andre snakkar – svara ved henvendingar på ein fin måte.
Alle skal sei «Hei» / «God morgon» og «Takk for i dag»
2. Inviter andre med i leiken – ta ansvar for at ingen er aleine utan at dei vil det
sjølv.
3. Vær vennleg med kvarandre.
Som vaksne er me viktige rollemodellar og det er viktig at me følgjer dette opp i
praksis sjølv. Både over for kvar andre og overfor borna. Det er viktig at me er
merksame under pause? – vert alle inkludert? Når me går tur, vel me å gå med
«venner» eller «kollega»? Vær obs på blikk / «himling med auger». Korleis svarar me
andre – lar være å svare – kommunikasjon generelt med kvarandre – er me like
profesjonell om det ikkje er dei me snakkar best med? Har me eit positivt eller
negativt fokus?
I tillegg er det viktig å ha foreldra med i dette – dei må væra med å dra lasset, og me
kan forventa at dei og følgjer opp desse reglane, både som gode rollemodellar og
støttespelarar.
10
Dags rytmen – STOR AVD.
Dagrytmen fortel korleis me organiserer dagen i barnehagen.
Som de ser vert det leik/tilrettelagte aktivitetar og turar på føremiddagen. Det er
ein stor fordel for barnet at det har kome til barnehagen til kl 8.30 slik at dei får ta
del i dette. Kjem ein etter 8.30 må ein kanskje oppsøkje avdelinga der dei er, t.d. i
Radøy hallen. Me gjer merksam på at dette er ca. tider, og at det kan variere frå
avdeling til avdeling.
07.00 Barnehagen opnar for dei som har meldt seg på tidlegare start.
07.30 Barnehagen opnar for alle.
Frukost fram til 8.30
08.30 Leik
Smågrupper / Tilrettelagte aktivitetar / Turar / Radøy hall.
09.30 Rydding av avdelinga.
Samlingsstund; felles eller delt etter alder/grupper.
11.15 Handvask
Hovudmåltid; smørjemåltid – varme måltid
Toalett - handvask.
Påkledning.
12.00 Leik ute
Pauseavvikling.
14.15 Avkleding - handvask.
14.30 Fruktstund
Leik inne eller ute.
Rydde avdelinga.
16.30 Barnehagen stengjer.
KJERNETIDA I BARNEHAGEN ER KL 8.30 – 15.00
11
Dagsrytme – LITEN AVD
Også her gjeld ca tider – kan variera frå avdeling til avdeling.
07.00 Barnehagen opnar for dei som har meldt seg på tidlegare start
7.30 Barnehagen opnar for alle
07.30-8.30 Frukost
08.30 Leik/Gruppeleik/Tilrettelagte aktivitetar
09.30 Samlingsstund
10.00 Garderobe/Uteleik/tur/Radøyhall
11.00 Garderobe/Handvask/Måltid
12.00 Stell/soving/ leik / aktivitetar for dei som ikkje søv.
12.30-13.30 Pauseavvikling for personalet
14.30 Fruktmåltid
15.0 Leik inne/ute
16.30 Barnehagen stenger
KJERNETIDA I BARNEHAGEN ER KL 8.30 – 15.00
12
INNHALDET:
Møtet i garderoben om morgonen.
Me ønskjer å ta imot alle som kjem i barnehagen om morgonen. Dette for at
foreldre/personal då kan utveksle informasjon og for at barnet skal føle seg sett og
tatt imot. Dette er hovudmålet vårt.
Dessverre lar ikkje dette seg alltid gjere. Dette av ulike grunnar, det som er viktig
då, er at de gjer oss merksam på at de har komme. Etter kl. 8.30 startar ein gjerne
med meir tilrettelagte aktivitetar og det er då vanskeleg å gå ifrå. Ta kontakt eller
«Gje oss eit lite vink...» det er viktig at me hjelper kvarandre i å verta «sett» om
morgonen.
Alle bør ha kome i barnehagen innan kl 8.30 - då startar «fellesprogrammet», ein
går på tur el.l.
Forventningar til personalet;
Alle skal bli møtt med «god morgon» / hei, og blikk kontakt
Ha eit vennleg ansikt og viser at ein synes det er kjekt å sjå barnet
Væra lydhør for om foresatte ønsker hjelp eller om dei ønskjer å ta avskjed med barnet aleine. (Respektere barnets og foresattes behov og ønsker.)
Ta initiativ til å utveksle nødvendig informasjon med foresatte og barnet.
Er behjelpelig når foresatte ønsker/treng dette, f.eks. konflikt, gløymte klede og lignende.
Seier ”ha det” til foresatte.
Skriver opp beskjeder, om det er andre enn deg som treng dei.
MÅLTID:
Frukost.
Me har tilbod om frukost til dei som ønskjer det. Frukosten vert avvikla frå borna
kjem til seinast kl 8.30 . Borna må ha med seg skive, knekkebrød eller yoghurt til
dette måltidet. På småbarn kan dei aller minste ha med graut. Drikke får dei hjå oss.
Forventningar til personalet;
Sjå under måltid
Hovedåltid.
Det vert servert måltid kvar dag. Då kjøper me inn godt og sunt brød og pålegg, me
dekkjer opp med fat, kopp og kniv til alle, og trener oss på å smørje maten sjølv. Me
legg vekt på eit sunt kosthald og drikke ved smørjemåltida, fiskepålegg og grønt er òg
eit fast innslag. Ein prøver å servere eit varmt måltid kvar veke.
Måltida er ofte koselege stunder, me koser oss saman rundt eit godt måltid mat. Alle
har mykje dei vil fortelja og ein kjem tett innpå einannan. Borna får her oppleva eit
tett og stort sosialt fellesskap, og det er mykje sosial trening i desse stundene.
Borna skal òg lære seg å verte sjølvhjelpen, lære ulike omgrep om ulike matsortar,
lære å sende til kvarandre og våge å prøve seg på ulike typar mat og drikke, mm.
13
Etter måltida tar borna del i oppryddinga med å setje kopp, fat og bestikk på plass
ved vasken/på trillebord. For småstovene vil dette i hovudsak gjelde på slutten av bhg
året.
Forventningar til personalet;
Ha fokus på borna
Oppmodar borna til å setje ord på omgrepa
Repeterer rett ord dersom borna har vanskar med uttale
Oppmodar borna til å væra sjølvstendig
Oppmodar borna til å være hjelpsam overfor kvarande
Barna prøver først sjølv. Dersom de ikkje får det til, er det dei voksnes ansvar å oppmuntre dei til å prøve, rettleie og hjelpe. Dei voksne må gi barn utfordringer ut fra alder/modenhet.
Barna skal lære å be om det dei ønsker å ha på maten, og dei skal bli oppmoda til å prøve nye ting.
Alt skal være på plass før den vaksne set seg – den vaksne skal være klar, og ikkje la borna vente.
Væra ein god rollemodell til det som vert servert
Ha fokus på gode samtalar rundt bordet – vente på å ta ordet og lytte når andre snakkar
Fruktmåltid.
Me kjøper inn frukt og grønt som vert delt opp for borna. Ordensjenta eller -guten
ringer med bjølla for å markere at «no er det fruktmåltid.» Dette måltidet vert
enten inntatt ved borda på avdelinga eller ute dersom me skal leike ute på
ettermiddagen òg. Til fruktmåltidet kjøper barnehagen no også inn yoghurt, som vert
servert ein gang i blandt. Men dette varierer frå avd. til avd.
Forventningar til personalet;
legg til rette for borna
har fokus på borna
snakkar om omgrep – frukt – sunt – ev andre naturlege emne
som pkt. under måltid
Bursdagsfeiring.
Me vil gjere ekstra stas på den som har bursdag. Bursdagsbarnet vert med på
flaggheising og me lager krune saman. Utover dette varierar det frå avdeling til
avdeling kva måte ein vel å markere dagen. Men likt for alle er at
bursdagsbarnet har ekstra fokus på seg denne dagen.
Ved fruktstunda samlar me alle borna ved langbord og i høgsetet/på kongestolen sit
bursdagsbarnet. Me tenner lys, syng bursdagssang, roper hurra og tar bilete. Så
koser alle borna seg rundt bordet. Det varierer fra avdeling til avdeling kva og korleis
ein feirar. Litt skilnad på kvardag og fest skal det væra, men me synes det er positivt
at borna kan glede seg over ein liten megde. Har borna fødselsdag om sommaren,
samlar me gjerne opp og feirar på førehand – slik at ein får feiring med flest frå sin
avdeling.
Forventningar til personalet;
har fokus på barnet, og at det skal væra ei «fest-stund»
som pkt. under måltid
14
LEIK.
Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen vår og det er borna sin hovudaktivitet
inne som ute. Gjennom leiken kan borna bearbeide inntrykk, tankar og kjensler, og
borna vert sosialiserte gjennom leiken. Dei lærer om verda, om andre og om seg
sjølve. Dette er i trå med rammeplanen.
Borna får lov til å leike med det dei ønskjer innanfor rimelege grenser. Dei velger
sjølv kva aktivitet dei vil ta del i, og me prøver å ha eit rimeleg variert leike- , spel- og
formingsmateriale tilgjengeleg for borna. Dermed kan borna finne noko som passer
for deira interesser og utvikling.
Borna grupperer seg som oftast sjølv i leiken, dei vaksne legg til rette og er tilstades
for å hjelpe til å vidareutvikle leiken.
Av og til bytter me ein del leikemateriale og spel mellom avdelingane som er naturleg å
bytte med, og slik kan me ofte «fornye» leiken for borna. Forventningar til personalet;
Leggje til rette for allsidig leik
Setje fram ulike leikar om morgonen, laga miljø som innbyr til leik
Ein vaksen opptatt med frukost – ein med leik
Delta i leiken / væra tilstades med borna
Ha oversikt på at alle har det bra i leiken, hjelpe dei som av ulike grunnar har vanskar med å delta i fellesskapet – dette er dei vaksne sitt ansvar
Observere og evaluere
RYDDING.
Før me tar til med ryddinga gir ordensgutten eller -jenta eit signal på at no startar
ryddetida. Alle må ta del i ryddinga, og me vaksne hjelper borna der me ser det
trengs mest. Nokre born er aktive i ryddinga, medan andre helst vil lure seg unna
dette arbeidet. Å motivere desse borna vert dermed ei viktig vaksenoppgåve. Masse
skryt og ros hjelper godt! Etter rydding set borna seg i sofaen eller på stolar og er
klare til samlingsstund eller andre aktivitetar.
Elles i kvardagen oppmodar me borna til å rydde etter seg ved ferdig aktivitet. Dette
for å innarbeide gode vanar og halde orden.
Forventningar til personalet;
Sjå til at alle deltek – vaksne òg
Væra gode rollemodellar
Sjå til at nokon ikkje har måtte ta for stort ansvar
«Ansvarleg» rydding – respekt for leikane som ein verdi
Rose dei som fortjener ros
15
SAMLINGSTUND.
Me har samlingstund stort sett kvar dag, men innhaldet og målet med den varierer.
Dette vil variere frå dag til dag men og sjølvsagt mellom avdelingane. Ein har gjerne
heille gruppa eller berre halve
Aktivitetar som er aktuelle:
tenner me lys
me trekkjer kalender
snakkar om kva vær det er ute
song og rim og regler - instrumenter
samtale om dagens tema
borna får fortelje om noko dei er opptatt av. Å våge å ta ordet i ei slik
forsamling er noko me oppmoder og støtter borna på. For nokre er dette litt
vanskeleg og skummelt, for andre er det vanskeleg å sleppe andre til då ein har
SÅ mykje ein vil seie. Å ta opp handa og klare å vente på sin tur når ein vil seie
noko prøver me òg å lære dei.
Kims leik/trylleleik/andre fellesleiker i ulike variantar noko borna set stor pris
på.
eventyr, ei forteljing der me bruker flanellograf, lese bok…
Vonleg vil fellessamlingane få fram kjensla av fellesskap mellom borna
og gleda av å vera saman på tvers av alder. Samlingane er og viktig for
å fremje språkstuimulering i gruppa.
Forventningar til personalet;
Væra klar og førebudd – ikkje la borna vente på deg!
Ha fokus på borna i tid og interesse
Være engasjert
Samlingen skal være ”litt fengande” og gi barna opplevelser - være variert
Samlingen bør inneholde minimum éin fysisk aktivitet, gjerne i starten av samlingen.
Barna skal få komme med ønskjer om temaer, sanger og leikar i samling.
GRUPPER
Avdelingane jobbar gjerne i mindre grupper. Måten dette vert organisert på kan
variere frå dag til dag og frå avd . til avd. Målsetjinga er å møte borna i mindre
grupper – få tid og ro med kvarenkelt, møte borna på sitt nivå/modning. På dette
viset vert borna lettare sett og vert presentert for ulike aktivitetar. Innhaldet i
aktiviteten i gruppa er basert på fagleg input / læring, med bakgrunn i fagområda me
jobbar etter.
Forventningar til personalet;
Være klar og førebudd
Være engasjert i borna og aktiviteten / prosessen – prosessen er viktigast – ikkje ressultatet
Observere Tilby varierte aktivitetar etter fagområda i rammeplanen
16
SPRÅKGRUPPER / LEIKEGRUPPER
Barnehagen har eigne språkgrupper med støttepedagog. Desse vert sett saman av
born som treng ekstra språk- eller sosial-stimulering. I desse gruppene vil ein og ha
med ressurssterke born, som er gode modellar i gruppa. Mange av borna ynskjer å
vera med i desse gruppene så det er alltid lett å finna nokon som vil vera med.
RADØYHALLEN
Barnehagen har vanlegvis tid i Radøyhallen. Dagar og tid kan variere frå år til år.
Barnehageåret 2017/ 2018 har me tid 10.10– 11.10 alle dagar
Me prøver å fordele tidene mellom avdelingane med små og store born – slik at
aktiviteten er best tilpassa aldersgruppa.
Avd. Dale nyttar ikkje Radøyhallen i same grad, men der har ein tilgang til lokale i
grendahuset, som ein nyttar til «fysisk / motorisk» aktivitet.
Forventningar til personalet;
Tilrettelegge for allsidig motorisk aktivitet
Sjå at alle har det bra, og får prøve seg ut frå sin ståstad
Det skal være eit minimum av styrte aktivitetar
Observere - særskilt grovmotorisk utvikling sjå vedlegg motorisk utvikling
TERAPIBASSENGET
Barnehagen har terapibassenget for bading for førskuleborna om tysdag og
onsdagane.
HANDVASK / TOALETT
Før måltida våre startar må alle borna vaske hendene sine. Dette gjer me for
hygienen si skuld. Å vaske hender før måltid og etter toalettbesøk prøver me å
innarbeide som ein sjølvsagt rutine hjå borna. Me ønskjer at de følgjer opp denne
læringa heime.
Her òg er målet å verte mest mogleg sjølvhjelpen.
Handvask etter toalettbesøk er ein sjølvsagt ting.
Forventningar til personalet;
Rettleier og legg til rette for mestring for kvar enkelt barn – er tilstade – føl opp
Når borna meistrar toalettbesøk får bestemme sjølv når dei skal gå på toalettet.
Barn som bruker bleie, får tilbud om å gå på do. Det er viktig at dei voksne er oppmerksom på barnas behov for hjelp ved toalettbesøk.
«Bleietid» er ein god tid for begrepslæring, nærleik og omsorg – ikkje rutine skift.
Dei vaksne sørger for at barn får tørre bleier ved behov og at de får ha noe innverknad på kven som steller / følger på do. (Det bør være ein barnet føler seg trygg på.)
Vikarar spør om det er greit før de skifter bleier / følger på do.
Dei vaksne må sjekke bleiene i løpet av utetida.
17
Dei vaksne hjelper barn med å innarbeider gode rutiner mht. hygiene samt at de overholder disse. Vaske hender etter toalettbesøk o.l.
Dei vaksne sørger for at barn opplever ro og trygghet ved bleieskift og toalettbesøk. Sikre respekt til dei som treng god tid – samarbeid med heimen
Dei vaksne sørger for at barna er skjerma når dei skiftar bleier / er på do.
Dei vaksne rettleier og oppmodar barna.
Dei vaksne bytter hansker / spritvasker hendene og handkle mellom kvart barn de steller
PÅKLEDNING / GARDEROBE.
Dette er ein svært travel og hektisk periode for både store og små, spesielt på dagar
då ein må ha på varme gensere, tjukke labbar, regnklede, støvlar, vottar, hue, mm.
Målet er å klare mest mogleg sjølv, og me vaksne prøver å tilrettelegje best mogleg
for det. Å få på seg kleda sjølv er ei meistring for barnet. Øv på dette i heimen òg.
Til heimen minnar me om at for borna gjev det større mestring og god sjølvkjensle om
borna har klede som eer store nok / passelege – det er lettare å ta på / av for borna –
betre å bevege seg i. Sko bør børe lett å ta av og på. Hansker klarer gjerne ikkje
borna å ta på sjølv. strikken under dress / regntøy hindrar borna å verte våt.
Forventningar til personalet;
Legg til rette for at kvart barn skal mestre ut frå sine forut setningar
Gi ros og støtte, men stiller og krav til kvart enkelt barn – og ikkje minst TID
Oppmodar borna til å hjelpe kvarandre
Før barna skal ut, bør dei prøve å gå på do. Spesielt er dette viktig i vinterhalvåret pga. mengda med klede.
Dei største barna kan sjølv være med på å bestemme kva de skal ha på seg, med veiledning fra de voksne.
Dersom barnet mangler klær eller dei er møkkete, hjelper dei vaksne barnet til å finne alternativer etter været. Det er dei vaksne sitt ansvar at barn har riktig tøy til kvar dag uansett vær.
De voksne skal ha oversikt over kva kvart enkelt barn har kledd på seg, før barnet vert sendt ut. Dresser skal være trukket over støvlene og strikken festes under benet. Barn som ikkje klarer dette sjølv, får først verbal hjelp fra dei voksne (motivasjon til å prøve selv), deretter fysisk hjelp.
Ein vaksen kler seg og går ut med ein gong
MERKING AV KLEDE.
Å halde styr og orden på borna sine ulike klede og sko er
inga enkel sak, og me som jobbar i barnehagen gjer vårt
beste. Men til dette treng me hjelp frå dykk foreldre; de
må merke alle klede og sko med barnet sitt namn. På nett finn de gode løysingar for
merking, men å skrive namnet på vaskelappen med penn er like nyttig og mykje
enklare.
18
Umerka klede/sko som me ikkje klarer å finne eigaren til, vert putta i ei korg i
garderoben, så de må leite der etter sakna klede.
LEIK UTE.
Småstovena er stortsett ute på formiddag dette pga soving etter maten. Ved fint
vær, og i vårhalvåret er småstovena og ute på slutten av dagen. Dei yngste borna i
hovedbygget varierer med å bruke leike plassen oppe og nede – primært på hausten er
dei nede.
Det er felles utetid for stor avdeling etter maten. Her får borna sjølv bestemme
kven dei vil leike med og ofte leiker borna med venner frå dei andre avdelingane. Me
vaksne hjelper dei borna som fell utafor i leiken, enten ved å hjelpa dei inn i leik eller
me tar initiativet til felles regelleik, songleik, rolleleik, mm. Me ser ofte at uteleiken
er ei tid der borna helst vil rå over tida si sjølve, og me vaksne fungerer gjerne som
hjelparar ved konfliktløysing.
Uteleiken er ein fin måte å trene motorikk, balanse og dei ulike sansane på. Me har eit
variert uteområde kor det ligg godt tilrette for dette. Dessutan får ein skiftingane i
årstidene heilt inn på seg når ein oppheldt seg ute, og som vaksen kan ein gripe fatt i
det overfor borna.
Dessverre er uteområdet godt nedslite i skogen slik at borna skitnar seg ein god del
ute. Regnklede og dressar må de ta heim til kvar helg slik at de kan vaske det og sjå
etter at det er heilt og i orden.
Me gjer og merksam på at gode klede, gjer ei meir positiv oppleving av å væra ute.
Forventningar til personalet;
Legg til rette for allsidig leik
Plassera seg slik at områder i barnehagen er dekka av vaksne – der det er born
Har fokus på borna
Ser til at alle har det bra – Observerer
Alle vaksne må setje seg inn i og vite kva reglar som er gjeldande for utetida. Dei må følgje reglane slik at borna veit kva som gjeld.
Presenterer ulike leikar
Alle voksne har ansvar for alle barna, men hver avdeling har hovedansvaret for sine barn. Viktig at dere snakker sammen, slik at alle sider av bygget er dekket opp med voksne.
Kroken på uteboden må alltid settes fast, slik at barna ikkje klemmer fingre eller klarer å låse seg inne i boden.
Av sikkerhetsmessige grunner (klemfare osv.) skal barn ikke snurre på huskene.
Sikkerhetsfelta skal være fri for leker, stein, pinner og annet barn kan skade seg på.
Barna kan leke med pinner, men fekting med pinner eller pinner i munnen er ikke tillatt. Lek med pinner følges opp av de voksne.
Lek der barna bruker for eksempel plastposer/ark og lignende følges opp av de voksne. Det skal ikke spres som søppel inne i barnehagen.
Graving skal foregå i sandkassene.
Alle vaksne har ansvar for å notere ned utstyr som ikkje fungerer til vaktmester
19
TURAR.
Friluftsliv og det å gå på tur har stort fokus hjå oss. Me bruker nærområda til
barnehagen som turmål. Døme på dette kan vere; områda rundt Radøyhallen, Grønålen,
bøkeskogen, Nøttveit, Solend, «Steppene», «strafferunden» via Skittkaien,
Seilfaldet, ol. Innimellom tar me kanskje bilen og reiser på tur andre stader på øya,
men då får de beskjed om det.
Avdeling Dale har sjølvsakt andre turområder.
Å verte uthaldande og å styrke grovmotorikken er her eit mål, i tillegg til den sosiale
delen. Det me òg ser er at borna sin fantasi og kreativitet vert skjerpa ute, dei
makter å leike lenge og svært konfliktfritt utan eit einaste leiketøy, og dei grupperer
seg gjerne annleis enn inne og dannar nye/andre venskapsband. Me går på tur i all
slags vær. Dette er det god læring i, borna får ulike erfaringar / opplevingar.
Me tar niste og drikke med på tur og utemåltid er gøy. Å grille vert òg gjort av og til.
Kor lange tura ein tek vil sjølvsagt variere mellom stor og liten avd. Og mellom
haust og vår.
Forventningar til personalet;
Visa initiativ og spreie positivitet
At turen er på borna sine premissar – Vegen er målet!
At konkrete mål med turen vert følgt opp Vaksne er rollemodell når ein er på tur òg På tur skal fokuset væra på borna
HENTING / SAMARBEID MED HEIMEN:
Barnehagen stenger kl 16.30, innan denne tida må ein hente borna. Ved henting etter
dette tidspunkt, må ein skriva under skjema for «For seint heting». Og ein vert
tilskrive eit krav.
Forventningar til personalet;
Sei ”hei” til den som kjem og hentar barnet, slik at dei ser at me veit dei har komme.
Gi tilbakemelding på kordan / korleis dagen til barnet har vært, når dette er naturlig.
Det er viktig at personalet tar initiativ til å utveksle nødvendig informasjon om barnet. Er det ikkje nokon igjen på avdelingen til barnet, gi beskjed til den som skal ha seinvakt på avdelingen om det er noe spesielt som det må informeres om.
La dei som hentar få sjå barnet i leik – vis kvar barnet er framfor å rope det ut av leiken.
Respektere dei ulike behovene til barnet og foresatte.
Være behjelpelig ved behov og når det er mulig.
Sei ”ha det” til barnet og foresatte.
Når klokka er 16.25, kan ein gjera klar born som ikkje er henta.
VIGILO:
Barnehagen innførte Vigilo januar 2017. Dette er eit elektronisk
kommunikasjonsverktøy som registrerer og informerer mellom dei ulike aktørane i
barnehagen. Me oppmodar foreldre til aktivt å nytta dette i kvardagen.
20
SAMARBEID MED NÆRMILJØET.
Nytt i år er at me har fast besøk på Velferdssenteret. Her får borna treffa ei
gruppe med eldre for ulike aktivitetar og samvær. Avdelingane rullerar på kven som
går.
Førskuleborna har som tradisjon å besøka Bogatunet i forbindelse med
Kystsogevekene. Elles prøver me i ulik grad å trekka inn ulike moment frå nærmiljøet.
Me nemner bl.a.; brannstasjon, bibliotek, folkehøgskulen, gards besøk, skulen,
kyrkja,m.m.
MØTER I BARNEHAGEN
Ped.leiar møte måndagar 8.30 – 9.30
Morgonmøter tirs – fred 8.30 – 8.40 (gjeld ikkje Dale ?)
Det er eit mål å få til ein del av avd.møter på dagtid . Då må avd hjelpe kvarandre på
tvers av avd. Dette vert i tida 10.00 – 11.00 og 14.00 – 15.00. Elles vert dette
kveldsmøter, saman med personalmøta.
I tillegg har barnehagen ein del andre møter med PPT , barnevern , helseteam , dei
andre barnehagane osv.
21
Fokus / satsings områder:
BARN LÆRER I SOSIALT SAMSPEL
Barn er barn. Kvart enkelt barn har sin eigen barndom – og denne barndommen har ein verdi i seg sjølv. Derfor er vårt arbeid prega av korleis me samspelar med kvarandre, og korleis våre væremåter slepp andre mennesker til.
Sosial kompetanse kan forklares som summen av dei sosiale ferdighetene eit barn brukar. Det handlar om å mestre samspill med andre og lykkas i å omgås andre.
Utvikling av sosiale ferdigheter skjer i møtet med andre mennesker, ved måltidet, i garderoben, og ikkje minst i leiken. Rammeplanen seier at tidlege erfaringer med jamnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og at det gjer barnehagen til en viktig arena for utvikling av sosial kompetanse, læring og etablering av vennskap.
ALDER SLIK LEGG ME TIL RETTE FOR LEIKEN FREKVENS
Kva behov borna har til ei kvar tid avheng av barnas alder, modning, utvikling og tryggleik
Legge til rette for smågrupper og aldershomogene grupper på tvers av avdelingene.
Skape mestringsglede og gi anerkjennelse.
Gi rom for utfoldelse og spontanitet.
Barns medverknad gjennom bruk av barnemøter og barneintervju.
Gi barnet mulighet for deltaking i daglege gjæremål og planlegging.
Barn hjelper barn.
Alle barn skal ha nokon å leike med kvar dag.
1 gang i veka fra ca veke 41. Haust-/vinter-halvåret kvar dag kl. 09.30. Våren vurderes ut fra barnegruppas behov. Barneintervju med barna på stor avdeling – våren. Alle avdelinger har ordensbarn hver dag.
VAKSENROLLA PEDAGOGISK HANDLING - FORVENTNINGAR TIL DEI VAKSNE Me skal ha tru på at barnet vil og kan. Me skal ha positive forventningar til barnet, og vise at det har
eigen verdi.
Me skal læra barna å lytte til andre.
Me skal hjelpa borna til å vise empati
Me skal lære borna kva det vil sei å væra ein god venn
Me skal gi omsorg, respekt og ansvar. Borna skal tilkallast ved namn – ikkje kallenamn.
Mei skal skape omsorgsfulle relasjoner til barna gjennom at me er lydhøre, gir nærhet og viser innlevelse.
Me skal gi barn tid og mulighet til å gi og ta imot omsorg fra kvarandre.
Me skal i samhandling med barnet sørge for at det får oppleve; glede, mestring og ei positiv tru på seg sjølv og andre.
Me skal ha nært samarbeid mellom barnehage og hjem.
Me skal ha kunnskap om at barn har ulike måter å kommunisere på, for eksempel gjennom å lage lyder, blikk, herme osv.
Me skal væra gode rollemodellar.
Me skal gi tilbakemelding på gode gjerningar og ikkje ha fokus på materielle verdiar.
EVALUERING / DOKUMENTASJON FREKVENS
Observasjoner fortløpende og i forbindelse med foreldresamtaler to ganger i året.
Barneintervju av alle barn på stor avdeling.
Kvart barn har ein eigen perm der personalet setter inn dokumentasjon av barnets sosiale samhandling med andre barn og voksne. Se vedlegg 3.
Evaluering av organisering - måloppnåing
Oktober/mars Februar/mars Mai
22
BARN LÆRER I SPRÅKMILJØ
Barn med solid språkleg kompetanse vil ha gode føresettnader for samspel med andre, deltaking i leik, vennskap og læring.
Å forstå det som vert sagt, kunne gi uttrykk for eigne tankar, kjensler og meiningar er viktig for å skjønne kva som skjer, samhandle med andre og ha medinnverknad.
Det er samanheng mellom kvaliteten på språkleg miljø, og barns språklege ferdigheter og lese- og skriveferdigheter seinare.
ALDER SLIK LEGG ME TIL RETTE FOR SPRÅKSTIMULERING FREKVENS
Kva behov borna har til ei kvar tid avheng av barnas alder, modning, utvikling og tryggleik
Legge til rette for at born får erfaring med å bruke språket.
Møte borna på deira nivå og arena.
Sjå leik og læring i ein samanheng.
Bruke språket aktivt i kvardags situsajonar.
Systematisk arbeid med språket – året gjennom.
Språkutviklande samtalar / forteljingar
Bruk av språk i barnas aktivitetat
Bøker og språkleg bearbeiding av innhaldet
Arbeid med ord og omgrepsforståing
Språkleg medvit og skriftspråkstimulering
Kvar dag eit bevist språkbruk i kvardagssituajonane.
VAKSENROLLA PEDAGOGISK HANDLING – FORVENTNINGAR TIL DEI VAKSNE Legga til rette for eit godt språkmiljø med lesekrok, der får bøker er utstilt. Desse skal helle skiftast
ofte.
Det skal leggast til rette for media / IKT på avdelinga.
Det skal være namn og merker på leikekassar – plassane til borna
Tal og bokstavar skal væra synelg på vegg.
Det skal leggjast til rette for eit variert utstyr til språkstimulering ( samansatte ord, bildesanagar, rim, regler, linjaler, blyanter, ark…)
Det skal skrivast namn og dato på teikningar.
Skal invitera borna til samtalar – tilrettelegga for gode rammer for samtalane.
Bruke felles opplevingar til å stimulere / oppmuntre til samtale.
Være språkmodellar som borna lyttar og hermar etter.
Setje ord på ting og handlingar i kvardagen.
Stille opne sprøsmål.
Stimulere til fantasi.
Tilretteleggje for bruk av nye ord og omgrep – slik at det vert forståeleg og utviklande for borna.
Legge til rette for leik med språket ( rim, tulleord…)
Legge til rette for lytting til lydar og ryttme i språket.
La borna møte språklege symbol som bokstavar, og gjere borna merksame på dei.
Skape tekstar med borna
EVALUERING / DOKUMENTASJON FREKVENS
Observasjoner fortløpende og i forbindelse med foreldresamtaler to ganger i året.
Barneintervju av alle barn på stor avdeling.
Kvart barn har ein eigen perm der personalet setter inn dokumentasjon av barnets språklege utvikling. Se vedlegg .
Samlar teikningar. Diskusjon på avdelingsmøter og individuelle samtaler.
Sjå vedlegg språkleg utvikling
Oktober/mars Februar/mars
23
BARNS UTVIKLING
Her kjem nokre ca. forventningar til born på ulik alder innanfor ulike «fag» områder.
Punkta er henta frå ulike utviklings «teoriar», og skal gi eit «peikepinn» på kva ein kan forventa til
dei ulike årstrinna. MEN born er ulik, og utviklar seg ulikt. Det er dermed ikkje slik at om ditt barn
ikkje er innanfor dei punkt ein har satt opp her, treng ikkje det væra unormalt.
Det kan likevel være greitt å ha ein slik oversikt, som kan gi tips om kva ein kan bruke tid på med
omsyn av stimulering av born.
SPRÅKLIG UTVIKLING
1 – 2 ÅR eg kan 200–300 ord. eg forstår både ord og omgrep. eg kan peike på det eg vil ha. eg kan kommunisere med andre. eg kan forstå og bruke enkel teikn til tale (som støtte til talespråket). eg klarer å ha samling med to–tre andre barn i 3–5 minuttar. eg kan turtaking, f.eks. slå på tromme. eg kan kikke på enkle pekebøker. eg kan holde på med enkle rørsle sangar, f.eks. Hokus og pokus, Bjørnen sover og liknande.
2 – 3 ÅR eg kan først snakke med korte setninger på 2–3 ord, etter kvart kan jeg snakke i lengre setninger. eg kan 1000–1200 ord. eg kan forstå instrukser med to ledd, f.eks. hente kosedyret og gå til vogna. eg kan konsentrere meg i kortere perioder. Eg kan ha samling opptil 10 minutter. eg kan ta initiativet til ein aktivitet. eg kan spel (lyd- og bildelotto). eg kan vente på tur, lytte. eg kan forstå enkle spørsmål. eg vet kva eg vil ha på maten. eg kan enkle bevegelsessanger, f.eks. Så tar me eine handa frem, Snøgubbar og liknande. eg kan høre på bøker med meir tekst. eg kan enkle songar. eg kan leike rollelek, som mamma, pappa og baby.
3 – 4 ÅR eg kan være i dialog/samtale over litt tid. eg kan bruke setninger på inntil 4 ord. eg kan noen samlebegreper som dyr, mat, biler osv. eg kan be om hjelp, eller ytrar eigne behov. eg kan halde fast i ein aktivitet, vente på tur. eg kan følge regler i leik. eg kan enkle rim og regler. eg kan sang/sangleker. eg kan fargespel, lotto og Memory. eg kan spele enkle spel på data.
4 – 5 ÅR eg kan halde ein samtale i gang. eg kan klappe navnet mitt. eg kan kjenne igjen mitt ordbilde og noen flere barns ordbilde. eg kan kjenne igjen bokstaven min, mammas og pappas. eg kan gjenfortelle små historier. eg kan lage enkle fortellinger. eg kan leike og tøyse med språket, f.eks. Elin-pelin og liknande. eg kan reflektere saman med dei andre barna, kva var moro, kva såg mei, kva kan me gjere neste gang osv.
24
eg kan gå turar ut av barnehagen, og bearbeide dette etterpå. eg kan lytte til lyder og samtaler, korte eventyr på CD – øve på å gjenfortelle. eg kan enkle rim og regler. eg kan synge og bevege meg samtidig. eg kan pela enkle spel. eg kan bruke enkle spel på data.
5 – 6 ÅR eg har setningsoppbygging på 8–10 ord og snakker i sosiale sammenhenger. eg har tilnærmet korrekt uttale og kan gjøre meg nokså lett forstått. eg kan stille kvifor- og korleis-spørsmål. eg kan sortere ting i kategorier (f.eks. leker, klær). eg kan bruke fleirtalls form av substantiv, fortidsform av verb og brukar ord som angir form, størrelse og antall. eg kan for- og etternavnet mitt, der eg bur, og kven som bur saman med meg. eg kjenner igjen alle bokstavene og kan sei kva dei heiter. eg kan sei kva bokstav navnet mitt begynner på, mammas og pappas også. eg kjenner igjen navnet mitt og noen andre ord. eg kan skrive navnet mitt. eg kan halde blyanten riktig. eg viser glede ved å leikeskrive og å leikelese. eg kan lytte til lyder og rytme i språket, og øve på å lytte ut første lyden i ord. eg kan klappe stavingar i ord. eg kan øve på å sette saman enkle ord. eg kan ta imot beskjeder når eg er i heile barnegruppa. eg kan ta imot fleirleddede beskjeder. eg kan være konsentrert over tid og lytte til bøker / historier, gjerne ei fortsettelsesbok. eg kan spille samarbeidsspel og andre spel for 6-åringer. eg kan mestre dialog/samtale. eg kan sei kva eg meinar og forklare mine valg. eg kan fortelle noe om kva ting er, beskrive noe. eg forteller historier uten støtte fra bilder. eg kan lage fortellinger. eg kan synge sanger med bevegelse. eg har glede av tøysevers og tulleord. eg begynner å fatte kva det betyr at ord rimer. eg kan minst 2 regler utenat. eg kan regelleiker. eg kan spela språkspel på data
25
Motorisk utvikling
1 -2 ÅR Finmotorikk – grep: eg kan bruke tommel- og pekefinger når eg grip gjenstander. Eg begynner å utvikle pinsettgrep; små gjenstander gripes med tommel mot tuppen av peikefinger. Eg kan bygge tårn av 2–3 klosser.
Grovmotorikk: eg kan forflytte meg ved eigen hjelp. Eg kan krabbe koordinert. Eg kan gå fritt (gjennomsnitt 14 mnd), breispora og med heil fot i golv. Eg kan innta og komme ut av sittande stilling sjølv. Eg tar meg for ved utfordring av balanse sideveis eller framover i sittande stilling. Eg kan reise meg opp via halvt kneståande og stå med eller utan støtte. Eg kan forflytta meg sideveis langsetter møblar e.l. Eg kan trille ball, sittande; ikkje retningsbestemt. Eg begynner å foretrekke ein av hendene. Eg likar å skyve gjenstander foran meg. Eg kan herme ein del bevegelser, for eksempel klapping i hendene. Eg kryper i ei bestemt retning. Eg krabber opp og ned på ting og gjenstander. Eg kan komme forbi hindre.
Sanser: Føle Eg søler litt med maten. Eg kan klappe i hendene og peker med pekefingrene. Eg føler med fingrene meir enn med munnen. Eg liker mjuke ting. Eg tar meg der det gjør vondt. Synet Eg kjenner igjen mange gjenstander. Eg kan ta og bevege meg mot gjenstander. Eg likar å sjå på bilder. Eg kan finne ein ting som har havnet under noe annet. Eg kan peike på ting eg vil ha. Eg kan peike på gjenstander i bøker med bilder. Eg kan finne ein bestemt gjenstand i ein haug med ting. Hørsel Eg kan lytte til ”Kor er?”. Eg kan lytte en kort stund. Eg kan lytte og reagere når eg hører mitt eiget navn. Eg forstår at mennesker og ting har navn. Eg kan raskt lokalisere lyder. Eg kan rette meg etter oppfordringer som for eksempel: ”Hent ….. din!”
2 – 3 ÅR Finmotorikk – grep: Eg kan tegne med innoverdreid tverrgrep, tegnebevegelse fra skulder. Eg kan tegne krafsetegning fram og tilbake, med sving eller noen lukka former, eg kan imitere enkle former som strek og sirkel (tegner kruseduller ved siden av, men kan ikke tegne formene på egen hånd). Eg kan fra ca. 2 ½ år bruke pekefingeren med og styre bevegelsen ved tegning. Eg kan bygge tårn av 6–8 klosser. Eg kan ta imot stor ball med begge armer inn mot bryst. Grovmotorikk: Eg kan ha stor fart, beveger meg ofte litt ”over evne”. Eg kan gå meir koordinert; setter hælen først i golvet. Går sidelengs og bakover. Eg kan springe på flate føtter, kan stanse og skifte retning. Eg kan klatre opp/ned fra møbler. Eg kan gå i trapp med dobbeltsteg på kvart trinn, evt sideveis med handstøtte. Eg kan hoppe på flat fot med støtte i begge hender, ellers med eit bein om gangen. Eg kan stå og sparke ball. Eg kan kaste stor ball stående i en bestemt retning.
26
Eg kjenner til om lag ti forskjellige kroppsdeler (når ein spør: ”Kvar er …. din?). Eg forstår ord som ”gå ut” og ”gå inn”. Eg kan på oppfordring strekke ut armer og bein. Eg kjenner til om lag 15 forskjellige kroppsdeler. Når dei vaksne ber meg om det, kan eg: Krype under bordet. Klatre over en kjepp. Stille seg på noko. Snurre rundt. Hoppe inn i noko. Stille seg ved sida av noko.
Sansar: Føle Eg har utviklet smertesansen, slik at eg kan forstå at eg kan skade meg, f.eks. brenne meg. Eg kan peike der eg har vondt. Eg kan snu éi side om gangen i ei bok. Eg kan skilja mellom forskjellige ting ved å føle med hendene, utan å sjå på gjenstanden. Synet Eg kan legge ting på plass. Eg kan peike på ting som befinner seg langt borte. Eg kan snu bilder i riktig retning. Eg kan skjelne mellom fargene rødt, gult, grønt, blått, svart og hvitt (men vet ikke hva de heter). Hørsel Eg kan forstå lyder fra eit annet rom. Eg kan gjenta ord som eg hører, spesielt det siste ordet i den voksnes setning. Eg likar å høre og kan forstå enkle fortellinger. Eg kan rette meg etter enkle oppfordringer som: ”Gå ut på gårdsplassen og hent ein stein!”
3 – 4 år Finmotorikk – grep: Eg kan holde blyant mer med fingrene. Eg har et grep som kan være innoverdreid, eller utoverdreid. Jeg kan tegne fram og tilbake, og kan tegne sirkler som imitasjon. Eg har som oftest utviklet hånddominans. Eg kan bygge tårn av 8–10 klosser. Eg kan ta imot stor ball på 1 m avstand. Eg kan ta imot liten ball ved å holde hendene passivt fram som en skål. Eg kan kaste ball over hodet, i riktig retning. Grovmotorikk: Eg kan gå med begynnende fotavvikling; setter hælen i gulvet først og sparker fra med tærne. Eg har ikkje lengre bredspora gange. Eg kan gå i trapp med dobbeltsteg på Kvart trinn, utan støtte opp, ofte støtte i rekkverk ned. Eg kan springe og kan stoppe kontrollert. Eg kan stå på eit bein i korte øyeblikk, men vakler. Eg kan stå på tå eit øyeblikk. Eg kan hoppe utan støtte i hendene, begge føtter slipper gulvet, lander med samla bein, ofte fall framover. Eg kan hoppe ned fra 10 cm høyde.
Sanser: Føle Eg kan kjenne forskjell på varmt og kaldt. Muskel og ledd Eg kan om lag 20 forskjellige kroppsdeler. Eg vet om eg er gutt eller jente. Eg kan forstå ord som opp, ned, ved siden av, i, på, over og under. Synet Eg kan navnet på ein farge. Eg kan legge enkle puslespill. Hørsel Eg forstår når me leser og viser bilder i ei bok. Eg likar rim og sanger.
27
4 – 5 ÅR Finmotorikk – grep: Eg kan halde blyanten mellom tommel og tuppen av både peikefinger og langfinger langt oppe på blyanten. Eg har fått ein hånddominans. Eg kan kopiere enkle figurer som firkant og trekant, samt skrive nokon bokstavar. Eg kan bygge tårn av meir enn 10 klosser. Eg kan sprette stor ball mot golvet og gripe den. Eg kan ta imot liten ball ved å holde armane fram for meg i skålform. Grovmotorikk: Eg har ein god koordinert gange. Eg kan springe med demping og diagonal arm-pendling, kan gjøre krappe, hurtige endringar i løpsretning. Eg kan gå i trapp med ein fot på Kvart trinn, utan støtte opp og ned. Eg kan balansere i 2 m på 8 cm tykk strek. Eg kan stå 5 sek på eit bein, høyre og venstre side. Eg kan hoppe framover, stille lengde minst 15 cm. Eg kan hinke 3–4 hink på eit bein. Eg kan reise meg til stående via sideleie med armstøtte
Sanser: Føle Eg kan kjenne kvar på kroppen nokon tar på meg, selv om eg lukker augene. Eg kan kjenne sjølv når eg fryser eller er varm. Eg kan avgjøre kva som ligger i en pose uten å sjå nedi. Eg kan fortelle kvar det gjør vondt. Muskel og ledd Eg kan krype under ting uten å støte mot det som er over. Eg kan kjenne forskjell på forskjellige ting. Eg kan kjenne forskjellig vekt og tyngde. Eg kan imitere bevegelser med kroppen. Synet Eg kan bygge etter modell med tre klosser. Eg kan navnet på minst to farger. Eg kan tegne rundt ein sirkel med fargestift. Eg kan følge ein ball med blikket. Eg har god augefiksering. Hørsel Eg kan utføre tre forskjellige oppgaver etter kvarandre, for eksempel: gå ut, ta på deg skoene og lukk døren. Eg kan huske og gjenta enkle, korte setninger på fire-seks ord.
5 – 6 ÅR Finmotorikk – grep: Eg har eit voksent blyantgrep med utoverdreiet hånd. Eg kan tegne mellom parallelle streker. Eg kan føre tuppen av tommelfinger mot de andre fingertuppene. Eg kan kaste stor ball opp, følge ballen med blikket, og fange den igjen. Eg kan stusse stor ball fleire ganger i gulvet og ta imot. Eg kan ta imot liten ball med aktivt grep med hendene. Eg kan klippe.
Grovmotorikk: Eg kan gå og springe koordinert med rotasjon i overkroppen, diagonale armbevegelser. Eg kan sprinte. Eg kan stå på eit bein i 10 sek, høyre og venstre side. Eg kan gå på tå langs ein tre meter lang strek. Eg kan hoppe med svikt i knær, hoppe framover med samlede bein. Eg kan hinke 5 meter med høyre og venstre bein. Eg kan imitere stillinger og bevegelser, krysse kroppens midtlinje.
28
Sanser: Føle Eg kan kjenne igjen forskjellige former, for eksempel sirkel, kvadrat eller stjerne, uten å sjå kva det er. Eg kan bedømme temperaturen på vannet. Eg kan skjelne mellom forskjellige former, som rektangel, oval og trekant, uten å sjå. Eg kan skjelne mellom forskjellige overflater (forskjellig slags sand, tekstiler og lignende). Muskel og leddsans Eg kan strekke meg ut og krype sammen. Eg kan på oppfordring går forover, gå bakover, gå til siden, stille seg foran, stille seg bak. Eg er flink til å herme bevegelser. Eg kan gjere meg stiv eller mjuk. Eg kan kjenne til om lag 30 forskjellige kroppsdeler. Eg vet kva som er midt i ”rommet”. Synset Eg kan bygge med fire klosser etter ein modell. Eg kan kjenne igjen nyanser av fargene rødt, gult, grønt og blått. Eg kan tegne rundt en firkant med fargestift eller kritt. Eg kan alle fargene. Eg kan sjå heilheter, for eksempel forstå at eit halvferdig hus skal bli eit hus. Eg kan sjå tre gjenstander, gjøyme ein av dei og huske kva det var (Kims lek). Eg kan fortelle om ei synsendring, for eksempel et TV-program. Eg kan fargenyansene. Hørsel Eg kan fortelle om noko som har hendt tidligare. Eg kan huske og gjenta ein setning på om lag åtte ord. Eg kan gjenta ei kort fortelling rett etterpå og angi detaljer. Eg kan gjenta ei setning på cirka ti ord. Eg kan ta imot ein beskjed på telefon og gi den videre.
29
LEIKE UTVIKLING
1 – 2 ÅR Eg kan undersøke og manipulere leikar. Eg liker leiker eg kan trekke etter meg. Eg liker leiker som kan bevege seg. Eg er glad i å halde i bløte bamser/kosedyr, samt gjengjelde kos/klem. Eg leikar ved at eg ofte sitter og ser kva andre barn gjør og observere og herme. Eg liker å sjå i bildebøker og er ofte veldig glad i sang og musikk. Eg liker ”Titt-tei”-leikar og klapper ofte med på sang-leikar. Eg kan også leike ”gi og ta”-lek og kan plukke opp små ting med pinsettgrep (tommel og pekefinger). Eg kan vise interesse for tegning og maling og starter ofte med å smake på både tegnestiften og penselen.
2 – 3 ÅR Eg kan plassere enkle geometriske figurer i utskjæringer. Eg kan sjå med interesse i billedbøker og snur bilder rett vei. Eg kan nevne kjente ting. Eg kan leike rollelek, som mamma, pappa og baby. Eg kan begynne i stor grad å imitere andre barn og voksne. Eg kan servere kaffe og mat både til meg sjølv og andre, eller ”prate i telefonen” slik dei vaksne gjør, og det er mye rart som kan gjøre nytte som ein telefon. Ut fra dette utvikler eg etter kvart i denne fasen evner til samspill med andre barn. Eg utvikler rollelek, ”late som om”-lek for fullt i denne perioden, sjølv om dette foreløpig er i ein tidlig fase. Eg likar å bygge med klosser eller i sanden ute, men eg syns det er like morsomt og ein del av leiken å rive det ned igjen. Eg likar godt å kikke i bøker, synge og danse og høre på musikk.
3 – 4 ÅR Eg kan sortere store klosser og brikker parvis. Eg kan sortere etter farger (rød, gul, blå, grønn, sort, hvit). Eg kan tre mellomstore kuler på tråd. Eg kan klippe i papir. Eg kan sykle på trehjulssykkel. Eg kan gi fra meg leiker til andre barn. Eg kan ta kontakt og leike med andre med felles mål for aktiviteten, men eg kan også ta initiativ til alenelek. Eg kan vente på tur for eksempel i leikesituasjoner. Eg kan gjere krav på leikar som er mine eigne og klarer å bli værende i leiken. Eg er opptatt av rutiner, og eg har svært bestemte meningar om kordan ting skal gjøres.
4 – 5 ÅR Eg kan pusle puslespill, stort med få biter. Eg kan tre store perler på tråd. Eg kan skru av og på lokk. Eg kan benevne farger. Eg begynner å bestemme kven eg vil være med, og eg har klare preferanser. Eg utvikler regel-leker (sisten og gjemsel), og eg kan forklare dei andre reglene eller forhandle om korleis det skal være. Eg leikar "late som om"-leik / rolleleik (sirkus eller mor og barn). Eg kan bygge etter ein modell med 3 klosser, og eg kan klare å ha felles oppmerksomhet om ein type leik (samleik).
5 – 6 ÅR eg kan mestre tohjulsykkel mellom 5–6 år. Eg kan stupe kråke, lander på ryggen. Eg kan bruke hammer og spiker, nål og tråd. Eg kan begynne å leike meir sjølvstendig og saman med andre barn, uten så mye vaksenstøtte som før. Eg kan ta med meg kunnskap om virkeligheten inn i leiken. Eg er engasjert i rolleleik, viser glede, tuller og har det gøy. Eg liker veldig godt å leike konstruksjonsleik. Eit eksempel er bussen som stopper på holdeplassen for å ta med seg passasjerer. Eg kan regelleik saman med andre barn, uten at voksne er med og hjelper oss med reglene.
30
Leken foregår på forskjellige måter og i ulike stadier
0–3 år:
Barna leikar parallelt, dvs. at de leiker ved siden av kvarandre ofte opptatt av det
same, men fokusert på seg og sitt.
1–2 år:
Barna er i ferd med å oppdage verden og handtere den. Dei trener på å mestre kroppen. Leikar ofte med
barn og voksne, da helst samvær på en morsom måte, f.eks. spring og ler, gjøymer seg, jagar og vil
fanges, aper og hermer.
2–3 år:
Nå begynner forestillingsevnen å utvikle seg, dei kan ta på seg roller og lieke at dei er ein annen. For å
klare dette må barna ha kjennskap til kordan ting brukes og handteres. Leiken er ofte kortvarig, gjerne
fra leik til leik og temaer er bare antydet.
3 år:
Parallell-leiken går over i rolleleik. Barna tar på seg roller og leiker saman. Barnet kan ta ledelsen i
leiken i kortere perioder. Valg av leikekamerater skjer i stor grad ut fra interesse.
4 år:
Barna utvikler sin ”late som om”-leik. Rolleleiken krever nå samarbeid over noko lengre tid.
5 år:
Barna leiker godt saman med andre barn, spesielt jevnaldrende. Dei setter i gang samleik og kan
samarbeide i konstruksjons- og rolleleik. Dei likar å hjelpe til, få ordentlige arbeidsoppgaver og litt
"ansvar".
31
LOGISK UTVIKLING
1 -2 ÅR Eg kan sjå forskjell på kloss og ball. Eg kan antall: ein og mange. Eg kan tid – nå. Eg kan løyse små oppgaver. Eg kan formidle kvajeg har lyst på på maten, og om eg vil ha mjølk eller vatn. Eg vet kor nokon av kroppsdelene mine er, f.eks. arm, bein, auge, osv. Eg kan kor i rommet eg er, her–der, opp–ned, hit – dit, i og på. Eg kan forskjellen på stor og liten. Eg kan fargene raud, grønn, gul og blå.
2 – 3 ÅR Eg kan lære meg ein og mange, mykje og lite. Eg kan kva to er og kan dele med min beste venn – ein til kvar. Eg kan noen tallord: for eksempel 10 biler. Eg kan forskjell på stor / ikkje stor, liten / ikkje liten, store / ikkje, store, små / ikkje små, mykje / ikkje mykje, lite / ikkje lite, nok. Eg kan skille mellom ulike former. Eg kan sortere – likt på likt. Eg kan grunnfargene raud, grøn, gul og blå – gjenkjennelse og benevne. Eg kan matche farger. Eg kan 4 farger – Raud, grønn, gul og blå.
3 – 4 ÅR Eg har begynt med peiketelling. Eg kan ordne gjenstander etter størrelse og rekkefølge. Eg kan forskjellen på ein, mange, ein til kvar, ingen. Eg kan telje til 5 (både med peiketelling og oppfatte antall gjenstander (opp til 3) utan å måtte telje, vise med fingre kor mange år det er). Eg kan sammenligne to grupper med gjenstander – like mange, mindre enn, meir enn; Eg kan forstå spørsmål som ”kor mange?”. Eg kan størrelsane: - lang og kort, like lange/korte - breid og smal, like breide/smale - høg og lav, like høge/lave - stor og liten, like store/små Eg kan formene: runding – sirkel; firkant – kvadrat, rektangel, trekant. Eg kan 7 eller flere farger, og eg kan navn på farger og nyanser som lysegrønn, rosa, lyseblå osv. Eg kan forskjell på morgonen, dag, kveld og natt. Eg kan forskjell på: oppe og nede, over og under, fram for og bak, mellom, gjennom, før og etter, høyre og venstre, først og sist.
4 – 5 ÅR Eg kan lære geometriske former. Eg kan tall og mengder. Eg kan posisjon og plassering. Eg kan størrelser, mønster og sortering. Eg kan tid, mål og vekt. Eg kan peiketelje til 5. Eg kan teljeremsen til 10. Eg kan svare kor mange etter å ha telt fem ting. Eg kan koble par (dekke bord med tallerken, kniv og glass). Eg bruker ord om forholdet mellom størrelser. Eg kan lage mønster. Eg kan sortere. Eg kan forskjellen på størst og minst.
5 – 6 ÅR Eg kan telle til 10 og veit kordan tallene ser ut. Eg kan forstå tidsbegrep som i går, i dag, morgen, kveld. Eg kan spille samarbeidsspel og andre spel for 6-åringen. Eg kan kva som er stor, mellom og liten.
32
Så litt praktisk informasjon til slutt:
Planar framover.
Kvar avdeling lagar ei grovskisse over året der bl.a. tema ein vil jobba med vert
presentert.
Ut frå denne vert det sendt ut månads planar Ca kvar mnd der viktige datoar /
hendingar vert gitt informasjon om. Her vert og lokale kulturhendingar me deltek i
nedfeld. I planane vert det gjerne eit «referat» av kva ein har fått gjort sidan sist.
Ev andre info-skriv vert òg sendt heim etter kvart. Mange har tradisjon på å henge
eit sett av dette på oppslagstavla i garderoben òg. Målet er å få lagt alle skriv som
går ut på heimesida til kommunen/barnehagen slik at de då vil finne det der òg.
Overgang barnehage – skule
Radøy kommune har ein eigen plan for overgang barnehage / skule. Den finns på
heimesida til kommunen. Kan og får den utlevert dersom du tek kontakt med
barnehagen.
Foreldremøte og foreldresamtalar
Det vert halde foreldremøte i september der meir informasjon vert gjeve.
Foreldresamtalar for kvar enkelt barn vert det i løpet av hausten, og det vert gjeve
tilbod om samtale til våren.
For alle nye foreldre i barnehagen, har barnehagen eit møte om våren, når ein har
fått tildelt plass. Då er det berre nye foreldre som er tilstade.
Me ser fram til eit godt samarbeid med dykk
og eit innhaldsrikt og godt barnehage år for alle!
33
Dette kan foreldre forventa av barnehagen:
Barnehagen skal følgje Rammeplanen og Lov om barnehagar.
Barn og foreldre skal verta møtt av ein blid, hyggeleg og kjend tilsett om morgonen.
Beskjedar frå foreldre ved rørande barnet, vert hugsa på og vidareformidla på avdelinga.
Legge til rette for god og allsidig leik, samt fysisk utfolding både ute og inne.
Skal dekke borna sine grunnleggjande daglege behov.
Borna skal verta rørt ved og lytta til kvar dag, og møte vaksne som har tid til dei.
Borna skal være riktig kledd etter korleis været er når dei er ute.
Ha gode rutinar i høve til bleieskift, klesskifte, handvask og liknande.
Få konkrete tilbakemeldingar om kva barnet har gjort på og korleis dagen har vore.
Barnehagen tek fortløpande opp eventuelle bekymringar angåande barnet.
Tilbakemeldingar om særskilde hendingar angåande barnet ( Uhell, konfliktar…)
Info om eventuelle vikarar på avdelinga og vikarar skal presentere seg
Få informasjon om turar og ting barnet skal væra med på i god tid på førehand
Få månadsplan og oppsummering kvar månad
Fange opp og sette i gang tiltak ovanfor borna som har særskild behov kortare eller lengre
tid i samarbeid med heimen.
Kompetente personale
Pedagogisk innhald
Sunn mat
Fine kvardagsopplevingar
Barnehagen sine forventningar til heimen: Barnet er utkvild og frisk når det kjem i barnehagen, og kan væra både ute og inne. Info om
allergi og helse
Barnet er kledd for å være i allsidig leik inne og ute og har byteklede etter årstid.
Merkar klede med namn, held orden i barnet si hylle og vaskar skitne utkledde jamleg.
Helsar på personalet v/ bringing og henting, og møter andre barn med respekt.
Melder frå dersom barnet vert levert etter kl. 9.30, eller vert heime p.g.a. fri, sjukdom.
Viser interesse for kva barnet har gjort i barnehagen.
Føl barnet inn på avd om morgonen og melder frå til tilsette når dei hentar barnet
Les info frå barnehagen
Føl retningslinjer for sjuke born i barnehagen
Informerer barnehagen om tilhøve / endringar som kan påverke barnet sin barnehagedag på
kort eller lang sikt, t.d. lite søvn, sjukdom, dødsfall, samlivsbrot…
Spør dersom du lurar på noko.
Seier ifrå på ein «skikkeleg» måte om du er misnøgd med noko som gjeld bhg eller om
barnet sjølv viser teikn på mis trivsel. (ikkje til naboen eller facebook ) Er
løysningsorientert i lag m / bhg ift dette
Deltek på foreldremøter, Foreldresamtalar og andre felles tilstellingar i barnehagen
Henta barnet innanfor barnehagens opningstid. Gir beskjed når ein går.
