Skoleledelse for fremtiden i Bergen Skolevandring som ......svake sider i undervisningssituasjonen og om hvordan resultater ... • Levendegjøre visjon og verdier ... Felles visjon

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skolevandring som ledelsesverktøy

22.september 2010Laila Lerum

Slide 2Laila Lerum 22.september 2010

“En god lederspør og tier en god ledertør og sier”

“En god lederspør og tier en god ledertør og sier”

22

Sverre Kile


PROGRAM:

9.15- 10.15: Hva er pedagogisk ledelse?Skolevandring som ledelsesverktøy

10.30 – 11.15; Konseptet skolevandring / lærende orgWalk Your School i Melhus kommune Eksempler fra 3 skoler

12.00-13.00 Skolevandring ved Lundamo skole og barnehageSentrale WYS - funn i mastergrad

13.15- 14.00 Oppsummering SkolevandringLærende team - veiledning


PROGRAM

•Hvorfor skal rektorene og avdelingslederne ”skolevandre”?

•Presentasjon av en komplett skolevandringsmodell

•Eksempler fra teori og praksis

•Hvordan arbeide med veiledning



Byrådet : God skoleledelse i Bergen: Læring og pedagogisk ledelse skal være en skoleleders første prioritet. Læring skal være sentralt på alle nivå: påelevnivå for den enkelte eleven og læreren, læring pågruppenivå innafor lærerkollegiet og i grupper av elever, og påskolenivå for hele organisasjonen. For å oppnå dette må en skoleleder utøve strategisk ledelse og skape visjoner som motiverer og inspirerer.

En skoleleder skal bidra til utvikling av en lærende organisasjon gjennom å bidra til utvikling av medarbeidere og legge til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte. Videre skal hun/han lede læringsarbeidet: stille krav til, legge til rette for og følge opp læringsaktivitetene, være omgivelsesorientert og vise samfunnsansvar


Skolevandring i Bergen kommune skal være:

• et verktøy for pedagogisk ledelse og læring

• ha fokus på elevens læringsutbytte

• bidra til utvikling av lærende team

• bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon

• inngå i kommunens plan for helhetlig kvalitetsutviklingmed fokus på etterspørrende lederskap


Hvorfor WYS/ Skolevandring ( Oppsummering Melhus kommune)

Generelt;

•En enkel og tidseffektiv metode for oppfølging og utviklingav medarbeidere i endringsarbeid

•WYS bidrar til å øke kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeidet i lærerteamene og for enkeltlærer

•Øker lærings- og ledelsestrykket

For leder;

•Gi nødvendig innsikt i reell praksis på egen skole

•Gi bakgrunn for relevant og konstruktiv dialog med teameneom læringsarbeidet og med lærer om praksis

•Identifiserer behov for kompetanseheving

•Får tak i god praksis som kan deles og spres


For lærerteamene;

•Få opp dialogen om innhold og organisering av læringsarbeidet

•Få tydeliggjort hva vi er gode på og hva teamet strever med

For lærer;

•Bli sett av leder på egen arena

•Får oppfølging av leder basert på praksiskunnskap

•Øker profesjonaliteten - stimulere til dokumentasjon

For kommunenivå;

•Sikrer at lederen har fokus på læringsarbeidet

•Faglig-pedagogisk ledelse i fokus og endringsledelse

•God temperaturmåler på satsingsområder

•God oppfølging av undersøkelser og læringsresultater


SkolevandringOppgaver i skoleledergrupper / slik starter vi…….

1. Hvilke elementer av Skolevandring/ skolebasert vurdering/evalueringssystem har vi praktisert på vår skole? Hva kan vi bygge på?Planer, prosjekter, rutiner, arbeidsmåter, kompetanse med mer

2. Skolens voksne personale:( lærerteam, avdelinger med mer)Helhet og sammenheng med pågående strukturerHva vil være viktige og riktige spørsmål å fokusere på i ansatte/ lærerteamene?

3. Elevene/ LærerHva vil være viktige og riktige spørsmål å fokusere på i elevgruppene?

4. Relevante observasjonstema på de ulike trinnene/ de ulike utdanningsprogrammene


Individuelt og kollektivt

• Kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen

• Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjonunderstøtter god undervisning og et godt sosialt miljø – somigjen understøtter god læring hos elevene

Eirik Irgens (HiNT)

• Kollektivt orienterte skoler er best i alt:Mer planlegging, mer evaluering og bedre elevresultater


SKOLEVANDRING/ WALK YOUR SCHOOL;

•Å lage et systematisk etterspørringssystem som gir kunnskap om praksis i klasserommet, og hva som er de ansattes sterke og svake sider i undervisningssituasjonen og om hvordan resultater bearbeides og forbedres

•et systematisk opplegg innen direkte pedagogisk ledelse ogetterspørrende skoleledelse


“Ledelse handler om å skape

rammer for medarbeidernes

kreative, intelligente ogselvstendige handlingsrom på

helhetens vegne…”

“Ledelse handler om å skape

rammer for medarbeidernes

kreative, intelligente ogselvstendige handlingsrom på

helhetens vegne…”

1313

Livergood


Dilemmaer i ledelse: Fra kontroll til oppfølging og veiledning!

• Å ha et nært forhold å holde passende avstand.

• Å kunne gå foran å holde seg i bakgrunnen.

• Å vise medarbeiderne tillit følge med.

• Å være tolerant vite hvor tingene skal stå.

• Å tenke på trinnet skolen.

• Å kunne planlegge sin tid være fleksibel.

Oppgave: Drøft disse dilemmaene sett opp mot ny ledelsestruktur i praksis ved din skole.


St. meld. 30 Kultur for læring

”Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. All erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen”


Kunnskapsløftet

• Nye læreplaner med mer presise mål og større vekt pågrunnleggende ferdigheter

• Større vekt på resultat

• Større lokal frihet til å avgjøre hvordan målene skal bli nådd

• Målet: Tilpasset opplæring for alle

• Virkemiddelet: Lærende organisasjoner


Kunnskap

Handling

Lukke gapet mellomkunnskap og handling


Kunnskapsløftet – forventninger til skoleledelse:

1. At de gir lærerne tilbakemeldinger på den jobben de gjør

2. At de har innsikt i skolens praksis for å:- legge til rette for god tilpassa opplæring- se til at elevene får god tilpasset opplæring

3. At de har innsikt i lærernes realkompetanse – en forutsetning for å utvikle ønsket kompetanse

4. At de er kjent med lærernes/teamenes hverdag og utfordringer

5. At de avklarer forventningene til de ulike rollene i skolen: lærer, kontaktlærer, elev, avdelingsleder, rektor osv.

6. At de har fokus på resultater, blant annet ved bruk avundersøkelser


Skolevandring i Bergen kommune 17.8.10 - Viktige avklaringer;

1. Hvorfor skolevandring/ Walk Your School i Bergen?

2. Sammenhengen mellom skolevandringenog de pågående prosjektene i Bergensskolen?

3. Hvem starter skolevandring og når?

4. Felles rammer for innføring og gjennomføring av skolevandring i Bergen kommune?

5. Progresjon i innføring av skolevandring i Bergen?

6. Ansvar og roller i SkolevandringenFagdirektør , avdelingsleder skole, områdelederne, rektorene, avdelingslederne, lærerne, elevene……


Sammenhengen mellom strategi og Walk Your School:

Strategi

Kompetanse Felles verdier

Personale Struktur Stil Systemer

Kompetanse i heleorganisasjonen

Antall ansatteIndividuell kompetanseTeamkompetanse

OrganiseringHvem gjør hvaFordeling av ansvarog myndighet

AgendaTidsbrukSymbolbruk

ArbeidsprosesserPlanleggingsprosesserResultatoppfølgingsprosesserLønnssystemerIKT-systemer

Virksomhetensreelle verdigrunnlag

Hva skal vi gjøreforskjellig fra i dag?

Direkte og indirektepedagogisk ledelse


Pedagogisk ledelse:

Bidra til godt læringsmiljø og gode læringsprosesser ved å:

1. gi elever og lærere best mulig rammevilkår2. ha klare forventninger til elever og lærere3. gi pedagogene tilbakemelding på den jobben de gjør4. gi pedagoger som trenger det støtte og veiledning5. korrigere pedagogisk praksis som ikke holder mål6. legge til rette for refleksjoner om sammenhengen

mellom rammefaktorer – opplæring/undervisning –resultater, og trekke konklusjoner av refleksjonene


Indirekte pedagogisk ledelse:

Legge til rette for pedagogiske prosesser - læring og utvikling -ved:

1. Overordnet planlegging (utviklingsplan, timeplan, årsplan)2. Ressursdisponering (økonomi, kompetanse)3. Organisering av skoledagen/arbeidstiden4. Kompetanseheving (faglig, metodisk)5. Bygge nettverk – partnerskap : skape alternative

læringsarenaer


Direkte pedagogisk ledelse:

1. Uttrykke klare forventninger til pedagogenes arbeid med de 7 kategoriene i differensieringen

2. Gi pedagogene konstruktiv tilbakemelding på det arbeidet de gjør (eller sørge for at de får slik tilbakemelding)

3. Gi råd, veilede og instruere pedagogene om:• planlegging av opplæring• gjennomføring av opplæring• vurdering av opplæring

4. Korrigere/forbedre pedagogisk praksis som ikke holder mål

5. = LA OSS SKOLEVANDRE!


Forutsetninger for å lykkes med direkte pedagogisk ledelse:

1. Legalitet: • den autoritet lederen har gjennom formell posisjon

2. Legitimitet:• den tillit lederen har gjennom faglig-pedagogisk

dyktighet, lederegenskaper og personlige egenskaper

3. Kjennskap til pedagogenes praksis

4. Felles språk og felles oppfatning av hva som er bra

5. Aksept og forståelse for at pedagogisk ledelse er viktig

6. Balanse mellom myke og harde ledelseselementer –mellom støtte/hjelp og krav


Oppgave:

Ta utgangspunkt i ny ledelsesmodell ved skolen

Hva er pedagogisk ledelse for oss?

Indirekte?

Direkte?

Hvordan bruke SKV som et ledelsesverktøy i direkte pedagogisk ledelse?


Harde og myke ledelseselementer? Balanse og avstemming!

Hardelederelementer

Mykelederelementer

• Se, bry seg om• Gi ros• Praktisere reell

medbestemmelse• Gi handlingsrom• Vise tillit• Delegere ansvar og

myndighet• Ha dialog• Levendegjøre visjon

og verdier

• Stille klare krav• Måle/vurdere• Korrigere for dårlig

praksis• Bruke styringsrett• Være beslutningsdyktig• Ha tydelig strategi og

klare mål• Håndtere og løse

konflikter• Etterspørre resultater


Ledelse

1 2 3

8 4

57 6

Tydeligleder

Korrigereruholdbarpraksis

Etterspørresultater

Kommuniserervisjon og målpå en klar måte

Følger oppbeslutninger

Er beslutnings-dyktig

Har klareforventningertil personalet

Gir konkretetilbakemeldingertil medarbeiderne

Er forutsigbarog konsekvent


SKV i Bergen

Utvikle væremåteUtvikle tenkemåte

Utvikle læremåte


Etasjene i en velfungerende skole:

Felles plattform

Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter

Relasjoner

Kreativitet

Personalledelse

Administrasjon

Kreativitet og kvalitet i læringsarbeidetTakle utfordringer,løse problemer

Visjon, verdier,virkelighets-oppfatninger(læringssyn, elevsyn, skolesyn)

Lærende organisasjon


”En lærende organisasjon er

en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til åskape resultater som de virkelig ønsker å oppnå,

der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på,

der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus,

og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen”

”En lærende organisasjon er

en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til åskape resultater som de virkelig ønsker å oppnå,

der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på,

der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus,

og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen”

3232

Peter Senge


Lærende organisasjoner

Legger vekt på

samhandling mellom personer og nivåer

for å finne fram til

prosesser og handlinger

som fører til

gode resultater


Forutsetninger for at en skole er lærende (hovedsakelig etter Peter Senge):

1. Evne og tid til å analysere prosesser, avdekke adferdsmønster, se årsakssammenhenger

2. Felles visjon og grunnverdier

3. God kvalitet på kommunikasjonen - mestring av dialog og diskusjon

4. Arenaer/møteplasser for refleksjon, dialog og diskusjon om det som er viktig for opplæringen

5. Felles språk/begrepsapparat


Forutsetninger…. forts.

7. Miljø der maktspill og egeninteresse ikke dominerer

8. Åpenhet, både deltakende åpenhet (frihet til å si det en vil) og reflekterende åpenhet (vilje til å utfordre egne synspunkter og virkelighetsoppfatninger)

9. At medarbeiderne får armslag til å prøve ut egne ideer

10. At konflikter håndteres på en god måte

11. Systematisk kvalitetsutvikling (planlegge – utføre –sjekke/måle/vurdere - korrigere)


Oppgave:

Individuelt: I hvilken grad synes du din skole oppfyller disse kjennetegnene. Sett et tall fra 0 – 6.

I skolegruppa: Hver deltaker presenter egne vurderinger etter tur. Drøft årsaker til eventuelle sprik i vurderingene.


Peter M. Senge om hva som skaper den lærende organisasjon

Systemtenking

Personlig mestring

Synliggjøring og endringav mentale modeller

Skaping av felles visjoner

Gruppelæring

LÆRENDEORGANI-SASJON


Skolevandring- Individuell og kollektiv læringKunnskapsutvikling gjennom refleksjon!

For at skolen skal kunne kalle seg lærende må den individuelle læringen være av en karakter som fører til kunnskapsutvikling og utvidede valgmuligheter i forhold tilkunnskapsanvendelse.

Videre må denne læringen gjøres uavhengig av enkeltpersoner. Organisatorisk læring oppnås i den grad man greier å fåvirksomheten til å endre sine handlingsteorier (Argyris 1990) og igjennom dette blir i stand til å utføre arbeidsoppgaver og takle utfordringer på en bedre måte.


Å jobbe sammen i en lærende organisasjon somlærende team;

Når grupper virkelig lærer, oppnår de ikke bare glimrende resultater, men de enkelte medlemmer av gruppen opplever en langt raskere personlig vekst enn de ellers kunne ha hatt.

Dialog

For de gamle grekerne betydde dia – logos at tanker og ideer skulle få flyte fritt i gruppen, slik at den kunne oppnå innsikt som medlemmene ikke kunne finne frem til hver for seg.

Senge s. 15-16


Motiverte og entusiastiske personer sprer energi rundt seg og skaper

motivasjon hos andre.

Personer med sterk motivasjon bygger på HÅP, og TROR at de får

det til.

Motiverte og entusiastiske personer sprer energi rundt seg og skaper

motivasjon hos andre.

Personer med sterk motivasjon bygger på HÅP, og TROR at de får

det til.

4040

Lærende team


Min viktigste skolelederutfordring

Stille diagnose:-Presisere hva utfordringen går ut på

-Kartlegge konsekvenser av at ingenting blir gjort

-Identifisere barrierer som hindrer handling

Sette mål:- Formulere realistiske og entydige mål

Handling:- Tydeliggjøre handlingsalternativer og konsekvensene av dem

- Velge handlingsalternativer/tiltak

Evaluering av møtet

1

2

3

4

5

Neste møte: Oppfølging – hva er gjort, oppnådd og lært?


Lærende team:

Et team er en liten gruppe mennesker med forskjellige kunnskaper og ferdigheter somutfyller hverandre.

Teamets medlemmer har gjensidig forpliktetseg til en felles hensikt med teamets arbeid, de har en felles oppgave å samle seg om med konkrete prestasjonsmål og bevistarbeidsmetode.

Teamets medlemmer tar felles ansvar for selvelæringsarbeidet og for resultatet

Lærende team:

Et team er en liten gruppe mennesker med forskjellige kunnskaper og ferdigheter somutfyller hverandre.

Teamets medlemmer har gjensidig forpliktetseg til en felles hensikt med teamets arbeid, de har en felles oppgave å samle seg om med konkrete prestasjonsmål og bevistarbeidsmetode.

Teamets medlemmer tar felles ansvar for selvelæringsarbeidet og for resultatet

4343


SKV; Forutsetninger for å lykkes med teamarbeidet:

1. At medlemmene føler seg forpliktet på felles plattform (visjon, verdier, læringssyn)

2. Aksept og forståelse av hensikten med å etablere teamet

3. Klima prega av tillit, samarbeidsvilje og åpenhet

4. At medlemmene kjenner de sterke sidene til hver enkelt

5. Aksept og forståelse av arbeidsmåten

6. Aksept og forståelse av hvordan teamet skal ledes

7. Aksept og forståelse av hvordan teamet skal komme fram til avgjørelser/ veivalg

Oppgave: Individuelt; Hvordan fungerer disse 7 punktene i vårt team?Teamet; Runde rundt bordet…. Hva er våre viktigste forbedringspunkt

Coaching/Veiledning


Coaching er å hjelpe andre til åutvikle talentet sitt, nå potensialet sitt

og realisere måla sine.

En coach lærer ikkje opp andre, men hjelper dei til å lære av seg sjølv.

Coaching er å hjelpe andre til åutvikle talentet sitt, nå potensialet sitt

og realisere måla sine.

En coach lærer ikkje opp andre, men hjelper dei til å lære av seg sjølv.

4646


2 FØLELSER

1 TANKER

3 VILJE

YTRE PLAN: INDRE PLAN:

Forstå/misforstå

Godt klima/dårlig klima

Felles handlinger/konflikt

Tanke: Ideer.sansing, forestilling

Følelse: Sympati/antipatiglede/sinne

Vilje: Intensjoner, motiver, behov, drifter



OPPFØLGING/ Veiledning;•Hva er gjort?•Hva er oppnådd?•Hva er lært?•Hva skal bli?•Hva skal bort?•Hva skal fornyes?•Er det en kime til forandring?

•Vegen videre?

Prosjektet Walk Your Schooli Melhus kommune

2008/2009: 6 Pilotskoler2009/2010: Resten av skolene

( Finansiert via OU- midler KS )


Regionsamlingene i Gauldalregionen;

• 1. Samling des 05: Grunnleggende

• 2. Samling mars 06: Kvalitetsledelse

• 3. Samling sept 06: Personalledelse

• 4. Samling nov 06: Pedagogisk ledelse

• 5. Samling april 07: Planlegging og styring av utviklingsarbeid

• 6. samling høst 07: Strategiarbeid

• 7. samling vår 08: Sluttsamling - veien videre


Walk Your School i Melhus kommune skal være ;

• Et lederutviklingsprosjekt innen etterspørrende lederskap

• En systematisk vurderingsmetode innen helhetligskolevurdering sett i sammenheng med kommunens øvrigekvalitetsarbeid

• Støtter opp under innføring av Kunnskapsløftets ideal; Fra ord til handling

• Har fokus på elevens læringsutbytte

• Skal både gi økt læringstrykk og ledelsestrykk på alle nivå påpilotskolene

Gjennomføring på 6 pilotskoler 2008/ 2009

Gjennomføring på de 5 resterende skolene 2009/2010


Skolenotat Skolevandring:

1. Hva vil vi oppnå med SKV på vår skole?

2. Fokusområder i skolevandringen

3. Organisering av WYS ved vår skole ( nivå elev, trinn, team?)

4. Relevante spørsmål som kan legges til grunn i SKV

5. Måter å oppsummere spørreskjema på?

6. Tidsressurs avsatt og når

7. Annet?

Notatet oppdateres under hele prosessen!


Mål for prosjektperioden i Melhus kommune;

• Oppsummere lærepunkt pr skole,- til varig bruk og deling

• Sikre god sammenheng pilotskoler 2008/2009 og Melhusskolens program for helhetlig skolevurdering

• Oppstart på alle skolene fra 2009/2010

• Sikre erfaringsdeling mellom skolene

• Sikre framdrift i prosjektet

• Lære om og bli bevisstgjort på coachende lederstil/ veiledning

• Koble sytemisk og individuelt WYS-arbeid med øktleder- og læringstrykk og dermed oppnå bedrelæringsresultater


Skoleleringsprogram WYS - Melhus;

1. GrunnopplæringWYS sett i sammenheng med K-løftet/ skolebasert vurderingLærende organisasjon/ Endringsledelse/ Coaching

2. Gjennomarbeide relevante guider for læringsarbeidet i voksenmiljøet og samtale/observasjonsskjema for klasserommet

3. Utprøving på egen skole ( med veileder?)

4. Oppsummering på aggregert nivå i plenum

5. Erfaringssamling egen skole

6. Erfaringssamling mellom skoler

7. Koble opplegget med - gjennomgang av skolens resultater



MÅLSETTINGER:

1. Felles målsetting for skolevandring i Melhus kommunenedfelt i kommunens plan for helhetlig skolevurdering. Handlingsmål og resultatmål ble bestemt av rektorenei samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen

2. Ledergruppene og personalet ved hver skole deltok i diskusjonen om målsetting for WYS på den enkelte skole


Walk Your SchooI i Melhus kommune:

1. Innskolering av personalet i tema Skolevandring

2. Det holdes før - samtaler i alle team med bestemte temaTeamet kommer med innspill til valg av tema i skolevandringenDet lages kriterier på God praksisFørsamtalene kan være i hele personalgruppa, på trinn/ team og med elevene

3. Kjente observasjonskriterier med konsensus i personaletUt fra skolens valg av skolevandrings- tema velges det ut observasjonskriterier som rektor skal bruke når skolevandringen gjennomføres i klasserommene.Et slikt tema kan være ” oppstart av dag- overgang- oppstart av time”


4. Rektor gjennomfører observasjoner ut fra gitte, allmenne observasjonskriterier som er gjort kjent for lærerne ved store skoler kan hele ledelsen delta i dette arbeidetvarighet på observasjonene vil variere.

5. Reflekterende samtaler- individuelt, i team og i fellesskap Oppsummeringssamtale/ avstemming med enkeltlærer +/-Oppsummering på teamet på tendensOppsummering på suksesskriterie innen aktuelt tema( for eksempel Klasseledelse) for å styrke vi- kulturenog rette fokus mot prosessene og utviklingen av en lærendeorganisasjon. Hva har vi gjort? Hva har vi oppnådd? Hva har vi lært?

6. Videre oppfølging7. Ny runde skolevandring


Skolevandring - Melhus kommune

1) Fokus på direkte pedagogisk ledelse i alle enheter. Veiledning og utvikling av den enkelte - og hele kollegiet.

2) WYS som metode for organisasjonsutvikling og kollektive prosesser


WYS – Skolevandring i 3 dimensjoner;Systemisk fokus + individuelt!

1. Rektor ( + evt inspektører/ for de som har det)

2. Avdelingslederne/ Teamledere/ trinnledere

3. Kontaktlærere

4. Elever

Verktøy; Forsamtale ( uten leder!), Samtale, Observasjon,Ettersamtale,,, fokus på HANDLING

Metode:

Samtaler på teamnivå, på trinnnivå med lærerne,samtaler påklassenivå, gruppenivå med elevene .Observasjon.

Digital WYS, gå inn på læringsplattformen og se……


WALK YOUR SCHOOL/ Skolevandring i Melhus kommune

Pedagogisk ledelse i praksis;

• Legge til rette for god pedagogisk praksis

• Organisering av opplæringen/ læringsstiler mm

• System for at pedagogene får kvalifisert tilbakemelding

Utvikle kultur for læring/ lærende organisasjon/ skole

• Få tak i strukturelle forhold som start/ slutt av time med mer

• Etterspørre faglige prestasjonen med aksjonsplan


Enkeltskoler

• Skolenotat

• Samtaleguider

• Observasjonsskjemaer

• Oppdatert skolenotat

• Ny runde


Observasjon som metode:Suksesskriterium for kvalitet er å vite hva som skjer!

•Observasjonstema og kriterier er laget av lærerteamene

•Avtalte besøk/ observasjoner i klasserommetSer etter avtalte kjennetegn

•Oppfølgingssamtale med læreren

•Oppfølgingssamtale med lærerteamet

•Alle lærere omfattes

•Oppsummerer på aggregert nivå i plenum


Oppgave:Prioritering av Skolevandring?

1. Besøk i alle lærerteam - antall x 2 timer = tidsbruk ?

2. Besøk i alle klassene/ elevgruppene- antall x 1 time= tidsbruk?

3. Hva prioriterer vi høyest, 1 eller 2?

4. Hvor ofte skal vi gjennomføre samtalen,1 gang pr år?

5. Mulige andre lederoppgaver som en slik satsning vil forenkle, effektivisere tidsbruken på?


Skoleledelsens besøk i klasseteamene:

Mål: Å lage et systematisk etterspørringssystem som gir kunnskap om praksis i klasserommet, og hva som er de ansattes sterke og svake sider i undervisningssituasjonen

Presisering:

Ved besøk ute på teamene skal teamleder og alle teamets lærere være til stede. Det er ikke den enkelte medarbeider som skal være i fokus - men den praksis som utøves i teamet. Den enkelte medarbeider er i fokus i medarbeidersamtalen og i andre arbeidssamtaler med sin nærmeste leder


Eksempel på fokusområder i samtalen med lærerteamene:

• Teammøtenes innhold og organisering

• Utøvelse av kontaktlærerfunksjonen - bruk av portifolio somlæringsverktøy/ arbeidsplaner

• Resultat i elevundersøkelsen og andre tester og oppfølging av resultatene

• Elevenes fravær

• Kompetanse/ behov for veiledning

• Arbeidsmiljø og trivsel

Stikkordspørsmålene blir drøftet med tillitsvalgte og personalet påforhånd. Hvert arbeidslag forbereder svarene før samtalen.


Eksempel på fokusområder i samtalen med klassegruppene:• Hva fungerer bra i klassen?

• Spesielle fagopplegg/ prosjekter som klassen vil presentere?

• Grad av elevmedvirkning

• Kartleggingsresultat/ nasjonale prøveresultat

• Grad av tilpassa opplæring/ støtte/ bruk av basen

• Egeninnsats

• Fravær/ tilstedeværelse/ punktlighet/ oppførsel

• Adferd – evt mobbing og rus

• Bruk av portifolio som læringsverktøy

• Samtaler/ oppfølging fra kontaktlærer

• NB! Medvirkning fra elevrådet i spørsmålsutformingen


Melhus - Oppsummering etter hver runde:

1. Tilbakemelding til teamene på tendens/ observasjoner

2. Teamene drøfter på teammøter hva som de selv mener er god praksis og hva som kan forbedres

3. Omforente tiltak i form av handlingsplan for teamene*************************************************************

4. Kobling til medarbeidersamtale

5. Kobling til kontaktlærerrolle

6. Kobling til teamlederrolle/ avdelingslederrolle

7. Tilbakemelding på rektors lederstil


TEMA: KLASSELEDELSE /GRUPPELEDELSE:

OBSERVASJON:

Klasseledelse/gruppeledelse:

Godt forberedt/faglig/didaktisk

Godt arbeidsmiljø/faglig/sosialt

Håndheve regler/konsekvenser

God rollemodell


Relevante spørsmål ift Klasseledelse/ GruppeledelseGod struktur og rutiner:

1. Læreren er til stede før elevene kommer

2. Lærer er i forkant

3. Elevene har faste plasser/ forutsigbar organisering

4. Elevene vet hvor ting ligger

5. Elevene bruker innestemme

6. Elevene går rolig

7. Elevene gjør det de får beskjed om

8. Nok arbeid til alle

9. Annet?


Struktur:

•Struktur i undervisningsarealet (bokkasser/utstyr/navnelapper/plassering av elever/læringsmateriell)

•Stemmebruk (voksen/barn)snakke/lytte

Planer for økta/dagen. Vet elevene hva de skal gjøre/lære/hvor ?/når?

•Tilpasset arbeidsmengde

•Tilleggsstoff tilgjengelig

Annet :

•Andre relevante observasjoner


Hva vil vi oppnå med WYS på Lundamo uskole?

•Lederutvikling – bli lederteam med legitimitet i personalet

•Utviklende kollektive prosesser som forplikter og ansvarliggjør

•Deltakelse fra alle og opplevelse av medvirkning

•Utvikle organisasjonen til å se på seg selv som en helhetlig og god virksomhet

•Etterspørre utviklingsområder - kvalitetssikring


Fokusområder i skolevandringen ved vår skole;

• Klasseledelse, rutiner og strukturer

• Systemarbeid rundt enkelt elever og områder

• Arbeidsmiljø – opplevelse av medvirkning og lojalitet

• Vurderingsarbeidet ved skolen


Organisering av WYS ved vår skole:( rektor, ledergruppen, team(ene), trinn(ene), kontaktlærerne, elevene?)

• Rektor har to samtaler med teamene hvert halvår innenfor våre fokusområder

• Inspektørene har to samtaler med elevgruppene innenfor de samme fokusområdene

• Vi bruker den tiden vi har allerede; teammøter / fellesmøter

• Inspektører er med på teamsamtalene og lærere er med påelevgruppesamtalene.

• Både lærere og elever får spørsmålene på forhånd slik at de får tenkt igjennom og kan være forberedt.

• Diskutert med tillitsvalgt på forhånd.


Relevante spørsmål som kan legges til grunn i WYS ved vår skole:

-Utarbeide spørsmål som er relevante i henhold til fokusområdene.

Annet;

Viktig for oss i arbeidet er IGP, LABAN, vår lederstil, fleksibilitet og medvirkning!!!


Gruppesamtaler med elever :Tema: Læringsmiljø

1. Hvilke rutiner/ regler har dere for ro, orden, bytte av rom, oppstart og avslutning av timer og skoledagen, regelbrudd?

2. Hva er viktig med skolen?

3. Oppleves opplæringen tilpasset; arbeidsro, nivådeling, lekser, utfordringer i undervisningen, læringsstrategier?

4. Hvordan bør skoledagen være for at elevene skal lære mest mulig?


Gruppesamtale med elever Tema: Arbeidsmiljø

1. Hva er bra med å være elev ved Lundamo ungdomsskole?

2. Blir elevene hørt ved Lundamo ungdomsskole?

3. Hva kan gjøres for at alle skal trives og lærer mest mulig ved Lundamo ungdomsskole?

Skolevandring ved Brækkåsen skoleog ved Gimse ungdomsskole( se egne presentasjoner)

SKV- Skolevandring i Bergen kommune


Skolevandringen gjennomføres med utgangspunkti følgende prinsipper:

• Skolevandring skal praktiseres på en måte som ivaretar både individfokusog teamfokus og slik at skolen som helhet utvikles som lærendeorganisasjon.

• Skolevandringen skal bidra til å øke kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeidet som leder gjør overfor den enkelte lærer og overfor det enkelte team samtidig som skolen som helhet utvikles som lærende organisasjon.

• Skolevandringsforløpet inneholder elementer både veiledningselementer ogelementer av dokumentasjon av gjeldende praksis ((kontrollelementer))

• Vekst- og veiledningselementet skal alltid tillegges størst vekt. • Etisk ståsted: "Vi har en moralsk plikt til å forholde oss til mennesker på enmåte som styrker dem."

• Hele skolevandringsforløpet skal være dialogbasert og legge til rette for individuell og felles refleksjon, læring og vekst.

•Det er rektors ansvar å legge til rette for tjenlige arenaer for refleksjonog læring


Praktisk gjennomføring:

• SKV- forløpet gjennomføres 1 gang pr skoleår

• Skolevandringsforløpet har tre hovedfaser:

1. Forberedende samtale /avklaringssamtale / refleksjonssamtalerundt området som skal observeres. Avklaring av kvalitetskriterier/ kjennetegn som skal observeres.

2. Selve vandringen

3. Oppfølgingssamtale individuelt v/ avd.leder og i teamet v/ rektor

• Hver lærer får besøk 6-7 ganger a 3-5 min innenfor en avtalt observasjonsperiode på 2 - 4 uker.

• Den som observerer skal bare se etter kjennetegn som er avtalt på

forhånd.

•God praksis skal fremmes og deles.Oppfølgingssamtaler skal ha form av coaching (coachende lederstil))


Oppgave til drøfting i byområdene på oktobermøtene:

1. SKV i lærerteamene;Hva består utfordringene av?

2. SKV som klasseromsobservasjon; Hva består utfordringene av?

3. Tilbakemelding og veiledning som en del av SKV- konseptetHva består utfordringene av?

Dele gode opplegg/ tiltakinnad i skolen og i byområdetStarte planleggingen av ”skolenotatet” som skal være klart til 1.1. 2011


Det skapende fins i alle mennesker som er åpne for

overraskelser og motstand. Å våge å tro at du kan –det gir deg muligheter

Det skapende fins i alle mennesker som er åpne for

overraskelser og motstand. Å våge å tro at du kan –det gir deg muligheter

8484



Oppsummering;

1. Hva kan være positive effekter av systematisk SKV i vår kommune/ ved vår skole?

2. Hvordan selge konseptet inn for lærerne?

3. Hvordan kan SKV lette lederutfordringene ved din skole?Er det noe du tror du vil bruke mindre tid på ved å prioritere SKV som metode?

4. Hva vil være viktig for god gjennomføring av SKV ved din skole?

5. Prinsipper/ Føringer for SKV i Bergen kommune

Documents

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Skolevandring som ......svake sider i undervisningssituasjonen og om hvordan resultater ... • Levendegjøre visjon og verdier ... Felles visjon