Barn uten identitet SIDE 4reiser skoler i ruinene SIDE 14

Bringsværd: – fortell Barna om virkeligheten SIDE 21

Barn og tilhørighet

HVA GJØR DEG TIL DEN DU ER?

et magasin fra sos-BarneByer / nr 1 • 2013

• aBB• ansatte i sas• eplehuset• fagforbundet• f.h lorentzen• finn.no• hjelp 24• kruse smith entreprenør as• lilleborg• macama• netCom as

• nexans• nsB og mantena• oBos• odfjell drilling as• oslo sporveiers

arbeiderforening• Prosafe• skretting• stiftelsen Balder• stor-Bergen Boligbyggelag• stormberg

sos-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en enhet i en sos-barneby; et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter.

For mer informasjon, kontakt nina Edholm. Telefon: 23 35 39 57 / 23 35 39 00E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

Vi TakkEr For sTøTTEn Fra VårE hoVEdsamarbEidsparTnErE:

Vi TakkEr For sTøTTEn Fra VårE sos-bEdriFTsparTnErE:

leder2

sVEin GrønnErn generalsekretær

De fleste av oss har en helt klar ide om hvem vi er. Vi har et navn, en alder og en fødselsattest som beviser det. Men de fleste hører også til et sted, i en familie i en by og i et land.

For millioner av barn i verden er det ikke slik. De vok-ser opp uten en trygg oppvekst, og uten en omsorgsfull familie rundt seg. Mange blir fratatt barndommen veldig tidlig, de har ikke tid til å leke, får ikke noe trøst og har ingen å komme hjem til. De har ingen papirer på hvem de er, de hører ikke til noe sted. Det er disse barna dette nummeret handler om.

En viktig del av SOS-barnebyers arbeidet for å gi barn omsorg er å gi dem en identitet og en tilhørighet. De får

en naturlig plass – i en familie, i en barneby og i et samfunn. Fami-

lieprogrammene sørger for yrkesopplæring, tilgang til

helsetjenester og skolegang. Ikke minst får barn

som mangler det, papirer på at de er den de er. Alt dette betyr at de kan få seg en jobb, delta i samfunnet og få en følelse av at de betyr noe.

Men arbeidet er omfattende og tidkrevende. Heldigvis får vi mye hjelp. Både fra deg som leser dette bladet og fra mange andre engasjerte mennesker, som du kan lese mer om i denne utgaven. Brukere hos Kirkens Bymisjon lager engler av knust glass og gir overskuddet til SOS-barneby-er i Swaziland. Skaperen av tegneserien ”Pondus” selger originale tegneseriestriper til inntekt for utdannings-prosjekter i Tanzania. Og Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt har spesialskrevet en historie om de populære barnebokfigurene Karsten og Petra til SOS-barnebyer.

Alle dere har det til felles at dere har bestemt dere for å gjøre noe for å gi barn en trygg oppvekst. Dere ser behovet for at noe må gjøres – og dere gjør det. Fortell gjerne om det til alle du kjenner. Jo flere vi er, desto mer får vi gjort.

sos-barnebyer utgis av stiftelsen

sos-barnebyer norge, mariboes gt. 13,

Postboks 733 sentrum, 0105 oslo

Telefon: 23 35 39 00

E-post: sos@sos-barnebyer.no

ansvarlig redaktør: svein grønnern

redaktør: david Brændeland

design og layout: itera gazette

Trykk: Color Print as

opplag: 154 000

Forsidefoto: Bjørn-owe holmberg

red. avsluttet: 25. 01.2013

kontonr.: 8380 08 73730

www.sos-barnebyer.no

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

Et sted å kalle hjemme

Barnebylederen i Uganda er ikke i tvil om at det nytter å hjelpe. Hun har ansvaret for at 141 barn og unge får en trygg oppvekst og et best mulig utgangspunkt for å klare seg godt som voksne.

Å hørE tIlBarna som bor i barnebyen er enten foreldre-løse eller kan ikke bo sammen med familien sin. I samarbeid med lokale myndigheter får barna et nytt hjem og en ny familie i barnebyen. I tolv familiehus sørger SOS-mødrene for å gi barna trygge hverdager. De minste barna går i SOS-barnehagen, og de eldste går på offentlig skole i nærheten. De har et hjem, en mor, søsken, et utdannings-tilbud og et helsetilbud. De eldre barna blir forberedt på et selvstendig liv når de flytter til ungdomshuset like i nærheten. Slik er det også i de andre SOS-barnebyene verden rundt.

ForEbyggEr og StyrkErSOS-barnebyer har også programmer for familier i krise. I barnebyens nærmiljø i En-tebbe får 138 barn og voksne hjelp gjennom SOS-familieprogram. Barnebyens kom-petanse og ressurser deles med og styrker lokalsamfunnet, og de mest utsatte famili-ene får hjelp til å ta bedre vare på barna sine. Arbeidet gjøres i samarbeid med lokale myndigheter og andre organisasjoner.

Hjelp til å starte butikk for å skaffe inntekter og støtte til skoleavgift for å sikre barna utdanning er to eksempler på dette. Målet er at familiene skal stå på egne ben etter noen år med hjelp. Hjelpen som gis i alle SOS-programmene tar utgangspunkt i FNs Barnekonvensjon.

– Dette er så meningsfylt og kan ikke måles i penger, sier Ruth Mutumba.

Tall oG FakTa

• 533 sos-barnebyer gir 80 000 barn trygg oppvekst i en familie.

• 232 sos-barnehager gir 20 000 barn leke- og undervisningstilbud.

• 230 sos-skoler og yrkesopplæringssen-tre gir 123 000 barn utdanning.

• 674 sos-familieprogram og sos-sosial-sentre hjelper 285 000 voksne og gir 135 000 barn bedre omsorg og beskyttelse.

• 74 sos-medisinske sentre gir forebyg-gende og oppfølgende helsetilbud.

• 20 sos-nødhjelpsprogram.

tall fra 1.1.2012

sos-BarneByer 3

GIR bARN NyE mULIGHETER

foto

: kat

ja s

no

zzi

Jeg ser dødssyke barn overleve fordi de får omsorg. Jeg ser familier reise seg fra ekstrem fattigdom fordi de får den lille hjelpen som gir tro på egne evner, sier barnebyleder Ruth Mutumba i Uganda.

Tekst: Camilla Delbekk

Barnebyen i entebbe i uganda gir disse barna tilhørighet og framtidshåp.

• ABB• Ansatte i SAS• Eplehuset• Fagforbundet• F.H Lorentzen• Finn.no• Hjelp 24• Kruse Smith Entreprenør AS• Lilleborg• Macama• NetCom AS• Nexans• NSB og Mantena• OBOS• Odfjell Drilling AS• Oslo Sporveiers Arbeiderforening• Prosafe• Skretting• Stiftelsen Balder• Stor-Bergen Boligbyggelag• Stormberg

sos-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en enhet i en sos-barneby; et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter.

For mer informasjon, kontakt nina Edholm. Telefon: 23 35 39 57 / 23 35 39 00E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hoVEdsamarbEidsparTnErE:

sos-bEdriFTsparTnErE

leder4

sVEin GrønnErn generalsekretær

Et sted å kalle hjemme

De fleste av oss har en helt klar ide om hvem vi er. Vi har et navn, en alder og en fødselsattest som beviser det. De fleste hører også til et sted, i en familie i en by og i et land.

For millioner av barn i verden er det ikke slik. De vokser opp uten en trygg oppvekst, og uten en omsorgsfull familie rundt seg. Mange blir fratatt barn-dommen veldig tidlig, de har ikke tid til å leke, får ikke noe trøst og har ingen å komme hjem til. De har ingen papirer på hvem de er, de hører ikke til noe sted. Det er disse barna dette nummeret handler om.

En viktig del av SOS-barnebyers arbeid for å gi barn omsorg er å gi dem en identitet og en tilhørighet. De får en naturlig plass – i en familie, i en barneby og i et samfunn. Familieprogrammene sørger for yrkesopplæring, tilgang til helsetjenester og skolegang. Og ikke minst får barn som mangler det, papirer på at de er den de er. Alt dette betyr at de kan få seg en jobb, delta i samfunnet og få en følelse av at de betyr noe.

Dette arbeidet er omfattende og tidkrevende. Heldigvis får vi mye hjelp. Både fra deg som leser dette bladet og fra mange andre engasjerte mennesker, som du kan lese mer om i denne utgaven. Brukere hos Kirkens Bymisjon lager engler av knust glass og gir overskuddet til SOS-barnebyer i Swaziland. Ska-peren av tegneserien ”Pondus” selger originale tegneseriestriper til inntekt for utdanningsprosjekter i Tanzania. Og Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt har spesialskrevet en historie om de populære barnebokfigurene Karsten og Petra til SOS-barnebyer.

Alle dere har det til felles at dere har bestemt dere for å gjøre noe for å gi barn en trygg oppvekst. Dere ser behovet for at noe må gjøres – og dere gjør det. Fortell gjerne om det til alle du kjenner. Jo flere vi er, desto mer får vi gjort.

sos-barnebyer utgis av stiftelsen sos-barnebyer norge, mariboes gt. 13, Postboks 733 sentrum, 0105 oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.noansvarlig redaktør: svein grønnernredaktør: david Brændeland

design og layout: itera gazetteTrykk: Color Print asopplag: 154 000Forsidefoto: Bjørn-owe holmbergred. avsluttet: 25. 01.2013kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

sos-BarneByer 5

GIR bARN NyE mULIGHETER

foto

: kat

ja s

no

zzi

Jeg ser dødssyke barn overleve fordi de får omsorg. Jeg ser familier reise seg fra ekstrem fattigdom fordi de får den lille hjelpen som gir tro på egne evner, sier barnebyleder Ruth Mutumba i Uganda.

Tekst: Camilla Delbekk

Barnebyen i entebbe i uganda gir disse barna tilhørighet og framtidshåp.

Barnebylederen i Uganda er ikke i tvil om at det nytter å hjelpe. Hun har ansvaret for at 141 barn og unge får en trygg oppvekst og et best mulig utgangspunkt for å klare seg godt som voksne.

Å hørE tIlBarna som bor i barnebyen er enten foreldre-løse eller kan ikke bo sammen med familien sin. I samarbeid med lokale myndigheter får barna et nytt hjem og en ny familie i barnebyen. I tolv familiehus sørger SOS-mødrene for å gi barna trygge hverdager. De minste barna går i SOS-barnehagen, og de eldste går på offentlig skole i nærheten. De har et hjem, en mor, søsken, et utdannings-tilbud og et helsetilbud. De eldre barna blir forberedt på et selvstendig liv når de flytter til ungdomshuset like i nærheten. Slik er det også i de andre SOS-barnebyene verden rundt.

ForEbyggEr og StyrkErSOS-barnebyer har også programmer for familier i krise. I barnebyens nærmiljø i En-tebbe får 138 barn og voksne hjelp gjennom SOS-familieprogram. Barnebyens kom-petanse og ressurser deles med og styrker lokalsamfunnet, og de mest utsatte famili-ene får hjelp til å ta bedre vare på barna sine. Arbeidet gjøres i samarbeid med lokale myndigheter og andre organisasjoner.

Hjelp til å starte butikk for å skaffe inntekter og støtte til skoleavgift for å sikre barna utdanning er to eksempler på dette. Målet er at familiene skal stå på egne ben etter noen år med hjelp. Hjelpen som gis i alle SOS-programmene tar utgangspunkt i FNs Barnekonvensjon.

– Dette er så meningsfylt og kan ikke måles i penger, sier Ruth Mutumba.

Tall oG FakTa

• 533 sos-barnebyer gir 80 000 barn trygg oppvekst i en familie.

• 674 sos-familieprogram og sos-sosial-sentre hjelper 285 000 voksne og gir 135 000 barn bedre omsorg og beskyttelse.

• 232 sos-barnehager gir 20 000 barn leke- og undervisningstilbud.

• 230 sos-skoler og yrkesopplæringssen-tre gir 123 000 barn utdanning.

• 74 sos-medisinske sentre gir forebyg-gende og oppfølgende helsetilbud.

• 20 sos-nødhjelpsprogram hjelper barn og familier rammet av krig og katastrofer.

tall fra 1.1.2012

ET sTED å HØRE TIL

Alle trenger et sted vi kan kalle hjemme. Der vi får kjærlighet, trygghet og en plass å legge fra oss bekymringene. Zyra (12) var en av dem som fikk et sted å høre til.

Tekst: DaViD brænDelanD og kaia means

FoTo: bjørn-owe Holmberg og kaia means

6

foto

: k

aia

me

an

s

6 TEma identitet

ET sTED å HØRE TIL

p

7 TEma identitet

– Zyra, lås opp døren. Du har besøk!Jinky Centina Adona (37) banker på den

låste døra til jenterommet, men forgjeves. På andre siden av døra romsterer Zyra Atienza (12). Hun tar seg god tid – her er det hun som bestemmer. Først flere minut-ter senere åpner hun døra for SOS-moren, fornøyd med hvordan rommet ser ut.

– Nå kan dere komme inn, sier hun.Zyra kom til SOS-barnebyen i Lipa på

Filippinene for ett år siden. Hun hadde blitt forlatt av mor og far. SOS-moren Jinky Centina, som tok imot henne, husker henne som ei svært blyg jente, som nesten aldri møtte blikket og sjelden smilte tilbake.

I dag har hun en familie, en SOS-mor, søsken og venner, et sted å bo og en skole å gå til. Hun er skoleflink, glad i basketball, og hun sier mer enn gjerne hva hun me-ner. Zyra setter selv sine egne grenser – og bestemmer når andre skal få slippe inn på rommet sitt. Hun er en trygg, stolt og bestemt jente, som vet hvem hun er og hvor hun hører til.

Å værE SammEn…Identiteten, eller slik vi ser oss selv, er på mange måter fundamentet i livet vårt. Dette gir oss selvtillit, følelsen av å være noe verdt og mulig-heten for et godt liv. Ekspert på sosial identitet og gruppeprosesser Georgina Randsley de Morura ved Universitetet i Kent sier dette ikke bare handler om «meg selv» som individ, men også hvilken gruppe – for eksempel familie, skole eller idrettslag – vi tilhører.

– Tilhørigheten vi har til en gruppe er kritisk for hvordan vi definerer selvet. Det er avgjørende for hvordan vi fungerer i alle aspekter av livet, sier professor de Moura.

Ikke alle barn har en slik tilhørighet. Mange har blitt forlatt og hører ikke til noe sted. De har ingen familie, ingen skoleklasse og ikke noe hjem. Og de har liten mulighet til å ta egne valg i livet. En stor del av SOS-barnebyers arbeid handler om å gi barn en tilhørighet og en sterk identitet. Men hvor-dan gir man barn en følelse av å høre til?

– Det viktigste er kjærlighet, sier Catheri-ne Mushanawani (45) som har vært barneby-mamma i Bindura, Zimbabwe i 18 år.

I armene sine har hun lille Adele på 11 måneder, som kom til huset for bare 10 dager siden. Adele ble funnet i en landsby i nærhe-ten, forlatt i et rom. Hun var underernært og veldig liten for alderen. Hun kan bare sitte, og ikke krabbe eller stå på de tynne beina. Høye lyder skremmer henne. Men nå skal hun få oppleve omsorg og trygghet i barnebyen og bli et «søsken» i en barnebyflokk på ti.

– Jeg prøver å se alle som den de er, og behandler dem som individer. Alle har sine styrker, men samtidig må jeg vise dem at vi er grunnleggende like. De må forstå at de alle har sin plass i familien , sier Catherine.

Hver gang hun får et nytt barn i huset må hun passe på at alt er lagt til rette for at et nytt søsken kan finne sin plass og bli en del av familien. Når Adele om noen få år blir gammel nok, vil søsknene hennes vise hvordan hun skal hjelpe til med husarbeidet. Selv er Gamuchira (15) og Faith (16) allerede i gang med middagen.

– Alle har sine oppgaver her i huset som avhengig av hvor gamle de er. Gutter og jenter må ha like oppgaver. Ungdommene

zyra (12) plasserer skolesekken på senga på rommet sitt. her hører hun til, og her er det hun som bestemmer.

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

8 TEma identitet

«En stor del av SOS-barnebyers arbeid handler om å gi barn en tilhørighet og en sterk identitet.»

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

stemningsbilde fra et av måltidene i barnebyen i lipa.

- kjærlighet er det viktigste for at barn skal føle de hører til. men de må også føle at de trengs i fellesskapet, sier Catherine mushanawani (45), her med adele (11 mnd. ) og tinenvimbo (18 mnd.).

p

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: k

aia

me

an

s

foto

: k

aia

me

an

s

9 TEma identitet

Catherine med babyen adele (11 mnd.) på fanget.

et hjem er stedet du setter fra deg skoene, tann-børsten og sorgene dine.

må feie hver dag, og de minste følger ofte etter dem med en liten kost. Jeg passer på at de er hjemme til riktig tid og bruker tid på skolebøkene sine, sier Catherine.

Arbeidsoppgavene er viktige, ikke bare for at familien skal få hjulene til å gå rundt. De gjør også at barna får oppleve å være betyd-ningsfulle i fellesskapet, at det er behov for dem og at de er viktige.

Men det er også viktig at barna har plass til å føle seg frie. I helgene når husarbeidet er utført gjør de ting sammen som en familie – enten det dreier seg om kortspill eller at alle forteller historier til hverandre. Når konflik-ter oppstår gjør Catherine det hun kan for å løse dem i familien.

- Jeg er en streng mor, men jeg hever aldri stemmen. Når problemer oppstår, løser vi dem innad i familien. Slik lærer barna å respektere meg, sier hun.

Når hun setter Adele på ryggen og svøper henne inn i bæresjalet blir lille Tinevimbo på 18 måneder tydelig sjalu. For to uker siden var han den minste.

– Han må venne seg til dette, sier Cath-erine med et smil.

Det kommer noen tårer, men ikke lenge etterpå senker freden seg, og Tinevimbo spør om han kan mate babyen. Han er blitt en storebror.

… mEn Å kunnE StÅ alEnE…Familietilhørighet er viktig, men det er ikke tilstrekkelig til å utvikle en trygg og robust identitet. Alle trenger etter hvert også å kunne stå alene og ta egne valg. Da er det å kunne lese og skrive viktig. Fely Santiago (46), som bor like utenfor barnebyen i Lipa, Filippinene, sier at det for bare få år siden var helt utenkelig at hun skulle kunne sende sine seks barn på skole. Som aleneforsørger er det vanskelig for henne å få pengene til å strekke til. Nå står hun bak i klasserommet og ser sønnen Marvin (6) skrive navnet sitt på tavla, i dyp konsentrasjon. Han er en av seks søsken som får gå på skole takket være SOS-barnebyers familieprogram.

Familien Santiago er også en del av barne-byen på andre måter. Fely lærer om ernæring, hygiene, helse og barneomsorg, gjennom et opplæringsprogram hun deltar på og har i oppgave å lage og servere mat til barna som

går i SOS-barnehagen som holder til ved bar-nebyen. Dette handler både om å delta i felles-skapet og å kunne greie seg på egen hånd.

Når et av barna i en søskenflokk gjør det bra, skjer det noe med hele familien. Det vet Richard Laylo (38) mye om. På veggen hjemme i den lille boligen i Lipa henger medaljer på rad og rekke fra han og konas Marceles’ syv sønner. På en annen vegg henger et skolebilde av en gutt.

– Dette er den eldste sønnen min, Paolo, som er den beste i sin klasse. Han er et forbilde for de andre barna, forteller pappa Richard.

Han har jobbet beinhardt, blant annet som sjåfør og vakt for å kunne sende de syv sønnene på skole. Da en av guttene fikk behov for en øyeoperasjon og trengte briller, ble det vanskelig å få pengene til å strekke til. Med økonomisk støtte fra familieprogram-met til SOS-barnebyer fikk familien likevel råd til både operasjon og briller som gjorde det mulig for ham å fortsette skolegangen.

– Det må til for at han skal få muligheten til å få seg en jobb når han blir større, sier Richard.

10 TEma identitet

foto

: k

aia

me

an

s

Catherine mushanawani med hele familien rundt seg.

11 TEma identitet

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

På veggen hjemme hos familien laylo henger medaljer og diplomer fra barnas innsats. – det skal legges merkes til når de gjør noe bra, sier pappa richard.

marvin (6) i full gang med skolearbeidet.

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

FakTa

• Beliggenhet: filippinene• opprettet: 1967• antall familiehus: 12• kapasitet barn: 120 barn, 24 ungdommer • sos-barnehage, kapasitet: 180 barn• sos-barneskoleskole:• sos-familieprogrammer: 400 barn og

sos-BarneByen i liPa

Pappa richard (bak) og mamma marceles med fire av de syv sønnene. de resterende tre var på skolen da bildet ble tatt. p

FakTa

• Beliggenhet: zimbabwe• opprettet: 1983• antall familiehus: 15• kapasitet barn: 180• sos-barnehage, kapasitet: 90• sos-barneskole, kapasitet: 2880• sos-familieprogrammer, kapasitet: 3350

sos-BarneByen i Bindura

ei jente under frilek i sos-barnebyer i lipa.

.… ogSÅ nÅr DEt StormEr.I ungdomstiden utvikles identiteten videre – og den settes på prøve. Dette er tiden i livet da man definerer seg selv, prøver ut roller og skal finne sin plass i samfunnet. Å ha et sted å høre til er viktigere enn noensinne.

At dette kan være en tøff periode for ung-dommer viser rapporten «Leaving care for independence» nylig utført av SOS-barne-byer i 21 land i Europa og Sentral-Asia. Den avdekker vansker mange unge opplever når de forlater alternativ omsorg, for eksempel fosterhjem, barnehjem eller barnebyer. Ung-dommene som uttaler seg her, er medlem-mer av ungdomsrådet «I matter» – «Jeg betyr noe». De snakker om hvordan det oppleves når støtten hjemmefra og tilhørigheten brått forsvinner.

«Unge mennesker trenger familien mer enn noen gang når de flytter ut. Det er så mye man skal lære seg! Den eneste måten å lære alt på er å flytte ut, og å ha noen som gir råd og veiledning; noen å ringe når du er lei deg eller glad, og noen å komme tilbake til i helgene», sier kroatiske Ana som er en av ungdommene som intervjues i rapporten.

Å ha noe å komme hjem til er ekstra viktig

for barnebybarn. Mange av dem har på et tidspunkt i barndommen blitt forlatt av sine biologiske foreldre. Barn i alternativ omsorg har ofte opplevd utrygghet i tidlige år og kan ha problemer med å stole på andre, viser funn fra INTRAC (The International Rese-arch Network on Transitions to adulthood from Care).

Når ungdommer som nettopp har flyttet hjemmefra føler at alt går galt, at alle svikter og ingen forstår, trengs det noe og noen å kunne komme tilbake til. Da er Mama Ludi (79) i barnebyen i Lipa god å ha. Den tidlige-re SOS-moren er nå pensjonert, men er én av seks SOS-bestemødre som fortsatt bor i bar-nebyen. Lipa er den eldste barnebyen i landet og Mama Ludi har rukket å være SOS-mor for til sammen 26 barn og har 24 barnebarn. Hun sørger for trygghet og kontinuitet for både barn, unge og SOS-mødre.

Av og til kommer barna tilbake, for å hjelpe henne i hagen eller for bare å ha noen å snakke med.

– Jeg får ofte besøk av de SOS-barna som har flyttet ut, og som kommer med egne fa-milier, og barn. Når de kommer hit kommer de på en måte hjem, sier Mama Ludi.

alle trenger en klem når livet går i motbakke. mama-ludi er raus med klemmer til sos-barn og sos-barnebarn.

Å sette spor etter seg betyr mye – selv når det kan viskes bort.

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

foto

: B

jør

n-o

we

ho

lmB

erg

12 TEma identitet

på EGnE bEn

hvordan opplever ungdom som har vokst opp i alternativ omsorg det å greie seg på egen hånd? hvordan takler de praktiske, re-lasjonelle og følelsesmessige utfordringer?

over 300 ungdommer fra albania, tsjekkia, finland og Polen forteller om en situasjon preget av usikkerhet, isolasjon og økonomiske problemer, i rapporten ”when care ends” fra sos-barnebyer. i mange land overlates ungdommene som har vokst opp i fosterhjem til seg selv allerede tidlig i tenårene. ungdommene anbefaler i rapporten å gi unge mennesker mulighet til fortsatt kontakt med fosterforeldre og andre omsorgspersoner, for å forhindre isolasjon og gi mulighet til trøst og støtte.

dette er den første av flere rapporter fra 12 europeiske land i kampanjen ”i matter” som kommer i løpet av 2013.

hele rapporten ”when care ends” finner du på nettet: www.sos-barnebyer.no/when-care-ends

zyra atienza viser stolt fram basketballdrakta si.tre generasjoner, Patrichia med mor og bestemor, lærer seg om dyrking og høsting i sos-barnebyer.

En fødselsattest er mer enn et papir. Det bekrefter hvem du er og gir deg rettigheter til medisinsk behandling, til utdanning, og til et navn. En fødselsattest er også en juridisk og sosial anerkjennelse og en bekreftelse på tilhørighet til et land, et samfunn og en familie. De fleste av oss tar disse papirene for gitt.

Men for en tredel av verdens barn under fem år er situasjonen en annen. De blir ikke registrert den dagen de blir født og har ingen papirer som bekrefter hvem de er. Fordi de ikke er ”sporbare”, er de svært ut-satte for illegal adopsjon, menneskehandel, omsorgssvikt, utnytting og overgrep. Uten papirer får de heller ikke søke om pass, søke formell jobb, åpne bankkonto, tegne forsik-ring, gifte seg formelt eller avgi stemme ved valg. De omtales gjerne som ”De usynlige”.

brytEr DEn onDE SIrkElEnTafara (8) og Zakaria (9) var blant dem. Slekten deres var blant de mange fattige bøndene i Maizelands-området i Zimbabwe

som immigrerte fra nabolandene Malawi, Zambia, Botswana og Mosambik. Mamma Gondo (37) har aldri hatt identitetspapirer og har slitt med å få pengene til å strekke til, noe som også har forhindret barna hen-nes fra å få fødselsattest. Uten fødselsattest fikk de ikke gå på skole og hadde ingen rett til helsetjenester. De eksisterte ikke på papiret.

Helt til nå. SOS-barnebyers familiepro-gram i Bindura i Zimbabwe inngikk i 2008 et samarbeid med den lokale partnerorgani-sasjonen «Justice for Children Trust», som tilbyr gratis rettshjelp og som har fullmakt til å utstede fødselsattester. Sammen har de skaffet Gondo identitetspapirer og gitt henne økonomisk støtte, og gjorde det mu-lig for henne å skaffe fødselsattest for barna Tafara og Zakaria.

De er imidlertid ikke de eneste som får nye identitetspapirer med SOS-barnebyers hjelp. Bare i Bindura i Zimbabwe har 95 barn og 34 voksne fått nye identitetspapirer i 2012. Det betyr at barn som Tafara og Za-

karia får muligheten til å gå på skole, delta i skoleaktiviteter og ta eksamen. Mødre som Gondo får mulighet til å få lån fra landets banker og til å delta i offentlige begivenhe-ter. Den onde sirkelen brytes.

1 av 2 papIrløSEArbeidet for å oppfylle barns rett til en identitet, et navn og en nasjonalitet er omfattende og tidkrevende. Særlig i land og lokalsamfunn med alvorlige økonomiske problemer eller krig. Ifølge Unicef blir bare halvparten av barna registrert ved fødsel i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia. Regis-trering ansees da gjerne ikke som viktig, og myndighetene mister derfor muligheten til å dekke behovet til befolkningen.

Nasjonalkoordinator for utvikling av programmer i SOS-barnebyer Zimbabwe, Camela Pfupa, forteller at arbeidet er omfattende og tidkrevende. Men når det lykkes, betyr det forskjellen på synlighet og usynlighet.

PaPirløse Barn 13

Barn og foreldre uten identitetspapirer har ingen rett til helsehjelp, skolegang eller til å delta i samfunnet. Dette gjør SOS-barnebyer noe med. Tekst: marTe wenaas og DaViD brænDelanD

foto

: jo

n e

sB

en jo

hn

sen

Deusynligebarna

pondus Er En God pappa

Hovedpersonene i landets mest leste teg-neserie fleiper, spiller fotball og går på pub – og er både barnslige, impulsive og litt for-domsfulle. Norges mest kjente tegneserie-fedre greier seg likevel godt i omsorgsrollen, mener mannen bak tegneserien Pondus, Frode Øverli.

– Pondus er en god omsorgsperson. Og Jokke også – på sin måte. Som de fleste av oss får de flere verdier inn i livet sitt når de får barn, sier Øverli.

SolgtE ponDuS For SoS-barnEbyErI perioden før jul fikk alle tegneseriefrelste i Norge mulighet til å skaffe seg en original-stripe av landets utvilsomt mest populære tegneseriekarakterer til odel og eie. Øverli og Strand Comics ga bort rundt 30 origi-nalstriper fra den siste Pondus-boka til en salgsutstilling på Serieteket på Deichman-ske bibliotek i Oslo. Tre eksemplarer ble også solgt på nettauksjon. Inntektene fra salget, til slutt rundt 150 000 kroner, gikk uavkortet til SOS-barnebyers utdannings-prosjekter.

Formålet med salget var noe kjøperne, som sto i kø under åpningen, satte pris på.

– Ja, det er veldig fint, og det betyr noe for

meg, fortalte Vigdis Ektvedt, ihuga Pondus-fan og fast Pondus-abonnent. Ektvedt sto først i køen for å skaffe seg en den innram-mede tegneseriestripen ”Tid for ømhet” i gave til kjæresten.

Frode Øverli er landets mest leste nor-ske tegneserieskaper. Han har gitt ut 11 tegneseriebøker, flere av dem har toppet Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Pondus-pappaen har tidligere vært tilba-keholden med å selge sine nå rundt 4200 originalstriper. Det er over fem år siden forrige salgsutstilling.

Når firebarnspappaen nå likevel gjør det, er det fordi det går til noe viktig.

– Målsetningen er å skrape sammen mest mulig kroner til en god sak. Utdanning er på mange måter roten til alt godt. Etter jeg fikk barn har dette blitt ekstra tydelig for meg, sier Øverli.

tar humor pÅ alvorSOS-barnebyer er opptatt av at det viktigste er at barn får god omsorg – selv om famili-ekonstellasjonene ikke nødvendigvis er helt tradisjonelle.

Utradisjonelle familieforhold preger også Pondus-universet. Selv om Pondus er en hu-

så godt som alle bildene utstilte på serieteket i oslo før jul er nå solgte. inntektene går uavkortet til sos-barnebyer.

foto

: da

vid

Br

æn

del

an

d

14 Pondus

De er kanskje ikke typiske rollemodeller. Likevel er Pondus og Jokke gode pappaer, mener tegneserieskaper Frode Øverli. aV DaViD brænDelanD

morserie, er ikke Øverli redd for å tegne inn alvorlige hendelser og temaer. Da kjæreste-paret Jokke og Camilla flyttet fra hverandre i serien, var det flere lesere som felte en tåre.

Øverli, som selv tidligere har gått igjen-nom et samlivsbrudd, mener det er sunt for oss å lese om de vanskelige tingene, som også er en del av hverdagen til folk flest. Og at det er et familieliv som ikke er helt A4 også kan være helt fint.

– Så lenge man tar foreldreansvaret or-dentlig er det lys i enden av tunellen. Også for Pondus og Jokke, sier han.

Les mer om SOS-barnebyers utdanningsprosjek-ter på neste side.

TEMA Sidetittel 15

av guttene ahmed og alaa. over: ”min varme mamma”.

Ikke alle ønskene til Solveig står skrevet i stjernene. Noen av dem har hun satt ned på papiret.

Skriv et teStament Som hanDler om livet • ingen ARveAvgiFt – FRi ADvOkAthJeLPhele eller deler av arven etter deg, kan gi de mest sårbare barna et trygt hjem og en fremtid. sos-barnebyer.no/testament • tlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

Stemningen er akkurat så vilter, kaotisk og leken som man kan forvente seg utenfor en skole når over 80 barn slippes løs etter en skoletime. Igelegele-skole ligger utenfor Mwanza, Tanzanias nest største by. Lærer Rachel M. Daudi forsøker å samle en klasse på over 80 elever til et fellesbilde – under treet, der de i dag har hatt undervisningen.

– Jeg aksepterer jo forholdene slik de er, fordi dette er mitt ansvar som lærer. Men det ville hjulpet kolos-salt om vi kunne fått gjort noe med skolebygningen, sier hun og peker på ruinene av en bygning som en gang har vært en skole.

utEn mat og DrIkkEDet er ikke mye ved murbygningen som vitner om at dette er stedet der Rachel og ti andre lærere skal undervise over 900 elever. Uvær har revet taket av skolen, og undervisningen må foregå utendørs, under trær som gir skygge for sola. Så godt som alle pulter og stoler har gått i oppløsning, og elevene sitter på gulvet de få gangene de er i et klasserom. I tillegg til elendige fysiske forhold, er det også mangel på mat og vann, og veien til skolen er ufremkommelig store deler av året.

A Donai (12) er en av 6.-klassingene ved Igelegele skole. Aller helst vil han snakke om hvor glad han er for å kunne gå på skolen. Først etter oppfordring fra læreren sin om å svare ærlig, kommer det noe nølende:

– Det er dumt at vi ikke har tak på klasserommet, og ingen benker eller stoler. Og at vi er sultne nesten hele dagen, sier han.

barnEby mED rIngvIrknIngErDet skal det nå bli en slutt på. SOS-barnebyer plan-legger nå å finansiere rehabilitering av Igelegele skole, i forbindelse med etableringen av ny SOS-barneby i Mwanza. Dette kommer i tillegg til den nye skolen som skal bygges i barnebyen. I samarbeid med lokale myndigheter skal SOS-barnebyer også bidra til å skaffe midler til materialer til oppgradering av byg-ninger, utdanning av lærere og bygging av ny infra-struktur, i tillegg til ny skolekantine der elevene kan få lunsj hver dag. Dette betyr at opp til 2 000 barn kan få en ny skolehverdag, der de får en god utdan-ning i godt tilrettelagte omgivelser.

Thomas Bauer, som er SOS-barnebyers leder for programutvikling i Europa og USA, forteller at SOS-

Forestill deg et typisk klasserom. ta bort nesten alle bøkene, fjern pulter og stoler og riv taket av skolen. Slik er skolehverdagen til A Donai (12).

Tekst: DaViD brænDelanD Foto: Trine grønborg CHrisTensen

reiSer Skolei ruinene

det beste klasserommet i igelegele skolen utenfor mwanza har tavle – men ikke tak.

lærer rachel m. daudi (i midten) driver undervisning i krevende omgivelser.

a´donai (12) er blant eleve-ne som kan se fram til en bedre skolehverdag.

16 Bygger skole

barnebyer er opptatt av å bidra til en positiv utvik-ling i lokalsamfunnet.

Når SOS-barnebyer vurderer å sette i gang tiltak for å hjelpe barna i et område, blir først de lokale forholdene kartlagt og de lokale ressursene vurdert.

– Først gjør vi grundige studier for å kartlegge situasjonen for barna i de berørte områdene. Målet er å finne ut hvordan SOS-barnebyer kan bidra på en best mulig måte. Dette gjøres i samarbeid med myndighetene, andre organisasjoner og lokale kref-ter. Alt for å kunne hjelpe flest mulig barn, forteller Bauer.

gjør DEt attraktIvt mED SkolEgangMålsetningen med rehabilitering av offentlige skoler som den i Mwanza er at f lere barn i området skal få god kvalitet på skolegangen. Liknende pro-sjekter har også blitt gjort tidligere, med stort hell, blant annet på tre offentlig barneskoler utenfor SOS-barnebyen i Blantyre i Malawi. Programko-ordinator for utdanning ved SOS-barnebyer i Ma-lawi, Hope Msosa, forteller hvordan arbeidet har gitt bedre kvalitet på opplæringen for mange barn.

– De tre skolene har fått 300 skolepulter, og flere

hundre elever får skolemat hver dag. I tillegg har SOS-barnebyer gitt støtte til fire andre skoler. Dette har gjort det mer attraktivt også for andre barn å begynne på skole her, forteller Msosa.

mEr Enn komFortOg behovet for oppussing og rehabilitering av skole-bygg vil nok ikke bli mindre i fremtiden. I Mwanza har befolkningsveksten de siste årene vært enorm. A Donai og familien hans flyttet fra Dar-es-Salaam da faren hans, Darren Dedan Mmgika, mistet jobben.

Darren er selv lærer og sier oppussing av skolen ikke kan komme raskt nok i gang.

- A Donai gikk tidligere på en god skole. Her gjør de materielle forholdene meg mer bekymret for kva-liteten. Den er så dårlig at det er nesten umulig for barna å lære noe, sier han.

Rachel M. Daudi, som har vært lærer ved skolen Igelegele i over fem år sier at rehabilitering av skolen handler om så mye mer enn bare komfort.

– Det er så viktig for at vi som lærere skal kunne ta ansvaret for å gi barna her en utdanning. Det er også nødvendig for at barn faktisk skal kunne lære noe, sier Daudi.

rachel m. daudi i ett av klasserommene. rester av gamle møbler ligger i bakgrunnen.

17Bygger skole

Jeg er bekymret for om barna faktisk kan lære noe her (far til en av elevene)

«

TEMA Sidetittel18

Fryktet okkupasjon av barneby Da opprørere fra den brutale March 23. Move-ment inntok byen Bukavu i Kongo, fryktet ansatte i SOS-barnebyen at den ville bli okkupert.

– Vi tok våre forholds-regler og hamstret mat, drikkevann og medisiner, slik at vi hadde tilstrekke-lig på lager, sier kommuni-kasjons- og innsamlings-leder ved SOS-barnebyen i Bakavu, Jules Kilapi.

M23-militsen gjorde april 2012 mytteri og brøt ut av Kongos regjerings-hær, som de hadde blitt integrert i under den siste fredsavtalen i 2009. Kongo er blant landene med høyest antall barnesoldater, barne-arbeid og prostitusjon og så mange som 199 av 1 000 barn dør før de fyller fem år, primært på grunn av underernæring.

SOS-barnebyen i Bukavu er hjemmet til 150 barn. SOS-barnebyer driver også familieprogram, barnehage, skole, og medisinsk senter for lokalbefolkningen. Gjen-nom våre programmer støtter vi tusenvis av barn og deres familier i byene Bakuvu, Uvira og Kinshasa. SOS-barnebyer har også startet et nødhjelpsprogram i Uvira.

ble fadder nummer 100 000

sToRT & småTT

foto

: Ch

ris

tia

n C

lau

sen

/ ø

stl

an

det

s B

lad

foto

: Bjø

rn

-ow

e h

olm

Ber

g

Byl

ine:

so

s-a

rk

ivet

SøSkEn Er vIktIgAltfor mange barn i alternativ omsorg får ikke muligheten til å vokse opp med sine søsken. Det konkluderer rapporten «Because we are sisters and brothers» som SOS-barnebyer lanserte i vinter. – Vi trenger mer fokus på barns rett til å vokse opp med sine egne søs-ken, sier generalsekretær i SOS- barnebyer Norge, Svein Grønnern. Rapporten setter søkelyset på den nøkkelrollen søsken ofte har i barns utvikling av egen identitet og hvordan et godt søskenforhold kan være en ressurs også senere i livet.

SOS-barnebyer passerte like før årsskiftet den litt magiske 100 000-faddersgrensa. Det var Marte Svenneby og hennes tre barn på Vinterbro i Akershus som ble SOS-fadder nummer 100 000.

– Vi har snakket om det en stund, men vi fant ut at nå bare gjør vi det, forteller Marte til Østlandets blad. De tre barna Eirik (8), Amund og Håvard (4) var viktige bidragsy-tere for at faddeskapet skulle gå i orden. De kom hjem fra barnehagen og ønsket å bli faddere. Synne Rønning, informasjonssjef i SOS-barnebyer beskriver passeringen av 100.000 faddere som eventyrlig.

– Fadderne er en bærebjelke i vårt arbeid. De følger barna i mange år og gjør at vi kan jobbe langsiktig – og gi barn en trygg oppvekst. Det er det viktigste for oss, sier Rønning.

57 steder rundt om hele landet, fra Kristiansand i sør til Nordkapp i nord, invi-terte SOS-barnebyer og Odd Fellow Ordenen til en stemningsfull markering med lys, musikk og sang. Over hele landet var det sang eller opplesning av teksten til «Håpet og Flammen», som ble spesialskrevet til Lysmarkeringene og Artistgal-laen på TV 2. Over 17 000 mennesker vervet seg som faddere for SOS-barnebyer i forbindelse med Artistgallaen.

lysTE opp For sårbarE barn Midt i en travel førjulstid tok små og store en pause fra juleforberedelsene for å tenne lys og håp for sårbare barn.

foto

: Bjø

rn

-ow

e h

olm

Ber

g

30 000 barn mED omvEnDt julEkalEnDEr

SOS-barnebyers omvendte julekalender i de-sember i fjor slo alle tidligere rekorder. Antall påmeldte barn økte fra 19 000 barn i 2011 til mer enn 30 000 barn i 2012, en økning på hele 58 prosent. Skoleelever over hele landet vasket gulv, bar ved, måkte snø og passet småsøsken til inntekt for SOS-barnebyer. Gjennom den digitale julekalenderen fikk elevene hver dag se en ny film om SOS-barnebyers arbeid for barn over hele verden.

– Engasjementet har vært stort og tilbake-meldingene fra både elever, lærere og foreldre er svært positive. Takk til alle som har deltatt, sier ansvarlig for prosjektet, Lene Moen Vik.

DrIvEr bruktbutIkk For albanIa

Frivillige for SOS-barnebyer i Fredrikstad har siden mars i fjor drevet egen bruktbutikk. Inntektene av salget går til SOS-barnebyers familieprogram i Albania. Butikken får de låne gratis på ubestemt tid av Aase Hansen, som eier Nygaardsgt. 43. Frivillige i Fredrikstad veksler på å være i butikken. I tillegg har de hjelp av tre elever fra Fredrikstad II videregående skole.

– Det er en glede å stå i butikken. Det kom-mer mange hyggelig mennesker, og vi har allerede flere faste kunder, sier Unni Skatdalen, leder for de frivillige i Fredrikstad. Butikken er åpen torsdager og lørdager mellom klokken 11 og 15.

foto

: sig

ru

n B

ak

ken

, tr

øn

der

-av

isa

19

tusenvis av barn og frivillige deltok i lysmarkeringen.

akershus: ingrid steen malt91 82 30 09buskerud: grith overgaard fosnæs 93 44 51 14Finnmark: rosel olsen95 04 66 15hedmark:astrid thorshaug 95 99 38 50

hordaland:sonal Patel41 30 45 83jorunn B. hansen911 64 437møre og romsdal: kari mette abusland 95 12 55 60/gerd watten, 90 93 58 74nordland:ståle Bakken95 90 13 31

nord-Trøndelag: ingrid hallan 99 58 24 12oppland: eva engenes 97 78 65 63oslo: solveig hauge 41 60 46 27rogaland: ragne rødstøl91 82 35 07

sogn og Fjordane: ralf einar johannessen 48 27 55 96svalbard: anne lise k. sandvik 91 71 31 63sør-Trøndelag: rigmor hjelm juberg41 21 56 10Telemark: sissel Berit hoell91 36 50 81

Troms: Bodil skotnes91 57 92 30Vestfold: Bente hammer 90 20 56 81østfold: Bjørn ring opjordsmoen 95 80 43 95

ønskEr du å bidra som sos-FriVilliG? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

foto

: mat

s h

va

lsen

gen

hEr sElGEs GlassEnGlEnEhar du lyst til å kjøpe glassengler, og samtidig støtte en god sak? da kan du kontakte kirkens bymisjon på telefon 22 17 18 18 eller epost tolav.thelle@bymisjon.no, eller besøke deres lokaler i storgata 36B i oslo.

givere20

På et loft i Oslo sentrum blir glasskår omskapt til vakre figurer. Det gir hundrevis av utsatte barn i Swaziland et bedre liv.

Tekst: DaViD brænDelanD

Foto: bjørn owe Holmberg

Fra glasskår til englevinger

– Å lage glassengler har gitt meg et nytt liv, forteller ruben dario. og viser et utvalg ”instrumenter” de bruker for å dekorere kunstverkene.

21givere

– Jeg var deprimert og sykemeldt i lang tid – helt til jeg begynte å lage disse, forteller Ruben Dario mens han holder to vakre, fargerike, litt skeive glasskulpturer opp mot lyset.

Dario er blant flere som det siste året har deltatt i Kirkens Bymisjons prosjekt ”Glas-sengler”. Felles for deltakerne er at de har en over gjennomsnittet tøff bakgrunn, blant annet med psykiske lidelser, rusproble-mer eller sykdom. Dario, som kommer fra Columbia, forteller at han lenge slet med depresjon og har måttet slutte som billed-kunstner. På loftet hos Kirkens Bymisjon er han nå med på å forvandle glasskår til små og store engler, som selges til inntekt for sårbare barn i andre deler av verden. Engle-ne er håndlaget av knust glass og brennes i en egen ovn for glasskulpturer.

Omformingsprosessen berører også Da-rio og de andre som deltar i arbeidet.

– Vi leker, eksperimenterer og ler, og får en ut-av-oss-selv-opplevelse. For meg har dette vært den beste medisinen mot depresjon, jeg spiser og sover bedre nå enn før. Kanskje er det englenes fortjeneste, sier Dario.

SynlIgE og uSynlIgE SkaDErGlassengelproduksjonen er et av aktivitets-tilbudene på huset. Olav Thelle, som startet det hele, forteller at målet ikke nødvendig-

vis er å bli en flink glasskunstner, men å fylle hverdagen med mening.

– Å mestre glasskutteren og å lage engler er naturligvis bra, men å skape et godt miljø og en trivelig møteplass er viktigere, sier Thelle.

Inntekter fra prosjektet går ikke til kunstnerne selv, men til SOS-barnebyen i Mbabane i Swaziland. Englene var imidler-tid i utgangspunktet ikke ment for salg.

– Vi begynte med glassengler fordi det var et motiv som var relativt enkelt å lage, og brukte dem til å pynte til jul i vinduene. Folk som så dem der spurte om de kunne få kjøpe dem, og slik endte vi her, forteller Thelle.

Rundt ham på loftet står det bord og hyl-ler med glassplater, krukker med fargepul-ver og en merkelig samling gjenstander som brukes i produksjonen. Ved hjelp av gamle pensler, gafler og tannbørster ble over 700 glassengler dekorert her i fjor.

Symbolikken i prosjektet har mye å si, mener Thelle:

– For mange av våre brukere, som lever marginaliserte liv og som ofte føler seg stig-matisert , har dette vært en viktig prosess. Noen kjenner seg igjen i det å være dømt ubrukelige, men også i håpet som ligger i det å sette noe sammen, forteller Thelle.

SolIDarItEt og tIlFElDIghEtErEtter litt diskusjon blant brukerne bestemt

FakTa

• Beliggenhet: swaziland

• medisinsk senter, med kapasitet til 1700 personer, gir forebyggende og behand-lende helsehjelp.

• På sos-familieprogrammet for 1000 barn og voksne får familier hjelp til å starte inntektsbringende aktiviteter, drive hage-arbeid og selge grønnsaker.

• gjennom familieprogrammet får barna gå på skole fordi skoleavgiften blir betalt. sos-barnebyer har bygget en grunnskole og videregående skole for til sammen 950 elever, samt en barnehage som gir førskoletilbud.

• Barns rettigheter er et sentralt tema, og barn fra barnebyen og lokalsamfunnet deltar. det er også etablert støttegrup-per for barn og voksne hvor de kan dele erfaringer og gi hverandre råd.

sos-BarneByer mBaBane– Noe knust og ødelagt blir til noe vakkert og nytt. Det er noe så fint ved det.«

de seg for å gi pengene fra salget til SOS-barnebyen Mbabane i Swaziland. Der lever nesten en tredjedel av den voksne befolk-ningen med hiv og aids, og et stort antall barn risikerer derfor å bli foreldreløse.

At pengene går til et godt formål er viktig, både for de som lager kunstverkene og for de som kjøper dem. Ellen Remfeldt er uhøyti-delig selverklært markedsføringssjef for pro-sjektet. Hun forteller at kjøperne er opptatt av at de ikke gjør dette bare for seg selv.

– I Norge er nøden på et helt annet nivå. Det er ingen som sulter i hjel på gaten her. Vi har et ansvar for å ta vare på hverandre, også på de som er langt borte, sier Remfeldt.

Primus motor for prosjektet med to rykende ferske engler.

«Vi hadde lenge tenkt til å melde oss som faddere, og en dag tok jeg meg sammen og gjorde det. Å være SOS-fadder er helt naturlig for oss. Vi er stolte av det og deler gjerne opplevelsene våre som SOS-faddere med andre. Vi forteller om det i det lokale idrettslaget, på barnas skole og på arbeidsplassen, og vi opplever at vår entusiasme kan smitte andre. Det finnes mange som ønsker å gjøre noe godt, men vi kan alle trenge å bli minnet på at det også trengs handling. Slik at vi kan gi enda flere barn et trygt hjem.»

– STOLT AV Å VÆRE SOS-FADDER

FAmiLiEn KjERSTi (41), LASSE (45), OLE (10) Og mATS (7) FORTELLER gjERnE AnDRE AT DE ER FADDERE i SOS-bARnEbyER. HER FORTELLER mAmmA KjERSTi HVORFOR:

Du kjenner sikkert noen som

kunne tenke seg å bli fadder. mange har tenkt tanken og trenger bare

en oppfordring.

Verv en SOS-fadder i dag!

23karsten og petra

Hverdagslivet til de to vennene, Karsten og Pe-tra, har så langt blitt skildret i 28 billedbøker, flere lydbøker og en egen fjernsynsserie. I en helt ny Karsten og Petra-historie, skrevet spesi-elt for SOS-barnebyer, funderer de to vennene over virkeligheten til barn langt borte.

En av forfatterne av Karsten og Petra-bøkene, Tor Åge Bringsværd, mener barn er mer åpne for fremmede inntrykk enn voksne. De gjemmer seg ikke bak beskyt-tende snusfornuft, sier han.

– Barn har uten tvil langt mer empati enn voksne, og de reagerer mye sterkere på urettferdighet. Spørsmålet vi voksne bør stille oss er hvordan vi kan bidra til at barn fortsetter å bry seg om hvordan barn i andre deler av verden har det, sier Bringsværd.

FaStE SIDEr For barnKarsten og Petra-bøkene handler blant an-

net om barns hverdagsproblemer. Foreldre kan oppleve det som vanskelig å snakke med barn om alvorlige sider av livet. Men Brings-værd mener barn tåler mer enn vi tror.

– Vi må bare være ærlige mot barna, og ikke lure dem til å tro at alt er enkelt og greit her i verden. Samtidig må vi gi dem håp og lyst til å forandre det som er skjevt og skakt, sier han.

Magasinet til SOS-barnebyer kommer i dette og i de neste numrene til å ha faste sider med saker tilpasset barn.

gÅr tIl FIlmEnSOS-barnebyer var også invitert med på innspillingen av filmen om Karsten og Petra og vil være til stede på kinoer mange steder i landet i premiereuken i februar. Filmpro-dusent Silje Hopland Eik mener Karsten og Petra-universet gjenspeiler mange av de

samme verdiene som SOS-barnebyer er byg-get på, blant annet målet om et trygt hjem for alle barn.

Det som først fanget henne ved bøkene var de varme og sjarmerende hverdagssitua-sjonene de beskriver.

– De skildrer små barns hverdag på en nydelig måte. Det er utrolig mye støy og vold i animasjonsfilmer for barn, og jeg øn-sker å skape et alternativ til alt som skal gå så fort og ha så mye action, sier Hopeland Eik i et øyeblikks pause på settet.

Vennskap er et tema som går igjen i bøkene om Karsten og Petra. Akkurat dette er noe av det som gjør bøkene så populære, tror Tor Åge Bringsværd:

– Alle – både barn og voksne – trenger og lengter etter å finne en man kan stole på og som man alltid kan kjenne seg trygg sammen med, sier han.

Les historien om Karsten og Petra og SOS-barnebyer på de neste to sidene.

karSten og Petra + SoS-barnebyer = Sant

Bøkene om karsten og Petra er en av de største norske barneboksuksessene noensinne. nå blir SOS-barnebyer en del av de to fireåringenes verden.

Tekst: lene moen Vik bilder: bjørn-owe Holmberg

elias søvold simonsen (6) og nora amundsen (6) spiller karsten og Petra. en egen filmsnutt med de to som har laget basar for sos-barnebyer vil være en del av sos-barnebyers barnehagekampanje

Barnehagen heter «Duestien Barnehage». Der er det Randi som bestemmer mest. Og hun bestemmer mye lurt. For eksempel at alle skal være greie mot hverandre. Og at vi bør tenke på barn som har det vanskelig.

Derfor vil Duestien Barnehage lage en basar. Her sitter de og jobber med fine og morsomme ting som kan loddes ut. De håper mange vil komme og kjøpe. For pengene de får inn skal gå til SOS-barnebyer.

denne fortellingen er skrevet spesielt for sos-barnebyer og vil utgis som en bok i a3 format. Boken vil være en del av vårt barnehagemateriell. Barneha-ger som støtter sos-barnebyer får gratis materiell om karsten og Petra og sos-barnebyers arbeid. les mer på sos-barnebyer/solsikkeaksjonen

TOR ÅGE BRINGSVÆRD • ANNE G. HOLT

KARSTEN + PETRA

Karsten og Petra er bestevenner. Og de går i samme barnehage. Heldigvis!

om Barn for Barn24

Karsten og Petra liker å overnatte hos hverandre. Da ligger de lenge og prater. Gode venner kan si alt mulig til hverandre.

Hvis Karsten og Petra skravler for lenge, legger Løveungen og Frøken Kanin seg på gulvet istedet. For små kosedyr trenger mye søvn, ellers orker de nes-ten ikke å leke neste dag. Natta!

Men av og til er det helt umulig å sovne – for natten er så fin å se på. Det lyser i tusen vinduer. Karsten og Petra lurer på hvordan de har det, de som bor der. Og tenk at hver enkelt stjerne er en sol, som kanskje har mange planeter snurrende rundt seg! Og tenk at det finnes jenter og gutter, og kanskje løveunger og kaniner, andre steder i verden, som akkurat nå ser på de samme stjernene. Vil vi bli kjent med dem noen gang?

Karsten og Petra er bestevenner. Og de går i samme barnehage. Heldigvis!

Ofte er Karsten og Petra med hverandre hjem. Da synes de voksne det også er hyggelig å treffes. For familiene er nesten blitt bestevenner, de også!

25om Barn for Barn

returadresse:

sos-barnebyer

PB 733 sentrum

0105 oslo

B-Postabonnement

esther og tino, sos-barnebyer zimbabwe.

TAKK FOR Din KjÆRLigHET

SOS-barnebyer retter en stor takk til alle våre faddere og venner, og ønsker nye faddere hjertelig velkommen til SOS-familien. Sammen gir vi omsorg, helsetilbud og utdanning til verdens mest sårbare barn.

Tusen takk på vegne av barna!