SOS-barnebyer magasinet nr 3 2009

SIDE 4–12for megEt trygt hjEm

et magasin fra sos-barnebyer / nr 03 • 2009

FaddErmøtE i Colombiaside 13

barn hjElpEr barn side 16

invEstEring i ungE side 18

El salvador side 20

To store begivenheterDenne høsten markerer SOS-barnebyer to store begivenheter. Det er 60 år siden organisasjonens virksomhet startet med etableringen av den første SOS-barnebyen i Imst, Tyrol. I tillegg er det offisiell åpning av den første barnebyen i Norge.

Disse 60 årene har vært en spennende reise i fire faser. Det startet med å skape trygge hjem for foreldreløse barn i etterkrigstidens Europa. En SOS-barneby var et radikalt alternativ til myndighetenes botilbud med 50–60 barn i store sovesaler. Så fulgte 1960-tallet med omfattende etable-ring av barnebyer i Asia og Latin-Amerika.

Den tredje fasen utgjorde en erkjennelse av at en SOS-barneby i seg selv ikke dekker alle behov. Satsing på utdanning – for barn i både barnebyen og lokalsamfunnet rundt – ble svært viktig. På begynnelsen av 90-tallet gikk vi inn i den fjerde fasen med økt fokus på å forebygge at barn blir forel-dreløse og forlatt ved å styrke de svakest stilte familiene i barnebyenes lokalmiljø. Denne type SOS-programmer startet først i Latin-Amerika og senere i Afrika og Asia, ikke minst påskyndet av hiv- og aidsepidemien. Slik forebygging er sentralt for SOS-barnebyer også i fremtiden.

SOS-barnebyer står for «Et trygt hjem for alle barn». Når vi etter hvert kunne observere at selv i vårt eget samfunn øker antall barn som ikke har det som kan kalles trygge hjem, var det helt i tråd med vårt formål å eta-blere en SOS-barneby også i Norge.

SOS-barnebyer har opplevd en sterk vekst i de 45 årene organisasjonen har eksistert i Norge. Mange av våre givere og faddere har vært med veldig lenge, og mange har kommet til de senere år. I 132 land lever det i dag tuse-ner av barn og voksne som kanskje ikke hadde klart seg uten SOS- barnebyers hjelp til omsorg og utdanning. Tusen takk for støtten og for følget. Fremtiden blir minst like utfordrende.

SvEIN GrøNNErN generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Tordenskjoldsgt. 6B, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 22 47 92 80 E-post: [email protected] redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: Gazette asTrykk: Print Contractors ASOpplag: 140 000Forsidefoto: Lars A. Dale Red. avsluttet: 03.08.09Kontonr: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

LEDER SVEIN GRØNNERN AKTUELT

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 3

DET STORE BILDET

FOTO

: DA

N Y

Ou

NG

MILJØMERKET

241 519

Trykksak

1949 • Den første SOS-barnebyen

åpner i østerrike.

1950-tallet • 20 SOS-barnebyer bygges i

østerrike, Tyskland, Frankrike og Italia.

• 15 000 givere blir til fire millio-ner, de fleste fra Tyskland.

1960-tallet • De første SOS-barnebyene

utenfor Europa bygges (først i Sør-Korea, så i Ecuador).

• 1964: «Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer» etableres.

• Innen utgangen av 1960-tallet har SOS-Norge finansiert 21 familiehus i 12 SOS-barnebyer i 10 land.

1970-tallet• SOS-barnebyer etableres i

mange afrikanske land.• 143 SOS-barnebyer på

verdensbasis. • Arbeidet utvides: SOS-barne-

hager, SOS-skoler, SOS-yrkes-opplæringssentre og SOS-medisinske sentre.

• 1973: En norsk SOS-barneby drøftes for første gang.

1980-tallet• Det åpnes SOS-barnebyer

i USA og Sovjetunionen (Armenia).

• SOS-barnebyer nomineres til Nobels fredspris for første gang.

1990-tallet• Sovjetunionens fall gir flere

SOS-barnebyer i øst-Europa (russland, Polen, romania og Bulgaria).

• SOS-barnebyer får Conrad N. Hilton Humanitære pris på en million US dollar, som investeres i hiv- og aidsprosjekter for familier i Afrika.

• SOS-familieprogram etable-res for å hjelpe familier rundt SOS-barnebyene.

2000-tallet• 2000: SOS-barnebyer Norge får

NrK Tv-aksjonen og samler inn over 300 millioner kroner.

• 2004: Den største nødhjelps-innsatsen til SOS-barnebyer noensinne igangsettes etter tsunamien i Sørøst-Asia.

• 2007: Byggingen av den første norske SOS-barnebyen starter i Bergen.

2009• Norges første SOS-barneby

åpner offisielt 24. september. • 491 SOS-barnebyer på

verdensbasis.• Over 2000 prosjekter i 132

land. • 1,2 millioner barn og deres

familier får støtte fra SOS-barnebyer.

• SOS-barnebyer Norge har 96 000 fadderskap og 150 000 øvrige givere.

SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiners drøm var at alle barn skal ha en familie og et trygt hjem.

SOS-barnebyer fyller 60 år Alle barn har rett til et trygt hjem. I år markerer SoS-barnebyer 60

års innsats for å gi barn en trygg oppvekst i en familie.

To store begivenheterDenne høsten markerer SOS-barnebyer to store begivenheter. Det er 60 år siden organisasjonens virksomhet startet med etableringen av den første SOS-barnebyen i Imst, Tyrol. I tillegg er det offisiell åpning av den første barnebyen i Norge.

Disse 60 årene har vært en spennende reise i fire faser. Det startet med å skape trygge hjem for foreldreløse barn i etterkrigstidens Europa. En SOS-barneby var et radikalt alternativ til myndighetenes botilbud med 50–60 barn i store sovesaler. Så fulgte 1960-tallet med omfattende etable-ring av barnebyer i Asia og Latin-Amerika.

Den tredje fasen utgjorde en erkjennelse av at en SOS-barneby i seg selv ikke dekker alle behov. Satsing på utdanning – for barn i både barnebyen og lokalsamfunnet rundt – ble svært viktig. På begynnelsen av 90-tallet gikk vi inn i den fjerde fasen med økt fokus på å forebygge at barn blir forel-dreløse og forlatt ved å styrke de svakest stilte familiene i barnebyenes lokalmiljø. Denne type SOS-programmer startet først i Latin-Amerika og senere i Afrika og Asia, ikke minst påskyndet av hiv- og aidsepidemien. Slik forebygging er sentralt for SOS-barnebyer også i fremtiden.

SOS-barnebyer står for «Et trygt hjem for alle barn». Når vi etter hvert kunne observere at selv i vårt eget samfunn øker antall barn som ikke har det som kan kalles trygge hjem, var det helt i tråd med vårt formål å eta-blere en SOS-barneby også i Norge.

SOS-barnebyer har opplevd en sterk vekst i de 45 årene organisasjonen har eksistert i Norge. Mange av våre givere og faddere har vært med veldig lenge, og mange har kommet til de senere år. I 132 land lever det i dag tuse-ner av barn og voksne som kanskje ikke hadde klart seg uten SOS- barnebyers hjelp til omsorg og utdanning. Tusen takk for støtten og for følget. Fremtiden blir minst like utfordrende.

SvEIN GrøNNErN generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Tordenskjoldsgt. 6B, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 22 47 92 80 E-post: [email protected] redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: Gazette asTrykk: Print Contractors ASOpplag: 140 000Forsidefoto: Lars A. Dale Red. avsluttet: 03.08.09Kontonr: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

LEDER SVEIN GRØNNERN AKTUELT


DET STORE BILDET

FOTO

: DA

N Y

Ou

NG

MILJØMERKET

241 519

Trykksak

1949 • Den første SOS-barnebyen

åpner i østerrike.

1950-tallet • 20 SOS-barnebyer bygges i

østerrike, Tyskland, Frankrike og Italia.

• 15 000 givere blir til fire millio-ner, de fleste fra Tyskland.

1960-tallet • De første SOS-barnebyene

utenfor Europa bygges (først i Sør-Korea, så i Ecuador).

• 1964: «Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer» etableres.

• Innen utgangen av 1960-tallet har SOS-Norge finansiert 21 familiehus i 12 SOS-barnebyer i 10 land.

1970-tallet• SOS-barnebyer etableres i

mange afrikanske land.• 143 SOS-barnebyer på

verdensbasis. • Arbeidet utvides: SOS-barne-

hager, SOS-skoler, SOS-yrkes-opplæringssentre og SOS-medisinske sentre.

• 1973: En norsk SOS-barneby drøftes for første gang.

1980-tallet• Det åpnes SOS-barnebyer

i USA og Sovjetunionen (Armenia).

• SOS-barnebyer nomineres til Nobels fredspris for første gang.

1990-tallet• Sovjetunionens fall gir flere

SOS-barnebyer i øst-Europa (russland, Polen, romania og Bulgaria).

• SOS-barnebyer får Conrad N. Hilton Humanitære pris på en million US dollar, som investeres i hiv- og aidsprosjekter for familier i Afrika.

• SOS-familieprogram etable-res for å hjelpe familier rundt SOS-barnebyene.

2000-tallet• 2000: SOS-barnebyer Norge får

NrK Tv-aksjonen og samler inn over 300 millioner kroner.

• 2004: Den største nødhjelps-innsatsen til SOS-barnebyer noensinne igangsettes etter tsunamien i Sørøst-Asia.

• 2007: Byggingen av den første norske SOS-barnebyen starter i Bergen.

2009• Norges første SOS-barneby

åpner offisielt 24. september. • 491 SOS-barnebyer på

verdensbasis.• Over 2000 prosjekter i 132

land. • 1,2 millioner barn og deres

familier får støtte fra SOS-barnebyer.

• SOS-barnebyer Norge har 96 000 fadderskap og 150 000 øvrige givere.

SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiners drøm var at alle barn skal ha en familie og et trygt hjem.

SOS-barnebyer fyller 60 år Alle barn har rett til et trygt hjem. I år markerer SoS-barnebyer 60

års innsats for å gi barn en trygg oppvekst i en familie.


«vi kan tilføre noe til barn som ikke har hatt det så godt; kjærlighet, omsorg og trygge oppvekstvilkår. vi er en vanlig familie, ikke noen superfamilie.»

RuNE HØIDAL (53), SOS-FAR

«vi skal gjøre helt vanlige ting – bake, være hjemme, ordne til jul, gå i fjellet.

Det som er viktig, er tid sammen. vi skal ikke være noen proff institusjon.

vi skal være et hjem.»

GuN NYGåRD (48), SOS-MOR

pSOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 5

TEMA ET TRYGT HjEM TEMA ET TRYGT HjEM

et hjem og en fAmIlIe For alltid

FOTO

: pA

uL

S. A

Mu

ND

SEN


«vi kan tilføre noe til barn som ikke har hatt det så godt; kjærlighet, omsorg og trygge oppvekstvilkår. vi er en vanlig familie, ikke noen superfamilie.»

RuNE HØIDAL (53), SOS-FAR

«vi skal gjøre helt vanlige ting – bake, være hjemme, ordne til jul, gå i fjellet.

Det som er viktig, er tid sammen. vi skal ikke være noen proff institusjon.

vi skal være et hjem.»

GuN NYGåRD (48), SOS-MOR

pSOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 5

TEMA ET TRYGT HjEM TEMA ET TRYGT HjEM

et hjem og en fAmIlIe For alltid

FOTO

: pA

uL

S. A

Mu

ND

SEN

SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 7 6 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009

et lukter nybakte kanelboller. I stua står et vindu åpent, og gardinene flagrer litt i vinden. En svart katt smyger seg opp i

sofaen, der en 15-åring slapper av. På kjøk-kenet står en pappa og smaker på bollene, og en mamma roper at hun stikker en tur i butikken. Et trygt hjem med en helt vanlig familie – som likevel ikke er helt som alle andre familier.

Gun Nygård (48), rune Høidal (53) og søn-nen Heine Nygård Høidal (15) bor i Norges første SOS-barneby. Snart skal de få omsorg for et eller flere barn som trenger en ny familie. Dette er pionerarbeid i Norge, og de vet ikke hvordan det vil bli. Norske barnevernsbarn har andre utfordringer enn foreldreløse og fattige afrikanske barn, og livet som SOS-foreldre i velstående Norge vil bli annerledes enn i Afrika, Asia eller Sør-Amerika.

– Men barna har noe felles, de trenger kjærlighet og omsorg. Det er det vår jobb å gi. vi skal være trygge voksne personer og inkludere dem i vår familie, gi dem et trygt og stabilt hjem, sier Gun.

En SOS-barneby i Norge ble første gang drøftet på et styremøte i 1973. Veien har vært lang og innvendingene mange. Nå står SOS-barnebyen der, SOS-familier er på plass og den virkelige jobben kan begynne. Dette har vi gledet oss til.

Barnas hjem i BergenSOS-barnebyen ligger i Laksevåg i Bergen og åpner offisielt 24. september. Her er det åtte familiehus som på sikt vil gi 32 barn et nytt hjem. Noen barn har allerede flyttet inn og sykler rundt på gangveiene mellom husene eller leker på lekeplassen. Barne-byen kan ta imot søskengrupper, noe som

ofte er en utfordring i andre barneverns-tiltak. Dessuten er barnebyen barnas hjem, og det er de voksne som må flytte hvis ting skjærer seg. Denne stabiliteten er unik i fosterhjemssammenheng.

– I et trygt hjem er det forutsigbarhet, noe konstant, sier Trond-viggo Torgersen, ambassadør for SOS-barnebyen i Bergen. Han har lenge vært en talsmann for barn, både som barneombud og ”riksbarnevenn”. Det å vite hva som kommer, og hva som skjer hvis man gjør sånn og sånn, er ifølge Trond-viggo en forutsetning for trygghet.

– Og ubetinget kjærlighet er viktig i et trygt hjem. For SOS-foreldre handler det nok om omsorg i starten – du kan ikke forvente at noen som ikke kjenner deg, skal elske deg. Men med litt tålmodighet, tid og ”van-lighet”, kan det bli ganske så mye kjærlighet ut av omsorg.

etter 60 år med langsiktig omsorg for barn over hele verden, åpner nå norges første SoS-barneby i Bergen. tekst : CAmIllA gIlje thommeSSen

et trygt hjem og en familie for barn har vært SoS-barnebyers mantra i 60 år. fns Barnekonvensjon, som nå fyller 20 år og er ratifisert av nesten alle land i verden, slår også fast dette: «… barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse…».

I tillegg til å gi barn et trygt hjem i en barneby, jobber SoS-barnebyer i mange land med å styrke vanskeligstilte familier og forebygge at barn blir alene. SoS-familieprogram tilbyr blant annet rådgivning, yrkesopplæring, hjemme-besøk og matsikkerhet. Det fokuseres på hjelp til selvhjelp, og målet er at familiene skal klare seg selv og kunne ta vare på barna.

fAKTA BArNekONveNSjONeN 20 år

TEMA ET TRYGT HjEMTEMA ET TRYGT HjEM

Tid er et stikkord for SOS-barnebyer. Barna som flytter til en barneby, skal en dag bli i stand til å klare seg selv som voksne. Målet er ikke at de skal gjøre større suksess i livet enn andre mennesker, men at de skal kunne si: ”Ja, jeg har det fint i livet mitt.” Det å bygge en god barndom tar tid, og SOS-barnebyer hjelper også i overgangen mellom ungdom og voksen – fordi behovet for et trygt hjem ikke slutter på 18-årsdagen.

Medisinstudenten med det store hjertetHistorien om barnebyen i Bergen starter egentlig for 60 år siden. Da åpnet den aller første SOS-barnebyen i østerrike. Grunn-leggeren Hermann Gmeiner var medisin-studenten som bestemte seg for å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Han satte en ny standard for barneomsorg med en ny mamma og søsken i et varig hjem.

Fra å plassere foreldreløse og forsømte barn på barnehjem og institusjoner, fikk flere og flere nå en trygg barndom i en omsorgsfull familie. I løpet av de neste årene vokste det fram stadig flere SOS-barnebyer i østerrike, Tyskland, Frankrike

og Italia. Fra 60-tallet ble det bygd barne-byer utenfor Europa, først i Asia, så Latin-Amerika. Afrika kom etter i 1970-årene, og i løpet av dette tiåret ble arbeidet utvidet. Barnehager, skoler, yrkesopplæringssentre, medisinske sentre og sosialsentre ble eta-blert i mange land. USA og øst-Europa fikk SOS-barnebyer fra 1980- og 90-tallet.

Da Hermann Gmeiner døde i 1986, etterlot han seg en verdensomspennende organisasjon med en unik filosofi, nemlig at et trygt hjem og en familie er en funda-mental rettighet for alle barn. Gmeiner ble nominert til Nobels fredspris flere ganger for sitt humanitære fokus og arbeid for barn.

Kom til SOS-barnebyen som 9-åring– Jeg husker det som i går, den dagen jeg og de tre søstrene mine kom til SOS-barnebyen. Det var 6. februar 1958, forteller Monika Lienhart (60). Ni år gammel flyttet hun inn i SOS-barnebyen i Imst. Moren døde et halvt år tidligere, og faren hadde forlatt familien for mange år siden. Søstrene hadde bodd alene i seks måneder. Nå fikk de en ny familie og et trygt hjem.

Monica Lienhart vokste opp i verdens første SOS-barneby i Østerrike.

– Kjærlighet og omsorg er det viktigste i et trygt hjem, sier SOS-foreldrene Gun Nygård og Rune Høidal i SOS-barnebyen i Bergen, her med sønnen Heine (15).

FOTO

: pA

uL

S. A

Mu

ND

SEN

p

SOS-barnebyer 60 år: De første SOS-barna var foreldreløse etter 2. verdenskrig. I barnebyen fikk de en ny og trygg familie.

FOTO

:SO

S A

Rk

IV


et lukter nybakte kanelboller. I stua står et vindu åpent, og gardinene flagrer litt i vinden. En svart katt smyger seg opp i

sofaen, der en 15-åring slapper av. På kjøk-kenet står en pappa og smaker på bollene, og en mamma roper at hun stikker en tur i butikken. Et trygt hjem med en helt vanlig familie – som likevel ikke er helt som alle andre familier.

Gun Nygård (48), rune Høidal (53) og søn-nen Heine Nygård Høidal (15) bor i Norges første SOS-barneby. Snart skal de få omsorg for et eller flere barn som trenger en ny familie. Dette er pionerarbeid i Norge, og de vet ikke hvordan det vil bli. Norske barnevernsbarn har andre utfordringer enn foreldreløse og fattige afrikanske barn, og livet som SOS-foreldre i velstående Norge vil bli annerledes enn i Afrika, Asia eller Sør-Amerika.

– Men barna har noe felles, de trenger kjærlighet og omsorg. Det er det vår jobb å gi. vi skal være trygge voksne personer og inkludere dem i vår familie, gi dem et trygt og stabilt hjem, sier Gun.

En SOS-barneby i Norge ble første gang drøftet på et styremøte i 1973. Veien har vært lang og innvendingene mange. Nå står SOS-barnebyen der, SOS-familier er på plass og den virkelige jobben kan begynne. Dette har vi gledet oss til.

Barnas hjem i BergenSOS-barnebyen ligger i Laksevåg i Bergen og åpner offisielt 24. september. Her er det åtte familiehus som på sikt vil gi 32 barn et nytt hjem. Noen barn har allerede flyttet inn og sykler rundt på gangveiene mellom husene eller leker på lekeplassen. Barne-byen kan ta imot søskengrupper, noe som

ofte er en utfordring i andre barneverns-tiltak. Dessuten er barnebyen barnas hjem, og det er de voksne som må flytte hvis ting skjærer seg. Denne stabiliteten er unik i fosterhjemssammenheng.

– I et trygt hjem er det forutsigbarhet, noe konstant, sier Trond-viggo Torgersen, ambassadør for SOS-barnebyen i Bergen. Han har lenge vært en talsmann for barn, både som barneombud og ”riksbarnevenn”. Det å vite hva som kommer, og hva som skjer hvis man gjør sånn og sånn, er ifølge Trond-viggo en forutsetning for trygghet.

– Og ubetinget kjærlighet er viktig i et trygt hjem. For SOS-foreldre handler det nok om omsorg i starten – du kan ikke forvente at noen som ikke kjenner deg, skal elske deg. Men med litt tålmodighet, tid og ”van-lighet”, kan det bli ganske så mye kjærlighet ut av omsorg.

etter 60 år med langsiktig omsorg for barn over hele verden, åpner nå norges første SoS-barneby i Bergen. tekst : CAmIllA gIlje thommeSSen

et trygt hjem og en familie for barn har vært SoS-barnebyers mantra i 60 år. fns Barnekonvensjon, som nå fyller 20 år og er ratifisert av nesten alle land i verden, slår også fast dette: «… barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse…».

I tillegg til å gi barn et trygt hjem i en barneby, jobber SoS-barnebyer i mange land med å styrke vanskeligstilte familier og forebygge at barn blir alene. SoS-familieprogram tilbyr blant annet rådgivning, yrkesopplæring, hjemme-besøk og matsikkerhet. Det fokuseres på hjelp til selvhjelp, og målet er at familiene skal klare seg selv og kunne ta vare på barna.

fAKTA BArNekONveNSjONeN 20 år

TEMA ET TRYGT HjEMTEMA ET TRYGT HjEM

Tid er et stikkord for SOS-barnebyer. Barna som flytter til en barneby, skal en dag bli i stand til å klare seg selv som voksne. Målet er ikke at de skal gjøre større suksess i livet enn andre mennesker, men at de skal kunne si: ”Ja, jeg har det fint i livet mitt.” Det å bygge en god barndom tar tid, og SOS-barnebyer hjelper også i overgangen mellom ungdom og voksen – fordi behovet for et trygt hjem ikke slutter på 18-årsdagen.

Medisinstudenten med det store hjertetHistorien om barnebyen i Bergen starter egentlig for 60 år siden. Da åpnet den aller første SOS-barnebyen i østerrike. Grunn-leggeren Hermann Gmeiner var medisin-studenten som bestemte seg for å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Han satte en ny standard for barneomsorg med en ny mamma og søsken i et varig hjem.

Fra å plassere foreldreløse og forsømte barn på barnehjem og institusjoner, fikk flere og flere nå en trygg barndom i en omsorgsfull familie. I løpet av de neste årene vokste det fram stadig flere SOS-barnebyer i østerrike, Tyskland, Frankrike

og Italia. Fra 60-tallet ble det bygd barne-byer utenfor Europa, først i Asia, så Latin-Amerika. Afrika kom etter i 1970-årene, og i løpet av dette tiåret ble arbeidet utvidet. Barnehager, skoler, yrkesopplæringssentre, medisinske sentre og sosialsentre ble eta-blert i mange land. USA og øst-Europa fikk SOS-barnebyer fra 1980- og 90-tallet.

Da Hermann Gmeiner døde i 1986, etterlot han seg en verdensomspennende organisasjon med en unik filosofi, nemlig at et trygt hjem og en familie er en funda-mental rettighet for alle barn. Gmeiner ble nominert til Nobels fredspris flere ganger for sitt humanitære fokus og arbeid for barn.

Kom til SOS-barnebyen som 9-åring– Jeg husker det som i går, den dagen jeg og de tre søstrene mine kom til SOS-barnebyen. Det var 6. februar 1958, forteller Monika Lienhart (60). Ni år gammel flyttet hun inn i SOS-barnebyen i Imst. Moren døde et halvt år tidligere, og faren hadde forlatt familien for mange år siden. Søstrene hadde bodd alene i seks måneder. Nå fikk de en ny familie og et trygt hjem.

Monica Lienhart vokste opp i verdens første SOS-barneby i Østerrike.

– Kjærlighet og omsorg er det viktigste i et trygt hjem, sier SOS-foreldrene Gun Nygård og Rune Høidal i SOS-barnebyen i Bergen, her med sønnen Heine (15).

FOTO

: pA

uL

S. A

Mu

ND

SEN

p

SOS-barnebyer 60 år: De første SOS-barna var foreldreløse etter 2. verdenskrig. I barnebyen fikk de en ny og trygg familie.

FOTO

:SO

S A

Rk

IV

8 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 2 2009

TEMA ET TRYGT HjEM

mostafizur ”mostak” rahman (28) vokste opp i SoS-barnebyen Khulna i Bangladesh. – et trygt hjem for meg betyr kjærlighet, søsken, tilhørighet – og ikke minst en mamma.

TEMA ET TRYGT HjEM

et trygt hjem for meg: – hele familien samles rundt middagsbordet, gjerne med venner på be-søk. flagget er heist, fordi hver dag skal være litt fest, sier trond Viggo torgersen (57). opplev trond-Viggos tegning bli til på sos-barnebyer.no.

FOTO

: REN

ATA

BR

EDE

FOTO

: REN

ATA

BR

EDE


TEMA ET TRYGT HjEM

mostafizur ”mostak” rahman (28) vokste opp i SoS-barnebyen Khulna i Bangladesh. – et trygt hjem for meg betyr kjærlighet, søsken, tilhørighet – og ikke minst en mamma.

TEMA ET TRYGT HjEM

et trygt hjem for meg: – hele familien samles rundt middagsbordet, gjerne med venner på be-søk. flagget er heist, fordi hver dag skal være litt fest, sier trond Viggo torgersen (57). opplev trond-Viggos tegning bli til på sos-barnebyer.no.

FOTO

: REN

ATA

BR

EDE

FOTO

: REN

ATA

BR

EDE

10 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 11

Søsken vokser opp sammenTrond-viggo har besøkt SOS-barnebyer i Finland og Sør-Afrika, og har sett de trygge SOS-hjemmene på nært hold.

– Jeg er kjempeglad for at barnebyen finnes som et alternativ i Norge. Det SOS-barnebyer kan tilføre, er deres måte å tenke på i forhold til hva et hjem er. Et hjem flytter seg ikke, det er der hele tiden. Og det er et problem som barnevernet har, at veldig ofte flytter et hjem seg. Stabiliteten til barnebyen er viktig. Her har du også flere mødre, flere familier og flere venner tett innpå deg enn hvis du har en ødelagt familie.

At SOS-barnebyer kan gi søskengrupper et nytt hjem sammen, har også stor betyd-ning for Trond-viggo. Han påpeker at søsken er viktige fordi de er helt forskjellige, men har en felles historie som man ikke skal ta fra dem hvis det ikke er absolutt nødvendig. Det er et fellesskap i å være en del av hver-andres historie.

– Noe av det viktigste er å ikke ta fra barna for mye når noe er feil, når en familie ikke fungerer. Og hvis barna er flere, så bør man i hvert fall ikke ødelegge det at de er flere, den dynamikken som er søsken. Det er mye

lettere å holde søsken samlet innenfor en barneby, hvor man kan sjonglere innenfor søskengrupper og boforhold. Man må ikke nødvendigvis plassere barna i samme fami-lie, hvis det ikke er til det beste for barna, men man kan fortsatt være søsken som er tett innpå hverandre. Jo mindre man ødeleg-ger av en familie som er gått i stykker, desto bedre er det.

En ny startBehovet for et trygt hjem er likt for alle barn – derfor er SOS-barnebyen i Norge like kjærkom-men som en barneby i et afrikansk land. Det handler om å skape en litt lysere barndom for

barn som har fått en vanskelig start i livet. SOS-foreldrene Gun og rune i barnebyen

i Bergen mener at mye kan repareres med kjærlighet. – vi kan tilføre noe til barn som ikke har hatt det så godt; kjærlighet, omsorg og trygge oppvekstvilkår. vi er en vanlig familie, ikke noen superfamilie. Og vi skal gjøre helt vanlige ting – bake, være hjemme, ordne til jul, gå i fjellet. Det som er viktig, er tid sammen. vi skal ikke være noen proff institusjon. vi skal være et hjem.

Les mer om SOS-barnebyer gjennom 60 år og SOS-barnebyen i Bergen: www.sos-barnebyer.no

– Det tok en stund før jeg klarte å kalle SOS-moren min for mamma. Jeg savnet min egen mamma veldig. Men med tiden ble det lettere, og i dag er SOS-moren min en klippe for meg. Jeg kan ikke forestille meg livet uten henne. Hun er bestemoren til barna mine. Hun er mitt hjem.

før og nåBarndommen på 50- og 60-tallet var betyde-lig annerledes enn i dag. Det var mindre vel-stand, og Tv, datamaskiner og dyre leker var ukjent. På søndager fikk barna høre på radio sammen – det var ukas høydepunkt. De var også mye ute, og gikk sammen til skolen i Imst. Monika gjorde det bra på skolen og utdannet seg til sykepleier.

– Mange mente at jenter ikke skulle ta høyere utdanning, men SOS-moren min oppmuntret meg. Nå får jenter støtte fra omgivelsene på en helt annen måte. SOS-barnebyene har også blitt mye mer åpne og har naturlig kontakt med nærområdet. Sam-tidig er bakgrunnen til barna som kommer til barnebyene, helt annerledes enn før – nå er det mer vanlig at SOS-mødrene må håndtere vold og aggresjon.

Monika gikk nylig av med pensjon og nyter å være bestemor. Jevnlig møter hun både sine biologiske søstre og SOS-søsknene fra barnebyen. – Jeg har et sterkt minne fra barndommen, da jeg og søstrene mine bodde alene. vi hadde fått en sjokoladeplate – så satt vi rundt bordet, delte opp sjokola-den og spiste den med kniv og gaffel. Livet mitt har tatt noen utrolig vendinger.

Lov til å være seg selv– For å bli en trygg voksen, trenger man en skikkelig plattform, sier Trond-viggo Torger-sen. – Det handler blant annet om å vite hvor man har foreldrene og søsknene sine, og at man får lov til å være seg selv. I bunnen av dette ligger den grenseløse kjærligheten, det at mor og far er glad i deg uansett – det visste jeg alltid hjemme.

Et trygt hjem for Trond-viggo involverer også det hjemmet han har skapt for sine egne barn, som nå er 22, 27 og 29 år gamle. Han prøver å være en slik far som han selv hadde. – Jeg er jo den jeg er, og så er jeg veldig forutsigbar. Barna vet hva de kan for-vente av meg. Som voksen er jeg dessuten blitt veldig klar over at barna også påvirker

meg, og hjelper meg til å bli et bedre men-neske. Når man tar det innover seg, blir det mye morsommere å være foreldre.

Kjærlig motstandTrond-viggo understreker at det også ligger en motstand i et trygt hjem, at det ikke er en luftballong man kan gjøre hva man vil med. Men det er en kjærlig motstand, og det er viktig at foreldre tar ansvar. – Det er noe av smerten ved å være foreldre, det å ta ansvar og sette grenser. Barna må ikke bli sin egen fiende når de blir større. De skal ut i et samfunnsliv hvor det faktisk er enveiskjø-ring enkelte steder, og hvis du kjører inn der, så får både du og andre trøbbel. Samtidig må man forklare grensene. Det som virker meningsløst og uforståelig, er skadelig i lengden.

Et trygt hjem er viktig fordi barn skal lære hvem de er og hva potensialet i dem er, hevder Trond-viggo. – Det handler mye om å ikke ødelegge for barnet. Som foreldre kan man stimulere, samtidig som man ikke bør stå i veien for utviklingen. Jeg tror mye av dette er veldig naturlig og går automatisk, hvis man er glad i barna sine.

TEMA ET TRYGT HjEM

• Norges første SOS-barneby åpner offisielt torsdag 24. september. • Budskapet Et trygt hjem for alle barn står sentralt i forbindelse med åpningen, der

SoS-barnebyers internasjonale president helmut Kutin, SoS-ambassadør trond-Viggo torgersen, styreformann Sigbjørn johnsen, SoS-ungdom fra finland og barn og unge fra lokalmiljøet m.fl. bidrar.

• SOS-barnebyers internasjonale 60-årsjubileum markeres i Norge bl.a. ved åpningen.

fAKTA åPNiNG SOS-BArNeByeN i BerGeN

SOS-barnebyene spredte seg gradvis til alle verdensdeler, og finnes i dag i 132 land.

– Et trygt hjem for meg er å ha en god mor som virkelig bryr seg om meg, sier Catherine Wa-maitha (18), en av de første unge i SOS-barnebyen i Bergen. – Å få bo her er mer enn jeg torde drømme om. Nå har jeg en fantastisk mor som er glad i meg og støtter meg.

Behovet for et trygt hjem er felles for alle barn. SOS-barnebyen i Bergen gir barn i Norge en stabil og omsorgsfull oppvekst.

TEMA ET TRYGT HjEM

Tanken bak SOS-barnebyene er at barna skal ha en mor, søsken og et hjem, og være en del av et felles samfunn.

FOTO

:TO

NjE

SA

GEN

FOTO

: BjØ

RN

-Ow

E H

OLM

BER

G

10 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 SOS-BARNEBYER MAGASIN NR. 3 2009 11

Søsken vokser opp sammenTrond-viggo har besøkt SOS-barnebyer i Finland og Sør-Afrika, og har sett de trygge SOS-hjemmene på nært hold.

– Jeg er kjempeglad for at barnebyen finnes som et alternativ i Norge. Det SOS-barnebyer kan tilføre, er deres måte å tenke på i forhold til hva et hjem er. Et hjem flytter seg ikke, det er der hele tiden. Og det er et problem som barnevernet har, at veldig ofte flytter et hjem seg. Stabiliteten til barnebyen er viktig. Her har du også flere mødre, flere familier og flere venner tett innpå deg enn hvis du har en ødelagt familie.

At SOS-barnebyer kan gi søskengrupper et nytt hjem sammen, har også stor betyd-ning for Trond-viggo. Han påpeker at søsken er viktige fordi de er helt forskjellige, men har en felles historie som man ikke skal ta fra dem hvis det ikke er absolutt nødvendig. Det er et fellesskap i å være en del av hver-andres historie.

– Noe av det viktigste er å ikke ta fra barna for mye når noe er feil, når en familie ikke fungerer. Og hvis barna er flere, så bør man i hvert fall ikke ødelegge det at de er flere, den dynamikken som er søsken. Det er mye

lettere å holde søsken samlet innenfor en barneby, hvor man kan sjonglere innenfor søskengrupper og boforhold. Man må ikke nødvendigvis plassere barna i samme fami-lie, hvis det ikke er til det beste for barna, men man kan fortsatt være søsken som er tett innpå hverandre. Jo mindre man ødeleg-ger av en familie som er gått i stykker, desto bedre er det.

En ny startBehovet for et trygt hjem er likt for alle barn – derfor er SOS-barnebyen i Norge like kjærkom-men som en barneby i et afrikansk land. Det handler om å skape en litt lysere barndom for

barn som har fått en vanskelig start i livet. SOS-foreldrene Gun og rune i barnebyen

i Bergen mener at mye kan repareres med kjærlighet. – vi kan tilføre noe til barn som ikke har hatt det så godt; kjærlighet, omsorg og trygge oppvekstvilkår. vi er en vanlig familie, ikke noen superfamilie. Og vi skal gjøre helt vanlige ting – bake, være hjemme, ordne til jul, gå i fjellet. Det som er viktig, er tid sammen. vi skal ikke være noen proff institusjon. vi skal være et hjem.

Les mer om SOS-barnebyer gjennom 60 år og SOS-barnebyen i Bergen: www.sos-barnebyer.no

– Det tok en stund før jeg klarte å kalle SOS-moren min for mamma. Jeg savnet min egen mamma veldig. Men med tiden ble det lettere, og i dag er SOS-moren min en klippe for meg. Jeg kan ikke forestille meg livet uten henne. Hun er bestemoren til barna mine. Hun er mitt hjem.

før og nåBarndommen på 50- og 60-tallet var betyde-lig annerledes enn i dag. Det var mindre vel-stand, og Tv, datamaskiner og dyre leker var ukjent. På søndager fikk barna høre på radio sammen – det var ukas høydepunkt. De var også mye ute, og gikk sammen til skolen i Imst. Monika gjorde det bra på skolen og utdannet seg til sykepleier.

– Mange mente at jenter ikke skulle ta høyere utdanning, men SOS-moren min oppmuntret meg. Nå får jenter støtte fra omgivelsene på en helt annen måte. SOS-barnebyene har også blitt mye mer åpne og har naturlig kontakt med nærområdet. Sam-tidig er bakgrunnen til barna som kommer til barnebyene, helt annerledes enn før – nå er det mer vanlig at SOS-mødrene må håndtere vold og aggresjon.

Monika gikk nylig av med pensjon og nyter å være bestemor. Jevnlig møter hun både sine biologiske søstre og SOS-søsknene fra barnebyen. – Jeg har et sterkt minne fra barndommen, da jeg og søstrene mine bodde alene. vi hadde fått en sjokoladeplate – så satt vi rundt bordet, delte opp sjokola-den og spiste den med kniv og gaffel. Livet mitt har tatt noen utrolig vendinger.

Lov til å være seg selv– For å bli en trygg voksen, trenger man en skikkelig plattform, sier Trond-viggo Torger-sen. – Det handler blant annet om å vite hvor man har foreldrene og søsknene sine, og at man får lov til å være seg selv. I bunnen av dette ligger den grenseløse kjærligheten, det at mor og far er glad i deg uansett – det visste jeg alltid hjemme.

Et trygt hjem for Trond-viggo involverer også det hjemmet han har skapt for sine egne barn, som nå er 22, 27 og 29 år gamle. Han prøver å være en slik far som han selv hadde. – Jeg er jo den jeg er, og så er jeg veldig forutsigbar. Barna vet hva de kan for-vente av meg. Som voksen er jeg dessuten blitt veldig klar over at barna også påvirker

meg, og hjelper meg til å bli et bedre men-neske. Når man tar det innover seg, blir det mye morsommere å være foreldre.

Kjærlig motstandTrond-viggo understreker at det også ligger en motstand i et trygt hjem, at det ikke er en luftballong man kan gjøre hva man vil med. Men det er en kjærlig motstand, og det er viktig at foreldre tar ansvar. – Det er noe av smerten ved å være foreldre, det å ta ansvar og sette grenser. Barna må ikke bli sin egen fiende når de blir større. De skal ut i et samfunnsliv hvor det faktisk er enveiskjø-ring enkelte steder, og hvis du kjører inn der, så får både du og andre trøbbel. Samtidig må man forklare grensene. Det som virker meningsløst og uforståelig, er skadelig i lengden.

Et trygt hjem er viktig fordi barn skal lære hvem de er og hva potensialet i dem er, hevder Trond-viggo. – Det handler mye om å ikke ødelegge for barnet. Som foreldre kan man stimulere, samtidig som man ikke bør stå i veien for utviklingen. Jeg tror mye av dette er veldig naturlig og går automatisk, hvis man er glad i barna sine.

TEMA ET TRYGT HjEM

• Norges første SOS-barneby åpner offisielt torsdag 24. september. • Budskapet Et trygt hjem for alle barn står sentralt i forbindelse med åpningen, der

SoS-barnebyers internasjonale president helmut Kutin, SoS-ambassadør trond-Viggo torgersen, styreformann Sigbjørn johnsen, SoS-ungdom fra finland og barn og unge fra lokalmiljøet m.fl. bidrar.

• SOS-barnebyers internasjonale 60-årsjubileum markeres i Norge bl.a. ved åpningen.

fAKTA åPNiNG SOS-BArNeByeN i BerGeN

SOS-barnebyene spredte seg gradvis til alle verdensdeler, og finnes i dag i 132 land.

– Et trygt hjem for meg er å ha en god mor som virkelig bryr seg om meg, sier Catherine Wa-maitha (18), en av de første unge i SOS-barnebyen i Bergen. – Å få bo her er mer enn jeg torde drømme om. Nå har jeg en fantastisk mor som er glad i meg og støtter meg.

Behovet for et trygt hjem er felles for alle barn. SOS-barnebyen i Bergen gir barn i Norge en stabil og omsorgsfull oppvekst.

TEMA ET TRYGT HjEM

Tanken bak SOS-barnebyene er at barna skal ha en mor, søsken og et hjem, og være en del av et felles samfunn.

FOTO

:TO

NjE

SA

GEN

FOTO

: BjØ

RN

-Ow

E H

OLM

BER

G


LEDER SVEIN GRØNNEM


INNBLIKK

Vi ble faddere for nelson da han var sju år. Nå er han 24, og vi har fortsatt god kontakt.

Tekst: EIrIK WINSENTS Og HANNE LJøTEruD

Foto: PrIvAT

vår SOS-historie startet med en ”nær”-adop-sjon. I 1989 adopterte vi sønnen vår, Jon, fra Colombia. Etter hvert vokste ideen om å opprettholde kontakten med Jons hjemland ved å fjernadoptere et barn i Colombia. Derfor ble vi faddere for Nelson, en kvikk sju-åring som bodde i SOS-barnebyen i Bogota sammen med søsteren Martha.

Vi har fått en sterk tilknytning til Colombia, som er et fantastisk vakkert land med store ressurser. Dessverre har 50 års indre strid gjort landet mer kjent for narkotika og terrorisme enn for flott natur og vennlige mennesker.

fra barn til voksenOpp gjennom årene har vi hatt jevn kontakt med SOS-barnebyen, noe vi har satt stor pris på. vi fulgte med på Nelsons skolegang og visste at han likte praktisk arbeid. I 2004 avsluttet han utdanningen, flyttet for seg

selv og fikk jobb som reparatør på bagasje-båndene på flyplassen i Bogota.

vi var fast bestemt på at vi ville tilbake til Colombia når Jon ble større, også for å vise Jons søster, Mari, storebrors hjemland. I 2005 var alt klart for den ”store tilbakereisen”, og i Bogota ville vi gjerne treffe Nelson. Han hadde fremdeles kontakt med barnebyen der søsteren Martha fortsatt bodde.

Møtet med NelsonEndelig kom den store dagen, og sammen med en tolk bar det til barnebyen. Emilce, vår kontaktperson i SOS-barnebyer Bogota, ønsket oss velkommen og fulgte oss til huset der Nelson hadde bodd sammen med SOS-familien sin.

På trappen sto Nelson og Martha sammen med SOS-moren og de andre søsknene i familien. Alle var tydelig glade for å ha Nelson på besøk, og de største søsknene syntes også det var stas å få besøk av en fadderfamilie fra et land langt borte.

Lunsjen gjorde inntrykkSammen fikk vi en flott dag både i barne-byen og som turister i Bogota. For våre barn var nok den største opplevelsen å spise lunsj sammen. Guiden hadde tatt oss med til

et spisested hvor de var kjent for rause por-sjoner. Da måltidet var over, var det rester igjen på flere tallerkener. Nelson spurte pent om å få en pose slik at han kunne ha restene til kvelds eller frokost neste dag. Hvilke nor-ske barn hadde gjort det?

Etter besøket i barnebyen har vi hatt kontakt med både Nelson og Martha via e-post. Nelson har blitt far, og det er en stolt pappa som viser fram vesle Nelson Nicolas på fotballbanen og hjemme. Tross språk- barrierer er det artig å ha kontakt med en liten familie som lever under helt andre forhold på den andre siden av jorda.

fulgt hele oppVeKSten

Familien Ljøterud Winsents fra Kongsberg var faddere for Nelson i SOS-barnebyen Bogota iColombia fra 1992 til 2005.

fAKTA

• Fadder = «person som hjelper noen i en begynnelsesperiode»

• 96 000 SOS-fadderskap i Norge • 326 000 SOS-fadderskap i verden• 9 av 10 fadderkroner går til barna• Fadderbesøk skjer på eget initiativ

og avklares med nasjonalkontoret i landet minst fire uker før avreise.

FADDERMØTET

SOS-fADDere

TEMA ET TRYGT HjEM

marthe Delbekk enger (12) er SOS-fadder for Khnhev (13) i Kambodsja.

I 60 år har SOS-barnebyer gitt barn et trygt hjem. Din jubileumsgave til oss kan være å verve en ny SOS-fadder. Da bidrar du til at enda flere barn får vokse opp i en trygg familie.

«Jeg husker den dagen jeg kom til SOS-barnebyen. For første gang i livet satt jeg ved et spisebord og fikk mat sammen med en familie.»

Bli fadder på sos-barnebyer.no eller ring 02210

FOTO

: CA

MIL

LA D

ELB

Ekk


LEDER SVEIN GRØNNEM


INNBLIKK

Vi ble faddere for nelson da han var sju år. Nå er han 24, og vi har fortsatt god kontakt.

Tekst: EIrIK WINSENTS Og HANNE LJøTEruD

Foto: PrIvAT

vår SOS-historie startet med en ”nær”-adop-sjon. I 1989 adopterte vi sønnen vår, Jon, fra Colombia. Etter hvert vokste ideen om å opprettholde kontakten med Jons hjemland ved å fjernadoptere et barn i Colombia. Derfor ble vi faddere for Nelson, en kvikk sju-åring som bodde i SOS-barnebyen i Bogota sammen med søsteren Martha.

Vi har fått en sterk tilknytning til Colombia, som er et fantastisk vakkert land med store ressurser. Dessverre har 50 års indre strid gjort landet mer kjent for narkotika og terrorisme enn for flott natur og vennlige mennesker.

fra barn til voksenOpp gjennom årene har vi hatt jevn kontakt med SOS-barnebyen, noe vi har satt stor pris på. vi fulgte med på Nelsons skolegang og visste at han likte praktisk arbeid. I 2004 avsluttet han utdanningen, flyttet for seg

selv og fikk jobb som reparatør på bagasje-båndene på flyplassen i Bogota.

vi var fast bestemt på at vi ville tilbake til Colombia når Jon ble større, også for å vise Jons søster, Mari, storebrors hjemland. I 2005 var alt klart for den ”store tilbakereisen”, og i Bogota ville vi gjerne treffe Nelson. Han hadde fremdeles kontakt med barnebyen der søsteren Martha fortsatt bodde.

Møtet med NelsonEndelig kom den store dagen, og sammen med en tolk bar det til barnebyen. Emilce, vår kontaktperson i SOS-barnebyer Bogota, ønsket oss velkommen og fulgte oss til huset der Nelson hadde bodd sammen med SOS-familien sin.

På trappen sto Nelson og Martha sammen med SOS-moren og de andre søsknene i familien. Alle var tydelig glade for å ha Nelson på besøk, og de største søsknene syntes også det var stas å få besøk av en fadderfamilie fra et land langt borte.

Lunsjen gjorde inntrykkSammen fikk vi en flott dag både i barne-byen og som turister i Bogota. For våre barn var nok den største opplevelsen å spise lunsj sammen. Guiden hadde tatt oss med til

et spisested hvor de var kjent for rause por-sjoner. Da måltidet var over, var det rester igjen på flere tallerkener. Nelson spurte pent om å få en pose slik at han kunne ha restene til kvelds eller frokost neste dag. Hvilke nor-ske barn hadde gjort det?

Etter besøket i barnebyen har vi hatt kontakt med både Nelson og Martha via e-post. Nelson har blitt far, og det er en stolt pappa som viser fram vesle Nelson Nicolas på fotballbanen og hjemme. Tross språk- barrierer er det artig å ha kontakt med en liten familie som lever under helt andre forhold på den andre siden av jorda.

fulgt hele oppVeKSten

Familien Ljøterud Winsents fra Kongsberg var faddere for Nelson i SOS-barnebyen Bogota iColombia fra 1992 til 2005.

fAKTA

• Fadder = «person som hjelper noen i en begynnelsesperiode»

• 96 000 SOS-fadderskap i Norge • 326 000 SOS-fadderskap i verden• 9 av 10 fadderkroner går til barna• Fadderbesøk skjer på eget initiativ

og avklares med nasjonalkontoret i landet minst fire uker før avreise.

FADDERMØTET

SOS-fADDere

TEMA ET TRYGT HjEM

marthe Delbekk enger (12) er SOS-fadder for Khnhev (13) i Kambodsja.

I 60 år har SOS-barnebyer gitt barn et trygt hjem. Din jubileumsgave til oss kan være å verve en ny SOS-fadder. Da bidrar du til at enda flere barn får vokse opp i en trygg familie.

«Jeg husker den dagen jeg kom til SOS-barnebyen. For første gang i livet satt jeg ved et spisebord og fikk mat sammen med en familie.»

Bli fadder på sos-barnebyer.no eller ring 02210

FOTO

: CA

MIL

LA D

ELB

Ekk

dEt langE løpEt

ARTIKKEL INN I FRAMTIDEN FOR SOS-BARNEBYERfRIVILLIGEFO

TO: F

RED

EIN

kEM

MER

FOTO

: DR

AM

MEN

BA

RN

E- O

G u

NG

DO

MS

TEAT

ER

Saleh var bare noen måneder gammel da moren hans døde. Faren var ikke i stand til å ta hånd om gutten, og SOS-barnebyen Bhersaf ble redningen i 1973. For Saleh er SOS-barnebyen hjemmet hans, SOS-moren Marie er moren hans og de andre barna i SOS-familien er søsknene hans. I dag er han assisterende leder og juridisk rådgiver i et kredittfirma.

Salehs historie er også SOS-barnebyen

i Bhersaf sin historie. Samtidig er den his-torien til mange titalls SOS-barnebyer over hele verden som har gitt foreldreløse barn et trygt hjem i over 30 år. Flere av SOS-barne-byene trenger nå omfattende utbedring for å kunne gi nye generasjoner av barn en god oppvekst.

Nye 30 år for foreldreløse barn«Det lange løpet» er et prosjekt for å rehabi-

litere seks SOS-barnebyer i seks land på fire kontinenter. SOS-barnebyene har vært i drift i opptil 40 år, og vi skal sette dem i stand til å fungere i 30 år til – minst. 900 foreldreløse barn vil hvert år bo i disse SOS-barnebyene, og over en 30-årsperiode kan vi regne med at mer enn 2500 barn vil vokse opp her.

«Det lange løpet» illustrerer to forhold som er viktige for SOS-barnebyer. vi gir langsiktig hjelp til foreldreløse barn – jobben er ikke gjort før barna er voksne og kan leve selvstendige liv. I tillegg har prosjektene ingen avgrenset tidshorisont – det vil alltid være behov for dem, og vi tar godt vare på dem. Det er mer økonomisk å vedlikeholde enn å bygge nytt, og slik kan SOS-barnebyer hjelpe enda flere barn i framtiden.

Saleh (36) vokste opp i SOS-barnebyen Bhersaf i Libanon. For å kunne gi barn en trygg oppvekst også i framtiden, trenger barnebyen akutt utbedring. Den er derfor del av prosjektet «Det lange løpet».

Tekst: kjERSTI MOVOLD OG CAMILLA GILjE THOMMESSEN

fAKTA

SoS-barnebyene:• Mekelle, Etiopia • Bhersaf, Libanon• Dakar, Senegal • Porto Alegre, Brasil • Bucuresti, Romania• Greenfields, India

ønsker du å vite mer eller bidra til «Det lange løpet»?Kontakt Hans Emil Ratvik, tlf: 22 47 92 [email protected]

DeT LANGe LøPeT

Saleh sammen med SOS-familien sin i Bhersaf i Libanon på 80-tallet. Nå har SOS-barnebyen behov for oppussing.

Tipper du? Husk grasrotandelen! Gjennom grasrotandelen kan du bestemme at en del av spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal gå til SOS-barnebyer. Oppgi organisasjonsnummeret til din fylkesforening der du tipper eller send kodeord:GrASrOTANDELEN «organisasjonsnummer» til 2020 (gratis).

finn ditt fylkes org.nr. påsos-barnebyer.no eller ring 22 47 92 80

Oliver Twist i Drammen

Drammen Barne- og ungdomsteater er en foreldredrevet teatergruppe med 70 unge skuespillere. Teatergruppen fyller 15 år i år og skal sette opp Oliver Twist som juleforestilling i Drammens Teater i desember.

Barn kan hjelpe barnSiden Oliver Twist handler om foreldreløse barn, har teatergruppen innledet et samarbeid med SOS-barnebyer. De ønsker å formidle at barn kan hjelpe barn, og oppfordrer alle til å bli faddere eller gi bort et fadderskap til jul.

Det blir SOS-stand i teateret under juleforestillingene. I tillegg hadde SOS-frivillige og teatergruppen stand og de delte ut flyers på Drammen Elvefestival 21.–23. august. vi gleder oss til et spennende samarbeid og til å oppleve Oliver Twist i desember.

oliver twist var foreldreløs, akkurat som mange av barna i SoS-barnebyene. I desember setter Drammen Barne- og Ungdomsteater opp Charles Dickens´ udødelige klassiker som musikalen ”oliver”.

fOR OG MED UNGDOM

UngSOS er ungdomsorganisasjo-nen til SOS-barnebyer. vi ønsker at unge mennesker skal engasjere seg for andre og inspirere omverdenen slik at enda flere engasjerer seg. vi jobber med konkrete prosjekter og samler inn penger gjennom ulike aktiviteter.

vi er en organisasjon av unge, støttet av unge, som skal hjelpe unge mennesker verden over.

Er du mellom 15 og 28 år og ønsker å engasjere deg? Ta kontakt med Mette Hvam Vatne på e-post: [email protected] eller Marte Bøhler på e-post:[email protected]

UngSOS hadde bod på Vestkant-torvet i Oslo og tjente nesten 11 000 kroner til SOS-barnebyen i Siteki i Swaziland.


dEt langE løpEt

ARTIKKEL INN I FRAMTIDEN FOR SOS-BARNEBYERfRIVILLIGE

FOTO

: FR

ED E

INk

EMM

ER

FOTO

: DR

AM

MEN

BA

RN

E- O

G u

NG

DO

MS

TEAT

ER

Saleh var bare noen måneder gammel da moren hans døde. Faren var ikke i stand til å ta hånd om gutten, og SOS-barnebyen Bhersaf ble redningen i 1973. For Saleh er SOS-barnebyen hjemmet hans, SOS-moren Marie er moren hans og de andre barna i SOS-familien er søsknene hans. I dag er han assisterende leder og juridisk rådgiver i et kredittfirma.

Salehs historie er også SOS-barnebyen

i Bhersaf sin historie. Samtidig er den his-torien til mange titalls SOS-barnebyer over hele verden som har gitt foreldreløse barn et trygt hjem i over 30 år. Flere av SOS-barne-byene trenger nå omfattende utbedring for å kunne gi nye generasjoner av barn en god oppvekst.

Nye 30 år for foreldreløse barn«Det lange løpet» er et prosjekt for å rehabi-

litere seks SOS-barnebyer i seks land på fire kontinenter. SOS-barnebyene har vært i drift i opptil 40 år, og vi skal sette dem i stand til å fungere i 30 år til – minst. 900 foreldreløse barn vil hvert år bo i disse SOS-barnebyene, og over en 30-årsperiode kan vi regne med at mer enn 2500 barn vil vokse opp her.

«Det lange løpet» illustrerer to forhold som er viktige for SOS-barnebyer. vi gir langsiktig hjelp til foreldreløse barn – jobben er ikke gjort før barna er voksne og kan leve selvstendige liv. I tillegg har prosjektene ingen avgrenset tidshorisont – det vil alltid være behov for dem, og vi tar godt vare på dem. Det er mer økonomisk å vedlikeholde enn å bygge nytt, og slik kan SOS-barnebyer hjelpe enda flere barn i framtiden.

Saleh (36) vokste opp i SOS-barnebyen Bhersaf i Libanon. For å kunne gi barn en trygg oppvekst også i framtiden, trenger barnebyen akutt utbedring. Den er derfor del av prosjektet «Det lange løpet».

Tekst: kjERSTI MOVOLD OG CAMILLA GILjE THOMMESSEN

fAKTA

SoS-barnebyene:• Mekelle, Etiopia • Bhersaf, Libanon• Dakar, Senegal • Porto Alegre, Brasil • Bucuresti, Romania• Greenfields, India

ønsker du å vite mer eller bidra til «Det lange løpet»?Kontakt Hans Emil Ratvik, tlf: 22 47 92 [email protected]

DeT LANGe LøPeT

Saleh sammen med SOS-familien sin i Bhersaf i Libanon på 80-tallet. Nå har SOS-barnebyen behov for oppussing.

Tipper du? Husk grasrotandelen! Gjennom grasrotandelen kan du bestemme at en del av spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal gå til SOS-barnebyer. Oppgi organisasjonsnummeret til din fylkesforening der du tipper eller send kodeord:GrASrOTANDELEN «organisasjonsnummer» til 2020 (gratis).

finn ditt fylkes org.nr. påsos-barnebyer.no eller ring 22 47 92 80

Oliver Twist i Drammen

Drammen Barne- og ungdomsteater er en foreldredrevet teatergruppe med 70 unge skuespillere. Teatergruppen fyller 15 år i år og skal sette opp Oliver Twist som juleforestilling i Drammens Teater i desember.

Barn kan hjelpe barnSiden Oliver Twist handler om foreldreløse barn, har teatergruppen innledet et samarbeid med SOS-barnebyer. De ønsker å formidle at barn kan hjelpe barn, og oppfordrer alle til å bli faddere eller gi bort et fadderskap til jul.

Det blir SOS-stand i teateret under juleforestillingene. I tillegg hadde SOS-frivillige og teatergruppen stand og de delte ut flyers på Drammen Elvefestival 21.–23. august. vi gleder oss til et spennende samarbeid og til å oppleve Oliver Twist i desember.

oliver twist var foreldreløs, akkurat som mange av barna i SoS-barnebyene. I desember setter Drammen Barne- og Ungdomsteater opp Charles Dickens´ udødelige klassiker som musikalen ”oliver”.

fOR OG MED UNGDOM

UngSOS er ungdomsorganisasjo-nen til SOS-barnebyer. vi ønsker at unge mennesker skal engasjere seg for andre og inspirere omverdenen slik at enda flere engasjerer seg. vi jobber med konkrete prosjekter og samler inn penger gjennom ulike aktiviteter.

vi er en organisasjon av unge, støttet av unge, som skal hjelpe unge mennesker verden over.

Er du mellom 15 og 28 år og ønsker å engasjere deg? Ta kontakt med Mette Hvam Vatne på e-post: [email protected] eller Marte Bøhler på e-post:[email protected]

UngSOS hadde bod på Vestkant-torvet i Oslo og tjente nesten 11 000 kroner til SOS-barnebyen i Siteki i Swaziland.



100 000 KRONER fRA VIKESå TIL ZAMBIAElevene ved vikeså skule og Skjeraber-get barnehage i rogaland har samlet inn 100 000 kroner til vikinghuset i SOS-barnebyen i Livingstone, Zambia. vikeså-elevene har i løpet av noen uker lært om SOS-barnebyer og Zambia, og aksjonen ble avsluttet med åpen dag på skolen 16. juni. Da var det full aktivitet i alle kriker og kroker, og det var rene 17. mai-stemningen.

Elevene hadde forberedt opptredener og sang, og de hadde salgsboder med bakverk og håndverk. En stolt rektor Kjersti Bjerkreim overrakte pengene til Sonja Bjørnsen, frivillig for SOS-barne-byer i rogaland.

TROfAST SOLSIKKE-BARNEHAGESiden 2005 har Holberg barnehage i Oppegård vært en Solsikkebarnehage. Det betyr at de støtter SOS-barnebyer, og hvert år har de solsikkefest. I år hadde barna laget kunstverk og bakt kaker som ble solgt til kjøpeglade foreldre for en god pris. Barna hadde også øvd på solsikkesanger i lang tid. Stor sangglede og begeistrede foreldre og besteforeldre resulterte i hele 16 600 kroner. Og sannheten i Solsikke- loven ble nok en gang understreket: Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor til å hjelpe andre barn på denne jord.

SOLSIKKEBARNA TROSSET REGNET

Den årlige solsikkefesten på Hamar gikk av stabelen i gråvær, men det stoppet ikke solsikkebarna. Paraden gjennom byens gater endte i Hamar park. Barn i fantasifulle kostymer, utkledd som mari-høner, solsikker og blomster i alle tenke-lige og utenkelige varianter, lyste opp i gråværet. Flere hundre barnehagebarn deltok i denne markeringen for SOS- barnebyer. I parken var det underhold-ning, gratis is til alle og mange strålende smil til tross for regnet.

BARN HjELpER BARN BARN HjELpER BARN

10. klassene ved skolen ønsket å gjøre en innsats for andre. På initiativ fra elevrådet ble det gjennomført en arbeidsdag der inn-tektene gikk til SOS-barnebyen i Blantyre, Malawi. Kongsbergsamfunnet har gjennom flere år vært engasjert i innsamlingen til Kongsberg Jazzhus i Blantyre.

– Folk må få øynene opp og innse hvor lite som faktisk trengs for å gjøre en stor forskjell, sier Ona til Laagendalsposten. Hun er nestleder i elevrådet og er sammen med leder Kjetil Sandvin Groven en av ildsjelene bak innsamlingen.

Solidaritet ikke gått ut på datoKristina Hesjedal Schnell, frivillig for SOS-barnebyer på Kongsberg, er imponert over elevenes innsats. Hun mottok den sym-bolske sjekken på over 20 000 kroner på avgangselevenes siste skoledag.

– Under mottoet ”Arbeid for glede” har disse elevene vist oss at solidaritet og omsorg for andre slett ikke har gått ut på dato. Ungdommene har gjort en fantastisk innsats som bidrar til å gi barn i Malawi en trygg oppvekst.

SOS-barnebyer har i vår produsert under-visningsfilmer for barnehage, grunnskole og videregående skole. I filmene blir vi kjent med barn og unge fra SOS-barnebyen i Lusaka i Zambia, og vi får et innblikk i hvordan hverdagen arter seg i familien, barnehagen, skolen og på fritiden.

Filmene kommer i tre ulike versjoner, tilpasset hver enkelt aldersgruppe. Til

filmene er det også laget undervisnings-materiell om SOS-barnebyer og FNs barne-konvensjon, som fyller 20 år i år.

Filmene og materiellet er gratis for skoler og barnehager.

Bestilling: [email protected] eller ring 23 31 08 64.

Nye SOS-filmer for barn og unge

– Det er så lite som skal til, sier Ona Grinderud Nordbø ved Tislegård ungdomsskole.

Kristian Grønning (f.v.), Daniel Kaale Svela, Katrine Apeland og Ida Hinna sang til inntekt for SOS-barnebyer.

Holberg barnehage sang for full hals og fikk inn 16 600 kroner.

EngasjEr dErE!

hvordan er det egentlig å bo i en SoS-barneby? gjennom tre nye filmer kan du bli kjent med Hazel og Richard i Zambia.

Oppfordringen kommer fra 15 år gamle Ona Grinderud Nordbø ved tislegård ungdomsskole på Kongsberg. All tekst: LENE MOEN VIk

FOTO

: kjE

TIL

SA

ND

VIN

GR

OV

EN

FOTO

: kET

H O

DLA

ND

FOTO

: BjØ

RN

-Ow

E H

OLM

BER

G

HjERTEVARME NABOER I BERGEN

I april arrangerte Olsvikåsen videregående skole internasjonal dag. Skolen ligger rett ved den nye SOS-barnebyen i Bergen, og er derfor ekstra engasjert i SOS-barnebyers arbeid. Elevene samlet inn over 60 000 kroner til barnehagen som bygges i SOS-barnebyen i Siteki, Swaziland. Her vil barn fra både barnebyen og lokalsamfunnet få omsorg mens foreldrene er på arbeid. Styret for høstens internasjonale dag var på plass før sommeren og er i gang med å planlegge neste aksjon.

Gammelt og nytt aksjonsstyre: Elev-inspektør Paul Arne Feenstra, Einar Agdestein, Idunn Sofie Riise, Sandra Kvaalvåg og Leni Brunborg.

FOTO

: uN

NI F

jELD

FOTO

: Tu

RID

wEI

SS

ER


100 000 KRONER fRA VIKESå TIL ZAMBIAElevene ved vikeså skule og Skjeraber-get barnehage i rogaland har samlet inn 100 000 kroner til vikinghuset i SOS-barnebyen i Livingstone, Zambia. vikeså-elevene har i løpet av noen uker lært om SOS-barnebyer og Zambia, og aksjonen ble avsluttet med åpen dag på skolen 16. juni. Da var det full aktivitet i alle kriker og kroker, og det var rene 17. mai-stemningen.

Elevene hadde forberedt opptredener og sang, og de hadde salgsboder med bakverk og håndverk. En stolt rektor Kjersti Bjerkreim overrakte pengene til Sonja Bjørnsen, frivillig for SOS-barne-byer i rogaland.

TROfAST SOLSIKKE-BARNEHAGESiden 2005 har Holberg barnehage i Oppegård vært en Solsikkebarnehage. Det betyr at de støtter SOS-barnebyer, og hvert år har de solsikkefest. I år hadde barna laget kunstverk og bakt kaker som ble solgt til kjøpeglade foreldre for en god pris. Barna hadde også øvd på solsikkesanger i lang tid. Stor sangglede og begeistrede foreldre og besteforeldre resulterte i hele 16 600 kroner. Og sannheten i Solsikke- loven ble nok en gang understreket: Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor til å hjelpe andre barn på denne jord.

SOLSIKKEBARNA TROSSET REGNET

Den årlige solsikkefesten på Hamar gikk av stabelen i gråvær, men det stoppet ikke solsikkebarna. Paraden gjennom byens gater endte i Hamar park. Barn i fantasifulle kostymer, utkledd som mari-høner, solsikker og blomster i alle tenke-lige og utenkelige varianter, lyste opp i gråværet. Flere hundre barnehagebarn deltok i denne markeringen for SOS- barnebyer. I parken var det underhold-ning, gratis is til alle og mange strålende smil til tross for regnet.

BARN HjELpER BARN BARN HjELpER BARN

10. klassene ved skolen ønsket å gjøre en innsats for andre. På initiativ fra elevrådet ble det gjennomført en arbeidsdag der inn-tektene gikk til SOS-barnebyen i Blantyre, Malawi. Kongsbergsamfunnet har gjennom flere år vært engasjert i innsamlingen til Kongsberg Jazzhus i Blantyre.

– Folk må få øynene opp og innse hvor lite som faktisk trengs for å gjøre en stor forskjell, sier Ona til Laagendalsposten. Hun er nestleder i elevrådet og er sammen med leder Kjetil Sandvin Groven en av ildsjelene bak innsamlingen.

Solidaritet ikke gått ut på datoKristina Hesjedal Schnell, frivillig for SOS-barnebyer på Kongsberg, er imponert over elevenes innsats. Hun mottok den sym-bolske sjekken på over 20 000 kroner på avgangselevenes siste skoledag.

– Under mottoet ”Arbeid for glede” har disse elevene vist oss at solidaritet og omsorg for andre slett ikke har gått ut på dato. Ungdommene har gjort en fantastisk innsats som bidrar til å gi barn i Malawi en trygg oppvekst.

SOS-barnebyer har i vår produsert under-visningsfilmer for barnehage, grunnskole og videregående skole. I filmene blir vi kjent med barn og unge fra SOS-barnebyen i Lusaka i Zambia, og vi får et innblikk i hvordan hverdagen arter seg i familien, barnehagen, skolen og på fritiden.

Filmene kommer i tre ulike versjoner, tilpasset hver enkelt aldersgruppe. Til

filmene er det også laget undervisnings-materiell om SOS-barnebyer og FNs barne-konvensjon, som fyller 20 år i år.

Filmene og materiellet er gratis for skoler og barnehager.

Bestilling: [email protected] eller ring 23 31 08 64.

Nye SOS-filmer for barn og unge

– Det er så lite som skal til, sier Ona Grinderud Nordbø ved Tislegård ungdomsskole.

Kristian Grønning (f.v.), Daniel Kaale Svela, Katrine Apeland og Ida Hinna sang til inntekt for SOS-barnebyer.

Holberg barnehage sang for full hals og fikk inn 16 600 kroner.

EngasjEr dErE!

hvordan er det egentlig å bo i en SoS-barneby? gjennom tre nye filmer kan du bli kjent med Hazel og Richard i Zambia.

Oppfordringen kommer fra 15 år gamle Ona Grinderud Nordbø ved tislegård ungdomsskole på Kongsberg. All tekst: LENE MOEN VIk

FOTO

: kjE

TIL

SA

ND

VIN

GR

OV

EN

FOTO

: kET

H O

DLA

ND

FOTO

: BjØ

RN

-Ow

E H

OLM

BER

G

HjERTEVARME NABOER I BERGEN

I april arrangerte Olsvikåsen videregående skole internasjonal dag. Skolen ligger rett ved den nye SOS-barnebyen i Bergen, og er derfor ekstra engasjert i SOS-barnebyers arbeid. Elevene samlet inn over 60 000 kroner til barnehagen som bygges i SOS-barnebyen i Siteki, Swaziland. Her vil barn fra både barnebyen og lokalsamfunnet få omsorg mens foreldrene er på arbeid. Styret for høstens internasjonale dag var på plass før sommeren og er i gang med å planlegge neste aksjon.

Gammelt og nytt aksjonsstyre: Elev-inspektør Paul Arne Feenstra, Einar Agdestein, Idunn Sofie Riise, Sandra Kvaalvåg og Leni Brunborg.

FOTO

: uN

NI F

jELD

FOTO

: Tu

RID

wEI

SS

ER

InvesterIng I barndomto av norges mektigste næringslivsledere, elisabeth grieg og stein erik Hagen, finan-sierer hvert sitt familiehus i sos-barnebyen i bergen. de kaller det en investering i mennesker og samfunnsverdier.

Tekst: Synne Rønning

Foto: BjøRn-Owe HOlmBeRg

– En trygg barndom skaper mennesker som kan gi noe tilbake til samfunnet, og vi som næringslivsledere må ta del i ansvaret for å skape varige verdier. Bunnlinjen skal bestå av mer enn bare penger.

Elisabeth Grieg er deleier i Grieg Grup-pen, som er en av SOS-barnebyers hoved-samarbeidspartnere. I tillegg bidrar hun til organisasjonens arbeid som styremedlem. Delekulturen hun skaper rundt seg har blitt en selvfølgelig del av hennes personlighet, noe hun også framhever i samspill med egne barn.

Trygghet i egen barndom– Som voksen har jeg blitt veldig opptatt av å formidle til barna at vi har trukket et vinnerlodd, og har både en plikt til og et ønske om å gi noe tilbake. Det ligger som et

bakteppe i diskusjoner jeg har med dem, og for hvordan jeg agerer.

Selv vokste Elisabeth Grieg opp med trygghet, kjærlighet og frihet til å være barn – til å leke og utvikle seg. Verdier hun tar med seg i jobben og i arbeidslivet, og som hun vet at ikke er en selvfølge.

Tror på hjelp til selvhjelp– Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte barna i et lokalsamfunn der SOS-barnebyer jobber i Zimbabwe. De fantastisk nydelige ungene, den gleden og utstrålingen de viste. En liten jente der hadde pyntet seg med kjole, og så hadde hun bare én sandal. Det ble et sterkt uttrykk for livssituasjonen hennes.

– Vi i Grieg Gruppen tror på konseptet SOS-barnebyer. På hjelp til selvhjelp og det å skape

18 SOS-BARneByeR mAgASin nR. 3 2009

varige verdier. En trygg barndom på den ene siden gir mennesker som kan bidra i samfunnet på den andre siden, sier Elisabeth Grieg.

En tett og god familieEn annen næringslivsleder med sterke fami-lieverdier er Stein Erik Hagen. – Barndoms-hjemmet preger deg resten av livet. Det å føle seg velkommen og ønsket hjemme, at foreldrene dine har tid – det har stor betydning.

Hagen ringer moren sin hver morgen på vei til jobben, og barna snakker han helst også med daglig.

– En må passe på å ikke bli for masete da, men bare høre hvordan det går – hvordan det er nå. Små samtaler er viktig, sier Hagen. Han fremhever viktigheten av å være til stede for barna sine, være glad i dem.

– Mamma var der bestandig for meg, og selv har jeg et nært forhold til barna. Vi er en tett og god familie, sier Hagen.

– Intet kommer i en lukket hånd. Hagen er

opptatt av at barn og unge trenger grenser og krav stilt til dem. At det er like essensielt som omsorg og kjærlighet. – Ingen har godt av å bare få uten å jobbe. Det er viktig at en kan klare seg selv, at en kan bryte sirkelen, sier han.

Kvalitetsstempel å støtte SOS-barnebyer Stein Erik Hagen bidrar til SOS-barnebyen i Bergen gjennom investeringsselskapet Canica. Som styreleder i Orkla, en av SOS-barnebyers hovedsamarbeidspartnere, har han også bidratt til mange internasjonale SOS-barnebyer. Selv har han reist mye, og sitt første møte med SOS-barnebyer fikk han som 21-åring i Nairobi, Kenya. En jente han møtte der, Theresa, var han og familien fad-dere for til hun ble voksen. De støttet henne også med utdanning etter at hun flyttet fra barnebyen. I dag ser Hagen på SOS-barne-byer som en solid samarbeidspartner.

– Det er et godt formål. Pengene kommer fram, systemet fungerer og resultatene er

gode. Det er derfor ikke bare SOS-barnebyer som skal takke, men også bedrifter som støtter. Samarbeidet gir et kvalitetsstempel, sier Hagen.

SOS-PARTNERE HOvedSAmARBeidSpARTneR SOS-PARTNERE HOvedSAmARBeidSpARTneR

fAKTA

store bidragsytere til sos-barnebyen i bergen:• Canica AS• Grieg Foundation• Stiftelsen Sat Sapienti • Torstein Tvenge m/familie

I tillegg har en rekke privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og sos-faddere bidratt med økonomisk støtte og stort frivillig engasjement.

Bidrag til Bergen

Elisabeth Grieg: Et trygt hjem betyr høyde under taket, kjærlighet, varme, trygghet,bidrag, utfordring, helse, friluft, barn, foreldre og stolthet. Stein Erik Hagen: Et trygt

hjem betyr samhold, ærlighet, omsorg, toleranse, varme, oppmerksomhet, kjærlighet, tro, krav, grenser, anerkjennelse, ydmykhet og nysgjerrighet.

SOS-BARneByeR mAgASin nR. 3 2009 19

InvesterIng I barndomto av norges mektigste næringslivsledere, elisabeth grieg og stein erik Hagen, finan-sierer hvert sitt familiehus i sos-barnebyen i bergen. de kaller det en investering i mennesker og samfunnsverdier.

Tekst: Synne Rønning

Foto: BjøRn-Owe HOlmBeRg

– En trygg barndom skaper mennesker som kan gi noe tilbake til samfunnet, og vi som næringslivsledere må ta del i ansvaret for å skape varige verdier. Bunnlinjen skal bestå av mer enn bare penger.

Elisabeth Grieg er deleier i Grieg Grup-pen, som er en av SOS-barnebyers hoved-samarbeidspartnere. I tillegg bidrar hun til organisasjonens arbeid som styremedlem. Delekulturen hun skaper rundt seg har blitt en selvfølgelig del av hennes personlighet, noe hun også framhever i samspill med egne barn.

Trygghet i egen barndom– Som voksen har jeg blitt veldig opptatt av å formidle til barna at vi har trukket et vinnerlodd, og har både en plikt til og et ønske om å gi noe tilbake. Det ligger som et

bakteppe i diskusjoner jeg har med dem, og for hvordan jeg agerer.

Selv vokste Elisabeth Grieg opp med trygghet, kjærlighet og frihet til å være barn – til å leke og utvikle seg. Verdier hun tar med seg i jobben og i arbeidslivet, og som hun vet at ikke er en selvfølge.

Tror på hjelp til selvhjelp– Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte barna i et lokalsamfunn der SOS-barnebyer jobber i Zimbabwe. De fantastisk nydelige ungene, den gleden og utstrålingen de viste. En liten jente der hadde pyntet seg med kjole, og så hadde hun bare én sandal. Det ble et sterkt uttrykk for livssituasjonen hennes.

– Vi i Grieg Gruppen tror på konseptet SOS-barnebyer. På hjelp til selvhjelp og det å skape

18 SOS-BARneByeR mAgASin nR. 3 2009

varige verdier. En trygg barndom på den ene siden gir mennesker som kan bidra i samfunnet på den andre siden, sier Elisabeth Grieg.

En tett og god familieEn annen næringslivsleder med sterke fami-lieverdier er Stein Erik Hagen. – Barndoms-hjemmet preger deg resten av livet. Det å føle seg velkommen og ønsket hjemme, at foreldrene dine har tid – det har stor betydning.

Hagen ringer moren sin hver morgen på vei til jobben, og barna snakker han helst også med daglig.

– En må passe på å ikke bli for masete da, men bare høre hvordan det går – hvordan det er nå. Små samtaler er viktig, sier Hagen. Han fremhever viktigheten av å være til stede for barna sine, være glad i dem.

– Mamma var der bestandig for meg, og selv har jeg et nært forhold til barna. Vi er en tett og god familie, sier Hagen.

– Intet kommer i en lukket hånd. Hagen er

opptatt av at barn og unge trenger grenser og krav stilt til dem. At det er like essensielt som omsorg og kjærlighet. – Ingen har godt av å bare få uten å jobbe. Det er viktig at en kan klare seg selv, at en kan bryte sirkelen, sier han.

Kvalitetsstempel å støtte SOS-barnebyer Stein Erik Hagen bidrar til SOS-barnebyen i Bergen gjennom investeringsselskapet Canica. Som styreleder i Orkla, en av SOS-barnebyers hovedsamarbeidspartnere, har han også bidratt til mange internasjonale SOS-barnebyer. Selv har han reist mye, og sitt første møte med SOS-barnebyer fikk han som 21-åring i Nairobi, Kenya. En jente han møtte der, Theresa, var han og familien fad-dere for til hun ble voksen. De støttet henne også med utdanning etter at hun flyttet fra barnebyen. I dag ser Hagen på SOS-barne-byer som en solid samarbeidspartner.

– Det er et godt formål. Pengene kommer fram, systemet fungerer og resultatene er

gode. Det er derfor ikke bare SOS-barnebyer som skal takke, men også bedrifter som støtter. Samarbeidet gir et kvalitetsstempel, sier Hagen.

SOS-PARTNERE HOvedSAmARBeidSpARTneR SOS-PARTNERE HOvedSAmARBeidSpARTneR

fAKTA

store bidragsytere til sos-barnebyen i bergen:• Canica AS• Grieg Foundation• Stiftelsen Sat Sapienti • Torstein Tvenge m/familie

I tillegg har en rekke privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og sos-faddere bidratt med økonomisk støtte og stort frivillig engasjement.

Bidrag til Bergen

Elisabeth Grieg: Et trygt hjem betyr høyde under taket, kjærlighet, varme, trygghet,bidrag, utfordring, helse, friluft, barn, foreldre og stolthet. Stein Erik Hagen: Et trygt

hjem betyr samhold, ærlighet, omsorg, toleranse, varme, oppmerksomhet, kjærlighet, tro, krav, grenser, anerkjennelse, ydmykhet og nysgjerrighet.

SOS-BARneByeR mAgASin nR. 3 2009 19


byggEr trygghEt

et trygt hjem betyr for mange å vokse opp sammen med søsken. Det kan også bety at mor har en jobb å gå til. Dette vet barn og voksne i SOS-barnebyen i San Vicente i El Salvador, som er finansiert av odd fellow i norge. Tekst: HANS EMIL RATVIk Foto: jOHN EGIL HAuG

Freddy (12) og søsknene hans har fått et nytt hjem i SOS-barnebyen i San vicente i El Sal-vador. Som alle søsken som tas inn i SOS-barnebyer får de vokse opp sammen. De får også nye brødre og søstre i SOS-familien.

Vanskelige familieforholdEn gruppe medlemmer av Odd Fellow Orde-nen i Norge er på besøk i El Salvador for å

se prosjektet som de finansierte for seks år siden. De samlet inn 17,6 millioner kroner til byggingen av SOS-barnebyen i San vicente. Medlemmer og loger i hele Norge deltok aktivt i innsamlingsarbeidet. De besøkende møter Freddy, storesøster Silvia (15) og lillebror Daniel (8) i SOS-barnebyen.

Familiebakgrunnen til Freddy og søsknene hans er ikke uvanlig blant barna som kom-

mer til SOS-barnebyer i Latin-Amerika. Moren deres var enslig, og da hun ble syk, klarte hun ikke å ta vare på barna på en tilfredsstillende måte. Nå får imidlertid Freddy, Silvia og Daniel en trygg oppvekst, og de blir ivaretatt som søsken – slik de også tar vare på hverandre. Samtidig får de mulighet til å ha kontakt med sin biolo-giske mor.

ARTIKKEL EL SALVADOR

SOS-bedriftsfaddere er små og store bedrifter som utgjør en stor forskjell for barn og deres familier i Swaziland, Liberia og Costa rica. tips oss om din bedrift!

«For våre ansatte er det inspirerende å se at vi kan hjelpe hele 129 barn. Det blir veldig konkret.»Jens P. Löken, adm.dir. i Xtra personell Care, SOS-bedriftsfadder

Send en uforpliktende e-post til: [email protected] eller ring 23 31 08 32www.sos-barnebyer.no/sos-bedriftsfadder

fAKTA

• Hovedstad: San Salvador• Areal: 21 040 km (litt mindre enn

nord-trøndelag)• Befolkning: 7,2 mill.• Barnedødelighet: 2,2 %• Gjennomsnittlig levealder: 72 år• Analfabetisme hos de over 10 år: 20 %• Republikk med 14 provinser

SOS-barnebyer San vicente • Odd Fellow har bidratt med 17,6 mill. kr. • SOS-barneby med 13 familiehus og

132 barn• SOS-sosialsenter med barnehage,

yrkesopplæring, rådgiving og familieprogram

• El Salvador: 5 SOS-barnebyer, 4 SOS-ungdomshus, 6 SoS-sosialsentre. totalt får 2500 barn og deres familier hjelp.

eL SALvADOr

Trygge hjem også utenfor SOS-barnebyenI nabolaget utenfor barnebyen i San vicente bor Bianca, en stolt ung kvinne. Hun er enslig mor og frisørlærling ved et av SOS-barnebyers yrkesopplæringstiltak. Datteren går i SOS-barnehagen.

Yrkesopplæring til utsatte, enslige mødre er et viktig tiltak i SOS-barnebyers arbeid for å styrke familiers evne til å klare seg selv. ved hjelp av yrkesopplæring kan kvinnene få en jobb, tjene egne penger og leve et selv-stendig liv – og de står da sterkere rustet til å ta vare på barna sine. ved SOS-yrkesopp-læringssenteret i San vicente kan man også utdanne seg til skredder eller baker – yrker som gir gode inntektsmuligheter.

Bianca er aktiv i lokalsamfunnet og deltar i familiekomiteen tilknyttet SOS-sosialsenteret. Her bygger kvinnene nettverk, og enes om hvordan de kan hjelpe hverandre og andre familier i vanskelige faser i livet.

Sterke opplevelserDet å møte mennesker som får hjelp gjen-nom SOS-barnebyer i San vicente, er sterkt for den norske Odd Fellow-gruppen.

– vi er utrolig imponert over det vi ser og opplever her, sier Harald Thoen, leder for Odd Fellow Ordenen i Norge. Han var med på grunn-steinnedleggelsen i 2003, han deltok under åpningen i 2005 og er nå tilbake sammen med 30 andre medlemmer av Odd Fellow.

– Det er ingen tvil om at pengene fra innsamlingen vår i Norge er kommet dit de skulle og forvaltes på aller beste måte av SOS-barnebyer, understreker Thoen. Odd Fellow Ordenens budord om å ta vare på de foreldreløse er godt ivaretatt i denne SOS-barnebyen og de 10 SOS-prosjektene i lokalsamfunnet i San vicente.

Bianca tar frisørutdanning gjennom SOS-barnebyer og får muligheten til å skape en trygg hverdag for seg selv og datteren.

Generalsekretær i SOS-barnebyer Svein Grønnern (t.v.) var med da Odd Fellow-leder Harald Thoen og kona Vivi Thoen fikk møte fadderbarnet Mana del Carmen.

Hundretusener av barn i El Salvador vokser opp under vanskelige familieforhold. Søsknene Freddy (12), Silvia (15) og Daniel (8) har fått et trygt hjem i SOS-barnebyen i San Vicente.

FOTO

: CA

MIL

LA G

ILjE

TH

OM

MES

SEN


byggEr trygghEt

et trygt hjem betyr for mange å vokse opp sammen med søsken. Det kan også bety at mor har en jobb å gå til. Dette vet barn og voksne i SOS-barnebyen i San Vicente i El Salvador, som er finansiert av odd fellow i norge. Tekst: HANS EMIL RATVIk Foto: jOHN EGIL HAuG

Freddy (12) og søsknene hans har fått et nytt hjem i SOS-barnebyen i San vicente i El Sal-vador. Som alle søsken som tas inn i SOS-barnebyer får de vokse opp sammen. De får også nye brødre og søstre i SOS-familien.

Vanskelige familieforholdEn gruppe medlemmer av Odd Fellow Orde-nen i Norge er på besøk i El Salvador for å

se prosjektet som de finansierte for seks år siden. De samlet inn 17,6 millioner kroner til byggingen av SOS-barnebyen i San vicente. Medlemmer og loger i hele Norge deltok aktivt i innsamlingsarbeidet. De besøkende møter Freddy, storesøster Silvia (15) og lillebror Daniel (8) i SOS-barnebyen.

Familiebakgrunnen til Freddy og søsknene hans er ikke uvanlig blant barna som kom-

mer til SOS-barnebyer i Latin-Amerika. Moren deres var enslig, og da hun ble syk, klarte hun ikke å ta vare på barna på en tilfredsstillende måte. Nå får imidlertid Freddy, Silvia og Daniel en trygg oppvekst, og de blir ivaretatt som søsken – slik de også tar vare på hverandre. Samtidig får de mulighet til å ha kontakt med sin biolo-giske mor.

ARTIKKEL EL SALVADOR

SOS-bedriftsfaddere er små og store bedrifter som utgjør en stor forskjell for barn og deres familier i Swaziland, Liberia og Costa rica. tips oss om din bedrift!

«For våre ansatte er det inspirerende å se at vi kan hjelpe hele 129 barn. Det blir veldig konkret.»Jens P. Löken, adm.dir. i Xtra personell Care, SOS-bedriftsfadder

Send en uforpliktende e-post til: [email protected] eller ring 23 31 08 32www.sos-barnebyer.no/sos-bedriftsfadder

fAKTA

• Hovedstad: San Salvador• Areal: 21 040 km (litt mindre enn

nord-trøndelag)• Befolkning: 7,2 mill.• Barnedødelighet: 2,2 %• Gjennomsnittlig levealder: 72 år• Analfabetisme hos de over 10 år: 20 %• Republikk med 14 provinser

SOS-barnebyer San vicente • Odd Fellow har bidratt med 17,6 mill. kr. • SOS-barneby med 13 familiehus og

132 barn• SOS-sosialsenter med barnehage,

yrkesopplæring, rådgiving og familieprogram

• El Salvador: 5 SOS-barnebyer, 4 SOS-ungdomshus, 6 SoS-sosialsentre. totalt får 2500 barn og deres familier hjelp.

eL SALvADOr

Trygge hjem også utenfor SOS-barnebyenI nabolaget utenfor barnebyen i San vicente bor Bianca, en stolt ung kvinne. Hun er enslig mor og frisørlærling ved et av SOS-barnebyers yrkesopplæringstiltak. Datteren går i SOS-barnehagen.

Yrkesopplæring til utsatte, enslige mødre er et viktig tiltak i SOS-barnebyers arbeid for å styrke familiers evne til å klare seg selv. ved hjelp av yrkesopplæring kan kvinnene få en jobb, tjene egne penger og leve et selv-stendig liv – og de står da sterkere rustet til å ta vare på barna sine. ved SOS-yrkesopp-læringssenteret i San vicente kan man også utdanne seg til skredder eller baker – yrker som gir gode inntektsmuligheter.

Bianca er aktiv i lokalsamfunnet og deltar i familiekomiteen tilknyttet SOS-sosialsenteret. Her bygger kvinnene nettverk, og enes om hvordan de kan hjelpe hverandre og andre familier i vanskelige faser i livet.

Sterke opplevelserDet å møte mennesker som får hjelp gjen-nom SOS-barnebyer i San vicente, er sterkt for den norske Odd Fellow-gruppen.

– vi er utrolig imponert over det vi ser og opplever her, sier Harald Thoen, leder for Odd Fellow Ordenen i Norge. Han var med på grunn-steinnedleggelsen i 2003, han deltok under åpningen i 2005 og er nå tilbake sammen med 30 andre medlemmer av Odd Fellow.

– Det er ingen tvil om at pengene fra innsamlingen vår i Norge er kommet dit de skulle og forvaltes på aller beste måte av SOS-barnebyer, understreker Thoen. Odd Fellow Ordenens budord om å ta vare på de foreldreløse er godt ivaretatt i denne SOS-barnebyen og de 10 SOS-prosjektene i lokalsamfunnet i San vicente.

Bianca tar frisørutdanning gjennom SOS-barnebyer og får muligheten til å skape en trygg hverdag for seg selv og datteren.

Generalsekretær i SOS-barnebyer Svein Grønnern (t.v.) var med da Odd Fellow-leder Harald Thoen og kona Vivi Thoen fikk møte fadderbarnet Mana del Carmen.

Hundretusener av barn i El Salvador vokser opp under vanskelige familieforhold. Søsknene Freddy (12), Silvia (15) og Daniel (8) har fått et trygt hjem i SOS-barnebyen i San Vicente.

FOTO

: CA

MIL

LA G

ILjE

TH

OM

MES

SEN


STORT&SMåTTNOTISER

VERDENS føRSTE SOS-MOR 90 åR

Samme år som SOS-barnebyer feirer 60-årsjubileum, fyller den første SOS-moren 90 år. Maria Weber ble født 3. mai 1919 i østerrike. Bondedatteren ble sykepleier og deretter SOS-mor i Imst. Hun jobbet som SOS-mor i 26 år og gikk av med pensjon i 1977. Nå bor hun i ”mødrehuset” for pensjonerte SOS-mødre i SOS-barnebyen i Hinter-bruhl nær Wien.

Maria har hatt omsorgen for 20 barn og har fortsatt god kontakt med dem. I tillegg får hun ofte besøk av sine 36 barnebarn og 20 oldebarn, noe hun setter stor pris på. 90-årsdagen ble feiret 2. mai med hele den store familien til stede.

500 KR fUNNETTil deg som mistet 500 kr på T-banen i Oslo 29. mai! Finneren ga pengene til SOS-barnebyer, og du bidrar dermed til å hjelpe foreldreløse og forsømte barn. Tusen takk!

RUSSENS HUMAK

resultatet fra årets russeaksjon, Humak, ble 1 143 036 kroner – inkludert et raust bidrag fra russeservice. Det betyr at rus-sen i Oslo og Akershus, godt hjulpet av russ fra ringerike, Gjøvik og Drammen, har samlet inn totalt 4 217 433 kroner i løpet av tre år. Med dette har de fullfinansiert sko-len tilknyttet SOS-barnebyen i Livingstone, Zambia. Hjertelig takk for en fantastisk innsats!

OMTALE I Ny BOK OM HONDURAS

SOS-barnebyer omtales i boka ”Med solidaritetsblikk på Honduras” av Mari Haaland. Boka gir et godt innblikk i his-torie og sosiale forhold i landet, og kan være interessant for blant andre SOS-faddere med fadderskap i Honduras. Les mer på www.utviklingsfondet.no

VELLyKKET HjELP TIL BARNESOLDATERI 2008 fikk over 400 barn og ungdom hjelp gjennom SOS-barnebyers barnesoldat-program i Malakal i Sør-Sudan. De tidligere barnesoldatene er blitt gjenforent med familiene sine, og de får mat, helsetilbud, utdanning og psykososial oppfølging. Det jobbes også med å forebygge at nye barnesoldater blir rekruttert. Programmet startet i 2006 og blir finansiert av Norad og SOS-barnebyer Norge.

Reisebrev frå Swasiland: EI AFRIKANSK OPPLEVING

8. mars kom 11 jenter frå Adventura Afrika-linja ved Møre Folkehøg-

skule til SOS-barnebyen i Mbabane i Swaziland. Her skulle me delta i

det daglege arbeidet i og rundt barnebyen ei lita stund. Både ungar og

vaksne tok godt imot oss. Det tok ikkje lang tid før ungane hadde valt

kvar sin ”spesielle ven” og drog oss med i ulike leikar.

Nokre jobba med ”community projects”, mellom anna som lærarar på

små skular i nærområdet. Dette var skular for dårleg stilte born, som av

ulike grunnar ikkje hadde moglegheit til å gå på vanleg skule. Her fekk

dei også gjerne eitt eller fleire varme måltid.

SKULAR, BARNEHAGE OG KLINIKK

Andre jobba med mødrene inne i SOS-barnebyen og hjelpte til med

matlaging, vasking og anna. På denne måten fekk me snakka mykje

med mødrene, som var svært interesserte i korleis me har det heime

i Noreg. Nokre av oss fekk også prøvd seg som barnehagetanter. For

ungane var det kjekt at det kom nye fjes inn i barnehagen, og det var

spesielt kjekt når me ikkje kunne dei leikane og songane dei meinte at

alle burde kunne.

I tillegg til skular og barnehage driv SOS-barnebyen i Mbabane ein

klinikk der nokre av oss hjelpte til. Der kan born frå SOS-barnebyen

og nærområdet komma og få gratis behandling og medisinar. Me lærte

mykje om korleis helsevesenet fungerar i Swaziland, og såg store skil-

nadar frå det norske systemet.

Før afrikaturen hadde me samla inn 60 000 kroner til born i Swazi-

land. Me fekk sjå at i SOS-barnebyen vart desse pengane godt forvalta.

Etter seks veker i det sørlege Afrika, står Swaziland og barnebyen

igjen som eit av dei sterkaste og beste minna. Me kjem nok til å sakne

borna og kulturen me fekk oppleve der.

Helsing frå Marianne Hustveit, Ida Dankel og Marit Hove

FOTO

: BR

END

A D

IMB

LEB

Y

FOTO: SOS-ARkIV FOTO

: SO

S- A

Rk

IV

FOTO

: kAT

RIN

E k

VIN

GE

Barn i Z ambia får utdanning takket være russ i Norge.

• ABB• Ansatte i SAS • Axellus • Bjørnegård skole • Eigersund kommune • Eiksmarka skole • Fagforbundet • Finn.no • grunnskoler i Bærum • Hjelp 24 • JM Byggholt AS • Kruse Smith gruppen AS • NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre robert group• Prosafe • Prosafe Production• rOM Eiendom • rotary • Skretting AS • SOS-frivillige: Askerhuset, Nord-

landhuset, Oslohuset, vikinghuset, Sandefjordhuset, Skedsmohuset, Tromshuset, Trønderhuset, Møre-huset, Telemarkhuset, Kongsberg Jazzfestival, Hallingstugu

• Stiftelsen Balder • Stokke • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg • Teller

SoS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SoS-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–10 foreldreløse barn og deres SoS-mor. husene bygges i en standard som tåler ca 30 år uten store vedlike-holdskostnader. Slik bidrar SoS-hus-byggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner.

SoS-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i bygge-prosessen. når barna er flyttet inn, kan SoS-husbyggerne bli faddere for barna.

For mer informasjon, kontakt: Nina Edholm Telefon: 23 31 08 34 E-post: [email protected]

SOS-HUSByGGER

VI fLyTTERSOS-barnebyer Norge flytter 1. oktober.

Ny kontaktinformasjon: Telefon: 23 35 39 00

Telefaks: 23 35 39 01

Ny besøksadresse: Mariboes gate 13

Postadresse som før:

Postboks 733 Sentrum,

0105 Oslo.


FOTO

: DIM

A G

AVR

ISC

H


STORT&SMåTTNOTISER

VERDENS føRSTE SOS-MOR 90 åR

Samme år som SOS-barnebyer feirer 60-årsjubileum, fyller den første SOS-moren 90 år. Maria Weber ble født 3. mai 1919 i østerrike. Bondedatteren ble sykepleier og deretter SOS-mor i Imst. Hun jobbet som SOS-mor i 26 år og gikk av med pensjon i 1977. Nå bor hun i ”mødrehuset” for pensjonerte SOS-mødre i SOS-barnebyen i Hinter-bruhl nær Wien.

Maria har hatt omsorgen for 20 barn og har fortsatt god kontakt med dem. I tillegg får hun ofte besøk av sine 36 barnebarn og 20 oldebarn, noe hun setter stor pris på. 90-årsdagen ble feiret 2. mai med hele den store familien til stede.

500 KR fUNNETTil deg som mistet 500 kr på T-banen i Oslo 29. mai! Finneren ga pengene til SOS-barnebyer, og du bidrar dermed til å hjelpe foreldreløse og forsømte barn. Tusen takk!

RUSSENS HUMAK

resultatet fra årets russeaksjon, Humak, ble 1 143 036 kroner – inkludert et raust bidrag fra russeservice. Det betyr at rus-sen i Oslo og Akershus, godt hjulpet av russ fra ringerike, Gjøvik og Drammen, har samlet inn totalt 4 217 433 kroner i løpet av tre år. Med dette har de fullfinansiert sko-len tilknyttet SOS-barnebyen i Livingstone, Zambia. Hjertelig takk for en fantastisk innsats!

OMTALE I Ny BOK OM HONDURAS

SOS-barnebyer omtales i boka ”Med solidaritetsblikk på Honduras” av Mari Haaland. Boka gir et godt innblikk i his-torie og sosiale forhold i landet, og kan være interessant for blant andre SOS-faddere med fadderskap i Honduras. Les mer på www.utviklingsfondet.no

VELLyKKET HjELP TIL BARNESOLDATERI 2008 fikk over 400 barn og ungdom hjelp gjennom SOS-barnebyers barnesoldat-program i Malakal i Sør-Sudan. De tidligere barnesoldatene er blitt gjenforent med familiene sine, og de får mat, helsetilbud, utdanning og psykososial oppfølging. Det jobbes også med å forebygge at nye barnesoldater blir rekruttert. Programmet startet i 2006 og blir finansiert av Norad og SOS-barnebyer Norge.

Reisebrev frå Swasiland: EI AFRIKANSK OPPLEVING

8. mars kom 11 jenter frå Adventura Afrika-linja ved Møre Folkehøg-

skule til SOS-barnebyen i Mbabane i Swaziland. Her skulle me delta i

det daglege arbeidet i og rundt barnebyen ei lita stund. Både ungar og

vaksne tok godt imot oss. Det tok ikkje lang tid før ungane hadde valt

kvar sin ”spesielle ven” og drog oss med i ulike leikar.

Nokre jobba med ”community projects”, mellom anna som lærarar på

små skular i nærområdet. Dette var skular for dårleg stilte born, som av

ulike grunnar ikkje hadde moglegheit til å gå på vanleg skule. Her fekk

dei også gjerne eitt eller fleire varme måltid.

SKULAR, BARNEHAGE OG KLINIKK

Andre jobba med mødrene inne i SOS-barnebyen og hjelpte til med

matlaging, vasking og anna. På denne måten fekk me snakka mykje

med mødrene, som var svært interesserte i korleis me har det heime

i Noreg. Nokre av oss fekk også prøvd seg som barnehagetanter. For

ungane var det kjekt at det kom nye fjes inn i barnehagen, og det var

spesielt kjekt når me ikkje kunne dei leikane og songane dei meinte at

alle burde kunne.

I tillegg til skular og barnehage driv SOS-barnebyen i Mbabane ein

klinikk der nokre av oss hjelpte til. Der kan born frå SOS-barnebyen

og nærområdet komma og få gratis behandling og medisinar. Me lærte

mykje om korleis helsevesenet fungerar i Swaziland, og såg store skil-

nadar frå det norske systemet.

Før afrikaturen hadde me samla inn 60 000 kroner til born i Swazi-

land. Me fekk sjå at i SOS-barnebyen vart desse pengane godt forvalta.

Etter seks veker i det sørlege Afrika, står Swaziland og barnebyen

igjen som eit av dei sterkaste og beste minna. Me kjem nok til å sakne

borna og kulturen me fekk oppleve der.

Helsing frå Marianne Hustveit, Ida Dankel og Marit Hove

FOTO

: BR

END

A D

IMB

LEB

Y

FOTO: SOS-ARkIV FOTO

: SO

S- A

Rk

IV

FOTO

: kAT

RIN

E k

VIN

GE

Barn i Z ambia får utdanning takket være russ i Norge.

• ABB• Ansatte i SAS • Axellus • Bjørnegård skole • Eigersund kommune • Eiksmarka skole • Fagforbundet • Finn.no • grunnskoler i Bærum • Hjelp 24 • JM Byggholt AS • Kruse Smith gruppen AS • NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre robert group• Prosafe • Prosafe Production• rOM Eiendom • rotary • Skretting AS • SOS-frivillige: Askerhuset, Nord-

landhuset, Oslohuset, vikinghuset, Sandefjordhuset, Skedsmohuset, Tromshuset, Trønderhuset, Møre-huset, Telemarkhuset, Kongsberg Jazzfestival, Hallingstugu

• Stiftelsen Balder • Stokke • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg • Teller

SoS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SoS-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–10 foreldreløse barn og deres SoS-mor. husene bygges i en standard som tåler ca 30 år uten store vedlike-holdskostnader. Slik bidrar SoS-hus-byggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner.

SoS-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i bygge-prosessen. når barna er flyttet inn, kan SoS-husbyggerne bli faddere for barna.

For mer informasjon, kontakt: Nina Edholm Telefon: 23 31 08 34 E-post: [email protected]

SOS-HUSByGGER

VI fLyTTERSOS-barnebyer Norge flytter 1. oktober.

Ny kontaktinformasjon: Telefon: 23 35 39 00

Telefaks: 23 35 39 01

Ny besøksadresse: Mariboes gate 13

Postadresse som før:

Postboks 733 Sentrum,

0105 Oslo.


FOTO

: DIM

A G

AVR

ISC

H

SVEIN GRØNNEM


vil du støtte SOS-barnebyers arbeid i Norge?

Returadresse:SOS-barnebyer

PB 733 Sentrum0105 Oslo

SOS-BARNEByERSvarsending 05010090 Oslo

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

E-post (Jeg tillater SOS-barnebyer å sende meg informasjon via e-post):

SOS-nr. (hvis tilgjengelig):

Fødselsdato:

Underskrift (av person over 18 år):

SOS-barnebyer gir et trygt

hjem til barn, enten de bor i

Zambia, Kina, Venezuela eller

Norge. Vårt arbeid her hjemme

har startet i Bergen, og vår

langsiktige innsats for barn

som trenger et nytt hjem, skal

gjøres med tålmodighet, omsorg

og faglig styrke.

Barna får en trygg familie. De

skal slippe å flytte. De skal ikke

behøve å skilles fra sine søsken.

B-Postabonnement

711191

FOTO

: REI

NIS

HO

FMA

NIS

Da kan du bli SOS-fadder og støtte barnebyen i Bergen og kommende SOS-prosjekter her hjemme.

• Du betaler kr. 250 per måned per fadderskap.• Bli fadder ved å ringe 02210, eller send inn denne

svarkupongen (porto er betalt).

• Av hensyn til barns personvern er det ikke mulig å bli fadder for et enkelt barn i Norge.

Ja, jeg vil bli SOS-fadder i Norge.

Documents

SOS-barnebyer magasinet nr 3 2009