Upload
edythe
View
54
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Styrking av foreldres oppdragerkompetanse, Parent Management Training- Oregon (PMTO). Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)- et forebyggingsprogram rettet mot kommuner som er avledet av prinsipper fra PMTO Elisabeth Askeland, psykologspesialist og fagdirektør avd.barn, Atferdssenteret, UiO - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Styrking av foreldres oppdragerkompetanse, Parent Management Training- Oregon (PMTO)
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)- et forebyggingsprogram rettet mot kommuner som er avledet av prinsipper fra PMTO
Elisabeth Askeland, psykologspesialist og fagdirektør avd.barn, Atferdssenteret, UiOHelsesøsterkongressen 16.april 2009
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Innholdet i dagens presentasjon• Rundskriv og bakgrunn for satsningen av et nasjonalt program rettet
mot barn med alvorlige atferdsvansker• Teoretisk grunnlag• Kort innføring i behandlingsmetoden PMTO• Forebyggingsprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR)• Betydningen av tidlig intervensjon• Oversikt over beskyttelses- og risikofaktorer • Resultater fra den norske effektstudien av PMTO• Foreløpige funn fra Rådgiverstudien• Kriterier for implementering av de ulike intervensjoner• Antall utøvere som er opplært innenfor de ulike intervensjonene• Hvor i landet er det tilbud om PMTO og TIBIR-intervensjonene?
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Innføring av PMTO i Norge
Bakgrunn for satsningen:• Rundskriv Q-16/2001 (felles fra BFD/SHD) om implementeringens mål:
• Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge
• Landsdekkende PMTO-kompetanse bygges i:• psykisk helsevern for barn og ungdom (BUP)• regionale barnevern (Buf-etat) • kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og
pedagogisk psykologisk tjeneste • barnehager og skoler
• Store deler av denne landsdekkende implementeringen ble muliggjort gjennom midler fra Opptrappingsplanen
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Fremtidige planer for spredningen av PMTO og avledede modeller
Rundskriv Q-25/2005 fra BFD:
• Fra behandling til forebyggingstiltak• Fra prototyp til differensierte tiltak• Fra spesialistnivå til kommunalt nivå• Fra “optimal” modell til spredning i utvalgte kommuner• Bygge kompetanse i eksisterende tjenesteområder med
utgangspunkt i prinsipper avledet fra PMTO’s behandlingsmodell
Rundskriv Q-16/2007 fra seks departementer (bla HOD og BLD) ”Forebyggende innsats for barn og unge”
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Sosial interaksjons læringsmodellen
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Parent Management Training – Oregon Modellen (PMTO): Behandlingmodell for den individuelle familie og for foreldregrupper
Side 7
Utviklet ved Oregon Social Learning Center (OSLC) av Gerald Patterson og Marion Forgatch og deres team
Utviklet ved Oregon Social Learning Center (OSLC) av Gerald Patterson og Marion Forgatch og deres team
Mål: Endre negativt familiesamspill ved å trene foreldrene i alternative måter å møte barnet på
Mål: Endre negativt familiesamspill ved å trene foreldrene i alternative måter å møte barnet på
Metodens grunnsyn:
Empower-ressursorientertEnable-handlingsorientert mestring av nye ferdigheter Inngå i en samarbeidsallianse med felles målsettinger
Metodens grunnsyn:
Empower-ressursorientertEnable-handlingsorientert mestring av nye ferdigheter Inngå i en samarbeidsallianse med felles målsettinger
Fokus på fem sentrale foreldreferdigheter:
• Positiv involvering• Oppmuntring• Milde negative konsekvenser• Problem løsning• Tilsyn/oppfølging
Fokus på fem sentrale foreldreferdigheter:
• Positiv involvering• Oppmuntring• Milde negative konsekvenser• Problem løsning• Tilsyn/oppfølging
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Begreper knyttet til intervensjon
Indikert Selektert Universelt
Foreldre Barnehage, skole og
SFO Barnet selv
Intervensjoner på flere arenaer;
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
TIBIR - et forebyggingsprogram
Kartlegging
Side 9
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
KartleggingKartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Kartlegging
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)
• Hva: Et forebyggingsprogram som inneholder seks ulike intervensjoner som kan innføres i en kommune under forutsetning at kommunen utdanner eller allerede har sertifiserte PMTO terapeuter
• Målgruppe for opplæringen: Opplæring i de ulike intervensjonene er både egnet for ansatte i kommunens helsetjeneste, barneverntjeneste og PP- tjeneste og for en av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage
• Målsettingen med innføringen av forebyggingsprogrammet har først og fremst forebyggende hensikter med innebygd mulighet for å tilby behandlingsmetoden PMTO der de andre intervensjonene ikke vurderes å være tilstrekkelige
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
forts. TIBIR• Målgruppe for intervensjonene: Barn og deres foreldre og andre
voksne som er involvert i barn som er i risiko for å utvikle atferdsvansker eller som allerede fremviser slike vansker
• Intervensjonene rettes mot foreldre (enkeltvis eller i gruppe), noen ganger mot det enkelte barn og/eller ansatte i skole og barnehage som jobber direkte med barnet
• De ulike intervensjonene kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet
• Intervensjonene er foreløpig under utprøving og resultatene fra de enkelte effektstudiene vil foreligge i løpet av 2009/10
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Grunnkurs i kartlegging og identifisering av atferdsproblemer
Varighet: 3 + 1 dag + oppfølgende veiledning
Målgruppe for tiltaket; Alle barn som kommer i kontakt med tjenestene for å skille ut
hvilke barn som skal tilbys kommunemodellens intervensjoner eller kurs på universelt nivå eller henvises til annen utredning
Målgruppe for opplæring; Ansatte i PP - tjenesten, barneverntjenesten og på
helsestasjonene som med fordel har fullført grunnkurs i foreldrerådgivning
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Grunnkurs i foreldrerådgivning
Varighet: 9 dager +2 timer veiledning over 9 ganger Målgruppe for opplæring er ansatte i; Helsestasjon PP - tjenesten Barneverntjenesten
Målgruppe for tiltaket; Barn i risiko (selektert gruppe)
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Påbygningskurs i konsultasjon for ansatte i
barnehager og skoler/SFO
Varighet; 4 dager + 2timer 4 ganger veiledning
Målgruppe for opplæring; Ansatte fra PPT Som alle har fullført grunnkurs i foreldrerådgivning
Målgruppe for tiltaket er ansatte i barnehager og skoler/SFO
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Påbyggingskurs i å lede foreldregrupper
Målgruppe for opplæring; PMTO terapeuter og ansatte med med fullført grunnkurs i foreldrerådgivning
Varighet; 2 dager + gjennomføring av en foreldregruppe under veiledning
Målgruppe for tiltaket; Foreldre til barn i gruppen indikerte og selekterte
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Grunnkurs i Sosial Ferdighetstrening
Målgruppe for opplæring; Ansatte i skole og barnehage som kan jobbe individuelt med barn
Varighet; 6 dager + 2timer hver 14 dag veiledning (i opplæringsperioden)
Målgruppe for tiltaket; Primært barn med identifiserte atferdsproblemer (indikert), i noen
tilfeller barn i selektert risikogruppe
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Kriterier for identifisering
Alvorlighetsgrad bestemmes ut fra:ProblemomfangVarighetIntensitet og frekvensSymptomutformingFamiliens kontekstuelle forhold
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Hensikten med og betydningen av tidlig identifisering og intervensjon
• Å identifisere og skille ut barn som er i risiko på et tidligst mulig tidspunkt i barnets utviklingsløp slik at skjevutvikling kan stoppes eller i det minste reduseres
• Å ”sluse” eller kanalisere barn med varierende risiko umiddelbart til rett intervensjonstilbud og deretter vurdere om barnets funksjonsnivå i tilstrekkelig grad er endret
• Å sikre at barnet og familien inkluderes og følges opp i det helhetlige kommunale hjelpetilbudet inntil barnet er kommet inn på et tilstrekkelig utviklingsfremmende spor
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Universelt innsatsnivå
• Påvirke samfunnsmessige forhold som øker sannsynligheten for forekomst av atferdsproblem
• Å identifisere og fjerne direkte årsakssammenhenger med atferdsproblem
• Å sikre flest mulig barn gode levekår uten vedvarende behov for hjelpetiltak
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Selektert innsatsnivå
• Forhindre utvikling av alvorlige atferdsproblem hos risikoutsatte barn
• Å stanse forløperne til alvorlig problematferd• Å styrke beskyttelsesfaktorene i spesielt utsatte
grupper
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Indikert innsatsnivå
• Å stoppe en ytterligere forverring av atferdsproblemene slik de fremtrer i dag
• Å redusere atferdsproblemene for å avverge et kronisk antisosialt livsløp
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Generelle beskyttelsesfaktorer
• Barnet lever i en familie preget av positiv involvering og daglig oppfølging med forutsigbare rammer rundt dagliglivets rutiner
• Oppdragerstilen er preget av en positiv og oppmuntrende atmosfære til å mestre aldersadekvate emosjonelle, sosiale, kognitive og praktiske ferdigheter
• Barnet mestrer de forventede skolefaglige utfordringer og har prososiale venner
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Generelle risikofaktorer som påvirker et kronisk antisosialt livsløp
• Barnet lever i en familie hvor foreldre i hovedsak utøver en destruktiv oppdragerstil
• Destruktiv oppdragerstil innebærer bla en hardhendt og straffende oppdragerpraksis med mangelfull positiv involvering og hvor barnet lever uten tilstrekkelig daglig tilsyn og oppfølging
• Barnet faller utenfor ordinær skolegang• Barnet har omfattende kontakt med eldre antisosiale
barn og unge
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Største risiko
• Den største risiko barnet løper er at ingen oppdager, identifiserer og hjelper barnet og familien førfør atferdsproblemene har fått festnet seg i atferdsproblemene har fått festnet seg i barnets personlighet
• I løpet av barnets fem første år er grunnlaget for en prososial eller antisosial utvikling dannet
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Atferd som vi må være spesielt oppmerksomme på
• destruktiv og aggressiv (sinnetokter som vedvarer, bruk av trusler og selvinitiert og umotivert slåssing)
• som forekommer svært hyppig (i de aller fleste situasjoner)
• og som oppfattes som mer alvorlig enn hva barn på samme alder vanligvis fremviser (biter, kaster, slår hardt, hyler, truer og presser sine omgivelser)
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Risikofaktorer ved familien
• Mangelfulle oppdragerferdigheter• Vedvarende konflikter mellom foreldre• Depresjon hos mor• Høyt stressnivå• Mangelfull nettverksstøtte• Manglende kontinuitet hos omsorgspersoner• Sosioøkonomiske belastninger
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
forts. risikofaktorer ved familien
• Kroniske belastningsfaktorer (langvarig psykisk og fysisk sykdom, rusavhengighet og arbeidsledighet)
• Foreldrenes antisosiale verdier• Barnet utsettes for mishandling/overgrep• Barnet er vitne til fiendtlighet og vold blant
familiemedlemmene
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Risikofaktorer ved samspillet i familien
• Foreldre utøver inkonsekvent disiplinering
• Foreldre møter barnet med straffende og hardhendt oppførsel, samspillet er preget av fiendtlighet
• Foreldre forsterker barnets uintenderte negative oppførsel
• Foreldre og barn presser og truer hverandre gjensidig for å tvinge sin egen vilje gjennom,
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
forts. risikofaktorer ved samspillet
• Konflikter mellom foreldre og barn har en tendens til å eskalere
• Både foreldre og barn har lav selvkontroll• Foreldre engasjerer seg ikke i barnets positive initiativ
og gir barnet sjelden positiv oppmerksomhet• Foreldre verken tilrettelegger for eller følger
hensiktsmessig opp de daglige gjøremål som barnet deltar i, generelt mangelfullt tilsyn
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
forts. risikofaktorer ved samspillet
• Barnet har et vanskelig temperament som provoserer frem sinne og avvisning hos foreldre
• Barnet søker sjelden nærhet eller trøst hos foreldre• Barnet viser liten interesse for hvordan de voksne
svarer på deres initiativ, enten de er positive eller negative
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Sammenfallende risikofaktorer
• Når mangelfulle foreldreferdigheter (spesielt inkonsekvent disiplinering) forekommer sammen med vanskelig temperamentsprofil og store oppmerksomhetsvansker hos barnet, synes dette til sammen å utgjøre en stor risiko for tidlig debutalder
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Tidlig og sen debutalder
• I litteraturen skiller man mellom early and late onset hvor atferdsvanskene har ulike utviklingsløp:
Early onset = kommer fra familier med mer vedvarende dysfunksjonelle familiemønstre hvor skjevutviklingen starter i førskolealder
• Late onset = starter i puberteten og dreier seg først og fremst om jevnalderdynamikk
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Resultater fra den norske RCT studien av PMTO
• 112 familier deltok (80% gutter og 20% jenter)• Barnas alder: 4-12 år (gjennomsnittlig 8,4 år)• Datainnsamling før og etter behandling via spørreskjema til
foreldre og lærere og videofilmet samspillsobservasjon• Hovedfunn med signifikante effektstørrelser:
1. Foreldre som mottok PMTO fikk bedre grensesettingsferdigheter enn kontrollgruppen, noe som også resulterte i at barnas samarbeidsferdigheter ble betydelig bedre
2. Barna i familier hvor foreldre mottok PMTO ble mer sosialt kompetente sammenlignet med barna i kontrollgruppen
3. Foreldre som mottok PMTO var langt mer fornøyde med behandlingen sammenlignet med kontrollgruppen
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Foreløpige resultater fra Rådgiverstudien i TIBIR
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Design
2 familier Pre (T1) Post (T2) Oppfølging (T3)
Rådgivning
Sammenligning
Data
innsa
mlin
g
Data
innsa
mlin
g
Data
innsa
mlin
g
- halvt år etter post
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Deltakere i studien
• Som har kontaktet ulike kommunale instanser for å få hjelp til å mestre atferdsvansker
• Ingen screening ble foretatt før deltakelse
= 218
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
TIBIR – foreløpige funnRådgiverintervensjonen, foreldredata
• 218 familier deltar (82 % av data analysert ved T2)• Foreldrenes alder; M=35 (22 – 58)• Barnets alder; M=7 (3 – 13) 32% jenter, 68 % gutter• 50 % selvrekruttert eller helsestasjon (21 % fra barnevernet)• 89 % over normert gjennomsnitt, 46 % i klinisk område.
1.Alle foreløpige analyser var i favør av rådgivning og viste signifikant behandlingseffekt (Intensitet, problemomfang, sosial kompetanse, inkonsekvent grensesetting, positive foreldreferdigheter, for streng grensesetting)
2.Overraskende store effektstørrelser med en så kort intervensjon
3.Effektene vi fant var i hjertet av intervensjonen
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Tana Nesseby Harstad
Saltdal Bodø
Namsos Trondheim
Fjaler Førde Bergen
Voss Sola
Kristiansand Grimstad Porsgrunn
Øvre Eiker Larvik
Lørenskog Nesodden Eidsvoll
Grorud Østensjø
Kommuner som deltar i første runde av TIBIR- implementeringen
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Virksomhetstall
Elisabeth Askeland, Atferdfssenteret
Man lykkes med implementering når• Utvalgte praktikere har fått god opplæring, vedlikeholdsveiledning
og blir sjekket for metodeintegritet
• Organisasjonen sørger for infrastruktur og logistikk for opplæring og veiledning samt
• Jevnlig prosess- og resultatevaluering
• Tjenestene og brukere/praktikere er involvert i utvelgelsen av programmer og metoder
• Budsjetter, offentlig politikk og retningslinjer skaper et positivt klima for implementeringen og anvendelsen av programmene
Fixen et.al 2005 ss vi