SultkataStrofen på afrikaS Horn side 02papirløSe barn i Zimbabwe side 12

teStamentariSke gaver side 21kvinnerS rettigHeter side 22

SiDe 4–9

bolivia: Hjelper barna gjennom mødrene

et magaSin fra SoS-barnebyer / nr 3 • 2011

leDer2

deT sTore bildeT

over ti millioner mennesker i østre afrika er utsatt for hungersnød etter den verste tørkekatastrofen på 60 år. familier har mistet husdyr og avlinger, og matvare-prisene har steget med 270 prosent.

millioner av barn lider av feilernæring, dehydrering og diaré, og risikerer å dø. Den alvorlige situasjonen for befolkningen på afrikas Horn har vart siden november 2010 og forventes ikke å bedres før i 2012. verst er situasjonen i Somalia, men også kenya, etiopia, uganda, Djibouti og eritrea

en verden av omsorg«Machismo-kulturen» er sterk i store deler av Latin-Amerika, og det antas at 40 prosent av latinamerikanske kvinner er utsatt for fysisk vold i familien. Det er vanlig å skylde på den maskuline kulturen som preger området og generell mangel på respekt for kvinner. Utilstrekkelig lovverk, sammen med fattigdom og en utbredt voldskultur, er også medvirkende faktorer. Ofte ender kvinner opp alene med omsorgen for barna.

I denne utgaven av SOS-magasinet ser vi på hvordan SOS-familieprogram i Bolivia støtter vanskeligstilte familier og spesielt alenemødre. Det fokuseres blant annet på kvinner og barns rettigheter. Soy una persona tambien – jeg er også en person – er et program for og om kvinner som bidrar til å bekjempe ”machismo”-holdninger og øke omsorgen for hverandre. Gjennom å styrke kvinnene er målet at familiene skal holde sammen og skape seg en bedre hverdag, slik at barna ikke blir overlatt til seg selv.

I sommer har terrorhandlingene i Oslo og på Utøya rystet en hel verden. Våre tanker går til alle som er berørt. Tragedien har som vi alle vet vakt enorm oppmerk-somhet, og SOS-barnebyer Norge har fått et stort antall kondolansehilsener fra mange land. Blant annet ble det i SOS-barnebyen i Angkor-Siem Reap i Kambodsja holdt minnestund for ofrene i Norge. Det gjør inntrykk og varmer at de tar del i vår sorg og vårt tap, så langt unna og med sin egen dramatiske historie som bakgrunn.

I en annen del av verden kjemper barn og voksne fortsatt for livet i nok en katastrofe. På Afrikas Horn har regnmangel ført til den verste tørken på 60 år, og ti millioner mennesker mangler nok mat. Barna og deres familier i de sultrammede områdene trenger akutt bistand, og SOS-barnebyer har igangsatt omfattende nød-

hjelp. 40 års arbeid i det østlige Afrika har gitt oss inngående kjennskap til regionen, og gjennom eksisterende pro-

grammer er SOS-barnebyer godt rustet til å gi effektiv nødhjelp til mange katastroferammede.

Omsorg er som kjærlighet – den blir ikke mindre av å deles. Hele verden omfavnet oss etter 22. juli, og nå kan vi la omsorgen gå videre til barna på Afrikas Horn.

sulTkaTasTrofen på afrikas HornSoS-barnebyer utgis av Stiftelsen SoS-barnebyer norge, mariboesgt. 13, postboks 733 Sentrum, 0105 oslo Telefon: 23 35 39 00 e-post: sos@sos-barnebyer.noansvarlig redaktør: Svein grønnernredaktør: Camilla gilje thommessen

design og layout: itera gazetteTrykk: Color print norge aSopplag: 139 000forsidefoto: bjørn-owe Holmbergred. avsluttet: 05.08.11kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

Svein grønnern generalsekretær

Det Store bilDet 3

deT sTore bildeTEt trygt hjem for alle barn

SoS-barnebyer internaSjonalt

Stiftet i 1949 av østerrikeren Hermann gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Den første SoS-barnebyen ble etablert i imst i tyrol.

SoS-barnebyer arbeider for å gi barn et trygt hjem ved å styrke deres egen fami-lie eller gi dem en ny familie i en barneby.

SoS-barnebyer er etablert i 132 land, og over to millioner barn og deres familier får hjelp gjennom mer enn 2100 SoS-program.

SoS-barnebyer sørger for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, samt påvirking av myndigheter og beslutnings-takere. Slik kan forholdene for barn, familier og lokalsamfunn over hele verden endres til det bedre.

SoS-barnebyer norge Snart 100 000 SoS-fadderskap og 150 000 øvrige givere.

bedrifter, skoler, barnehager, organi-sasjoner og privatpersoner bidrar med støtte. 550 frivillige over hele landet. SoS-barnebyen i bergen åpnet i 2009.

foto

: So

S-a

rk

iv

vår viSjonalle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

vårt oppDragSoS-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.

er hardt rammet. Mange er drevet på flukt og bor nå i flyktningleirer som er i svært dårlig forfatning.

SoS-barnebyer har jobbet på afrikas Horn i 40 år, og har lokalt ansatte, god logistikk og solid kunnskap om regionen. Det er igangsatt nødhjelpstiltak for å hjelpe barn og deres familier i Somalia, etiopia og kenya. Det deles ut mat, høyproteinpro-dukter og medisiner. Samtidig jobbes det med vannrensing, utbedring av de sanitære forholdene, vaksinering og mobile klinikker.

du kan Hjelpe barna:• Bli Katastrofe-fadder på

www.sos-barnebyer.no

• Gi et bidrag til kontonummer 8380 08 73730 (merk innbetalingen «afrikas Horn»).

• Send en SMS med kodeord Håp til 2090 (kr 200).

sulTkaTasTrofen på afrikas Horn

mariaS mot

4 møDre i bolivia

mariaS motpmaria (38) ville vekk fra en voldelig mann. med sju barn prøver hun

– med SoS-barnebyers hjelp – å starte et nytt liv i tarija i bolivia. tekst og foto: bjørn-owe Holmberg

møDre i bolivia 5

6

Mange av Bolivias kvinner flykter fra voldelige menn. Håpet er en bedre tilværelse og en tryggere framtid for barna.

Maria fra Sucre i Bolivia ble slått av mannen sin. Hun ble slått ofte. I fjor fikk hun nok, tok med seg sju barn og flyttet fra byen. Maria dro til Tarija, helt sør i landet. Hun hadde ingen jobb, ville bare vekk, til noe bedre.

Men i Tarija ventet en annen virkelighet. Hit flytter tusenvis av mennesker fra små landsbyer og gårder i jakten på en jobb. Job-bene er få, menneskene stadig flere.

sTore konTrasTerSentrum av Tarija minner om en spansk by, med brosteinbelagte torg, palmer og fortaus-kafeer med kelnere i hvite skjorter. Det spises og det drikkes vin. I utkanten av byen er bildet et annet. Her vokser fattigområdene. Disse «barrios» blir større og større for hver dag som går. Stadig flere uten jobb kommer til byen, stadig flere arbeidsledige blir i byen.

I et av murhusene i utkanten av Tarija bor Maria i dag. Utenfor står en eldre indianer-

kvinne. Gjennom en slags metalldør som dras opp og ned, ser vi rommet i det grelle lyset fra en naken lyspære. Ingen vinduer, ikke noe vas-kested eller toalett, bare et ildsted i et hjørne. To senger, ett skap. Hele livet for åtte mennesker.

barna var alene Hjemme– Barna var hjemme alene store deler av dagen etter at vi flyttet hit, mens jeg var ute og lette etter en jobb, forteller Maria. Hun prøvde å opp-søke mannen i Sucre, for å få økonomisk hjelp til å ta seg av barna. Men hun fant ham ikke og måtte dra tilbake til Tarija med uforrettet sak.

Så fikk hun høre om SOS-barnebyers familieprogram og tok kontakt. SOS-barne-byer har et dagsenter for barn i Tarija. Der fikk hun plass til de yngste barna, og hjelp til å få skoleplass for de eldre. Det gjorde at hun kunne dra til kommunehuset flere dager i uken for å høre om det var en jobb til henne. Til slutt fikk hun jobb som gatefeier, en jobb hun har i

møDre i bolivia 6

Sju barn og ett lite rom uten strøm og varme i 2000 meters høyde er marias hverdag.

7møDre i bolivia

dag. Lønna er ikke høy, men hun klarer å betale husleie og har fått kjøpt de to sengene og litt utstyr. På dagsenteret betaler hun det hun har muligheten til, resten dekkes av SOS-barnebyer.

nøkTerne drømmerMaria har nøkterne drømmer for framtida.

– Jeg ønsker bare å klare meg, sier hun. – Av og til er jeg redd for hva som vil skje med barna mine. Jeg er ikke helt frisk, jeg har problemer med ryggen. Det er vanskelig når jeg har den jobben jeg har.

– Barna snakket bare quechua da de kom hit, men nå snakker alle spansk. Den yngste datteren gjør store framskritt. Jeg håper jeg klarer å ta vare på dem, sier hun forsiktig.

For mange er det å klare hverdagen mer enn nok utfordring. 38 år, sju barn, ett lite rom uten strøm og varme i 2000 meters høyde, hvor det fort blir rundt null grader på natta – da skal man ha mot for ikke å gi opp.

Av og til er jeg redd for hva som vil skje med barna mine. Jeg har problemer med ryggen. Det er vanskelig når jeg har den jobben jeg har.

«

gjennom SoS-barnebyer får maria og barna hjelp til å klare seg. barna har fått dagsenter- og skoleplass.

8 møDre i bolivia 8

Over halvparten av innbyggerne i byen Tarija sør i Bolivia har kommet flyttende fra landsbygda rundt og fra andre områder i landet. Det er på jakt etter inntekt. Det er få jobber i Tarija, ingen industri og arbeidsmarkedet er presset. Derfor livnærer mange seg av å selge ting på gata og markeder, noe som ikke gir høye inntekter. Fat-tigdommen er stor.

enslige mødreMaria Santos har vært sosialarbeider i Tarija i 19 år. Hun jobber nå i SOS-familieprogrammet som hjelper 2000 familier i lokalmiljøet.

– Mange av deltakerne i familieprogrammet er enslige mødre. Andre har ektefeller, men det er kvinnene som har arbeid. Flere av disse kvinnene jobber som hushjelp, men dette er hardt arbeid og lange dager. Mange går derfor over til å starte sin egen lille salgsbod, forteller Maria.

barneT i senTrumFamilieprogrammet har fire fokusområder, i prioritert rekkefølge:1. Barnet: skolegang, helsetjenester, dagsenter.2. Kvinnene: seminarer med vekt på å bygge selvtillit,

kurs i å starte mikrobedrifter, lån for å starte egen virksomhet.

3. Familien: parterapi, helseopplysning, opplæring i barns rettigheter, familieveiledning.

4. Lokalsamfunnet: danne familiegrupper som kan støtte hverandre, utbedre vann- og sanitærforhold, gi informasjon om hvilke rettigheter familiene har, arrangere møter med myndighetene.

Gjennom å styrke omsorgspersonene, og da særlig mø-drene, gis barna en bedre og mer stabil oppvekst. Ofte har kvinnene vært undertrykt gjennom lang tid, og de trenger ny tro på seg selv som foreldre. En viktig del av

Hjelper barna gjennom møDrene– Jeg har fulgt mange barn fra de var små til de nå er flotte ungdommer som tar utdanning. Det gir meg tro på at arbeidet nytter, sier maria Santos (47), sosialarbeider ved SoS-familieprogrammet i tarija.

tekst: lene moen vik

foto

: le

ne

mo

en

vik

foto

: le

ne

mo

en

vik

Barn i Bolivia

• 4,1 millioner barn i Bolivia er under 14 år, det utgjør 44 % av befolkningen. Familiene er store, 10–12

barn er vanlig på landsbygda.

• Bolivia har den høyeste spedbarnsdødeligheten i

Latin-Amerika.

• 50 % av barna i Bolivia lever i fattigdom (2001).

• 3 av 10 barn lider av kronisk feilernæring.

• 22 000 barn under 12 år dør hvert år av sykdommer

som lett kan kureres med medisinsk behandling.

• 2 av 10 barn har ikke fødselsattest, og får ikke

gå på skole.

• 2500 barn blir foreldre-løse hvert år i Bolivia. Mor

dør, og far er ikke der for å ta seg av familien.

• 1 av 100 jenter mellom 12 og 13 år har barn.

• 11 av 100 jenter mellom 14 og 17 år har barn.

– gjennom å gi mødrene tro på seg selv som foreldre, ser vi at barna får det bedre, forteller SoS-sosialarbei-der i tarija, maria Santos. ved dagsenteret blir barna tatt hånd om slik at mødrene kan arbeide.

9møDre i bolivia 9

MisBruk og vold

Seksuell vold i familien er et stort problem. Fedre, stefedre og onkler forgriper seg på barn. Overgrepene holdes skjult, og mørketallene er store. SOS-barnebyer samarbeider med andre organisasjoner for å fore-bygge vold og seksuelle overgrep i familien.

800 000 barn mellom 7 og 17 år må arbeide. Det er mye misbruk og vold mot disse barna, som ikke har noen rettigheter i arbeids-livet.

sos-barnebyer Bolivia• 9 SOS-barnebyer gir

1082 foreldreløse og sårbare barn en trygg oppvekst

• 3 SOS-skoler for mer enn 2000 barn

• 4 SOS-yrkesopplærings-sentre for 3600 elever

• 17 SOS-familieprogram hjelper 12 700 barn og voksne

Mange av deltakerne i SOS-familieprogrammet er enslige mødre. Andre har ektefeller, men det er kvinnene som har arbeid.

«

arbeidet i SOS-familieprogrammet er å styrke selvtilliten til mødrene.

Maria synes det er lett å se resultater av arbeidet sitt. Familier som har fått hjelp gjennom familieprogrammet, klarer seg bedre, de bedrer sin økonomi og har generelt en god utvikling.

mange Tar uTdanningFlere av barna snakker kun lokalspråket quechua når de begynner ved SOS-dagsenteret. Her snakkes det spansk, slik at barna lærer seg det før de begynner på skolen, der undervisningen foregår på spansk.

– Siden jeg har jobbet så lenge her, har jeg fulgt mange barn fra de var små til de nå er flotte ungdom-mer som har fått utdanning, de første har blitt uteksa-minert fra universitetet. Det gir meg tro på at arbeidet nytter. Jeg har gjort en liten innsats for disse barna,

men ser at det har hatt stor innvirkning på deres liv, forteller Maria.

foreldrene må følge oppMen Maria opplever også vanskelige og tunge saker.

– Det er tilfeller hvor jeg ser at barn lider, uten at foreldrene er villige til å gjøre en innsats for å bedre forholdene. Da er det tungt å ha den jobben jeg har. Et eksempel er Stefanie, ei jente på ni år som er født med vannhode og har store handikap. Moren hennes er ikke villig til å følge opp legebehandlingen. Vi ser at hun kunne vært enda friskere om moren hadde fulgt godt opp. Det er vanskelig for meg. Grunnen til at jeg fortsatt er i denne jobben, er at jeg er dedikert til arbeidet med barn. Jeg elsker å jobbe med barna og deres familier, og se at det tross alt betyr noe.

ved dagsenteret blir barna tatt hånd om slik at mødrene kan arbeide.

vanessa (12) går på SoS-skolen i tarija. på fritiden hjelper hun moren med å selge klær og leker på markedet. Det finnes 800 000 barnearbeidere i bolivia, og vanessa, som er en engasjert ung jente, jobber for disse barnas rettigheter.

800 elever får utdanning ved SoS-skolen, som er en barne- og ungdomsskole.

foto

: le

ne

mo

en

vik

foto

: bjø

rn

-ow

e H

olm

be

rg

Tema SiDetittel10

ny sos-barneby i rwanda

6. mai ble Rwandas fjerde SOS-barneby åpnet av prinsesse Benedikte av Danmark. Barnebyen ligger i Kayonza, 77 km fra hovedstaden Kigali. I dette området er det utbredt fattigdom, og mange barn lever under ekstremt vanskelige forhold. Ifølge Unicef har nesten ingen tilgang til skole og mange må arbeide for lav lønn. Barna er også svært utsatt for å bli smittet av hiv. Hele 70 prosent av jentene mellom 10 og 19 år blir giftet bort.

I SOS-barnebyen vil 120 foreldreløse og sårbare barn få en trygg oppvekst. I til-legg vil lokalsamfunnet styrkes gjennom familieprogram, barnehage, grunnskole og medisinsk senter.

mer sTøTTe fra HöegH auToliners

Höegh Autoliners har siden 2005 vært hovedsamarbeidspartner for SOS-barnebyer og støttet flere ulike SOS-programmer i Filippinene. Höegh Autoliners er et ledende rederi innen-for transport av biler og rullende last og opererer fra mer enn 30 kontorer rundt i verden. Før sommeren forlenget Höegh Autoliners samarbeidsavtalen med SOS-barnebyer. De neste tre årene skal rederiet bidra til driften av den nye SOS-barnebyen i Bataan samt den «maritime» SOS-barnebyen i Cebu, begge i Filippinene. Sistnevnte støttes av flere norske rederier på initiativ fra Norges Rederiforbund.

sTorT & småTT

Nesten 500 barn ble tatt hånd om i SOS-barnebyen i Santo etter jordskjelvet i Haiti i 2010. I løpet av 2011 regner man med at de fleste av barna som fremdeles bor i midlertidige hus i barne-byen, vil bli gjenforent med sine familier.

Det bygges nå en ny bar-neby i havnebyen Les Cayes. Her vil 135 barn få et trygt hjem, og et familieprogram for vanskeligstilte familier skal etableres. SOS-barne-byer Haiti har dessuten lagt fram planer om å bygge ti nye skoler for myndighetene i Haiti og bidra til utdanning av flere lærere.

bygger framtid i Haiti

foto

: So

pH

ie p

re

iSC

H

foto

: So

S-a

rk

iv

foto

bjø

rn

-ow

e H

olm

be

rg

120 barn får et trygt hjem i den nye SoS-barnebyen i rwanda.

endelig sammen: to søstre er gjenforent med moren.

Trygg Hverdag i bergen

SoS-barnebyen i bergen er i ferd med å bli godt etablert. flere barn og voksne har nå bodd her i mer enn to år, og det merkes på til-hørighet og følelsen av «hjemme». i utsagnet «jeg skal hjem» ligger det et viktig budskap om at barna føler stadig mer tilhørighet og trygghet.

Innflyttingen har skjedd gradvis, og nå er SoS-foreldre til de siste to husene på plass. alle familiehusene vil etter planen være be-bodd i juni 2012. i dag bor det barn i seks hus, til sammen 12 barn.

SOS-barnebyer etablerer nå flere skole-fritidsprogram for barn i beduinsamfunn i israel. tiltaket er et unikt samarbeid mellom israelske myndigheter og SoS-barnebyer i israel for å bistå den arabiske befolkningen. etter skoletid får barna tilbud om et varmt måltid, leksehjelp, ulike aktiviteter og terapeu-tisk hjelp ved behov.

– vi startet med 15 barn i en beduin-landsby utenfor nazareth, og etter kort tid kom flere landsbyer med ønske om et slikt program. nå åpner vi det tredje senteret i dette området, sier nasjonaldirektør i SoS-barnebyer israel, ahituv gershinsky. tilbudet er en del av SoS-familieprogram, som styrker vanskeligstilte familier for at barn skal få en tryggere oppvekst.

foto

: So

S-iS

ra

el

beduinske barn får tilbud om leksehjelp og aktiviteter gjennom skolefritidsprogram.

skolefritidsprogram for arabiske barn i israel

Sondre Kirchhoff Solnørdal (19) og Matias Linde Røsvik (18) fra Ålesund ble utfordret til å gå fra Ålesund til Oslo dersom Facebook-gruppen fikk minst 500 000 medlemmer. De endte opp med 100 000, men tok utfordringen likevel. Det ble en 11 dager og 563 kilometer lang gå- og sykkeltur til inntekt for SOS-barnebyer.

– Vi var ferdig på videregående og tenkte over hvor heldige vi er som har fått muligheten til utdanning. Så vi bestemte oss for å gjennomføre turen og samtidig samle inn penger til de som ikke har vært like heldige som oss, forteller guttene. Gjennom en sms-aksjon har de samlet inn 4000 kroner, som går til Mørehuset, et SOS-familiehus i Tanzania.

11

gå- og Sykkeltur fra åleSunD til oSlo

jens stoltenberg inn i gCejens Stoltenberg er oppnevnt som medlem av høynivåpanelet til global Campaign for edu-cation (gCe). Her sitter blant andre dronning rania av jordan, graca machel (gift med nel-son mandela), tidligere statsminister gordon brown og artisten angelique kidjo.

SoS-barnebyer er aktivt med i gCe-nett-verket i norge. nettverket består av frivillige organisasjoner som har barn og unge som målgruppe, blant andre plan, redd barna, uniCef og SaiH. Hovedmålet er å jobbe for og fokusere på fns tusenårsmål om utdan-ning for alle.

SoS-julekort til Dine jobbkontakter

ved å kjøpe julekort fra SoS-barnebyer bidrar dere til å gi flere barn et trygt hjem, samtidig som dere sender kontakter og samarbeids-partnere en hyggelig julehilsen. Dere får flotte julekort og anledning til å informere på kortene at dere støtter et humanitært formål.

bestill på www.sos-julekort.noeller ring 22 80 75 40.

ny avtale meD fagforbunDet

i mai signerte fagforbundet og SoS-barne-byer en ny avtale om videre finansiering av SoS-barnebyen i Huambo i angola. Så langt har fagforbundet samlet inn over 24 millioner kroner til fagforbundets barneby i Huambo. SoS-barnebyen åpnet i 2010 og består av 12 familiehus for 120 barn, samt skole, barne- hage og familieprogram for lokalbefolkningen.

Det Startet meD en Spøk på faCebook.

foto

: pr

ivat fo

to: S

mk

Sondre kirchhoff Solnørdal og matias linde røsvik brukte facebook og sms-aksjon for å samle inn penger til barn i tanzania.

tuSen takk

I forbindelse med begravelsene til Utøya-ofrene har flere familier bedt om gaver til SOS-barnebyer i stedet for blomster. SoS-barnebyer er dypt takknemlige for alle bidragene.

1212 på besøk i zimbabwe12

Hvordan er situasjonen i Zimbabwe? – Den såkalte landreformen i 2000 førte

til at landbruket kollapset. Store dyrkbare områder ligger brakk, og landet som tidligere eksporterte mat, må nå importere. Etter hyperinflasjonen som rådet fram mot 2009, har den økonomiske situasjonen stabilisert seg, men på et lavt nivå.

Hvordan jobber SOS-barnebyer for å bedre barns forhold i Zimbabwe?

– Det finnes 1,4 millioner foreldreløse barn i Zimbabwe, hovedsakelig på grunn av hiv og aidsepidemien. Den generelle fattigdommen bidrar sterkt til at situasjonen for disse barna er ekstra prekær. Våre programmer når ut til nesten 20 000 personer, 12 000 av dem barn. De voksne i familieprogrammene får hjelp til å starte inntektsbringende arbeid for å kunne

forsørge barna. SOS-barnebyer samarbeider med en stor bank i Zimbabwe som gir små lån til oppstart av inntektsbringende prosjek-ter. Lånetakerne får gode betingelser, slik at de ikke risikerer å bli gjeldsslaver.

Landreformen gjorde mange immigranter arbeidsløse. Hvordan er situasjonen for deres barn?

– De fleste barna til arbeidsinnvandrere fra nabolandene mangler fødselsattest. Dette ble et stort problem da foreldrene ble arbeidsløse etter jordreformen. Uten immigrasjonspapirer eller statsborgerskap i Zimbabwe er barna utestengt fra alle offentlige tilbud. SOS-barnebyer samarbeider med organisasjonen Justice for Children’s Trust for å sikre disse barna fødselsattest slik at de kan få helsetilbud og skolegang.

Hva gjorde sterkest inntrykk på deg under besøket i Zimbabwe?

– To jenter på 15 og 18 år som mistet moren sin nylig. De bor alene på et bitte lite rom. SOS-barnebyer betaler husleie, strøm og vannavgift. Jentenes høyeste ønske er å få mer utdanning, den eldste vil bli advokat og den yngste lege. Men med så elendige bofor-hold, hvor strømmen kobles fra hvis en av de andre leietakerne ikke betaler, er det vanske-lig å gjennomføre skolearbeid og studier. Jeg tenker mye på disse jentene. De er i en svært sårbar alder, og som jenter er de særlig utsatt. Det er helt nødvendig med tett oppfølging fra SOS-barnebyer i Zimbabwe for at de skal kunne nå sine mål om utdanning og en bedre framtid.

foto

: bjø

rn

-ow

e H

olm

be

rg

foto

: le

ne

mo

en

vik

papirløSe barnto foreldreløse jenter gjorde sterkt inntrykk på SoS-barnebyers britt Schumann i Zimbabwe.

fakTa

• Befolkning: 12,6 millioner• Forventet levealder: 37 år for menn og

34 år for kvinner• Hiv- og aidsrate: minst 15 %, kanskje

opp mot 30 % • 1,4 millioner barn er foreldreløse, ca. 1

million på grunn av aids (uniCef 2009)• 80 % arbeidsledighet • Barnedødelighet blant barn under 5 år:

96 pr 1000 levendefødte• Tre SOS-barnebyer med barnehager,

skoler, yrkesopplæring og familie- program

Zimbabwe

– mange barn i Zimbabwe mangler id-papirer og er utestengt fra alle offentlige tilbud. Derfor er noe så basalt som å skaffe dem fødselsattest en viktig oppgave, forteller SoS-programkoordinator britt Schumann, som nylig har besøkt landet.

tekst: torunn w. gilje

13

foto

: le

ne

mo

en

vik

barn Hjelper barn

Solsikkebarn er viktige! Det var klaus Sonstads budskap da han i juni var på turné for SOS-barnebyer i fire av landets større byer. tekst: lene moen vik

fanTasifull sos-aksjon på grefsen skole

Grefsen skole i Oslo har gjennom man-ge år støttet SOS-barnebyers arbeid. Årets aksjonsdag i juni ble nok en suk-sess. Det var yrende liv i skolegården med elever, foreldre, besteforeldre og søsken som kom for å støtte innsam-lingsaksjonen for SOS-barnebyer.

Kaffe, brus, kaker og pølser gikk unna til sultne gjester, og i leke-, spill- og bokmarkedet var det mange fornøyde kunder. Å kaste våte svamper på en voksen var en populær aktivitet. Det var lang kø ved fiskedammen der fiskelykken var stor, det var kasting på blikkboks og fotballblink. Spåko-ner kunne røpe mange av fremtidens hemmeligheter for spente barn. Stadig så man skumle tigere eller andre morsomme fjes som hadde tatt turen innom ansiktsmalingen, og spøkelses-huset satte også en støkk i mange.

Sluttsummen ble hele 81 933 kroner til SOS-barnebyen i Livingstone i Zambia. SOS-barnebyer takker for flott bidrag.

Alle barn som gjør en innsats for SOS-barne-byer, kalles solsikkebarn. I juni gikk solsik-kekledde barn i parade gjennom byen til konsertlokaler i Ålesund, Drammen, Bodø og Fredrikstad. Det var solsikkebarn i alle for-mer og størrelser – noen med ansiktsmaling, andre med gule og grønne klær, og mange med solsikkekrager og hodepynt. De satte sitt fargerike preg på bybildet og fikk mye oppmerksomhet fra forbipasserende. I en litt grå og kald forsommeruke spredte solsikke- barna smil og varme. Sånt må man bare bli glad av.

en Takk for barnas innsaTsPå konsertene var stemningen høy, og barna lot seg villig engasjere.

– Denne konserten er en takk fra SOS- barnebyer til alle solsikkebarn for innsatsen dere gjør for andre barn. Og jeg er gaven til dere – vær så god! sa Klaus Sonstad. Både barn og voksne visste å sette stor pris på gaven. Det var både latter og alvor underveis, og konsertene ble avsluttet med felles solsikkesamba.

Mer enn 600 barnehager er faddere i SOS-barnebyer og gjør en stor innsats for andre barn.

solsikkefester landet rundt

Vi har øvd på sangene to tusen ganger. Du skjønner det, at vi må hjelpe barn som ikke har en mamma og pappa.

«

foto

: bjø

rn

-ow

e H

olm

be

rg

foto

: le

ne

mo

en

vik

– jeg er gaven til dere, sa klaus Sonstad til solsikkebarna.

1414

et nytt Hjemen annen DanSDe to første månedene av livet tilbrakte hun alene på en madrass. Hun fikk vann og te med litt sukker. i dag er laura elizabeth en trygg 10-åring med en omsorgsfull familie.

tekst: Camilla gilje tHommeSSen

foto

: Sy

nn

e r

øn

nin

g

en ny begynnelse

15en ny begynnelse

bolivia 2001: ei lita jente kommer til verden – laura elizabeth. Hun får en tøff start på livet. moren er syk og legges inn på sykehus rett etter at barnet er født. faren er for lengst forsvunnet. Den lille jenta bor hos tanten sin i et nedslitt skur med stanken av urin sittende i veggene. Hun blir ofte overlatt til seg selv, og får stort sett ikke annen næring enn vann og te.

etter to måneder tar tanten kontakt med SoS-barne-byer. Hun føler at ansvaret for jenta er for stort og vet at barnet vil få det godt i en SoS-familie. Den lille tas varmt imot i barnebyen, der hun får en ny mamma, søsken og et trygt hjem.

foto: ingvild gjone lyberg

SoS-barnebyen i CoCHabamba, 2011: laura elizabeth er 10 år, og oppveksten i barnebyen har gjort henne til ei trygg jente. Hun har god kontakt med sin biologiske familie – blant annet bestefaren – men det er SoS-moren mercedez som utgjør den trygge basen i livet. laura elizabeth er som 10-årin-ger flest – går i 4. klasse, har mange vennin-ner på skolen og elsker å danse. Hverdagen er fylt av gode opplevelser, akkurat slik en barndom skal være.

foto: bjørn-owe Holmberg

16 en ny begynnelse

17en ny begynnelse

SoS-partnere18

fra finanS til gartneri

Solsikkedyrkingen engasjerer alle ansatte og skaper et godt samhold mellom kolleger.

«

– Vi ønsker at de ansatte finner barnet i seg i et par minutter i en travel hverdag, sa margrethe vika i Skagen da hun oppfordret kollegene til å dyrke solsikker for SoS-barnebyer.

tekst: nina eDHolm foto: liv berit oSeiD

Gjennom sommeren har forvaltningsselska-pet SKAGEN beveget seg inn i en helt ny bransje – nemlig hagebruk. Alle de an-satte har vært ivrig opptatt med å vinne den interne konkurransen om å dyrke frem den største solsikken. Målet er å skape engasje-ment for SOS-barnebyer.

sTøTTer i esTland og russlandSiden 2006 har SKAGEN støttet SOS-barne- byer i Estland og Russland med betydelige midler. Gjennom engasjementet i SOS-bar-nebyer ønsker SKAGEN å forene de ansatte for et felles gode gjennom å støtte vanskelig-stilte barn. Ved å sponse SOS-barnebyer vil SKAGEN levendegjøre sine verdier: muntre, inkluderende, stolte, troverdige og annerledes.

solsikken som symbolI utgangspunktet er solsikken SOS-barnebyers symbol for barn i Norge som hjelper andre barn, på tvers av landegrenser. Akkurat som en

solsikke trenger stell for å vokse, trenger barn omsorg og støtte for å utvikle seg og ha det bra.

– Vi ønsker at de ansatte finner barnet i seg i et par minutter i en travel hverdag og lever ut Solsikkeloven: «Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor, til å hjelpe an-dre barn på denne jord», sier Margrethe Vika, ansatt i SKAGEN.

– Å dyrke solsikker skaper levende symbo-ler og er en daglig påminnelse om SKAGENs mangeårige engasjement for å støtte arbeidet til SOS-barnebyer. Solsikkedyrkingen enga-sjerer alle ansatte i en uformell konkurranse og skaper et godt samhold mellom kolleger på tvers av lokasjoner, disipliner og ansvar, sier Vika.

Skagen aS er et privateid norsk forvaltnings- selskap med 155 ansatte. Selskapet forvalter verdipapirfond og har 110 milliarder kroner i forvaltning i sine aksje- og pengemarkedsfond.

Skagen fonDene konkurrerer om HøyeSte SolSikke

• ABB• Ansatte i SAS • BW Gas• Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS • Finn.no • Hjelp 24 • Kruse Smith Entreprenører AS • Lilleborg• Macama• NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena• Obos • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre Robert Group• Prosafe • Rolf Døvle• Skretting AS • SOS-frivillige i Troms, Nordland,

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Tele-mark, Rogaland, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Øvre Hallingdal.

• Stiftelsen Balder • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg

SOS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SOS-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–12 barn og deres SoS-mor. Husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskostnader. Slik bidrar SoS-husbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse og sårbare barn i generasjo-ner. SoS-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo og rapporter underveis i byggeprosessen. når barna er flyttet inn, kan SOS-husbyggerne bli faddere for barna.

for mer informasjon, kontakt nina edholm. Telefon: 23 35 39 57 e-post: bedrift@sos-barnebyer.no

sos-Husbygger

Skagen Støtter lyuDmila og barna

lyudmila er SoS-mor i SoS-barnebyen i pskov i russland, som støttes av Ska-gen. Hun har omsorgen for tre barn på fire, åtte og elleve år.

– Det er helt utrolig hvor mye barna har forandret seg siden de flyttet inn i barne-byen. Da de kom, var de engstelige. nå har de fått tillit til menneskene rundt seg, forteller hun.

foto

: So

S-r

uS

Sla

nD

SoS-barnebyer rogaland og Stavangergruppen: f.v. fylkeslederne ragne rødstøl og kaja m. g. jordanger, johanne bernice østrem, torill johanne ø. Sevild og Sonja bjørnsen.

på fem år har de frivillige for SoS-barnebyer i rogaland samlet inn 1,6 millioner kroner. og de gir seg ikke med det.

tekst og foto: CeCilie aarSetH

Med 1,6 millioner kroner på fem år er SOS-frivillige i Rogaland en av flere fylkesforeninger i SOS-barnebyer som har samlet inn store beløp til ulike prosjekter. Siden 2006 har gruppene i Rogaland samlet inn penger til SOS-familiehusene Vikinghuset i Zambia og Casa Rogaland i den nye SOS-barnebyen i Juliaca i Peru, som åpner i høst.

Bak innsatsen står det freske damer som hver bidrar med både stort engasjement og høy kompetanse.

– Det vi mangler på størrelse, tar vi igjen på sta-bilitet og god prosjektstyring, sier fylkesleder Ragne Rødstøl. Sammen med Kaja G. Jordanger overtok hun lederroret i fjor. Kaja og Ragne er unge og dynamiske, men har valgt å dele ledelsen siden de begge er travle, yrkesaktive småbarnsmødre.

I Rogaland er det de to fylkeslederne i samarbeid med frivillige i Stavanger- og Sola-gruppene som utgjør kjernen i frivilligarbeidet. Flere mindre lokal-grupper bidrar også til prosjektene på ulike måter, understreker Ragne.

akTiviTeTer er synliggjøring Hemmeligheten bak de gode resultatene de siste fem årene er blant annet gode støttespillere i næringslivet og fokus på innsats som kaster mye av seg.

– Vi har et godt nettverk. Det genererer gode kon-takter og sponsormidler, forteller gruppeleder for Sta-vanger, Sonja Bjørnsen. – Det er ikke gruppenes små og store aktiviteter som skaper mest inntekter, men de gir synlighet til SOS-barnebyer. Inntektene kommer primært fra nettverket vi har opparbeidet.

– Hva er drivkraften deres?– De konkrete resultatene som bygging av SOS-

familiehus representerer, sier Sonja raskt, og hennes medspillere nikker.

– Det at fokuset er på barn, er viktig for meg, tilføyer Kaja. Gruppen har også stor sans for at SOS-barnebyer rekrutterer ansatte lokalt og at de jobber for å styrke fattige familier i nærmiljøet. Med dette som inspirasjon er de engasjerte damene samstemt om at må-let for de neste årene er å gjøre Rogaland til et skikkelig SOS-fylke.

Stor innSamlingSiver

20

frivillige for sos-barnebyer

ØnskEr du å Bidra soM sos-frivillig?

For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig

Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

akershus: Ingrid Steen Malt

91 82 30 09Buskerud:

Grith Overgaard Fosnæs, 93 44 51 14finnmark:

Rosel Olsen95 04 66 15

Hedmark:Astrid Thorshaug

95 99 38 50Hordaland:

Svein-Erik Rastad97 73 69 86

Møre og romsdal: Kari Mette Abusland

95 12 55 60/Gerd Watten, 90 93 58 74

nordland:Ståle Bakken

95 90 13 31nord-Trøndelag:

Ingrid Hallan, 99 58 24 12oppland:

Eva Engenes 97 78 65 63

oslo: Solveig Hauge

41 60 46 27rogaland:

Ragne Rødstøl91 82 35 07

sogn og fjordane: Ralf Einar Johannessen

48 27 55 96svalbard:

Anne Lise K. Sandvik 91 71 31 63

sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg

41 21 56 10Telemark:

Sissel Berit Hoell91 36 50 81

Troms: Inger Jentoft Luther

90 95 94 01vestfold:

Bente Hammer 90 20 56 81

Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen

95 80 43 95

21

Hvorfor bør jeg skrive testament?– Testamentet sikrer at midlene etter deg blir brukt

slik du ønsker. Denne viktige avgjørelsen rundt hva som skal skje med dine eiendeler er det du selv som bør ta. Et testament kan oppklare misforståelser og forhin-dre strid blant etterlatte. Er du uten slektsarvinger og uten testament, går alt du etterlater deg til staten. Det er ingen dramatikk i å skrive testament – det handler om å tenke bevisst på hva man ønsker. Det er på mange måter noe hyggelig og snilt, og en klok beslutning.

Hvordan skriver jeg testament på en enkel måte? – Det er faktisk utrolig lett å skrive et testament. Du

kan skrive det alene, men det må undertegnes sammen med to vitner som ikke er tilgodesett i testamentet. Det kan være kolleger, naboer eller hvem som helst. Hvis du ønsker å gi arven eller deler av den til SOS-barnebyer, kan du få gratis juridisk hjelp herfra. Det er ingen arveavgift på gaver til SOS-barnebyer.

Er det mulig å testamentere bort kun en del av arven?– Det er fullt mulig. Har du barn, skal de ha to tredeler

av arven. Resten kan du disponere over som du ønsker. Du kan velge å gi en større eller mindre del til SOS-barnebyer – hver eneste gave er veldig velkommen og bidrar til å gi barn en trygg framtid. Jeg har akkurat fått et testament der en kvinne har tre søsken som får halve arven, resten går til SOS-barnebyer. Man må også huske at det ikke bare er penger man kan gi til et godt formål. En bolig eller eiendom er en kjærkommen arv.

Hva er de tre viktigste huskereglene når jeg skriver testament?

– For det første, sørg for at testamentet er korrekt

skrevet og undertegnet. Det er det aller viktigste. Så bør det oppbevares på et trygt sted, helst hos tingretten der du bor. Det er gratis og sikrer at alle arvingene blir kon-taktet når du dør. I tillegg kan et testament endres så ofte du vil. Bare husk at gamle testamenter ikke er gyldige hvis det foreligger et nyere.

Hvorfor skal jeg gi arv til SOS-barnebyer? – Ved å tilgodese SOS-barnebyer i testamentet ditt,

gir du en bedre framtid til noen som virkelig trenger det. Du får trygghet for at midlene anvendes slik du ønsker – SOS-barnebyer har et apparat for å realisere verdier på en fornuftig måte. Dette gir også trygghet for de andre arvingene dine. Og det er en god følelse å vite at arven etter deg gir foreldreløse og sårbare barn en sikker framtid.

teStamentariSk gave:

gir barn en framtiD– å skrive testament er enkelt og sikrer at midlene dine blir brukt slik du ønsker, sier advokat marianne Heien blystad. Hun gir råd og hjelp ved testamentering til SoS-barnebyer.

tekst: Camilla gilje tHommeSSen

foto

: tu

riD

we

iSS

er

TesTamenTariske gaver

spørsmål rundt arv og testament?Du er velkommen til å ta en utforpliktende samtale med:

• Advokat marianne Heien blystad ro Sommernes advokatfirma: Telefon: 99 73 80 00 e-post: mb@rosom.no

• Turid weisser SoS-barnebyer: Telefon: 23 35 39 49/00 e-post: turid.weisser@sos-barnebyer.no

– Det er givende å få bidra til at SoS-barnebyer blir tilgodesett i testamenter, sier marianne Heien blystad, som gir advokatbistand ved skriving av testament.

22 kvinners reTTigHeTer

Kvinner utgjør den største andelen av fattige i verden, og dette er tett knyttet til mangel på likestilling og ret-tigheter. Tradisjonelle holdninger og skikker fører til at kvinner diskrimineres og får dårligere økonomi enn menn. Likestilling er derfor ikke bare viktig i seg selv fra et rettighetsperspektiv, men også som et verktøy for å bekjempe fattigdom, mener fagansvarlig i SOS-barnebyer Berit Bakkane.

– Stereotypiske oppfatninger om kjønnsroller og kvinners underlegenhet bidrar til å holde kvinner nede,

og generelt er kvinner underrepresentert i styrer, leder-verv og utøvende organer. I tillegg forhindrer ofte lover og regelverk kvinner i å arve, eie jord og jobbe utenfor hjemmet. Ifølge FN gir denne kjønnsdiskrimineringen negativt utslag i både den sosiale og den økonomiske utviklingen for samfunnet, forteller Bakkane.

får ikke uTdanningDiskrimineringen starter allerede når jenter er i sko-lealderen. Manglende eller lav utdanning fører til at

SoS-barnebyer Styrker arbeiDet for likeStilling og kvinnerS rettigHeter.fns første tusenårsmål er å halvere verdens fattigdom innen 2015. Det er bred enighet om at lik deltakelse og like rettigheter for menn og kvinner i samfunnet er en viktig nøkkel til fattigdomsreduksjon.

tekst: marte wenaaS

foto

: ma

rte

we

na

aS

likeStilling mot fattigDom

fn anser utdanning for å være et av de fremste midlene for å styrke jenter og kvinners posisjon og bekjempe fattigdom.

23

de senere ikke får jobb eller at de ender opp i dårlig betalte stillinger som er lite tilrettelagt for graviditet og fødsler. Mange jenter giftes også bort i ung alder og fratas dermed sine utdanningsmuligheter.

Det er dokumentert at kvinner med utdanning får færre barn og at barna deres i større grad får skole-gang. Kvinner med utdanning er flinkere til å beskytte seg mot sykdommer som hiv og aids. Mødres utdan-ning har også stor betydning for barnas helse og redu-serer barnedødeligheten.

– På bakgrunn av disse faktorene er det et viktig mål for SOS-barnebyer at jenter sikres utdanning, slår Bakkane fast.

jobber for kvinners reTTigHeTer og likesTillingIntegrering av kjønnsperspektivet i utviklingsarbeid er

blitt viktig for de fleste bistandsorganisasjoner som et ledd i fattigdomsbekjempelse. For SOS-barnebyer er arbeidet for økt likestilling ikke bare en kamp for kvin-ners rettigheter, men også helt avgjørende for fremtiden til de mange sårbare barna som SOS-barnebyer hjelper.

– I hovedsak er det kvinner som har omsorgsansvaret for foreldreløse barn, eldre, funksjonshemmede og aids-syke. Det er vist at når kvinner styrer familiens økonomi, prioriteres mat, helse og barnas utdanning i større grad enn når menn bestemmer. SOS-barnebyer arbeider derfor for å endre tradisjoner og holdninger som begrenser kvin-ners muligheter, og opplysningsarbeid om rettigheter står sentralt i våre programmer, sier Berit Bakkane.

skape varige endringerIntegrering av kjønnsperspektiv omfatter mer enn rene kvinnemålrettede tiltak. Det går ut på å sette likestil-ling i sentrum for retningslinjer, målsetninger, budsjet-ter, strukturer og prosesser der kjønnsaspektet kan være med på å ta pulsen på hva som bidrar til forskjel-ler, utfordringer eller resultater.

SOS-barnebyer internasjonalt ønsker å ta et stram-mere grep om likestilling og utvikle internasjonale retningslinjer for hele SOS-barnebyers virksomhet. Målet er å sikre at likestillingsfokuset inkluderes i alle programmer og bidrar til positive og varige endringer i hele samfunnet.

kvinners reTTigHeTer

kvinnErs siTuasjon i vErdEn

• Rundt én milliard men-nesker lever i dag i ekstrem fattigdom. 70 prosent av disse er kvinner.

• Av all inntekt i verden tjener kvinner en tiendedel, og kvinner eier kun 1 prosent av all eiendom.

• Kvinner bidrar med 70 prosent av all matvare-produksjon i Afrika, men eier sjelden landområdet de arbeider på.

• Mange steder blir jenter systematisk nektet ret-ten til utdanning. Nesten to tredeler av alle barn som ikke går på skole, er jenter.

• I alle verdens land diskrimineres kvinner på arbeidsmarkedet og har dårligere tilgang til offentlig støtte.

• Vold er et større problem for kvinner i alderen 15 til 44 år enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen.

• Globalt dør flere hundre tusen kvinner hvert år grunnet komplikasjoner under graviditet eller fødsel.

• Kvinner er underrepre-sentert i beslutnings-prosesser. I nasjo-nale parlamenter er det i gjennomsnitt bare 19 prosent kvinner.

kilder: FN, Verdens-banken og The World’s Women 2010, Trends and Statistics

mødres utdanning har stor betydning for barnas helse og skolegang. Her fra et SoS-yrkesopplæringssenter i gambia.

foto

: CH

riS

tia

n l

eS

Sk

e

jenter diskrimineres fra tidlig alder.

foto

: be

nn

o n

ee

lem

an

returadresse:SoS-barnebyer

pb 733 Sentrum0105 oslo

b-postabonnement

sos-barnebyer.no/testamentTlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

ingeborg HaDDe ikke bare HuSrom, men

ogSå Hjerteromskriv et testament som handler om livet

Visste du at én leilighet kan bli til flere hjem i en SOS-barneby? å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. tilgodeser du SoS-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. for alle barn skal arve jorden.

arv som går til SoS-barnebyer er unntatt fra arveavgift. er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp.

foto

: ka

ia m

ea

nS