Variasjon,

over- og underforbruk

i helsetjenesten

ELFs høstmøte 2016

Arbeidsgruppe • Kari Sollien (leder) Allmennlegeforeningen

• Petter Brelin Norsk forening for allmennmedisin

• Christian Hagen Norsk psykiatrisk forening

• Jon Olav Drogset Norsk ortopedisk forening

• Sverre Dølvik Praktiserende spesialisters landsforening

• Jan Ole Frantzen Norsk radiologisk forening

• Hege Ihle Hansen Norsk geriatrisk forening

• Siri Helene Hauge Norsk samfunnsmedisinsk forening

Side 3

Mandat • Lage et dokument om variasjon, over- og

underdiagnostikk/-behandling.

• Identifisere drivere

• Foreslå tiltak

- Variasjon i norsk helsetjeneste er

så omfattende at det må kalles

systemsvikt.

- Å redusere uberettiget variasjon

blir en helt sentral utfordring for

helsetjenesten fremover.

9 av 12 inngrep

dobbelte forskjeller for

Menisk-

operasjon

4x

Skulder-

kirurgi

4x

Lyskebrokk

1,2x

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiXlZiw9NHMAhVBXSwKHVh2COYQjRwIBw&url=http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri&psig=AFQjCNESjNBm7qyGoYhec2B-zxZvnoO4Aw&ust=1463052157080416

Side 9

Innleggelser 2x

Mandler 2x

Øredren 3x

Astma 4x

Side 10

«Analysene viser et betydelig omfang,

og overraskende geografiske forskjeller

i helsetjenester gitt til en av verdens

antatt friskeste barnebefolkninger.»

London 1930

Vermont 1960

Ønsket og uønsket

variasjon

Ønsket variasjon

• Ulik sykdomsforekomst

• Ulike pasientpreferanser

Uønsket variasjon i

helsetjenesten

• Nødvendige

• Preferansesensitive

• Tilbudssensitive

Helsetjenester

Over- og

underforbruk Faglig

integritet Ressursbruk

Side 18

Drivere for overforbruk

• Ønske om å redusere risiko

• Utvidelse av sykdomsbegrepet

• Frykt for ikke å oppdage alvorlig

sykdom

• Frykt for sanksjoner

• Teknologisk utvikling

• Økonomiske insentiver

• media

Teknologisk utvikling

Side 19

Drivere for underforbruk

• Lav sosioøkonomisk status

• Lav status på sykdom

• Dårlig organisering

• Geografi

Sosial ulikhet i helse

Side 21

Lav status på sykdom

Side 22

Variasjon, over- og

underforbruk i helsetjenesten

Kari Sollien,

leder av Allmennlegeforeningen og

arbeidsgruppen for variasjon, over- og underforbruk.

tiltak:

Variasjon, over- og

underforbruk i helsetjenesten

Kari Sollien,

leder av Allmennlegeforeningen og

arbeidsgruppen for variasjon, over- og underforbruk.

• være en aktiv aktør på relevante

eksterne arenaer hvor det arbeides

med temaene rundt variasjon, over- og

underforbruk av helsetjenester.

• arbeide med legemiddelindustrien og

media for å hindre at

sykdomspanoramaet blir kunstig dreid.

• arbeide inn mot tilsynsmyndigheter for

å sikre mer likeverdig fylkesvis

behandling når leger blir klaget inn.

Variasjon, over- og

underforbruk i helsetjenesten

Kari Sollien,

leder av Allmennlegeforeningen og

arbeidsgruppen for variasjon, over- og underforbruk.

• utfordre sine fagmedisinske foreninger til å

finne områder innen sitt spesialfelt hvor

variasjon eller over-/underforbruk er et

aktuelt problem og foreslå løsninger på dette.

• arbeide for at myndighetene innfører

egenandelsfritak for sårbare grupper som for

eksempel rusmisbrukere og pasienter med

alvorlige psykiatriske diagnoser for å

motvirke at disse underforbruker

helsetjenester.

Legeforeningen vil

• oppfordre myndigheter og de fagmedisinske

foreningene til kartlegging av variasjonen i flere

fagområder.

• oppfordre til at temaene vedrørende over-

/underforbruk tas inn i kvalitetsarbeid på ulike

nivåer; for eksempel i

pasientsikkerhetsprogrammet, i ulike

helseforetak og ved Senter for kvalitet i

legekontor (SKIL).

Side 26

Forts.

• være en pådriver for økt forskning på variasjon i

helsetjenestene, og arbeide for at variasjonen

kombineres med resultatet av behandlingen.

• arbeide for at variasjon, over- og underforbruk

blir en integrert del av både grunn- og

videreutdanningen for leger.

Side 27

Legeforeningen vil jobbe for

• å styrke bevisstheten om formidling av resultater

og risiko på en måtte som er forståelig og

nøytral. Dette innebærer eksempelvis at man

fortrinnsvis skal informere om risiko i form av

absolutt risiko i stedet for relativ risiko.

• at det settes av tilstrekkelig tid til kommunikasjon

med pasientene.

• at refleksjon rundt variasjon og over- og

underforbruk i helsetjenesten er en integrert del

av helsetjenesten.

Side 28

Gode faglige retningslinjer

• faglige retningslinjer må ligge til grunn for valg av

behandling. Retningslinjer er imidlertid et

støtteverktøy og må ikke komme i veien for

nødvendig tilpasset behandling.

• retningslinjer utformes slik at man forsøker å

begrense skade ved diagnostikk og behandling,

både ved å unngå at enkeltpasienter utsettes for

skadelig overaktivitet og ved at omfanget av

helsetjenesten holdes på et bærekraftig nivå.

Side 29

Trygging av leger

• kollegastøtte som inkluderer å fraråde

unødvendig utredning og behandling

• å styrke samarbeidet med tilsynsmyndighetene

og arbeide for en felles forståelse av

overdiagnostikk og overbehandling.

Side 30