Østfoldhelsa 2006 – 2009strategier og erfaringer

Østfold – et WHO-Healthy Cities fylke

Folkehelseprogrammet i Østfold – er kunnskapsbasert og forankret ifylkesplanen «Grenseløse Østfold» (2004 -2007). Folkehelseprogrammet skalarbeide for å nå fylkesplanens folkehelsemål i perioden 2006 – 2009. Folke-helsemålet i Østfold er å arbeide for at helsefremmende og forebyggende akti-viteter gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Gjennom strate-giene «Trygge-», «Sunne-» og «Levende Østfold» blir folkehelsemålet satt ut ilivet.

Programmet er organisert som et partnerskap basert på samarbeidsavtaler mellomØstfold fylkeskommune og kommunene i fylket. Også Fylkesmannen i Østfold,Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Østfold har inngått slike kontrakter. Det erogså skrevet avtaler med Frivillighetssentralene og ulike organisasjoner.

Det er lagt opp til en systematisk framgangsmåte med klare målsettinger og krite-rier for arbeidet.

Våre verdier i ord og handling er:• Nyskapende• Lærende• Samhandlende• Inkluderende• Troverdige

Godkjent av partnerskapet 30. august 2006.Godkjent av fylkestinget 21. september 2006.

3

INNHOLD

SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

SUMMARY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

DEL I STRATEGIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

DET GODE LIV I ØSTFOLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

ØSTFOLDSIRKELEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

MÅL, STRATEGIER OG OPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

ORGANISERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

ØKONOMI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

DEL II ERFARINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

ERFARINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

DEL III VEDLEGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Vedlegg 1 Aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Vedlegg 2 Samarbeidsavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Vi har store helseutfordringer i Østfold. Problemene kan ikke løses av en sektoralene, men ved å være «føre var» kan vi sammen styrke helsa til østfoldingene.

Formålet med folkehelsearbeidet i Østfold er å bidra til at helsefremmende ogforebyggende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet.

Hovedoppgavene i programperioden er å: • Fremme en helhetstenking der forebyggende og helsefremmende strategier

og tiltak er med i all planlegging.

• Videreutvikle grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer.

• Utvikle og utprøve praktiske metoder i folkehelsearbeidet.

• Mobilisere nærmiljøene til innsats, bygge opp kunnskap og dokumentere effekten av innsatsen.

Pogrammet vil ha et spesielt fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Et folkehelsearbeid som kjennetegnes av kontinuitet og med perspektiver påkort og lang sikt, er et nødvendig utgangspunkt for å oppnå resultater i folke-helsearbeidet.

Metoden som Folkehelseprogrammet i Østfold har prøvd ut med godt resultat,kan beskrives som en systematisk prosess i seks trinn. De er knyttet sammen ien sirkel som har en dynamisk karakter. Sirkelen kaller vi for Østfoldsirkelen foren bærekraftig folkehelsepolitikk.

En viktig suksessfaktor for Folkehelseprogrammet i Østfold var utviklingen av enhelhetlig og sektorovergripende samordning, med sentral forankring i fylkes-kommunens og kommunenes politiske og administrative ledelse. Tilsvarende løs-ning er også anbefalt for den regionale statsforvaltning. For å løse utfordringeneknyttet til folkehelsearbeidet ble arbeidet organisert som en folkehelsekjede.Gjennom samhandling basert på en folkehelseavtale ble det etablert et partner-skap som skal fremme folkehelsemålene i fylkesplanen. Ordningen videreføres-for perioden 2006 -2009.

Folkehelseprogrammet er evaluert og vurdert som vellykket. Partner-skapsorganiseringen basert på teamarbeid og «påtvers»» grupper har fungertgodt når komplekse problemer skulle løses.

Folkehelseprogrammet gjennomføres i perioden 2006 - 2009. Det er forutsattat fylkeskommunen bidrar med ca kr. 4. mill. kroner årlig i denne perioden.

Det forutsettes at andre samarbeidspartnere bidrar med minst det samme belø-pet årlig.

4

SAMMENDRAG

Folkehelseprogrammet arbeider for åoppfylle folkehelsemålsettingene i fyl-kesplanen. Programmet så dagens lysi 1996, og ble først organisert som etprosjekt som en del av fylkesplanen«Sammen om det sunne Østfold».

5

SUMMARY

We face great challenges in Østfold and these problems cannot be solved by onesector alone, but by being cautious we can together strengthen the health sta-tus of the population.

The main purpose of the public health work is to contribute in making healthpromotion and preventive health a positive endeavour for the individual and soci-ety as a whole.

The main tasks in the program period are to• Promote a holistic thinking where health promotion and preventive health

strategies and initiatives are part of all planning.

• Further develop the basis for collaboration across sectors and administrativelevels.

• Develop and test practical methods in public health work.

• Mobilise the neighbourhoods to take action, build capacity and document theeffect of the interventions.

A particular focus on developing strategies to reduce social inequalities in healthwill be put into action.

A public health effort characterised by continuity with a short and long term per-spective is necessary to achieve results.

The method the Public Health Programme in Østfold has experimented with andachieved positive results, can be described as a systematic process in six stages.The process is bind together in a circle that has a dynamic character. We call thiscircle “The Østfold circle for a sustainable public health policy».

An important success factor for the Public Health Programme in Østfold hasbeen the development of a holistic and intersectoral coordination, with legitima-cy in the county council’s and the municipalities’ political and administrative lea-dership. A similar solution could also be relevant for the regional state adminis-tration. To solve the public health challenges, the work is organised as a “publichealth chain». Through cooperation based on a “public health agreement», a part-nership was established to promote the public health in the county council plan.The arrangement will be prolonged for the period of 2006 – 2009.

The Public Health Programme in Østfold has been evaluated as a success. Thepartnership arrangement based on teamwork and multidisciplinary groups hasbeen proven to work when complex problems are to be solved.

The Public Health Programme in Østfold will be implemented in the period of2006 – 2009. It is assumed that the county council will contribute NOK 4 milli-on annually in this period. The other cooperating partners are also expected tocontribute with at least the same amount annually.

I 2006 utpekte Verdens Helseorgani-sasjon Østfold til «Healthy Cities».Østfold er den første regionen av sittslag som har oppnådd den prestisjeful-le utmerkelsen.

Østfold was designated as a ”HealthyCity” by the World Health Organizationin 2006 as the first region of its kind.

6

Folkehelsepolitikk handler om å skape muligheter og forutsetninger for en godutvikling av helsetilstanden, men også om å utviske helseforskjeller mellom grup-per i befolkningen.

Store helseutfordringer. Østfold - som resten av landet, står bl.a. overfor enaldrende befolkning, økning i alkohol- og narkotikamisbruk og psykiske lidelser.En økende andel av livsstil sykdommer og skader fra ulykker vil gi større belast-ninger for helse-, omsorg og sosialtjenestene i tiden som kommer. Det er ogsåstore helseforskjeller mellom ulike befolkningsgrupper i fylket, og dette er denstørste utfordringen for folkehelsearbeidet i Østfold. Undersøkelsen Østfold-helsa 2004 viser for eksempel:• Av de med høyest utdanning i alderen 25-64 år oppgir 86 prosent at de har

god eller svært god helse, mens bare 62 prosent av de med grunnskole somhøyeste utdanning kan si det samme.

• 48 prosent av de med grunnskole som høyeste utdanning sier at de har langvarige helseproblemer, mens bare 29 prosent av de med høy utdanningsliter på samme måte.

• De med lavest utdanning går oftest til legen og er mer ensomme. De spiserogså minst grønnsaker, frukt og bær. Kanskje da ikke så rart at i denne gruppen har 17 % alvorlig overvekt - mer enn dobbelt så mange enn i gruppen med høyest utdannede?

Samarbeid «på tvers». Skal man lykkes med å minske helseforskjellene er detviktig å få til et samarbeid mellom alle som har et ansvar for å påvirke folke-helsen. I 2002 dannet fylkeskommunen sammen med ni kommuner«Folkehelseprogrammet» som partnerskap for å videreføre folkehelsearbeidetknyttet til fylkesplanen. Senere har flere kommuner sluttet seg til sammen medFylkesmannen i Østfold, Høgskolen i Østfold og Sykehuset Østfold HF. Målet erat alle kommunene bør delta sammen med frivillige lag- og foreninger, frivillig-hetssentralene og arbeidslivets organisasjoner. En mobilisering av ressursermellom befolkningen og offentlige myndigheter er det beste utgangspunktet iarbeidet med å redusere helseforskjellene.

Behandling alene løser ikke problemene. Helse er ikke synonymt med hel-setjenester, behandling eller det å være frisk. Helse er mye mer og omfatter bl.a.trivsel og velferd. Helse skapes av individet selv, i samvær og samspill mellommennesker og ut i fra hvordan samfunnsforholdene legges til rette for at folk selvskal løse oppgaver og utfordringer. Folkehelsearbeidet bygger både på et hel-sefremmende og et sykdomsforebyggende perspektiv. Det helsefremmendeperspektivet stiller spørsmålet «Hva er det som gjør oss friske»? Det sykdoms-forebyggende perspektivet tar utgangspunkt i forhold som skaper sykdom oguhelse. Begge perspektivene utfyller hverandre og er et nødvendig utgangs-punkt for å redusere helseforskjellene. Utfordringen for «Folkehelseprogrammet2006 – 2009» er å vise at programinnsatsen gir resultater på kort og lang sikt,i tråd med formålet.

Sarpsborg 30. august 2006

Bente Holm Sælid Arvid WangbergStyreleder Leder

Folkehelseprogrammet Folkehelseprogrammet

FORORD

7

Del 1 strategier

berg

Østfold fylke

1

2

3

4

5

6

7

89

1011

12

13

14

15

16 17

18

8

Folkehelsearbeidet i Norge har en del uheldige kjennetegn. Feltet har vært adhoc-preget og prosjektbasert. Når sentrale stimuleringsmidler forsvinner har pro-sjektene hatt en tendens til å dø ut. Folkehelsearbeidet har også vært ildsjelenesarena, samtidig som det har vært preget av sentralstyring og skiftende satsings-områder.

Manglende data på lokalnivået, og til en viss grad på regionalnivået, har ogsåvært en utfordring for folkehelsearbeidet. Dette er uheldig da et kunnskapsba-sert folkehelsearbeid er viktig for å iverksette forebyggende og helsefremmendetiltak som gir effekt. Dette fordrer et godt datagrunnlag som gir korrekt informa-sjon om befolkningens helsetilstand.

Planen viser hvordan Østfold, gjennom å utvikle et systematisk og kunnskaps-basert folkehelsearbeid, forsøker å øke kvaliteten på det forebyggende og hel-sefremmende arbeidet.

Planen beskriver forslag til visjon, mål og strategier og hovedoppgaver i perioden2006 – 2009. Vår systematiske fremgangsmåte, kompetanseutviklingen ogpartnerskapet blir også beskrevet sammen med forslaget til økonomiske rammer.Erfaringer som ble gjort i perioden 2002 – 2004 oppsummeres i en egen del.Som vedlegg følger oppsummeringer av aktiviteter i 2002 – 2004 og et eksem-pel på samarbeidsavtale som fylkeskommunen har inngått med kommunene.

Folkehelsearbeidet er nå inne i sin fjerde fylkesplanperiode. Det omfang og denorganisering vi har i dag er resultatet av mange små skritt mot målet. Det harvært viktig å angi retning og ramme og starte med små, enkle tiltak for å begyn-ne å fylle rammen med innhold. «Folkehelseprogrammet i Østfold» er blitt evalu-ert med godt resultat.

I figur 1 ser vi ulike forhold som påvirker vår helsetilstand. Av dette forstår vi atdet er en rekke ulike forhold som påvirker vår helse. Hverken fylkeskommunen,eller noen annen samfunnsaktør, har kontroll over alle forhold som påvirker vårtrivsel og helsetilstand. Dette innebærer at skal folkehelsearbeidet bli vellykket,må vi få til et samarbeid på tvers av kommunegrenser, fagretninger og nivåer.Folkehelseprogrammet underskriver derfor samarbeidsavtaler med en rekkeaktører som de ønsker å involvere i arbeidet for å styrke folkehelsa i fylket.

Programperioden vi nå går inn i viderefører satsingsområder fra forrige periode.Et bredt og helhetlig anlagt folkehelsearbeid, basert på kriteriene for partnerskapog integrering i samfunnsplanleggingen, vil bidra til å se både nye og gamle sat-singsområder i sammenheng.

INNLEDNING

MILJØSAMFUNNSØKONOMISKE STRATEGIER

ARBEIDS-MILJØ

ARBEIDS-LØSHET

BO-FORHOLD

TRAFIKK

UTDANNING

JORD-BRUK OG

NÆRINGS-MIDDEL

FRITID-OG KULTUR

FOLKE-TRYGDEN

SOSIAL-TJENESTEN

HELSE-TJENESTEN

M.M.TOBAKK

ALKOHOL

NARKOTIKA

MATVANERSEX- OGSAMLIV

MOSJON

SØVN-VANER

M.M.SOSIALSTØTTE

SOSIALENETTVERK

BARNSVOKSEN-

KONTAKTER

ALDER KJØNNOG ARV

Figur 1. Faktorer sompåvirker helsen

Innbyggere 2007

Østfold 262 5231. Aremark 1 4172. Askim 14 3293. Eidsberg 10 3574. Fredrikstad 71 2975. Halden 27 8356. Hobøl 4 5787. Hvaler: 3 8808. Marker 3 5179. Moss 28 633

10. Rakkestad 7 42811. Rygge: 13 83912. Rømskog 65913. Råde: 6 65414. Sarpsborg 50 59315. Skiptvet 3 41316. Spydeberg 4 94817. Trøgstad 4 99418. Våler 4 152

9

Dette kapitlet viser visjonen for folkehelseprogrammet og sammenhengenmellom, helse, folkehelse og Østfoldhelsa. Det redegjøres også om helsetil-standen i Østfold.

Østfold skal være en god region der alle må få muligheten til å leve et godt liv.Folkehelsepolitikk handler om å skape muligheter og forutsetninger for en godhelseutvikling i befolkningen samt å utviske helseforskjeller mellom ulike grup-per i samfunnet. Folkehelsearbeidet i Østfold har som utgangspunkt at alle skalha en mulighet til å leve et godt og meningsfylt liv, der utfordringene er forståe-lige og håndterbare. På denne bakgrunnen er visjonen for Folkehelsearbeidet iØstfold det gode liv.

HelseHelse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelser. Det handler også omden enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psy-kiske påkjenninger. Vår evne til mestring henger bl.a. sammen med vårt forholdtil våre nærmeste og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og være forutsig-bart og håndterbart.

FolkehelseMens helse er en ressurs for den enkelte er folkehelse en ressurs for samfun-net. Moderne folkehelsearbeid har to hovedspor; det helsefremmende og detsykdomsforebyggende.

Det helsefremmende arbeidet går ut på å gi befolkningen, grupper eller individerkunnskap og makt over de faktorer som påvirker helsen og forekomsten av sykdom. Tanken er at den enkelte selv ved å påvirke disse faktorene skal velgelivsstil eller livsmiljø som sikrer en god helsetilstand. Det sykdomsforebyggendearbeidet har som hovedmål å minske eller eliminere risikofaktorer og styrkebeskyttelsesfaktorer mot uhelse.

ØstfoldhelsaEn hovedstrategi for å bedre østfoldhelsa er tverrfaglig og sektorovergripendeinnsats. Ulike undersøkelser viser at det ligger et stort potensiale for å reduseresykdom, skader og lidelser i Østfold gjennom et systematisk og målrettet helse-fremmende og forebyggende arbeid. En mobilisering av ressurser i felleskap girdet beste utgangspunkt for gode lokale løsninger. Her må befolkningen,næringslivet, frivillige- og arbeidslivets organisasjoner samt offentlige myndighe-ter delta. Folkehelseprogrammets erfaringer er at:

• Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan tar et ansvarfor å fremme folkehelsen.

• Folkehelsearbeid og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak.

• Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres et forpliktende samarbeid mellom berørte parter.

• De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen.

• Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen.

Helsetilstanden i ØstfoldKunnskap om helsetilstand og levekår i befolkningen henter man til vanlig gjen-

DET GODE LIV I ØSTFOLD

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF)var en av frontkjemperne da regjering-en gjorde Folkehelseprogrammet iØstfold til modell for resten av landet.

10

nom nasjonale/sentrale registre og statistisk materiale, som viser forekomst avsykdom, dødårsaker, m.v. Disse dataene er imidlertid lite anvendelige for om-gjøring til lokale forhold/kommunenivå, med sikte på videre bruk i lokal analyse oghandling. Av den grunn er det nyttig med informasjon om selvopplevd helse ogtrivsel i befolkningen. Spørreundersøkelser vil gi verdifull kunnskap som kanbenyttes som supplement til registerdata, og gi politikere, fagfolk og andre sam-funnsaktører et bredere grunnlag for beslutninger som angår utviklingen av lokal-samfunnene.

Befolkningsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2004» dokumenterte at tre av fire øst-foldinger opplevde helsen sin som svært god eller ganske god. Andelen som rap-porterte at helsen var god, var høyere blant dem med høyere utdannelse. Slikesosiale helseforskjeller var et tydelig funn i undersøkelsen.

Det var tydelige forskjeller blant menn og kvinner i forekomsten og fordelingenav helseplager. Flere kvinner enn menn opplevde stress i hverdagen og sa dehadde fått utrettet mindre enn ønsket. Særlig blant unge kvinner fant vi en høyforekomst av ulike psykososiale problemer. Andelen som hadde langvarige hel-seproblemer var betydelig høyere blant dem med lavere utdanning.

Alkoholforbruket var betydelig høyere blant menn enn kvinner. 21 prosent oppgaat de røyket daglig. Ytterligere 7 prosent røyket av og til. Dette var en betydelignedgang i forhold til tidligere tall for Østfold. Færre oppga å bli utsatt for passivrøyking enn i Helseprofilen for Østfold 1997. Tre av ti brukte fem timer eller merpå middels anstrengende aktiviteter. En av ti var fysisk aktive en time per ukeeller mindre. En av fem oppga at de for det meste sitter stille i fritiden. Et flertallspiste grønnsaker daglig, men særlig blant menn fant vi en betydelig andel somsjelden spiste dette. Det var en markant økning av overvektige fra 1997.Økningen var størst blant de yngste.

Hovedtendensen var at de aller fleste av dem som var i arbeid syntes å være for-nøyd med sin arbeidssituasjon. Nær en femtedel var daglig utsatt for støy og for15 prosent innebærte arbeidet tunge løft hver dag.

Det er positivt at så mange hadde et godt fungerende sosialt nettverk. To av tretraff familiemedlemmer (utenom husstanden) hver uke. Like mange traff vennerog bekjente i fritiden. To av tre svarte at de helt sikkert kunne regne med å fåhjelp fra andre dersom de ble syke og hadde bruk for hjelp til praktiske gjøremål.

De fleste kommunene i Østfold hadde et relativt stabilt bosettingsmønster. Totaltvar det fire av fem som hadde bodd mer enn ti år i den kommunen hvor de davar bosatt i. Nesten halvparten følte seg sterkt knyttet til kommunen de bodde i.Befolkningen var generelt fornøyd med forhold som service, ro og trygghet samtfritidsmuligheter. Minst fornøyd var de med forhold som skyldes støy- og luftpro-blemer. En relativt høy andel var også misfornøyd med det offentlige kommuni-kasjonssystemet.

Undersøkelsen viste at det ligger et stort potensial for å redusere helseproble-mer gjennom et langsiktig folkehelsearbeid med fokus på fysisk aktivitet, kost-hold, tobakk, rusmidler og levende og trygge lokalsamfunn. En mobilisering avbefolkningens egne ressurser vil gi økte helsegevinster i form av bedre livskva-litet for befolkningen og den enkelte, samt reduserte kostnader for det offentli-ge. En slik innsats vil også ha positive ringvirkninger for miljøet. En viktig kon-klusjon er at særlig oppmerksomhet bør rettes mot utsatte grupper med sikte påå utjevne helseforskjeller.

12-20%

20-23%

23-27%

SPYDE-BERG

FREDRIKSTAD

HALDEN

AREMARK

RØMSKOG

TRØGSTAD

HOBØL

VÅLERMOSS

RYGGE

MARKER

RAKKESTAD

EIDSBERG

RÅDE

SKIP-TVET

ASKIM

SARPSBORG

HVALER

Prosentandel dagligrøykere i hver kom-mune. Østfoldhelsa 2004.

1.

Oppm

erks

omhe

t

2. Innsikt

3. Organisering

4.Iv

erks

ettin

g

5. Synliggjøring

6. Evaluering

Gjen

nom

førin

g av

Resultater av

Evalueringav

Politikkutforming

polit

ikke

n

politikken

politikken

11

Kapittelet beskriver Østfoldsirkelen som er nasjonalt nyskapende innenfor fol-kehelsearbeidet.

Østfoldsirkelen er et resultat av kvalitetsutviklingen av folkehelsearbeidet i Øst-fold. Østfoldsirkelen er en tilnærming for å forebygge de tradisjonelle svakheteneved folkehelsearbeidet i Norge, beskrevet på side 8.

Østfoldsirkelen:• Er forankret i det ordinære plansystemet.• Er kunnskapsbasert.• Gir resultater på kort og lang sikt.• Kommuniserer erfaringer.

Et folkehelsearbeid som kjennetegnes av kontinuitet og med perspektiver påkort og lang sikt, er et nødvendig utgangspunkt for å oppnå resultater i folke-helsearbeidet.

Metoden som Folkehelseprogrammet i Østfold har prøvd ut med godt resultat,kan beskrives som en systematisk prosess med seks ledd, knyttet sammen i ensirkel som har en dynamisk karakter. Sirkelen kaller vi for Østfoldsirkelen foren bærekraftig folkehelsepolitikk. Sirkelen følger en planperiode på fire år, til-svarende fylkes- og kommuneplanperioden, og nedfelles i årlige handlings- ogøkonomiplaner. Sirkelen består av seks ledd som vist i figur 2.

1. Oppmerksomhet – Kartlegging av forhold som har betydning for folke-helsearbeidet. Det innebærer et godt datagrunnlag fra helseprofiler, SWOT-analyser eller andre typer undersøkelser basert på lokale forhold. Kart-leggingen gir oppmerksomhet og nødvendig grunnlag for prioriteringer.

2. Innsikt og ny kunnskap. Kartleggingen kan bl.a. føre til ny kunnskap omlokale forhold. En slik innsikt gjør det lettere å målrette innsatsen i forhold tilsatsningsområder og målgrupper.

Figur 2.Østfoldsirkelen for en bærekraftigfolkehelsepolitikk

ØSTFOLDSIRKELEN

Folkehelsearbeidet i kommunene harfått høyere status som en følge avFolkehelseprogrammet. Her er ordføreri Marker, Stein Erik Lauvås, engasjert iforbindelse med Folkehelsedagen2005 i hjemkommunen.

12

3. Organisering og bygge plattform for felles handling. Med utgangspunkt ikartleggingen må det utarbeides en handlingsplan, nødvendige ressurser stil-les til disposisjon for gjennomføringen og arbeidsgrupper «på tvers» etable-res. Handlingsplanen må bestå av en strategidel og en handlingsdel og be-handles politisk. Den må også forankres i det ordinære planverket i kommu-nene og fylkeskommunen.

4. Iverksetting. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. De som blir berørt av til-takene må være med i denne prosessen.

5. Synliggjøring. Det er viktig å samle inn data på en systematisk måte omiverksatte tiltak sett i forhold til målene i handlingsplanen. Like viktig er det åsamle inn data om gjennomføringsprosessen. Datainnsamlingen er en del av dokumentasjonen for den senere evalueringen av folkehelsearbei-det basert på trinnene i plansirkelen.

6. Evaluering. Siste trinn i plansirkelen er en evaluering av strukturen, proses-sen og resultatene som er oppnådd gjennom hele planperioden på fire år.Evalueringen må gjøres for å ta vare på erfaringene, dels for spredning tilandre fylker og kommuner, men også for å gi ny kunnskap til vårt eget folke-helsearbeid. Resultatene fra evalueringen sammen med annen informasjon,danner utgangspunkt for en ny planperiode med plansirkelen.

Moss Kommune arbeider for å oppfylle visjonen om det gode liv gjennom Endorfinuka2007 som var spekket med aktiviteter. Latteryoga var en av programpostene.

Folkehelseprogrammet og folkehelse-rådgiver hos fylkesmannen, SolveigHagelskjær, samarbeidet ved marke-ringen av at helsevesenet var 400 år.

13

Verdens Helseorganisasjon inngikk i2005 en samarbeidsavtale medHEPRO. Prosjektleder for HEPRO ogleder av Folkehelseprogrammet, ArvidWangberg (til venstre) og AgisTsourous (leder av divisjonen for urbanplanlegging i Verdens Helseorganisa-sjon, Europa) bekrefter avtalen.

Kapitlet beskriver sammenhengen mellom mål, strategier og hovedoppgaver iperioden 2006-2009.

Tabell 1 viser sammenhengen mellom mål, delmål og Folkehelseprogrammets trestrategier «Trygge Østfold», «Sunne Østfold» og «Levende Østfold». Det er utar-beidet egne aktivitetsbeskrivelser for de tre strategiene. Her er delmålene kon-kretisert ytterligere gjennom en rekke små og store aktiviteter. Mange av dissetar utgangspunkt i nasjonale føringer som er tilpasset regionale og lokale forholdog behov. Hovedoppgavene i perioden fremgår av tabell 2.

Satsingsområder og strategier er knyttet til, og en oppfølging av, St. meld. nr. 16(2002-2003) «Resept for et sunnere Norge». Meldingen peker på nye utfor-dringer innen folkehelsearbeid for inneværende tiårsperiode, som må møtes medmer helhetlige og systematiske arbeidsmetoder og organisasjonsmodeller, bl.a.gjennom etablering av aktive partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og sti-mulerer til handling. Meldingen peker også på behovet for bedre kontinuitet, for-ankring og integrering av folkehelsearbeidet i den ordinære samfunnsplan-leggingen, basert på kunnskap om lokale muligheter og utfordringer.

MÅL, STRATEGIER OG OPPGAVER

Mål

Formålet med folkehelsearbeidet i Østfold er å bidra til at helsefremmendeog forebyggendearbeid gir positiveresultater for denenkelte og samfunnet

Delmål

1. Fremme en helhets-tenkning der fore-byggende og helse-fremmende strategierog aktiviteter er med i all planlegging

2. Skape grunnlag forsamarbeid på tvers avsektorer og nivåer

3. Utvikle praktiskemetoder i folkehelse-arbeidet

4. Mobilisere nærmiljø-ene til innsats

5. Bygge opp kunnskap

6. Dokumentere effektenav innsatsen

Strategier

«Trygge Østfold»Arbeide for at skade-forebyggende innsats bedrer livskvalitetenfor befolkningen ogreduserer omfangetav skader på grunnav ulykker og vold.

«Sunne Østfold»Arbeide for at posi-tive levevaner, reduksjon av helse-skadelige forhold og styrking av fore-byggende innsatsminsker risikoen for livsstils- og inne-klimasykdommer,belastningslidelser ogpsykososiale problemer.

«Levende Østfold»Stimulere til aktive og levende lokalsamfunnder helse, miljø ogkultur ses i sammen-heng.

Tabell 1: Sammenhengen mellom mål, delmål og strategier

1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmendestrategier og aktiviteter er med i all planlegging• Bidra til at folkehelsearbeidet sikres plass i kommune-, økonomi, – bud-

sjett og virksomhetsplaner, og i evalueringen av dette planarbeidet.• Gi innspill til fylkesplanarbeidet.• Arbeide for at folkehelse blir lovpålagt iht. egen forskrift knyttet til den nye

plan- og bygningsloven.• Følge opp og gi bidrag til nasjonal satsing for et helhetlig folkehelsearbeid

basert på partnerskapsmodellen.

2. Videreutvikle grunnlaget for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer• Arbeide for at alle kommunene, Fylkesmannen, Sykehuset Østfold HF,

Høgskolen i Østfold og frivillige organisasjoner skal delta som aktive part-nere i Folkehelseprogrammet.

• Sikre at arbeidet i arbeids- og prosjektgrupper har et tverrfaglig og tverr-sektorielt preg.

• Fortsette arbeidet med å danne lokale komitéer for folkehelsearbeid somen møteplass mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner.

• Styrke og videreutvikle koordinatorrollen i lokalt og regionalt folkehelse-arbeid.

• Støtte aktiviteter som bidrar til økt forståelse for nødvendigheten av fore-byggende og helsefremmende arbeid.

• Videreutvikle Ostfoldhelsa.no.• Støtte kommunehelsetjenesten i arbeid rettet mot kosthold, tobakksfore-

bygging, psykisk helse/rus, miljørettet helsevern, fysisk aktivitet, m.v.• Delta i tverrsektorielle ressursgrupper rettet mot ernæring, tobakk og

fysisk aktivitet.

3. Utvikle og utprøve praktiske metoder i folkehelsearbeidet• Systematisere bruken av sjekklister, rapporteringsrutiner og fremgangs-

måter i lokalt folkehelsearbeid.• Delta i utviklingen av en verktøykasse for bruken av helse- og miljøprofi-

ler i samarbeid med Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner.• Bidra med veiledning og oppfølging av folkehelsekoordinatorene.

4. Mobilisere nærmiljøene til innsats.• Videreutvikle og følge opp Frivillighetssentralenes og andre frivillige orga-

nisasjoners rolle og deltagelse i folkehelsearbeidet.• Gi støtte til lokale aktiviteter.

5. Bygge opp kunnskap• Utvikle kurs og modulbasert videreutdanning i folkehelsearbeid i samar-

beid med Høgskolen i Østfold.• Arrangere temadager.• Utveksle erfaringer ved å delta i nettverk.• Kartlegge helsetilstanden i befolkningen (2009).• Helsekilden videreføres som kompetansesenter innen forebyggende og

helsefremmende arbeid.

6. Dokumentere effekten av innsatsen.• Østfold helse- og miljøprofil 2004 gjennomføres og ses i sammenheng

med en bredere analyse av levekårene i fylket.• Rutiner utarbeides for å dokumentere forebyggende og helsefremmende

innsatser i fylkeskommunens og kommunenes årsrapporter.• Sluttrapport utarbeides.• Evaluering gjennom årlig rapportering.

Tabell 2: Hovedoppgaver i programperioden

14

Folkehelseprogrammet satser på fysiskaktivitet. Her er barn i Våler aktivisert.

15

KOMPETANSEKapitlet setter fokus på folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune som etkompetansesenter for folkehelsearbeidet, nødvendigheten av ulike utdan-ningstilbud, evaluering av innsatsen og deltagelse i nettverk.

Folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommuneFolkehelseseksjonen er en del av regionalavdelingen. Den ble etablert 1. januar2006 som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet i Østfold og sekretariatfor Folkehelseprogrammet. Det er store og nivåovergripende oppgaver som er til-lagt seksjonen både som fagenhet, koordinator og pådriver. Seksjonen deltar iutviklingen av folkehelsearbeidet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt ogstyrer etter de mål som til enhver tid er politisk vedtatt. Seksjonen vil følge oppden statlige politikken innenfor sitt område. Arbeidet er særlig rettet mot å:

1. Fremskaffe og gjøre kjent faktagrunnlag om helsetilstanden og årsaks-sammenhenger mellom helse, sykdom, skader og ulike faktorer i samfunnet og hos den enkelte.

2. Forskning og utvikling av metoder og tiltak som kan brukes i folkehelsearbeidet.

3. Heve kompetansen innenfor folkehelsearbeidet der helse, miljø og kultur ses i sammenheng.

4. Opprette erfaringsbank og gi faglig bistand i programarbeidet.

5. Lede og koordinere gjennomføringen av Folkehelseprogrammet og følge opp vedtak som fattes i fylkespolitiske organer.

6. Markedsføre Østfold som et folkehelsefylke.

7. Bygge partnerskap med relevante partnere i Østfold.

8. Koordinere fylkeskommunens folkehelsearbeid.

9. Bistå kommuner og andre partnere med råd og veiledning i planleggingog gjennomføring av tiltak og aktiviteter i folkehelsearbeid.

UtdanningEn styrking av folkehelsearbeidet forutsetter ny kunnskap, endring i holdningerog organisasjonsmessig tilrettelegging. Det må legges opp til en undervisningsom må være tilpasset brukernes behov. Brukergruppen vil her være både pro-fesjonsgrupper, politikere, ikke-fagutdannede, «ildsjeler» og representanter forde frivillige organisasjonene. Dette fordrer en fleksibel studiemodell (modulba-sert: kurs / etter og videreutdanning) basert på en pedagogikk som tar vare påbrukernes erfaringer og motiverer til egen innsats.

Praktisk folkehelsearbeid vil på mange måter bety nye arbeidsmåter og nyemåter å tenke på.

Høgskolen i Østfold. Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold har tidligeresamarbeidet om utdanningstilbud i det nye folkehelsearbeidet. Dette samarbei-det videreføres gjennom tilrettelegging av modulbasert videreutdanning, kortereinnføringskurs og fagdager med relevante tema. Høgskolen bidrar i evaluering-en av Folkehelseprogrammet.

Helsekilden Helsekilden er et helsepedagogisk opplevelsessenter, og et viktig supplement tilden undervisning som allerede bedrives i skolen om helse, kropp, miljø og livsstil.Senteret retter aktivitetene sine mot elever, skole- og helsepersonell og skalbidra til sunne livsstilsvalg for barn og ungdom i alderen 6 – 19 år. Senteret kom-binerer helsekunnskap med drama i undervisningen.

Ordførerne i Aremark og Halden, ToreJohansen (t. v.) og Per Kristian Dahl,frontet undersøkelsen Østfoldhelsa2004 og sørget for god svarprosent.

16

Helse og miljømonitor

Østfoldhelsa Østfoldhelsa er en kartlegging, primært basert på en spørreundersøkelse, derøstfoldingenes helsetilstand sammen med miljøforhold blir belyst. Undersøkelsener supplert med befolkningsstatistikk og er relevant til helseplanlegging for bådelokale/regionale planleggere og politikere i Østfold.

HEPRO HEPRO (Health and Social wellbeing in the Baltic Sea Region) er et samar-beidsprosjekt som involverer 32 partnere i 8 land. Hensikten er å utvikle en verk-tøykasse som kan brukes som hjelpemiddel i folkehelseplanleggingen i Europa.Prosjektet er økonomisk støttet av EU og faglig støttet av WHO.

EvalueringHensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om hvordan et aktivt folke-helsearbeid bør gjennomføres.

Hittil har det vært vanskelig å evaluere det forebyggende arbeidet systematisk.Kvalitetssikring er imidlertid en metode som gjør det mulig å evaluere folke-helsearbeidet både på kort og lang sikt.

Kriterier for evalueringen som er utprøvd gjennom «Folkehelseprosjektet» for åkvalitetssikre framdriften, består av følgende deler:

Struktur: Måloppfyllelse, målgrupper, metode, ansvar, organisering og ressurser.

Prosess: Deltagelse, forankring, oppmerksomhet, nettverk og kommunikasjon.

Resultat: Forandringer i holdninger, epidemiologiske forandringer, forandringer ikunnskaper og miljøforbedringer.

Hensikten med evalueringen er å øke kunnskapen om gjennomføringen av fore-byggende og helsefremmende arbeid. Revideringen av programmet vil baserespå dokumenterbare erfaringer.

Deltagelse i nettverkØstfolderfaringer er et viktig grunnlag for vår folkehelsesatsning. Men det erogså naturlig å se på hva andre gjør innenfor dette arbeidet. For å ta del i slikkunnskap, kan nettverk være en kilde til inspirasjon, kunnskap og formidling. Hermøter man andre som er opptatt av de samme problemstillingene eller løsningerog vi kan utveksle erfaringer eller ha en diskusjonspartner. Men det er også vik-tig å formidle Østfolderfaringer til andre. Nytteverdien av å delta i nettverk erunderstreket i fylkesplanen.

Etter vår vurdering er nettverksdeltakelse en rimelig og praktisk arbeidsform somgir stort faglig utbytte som grunnlag for forskning og utvikling. Med bakgrunn iegne og andres erfaringer finner vi de løsninger som må ligge til grunn for etresultatorientert folkehelsearbeid. Deltakelsen kommer også næringslivet, kom-munene og fylkeskommunen til gode ved at fylket får et positivt omdømme og atulike store og mindre arrangementer legges hit. En offensiv holdning gir ogsåuttelling i form av eksterne prosjekttilskudd som vi ellers ville gått glipp av.Befolkningen får del i gode løsninger som fremmer folkehelsen. Slik samarbeidetstår i dag bør nettverksdeltakelsen fortsette innenfor de rammene som fylkes-tinget setter. Østfold fylkeskommune er medlem i det norske WHO-nettverketHealthy Cities og vil også delta i det internasjonale WHO-nettverket HealthyCities i perioden 2006-2009.

Folkehelseprogrammet gjennomførte iperioden 2002- 2004 nesten 1 000tiltak, hvilket medførte omfattendemedieomtale. I 2006 vant programmetkommunikasjonsprisen i Østfold.

17

Kapitlet beskriver forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogram-met, samhandlingsmønsteret i programorganiseringen som partnerskap.

En viktig suksessfaktor for Folkehelseprogrammet i Østfold var utviklingen av enhelhetlig og sektorovergripende samordning, med sentral forankring i fylkes-kommunens og kommunenes politiske og administrative ledelse. Tilsvarende løs-ning er også anbefalt for den regionale statsforvaltning. For å løse utfordringeneknyttet til folkehelsearbeidet ble arbeidet organisert som en folkehelsekjede.Gjennom samhandling basert på en folkehelseavtale ble det etablert et partner-skap som skal fremme folkehelsemålene i fylkesplanen. Ordningen vil bli videre-ført for perioden 2006 – 2009.

Folkehelsearbeidet i Østfold er forankret i fylkesplanen. Østfold fylkeskommunehar ansvaret for denne. Det medfører at fylkeskommunen er den formelle eier avFolkehelseprogrammet. Arbeidet er imidlertid basert på et partnerskap, der part-nerne skal være likeverdige med henhold til styring, programutvikling oggjennomføring. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammetfremgår av figur 3.

ORGANISERING

Folkehelseprogrammet

Regionalavdelingen

PARTNERE PARTNERE PARTNERE PARTNERE

Fylkesrådmannen

Opplæring, kultur- og helsekomitéen

Fylkestinget

Figur 3. Forholdet mellom fylkeskommunen og Folkehelseprogrammet

Folkehelseprogrammet har lykkes medå påvirke nasjonal folkehelsepolitikk!Da Dagfinn Høybråten var helseminis-ter sørget han for at resten av landetskulle bygge opp sitt folkehelsearbeidetter mønster av Østfold. Her taler hanpå den nasjonale Folkehelsekonferan-sen i Fredrikstad i 2003.

18

Det innebærer at driften av Folkehelseprogrammet ligger under Fylkesrådman-nen – som også fremmer aktuelle saker for politisk behandling i fylkestinget/politiske komiteer.

Selv om hovedinnsatsen i folkehelsearbeidet må settes inn lokalt, har også ulikeinstanser på fylkesplanet et ansvar. Organiseringen må koble sammen aktører påulike nivåer som påtar seg et ansvar for å gjennomføre Folkehelseprogrammetsmål og strategier. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet fremgår avfigur 4.

Figuren viser ulike nivåer og avdelinger som har et ansvar for folkehelsearbeidet.Både hos Fylkesmannen og i fylkeskommunen arbeides det tverrfaglig. Det eropprettet et regionalt folkehelseteam som består av representanter fra fylkes-kommunen og Fylkesmannen.

I noen kommuner er det opprettet komiteer for folkehelse som er organisert noeulikt fra kommune til kommune. Vanligvis består de av den politiske og adminis-trative ledelsen, samt frivillige organisasjoner.

Folkehelserådet / Fagrådet er et rådgivende forum for styret og program-ledelsen. Det skal bl.a. være drøftingsforum for faglige spørsmål som angårFolkehelseprogrammet og virke for samarbeid mellom ulike offentlige organersom deltar i programmet. Fagrådet består av en representant fra hver av partene i partnerskapet.

Figur 4. Samhandlingsmønsteret i Folkehelseprogrammet i Østfold

Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunene Andre

Samarb. team

Regionalt folkehelseteam

Folkehelseteam Folkehelsekomité

Koordinator Koordinator Koordinatorer Koordinatorer

FOLKEHELSERÅD/FAGRÅDFredrikstad kommune er en viktig sam-arbeidspartner. Her gjør rådmann KjellKåresen (t. h.) og ordfører Ole Haabethseg klar til Verdens røykfrie dag i 2005.

19

I figur 5 kommer det fram at Folkehelseprogrammet er basert på samarbeid påtvers av fag og nivåer. Det er lagt vekt på å gjøre organiseringen fleksibel og for-dele ansvaret for måloppnåelse. Alle partnerne er likeverdige. For å sikre likever-digheten er det oppnevnt et styre for Folkehelseprogrammet som består avledende politikere fra fylkeskommunen og fra kommunene. Styret følger med igjennomføringen av folkehelsearbeidet, godkjenner bl.a. handlingsplaner og års-meldinger og har ansvaret for partnerskapets måloppnåelse.

Programledelsen består av daglig leder og sekretariat som ivaretas av fylkes-kommunens folkehelseseksjon knyttet til regionalavdelingen. Aktivitetsansvaret i kommunene ivaretas av folkehelsekoordinatorene.Arbeidsgiveransvaret ivaretas av den partner som koordinatoren er ansatt hos,men er knyttet til Folkehelseprogrammets faglige nettverk gjennom folkehelse-avtalen. Koordinatorene er blant annet bindeleddet mellom de ulike aktørene ogprogramledelsen.

Figuren viser for øvrig hvordan det samarbeides i arbeids og kontaktgruppermellom de ulike partnerne. Dette gjøres eksempelvis innenfor temaer som fysiskaktivitet, kosthold og tobakk. Partnerne velger selv hvilke helsefremmende ogforebyggende aktiviteter de vil engasjere seg innenfor, så sant det er med på åoppfylle fylkesplanens folkehelsemålsettinger.

Arbeids-ogkontakt-grupper

Folkehelsekoordinatorer – lokale komiteer

Programstyret

Daglig leder

Sekretariat

Fagråd

Figur 5. Folkehelseprogrammet organisert som partnerskap

20

Folkehelseprogrammet gjennomføres i perioden 2006 – 2009. Det er forutsattat fylkeskommunen bidrar med ca. 4 millioner kroner årlig i denne perioden. Dettilsvarer dagens beløp til folkehelseformål. Beløpet foreslås brukt til å sikregjennomføringen i forhold til struktur og faglig innsats innenfor de valgte tema-områdene.

Det forutsettes at andre samarbeidspartnere bidrar med minst det samme belø-pet årlig. Denne summen vil brukes til foreslåtte aktiviteter og tiltak innenfortemaområdene. Programmet planlegges derfor gjennomført innenfor en årligbasisramme på 8 millioner kroner.

Imidlertid kan dette beløpet variere noe fra år til år avhengig av aktivitetsnivået.Ikke disponerte midler det ene året må derfor kunne overføres til neste års bud-sjett.

Forebygging er et fellesansvar for mange. Det er viktig at dette ansvaret synlig-gjøres i de ulike aktørenes planer og budsjetter. I dette ansvaret ligger en vilje tilomprioritering innenfor eksisterende økonomiske rammer. Slike omprioriteringerer ikke tatt med i den årlige basisrammen.

For å stimulere det lokale engasjementet og lage en kort vei fra ide til handling,er det viktig at folkehelsekomiteene disponerer midler som støtte til gode lokaleprosjekter slik at disse raskt kan iverksettes.

ØKONOMI

Lokalt engasjement og stor deltagelseda Spydeberg åpnet folkestien medkorpsmusikk og brask og bram.

Folkehelseprogrammet har i samarbeid med Statens Vegvesen og FTU (Fylkets trafikksik-kerhetsutvalg) arbeidet for å få barn til å gå til skolen.

21

Del 2 ERFARINGER

22

Hittil har rapporten beskrevet grunnlaget og omfanget av Folkehelseprogram-met. Det er også viktig å få belyst hvilke erfaringer deltakerne i Folkehelse-programmet gjorde i perioden 2002 – 2004.

Denne delen er en oppsummering fra kommunebesøk høsten 2004 og etsammendrag fra en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup våren 2005.Erfaringene baserer seg på rapporten «Folkehelseprogrammets erfaringer2002-2004». Rapporten kan lastes ned fra www.ostfoldhelsa.no

Oppsummering fra kommunebesøk – høsten 2004Høsten 2004 besøkte Folkehelsesekretariatet bl.a. de ni kommunene som deltok i etableringen av «Folkehelseprogrammet» som partnerskap. Hensiktenvar bl.a. å utarbeide en statusrapport om folkehelsearbeidet i partnerskaps-kommunene, men også få fram partnernes behov for støtte og oppfølging frasekretariatet.

Utfordringene kommunene sto ovenfor i folkehelsearbeidet ble i statusrapportensamlet i noen hovedpunkter:

• Økonomiske forhold (i en tid med anstrengt kommuneøkonomi) måtte vektlegges

• Det var behov for kontinuerlig oppdatering/utvikling av kompetanse, og formidling av kunnskap i folkehelsearbeid til nye grupper (politikere, frivilligeorganisasjoner)

• Lokalbefolkningen måtte involveres

• Det var behov for å tilrettelegge flere møteplasser for erfaringsutvekslingmellom kommunene

• Det bør satses på et kunnskapsbasert folkehelsearbeid (bl.a. om helsetilstand, risikofaktorer)

• Implementering av folkehelsearbeid i ordinære virksomheter var viktig.

Statusrapporten konkluderte med at samtlige kommuner har kommet langt i arbeidet med å sikre folkehelsearbeidet en varig forankring. Kommunene harenten allerede, eller er i ferd med å få folkehelsearbeidet implementert som sat-singsområde i sine kommuneplaner og delplaner. Flere kommuner har sørget for en bred medvirkning, både i planarbeidet og i det løpende folke-helsearbeidet, med deltakelse fra ulike sektorer, herunder frivillige organisa-sjoner. Det fremgår av kommunenes budsjetter og regnskaper at man i stor gradbidrar med egne ressurser og midler i gjennomføring av arbeidet, slik det er ned-felt i målsettingen for Folkehelseprogrammet.

Funksjonen som folkehelsekoordinator er ulikt plassert i kommuneorganisa-sjonen, og med varierende stillingsstørrelse, avhengig av kommunestørrelse ogstruktur. Samtlige kommuner ser betydningen av å ha stillingen som en koordinerende funksjon i et bredt anlagt folkehelsearbeid.

ERFARINGER

Østfolds politikere er engasjerte delta-gere i folkehelsearbeidet. Her åpner fyl-kesvaraordfører Svein Christoffersen«Folkehelsedagen 2005».

23

Tabell 3 viser hvor den enkelte kommune står (2004) i arbeidet med å få påplass viktige elementer i forankring av folkehelsearbeidet.

Tabell 3. Forankringsarbeidet med folkehelse i partnerskapskommunene,status høsten 2004

Ask

im

Are

mar

k

Eid

sber

g

Fred

rikst

ad

Hob

øl

Rak

kest

ad

Sar

psbo

rg

Spy

debe

rg

Våle

r

Kommune

Lokal organisering

Det er opprettet X X X X X X X X Xstilling for folke- 20% 8% 50% 60% 50%helsekoordinatorKommunen har

X X X X X X X X Popprettet folke-helsekomité/lokal gruppeFolkehelsearbeidet

X P P X X X X X Xer forankreti kommuneplanenFolkehelsearbeidet

X P X X X X (X) X Xer forankreti handlings- og økonomiplanenEvaluering av folke-

P X X X X X X X Xhelsearbeidet inn-går i kommunens årsmeldingKommunen har

X X X X X X X (X) Xrutiner for kontrollog oppfølging av aktivitetsplanerKommunen har

P X X X X X X X Xrutiner for rapportering av folkehelsearbeidetEtablert tverr-

X (X) X X X X X X Xsektorielle arbeids-former om folke-helsearbeidDet er etablert

X X X X (X) (X) X X X samarbeid medkommunens Fri- villighetssentral(er)Tegnforklaringer: I funksjon X – Planlagt P – Påbegynt (X)

Folkehelseprogrammet har inngåttsamarbeid med frivillighetssentralene iØstfold. Her har ivrige kjøkkenhjelperepå Bygdesentralen i Svinndal forberedtden lokale spesialiteten «Svinndaltal-lerkenen» som utelukkende er basertpå lokale råvarer.

24

Sammendrag av spørreundersøkelseTNS Gallup har på oppdrag fra Folkehelseprogrammet gjennomført en spørre-undersøkelse blant deltakerne i Folkehelseprogrammet. Undersøkelsen dreierseg om vurderinger av Folkehelseprogrammet slik deltakerne i programmet harerfart det. Spørreskjemaet ble sendt postalt til 90 personer og 60 av dissebesvarte skjemaet. Utvalget er ikke veiet og besvarelsene er anonymisert oven-for oppdragsgiver.

Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom TNS Gallup, Høgskolen iØstfold og Folkehelseprogrammet. Noen av spørsmålene er sammenfallendemed spørsmål stilt i en tidligere spørreundersøkelse om «Folkehelseprosjektet»gjennomført av Østfoldforskning i 2000. Andre spørsmål ble utformet på bak-grunn av synspunkter som fremkom i kommunebesøkene høsten 2004 og koor-dinatorenes SWOT analyser. Sammendraget i dette avsnittet baseres på sva-rene fra undersøkelsen. Tallet i parentes bak hvert svar er den oppgitte svarpro-senten.

Fellestiltak har gitt synlige resultater, og satsningen på å redusere ungdomsrøykere har gitt effekt. Østfold var det første fylket som kunnedokumentere at målsettingen til tidligere Helseminister Dagfinn Høybråten om å halvere andelen ungdomsrøykere var nådd.

25

Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen er:Kjennskap til og synspunkter på mål og strategier i Folkehelseprogrammet

• Deltakerne mener selv at de har hatt godt kjennskap til mål og strategier i programmet (91 prosent).

• Målene ble oppfattet å være klare (90 prosent).

• Det var riktig å involvere de frivillige organisasjonene og Frivillighets-sentralene (89 prosent).

• Det var foretatt riktige valg av fellestiltak (88 prosent).

• Det var foretatt riktige valg av strategier og innsatsområder (81prosent).

Vurdering av aktivitetene i programmet

• Generelt er det stor spredning av ressurser i programmet.

• Mange mener at en stor grad har benyttet ressursene til gjennomføringenav konkrete aktiviteter (67 prosent).

• Mangelfulle økonomiske ressurser (24 prosent), mangelfull prioritering (17 prosent) og at det ikke var realistisk å komme lenger innenfor den tidsrammen en opererte innenfor (14 prosent) oppgis hyppigst somgrunner til manglende fremdrift i programmet.

Vurdering av arbeidsmåten i programmetDe fleste deltakerne mener at:

• Arbeidet er basert på en kartlegging av helsetilstanden i befolkningen (69 prosent).

• Deltakerne har utarbeidet årlige drifts- og aktivitetsplanerfor folkehelsearbeidet (81 prosent).

• Deltakerne evaluerer og korrigerer årsplanen hvert år (62 prosent).

Erfaring med organisering og gjennomføring av programmetStort sett er deltakerne tilfredse med organisering, samarbeid og gjennomføringav programmet.

• Folkehelsekoordinatorene er plassert sentralt i organisasjonen (81 prosent), det er etablert arbeidsgrupper på tvers av sektorer og fag(84 prosent), det er etablert samarbeidsfora med frivillige organisasjoner(72 prosent) og det er etablert rutiner for rapportering fra arbeidet til adm. og politisk ledelse (67 prosent).

• Samarbeidet fungerer godt mellom den sentrale programledelsen og denfylkeskommunale ledelse (50 prosent), mellom koordinator og program-sekretariatet (65 prosent), mellom koordinator og kommuneledelsen (62 prosent), mellom koordinator og arbeidsgrupper (72 prosent), mellomkommunen din og de frivillige organisasjonene (52 prosent).

• Framdriften i gjennomføringen vurderes som god eller bedre både forFolkehelseprogrammet samlet (88 prosent) og folkehelsearbeidet lokalt(90 prosent).

Kommunene opplever ildsjeler som vik-tige støttespillere. Her får en av dem,Alice Hagemann Pettersen vedSykehuset Østfold HF, røykfriprisen for2005.

26

• Deltakerne er delvis eller helt enige i at det er nødvendig med eksternkoordinering av folkehelsearbeid på tvers av kommunegrensene (76 prosent), organiseringen av folkehelsearbeidet som partnerskap harbidratt til å styrke samhandlingen mellom aktørene (86 prosent).

• Folkehelseprogrammet som partnerskap bør videreføres som partnerskapetter 2005 (85 prosent).

Hva bør beholdes ved en eventuell videreføring?• Deltakerne mener at lokale komiteer (71 prosent), koordinatorstillinger

i kommunene (88 prosent), Folkehelsesekretariatet (67 prosent),Samarbeidsavtalen (72 prosent) og Folkehelseråd på fylkesplan (52 prosent) bør beholdes ved en eventuell videreføring.

KompetanseDeltakerne er delvis eller helt enige i at:

• Organisasjonen / arbeidsgiveren min har selv tilstrekkelig kompetanseinnen folkehelse (59 prosent).

• Organisasjonen / arbeidsgiveren min har lagt til rette for utvikling av kom-petanse i folkehelsearbeidet (69 prosent).

• Relevante personer har deltatt i opplæring i regi av Folkehelseprogrammet(66 prosent).

• Folkehelseprogrammet har bidratt til større forståelse for forebyggende ogholdningsskapende arbeid i befolkningen (81 prosent).

Resultatene av Folkehelseprogrammet

• Programmet anses totalt sett som vellykket (87 prosent).

• Man har fått oversikt over helseutfordringene i Østfold (80 prosent).

• Det er skapt større oppmerksomhet og engasjement om folkehelsearbeidet (82 prosent).

• Kunnskap om folkehelse har økt på de valgte satsningsområdene (81 prosent).

• Det er etablert viktige samhandlingsarenaer og møteplasser i kommunene(62 prosent).

• Man har fått bekreftelse på at det man arbeider med er viktig(71 prosent).

• Fellestiltak (eks. tobakk, drikkevann) har gitt synlige positive resultater (66 prosent).

KonklusjonFolkehelseprogrammet vurderes som vellykket. Det utvidede helsebegrepet harvært en fruktbar faglig tilnærming for «Folkehelseprosjektet». For et systematiskfolkehelsearbeid som behandler fag-, sektor-, nivåovergripende og komplekseproblemstillinger er denne tilnærmingen en nødvendig faktor for å lykkes.

Befolknings / brukerperspektivet har vært et viktig element i prosjektgjennom-føringen og må videreføres som en grunnpilar i folkehelsearbeidet.

Partnerskapsorganiseringen basert på teamarbeid og «på tvers» grupper har fun-gert godt når komplekse problemer skulle løses.

Folkehelseprogrammet har fokusertmye på organisering og forankring. I ja-nuar 2007 gikk turen til kommunal- ogforvaltningskomiteen på Stortinget for åforklare hvorfor nye eventuelle regionermåtte få et utvidet folkehelseansvar.Styreledere Bente Holm Sælid (til ven-stre) og Guri Ingebrigtsen, i henholds-vis Folkehelseprogrammet og Norsknettverk av helse- og miljøkommuner,møtte komiteen. De fikk fullt gjennom-slag for sine synspunkter.

27

Del 3 vedlegg

28

VE

DL

EG

G 1 Dette vedlegget viser hva som ble gjennomført i perioden 2002 – 2004 i forhold til:

– Hovedoppgaver for Folkehelsesekretariatet– Fellesaktiviteter som fylkeskommunen har samarbeidet om eller

har hatt ansvaret for– Lokale aktiviteter som viser noe av mangfoldet i folkehelsearbeidet

knyttet til temaområder i kommunene.

• I perioden 2002 – 2004 ble det gjennomført over 1000 små og storefolkehelseaktiviteter i Folkehelseprogrammet. Aktivitetene satte folkehelsearbeidet i Østfold på dagsorden.

• Østfoldhelsa 2004 ble gjennomført i 2004 som en befolkningsunder-søkelse. 8500 svarte på undersøkelsen. Et av resultatene viser en nedgang i antall røykere i Østfold i forhold til 1997 på 10 prosent

• Helsekilden i Østfold ble etablert i 2003 som et INTERREG III A prosjekt. Helsekilden er en nyskaping i Norge i formidlingen av helsestoff til barn og unge.

HovedoppgaverSom foreslått i «Livets Kvalitet» etablerte fylkeskommunen Folkehelsesekreta-riatet som et kompetansesenter for folkehelsearbeidet og sekretariat forFolkehelseprogrammet. Som sekretariat for Folkehelseprogrammet og ved å haet daglig ansvar for gjennomføringen, er det store og nivåovergripende oppgaversom er tillagt det sentrale leddet, både som fagenhet, koordinator og pådriver.

Arbeidet har særlig vært rettet mot å:1. Fremskaffe og gjøre kjent faktagrunnlag om helsetilstanden

og årsakssammenhenger mellom helse, sykdom, skader og ulike faktorer i samfunnet og hos den enkelte.

2. Utvikle, gjennomføre og evaluere metoder og tiltak som kan brukes i folkehelsearbeidet.

3. Heve kompetansen innenfor folkehelsearbeidet der helse, miljø og kultur ses i sammenheng.

4. Opprette erfaringsbank og gi faglig bistand i programarbeidet.5. Lede og koordinere gjennomføringen av Folkehelseprogrammet.6. Markedsføre Østfold som et folkehelsefylke.7. Danne en bred folkehelseallianse som skal gjøre en felles innsats

i folkehelsearbeidet i Østfold.

Noen av oppgavene som Folkehelsesekretariatet har hatt ansvar for å følge opper opplistet nedenfor. Noen av disse har vært rene forsknings- og utviklingsopp-gaver av nyskapende karakter. Oppgavene er sett i sammenheng med målenefor Folkehelseprogrammet.

1. Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmendestrategier og aktiviteter er med i all planlegging.Dette punktet ble ivaretatt ved at:– Folkehelsearbeidet ble i flere av partnerskapskommunene

sikret plass i kommune-, økonomi-, budsjett og virksomhetsplaner.– Innspill til ny fylkesplan ble fulgt opp.– Initiativ ble tatt for å danne et regionalt folkehelsenett basert

på partnerskapsmodellen.– Arbeidet med å sikre plass for folkehelsearbeidet i ny plan-

og bygningslov ble fulgt opp.– Bidratt til at nasjonal føring for et helhetlig folkehelsearbeid basert

på partnerskapsmodellen ble etablert.

AKTIVITETER

Flere kommuner har fått eldre til ådanse. - Et folkehelsetiltak som motvir-ker ensomhet, fører til fysisk aktivitet ogsom gjør livet meningsfylt.

29

VE

DL

EG

G 1

2. Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Dette punktet ble ivaretatt ved at:– Alle kommunene, Fylkesmannen, Sykehuset Østfold HF

og Høgskolen i Østfold ble invitert med som partnere i Folkehelseprogrammet.

– Arbeidet i arbeids- og kontaktgrupper har hatt et tverrfaglig og tverrsektorielt preg.

– Arbeidet med å danne lokale komiteer for folkehelsearbeid som en møteplass mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner fortsatte.

– Arbeidet med å avklare koordinatorrollen med sikte på at flest mulig tar et ansvar for regionalt og lokalt folkehelsearbeid ble fulgt opp.

– Arbeidet med å oppgradere www.ostfoldhelsa.no til en interaktiv møteplass ble gjennomført.

– Søkelyset ble satt på skolehelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet.– Regionalt folkehelseteam mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen

ble etablert.– Fylkeskommunen etablerte eget folkehelseteam på tvers av sektor-

grensene.

3. Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet.Dette punktet ble ivaretatt ved at:– Gjennomføringen ble gjort etter en systematisk metode som

ble utprøvd i «Folkehelseprosjektet» (1996 – 2000).– Rapporteringsrutiner og sjekklister ble utarbeidet for å kvalitetssikre

gjennomføringen.– Noen av kommunene har utarbeidet egne temaplaner

for folkehelsearbeidet.

4. Mobilisere nærmiljøene til innsats.Dette punktet ble ivaretatt ved at sekretariatet motiverte til at:– Folkehelsearbeidet i noen kommuner forankret folkehelsearbeidet

i kommunale planer.– Kommunene samarbeidet med frivillige organisasjoner.– Frivillighetssentralenes plass i folkehelsearbeidet ble løftet fram.– Ga økonomisk støtte til lokale tiltak.

5. Bygge opp kunnskap.Dette punktet ble ivaretatt ved at:– Videreutdanningen «Ja, vi kan!» ble gjennomført i samarbeid med

Høgskolen i Østfold og Högskolan Trollhättan / Udevalla.– INTERREG-prosjektet «Helsekilden» ble startet opp.– Programmet har deltatt i nettverkene «Trygge lokalsamfunn» og «Norsk

nettverk av helse- og miljøkommuner / WHO – Healthy Cities».– Helsetilstanden i Østfold ble kartlagt gjennom «Østfoldhelsa 2004».– Helsekilden ble startet opp som et forebyggende tiltak for barn og unge.– Aktivt informert om program og resultater til befolkning og ulike

målgrupper.– Temadager og konferanser ble gjennomført

6. Dokumentere effekten av innsatsen Dette punktet ble ivaretatt ved at:– Arbeidet med å gjennomføre «Østfoldhelsa 2004» som del av

INTERREG-prosjektet «Grenseprofilen» ble gjennomført.– Forebyggende - og helsefremmende aktiviteter ble dokumentert

i fylkeskommunens og kommunenes årsrapporter.– Opplegget for følgeevaluering av Folkehelseprogrammet ble fulgt opp.

Folkehelseprogrammets nettside er enviktig brikke i markedsføringen og deninterne informasjonsutvekslingen.

30

VE

DL

EG

G 1

FellesaktiviteterI programperioden er det gjennomført fellesaktiviteter som er en del av strate-giene «Levende Østfold», «Sunne Østfold» og «Trygge Østfold».

Prosjekt RøykfriI 2004 ble det igangsatt et toårig prosjekt kalt «Røykfri». Som en konsekvens avprosjektet er det blant annet blitt vedtatt røykfrie videregående skoler og 80 prosent av 8. klassene i fylket ble mobilisert til å drive tobakksforebyg-gende undervisning.

Røykesluttkurs har vært en av hovedsatsningene innen tobakksforebygging iperioden. I samarbeid med AOF har det vært markedsført som gratis kurs til alle.Kursene har en kursavgift på NOK 750,-, som refunderes av Folkehelsepro-grammet til alle som er røykfrie 6 måneder etter kursavslutning. Cirka 40 prosentav deltakerne har klart å stumpe røyken. 400 personer har fullført kursrekken iperioden.

FolkestierEn folkesti er en turløype som skal motivere folk i alle aldre til å mosjonere forhelse og velvære og den spiller i tillegg rollen som møteplass. Deler av løypa ertilrettelagt for funksjonshemmede. Folkehelseprogrammet har inngått avtalemed Nasjonalforeningen for folkehelse (som står bak konseptet) med sikte påetablering av folkestier i alle partnerkommunene. Det er planlagt 11 folkestier ogved utgangen av 2004 var fem åpnet.

Trygg og aktiv skoleveiI samarbeid med Statens vegvesen er det utarbeidet materiell til bruk i skolen. ogalle skolene i Østfold er invitert med på å arrangere «skoleveisuka». Konseptetinneholdt et stort antall valgfrie aktiviteter i klasserommet, i skolegården og påskoleveien. Aktivitetene skulle spore til verving av nye «skoleveisgåere» med denhensikt å få barna i mer fysisk aktivitet. 20 skoler i fylket deltok.

Folkehelseprogrammet skal igangsette forsøksordning med gratis frukt og subsidiert skole-frokost på videregående skoler. En viktig hensikt er å redusere sosiale helseforskjeller.

31

VE

DL

EG

G 1

HelsekildenHelsekilden er et helsepedagogisk opplevelsessenter, som er et supplement til den helseundervisning som allerede bedrives i grunnskolen. Senteret retteraktivitetene sine mot elever og skolepersonell og skal bidra til sunne livsstils-valg for barn i alderen 6 – 16 år. Senteret kombinerer helsekunnskap med dramai undervisningen.

Antall arrangementer 45Antall deltakere generelt 1211Barn/unge 535Lærere/voksne 676

VannprosjektetSiktemålet med vannprosjektet var å sikre skoleelever kaldt og friskt drikkevann,med en hensikt å redusere forbruket av sukkeholdige drikker. Prosjektet blegjennomført i samarbeid med Fylkestannlegen og utdanningsavdelingen i fyl-keskommunen. Ungdomsskoler og videregående skoler ble dernest invitert til etspleiselag for å installere vannkjølere ved skolene. Det har resultert i at samtligeav de videregående skolene nå har installert en slik kjøler, samt over halvpartenav ungdomsskolene. På bakgrunn av stor og langvarig dekning av saken i Aften-posten, valgte Sparebankstiftelsen i tillegg å tilby gratis vannkjølere til alle devideregående skolene på Østlandet.

Østfoldhelsa 2004En kartlegging, primært basert på en spørreundersøkelse, der Østfold-befolkningens helsetilstand og miljøforhold ble belyst. Undersøkelsen er supplertmed en befolkningsstatistikk og er relevant i relasjon til helseplanlegging forbåde lokale/regionale planleggere og politikere i Østfold.

Samarbeid mellom skole og idrettslagØstfold Idrettskrets er ansvarlig for prosjektet «Samarbeid mellom skole ogidrettslag» som involverer tre skoler i Østfold; Kvernhuset, Mysen og Kambo,samt idrettslagene Skogsstrand, Mysen IF og Kambo IL. Idrettslagene bistår i gjennomføring, organisering og tilrettelegging for idrettsaktiviteter i og utenforskoletiden. Prosjektet tar utgangspunkt i et prosjekt som ble kjørt i Bunkeflo, enbydel i utkanten av Malmø. Her ble det lagt til rette for økt fysisk aktivitet i skoletiden, og det er dokumentert at prosjektet har gitt positive resultater blantannet på elevenes fysiske form.

Kosthold og fysisk aktivitet i skolenFylkesmannen er ansvarlig for prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen».Prosjektet er forankret i kommuner og skoler. Hensikten med prosjektet er å til-rettelegge for en time fysisk aktivitet i skolen hver dag. I tillegg arbeides det forat skolene skal følge retningslinjene for skolemåltidet som er utstedt av Sosial-og helsedirektoratet. I 2004 deltok åtte skoler i Østfold; Kambo, Kvernhuset,Mysen, Svinndal, Øreåsen, Manstad, Grindvold og Larkollen.

Informasjonwww.ostfoldhelsa.no ble etablert våren 2002 og hadde ca. 80.000 treff i løpet avførste år. Vi har fått bred medieomtale både lokalt og nasjonalt.

Interessen for vårt arbeid økte og vi fikk forespørsel om informasjon fra inn ogutland. Folkehelseprogrammet ble blant annet presentert på folkehelse-konferanser i Norge, Sverige og Danmark. Vi har også presentert arbeidet for fyl-keskommunene Buskerud, Troms, Akershus, Sogn og Fjordane og Møre- ogRomsdal, samt Vest-Agder Folkehelseråd.

Programmet har også orientert de fleste kommunene i Østfold om folkehelse-satsningen gjennom møter med både politikere og administrasjonen.

Fredrikstad kommune har status som«trygt lokalsamfunn» og demonstrererhoftetruser for eldre i forbindelse medden lokale sikkerhetsuka.

32

VE

DL

EG

G 1

KompetanseDet er i løpet av programperioden arrangert en rekke temadager. I samarbeidmed Fylkeslegen ble det arrangert to temadager i 2002 som tok opp temaersom «røykfri ungdom» og «Trygg og aktiv skolevei». Temadagene fikk bred opp-slutning og samlet ca. 200 deltagere. Det ble også holdt en inspirasjonsdag forlærere i Strømstad som en del av INTERREG-prosjektet «Helsekilden».

Det er holdt fagdager der temaene «Kosthold og ernæring», «Fysisk aktivitet forbarn og unge» og «partnerskap som strategi i folkehelsearbeidet» ble belyst.Programmet har også arrangert «folkehelsedager» i 2002 (Våler), 2003 (Fred-rikstad) og 2004 (Sarpsborg).

I 2002 var Folkehelseprogrammet arrangør for en stor nasjonal folkehelse-konferansen i Fredrikstad. Den samlet 150 deltakere om temaet regionale part-nerskap i folkehelsearbeidet. Vi var vertskap for den nordiske WHO-konferansenom helse- og miljøprofiler som ble holdt i Moss 27. til 28. mai 2002. Vi deltokogså i 400-års jubileet for helsetjenesten.

Videreutdanningen «Ja, vi kan!» ble i 2002 gjennomført i samarbeid med Hög-skolan Udevalla / Trollhättan og Høgskolen i Østfold. 20 studenter gjennomførteundervisningen som ga 30 studiepoeng.

Studietur ble gjennomført til Nord-Jylland, København, Hälsoeventyret i Vara ogtil Nordiska Högskolan for Folkhälsoarbete i Gøteborg for å lære av deres erfa-ringer med folkehelsearbeid.

Trafikksikkerhet er satt i fokus av Folkehelseprogrammet.

33

VE

DL

EG

G 1

Programmet er en del av ulike nettverk, som er viktig for å sikre seg en løpendetilgang på kompetanse og informasjon om hva som skjer på folkehelsefeltet. Dethar i så måte funnet sted et samarbeid med sekretariatet for «Trygge lokalsam-funn» og «Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner». Folkehelseprogrammethar også har deltatt i AER´s komité B om folkehelse.

EvalueringDet er etablert rutiner for rapportering for partnerne i Folkehelseprogrammet,som sikrer en løpende oversikt over det brede folkehelsearbeidet som skjer i regiav partnerskapet. Evaluering foregår gjennom regelmessige analyser og evalue-ringer av sekretariatet. Disse bidrar blant annet til dokumentasjon av den erfa-ringsbaserte kunnskapen. I tillegg foretar flere kommuner lokale evalueringer.

Lokale tiltak / aktiviteterTabell 2 beskriver ulike typer tiltak / aktiviteter summarisk fordelt på innsatsom-råder. Totalt antall aktiviteter er imidlertid langt høyere, eksempelvis er «skolevei-suka» oppført som ett tiltak under «ulykkesforebygging», mens det er gjennom-ført ved 20 skoler.

Tabell 2: Lokale tiltak fordelt på innsatsområder 2002 – 2004

I oversikten er medtatt alle aktiviteter i løpet av perioden i alle partnerkommuner.En del aktiviteter ble avsluttet innen for et kalenderår, mens andre løp over flerekalenderår eller ikke ble avsluttet/sluttrapportert internt i kommunen på tids-punktet for årsrapporteringen.

Oppsummeringen baserer seg innsendte årsmeldinger fra kommunene i perio-den 2002 – 2004.

Tabell 3 viser som eksempel noen lokale aktiviteter gjennomført i 2003 fordeltpå strategier og innsatsområder.

Innsatsområde Antall tiltakKosthold 49Helsefremmende arbeidsplasser 22Fysisk aktivitet 140Tobakksforebygging 61Samarbeid på tvers 61Nærmiljøarbeid 97Kultur 71Forebygging av ulykke/skader 288Gode oppvekstmiljøer/psykisk helse 133Sum tiltak gjennomført I 2002 – 2004 922

Østfold fylkeskommune er prosjektle-der for HEPRO (Health and socialwell-being in the Baltic Sea Region).INTERREG-prosjektet involver 32 part-nere i 8 land og utvikler prinsipper foren bærekraftig folkehelsepolitikk tuftetpå Østfold-sirkelen.

34

VE

DL

EG

G 1

SUNNE ØSTFOLD

Kosthold – Frukt og grønt måltid i barnehagen– Frukt i ungdomsskolens kantine– Svalskap til oppbevaring av frukt i barneskolene– Opplæring av ansatte innen kosthold i barnehager og skoler– Prosjekt «Morgenmat- Kruseløkka ungdomsskole»– Vannautomater i Eidsberghallen, Mysen vgs og Tenor skole.

Delt ut vannflasker

Helsefremmende arbeidsplasser– Frukt i kommunehusets kantine – Rabattavtale med Spenst Askim for ansatte m/familie– Rabattavtale med Østfoldbadet for ansatte– Helsefremmende arbeidsplass, jobbfrukt, sykkelkampanje og treningstilbud– Stimulert ansatte til å sykle på jobb/etablert sykkelparkering

Fysisk aktivitet– Uteaktiviteter i skolene, skogdager– Etablering av ball-løkke/ballbinger– Utarbeidet trimplakat– Informasjon om turruter– Aktiv skoledag, Tenor skole – positivt resultat på kondisjon og balanse– Utviklingsplan for lysløype og turnettet på Høytorp Fort– Brosjyre over gang- og sykkelveier inn til den nye barneskolen på Mysen– Informasjonsmappe til nye pensjonister bl.a. om aktivitetstilbud– Familiens sykkeldag– Ungdommens danseverksted – Uteskole – tilvenning til ulike aktiviteter utendørs– Ringvoll – tilrettelagt for skilek– Tomter idrettspark – tilrettelagt for skilek– Ballbinge ved Knapstad skole– Skateboardrampe, Knapstad– Joggedager i regi av Knapstad skole– Knapstafetten, 48 lag fra hele Østfold– Iverksatt Tomter-trimmen

Tobakksforebygging– Informasjon om lokale røykesluttkurs v/AOF– VÆR røykFRI tatt i bruk i 8.klasse i Eidsberg– «Nei, takk til røyken» – Røykfrikontrakt for elever i 7. klasse– Røykeslutt-tilbud for voksne i samarbeid med AOF– «Stump røyken» – røykfritt kommunehus

Tabell 3: Aktiviteter gjennomført i 2003 fordelt på strategier og innsatsområder

Leder av Bygdesentralen i Svinndal,Jorunn Tinglum, viser frem «svinndal-sokken». Sokken er laget av lokale kref-ter og er med på å bygge identitet inærmiljøet.

35

VE

DL

EG

G 1

LEVENDE ØSTFOLD

Samarbeid på tvers– Etablert folkehelsekomité i Spydeberg– Etablert samarbeid med Frivillighetssentralen– Kontinuerlig oppdatering av folkehelseprosjektets hjemmeside– Involvert og mobilisert medarbeidere og politikere på alle nivå i kommunen– Seminar om folkehelsepolitikk– Engasjert frivillige organisasjoner– Aktiv bruk av Ungdomsrådet– Fakta- og tipshefte for den «godt voksne» del av befolkningen

Nærmiljøarbeid– LA21-plan på web-siden i Spydeberg– Vedtatt Grønnstrukturplan for Mysen– Fullført økologiprosjektet Grønn oppvekst– Mjuke bru, nærmiljøanlegg som forener fysisk aktivitet, kultur og historie– Fiskeplass ved Tisbjørnrud – tilrettelagt for HC– Tilrettelagt fiskeplass langs Hobølelva – Norddalen Sag-området– Opparbeidet tiltalende uteområde ved Hobøl ungdomsskole, skole-

utbyggingen

Kultur– Arrangert 5 intimkonserter for pasienter og pårørende ved flere klinikker – Helsevesenets 400-års jubileum, en rekke kulturarrangementer– Aktivisering av sosialt trengende, ivaretagelse av kulturminner

(Interreg IIIA)

TRYGGE ØSTFOLD

Forebygging av ulykker/skader– Registrering av/informasjon om fallfeller i boliger der eldre bor– Utarbeidet og delt ut barnas sikkerhetsperm – Delt ut infobrosjyrer om ulykkesforebygging– Utprøvd hoftebeskytter hos eldre– Sandstrøaksjon– Demonstrasjons-/utstillingsskap for sikkerhetsartikler– Nytt leskur ved E18 for bussreisende– Ny fotgjengerundergang ved E18– Fokus på trafikkfarlige steder– Parkeringsplasser for funksjonshemmede– Fartsdempende tiltak– «Barnas trafikksikkerhetsklubb» til alle barn– Samarbeid med Latvia om trafikksikkerhet– Sikkerhetsrunder i barnehagen– Forebygging av skader og ulykker hos førskolebarn,

utarbeidet infobrosjyrer– Skolepatrulje– «Trygg skolevei»

Ergoterapeuter i Fredrikstad kommunedemonstrerer sikkerhetsbagen sombrukes i hjemmetjenesten.

36

VE

DL

EG

G 1

Forebygging av ulykker/skader– Seminar om rusmisbruk i et familieperspektiv, samarbeid med

Blå Kors Norge– SLT – mannlig miljøarbeider knyttet til ungdommens helsestasjon– SLT – ferieaktivitet for barn og unge– Samlivskurs PREP– Kartlegging av tiltak og tilbud for barn og unge– Utarbeidet helhetlig plan for psykisk helse (iht. Opptrappingsplan psykisk

helse)– Samtalegrupper i barneskolene– Samtalegrupper i ungdomsskolen– «Trygg oppvekst», forebygge rusproblemer/styrke psykisk helse hos barn

og unge (i flere kommuner)– Punktavholdsprosjekt «Av & til»– Forebygging av lese- og skrivevansker– Manifest mot mobbing– Aktivisering av vanskeligstilte barn– Natteravner – voksne i sentrum

Vi er født røykfrie: Folkehelseprogrammet og fylkeslaget til Norges Astma og Allergiforbunddelte ut bodyer til nyfødte barn med teksten «jeg er født røykfri» på Verdens tobakksfrie dag2007.

Helsekilden er et populært helsepeda-gogisk opplevelsessenter. Ventelisteneer vanligvis på et halvt år.

37

VE

DL

EG

G 2

Ivrige deltagere gjør seg klar til stav-gang i Fredrikstad, et tiltak igangsatt avsamarbeidspartner Østfold Idrettskrets.

Samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune, heretter kalt ØFK, og Trøg-stad kommune vedrørende gjennomføringen av Folkehelseprogrammet i Østfold.

Avtalen omhandler følgende punkter:

1. Forankring og varighetProgrammet er faglig forankret i fylkesplanen og gjennomføres etter plan av10. mai 1999, «Livets Kvalitet». Innsatsområder og organisering vurderesinnen 31.12.2005 med sikte på videreføring av folkehelsearbeidet etter deerfaringer som høstes.

2. FormålFormålet med samarbeidet er å redusere den totale risikobelastningen viutsettes for og vise at helsefremmende arbeid gir positive resultater for denenkelte og samfunnet.

Resultatmålene er å:– Fremme en helhetstenkning der forebyggende og helsefremmende stra-

tegier og aktiviteter er med i all planlegging.– Skape grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer.– Lage mål- og samhandlingsplaner.– Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet.– Mobilisere nærmiljøene til innsats.– Bygge opp kunnskap.– Dokumentere effekten av innsatsen.

Formålet skal realiseres gjennom strategiene «Trygge Østfold», «Sunne Østfold»og «Levende Østfold».

3. Samarbeid om løsningerDet samarbeides med aktuelle faggrupper, instanser og frivillige organisasjo-ner / grupper om tiltak og løsninger for å gjennomføre formål og strategier.

4. Overordnet ansvar, eierskap og deltagelseØFK har det formelle ansvaret for fylkesplanen som folkehelseprogrammet er en del av. ØFK er den formelle eier av programmet. Gjennomføringen erimidlertid basert på et partnerskap, der partnerne skal være likeverdige mht.styring, programutvikling og gjennomføring. Fylkeskommunens og kom-munenes deltakelse er forankret i fylkestings- og kommunestyrevedtak.

Fordelingen av ansvaret mellom ØFK og andre partnere i programmet skal værefølgende:

ØFK:1. Hovedansvar for koordinering, gjennomføring og kvalitetssikring av hele pro-

grammet når det gjelder:– Planutvikling .– Kontroll, oppfølging og rapportering.

2. Sekretariatsansvaret ivaretas av fylkeskommunen som stiller personell- ogkontorressurser til rådighet for partnerskapet etter nærmere avtale.

3. Være regnskapsfører for folkehelsebudsjettet.4. Ansvar for fylkeskommunens medfinansiering av Folkehelseprogrammet.

Andre partnere:1. Synliggjøring av folkehelsearbeidet i egne planer på kort og lang sikt.2. Ansvar for initiering og planlegging av lokale prosjekter, inklusiv aktiv med-

virkning i gjennomføringen av disse.

SAMARBEIDSAVTALE

38

VE

DL

EG

G 2

3. Ansvar for medfinansiering i prosjekter, tiltak og aktiviteter.4. Innsats av lokale personell- og kontorressurser.5. Utpeke koordinator for folkehelsearbeidet.6. Være med på å informere om Folkehelseprogrammet.7. Deltagelse på nettverkssamlinger og i fellesaktiviteter.

6. OrganiseringPartnerskapet har disse organer:• Representantskap• Styre• Sekretariat med daglig leder

Partnerskapet er forankret i «Østfold Utvikling» på lik linje med andre pro-gramområder som iverksettes i fylkesplanen.

«Østfold Utvikling» oppnevner i sin midte representantskapet som består avfylkesordfører, ordførere og andre ledere som deltar i «Folkehelseprogram-met». Kontakt og samarbeid med «Østfold Utvikling» kanaliseres gjennomdets sekretariat. Det er utarbeidet vedtekter og retningslinjer for represen-tantskap, styre, daglig leder, fagråd, koordinatorer og lokale komiteer for fol-kehelsearbeid.

7. ØkonomiInnenfor de budsjettrammer som følger av tilskuddet fra Østfold fylkeskom-mune og andre finansieringskilder, fastsetter programstyret bruken av mid-lene slik:– Hvor store ressurser som skal brukes på sekretariatet.– Hvor store ressurser som skal brukes på prosjekter, tiltak og aktiviteter.

Forholdet mellom Folkehelseprogrammet og den enkelte partner som får til-skudd, reguleres gjennom eget tilsagnsbrev.

8. OppsigelseForpliktelser i henhold til denne avtalen begynner å løpe fra 1. mai 2004.Avtalen gjelder t.o.m. 31.12.2005. Avtalen forlenges deretter automatisk forett år av gangen, men den kan sies opp av en av partene med ett års varsel.Partene er innforstått med at lovendringer eller endrede driftsforutsetningerkan føre til at avtalen må reforhandles.

Sarpborg, 6. mai 2004

Østfold fylkeskommune Trøgstad kommune

Kommunene i Folkehelseprogrammethar satset på folkestier. Her åpner fyl-kesmann Anne Enger folkestien iSvinndal, en av tre folkestier i Vålerkommune.

ØstfoldhelsaØstfold fylkeskommune, P.B.220. N – 1702 SarpsborgTelf. +47 691170 00 Fax.+47 69 11 70 67e-mail: post@ostfoldhelsa.noInternett: www.ostfoldhelsa.no

Des

ign:

Egg

en P

ress

AS

- T

rykk

: Møk

lega

ards

Try

kker

i AS