Utviklingsmidler til nettskoler, fellesrapport 2012

Utviklingsmidler til nettskoler

Fellesrapport 2012

2 | Fellesrapport | 2012

Innhold:

FororD 4

Utviklingsmidler for nettskoler 5

rapportering 5

Utlysing 5

antall prosjekter og kroner i 2012 5

Innhold i prosjektene 6

Undervisningsløsninger – nye studietilbud 8

læringsressurser 10

studentstøtte og studentadministrative tiltak 10

samarbeid nettskole – høgskole 11

samarbeid med arbeids- og næringsliv 11

Målgrupper for utviklingsarbeidet 12

Gjennomføring og måloppnåelse 12

overføringsverdi 12

evaluering 13

erfaringer med utviklingsmidler for nettskoler 15

Vedlegg 1 15

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Illustrasjon og design:

Nano Design

eMK

NFF 2013

IsBN 978-82-91766-28-7

Utviklingsmidler til nettskoler kapittel 254, post 71

FELLESRAPPORT 2012


oslo, 26. april 2013

torhild slåtto daglig leder

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

FORORD

I tråd med voksenopplæringsloven kan de offentlig godkjente nettskolene søke om prosjektstøtte til utviklingsarbeid. Hensikten med midlene er «å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv», og «å videreutvikle fjernundervisning som opplæringsmetode» (§ 13 i loven). Midlene forvaltes av Vox. skolene skal rapportere resultater av utviklingsarbeidet til Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), som avgir en årlig, samlet rapport om resultatene av tilskuddsordningen.

tallet på offentlig godkjente nettskoler har økt de siste årene. per april 2013 er det 17 godkjente skoler. av 15 godkjente i 2012 søkte 13 skoler prosjektmidler for 2012. liste over fordeling av prosjektmidler for 2012, se vedlegg 1.

Det er et omfattende utviklingsarbeid fordelt på 28 prosjekter som summeres opp i denne rapporten.

Blant prosjektene er utvikling av en rekke nye studietilbud med nye nettpedagogiske elementer, nye verk- tøy og ny bruk av eksisterende verktøy og teknologi. Videre er det utviklet mange nyttige elementer som bygges inn i studentstøttesystemene, noe som ikke minst kommer studentene til gode. De får stadig mer brukervennlig tilrettelegging, nye og interaktive oppgavetyper, kurstilgang på håndholdte medier og lettere adgang til veiledning og læringsressurser. Nettpedagogikken er i en rivende utvikling. I møtet mellom fagdidaktikk og teknologi kan spennende innovasjoner oppstå.

Denne rapporten gir en oversikt over den Vox-finansierte utviklingsinnsatsen hos de offentlig godkjente nettskolene i 2012.

Fellesrapport | 2012 | 5

Utviklingsmidler til nettskoler, kapittel 254, post 71 Utviklingsmidler for nettskoler Med ny voksenopplæringslov fra 1.1.2010 fikk de offentlig godkjente nettskolene en ny støtteordning. Mens den tidligere støtten gikk til prisreduksjon for studieavgifter, ble støtten omgjort til utviklingsmidler. etter en toårig overgangsordning ble ordningen satt i verk fullt ut fra og med 2012. Vox forvalter støtteordningen og trekker inn NFF i søknadsbehandlingen. Fordeling av midlene framgår av tabellen i vedlegg 1.

Rapportering som nettskolenes fellesorgan har NFF ifølge forskrift til loven ansvar for å levere en samlet rapport fra utviklingsarbeidet for hvert enkelt år. For å få en samordnet og oversiktlig rapportering fra utviklingsarbeidet i nettskolene har NFF utarbeidet et eget rapporteringsskjema som skolene benytter. Foruten å rapportere på måloppnåelse og resultater er skolene også bedt om å rapportere hva de mener gir overføringsverdi i det aktuelle prosjektet. Videre skal de også svare på hvorvidt prosjektet har bidratt til å oppfylle de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler, nevnt i voksenopplæringsloven. Det vil si: Har prosjektet bidratt til å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode? Har det bidratt til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring? og har det bidratt til å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov?

Nettskolene leverte sine sluttrapporter for utviklingsprosjektene i 2012 per 1. mars 2013. tre skoler har søkt om utsettelse på endelig rapportering på grunn av forsinkelser i prosjektet. De har levert foreløpige rapporter, slik at vi har kunnet ta med prosjektene i tabellene i rapporten. Nettskol1 opphørte høsten 2012 og har følgelig ikke rapportert resultater.

prosjektrapportene viser både bredde og tyngde i utviklingsarbeidet. Nettskolene har brukt

utviklingsmidlene godt, og de har i løpet av prosjektperioden oppnådd en rekke nyvinninger i studietilbud og i utvikling av studentstøtte og nye læringsressurser på mange fagområder. enkelte prosjekter har vært så nytenkende at andre skoler har bedt om å få komme på studiebesøk for å lære mer om hvordan skolen har drevet utviklingsarbeidet.

Det er en utfordring for skolene at prosjektene er ettårige. Mange av prosjektene er omfattende, og det kan være krevende å gjennomføre store kursutviklinger og systemtilpasninger i løpet av så vidt kort tid, ikke minst fordi det ofte vil være flere samarbeidspartnere og leverandører involvert i utviklingsarbeidet.

Utlysing statstilskuddet kan ifølge § 14 i voksenopplæringsloven gå til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Utlysningsteksten fra Vox beskriver dette slik: «Utlysning av statstilskudd for 2012 under kapittel 254, post 71 til fjernundervisning statstilskuddet kan benyttes til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Med dette forstås:

• Utvikling av læringsressurser, både innhold og kommunikasjonsløsninger, i nye eller eksisterende studietilbud.

• Nettpedagogikk og teknologibruk som styrker pedagogisk bruk av It-løsninger for å presentere innhold og kommunikasjon i studietilbudet.

• organisering av nettbaserte undervisningsløsninger. Dette kan være kombinasjoner for nettbasert og stedbasert undervisning, nettbaserte løsninger i sanntid, løsninger for studentstøtte, organisering og nyutvikling av lMs, ple mv., studentadministrasjon.»

Antall prosjekter og kroner i 2012 av 15 offentlig godkjente nettskoler i 2012 søkte 13 av dem om prosjektstøtte. Det samlede bevilgede beløpet i 2012 var kr 13 717 000. Bevilgningen ble fordelt på 28 prosjekter, med støttebeløp fra kr 80 000 på det minste prosjektet til kr 1 542 000 på det største. Forskrift til loven sier at det ved tildeling av midler skal tas hensyn til størrelsen på studieaktiviteten ved de ulike skolene. Det er derfor et stort sprang i tilskudd fra

FELLESRAPPORT 2012


den største til den minste skolen. De mindre skolene har for øvrig fått en større andel av tilskuddet enn størrelsen tilsier.

Innhold i prosjektene

I tabell 2 er prosjektene kategorisert ut fra innhold for å få mer kunnskap om hvor utviklingsinnsatsen er satt inn. Det blir en grovinndeling siden mange prosjekter hører til i flere kategorier, men det er nyttig å se utviklingen fra år til år når det gjelder de ulike kategoriene.

prosjektene er delt inn i tre kategorier:

1) Undervisningsløsninger: omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud, med nettpedagogisk utvikling og bruk av ulike metoder og verktøy.

2) Læringsressurser: Omfatter utvikling av selve læringsressursen, som står sentralt i nettskolenes undervisningstilbud.

3) studentstøtte og studentadministrative tiltak: omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen, kvalitetssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger.

Noen av prosjektene har elementer som hører til i to av kategoriene, og dette kommer ikke med i beregningene.

Utviklingsprosjektene viser bredde og sprer seg over et stort spekter. De fordeler seg på de tre kategoriene slik

tabell 1 viser. tabellen bygger på oversikten i tabell 2.

ProsjektkategoriAndel av utviklings-midlene, i prosent, 2012

Andel av utviklings-midlene, i prosent, 2011

Undervisningsløsninger 47 44

læringsressurser 9 11

studentstøtte og studentadministrative tiltak 44 45

prosent, i alt 100 100

Tabell 1 prosentvis fordeling av utviklingsprosjektene i kategorier, 2012, sammenliknet med 2011-tallene.

Fordelingen på de ulike prosjektkategoriene har holdt seg noenlunde stabil sammenliknet med 2011. Undervisningsløsninger tar en litt større andel enn i 2011, samtidig som andelen til læringsressurser holder seg på et forholdsvis lavt nivå. Nå er det likevel slik at utvikling av læringsressurser ligger inne i mange av undervisningsløsning-prosjektene, og dette kommer ikke fram i tabellen. De prosjektene som er kategorisert som «læringsressurser», er utviklingsarbeid som spesifikt har gått på utvikling av læringsressurser. tallene antyder at det fortsatt er store oppgaver – og gevinster – når det gjelder å

videreutvikle studentstøtten. teknologien gir stadig nye muligheter til å betjene og veilede studentene på enda bedre måter, øke brukervennligheten og tilgjengeligheten og også effektivisere og modernisere de studentadministrative systemene. alt sammen kommer studenten til gode i form av bedre oppfølging, bedre og raskere veiledning og større mulighet til å samhandle med både veileder og medstudenter. tilgang til læringsportal via håndholdte medier er et aktuelt utviklingsområde som flere av skolene jobber med.


Undervisnings-løsninger kr Læringsressurser KrStudentstøtte og studentadministrative tiltak

kr

landbruksøkonomi, kurs 200 000

spørrefunksjon på smarttelefon/brett (del av app for studieplanlegger)

--- Utvikling av app: studieplanlegger og multimediebasert læringssti

750 000

Grunnkurs, ledelse, videre-utvikling 250 000 Nettbasert suppl. til

grunnkurs i ledelse --- partnerweb 414 000

Kartlegging av behov for masterprogram olje/gass, samt utvikling av modell for studiet

210 000

Merverdi i digitale læremidler: matematikkressurser, nanolæring, spillbasert læring

1 125 000

skreddersydd oppfølgings-metodikk for nettstudenter,

kurs for nye nettlærere,

forum-moderator funksjon, førstekontakt/net-tlærerfunksjon

885 000

transport- og logistikkskolen 125 000 læringsvideoer 80 000

Nye, digitale eksamens-tjenester, digital hjemme-eksamen, opplæring av forfattere og sensorer

550 000

«realfagpakken» - biologi, fysikk, kjemi, matematikk r1 og r2. alle på trinn 1 og 2

530 000

«realfagpakken» utviklet med omfattende, digitale læringsressurser

---

Kvalitetsbarometre og systematisk evaluering progresjonsbarometer for stud. NKIpedia. Nettbasert evaluering

480 000

autorisasjonskurs for regnska-psførere 448 000 studentadministrasjon og

støttetjenester 1 542 000

Fagskoleutdanning i eldreom-sorg 244 000

Nye ped. verktøy i læringsportal: -plagiatkontroll med brukerveil. -kunnskapsdeling -selvtesting -kommentar og notatfunksjon -søk etter samarbeidspartner -kommunikasjon, veiledere

635 000

Årsstudium i psykologi, to moduler 271 000 Flexibok 150 000

Norskopplæring, 550 timer, Kurs i norsk rettskriving, kurs i samfunnskunnskap, 50 timer

400 000 Virtuelt klasserom 415 000

Kurs i hud- og kroppsterapi 450 000tett på hverandre, aktualiteter og mikroblogg

250 000

revisjon, autorisasjon for finansielle rådgivere

750 000

HMs grunnopplæring 281 487

Videreutd. i helsefremmende arbeid, mestring og brukermedvirkning

218 513

Årsenhet, øk. og adm., fordypn-ing markedsføring

810 000

Innovasjon og entreprenørskap, 3 mod. 561 000

pr og samfunnspåvirkning, 3 moduler 541 000

Undervisningsløsninger, i alt: 6 590 000 Læringsressurser, i alt: 1 205 000 Studentstøtte og student-administrative tiltak, i alt: 6 071 000

Tabell 2 oversikt over utviklingsprosjekter i godkjente nettskoler, 2011. Kategoriene/kolonnene er summert hver for seg. (Det er en liten unøyaktighet i tallet på ett av prosjektene, hvor egenandelen også er tatt med i rapporteringen. Dette gir et totalbeløp som er litt høyere enn faktisk bevilget beløp.)


Undervisningsløsninger – nye studietilbud Nettskolene samlet tilbyr per i dag et forholdsvis bredt spekter av studier, og det etterspørres jevnlig nye utdanningstilbud. Når skolene lager nye eller reviderer studietilbud, utvikler de i de fleste tilfeller også nye nettpedagogiske virkemidler for å gjøre studiet så tilgjengelig, motiverende og utbytterikt som mulig. Med tilgang på utviklingsmidler får skolene mulighet til å legge vekt på slike nyvinninger.

Eksempler Næring og samfunn Nettskole har videreutviklet et kurs i landbruksøkonomi, hvor det legges inn forelesninger. en kan velge forelesning på nett, på lydfil (mp3-fil) eller som tekst. emner for forelesningene er for eksempel kalkylemodeller, periodisering, ressursgrunnlaget på garden, investering og avskrivning. Bruken av lydfiler gjør kurset ekstra tilgjengelig for yrkesgruppen bønder, som jobber mye fra traktorsetet, og som gjerne benytter hørselsvern med lydutstyr.

opK-instituttet har utviklet et kurs i hud- og kroppspleie (videregående skole) hvor de tar i bruk forelesninger i sanntid. Her demonstrerer fagpersoner hvordan pleien skal utføres. Forelesningene blir også lagret i kurset, slik at studentene kan spille dem av senere. Kurset blir på denne måten tilgjengelig langt ut over nærområdet for skolen. skolen har dessuten ikke ressurser til å bygge opp en praksisklinikk i hudpleie, som en ville måtte ha ved et stedbasert opplegg. studentene vil få sin praksis på en klinikk på hjemstedet.

I løyvekurs for taxi har NKI Nettstudier utviklet en ny modell som er tilpasset yrkesgruppens behov. De kaller det «nanolæring». Nøkkelordene i prosjektet har vært prosess, øving og mobilitet. Det er lagt opp til en «styrt» læringsprosess som består av en serie med korte, digitale studieenheter. Hensikten er å redusere eller unngå «stunt»-basert lesing og testing like før løyveeksamen. Kurset stimulerer til å jobbe jevnt over tid ved at deltakerne får studieenhetene tilsendt via e-post eller sMs etter en normert framdrift. på samme måte sendes det ut digitale øvingsoppgaver for å validere læringsprosessen og for å forberede deltakerne til eksamen. alt innhold og alle øvingsoppgaver kan leses og gjennomføres på en hvilken som helst smarttelefon, nettbrett eller pC. Dette er særlig gunstig for taxisjåfører som har korte perioder med ventetid i bilen og mobiltelefonen for hånd. «Nanokurset» gir dem mulighet til å utnytte tiden i hverdagen, og lære mens de er på jobb.

For utviklingsmidlene i 2012 ble det nyutviklet eller videreutviklet 20 nye studietilbud. Noen av dem er fullstendige studier, mens andre er deler av studium. tabell 3 viser hvilke nye studietilbud som er utviklet, fordelt etter utdanningsnivå.


Studietilbud Høgere utdanning Fagskole Videregående opplæring

Ikke nivåfestet

Kurs i landbruksøkonomi x

Masterprogram, ingeniører x

transport- og logistikkskolen x

ledelse, grunnkurs, nettbasert supplement x

realfag: biologi, fysikk, kjemi, matematikk, trinn 1 og 2 x

løyvekurs, taxi, «nanolæring» x

Kurs, gjennomføre eU-kontroll x

Årsenhet i markedsføring, del av Ba i øk. adm., fordypning markedsføring x

Foretaksrett 1 og 2, autorisasjon for regnskapsførere x

Finansregnskap og regnskapsteori x

Fagskoleutdanning, eldreomsorg x

Innføring i psykologi og psykologisk forskningsmetodikk x

Norskopplæring, 550 timer x

Kurs, norsk rettskriving x

Kurs, samfunnskunnskap, 50 timer x

Vg2, hud- og kroppsterapi x

HMs grunnopplæring x

Videreutd., helse-fremmende arbeid, mestring og brukermedvirkning x

Innovasjon og entreprenørskap, spesialisering i Hr Bachelor x

pr og samfunnspåvirkning, 3 moduler x

Tabell 3 Nivåplassering på nyutviklede studietilbud, utviklingsmidler i nettskolene, 2012.

oversikten i tabell 3 viser at det er utviklet ti nye studietilbud i høyere utdanning, ett på fagskolenivå, to på videregående skoles nivå og sju som ikke er nivåfestet. tre av de sistnevnte er kurs i norsk og samfunnsfag for utlendinger, og ett er løyvekurs.

Mastergrad i petroleumsfag Industriskolen har i ett av sine prosjekter undersøkt hvorvidt det er behov for et toårig påbyggingsstudium for ingeniører i olje- og

gassindustrien. Undersøkelsen ga et entydig svar på behov. 138 bedrifter har rapportert om behov for 284 studieplasser for erfaringsbasert masterutdanning på deltid. Industriskolen har fra før av deltidsbasert ingeniørutdanning. For å treffe riktig med utvikling av masterprogrammet har skolen også gjort dybdeintervjuer med enkelte bedrifter, samt opprettet en referansegruppe med representanter fra bedrifter i olje- og gassindustrien. Modellen for studiet er utviklet i tett samarbeid med NtNU Videre. Det blir


en kombinert modell med samlinger og nettbasert undervisning og oppgaver. studiet legges til rette med deltidstempo for ingeniører som er i arbeid.

Stedbasert og nettbasert NKI Nettstudier som tradisjonelt har brukt fri progresjon i studietilbudene, har i ett av prosjektene utviklet undervisningsløsninger med valgfrie samlinger og styrt progresjon, utstyrt med medierike, digitale læringsressurser. Dette er gjort i samarbeid med en stedbasert skole, og i rapporten blir det sagt at utviklingsarbeidet har tilført begge skolene en ny dimensjon i undervisningsmetode. Dette er et godt eksempel på konvergens mellom nettbasert og stedbasert utdanning, noe som synes å være en generell utviklingstrend.

Fagskoleutdanning, eldreomsorg NKs Nettstudier har revidert fagskoleutdanningstilbudet i eldreomsorg ut fra den nye, nasjonale planen for fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg. Utdanningen er lagt opp for hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Ifølge samhandlingsreformens mål om kompetent helsepersonell er det stort behov for slik etterutdanning i årene framover. For å øke tilgjengeligheten til utdanningen vil kursinnholdet bli tilgjengelig på flere medieplattformer, både smarttelefon, mp3-spillere og nettbrett. Fagskoleutdanningen i eldreomsorg er et godt eksempel på hvordan en nettskole kan utvikle kvalitetssikret utdanning som møter den enkelte voksne arbeidstakers behov, samtidig som det dekker et klart samfunnsbehov.

Læringsressurser Bildemedier er svært aktuelt som læringsressurs, og teknologien har også utviklet seg mye. I flere av utviklingsprosjektene benyttes video og bilder for å øke tilgjengeligheten til lærestoffet, for eksempel for personer med lese- og skrivevansker, men også for å skape variasjon og nye innfallsvinkler for alle. Intervju og samtale over aktuelle temaer – som en appetittvekker og utgangspunkt for diskusjon – er en modell som prøves ut av flere skoler.

Noen eksempler FolK bibelskole har tatt mål av seg til å utvikle det de kaller læringsvideoer i alle kursene. skolens målsetting med videoene er å gjøre stoffet relevant for studenten. «Vi tror at videoen kan virke engasjerende og involverende for studentene, da den i stor grad formidler andre menneskers erfaringer og tanker rundt det stoffet våre studenter jobber med. sammen med teknisk godt gjennomførte produksjoner mener vi dette vil være viktige kvalitetsfaktorer i vårt

undervisningstilbud,» uttaler skolen.

Folkeuniversitetet Nettstudier har også utviklet et stort innslag av videoressurser i videreutdanningstilbudet i «Helsefremmende arbeid, mestring og brukermedvirkning». Videoene viser hvordan helsetilbudet «kroppskunnskaping» for personer med kroniske lidelser gjennomføres. rollespill lagt ut som animasjoner er en annen læringsressurs som det stilles store forventninger til. rollespillscenene viser gruppeprosesser, og de vil være et godt utgangspunkt for diskusjoner i grupper på nettet eller lokalt, sier skolen.

BI Bank og Forsikring gir studentene valgmulighet i læringsressursene. lærestoff i kurset «autorisasjon for finansielle rådgivere» presenteres både i detaljert tekst og i mer punktvis gjennomgang i videoforelesninger. studentene har også uttrykt stor grad av tilfredshet med kursene (over 80 prosent sier at kurset har vært veldig nyttig eller særdeles nyttig).

luftfartsskolen har utviklet en app med mange funksjoner, blant annet tilgang til repetisjonsstoff i kortform for smarttelefon og lesebrett.

Bilde: Fra en av videoene i Industriskolens studium «Grunnkurs

ledelse».

Studentstøtte og studentadministrative tiltak Det foregår et omfattende utviklingsarbeid med både nyutvikling og videreutvikling av studentstøtte gjennom de studentadministrative systemene og læringsportalene ved skolene. teknologien åpner for stadig nye muligheter for bedre brukergrensesnitt i læringsplattform, for mer kunnskapsdeling, for flere samarbeidsmuligheter mellom lærer og student og mellom studenter, for mer varierte former for oppgaver, for «embedding» av læringsressurser, plagiatkontroll, tilgang til læringsplattform på håndholdte medier og så videre. skolene har også i 2012 en rekke prosjekter som bedrer studentstøtten


og gjør hverdagen enklere og mer fleksibel for nettstudentene.

Noen eksempler NKs Nettstudier har videreutviklet læringsportalen sin med en rekke nye tjenester og funksjonaliteter. De oppsummerer resultatet med at studenten får «en bedre integrert læringsopplevelse og mer flyt i læringen». Nye funksjoner er

• plagiatkontroll

• nye oppgavetyper hvor studenten kan vurdere svarene sine

• nye sosiale funksjoner/paneler for veiledere

• mer sosial funksjonalitet for studentene, bedre verktøy for

• deling og samhandling

• bedre funksjonalitet i verktøyet som brukes for å finne

• samarbeidspartnere

• bedre kommentar- og notatfunksjonalitet

• bedre visning av felt for nyhetsoppslag – i portalen

• ny rolle for samlingsarrangører

ecademy har bygd et nytt virtuelt klasserom for skolens nettsamlinger, hvor studenter og lærere jobber sammen. skolen bruker synkrone nettsamlinger som en viktig del av undervisningen. Den nye programvaren gir bedre kvalitet på lyd og bilde, mer fleksibilitet og større kapasitet enn tidligere system, rapporterer skolen. til tross for visse tekniske utfordringer har løsningen blitt godt mottatt av studentene. evaluering viser at studenttilfredsheten med nettsamlingene har økt betydelig og er oppe i en score på 4,5 (på en skala der 6 er høyest). skolens mål er at et velfungerende klasserom også skal bidra til å øke fullføringsprosenten på kursene.

Samarbeid nettskole – høgskole ti av de nye studietilbudene er høgere utdanning. skolene har ikke eksamensrett for høgere utdanning,

og de samarbeider derfor med høgskoler og universiteter. samarbeidet gir en kombinasjon av faglig tyngde fra høgskolen eller universitetets side koblet med nettpedagogisk kompetanse og studentadministrativ effektivitet hos nettskolen. I de utviklingsprosjektene som er rapportert for 2012, er det samarbeid med fem høgskoler og ett universitet. I flere av rapportene nevnes kompetanseheving som et ekstra utbytte av prosjektarbeidet. samarbeidsprosjektene viser at nettskoler og høgskoler har mye å lære av hverandres måte å arbeide på. De involverte har fått mer erfaring og kompetanse på blant annet «samhandling mellom to ulike fagmiljøer» og gjennomføring av «asymmetrisk studentopptak på nettskolen i samarbeid med en on-campus institusjon som har fast semesterprogresjon», heter det i en av prosjektrapportene. en annen høgskole sier at utvikling av nettbaserte høgskolekurs er «nytt, utfordrende, lærerikt og spennende» for dem.

Samarbeid med arbeids- og næringsliv Flere av nettskolene har utstrakt arbeid med arbeidslivet. Bransjeskolene er i tett dialog med sin bransje. Industriskolen legger for eksempel stor vekt på å utvikle studietilbud som næringslivet har behov for. Når det gjelder studier i transport og logistikk, har skolen samarbeidet med arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger.

Campusonline har utviklet sine kurs i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger og er nå en fulldekkende tilbyder på nett for de opplæringsbehovene som er satt opp i introduksjonsloven. skolen samarbeider med kommuner, opplæringssentre og bedrifter om opplæring av innflyttere og arbeidstakere. Målgrupper for utviklingsarbeidet De fleste prosjektene retter seg mot studenter/elever, enten dagens nettstudenter eller framtidige studenter. Utvikling av studentstøtte og studentadministrative tiltak har også i mange tilfeller nettlærere/veiledere og administrativt ansatte som målgrupper.

Det er særdeles stor bredde i studentmålgrupper, både når det gjelder nivå og fag. samtidig er flere av


prosjektene rettet mot grupper med særlige behov. Nedenfor er det en opplisting av målgrupper som får nye eller forbedrede studietilbud og tjenester som et resultat av utviklingsprosjektene.

Målgrupper som prosjektene er rettet mot, er

1 dagens studenter og potensielle studenter 2 skolenes studieledere, veiledere, nettlærere, skoleadministrasjon, kursforfattere 3 bønder 4 fysioterapeuter, ergoterapeuter 5 ingeniører i olje- og gassindustrien 6 ansatte i industrien/transport- og logistikkbransjen 7 førstelinjeledere i industribedrifter 8 elever som mangler ett eller flere realfag for å få spesiell studiekompetanse 9 personer som vil søke taxiløyve 10 lærlinger, bilverksted 11 eksamensforfattere, sensorer 12 NaV-ansatte og ansatte hos attføringsbedriftene 13 personer som får finansiert studiene av NaV 14 voksne med behov for fleksible studietilbud 15 hjelpepleiere/helsefagarbeidere 16 voksne innvandrere med behov for å lære norsk 17 finansielle rådgivere 18 selgere og rådgivere i skadeforsikring 19 sykepleiere, leger

Tilrettelegging for spesielle målgrupper Nettstudier er som utdanningstilbud fleksibelt og tilrettelagt for den enkelte. Det er undervisning en-til-en. studenten får individuell veiledning og oppfølging fra læreren. Nettskolene er dessuten kommet langt i bruk av teknologi for å skape variasjon i læringsressursene og for å legge til rette for målgrupper med spesielle behov. tilrettelegging for spesielle målgrupper vil også ofte vise seg å være en gevinst for alle, som eksempel kan nevnes bruk av tekstopplesing, podcast/lydfiler, video og multimediale virkemidler. Universell tilrettelegging er et kjent begrep i nettundervisning. De fleste skolenes bruk av fri progresjon gjør også studiene lettere tilgjengelige for dem som trenger mer tid enn gjennomsnittsstudenten.

Ingen av utviklingsprosjektene i 2012 gikk spesifikt på tilrettelegging for spesielle målgrupper, men hadde elementer av tilrettelegging. NKI Nettstudiers prosjekt for å øke fullføringsgraden gjennom bedre planlegging og oppfølging konkluderer med at «prosjektet har gitt gode innspill rundt et vesentlig behov, nemlig tilpasset pedagogisk oppfølging av våre studenter». I prosjektet

er det gjennomført en rekke tiltak for nettopp å gi slik oppfølging: a) Det er utviklet en skreddersydd oppfølgingsmetodikk for studentene med fag- og tempoplan, månedsrapport mv., tilpasset studentens profil. b) Nettlærerne skal få bedre opplæring gjennom et oppdatert kurs for nettlærere. c) Gode erfaringer med forum-moderator skal overføres til flere kurs. d) Nettstudenten skal ha en «førstekontakt» i oppstartsfasen. NKI har ellers planer om flere tiltak som vil gjøre det lettere for dyslektikere. I forlengelsen av satsningen på «nanolæring» i taxiløyvekurset har skolen planer om lydbøker og strømmingstjenester for å redusere læringsbarrierer som dyslektikere eller andre måtte ha.

Gjennomføring og måloppnåelse De fleste 2012-prosjektene har gått etter planen, og mange av skolene er dyktige til å drive gjennom utviklingsprosjekter parallelt med daglig drift. prosjektdisiplinen synes å være svært god. Mange av prosjektene er omfattende og krever at framdriften går helt som planlagt om en skal komme i mål i tide. Uforutsett heft i framdriften har rammet noen av prosjektene, og det har gitt forsinkelser når det gjelder rapporteringsfristen. Årsaker til forsinkelser er sykdom, for sen levering fra underleverandør eller samarbeidspartner, mer tidkrevende arbeidsoperasjoner enn forutsett etc. selv om prosjektene er forsinket, er sluttføringen innen rekkevidde, og det er gitt utsatt sluttrapporteringsfrist. For å forebygge forsinkelser må en kanskje vurdere å dele opp prosjektene i delprosjekter og bruke to år på gjennomføring. Å dele opp i forprosjekt og hovedprosjekt er også en løsning enkelte skoler velger. Det bør kunne diskuteres om en kan få til en toårig tildelingspraksis, slik at det gis tilsagn om støtte over to år, med forbehold om at det kommer bevilgning det neste året.

Kompetanseoppbygging I rapporteringsskjemaet stilles det spørsmål om hva prosjektet har gitt av kompetanseutvikling og læring for de prosjektinvolverte. læringen for de involverte er betydelig, noe som kommer hele miljøet til gode, og som også vil gi positive ringvirkninger for studentene. Utviklingsprosjektene er preget av utstrakt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, nærings- og arbeidsliv og leverandører av programvare eller læringsressurser. Det rapporteres blant annet om store gevinster fra samarbeidsrelasjonen med andre undervisningsinstitusjoner. Det er fruktbart med så


vel faglig samarbeid som samarbeid mellom den stedbaserte og nettbaserte undervisningsformen. alle parter har nytte av det.

Overføringsverdi I § 12 i forskrift til voksenopplæringsloven er det fastsatt kriterier for statstilskuddet. ett av punktene omhandler overføringsverdien for andre nettskoler og/eller samarbeidspartnere i det øvrige utdanningssystemet. skolene har rapportert hva de ser som overføringsverdi i det enkelte prosjekt. prosjektene er selvsagt initiert ut fra skolens egne behov, egen organisering, kunnskaper og digitale verktøy. resultatene vil dermed naturlig nok være

mest nyttige for skolen. I mange tilfeller er det likevel slik at andre skoler og utdanningsinstitusjoner kan ha stor nytte av de erfaringene som er gjort. Det er derfor viktig å formidle resultater. NFF legger til rette for slik formidling. Høsten 2012 ble det samarbeidet med Vox om en egen sesjon under NFF-konferansen med presentasjon av åtte utviklingsprosjekter. Våren 2013 blir et av de større utviklingsprosjektene presentert på fagmøte i tilknytning til NFFs årsmøte. et par av prosjektene blir lagt fram på den europeiske konferansen eDeN 2013 i juni. Videre vil NFF også omtale resultater i tidsskriftet synkron, som sendes ut i om lag 2000 eksemplarer til personer i utdanningssektoren.

I tabell 4 er det satt opp noen eksempler på overføringsverdi fra utviklingsprosjektene i 2012, sortert etter type prosjektinnhold.

ProsjektkategoriOverføringsverdi: teknologisk og pedagogisk utvikling

Overføringsverdi: tilgang til fleksibel og kvalitetssikret utd.

Overføringsverdi: tilrettelagt for den enkelte

Undervisnings-løsninger

Multimediebasert læringssti på app for smarttelefon og nettbrett ---

Virtuelt klasserom med synkron oppstart og nett-samlinger

samarbeid med op-plæringssentre og bedrifter om opplæring av ar-beidstakere

---

Fleksibel videreutd. på høgskolenivå for ansatte i industrien/samarb. med partene i arbeidslivet

Masterprogram på deltid for ingeniører – erfarings-basert, utviklet i samarbeid med industrien

---

Nettbaserte tilbud med større spen-nvidde og valgfrihet i gjennomføring ---

Bruk av flere læringsmetoder for å forsterke læringen, for dyslektikere og andre

--- «Nanokurs» for øving og repetisjon

læringsressurser

tilgang til læringsressurser på flere medieplattformer (smarttelefon, mp3-spiller, nettbrett)

--- Integrering av interaktive læringsressurser som finnes andre steder

Video-forelesninger i praktisk utøvelse av faget

---

Medierike, digitale læringsressurser, kombinert med valg mellom stedbasert og nettbasert undervisning --- webcast

podcast

studentstøtte og studentadministrative tiltak

Innovativ app for spørre-funksjon og studieplanleg-ging på smarttelefon og lesebrett

Kurs for nye nettlærere

---

Kvalitetssikring av nettlær-ernes undervisning med konstruktive tilbakemeld-inger fra studenter

skreddersydd oppfølgingsmetodikk for nettstudenter

---

Digitalisering av eksamensadministras-jonen

tabell 4 Noen eksempler på overføringsverdi fra utviklingsprosjektene hos nettskolene, 2012, etter kriterier for å søke utviklingsmidler i

lov om voksenopplæring, § 12 og § 13.

skolene utveksler erfaringer med hverandre og henter ideer fra hverandres utviklingsprosjekter. som et eksempel kan nevnes at luftfartsskolens presentasjon

av betaversjonen av app-en for studieplanlegger, multimediebasert læringssti og spørrefunksjon på smarttelefon og lesebrett førte til pågang fra andre


skoler som ønsket å vite mer om prosjektet og ville lære av luftfartsskolens erfaringer.

Evaluering I mange av prosjektene er det lagt opp til ambisiøse planer for evaluering. Men det viser seg at tiden blir for knapp til både å gjennomføre prosjektet og få en evaluering etterpå. særlig for nye studietilbud og undervisningsløsninger blir det vanskelig å rekke evaluering fra studenter. Det samme vil også gjelde for nye studentstøttetiltak og læringsressurser. studentene må prøve det ut en viss tid før de kan evaluere. Dersom evaluering skal inngå i utviklingsprosjektene, vil det på grunn av tidsfaktoren begrense seg til evaluering av selve prosjektarbeidet.

erfaringer med utviklingsmidler for nettskoler Den nye ordningen har nå vært prøvd i to år. Den

har krevd omstilling hos nettskolene, og de har fått et merarbeid med søknadsskriving og rapportering på prosjektene. oppsiden for skolen og hele miljøet er sterkt fokus på utviklingsarbeid, formidling av resultater og erfaringsutveksling.

Vox har invitert nettskolene og NFF til møte i Dialogforum i mai 2013 hvor temaet er erfaringer med utviklingsmidlene. to av skolene er invitert til å komme med sine erfaringer når det gjelder prosjektbasert versus aktivitetsbasert tilskudd. Utlysing, kriterier og rapportering vil også bli diskutert.


Fellesrapport 2012 16

VEDLEGG 1

Utviklingsmidler til nettskoler 2012 Nettskole Tildelt beløp BI Bank og Forsikring 750 000 Campusonline 400 000 eCademy 415 000 Folk bibelskole 80 000 Folkeuniversitetet Nettstudier BA 500 000 Industriskolen 585 000 Luftfartsskolen 750 000 Natur og næring Fjernundervisning 200 000 Nettskol1 150 000 NKI Nettstudier 6 386 000 NKS Nettstudier 2 700 000 Norsk Nettskole 250 000 OPK-instituttet, Opplæringskonsult 450 000 (Hentet fra: http://www.vox.no/no/Tilskudd/Tilskudd-til-studieforbund-og-nettskoler/Utviklingsmidler-til-nettskoler/Tidligere-tildelinger/Utviklingsmidler-til-nettskoler-2012/)

IsBN 978-82-91766-28-7

Documents

Utviklingsmidler til nettskoler, fellesrapport 2012