1

VÅREN 2014

QUIZ • TEGNESERIER • BOKTIPS • KRYSSORD • NOVELLE

LANGREIST BUSS TIL

KORTREIST MAT

GRATISPASSASJER-MAGASIN

MUSIKK PÅ TUREN?

Send buss til 2328

2

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress ASKarl Johans gate 2, 0154 Oslo - Tlf: 815 44 444

Produsert av: Frequency AS, MåløyRedaktør: Geir Arne Solheim, Frequency / Grafisk design: Frequency AS, Nordfjordeid

Trykk: Prinfo Unique, LarvikFramsidebilde: Jack Frog, Shutterstock

MILJØMERKET

241 Trykksak 709

I den siste tiden har det blusset opp en debatt omkring el-biler og deres bruk av kollektivfelt. Dette er en de-batt som både er betimelig og nød-vendig.

At el-bilene har blitt en voldsom suksess i Norge – spesielt i og omkring de større byene – hersker det ingen tvil om. Og det er all grunn til å hilse denne suksessen velkommen. Betydelige avgiftslettelser, fritak for bompenger og gratis parkering er åpenbare forklaringer på den kraftige fremve-ksten av el-bilparken. Pluss tilgangen til kollektivfeltene.

Og det er på dette området vi nå ser at det tvinger seg frem en debatt om hvorvidt denne ordningen kan opprett-holdes uten endringer frem til 2017. Uten å ha forsknings-messig belegg våger jeg den påstanden at det for eksempel på E18 vestover («Drammensveien») og østover («Mosse-veien») inn og ut av Oslo nå er vesentlig flere el-biler enn det er busser i kollektivfeltet, spesielt i rushtiden.

Fra sjåførhold meldes det nå stadig om forsinkelser som

skyldes at det oppstår køer der kollektivfeltet går sammen med den øvrige trafikken.

Og da er vi ved sakens kjerne, for per definisjon skal kollektivfelt være forbehold kollektivtrafikken. Uansett hvor miljøvennlige el-biler er – noe kollektivt transport-middel er de ikke.

Når vi i tillegg ser hvor få strekninger det er i og rundt de store byene som faktisk har kollektivfelt, så kan det ikke være riktig at bussene blir den tapende part i de få kollek-tivfeltene vi faktisk har.

Til tross for at det er gledelig at andelen el-biler øker, så må man (les: politikerne) ta utviklingen som er skissert, på alvor. Og det kan ikke vente til 2017.

Det vil neppe bli nødvendig å forby el-biler i kollektivfelt over hele landet hele døgnet, men lokale tilpasninger i forhold til trafikkmengde og rushtid vil sannsynligvis kunne løse de fleste problemer.

Den nye regjering gikk til valg på at de skulle vise handle-kraft og gjennomføringsevne, og her har de en mulighet for å kunne åpne et «Kinderegg»: Forbehold kollektivfeltene til det opprinnelige formålet – nemlig kollektivtrafikken. Så lenge avgiftsfritaket blir opprettholdt, vil veksten i antall el-biler fortsette. Bussen og passasjerene kommer lettere og raskere frem, og miljøet vinner!

Ha en fortsatt god tur, og takk for at du valgte å reise med oss!

LEDERBjørn østByeAdministrerende direktørNOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

PRIORITERING AV KOLLEKTIVTRAFIKKEN

3

Tegneserier

4

MOT tilbyr skolene og kommunene en verktøykasse med program og tiltak for å bygge trygge ungdomsmiljø. Pro-grammene MOT i ungdomsskolen og MOT i videregående gjennomføres av lokale MOT-medarbeidere. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill be-visstgjøres ungdom til å ta egne valg og til å vise MOT til å si nei, MOT til å bry seg og MOT til å leve. Gjennom for- skjellige tiltak som MOT-turneen, MOT-Camp og Mes-tringsreisen forsterkes arbeidet som gjøres i klasserommet. Resultatet er tryggere ungdomsmiljø.

Anton Bueie, rektor ved Stabekk VGS, er svært fornøyd med MOT-samarbeidet:– Vi startet i 2006 et samarbeid med MOT for å få et bedre og mer inkluderende elevmiljø, og det har vi fått. Stabekks mobbetall har gått ned fra noen prosent til ingen prosent. Det mener jeg er MOT-programmet sin fortjeneste. Jeg mener MOT forhindrer mobbing på Stabekk fordi elevene får økt respekt for hverandre og økt forståelse, ja, de får rett

og slett økt toleranse for ulikhet, sier Bueie.

Ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, mener MOT er et verktøy for selvtillit i kommunen:– Vi ser at det sosiale miljøet i klassene har blitt mye bedre. For ungdom som går på ungdomsskolen, er det viktigste å få selvtillit, og det får de gjennom MOT. Du kan si at MOT er et verktøy for selvtillit på mange måter, sier Tovan.

Tall fra Utdanningsdirektoratets elevunder-søkelse 2008–2012 viser blant annet følgende:• 57 prosent flere opplever å bli mobbet én gang i uken eller mer i 10. klasse blant landsgjennomsnittet sammenlignet med MOT-skoler.• Blant landsgjennomsnittet var det en økning i antall elever som mobbes flere ganger i uken i løpet av ungdoms-skoletiden, mens på MOT-skolene var det en reduksjon i antall elever som mobbes flere ganger i uken i løpet av ung-domsskoletiden.

TRyGGE uNGdOmsmILjøMOT som verktøy for

Evalueringer viser at MOT-skoler reduserer mobbing, og at kommuner og skoler bruker MOT som et verktøy for å bygge trygge ungdoms-

miljø. Så hva innebærer egentlig dette?

tekst: Bård FlaarønningFoto: Therese schjølBerg ekseTh

5

VI KAN FJELLSKOHos oss finner du utvalget og kunnskapen

Fo

to: Å

snes/S

vein

ung K

lyve

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no

ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

ASOLO ATTIVA/SYNCHROVår mest solgte tur/fjellstøvel. Denne har rett og slett alt; superlett, topp

passform, Gore-Tex membran, mellomsåle med god støtdemping, grad-

ert stivhet i gelenk, høyfriksjons gummi-yttersåle for topp grep. Dame og

herremodell.

Pris:

1.999 (Veil. pris 2.399)

SCARPA KINESIS/MYTHOSMeget komfortabel fjellstøvel for allsidig fjellbruk. Denne skoen har ALLE

Scarpa`s nye teknologier slik som Autofit ankelpolstring som eliminerer

gammeldags inngåing, samt Heel tension systemet som sørger for et topp

hælhold. Overdelen er i 1,8mm Suede lær og med Gore-Tex membran, og

yttersålen fra Vibram har et supert grep. Finnes både som herre og dam-

emodell ( Mythos ).

Pris:

2.299

SALOMON QUEST GTXSuperkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme

modellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den

har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger

for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

Pris:

1.999

CRISPI SKARVEN: Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett,

samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. Innvendig har den

et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte.

Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god

demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger

for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og

damemodell.

Pris:

2.699

CRISPI SKOGSHORN PLUSSkogshorn er en helt ny lettvektsmodell fra Crispi. Skoen har en overdel

i Nubuck lær og Cordura som gjør at den både er veldig lett og har gode

pusteegenskaper. Vibram Super Grip yttersåle med poro mellomsåle sørger

for både topp grep og god støtdemping. Skoen har selvfølgelig også Gore-

Tex membran. Finnes som både herre og damemodell.

Pris:

1.999 (Veil. pris 2.499)

SCARPA KINESIS PRO/MYTHOS PRO Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye Active Fit serien

har Scarpa nok en gang gjort det! Autofit ankelpolstring som gir perfekt

tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, Autofit Collar for

økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støvel tuppen for best

tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, Nubuck Lær, Gore-Tex

membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes

både som herre og damemodell (Mythos Pro).

SALOMON CONQUEST GTXLett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjel-

lene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den

annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame

og herremodell.

Pris:

1.499 (Veil. pris 1.899)

Pris:

2.799

AKU SUPERALP GTX Fantastisk komfortabel fjellvandringsstøvel fra lille Aku. Dette er en forhold-

svis lett og robust sko som takler de tøffe utfordringene som fjellet gir selv

med bra oppakning. Skoen sitter meget godt på foten takket være en

suveren polstring og et supert snøresystem. Overdelen er i 2.6mm høy-

kvalitetslær med Gore-Tex membran.Det er også god støtdemping i mellom-

sålen, og yttersålen har topp grep selv på vestlandsberg. Kun herremodell.

Pris:

2.999

6

uansett hvem du møter- VæR dEG sELV

Nybakt olympisk mester Kjetil Jansrud (28) innrømmer at

han ikke var spesielt modig som ung. Nå

vil han hjelpe andre til å bli enda tøffere.

7777

Hos Beat har du ubegrenset tilgang til all verdens musikk når du vil og hvor du vil. For kun 99 kr/mnd får du tilgang til en musikk-katalog som inneholder både de siste utgivelsene og de gamle klassikerne. Som medlem kan du gratis laste ned vår applikasjon, Beat Mobil, for smarttelefoner og ta musikken med deg offline. Prøv gratis i 2 uker - send buss til 2328!

1. Alle Vet Ingenting - CC Cowboys

2. Nabolaget - Vinni

3. Next Plane - Alida

4. Lite Og Stort - No. 4

5. No Easy Way Out - Kid Astray

6. Myk landing - OnklP

7. Faen Ta - Kaja Gunnufsen

8. Vise Om Sverige - Erlend Ropstad

9. Delorean Dynamite - Todd Terje

10. Accidental Happiness - Ida Maria

11. Jennifer - D’Sound

12. The Promise - Motorpsycho

13. Ropes- Thea & The Wild

14. Grown Up - Emilie Nicolas

15. Younger - Julie Bergan

Nytt og norsk

tekst: Bård FlaarønningFoto: jon eeg / nTB scanpix

uansett hvem du møter

8

Hvorfor ble du MOT-ambassadør?– Jeg ble MOT-ambassadør fordi budskapet MOT som or-ganisasjon jobber med, er noe jeg synes er utrolig viktig i da-gens samfunn. De fleste ungdommer kan ha godt av noen råd og litt hjelp på veien mot å bli voksen, og måten MOT tar tak i dette på, er eksemplarisk.

Hva legger du i det å ha mot til å bry seg?– MOT til å bry seg betyr at man har selvtilliten nok til å bry seg utover det man normalt er komfortabel med. Det finnes mange eksempler, men mobbing kan være ett. Det er ikke alltid lett å ta ansvar, men viktigheten av det er ubeskrivelig, og følelsen av å motbevise det man trodde man var komfor-tabel med, er herlig.

Hva legger du i det å ha mot til å si nei?– MOT til å si nei er for meg å takke nei til sosiale aktiv-iteter eller annet moro som går ut over treningen min. Noen ganger er det en forskjell på hva man har lyst til å gjøre, og hva man bør gjøre. Det gjelder ikke bare trening, men situ-asjoner sammen med familie, venner eller på skolen. MOT til å si nei handler like mye om å ha MOT til å velge riktig.

Hva legger du i det å ha mot til å leve?– MOT til å leve handler om å være deg selv uansett hvem du møter, eller hvordan menneskene rundt deg er. MOT til å ta dine egne valg, stå for valgene du tar, og stole på at per-sonligheten din er unik og fantastisk.

Var du modig som ungdom? – Nei, jeg var ikke veldig modig som ung. Det er ikke slik at alle MOT-ambassadørene nødvendigvis var modige som unge. Nå har jeg derimot blitt modig, og jeg forstår hvor vik-tig det er. Forhåpentligvis kan jeg hjelpe andre å finne motet sitt så tidlig som mulig.

Når bestemte du deg for å bli toppidrettsutøver?– Jeg bestemte meg aldri. Jeg har alltid vært aktiv, og det har egentlig utviklet seg jevnlig fra jeg var liten. Jeg har alltid syntes det var moro å konkurrere, det eneste som endret seg over tid, var treningsmengden.

Har det alltid vært en drøm for deg da du var yngre?– Ja. Det har alltid vært en drøm for meg å få lov til å kjøre

på ski mot de beste i verden. Når det er sagt, så har jeg alltid hatt det gøy med å stå på ski – også da jeg var på et mye la-vere nivå. Hvilke drømmer hadde du som ung? – Jeg ville egentlig bare stå på ski. Jeg har vært igjennom mange skader og avbrekk uten at det har knekt drømmen min om å stå på ski. I framtiden har jeg en drøm om å ta ut-dannelse og få meg en god jobb, og jeg kommer sannsynlig-vis til å følge den drømmen også.

Hvorfor trenger vi MOT i dagens samfunn?– Det blir vanskeligere og vanskeligere å være seg selv. Det er alltid noen som skal mene noe om hvem du er, og om hvor-dan du bør oppføre deg. Det var nok slik før også – i alle fall var det slik da jeg vokste opp, men i mine øyne blir dette trykket bare større for hver generasjon. Vi trenger MOT, slik at vi alle tør å være oss selv, mene hva vi vil, kle oss slik vi vil, og ha det gøy sammen uansett hvem vi er.

Hvem er ditt største forbilde?– Foreldrene mine. De har fulgt meg gjennom tykt og tynt fra jeg var liten. De har stilt opp på hver eneste trening uten noen gang å klage over hvor mye tid og krefter det har kostet dem. Nå er det ikke slik at jeg ikke synes foreldrene mine kan være litt dumme en gang i blant, men de er fremdeles mine største forbilder.

Hva er ditt beste tips til ungdom som har lyst til å bli best?– Vær mye i aktivitet, men tren også mye på det du vil bli god i. Valgene du tar som liten, kommer til å virke inn på hvor god du blir som voksen. Tren hardere enn alle andre, men ha det gøy samtidig. Idrett skal være morsomt!

Hvor viktig er vilje og kjærlighet i idretten man driver med?– Kjærlighet til idretten er det viktigste. Derfor har jeg stor respekt for også de nest beste i landet. De som ikke er store stjerner, de som ikke tjener masse penger, de som ikke kjører kule biler eller har de peneste kjærestene. De har en kjær-lighet til idretten og MOT til å satse videre. Og der det er kjærlighet til idretten, er det også vilje.

Intervjuet har også stått på trykk i MOT-magasinet.

8

“Det har alltid vært en drøm for meg å få lov til å kjøre på ski mot de beste i verden.” -Kjetil Jansrud

9

1010

tekst: runa sTolTenBerg dahlFoto: ranja edelMann / Bondens Marked TrondheiM /

audun aagre / MaTs olsen / siV heia uldalHistorierLOKAL mAT mEd

1111

Bondens marked

Informasjon om når og hvor det er marked, får du her: www.bondensmarked.no

På Prestholt Geitestøl har geitostproduksjonen et klart håndverksmessig preg.

12

På Bondens marked selges ost fra geitebonden og viltkjøtt fra jegeren, honning fra birøkteren og grønnsaker fra bon-den. Alle forteller mer enn gjerne hvordan varen er pro-dusert, du får smaksprøver, og du får også si din hjertens mening om alle de ulike produktene.

Direkte tilbakemeldingBondens marked er en stiftelse som har eksistert siden 2003, og som fungerer som en paraplyorganisasjon for lo-kale markeder i hele Norge. Her møter du kreative lokal-matprodusenter som setter stor pris på å fortelle sin historie til nettopp deg eller få din tilbakemelding på produktene. Det er utveksling av varer, historier, smaksprøver og til-bakemeldinger, og det gjør at produsentene hele tiden kan utvikle nye og bedre produkter.

– Noe av det mest verdifulle og unike med Bondens marked er nettopp møtet mellom produsenten og kun-den. Dette er ekstra viktig for småskalaprodusenter eller nye produsenter som kanskje får det ekstra puffet til å sette i gang, legge om til økologisk drift eller satse mer på en bestselger, sier Mari Hørstad, markedsleder i Bondens marked Oslo og prosjektleder for Matstreif. Hun har hørt både vidløftige jakthistorier om hvor elgen ble skutt, og alt om hvordan dyra på gården har det, før det blir mat av dem. Sporbarhet er et krav til deltagerne, og som kunde kan du selvsagt spørre om alt fra A til Å, fra hva geita eller

grisen spiser, til hvordan osten eller kjøttet blir bearbeidet. Markedet hadde en omsetningsøkning på hele 26 prosent i jubileumsåret 2013. Hørstad mener det er en konsekvens av at forbrukerne er blitt mer bevisste.

– Folk vil rett og slett vite hva de spiser. På Bondens marked får de rene produkter uten en masse tilsetnings-stoffer, sier hun.

Stort spennMålet er at det skal være et stort spenn av produkter på markedene til enhver tid. Utvalget vil naturlig nok vari-ere etter årstiden. I mars kommer kjekjøttet, et produkt som blir mer og mer populært, og til påske kommer påske- lammet. Om våren og forsommeren kan man nyte vår-grønnsaker som asparges og – hvis man er heldig – de første bringebærene. Høstmarkedene bugner av grønn-saker, og til jul gjør hjemmebakeriene som satser på jule- kaker, det godt. Et stadig større spekter av spennende nor-ske oster, hjemmelaget is, honning, syltetøy og saft, pølser og fiskeprodukter finnes hele året. Og det er alltid noen som selger håndmat du kan spise der og da.

– Å dra på marked skal være en utflukt der man har god tid. Da er det hyggelig å kunne ta seg en matbit før man tar en runde til. Og selv om produktene er ferske, er det mye man kan ta med hjem som gaver: Honning, pølser eller en god ost har ikke vondt av en dag i kofferten, reklam-

Når du reiser gjennom et vårlig norsk landskap, har du kanskje lyst til å komme hjem med gode minner og gode historier. Det får du på Bondens marked.

På Bondens marked selges ost fra geitebonden og viltkjøtt fra jegeren, honning fra birøkteren

og grønnsaker fra bonden.

13

Geilo 25. - 29. juni2014

«For nå er det sjette gongen…» song Alf Prøysen i si tid. Men på Geilo inviterer vi til folkemusikalsk storstemne for sjuande gong! Etter to tidlegare landsfestivalar, tre tidlegare landskappleikar og eit NM i folkemusikk vil Geilo og Holsbygda gjerne att spelemenn, dansarar og kvedarar vitjar oss på nytt; i 2014. Det er så triveleg når de kjem. Heile bygdesamfunnet gler seg til neste sommar og førebur seg på ei skikkeleg festveke, slik det var sist de var her. Alle krypinn står klare til å ta imot dykk. De kan velge mellom eit stort mangfald av overnattings mogelegheiter; på Geilo er det alltid ei ledig seng. Og kappleiks-arenaene er dei velkjende frå sist gong: Geilohallen, Samfunnshuset og kappleiks-

hotellet Highland Lodge. I tillegg er Geilo kulturkyrkje kome til som ein fl ott ny arena.Sist, men ikkje minst: Frode Aga står bak gry-tene også denne gong. Det skulle vel vera grunn nok til å legge turen til Geilo desse junidagane.

Vær velkomne til Landskappleiken

25.–29. juni 2014. Me sjåast då!

Helsing Åshild Lunåshaug, Øyvind Kvile og Bjørn Lien – hovudnemnd

Oversikt overnatting: www.geilo.noKappleikhotellet Highland Lodge 32096100

14

erer Hørstad.

Blomstrende gårdsdriftHun har flere solskinnshistorier om småbønder som var på vei til å gi opp gårdsdriften da de gjennom Bondens marked fikk sving på gårdsdriften. Kjersti og Reidar på Prestholt Geitestøl i Hallingdal hadde begge jobb utenfor gården og lurte på om de orket mer. Men i 2003 ble de med på Bon-dens Marked, og nå lever de av gården og produserer ekte geitost, geitepølse og kjekjøtt. Kreativiteten blomstrer, og de har planer om å utvide ostesortimentet. En av sønnene, som er konditor, har begynt med sjokoladeproduksjon. Til fyllet bruker han blant annet honning og syltetøy fra andre deltagere på Bondens marked. På Prestholt Geitestøl lever de bare av småskalaproduksjon, men det er flere deltagere som både leverer til de store samvirkene og driver småska-laproduksjon. Småskalaproduksjon skal ha håndverksmes-sig karakter, og dermed blir det ofte arbeidsplasser av det. Mange årsverk blir til ved is- eller saftproduksjon rundt om i bygdene.

– Det er virkelig gøy å se hvor kreative deltagerne er. Når jeg kommer på markedene er det alltid masse nytt å smake på. Bondens marked har bidratt til mange nye produkter fra landbruket, blant annet mange spennende oster. Men

vi kan jo ikke hvile på laurbærene, så det er stadig nye ting på gang, smiler Hørstad.

Mangfoldig aktivitetMarkedene skal ikke nødvendigvis være bare salg av mat fra boder. Aktiviteter med utgangspunkt i mat er velkomne, og de lokale markedene har stor frihet til å finne egne vari-anter over temaet. På Sunnmøre satte de for eksempel opp et restauranttelt og inviterte kokker til å lage mat av produkter fra markedet. Dermed ble det ekstra hyggelig stemning og mange gode smaker.

Ildsjeler på Løten har satt i gang Barnas Bondens marked. Et knippe barn fra seks til tolv år har vært på gården Bakken Øvre for å lage mat og lære om mat. De hadde sin debut på Akevitt- og pultostdagene på Løten i september 2013. Der solgte de produkter de selv hadde laget eller dyr-ket, som grønnsaker, is, syltetøy, saft og bakervarer. Mat-streif i Oslo planlegger et eget Barnas Bondens marked i september.

– Vi har lyst til å buke erfaringene fra Løten til å lage en mal som kan brukes andre steder, men det er foreløpig på planleggingsstadiet, forteller Hørstad.

Mye foregår ute i distriktene, men det er også samlende aktiviteter i hovedstaden og de andre større byene. Mat-

15

Memories and gifts from Norway

Audhild VikenSouvenirs - Knitwear - Trolls - Jewellery

BERGEN, Bellgården - Bryggen, Tel+ 47 55 21 54 89,

OSLO, Fridtjof Nansens Plass 6 (next to Oslo City Hall), Tel +47 40 00 07 99

GEIRANGER, (located in Geiranger Hotel), Tel + 47 92 06 01 25

SKEI I JØLSTER, Tel + 47 57 72 81 25

16

streif er et stort arrangement i Oslo hvert år i september. Arrangør er Innovasjon Norge, og Bondens marked er den største enkeltaktøren. Der er det alltid spennende aktivi-teter med deltagere – og smaker – fra hele landet.

I Oslo, Bergen og Trondheim er det rene økologiske

markeder noen ganger i året. På et vanlig marked er det også alltid mange økologiske produkter. Mange har nok fått et godt puff ved å kunne teste ut produktene på marke-det. Når de ser at varene faller i smak hos kunden, tør de å legge helt om til økologisk drift.

Bondens marked har utviklet seg til å bli en viktig markeds-kanal for mange lokalmatprodusenter. Jeg er sikker på at de har hatt stort utbytte av å markedsføre varene sine direkte mot forbrukerne – og ikke minst av å la forbrukerne teste produktene – på Bondens marked. Samtidig er Bondens marked en viktig møteplass der produsentene kan snakke sammen og lære av hverandre.

Omsetningen av lokalmat øker mer enn omsetningen av annen mat, rundt 7 prosent i snitt de siste årene. I 2013 ble det omsatt lokalmat for over 3 milliarder kroner. (Disse

tallene inkluderer bare salg i butikk, og verken Bondens marked, Mathallen eller andre liknende omsetningskanal-er er med.) Produksjon og omsetning av lokalmat bidrar til gode inntekter for landbruket og til økt kunnskap om hva norsk landbruk kan tilby av mangfoldige produkter og tjenester. Norske forbrukere er prisbevisste, men de er også kvalitetsbevisste og villige til å betale for nye og spenn-ende produkter. Stadig flere etterspør nisjeprodukter. Jeg tror markedet vil tilpasse seg forbrukernes etterspørsel etter lokalmat.

Mat- og landbruksMinister sylvi listhaug

16

17

frequency.no | Tlf: 957 51 992

WE HELP YOU

INSPIRE YOUR CUSTOMERS

grafisk designtrykksaker

websiderPrOfiLeringfiLM Og fOtO

fOrretningsutvikLingkOMMunikasjOnsLøsninger

Vi tror det er viktig å ha inspirerte kunder. Kunder som er lojale mot deg, kunder som du har god kjemi med og kunder som virkelig har nytte av det du leverer av tjenester og produkter. Vi i Frequency jobber med sel-skaper over hele landet der vår oppgave er å gå sammen med bedriftsledelsen for å finne ut hvordan man på den beste måten kan klare å inspirere kundene til handling, både gamle og nye kunder. Det viktige er å finne ut hva som skaper gode relasjoner, og så finner vi ut passende materiell og distribusjonskanaler ut fra dette. På kontorene våre henger det to plakater: «keep it simple» og «value for money». Ta kontakt så finner vi

kanskje på noe inspirerende sammen som treffer kunden på riktig frekvens!

18

Barnesidermed BompiBjørnene

18

19

MENY:

www.alexandra.no

Hotel Alexandra, 6789 Loen Tel: 57 87 50 00

alex@alexandra.no

GODE MATOPPLEVINGARBAD OG SPA

OVERNATTING HØG STANDARD

STRYN SOMMERSKISENTERBREVANDRING

SYKKEL OG FISKELETTE OG TØFFE FJELLTURAR

GODE SOMMARPRISAR

Lev det gode liv i sommarpå Hotel Alexandra og Hotel Loenfjord !

Hotel Loenfjord, 6789 Loen Tel: 57 87 57 00

post@loenfjord.no

www.loenfjord.no

Alexandra Bad og Spa med eit stort utval av kropps- og velværebehandlingar.

Massasje, stor SPA-avdeling med terapibasseng, badstuer, opplevings-dusjar, kuldekulp, kvileområde og takhage med boblebad.

Stort symjebasseng inne og ute, oppvarma heile året. Vannsklie.

850,-Pris frå

pr pers i dobbeltrom inkl. frukost (Fjordpass)

695,-Pris frå

pr pers i dobbeltrom inkl. frukost (Fjordpass)

20

Aurland Skofabrikk - 5745 Aurland - Tlf: 57 63 32 12 Epost: post@aurlandskoen.no - Nettbutikk: www.aurlandskoen.no

nyt turen med

gratis musikk på øretsett deg godt tilBake i setet og nyt turen med gratis musikk fra Beat På øret.

-Vi har nå gleden av å tilby alle Nor-Way bussekspress sine reisende et to ukers gratis prøveabonnement på strømmetjen-esten Beat, forteller gründer i Beat Linn Dyveke Wilberg.

Prøv gratisHos Beat finner du all verdens musikk og en rekke ferdiglagde spillelister bygd opp rundt musikksjangre, festivaler og andre aktuelle hendelser. Du kan selvfølgelig enket bygge dine egne spillelister, lytte til venners spillelister og bli guidet gjennom anbefalte album.

-Alt du trenger å gjøre for starte din gratisperiode er å sende en sms med kodeord BUSS til 2328.

HelnorskBeat er en helnorsk strømmetjenste som drives av et spenn-ende gründermiljø på en øy ytterst i Sognefjorden. Beat har etablert seg som en klar nummer tre i det norske strømme-markedet og er musikkpartneren til store selskaper som Riks-TV, Altibox og Tele2.

-Vi har stor tro på det å gjøre musikken tilgjengelig der du er. Med Beat kan du lytte til musikken fra din pc/mac, telefon, iPad og også direkte fra TVen dersom du er kunde hos en av våre partnere, forteller Wilberg.

-Vi har også et sterkt fokus på at kundene skal føle seg hjemme hos oss. Derfor har vi bygd opp en seksjon vi kaller Klassiske Album. Her finner du alltid store klassikere fra tidenes beste musikere.

Perfekt tidsfordrivI begynnelsen av april lanserte de helt nye apper som tar musikkopplevelsen til nye høyder. Her kan du enkelt navige-re deg rundt i et univers av anbefalte album og spillelister. Finner du noe du liker, er det bare et lite strøk med fingeren over skjermen så kommer vi med forslag på annen musikk som ligner - eller andre utgivelser fra samme artist.

-Perfekt måte å få tiden til å gå når du sitter på bussen, sier Linn Dyveke Wilberg.

første På nynorsk-Vi er også utrolig stolte av å være den første strømmetjene-sten som tar det at vi har to skriftspråk i Norge på alvor og derfor har lansert en nynorsk-versjon av Beat. Ønsker du å benytte denne, finner du den enkelt under innstillinger i Beat Mobil-appen, avslutter Wilberg.

Med Beat-appen har du all musikken du har lastet ned offline tilgjengelig også når du ikke er koblet til wifi. Perfekt når du er på trening og på reise.

21

Aurland Skofabrikk produserer og sel den tradisjonsrike Aurlandskoen. Dei siste åra har det vore satsa mykje på produktutvikling og Aurlandskoen fins no i mange ulike fargevariantar i tillegg til dei tradisjonelle fargane svart og naturell.

Aurlandskoen har vore produsert sidan midt på 1930-talet. Me kjenner til 19 ulike skofabrikkar som har vore i drift i Aurland, og på det meste var nesten 100 personar sysselsette innan skomakaryrket her. I dag er Aurland Skofabrikk den einaste attverande produsenten av den velkjende og karakteristiske skoen.

Sommaren 2009 opna Aurland Skofabrikk eit nytt vis-ningssenter for Aurlandskoen, etter den canadiske modellen Économusée. Visningssenteret var det første i sitt slag i Europa.

I skofabrikken og det nye visningssenteret Aurlandskoen Économusée, får du formidla historia og kunnskapen om skohandverket i Aurland. Her kan du og handle Aurland-skoen og dei andre produkta våre til fabrikkpris.

Kom og sjå levande skoproduksjon i ein av dei siste attverande skofabrikkane i Noreg!

AurlANDSKoEN

Aurland Skofabrikk - 5745 Aurland - Tlf: 57 63 32 12 Epost: post@aurlandskoen.no - Nettbutikk: www.aurlandskoen.no

Martin Mentzoni

tekst: BirgiTTe TorBjørnsen Foto: Fredrik nærland

sKATAR, cROssFIT INsTRuKTøR, musIKAR OG mOdELL

Musikk på turen?

Send buss til 2328 ogprøv gratis i to uker

Første 2 uker gratis, deretter kr 99,-/mnd. Medlemskapet har ingen bindingstid og løper til du sier opp.

Visit “Trolltunga” and stay at Hardanger Hotel!

Eitrheimsveien 13, 5750 OddaTelefon: (+47) 53 64 64 64 Telefax: (+47) 53 64 64 7

20.-22.juni 2014!!Familiefest i fjellbygda Røldal!!Velkommen til 3 dagar spekka med utstillingar, underhaldning, kultur, kunst, handverk, tivoli og

mykje meire.!!sjå!

www.roldalsmarknaden.no!for program og info!

24

Rockestjerne- Jo, eg har høyrd om janteloven, og eg syns det er kjekt å spenna han i ræva. Janteloven er ei perfekt oppskrift på ko-rleis du skal lukkast i livet - om du berre går i mot han. I tillegg kan det vera lurt å bruka Janteloven som ein huske-lapp på kvifor folk oppfører seg rart.

Kva drømmer Martin om?- Den største drømmen er å bli rockestjerne og stå på ei scene.

Far var alkoholikarFaren til Martin var alkoholikar. På grunn av dette krangla foreldra mykje, og då Martin var 13 år skilte dei lag.

Martin tenkte ikkje så mykje på at faren drakk. Han var aktiv, klatra i tre og etterkvart byrja han å skata.

Då han var 13 år byrja han sjølv å drikka alkohol. Han fekk lov til å drikka heime hjå faren, og han utnytta situasjonen. Då Martin var 15 år slutta han å drikka, og då besøkte han også faren sjeldnare. Han syns det var ubehageleg å sjå han

rusa, og han hadde ein periode kor han hata far-en. Då Martin var 20 år blei faren alvorleg sjuk. Kroppen tålte ikkje all drikkinga, og han var ut og inn av sjukehuset.

- Då forsona eg meg med han igjen. Eg skulle ynskja at faren min var rusfri, men det vil alltid vera dei som spring vekk fra problema og vil rusa seg.

- Det er ikkje berre på grunn av dette eg ikkje drikk sjølv, men litt på grunn av oppveksten min også. Eg vil ikkje bli som han og ha barn som er bekymra for meg. Han var ein god far. Snill. Kanskje han betalte litt for sitt dårlege sam-vit også? Han var flink til å ta meg ut på ting. Han prøvde så godt han kunne.

Martin veit kva far han sjølv vil bli. Han likar tanken på at ungane hans vil vera 100% sikre på at pappa er edru når dei kjem heim. Martin skal vera trygg og alltid den samme. Han skal springa rundt i tights og vil vera rockestjerne til han blir 90.

24

25

Mora til Martin jobba mykje. Ho måtte jobba for å tena pengane som faren drakk opp. Martin meiner det er derfor han treng så mykje oppmerksomhet.

Kva forhold har du til faren din i dag?- Veldig bra. Då eg merka at han rusta… at han ikkje hadde så lenge igjen å leva… Eg ville ha fred med han den tida han hadde igjen. Eg måtte svelga stoltheten, og det tok si tid. Eg måtte vera direkte med han: ”Er du full, så går eg igjen. Er du edru, så kommer eg på besøk.” Han forstår det.

Kult å ikkje drikkaMartin har til tider syntes at livet har vore slitsomt. Han ser at det å rusa seg kunne gjort at han kunne fridd seg frå an-svaret og fått slappa av, men han veit også kva dei negative konsekvensane ville vore. Han vil heller vera med å gjera det kult å vera avhalds. Han ser på det å drikka seg dritings som ein lett løysing.

Martin hadde eigentlig lyst til å prøva hardare stoff. Målet som 14-15-åring var å øydeleggja seg sjølv. Han trudde ikkje han kom til å bli 20 år. 28-åringen syns det er rart å sjå seg sjølv i speilet. Nå er han ein som gler seg til å gå jobben som crossfit-instruktør. Han seier han var bortskjemt, og at det derfor tok veldig lang tid å forstå at han måtte inngå kompromiss for å komma der han ville.

- Eg drakk aldri før konsertane mine! Og ikkje når eg skata. Eg tok ikkje noko bestemt val om at eg ikkje skulle drikka, men eg var så opptatt av skatinga, og plutse-leg hadde det gått to år utan alkohol. Det blei som ein konkurranse for å sjå kor lenge han kunne halda ut.

Nå syns han det er heilt normalt – og kan ikkje tenkja seg å drikka nokon sinne. Det ville han følt som eit nederlag. Han ser ikkje nokon hensikt med å drikka. Maten smakar ikkje betre med vin.

- Det er berre bullshit med dei franske greiene – ein prøver å forkle alkoholen inn i ein sosial samanheng. Avhald blir gjerne assosiert med noko gammaldags og kjedeleg, men eg er det motsette. Det finnest ein eigen subkultur for sånne som oss. Det kallast ”straight edge”. Der fann eg inspira-sjon og motivasjon, ei nisje som passa for meg.

Eg spør Martin kva han meiner er fordelane med å vera avhalds. Han ramsar opp: Det er sykt billig! Og alt du føler gjennom ein dag er naturlege følelsar og ikkje noko som er påverka gjennom ein substans. Eg føler meg rein innven-dig. Eg likar å vera klarsynt og ha kontroll. Eg vil ikkje slø-va meg ned. Eg kan vera eit forbilde for andre…

Eit nytt liv med crossfitMartin fekk seg kjæraste som han ville satsa på. Ho fekk

han til å bli meir positiv, og på grunn av henne gjekk han til legen og ba om hjelp fordi han var deprimert. Det kunne komma dagar der han plutseleg ikkje hadde lyst til å leva lenger. Legen viste han til psykiater og anbe-falte trening. Martin byrja med å løfta vekter sjølv om han ikkje var gira på det. Han gjorde det i ein månad og grua seg til kvar trening. I slutten av månaden spurte Eyvind, som er trenar i crossfit… Martin får nesten tårer i augene når han fortel dette, for Eyvind er ein mann som betyr svært mykje for han.

- Eg har lyst til å prøva alt, eg, så eg var med med ein gong. Eg prøvde crossfit i sju minutt – og då var eg heilt øydelagd. Og eg elska det! Det var dritgøy og minna meg om Tarzan-tikken. Eg likte ikkje gym på skulen, men eg likte Tarzan-tikken.

- Crossfit har forandra meg. Den største forandringa er haldninga mi. Eg er mykje meir produktiv nå. Eg ser ikkje på ting som eit problem, men som ei utfordring. Eg er blitt meir positiv og smilande.

Martin byrja med crossfit for ca ½ år sidan. Allereie nå er han blitt crossfit-instruktør. Idrett utan alkohol sponsa instruktør-kurset for han.

Mor til Martin prøvde å få han med på idrett som liten. Ho syns han såg for mykje på fjernsyn. Martin var innom det meste; handball, fotball, turn, svømming... Då han var 13 år byrja han å skata, og då hadde han funne si greie. Skatinga har tatt han med rundt på turnear og skateshow i Norge, England og Italia. Han er sponsa av ulike skate-merker og får gratis skatebrett etterkvart som han slit ut dei han har. Skatinga har også tatt han med til sjukehuset. Han har knekke kragebeinet ein gong og ankelen ein gong. I tillegg brakk han ankelen under eit hopp frå stor høgde under ein konsert. ”Kan bli ei litt farleg blanding når eg både er hyper og likar å visa meg fram.”

Vil du ha besøk av Martin? Han kjem gjerne for å halda foredrag, arrangera skatekonkurranse eller skateshow. www.mentzoniblog.comIdrett utan alkohol er stolt over å vera sponsor til Mar-tin Mentzoni, og me vil gjerne sponsa fleire gode førebil-de i idretten. Nå er me på jakt etter ei talentfull jente frå handball eller fotball som ikkje drikk alkohol. Tips oss om du kjenner ei idrettsjente over 17 år som kan bli vår nye samarbeidspart!

Idrett utan alkohol er eit rusførebyggande tiltak som er retta mot aktiv idrettsungdom, foreldre, trenarar og leiarar i idretten.

Du finn oss på Facebook og på www.idrettutanalkohol.no

25

26

Etnemarkanden 201431. juli - 3. august

Gå ikkje glipp av Vestlandets største folkefest, sett av datoen allereie i dag!

Her vert det fullt av flotte salsutstillingar med alt du kan tenkje deg innan handel og industri, tradisjonar og gamalt handverk, hobby, kunst, dyreutstillingar, fritid, jordbruk, skogbruk, mat, tivoli og mykje mykje meir.

Kultur og underhaldning av alle moglege slag, konsertar, aktivitetar for liten og stor, konkurransar,

Duathlon og ein skikkeleg Grannekamp!

Etnemarknaden-der folk og fe møtest

Følg oss på Facebook og www.etnemarknaden.no

GJESTALVelkommen til vår inspirerende garnbutikk med et

fantastisk spekter av garn fra Gjestal, Dale Garn, Svarta Fåret og Du Store Alpakka!

Vi har åpent hver dag, og du finner oss på toppen av Oltedal.Kun 40 minutters kjøring fra Stavanger i naturskjønne omgivelser.

Gjestal AS • Oltedalsvn. 2/4 • 4333 Oltedal • tlf. 51612210

27

Det beste innan klassisk kammermusikk og folkemusikk, omgjeven av vakker natur og sterk kultur

i gjestfrie Hardanger.

DEN FRANSKE LILJE. DEN NORSKE GRUNNLOV.ULLENSVANG, EIDFJORD OG ODDA

5. juni - 9. juni 2014

For meir informasjon om program og billettar: www.hardangermusikkfest.no www.billettservice.no Telefon: 53 67 15 15

26 konsertar

28

Filosofien til NOR-WAY bussekspress er å være et lett tilgjengelig reise-alternativ for folk flest, og med tanke på at ca. 3 millioner passasjerer

benytter seg av transporttilbudet til NOR-WAY bussekspress hvert år, må vi vel kunne si at selskapet leverer. NOR-WAY bussekspress vil i denne

spalten se nærmere på menneskene som befinner seg langs veien. En av dem som benytter seg av busstilbudet, er Eili Refvik fra Refvik i Vågsøy,

som for tiden studerer ved Høgskulen i Volda.

LANGS VEIENMED NOR-WAY BUSSEKSPRESS

tekst oG Foto: MiriaM edler

Jobb på Kiwi kommer godt med i studietiden

Hovedbygget Berte Kanutte ved Høgskulen i Volda

Studenten Eili Refvik kom til Volda og startet på en treårig bachelor i sosialt arbeid i 2011. Med den korte veien hjem var Volda absolutt et attraktivt studiested for Eili fra Vågs-øy.

– Jeg valgte Volda først og fremst fordi det kun var ca. 1,5 time hjemmefra med buss, og fordi de kunne tilby det jeg ønsket å studere. I tillegg hadde jeg hørt mye bra om stu-dentmiljøet i Volda, og at det er mye billigere å være stu-dent der enn andre steder, sier Eili. Selv om Bergen også stod på ønskelisten, var det Volda som vant – noe Eili over-hodet ikke angrer på.

SosionomutdanningNå holder Eili på med det siste semesteret av sosionomut-danningen, og om alt går som det skal, er hun ferdig ut-dannet i juni 2014.

– Som sosionom arbeider man kort fortalt med menne-sker som av ulike grunner er i vanskelige livssituasjoner, og som derfor har behov for hjelp og støtte for å kunne få en bedre hverdag, forteller Eili. Utdanningen gir også rom for spesialisering, og Eili har allerede en tanke om hva hun vil.

– Man kan for eksempel arbeide innenfor familievern, rusomsorg, psykiatri eller eldreomsorg. Hva jeg skal til

29

høsten, er jeg usikker på, men det blir enten rett i jobb eller studere videre for å

spesialisere meg innenfor geriatri, som er arbeid med alderdom og aldring.

I det femte semesteret av utdanningen hadde Eili mu-ligheten til å reise til utlandet i praksis, og for den even-tyrlystne studenten var ikke valget vanskelig. Hun pakket derfor sakene sine og dro til Kenya i tre og en halv måned.

– Jeg har hatt det trygt og godt hele livet, derfor føltes det riktig å dra til Kenya for å fullføre praksisperioden. Her arbeidet jeg på et barnehjem med over 80 barn og unge i alderen 0–18 år. Det var en veldig fin, men også sterk opplevelse. Og med en så stor miljøendring var det mange inntrykk å fordøye, forteller Eili. Praksis i utlandet er noe Eili absolutt anbefaler til de som har muligheten. – Jeg fikk uendelig mye erfaring og lærdom av praksisstudiet mitt i utlandet, erfaringer som jeg mest sannsynlig ikke ville fått i Norge, smiler Eili.

Studieplassen VoldaDet er ikke bare studiene Eili bruker tid på. Hun jobber også på Kiwi et par ganger i uka, noe som gir henne rom for å leve litt bedre i studietiden.

– Selv om Volda er et relativt billig sted å bo, så er ikke støtten fra Lånekassen alltid nok hvis man vil unngå å leve på First Price-nudler de siste ti dagene før neste stipend. Men jeg jobber ikke bare for å kunne ha litt ekstra å rutte med, men også fordi jeg trives godt, sier studenten. Å trene er ikke øverst på prioriteringslisten til Eili, men hun påstår at det skjer i hvert fall et par ganger i året.

– Det skjer mye gøy i Volda, både av arrangementer og konserter, og jeg prøver å få med meg så mye som mulig. Derfor blir det en del turer på Studenthuset Rokken, som er samlingspunktet for de fleste studentene ved Høgskulen i Volda, forklarer Eili.

Mye av tiden til Eili går også med på å dyrke kjærlighet-en, som hun fant nettopp i Volda.

– Vi traff hverandre da vi startet i samme klasse, så nå har vi vært sammen i snart tre år. Han sjekket meg faktisk opp på Kiwi, og da var jeg selvsagt solgt, ler Eili.

Planen videreNår det kommer til spørsmålet om hva som venter jenta fra Refvik i fremtiden, er dette litt vanskeligere å svare på.

– Som person liker jeg å ha litt planer for hva som skal skje i fremtiden, men samtidig er jeg også litt tilhenger av å kunne leve i nuet. Hva som venter meg når jeg har fullført studietiden min i Volda, får jeg ta litt som det kommer. Jeg har mest lyst å få meg en jobb som jeg kan trives i, avslutt-er Eili.

eili’s topp 5 reisemål i norge

1. Refviksanden 2. Naustdal i Sunnfjord 3. Trondheim 4. Hundvåg i Stavanger 5. Geiranger

Eili er en jente som alltid har et smil på lur

Utsikt over Volda

Sommeren er tid for lek og moro sammen med andre. På VilVite blir små og store engasjert i timevis. Kom og opplev:

- En stor utstilling full av aktiviteter og opplevelser- Temautstillingen Velkommen til bords!- Vitenshow og 3D-filmer- Fullt av fotballaktiviteter på uteområdet- Kafé og spennende butikk

- fotballtrampoline- fotballtennis- triksekonkurranse- fotballslalom- og mye, mye mer…

Program på vilvite.no

ÅpningstiderOrdinært: Tir-fre 9-15, lør-søn 10-1723.6.-17.8.: Man-søn 10-17

Gøy å leke og lære

Fotball på uteområdet fra 30.5.

WE ARE DOERS

TEKNOLOGI + KLOKE HODER

= WÄRTSILÄ

WARTSILA.COM/NORWAY

Hvert tredje skip du ser på sjøen har utstyr fra Wärtsilä. Hvert andre skip du ser leverer vi serviceløsninger til. Jobben utføres av våre dyktige medarbeidere. Vi kaller dem Doers!

Wärtsilä er verdens største leverandør av kraft- og fremdriftssystemer til skip og offshoreinstallasjoner. Vi er kontinuerlig på jakt etter de beste hodene. Menneskene som ser utfordringer som muligheter, og som synes fremtidsrettet teknologi er det mest spennende man kan arbeide med.

En oversikt over våre ledige stillinger fi nner du på wartsila.com/norway

Hje

lset

h | F

oto

Inge

bord

Skr

udla

nd

Tlf.: 51 79 94 20 | www.jaermuseet.nofacebook.com/jaermuseet

13 museum og vitensenter

i Rogaland regionen.

• Har du hjerte- og karsykdom i nær familie?• Har du høyt blodtrykk?• Har du høyt kolesterol?• Er du lite fysisk aktiv?• Har du diabetes eller høyt blodsukker?• Er du overvektig?• Røyker du?

Dersom du svarer JA på et eller flere av spørsmålene, er mellom 35 og 67 år, er du en mulig kandidat for HjerteløftetSøknadsskjema og mer informasjon finnes på www.hjerteløftet.noProsjekttelefon: 48 95 24 33 eller ta kontakt med fastlegen din.

Hjerte- og karsykdom skyldes i stor grad faktorer ved livsstilen vår som vi kan påvirke selv. Gjennom gratis kurs ved Feiringklinikken, bidrar vi til økt motivasjon for livsstilsendring.

VIL DU DELTA I ET SPENNENDE FORSKNINGSPROSJEKT?

F L Å M – Ø S T E R B Ø – A U R L A N D S D A L E N - O T T E R N E S

Sjå: flamsbrygga.no/kva-skjer/ eller otternes.no eller aurlandsdalen.com

Bestilling: 5763205057631177

Frå f jord til f jells – med Ægir til kvelds!

Svig

gum

Des

ign

| Fo

to: V

isitfl

am.c

om/M

orte

n R

akke

Dag 1: Østerbø Fjellstove: 3-rettars middag, overnatting.Dag 2: Frukost og vandring i Aurlandsdalen frå Østerbø

til Vassbygdi. Lunsjpakke og termos. Flåmsbrygga: Samling v/peisen i Ægir Bryggeri & Pub. Middag og overnatting på Flåmsbrygga Hotell.

Dag 3: Frukost. Vandring, sykkel el. transport til Otternes. Omvisning og lunsj – rømmegraut & spekemat.

Pakketilbod 6. juni – 28. sept.

2 DØGN:

2075,-FRÅ KR

PR. PERSON

32

tekst: kjeTil s. grønnesTad

Den som graveren grav

Novelle

32

33

Novelle

«Blir det noe av den anansjusen, eller?» ropte Henrik utålmodig. Elinor hadde glemt jusen da hun dekket til frokost. Han måtte ha et glass ananasjus for å komme skikkelig i gang med dagen. Det hadde han sagt uttallige ganger. Det skulle ikke forundre ham om hun glemte det med vilje. Kun for å irritere. «Hørte du hva jeg sa?» ropte han høyere. «Jeg er ikke noen tjener. Hvis det haster sånn med den jusen, kan du hente den selv.» Elinor kom ut fra kjøkkenet og smalt juskartongen ned på bordet. Uten å fylle opp glasset hans. Henrik sukket, la ned avisa og skjenket seg selv. Elinor satte seg ned, strøk smør tynt utover en brødskive og spurte: «Når skal du male stuen?». «Jeg har jo sagt at jeg skal begynne snart.» «Snart? Hvor lenge har du sagt det? I flere måneder. Og hva med ryddingen av loftet du lovet å ta?» «Snart,» sa Henrik fra bak avisa. Maset hennes var et rituale han led seg gjennom hver morgen. Han hadde for lengst sluttet å høre etter. «Men den løse dørvrideren til badstuen har du i det miste reparert, eller hva?»

Henrik slo ned avisa og himlet med øynene. «Tenkte meg det ja. Hele huset ramler sammen, og du sitter der og drikker jus og leser aviser.» Han overhørte anklagene og fortsatte å lese. Resten av frokosten forløp i taushet. «Når kommer du hjem?» spurte Elinor da hun ryddet av bordet. «Blir du sen i kveld også? Mer overtid?» «Nei. Ikke overtid. Men jeg må antakelig på et forret-ningsmøte i kveld. I så fall drar jeg etter middag,» svarte han bak avisa. «Jaså.» Elinor forsvant ut på kjøkkenet for å fylle opp-vaskmaskinen. «Da drar jeg til mamma og pappa, siden du likevel skal ut. Jeg overnatter hos dem. Er det i orden?» Hun lente seg mot dørkarmen. Fraværende plukket hun bort noe usynlig lo fra blusen. «Jada.» Henrik bladde om. «Du trenger ikke spørre meg om lov.» «Men du må kjøre meg ned til bilverkstedet først. Bilen er ferdig fra service. Dét skulle du vel greie.» Inne i den doble garasjen satte de seg inn i Henriks bil. Tausheten under kjøreturen ble kun brutt av vindus-viskerne som dovent tørket bort duskregnet som klebet seg til ruta. De nikket kort til hverandre da han satte henne av ved bilverkstedet, før han fortsatte mot jobben.

Det hendte han lurte på når ekteskapet hadde havarert.

Elinor hadde vært så sprudlende og glad da de traff hveran-dre på Høgskolen. De ble raskt et par, til tross for at hun kom fra en rik og konservativ moldefamilie, mens han hadde vokst opp her i Ålesund med en enslig mor som forsørget ham på overgangsstønad og barnebidrag. Elinors far mislikte sterkt at hun fant seg en gutt med slik en uss-el bakgrunn. Og som den patriarken han var, forbød han datteren å gifte seg med ham. Men den gang hadde Elinor vært i sterk opposisjon. Faren hadde til slutt gitt seg, un-der forutsetningen at hun hadde særeie med i ektepakten.

Med årene ble Elinor mer og mer lik faren, tverr og van-skelig. Kanskje var barnløsheten en årsak. Nå gikk hun bare hjemme og kjedet seg mer og mer. Med formuen i banken behøvde hun ikke å jobbe. Revisorlønnen hans var ikke nok til å opprettholde stan-darden hun var vant til, men med renteinntektene hennes, samt bidrag fra svigerfaren, klarte de seg godt. Men sviger-faren lot aldri Henrik glemme at det var Elinor som eide huset i Ålesund, eller hytta på fjellet. Han ville tape alt ved en skilsmisse. Kun bilen stod i hans navn. Oftere og oftere lekte han med tanken på hva som ville skje dersom Elinor plutselig skulle dø. For eksempel i en bilulykke. Men slik skjer aldri når en ønsker det, så i dag var det slutt med å leke. Dersom et av hjulene løsnet samme dag som bilen kom fra service, ville verkstedet få skylda. Han kunne beskylde dem for ikke å ha skrudd hjulet skikkelig fast da de byttet til vinterdekk. Ingen ville mistenke ham, den sørgende ektemannen. Da beholdt han både hus og hytte, samtidig som han ble fri fra Elinors mas og svigerfarens nedladen-het. Etter en passende sørgeperiode kunne han flytte sam-men med Agnethe.

Agnethe begynte som sekretær i revisorfirmaet et år tidligere. Etter fjorårets julebord i Åndalsnes, ble hun med opp på hotellrommet hans, og siden var det de to. Nå møttes de i skjul. Selv på kontoret hadde ingen mistanke. De møttes som regel hos Agnethe, men av og til dro de vekk. Til Elinor sa han at han måtte jobbe ovetid, eller at han måtte på forretningsreise. Det var blitt mye overtid det siste året, men han trodde ikke Elinor mistenkte noe. Hun hadde ikke tid til annet enn å pønske ut ting å klage på. Straks han kom på jobb, kom Agnethe inn på kontoret. Hun lukket døra etter seg, la noen sakspapirer på skrive-bordet, og kysset ham før hun satte seg på skrivebordskant-en. «Er du ledig i kveld?» spurte han. Hun la det ene beinet over det andre og vippet lett med

34

Novelle

foten. «Jeg har ingen planer. Ennå.» Et lekent smil glitret i munnviken. Henrik stirret på de slanke leggene hennes. Han måtte beherske seg for ikke å rive henne ned i fanget sitt. «Elinor skal vekk i kveld. Jeg kan komme på besøk.» Henrik så nesten bedende på henne. Han holdt ikke ut tanken på at hun kunne si nei. «Det passer fint.» Hun skled kattemykt ned fra kontor-pulten, og gled mot døra med myke hoftevrikk. «Og når kommer du?» spurte hun og blunket ertende. Da døra gikk igjen, og kun duften av Chanel no. 5 var igjen, skjøv Henrik papirene til side. Det var umulig å kon-sentrere seg om debet og kreditt. I stedet ville han konsen-trere seg om kveldens plan.

Da han kom hjem fra jobb, kjørte han inn oppkjørselen til huset og parkerte bilen i garasjen ved siden av Elinors BMW. Han så seg om, men fikk ikke øye på noen i den no-vembergrå gata nedenfor. Han fant fram verktøyet, jekket kjapt opp BMW’en og løsnet mutrene til det høyre forhju-let. Han lot det være litt feste igjen. Det måtte ikke løsne for tidlig. Hjulet burde sitte fast, helst til hun kom kom fram til strekningen ved fjorden. Det var større sjanse for at planen ville lykkes hvis hun mistet kontrollen der. Han gikk inn på toalettet og vasket hendene grundig for olje og skitt. Middagslukten, biff med kokte poteter og dampet brokkoli sev ut fra kjøkkenet da han sank ned i lenestolen i stuen. «Jeg setter meg her så lenge,» sa han og slo på fjernsynet for å sjekke nyhetene på tekst-tv. Men han greidde ikke å konsentrere seg. Han var for oppspilt over det han hadde satt i gang. «Maten er ferdig om fem minutter,» sa Elinor og bar ut asjetter for å dekke spisebordet. «Gidder du å sette på badstuen for meg?» spurte Henrik mens han klikket seg formålsløst nedover nyhetslista. Han orket ikke å møte blikket hennes. «Det hadde vært godt før møtet i kveld.» «Jaha. Og det gidder du ikke gjøre selv?» svarte Elinor surt, men gikk likevel ned i kjelleren for å slå på varmen i badstuen. Da hun kom opp fra kjelleren, satte de seg til bords.

Henrik fikk ikke tankene bort fra de løse mutrene. Han svettet. Det demret for ham hva han var i ferd med å gjøre. Å planlegge et mord var én ting. Noe helt annet å utføre det. Snart var det for sent å angre. Snart satte hun seg i bilen og kjørte av sted. For aller siste gang. «Hva synes du egentlig om ekteskapet vårt?» spurte Eli-nor plutselig idet han svelget den siste biten med biff. «Hva mener du?»

«Du bryr deg ikke om meg lenger. Jeg sliter og strever for deg, mens du alltid er ute på det ene forretningsmøtet etter det andre. Og de få gangene du er hjemme, sitter du enten med nesa begravet i ei avis, eller så glor du på fjern-synet.» «For noe tull. Jeg må jobbe så mye for å kunne forsørge deg. Jeg blir sliten av det.» «Pappa vil at vi skal skilles. Jeg begynner å lure på om han har rett.» «Hva?! Har du diskutert ekteskapet vårt med din far? Og ikke med meg. Hva skal det bety?» «Du er jo aldri her. Og når du er her, hører du ikke etter.» «Har du prøvd?» stønnet han oppgitt. «Du kan da ikke mene at du skal la faren din bestemme over livet ditt?» «Jeg begynner å tro at han hadde rett i at vi aldri skulle giftet oss.» «Det er det verste jeg har hørt.» Henrik kjente panikken bre seg, at bakken sviktet. «Jeg skal diskutere det med mamma og pappa i kveld. Jeg må vekk, for å få tenkt gjennom dette.» «Hvis det er det du ønsker skal du få lov til å tenke så mye du bare vil!» skrek Henrik rasende og løp fra bordet. Tanken på at hun ville skille seg, og la ham bli sittende igjen med ingenting tok pusten fra ham. Han kunne kvalt henne med sine egne hender, men behersket seg. Sannsyn-ligvis nådde hun aldri foreldrene i live. Bilen ville ha kjørt av veien lenge før hun nådde Fjord1-ferja fra Vestnes. «Jeg setter meg i badstuen,» mumlet han surt og forsvant ned kjellertrappen.

Han kledde av seg på badet i kjelleren og fant fram et håndkle. Han hørte Elinor gå opp i 2. etasje, og like ett-er komme ned. Hun måtte hatt en ferdigpakket reiseveske stående klar. Ytterdøra ble slått igjen og nøkkelen vridd om. Irritert gikk han ut fra badet og inn i badstuen. I vilt ras-eri slengte han døra igjen med all kraft. Braket ble et-terfulgt av en øredøvende stillhet, før han plutselig hørte et metallisk dunk. Han rynket pannen og snudde seg rundt. Dørvrideren til badstuedøra lå på gulvet. Han bannet høyt. Det hadde vært løst, men han hadde ikke reparert det, til tross for Elinors mas. På tross av maset hennes, skulle han være ærlig. Han tok dørvrideren opp fra gulvet og satte det på plass. Men det fikk ikke feste. Han prøvde en gang til, men med samme resultat. Han bøyde seg ned og kikket inn i hullet der dørvrideren hadde stått. Han så rett gjennom. Dør-vrideren på den andre siden hadde også falt av. Han kunne ikke åpne døra.

35

Novelle

kameleonmenneskeneHans olav lahlum krim

Historien starter da drapsetterforsker Kolbjørn Kristiansen, kalt K2, en dag får besøk av en ung gutt med en blodig kniv i lommen. Det viser seg at det er den profilerte stortingsmannen Per Johan Fredriksen, som er stukket ned og drept. Den unge gutten blir fengslet og mis-tenkt for mordet. Men er det han som er morderen? Det viser seg at selv om mordet på Fredriksen skjer i 1972, så har dette mordet forgreninger tilbake til et mord i 1932. Dette blir en vanskelig sak, med mange personer med de forskjellig-ste motiv, kan mistenkes. K2 får hjelp av sin venninne Miriam og kriminalgeniet Patricia, i oppklaringen av mordene.

sønnenJo nesbøkrim

Sonny Lofthus er narkoman. Han sitter i fengsel mot betaling for ugjerninger andre har gjort. På denne måten skaffer han midler til å kjøpe narkotika til eget forbruk. Simon Kefas, kollega av Sonn-ys far, den avdøde politimannen Ab Lofthus er satt til å etterforske et drap som man mistenker at Sonny er invol-vert i. Men Sonny flykter fra fengselet og blir opptatt av å ta hevn. En spenn-ende fortelling utvikler seg.

stiklingenauður ava Ólafsdóttirroman

I boka møter vi den 22 år gamle rød-hårede Arnljótur også kalt Lobbi og hans funksjonshemmede tvillingbror. De bor hos faren, som nærmer seg 80 år. Lobbi er opptatt av planter og elsker roser, akkurat som sin avdøde mor. Uten at det er planlagt, blir hans venninne Anna gravid. Lobbi bestem-mer seg da for å reise til Sør-Europa og skaffe seg jobb som rosegartner. Dette gjør han for å glemme problemene om-kring morens død og Annas graviditet.

PorselensPikengunn marit nisjaroman

Kristin nærmer seg førti år, og vil heller utdanne seg til kokk, enn å bli odels-jente på hjemgården i Romsdalen. Hun starter restauranten “Små gryter” i Åndalsnes. Restauranten blir hennes erstatning for en egen familie. Så dukk-er en tidligere narkoman, som heter Marta, opp. Kristin tar seg av henne og det utvikler seg til et sterkt forhold mell-om de to utover i romanen.

35

Litteratur på turved raNdi tveit SOLHeiM, BiBLiOteKSJeF i BreMaNGer

«Elinor!» ropte han, men det eneste svaret var lyden av BMW’en som startet opp, etterfulgt av knasing i grusen da den forsvant ned oppkjørselen. Han kastet seg mot døra, men den åpnet seg innover, og rikket seg ikke. Temperaturen steg. Termostaten var plas-sert ute i kjellergangen, utenfor rekkevidde. Det stakk i huden. Han ble tørr i øynene. Han var innestengt. Og den

eneste som visste hvor han satt, kjørte nå på vei mot Spjel-kavik, med løst bilhjul. Han fikk panikk. Kastet seg mot døra igjen. Det var nyttesløst. Det eneste han oppnådde var en stikkende smerte i skulderen. Han sank ned på gul-vet. Lente seg inntil døra, klemte hardt om den løse dør-vrideren. Det ble stadig tyngre å puste…

36

I filmen The Secret Life of Walter Mitty ble Kristen Wiig fra Bridesmaids nødt til å synge en sang av David Bowie, men det er ikke det verste hun har gjort.

The Secret Life of Walter Mitty er regissert av Ben Still-er, som spiller hovedrollen sammen med Kristen Wiig, kjent fra blant annet Saturday Night Live, Bridesmaids og Friends with Kids. Kristen Wiig spiller rollen som Cheryl, og nedenfor kan du lese om hennes drømmer, utfordringer og om David Bowie.

Har du noen gang opplevd at dine største drømmer har blitt en realitet?– Ja, å gjøre dette! Å kunne leve av å være skuespiller var definitivt en drøm for meg i lang tid. Jeg føler at jeg lever som en del av drømmen min.

da du fikk spørsmål om å være med i filmen, var du vanskelig å overbevise?

– Nei. Jeg har vært fan av manusforfatter Steve Con-rad i lang tid, og jeg møtte Ben Stiller tidlig i pro-sessen. Da snakket vi om filmens tone, karakterer og om filmmusikken. Jeg ble på en måte involvert fra første stund.

i denne filmen synger du en david Bowie-klassiker. Hvordan var det?– Vel, det var den delen av filmen jeg følte var mest utfordrende! Jeg mener, hadde jeg sunget i Saturday Night Live, hadde det vært noe annet, men her måtte jeg ta meg sammen og prøve å gjøre en god jobb. Det er en David Bowie-sang, og jeg ønsket å gjøre den rik-tig, så det var litt skremmende.

til slutt, kristen, tror du det vil komme en oppfølger til Bridesmaids? - Nei, jeg har ingen intensjon om å gjøre en oppfølger eller en serie. Jeg tror vi bare kan la det være som det er og heller gå videre til andre ting.

BRIdEsmAId syNGER BOwIE

36

37

Colombianske John Leguizamo har tidligere dubbet suksesser som Rio og Istid. Nå er han klar som fuglen Alex i det episke animasjonseventyret Walk-ing With Dinosaurs.

3D-filmen Walking With Dinosaurs tar oss 70 millioner år tilbake i tid. Den spennende historien handler om Patchi, en ung Pachyrhinosaurus, som legger ut på en farefull reise med familien sin. Bak en av karakterene i filmen finner vi Emmy Award-vinnende John Leguiza-mo, som har stemmen til en sarkastisk, morsom og veldig kjælen fugl ved navn Alex.

– Jeg var så glad for at jeg fikk mulighet til å arbeide med denne filmen, og for at jeg fikk muligheten til å spille karakteren Alex. Jeg var allerede forelsket i BBC-serien Walking With Dinosaurs, en utrolig serie hvor man knapt kunne tro det man så. Jeg ble totalt over-

veldet av den, forteller en entusiastisk Leguizamo.

Hvordan vil publikum forholde seg til filmens historie, tror du? – Dette er en flott og vakker historie om en dinosaur man fort blir glad i. Patchi er litt klossete og dum, men han prøver å finne sin egen vei. Som de fleste animerte figurer er dinosaurene gitt menneskelige kvaliteter, noe som gjør at man virkelig kan identifisere seg med dem. Det er utrolig hvordan historien blir fortalt gjenn-om realistiske dinosaurer.

vil man lære om dinosaurer gjennom å se denne filmen?– Det som er så flott med Walking With Dinosaurs, er at du får presis informasjon om dinosaurene. Det er ingen detaljer som er overlatt til tilfeldighetene eller fantasien; filmen er meget vitenskapelig. Dinosaurene er ikke søte, pelskledde skapninger, de er ekte! Med filmen vil barn bli både utdannet og underholdt på samme tid.

I dINOsAuRENEs TId

37

38

FRIST 20. JUNI 2014. 1. -PREMIE: TERMOKRUS 2.-5.-PREMIE: OPPBlÅSBAR NAKKESTøTTE.

Send riktig løsning, navn og adresse til: finans@frequency.noEmne: “Kryssord våren”

39

1. Hva heter Norges høyeste fjell?

2. Hva kalles viruset som forårsaker aids?

3. Hvilket nummer har soldaten Stomperud?

4. Hvilket år ble kong Harald født?

5. Hva er navnet på den største, nålevende

øglen?

6. Hvor er Kabul hovedstad?

7. Hvem har malt Nattevakten?

8. Hva heter Norges eneste giftslange?

9. Hva står BMX for?

10. Hvilken stor norsk forfatter døde i 1952?

11. Hva var prisen for en liter melk i 1968?

12. Hvor ble Astrid Lindgren født?

13. Hvem skrev Farvel til våpnene?

14. Hvilken måleenhet tilsvarer 1852 meter?

15. I hvilken by har Hennes & Mauritz

hovedkontor?

QUIZ1. Galdhøpiggen2. HIV3. 914. 19375. Komodovaran6. Afghanistan7. Rembrandt8. Huggorm9. Bicylcle Motorcross10. Knut Hamsun11. 1,05 kr12. Vimmerby13. Ernest Hemingway14. Nautisk mil15. Stockholm

KRYSSORDVINNERENE

1. Sara Gaski2. Torunn Vigdal3. Morten Andresen4. Astrid Heyerdahl5. Gerd Nagelgaard

QUIZ SVAR

39

Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is respons- ible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Hånd- bagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av fl ammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the fl ame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out fi rst. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved fl ere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nød- hammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass fi rst. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de fi nnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus

PushwagnerUTSTILLING I MÅLØY

26.06.14 –03.08.14

www.facebook.coM/veLkoMMeNTILvaGSoY

FREq

UEN

cY.

NO

Tønsberg

SkienPorsgrunn Sande�ord / Torp

Gardermoen

Nebbenes, Eidsvoll

Leirvik

BerkåkOppdal

Melhus

Lundamo

Dokka

Hønefoss

Stryn

Volda

Ørsta

LomBismo

FørdeVadheim Sogndal

Årdal

FlåmVoss

Odda HaukeliRjukan Kongsberg

Seljord

Åmot

ÅlgårdSandnes

Helleland

Feda

nor-way.no

141 Lavprisekspressen160 Valdresekspressen162 Øst-VestXpressen180 Haukeliekspressen

221 Setesdalekspressen300 Sør-Vest ekspressen400 Kystbussen430 Fjordekspressen o/Nordfjordeid431 Fjordekspressen o/Stryn450 Sognebussen670 Trønderekspressen

182 Telemarkekspressen185 Rjukanekspressen191 Lavprisekspressen 192 Konkurrenten194 Grenlandsekspressen

fl ybussekspressen.no

Ruter i ØstlandsområdetF1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo LufthavnF3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo LufthavnF4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo LufthavnF11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss - Vestby - Oslo Lufthavn

Stadig flere velger å etablere seg i Haugesundregionen. Næringslivet i regionen omsetter i dag for rundt 300 milliarder kroner. Hovednæringer er leverandørindustri offshore, maritime næringer, prosessindustri, gass- og energirelatert industri, samt næringsmiddelindustri.

Gismarvik er strategisk plassert mellom Stavanger og Bergen. Tomtesalget er i gang.

www.haugaland-park.no

STAVANGER

HAUGESUND

KARMØY

Arsvågen

Kårstø

Hyd

ro

Haugesund Lufthavn

BergenOslo

SkudesneshavnMortavika

Mekjarvik

ROGFAST

T-FORBINDELSEN GISMARVIK

E134E39

E39

E39

FREMTIDENS INDUSTRIPARK

HNP Gismarvik er en moderne industripark på mer enn 5000 dekar. Parken har egen havn med dypvannskai. Sentral plassering, bare 10 minutters kjøring fra Hydro Karmøy og vel 15 minutter fra Hauge-sund sentrum og Haugesund Lufthavn, Karmøy. Når Rogfast står ferdig vil kjøretiden til Stavanger reduseres til 45 minutter.

Gå inn på QR-kode for å se nettsider og videopresentasjon