SKOLELEDEREN/images/pdf/... · SKOLELEDEREN Nr. 7–september 2014 • Fagblad for skoleledelse Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s 17–21 s. 8 s 8: Å

SKOLELEDERENNr. 7–september 2014 • Fagblad for skoleledelse

Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen?

s 17–21

s. 8

s 8: Å spille et instrument har positiv innvirkning på et barns intelligens

s 20: Bodøskole har ansatt miljøterapeuter og driftsleder

s 22: PPT i Oslo vil nærmere klasserommet

s. 20 s. 22

/ INNHOLD

s 8: En av elevene ved Jevnaker kulturskole

under en lokal konsert.(foto: S. Sund)

s 18: Elever i arbeid på Skranevatnet skole

s 20: Rektor Edvardsen i god dialog med elever i friminuttet på Mørkvedmarka skole

Leder 3

Redaktørens tastetrykk Grunnloven har fått ny forside 4

Skolelederens favoritter 5

Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? 6Delrapport fra Ludvigsen-utvalget levert.

Spilletimer gir bedre læring 8Forskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning på barns intelligens.

Slike tilbakemeldinger vil elevene ha 12La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier skoleforsker.

Flere har fått læreplass 14

På forbunds… siden-sist 16

Relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper i skolen? 17Hva mener kunnskapsministeren?

– Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen 18Skranevatnet skole i Bergen har sosialpedagog og utvidet tid med helsesøster.

Skolens gode hjelpere 20Mørkvedmarka skole i Bodø har blant annet miljøterapeuter og driftsleder med på laget.

Oslo PPT vil nærmere klasserommet 22Vi retter nå mer oppmerksomhet mot hva vanskene helt konkret får å si for opplæringa, sier PPT-leder Walter Frøyen.

Kuben – Norges dyreste videregående skole 24Vi har utformet standarder for alle nivå i organisasjonen; lederstandarder, undervisningsstandarder og elevstandarder er formulert i detalj. De nyttes i styringsdialogen og til refleksjon rundt de ulike rollene, sier rektor Kjell Ove Hauge.

Spørrespalten 27Rektors utfordring oppstår når skolens grunnskolelærere mangler undervisningskompetanse i de fagene skolen trenger. Hva kan rektor gjøre da?

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

(Forsidefoto: Shutterstock.com)

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 16


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og

1. halvår 2013: 6142 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 14.01 24.01 2 17.02 27.02 3 24.03 03.04 4 24.04 07.05 5 29.05 10.06 6 18.08 28.08 7 16.09 26.09 8 15.10 27.10 9 10.11 20.1110 05.12 17.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 7 2014 – 28. årgang

Etter en spesiell ettersommer med mye usikkerhet som følge av konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS, er nå skoleåret i gang for alle elever. At en del av dem ikke fikk undervisning før det var gått tre uker, gir selvsagt ikke det beste utgangs-punktet for det nye året. Det er mye som skjer i starten av nytt skoleår som det ikke er så lett å få tatt igjen. Hvor mye det lar seg gjøre å hente inn igjen av den tapte undervisningstiden gjenstår å se. Høyst sannsynlig vil det variere fra skole til skole. Også for lærere og skoleledere ble årets oppstart preget av konflikten og rammet viktig planlegging og forberedelser både for den enkelte lærer og for skolen som kollegium. Jeg håper at dette ikke medfører uopprettelig skade for berørte elever.

Et vesentlig punkt i konflikten har vært at lærerne opplever at stadig nye oppga-ver, som ikke er direkte knyttet til læringsarbeidet, forventes løst av skolen. De fleste av oss fikk nok med seg budskapet «La lærerne være lærere» som preget mange lærerrygger store deler av august. På dette området er nok både lærere og ledere ganske samstemte. Dokumentasjons- og rapporteringskravene vokser og krever stadig mer av både lærere og lederes tid. Forventninger til at skolen skal løse kom-plekse utfordringer i elevgruppen er også økende.

Dette er gammelt nytt. Tidsbrukutvalgets rapport fra noen år tilbake pekte på mange utfordringer og skisserte også en rekke tiltak til forbedring. Problemet er at anbefalinger ikke løser noen ting; det må handling til – fulgt opp av nødvendige ressurser. En del av anbefalingene var tydelige på at oppgaver som i dag mange steder utføres av lærere og ledere med fordel kunne utføres av andre yrkesgrupper med mer relevant kompetanse. Delrapporten «På lag med læreren», som ble presen-tert i juni, underbygger også at det er behov for flere yrkesgrupper inn i skolen som kan bistå lærere og ledere med oppgaver relatert til sosial- og psykososialt område. Også NIFU-rapporten «Psykisk helse i skolen» konkluderer med at mange lærere etterlyser mer systematikk, ressurser og kompetanse til å møte krevende og kom-plekse vansker elever og familier strever med.

Undersøkelser Skolelederforbundet har gjennomført i egen medlemsgruppe bekrefter at dette er en vesentlig utfordring mange skoleledere står overfor. De etterspør miljøterapeuter, barnevernspedagoger, helsesøstre og barne- og ungdoms-arbeidere som kan bistå lærerne i forhold til forebyggende arbeid og konkrete tiltak rundt elever eller grupper av elever som opplever vansker av sosialfaglig karakter. Mental helse hos elever har vært aktuelt tema de siste ukene. Nylig kunne vi lese om elever i videre gående som mente at en viktig årsak til frafall i videregående opplæring er at elever opplever ikke å bli sett, og de etterspør voksne som ser og bryr seg om dem og har tid og kompetanse til å være til hjelp og støtte. Mobbing på nett er ikke en mindre utfordring å komme til livs. Her er årets mobbekampanje «Voksne skaper vennskap på nett» et forsøk på å mane alle voksne til innsats!

Det er med andre ord nok av utfordringer i oppvekst- og opplæringssektoren. Mange av dem løses på glimrende måte av førskolelærere og lærere i barnehager og skoler, men det er liten tvil om at det også er behov for andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse på de mange områder som skolen må håndtere for å løse sitt samfunnsoppdrag. I dag er det for tilfeldig – og i for stor grad avhengig av priorite-ring og ressurstilgang i kommuner og fylkeskommuner. Det er mitt håp at statsrådens svar til KS og lærer organisasjonene på spørsmål om regjeringens bidrag til å løse skolens utfordringer blir mer enn en anbefaling uten følge av reell handlekraft og nødvendige ressurser!

/ LEDER

7 | 2014 Skolelederen 3

Tirsdag 9. september ble vinnertegnin-gen i Stortingets tegnekonkurranse, laget av Elvin Rama Berg-Appadhoo, avduket i historisk sal.

TEKST: ELIN RELANDER TØMTE

FOTO: STORTINGET

I anledning grunnlovsjubileet inviterte Stortinget alle elever i 1.–4. klasse over hele landet til å dekorere Grunn lovens forside. Hver skole kunne sende inntil fem tegninger. Hele 1360 fargerike og spennende tegninger ble sendt inn i konkurransen, og 75 av dem stilles ut i historisk sal i Stortinget ut jubi-leumsåret 2014.

Vinnertegningen stilles ut i eget mon-ter, og kunstneren Elvin Rama Berg-Appadhoo ble under avdukingen tatt varmt i mot av Stortingspresidenten og juryen. Med seg hadde Elvin hele klas-sen sin, samt lærer og rektor ved Haug-lia skole i Akershus.

Stortingspresidenten minnet elevene på at Grunnloven sikrer dem rett til å gå på skolen og rett til å si hva de selv mener; selv til Stortingspresidenten. Alt dette ble gjort i et historisk nærvær av selveste jubilanten – den originale

Tidsbrukutvalget listet opp en del praktiske oppgaver i skolen som lærere bruker unødvendig mye tid på – og pekte på konkrete oppgaver som andre yrkesgrupper kan avlaste lærer-ne med. Av yrkesgrupper ble nevnt fagpersoner knyttet til elever med særskilte behov, miljøarbeidere, helse-faglig personell, assistenter kontorad-ministrativt og teknisk personale.

Det er ingen formelle hindringer for å bruke andre yrkesgrupper enn lærere i skolen. Disse gruppene er imidlertid ikke kvalifisert til tilsetting i undervisningsstilling, men må tilset-tes i andre typer kommunale stillinger. Tidsbrukutvalget mente at skoleeier må tilrettelegge for at relevant kompe-tanse fra andre yrkesgrupper kan benyttes.

Det er selvsagt en viktig forutset-ning at de ulike yrkesgruppene på skolen, lærerne inkludert, har en god dialog, og at de samarbeider med hverandre. Skolens ledelse har et ansvar for å vurdere kompetanse-behov og at det gis rom for slikt sam-arbeid, skriver utvalget.

– Vi tenker oss for eksempel å satse mer på helsesøsterordningen og få flere miljøarbeidere inn i skolen, sa kunnskapsministeren i et intervju med Skolelederen da han tiltrådte som minister. Vi har også stilt Røe Isaksen noen spørsmål om dette temaet i dette nummeret av bladet. Han har for øvrig innkalt organisasjonene til et møte medio september der blant

annet det å følge opp kartleggingen av tidstyvene i skolen, og arbeide for å begrense rapporteringen til det som er mest nødvendig var et tema.

I dette nummeret av bladet har vi en reportasje fra Skranevatnet skole i Bergen – som har satset på miljøarbei-der/barnevernspedagog og utvidet helsesøstertjeneste. På Mørkvedmarka skole i Bodø har de tilsatt 6 miljøar-beidere, som har delte stillinger mel-lom skole og SFO. Vårt bestemte inntrykk er at dette er vellykket. Det er selvfølgelig et spørsmål om priori-tering av relativt knappe ressurser. En kommer nok ikke utenom at skolene må tilføres ekstra ressurser for å dekke behovet på dette området.

Hva med skolelederen? Hvilke res-surser bør settes inn for at han/hun skal få frigjort tid til pedagogisk ledelse? Det er ingen tvil om at arbeidsmengden er formidabel og presset er stort for skoleledere. I Bodø kommune har 6 skoler ansatt driftsledere. I reportasjen fra Mørkved-marka ser vi at samspillet og fordeling av oppgaver mellom driftsleder og rektor fungerer effektivt. Underteg-nede har tidligere skrevet om skolebe-søk i England der flere skoleledere har personal assistants – altså egne sekretæ-rer. Å frigjøre tid til pedagogisk ledelse handler nok til en viss grad om prioritering, men en avlastning i for-hold til de mange praktiske gjøremål må også til.

Andre yrkesgrupper?

/ REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET

Grunnloven har endelig fått en forside

Skolelederen 7 | 2014 4

Grunnloven av 17.mai, som også er utstilt i historisk sal i jubileumsutstil-lingen «Skjebneåret 1814 – Fire doku-menter som formet Norge».

Juryen bestod av Stortingets visepre-sident Line Henriette Hjemdal, direktør ved det Internasjonale Barnekunstmu-seet Angela Goldin, og stortingsarkivar Egil Borlaug. Juryen var imponert over det store engasjementet som tegnekon-kurransen har vekket hos barna og sa at

det var en stor utfordring å velge en vinner blant alle de flotte bidragene. Det var Elvins originale komposisjon og alle de vakre elementene som gjorde at teg-ningen skilte seg ut. Angela Goldin var opptatt av at barns tegninger er like interessante som de voksnes kunst og at den kreative prosessen starter tidlig i livet, noe Elvins tegning vitner om. Tegningene er også en viktig dokumen-tasjon for ettertiden.

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn Arne Larsen stilling Rektorskole Skranevatnet skoleskoleslag/elevtall Kombinert skole 1–10, 640 elever

Vinneren av Stortingets tegnekonkurranse om å lage ny forside til Grunnloven ble Elvin Rama Berg-Appadhoo fra Hauglia skole i Akershus. Her viser Elvin og stortingspresidenten fram tegningen.

/ BILDET

Grunnloven har endelig fått en forside

Hva er din viktigste egenskap som skole-leder? Tålmodig – utålmodig.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Være opptatt av å bygge gode relasjoner til elevene!

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? En som viser begeistring og engasjement for faget, gir realistiske tilbakemeldinger og ser mulighetene for den enkelte elev.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? At dagen er variert og har innslag av teoretiske og praktiske aktiviteter.

Hvilken bok er du glad for at du har lest? Drageløperen.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Beatles og Grieg f. eks.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Sjømat og gode viner.

Hele 1360 tegninger kom inn i forbindelse med Stortingets tegnekonkurranse. Her er vinneren og klassen på besøk i Stortinget. De ble tatt i mot av stortingspresident Olemic Thommesen.

Etter åpningsseremonien fikk barna se Grunnloven og stortingssalen og det hele ble avsluttet med festlunsj på Stor-tinget.

Les mer om Stortingets tegnekonkur-ranse og se alle bidragene her: http://stortinget.no/tegningerpastortinget


Et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen har sett på hvilke krav fremtidens samfunns- og

arbeidsliv vil stille til norsk skole.

Det var i sin tid kunnskapsminister Kristin Halvorsen som oppnevnte utval-get. I september mottok kunnskapsmi-nister Torbjørn Røe Isaksen delutred-ningen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole.

Hva slags kunnskap blir viktig i frem-tiden, og i hvor stor grad dekker dagens skole dette? Det er blant spørsmålene utvalget har sett nærmere på. Delutred-ningen er først og fremst et kunnskaps-grunnlag, og hovedutredningen kom-mer i juni neste år.

I oppsummeringen av delutrednin-gen heter det at et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammen-henger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

Utvalget trekker også fram at evne til kritisk tenkning, problemløsning, kom-munikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden.

Videre heter det at mange av skolefa-gene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opp-læringen, og det kan være utfordrende

å ivareta dybdelæring og god progre-sjon i elevenes læring og utvikling.

Elevvurdering og vurdering på sys-temnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring, er et annet av oppsum-meringspunktene.

Utvalget vil i hovedutredningen vur-dere om noen fagområder bør styrkes, og om noen enkeltfag bør ut til fordel for nye.

– For at elevene skal lære godt og kunne bruke det de har lært videre, viser læringsforskningen at undervisningen må legge til rette for å lære i dybden – i motsetning til mer overflatisk læring, sier leder av utvalget, Sten Ludvigsen.

Utvalget har også lagt til grunn anbe-falinger fra en rekke internasjonale prosjekter som vurderer hvilke kompe-tanser det vil være behov for i fremti-dens samfunns- og arbeidsliv. Prosjek-tene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbe-reder elevene på livet etter skolen.

Her kan du lese mer om delutrednin-gen og utvalget for fremtidens skole: http://blogg.regjeringen.no/fremti-densskole/

Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden?

colorline.no/konferanse | 815 00 860

Planlegg julebordet NÅ!fra KUN kr 2 215,- pr. person

Inkludert 2 overnattinger, måltider og møterom!

Sten Ludvigsen, leder av utvalget som utreder fremtidens skole, er professor ved UiO, med læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag.


Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

enkelt

CN10

8/01

-R1A

enklere

Veil annonse skolelederen #1 perm_ann Skolelederen 28.10.13 14:18 Side 1

forbedrer læring

Dette er bekreftet av flere studier som blant annet har vist at barn som tar musikktimer presterer bedre i tester av spatial evne, hukommelse, lesing og

matematikk. Hjerneforsker Torkell Klingberg, som er svensk professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska Institutet viser i sin bok “Slik lærer hjernen” til mye av den forskningen som har blitt utført på dette området og viser at spilletimer har en positiv virkning på barns evne til å lære.

Presterte bedreForskere har i følge ham lenge lurt på om dette kan ha sammenheng med at barn som tar spilletimer også hovedsa-kelig kommer fra familier med høyere utdanning og mer ambisiøse foreldre. Denne teorien har nylig blitt avkreftet av Glenn Schellenberg ved universitetet i Toronto i en nyere studie. Seksåringer ble da delt inn i grupper som enten fikk musikktimer eller teatertimer. Da for-skerne fulgte opp barna etter et år med 36 ukers undervisning, presterte barna på musikkgruppen bedre på IQ-tester enn barna i teatergruppen. Effektene var spredte og gjaldt flere kognitive funksjoner, men de var ikke veldig sterke, det dreide seg om en forbedring i læreevne på rundt 3 %.

Det å ta spilletimer krever daglig, konsentrert trening i å holde korte styk-ker i arbeidsminnet samt å huske lengre stykker i langtidsminnet. Hvis man mister konsentrasjonen, får man en

øyeblikkelig tilbakemelding i form av feil toner. Klingberg tror det er disse kravene som bidrar til å stimulere hjer-nen på en slik måte at den øker lære-evnen også på andre områder.

Flere andre studier og forsøk har blitt gjort som bekrefter disse funnene og forskere har også forsøkt å finne ut om andre typer hjerneaktivitet, som f.eks. dataspill, kan gi lignende effekter. Her har resultatene vært litt mer diffuse og ikke helt entydige, men Klingberg for-teller at de i det minste har utelukket at barn som spiller dataspill får økte kon-sentrasjonsvansker. Tvert imot har de påvist en svak, men likevel positiv ten-dens til forbedring både av matematisk evne og leseevne hos barn som spiller dataspill.

Kreves innsats over tidFor at spilletimer skal gi effekter er det nødvendig med en viss mengde. I de forsøkene som har vist positive resulta-ter gjennomførte barna tolv til femten timers trening.

– Tilfeldig spilling ti minutter om dagen, noen ganger i uken, gir ingen resultater. Egentlig er det ikke så over-raskende. Ingen ville forvente å få stål-kondis av å spasere i ti minutter tre ganger i uken, skriver Klingberg. For at trening av denne typen skal gi effekter,

Asta Kristine Håberg er professor ved Institutt for Nevromedisin ved Universitetet i Trondheim. (foto: Geir Mogen, NTNU)

SpilletimerForskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning

på barns intelligens. Barn som tar musikktimer presterer bedre på flere

områder, blant annet både i matematikk og lesing.

TEKST: STEINAR SUND


kreves det en viss daglig innsats over tid.

KodalymetodenProfessor ved institutt for nevromedisin ved Universitetet i Trondheim, Asta Kristine Håberg, synes Klingbergs poenger er svært interessante og stemmer godt med det som allerede er kjent.

– Det har vært kjent lenge at musikk-trening og ikke bare instrumentopp-læring men systematisk undervisning i det å lytte til musikk, synge i kor og lære å spille instrumenter forbedrer spesielt oppmerksomheten, sier hun. Hun viser til at det pedagogiske opplegget for skoler og barnehager i Ungarn på 40-50- tallet blant annet var bygget på slike prinsipper. Dette er kjent som Kodaly-metoden, der musikkundervisningen førte til at barna hadde en bedre kogni-tiv og motorisk utvikling. Både rytme og tone er viktig for den positive effek-ten.

Trener kognitive evneNTNU-professoren påpeker at både oppmerksomhet for endring, at noe ikke er som det skal være, og oppmerksom-het over tid trenes av musikkopplærin-gen. Dette er to fundamentale kompo-nenter av oppmerksomhet som er sen-

trale for å lykkes med all annen læring. Å spille eller synge krever også evne til å planlegge. Eksempelvis må du vite hva du skal spille om noen takter for å legge fingrene eller hendene i rett posisjon eller puste på rett sted når du spiller et instrument eller synger. Planleggings-evne er også viktig for å lykkes med skolearbeidet.

Hun sier videre at dette også trener opp hukommelsen over tid, i alle fall hvis en spiller utenat. Treningen skjer-per arbeidsminnet, noe som er viktig ettersom en må være noen takter foran for å lykkes. Utholdenhet og effekten av å trene på noe over tid er kanskje noe vi ikke tenker så mye på, men som også læres av musikkundervisning.

– Jeg vet ikke noe om den forsknin-gen som sier spesielt at man blir bedre i matte eller romlige oppgaver, men at man blir bedre i å lære andre språk er i alle fall veldokumentert i tillegg til det med oppmerksomheten, sier hun. Språk tror man har noe med det at man har lært å lytte. Da hører man ordene bedre, lærer uttalen, finner rytmen i språket og kadensen i språket fortere, og læringen blir dermed bedre og raskere.

Selv er hun mor og har gått på Barratt-Dues pianoundervisning og lært å spille over mange år og faktisk elsket det. Likevel synes hun ikke det er

verdt å presse alle unger til å lære å spille et instrument for en mulig 3 % effekt.

– Men jeg synes skolen skulle ta på tak og ha skikkelige utdannete musikk-lærere og en systematisk opplæring i lytting, rytme, kor og samspill, legger hun til.

Må jobbe grundigRektor ved Jevnaker Kulturskole, Kristin Krogvold Eriksen, forteller at hun er kjent med denne forskningen.

– Jeg har sett dette, det er jo hyggelig lesning for oss, sier hun. Hun kan bekrefte at hun i alle fall ser tilfeller hvor elever som gjør det bra på kulturskolen også gjør det bra på skolen. Det tror hun skyldes at når de tar spilletimer, bruker de relevante ferdigheter og opparbeider en evne til å jobbe grundig og struktu-rert. Dette er ferdigheter som også kom-mer til nytte ved annen læring.

– Ting henger sammen, fastslår hun. Samtidig er det ikke nok å ha et instru-ment, det er nødvendig å jobbe ordent-lig med det og øve regelmessig. Akkurat hvor mye barn bør øve har hun ikke noe fasitsvar på. Dette er veldig individuelt etter alder og ferdigheter. Barn i dag er ofte veldig opptatte. Det viktigste er i

I Jevnaker er det mange barn som går på kulturskolen og lærer å synge eller å spille et instrument. Denne eleven akkompagneres av lærer Ragne Marthe Gravdahl. (foto: Steinar Sund)


følge henne at de prøver å strekke seg etter sine egne forutsetninger.

– En elev kan gjøre mye på 15 minut-ter, mens en annen må øve mye lengre for å få den samme effekten, sier hun.

De aller minste elevene har heller ikke repertoar til å øve

veldig lenge.Mange barn ønsker å gå på Jevn-

aker kulturskole. Kulturskolerektoren forteller at de har en jevn strøm av barn som ønsker opplæring på et instrument. De har også ventelister på noen instru-mentgrupper, selv om de ikke er så mange ved starten på et nytt skoleår. Totalt er det omtrent 200 barn på kul-turskolen per i dag, men tallet er ikke

endelig, ettersom det fortsatt kommer elever til.

– Slik tendensen er nå, så kan det nok bli enda flere, det skal bli spen-nende å se, legger hun til.

Mange barn er veldig aktive og deltar både på ulike idrettsaktiviteter og på kulturskolen. På kulturskolen er det ikke sjelden at barn melder seg på både to og tre aktiviteter. Da er det ofte logis-tikken som blir problemet.

Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller [email protected]

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

NTNU-professor Asta Kristine Håberg mener den samme læringseffekten oppnås ved å lære å synge eller å synge i kor. Denne eleven får sangundervisning ved Jevnaker kulturskole. (foto: Steinar Sund)

Master i utdanningsledelseHar du høye ambisjoner på vegne av dine elever?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole.

Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometeret for 2013: 4,8 poeng i gjennomsnitt (av 5,0 mulige for helhetsvurdering av studiet).

Studiet fokuserer på:

Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært og an-erkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge.

Slik søker du: Alt om søknadsfrist og opptak finner du på hjemmesiden vår:www.uio.no/studier/program/utdanningsledelse-master/opptak/

Søknadsfrist: 15.oktoberVelkommen som student hos oss!

Velkommen som student hos oss!

• Ledelse av endring og innovasjon• Prosess- og resultatstyring

• Konflikthåndtering og tillitsbygging• Profesjonalitet og læring på arbeidsplassen


Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller [email protected]

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

«Jeg føler at jeg på en måte kan gi hjelp til den personen. På en måte forstå hvor-dan han tenker og så kanskje prøve å på en måte forstå hva han tror. Jeg kan på en måte si hva jeg mener, så vi forstår hverandre.»

Sitatet er hentet fra doktorgradsar-beidet til Siv M. Gamlem, som har sett på hvordan tilbakemeldinger gis på ungdomstrinnet, både fra lærere og medelever.

Hun har sett på hva slags tilbakemel-dinger elever får og gir, hva slags tilba-kemeldinger de ønsker – og hvem de får tilbakemeldinger fra.

Konklusjonen er at elevene lærer aller mest av tilbakemeldinger som gis gjennom dialog, der eleven blir vist tydelig hva han eller hun skal gjøre for å komme seg videre i læringsprosessen, og hvordan. Det er også et poeng at tilbakemeldingene gis underveis, og ikke etter at oppgaven er levert.

Fire typer tilbakemeldingGamlem har fulgt lærere og elever på fire ungdomsskoler gjennom ett skoleår. Hun har gjort videoobservasjoner og intervjuet lærere og elever, samt gjen-nomført workshops med lærere.

Hun har kategorisert fire ulike typer av tilbakemeldinger som elevene mener har noe å si for læringsutbyttet, basert på hvor mye verbal interaksjon som er involvert og hvor aktiv eller passiv mot-takeren er: • Type A: Karakterer og poeng. Elevene

mener det er greit å få informasjon fra læreren om prestasjon, men at denne typen handler mer om verdsetting og gir ikke informasjon om hva de må gjøre bedre slik at de kan lære mer.

• Type B: Kontrollering. Elevene mener denne typen tilbakemelding

gir lite informasjon om videre læring, men kan likevel motivere til videre innsats. En godkjenning fra en lærer gir for eksempel en opplevelse av å bli sett.

• Type C: Rapportering. Oppleves som verdifull både når den kommer fra lærer og medelever. Gir informasjon om hva som er bra, hva som kan utvi-

kles videre og hvordan. Mister sin styrke dersom den blir gitt etter at arbeidet er ferdig.

• Type D: Dialog og interaksjon. Mel-lom elev-lærer eller elev-elev. Elevene mener dette fører til læring, økt forstå-else og innsikt, målrettet individuell informasjon og oppleves som nyttig fordi den skjer her og nå.

La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier forsker.

TEKST: ELIN NYBERG, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER UNIVERSITETET I STAVANGER

Slike tilbakemeldinger vil elevene ha


– Den siste typen tilbakemelding er noe elevene verdsetter og ønsker mer av, ifølge Gamlem.

Som en av elevene i undersøkelsen for-teller:

«Som jeg fortalte, så hadde vi matte. Jeg hadde gjort leksene mine, men for-stod dem ikke. Da kom læreren bort til

pulten min og forklarte det for meg. Han ga eksempler på hvordan jeg skulle finne gjennomsnitt og median og så videre. Dette var veldig bra! Jeg tror det var den timen jeg lærte mest fra hele den uken.»

– En uutnyttet ressursGjennom arbeidet med doktorgradsav-handlingen har Gamlem ikke minst sett verdien av at elever gir tilbakemeldinger til hverandre

– Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skolefor-skeren, og legger til at dersom elever får gi tilbakemeldinger til hverandre, vil det både kunne bedre de faglige prestasjo-nene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet.

Til forskjell fra tilbakemeldinger fra lærere, så skal ikke elevene sette en karakter på sine medelevers arbeid. De skal i stedet se på hva den andre eleven kan utvikle, tilføye og gjøre bedre.

De skal fokusere på videre læring, snarere enn resultatoppnåing, påpeker skoleforskeren.

Derfor er det viktig at tilbakemeldin-ger fra medelever i klasserommet gis på et tidspunkt de kan brukes for justerin-ger av arbeidet.

Gamlem mener utfordringen er å øke forståelsen hos lærere av at både tilba-kemelding mellom lærer og elev og mellom elevene er viktig som støtte for læring.

Bra for egen læringHun tror elever ved å bli tatt mer aktivt inn i den faglige tilbakemeldingen, vil

bli mer bevisste på hvordan en oppgave utvikles.

– De vil forstå bedre hva som kjen-netegner ulike kvaliteter ved en opp-gave. De vil også lære selvregulerings-prosesser slik at de bedre kan kontrol-lere tankene, strategiene og atferden sin.

– Dette vil være viktig for deres egen læring i et livstidsperspektiv, sier Gam-lem.

Viktig med opplæringStudien hennes viser imidlertid at elev-ene trenger klare vurderingskriterier og opplæring i hvordan de skal gi gode tilbakemeldinger til hverandre.

– Det handler om å lære mest mulig slik at du kan prestere best mulig – og da må du få informasjon om hva du skal gjøre, sier forskeren.

Opplæring og faste vurderingskrite-rier er også viktig for å unngå subjek-tive vurderinger og meldinger styrt av det personlige, understreker Gamlem.

Vil ikke såre vennerElever hun har intervjuet forteller for eksempel at de opplever å bli straffet med negative tilbakemeldinger av elever de har en dårlig relasjon til.

Et annet dilemma dersom det ikke finnes klare kriterier for vurderingen, er at elever blir usikre på hva de skal si til sine venner for ikke å såre dem. Da ender de opp med å gi ros, og lite eller ingen ting om en videre retning for arbeidet.

– Dette viser at den personlige dimensjonen har betydning for hva du ønsker å si, og for hva du opplever er greit å si, når du gir tilbakemeldinger til medelever basert på subjektive oppfat-ninger. Derfor er det så viktig å bruke vurderingskriterier, sier Gamlem.

- Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforsker Siv M. Gamlem. (Foto: shutterstock.com)

Siv M. Gamlem, jobber til daglig ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning ved Høgskolen i Volda. (Foto: Tone Solhaug, Høgskolen i Volda)


Flere har fått læreplass

Av totalt 23 594 søkere til læreplass, har 8 607 så langt fått godkjent lærekon-trakt. Det utgjør 37 prosent av søkerne.

På landsbasis er det inngått flere kontrakter per 1. september 2014 sam-menlignet med samme tidspunkt i 2013 og 2012. Økningen fra i fjor er på 850 lærekontrakter, mens økningen fra 2012 er på 1 100.

Oppdaterte tall på lærekontrakter publiseres hver måned frem til desem-ber. I desember i fjor hadde 17 300 fått læreplass.

– Samfunnet og arbeidslivet er avhengig av fagarbeiderne. Vi håper at økningen vi nå ser betyr at vi får en økning i antall godkjente lærekontrak-ter ved utgangen av året. Det er også bra at flere lærekontrakter er på plass alle-rede i september, sier divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet Erik Bolstad Pettersen.

Store regionale forskjeller Det er store forskjeller mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Hedmark og Oslo har omtrent halvpar-ten av søkerne godkjent lærekontrakt, mens 1 av 6 har fått godkjent lærekon-trakt i Østfold. Østfold har imidlertid

godkjent mer enn 100 flere lærekontrak-ter i år enn på samme tid i fjor.

14 av 19 fylker har godkjent flere lærekontrakter så langt i år sammenlik-net med samme tidspunkt i fjor. Horda-land, Nordland, Møre og Romsdal og Østfold har alle godkjent mer enn 100 flere lærekontrakter.

Teknikk og industriell produksjon mest populært Teknikk og industriell produksjon er det mest populære faget, med 5 451

søkere til læreplass. Deretter følger helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk, med henholdsvis 4 130 og 4 024 søkere. Færrest søkere er det innen medier og kommunikasjon. Der teller antall søkere 158.

Oppdaterte tall på antall godkjente lærekontrakter kommer i oktober, november og desember.

Hittil i år er det inngått 850 flere lærekontrakter enn på samme tidspunkt i fjor, viser tall per

1. september.

(Illustrasjonsfoto: shutterstock.com)

Utdanningsdirektoratet vil ha tak i deg som er erfaren skoleleder til

oppdrag i vårt Veilederkorps.

∫Les mer og send din søknad påudir.no/utvikling/veilederkorps

VIL DU BLI VEILEDER

SØKNADSFRIST 1. OKTOBER


DET ÅPNE BIBLIOTEK

Gir mulighet til å både hente og avlevere ! smartlocker™ gjør biblioteket enda mer synlig og kan plasseres på alle innendørs arealer - på skoler, stasjoner eller andre steder lånernebesøker. smartlocker™ gir en økt tilgjengelighet til biblioteket – for de lånerne som har lang vei til biblioteket, eller ikke kan nå det i åpningstiden.

Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. - DK-2650 Hvidovre

Tlf. +45 3338 2525 - www.axiell.no - [email protected]

For å tilby utvidet og selvbetjent åpningstid, har Axiell, sammen med Bibliotehca, utviklet en løsning som vi kaller Det Åpne Bibliotek. Løsningen kan brukes uansett om biblioteket bruker strekkode eller RFID.

Det Åpne Bibliotek tilpasses til bibliotekenes spesifikke behov og ønsker. Brukerne får tilgang til biblioteket ved hjelp av lånekort og eventuell PIN-kode.

Det installeres et program som gir mulighet for automatisk styring av lys, lyd, dør, alarm ogstenging av utlånsautomater og annet utstyr på biblioteket.

For bibliotek som har filialer, kan systemet utvides til en sentral løsning, hvor alle funksjoner kan håndteres sentralt fra hovedbiblioteket.

Axiell og Bibliotheca har leverte mer enn 140 løsninger i Skandinavia, alle med fokus på både bibliotekets og brukernes behov og ønsker.

Vi fortsetter med å utvikle vår løsning, Det Åpne Bibliotek, slik at bibliotekene alltid vil være ifor-kant med de nyeste muligheter og funksjoner.

Se mer på www.axiell.dk og på www.bibliotheca.dk

BIBLIOTEKETS DØGNBOKS

Unavngivet 2 1 12-09-2014 16:18:42

På forbunds– siden sist …

Tema

16

(Valgkomiteens forslag til nye kandidater til sentralstyre i Skolelederforbundet ble presentert i forrige nummer av Skolelederen. Dessverre hadde en del av intervjuet med AnneMerete Mærli Hellebø falt ut. Vi beklager og trykker derfor hele intervjuet i dette bladet.)

Stilling: Enhetsleder for undervisning

Skoleslag: Barneskoler og ungdomsskole

Verv i slf: Leder i lokallaget i Midthordland

Styremedlem i Hordaland fylkesstyre

1 Hva mener du Skolelederforbundet bør ha fokus på i kommende sentralstyreperiode?• Skolelederforbundet er et

forbund i vekst, og det blir viktig å utvikle organisasjo-

nen slik at Skolelederfor-bundet blir best mulig i stand til å ivareta medlem-menes interesser. Et for-bund i vekst må videreut-vikle sin identitet, slik at det er tydelig for medlem-mer, kommende medlem-mer og samarbeidspartnere hva Skolelederforbundet står for, og jobber for.

• Det er viktig at Skoleleder-forbundet er en aktiv del-taker i debatten rundt utdanningspolitiske spørs-mål, og jobber for å få delta på arenaer der slike spørsmål blir diskutert.

• Skolelederforbundet må jobbe for gode lønns- og arbeidsvilkår for sine med-lemmer. Jeg er særlig opp-tatt av at oppvekstledere må få nok tid til å lede: at kompleksiteten i en opp-

vekstlederjobb blir aner-kjent av arbeidsgiver både når det gjelder lønn og tid til å utføre oppgavene.

2 Hvorfor bør landsmøtet velge nettopp deg inn i sentralstyret?Landsmøtet bør velge meg inn i sentralstyret til Skolele-derforbundet fordi jeg er brennende engasjert i spørs-mål om læring og utdanning i møtet med politikk. Dette engasjementet har ført meg gjennom yrkeslivet slik at jeg har fått en bred erfaring fra arbeid med elever og som oppvekstleder. Jeg har jobbet som leder på en liten fådelt skole med barnehage, og jeg har jobbet som leder på en stor og fulldelt flerparallell 1-10 skole. Jobben jeg nå har er som kommunen sin skole-eier, og jeg er rektorenes leder.

Jeg mener at god ledelse er viktig, ja så viktig at det nærmest er avgjørende for hvordan en organisasjon vil lykkes med sitt oppdrag. Jeg er opptatt av at ledere i skoler og barnehager skal få mulig-heten til å være gode ledere for sine organisasjoner. Av den grunn vil jeg jobbe for at oppvekstledere får den opp-læring de ønsker, den tiden de trenger, og den lønnen som må til for at det skal være attraktivt å være opp-vekstleder i Norge. Landsmø-tet bør velge meg inn i sen-tralstyret fordi jeg utrettelig vil jobbe til det beste for medlemmene, og jeg ønsker å være med å forme fremti-dens Skolelederforbund i takt med medlemmenes ønsker og samfunnet som hele tiden påvirker oss.

Årets kampanje i Manifest mot mobbing dreier seg om en av skolens store psykososiale utfordringer – digital mobbing.AV MODOLF MOEN

Med tittelen «Voksne skaper vennskap – på nett» setter årets kampanje signert Manifest mot mobbing søkelyset på digital mobbing. I en gripende kampanjefilm skildres det hvordan det fra den unges ståsted kan oppleves å være utsatt for «usynlige» og anonyme krenkelser og hets. Fil-men er i skrivende stund delt av over 1800 brukere på Facebook, og ligger lett tilgjengelig på Manifest mot mob-bings profilside.

Årets kampanje er i all hovedsak en holdningskam-panje som har som mål å gjøre alle voksenpersoner bevisst

den trusselen mot barn og unges psykiske helse som digital mobbing utgjør. Manifest mot mobbing har like fullt også som oppgave å promotere de verktøyene som skoler, barnehager og foresatte kan nyttegjøre seg av kampen mot digital mobbing. Disse er samlet på udir.no/mmm. Av disse kan nevnes: Dubestemmer.no – et digitalt undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft.BrukHue.no – kampanjemateriell om nettvett.

Begge disse oppleggene er tilpasset skolen, gratis og svært lett tilgjengelig. Skolelederforbundet er partner i Manifest mot mobbing, og både tilråder og oppfordrer skoleledere landet rundt om å benytte ressursene.

Her er skolelederens verktøy mot digital mobbing

Kandidat til sentralstyre


– Staten har begrensede midler til å påvirke sammensetningen av skolens personale

INTERVJU OG FOTO:

TORMOD SMEDSTAD

Tidsbrukutvalget skisserer en del oppgaver som lærere bruker unødvendig mye tid på – og som kan gjøres av andre. Det er også påpekt at det må bli mindre byråkrati og rapportering. Hvilke tiltak ser en for seg for å imøtekomme dette? Skolen er til fordi elevene skal lære, og alle vi som bryr oss om skolen – elever, lære-re, foreldre og politikere – bør gjøre det vi kan for å legge til rette for at elevene lærer mest mulig. Særlig vik-tig er det da å frigjøre mye av lærernes tid til elevrettet arbeid.

Tidsbrukutvalget pekte i sin rapport fra 2009 på god ledelse på den enkelte skole som en helt avgjørende for-utsetning for effektiv og for-nuftig bruk av lærernes tid. Dette må først og fremst føl-ges opp på den enkelte skole,

men det er også fulgt opp fra statlig side gjennom en bety-delig satsning på rektorut-danning. Klasseledelse er fulgt opp gjennom den nye lærerutdanningen, og er i til-legg et viktig element i den skolebaserte kompetanseut-viklingen som nå gjennomfø-res.

Skolelederne ønsker å fri-gjøre mer tid til pedagogisk ledelse. Hvordan kan man legge bedre til rette for å få til dette?Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å gi lokale ledere tid og handlingsrom til å utvikle sin lokale skole. Vi bør derfor unngå nye, altomfattende reformer i skolen de nær-meste årene. Det betyr selv-sagt ikke at vi ikke skal jobbe kontinuerlig for å forbedre skolen også fra statlig hold, men det betyr at vi skal bygge videre på det grunnlaget Kunnskapsløftet utgjør. I til-legg vil vi fortsette å redusere

antallet handlingsplaner og strategier i skolen, og vi vil følge opp Tidsbruksutvalgets forslag om å vektlegge bedre veiledning for lærere og sko-leledere i bruken av lærepla-ner.

Kunnskapsministeren har pekt på behov for å satse mer på helsesøsterordninger og å få flere miljøarbeidere inn i skolen. Hvordan kan man tilrettelegge bedre for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper kan benyttes i skolen?Det å bygge et lag rundt lære-ren slik at vi frigjør mest mulig tid til å fokusere på elevenes læring er svært vik-tig. Regjeringen er allerede godt i gang. I 2014 har HOD-ministeren satt av 100 millio-ner kroner til å ansette flere psykologer til å jobbe med ungdom i videregående opp-læring. Vi har videre foreslått ytterligere styrking av helse-stasjons- og skolehelsetjenes-

ten med 200 mill kroner i kommuneproposisjonen for 2015. Staten har imidlertid begrensede muligheter til å påvirke sammensetningen av skolens personale, så her er det også viktig at den enkelte kommune følger opp. Det finnes allerede gode eksem-pler på hvordan ulike yrkes-grupper kan samarbeide til beste for barn og unge, og jeg håper at mange skoleeiere lar seg inspirere av disse eksemplene.

Kunnskapsministeren svarer på spørsmål om frigjøring av tid for lærere og skoleledere.

Tema: Andre yrkesgrupper i skolen

Kommunalsjef Seksjon utdanning og oppvekst

For fullstendig utlysning se www.fredrikstad.kommune.no Søknadsfrist: 2. oktober

Vi søker en tydelig og engasjert leder som skal utvikle og lede oppveksttjenesten i Fredrikstad kommune. Denvi søker har bred kunnskap om og en genuin interesse for oppvekstområdet. Kommunalsjefen inngår irådmannens ledergruppe, og vil være en viktig bidragsyter i den strategiske utviklingen av kommunen.

Seksjon utdanning og oppvekst består av to fagetater; barnehage og skole med egnefagsjefer samt virksomhetene barnevern, helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Slagordet for arbeidet med barn og unge er; Barn og ungeer fremtiden - den skapes nå!

Bare en times tur fra Oslo ligger Fredrikstad med en levende, urban bykjerne og 78.000 blide innbyggere. Vitilbyr et variert næringsliv og gode bolig- og tjenestetilbud til befolkningen som trygge oppvekst- og levekår. Vårtrike kulturliv og vidstrakte skjærgård gjør sitt til at Fredrikstad er blitt en av Norges mest attraktive byer å flytte til.


TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

– Utgangspunktet er selvsagt at vi skal drive god opplæ-ring. For å få gode resultater er det en del ting som må på plass. Vi må ha gode relasjo-ner mellom voksne og barn i hele opplæringsløpet. Vi må ha tillit, trivsel og trygghet – et godt læringsmiljø. Vi skal utvikle hele mennesker, sier rektor Arne Larsen på Skranevatnet skole.

Skranevatnet skole er en 1–10-skole på Sandsli i Ytre-bygda bydel i Bergen kom-mune. Skolen har 640 elever og 85 ansatte, hvorav 57 er lærere.

Utvidet kompetanse i skolen– Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen, fortset-ter Larsen. I mange år har de hatt ansatt en sosialpedagog med midler fra eget budsjett. I tillegg har de kjempet for å få utvidet og knyttet helsesøs-terstillingen nærmere til

skolen. Nå har de helsesøster fire dager i uka.

– En sosialpedagog kan gå inn i ulike former for proble-mer på en annen måte, – det være seg lærevansker eller familieproblematikk. Ved-kommende skal være en støt-tespiller for lærerne. Vi har «alt det andre» også, PPT, barnevern og BUP, men føler at vi står sterkere med sosial-pedagogens kompetanse.

Larsen har også vært opp-tatt av å få utvidet tida som helsesøster er på skolen. De har hatt henne tre dager i uka, men valgte å finansiere en fjerde dag selv. Dette var vellykket, og skolen har nå fått ekstern støtte fra sentral helsesøster-ressurs til denne ekstra dagen. – Helsesøster har fått en sentral posisjon i skolemiljøet. Elevene og lærerne blir godt kjent med henne. Ut i fra et forebyg-gende perspektiv er dette veldig nyttig, sier Larsen.

SosialpedagogenFrøydis Totland er sosialpe-dagog og har vært ansatt i full stilling på skolen i mange år. – Det var nødvendig som representant for en annen yrkesgruppe og tenke på at jeg møtte en lærerkultur med lang erfaring. Det handlet om å lytte og tenke og forstå. Hun har selv en mangfoldig utdanningsbakgrunn; blant annet er hun barnevernspe-dagog, ART-terapeut og ICDP-trener og veileder (International Child Deve-lopment Program). Hun holder for øvrig kurs for bar-neveilederne på SFO, for-eldregruppa og lærerne med utgangspunkt i ICDP. – Synet vi har på barn er avgjørende for hvilken omsorg og oppfølging som blir gitt.

Totland forholder seg til mange samarbeidspartnere. Hun er tilknyttet 1.–4. trinn på skolen og samarbeider

med lærerne her, ansatte på SFO, skolens ledelse, for-eldre, helsesøster og er binde-ledd til andre instanser. Stil-lingen hennes er rettet mot utsatte barn og unge og deres familier. Foreldrekurs og utvidet foreldrekontakt hører også med til hennes arbeids-område.

Totland bidrar også med systematisk observasjon i klasserommet og er med i klassen over tid. – Vi er bevis-ste på at observasjoner skal være fri for tolkning. Vi drøf-ter i etterkant og er reflek-sjonspartnere. Det gjør at vi kan treffe bedre på tiltak – og gjennomføre tiltak på lavest mulig nivå, forklarer Totland. Systematiske nedtegnelser gir et godt grunnlag for sam-taler med foreldrene. Til-latelse hentes selvsagt inn på forhånd.

Noe annet er det selvfølge-lig dersom det er alvorlig bekymring for barnets hjem-

– Vi skal utvikle hele mennesker, sier rektor Arne Larsen.

– Det er viktig å merke seg at jeg ikke skal overta rollen til lærerne, men komplementere den,

sier sosialpedagog Frøydis Totland.

– Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen Barnevernspedagog og helsesøster som viktige samarbeidspartnere på Skranevatnet skole.



– Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen

mesituasjon. Da kan Totland bidra med: Hvordan jobber vi dersom vi er bekymret for et barn? Hvordan skriver vi bekymringsmeldinger?

Når det gjelder atferdspro-blematikk har Totland en annen kompetanse enn lærerne, og det kan være nyt-tig å se på dette sammen. Hun kan være med på å styrke den relasjonelle kom-petansen hos begge parter. Sosiale treningsgrupper for elevene er også ett av områ-dene hun arbeider med.

– Det er viktig å merke seg at jeg ikke skal overta rollen til lærerne, men komplemen-tere den.

HelsesøsterenSosialpedagogen samarbeider mye med skolens helsesøster, det kan være i helseteam eller ansvarsgrupper. De skal også starte en samtalegruppe – «skilsmissegruppe».

Helsesøster heter Inger-

Lise Ringheim. Hun er glad for at hun kan være fire dager i uka på samme skole. Da får hun tid til litt mer enn bare å ta for seg de lovpå-lagte oppgavene hun har, som helse undersøkelse av alle på 1. og 3. trinn, samtale med alle i 8. klasse, vaksina-sjoner og pubertetsundervis-ning.

– Tilstedeværelse og til-gjengelighet er helt sentralt, sier Ringheim. Det er mange elever som oppsøker henne, og det skal være et lavterskel-tilbud. Det er mange grunner til at elevene oppsøker helse-søster; kosthold, spiseproble-mer, psykisk helse og selvska-ding … Dersom det er en skolerelatert grunn, må hun bli enig med eleven om hva som skal formidles videre og hvordan de kan jobbe for å få til en bedre situasjon. Det dreier seg om tillit. Som hel-sesøster er hun bundet av taushetsplikt. – Det handler

om å innhente samtykke hvis det er viktig å dele helseopp-lysninger.

Helsesøster deltar i sko-lens fellessamlinger, planleg-gingsdager og i sosiale akti-viteter. På denne måten blir hun godt kjent med lærerne og skolens liv.

Sosial læreplanDet har lenge vært viktig å arbeide med elevenes sosiale kompetanse på Skranevatnet skole. Skolene i Bergen er pålagt å arbeide med Olweus-programmet, men dette pas-ser fint inn i skolens sosiale læreplan. Avdelingsleder Guri Reikvam har hovedan-svaret for å følge opp denne – og det sosial- og spesialpe-dagogiske arbeidet fra 1. til 10. trinn. Hun sørger for sammenheng og oversikt i hele skoleløpet på dette området.

Den sosiale læreplanen er omfattende og inneholder

blant annet et avsnitt om opp-læring i sosiale ferdig heter, samspillsregler, miljø og triv-selstiltak og mobbing.– Vi mener at det er en forutset-ning for et godt læringsmiljø at elevene trives på skolen, og at de møter varme og omsorg fra både medelever og voksne. Reikvam peker på at sosialpe-dagog og helsesøster også blir en viktig del av dette arbeidet. – Andre yrkesgrupper i sko-len skal selvfølgelig ikke erstatte læreren, men komme i tillegg. Det er viktig for rela-sjon til eleven at kontakt-lærer/faglærer ikke fratas sitt ansvar og sin mulighet til å følge opp eleven. Vi erfarer at andre yrkesgrupper inn i sko-len letter arbeidet og tilfører annen kompetanse. Lærings-miljøet blir bedre, elvene tryg-gere og lærerne utvidere sin kompetanse. Dette fører til at alle parter blir tryggere i sitt arbeid, og skolen ivaretar hele mennesket.

– Tilstedeværelse og tilgjengelighet er helt sentralt, sier helsesøster Inger-Lise Ringheim.

– Vi erfarer at andre yrkesgrupper inn i skolen letter arbeidet og tilfører annen kompetanse,

sier avdelingsleder Guri Reikvam.

– Miljøterapeutene representerer et fagfelt som er komple-mentær med lærerne. De kan konsentrere seg mer om de sosiale aspektene; er det noen som ikke er med i leken? er det noen som strever med kommunikasjon med andre? sier Mette Vassbotn Edvardsen som er rektor på Mørkvedmarka skole. Hun forteller at de har ansatt 6 miljøterapeuter på skolen. – Vi trengte noe mer kompetanse på dette området enn det assistenter eller fagarbeidere har.

Edvardsen har også ansatt en egen driftsleder med omfat-tende merkantilt ansvar. Mer om dette senere.

Mørkvedmarka skole er en 1–7-skole med 444 elever. Det er 72 ansatte. Den ligger 1 mil fra Bodø sentrum. Med utsikt over fjell og fjord og flotte grøntarealer, skog, lysløype og fotballbane/skøytebane knyttet til skolen, er det vel ingen som kan klage på skolegården her! Her er det god plass og mange aktiviteter. Skolen har egne trivselsledere blant elev-ene som har ansvar for spesielle aktiviteter i storefri. De skal også passe på at alle får være med i lek og samvær med andre.

Miljøterapeuter i full stillingI Bodø kommune har de utarbeidet en egen stillingsbeskri-velse for miljøterapeuter der ansvarsområdene er konkretisert. Miljøterapeutene er ansatt både i skole og SFO og har hele stillinger. Bodø kommune har ønsket å få vekk uønsket del-tid. Miljøterapeutene bistår i undervisningen og hjelper enkeltelever eller grupper med elever som trenger ekstra oppmerksomhet. Det kan være trening på små detaljer og struktur i klasserommet eller tilrettelegging og oppfølging i friminuttene. Hvordan skal vi oppføre oss mot hverandre ute

og inne? – Det lages hele tiden små avtaler og mål som er lette å nå og måle, forklarer Edvardsen.

Det er flere utdanninger som kan føre fram til det å bli miljøterapeut. På denne skolen er de barnevernspedagoger.– I og med at de fleste miljøterapeutene også er på SFO kan det være litt utfordrende å få til deltakelse i samarbeidstida med lærerne, men vi har lagt til rette for at de kan være med på team-møte en dag i uka, sier Edvardsen. Hun forteller også at de har hatt grundige diskusjoner med fokus på rol-leavklaringer.

Familiesenter, PPT og innsatsteamMørkvedmarka skole består av mange separate bygninger. I en av bygningene er det et familiesenter. Her arrangeres det pappagrupper og veiledning om grensesetting. Skolen bruker familiesenteret aktivt. Helsesøster har kontor der, og de sam-arbeider for eksempel om skolestartere. Helseloven pålegger taushetsplikt, men det avklares med hensyn til tillatelse når det er opplysninger skolen bør ha.

I Bodø er PPT desentralisert. To pp-rådgivere er ansatt i 50 % på Mørkvedmarka. Den ene, som har mastergrad i spe-sialpedagogikk, er i tillegg lærer på skolen i den resterende halve stillingen. Edvardsen sier seg fornøyd med å ha PPT så nær knyttet til skolen. – Det har vært reist spørsmål om det blir en uhildet sakkyndig vurdering når PPT så å si er en del av skolen. Jeg legger meg imidlertid ikke bort i de sak-kyndige vurderingene, men tar ansvar for enkeltvedtak på bakgrunn av dem. Dette har derfor ikke vært noe problem. En bevissthet rundt roller og forventninger er viktig.

På Mørkvedmarka skole har de blant annet miljøterapeuter og driftsleder med på laget.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Skolens gode hjelpere

Rektor Mette Vassbotn Edvardsen er fornøyd med å ha fått på plass både faglærte miljøterapeuter og egen driftsleder på skolen.

Stillingen som driftsleder innebærer at rektor er villig til å gi fra seg en del av ansvaret for merkantile oppgaver, sier driftsleder Gulli Odinsen.



Det er for øvrig opprettet et innsatsteam i Bodø kommune. Det er tre lærere med videreutdanning som «rykker ut» når det er spesielle problemer i en klasse. De er flinke til å se og foreslå tiltak – og går inn med veiledning. De tar kontakt med foreldre, lærere og miljøterapeuter. Kontakt med denne gruppa må gå gjennom rektor.

Driftslederen– Hun er hjertet i skolen. Hun kan alt, forteller rektor Edvard-sen om sin driftsleder Gulli Odinsen. Fordelen med drifts-leder er at rektor kan delegere merkantilt ansvar og frigjøre mer tid til pedagogisk arbeid.

Odinsen ser ut til å trives godt med sine oppgaver. Hun har vært driftsleder i nærmere 8 år. Før hadde hun en sekre-tærstilling med mange av de samme oppgavene, men synes det er fint å få et større ansvar. Hun kjenner naturlig nok godt til skolen og dens virksomhet. Hun er utdannet innenfor handel og kontor-fag.

Personalansvar for skolens fire renholdere, oppfølging av vaktmester og en sekretær i deltidsstilling, hører med til oppgavene. Videre har Odinsen ansvaret for alt som dreier seg om innkjøp – fra blyanter til biltilhenger! Bøker og inven-tar. Regninger, økonomi og innrapportering av lønn går også via driftsleder. Utleie. Odinsen har med seg en lang liste når hun skal fortelle om sine oppgaver. – Alt som har med fra-værsregistrering, egenmeldinger og sykemeldinger for per-sonalet, fortsetter hun.

– Det er mange forskjellige arbeidsoppgaver som må løses ut i fra behovet der og da. Det kan være søknader til hjelpe-middelsentralen, problemer med ventilasjon, følge opp elever som er skadet …

En slik stilling betinger at rektor er villig – og tør – å gi fra seg ansvaret for disse arbeidsoppgavene. De bekrefter at de har et godt samarbeid – og har stor tillit til hverandre. Det er viktig at ledelsen holder driftsleder informert om det som skjer fordi det er mange lærere som kommer med spørsmål til Odinsen. Driftslederen er med på møte i ledergruppa en gang per uke. – I tillegg trenger vi de små samtalene i det daglige for å holde hverandre informert, sier de.

6 skoler i Bodø har driftsledere, men ikke alle stillingene er innrettet slik som på Mørkvedmarka.

– Vi er avhengig å ha flere yrkesgrupper inn i skolen. Det er så utrolig mange forskjellige oppgaver som skal løses på en skole. Rektor Edvardsen sier seg fornøyd med sitt peda-gogiske personale – og de mange gode hjelperne!

Bodø kommune søker ny

UNDERVISNINGSSJEFKommunen er en aktiv og målrettet skoleeier, og vi søker etter en utviklingsorientert og initiativrik leder som vil ivareta skolens samfunnsmandat.

Søknadsfrist 10.10.14

Aurora og Siri på 4. trinn er to av trivselslederne på Mørkvedmarka skole.


Selvfølgelig skal PPT teste og utrede. – Medisinske diagnoser er ikke vårt bord, vår oppgave er å avdekke vansker som kan føre til hinder for innlæring, for eksempel generelle lærevansker, dysleksi og dyskalkuli. Det hører til PPTs arbeidsfelt. En sakkyndig rapport fører ikke i seg selv til mer læring. Vi må rette vår oppmerksomhet mer mot hvilke utfordringer vansken får i klasse-rommet, understreker PPT-leder Walter Frøyen.

Forebyggende tiltakDet er særlig språkopplæringen PPT har satset på inneværende år. De har drevet opplæring for skolene i Oslo slik at de kan bruke en kartleggingstest i norskspråklige ferdigheter – sett i for-hold til kravene i læreplanen (kalt NSL – Norsk Som Læringsspråk). Her kan en få svar på hvilke språklige områder elevene strever med. Så kommer tilta-kene; PPT har også utviklet et eget språkkurs som er pilotert på skoler i Groruddalen og som nå tilbys til flere (kalt NISK – Norsk Intensivt Språk-kurs).

Det er videre, i samarbeid med Som-merskolen i Oslo, laget språkkurs for skolestartere som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Det er foretatt ana-lyser av læreplanen, språk i lærebøker, og lærernes språkbruk når barna begyn-ner på skolen, og hvilke begreper det er viktig å kunne. Kurset bygger bl.a. på disse analysene.

«Knekke lesekoden-kurs» er også en del av porteføljen. Den bygger på mate-riell utviklet i samarbeid med spesial-pedagog på Stenbråten skole og kalles derfor «Stenbråten-modellen». – Det er viktig at slike opplegg følges til punkt og prikke, da vet vi at det gir resultater. Vi har opplevd elever med store vansker som uttaler: Boka snakka til meg! Det er selvfølgelig ikke alle som oppnår høy måloppnåelse, men det at en elev med svært svake læreforutsetninger lærer seg å lese og tematisk kan følge klassen er stort, påpeker Frøyen.

PPT tilbyr også en faglig veileder om skolevegring.

Kart og terrengTidlig innsats: – Sett i gang med tiltak med en gang du har en mistanke om at

der foreligger en vanske. Du trenger ikke å vente på en utredning. Vi vet hva som skal til dersom barnet for eksempel har oppmerksomhetsvansker, slik som øyekontakt, korte beskjeder, en og en oppgave, bruk av visuelt materiell og mindre støy i klasserommet bl.a.. Sett i gang med tiltak så fort som mulig – og rådfør deg gjerne med skolens pp-råd-giver. Ta gjerne en dialog før det define-res som spesialpedagogiske behov, er Frøyens råd. Men ikke vent for lenge, kunnskapshull er vanskelig å fylle.

– Vi legger vekt på å utvikle tiltak sammen med skolen. Passer dette i ditt klasserom? Så må vi også følge opp og etterspørre etter at tiltaket er tatt i bruk; var dette viktig og riktig?

Frøyen redegjør for fasene i en hen-visning.

– Det er en grundig og alvorlig pro-sess å utrede et barn. Det er en rettighet de har. Men vi må også følge med på om utredningsjobben fører til en forskjell. Det gjør innholdet i jobben mer meningsfylt, sier Frøyen. Han legger til at vi har blitt flinkere til å oppdage van-sker tidligere enn før – og hjelper flere barn.

Han reflekterer også over om norma-litetsbegrepet har blitt snevrere. – Når det gjelder den dramatiske økningen i ADHD-problematikken, kan det umulig skyldes at hjernen har endret seg så drastisk de siste årene. Dette må ses i sammenheng med at samfunnet har endrede og økte krav til barna.

Dialog med skolene– Vi har veldig gode dialoger med grunn- og videregående skole. Jeg må understreke at det er fantastisk mange dyktige pedagoger og skoleledere som er dedikerte og tar problemene til elev-

– En sakkyndig rapport fører i seg selv ikke til mer læring. Vi retter nå mer oppmerksomheten mot

hva vanskene helt konkret får å si for opplæringa, sier Walter Frøyen, leder av PPT i Oslo.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD

– Vi legger vekt på å utvikle tiltak sammen med skolen. Passer dette i ditt klasserom? sier leder av PPT i Oslo Walter Frøyen.

Oslo PPT vil

klasserommetnærmere


ene på alvor. Jeg synes også at jeg har merket en profesjonalisering blant lederne de siste fem-seks årene. De kan forvaltningssystemet bedre og er minst like faglig dyktig som før, forklarer Frøyen.

OrganiseringSom nevnt har hver skole sin faste PP-rådgiver, og hver PP-rådgiver har ansva-ret for to-tre skoler. I snitt kan dette dreie seg om 1000 elever. Frøyen regner med at omtrent 50 % av arbeidstiden tilbringes på skolen. – Vi må kjenne forholdene på skolen slik at vi kan anbe-fale og sette i verk realistiske tiltak.

PPT i Oslo ble samlokalisert i 2011. – Dette gir oss bedre muligheter til å gi kvalitetsmessig lik hjelp til barn, og det gir bedre rom for å dele kompetanse. Det er jo også slik at det er noen områ-der, for eksempel selektiv mutisme, som ikke alle kan noe om. Da har vi eksper-tise og et fagteam på huset som alle kan henvende seg til.

Samlokaliseringen har også gitt effekter i form av mer effektiv drift. Før

var det venteliste på tre måneder, i dag er det 6,1 dager. Behandlingstiden er også redusert fra snitt på 220 til 62 dager.

Fra 1. oktober skal PPT inn i en ny organisering. Da opprettes Avdeling for PPT og spesialskoler.

Store forholdDet vil sikkert høres ut som en drøm for enkelte kommuner når vi forteller at det er 200 ansatte i PP-tjenesten i Oslo. Det skal imidlertid mye til å dekke behovet i en så stor kommune. – Den yngste vi har fått henvisning på var 8 dager gam-mel, og den eldste er 86 år. Det er altså alt fra å veilede foresatte i kommunika-sjon barn med syndromer – til å bistå

med opplegg for slagpasienter innenfor voksenopplæringen. Hovedvekten lig-ger selvfølgelig på barnehagene og skolene. Vi har ansvar for å følge opp 174 skoler, 6 voksenopplæringssentre og nærmere 800 barnehager, forklarer Frøyen. Det gir jo også en viss pekepinn på forholdene når PPT, til tross for at de har medarbeidere med kompetanse i flere språk, bruker flere hundre tusen kroner i året på tolketjeneste.

Befolkningsvekst: I Oslo må man for øvrig bygge opp i mot ett og et halvt klasserom per uke for å holde tritt med befolkningsveksten.

Her er eksempel på materiale som PPT i Oslo har utviklet – Norsk intensivt språkkurs.

PPT i Oslo er samlokalisert i lyse og trivelige lokaler på Ensjø.

Oslo PPT vil


Kuben– Det er utformet et sett med standarder for alle nivåer i organisasjonen, og disse utgjør grunnstam-

men i styringsdialogen, forteller rektor Kjell Ove Hauge på Kuben videregående skole.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD

Skolens første år er tilbakelagt. Rektor Hauge kommenterer noen av resulta-tene i sin blogg: De største avdelingene våre er elektro og helsefag. Begge avde-linger har 200 elever – og begge avde-lingene leverer. Ved elektro fullfører og består 177 elever, 88,5 %, alle fag. Ved helsefag er tallet 164 elever som fullfø-rer, 82 %. Dette er historisk gode tall! Vi er heller ikke ferdige med å følge opp de få elevene som har fag som henger. De får nye muligheter ved ny eksamen til høsten.

– Vi leverer et solid bidrag til at flere elever fullfører og består videregående opplæring i Oslo. En sentral målsetting for inneværende skoleår er å få ned fra-været. – 9 % er for høyt. Vi må ned mot 7, sier Hauge.

Da vi besøker skolen, er oppstarten av andre skoleår godt i gang. Dagen etter skal de ha grillparty for alle elevene – i skolegården som ligger på taket på en av bygningene. I fjerde etasje. Rektor Hauge skal selvsagt være med. Hundre-vis av hamburgere er kjøpt inn.

Stor virksomhetEn illustrasjon på størrelsen på Kuben kan være at kantina omsetter for 30 000 kroner hver dag.

Skolen er Oslos største videregående skole med nær 1400 elever og rundt 200 ansatte. Bygget er på 10 000 m2 og er 144 meter langt. Det kostet rundt 2 milliarder. – Vi er en del av Kuben yrkesarena, sammen med Fagskolen, Lærlingsenteret for byggfag og Kuben

kurs- og teknologisenter (KKT). Med Fagskolens 550 studenter er det nær 2000 brukere ved arenaen, forteller Hauge.

Fag- og yrkesopplæring er hovedtil-budet, men skolen har dette skoleåret utvidet med Studiespesialisering i BiKu-ben, et lokale rett ved siden av. Kubens tilbud innen norskopplæring for mino-ritetsspråklig ungdom mellom 16 og 19 år er lokalisert ved et skoleanlegg på Bredtvet.

StandarderLedergruppa er naturligvis stor på denne skolen –15 ledere, inkludert rek-tor og assisterende rektor. Det er også ansatt en direktør som har ansvaret for den overordna driften og samordning

– Norges dyreste videregående skole

Vi leverer et solid bidrag til at flere elever fullfører videregående skole i Oslo, sier rektor Kjell Ove Hauge. (foto: Ola Martinus Hauge)

På taket av tredje etasje ligger skolegården/takterrassen! (Foto: Kuben yrkesarena)


mellom de forskjellige virksomhetene på «arenaen».

Da Sogn videregående skole ble ned-lagt, flyttet de fleste lærerne over til Kuben. Hauge hadde drevet et frafalls-forebyggende prosjekt i skoleetaten – og i den sammenheng vært inne i et orga-nisasjonsutviklingsprosjekt på Sogn. Han kjente til kulturen da han startet som rektor på Kuben. – Vi har fulgt opp, og videreført arbeidet med standarder og kommunikasjon, som ble startet på Sogn. Strategi, mål, verdier, pedagogisk plattform og standarder må henge sammen. Vi har utformet standarder for alle nivå i organisasjonen; lederstandar-der, undervisningsstandarder og elev-standarder er formulert i detalj. De nyttes i styringsdialogen til refleksjon rundt de ulike rollene, sier Hauge.

Arbeidet med verdibasert ledelse må forankres gjennom at alle aktivt må for-holde seg til standardene. Rektor følger opp ledergruppa, undervisningsstandar-dene for lærerne blir fulgt opp gjennom skolevandring og samtale med ledere og elevstandarder blir fulgt opp i møte med kontaktlærer og andre i skolens perso-nell.

Når det gjelder lederne, sier Hauge at det er viktig at man er rollemodeller og utfordrer hverandre.

Eksempel på standarderLederstandardene slår for eksempel fast at lederne skal være engasjerende og nyskapende. Så har de diskutert seg fram til hva de legger i disse begrepene. Å være engasjerende innebærer blant annet å brenne for det du gjør og ta fullt

ansvar for beslutninger, handlinger og resultater. Du skal være tett på, gi støtte og inspirere.

Å være nyskapende betyr at lederne på Kuben blant annet skal kommuni-sere behovet for endring og sikre invol-vering i prosessene. De skal videre være aktive på å søke kunnskap og ta ansvar for egen læring og utvikling – og dele kompetanse med andre.

De to siste standardene for lederne er at de skal være fleksible og nyskapende. Her gis det også definisjoner på hva en legger i disse begrepene.

Det samme systemet er gjennomført når det gjelder undervisningsstandarder. Flere overordnede prinsipper for god undervisning blir definert. Når det heter at undervisningen skal være planlagt, strukturert og gjennomføres med høyt trykk på læring og utvikling – betyr det for eksempel at lærer er presis til timen og hilser på elevene, at det er faste opp-startsrutiner og at det er en bevisst meto-dikk og variasjon i undervisningen.

Standardene skal henge sammen med mål og visjoner. Kubens visjon om å utdanne morgendagens beste fag- og yrkesarbeidere, henger naturlig sammen med at undervisningen skal ha målrettet faglig kvalitet og er relevant for arbeids-livet.

Andre undervisningsstandarder sier noe om vurderingspraksis og relasjoner.

Respekt, ansvar og omsorgElementer i standardene skal diskuteres jevnlig. Elevrådet skal hvert år være med på å revidere elevstandardene. Hauge samler alle elevene, i puljer, ved skoleår-

ets start – gjennomgår og legger til rette for refleksjon over standardene.

Elevstandardene er samlet under de overordnede begrepene respekt, ansvar og omsorg. Under standarden møt andre som du vil bli møtt selv, er det beskrevet en del rutiner. Under ansvar er det lagt vekt på at elevene skal opptre som framtidige arbeidstakere. Møt presis og vær forbe-redt! Det å vise omsorg betyr blant annet at du skal hilse på medelever, lærere og ansatte når du møter dem.

Kubens stjerneHauge samler hele personalet hver fjerde uke. I tillegg til å trekke fram noen områder under standardene til drøfting, presenterer de Kubens stjerne siden sist. Da får en lærer presentere et vellykket opplegg han/hun har hatt. Hauge er opptatt av å fokusere på det positive. – Vi må samles og være stolte sammen. Det er viktig å anerkjenne det andre har gjort, sier han.

Rektor understreker at han har mange dyktige medledere og lærere. Det er aksept for avvik og å gjøre feil, men samtidig må man lære av det. Å ta den vanskelige samtalen er en av lederstan-dardene.

– Som personale skal vi også ha det sosialt og hyggelig sammen. Vi må møtes ut over det profesjonelle for å bli trygge på hverandre og prate åpent. Det er klart vi må jobbe mer med å finne formen, og vi har ambisiøse mål. Jeg synes vi kom langt første året, konkluderer Hauge.

Kamaludin Ahmed (Bygg og Anlegg), Muse Mohammed (Studiespes.) og Osama Nasser (IKT) er veldig fornøyd med den nye skolen. Flinke lærere og flotte lokaler! (Foto: T. Smedstad)


minTimeplan gjør skoledagen enklere!Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan.

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehver-dagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egen-meldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klar-gjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan.

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i bety-delig mer frigjort tid, som fører til stør-re nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?

Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.

“

”

Timeplan Vikarhåndtering

Timeliste

Det rettslige grunnlaget er opplærings-lovens § 10-2 og forskriftenes §§ 14-2 og 14-3 med forarbeider. Bakgrunnen for kravet er at alle skoler på sikt skal opparbeide seg nødvendig kompetanse til elevenes beste. I mellomtiden må man også drive skole, og lovgiver har ikke ment å gjøre hverdagen vanskelig for rektor.

Fra lovgivers side er det heller ikke meningen at kravene skal resultere i økt bruk av midlertidige tilsettinger eller deltidsstillinger. Departementet har presisert at man ikke kan tilsette en grunnskolelærer midlertidig hvis han tilfredsstiller tilsettingskravene, men ikke undervisningskravene. Hvis skolen mangler kvalifiserte lærere, må skole-eier i stedet vurdere om det er nødven-dig å fravike kravet om undervisnings-kompetanse. Det er altså skoleeier lokalt som avgjør dette, og det er ikke nødven-dig å søke dispensasjon.

Lærerne som jobbet i skolen før 1. januar 2014, og som var kvalifisert etter tidligere regler, kan fortsatt undervise i et fag selv om de skulle mangle formell undervisningskompetanse.

Grunnskolelæreren for 1.–7. trinn har obligatorisk 30 studiepoeng i norsk og matematikk i sin utdanning. I tillegg

har de to eller tre andre undervisnings-fag etter eget valg. Med de obligatoriske fagene er de automatisk kvalifisert for undervisning på barnetrinnet, fordi det ikke er stilt krav i de øvrige fagene.

Grunnskolelæreren 1.–7. er kvalifi-sert for tilsetting på barnetrinnet, men også på 8.–10. trinn dersom vedkom-mende har minimum 240 studiepoeng og 30/60 studiepoeng relevant utdan-ning i faget. Skoleeier må vurdere om det er ønskelig å ansette en lærer med grunnskolelærerutdanning 1.–7. på ungdomsskolen, på samme måte som man ellers må vurdere utdanningen til de som ansettes.

Grunnskolelæreren for 5.–10. trinn er ikke kvalifisert for å jobbe på 1.–4. trinn, men er automatisk kvalifisert for å tilsettes på mellom- og ungdoms-trinnet. Denne læreren har mer faglig fordypning enn småskolelæreren, og har 60 studiepoeng i enten norsk, mate-matikk eller engelsk. I tillegg har de to eller tre andre valgfrie undervisnings- fag.

I ungdomsskolen er det krav til 60 studiepoeng i fagene innenfor norsk, engelsk og matematikk. Det er ingen spesielle krav for å undervise i valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg. I de resterende fagene er det krav om 30 studiepoeng.

Hovedregelen er at de som etter 1. januar 2014 oppfyller tilsettingskra-vene, også må ha relevant kompetanse for å undervise i de enkelte fag. Disse lærerne kan man som hovedregel ikke bruke til andre fag enn de har utdan-ning for. Fra hovedregelen er det gjort flere unntak, og følgende unntak er verd å merke seg:

Unntak ved mangel på lærere med undervisningskompetanse. Forarbei-dene tar høyde for at det kan oppstå situasjoner der skolen ikke har, eller ikke klarer å skaffe, lærere med nødven-dig kompetanse etter de nye reglene. Da kan skoleeier etter en konkret vurdering avgjøre at en lærer kan få undervise i et fag uten å ha formell kompetanse. Vur-deringen skal gjøres årlig. Forutsetnin-gen for å gjøre unntak, er at det er helt nødvendig og at det ikke lar seg gjøre å omdisponere andre lærere eller lyse ut en ny stilling. Dersom det ved utlysning ikke er søkere som har riktige fag, bør man lyse ut på nytt hvis mulig. Det kre-ves ikke at skoleeier skal endre eller avslutte eksisterende arbeidsforhold på grunn av kravet om undervisningskom-petanse. Det skal heller ikke tilsettes flere lærere enn skolen har behov for.

Spørrespalten?

Grunnskolelæreren og kravet til undervisningskompetanse

Lærerne som er utdannet etter den nye grunnskolelærerutdanningen kom for alvor inn i skolen fra høsten 2014. De fyller automatisk kravet for tilsetting ved det skole-slaget vedkommende er utdannet for. Rektors utfordring oppstår når skolens grunnskolelærere mangler undervisningskompetanse i de fagene skolen trenger. Hva kan rektor gjøre da?

Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

For Skolelederen


ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Fremtidens klasserom er her nå!

SMART Notebook har kommet i ny og utvidet versjon med:

√ SMART Response VE responssystem for mobile enheter√ SMART Geogebra-integrasjon√ XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter√ Notebook 3D verktøy

Kjøper du et produkt fra SMART, får du 4 lisenser med nye SMART Notebook 2014 med på kjøpet, samt 1 år med SMART Advantage programvareavtale med oppgraderinger, nye tillegg, vedlikehold og support.

Ultra HD 4K oppløsning

Utmerket berøringsopplevelse

6-touchpunkter, fl ere elever kan jobbe samtidig

SMART Notebook 2014

SMART Board 6065 interaktiv skjerm

Penn- og berøringsgjenkjenning

«Alle» kan i dag lage en touch-skjerm/infokiosk, men bare SMART kan lage en skjerm som har berørinngsgjennkjenning og intelligente penner* slik at den egner seg til bruk i et klasserom der man også skal skrive og samhandle på skjermen. SMART Ink gjør at man enkelt kan løfte en penn og skrive inn i en hvilken som helst applikasjon. Endelig en fl atskjerm som er enkel og SMART!

Les mer om SMART Board 6065 på smartboard.no

SMART Board 6065 leveres med SMART Notebook 2014 programvare.

Flere og fl ere kommuner

velger SMART Notebook

2014!

Skoler som allerede har SMART produkter kan benytte SMART Notebook 11.4 som før, eller oppgradere til SMART Notebook 2014 for å få nyeste funksjonalitet. Les mer om SMART Notebook 2014 på www.smartboard.no/nb2014.

Documents

SKOLELEDEREN/images/pdf/... · SKOLELEDEREN Nr. 7–september 2014 • Fagblad for skoleledelse Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s 17–21 s. 8 s 8: Å