B¦rekraftig Bygging - Den sosiale dimensjonen

  • View
    217

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Den sosiale dimensjonen, handler om hvordan vi kan designe bygninger på en måte som gavner vår trivsel, helse og livskvalitet. Helt fra hvordan bygningens arkitektur tiltaler oss, til hvordan inneklimaet påvirker vår helse og trivsel.

Text of B¦rekraftig Bygging - Den sosiale dimensjonen

  • TEMABrekraftig Byggingden sosiale dimensjonen

    byggitegl.no

  • TEMA

    2 Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no

    INNHOLD

    03 Vrt ve og vel 04 Byggematerialer og inneklima06 Arkitektur gjr noe med oss07 Case: Ravnkollen Borettslag 08 Arkitektur og inneklima 10 Inneklimaets ABC11 Case: Brekraftig passivhus 12 Varme og kulde 13 Fukt og nedbr14 Lyd og vibrasjoner17 Det gjelder vr helse18 Tegl sikrer mod brann19 Nytt bygningsreglement: TEK10

    2 Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no

    Brekraftig Byggingden sosiale dimensjonen

  • Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no 3

    Nr vi skal bygge nytt eller renovere, tenker vi mye p om det kan la seg gjre rent konomisk. I de senere r har vi ogs blitt mer oppmerksomme p hvilke fordeler og ulemper en bestemt lsning har for miljet. Det er fornuftig, men vi m ikke glemme den tredje syle for brekraftig bygging: Den sosiale sylen.

    Den sosiale sylen, eller dimensjon en, handler om hvordan vi kan designe bygninger p en mte som gavner vr trivsel, helse og livskvalitet. Helt fra hvordan bygningens arkitektur tiltaler oss, til hvordan inneklimaet pvirker vr helse og trivsel. Nr vi snakker om brekraft er det ut fra en livssyklus

    vurdering, dvs. pvirkningene i bygningens hele levetid.

    De fleste har en mening om hvilke bygninger som har en god eller flott arkitektur, og hvilke som har det motsatte. Vre preferanser kommer best til uttrykk i den mten vi bor og innretter oss p.

    Noen foretrekker bo midt i byen i en murt etasjebygning fra 1920 tallet. Andre vil helst bo bak store glassfasader i en supermoderne, minimalistisk villa.

    Vi velger bo p steder og i bygninger som kan tilfredsstille forskjellige funksjonelle behov, f.eks handle

    og transportmuligheter eller antall soverom. Men vrt valg avspeiler i hy grad ogs vr identitet eller det vi gjerne vil identifisere oss med.

    Boligens design skal p den ene side oppfylle de mer kollektive behov, og skal samtidig appellere til den enkeltes mulighet for selvrealisering.

    Arkitektur har til alle tider blitt diskutert. Hva er egentlig god arkitektur? Noen mener at det avhenger av den man spr. Meningen med temaheftet er ikke vre dommer over god eller drlig arkitektur, men komme med noen synspunkter p hvordan arkitekturen pvirker oss.

    Vrt ve og vel

  • I Norge tilbringer vi 8090 % av tiden innendrs. Inneklimaet har derfor stor betydning for vr helse, komfort og velvre, og inngr som en viktig faktor nr vi mler brekraft ut fra den sosiale dimensjonen.

    Flere underskelser peker p at noe av rsaken til den kraftig stigende forekomst av allergi kan fi nnes i inneklimaet. Nr det gjelder mulighetene for redusere plagene og medisinforbruket blant de

    2030 % av befolkningen som har allergi, er det god grunn til anbefale en reduksjon av forekomsten av allergener i allergikerens milj.

    Allergenkilder i inneklimaet omfatter husstvmidd, soppsporer/mugg og kjledyr med pels viser den danske rapporten Muret byggeri og indeklima fra SBi (Statens Byggeforskningsinstitut).* En god nyhet er at Technical university of Denmark i sin redegjrelse fastslr,

    at inneklimaet ikke pvirkes negativt av materialene som brukes i murbygg. Med andre ord sikrer murverk et godt og sunt inneklima. En del av forklaringen er at et murbygg bestr av materialer som er laget av naturens egne uorganiske materialer, som leire, kalkstein, sand, stein og grus.

    Teglsteinen gir heller ikke nring til sopp og muggvekst, den regulerer varmen og er lyddempende.

    Byggematerialer og inneklima

    *Rapportene fi nner du p www.byggitegl.no

    4 Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no

  • Byggematerialer og inneklima

    Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no 5

  • Arkitektur har til alle tider blitt diskutert. Det helt store sprsmlet er: Hva er god arkitektur? Og hvordan pvirkes vi av den arkitekturen som omgir oss? Her kommer noen synspunkter.

    Arkitektur gjr noe med oss

    ta arkitektur alvorlig stiller med andre ord noen srlige og store krav til oss. Det krever at vi er pne for den kjensgjerning at vi blir pvirket av vre omgivelser. At vi vedgr at vi er generende flsomme over for fargen p vre tapeter og at vr konsentrasjonsevne kan bli alvorlig svekket av et mindre velvalgt sengeteppe.

    Alain De Botton i boken

    Lykkens arkitektur, 2009.

    Det er i fasaden at arkitekturen meddeler seg frst, men det er ikke ndvendigvis her den huskes best. Rommet, som er det abstrakte og som er resultatet av de omsluttende veggene, av gulvene og takene, kan nemlig vre sterkere enn all verdens vakre vegger og vil ofte vre det som str igjen i minnet.

    Professor ved AHO Arkitektur og designhg

    skolen i Oslo, i boken Norsk Murarkitektur.

    Vi har alltid oppfattet den som nice to have. For den har beriket vr hverdag, berrt vre sanser, ikke minst den estetiske, og signalisert innovation, overskudd og talentmasse. utviklingen og de behov og utfordringer den globale verden str ovenfor, betyr at den i dag er need to have. Vi snakker om design.

    Forfattere Kigge Hvid og Niels Jarler fra

    organisasjonen Index: Design to improve life.

    Nr vi betegner en bygning som vakker, antyder vi derfor noe annet og mer enn estetisk forkjrlighet. Det er ensbetydende med at vi fler oss tiltrukket av den srlige livsformen som denne bygningen forfekter, med sitt tak, sine drhndtak, vindus rammer, trapper og interir.

    Alain De Botton i boken

    Lykkens arkitektur, 2009.

    6 Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no

    g inn p byggitegl.no og hent arkitektonisk inspirasjon fra hele verden.

  • Store overflater av betong har siden starten av 70tallet preget fasadene i Ravnkollen Borettslag ved markagrensen p Romss. Men sommeren 2010 ble de gr betongfasadene forvandlet til lyse og flotte teglstein.

    Kort sagt handler det om estetikk og arkitektur, men i hy grad ogs om trivsel. Nr vi omgir oss med god arkitektur, s har det innflytelse p trivsel, bde for den enkelte og for fellesskapet. Det viser flere rehabiliterings prosjekter i Norge og i utlandet, hvor et arkitektonisk lft har betydd at folk har blitt mer tilfredse med boligen sin og med

    bo i et bestemt omrde. Dessuten reduseres risikoen for hrverk i boligomrdet.

    Ravnkollen bestr av 2.538 leiligheter fordelt p seks borettslag. Rehabiliterings prosjektet er Norges hittil strste og koster rundt 400 millioner kroner. I tillegg til ny teglstein p fasadene har bl.a. badevrelser og uteomrder blitt fornyet.

    Det er brukt hele 13.000 m2 tegl, bestende av en srlig lys leire fra England. Brenningen har resultert i to typer tegl: n beige og n hvit teglstein, som begge brukes p fasaden. Arkitektfirmaet 4 B har i

    tillegg utsmykket bygningene med tte ravnfigurer, som er fire meter hye og er laget av sort tegl med bl glasur.

    Arbeidet med renovere drabantbyomrder, s folk flytter til i stedet for bort, har vrt hyt prioritert i de senere r. Det ansls at renoveringen p landsbasis koster 34 milliarder kroner rlig. Prisene stiger vanligvis p de renoverte leilighetene, slik at eier fr pengene igjen hvis leiligheten selges. Tegl kan, i motsetning til mange andre byggematerialer, holde i flere hundre r. Dette medvirker til en god, lang siktig boligkonomi.

    Case: Ravnkollen Borettslag

    Hvem har lyst til at bo som dette?

    Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no 7

    Nr man kan bo i lyse og vennlige omgivelser av teglstein. I Norge brukes det hvert r milliard belp p rehabiliteringer og ndvendige fornyelser. Resultatet er glade beboere som er stolte av sine boligomrder.

  • Inneklimaet er en av de viktigste indikatorene nr vi mler brekraft ut fra den sosiale dimensjonen. Bde p arbeidsplassen og i hjemmene vre blir vi pvirket av inneklimaet. Det har blant annet betydning for om vi fryser, svetter, fr trekk og om det er en god luftkvalitet.

    Men ogs faktorer som lys, lyd, vibrasjoner, og ikke minst om huset

    er sunt oppholde seg i, har betydning. Nr inneklimaet er drlig, gr det ut over motivasjonen p jobben. Samtidig viser underskelser fra Arbeidstilsynet at medarbeidere plasserer inneklimaet hyt nr de skal vurdere det totale arbeidsmiljet. Et fl ertal av alle nordmenn mener at inneklimaet er den nest viktigste parameteren for boligen (etter beliggenhet og pris). I tillegg til

    de klimatiske forhold, er arkitekturen med alle dens tekniske lsninger for varme, avkjling og ventilation med p bestemme inneklimaet.

    Slik har det vrt siden vi begynte ske ly for vr og vind. Men n tidens avanserte materialer og teknologier skaper ikke ndvendigvis et godt inneklima, eller et brekraftig bygg.

    Arkitektur og inneklima

    8 Brekraftig Bygging Den sosiale dimensjonen www.byggitegl.no

  • Arkitekt Sren Mlbak, Internasjonale PHL Arkitekter, ble spurt om hvilke brekraftige aspekter arkitektkontor legger mest vekt pI lovgivningen fokuseres det mye p redusere energiforbruket. Men i tillegg til de energimessige tiltakene som ofte er styrt av konomi og rentabilitet, mener vi at brekraft ogs skal ses i relasjon til et godt milj for mennesker. Vi mener for eksempel at konseptet med passivhus ikke ndvendigvis gir bedre hus for mennesker oppholde seg i, man fokuserer mest p strmregningen. Derfor prver vi p tegnestuen underske, ut fra en overskrift vi kalder Aktivhuset, om det fi ns andre mter fi nne frem til brekraftig arkitektur p enn tykke vegger og varmevekslere. Mter, som ogs kan bidra til et sunt inneklima og et alminnelig menneskelig velvre.

    Arkitekt Sren Mlbak, i boken global Danish Architecture # 3 Sustainability, 2008

    Miljmessig forsva