VAlg for fremtiden

Et annonsebilag fra Magnet MediaFOR FREMTIDEN

Valg FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet Media2

Din reaksjon på dette spørsmålet er kanskje bare ”Hae ?”?

I dette magasinet presenteres derfor svaret på disse hem me lige tjenestene. VA er den viktigste infrastrukturen som trengs for at vi i Norge skal leve. For hva ville du gjort om du ikke kunne drikke vann fra springen? Kjøpt det på butikken, vel! Joda, vi ser den – men dét koster penger. Mange penger.

Vannet i springen koster deg ca tre øre pr liter i forbruk (for både vann og avløp). Uansett om du vil drikke det, dusje, gå på do eller spyle mopeden. Tre øre vil si at du kan fylle ett stort badekar og betale det samme som åtte sms. For en flaske vann kjøpt i butikk betaler du det samme som hele ditt vannforbruk i 4 dager! Interessant?

Du ser ikke at vi er her, men du merker oss om vi en dag ikke vil mer. Om ledningene våre for eksempel bryter sammen slik at du ikke får vann hjem til deg. Det er litt kjedelig å ikke ha vann til å dusje i om morgenen, ikke sant? Litt kjedelig om du midt på vinteren må ut på utedoen fordi det ikke finnes vann til å spyle do med?

(h)Va

3Valg FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet Media

er Va?? ?Vi har mange spennende utfordringer å jobbe med. Hos oss får du utfolde deg, enten du er ingeniør, kjemiker, elektriker, miljøforkjemper eller rørlegger. Vi har behov for mange typer bakgrunner for å drifte «firmaet» vårt. Ikke minst kan du jobbe på mange, merkelige steder – enten det er en liten kommune i «dalstroka innafor», på Svalbard, i en storkommune, et konsulentfirma eller i ørkenen i Afrika. I småkommunene får du jobbet med alle delene av faget og følge prosjekter fra start til mål. I konsulentbransjen spesialiseres du mot fagspesifikke utfordringer.

Hører du om alle de som ikke har jobb? Har du lyst på lærlingeplass med gode jobbmuligheter etterpå? Det har aldri vært større behov for deg enn nå. Vi er mange unge i bransjen, men også endel begynner å dra på årene. Jobben er sikker som bare det; vi skal bygge masse nytt, og du kan være med og sørge for at det skjer i mange år fremover.

Sist sommer la du sikkert merke til at vi hadde mye regn. Så mye regn at massene under jernbanen ble vasket ut og skinnene hang i løse lufta. Og E6 ble stengt fordi veien var fylt med jord. I flere byer var sentrum stengt i flere uker fordi hovedgata og mange av butikkene stod fulle av vann.

Så hva skyldes dette? For mye nedbør og for små ledninger på samme sted! Kombinasjonen er uheldig og ødelegger faktisk fotballbaner og shoppingsteder.

Det er derfor vi trenger deg! Til å være med og levere større ledninger som kan lede bort alt vannet på en sikker måte. Til å sørge for at vi har friskt, rent vann i springen hver eneste dag. Til å redde naturmiljøet ved å rense avløpsvannet. Og til å sørge for at den viktigste infrastrukturen vi har blir tatt vare på.

Visste du at i bakken under deg ligger det et virvar av rør og kabler? Noen brukes til strøm, andre Internett, TV eller telefon. Så har du våre ledninger: vannledningen, avløpsledningen og overvannsledningen. Bare for å ha sagt det: vi har de største! Noen er så store at du kan stå oppreist og gå gjennom ledningen. Enkelte steder har vi også egne tunneler som ingen andre

– enn vi som jobber med VA – får besøke.

Har du lyst på en tur? Sats på VA du òg!

Så (h)VA er VA?

Det er oss, det!

www.VAyngre.no


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Forsidebilde: iStockphoto

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

VA YNGRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Vannkunnskap, del 1 av 4 . . . . . . . . . . . 5 Det rører seg i Baerum. . . . . . . . . . . . . . 6De ukjente kriseløserne. . . . . . . . . . . . . 8Ta en VAbachelor! . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Vestnorsk VA i vekst . . . . . . . . . . . . . . 10 Vilt, vått og vakkert . . . . . . . . . . . . . . . 11 IVAR planlegger fremtiden . . . . . . . . . 12 Vannkunnskap, del 2 av 4 . . . . . . . . . . 14En usynlig rørrevolusjon . . . . . . . . . . . 15Et miljøbevisst valg . . . . . . . . . . . . . . . 16Fjellfoten avløpsrenseanlegg i Nes kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 En van(n)lig arbeidsuke . . . . . . . . . . . . 18 Er vann og avløp noe å satse på i fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Vann og avløp er fremtiden ! . . . . . . . . 21Tromsø – rent og friskt! . . . . . . . . . . . . 22Vannkunnskap, del 3 av 4 . . . . . . . . . . 23 Can you fix it ? Yes you can ! . . . . . . . 24 Full oversikt med kart og GPS . . . . . . 25 Fra plan til kran . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Bitt av basillen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Utdann deg som vann og avløpsingeniør ved Høgskolen i Narvik . . . . . 28En vannvittig utvikling . . . . . . . . . . . . . 30Starten på en underjordisk karriere . . 31Vannkunnskap, del 4 av 4 . . . . . . . . . . 23


Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 [email protected]

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]

Prosjektidé og -utvikling: Nicolai Bjerknes Slinning Telefon: 56 90 19 47 [email protected]

Mediekonsulent:Julie Hestetun Telefon: 56 90 19 43 [email protected]

Bearbeidelse av tekst:Bjørnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 [email protected]

Grafisk utforming:Stina Mari Haveland Telefon: 56 90 11 34 [email protected] Årdal Telefon: 56 90 19 42 [email protected]



Fra IVAR, Stavangerregionens interkommunale vann, avløps, og renovasjonstjenesteArtikkel om IVAR på side 12


I Norge bruker vi mest overflatevann (fra elver, bekker og innsjøer). I innsjøer er

det viktig at vannet hentes fra det dypet, hvor det har best og jevnest kvalitet. Det er stor forskjell på kvaliteten på vannet i de ulike lag av innsjøen:

1. Overflatelag 2. Temperatursprangsjiktet (termoklinen), hvor overflatens varme vann møter dypets kalde. 3. Dypvannslag

En innsjø er mest sårbar om sommeren mot forurensning. Dersom innsjøen forurenses via nedbør, elver eller tilsig, vil forurens-ningene holde seg i overflatelaget. Temp-eratursjiktet er derfor viktig siden det reduserer faren for at forurensningene kommer ned til dypvannslaget. Som regel er det fra dypvannslaget vi henter drikke-vannet vårt.

VaNNKUNNSKAP

Vann har høy overflatespenning. Dette vil si at det skapes bindinger mellom

det negativt ladde oksygenatomet i ett molekyl og det positivt ladet hydrogena-tom i et annet molekyl. Bindingene dan-ner en overflatehinne, som blant annet gjør at det dannes vanndråper. Samtid-ig kan vannoverflaten bære gjenstand-er som er tyngre enn vannet selv, for eksempel en binders eller insekt.

De siste ti årene har flere barn dødd av diaré som følge av forurenset drikke-

vann, enn det totalt har dødd mennesker av væpnede konflikter siden andre verdenskrig.

Jordbruket i verden står for 70 prosent av forbruket av ferskvannet. I noen

områder 80 prosent. For å dyrke ett tonn korn trengs ett tusen tonn vann. For å produsere ett kilo kjøtt, når dyret fôres med korn, trengs 15.000 liter vann.

I Europa blir det hvert år brukt 11 milliarder dollar på iskrem, og 105 milliarder

dollar på alkoholholdige drikker. I USA og Europa blir 17 milliarder dollar brukt på mat til kjæledyr. Til sammen utgjør dette ti ganger den summen som trengs for å sikre rent vann og gode sani-tære forhold for alle i verden. (Kilde: FN-sambandet)

I Norge bruker hver innbygger mellom 150 og 200 liter vann i døgnet. Bare

når du skyller ned i toalettet bruker du mellom tre og ni liter vann. Til sammen-ligning bruker en person i et utviklings-land ca. ti liter vann per dag.

Grunnvann har en stabil temperatur gjennom hele året, som regel mellom

4-7 grader (dette kan variere fra sted til sted). Den lave temperaturen hindrer bakterievekst, og gjør at grunnvann som regel er bra til drikkevannsformål. Grunnvann kan imidlertid forurenses av bergartene vannet går gjennom.

Vannet i verden fordeler seg slik: 97 prosent saltvann i havene, 2 prosent is (polene og Grønland), 0,9 prosent grunnvann og 0,1 prosent overflatevann. Vi kan altså bruke bare én prosent av jordas vann.

Hvis vannet varmes opp, eller med andre ord tilføres energi, setter det

fart på vannmolekylene og bindingene brytes. Vannet går da fra å være i væske- form til å være i gassform. Når vann fordamper fra huden vår, for eksempel etter en dusj, blir mye av denne energi-en til dette hentet fra kroppen vår. Der-med kjenner vi at huden blir avkjølt.

Kilde: NorsK VaNN w w w.VaNNKuNNsK ap.No

VAyngre har høsten 2010 stått bak utgivelsen av tre brosjyrer til bruk i skoleverket. Les brosjyren for videregående skoler her:

UNDER OVERFLATEN: DEL 1 AV 4


Man kan trygt si at en VAarbeider har varierte arbeidsoppgaver. For å sikre at vannforsyning og avløpssystem fungerer på best mulig måte, trengs det kloke hoder, bred kompetanse og gode løsninger. Noen kartlegger, andre planlegger. Noen overvåker, andre reparerer. Og noen går til og med under jorden for en stund. Her kan du lese om litt av det vi holder på med; alt fra forening til separering. Hvordan: For å se hva som skjuler seg bak QRkodene må du bruke mobilen din. Riktig programvare tilpasset din telefon kan lastes ned gratis på www.inigma.mobi.com

Det rører seg

Hvordan er det å jobbe i Baerum kommune Va?

Hva gjør vi om noe går galt, og Baerum eller Oslo mister drikkevanntilførselen?

Samarbeid er stikkordet.

Vi har laget en liten videosnutt, se den her!

Joining forces


i Baerum

Vann og avløpKristine GrünertAvdelingsleder Plan og drift Tlf. 67 50 47 59

Besøk våre nettsider:

Visste du at mange steder går avløpsvannet i samme rør som det naturlige regnvannet?

Back to bekk

Det jobber vi med å endre på.


kriseløserneDe skjulte

Visste du at en VAarbeider kan ha ansvaret for alt fra å sørge for godt badevann i byen, til å overvåke vannforsyningen til huset ditt via en dataskjerm?

– Tilgang på rent vann er det viktigste vi har, og de aller fleste setter jo pris på gode sanitærforhold. Vi har en uhyre viktig og spennende jobb, men det er få som tenker over hva vi egentlig gjør. Blir vannet borte tar det likevel ikke lang tid før det blir krise!

Det forteller Ane PrøschOddevald (34), som jobber som driftsplanlegger for Vann og avløp (VA) i Drammen kommune.

Alltid beredtMed utdannelse som marinbiolog fra NTNU, fikk Ane jobbe med en prosjektoppgave på et renseanlegg i Drammen kommune. Deretter jobbet hun i en periode i et privat firma innen vann og avløp.

– Etter fire år søkte jeg jobb i kommunen. Jeg ønsket nye utfordringer og hadde hørt mye positivt om å jobbe i kommunen. Nå har jeg jobbet som driftsplanlegger i snart to år, men lærer fortsatt noe nytt hver eneste dag, forklarer hun.

Ane har blant annet ansvaret for at Vann og avløp har en beredskapsplan klar hvis små eller store kriser skulle inntreffe. I tillegg sørger hun for å planlegge den daglige driften av vann og avløpsanlegg, for eksempel hvor og når ulike områder av ledningsnettet skal spyles.

Varsling på SMSJon Ærøy Stryken (28) utdannet seg som bygningsingeniør med fokus på vei, vann og avløp, og kort tid etter skoleslutt fikk han jobb som driftsingeniør i Drammen kommune. Og her trives han veldig godt.

– Ingen arbeidsdager er like her, og det er alltid mye å gjøre – på en veldig positiv måte. Du vet aldri hva dagen vil bringe av oppgaver. Det kan være å ta i mot henvendelser fra kunder, følge med på driftsovervåkningssystemet eller sørge for analyser av kjemisk eller bakteriologisk innhold i drikkevannet, forteller Jon.

Når noen mister vannet i springen, og det skyldes en vannlekkasje, må Jon løse sakene raskest mulig. Spyleplanene som Ane utarbeider, har Jon ansvaret for å iverksette og gjennomføre. Som et hjelpemiddel bruker han her et telefonvarslingssystem som kommunen har gått til anskaffelse av. Slik kan han ved å merke av eiendommene i et digitalt kartverk, og systemet henter opp alle telefonnumre registrert i databasen til 1881.

Han kan så sende ut SMS til alle mobiltelefoner og talemeldinger til alle fasttelefoner med melding om situasjonen.

- Skrikende studentbehovStrengere krav og anlegg som jevnlig må oppgrader es, samt høy prior itering av miljøvennlighet gir flust av ulike utfordringer å ta tak i for en VAmedarbeider – ikke

minst i framtiden. Det gir en bransje som stadig er i utvikling av kompetanse og teknologi, og gir store muligheter for nettverksbygging og erfaringsutveksling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Framtidsutsiktene er svært gode, og med klimaendringer og slitasje på ledningsnettet vil det «skrikende behovet» etter studenter innenfor VA ikke akkurat bli mindre med årene, mener Jon.

– Ved å velge denne utdannelsesveien er du garantert jobb i en spennende og samfunnsnyttig bransje. Det er gode muligheter for etterutdanning og kurs, og dørene er åpne om du har ambisjoner om egen utvikling og ønske om å klatre høyere, legger Ane til.

T ek s T: Bjørnhild V igerus T

Ane Prøsch-Oddevald (34), driftsplanlegger for vann og avløp (VA) og Jon Ærøy Stryken (28), driftsingeniør (VA), begge i Drammen kommune.


Ta en Va-bachelor!Drammensregionen trenger flere unge, kloke hoder til vann og avløpsnaeringen. Fra høsten av kan du faktisk derfor utdanne deg innen VAfag like i naerheten, via et rykende ferskt høyskoletilbud.

Høgskolen i Buskerud (HiBu) tilbyr fra og med høstsemesteret 2012 en ny studie spesialisering innen det eksisterende maskiningeniørstudiet, med fokus på vann og miljøteknologi. Her planlegges en ny variant av studiemodellen yveien, som går ut på at du med fagbrev også kan ta spesialiseringen over tre år. Det er også muligheter for å ta vann og miljøstudiet ved en ordinær bachelorutdannning innen maskin.

Vannbåren laerdomMen hvorfor skal DU skaffe deg en bachelor grad i vann og miljøteknologi? Silja Sverreson Gulbrandsen, prosjektleder ved HiBu, forteller:

– For det første blir du som student undervist blant annet av bransjefolk; godt kvalifiserte folk som jobber med vann og avløp til daglig. Statistisk sett blir det per i dag utdannet i gjennomsnitt 1,2 student til drammens regionen, og behovet til de ni kommunene er langt over dette. Det gir stor etterspørsel og jobbgaranti for deg som vil velge VAveien. Det er også mulighet for å jobbe internasjonalt. Dessuten er dette en jobb med mening og krevende utfordringer – tenk å få være med og sørge for rent vann til Norges befolkning i tider med store klimautfordringer.

MultifunksjonskloakkRekruttering til VAbransjen er noe av det viktigste som gjøres, forteller Erling S. Aass, overingeniør i Drammen kommune. Alt strategisk arbeid knyttet til rekruttering skjer via prosjektet Godt Vann Drammens regionen (GVD), og det var de som tok kontakt med HiBu for å starte opp den nye studie spesialiseringen.

– Vi står foran store utfordringer med tanke på klimaendringene, og er for dårlig forberedt på det våtere og tøffere været vi de siste årene har sett starten på. De som kommer inn i bransjen nå må jobbe med helt andre ting enn for ti år siden; det må tenkes nytt og innovativt: Hvordan redusere klimautslipp? Hvordan benytte vann og avløp som en ressurs? Å utvinne gass fra kloakkslammet og bruke den som drivstoff til busser og lastebiler, samt bruke kloakkslam som erstatning for kunstgjødsel er bare noen av prosjektene her – og det skapes stadig flere, sier Arild D. Moen, prosjektsjef i GVD.

T ek s T: Bjørnhild V igerus T

FakTa

Om studiumet:Ingeniørutdanning for søkere med fag-brev. Vil gjøre deg til en ettertraktet arbeidstaker både i privat og offentlig sektor. Gir deg muligheten til å jobbe med vannbehandling, avløpsrenseanlegg, drift og vedlikehold av ledningsnett, ny-anlegg og rehabilitering, prosjektering, prosjektledelse og økonomi.• Opptakskrav: Relevant fagbrev• Studielengde: 3 år• Studiepoeng: 180 • Grad: Bachelorgrad i ingeniørfag• Søk via www.hibu.no/soker• Søknadsfrist: 15. april • Vil du vite mer? Kontakt oss på [email protected], telefon 32 86 95 00 www.hibu.no Det er også muligheter til å ta fagene som valgfag ved å velge studiet Maskiningeniør – bachelor. • Opptakskrav: Generell studiekompetanse og fagene

Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1, eller forkurs til ingeniørutdanning.

Se www.hibu.no

FakTa

Om GVD• Samarbeidsprosjekt mellom Drammen,

Lier, Hurum, Modum Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker samt Glitrevannverket IKS• Skal sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering til alle innbyggerne i området www.godtvann.no


Vestnorsk Va i vekstJobb i en av Norges raskest voksende kommuner! Som VAarbeider i Sandnes får du ta del i byutviklingen på en helt unik måte.

Hva ønsker jeg å utrette? Hva vil jeg egentlig jobbe med, og hvor er jeg på vei? Dette var spørsmål Siv Helen Selmer Reinertsen spurte seg selv. Da hadde hun jobbet med oljeteknologi i seks år, og i to år som avdelingsleder ved et vann og miljølaboratorium

– begge i privat næring. Svarene fant hun i en stillingsannonse fra Sandnes kommune.

Bidra med noe meningsfylt– For meg var det et etisk valg. Jeg ønsket å være på miljøsiden; at det jeg jobbet med skulle bety noe for omgivelsene, og ikke bare handle om profitt og inntekt. I tillegg ønsket jeg en jobb med forutsigbar arbeidstid, slik at jeg kunne tilbringe mer tid med familien min. Under jobbintervjuet i kommunen tenkte jeg at dette er et sted hvor jeg virkelig kan bidra med noe meningsfylt, og ble kjempeglad da jeg ble tilbudt jobben!

30. mai i fjor begynte hun som avdelingsingeniør på Vann og avløp, og det angrer hun ikke på.

– Jeg hadde nok ganske høye forhåpninger til jobben, men det er faktisk enda bedre enn jeg hadde forventet. God faglig bredde blant gode kollegaer gjør at vi kan stille hverandre spørsmål og hjelpe hverandre framover. Sandnes kommune har erfart at når folk får jobbe med noe de liker gir det gode resultater, og helt unikt for kommunen er at de spør oss om hva vi har lyst til å prøve oss på av nye oppgaver. Slik får vi utfordret oss selv, samtidig som kvaliteten på det som gjøres blir mye bedre, mener hun.

I forkantOm du jobber i Sandnes jobber du dessuten i en av kommunene som vokser raskest og har størst aktivitet. Alt som bygges trenger vann og avløp, og som VAarbeider i Sandnes får du ta del i byutviklingen på en helt unik måte.

– Det som er spennende, og ikke minst utfordrende, er at vi hele tiden må forsøke å være i forkant av utbyggingene for å få til goder løsninger for større områder – ikke bare området innenfor den enkelte reguleringsplanen, forklarer Signe S. Kvandal, VAsjef i Sandnes kommune.

Også innad i VAetaten er det mye som skjer; her forberedes det blant annet på de varslede klimaendringene. Med utgangspunkt i økte nedbørsmengder arbeides det nå tverrfaglig med andre enheter i kommunen for å finne løsninger for håndtering av overvann som er miljøvennlige og fremtidsrettede, forteller Signe.

– Vi får også inn to nye medarbeidere i løpet av de neste månedene, både i en nyopprettet og i en langvarig vakant stilling. Dermed skal vi være klare til å satse på fullt blant annet på modellering av ledningsnettet og arbeid for å redusere lekkasjer på vann og avløpsledninger.

Vil du vite mer om oss? www.sandnes.kommune.no

ALT SOM BYGGES TRENGER VANN OG AVLøP OG SOM VAARBEIDER I SANDNES FåR DU TA DEL IBYUTVIKLINGEN På EN HELT UNIK MåTE.

VI FåR OGSå INN TO NYE MEDARBEIDERE I LøPET AV DE NESTE MåNEDENE,

BåDE I EN NYOPPRETTET OG I EN LANGVARIG VAKANT STILLING.


Vann er et enestående element. Se bare på hvordan vann endrer tetthet i forbindelse med temperatur. Det varme vannet er lettest og ligger øverst, slik at vi kan bade og kose oss i de varme lagene, mens det kalde vannet synker til bunns. Hva skjer når vannet går over i fast fase? Tettheten synker, isen flyter! Hva om vann var som de fleste andre stoff, som metall eller olje? Da ville isen gått til bunns. Hav og innsjøer ville vært bunnfrosne. Dette er bare en av vannets mange unike og livsviktige egenskaper. Vi slutter aldri å bli fascinert over vannets mange egenskaper som energibærer, transportverktøy og kilde til alt liv!

Vann er unikt, så også Norge; her finnes vann over alt. Eksempelvis kan Arendal og Grimstads drikkevannskilde, Rorevann, forsyne én million mennesker. Globalt, derimot, hersker det knapphet og konflikt rundt

vannkilder. Det er vårt ansvar å ta vare på de store vannressursene vi råder over.

Et villere og våtere klima gir utfordringer for oss som arbeider med vann og avløp; vi må finne løsninger som håndterer kraftigere nedbør, flom og høyere vannstand. Mengder av avløp og overvann øker og vannkvaliteten i drikkevannskildene endres.

Siden tidenes morgen har mennesker bygget konstruksjoner for vannforsyning. Store romerske akvedukter – mer enn 2000 år gamle – er bevis på svunne tiders ingeniør kunst. Også i våre dager skapes ingeniørkunst, men mye er ikke synlig i det moderne bybilde. Vi tar infrastruktur for vann, avløp og renovasjon som en selvfølge – kun når noe går galt funderer vi på hvor vannet kommer fra eller hvor avløpet og søpla forsvinner. Om du tar deg tid til å tenke over problemstillingene forstår du at her finnes en bransje som tar seg av mange oppgaver.

Hvem arbeider i vann, avløps og renovasjons bransjen (VAR)? De fleste har en teknisk utdanning, men nesten alle fag er representert.Organisatorisk deles bransjen i tre kategorier: 1. Drift og forvaltning2. Rådgivere3. Entreprenører

Drift og forvaltning er normalt et offentlig ansvar. Rådgiverne planlegger og entreprenør firmaene bygger anleggene. Rådgivning og entreprenørvirksomhet er oftest private firma. Asplan Viak er et av landets største rådgivermiljø innen vann og miljøfag. Vi arbeider med alt fra overordnede planer til prosjektering av tekniske anlegg.

VARbransjen arbeider med praktisk miljø vern samtidig som vi bygger landet. Arbeidet er en forutsetning for velferdssamfunnet. Ønsker du en utfordrende yrkeskarriere i skjæringspunktet mellom teknikk og miljøvern bør du ta deg tid til å undersøke bransjen nærmere.

VIlT, VÅTT Og VakkERTRent vann er en forutsetning for alt liv. Vann er et viktig naeringsmiddel, men også et fortreffelig oppløsningsmiddel. Dette gjør at vann lett tar opp forurensninger; bortimot enhver forurensing av vårt miljø vil før eller senere ende opp i vannet.

FakTa

Asplan Viak• Eid av Stiftelsen Asplan• Har ca. 660 ansatte, hvorav 140 i Vann- og Miljødivisjonen• 25 kontorer i Norge og Sverige www.asplanviak.no www.facebook.com/AsplanViakAS

Vann- og Miljødivisjonen arbeider med:• VA-ledningsanlegg• Fjernvarme• Hydrogeologi• Jordvarme• Forurenset grunn• Vannbehandling• Avløpsrensing• Avfall• Miljøutredinger

Foto

: asp

lan

via

k

Sverresdalsbekken i Trondheim. Ny gytebekk for sjøørret. Et eksempel på menneskeskapte naturverdier.

Foto

: Eil

iF s

tEn

E

Svartediket vannverk i Bergen. Et moderne prosessanlegg som produserer 980 liter drikkevann per sekund

Asplan Viak søker alltid etter nyskapende og nysgjerrige, unge medarbeidere!

T ek s T: T homa s FrydenBerg


Ifølge Statistisk sentralbyrå vil befolkningen i jaerregionen øke med 100 000 de neste tjue årene. IVAR skal planlegge og gjennomføre utbygging som sikrer hverdagen for alle disse menneskene. For å få dette til trenger vi i fremtiden ingeniører og folk med utdanning innen tekniske fag; vi trenger folk som er klare for en utfordring!

FakTa

Interkommunalt Vann, Avløp og Renovasjon (IVAR) IKSHar som formål å anlegge og drive kommunaltekniske felles-anlegg for vann, avløp og renovasjonEies av 12 kommuner i jærregionen, med et samlet innbygger-tall på om lag 300 000IVAR har i dag 178 ansatte www.ivar.no

Allerede i dag leverer IVAR tjenester til nærmere 300 000 personer i regionen vår. Disse skal også kunne nyte godt av sunt drikkevann. De skal kunne ha et sted der de kan kvitte seg med avfallet sitt, og de skal vite at vi i IVAR tar ansvaret for at vi har avløpsanlegg som er klare til å takle befolknings veksten. Vi er en innovativ og nyskapende miljøbedrift, som alltid skal være oppdatert med den nyeste renseteknologien.

En passende bakgrunn for å jobbe i IVAR kan være bachelor eller mastergrad fra høyskole eller universitet, innen fagfeltene vann,

avløp, renovasjon, elektro, automasjon, bygg og anlegg eller miljø og kommunalteknikk. Vi vil trenge folk som kan planlegge og prosjektere nye anlegg, og lede prosjekter og byggeprosjekter. Vi vil også trenge fagfolk som kan utvikle og ta i bruk de mest oppdaterte renseprosessene.

Ansatte hos IVAR kommer til å få jobbe med noe av det viktigste og mest betydningsfulle vi mennesker omgås med de neste 2030 årene. Vi kommer til å ha mange spennende utfordringer å ta tak i, og vi kommer til å ha det “jysla kjekt”!

planlegger fremtiden

Valg FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet Media14 VALG FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet Media 15

En usynlig rørrevolusjonDet finnes mange knappe ressurser, men den viktigste er vann. Punktum. Rent vann er fortsatt det viktigste i våre liv og en stor mangel for mange mennesker. Det er gammelt nytt. Vi viser daglig at vi bryr oss lite om vannmangelen som truer store deler av jordens befolkning – både av dyr og mennesker.

Det er januar 2012. Vi tømmer noen desiliter vann i små, eksklusive flasker som trans-porteres på dieseldrevne lastebiler, på kryss og tvers over kontinentene. Vi har rørsys-tem som er så dårlige at opp til halvparten av det rene vannet går rett i avgrunnen. Likeså lekker avløpsvann – kloakk – ut i jorden da store deler av avløpssystemet er så dårlig at det er både en helsefare, en miljøbombe og en økonomisk tragedie. Dersom vi fortsetter å skifte avløpsrørene i den takt vi gjør i Norge i dag, tar det 200 år før alle rør er byttet ut...

Rørfornying er ikke løsningen på alle problemer, men det er en utrolig effektiv måte å bruke eksisterende rørsystem i en fremtid som begynner i dag. Det må stadig legges nye rør for å tilgodese nye samfunnsstrukturer og nye krav som vi krever for vår moderne livsstil. Samtidig lar vi de eksisterende rørenes infrastruktur være i så dårlig forfatning at investeringenes fordeler spises opp. At man kan fornye de gamle rørene er således økonomisk for alle. Det merker vi som jobber med dette.

Utviklingen, både i produkter og i omfatning, er enorm. I dag kan vi lage en ny innside på rørene i nesten alle dimensjoner og hvor langt som helst. At vi ikke graver opp gater, torg, parker eller jord er selvsagt en miljømessig seier. Det samme gjelder at vi ikke river gulv, vegger og tak når vi rørfornyer inne i hus. Det sparer beboere for å flytte ut mens rørene utbedres eller byttes, det sparer enorme summer for samfunnet og for den enkelte beboer – og det er en miljømessig jackpot.

Enorme mengder CO2 slippes ut på grunn av stille stående biler og lastebiler i kø. Mange – nei, veldig mange – av bilkøene skyldes at det graves i gater og veier. Prob-lemet å vise fordelene med rørfornying er at vi ikke forstyrrer når vi jobber. Når det graves i gaten for å legge nye rør, er det ikke vanskelig å forklare eller forsvare at det oppstår køer. Når vi rørfornyer, kanskje rett under der du sitter når du leser dette, merker du det ikke.

WWW.OLIMB.NO

VaNNRensing av drikke-

For å rense drikkevannet vårt brukes det flere ulike rensemetoder. Metodene bestemmes av kvaliteten på råvannskilden (det vil si den innsjøen, elva, eller grunnvannsmagasinet vi henter vannet fra).

Slam

Siling

Lufting Kjemisk rensing

Filtrering

UVbehandling

Kalking

Ut i vannledingen og hjem til deg...

Slamfjerning

Les mer om regelverket for drikkevann i Norge.

3Neste rensetrinn er ett eller flere bassenger fylt med sand eller kull.

Sanda/kullet fungerer som et filter og tar vekk lukt- og smaksstoffer. Rester av aluminium eller jern som ble brukt i den kjemiske fellinga fjernes her.

2 Kjemisk rensing er å tilsette stoffer for å få et rent drikkevann:

1. Alkalisering: Karbondioksid (CO2) og kalk tilsettes for at vannet skal ha en riktig og jevn pH-verdi. En jevn pH-verdi sikrer at renseme todene fungerer optimalt.2. Aluminium eller jern tilføres for å danne en kjemisk binding med partikler som har fulgt med drikkevannet. Den kjemiske bindingen gjør at partiklene går sammen i store fnokker. 3. Til slutt tilsettes en polymer (klebemiddel) som gjør at fnokkene blir seige og kleber seg sammen. Nå er fnokkene så store at de synker til bunns i bassenget. Massen kalles nå slam og behandles separat.

1Når drikkevannet hentes fra en innsjø eller elv sitter det en sil ved inntaket.

Silen er laget av duk eller er en grind, og hindrer at fisk, gress, greiner og lignende følger med til vannverket.

4Neste trinn er desinfeksjon med klor eller UV-stråler. Begge deler fjerner

siste rest av bakterier, og sikrer at vannet som sendes ut på ledningsnettet og hjem til deg er hygienisk godt.


5Siste trinn er alkalisering og pH-just-ering. Rent drikkevann har en pH-verdi

på ca. 8. Den nesten nøytrale pH-en gjør at vannet ikke tærer på vannledningene eller på kaffetrakteren på kjøkkenet.

Kilde og illus tr asjoN: NorsK VaNN w w w.VaNNKuNNsK ap.No

15Valg FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet MediaVALG FOR FREMTIDEN Et annonsebilag fra Magnet Media 15

En usynlig rørrevolusjonDet finnes mange knappe ressurser, men den viktigste er vann. Punktum. Rent vann er fortsatt det viktigste i våre liv og en stor mangel for mange mennesker. Det er gammelt nytt. Vi viser daglig at vi bryr oss lite om vannmangelen som truer store deler av jordens befolkning – både av dyr og mennesker.

Det er januar 2012. Vi tømmer noen desiliter vann i små, eksklusive flasker som trans-porteres på dieseldrevne lastebiler, på kryss og tvers over kontinentene. Vi har rørsys-tem som er så dårlige at opp til halvparten av det rene vannet går rett i avgrunnen. Likeså lekker avløpsvann – kloakk – ut i jorden da store deler av avløpssystemet er så dårlig at det er både en helsefare, en miljøbombe og en økonomisk tragedie. Dersom vi fortsetter å skifte avløpsrørene i den takt vi gjør i Norge i dag, tar det 200 år før alle rør er byttet ut...

Rørfornying er ikke løsningen på alle problemer, men det er en utrolig effektiv måte å bruke eksisterende rørsystem i en fremtid som begynner i dag. Det må stadig legges nye rør for å tilgodese nye samfunnsstrukturer og nye krav som vi krever for vår moderne livsstil. Samtidig lar vi de eksisterende rørenes infrastruktur være i så dårlig forfatning at investeringenes fordeler spises opp. At man kan fornye de gamle rørene er således økonomisk for alle. Det merker vi som jobber med dette.

Utviklingen, både i produkter og i omfatning, er enorm. I dag kan vi lage en ny innside på rørene i nesten alle dimensjoner og hvor langt som helst. At vi ikke graver opp gater, torg, parker eller jord er selvsagt en miljømessig seier. Det samme gjelder at vi ikke river gulv, vegger og tak når vi rørfornyer inne i hus. Det sparer beboere for å flytte ut mens rørene utbedres eller byttes, det sparer enorme summer for samfunnet og for den enkelte beboer – og det er en miljømessig jackpot.

Enorme mengder CO2 slippes ut på grunn av stille stående biler og lastebiler i kø. Mange – nei, veldig mange – av bilkøene skyldes at det graves i gater og veier. Prob-lemet å vise fordelene med rørfornying er at vi ikke forstyrrer når vi jobber. Når det graves i gaten for å legge nye rør, er det ikke vanskelig å forklare eller forsvare at det oppstår køer. Når vi rørfornyer, kanskje rett under der du sitter når du leser dette, merker du det ikke.

WWW.OLIMB.NO


– Å arbeide med vann innebærer en verden av kjemi, biologi, maskinteknikk, anleggsteknikk, hydraulikk, automasjon, beredskap og sikkerhet. Ingen er eksperter på alt dette, og vi fokuserer derfor ikke bare på utdannelsen dere velger. Vi kan derimot garantere spennende oppgaver når dere kommer innenfor døra hos oss, forklarer Tor Arne Ulfeng, driftssjef i NRV IKS. Han har jobbet i NRV/NRA IKS i over 40 år.

Målsetting med mersmakLena (30) og Maren (26) har valgt den viktige yrkesveien gjennom Tekniske Tjenester Romerikes traineeordning. Maren er i dag trainee, og har fullført mastergrad i miljøkjemi og toksikologi før hun kom til NRV/NRA IKS.

– En traineestilling gir en god og myk start på yrkeslivet samtidig som arbeidsoppgavene er svært varierte og utfordrende – på en positiv måte. Å bidra til et bærekraftig miljø gir en god følelse, og som trainee får jeg bredt innblikk i hvordan det er å jobbe i kommunen og interkommunale selskaper med vann, avløp og renovasjon, forteller hun.

Nettopp dette innblikket ga Lena mersmak, og motiverte henne til å jobbe videre i NRV/NRA IKS da hun var ferdig med sin traineeperiode. Det var likevel ikke den eneste grunnen til at hun valgte å bli værende.

– NRV/NRA IKS har et veldig godt arbeidsmiljø, med dyktige kollegaer og høyt fokus på kompetanseutvikling. Jeg setter også pris på at vi har klare mål for fremtiden; vi jobber for å bli ledende i bransjen, sier Lena, som i dag jobber som prosjektleder/driftsingeniør.

Engasjement for nyutdannedeSelv om Maren er i starten av egen yrkes karriere, anbefaler hun allerede å velge en karriere innenfor vann og avløp. Mange kloke hoder trengs til å fornye og utbedre rørsystemer og renseanlegg.

– Det er helt avgjørende for fremtiden at flere ønsker å engasjere seg innenfor VAfagene. En slik utdannelse er et miljøbevisst valg, og vil garantere deg en utfordrende, spennende og meningsfylt – samt trygg arbeidsplass. NRV/NRA IKS viser engasjement for nyutdannede ved å ta i mot traineer, og jeg er veldig glad for lærdom og erfaringer som jeg har oppnådd ved å jobbe i selskapene.

Men hvordan ser fremtiden ut for bedriften? Lena forteller:

– Vi forbereder oss på et «varmere, våtere og villere» klima, som vil medføre større vannmengder i avløpssystemene og kreve bedre renseløsninger. Endret klima vil sannsynligvis også gjøre råvannet vårt mer urent, som vil kreve en enda bedre og mer robust rense

prosess for å sikre god kvalitet på drikkevannet til enhver tid.

– Vi har nå også startet opp prosjekter for å redu sere kjemikalie og energiforbruk og CO2utslipp. Våre innbyggere skal aldri mange rent drikkevann av høy kvalitet, og derfor trenger vi flere flinke folk på laget, oppfordrer hun.

Vi gjør det samfunnsnyttige, og likevel nesten usynlige arbeidet. Og jobben vår er viktigere enn noen gang.

FakTa

Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS

• Selskapene har felles administrasjon, og er blant de største VA-miljøene i Norge• Begge selskapene har renseanlegg

plassert i fjellhaller• NRV IKS: Produksjon av drikkevann til ca.

135 000 innbyggere i seks kommuner på Nedre Romerike

• Produksjonsvolum: ca. 44 000 m3 drikke-vann pr. døgn (16,2 millioner m3 i 2011)

• NRA IKS: Rensing av avløp fra ca. 100 000 innbyggere i tre kommuner på Nedre Romerike• Renset avløpsmengde: 550 liter/s

(17,3 millioner m3 i 2011) • Slamproduksjon: Ca. 21 000 tonn kalket

slam leveres til landbruket hvert år

Et miljøbevisst valg

RENT VANN – FOR DEG, MILJøET OG FREMTIDEN

Vårt fremtidsmål: Vi skal vae re anerkjent som ledende i VAbransjen.

www.nrva.no


Noen kilometer nedenfor, der elvene Glomma og Vorma møtes, ligger Fjellfoten renseanlegg. Utbyggingen omfatter rehabilitering og utvidelse av prosessanlegget – fra 14500 pe til 30000 pe – nytt personalbygg og garasjebygg med verksted.

Personalbygget står innflyttingsklart i disse dager. Dette er et moderne bygg som skal bidra til godt arbeidsmiljø for de ansatte, og som har tydelig avgrensning mellom ren og uren sone. De nye garderobene, samt nye ventilasjonsanlegg, vil medføre økt trivsel på arbeidsplassen. Driftspersonell fra vann og avløpstjenestene skal eksistere sammen i bygget, som inneholder garderober, kontorer og møterom i første

etasje; og garasje, tekniske rom og VA lager i kjeller. Renset kloakkvann fra anlegget vil bli varmevekslet for vannbåren oppvarming av anleggets bygningsmasser, og sørger dermed for en miljøriktig og tidsriktig oppvarming.

Renseanlegget blir, når alle byggene står ferdige høsten 2012, et fullverdig renseanlegg med mekanisk, kjemisk og biologisk rensing. For rensing av kloakkvannet vil Nes kommune bygge ut med Krüger Kaldnes sin MBBRprosess på det biologiske rensetrinnet, og Actiflo på det kjemiske rensetrinnet. Nes kommune har store forventninger knyttet til effekten av renseanlegget. Kommunens hovedrenseanlegg dekker hele kommunens behov, og har seksti pumpestasjoner

som sørger for at kloakken kommer fram til anlegget sentralt i kommunen.

Noen av de største utfordringene som kommunene i Norge står overfor i kommende år, er klimaendringene med økt nedbør og større fokus på inn og utlekking fra VAnett. Når nye hovedledninger med overvåkningsutstyr blir ferdige, vil kontrollen av nettet også få et merkbart løft. Nes kommune har med sitt nye renseanlegg tatt et stort steg i riktig retning.

EUs vanndirektiv gjør at Nes kommune er med i to store vannområder, og framover vil det være høyt fokus på miljøvennlige tiltak for å ta vare på vår dyrebare, norske natur.

RENT VANN – FOR DEG, MILJøET OG FREMTIDEN– Arbeidere som trives på sin arbeidsplass i kommunalteknikk i Nes kommune, er vår beste investering for miljøet og fremtiden, sier Frode Frogner, virksomhetsleder kommunalteknikk, og tar bilde av driftsansatte på avløpstjenesten som gleder seg til nye, moderne lokaliteter.

Fjellfotenavløpsrenseanlegg i Nes kommunemed norskprodusert prosess, vekker interesse langt utover kommunegrensene.

Et hypermoderne renseanlegg reiser seg i naturskjønne omgivelser, og viser at det er mulig å tilpasse et høyt teknisk moderne renseanlegg til Nes kommunes nasjonalromantiske natur.


En van(n)lig arbeidsuke

MandagNy uke, nye utfordringer! Hovedoppgaven min denne uka blir å jobbe med revidering av VAnormen vår, som går ut på krav til utforming av vann og avløpssystemet vårt. Det ekstremværet vi har hatt den siste tiden er det varslet mer av fremover, så vi er nødt til å vurdere dimensjonerin gen av ledningsnettet vårt, samt finne måter å unngå at regnvann kommer inn i nettet på. Dette skal jeg jobbe med sammen med en jurist, en VAingeniør, en representant fra plankontoret og en fra byggesak. Vi må tidlig inn i planleggingen, slik at kravene stilles til den som skal utføre arbeidet så tidlig at vi kan få riktige løsninger.

Derfor er de to sistnevnte viktige å ha med i arbeidsgruppen. Med dette prosjek tet blir det tverrfaglig jobbing, vi må underrette politikerne, og det endelige resultatet vedtas av kommunestyret. Å være med på utformingen av dette er givende da en får et eierforhold til resultatet. Spesielt skal vi definere hva som er kommunalt og privat ansvar. VAnormen blir et verktøy når en skal følge prosjekt fra idé til bygging, drift og vedlikehold.

Nå fikk nettopp teknisk vakt melding om et jordras, så vi må ut og undersøke det!

TirsdagI dag fikk jeg en telefon fra en dame som mente å ha kontaktet oss tidligere om at det kommer vann inn i oppkjørselen hennes. Hun mener vi må finne ut hvorfor. Etter å ha snakket med en kollega anbefalte vi henne å ta kontakt med forsikringsselskapet sitt. Det viste seg at dette har hun også blitt tipset om tidligere. I slike tilfeller kan det ofte være vanskelig å vite hvem som eier problemet, dvs. hvem som bestiller og hvem som betaler. Slik hun beskriver problemet er det 99 prosent sannsynlig at det er hennes egen stikkledning det er lekkasje på. Vi fikk mye kritikk for dette, men vi holder på vårt. Forsikringsselskapet skal stille med en takstmann og entreprenør som tar seg av saken, så får vi se hva de finner ut.

Bildet er forresten av jordraset vi fikk melding om i går. En privat grunneiers gårdsveg hadde rast ut, med helning mot et vassdrag. Vår jobb i slike tilfeller er å se på det og vurdere faregraden, og her viste det seg å være i en sone hvor slike ras kan være farlig for liv og helse. Vi kontaktet derfor en privat geotekniker og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), som vi tok med oss på befaring. Når slikt skjer må også politiet kontaktes. I et møte med Melhus kommune og lensmannen, ble det bestemt at vi skulle gå ut med en generell advarsel og oppfordring til folk om å være på vakt, samt tenke seg om før de for eksempel bruker store, tunge maskiner på slike vannmettede områder. En rapport ble laget, og sendt til NVE. Kostnadene for skadene skal deles ved at NVE tar hovedandelen og Melhus kommune tar distriktsandelen som er på 20 prosent.

Høsten er på hell i Melhus kommune, og vinteren har så smått begynt å banke på døren. Vaeret er av den mangfoldige sorten, og fører ikke minst med seg mangfoldige utfordringer. På driftsavdelingen for veg, vann og avløp er gruppeleder Nina Gjesdahl i full gang med en ny arbeidsuke.


OnsdagVi var ute med landmålingssutstyr i dag, for å registrere nye VAledninger i forbindelse med det nye omsorgssenteret som bygges i Melhus sentrum. Her legger vi informasjonen vi henter rett inn i Gemini VA, slik at det elektroniske ledningskartverket oppdateres. Det er viktig at alt stemmer!

Ellers regnet det kraftig i går, og driftsoperatøren på avløpspumpestasjonene våre oppdaget i dag at en pumpe får altfor mye vann. Det viste seg en klar sammenheng her; det er ingen tvil om at overvann/regnvann kommer inn på avløpsnettet. Nærmere undersøkelser kan gjøres ved å tilsette et fluoriserende fargestoff i for eksempel takrenner, og en kan da finne igjen farge stoffet enten på en overvannsledning – da er det i så fall ok – eller i dette tilfellet på avløpsledningen. Vi fant altså ut at et næringsområde har koblet feil, slik at alt regnvann fra tak og parkeringsplass føres rett til avløpet og pumpestasjonen. Her må jeg kontakte ansvarlige, samt sende et brev med krav om at dette utbedres snarest og innen en tidsfrist.

FredagI dag har jeg vært på befaring sammen med formannen på vegetaten vår. En stikkrenne som skal lede overvann gjennom en gangveg har fylt seg med masser som har blitt med i grøften. Dette må det gjøres noe med slik at ikke vannmassene til slutt graver vekk gangvegen, men det har snødd og blitt kaldere så vi må vente med dette prosjektet til våren kommer.

Jeg fikk også en ny telefon fra en kunde i dag, og den var langt hyggeligere enn samtalen på tirsdag. En dame lurte på hvor hennes stikkledninger går, og vi sjekket kartverket vårt for å hjelpe henne. Det viser seg dog at anlegget i området er så gammelt at vi kun har informasjon om hvor de kommunale hovedvannledningene går. Jeg fant ikke noe i permen med gamle rørleggermeldinger (noe som skal leveres fra rørlegger som utfører slike oppdrag) heller. Jeg forklarte at jeg da ikke kunne hjelpe henne, men at kanskje rørleggeren kan sitte på hjelpsom informasjon. Hun takket meg for at jeg likevel gjorde et forsøk, og jeg sitter igjen med en god følelse av å ha hjulpet, til tross for mangel på resultat. Fornøyde kunder er en fin avslutning på uka!

TorsdagEn vannhydrant ble kjørt ned i dag, og sluttet å fungere, så vi måtte sette i gang diverse tiltak. Av erfaring ønsker ikke vi å ta på oss dette arbeidet, da det ikke er vi som skal sitte på kostnadene. Jeg tok derfor kontakt med forsikringsselskapet til bileier og ba om at dette tas tak i. Litt senere fikk jeg tilbakemelding om at de har fått melding om ulykken, men ikke mottatt skademelding. Derfor vil ikke de sette i gang noe arbeid. Jeg allierte meg så med en rørlegger som tok saken, men sender regning til forsikringsselskapet. Hydranten må jo repareres snarest, ellers stiller vi med dårlig brannvanns dekning i et næringsområde som dette!

Det viste seg forresten at vi hadde rett angående vannet i oppkjørselen vi fikk melding om på tirsdag; det var lekkasje på hennes private stikkledning. Det kom mye kritikk her, og likevel fikk vi aldri noen unnskyldning for dette. Det er jo litt av hverdagen vår, så vi er til en viss grad vant til det. Men trivelig er det ikke.

les mer om den tekniske driftsetaten og karrieremuligheter på Melhus kommunes hjemmesider: www.melhus.kommune.no

Melhus koMMuneTeknisk drifT


– Som forvalter – som kommunen jo er – får man mulighet til å være med å planlegge nåtiden og fremtiden. Noe av det mest inspirerende er at man får være med på prosjekter fra den første idéen klekkes til anlegget er ferdig bygd og satt i full drift. Akkurat dét er unikt som ansatt i kommunen. VA (vann og avløp, journ. anm.) som fag er i aller høyeste grad meningsfullt; det berører alle i en eller annen grad, det er alltid og vil alltid være aktuelt. Vi ser at vi har store utfordringer for å kunne etterkomme behovene i fremtiden. VA er definitivt noe å satse på, forteller han.

– Å ha innlagt vann i alle hjem er noe mange tar for gitt, men det er langt fra noe som kommer av seg selv. Kommunen har et ansvar for å kunne tilby innbyggerne både nok og rent vann. Hvert eneste sekund tappes det drøyt 700 liter vann fra Jonsvatnet, som er Trondheims drikkevannskilde. Alt vannet må behandles for eventuelle bakterier, parasitter og virus slik at det er trygt å drikke. For at vannet skal komme fram til springen din, legges det vannledninger fram til hver eneste bolig. Bare i Norge er det ca. 41 000 kilometer med vannledninger, noe som tilsvarer én gang rundt jorden ved ekvator!

Men hva med avløp?– Når du har pusset tennene eller vært på do, føres avløpsvannet i rør ut av huset til kommunalt ledningsnett, og videre til et

renseanlegg. Før avløpsvannet kan slippes ut i sjøen må det renses slik at det ikke blir skadelig for livet i sjøen eller til sjenanse for omgivelsene rundt. Slammet vi tar ut fra avløpsvann har jo også blitt en viktig ressurs. Fra denne kan det utvinnes gass til energiproduksjon, i tillegg brukes slammet til gjødsling i landbruket. Vi blir hele tiden utfordret til å se potensialet i det som tidligere ble sett på som et problem og en belastning, forklarer Prøsch.

Var det dette du tenkte på da du tok utdanning som sivilingeniør?

– Da jeg begynte på sivilingeniørstudiene i Trondheim var jeg usikker på hvilken retning jeg ville gå. Valget om å fordype meg innen for VAteknikk tok jeg etter noen år, da jeg innså hvor viktig vannet er. Vannet er vårt aller viktigste næringsmiddel – det er grunnlaget for alt liv på jorden, og tilknyttet store framtidige utfordringer. I Norge og den vestlige delen av verden ser vi blant annet befolkningsvekst i byene med et økt vann behov, i enkelte ulandsområder er ut fordringene formidable. I følge FN dør 6 000 mennesker hver eneste dag fordi de ikke har tilgang til rent vann. Hva med lønna, lever du godt som sivilingeniør i en kommune?

– Når du er ung og nyutdannet står utgiftene i kø: Du skal ha din egen bolig og bil, kanskje

stifter du familie og du skal begynne å betale på studielånet ditt. Det er klart at inntekt ikke bare er ”kjekt å ha” – det er faktisk helt avgjørende for at man skal kunne betale løpende utgifter og samtidig skal ha litt til overs. Jeg tror det er litt viktig at man er klar over at de ekstremt høye lønningene man av og til hører om i det private er unntakene og ikke regelen. For min egen del, som har vært ansatt i et privat konsulentfirma, kan jeg si at det var lønnsomt å gå over til det offentlige, avslutter Prøsch.

?noe å satse påi fremtiden

Er VAnn Og AVløp

?noe å satse påi fremtiden

Er VAnn Og AVløp

Vi spør prosjektleder Anders Alstad Prøsch, som jobber innen byutviklingsområdet i Trondheim kommune. Han har jobbet i kommunen i et halvt år, og kom fra konsulentbransjen.

FakTa

• Ca. 40 ansatte• Ansvar for kommunale veger, geo- teknikk, landskapsarkitektur, vannforsyning og avløpshåndtering • Større prosjekt: Miljøpakken (veg), MeTroVann (reservevann), rentvanns- tunnel, utvidet vannbehandling, åpning Fredlybekken• Investeringsmidler: ca. 350 millioner per år• Kontaktperson: Teknisk sjef Anne Kristine Misund, anne-kristine. [email protected] www.trondheim.kommune.no

kOMMuNal-TEkNIkk

FoTo

: ca

rl

erik

er

ikss

on

/ T

ro

nd

hei

m k

om

mu

ne


– Vann er den viktigste kilden til alt liv; uten rent vann stopper det meste opp. Derfor er det å jobbe med vann en svært samfunnsnyttig jobb. Vann er jo det viktigste næringsmiddelet vi har. Dette mener Viggo Arnesen (47), som er driftsoperatør ved vannverket og har jobbet i Vestre Toten kommune (VTK) i 21 år. Tony Amsrud (40), enhetsleder for Vann og Avløp i VTK – Teknisk Driftsavdeling, er enig. Han startet i VTK februar 2011.

– Arbeidet er inspirerende på grunn av viktigheten av rent drikkevann. Ingen arbeidsdag er lik, og det føles meget meningsfylt og jobbe med noe som er så viktig som vann, forklarer Viggo.

Det han er mest bekymret for er rekrutteringen i VAfaget. Her trengs det alt fra rørleggere til enhetsledere. Han mener VA faget kanskje har lav status blant andre faggrupper, noe kommune som arbeidsplass ofte er forbundet med. Med tanke på lønn, har dette likevel jevnet seg ut de siste årene.

Veien å gå Det er ingen studieretning på videregående skole som peker direkte mot VAfaget. Én mulighet her er derfor å gå bygg og anleggsteknikk, deretter klima energi og miljøteknikk, før du velger deg mot for eksempel rørleggerfaget. Etter dette kan du enten skaffe deg et fagbrev eller gå direkte på mot Teknisk fagskole. Norsk vann har også meget gode tilbud gjennom sine kurs, for å bidra til økt rekruttering av faglig personell til drift av VAanlegg. Bakgrunnen kan blant annet variere fra elektro

– automasjon – mekanisk og rørleggerfag som grunnfag.

– Å ta fagbrev før du går på teknisk fagskole gir mer kjøtt på beinet av hensyn til prosjektoppgaver og diskusjonsløsninger i klassen. Tony snakker av erfaring, da han gikk VVSteknisk fagskole før han startet som lærling.

VA sektoren er for øvrig svært mangfoldig, og inkluderer mange yrker og kompetanseområder. Vann og avløpssystemene i Norge er en av de viktigste infrastrukturene vi har, og det er viktig at noen tar vare på det og utvikler det. Viggo og Tony kan garantere for at arbeidet er mangfoldig og spennende. Med å jobbe med VAbransjen kan du få bruk for alle dine kreative sider.

FakTa

Vestre Toten kommune VATeknisk driftsavdeling – vann og avløp består av totalt ti personer. Vi er tre rørleggere, en elektriker og fem på avløpssiden, samt drifts-enhetslederen. Vi holder til ved Prøven på Raufoss. Renseanleggene ligger på Eina og Breiskallen i Vestre Toten. VTK administrerer vannverket på Skjelbreia, som forsyner vann til ca. 3100 husstander; ca. 70 % av befolkningen i kommune. Dette anlegget ble renovert/utvidet for ca. 13 år siden, og produ-serer i dag på 14.000 m3 per døgn. VTK overtok også to private vannverk, Drager og Ringvoll, i 2011, og driver i dag disse. I VTK har vi blant annet vannverksvakt, der fire stykker rullerer på denne. På grunn av vaktord-ningen blir vi godtgjort med innarbeidede timer, som vi kan ta ut som avspasering slik at vi kan være fleksible med en god fritidsordning. www.vestre-toten.kommune.no

Vestre Toten kommune

Hei, kjaere leser! Du har sikkert opplevd at vannet har blitt borte hjemme. Likevel har du av gammel vane kanskje gått bort til vannkrana for å hente vann – uten hell.

På hytta er det kanskje ikke innlagt vann i det hele tatt, og det må hentes og fraktes i kanner. Tungvint? Ja. Vi er nemlig mer avhengig av vann enn vi tror.

Vann og avløp er fremtiden !

Driftsoperatør Viggo Arnesen viser frem innløpspumper og membranfilter på Skjelbreia vannverk.


Vi leverer det sunneste naeringsmiddelet det er mulig å få tak i inn i menneskekroppen; rent, klart og iskaldt vann. Så varmer vi opp en hel bydel med det kroppen senere dumper i do. Vi må ha lov å påstå at vi har verdens mest miljøvennlige arbeidsplass!

Vann og avløp i Tromsø kommune er samfunnets viktigste næringsmiddel og miljøbedrift, og vi er opptatt av å våge å prøve tøffe ting som kan få betydning for fremtiden! Derfor varmer vi for eksempel opp en hel bydel i sentrum ved hjelp av avløpsvann. Hele året gjennom holder avløpsvannet rundt 8 varmegrader på grunn av stadige tilførsler av varme fra dusjende og badende, fra vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og fra − jepp − piss og drit.

Disse varmegradene henter vi ut ved hjelp av en varmeveksler, som igjen sender varmen til en varmepumpe og en elkjele. Til slutt går varmen på vanlig måte inn til radiatorer, varmtvannsberedere og vannbåren varme i innendørs gulv og i utendørs fellesarealer. Store bygg og komprimerte bydeler er perfekte for å kunne nyttiggjøre seg denne ressursen.

Helt rent igjenNår avløpsvannet har gjort nytten sin som varme, sørger vi for å rense det til det blir så rent at naturen greier å gjøre resten av jobben selv når vi slipper det ut. I Tromsø har kommunen vært med på å utvikle en renseprosess som er så anerkjent at den nå brukes rundt om i hele verden!

Samtidig er vi stolte av at drikkevannet vårt er så godt. Det smaker nesten fjellbekk i og med at vi henter det på fjellet. Selv om det allerede er rent, renser vi det for sikkerhets skyld ved hjelp av UVstråler. Hvert eneste vannmolekyl får seg på en måte litt solarium før det tilsettes litt kalk og trykksiles i en mengde på over 350 liter pr sekund. Vårt vann i Tromsø er fantastisk kaldt, klart og friskt.

Drikkevann blir strømAkkurat nå jobber vi med å utnytte den farta drikkevannet har ned fra fjellet og inn i drikke vannsrørene til å lage strøm. Vann og avløp i Tromsø vil kunne være selvforsynt med egen energi om noen få år fra nå, samtidig som vi vil ha rikelig med strøm til å dele med andre.

Det er dette som er så fascinerende med jobben vår: At vi i et kretsløp av smarte ideer og spreke innspill faktisk har muligheten til å hjelpe oss selv, byen vår og til syvende og sist verden et steg videre. Samtidig som vi får være kreative har vi et hyggelig sted å jobbe.

Og til slutt: Folk vil alltid ha behov for rent vann og et sted å gjøre av det skitne. Sikrere arbeidsplass får du ikke!

TEksT Og FOTO: kRysspREss®

RENERE BLIR DET IKKE: Vannet vi sender inn i rørene som drikkevann til Tromsøs befolkning er rent, klart og kaldt. Det vi slipper ut igjen fra renseanleggene våre er så rent at naturen klarer å gjøre resten av renseprosessen selv. Derfor kan du trygt bade hvor som helst.

TØFF TEKNOLOGI: Det viktigste med drikke-vannet er at det holder seg rent og klart, derfor må rørene være av god kvalitet. Med avansert teknologi utviklet i Tromsø kartlegges rørnettet ved hjelp av scannere som måler hver millimeter av rørets inn og utside. Det er nesten slik at vannrørene har fått sin egen «røntgenlege».

EGET MAGASIN: Les mer om alt det spennende vi sysler med i Tromsø for tiden. Bruk denne QR-koden, eller søk opp «Vannmagasinet Tromsø» på www.tromso.kommune.no

VANNmagasinet

Slik sikresvannkvaliteten12-15

Vannprøvepå timeplanen8-11

Legger nye rør uten graving18-19

Overfladiskeutfordringer32-33

Utgis dann og vanndenne gang i 201 1

vannmagasinet

− Wow, vannet

tar solarium!Side 8-11

Flyktningfamilien:

Søler aldrimed vannetSide 20-21

Sjarmerende

«skitjobb»Side 28-29

Søker i nattenSide 26-27

Utgis dann og vanndenne gang i 2010

Tromsø – rent og friskt!Tromsø – rent og friskt!


VaNNRENSING AV AVLØPS-

For å rense avløpsvannet vårt brukes det ulike renseprosesser. Prosessene bestemmes av kvaliteten på resipienten (det vil si den innsjøen, bekken, elva eller fjorden som tar i mot det rensede avløpsvannet) og kvaliteten på avløpsvannet. Utslipp til ferskvann, samt inne i en fjord, må renses grundig siden resipienten lett kan få redusert kvalitet om vi slipper ut store forurensninger. Enkelte steder renses derfor avløpsvannet i hele fire trinn. Andre steder der det rensede avløpsvannet slippes direkte ut i det dype, åpne havet, er det for eksempel behov for kun totrinns renseprosess.

2MEKANISK RENSING består av finere siler eller et sedimenterings-

basseng (synkebasseng). Silene fanger opp avføring, toalettpapir og en del organisk materiale. I sedimenterings- bassenget sedimenterer (synker) løse partikler til bunns og danner slam. Dette skrapes bort, behandles og brukes som gjødsel på jorda.

4BIoloGISK RENSING: oksygen blåses inn i avløpsvannet for at mikro-

organismer, som allerede finnes i vannet, skal få gunstige betingelser til å formere seg. Mikroorganismene er gode organismer og fortærer de gjenværende organiske stoffene. Det benyttes også spesielle flytende, faste elementer med stor overflate. Elementene er laget av plast og gir de gode bakteriene et godt sted å jobbe. Ettersom prosessen går fremover dannes det en tykk suppe av mikroorganismer. Massene sedimenter-es og tas ut som slam.

Avløpsvannet skal kun inneholde avføring fra mennesker, dopapir og

vann. Dersom det tilføres andre stoffer, for eksempel miljøgifter som PCB, DDT, radioaktive stoffer, hormonstoffer og tungmetaller som bly, kadmium, kobber, kvikksølv og nikkel i avløpsvannet, vil disse stoffene enten havne i slammet eller følge med vannet ut i vassdraget eller fjorden. For å sikre at avløpet og slammet ut fra renseanleggene har god kvalitet kontrolleres begge deler ofte. Dersom grenseverdiene ikke overholdes kan ikke slammet bli benyttet til nyttige formål, for eksempel som gjødsel.

3 KJEMISK RENSING: Partiklene som er så små at de ikke sedimenterer

under trinn 1 og 2, kan inneholde både organisk stoff, fosfor og nitrogen. Fosfor og nitrogen finnes også oppløst i vannet, som fosfat, nitrat og ammonium. Disse partiklene og stoffene har negative el-ektriske ladninger. Ved å tilsette kjemi-kalier (oftest aluminiums- eller jern-forbindelser) som er positivt ladet, kan man få små partikler og oppløst fosfor til å fnokke seg (klumpe seg sammen) til større partikler. Når fnokkene når en viss størrelse, vil tyngden gjøre at de sedimenterer til slam. Ca. 90 prosent av fosforet og ca. 70 prosent av de organiske stoffene kan fjernes fra avløpsvannet ved kjemisk rensing.

1FoRBEHANDlINGEN består av en grov sil som fjerner større klumper. Det

som fjernes regnes som avfall og kjøres til avfallsbehandling. Sand som følger avløpsvannet fjernes i et sandfang. Siden sand er tyngre enn vann vi det synke til bunns i bassenget og kan skrapes vekk. Fettet i avløpsvannet flyter opp og skrapes vekk fra toppen av bassenget.Sandfang og fettfang er vanligvis kom-binert i samme basseng.

Rent vann ut

Slam

SedimenteringSedimentering

Biologiskrensing

Mekaniskrensing

Sand ogfettfang

Kjemisk rensing

Kilde og illus tr asjoN: NorsK VaNN w w w.VaNNKuNNsK ap.No

VAyngre utarbeider nå nye nettsider! Besøk oss her.



For tiden arbeides det blant annet med å bygge nytt avløpsrenseanlegg som skal dekke behovet til 7000 personer. I tillegg til det har vi begynt med prosjektering av et nytt vannverk, som skal gjennomføres videre av RAMBØLL Trondheim. Vannverket er planlagt ferdigstilt i 2013. Det neste store anlegget som skal i gang etter dette er et avløpsrenseanlegg som skal dekke inn for 5000 PE (personekvivalenter).

Kommunen har også store arbeidsoppgaver innen rehabilitering av vann og avløpsledninger. Den eldste vannledningen som fortsatt er i drift er fra 1891, og den begynner å bli gjengrodd og klarer nesten ikke å levere drikkevann til sentrum.

For tiden er vi 21 personer som jobber med vann og avløp i Vefsn kommune, og her begynner arbeidsstokken å inneha en relativt høy snittalder. Dette medfører at vi trenger stadig flere unge medarbeidere! Vi har relativt mange ansatte, og årsaken til det er at vi gjennomfører en del arbeider i egenregi når det gjelder rehabilitering av vann og avløpsledninger i Vefsn. Vi gjennomfører også en del mindre prosjekteringsoppgaver i egenregi, men ser at det etter hvert blir vanskeligere og vanskeligere å finne kvalifiserte personer til å gjøre denne typen arbeidsoppgaver. Derfor trenger vi DEG!

Les mer på www.vefsn.kommune.no

Omtrent midt i Norge finner du Vefsn; en relativt liten kommune med litt over 13 000 innbyggere, med idyllisk, nordnorsk natur og spennende severdigheter. Til tross for at vi er små har vi derimot store prosjekter og oppgaver på gang innen vann og avløpsetaten vår, og til det trengs stadig flere kunnskapsrike mennesker.

Skisse av det nye kommunale vannverket, som står ferdig i 2013

Can you fix it ?Yes you can !

Can you fix it ?Yes you can !

Should you fix it ?Yes you should !

Should you fix it ?Yes you should !

Innvendig i en vannledning fra 1891


VAbransjen må stadig oppdatere seg på teknologi og kunnskap for å holde tritt med utfordringer rundt klimaendringer, ny bebyggelse og vedlikehold av VAinstallasjoner.

I en vann og avløpsetat er det alltid ting som skjer, og mange mennesker settes i sving for at alt skal fungere optimalt. Men ikke alt som må gjøres foregår under jorda eller på renseanlegget. For at graving, reparasjoner, vannavstenging eller legging av nye rør skal kunne skje, må noen kartlegge hvor, når og hvordan dette skal gjøres. Tenk om man begynner å grave for å legge ned en ny vannledning, og bokstavelig talt støter på en strømførende kabel?

på riktig sted til riktig tidRandi Fagervik er en av dem som sørger for at dette ikke skjer i Rana kommune. Hun er avdelingsingeniør og systemansvarlig, og jobber med GIS (geografiske informasjonssystemer) og elektroniske kart – som den eneste med denne kompetansen på avdelingen. Ledningskartbasen brukes til å registrere, modellere, og presentere geografiske data fra et område. Slik får hun full oversikt over bygninger, vann og avløpsnettet, veier og topografi, og kan sørge for at operatørene graver på riktig sted.

– Ledningskartbasen må hele tiden opp dateres, etter hvert som rørnettet reha biliteres. Jeg har da løpende kontakt med de aktuelle entreprenørene, for å hente inn og registrere nød

vendig informasjon. I tillegg har jeg ansvaret for vannmålerne i kommunen. Alle næringsbygg er pålagt å ha vannmåler. Én gang per år leses de av og jeg registrerer avlesningen i vår database. Jeg holder oversikt over hvilke målere som skiftes ut, når det kommer nye målere og at gebyrene er riktige, forklarer Randi.

Beskjed på SMSPå avdelingen har Randi har vært en stor pådriver for å oppdatere oss på ny teknologi, og nylig gikk vi til anskaffelse av programvaren Gemini Varsling. Dette systemet brukes når ulike typer arbeid på ledningsnettet fører til at beboere som kan bli berørt må varsles. Også andre avdelinger i kommunen benytter seg av dette hendige verktøyet.

– Tidligere når driftsoperatør for eksempel skulle stenge av vannet måtte det gis beskjed til beboere via en lapp i postkassa. Nå sendes

beskjedene raskt og enkelt ut med SMS eller talemelding fra kontoret via det nye systemet. Vi har også gått til innkjøp av GPS, slik at jeg selv kan kjøre ut og gjøre måleoppdrag som trengs i vår avdeling. Slik sparer vi masse tid og arbeid i forhold til å bruke ekstern hjelp, presiserer hun.

Bli med!VAbransjen må ligge i toppsjiktet hele tiden, og for å få til dette trenger Rana kommune hele tiden flere flinke folk på laget. Som drikke vannsleverandør er avdelingen kommunenes største og viktigste næringsmiddelbedrift. Enda et nytt renseanlegg og nye overføringslednin ger skal planlegges, det gamle rørnettet skal rehabiliteres, og Randi forteller at det også er utfordringer i hennes opprinnelige fagfelt som det må tas tak i.

– Vi må få kvalitetssikret ledningskartbasen så godt at vi kan modellere blant annet trykkstøt og brannvannstilgang i ledningsnettet. Dette er en kjempejobb, men vi har ikke kapasitet til å gjøre dette i dag. Kanskje dette er en passende sommerjobb for en student?

Rana kommune Vann og avløpsavdelingen har arbeidsoppgaver for enhver smak, og trenger derfor folk med ulik kompetanse!

www.rana.kommune.nowww.vivilheim.no

med kart og gpsRandi Fagervik er avdelingsingeniør

og systemansvarlig i Rana kommune,

her med sin nye hobby.

VA-etaten i Rana kommune

Full oversiktFull oversiktFull oversikt

Rana kommune


krantilFra plan

Er du også en skikkelig VANNskapning? Så la mae ta dae med til byen min! De siste årene har Bodø nemlig vaert gjenstand for en offensiv byutvikling. Det inne baerer ikke minst stor aktivitet i kom munens VAetat.

For at en by skal kunne vokse og blomstre er et velfungerende vann og avløpssystem helt avgjørende. Men før nye ledninger kan legges må det planlegges. På Kommunalteknisk kontor i Bodø kommune finner vi planlegger, prosjektleder og saksbehandler for vei, vann og avløp, Stig Bjarne Hanssen. Han er nå prosjektleder for planarbeidet hvor det legges ny vannledning fra Bodin VGS til nytt fortau ved Hunstad Barneskole, samt ny vannledning fra Hestdalen og til Sørstrupen. Men hvordan planlegger man et slikt prosjekt?

Hva, hvor, hvordan?– Først må det gjøres forberedelser, som å hente inn informasjon om tidligere prosjekter i området og studere kart. Vi foretar også en befaring av området. Dette for å danne oss et bilde av hvor de nye ledningene skal gå og hvordan det skal gjennomføres. Deretter henter vi inn prosjektleder for utførelse, drift og vedlikeholdsavdeling samt andre ansatte som kan ha erfaring fra området, forklarer Stig Bjarne.

Eksisterende VAledninger undersøkes for å kartlegge om det trengs utbedring i tillegg til nye rørene som skal legges. Her må det også vurderes hvilket omfang prosjektet kommer til å ha, og hvilken innvirkning det vil ha på annen infrastruktur. Deretter blir rammene og avgrensningene for prosjektet satt, og man kan begynne å lage en plan for videre arbeid. For eksempel hvilken metode som skal brukes for å skifte ut eksisterende ledninger.

Klar, ferdig, grav!– Underveis har jeg også ansvaret for såkalt prosjektbasert kontakt mot byens befolkning: Jeg avholder folkemøter, slik at berørte beboere blir tatt aktivt med i hele plan prosessen sier Stig Bjarne, og peker på at som offentlig saksbehandler er det svært viktig å opptre profesjonelt og korrekt i all kontakt med innbyggerne. Det er de som drar nytte av nye VAledninger, men det er også de som berøres av graving, vannstenging, støy og veistenging.

– Du må rettlede, informere og svare alle parter i en slik sak; alle skal behandles likt. Kommunens omdømme er jo viktig!

Når planfasen er gjennomført og alle er varslet om arbeidet, kan Stig Bjarne gi ansvaret videre til prosjektleder for utførelse. Gravingen kan begynne! Som man skjønner må en prosjektleder trives med å ha et stort kontaktnett – et nettverk som vil bestå av både rådgivere, utførende, forskere og andre fagmiljøer, samt beboere. Alle dataverktøy som tenkes kan blir tatt i bruk, og man må hele tiden være oppdatert på ny forskning og nye metoder. Alt dette er nødvendig for å sørge for at et VAprosjekt blir gjennomført på en profesjonell, sikker og funksjonell måte; den aller beste måten.


kran av basillenHar du lyst til å bli bedre kjent med Narvik VAR KF, og kanskje få en fot innenfor bransjen? Da kan en sommerjobb hos oss vaere tingen for deg.

Bergenseren Emely Endresen (25) flyttet likegodt helt nord i Nordland fylke for å prøve lykken. I fjor vår fikk hun sin bachelorgrad som bygg og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik.

– I forbindelse med utdannelsen deltok jeg på VAseminaret VAnndammen ved høgskolen, og kom i kontakt med Narvik VAR. Da jeg var ferdig på skolen gikk jeg ned på Teknisk rådhus og snakket med dem igjen, og fikk sommerjobb. Det angrer jeg ikke på, forteller Emely.

– Underveis i studiene jobbet jeg litt med ulike VAfag, men det var da jeg fikk tilbud om å skrive hovedoppgave innen VA sammen med en medstudent at jeg ble bitt av basillen. Det var utrolig moro å jobbe med og få innblikk i hva det egentlig dreier seg om – og ikke minst hvor viktig det faktisk er. Det har jo sterk tilknytning til og bygger på mye av det samme som innen bygg og anleggsfag, bare at det foregår under bakken i stedet for over. Du ser det nødvendigvis ikke, og det gjør det utrolig spennende, mener hun.

Skifter rør uten å graveI august i fikk hun fast stilling i Narvik VAR, og jobber i dag 50 prosent på prosjekt avdelingen og 50 prosent med ledningskartverket på driftsavdelingen. Å jobbe i Narvik VAR har mange fordeler, mener Emely.

– Som ansatt i Narvik VAR får jeg prøve meg på mange ulike prosjekter. I vår starter arbeidet med rehabilitering av vannledninger, hvor metoden NoDig blir brukt. Det innebærer at man slipper å grave for å «skifte» ut rør, og gir store fordeler i områder med tett bebyggelse og stor trafikk, forklarer hun, og legger til:

– Arbeidsmiljøet er utrolig bra og åpent. Det er aldri vanskelig å spørre sidemannen om hjelp, og vi er hele tiden i dialog om nye prosjekter. Våre innspill på hva vi kunne tenke oss å arbeide med blir tatt til følge, og gjør at du kan styre mye av arbeidsdagen din. Det gir høy kvalitet på arbeidet som blir gjort, ikke minst som du selv får utviklet deg og lært nye ting.

FakTa

• Består av 34 ansatte fordelt på de tre avdelingene• Drifter tre vannverk, inkludert Norges mest moderne; Narvik vannverk• Har en kapasitet på 210 liter per sekund• Vannet fra vannverket er flere ganger kåret til landets beste drikkevann• Vannledningsnettet er på 10,5 mil

Vil du vite mer? Besøk oss påwww.narvikvar.no

NaRVIk VaNN, aVløp Og RENOVasJON (VaR) kOMMuNalT FORETak (kF)

Bitt


Utdann deg som Vann – og avløps- ingeniør ved Høgskolen i NarvikVerden er i dag inne i en omfattende endringsprosess. Nye fag og produkter oppstår og gamle forsvinner. Den økonomiske krisa i mange av de vestlige industrilandene skaper også stor arbeidsledighet blant ungdom – både ufaglaerte, faglaerte og akademisk utdannede.

For deg i den videregående skolen som står foran yrkesvalg, må usikkerheten være stor. Du skal være yrkesaktiv fram til 2065 – 2070. Hva vil være det rette valget? Hva skal man velge for å unngå arbeidsløshet eller få et ar-beid som ikke er relevant i forhold til utdan-ningen?

De mange valgmulighetene gir ikke bare utfordringer, men også muligheter til å finne et fagområde du trives med, som er menings-fylt og som gir deg muligheter til å realisere deg selv.

Ingeniørutdanningen er framtidsrettet. Sam-funnet blir mer og mer teknologisert, og det fordrer flere ingeniører for å drive og ut-vikle det. I dag mangler Norge mange tusen ingeniører.

Høgskolen i Narvik (HIN) har ingeniørut-danning (både på bachelor- og masternivå) innen flere fagområder. Narvik er en liten høgskole med de fordeler det gir. Det er kort veg mellom student og lærer og god oversikt over forholdene.

Rundt Narvik er mye natur for de som liker friluftsliv. Her finnes blant annet et skianlegg i verdensformat. Det er også mange tilbud på studentaktiviteter.

HIN er den eneste høgskolen i Nord-Norge som utdanner bygningsingeniører. Bygg-studiet er den største studieretningen på HIN med ca. 220 studenter. Det er totalt utdannet ca. 1500 ingeniører på bygg siden starten i 1969, og de fleste har fått arbeid i landsdelen. Et viktig fagområde innen bygg er vann-forsyning og avløpsteknikk.

Et moderne samfunn er helt avhengig av tilstrekkelig tilgang på rent drikkevann, og at det brukte vannet, avløpsvannet, blir transportert bort og behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Et skikkelig VA-system er det viktigste tiltaket for å holde en god folkehelse. Dette er VA-ingeniørens oppgave. Den er avgjørende viktig både for folkehelsa og nærmiljøet.

Hva er VA-teknikk?Dette er et bredt fagområde der man også må benytte ulike spesialister. Når du skrur på vannkranen og tap-per vann, ligger det mye arbeid bak for å få fram vannet. Og når du spyler ned i vasken eller toalettet skal vannet med innhold ledes bort og behandles, uten at det oppstår smittefare og forurensinger. I tillegg skal regnvann ledes bort på en slik måte at det ikke fyller opp kjellere.

Hovedinnholdet i fagområdet VA er: Finne gode vannkilder, bygge renseanlegg for drikkevann og avløps-vann, lage rørsystem for å transportere vannet og velge utslipp der vannet ikke forurenser. Det hele skal driftes og vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

Hva gjør VA-ingeniøren?Det er VA-ingeniøren som planlegger og styrer disse oppgavene. Vedkommende kan arbeide med dette på mange steder. Kommunene er de største arbeidsgiverne siden de har ansvaret vann og avløp i Norge. I tillegg er det konsulentbransjen, der VA-ingeniørene planlegger og prosjekterer VA-anlegg, utstyrsleverandører, forvaltning og tilsyn, forskning og undervisning. Et moderne VA-anlegg kan i dag sammenlignes med en fabrikk; den er ikke i ett bygg, men spredt over et større område og blir styrt med dataverktøy.

Hvorfor utdanne seg som VA-ingeniør ved Høgskolen i Narvik?Din første viktige beslutning er å velge realfagkombi-nasjon som kvalifiserer deg til opptak på ingeniørutdan-ningen. Det er mange som unngår matematikken for de tror den er for vanskelig. Den kan kreve litt større innsats enn andre fag, men samtidig åpnes mange flere studiemuligheter for viktige og godt betalte yrkesområder.

Velger du feil, kan du fortsatt komme inn på HIN ved å ta for eksempel et forkurs. Det er også andre muligheter

– ta kontakt med HIN for nærmere informasjon.

VA-ingeniørutdanningen ved HIN er en del av bygnings-ingeniørutdanningen. Den består av basis byggfag, med spesialisering innen kommunalteknikk og VA-teknikk. Utdanningen avsluttes og spisses faglig med et hoved-prosjekt. Dette er en praktisk ingeniøroppgave som gjen-nomføres i samarbeid med næringslivet, for eksempel en bedrift eller kommune. Mange er blitt ansatt i samme bedrift etter å ha utført hovedprosjektet der.

VAnndammenVed HIN er det etablert et tett samarbeid med bruk-erne og næringslivet på VA området. Dette i form av en årlig konferanse over to dager: VAnndammen. Her blir studentene invitert å delta i konferansen, og for en sym-bolsk sum får de delta på lunsjer og festmiddag. Her får de allerede i studietiden muligheten til å bli kjent med folk som arbeider i bransjen. I år deltok 180 personer, hvorav ca. 30 var studenter.

Hvilke muligheter har VA-ingeniører?Som vist arbeider VA-ingeniøren med meget viktige sam-funnsoppgaver. Er du interessert i helse og miljø knyttet til teknologi er dette yrket for deg. VA-ingeniøren vil også være viktig i å redusere virkningene av klimaendringer, med sikte på å redusere faren for oversvømmelser.

Utfordringene for VA-ingeniørene fremover er store, og det vil ikke bli mangel på oppgaver. Studier viser at det vil bli stor mangel på VA-ingeniører i fremtiden. Her har du mulighet til å finne din arbeidsplass på det stedet du ønsker, enten det er i hjemkommunen, andre steder i landet eller globalt. Utdanningen er internasjonal og kan benyttes overalt i verden.

Det er også sikre arbeidsplasser. Samfunnet er helt avhengig av gode VA-systemer uansett økonomiske konjunkturer.

Velg yrket som VA-ingeniør du også! Du er velkommen til Høgskolen i Narvik for å skaffe deg denne utdannelsen.

Nærmere informasjon får du på www.hin.no/bygg eller på telefon 76 96 60 00.

Her, på Høgskolen i Narvik, kan du utdanne deg til en ettertraktet ingeniør

Vannforsyning og avløpsteknikk (VA)


Utdann deg som Vann – og avløps- ingeniør ved Høgskolen i NarvikVerden er i dag inne i en omfattende endringsprosess. Nye fag og produkter oppstår og gamle forsvinner. Den økonomiske krisa i mange av de vestlige industrilandene skaper også stor arbeidsledighet blant ungdom – både ufaglaerte, faglaerte og akademisk utdannede.

For deg i den videregående skolen som står foran yrkesvalg, må usikkerheten være stor. Du skal være yrkesaktiv fram til 2065 – 2070. Hva vil være det rette valget? Hva skal man velge for å unngå arbeidsløshet eller få et ar-beid som ikke er relevant i forhold til utdan-ningen?

De mange valgmulighetene gir ikke bare utfordringer, men også muligheter til å finne et fagområde du trives med, som er menings-fylt og som gir deg muligheter til å realisere deg selv.

Ingeniørutdanningen er framtidsrettet. Sam-funnet blir mer og mer teknologisert, og det fordrer flere ingeniører for å drive og ut-vikle det. I dag mangler Norge mange tusen ingeniører.

Høgskolen i Narvik (HIN) har ingeniørut-danning (både på bachelor- og masternivå) innen flere fagområder. Narvik er en liten høgskole med de fordeler det gir. Det er kort veg mellom student og lærer og god oversikt over forholdene.

Rundt Narvik er mye natur for de som liker friluftsliv. Her finnes blant annet et skianlegg i verdensformat. Det er også mange tilbud på studentaktiviteter.

HIN er den eneste høgskolen i Nord-Norge som utdanner bygningsingeniører. Bygg-studiet er den største studieretningen på HIN med ca. 220 studenter. Det er totalt utdannet ca. 1500 ingeniører på bygg siden starten i 1969, og de fleste har fått arbeid i landsdelen. Et viktig fagområde innen bygg er vann-forsyning og avløpsteknikk.

Et moderne samfunn er helt avhengig av tilstrekkelig tilgang på rent drikkevann, og at det brukte vannet, avløpsvannet, blir transportert bort og behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Et skikkelig VA-system er det viktigste tiltaket for å holde en god folkehelse. Dette er VA-ingeniørens oppgave. Den er avgjørende viktig både for folkehelsa og nærmiljøet.

Hva er VA-teknikk?Dette er et bredt fagområde der man også må benytte ulike spesialister. Når du skrur på vannkranen og tap-per vann, ligger det mye arbeid bak for å få fram vannet. Og når du spyler ned i vasken eller toalettet skal vannet med innhold ledes bort og behandles, uten at det oppstår smittefare og forurensinger. I tillegg skal regnvann ledes bort på en slik måte at det ikke fyller opp kjellere.

Hovedinnholdet i fagområdet VA er: Finne gode vannkilder, bygge renseanlegg for drikkevann og avløps-vann, lage rørsystem for å transportere vannet og velge utslipp der vannet ikke forurenser. Det hele skal driftes og vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

Hva gjør VA-ingeniøren?Det er VA-ingeniøren som planlegger og styrer disse oppgavene. Vedkommende kan arbeide med dette på mange steder. Kommunene er de største arbeidsgiverne siden de har ansvaret vann og avløp i Norge. I tillegg er det konsulentbransjen, der VA-ingeniørene planlegger og prosjekterer VA-anlegg, utstyrsleverandører, forvaltning og tilsyn, forskning og undervisning. Et moderne VA-anlegg kan i dag sammenlignes med en fabrikk; den er ikke i ett bygg, men spredt over et større område og blir styrt med dataverktøy.

Hvorfor utdanne seg som VA-ingeniør ved Høgskolen i Narvik?Din første viktige beslutning er å velge realfagkombi-nasjon som kvalifiserer deg til opptak på ingeniørutdan-ningen. Det er mange som unngår matematikken for de tror den er for vanskelig. Den kan kreve litt større innsats enn andre fag, men samtidig åpnes mange flere studiemuligheter for viktige og godt betalte yrkesområder.

Velger du feil, kan du fortsatt komme inn på HIN ved å ta for eksempel et forkurs. Det er også andre muligheter

– ta kontakt med HIN for nærmere informasjon.

VA-ingeniørutdanningen ved HIN er en del av bygnings-ingeniørutdanningen. Den består av basis byggfag, med spesialisering innen kommunalteknikk og VA-teknikk. Utdanningen avsluttes og spisses faglig med et hoved-prosjekt. Dette er en praktisk ingeniøroppgave som gjen-nomføres i samarbeid med næringslivet, for eksempel en bedrift eller kommune. Mange er blitt ansatt i samme bedrift etter å ha utført hovedprosjektet der.

VAnndammenVed HIN er det etablert et tett samarbeid med bruk-erne og næringslivet på VA området. Dette i form av en årlig konferanse over to dager: VAnndammen. Her blir studentene invitert å delta i konferansen, og for en sym-bolsk sum får de delta på lunsjer og festmiddag. Her får de allerede i studietiden muligheten til å bli kjent med folk som arbeider i bransjen. I år deltok 180 personer, hvorav ca. 30 var studenter.

Hvilke muligheter har VA-ingeniører?Som vist arbeider VA-ingeniøren med meget viktige sam-funnsoppgaver. Er du interessert i helse og miljø knyttet til teknologi er dette yrket for deg. VA-ingeniøren vil også være viktig i å redusere virkningene av klimaendringer, med sikte på å redusere faren for oversvømmelser.

Utfordringene for VA-ingeniørene fremover er store, og det vil ikke bli mangel på oppgaver. Studier viser at det vil bli stor mangel på VA-ingeniører i fremtiden. Her har du mulighet til å finne din arbeidsplass på det stedet du ønsker, enten det er i hjemkommunen, andre steder i landet eller globalt. Utdanningen er internasjonal og kan benyttes overalt i verden.

Det er også sikre arbeidsplasser. Samfunnet er helt avhengig av gode VA-systemer uansett økonomiske konjunkturer.

Velg yrket som VA-ingeniør du også! Du er velkommen til Høgskolen i Narvik for å skaffe deg denne utdannelsen.

Nærmere informasjon får du på www.hin.no/bygg eller på telefon 76 96 60 00.

Her, på Høgskolen i Narvik, kan du utdanne deg til en ettertraktet ingeniør

Vannforsyning og avløpsteknikk (VA)


Fornyelse av rør

Etableringen av hovedflyplassen har medført en rivende utvikling av både nye boliger og nye bedrifter, og kommunenes største tettsted, Jessheim, skal nå bli by. Enhetene innenfor områdene Plan, Eiendom og Teknisk er i full sving med arbeidet.

– Med den farten vi har nå er det ikke lenge før Jessheim har bystatus! Der er utrolig morsomt og faglig givende å få lov til å være en viktig brikke i utformingen av morgendagens kommune. Det er litt prestisje i å ha en finger med i spillet, medgir Kjersti Jacobsen, som er en av «bybyggerne».

Til daglig jobber hun med vannkvalitet, eller opprydding i såkalte private avløpsanlegg. Slike private løsninger er en viktig kilde til forurensing av vassdrag, og må kartlegges og pålegges eventuelle forbedringer og utbedringer.

Best i testUllensaker kommune har deltatt i Norsk Vanns tilstandsvurdering siden 2008. Samlet sett var det Ullensaker som hadde det beste resultatet i 2010 og for de tre siste årene.

– En viktig årsak er det unge ledningsnettet. Det har vært en storstilt utbygging av VAinfrastrukturen etter beslutningen om etablering av hovedflyplassen på Gardermoen. Videre har det ført til en kraftig befolkningsvekst som krever høyt aktivitetsnivå fra vår side. Samtidig blir det mer og mer krevende å finne og beholde kompetente medarbeidere i et stadig strammere arbeidsmarked, forklarer Eivind Åsnes, enhetsleder for vann, avløp, renovasjon og veg i Ullensaker kommune.

Betydelig nærings og boligbygging, samt utbygging av vegnettet, medfører behov for både nyanlegg, omlegging og kapasitetsutvidelser av ledningsnettet. Innen fem år må kommunen ha bygd et nytt vannbehandlingsanlegg med Hurdalssjøen som kilde, som har en kostnad på 250300 millioner kroner. I løpet av ca. ti år må kommunen utvide Gardermoen renseanlegg.

plettfri van(n)delLeiravassdraget er målet for det rensede avløpsvannet ved Gardermoen renseanlegg. Samtidig er vassdraget varig vernet mot kraftutbygging, da det har spesielle naturkvaliteter med et rikt og variert dyre og planteliv. Det sier seg selv at det her kreves omfattende renseprosesser. Faktisk er anlegget så avansert at det i dag – 14 år etter oppstart – fortsatt besøkes av fagfolk fra hele verden.

– For oss som jobber her føles dette faktisk mer som et naturlig ansvar enn et krav fra myndigheter, selv om det naturligvis ligger i bunn, sier Morten Kjeverud, leder for Gardermoen renseanlegg.

Et syvtrinns biofilter med en rekke smarte koblinger, der det brukes glykolvann fra flyplassen til å balansere næringstilgangen til biokulturene, sørger for at det rensede avløpsvannet fra Gardermoen, Ullensaker og Nannestad har like høy hygienisk standard som det kreves av offentlige svømmehaller. Takket være god norsk ingeniørkunst styres prosessen til balanse i mengden kloakk og glykol fra flyplassen. I tillegg bruker anlegget – som det eneste i landet – et dobbelt UVsystem i kanal før vannet slippes ut. Denne prosessen kan du lese mer om på side 14 i dette magasinet.

En vannvittig utviklingUllensaker kommune er i vekst. Og ikke bare det: vi er kommunen i Norge som vokser raskest! Vi er vertskap for porten til Norge, og Norges port til verden; Gardermoen, og det skaper mange spennende utfordringer.

Ullensaker kommune www.ullensaker.kommune.no

Rutholen pumpestasjon

Gardermoen renseanlegg

Hovinfjell høydebasseng rommer 12 000 m3 vann

FoTo

: øys

Tein

sø

Bye

FoTo

: øys

Tein

sø

Bye

FoTo

: øys

Tein

sø

Bye


å vaere laerling i VA gir deg spennende oppgaver og laerdom på en helt annen måte enn du får på skolebenken. Kanskje det til og med fører til at du blir ingeniør?

Katrine Willer har vært lærling i Porsgrunn kommune innenfor kjemi/prosess siden august 2011, og trives allerede så godt at hun kunne tenke seg fast jobb her.

– Vann og avløpsfag er utrolig spennende å jobbe med; å lære hvordan alt fungerer og hva som egentlig skjer i de ulike prosessene – det er så mye mer enn man skulle tro. Dessuten er godt arbeidsmiljø og trivsel viktig for meg, og her i kommunen jobber jeg sammen med en kjempegjeng, forteller hun.

Både teori og praksisKatrines vei til VAetaten har gått gjennom førsteåret på TIPteknikk og industriell produksjon ved Porsgrunn vgs., via VG2 Kjemi og prosessfag til to års læretid ved Porsgrunn kommune, kommunalteknikk – avdeling vann og avløp. Hun mener lærling ordningen er svært lærerik og viktig, og setter stor pris på at kommunen prioriterer tilbyr dette.

– Arbeidsdagen min inneholder både faste rutiner og nye oppgaver, og er slik sett svært variert. Kommunen har lagt opp en egen plan for meg med ulike gjøremål, noe som gjør at jeg får være med rundt til andre anlegg og pumpestasjoner i kommunen enn mitt faste arbeidssted, Knarrdalstrand renseanlegg. I tillegg putter de inn teoritimer om blant annet kjemi innimellom.

Gry Amundsen jobber som driftsoperatør, og forteller at rekruttering gjennom Pors

grunn kommunes lærlingeordning er en god og viktig måte å gjøre VAfaget mer synlig på. I tillegg til å ha jobbet med å sørge for at renseanleggene i kommunen fungerer som de skal i fem år, ble hun i august i fjor faglig leder for lærling Katrine Willer.

– Aldri kjedelig– Det er kjempemoro! Dessuten er det minst like lærerikt for meg som for lærlingen, mener Gry, og forteller om hvordan veien videre fra lærlingetiden kan se ut:

– Etter fagprøven er mulighetene store og arbeidsoppgavene både mange og varierte. Bransjen gir deg ikke bare en trygg og stabil arbeidsplass hvor du i stor grad kan påvirke din egen hverdag, men også muligheter for videre karriereutvikling.

Videre karriere er noe Katrine også tenker på, og hun kunne tenke seg å utdanne som ingeniør etter fullendt læretid. Gjerne sammen med fast jobb ved renseanlegget.

En som valgte veien Katrine vurderer er avdelingsingeniør Eskild Larsen. Med ut dannelse innenfor miljøteknologi og kommunaltekniske og vannressursfag, har han i dag ansvar innen blant annet ledningsteknologi, drikkevannsbehandling og avløpsrensi ng. Han peker på at videreutvikling er svært viktig for Porsgrunn kommune.

– Kommunen er veldig frampå når det gjelder å levere og tilrettelegge for gode og fremtids

rettede løsninger innenfor VA. Fagkompetansen er også svært høy i avdelingen. Arbeidsmiljøet er godt, og her blir hverdagen aldri kjedelig.

FakTa

Lærling i Porsgrunn kommune, kommunalteknikk – vann og avløpLæretiden varierer noe utifra hvilket yrke man velger, men innenfor faget kjemi/prosess er læretiden to år med avsluttende fagprøve. Hos oss vil lærlingen ha et fast holdepunkt og oppmøteplass ved Knarrdalstrand renseanlegg som er det største av våre fire anlegg, men vil i løpet av læretiden hospitere ved våre vannverk og vann- og avløpspumpestasjoner, for å få en god bredde innenfor VA- faget. Lærlingene hos oss deltar på alle arbeidsoperasjoner og tar del i den daglige driften av anleggene, og rent faglig vil man få en god bredde innenfor VA. Lønnen er en fagarbeiders årslønn fordelt på to år. OKOS (Opplæringskontoret for Offentlig Sektor) følger opp med halvtårs-samtaler, og påser at alt går riktig for seg og at også lærlingen følger de retnings-linjer som forventes.Vil du vite mer om Porsgrunn kommune, kommunalteknikk?www.porsgrunn.kommune.no

Startenpå en underjordisk karriere

F.v. driftsoperatør Gry Amundsen, avdelingsingeniør Eskild Larsen

og kjemi/prosesslærling Katrine Willer

Porsgrunn kommune, Kommunalteknikk


Dersom du har valgt studieforberedende utdanningsprogram (med realfag) på videre gående skole, og har lyst til å jobbe med vann, kan du velge å studere ved en høyskole eller et universitet. Om du ikke har valgt studieforberedende utdanningsprogram med realfag, kan du ta forkurs for å tilegne deg det du mangler før studiene starter.

Les mer:

Du kan jobbe med vann dersom du har fagbrev innen følgende områder: Rørlegger, elektriker, bygg- og anlegg med ADK-sertifikat, snekker, mekaniker, maskinist, driftsoperatør (kjemi/prosessfag), auto-matiker, lekkasjekontrollør og yrkessjåfør for tyngre kjøretøy. Med relevant fagbrev kan du jobbe på forskjellige typer vann- og avløpsanlegg: renseanlegg, vannverk, pumpestasjoner, vedlikehold av dammer og oppsyn med drikkevannskilde, bygging, vedlikehold og drift av ledningsnett, rørinspeksjon med kamera og TV-bil og vedlikehold av ledningsnett med spyle-/sugebil.

Har du følgende utdannelse fra universitet og høgskole: Sivilingeniør, ingeniør, prosessingeniør, miljøingeniør, kjemiingeniør, statsviter, samfunnsviter eller jurist? Da kan du jobbe med vannmiljøfag og forurens ning, analyser/laboratoriearbeid, prosjektering av VA- anlegg, modellering, kart og planarbeid (hovedplaner, saneringsplaner, driftsplanlegging med mer).

Hvis du har følgende administrativ og merkantil utdanning: Utdannelse fra kontorfag, økonomi m.m., informasjonsrådgiver, sekretær eller økonomi-konsulent kan du jobbe med utbyggingsavtaler, for-skrifter, arkiv, personal og lønn, anbud og innkjøp, IKT, informasjonsarbeid, økonomi (gebyr), kunde-senter, intern post og kopiering.

Studiesteder som tilbyr relevant høyere utdannelse:•HøgskoleniBergen(HiB)•HøgskoleniBuskerud(HiBu)(lesmerside9)•HøgskoleniGjøvik(HiG)•HøgskoleniNarvik(HiN)•HøgskoleniOslo(HiO)•HøgskoleniSør-Trøndelag(HiST)•HøgskoleniTelemark(HiT)•HøgskoleniØstfold(HiØ)•HøgskoleniÅlesund(HiÅ)•Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU)•Universitetformiljø-ogbiovitenskap(UMB)•UniversitetetiAgder(UiA)•UniversitetetiStavanger(UiS)



VaNNJOBBE MED

Muligheter etter videregående skoleVANNJOBBE MED

Dersom du har valgt studieforberedende utdanningsprogram (med realfag) på videregående skole, og har lyst til å jobbe med vann, kan du velge å studere ved en høyskole eller et universitet. Om du ikke har valgt studieforberedende utdanningsprogram med realfag, kan du ta forkurs for å tilegne deg det du mangler før studiene starter.

Les mer:

Du kan jobbe med vann dersom du har fagbrev innen følgende områder: Rørlegger, elektriker, bygg- og anlegg med ADK-sertifikat, snekker, mekaniker, maskinist, driftsoperatør (kjemi/prosessfag), auto-matiker, lekkasjekontrollør og yrkessjåfør for tyngre kjøretøy. Med relevant fagbrev kan du jobbe på forskjellige typer vann- og avløpsanlegg: renseanlegg, vannverk, pumpestasjoner, vedlikehold av dammer og oppsyn med drikkevannskilde, bygging, vedlikehold og drift av ledningsnett, rørinspeksjon med kamera og TV-bil og vedlikehold av ledningsnett med spyle-/sugebil.

Har du følgende utdannelse fra universitet og høgskole: Sivilingeniør, ingeniør, prosessingeniør, miljøingeniør, kjemiingeniør, statsviter, samfunnsviter eller jurist? Da kan du jobbe med vannmiljøfag og forurens ning, analyser/laboratoriearbeid, prosjektering av VA- anlegg, modellering, kart og planarbeid (hovedplaner, saneringsplaner, driftsplanlegging med mer).

Hvis du har følgende administrativ og merkantil utdanning: Utdannelse fra kontorfag, økonomi m.m., informasjonsrådgiver, sekretær eller økonomi-konsulent kan du jobbe med utbyggingsavtaler, for-skrifter, arkiv, personal og lønn, anbud og innkjøp, IKT, informasjonsarbeid, økonomi (gebyr), kunde-senter, intern post og kopiering.

Studiesteder som tilbyr relevant høyere utdannelse:•HøgskoleniBergen(HiB)•HøgskoleniBuskerud(HiBu)(lesmerside9)•HøgskoleniGjøvik(HiG)•HøgskoleniNarvik(HiN)•HøgskoleniOslo(HiO)•HøgskoleniSør-Trøndelag(HiST)•HøgskoleniTelemark(HiT)•HøgskoleniØstfold(HiØ)•HøgskoleniÅlesund(HiÅ)•Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU)•Universitetformiljø-ogbiovitenskap(UMB)•UniversitetetiAgder(UiA)•UniversitetetiStavanger(UiS)

Muligheter etter videregående skole


Documents

VAlg for fremtiden