24
ET MAGASIN FRA SOS-BARNEBYER / NR 04 2010 PÅ BESØK I SWAZILAND side 10 VENNSKAPSHUSET side 12 ALENE I ANGOLA side 16 GIR ARVEN TIL VERDENS BARN side 20 JEG HØRER TIL – barn og tilhørighet SIDE 4–9

SOS-magasinet nr. 4 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

SOS-magasinet nr. 4 2010

Citation preview

Page 1: SOS-magasinet nr. 4 2010

ET MAGASIN FRA SOS-BARNEBYER / NR 04 • 2010

PÅ BESØK I SWAZILANDside 10

VENNSKAPSHUSET side 12

ALENE I ANGOLA side 16

GIR ARVEN TIL VERDENS BARN side 20

JEG HØRER TIL – barn og tilhørighet SIDE 4–9

Page 2: SOS-magasinet nr. 4 2010

Den viktige tilhørighetenGode tilknytninger til omsorgspersoner tidlig i livet er ekstremt viktig. Dette kan nesten ikke sies for sterkt – slik fl ere av bidragsyterne til denne utgaven av SOS-magasinet understreker.

SOS-barnebyers omsorgsmodell tar utgangspunkt i slike gode tilknytnin-ger, og hvor viktig det er at denne tilhørigheten etableres så tidlig som mulig. Når de biologiske foreldrene ikke klarer å ta seg av barnet, kan SOS-barnebyer overta omsorgen og skape en langsiktig tilknytning med minst én fast omsorgsperson. I SOS-barnebyer over hele verden er det tusenvis av eksempler på hvor stor betydning trygg og langsiktig omsorg har for traumatiserte barn. Det å se barna og vise dem kjærlighet kan utgjøre en stor forskjell.

Varige relasjoner skapes mellom barna og SOS-foreldrene. De fl este barna som vokser opp i en SOS-barneby, føler sterk tilhørighet til SOS-familien og barnebyen også etter at de fl ytter ut. De kommer tilbake på besøk og har god kontakt med søsknene de vokste opp med i barnebyen. SOS-barne-byen er hjemmet deres.

Nylig besøkte jeg SOS-barnebyen i Lipa på Filippinene, som har vært i virksomhet i 43 år. Flere generasjoner barn har vokst opp i barnebyen, og fl yttet ut av den. Jeg ble fylt av ydmykhet da jeg møtte en SOS-mor som har fostret opp 35 barn, og som for øyeblikket har 55 barnebarn. Hun fortalte stolt om sin egen bursdag som hvert år feires med besøk av alle barna hun har hatt ansvaret for, deres ektefeller og ikke minst alle barnebarna. Dette er en historie som viser at SOS-barnebyer skaper røtter og en tilhørighet som varer livet ut.

Vi ønsker alle våre givere og støttespillere en riktig god jul – i god tilhørig-het med sine nærmeste.

SVEIN GRØNNERN generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: [email protected] redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: Itera GazetteTrykk: Norprint Rotasjon ASOpplag: 136 000Forsidefoto: Joris LugtigheidRed. avsluttet: 28.10.10Kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

LEDERR SVEIN GRØNNERN

MILJØMERKET

241 519

Trykksak

FOTO

: BEN

NO

NEE

LEM

AN

FOTO

: IS

TOC

KP

HO

TO.C

OM

DET ST

Gi et bidrag til Pakistan på sos-barnebyer.no

Page 3: SOS-magasinet nr. 4 2010

AKTUELT DET STORE BILDET

SOS-BARNEBYER INTERNASJONALT• Stiftet i 1949 av østerrikeren Hermann Gmeiner som ønsket

å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Den første SOS-barnebyen ble etablert i Imst i Østerrike.

• Driver i dag over 2000 SOS-prosjekter i 132 land over hele verden: barnebyer, barnehager, skoler, yrkesopplærings-sentre, sosialsentre, medisinske sentre, familieprogram og nødhjelpsprogram.

• Over én million barn og deres familier får hjelp gjennom SOS-barnebyers arbeid.

• Snart 100 000 SOS-fadderskap og 150 000 øvrige givere.

• 30 prosent av SOS-fadderskap internasjonalt er norske.

• Mange bedrifter, skoler, barnehager, organisasjoner og privatpersoner bidrar med støtte.

• 550 frivillige over hele landet. • Inntekter i 2009: 451,3 mill. kroner.• SOS-barnebyen i Bergen åpnet i 2009.

SOS-BARNEBYER NORGE

FOTO

: BEN

NO

NEE

LEM

AN

ORE BILDET

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 3

Sykdom og sult truer fremdeles millioner av mennesker i Pakistan etter fl omkatastrofen i sommer. De som måtte fl ykte fra fl ommen, har ingenting å vende tilbake til. SOS-barnebyer Pakistan har deltatt i nødhjelpsarbeidet siden august, og sendt pakker med mat, andre basisvarer, medisiner og telt til de fl omrammede. SOS-barne-byer står også klare til å ta imot barn som har kommet bort fra eller mistet foreldrene sine i fl ommen.

Behovet for nødhjelp er fortsatt stort i det katastroferammede landet. Denne katastrofen savner sidestykke når det gjelder tap

av hjem, eiendeler, avlinger og levebrød, mener president i SOS-barnebyer Pakistan, Souriya Anwar. Hun er bekymret for at økt fattigdom skal bli en trussel mot både barns helse og stabiliteten i landet. – Men vi kan ikke gi opp håpet, sier Anwar.

«Pakistan står overfor en tsunami i sakte fi lm. Flommens ødeleggel-ser vil øke med tiden. Vær klar over at dette er en global katastrofe og en global utfordring. Sjelden i vår tid har vår globale solidaritet blitt satt på en prøve som denne.» FNs generalsekretær Ban Ki-moon

Fortsatt kritisk i Pakistan

VÅR VISJONAlle barn får vokse opp i en familie som gir dem kjærlighet, trygghet og omsorg – i en verden der deres rettigheter blir ivaretatt.

Page 4: SOS-magasinet nr. 4 2010

JEG HØRER TIL

4 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

Page 5: SOS-magasinet nr. 4 2010

Behovet for tilhørighet er grunnleggende og felles for alle mennesker. Det å oppleve at man hører til, gir barn trygghet til å møte verden.

Tekst: CAMILLA GILJE THOMMESSEN pSOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 5

TEMA TILHØRIGHET

Page 6: SOS-magasinet nr. 4 2010

6 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

To tvillinggutter fødes i en liten landsby i Bolivia i 2005. Moren gir dem navnene José og Julio*, og som for alle mødre har kjærligheten fått en ny dimensjon. De hører sammen, disse tre. Kort etter fødselen blir moren syk og dør, og guttene blir plassert på et barnehjem. I fl ere år bor de der, med stadig nye ansatte å forholde seg til.

Myndighetene ønsker at guttene skal få vokse opp i en familie, der de kan få stabilitet og kjærlighet. I februar 2010 fl ytter José og Julio inn i SOS-barnebyen i Sucre, og de tas varmt i mot av en SOS-mor og nye søsken. Kikker vi inn i huset deres nå, ser vi to glade, trygge gutter i aktiv lek. Dette er hjemmet deres, og de har fått en familie å høre til i.

Født med tilhørighetDet å høre til et sted eller sammen med noen, gir oss trygghet og er grunnleggende for mennesket, forteller professor i all-

mennmedisin ved Universitetet i Bergen og mangeårig fastlege, Edvin Schei.

– Tilhørighet er en medfødt egenskap. Vi har vært inni et annet menneske, i mors liv, og opplevd varme og omslutning. I utgangs-punktet har vi en taus, men massiv erfaring med tilhørighet. Når vi fødes brytes denne tilhørigheten, og vi kan miste den. Da er det essensielt at foreldre og omsorgspersoner fortsetter å gi barna opplevelsen av å høre til, sier Schei og legger til: – Tilhørighet handler om liv og død. For urmennesket ga samhold en økt evne til overlevelse, og de som ikke dyrket dette, døde ut. Tilhørighet er lagt ned i oss som en dragning mot felles-skap og vi-opplevelse. Vi søker trygghet og varme, og det å være del av en fl okk.

Mens de gode følelsene er ”gulroten”, fi nnes det også en ”pisk” i vår higen etter tilhørighet, hevder han. – Når vi blir isolert, vekker det sterkt ubehag. Vi blir engstelige

«Gi barn oppgaver og bekreftelse på at

de mestrer, og vis dem at de har noen de

kan henvende seg til. Tilhørighet ligger i

alle disse små handlingene.»

Professor i allmennmedisin Edvin Schei

TEMA TILHØRIGHET

FOTO

: GS

FOTO

Tvillingene José og Julio kom til en SOS-

barneby i Bolivia i februar og har fått en

omsorgsfull familie å høre til i.

FOTO

: KA

IA M

EA

NS

Page 7: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 7

«Én trygg tilhørighet kan

være avgjørende og utgjøre

en kjempeforskjell.»

Edvin Schei

TEMA TILHØRIGHET

og opplever angst. Mangel på tilhørighet er derfor en tilstand de aller fl este vil vekk fra.

Skades av mangel på tilhørighetGode tilknytninger tidlig i livet er avgjørende for vår fysiske og psykiske helse. Forskning viser at spedbarnets hjerne kan ta skade når barnet mister sine omsorgspersoner eller disse ikke klarer å etablere trygg tilhørighet. Barnet kan miste evnen til empati og samspill.

Mange av barna som SOS-barnebyer hjel-per, har opplevd ”dårlig” tilhørighet – eller ingen i det hele tatt. Årsakene til at barn blir alene eller foreldre ikke klarer å ta seg av dem, er mange. Det kan handle om ruspro-blemer, fattigdom, sykdom, naturkatastrofer eller krig. Felles for barna er at de ikke får den omsorgen, beskyttelsen og trygge til-hørigheten de trenger for å utvikle seg.

– Barn som har erfart omsorgsvikt, kan få problemer med å stole på andre mennesker.

Det å leve med engstelse, gjør dessuten noe med kroppen – den utskiller stresshormo-ner, noe som er enormt skadelig for hjernen over lang tid, forklarer Edvin Schei.

Mangel på tilhørighet kan gi ulike utslag hos barn. De kan trekke seg fullstendig tilbake og bli apatiske, eller bli overaktive og nervøse. En tredje reaksjon er aggressiv oppførsel mot ting eller mennesker. Disse handlingsmønstrene forsterkes ofte med årene dersom barnet ikke får hjelp. For å snu den negative utviklingen, må barnet få en alternativ trygg tilhørighet, eller for-eldrene må få hjelp slik at de kan tilby denne tryggheten.

SOS-barnebyer styrker familier og hjelper dem slik at de kan gi barna sine god omsorg og trygg tilhørighet, forteller informasjons-sjef i SOS-barnebyer Synne Rønning. – Det kan dreie seg om hjelp til å organisere hverdagen, skaffe inntekt eller opplæring

p

FOTO

: FER

NA

ND

O E

SP

INO

ZA

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

FOTO

: KA

IA M

EA

NS

FOTO

: BJØ

RN

-OW

E H

OLM

BER

G

Page 8: SOS-magasinet nr. 4 2010

8 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

som gir dem tro på seg selv som foreldre. Når det ikke er mulig for et barn å vokse opp i egen familie, kan SOS-barnebyer gi dem omsorg og tilhørighet i en ny familie i en barneby. Målet er at alle barn skal vokse opp i en trygg familie med en kjærlig og stabil omsorgsperson, sier Rønning.

Professor Edvin Schei bekrefter at stabile og forutsigbare voksne skaper trygge og sosialt sterke barn. – Én trygg tilhørig-het kan være avgjørende og utgjøre en kjempeforskjell.

Jul og tilknytning i SOS-barnebyen i BergenI SOS-barnebyen i Bergen forberedes det til jul – en høytid som mer enn noen annen er knyttet til tilhørighet. Mange barn som kom-mer fra en vanskelig familiesituasjon, har ingen eller dårlige minner fra julefeiring, noe SOS-foreldrene Wenche Eli Borge og Kent Halvorsen er svært bevisste på.

– Et av barna her, en åtte år gammel gutt, hadde aldri feiret jul før. Han var ikke vant til skikker som grantre og julemiddag, og han visste ikke hva en julekalender er. Det var en sterk opplevelse for ham å henge den opp, og han spurte ”Får jeg noe hver dag?”, forteller Kent. I år gleder gutten seg til jul og forbinder det med fellesskap og gode tradisjoner.

Flere av barna i barnebyen har bodd mange steder, og ikke hatt noen form for stabilitet. – Det hullet kan vi fylle nå. Ved å gi barna langsiktig omsorg og trygghet, kom-mer de kanskje ikke skjevt ut senere. Håpet er at barna som bor her hos oss, kan tenke tilbake på livet sitt som voksne og si: ”Jeg hadde det i hvert fall bra ett sted.” Kommer en vi har tatt oss av tilbake hit om noen år for å vise barna sine hvor han eller hun har bodd – ja, da har vi oppnådd det vi ønsker. Vi vil gi dem røtter, en tilhørighet i livet, sier Kent.

Wenche og Kent jobber med å lære barna

TEMA TILHØRLIGHET

SOS-foreldrene Wenche Eli Borge

og Kent Halvorsen ønsker at barna i

barnebyen i Bergen skal oppleve trygg

tilhørighet.

FOTO

: SV

EIN

BR

IMI

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

FOTO

: SO

S FI

LIP

PIN

ENE

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

Page 9: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 9

at det går an å stole på andre mennesker, og at de skal føle seg hjemme hos dem. – Nå søker åtteåringen blikkene våre når vi er samlet med mange mennesker. Det er stort at han er blitt så trygg på oss, sier de.

Søsken sammenSOS-barnebyen i Bergen er et omsorgstilbud blant annet for søskengrupper. Et viktig mål for SOS-barnebyer er at søsken skal vokse opp sammen når det er til det beste for dem, og rundt tre fjerdedeler av alle barna i barnebyene bor sammen med biologiske søsken.

Dette bidrar til å skape kontinuitet i barnas liv, og tilhørigheten søsknene har til hverandre, brytes ikke. Slik får barna en sammenhengende livshistorie, en tråd gjen-nom livet og en trygghet om at noe er der for bestandig.

Grunnlag for hele livet– Når vi opplever tilhørighet, føler vi oss trygge. Dette tar vi med oss videre i livet. All uavhengighet starter med avhengighet. Mennesker som har opplevd trygg tilhørighet i barndommen, vil i større grad utvikle seg til å bli frie og selvstendige, sier Edvin Schei.

Samtidig er tilhørighet viktig også i vok-sen alder og bidrar til å skape vår identitet. Vi søker likesinnede gjennom venner, arbeid og foreninger. – SOS-barnebyer legger vekt på at barn og unge skal oppleve tilhørig-het både i familien, på skolen og i fritiden. Målet er at de skal bli trygge og selvstendige voksne som er en naturlig del av sitt sam-funn, med arbeid og egen familie, avslutter Synne Rønning.

* Av hensyn til barnas personvern er navnene endret.

TEMA TILHØRLIGHET

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

FOTO

: JO

RIS

LU

GTI

GH

EID

«All uavhengighet starter

med avhengighet. »

Edvin Schei

Page 10: SOS-magasinet nr. 4 2010

10 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

Hvordan er situasjonen i Swaziland?Situasjonen i landet er alvorlig. Hiv og aids er et enormt problem, og befolkningsveksten har stoppet opp. Barnedødeligheten er høy, og store deler av foreldregenerasjonen er borte på grunn av aids. Man antar at det nå er 120 000 foreldreløse barn i Swaziland, nesten 12 prosent av landets befolkning. At så mange barn vokser opp uten foreldre, vil ha stor innvirkning på landets framtid, og dette er den største utfordringen for Swaziland.

Hvilke utfordringer står landet overfor når det gjelder barns situasjon?Foreldreløse barn blir ofre for fattigdom og sult. Jeg møtte en ung kvinne på 23 år med to små barn. Da bestemoren døde tidligere i år, fi kk hun i tillegg ansvar for sine søsken,

nieser og nevøer. De er 15 mennesker som bor i et lite hus med to rom. Uten hjelp har de ingen mulighet til å klare seg. Den eneste utveien da vil nok være prostitusjon, som er utbredt i landet.

Jeg møtte også to hivpositive barn, som sannsynligvis ble smittet gjennom å selge kroppen sin. At barn må prostituere seg for å ha råd til mat, er vanskelig å godta. I tillegg er vold generelt et utstrakt problem.

Hvordan jobber SOS-barnebyer for å bedre barns forhold i Swaziland?Før var foreldreløse barn et samfunns-ansvar, men antallet er nå så stort at de tradisjonelle strukturene ikke lenger klarer å ta seg av barna. Lokalsamfunnet er rett og slett overbelastet. Konsekvensen er at det

trengs alternative omsorgstilbud, som for eksempel SOS-barnebyer.

Gjennom SOS-barnebyers programmer i Swaziland får 12 000 barn og voksne hjelp. SOS-barnebyer samarbeider også med andre organisasjoner for å styrke barns ret-tigheter i landet. Mange barn er traumatisert av vold eller død i nær familie, men i egne barneklubber får de psykososial hjelp i regi av SOS-familieprogrammene. Det kan hjelpe å snakke om problemer og bekymringer og bli kjent med barn i samme situasjon.

Hva gjorde sterkest inntrykk på deg under besøket i Swaziland?Landets alvorlige situasjon gjorde sterkest inntrykk, i tillegg til jenta på 23 med ansvar for 14 andre. Å hjelpe mennesker som henne gir store ringvirkninger. I SOS-familie-programmene er det de aller verst stilte som får hjelp, og da var det veldig godt å se de gode resultatene som SOS-Swaziland har oppnådd i forhold til å hjelpe det enkelte barn ut av fattigdomsspiralen. Swaziland har sterkt fokus på utdanning, og mange av dem som har fått støtte til skolegang, har nådd langt.

– ET OVERBELASTET SAMFUNN– En hel foreldregenerasjon er i ferd med å dø i Swaziland på grunn av aids, og antallet foreldreløse barn er så stort at lokalsamfunnet er overbelastet. Dette krever alternative måter å tenke på, forteller Cathrine Solheim i SOS-barnebyer Norge. Hun har nylig besøkt det afrikanske landet. Tekst: TORUNN W. GILJE

FAKTA

• Befolkning: 1,1 millioner.• Forventet levealder: 45 år (var 60 år

i 1997).• To tredjedeler av befolkningen lever i

fattigdom. • Hiv og aids-rate: minst 26 prosent,

kanskje så høy som 40.• 120 000 foreldreløse barn, minst

halvparten grunnet aids. Man regner med at dette tallet bare vil øke.

SWAZILAND

INNBLIKK PÅ BESØK I SWAZILAND

Programkoordinator i SOS-barnebyer

Cathrine Solheim har besøkt Swaziland.

FOTO

: CA

MIL

LA E

LVIK

PP k di t i SOS bb b

FOTO

: HA

RA

LD S

OLH

EIM

Page 11: SOS-magasinet nr. 4 2010

STORT&SMÅTTNOTISER

ECCO Walkathon hjelper barn i Burundi Ecco og magasinet ShapeUp gir sammen et bidrag på 50 000 kroner til SOS-barnebyer i Burundi gjen-nom Ecco Walkathon. I sommer tok sporty lesere i ShapeUp på seg skoene for en god sak. Ecco utlovte et bidrag på 50 000 kroner til SOS-barnebyer dersom leserne i ShapeUp klarte å innfri målet om å gå eller løpe 10 000 kilometer, og målet ble nådd!

ECCO Walkathon har eksistert i mange år og er veldig populært i land som Danmark og Tyskland. Dette er første gang arrangementet ble gjort virtuelt der kilometerne ble registrert på nett. SOS-barne-byer er en av tre organisasjoner som ECCO Walkathon støtter, og pengene går til en SOS-barneby i Burundi, et av verdens fattigste land.

I samlet tropp for barn: Hans Emil Ratvik fra SOS-barnebyer, Kristin Brekke fra Shape Up, markedsdirektør i ECCO Norge Torfi nn Kallevik og redaksjonssjef i Shape Up Nina Lødemel.

MAGGIE GYLLENHAAL ÅPNET SOS-BARNEBYOscar-nominerte Maggie Gyllenhaal, kjent fra fi lmer som Bat-man og Mona Lisa Smile, åpnet nylig SOS-barnebyen i Mumbai i India sammen med ektemannen Peter Sarsgaard. – Det er et privilegium for oss å promotere det viktige arbeidet til SOS-barnebyer, som gjennom 60 år har gitt barn over hele verden kjærlighet og trygghet i en familie, sier Gyllenhaal.

INVITER EN USYNLIG JULEGJESTStadig fl ere gjør det til en tradisjon å invitere en symbolsk jule-gjest ved å gi et bidrag til SOS-barnebyers julegjestaksjon, som mange fi kk i postkassene i november. Ved å støtte aksjonen gir du barn omsorg, trygghet og muligheten til å skape seg en sik-ker framtid. Bedre julegave kan ingen få. Du kan også betale direkte til kontonummer 8380.08.73730 (merk innbetalingen ”Julegjest 2010”).

III samlllettt ttropp for barn: Hans Emil Ratvik fra SOS barnebyer KrK isttitin

NY SOS-BARNEBY PÅ FILIPPINENE– Dere gir oss håp og muligheten til å vokse opp i et trygt hjem, sa lille Wendell til de norske støttespillerne som var med på åpningen av SOS-barnebyen i Bataan på Filippinene i august. Han er et av de 96 barna som hittil har fått en ny familie og en trygg framtid her. Barnebyen består av 12 familieboliger for 120 barn og ligger integrert i en stille og trygg bydel i Mariveles by, 173 kilometer fra Manila.

STSTSTSTSTSTSTSTOOOOOOOO TITITITTTTTISESESESEEEERRRRRR OOOTTTT

GA KUNST TIL BERGENBarn og voksne i SOS-barnebyen i Bergen kan glede seg

over ny kunst på veggene. Barnebyen har fått 10 bilder

i gave fra kunstneren Ciss Hilde Hauffen, som er bosatt

i Bergen. Bildene henger i blant annet familiehusene,

ungdomshyblene og felleshuset.

– Disse bildene er laget for å glede mennesker, og

for å gi dem noe å undre seg over, forteller Hauffen.

– Barn er det mest sårbare vi har i verden, og jeg ser på

SOS-barnebyers arbeid som noe av det viktigste huma-

nitære arbeidet som gjøres. De gir barn en god og trygg

oppvekst og muligheten til å utvikle seg.Følg SOS-barnebyer på Facebook! facebook.com/sosbarnebyer

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 11

Page 12: SOS-magasinet nr. 4 2010

VENNSKAPSHUSETDe SOS-frivillige i Nordland og Nord-Trøndelag har mye å henge fi ngrene i for tiden. Sammen skaper de Vennskapshuset i Peru, et symbol på samarbeid, vennskap og tilhørighet.

Tekst: MARTINE HAUGLAND

Vennskapshuset er ett av 12 familiehus i SOS-barnebyen som nå bygges i Juliaca i Peru. Frivillige i Nordland og Nord-Trøndelag er SOS-husbyggere og har som mål å samle inn 900 000 kroner. I Vennskapshuset vil 8–10 barn få et trygt hjem, en omsorgsfull familie og en ny start på livet.

Finner motivasjon i hverandre – Tilhørigheten i gruppa er helt klart en forutsetning for at vi klarer å oppnå det vi vil, sier Leif Erik Michaelsen i Bodøgruppa. De har holdt på med frivillighet i fl ere år, og samarbeidet har utviklet seg til å bli et venn-skap. Motivasjonen til å stå på fi nner de i hverandre, samt i elendigheten.

– Selvfølgelig kan det innimellom føles fånyttes å jobbe som frivillig. Det er jo, sam-menlignet med hvor mange foreldreløse barn som fi ns der ute, kun en dråpe i havet det vi gjør. Det er umulig å hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, fortsetter Michaelsen.

– Det gir så mye positiv energi å ha mulig-heten til å hjelpe andre. Det er virkelig den fi neste gave man kan få, legger gruppeleder Sissel Eriksen til.

Vennskapshuset som et symbol– Navnet Vennskapshuset ble dannet ut fra et vennskap og samarbeid mellom oss og Nord-Trøndelag, men symboliserer også kontakten mellom to vidt forskjellige kulturer , sier Ståle Bakken, fylkesleder for de frivillige i Nordland. Han forteller at inka-riket Peru er et svært fattig land. I regionen Puno, hvor barnebyen bygges, lever over 42 prosent av innbyggerne for under én dollar om dagen, og landet er preget av sosial nød, korrupsjon og rusmisbruk.

– Mange familier bor i hus uten innlagt

12 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

Flere barn blir allerede tatt vare på av SOS-barnebyer

i Juliaca. SOS-barnebyen skal åpnes i 2011.

FOTO

: MA

RTI

NE

HA

UG

LAN

D

FOTO

: MO

NIC

A M

AD

AR

IAG

A U

RIA

FOR SOS-BARNEBYERFRIVILLIGE

SOS-frivilliggruppen i Bodø. F.v. bak: Gruppeleder Sissel Eriksen, Emmy Votvik, assisterende

fylkesleder Trine Svendsgård. F.v. foran: Sigbjørn Eriksen, fylkesleder Ståle Bakken,

Leif Erik Michaelsen og Jan R. Svendsgård. Ikke til stede på bildet: Anne Karin Tenggren,

Stein Elvenes, Håkon Sandåker og Torild Jakobsen.

FOTO

: MO

NIC

A M

AD

AR

IAG

A U

RIA

Page 13: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 13

FOR SOS-BARNEBYERFRIVILLIGE

Vennskapshuset er et symbol på vennskap. Felix Hustad (7), Vetle Redergård (7) og Hannah Marie Wilhelmsen (6) går i gruppe gul i 2. klasse på Østbyen skole i Bodø. De tre er enige om at venner er noe alle bør ha.

– Hvis noen barn ikke har venner, pen-ger eller mamma og pappa, og ikke kan gå i barnehage, er det viktig å hjelpe dem, sier Hannah.

– Kanskje de voksne er opptatt og ikke

kan hjelpe alltid. Og hvis ingen gjør det, så kan jo barna sulte ihjel og dø, fortsetter Felix. – Eller bli helt alene, supplerer Vetle.

I oktober kom frivillige fra SOS-barne-byer for å snakke med klassen om Peru og Vennskapshuset. – Det er lettere for barna å vise iver og bli engasjert når de ser bilder og hører fortellinger. Da blir det mer levende, sier klasseforstander Sverre Eriksen.

Akershus: Ingrid Steen Malt, 91 82 30 09Buskerud: Grith Overgaard Fosnæs, 93 44 51 14Finnmark: Rosel Olsen, 95 04 66 15Hedmark: Eva Bækkel, 99 01 83 06/Astrid Thorshaug, 95 99 38 50Hordaland: Svein-Erik Rastad, 97 73 69 86Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland, 95 12 55 60/Gerd Watten, 90 93 58 74Nordland: Ståle Bakken, 95 90 13 31Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan, 99 58 24 12Oppland: Unni B. Kristiansen, 41 84 67 60

Oslo: Tonje Ruud Camacho, 95 10 17 24Rogaland: Ragne Rødstøl, 91 82 35 07Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen, 48 27 55 96Svalbard: Anne Lise K. Sandvik, 91 71 31 63Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg, 41 21 56 10Telemark: Sissel Berit Hoell, 91 36 50 81Troms: Inger Jentoft Luther, 90 95 94 01Vestfold: Bente Hammer, 90 20 56 81Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen, 95 80 43 95

– ALLE BØR HA VENNERI fl ere år har 2.-klassetrinnet ved Østbyen skole i Bodø vært engasjert i SOS-barnebyer. I år er det Vennskapshuset og barna i Peru som får oppmerksomheten.

vann og toalett. En gjennomsnittsfamilie har mange barn, men ressurser til å brødfø kun ett. Fedrene i familiene jobber ofte for storbønder, og det er ikke uvanlig at de får brennevin som betaling. Barna blir overlatt til seg selv på gata, og fl ere må ty til barne-prostitusjon, forteller Bakken.

– Vi trenger all den hjelpen vi kan få for å nå målet vårt om å fi nansiere byggingen av Vennskapshuset. Alle kan bidra, for eksem-pel ved å bli fadder eller støtte opp om lokale arrangementer og konserter. Du kan også gi grasrotandelen til SOS-barnebyer Nordland når du tipper, helt gratis, avslutter fylkeslederen.

• Det fi nnes i dag 10 SOS-barnebyer og totalt 35 SOS-programmer i Peru.

• SOS-barnebyen i Juliaca skal åpnes i begynnelsen av 2011.

• 126 barn vil få et nytt hjem og en trygg oppvekst her.

FAKTA SOS-BARNEBYEN I JULIACA

ØNSKER DU Å BIDRA SOM SOS-FRIVILLIG?Se sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

Felix Hustad (7), Hannah Marie Wilhelmsen (6) og Vetle Redergård (7) hjelper barn i Peru.

FOTO

: MA

RTI

NE

HA

UG

LAN

D

Page 14: SOS-magasinet nr. 4 2010

14 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

BARN HJELPER BARN

SOS-ambassadør Klaus Sonstad har vært på turné for SOS-barnebyer. I Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo opptrådte han på solsikkefester 13.–16. september. Disse ble arrangert for å si takk til norske barn for innsatsen de gjør for barn i SOS-barnebyer over hele verden. Barnehager og skoler samler inn mer enn åtte millioner kroner i året til SOS-barnebyers arbeid. Mer enn 600 barnehager støtter SOS-barnebyer og kan kalles en Solsikkebarnehage.

Solsikkeparade Hundrevis av barnehagebarn gikk i sol-

sikkeparade gjennom sentrum i de fi re byene og satte et fargerikt preg på bybildet. Stor kreativitet og godt humør frambringet mange fl otte solsikkebarn. Med en lang rekke av barn, kledd i gult og med mange varianter av solsikkekostymer og ansiktsma-ling, måtte man bare bli glad når opptoget gikk forbi.

Stor stemning på konsert– Har dokker det bra? roper Klaus og får et rungende ”JA!” tilbake. Stemningen er høy, barna klapper, danser og synger med. Når Klaus oppfordrer dem til å legge seg ned på

gulvet og være små solsikkefrø som vokser når de får sol, varme og omsorg, blir det liv i salen og hundrevis av små hender strekker seg mot taket og vokser seg store.

– Akkurat som solsikken trenger omsorg og stell, slik trenger barn kjærlighet og god-het for å vokse og ha det godt. Det får barna i SOS-barnebyer, forteller Klaus.

Øvd på SolsikkesambaKristin Stensland, fagarbeider i Kjøkkelvik barnehage i Bergen, forteller at barna hadde gledet seg i lang tid. De hadde pyntet seg med fl otte kostymer og øvd på solsikke-

Feiret Solsikkebarnas – Selv om jeg er liten og jorda den er stor, så kan jeg hjelpe andre barn fra her hvor jeg bor, sang SOS-ambassadør Klaus Sonstad under høstens solsikketurne.

Tekst: LENE MOEN VIK Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG

Page 15: SOS-magasinet nr. 4 2010

OMVENDT JULEKALENDER FOR SKOLER

Gi en gave istedenfor å få – bli med på Omvendt julekalender på våre skolenett-sider. Også i år kan skoleklasser åpne en ny luke i kalenderen hver dag fram til jul og få historier i bilder og fi lm om barn over hele verden.

SOS-barnebyer oppfordrer elevene til å gjøre en jobb i adventstiden for å tjene penger til kalenderen, som å vaske huset, gå tur med hunden eller rydde. I en tid hvor julen handler mye om å få, kan elevene nå også få være med på å gi.

Mer informasjon fi nner du her: sos-barnebyer.no/skole

Kontakt oss gjerne på [email protected] eller telefon 23 35 39 48.

BARN HJELPER BARN

innsatsFO

TO: C

INTI

A C

AB

RER

A

24.12.LAND MED

SOS-BARNE-BYER

SOS-SYMBOL

(BLOMST)

LAND

DAMP

IDRETTMED

SALTOIKKE

RIKTIG

NEVNTE

FORHEN-VÆRENDE

BÅT VIPADLER I

SØRGELIG

BY I SØR-AMERIKA

DRO HVIS

IKKE

LISSEFOTTØY

EUROPA-MESTER-

SKAP

SOS-KRYSSORD

Løsningen fi nner du på våre nettsider sos-barnebyer.no (Gå inn på «For faddere»).

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 15

sambaen som skulle avslutte konserten. Barna fra Kjøkkelvik stod foran på scenen og lærte bort dansen til resten av salen. – Det var ikke så vanskelig, og veldig morsomt, fortalte de.

Været i Bergen varierer ofte, men det var oppholdsvær under hele paraden, og da alle var kommet inn i Grieghallen bøttet regnet ned. Men Solsikkebarna skapte solskinn innendørs!

– Det var et fl ott arrangement og fi nt å gi en takk for innsatsen barn gjør for andre barn, sier Stensland.

Klaus Sonstad holdt solsikke-konserter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo i september.

Page 16: SOS-magasinet nr. 4 2010

16 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

En foreldreløs liten gutt i Angola. Alene i en by der de fl este har nok med å klare seg selv. Uten noen til å gi ham den livsviktige omsorgen og tilhørigheten alle barn trenger.

Likevel er Antonio en av de heldige i et land med over en million foreldreløse barn. Han ble tatt med til en SOS-barneby, hvor han har fått et hjem med en ny mamma og tre nye søsken. Her skal han vokse opp og høre til i en trygg familie.

Tekst: SYNNE RØNNING Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG

DEN HELDIGE

FOTOREPORTASJE ALENE I ANGOLA

Page 17: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 17

FOTOREPORTASJE ALENE I ANGOLA

Page 18: SOS-magasinet nr. 4 2010

18 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

FOTOREPORTASJE ALENE I ANGOLA

ANTONIO er trolig rundt to år gammel og har hatt en tøff start på livet. Den nye tilhørigheten til SOS-moren, familien og barnebyen vil gi ham trygghet og en bedre fortsettelse på sin historie.

Page 19: SOS-magasinet nr. 4 2010

STORESØSTER MARIA synes det er koselig med en ny lillebror og hjelper ham gjerne. Selv går hun i 1. klasse ved SOS-skolen. Når Antonio er blitt trygg i barnebyen og er klar for det, skal han begynne i SOS-barnehagen.

ETTER BARE NOEN DAGER i barnebyen begynte Antonio å kalle SOS-moren sin for mamma. Hun vil gi ham all den kjærligheten og omsorgen et barn trenger, gjennom hele oppveksten.

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 19

FOTOREPORTASJE ALENE I ANGOLA

Page 20: SOS-magasinet nr. 4 2010

20 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 1 2010

DET VIKTIGE

VALGET– Barn står mitt hjerte veldig nært, og jeg vil bidra til å hjelpe dem, sier Elsa Krussand (72). Hun har valgt å testamentere alt hun eier til SOS-barnebyer.

Tekst: CAMILLA GILJE THOMMESSEN Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG

Elsa Krussand langer innover i Krokskogen fra Sollihøgda. – Dette er mitt favorittområde. Jeg drar ofte hit, gjerne to–tre ganger i uka. Det er så nydelig her.

Hun er sprekere enn 72-åringer fl est og går helst på tur alene. – Hvis noen skal bli med, må de være yngre, sier hun. Underforstått, de må kunne klare å holde følge. Ingenting skulle tilsi at denne damen trenger å tenke på at livet en dag tar slutt. Likevel har Elsa gjort seg mange tanker rundt nettopp dette, og hun har tatt et viktig valg.

Gir arven til SOS-barna– Jeg er ved god helse, og jeg er veldig sprek, men det forhindrer ikke at man tenker på døden. Jeg har bestemt at SOS-barnebyer skal arve alt mitt jordiske gods når den tid kommer, sier Elsa. Hun ble enke for 12 år siden og har ikke barn. Elsa og ektemannen ble SOS-faddere på 1970-tallet og har hatt fl ere fadderbarn gjennom årene.

– Jeg vil bidra til å hjelpe barn, de står mitt

hjerte veldig nært. Og jeg stoler på SOS-barne-byer og vil at de skal disponere pengene som de best kan. Det er de fl inke til. Jeg er fadder for SOS-barnebyen i St. Petersburg nå, og synes barnebyen virker veldig bra. Det er fan-tastisk å se de strålende ungene. Jeg føler meg helt trygg på valget mitt, konstaterer Elsa.

Må ikke gi hele arven– En testamentarisk gave er en stor tillits-erklæring, og stadig fl ere velger å tilgodese SOS-barnebyer i sitt testamente, forteller Turid Weisser i SOS-barnebyer. – En slik gave er viktig for det langsiktige arbeidet vårt. Det gjør at vi kan planlegge inn i framtida og gi nye generasjoner barn muligheten til omsorg og en trygg oppvekst. Vi er veldig takknemlige og ydmyke overfor den tilliten Elsa Krussand og andre testatorer viser oss.

Selve prosessen rundt det å skrive testa-mente opplevde Elsa Krussand som veldig enkel, noe Turid Weisser kan bekrefte.

– Mange tror nok at det å skrive testamente er en komplisert sak, og det er kanskje grun-nen til at kun seks prosent av Norges befolk-ning har valgt å opprette testamente, sier hun.

En annen myte er at man må gi en stor sum hvis man først skal skrive testamente. – Men vi er takknemlige for både små og store gaver til vårt arbeid for å gi barn et trygt hjem. Man må ikke gi bort hele arven – det er fullt mulig å gi deler av arven til et humanitært formål. Slik kan livsarvinger også få sin del. En testamen-tarisk gave til SOS-barnebyer er dessuten fritatt for arveavgift og vil i sin helhet komme vårt arbeid til gode, sier Weisser.

God følelseArven fra Elsa Krussand består blant annet av en leilighet i Oslo og et landsted i Hed-mark – en arv som vil gi mange barn en trygg oppvekst og framtid. Elsa ønsker at SOS-barnebyer skal bruke pengene der det er mest behov.

– Det gir en god følelse å vite at man er til for noe, at det kommer noen etter meg som vil få glede av det som var mitt når jeg er borte, avslutter Elsa. Innen den tid skal det gås mange turer i Krokskogen, både på ski og på beina.

ARTIKKEL TESTAMENTARISKE GAVER

Page 21: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 21

ARTIKKEL TESTAMENTARISKE GAVER

Ønsker du en ufor-pliktende samtale om arv og testamente, ta kontakt med Turid Weisser:

• Tlf.: 23 35 39 49 • E-post:[email protected]

FAKTA TESTAMENTARISKE GAVER

• SOS-barnebyer tilbyr gratis advokathjelp ved opprettelse av testamente.

• Dersom du ikke har livsarvinger, er det opp til deg selv å bestemme hvor mye som skal testamenteres bort.

• Hvis du er gift, har barn eller barnebarn, kan du testamentere bort en tredjedel av det du etterlater deg.

• Har du felleseie eller sitter alene i uskiftet bo, kan du kun disponere din egen del, og du kan ikke testamentere bort mer enn en sjettedel.

• For å sette opp et testamente på egen hånd trenger du to vitner over 18 år. Vit-nene skal ikke være i slekt med deg og ikke være tilgodesett i testamentet.

Page 22: SOS-magasinet nr. 4 2010

28. september åpnet Fagforbundets barneby i Huambo i Angola. Det har vært en lang og spennende vei fram til en ferdig barneby, og det var 19 svært forventningsfulle tillits-valgte og ansatte i Fagforbundet som var med på åpningen.

– Å komme inn i barnebyen var som å få alle helligdager på en gang, med høytid og andakt. Jeg har aldri opplevd å ha slike måker som fl akser i magen av spenning – tror jeg må tilbake til jeg var barn for å huske en slik overveldende opplevelse

og spenning, forteller Torild Holmedal fra Nordland.

God kontakt med barnaMedlemmer og ansatte i Fagforbundet har jobbet sammen i fem år for å fi nansiere barnebyen. Stein Gulbrandsen, medlem av arbeidsutvalget, er en av drivkreftene bak engasjementet.

– Nesten fem tusen medlemmer i Fagfor-bundet er trukket i lønn hver måned for å bidra til å bygge barnebyen. Jeg er stolt og

DEN STORE REISEN – Vi håper at SOS-barnebyen blir det gode hjemmet og springbret-tet for personlig utvikling som alle barn fortjener, sa Stein Gul-brandsen, en av drivkreftene bak Fagforbundets barneby i Angola, da denne ble åpnet i høst. Tekst og foto: TURID WEISSER

22 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010

SOS-PARTNERE FAGFORBUNDET I ANGOLA

FAKTA

• Fagforbundet er LOs største forbund med ca. 315 000 medlemmer og organiserer arbeidstakere i kommu-nale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter.

• Prinsipper: omtanke, solidaritet, og samhold – OSS.

• Medlemmer og ansatte i Fagforbun-det har siden 2005 fi nansiert byg-gingen av SOS-barnebyen i Huambo i Angola og skal nå bidra til driften.

• I et land preget av langvarig borgerkrig og fattigdom vil Fagforbundet gi barn en trygg oppvekst og skolegang.

FAGFORBUNDET

Rune Aasen (t.v.) og Stein Gulbrandsen fra Fagforbundet drar ikke hjem uberørt av møtet med barna i SOS-barnebyen i Huambo.

Page 23: SOS-magasinet nr. 4 2010

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 4 2010 23

• ABB• Ansatte i SAS• Axellus• Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS• Finn.no• Hjelp 24• JM Byggholt AS• Kruse Smith Entreprenør AS• Lilleborg • Macama• NetCom AS• Nexans• NSB og Mantena• OBOS• Odfjell Drilling AS• Oslo Sporveiers Arbeiderforening• Pierre Robert Group• Prosafe• Prosafe Production• Rolf Døvle• Rom Eiendom As• Rotary• Skretting AS• SOS-frivillige i Troms, Nordland, Nord-

Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark, Rogaland, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Øvre Hallingdal

• Stiftelsen Balder• Stokke• Stor-Bergen Boligbyggelag• Stormberg• Teller• Vallenus AS

SOS-husbyggere fi nansierer byggingen av ett eller fl ere familiehus i ulike SOS-barnebyer. Et familiehus gir hjem til 6–10 barn og SOS-moren deres. Husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskost-nader. Slik bidrar SOS-husbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner.

SOS-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i bygge-prosessen. Når barna er fl yttet inn, kan SOS-husbyggerne bli faddere for barna.

SOS-husbyggere kan være bedrifter, organisasjoner, frivillige eller privatpersoner.

For mer informasjon, kontakt Nina Edholm på telefon 23 35 39 57 eller e-post [email protected]

SOS-HUSBYGGER

glad over å være tillitsvalgt i et fagforbund som har evne og vilje til å vise solidaritet, langt utover våre landegrenser, sier han.

SOS-barnebyen i Huambo består av 12 familiehus, barnehage, skole og familiepro-gram, og familiehusene har fått navn etter ulike fylker i Norge. Det oppsto raskt god kontakt mellom barna og de besøkende, noe Arnt Jensen kan bekrefte:

– Det sterkeste var å oppleve barna i Finnmarkshuset. De var fl otte og livlige unger, og jeg spilte fotball med guttene. Vi ga barna noen badeballer som de begynte å leke med. Da tok den lille jenta i huset to baller og la dem i skapet sitt – hun hadde aldri hatt noe slikt og ville ta vare på dem. Det var fantastisk å se at barn som har hatt en vanskelig start på livet, kan utstråle en slik glede, sier han.

Sterke møter i et herjet landSOS-barnebyen ligger en 10 timer lang busstur fra hovedstaden Luanda. Kjøretu-ren viste tydelig at Angola er et land preget av en mangeårig borgerkrig, lemlestede mennesker, landminer og enorm fattigdom. Medlemmene i Fagforbundet ble også kjent med SOS-familieprogrammet som er en viktig del av SOS-barnebyen. De møtte fl ere familier i lokalsamfunnet som får hjelp gjennom pro-grammet og fi kk høre sterke historier.

– Fagforbundets barneby er et strålende eksempel på hva norsk grasrotengasjement og dugnadsånd kan føre til. Tusener av medlemmer bidrar til en betydelig forbe-dring av hverdagen til barn i Huambo. Denne type folkelig engasjement er et svært viktig element i internasjonalt solidaritetsarbeid, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern.

Bidrar til videre driftOgså Norges ambassadør i Angola, Jon Vea, var imponert. – Fagforbundet har her tatt et enestående initiativ og et langsiktig ansvar for barn som ellers ikke ville hatt noen framtid. Gjennom engasjementet for Fagfor-bundets barneby synliggjør de solidaritet og omtanke for de svakeste blant de svake, de foreldreløse barna, sier han.

Samarbeidet med Fagforbundet fortset-ter ved at de skal bidra til å fi nansiere driften av barnebyen. – Dette er vårt ansvar, og vi må få tilhørighet til barnebyen slik at ansva-ret sitter i ryggmargen. Etter denne turen er det umulig for meg å gi slipp på barnebyen, noen gang, sier Torild Holmedal.

ALL

E FO

TO: F

YDIS

AS

P O

RM

ÅS

EN

Tusen takk for støtte og engasjement:• ABB • Ansatte i SAS • F.H. Lorentzen AS• Grieg Foundation • Kruse Smith Entreprenør AS • NetCom • NSB og Mantena• Rolf Døvle• Rom Eiendom AS• Stiftelsen Balder• Stokke • The Performance Group • UngSOS (Frivillige for SOS-barnebyer)• Vallenus AS

NY SOS-BARNEBY I SWAZILAND ÅPNET

SOS-barnebyen i Siteki i Swaziland åpnet i høst og vil gi 120 barn et trygt hjem. Helse- og utdanningstilbudet i barnebyen kommer også 875 vanskeligstilte familier i lokalsamfunnet til gode. Mange viktige bidragsytere fra Norge var til stede under åpningen.

Page 24: SOS-magasinet nr. 4 2010

SVEIN GRØNNEMReturadresse:SOS-barnebyer

PB 733 Sentrum0105 Oslo

B-Postabonnement

SOS-BARNEBYER ØNSKER DEG OG DINE EN RIKTIG GOD JULDu bidrar til å gi barn en omsorgsfull familie, et trygt hjem og en bedre framtid. Tusen takk!

FOTO

: SYN

NE

NN

ING

Bli SOS-fadder på sos-barnebyer.no eller ring 02210.

En ekstra takk til alle som har vervet nye faddere og alle som har registrert SOS-barnebyer som mottaker av Grasrotandelen.