Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Tilknytningsteori i arbeid med
små barn og deres familier
Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom
Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/
R-BUP øst og sør
Grimstad 7. og 8. september 2016
EVERYDAY ATTACHMENT
Spørsmål til refleksjon
Se og gjett
Hva så du barnet gjorde?
Hvor tror du barnet er på sirkelen?
Hva tror du barnet føler?
Hva tror du barnet trenger?
Er det er følg behov eller ta
ledelses øyeblikk?
Nærhet og avstand i forhold til
mor
Kroppsorientering
Stemmeleie
Innholdet i det barnet sier
Blikk
Ansiktsuttrykk
Kroppspråk
Hvorfor lære om tilknytning og ulike
tilknytningsmønster
Barn er forskjellig
Barn vekker ulike følelser i oss
Temperament/tilknytning
Hvorfor trenger vi kunnskap om tilknytning og tilknytningsmønster
Barns atferd kan gis ny forståelse og mening
Gir oss større mulighet for empati
Dere kan utgjøre en stor forskjell
Kan bli barnets eller foreldrenes trygge omsorgsperson
Vi tenker og jobber i samme retning – ”ringer i vannet”.
Hvordan vurderer vil tilknytning
Fremmedrom
Vi innfører stress/utrygghet
Filmanalyse
Etiske dilemma
OppgitthetsdepresjonMasterson, 2000
Å føles seg «oppgitt» av omsorgspersonen kan føre til:
«Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:
Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld
Masterson i Wenneberg side 60
Skaper et behov til tilpasning
Tilknytningsforstyrrelser – tilknytningsmønster
Barn kan sende både veiledende og villedende signaler
Veiledende og villedende signaler
Veiledende signaler:
Barnet kan bevege seg hele veien rundt på sirkelen med en tillit til at de blir møtt på sine behov
Villedende signaler
Barnet må skjule behov på sirkelen og blir vanskelig å forstå
«beskytter barnet mot å oppleve den avvisning som ofte oppstår ved forsøk på å søke nærhet og trøst eller når det beveger seg ut i verden for å utforske
og
den smertefulle frykt forbundet med å støte fra seg den omsorgspersonen som barnet er avhengig av for å overleve»
Jude Cassidy
Unnvikende tilknytning
Har lært at de må hemme/gjemme vanskelige følelser og i stedet håndtere
dem alene
Forventer avvisning, og ikke hjelp på bunn av sirkelen
Villeder til toppen av sirkelen
Later som / presser seg opp på toppen av sirkelen og søker kontakt
Virker som de er mer selvstendig og mestrende enn de er
Kan komme med en leke når de trenger trøst
Unnvikende tilknytning
omsorgspersonen
Viker unna følelser
Følelser er farlige (ubevisst)
Trenger at barnet klarer seg selv
Hva trenger disse barna?
Ambivalent tilknytning
Søker omsorg på bunnen av sirkelen, men lar seg vanskelig trøste
De søker ned/vekk før de er tilstrekkelig trøstet, for så å søke opp igjen
Forventer avvisning, ikke støtte på toppen av sirkelen
Villeder til bunnen av sirkelen
Later som de trenger trøst/nærhet
Leker/utforsker lite alene
Er opptatt av omsorgspersonen
Gjør seg barnslige, passive, hjelpeløse og gjør seg yngre enn de er
Interaksjonen kan være konfliktfylt og argumenterende.
Alle barn viser slik atferd når de er trøtt eller syke
Ambivalent tilknytning
Omsorgspersonen
Inkonsistent tilgjengelig
Jeg trenger at du trenger meg” - ubevisst
Verden er farlig
Hva trenger disse barna?
Trygg, unnvikende og ambivalent tilknytning
- organiserte mønster
Frykten lar seg overvinne!
De trygge - søker trøst og beskyttelse
Da unnvikende – vender oppmerksomheten bort fra muligheten for å bli
avvist og fokuserer på utforskning
De ambivalente – overdriver tilknytningsatferden sin
Powell et.al. 2014
Desorganisert tilknytning
Frykt uten beskyttelse
Desorganisert tilknytning
Når kilden til trygghet blir kilden til fare.
Barna er redd egen tilknytningsperson
To instinktive atferdssystemer i konflikt – uløselig paradoks
Barnet utsettes direkte for fare som skaper smerte og frykt - Ingen trygg havn.
Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander
og – har ingen strategi for å søke trygghet
Tilknytningsstrategien blir barnets forsøk på å mester frykt og uutholdelige følelser
En tidlig mestringsstrategi
Oppgitthetsdepresjonen
«Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:
Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld
Omsorgspersonen blir ikke
større, sterkere, klokere og god,
men skremmende eller skremt
GONE
Begrensede Hender
Å miste kunnskapen som ligger i å holde balanse
Circle of Security ©2009 For
copyright information go to
www.circleofsecurity.net
Forløpere for desorganisert tilknytning
Mishandling
Overgrep
Vanskjødsel
Rus
Omsorgsgiver skremmende atferd
Omsorgsgivers uløste tap og traumer
De minste barna –
Hva kan vi se?
Forvirret, selvmotstridende, skremt atferd
Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå
Barn som «spinner av gårde»
Når barnet blir større – hva ser vi da? Større barn (3-6 år)
Kontrollerende
Styrende/aggressiv
Omsorgsgivende/»solskinnsbarna»
Desorganisert tilknytning
D – mønster forts.
Solskinnsbarna NB!
Gir omsorg og oppmerksomhet
Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen.
tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren
Litt overdrevet positive følelser – høyt aktivert
Smiler sjelden med øyene
Lite intimitet
Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov
Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer – overveldes av følelser
Colton
Hva legger du merke til – hva skjer som kan observeres?
Hva tror du gutten føler?
Hvilke følelser vekkes i deg?
Hva får du lyst til å gjøre?
Hva trenger disse barna fra oss?
Kan kunnskap om hjernens
utvikling, utviklingstraumer
hjelpe oss å forstå barn med
desorganisert tilknytning?
Tilknytning og hjernens utvikling
Nervecellenes utvikling
Hjernen veier ca 400 gr. ved fødsel og ca 1000 gr. ved 12 måneders alder.
Vekstspurt begynner siste trimester i graviditet og fortsetter til 18 – 24
måneder
De to første leveår – stadige oppkoplinger av synapser.
Overproduksjon – de som overlever er de som aktiveres.
Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry)
Aktivering skjer som følge av stimulering.
Relasjonell stimulering viktigst.
tenke
føle
sanse
Hjernens alarm- og reguleringssystem
Den tenkende og reflekterende del av hjernen Kan forstå, reflektere og mentalisere
Kan ”fortelle” den sansende og følende del av hjernen at det er trygt ”du trenger ikke være redd”
Følende del av hjernen Amygdala: Skanner for fare. Gir beskjed til krypdyrhjernen ved fare
Hippocampus – hukommelse – Bremser amygdala
Sansende del av hjernen - Krypdyrhjernen Binyrene
Utskillelse av kortisol
Utskillelse av adrenalin – fight , fligth, freeze
Dag Nordanger
Amydala (fare)
FARE!!!!!!!!!!!!!!!!!
Hippocampus (hukommelse)
Min erfaring sier meg at ……….
Prefrontale Cortex (tenkning)
Jeg sitter her på hotellet og lytter til foredrag
FALSK ALARM!!!!!!!!!!!!!!
Hentet fra Dag Nordanger
Traume - Når den som er kilden til
trygghet blir kilden til fare
Alarmsystemet blir sensitivisert pga. stadig fare
Alarmreaksjonene løper løpsk.
Selvregulering blir lite utviklet fordi barnet ikke får hjelp fra sine
omsorgspersoner
Overlevelseshjernen utvikles på bekostning av læringshjernen
Dag Nordanger
Barn som plutselig blir ”sorte i blikket”
Nils Eida Midtsand
Reguleringstøtte
Regulering av barnets følelser/aktivering
Organiseres gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsperson
Fra et nevrobiologisk perspektiv innebærer tilknytningen at foreldrene fungerer som barnets stedfortredende hjernebark frem til barnets hjerne er ferdig utviklet (Allan Schore)
Barnet kan ikke regulere følelser alene
The good news!
Hjernen er plastisk, og endring er mulig
D. Siegel, & A. Schore