Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

fordypning og øvelse

Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom

Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/

R-BUP øst og sør

Grimstad 28. september 2016

Plan for dagen ´  Egne erfaringer med bruk av trygghetssirkelen

´  Oppsummering fra 2 foregående dager

´  Øvelse i tilstedeværelse

´  Hvordan veilede med trygghetssirkelen på bordet?

´  Hvordan presentere sirkelen?

´  Trygghetssirkelen og arbeid med gravide

´  Trygghetssirkelen i barnehagen

´  Til egen tenkning og jobbing

´  Veiledning av foreldre - når foreldre tenker i termer ”straff og belønning”

´  Trygghetssirkelen og arbeid med søsken

´  Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom

´  Jobbing med desorganiserte barn

´  Toleransevinduet

´  Mindfulness

Erfaringer med bruk av trygghetssirkelen fra vårt forrige møte

´  God erfaringer – hva fungerte og inspirerte?

´  Møte med utfordringer?

Viktigheten av foreldres støtte og beskyttelse

´  Nyere forskning viser hvordan foreldrenes tilstedeværelse virker inn på forholdet mellom følelseshjernen og tenkehjernen (prefrontal cortex) (Nim Tottenham)

´ Øket stress når foreldre ikke er tilstede - ser bilder av foreldrene og stresset går ned

´  Barn i telt med to utganger, velger den koblet til stressende lyd, dersom foreldrene er tilstede.

´  Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risikoatferd (Shanta Rishi

Dube):

´  røyking, narkotika, seksuelle atferd, selvmord

´  Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risiko for psykisk- og fysisk sykdom (ikke bare på grunn av risikoatferd) (Shanti Rishi Dube, Kirkengen og Næss)

´  Fra skam, klandring og straff til forståelse, det å gi næring og hele

Å anerkjenne barnets behov er

´ Å inntone, speile og bekrefte uttrykkene for behovene rundt på sirkelen

´ Å være hender for barnet ´ Å ta tak når nødvendig

gjennom ´ Å sette klare grenser

´ Å lage en klar og oversiktlig struktur

´ Å ha forventninger til det vi tenker barnet kan

Å knytte bånd i alt vi gjør

´ COS-plansjen er et kart som hjelper oss å forstå barnets ulike uttrykk og hva behovet er

´ Utfordringen er at barnets uttrykk trenger umiddelbare svar – dersom det må gå om omsorgspersonens tanke, kan det bli for mange brudd i dansen

´ Foreldrenes endring må derfor være en endring innenfra – gjennom refleksivitet over egen haimusikk og evne til å regulere egne følelser => gjør det mulig virkelig ”å få øye på” barnet

I grunnen for båndene ligger (Siegel, 2009)

´ vår kjærlighet til barnet som viser seg hele veien rund sirkelen i ´ oppmerksomhet

´ respekt

´ Vi lytter til dem og gir det de gjør og sier verdi

´ Vi er på deres side

Hva arbeider vi med i COS?

´ Refleksivitet/mentalisering : ´ Se barnet innenfra - observere atferd - forstå tanker og

følelser

´ Se seg selv utenfra (og innenfra) – egen atferd, tanker og følelser

´ Øke foreldrene evne til å reflektere over hvordan egen omsorgserfaring påvirker den omsorg de utøver –”ghosts in the nursery” – ”haimusikk”

´  Utfordringen som hindrer refleksivitet er «et slør vevet sammen av deres egne utilfredsstilte behov – en mental tilstand der barnas grunnleggende behov for trygghet virker uakseptabelt , kanskje til og med truende» (Powell et al, 2014, s.47)

Oppe og ned på sirkelen

´ Tilknytningsatferdens funksjon – nede på sirkelen: trøst og beskyttelse

´ Trenger sikker havn

´ Utforskningsatferdens funksjon – oppe på sirkelen: læring og mestring

´ Trenger trygg base

´ Gjensidig utelukkende – systemene slås av og på avhengig av situasjonen

´ Trygg tilknytning: veksling skjer lett og med glede

Å være sammen med – et grunnleggende begrep i COS-forståelsen

´  Tilhørighet – holdende miljø (Winnicott)

´  Å være kjent – barnet kan kjenne at behovene det har, er normale og kan deles og forstås

´  Barnets følelser vinner gjenklang og forelderen toner seg inn (Stern) – har empati – er tilstede til den andre ikke er opphisset lenger

´  Møter de underliggende behovene

´  Spedbarnet lærer å regulere følelsene ved å være sammen med omsorgspersonen

´  Erfaringen her lagres i den implisitte hukommelsen (implisitt relasjonskunnskap (Lyons-Ruth)), som betyr at det oppleves som noe du vet, ikke noe du husker

´  Fra samregulering til selvregulering (og samregulering)

´  Autonomi innenfor relasjonen og relasjon innenfor autonomien (Hoffman, 1997)

´  Evne til å regulere følelser fører til evne til å regulere atferd

TRYGG BASE

SIKKER HAVN

Mamma eller pappa, når jeg blir vanskelig (frustrert, krevende, opprørt, ute av kontroll):

Atferden min betyr egentlig at jeg trenger at du:• tar styring• er god mot meg• trøster/roer meg• er sammen med meg helt til vi begge forstår denne følelsen som virker for stor for meg alene• hjelper meg å vende tilbake til det jeg

holdt på med, men fra et nytt ståsted

Jeg vet ikke hvordan jeg skal

håndtere følelsene

mine akkurat

nå

Reparasjonssirkelenhjelper barnet mitt til å stole på at vårt trygge forhold

(nesten) alltid gjør ting bra igjen

© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell

•  Alltid: framstå som STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD.

•  Når mulig: følg barnets behov

•  Når nødvendig: ta ledelsen

© Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

(Nesten)

Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord

Hvorfor gir foreldre barnet noen ganger noe helt annet en det barnet faktisk trenger? ´  Vi trenger alle forsvar

´  Tidlige og/eller voldsommere traumer skaper sterkt (mer rigid) forsvar

´  Implisitt informasjon

´  Stort amygdala bibliotek

´  Amygdala oppdager ofte farer og kidnapper forelderens indre som blir endret fra den gode til den onde (Daniel Goleman, 1995)

´  Handler ofte om mønstre nedarvet gjennom generasjoner: ulike behov oppe eller nede på sirkelen ble ikke tålt da forelderen selv var barn

´  Viktig å utvikle refleksivitet og hjelpe forelderen til gradvis å oppdage sin haimusikk

Speilnevronene

´ Oppdaget i Italia for omtrent 20 år siden.

´ Vi vet i vårt indre hva den andre føler.

´ Kan være en modell som hjelper oss å forstå ´ hvordan den voksne kan være utviklingsstøtte for barnet gjennom å

forstå i sitt eget indre hvordan barnet har det og

´ hvordan barnet tilegner seg verden gjennom den voksnes inntoning og utvidelse. Den voksne kan sies å være barnets hjernebark.

´ hvordan vi er i stand til å tone inn og dele hverandres indre opplevelser, også som voksne.

´ Forklarer muligens også hvorfor haimusikk oppstår

Viktige aspekter ved forsvaret (som er skapt av haimusikken)

´ At det er ubevisst betyr at det ikke kan nås gjennom at terapeuten appellerer til fornuft gjennom å gi gode råd

´ Å utfordre forsvaret betyr å møte minnet om truende hendelser som har sin rot i at brudd skjedde uten påfølgende reparasjon.

´ Råd som rokker ved forsvaret kan øke haimusikken og fremme foreldres tilbaketrekning fra behandling/veiledning/ kurs og til og med øke deres utagering i forhold til barnet

´ Å møte angsten betyr i en viss forstand å møte dødsangsten, eller med andre ord å unngå forlatthetsdepresjonen

´ Jo vanskeligere vi har hatt det, jo mer rigid er forsvaret (personlighetsforstyrrelser)

Å være menneske

´ Bak det tilsynelatende mest effektive voksne ytre holdes hvert øyeblikk av en persons barndomsverden så varsomt som et glass vann som nesten renner over Ted Hughes (i Powell et al, 2014, s. 79)

´  Vi har alle i oss minner om opplevelser av å bli forlatt – en primitiv smerte av ”å falle utfor” – øyeblikk av desorganiserthet – forklarer kanskje vår fasinasjon av filmer, bøker osv.. som handler om den dypeste skrekk – betyr en sårbarhet i oss som mennesker

Selvrefleksivitet hos hjelperen

´ Evne til selvrefleksivitet og selvavgrensning avgjørende for om den andre får plass til å reflektere over seg selv

´ Alternativet er forsvarsstrategier som tillegger den andre negative egenskaper

´ Vi er alltid en del av det vi ser og opplever

Hjelperens indre arbeid

Hvor har vi våre utfordringer på Trygghetssirkelen?

Hva har vi av strategier for å regulere egne følelser?

Hjelpers haimusikk ´  Målet med arbeidet med foreldre er at

de kan bli bedre i stand til mentalisering, noe som krever at hjelper er trygg base – sikker havn

´  Hjelpers egne avverger og tilknytningsmønster vil ha stor betydning for om forholdet går i stå eller kan utvikle seg

´  Det er hjelpers evne til å anerkjenne foreldrenes strev som er avgjørende for om foreldrene kan innta en refleksiv holdning og dermed overskride gamle mønstre

´  Hjelper må møte forelderen nede på sirkelen, slik at følelsesregulering kan finne sted og forelderen kan bevege seg opp på sirkelen for å utforske sin mønstre

´  Hjelper trenger også at noen er hender

Selvinnsikt

Foreldrene på sirkelen med hjelper

´  Det forelderen opplever sammen med hjelper, er det man ønsker barnet skal oppleve sammen med forelderen

´  Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot andre – parallell prosess – holdende miljø

CIRCLE OF SECURITY® SUPERVISOR ATTENDING TO THE HELPER’S NEEDS

Always: be BIGGER, STRONGER, WISER, and KIND. Whenever possible: follow the therapist's need.

Whenever necessary: take charge.

• Protect me • Comfort me • Delight in me • Organize my feelings

I need you to...

Support My Exploration

Welcome My Coming To You

I need you to...

• Watch over me • Delight in me • Help me • Enjoy with me

Å være til stede

´ øvelse

Hvordan arbeide med trygghetssirkelen på bordet

´  Hvordan presentere trygghetssirkelen?

Spørsmål til refleksjon Se og gjett

´  Hva så du barnet gjorde?

´  Hvor tror du barnet er på sirkelen?

´  Hva tror du barnet føler?

´  Hva tror du barnet trenger?

´  Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk?

´  Nærhet og avstand i forhold til mor

´  Kroppsorientering

´  Stemmeleie

´  Innholdet i det barnet sier

´  Blikk

´  Ansiktsuttrykk

´  Kroppspråk

Cos i graviditet

´ Å gjøre barnet levende i mors og fars sinn

Hindring for å kunne møte barnet hele veien rundt på sirkelen

´ Utrygghet fra egen barndom

´ Traumer av ulike art

´ Nedstemthet og depresjon (PPD)

´ Psykose

´ Rus

´ Fattigdom og andre vanskelige sosiale forhold

Tilknytning i graviditet

´ Betydning av opplevd støtte avgjørende for kvinnens prenatale tilknytning ´ Partners betydning

´ Jordmors betydning

´ En kombinasjon av morens, farens og barnets personlige stil, og foreldrenes indre arbeidsmodeller

´  Innbefatter bl.a. intimitet, å tilskrive barnet mening og å lese barnets signaler.

´ Prenatal tilknytning predikerer tilknytning etter fødsel

´ Ser ut til at det minsker sjansene for nedstemthet etter fødsel

Tilknytning i graviditet (forts.)

´  Finnes flere instrument for måling

´  Ulike faktorer:

´  Ønske om å få kunnskap om det ufødte barnet

´  Glede over å samspille med barnet både i virkeligheten og i fantasien

´  Ønske om å møte barnets behov og å beskytte det

´  Uro over å kunne miste barnet

´  Behovet for å beskytte barnet overskygger egne behov

´  Skille mellom kvalitet og kvantitet. Kvalitet (opplevelse av nærhet, ømhet og glede) synes å være avgjørende. Kvantitet avgjøres av omgivelsene.

´  10-15 % hadde en minimal tilknytning til barnet i siste trimester

´  Ikke gravide kunne forestille seg tilknytning til det fantaserte barnet like bra som den gravide (evne til empati og innlevelse)

Tilknytning i graviditet (forts)

´ Tilknytning ved 7.de graviditets måned predikerer tilknytning når barnet er 3 måneder

´ Betydning for ´ det første møtet med barnet

´ opplevelse av morsfølelser ved tre måneders alder

´  intensjon om å amme

´ hvor lenge kvinnen ammer

´ hennes måte å mate barnet

´ allmenne lydhørhet for barnets signaler

´ Generell trygghet i morsrollen

3 parallelle prosesser

´ Det virkelige barnet som vokser i magen

´ De indre forestillingene og fantasiene om barnet

´ Forberedelse til å bli foreldre

Utviklingen gjennom svangerskapet

´  Individuelle forskjeller

´ Første trimester: Graviditetsopptatt

´ Andre trimester: Mer intenst /detaljert og tilknytningen styrkes

´ 7.- 8.graviditetsmåned: fantasibabyen på topp

´  8.- 9. graviditetsmåned: fantasibabyen utviskes – ikke helt

Fantasibabyen

´ Arbeidsmodell som bidrar til utvikling av det psykologiske foreldreskap

´ Ubevisst prosess

´ Komplekst system

´ Prenatal tilknytning

Hva bidrar i denne skapelsesprosessen?

´ Fantasiens betydning

´ Egen selvfølelse/identitet

´ Forestillinger om partner

´ Erfaringer fra nære relasjoner, spesielt egne foreldre

´ Barnets bidrag

´ Refleksjonens betydning

Sirkelen i graviditeten

´ Undring hele veien rundt på sirkelen, gjennom å fantasere fram barnet ved hjelp av ulike teknikker

´ Mulighet til å se på sine egne barndomserfaringer gjennom å snakke rundt hvor foreldrene ble møtt/ikke møtt på sirkelen da de var barn

´ Mulighet for å øke foreldrenes refleskive kapasitet og deres kunnskap om barn

Hva slags hjelp fremmer tilknytning?

´  Fokus på relasjonen: hvordan har jeg det med barnet mitt?

´  Fokus på barnet: Hvem har jeg i magen (følelser)? Barnets kompetanse (kunnskap).

´  Forholdet til egen mor. Hva kan jeg ta med meg? Lete etter det gode (NB.: med forsiktighet).

´  Styrke foreldrenes selvfølelse. Løfte fram deres spesielle betydning.

´  Respektere symptomene. Normalisere, men ikke bagatellisere.

´  Ivaretakelse. Inngi håp, men også realisme.

Fokus på barnet i magen

´ Snakke om barnet

´ Bildet av barnet

´ Har barnet et navn

´ Bevegelser og døgnrytme

´ Temperament

´ Fantasier om hvem barnet er

´ Tegne barnet

´ Å snakke for barnet

´ Negative eller ambivalente tanker om barnet

´  Innkjøp og forberedelser

Hvorfor er tidlig intervensjon viktig?

´ Stor mulighet til å øke mors velbefinnende ved tidlig intervensjon, som igjen øker muligheten for kontakt med ”det intuitive foreldreskapet” (NB!: Intervensjon kan også forstyrre det intuitive foreldreskapet)

´ Mors depresjon kan virke inn på barnet, blant annet gi økt sårbarhet for senere stress

´ Hjernens utvikling sårbar i de første leveår

´ Mulighet til å sette i gang gode sirkler: Transaksjonsmodellen: foreldrenes og barnets psykiske velbefinnende i gjensidig forsterkende sirkler

´ Depresjonene som ikke går over, kan være en følge av mors PPD

Mer om tidlig intervensjon

´ Stopper den nedadgående spiralbevegelsen som er typisk for depresjon (Beck, 2002)

´ Nedstemtheten kan forstås som tap av eget ståsted, gjennom at andre mennesker har blandet sine udifferensierte følelser inn

´ Viktig at mor (far) får en opplevelse av å kjenne hvem de er gjennom at noen lytter så hun (han) kan høre seg selv

´ Kan hjelpe mor (far) til å knytte seg til barnet allerede i svangerskapet.

´ Kan hindre negativ effekt på barnet

Trygghetssirkelen og arbeid i barnehagen

´  Hvordan bruke trygghetssirkelen som hjelp til å se barna innenfra og seg selv utenfra

´  Veiledning av foreldre

´  Foreldremøter

´  Planlagte foreldresamtaler

´  Samtaler i garderoben

´  Hva når foreldrene spør om barna har fortjent belønning i dag?

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Kunnskapsdepartementet

´  To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes.

´  Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på.

´  Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner.

Trygghetssirkelen og arbeid med søsken

´  Hvor er barna på sirkelen v/utagering og overveldende følelser mellom søsken; krangling og slossing ?

´  Hvordan kan vi i disse situasjonene klare å ivareta begge barna på sirkelen og være større, sterkere, klokere og god ?

Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom

Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom

´  Når du var ungdom – hva gjorde du når du hadde det moro?

´  Hva gjør din ungdom, eller en ungdom du kjenner, når de skal ha det moro?

Tuning in to Kids

Hva skjer i ungdomstiden

´  Søker det som er nytt og spennende ´  + Føler seg levende og engasjert. Kan finne nye måter å gjøre ting på

´  - Sensation seeking og risktaking. Overdriver det spennende og ”underdriver” risiko

´  Sosialt engasjement ´  + gode sosiale bånd og utvidelse av dette

´  - ungdom uten kontakt med foreldre kan føre til økt risiko

´  Økt følelsesmessig intensitet

´  + vitalitet og mye flott energi – følelse av å være levende

´  - intense følelser kan føre til store vansker med impulsivitet, humør svingninger, utagering

´  Kreativ utforskning - setter spørsmålstegn ved status quo. ´  + Se verden på nye måter, tenke ”utenfor boksen”

´  - stadig søken etter mening kan føre til identitetskrise og sårbarhet for press fra jevnaldrende

Daniel Siegel: Brainstorm

The power and purpose of the teenage brain

Ungdomstiden videre

´  Hormonelle forandringer ´  Kroppen utvikles og endres –sensitive for utseende, vekt og forskjeller

´  Melatonin – økt behov for søvn (lekser)

´  Ta igjen søvn i helgene

´  Økt selvbevissthet og bevissthet om andre

´  Kropp, jeg er unik/usynlig

´  Økt skam , ”flauhet”, og en indre kritiker

´  Økt evne til nyansert tenkning

´  foreldre vet ikke alt – setter spørsmålstegn ved foreldres moral og verdier

´  Avvisning og kritikk av foreldre

´  Behov for uavhengighet!!

´  ”ikke gjør som mora di sier”

´  Valg av musikk, klær, venner, studier, jobb, karrierevalg, sosiale aktiviteter

´  Kan samtidig skape angst

´  Behov for spenning – sensations seeking

´  Normalutvikling som bistår ungdommen i å utforske verden og søke uavhengighet

´  Viktig med støtte i riktig valg her (sport, jobb etc)

´  Ungdom opplever følelser mer intensivt

´  Mange nye opplevelser /emosjonelle triggere!! :pubertet, skole, jobb, venner/kjærester

´  Skam, avvisning, ikkemestring, skuffelser, press etc…….

´  Evnen til følelsesregulering er ikke ferdig utviklet

´  En alder hvor de opplever intensive følelser, humørsvingninger og økt sensitivitet for kritikk fra foreldre, venner og kjærester –

´  I en tid hvor den delen av hjernen ungdommen trenger for å hanskes med disse utfordringen ikke er ferdig utviklet - mangler effektive strategier

´  Samtidig øker evnen til å skjule føleleseuttrykk (sende villedende signaler).

´  Noen ungdom hemmer følelsesuttrykk normalt - unnvikende mønster?

´  Andre overdriver følelsesuttrykk og kan bryte regler normalt – ambivalente mønster

´  Andre opplever kaos og mangel på sammenheng, uvirkelighetsfølelse og følelse av å være ødelagt normalt - desorganisert mønster?

´  Dissosiajson: avstengte selvaspekter

´  Altså: Behov for støtte oppe og nede på sirkelen med vekt på emosjonsreguering

Ungdomsforeldres hovedutfordringer:

´  Å føle seg avvist

´  Tap av makt

´  Tap av tillit som foreldre

´  Mestre/regulere egne følelser/reaksjoner

´  Uttrykke empati

´  Vennes stadig økende innflytelse

´  Betydning av teknologi og media

´  Trygghet

´  Alkohol og narkotika

Og samtidig hjelpe barnet med EMOSJONSREGULERING

´  Starte med oss selv – se seg selv utenfra (og innenfra)

´  Bruke trygghetssirkelen som kart for å forstå – se ungdommen innenfra

´  Emosjonsveiledning

Og samtidig EMOSJONSREGULERING

´  Starte med seg selv - se seg selv utenfra

´  Stop opp og se deg rundt

´  tilstedeværelse – Den lille pausen – Fokus på pust - Slalompust

´  hva føler jeg – reagerer vs utagere?

´  Behov for Time-out??

´  Reflektere over egen haimusikk

´  Se for seg tilsvarende situasjon som voksen

Bruk trygghetssirkelen som kart

´  Trygghetssirkelen som kart - ungdommen innenfra

´  Se på ungdommen – hva legger du merke til?

´  Se og gjett – sirkelhistorier

´  Organisering av følelser

´  Reparasjonssirkelen

Emosjonsveiledning Å emosjonsveilede ungdommen din innebærer å:

1.  Bli bevisst på ungdommens følelser, spesielt om de er av lav intensitet (som skuffelser eller frustrasjoner)

2.  Se på følelser som en mulighet for kontakt og læring

3.  Kommunisere din forståelse og aksept for emosjonen. Unngå å dømme

4.  Hjelp ungdommen til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler

5.  Om det blir nødvendig: Hjelpe barnet ditt til å løse problemer.

Gottman, 1997

Tuning in to

Kids

Modeller som kan være til hjelp

´  Reguleringsarbeid ved hjelp av hånden

´  Toleransevinduet

´  Se youtube

Desorgansiert tilknytning D - mønster

´  Når kilden til trygghet blir kilden til fare

´  To instinktive atferdsystemer i konflikt.

´  Barnet utsettes direkte for fare som kan skape forvirring, smerte og frykt. Ingen trygg havn.

´  Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander Wenneberg, 2011

Desorganisert tilknytning Foreldrene

´  Omsorgspersonen er truende

´  Omsorgspersonen er skremt

´  Omsorgspersonen er dissosiativ

´  Omsorgspersonen er svak og underkastende

´  Omsorgspersonen oppfører seg ”romantisk” overfor barnet

´  Omsorgspersonen oppfører seg klart desorganisert.

Main og Hesses (1992, 2006)

© 1999 Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell

Desorganisert sirkel

Jeg trenger deg, men du er så skremt eller skremmende, så

jeg har ingen å søke til, – jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

D mønster Når barnet blir større

´  Større barn (3-6 år)

´  Kontrollerende

´  Styrende/aggressiv

Desorganisert tilknytning

D – mønster forts. Solskinnsbarna NB!

´  Gir omsorg og oppmerksomhet

´  Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen.

´  tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren

´  Litt overdrevet positive følelser – høyt aktivert

´  Smiler sjelden med øyene

´  Lite intimitet

´  Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov

´  Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer – overveldes av følelser

Barnets haimusikk viser seg i strukturene i hjernen

´ Spiller i ulike tonearter og styrke hos ulike barn

´ Hjerneforandringer som samsvarer med barnets vansker

´ Kan vise seg som impulsivitet og vansker med å regulere seg selv både med hensyn til atferd og følelsesuttrykk eller tendens til å skjule seg og sine egentlige behov og følelser

´ Oppmerksomhetsfokuset blir begrenset av å måtte holde øye med foreldrene

´  Indre arbeidsmodell: verden er farlig eller mitt indre er farlig eller jeg er ond (eksternalisering eller internalisering)

Møte med det desorganiserte barnet

´ Hjelperen møter alltid seg selv, ikke minst i møte med det desorganiserte barnet ´ Haimusikken

´ Utfordring å finne måter å roe seg selv – snakke sammen to og to: hva gjør de og hva skulle de ønske seg?

´ Liste over forslag

´ Barnet: ´ Toleransevinduet er smalt

´ Noen av disse barna viser ikke at voksne har betydning

´ Pulse og andre stessparametre øker raskt når barnet utsettes for triggere

´ Noen av barna trenger en person tett på over lang tid

Toleransevinduet

´ Enten innenfor toleransevinduet eller hyper- eller hypoaktivert: ´ Fight – flight eller freeze når utenfor

´ Den voksne må jobbe for ikke å bli reaktiv

´ Hypoaktivering kan møtes med ulike teknikker for å få barnet inn i nuet, kontakt med sansene

´ Hyperaktivering kan roes med inntoning, forståelse og meningsskaping, i tillegg til gode grenser, dvs.: noen forstår og holder, med sine større, sterkere, klokere og gode hender

Rammene

´ Forutsigbarhet ´ Å være i forkant ´ Å arbeide med tillitt i smult farvann ´ Å skape nye mønstre krever et stort antall

repetisjoner, fordi det er mønstre som først og fremst er lokalisert i gamle hjernestrukturer

Hjelp når alarmen tar styringen Morten Haugen (youtube.com)

´  https://www.youtube.com/watch?v=EINIaR2ujCU

Eide Midtsand

´ ”Utviklingen av hjernen går innenfra og utover – fra hjernestamme til hjernebark. Helingsprosessen til barn som Erlend bringer dem på sett og vis tilbake i motsatt retning, fra den utagerende femåringen eller tolvåringen innover mot kjernen. Og der finner de et spedbarn. Ikke først og fremst spedbarnet de engang var, kanskje, men et spedbarn hver enkelt av dem bærer med seg her og nå – et spedbarn som ikke har fått utviklingsmuligheter og som trenger å stimuleres her og nå for å vokse seg stor. Når Erlend krøllet seg sammen med tåteflasken, var han ikke bare en seks–syvåring som lekte liten. For meg ble han et spedbarn, og jeg kjente at jeg intuitivt forholdt meg til ham som til en liten baby.”

Referanser

•  Beck, (2002). Postpartum depression: A metasynthesis. Qualitative Health Research, 12, 453–72

•  Binder, Gjelsvik, Halland & Vøllestad (2014): Mindfulness i psykologisk behandling. Oslo: Universitetsforlaget

•  Brandtzæg, Smith og Torsteinson (2011): Mikroseparasjoner. Oslo: Fagbokforlaget

•  Brodén: Graviditetens möjligheter (2004)

•  Eide Midtsand (2011) En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for norsk psykologforening, nr. 2, 2011

•  Fonagy, Gergely, Jurist, Target (på dansk 2007) : Affektregulering, mentalisering og selvets udvikling. København: Akademisk forlag

•  Hansen, B.R. (2012): I dialog med barnet. Oslo: Gyldendal

•  Lindberg, A. (2010): Tidlig intervensjon. I Moe, Slinning, Bergum Hansen: Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal

•  Løvlie Schibbye A.-L. (2009): Relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget

•  Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K., Marvin, B. (2014): The Circle of Security Intervention. N.Y.. The :Guildford Press

Referanser (fortsettelse) •  Røseth, I.: (2013) The Essential Meaning Structure og Postpartum

Depression. Oslo: The faculty of Medicine

•  Siegel, D.J.: (2010) The mindful therapist. NY: W.W. Norton

•  Stern, D.N. (1995): The motherhood constellation. New York: Basic Books

•  Whelan og Marvin (2010) : Metoder til bruk i forsterhjemsomsorgen. I Moe, Slinning, Bergum Hansen: Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal

•  Wennerberg (2011): Vi er våre relasjoner. Oslo: Arneberg

•  Winnicott, D.W. (1965).The maturational process and the facilitating environment. London: Hogarth Press