Zero magasinet

Annonsebilag fra ZERO

ZZERO 10 åR

kommer til Zerokonferansen

kofi annanside 4

Utslippsfri fartsmoroside 9

klimasmarte spydspisskommunerside 6

dejlig med sol i danmarkside 12

2

kjære leser, for ti år siden var det behov for en helt ny miljøorganisasjon i Norge - en konsekvent pådriver for nullutslippsløsning-er. ZERO vokste frem som en konstruktiv or-ganisasjon, der vi jobber for det vi er for, og ikke mot det vi er imot. En organisasjon som fremmer positive budskap om klimaløs-ninger, og ikke en organisasjon som bare klager på alt som er feil. Dette magasinet gir et innblikk i noe av arbeidet som foregår i ZEROs fagavdelinger innen fornybar energi, transport, og olje, gass og industri.

På disse ti årene har ZERO bidratt til at mange gode klimaløsninger er blitt eller snart vil bli realisert. Oljefyring er i ferd med å bli faset ut av bygg i Oslo og andre steder. Nytt prosjekt med ferger som blir drevet av batterier, og ikke diesel, er på gang. Hund-revis av nye ladepunkter for elbiler og til og med fyllestasjoner for hydrogen har dukket opp de siste årene, og vi har arrangert et eget klimabilrally, som i år samlet 60 elbiler, hydrogenbiler, biodrivstoffbiler og andre.

Vi arrangerer også Zerokonferansen. På bare noen år har konferansen vår blitt til den viktigste norske møteplassen for alle med interesse for klima. Konferansens to dager setter fagkompetansen for klimaløsninger i kontakt med politikerne og næringslivs-aktørene som kan sette løsningene ut i livet. Aldri før har det vært viktigere enn akkurat nå. Jeg håper å se deg på Zerokonferansen, 19. og 20. november!

På Våre ti år som pådriver i den norske klimadebatten har Norges klimagassutslipp bare økt, og ikke noensinne i menneskehe-tens historie har vi sluppet ut like mye klima-gasser som i dag. Samtidig har det heller aldri vært flere muligheter for å kutte utslipp, og flere muligheter til å ta del i en fremtidig grønn økonomi.

Vi i Zero ruster oss nå for de neste ti årene, og med en høyst kompetent stab innen tek-nologi og politikk, vil vi bidra til å få frem nye teknologiske klimaløsninger, og jobbe for de nødvendige politiske virkemidlene som kan sette disse løsningene ut i livet.Et samfunn utEn fossilE Co2-utslipp Er mulig.

Marius HolmDaglig leder, ZERO

Du leser nå et magasin som markerer ZEROs tiårsjubileum

HvA ER ZERO?ZERO er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energi-etterspørsel uten å skade miljøet. vi mener det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. vi har 40 ansatte fordelt på 30 årsverk.

For å bidra til å få frem nye klimaløsninger er det nødvendig med ny kunnskap, drahjelp fra politisk hold og samarbeid med innovative næringslivsaktører.

Historien om batteriferger

PROSJEKTLEDER: Thomas Lillebror Finne · TEKST: Leif Ingvald Skaug, Zero · GRAFISK FORM: Daniel Jernberg/DjESIGN · FOTO: Leif Ingvald Skaug, Zero, Randy Adams, Aurelian Sândulescu, Scatec Solar, Hydro, Snøhetta · TRYKK: Media Norge Trykk AS · DISTRIBUSJON: Aftenposten og Zerokonferansen

For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: [email protected]

C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO

For mer informasjon, kontakt ZERO Zero Emission Resource OrganisationMaridalsveien 10, 0178 OsloTelefon: 92 29 62 00E-post: [email protected]

www.zero.no

or å bidra til å få frem nye klimaløsninger er det nødvendig med ny kunnskap, drahjelp fra politisk hold og samarbeid med innovative næringslivs-aktører. Derfor består ZEROs stab både av blant annet ingeniører og folk med politisk kompetanse.

ZEROs arbeid starter ofte med at vi utarbeider en grundig rapport om en mulig klimaløsning, gjerne faglig støttet av en referansegruppe fra næringslivet. Siden arbeider vi overfor nøkkel-personer i politikk og aktuelt næringsliv. Politiske myndigheter kan bidra til å få på plass incentiver og gode rammevilkår som gjør at næringslivet tør å prøve ut nye klimaløsninger.

Et EksEmpEl ER at ZERO arbeider med å få på plass Norges første batteriferge. I sommer ble det kjent at selskapet Norled vant anbudskonkurran-sen for fergesambandet E39 Lavik – Oppedal med verftet Fjellstrands aller første batteriferge. Vi har arbeidet med saken helt siden 2009, da vi ble kon-taktet av Energi Norge som ønsket å se om det var mulig å drive ferger langs norskekysten på batteri i stedet for diesel.

– Jeg kontaktet sivilingeniør Olav Andreas Opdal, ZEROs ekspert på sjøfartsteknologi, som så mulighe-ter i denne ideen. I 2010 skrev han en rapport om bat-teridrift av ferger, der han utredet mulighetene for å erstatte dieselfremdriftssystem med batterielektrisk fremdrift på ferger, forteller Einar Wilhelmsen, som den gang jobbet i Energi Norge, men som nå er av-delingsleder i ZERO. Opdals rapport fikk meget god støtte fra en referansegruppe med representanter fra Rederienes Landsforening,Tide/Sjø, Energi Norge, Statens vegvesen og AGR-Marine Engineering.

DEREttER kOntaktEt ZERO regionale politi-kere, toppolitikere, verft, energiselskaper og lokale myndigheter langs kysten for å få deres syn på sa-ken. Flere hadde hatt en ide om å få på plass batte-riferger uten at dette var satt ut i livet. Rapporten og arbeidet i etterkant dannet en god del av grunnlaget for vedtak om ferge sambandet E39 Lavik – Oppedal.

– Det som er utrolig kult med dette prosjektet er at vi nå bidrar til å introdusere en helt utslipps-fri teknologi i skipssektoren. Det er slik vi liker å jobbe, forklarer Wilhelmsen.


Norske ferger står for utslipp av om lag 418 000 tonn CO2 og 6 400 tonn NOx i året. Batteriferger med strøm fra ren norsk vannkraft kutter disse utslippene til null, begrenser støy og bidrar til et bedre lokalmiljø og et bedre klima.


3Prius Plug-in Hybrid fra: 339 400,- Veil. pris lev. Oslo inkl frakt- lev. og reg. omk. kr 9 500,-. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Prius Plug-in Hybrid fra 0,21 l/mil, fra 49 g/km, fra 0,9 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Med nyheten Prius Plug-in Hybrid tar vi enda et steg mot vårt mål om null utslipp. Den er vår mest avanserte hybrid og har rekordlave utslipp - CO2 på kun 49 g/km og NOx utslipp på kun 0,9 mg/km, samt et drivstofforbruk fra lave 0,21 l/mil. Ekstern lading gir Prius Plug-in Hybrid en elektrisk rekkevidde på opp til 25 km. Selv om teknologien er avansert, er den svært lett å kjøre: sømløst og automatisk skifter den til vanlig bensinhybrid på lengre turer. Med svært høyt utstyrsnivå og lave driftskostnader er det kanskje ikke rart at våre hybridbileiere er våre mest fornøyde kunder.

Prius Plug-in Hybrid har utstyr som: • Automatgir • LED nær- og kjørelys • Tåkelys foran • Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera• Toyota Touch multimediaskjerm • Cruise Control • Smart Start og låssystem + mye, mye mer. Prius Plug-in Hybrid er enkel å bruke - og enkel å lade

NYHET! PRIUS PLUG-IN HYBRIDViser vei mot null utslipp

4


n viktig talsperson for å løse kli-makrisen er tidligere generalse-kretær i FN, Kofi Annan. På årets Zerokonferanse vil han snakke om de geopolitiske konsekven-sene av klimaendringene:

– Global oppvarming er ikke bare en miljøtrussel, det er også en økonomisk og sikkerhetspoli-tisk trussel. For hvert år som går uten at vi setter i gang tiltak for å begrense klimaendringer vil

skadene bli større og de men-neskelige konsekvensene mer vidtrekkende, sier Annan. An-nan var FNs generalsekretær fra 1997 til 2006, og ble tildelt No-bels fredspris sammen med FN i 2001.

Annan mener klimaendringer er mer enn bare et miljøproblem, men ”the greatest environmental and humanitarian concern of our age”.

– Kofi Annan er en av de vik-tigste globale lederne vi har, med et spesielt engasjement for ver-dens fattigste. Når vi også vet at det nettopp er verdens fattigste som også vil bli rammet hardest av klimaendringer, er han en svært viktig stemme i klimade-batten, og vi gleder oss stort til Annan besøker oss på Gardermoen den 19. november, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Zerokonferansen, som avholdes 19.-20. november på Choice Airport Hotel, Gardermoen, er Skandinavias viktigste møteplass for alle som er interessert i klimaløsninger.

- Politikere som arbeider for å redde en verdensøkonomi i krise må heller ikke glemme trusselen deres lands innbyggere står overfor fra global oppvarming, sier FNs tidligere general-sekretær Kofi Annan. Møt ham på årets Zerokonferanse.

–For å unngå de meste alvorlige konsekvensene av klimaendringene, må vi kutte våre klimagassutslipp med 80 prosent innen 2050, sier Kofi Annan.

skandinavias største klimakonferanse

I fjor gjestet Californias guvernør Arnold Schwarzenegger konferansen, mens i år blir det enda mer storfint besøk når FNs tidligere general-sekretær Kofi Annan entrer podiet. Også statsminister Jens Stoltenberg, professor og energiekspert Tomas Kåberger, polfarer og klimaaktivist Will Steger, finansmann og tidligere CEO for Goldman Sachs David Blood, Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, administrerende direktør i Finansnæringens Fellesor-ganisasjon Idar Kreutzer, administre-rende direktør i viken Skog Ragnhild Borchgrevink, miljøvernminister Bård vegar Solhjell, og kommunalminister Liv Signe Navarsete vil gjeste årets konferanse:

– Zerokonferansen handler om løsninger på klimakrisen, og hvert år samler vi dem vi mener er best kvali-fisert til å si noe om hvordan klima-krisen kan løses, enten verktøyene er politiske, økonomiske, eller helt prak-tiske, sier ZERO-leder Marius Holm. I 2011 samlet konferansen 1000 gjester over to dager, fra offentlig forvaltning og kommunepolitikk, til forskning, finans og NGOer.

På konferansens andre dag vil deltagerne kunne velge mellom 18 forskjellige fagbolker innen industri, energi, transport, landbruk og of-fentlig forvaltning, der totalt 60-70 innledere fra inn- og utland vil bidra med sin kompetanse. Helt nytt av året er bolkene «Grønne investeringer i et krevende marked» og «Innsikt Kina», som gir innblikk i hva som skjer i Kina innen klimapolitikk og klimateknologi.

– vi er enige om at klimaendringer er reelle, men at vi kan gjøre noe med dem. Målet er at konferansen skal være en arena for å vise frem løsnin-gene. vi har fått en lang rekke store internasjonale navn med på konferan-sen, fra EUs klimakommissær Connie Hedegaard, Sir Anthony Giddens og Göran Persson, til Rajendra Pachauri, Bob Geldof og H.K.H Kronprins Haakon, i tillegg til en lang rekke forskere og fageksperter, som alle har gitt sine bi-drag til hvordan klimakrisen kan løses, sier ZERO-leder Marius Holm.

kofi annan kommer til årets konferanse

Konferansen får støtte av:

For Fullstendig program og påmelding, besøk www.zerokonferansen.no

1000 mennesker gjestet Zerokonferansen i 2011, og enda flere er forventet til årets konferanse.

ABB ASTlf. 03500 / +47 22 87 20 00

LM05

11 ©

Cop

yrig

ht 2

012

AB

B. A

ll rig

hts

rese

rved

. Fot

o: Ø

yvin

d H

agen

, Sta

toil.

Miljøvennlig vannkraft midt i Nordsjøen?

ABB har fått sin andre kontrakt på kraft fra land til verdens største offshore gassinstallasjon, Troll A-plattformen. Det betyr at ABB-teknologi om få år vil bidra til at man unngår CO2-utslipp på norsk sokkel på over 1 million tonn årlig. Elektrifisering av offshorevirksomhet er et effektivt klimatiltak som støttes av alle de store miljøorganisasjonene i Norge. Konseptet innebærer at kraft generert av gassturbiner om bord helt eller delvis erstattes med fornybar vannkraft fra land. ABB har vært en pionér i utviklingen av energieffektive og pålitelige kraftforbindelser, både på land og til sjøs, og er involvert i alle de fire store elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall og Goliat. Les mer om ABB og elektrifisering på www.abb.no

Naturligvis.


6

1. Kutt ut oljefyren: Hvis din kom-mune fortsatt bruker fossil olje til oppvarming av bygg, kan oljekjelene erstattes med en en-ergisentral som bruker fornybare energikilder som fjernvarme og bioenergi. Enova gir økonomisk støtte til utfasing av oljekjeler.

2. Energistyring: Dette handler om å installere et system som måler byggmassens energibruk og som lar kommunen styre byggets energibruk gjennom døgnet. En slik oversikt kan føre til store kutt i energibruken og dermed utgiftene. Støtte fra Enovas program for energief-fektivisering kan senke investe-ringskostnader.

3. Vindenergi: Kommunen kan legge til rette for vindkraft både i kommunal og privat regi. Små vindmøller og vindanlegg kan kommunen eie selv, men skal dere sette opp store vindmøl-leparker, trengs et spleiselag med privat sektor. Fordelen med å tenke stort er at dette kan gi store inntektsmuligheter.

4. Energi av møkk og mat: Møkk og matavfall er uutnyttede ressur-ser i mange kommuner. Plan-legger kommunen å bygge nytt kloakkanlegg? ved å sette opp et biogassanlegg i tilknytning til

dette, kan kommunen også gjøre det lettere for biler, taxier, busser og søppelbiler å fylle tanken med biogass.

5. Solvarme: De fleste kommu-nene kan få strøm fra solcelle-anlegg, og ikke minst installere solfangeranlegg for å varme opp vann i offentlige bygg. Sol-fangere kan bestå av plater eller rør som monteres på taket av en bygning eller som installeres under varmeledende overfla-ter som asfalt i skolegårder og kunstgressbaner.

6. Varmepumper: Moderne, store varmepumper kan utnytte varme i luft, grunnvann, sjøvann, fjell, jord og kloakk. En varmepumpe kombinert med vannbåren varme kan varme opp store kommunale bygg.

7. Kommunale elbiler: Skal noen av kommunenes faste tjenestebiler byttes ut, så kjøp klimavenn-lige biler! Mange elbiler er godt tilpasset bruk i for eksempel

hjemmehjelpen. Nå finnes det også elvarebiler, dermed kan de som har behov for å ha med seg mye også kjøre bil uten å forurense.

8. Elbilpool: For å redusere ansattes bruk av egen bil til og fra møter i jobbsammenheng, kan kommunen etablere en elbilpool ved å kjøper inn elbiler som de ansatte kan bruke på skift. Utgiften blir da innkjøpet av elbilen, men kommunene kan spare store beløp på å slippe å betale kilometergodtgjørelser.

9. Ladere: Kommunen kan gjøre det enklere for innbyggerne å velge elbiler ved å sette opp ladestasjoner ved kommune-huset, butikkene, skolene og bygdesentrene. Hurtigladere som lader opp bilen på rundt 20 minutter er relativt dyre, men kommunen kan søke økonomisk tilskudd fra Transnova.

10. Plusshus: Skal et av kom-munens hus rehabiliteres? Skal kommunen sette opp nybygg? Da kan din kommune gå foran og bli en kommune med et av Norges aller første plusshus, et hus som produserer mer energi enn det bruker. Dette ved hjelp av blant annet vind- eller solenergi.

Offentlig forvaltning er Norges største innkjøper av varer og tjenester, og har stort potensial til å styre samfunnet i en mer klimavennlig retning. Innen offentlig forvaltning er det en gruppe som har spesielt gode muligheter til dette, og det er kommunepolitikere og ansatte i norske kommuner. Disse sitter med nøkkelen til en hel del virkningsfulle klimatiltak. Og det trenger ikke å koste skjorta å fatte gode klimavedtak: Når regnskapet gjøres opp, viser det seg ofte at gode klimatiltak også kan gi lavere utgifter.

10 tIPS tIl HvOrDAN din kommunE KAn bli KliMAsMArt spydspiss

kommunene

ÅretS lOkAle klimatiltak

TRæNA KOMMUNE

Kommunene Tynset, Bergen, Grimstad, Arendal og Lier, samt Østfold fylkeskommune og miljøstiftelsen ZERO samarbeider om utviklingsprosjektet ”Fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen”. Prosjektet skal støtte og inspirere kommunesektoren til gjennom-føring av omfattende klimatiltak. Fram mot 2015 skal ytterligere ti kommuner inkluderes i dette samarbeidet.

Har du spørsmål, kan du kontakte kommunerådgiver Ingvild Kilen Rørholt i ZERO på [email protected].

Det er alltid moro å belønne gode eksempler. Gjennom ”Årets lokale klimatiltak” har KS og ZERO lagd en konkurranse som skaper oppmerksomhet om effektive klimatiltak i norske kommuner. Bakgrunnen er å belønne, samtidig som vi håper det inspirerer andre kommuner. Tiltakene må inngå som et ledd i en langsiktig plan, være igang-satt, og gjerne gi ringvirkninger i flere tiltaksområder. I 2011 vant Os kommune med Oseana kunst- og kultursenter. ”Årets lokale klimatiltak” deles ut på Zerokonferansen i november.

har et fiskerianlegg som produserer ca 650 tonn frossen fisk i døgnet. De har lagt opp til at overskudds-varmen fra anlegget varmer opp kommunens lokaler, inkludert rådhus, skole, barnehage og svømmehall.

det trenger ikke koste skjorta å fatte gode klimatiltak lokalt.

av nasjonale klimamål kan gjennomføres ved kommunale klimatiltak.40%

Bergen er en av spydspiss-kommunene.

7

Bli Tekna-medlem og få støtten du trengervitenskapelig utdanning på masternivå.Som medlem hos oss har du noen som støtter din sak, enten det gjelder juridiske spørsmål,lønnsforhandlinger eller arbeidsforhold. I tillegg får du ekstra gode forsikringsordningerog ny kunnskap gjennom våre kurs og faglige nett-verk.

Meld deg inn på www.tekna.no

Som Tekna-medlem har du alltid noen i ryggenBli Tekna-medlem og få støtten du trengerTekna er fagforeningen for deg med teknisk-naturvitenskapelig utdanning på masternivå.Som medlem hos oss har du noen som støtter din sak, enten det gjelder juridiske spørsmål,lønnsforhandlinger eller arbeidsforhold. I tillegg får du ekstra gode forsikringsordningerog ny kunnskap gjennom våre kurs og faglige nettverk.

Meld deg inn på www.tekna.no

Entra er et av landets ledende eiendomsselskap, og eier over en million kvadratmeter i 120 bygg i Norge. Entra skaper verdier gjennom å utvikle, leie ut og drifte attraktive og miljøledende lokaler, og visjonen er å bidra til våre kunders effektivitet og omdømme. Konsernet har 160 ansatte, hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Trondheim og Bergen.

Entra gratulerer Zero med 10-årsdagen!

Vi ønsker dere alt godt for fremtiden og miljøet, og gleder oss til det videre plusshus-samarbeidet i Powerhouse-alliansen.

www.entra.not l f : 2 3 0 8 8 9 0 0 w w w . e n e r g i n o r g e . n o

ElbilEns fORDElER:• Tilgang til kollektivfelt• Fritak fra bompenger, og gratis

ferge• Generelt lavere forsikringspremie• Laveste årsavgift (405 kroner)• Halv firmabilbeskatning• Gratis parkering og lading• Lave drivstoffutgifter, generelt

lavere servicekostnader

er elbIleNe virkElig Miljøvennlige?

– Framtidas transport er elektrisk, sier transportrådgiver i ZERO, Benjamin Myklebust.

– Elektriske biler er mye mer energieffektive enn biler på fos-silt drivstoff. Det gjør at, selv om batteriproduksjonen krever en del energi, så er det totale økologiske fotavtrykket for en elbil mye mindre enn en fossilbil. Dette gjelder også når man regner med strømmen til drift gjennom bilens livsløp.

I Norge produserer vi omtrent like mye ren vannkraft som vi for-bruker. Noen ganger eksporterer vi energi, andre ganger importerer vi. Gjennom ordningen med grønne sertifikater har Norge forpliktet seg til å produsere 13 TWh ny fornybar energi. Det er mer enn nok strøm til at alle personbiler i Norge skulle kunne gå på strøm.

– vi kan erstatte alle bilene vi har i dag med biler som går på ren strøm lagret på et batteri eller som hydrogen, sier Myklebust.

Det skjer store ting globalt også: Blant annet i Tyskland ble det i fjor produsert 18 TWh strøm fra solcel-lepaneler, nok til ca. 6 millioner elbiler som kjører 14 000 kilometer i året. Ren solkraft kunne ha erstat-tet over fire milliarder liter diesel, som et slikt antall dieseldrevne biler normalt ville ha forbrukt. Etter hvert som vi får mer fornybar strøm, fra blant annet sol og vind, vil strøm-men til bilene bli renere og renere.

– Det pågår store satsninger på fornybar energi over hele verden, og strøm til transport er en god løs-ning, sier Myklebust. – Det er klart at vi må gjøre elbilene så energief-fektive som mulig, men at elbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler, det er det ikke tvil om.

– jeg sparer over 4000 kroner på elbil, sier varaordfører i Moss, erlend Wiborg (Frp). Han er en av tusenvis av nordmenn som har tatt steget fra fossilt til elektrisk.

også frPere kjører elbil

u ser dem stadig oftere, men leg-ger kanskje ikke merke til dem i den travle trafikken. Elbilene som summer rundt uten eksospotte eller motorbråk har hatt en vekst som har slått alle prognoser, og er i ferd med å bli et vanlig syn på de norske veier. Nissan har solgt omtrent 1500 av sin nye Leaf. Dette er på mange måter en helt vanlig femseters bil, bortsett fra at den går på strøm fra et batteri, og ikke slipper ut eksos.

– Jeg valgte elbil fordi det sparer meg over 4000 kroner i måneden i utgifter, både til drivstoff, og jeg slipper å betale bompenger og par-kering, sier Erlend Wiborg, som er varaordfører i Moss (Frp). Han har eid Leaf-en sin i noen måneder.

– I Norge er elbil sunn økono-misk fornuft, i tillegg til å være miljøvennlig, sier han.

fOR DEt giR mening å velge el-bil. I Norge kan brukere av elbil i de største byene nyte godt av gra-tis parkering, null bompenger og tilgang til kollektivfeltet. Andre

steder sparer elbilistene penger på å slippe avgift på broer, tun-neler eller ferger.

Sammenlignet med en bensin- eller dieselbil, vil en elbil gjen-nom hele livsløpet være vesentlig mer miljøvennlig. Bilen fører til mindre utslipp av klimagasser, også medberegnet produksjon av bilen, batteriet, og strømmen den går på. Og de blir bare renere i takt med at mer fornybar strøm bygges ut i Norge og i resten av verden.

DERfOR satsER ØstfOlD fylkeskommune langsiktig, og jobber med å lage en god infra-struktur for elbiler. Allerede fin-nes det flere hurtigladere i fylket, som gjør det mulig å lade opp bilen på 20 minutter. Gjennom prosjektet InfraGreen skal Øst-fold styrke sin satsning på lade-infrastruktur.

En av drivkreftene bak pro-sjektet, klima- og energirådgi-ver i Østfold fylkeskommune, Joakim Sveli, ønsker også bedre samarbeid med svenskene.

– Flere vil velge seg en elbil dersom det er et sammenhengen-de nett av ladepunkter mellom Oslo og Gøteborg, sier han. Sveli kjører elbil selv, og vet hva han snakker om.

– Bare jeg får ladet når jeg li-kevel parkerer bilen i løpet av da-gen, kan jeg kjøre godt over 400 km per dag.

DEt sammE gjElDER Marius Wingerei, som har kjørt sin Leaf 11 000 km siden han kjøpte den i februar i år. Han bor i Oslo og besøker ofte Sandefjord, men fo-reløpig er det svært dårlig med hurtigladere mellom Oslo og Arendal.

– Nå åpnes en hurtiglader på Lier, og da kan jeg kjøre elbil til Sandefjord og Kongsberg også, sier Wingerei, og legger til: El-bilen min har vært et fantastisk bekjentskap, og når jeg også kan kjøre lengre turer som til Sande-fjord og Hafjell, sparer jeg både penger og CO2-utslipp!

Omtrent 8000 elbiler kjører nå på norske veier. De slipper ikke ut eksos, og lager lite støy, men mange spør seg likevel: er elbilene egentlig så miljøv-ennlige? Kommer ikke strøm-men fra importert kullkraft, og er ikke batteriene veldig forurensende?

elbIler HAr tAtt Av I NOrGe

– En hurtigladestasjon er nettopp blitt satt opp ved E6 rett utenfor Moss. Slike installasjoner gjør det enda mer attraktivt å bruke elbil også på lengre distanser, sier Erlend Wiborg, varaordfører i Moss.

8


I Norge har mange privatpersoner kjøpt elbil de siste to årene. Nå kommer også elektriske varebiler, og mange bedrifter vil oppdage at det ikke bare er et miljøvennlig valg, men at det også lønner seg.

Fram til nå har det vært lite utvalg når det kommer til elektriske vare-biler. I høst leveres de første Renault Kangoo Z.E. Disse bilene er ellers like som en vanlig Kangoo vare bil, men drives av et batteri, og kan la-des på en av de over 3000 ladekon-taktene rundt omkring i Norge.

Offentlige ladestasjoner er

imidlertid ikke det mest avgjøren-de. Da NOKAS bygde nye lokaler i Oslo, hadde de ladeinfrastruktur i tankene allerede før de hadde elvarebiler. Å sette opp solide stikkontakter med god kapasitet ved hver parkeringsplass mens man uansett bygger, kan være mye billigere. Det handler først og fremst om å bestemme seg.

– Det meste står på om man har lyst til å bruke elvarebiler. Har man lyst, er det mange bedrifter som kan bytte ut en del av varebilene sine, sier Jan Terje Rogneby i NOKAS.

elektrisk varebiler for alle

I år ble Zero Rally arrangert med stor suksess for fjerde år på rad. Rallyet er et løp for biler som går på batterier, hy-drogen, biogass, eller andre fornybare drivstoff. Omtrent 60 klimavennlige biler, hvorav 30 elbiler, var med på tu-ren fra Østersund til Trondheim langs Green Highway i juni.

– Hensikten med Zero Rally er å vise fram at fossilfrie biler finnes, og at de duger, sier pioneren bak rallyet, Bjørnar Kruse i ZERO.

Den største forskjellen siden starten av Zero Rally i 2009, er at mange tusen personer og bedrifter har siden da kjøpt sin egen elbil. Årets vinner er den norske rallyføreren Mads Østberg, som til dag-lig kjører VM-runder i rally, riktignok i bensinbil.

– Elbil er framtiden, og jeg er veldig stolt av å få muligheten til å være med å fronte elbiler, sier Østberg, som i år deltok for tredje år på rad.

klimabiler.no– Flere og flere har oppdaget at en prak-tisk elbil både kan spare dem tid og peng-er, sier politisk rådgiver i ZERO, Eivind Hodne Steen. Han sørger for at potensielle

brukere av elbiler skal kunne vite hvilke klimavennlige biler som finnes, på Kli-mabiler.no. Der kan man se hva slags klimabiler som er til salgs, og hva som kommer i nær framtid.

Hvorfor kjøre elbil?I tillegg til å være med på å forme frem-tidens biler, kan elbilister nyte godt av fordeler som gratis bomring og ferge, tilgang til kollektivfelt og parkerings-plasser med lading, samt lav årsavgift og forsikringspremie.

– Vi ser at elbiler svarer seg økono-misk i forhold til fossilbiler for stadig flere privatpersoner og bedrifter. Alle burde regne etter og se om en elektrisk bil eller varebil kan være praktisk og lønnsomt når de bytter bil, sier transpor-trådgiver Benjamin Myklebust i ZERO.

Zero rallyDen tiden er forbi da klimavennlige biler var kjedelige å kjøre.

En Tesla Roadster under Zero Rally.

Klimaendringen er en av de mest alvorlige utfordringene i vår tid. Omfattende tiltak må gjennomføres for å få ned utslippene av karbon som fører til at jordens temperatur øker. I Europa pågår det en storstilt omlegging fra fossile til fornybare energikilder som vind og sol. I 2020 vil vindkraftproduksjonen være mer enn tre-doblet og tilsvare elektrisitetsforbruket til samtlige husholdninger i Frankrike, Tyskland, Polen, Spania og Storbritannia.*

Som største produsent av fornybar energi i Europa, er selvsagt Statkraft med i denne utviklingen og bygger ny vindkraft der det blåser mest, både på land og til havs.

Les mer om Statkrafts globale bidrag til ren energi på våre hjemmesider: www.statkraft.no *The European Wind Energy Association (EWEA)

Vi tar vinden i bruk for å gi ren energi til fremtidige generasjoner


10

GratulererVi gratulerer Zero med 10-års jubileum og takker for godt samarbeid! Når man fyller år er det lov å be om litt ekstra oppmerksomhet. A/S Norske Shell markerer 100 år med virksomhet i Norge i år. Alderen vår forteller om langsiktighet. Men blikket er rettet fram-over, mot historien som skal skrives. Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging, teknologiutvikling og om å stå i fremste rekke. Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.

Klima i boLig dEbattEnBoligdebatten raser i de store norske byene, og økt tilflytting krever nye og billige bygg, satt opp i et raskt tempo. Men historien har tidligere vist oss at hastverk ofte er lastverk. Det som bygges nå skal stå i mange titalls år. vi bygger oss bare problemer med å la unge og andre i en økonomisk presset situasjon flytte inn i energisløsende nybygg som ikke tåler tidens tann.

– Bygger vi energisløsende bygg nå, så skyver vi bare en stor rehabi-literingsjobb foran oss. Det er bedre å gjøre jobben skikkelig med en gang, sier Einar Wilhelmsen, i ZERO.

Utviklingen i byggnæringen skjer fort, og på mange måter løper bransjen foran politikerne. Kravet om passivhusnivå på nye bygg fra 2015 er derfor fullt mulig å nå for hele byggebransjen. For mange bedrifter er dette for lengst blitt hyllevare. Svært energigjerri-ge bygg og lokale fornybare ener-gikilder i tilknytning er fremtiden. Er Norge klar for dette?

byggsektoren står for 40 prosent av det norske energiforbruket. I europa står sektoren for en omtrent like stor andel av klimagass-utslippene. en miljøsatsing i byggebransjen utgjør et enormt potensial, både for klimagasskutt og energieffektivisering.

Bygg er en del av klimaløsningen

t nytt bygg står omtrent i 60 år. Legger man sammen ressursene som kreves til å bygge huset, med ressursene som trengs til oppvar-ming, kjøling og belysning og ressursene som kreves når det en dag skal rives, er det åpenbart at et bygg fører med seg store ut-slipp av klimagasser.

– Klimaendringene er en sta-dig mer omfattende trussel. Vi har ikke råd til å la være å tenke bærekraftig når vi setter opp morgendagens bygg, sier leder i ZEROs byggavdeling Einar Wil-helmsen.

Når man tenker på klima-vennlige bygg, så må man tenke

på alle byggets faser; både i oppføringen, i driftsfasen og i materialvalg på bygget. Det fin-nes utallige smarte, rimelige og miljøvennlige alternativer i byg-genæringen. Vi må bare velge riktig, og velge med miljøet som prioritet.

Miljøtankegangen gjelder ikke bare nye bygg, men også bygg som allerede er på plass: Utskift-ning av vinduer, etterisolering, fornybare varmekilder, og ge-nerell energieffektivisering kan gjøre et gammelt bygg miljømes-sig fremoverlent.

– Det finnes spennende ek-sempler på flere hundre år gamle

bygårder som er omgjort til fremtidsrettede, energigjerrige bygg. Her er alder ingen hind-ring. Vi må bare tørre å tenke nytt, samtidig som vi tar hensyn til tradisjoner og arkitektur, sier Wilhelmsen.

Bygg som produserer mer forny-bar energi enn de selv bruker kalles plusshus. Et nytt initiativ skal sørge for at Norge kan ta en ledende posisjon innen energi-gjerrige og energiproduserende bygg. Powerhouse-alliansen, et samarbeid mellom Entra Eien-dom, Skanska, Snøhetta, ZERO og Hydro, skal vise at plusshus er fremtidens bygg i Norge:

– Med Powerhouse skal vi vise at det er mulig å bygge plusshus, ikke bare i sydlige strøk, men også i kalde Norge, ved å sette opp nybygg, men også ved å rehabilitere bygg til å gå i pluss, sier Einar Wilhelmsen.

ved å lage energien der man

trenger den, unngår man både ut-bygging av nye kraftverk i naturen og CO2-utslipp fra fossil energi.

– I andre land ser man at energi fra bygg erstatter fossil strøm på nettet og gir fornybar energi til nærområdet. Huset eller kontoret ditt kan gå fra å være et problemområde til å bli en svært viktig del av løsningen på veien mot lavutslippssam-funnet, sier Wilhelmsen.

Raskt fallende priser og stadig bedre produkter har fått så ulike land som Tyskland, Italia, Kina og Danmark til å legge til rette for den fremadstormende solen-ergibransjen. Bare hittil i år har rundt 20 000 boliger i Danmark

fått solceller på taket. En dag i mai i år kom halvparten av Tysklands energi fra sol, og slikt inspirerer. Strømnettet åpnes opp for alle, slik at hushold-ninger kan levere inn strømmen de selv ikke bruker.

– Det viktigste er uansett å huske på alltid å satse på smarte miljøvennlige løsninger, å tro på nye muligheter, og å vite at den reneste energien var den vi aldri brukte, sier Wilhelmsen.

plussHus – bygg sOm lagER mER EnERgi Enn DE bRukER

bygg står i dag for 40 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.

Powerhouse One planlegges til å bli et nyvinnende kontorbygg med

ny miljøvennlig teknologi og tekniske løsninger på Brattørkaia i

Trondheim.

Einar Wilhelmsen leder ZEROs byggavdeling.

Fremtidens bygg vil produsere mer energi enn det bruker. bilde: Snøhetta

Klimabygget Monte Rosa Hut ved Zermatt. bilde: Hydro

IT’S EASIER TO LEASEPLAN

Vi gjør det enklere å håndtere bilparken. • Vi hjelper din virksomhet med å spare tid og penger. • Vi overtar all risiko knyttet til bilholdet.

• Vi hjelper deg med et klimanøytralt bilhold.

WWW.LEASEPLAN.NO TLF: 23 06 98 00

GratulererVi gratulerer Zero med 10-års jubileum og takker for godt samarbeid! Når man fyller år er det lov å be om litt ekstra oppmerksomhet. A/S Norske Shell markerer 100 år med virksomhet i Norge i år. Alderen vår forteller om langsiktighet. Men blikket er rettet fram-over, mot historien som skal skrives. Den kommer fortsatt til å handle om kompetansebygging, teknologiutvikling og om å stå i fremste rekke. Mest av alt handler den om å bidra til å dekke verdens energibehov.

Transnova er et statlig verktøy for å drive fram klimaeffektiv transport

Vi støtter gode prosjekter som bidrar tilbærekraftig mobilitet

I prosjektdatabanken på våre nettsider fi nner du alle prosjektene Transnova har støttet.

transnova.no


12

på nOEn få måneder har over 20 000 dansker fått solceller på taket. Danmark og Tyskland er på vei fra fossilt til fornybart. Sol og vind presser ut kull og gass.

2011 var året da den tyske solen-ergi-boomen for alvor ekspanderte nordover til Danmark. Mens det for et par år siden bare var en stor hånd-full solenergi-anlegg i Danmark, har det siden i vinter vært en eksplosiv vekst. Kombinasjonen av sterkt fal-lende priser på solenergi og en gun-stig støtteordning har gjort det svært lukrativt å sette solceller på taket.

En tO åR gammel prognose fra Klima- og Energiministeriet tilsier at Danmark ville nå 200 MW instal-lert solenergi i 2020, ifølge Informa-tion. I begynnelsen av september konstaterte energi- og klimaminister Martin Lidegaard at 200 MW-streken kan bli passert allerede i løpet av 2012. Til Information sa Lidegaard at han var glad for farten i solenergiutbyggingen, men at det vil komme endringer i støtteordnin-gene. Men han la til at en justering ikke skal «smadre» markedet. Lidegaard antydet at det kan være en idé å vri noe av støtten i retning av større solcelleanlegg, slik at for eksempel kommuner og boligsamei-er kan bygge ut solenergi, mens det blir litt mindre lønnsomt for private huseiere å legge celler på taket.

Poenget er at solenergimarkedet i Danmark har kommet for å bli. Forsikringsselskapet TopDan-mark åpnet i høst Nordens største solenergianlegg, 5000 kvadratmeter tak er dekket med solceller og EUs klimakommisær Connie Hedegaard sto for den offisielle innvielsen.

Danskene trenger ikke gå til forskningen for å finne ut hvordan solenergien arter seg når den får større utbredelse. Det holder å ta fergen til Puttgarden. Tyskland er nemlig et storskala laboratorium.

tysklanD ER DEn ubestridte globale lederen i utrulling av solenergi. De siste ti årene har det i Tyskland blitt bygd ut omkring 80 TWh ny fornybar energi – vind, sol og bioenergi. Det tilsvarer omkring to-tredeler av den totale norske kraftproduksjonen i et normal år eller dobbelt så mye som det totale kraftforbruket i Danmark.

Det er ingenting som tilsier at denne utviklingen ikke vil fortsette, men den tyske energiomstillingen er ingen politisk idyll. Det er sterk dragkamp mellom ulike politiske og økonomiske interesser. Det går litt saktere med offshore vindkraft enn det så ut til for et par år siden, til gjengjeld går det vesentlig raskere med utbyggingen av solenergi.

På solrike ettermiddager dek-ker solenergi en vesentlig del av

kraftforbruket i Tyskland. Prisdan-nelsen i kraftmarkedet påvirkes sterkt. Endringene rammer den tradisjonelle kraftsektoren fordi kraftprisene i markedet faller. Det betyr lavere lønnsomhet i fossile kraftverk, særlig de som drives på gass. Som en konsekvens har Statkraft bestemt seg for å stenge ned et gasskraftverk i Tyskland. Slik fortrenger den fornybare kraften den fossile. Sett med klimaøyne ville det vært bedre om kullet forsvant før gassen, men på grunn av dyr gass, billig kull og lave priser på CO2, er det gassen som ryker først.

utviklingEn i DanmaRk er også tett knyttet til Norge. Også her bygger vi ut fornybar energi, og økt produksjon fra blant annet vindkraft vil gi Norge større mu-ligheter til ikke bare å fase ut egen fossil energibruk, men også å spille tettere sammen med våre naboer. Våre vannmagasiner kan bidra med balanse i dansk energiforsyning, samtidig som vi får rimelig kraft tilbake når Danmark har overskudd av sol og vind.

av anders bjartnes, daglig leder norsk klimastiftelse

dejlig Med sOl i danmark

tySklAND I tetTyskland har nå bygd ut nesten 30 GW solenergi. Det er omkring en tredjedel av solenergien som er installert globalt og vesentlig mer enn det fan-tes totalt på kloden ved utgangen av 2009.

I første halvår i år sto fornybar energi for 26 prosent av kraftproduksjonen i Tyskland, opp fra 20,5 pro-sent i 2011 og 18,3 prosent i samme periode i 2010. Andelen er ventet å fortsatt øke frem mot 2020.

FOrNybAr vekSt

Lørdag 26. mai 2012 dekket for første gang solkraftverk halvparten av Tysklands energibehov.50%

Kinaikke Bare kUll

NOrSk klimastiftelse

I 2000 estimerte IEA at Kina ville ha 2 gigawatt vindkraft installert innen 2010. I 2010 nådde Kina 45 giga-watt. Samtidig anslo IEA at Kina ville ha 3,7 gigawatt innen 2020. De fleste anslag i dag ligger over 150 gigawatt, eller 40 ganger mer.

ble etablert i 2010. Stifterne er Sparebanken vests allmennyttige fond – visjon vest, Nansensente-ret, Institusjonen Fritt Ord og Biskopen i Bjørgvin. Stiftelsens visjon er å bli en viktig stemme i norsk klima- og energidebatt med troverdighet og høy gjennomslags-kraft i norsk opinion.

norge viløke produksjonen av fornybar energi med 13,2 TWh innen 2020.

Et av Scatec Solars solenergianlegg i Tyskland. Foto: Scatec Solar.

1500: Energien i solinnstrålingen mot Norges landareal i løpet av et år er 1500 ganger større enn energimengden vi bruker.

12


13

Vestavind Offshore – et nasjonalt referanseprosjekt

Høsten 2009 ga Olje- og energideparte-mentet konsesjon til Norges første stor-stilte vindkraftanlegg til havs. Havsul I utenfor Harøya i Sandøy kommune på Mørekysten er dermed en milepæl i norsk vindkraftsatsing offshore.

ny industristandard– Norge har rike vindressurser, og vindkraft til havs kan bli vårt neste store industrieventyr. Vestavind Offshore ønsker å samarbeide med større industriaktører for å utvikle

en ny industristandard for offshore vind, der både kostnader og gjen-nomføringstid kan reduseres bety-delig, fortsetter Ellingsen.

Energi til 50 000 husstanderEn realisering av vindkraftanlegget vil øke norsk vindkraftproduksjon med 1 TWh. Havsul I vil kunne produsere energi tilsvarende års-forbruket til 50 000 husstander. Det vil dermed gi et betydelig bidrag til norsk vindkraftproduksjon og ikke

minst bidra til økt forsyningssikker-het i Møre og Romsdal som i dag har en anstrengt forsyningssikkerhet.

– Havsul er et fremtidsrettet bi-drag for å øke norsk fornybar en-ergiproduksjon og oppfylle Norges klimaforpliktelser. Vi er i disse dager i samtaler med potensielle in-vestorer med industriell kompetanse som ønsker å delta i dette norske pioneer prosjektet, avslutter admi-nistrerende direktør Anne-Grete Ellingsen i Vestavind Offshore.

samarbeid gir større slagkraft Vestavind ble stiftet 13. august 2009 av de sju selskapene i Vestlands alliansen: BKK, Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag og Tafjord. Hovedkontoret ligger i Bergen.

– Vestavind Offshore har jobbet i nærmere 3 år med å utvikle et konsept for offshore vind som baserer seg på de norske erfaringene fra olje og gassektoren, sier administrerende direktør Anne-Grete Ellingsen.

Anne-Grete Ellingsen, administre-rende direktør.


14

For Terje Osmundsen, leder i sol-energiselskapet Scatec Solar, er landene i Afrika, med god tilgang til sol, det klart viktigste markedet.

– Solenergi blir mer og mer konkurransedyktig mot diesel i ut-viklingsland, men gitt at levetiden på et solcelleanlegg er så lang, vil det på sikt også være konkur-ransedyktig mot gass og kull, sier Osmundsen.

Osmundsen mener man har alt å vinne på å gå over fra fossil- til solenergi.

– Solcelleanlegg i utviklings-land gir også lokale arbeidsplas-ser og reduserer lokal forurensing, i tillegg til å være et godt klimatil-tak. Men inngangsinvesteringene er høye, så vi jobber med myndig-hetene i landene der vi har anlegg for å sikre gode finansieringsord-ninger, sier Osmundsen.

Avtal prøvekjøring pånissan.no/LEAF

Pris fra 263.900 kr

100% elektriske Nissan LEAF. Den nye Bilen.

5 seter • Carwings system som lar deg programmere lading og varmeapparat fra din smartphone • Navigasjon med ladepunkter • Oppvarmet ratt, forseter og bakseter • Topphastighet på 140 km/t | Å kjøre en elbil sparer deg for både tid og penger: Eierkostnadene og driftskostnadene er lavere enn for vanlige biler, 50% skatt på firmabil, ingen bompenger, redusert årsavgift, gratis parkering og tillatelse til å kjøre i kollektivfilen.

FØLELSEN AV Å LIGGE I FRONTIdet du starter motoren, kan du ikke annet enn å tenke at det er slik det alltid skulle ha vært. Gi gass, og dine forventninger bak rattet vil forandre seg for alltid. Dra på en roadtrip alene eller ta hele familien med deg, den unike teknologien sjarmerer dem alle. Denne bilen får gårsdagen til å virke som fjern fortid. Dette er den nye Bilen.

Nissan. Innovation that excites.



NISSAN

LEAF● 100% elektrisk● Null eksosutslipp● Connected Mobility

norsK SoLEnErgiSELSKaP SatSEr i

afriKaI mindre utviklede regioner i for eksempel Asia og Afrika er die-selaggregat den vanligste strøm-kilden. Men der dieselen ikke er tungt subsidiert av myndig-hetene, vil det være økonomisk lønnsomt å gå for solceller fram-for diesel. Dessverre har de fleste ikke råd til å betale den store engangskostnaden et solcellepa-nel representerer. Når man inves-terer i et solcellepanel kjøper man i praksis all strømmen man bru-ker i tiårene fremover i én jafs.

Økonomisk og humanitær ut-vikling forutsetter ikke fossile en-ergikilder som olje og gass, men tilgang på billig fornybar energi.

Det er en feilslutning at verdens fattige trenger norsk olje og gass. Et bedre virkemiddel er å gi økt tilgang på kapital for å kjøpe egne solcellepanel. Når vi vet at klima-endringene forårsaket av utslipp fra fossil energi allerede i dag gjør livet vanskeligere i fattige re-gioner rundt ekvator, blir påstan-den om at norsk olje og gass er en vei til utvikling dobbelt groteskt. Verdens fattige trenger sikker tilgang på billig energi som ikke undergraver livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Norge burde heller fokusere på å etablere gode finansieringsordninger for fornybar energi i utviklingsland.

solenergi er tilgjengelig over hele jorden og jevnt fordelt mellom verdensdelene. Solenergi har derfor potensial til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden.

norske husholdninger bruker i løpet av et år nesten like mye strøm som alle husholdningene i Afrika sør for Sahara (eksklusiv Sør-Afrika).

et velkjent argument for fortsatt eller økt olje- og gassutvinning i norge er at verdens fattige trenger økt tilgang på energi. Men fin-nes det ikke alternativer til fossile energikilder for verdens fattige?

er økt olje- og gassutvinning i norge løsningen på energi-behovet til verdens fattige?

Avtal prøvekjøring pånissan.no/LEAF

Pris fra 263.900 kr


5 seter • Carwings system som lar deg programmere lading og varmeapparat fra din smartphone • Navigasjon med ladepunkter • Oppvarmet ratt, forseter og bakseter • Topphastighet på 140 km/t | Å kjøre en elbil sparer deg for både tid og penger: Eierkostnadene og driftskostnadene er lavere enn for vanlige biler, 50% skatt på firmabil, ingen bompenger, redusert årsavgift, gratis parkering og tillatelse til å kjøre i kollektivfilen.

FØLELSEN AV Å LIGGE I FRONTIdet du starter motoren, kan du ikke annet enn å tenke at det er slik det alltid skulle ha vært. Gi gass, og dine forventninger bak rattet vil forandre seg for alltid. Dra på en roadtrip alene eller ta hele familien med deg, den unike teknologien sjarmerer dem alle. Denne bilen får gårsdagen til å virke som fjern fortid. Dette er den nye Bilen.




NISSAN

LEAF● 100% elektrisk● Null eksosutslipp● Connected Mobility

Enkelte ting har evig liv. Akkurat som bildet av Marilyn på Manhattan. Akkurat som aluminium, som kan gjenvinnes og få nytt liv som nye produkter. Akkurat som Hydro.

Vi har fornyet vår virksomhet i 107 år. Vi vet at det nettopp er viljen til å skape forandring som holder deg ung.

ZERO har den viljen. Vi håper dere bevarer engasjementet og ønsket om å forandre verden.

Gratulerer med tiårsjubileet!

www.hydro.com

Documents

Zero magasinet