of 75/75
Skoleledelse – suksessfaktorer og fallgruver Program for skoleeiere og skoleledere i pilot «Ungdomstrinn i utvikling» Svein-Erik Fjeld 31.01. 2012

Skoleledelse – suksessfaktorer og fallgruver...31.01. 2012 Dagens program •Kl 0830 – 0945: Skoleledelse – noen momenter •Kl 0945 – 1000: Pause •Kl 1000 - 1100: Det videre

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Skoleledelse – suksessfaktorer og fallgruver...31.01. 2012 Dagens program •Kl 0830 – 0945:...

  • Skoleledelse – suksessfaktorer og fallgruver

    Program for skoleeiere og skoleledere i pilot

    «Ungdomstrinn i utvikling»

    Svein-Erik Fjeld 31.01. 2012

  • Dagens program

    • Kl 0830 – 0945: Skoleledelse – noen momenter

    • Kl 0945 – 1000: Pause

    • Kl 1000 - 1100: Det videre arbeidet med u-trinns-satsingen

    – SWOT-analyse

    • Kl 1100 – 1130 : Kommunens plan – Hvordan jobbe for å utvikle planen ?

    • Kl 1130 – 1230: Lunsj

    • Kl 1230 – 1315: Hva skal være endringene for

    - eleven - lærerne - skoleledelsen - kommuneledelsen

    • Kl 1315 – 1340: Plandisposisjon

    • Kl 1340-1400: Avslutning

  • Det videre arbeidet

    med

    u-trinnssatsingen

    i

    min skole /

    min kommune

  • Mandatet

  • Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen

    • Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

    • Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

    • Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring

  • Stadig høyere krav til kommunene og skolene….

    • Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før

    bedt om å heve læringsresultatene sine

    • Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens)

    • Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

  • Transparens – også for skolen

  • U-trinnssatsingen 2013 - 2017

    Felles satsing på

    klasseledelse, regning, lesing,

    skriving

  • Kapasitet på tvers av nivåene ……

    “Changing whole education systems for the better,

    as measured by student achievement, requires coordinated leadership

    at the school, local authority, and government levels.

    Systemwide reform becomes

    possible when educational leaders build collective capacity

    within schools and across the system.”

  • Ledelse

  • Skoleeier – hvem er det ?

    * Den formelle skoleeieren er

    kommunestyret / fylkestinget

    * Skoleeierskapet

    utøves i stor utstrekning av

    administrativt nivå på delegert myndighet

    fra politikerne

  • Skoleeier …..

    ”Ole kan ikke lese ……

    og

    det er ordførerens skyld”

  • Skoleeigar sitt ansvar – iflg. Opplæringslova

    * Finansiering av grunnopplæringa * Tenlege skoleanlegg * Oppfylling av elevane sine rettar * Kvalitetssikring og – utvikling av opplæringstilbodet * Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a. tilsetjingsmynde og personal- ansvar) * Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing

  • Leiing – Tre hovudkomponentar

    Relasjonar

    Leiing

    Administrasjon Kultur

    Etter Tom Colbjørnsen (2004)

  • Lederrollen - Autoritet

    God relasjon / mye varme

    Ettergivende Autoritativ

    Lite kontroll Mye kontroll

    Forsømmende Autoritær

    Svak relasjon / lite varme

  • Lederansvar – Utvikling

    Det er ledelsens ansvar

    – å forankre prosessene i personalet

    – å prioritere mål og tiltak

    – å legge til rette for at planer blir lagt og iverksatt

    – å sørge for at sluttresultat blir levert

  • Evaluering

  • Evalueringskultur …..

    Skolen – en ikke-profesjonell kultur ?

    • Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere

    • Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak

    • Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering

    • Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft ?

  • Evalueringskultur

  • Aldri har vi hatt så mykje kunnskap om og så mange krav til opplæringssystemet ………

  • Ekstern vurdering

    Makt

    Sentralisering Lukka målstyring Testar Sluttresultat Kontroll Utvikling

    Desentralisering Open målstyring

    Prosess Refleksjon

    Tillit

    Intern vurdering

  • Vurderingskompetanse skal fremme elevenes læring……

    OECD ser det som vesentlig at det blir satset på å bygge ytterligere vurderingskompetanse

    blant lærere, skoleledere og skoleeiere

    slik at kvalitetsarbeidet i sterkere grad

    kan bidra til å forbedre skolens undervisningspraksis.

  • Ståsteds-

    analysen -

    Revidert versjon klar til

    august 2013

  • Lærerrollen

  • Lærarane sitt tilhøve til elevane

    • Asymmetriske vs symmetriske relasjonar

    • Formidling og undervisning vs det å leggje tilhøva til rette

    for læring

    • Det å vere lærar, som forkynner og doserer, vs det å vere pedagog og

    relasjonsarbeidar

    • Læraren som faglig autoritet vs

    læraren som person

    Etter Finn Wiedemann 2004

  • Lærarane sitt forhold til kollegene sine

    • Frå individualitet / privatisme til formalisert samarbeid

    Lærarane blir i auka grad konfrontert med kvarandre sin praksis

    Den enkelte lærar sin intimitet og praksis kan utfordrast

  • Å være profesjonell …..

    Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden

    for eget lærerarbeid,

    stemmer dårlig med hva som er

    betingelsene for å bli akseptert

    som profesjon.

    (Jorunn Møller 1997)

  • Overfokusering på

    kompetanseheving ?

    Underfokusering på

    kompetanse- mobilisering og – bruk ?

  • Motstand

  • Endringsmotstand vs forandringslyst

    Det er trolig like riktig å si at mennesker er tilhengere av forandring

    som at de er motstandere av forandring.

    Hvorfor tror vi at de andre er så annerledes enn oss selv ?

    Hvem ønsker ikke et bedre helsevesen ?

  • Endringsmotstand

    Mye tyder på at motstand

    er en viktig del

    av selve

    endringsprosessen

  • Ulike motstandsformer

    Profesjonelle strategier

    Politiske / makt-strategier

    Normative føringer / Grunnleggende

    antakelser

  • Endringsmotstand – Noen momenter

    Motstand

    – åpen eller skjult –

    som kommer fra

    ledere

    og

    tillitspersoner –

    er spesielt interessant

    • Abdisering

    • Dobbeltkommunikasjon

    • Maktlekkasjer

    • ”Lip service”

    • Nettverksaktivitet

    • ”Prøvd- før- ”argumentet

    • Symptomorientering

  • Om å kompromisse ….

    Velg kampene dine med omhu …..

  • Lojalitet

    • Lojale medarbeidarar er ein føresetnad for eit vellukka utviklingsarbeid. Sidan utviklingsarbeid til sist skal kome heile organisasjonen til gode,er det heile personalet sitt ansvar å medverke positivt i prosessen.

    • Dette tyder ikkje at alle treng

    vere like aktive heile tida, men det er ikkje akseptabelt at nokon melder seg ut, er likegyldige eller tilogmed motarbeider.

    (Etter Per Kvist)

  • Forandringsledelse

  • Ledelse av forandring ….

    Forandringsprosesser må styres og ledes

    – av og til med hard hånd.

    I en forandringsprosess er det ofte behov for sterkere styring enn normalt.

    En leders legitimitet og tillit

    settes sjelden på en hardere prøve enn under en forandringsprosess.

  • Faresignaler i skolen

    • Svakere resultater på nasjonale prøver enn andre skoler i området, liten forbedring over tid.

    • Skolen har ingen klar visjon. • Liten endringsvillighet over tid

    hos rektor og i organisasjonen. • Utydelig rektor som driver

    administrasjon og ikke ledelse. • At skolen er liten. • At kommunen er liten.

    «Det er hverken penger eller ressurser som mangler i

    skoleverket, men gode ledere».

    Faresignaler

    • Store ulikheter i klasseledelse. • Mye uro i klassene. • Primært fokus på de

    veltilpassede, gjennomsnittlige elevene.

    • Lærere fungerer som enkeltmannsforetak.

    Ser du noen faresignaler i din kommune / skole på bakgrunn av punktene i denne listen ?

  • Fallgruver i endringsprosesser

    1. Endring ikke tilstrekkelig forankret blant de involverte og i bedriftskulturen

    2. Utilstrekkelig press / kriseforståelse 3. Allianser bak endring - utilstrekkelig makt

    4. Visjon ikke klart nok formulert 5. Manglende formidling av visjon

    6. Manglende vilje til å fjerne hindre 7. Mangelfull evne til å skape tidlig suksess

    8. Ta seieren på forskudd

  • Suksessfaktorer ved endring

    1. Felles virkelighetsforståelse 2. Klare mål – tidsrammer

    3. Involvering av medarbeidere 4. Toppleders engasjement / aktivitet

    5. Små skrittvise forbedringer 6. Skape tidlig og synlig suksess

    7. Åpen holdning til endring 8. Understøttende struktur/ bedriftskultur 9. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis

    10. Kommunisere, kommunisere, kommunisere !

  • «Kom nærmere ……»

  • Hovedkonklusjoner

    - Langsiktig og systematisk tilnærming

    - Felles forståelse av begrepet skoleeier

    - Et kvalitetssystem som fungerer

    - Transformering mellom politiske mål

    og elevenes læring

    - Kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen

    - Kvalifiserte og tydelige lærere og skoleledere

  • ”Kom nærmere” – tettere dialog og samarbeid

    skuleeigar

    Administrativt nivå

    Skulelederne

    Lærerne

    Skulelederne

    Lærerne

    Administrativt nivå

    skuleeigar

  • Fasit- eller forhandlings- og undringskultur / forvaltnings- eller kvalitetskultur ?

    Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet (”fasitkultur”)

    • Mål, midler og resultater blir

    oppfattet som entydige og målbare størrelser

    • Tro på det å finne klare svar

    på det man spør etter

    • Skolenes ledelse sender ”entydige” signaler nedover i systemet og venter ”entydig”

    resultatinformasjon tilbake slik at avvik

    mellom mål og resultater kan korrigeres

    • Styring (jf cockpit’en)

    Ansvars-/omsorgsrasjonalitet (”forhandlings-/ undringskultur”)

    • Organisasjonen er preget av

    flertydige og til dels motstridende mål.

    • De berørte partene

    nærmer seg sin egen virkelighet i

    informerte, systematiske,

    spørrende og lærende

    fellesprosesser

    • Ledelse (jf ”et sted dere ikke har vært før”)

  • Fra mangetydig kompleksitet

    til felles forståelse

  • I det hyperkomplekse samfunnet.....

    ....(....) går hovedmotsætningen

    mellom dem,

    der kan,

    og

    dem der ikke kan håndtere kompleksitet.

    (Qvortrup, 2001)

  • Refleksjon, læring, utvikling

    Fellesrefleksjon over praksis -

    et av de få områdene som

    skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

  • Om å sortere i en kompleks virkelighet …..

    - (…) noe er virkelig i den utstrekning

    det passer til en definisjon av virkelighet (…).

    - (…) virkelig er

    hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om

    å kalle virkelig – (…)

    Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish , Gyldendal 1980

  • Noen sluttkommentarer

  • Behovet for varig / bærekraftig utvikling

    - We do pilot projects

    - We decleare them a success

    - We stop doing them

    - We start another project

    Fritt etter prof. Ben Levin,

    University of Toronto, 090212

  • Leveringskart

    Ambisiøse aspirasjoner / mål

    Vellykket levering

    Reform- vilje

    Innsats uten

    virkning

    Endring

    Status quo

    Forbedrete resultater

    Ambisiøse leveranser

    Leveringskvalitet

  • Opplæringsavdelinga

    Det er det som skjer

    i klasserommet som avgjer

    om skolen endrar seg.

  • Katedral - Læring og vekst

    Skolen er

    samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle.

    Det er derfor jeg oppfatter

    skolen som byens og bygdas

    viktigste fysiske og psykiske helsestasjon.

    (Guttorm Fløistad 1996)

  • Det videre arbeidet

    med

    u-trinnssatsingen

    i

    min skole /

    min kommune

  • Dagens program

    • Kl 0830 – 0945: Skoleledelse – noen momenter

    • Kl 0945 – 1000: Pause

    • Kl 1000 - 1100: Det videre arbeidet med u-trinns-satsingen

    – SWOT-analyse

    • Kl 1100 – 1130 : Kommunens plan – Hvordan jobbe for å utvikle planen ?

    • Kl 1130 – 1230: Lunsj

    • Kl 1230 – 1315: Hva skal være endringene for

    - eleven - lærerne - skoleledelsen - kommuneledelsen

    • Kl 1315 – 1340: Plandisposisjon

    • Kl 1340-1400: Avslutning

  • SWOT-analyse

  • SWOT

    -analysen

    • Strengths

    • Weaknesses

    • Opportunities

    • Threats

  • SWOT-analyse

    Styrker (S)

    Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder

    oppdraget, strategien,

    forutsetningene, eksterne faktorer

    m.v. ?

  • SWOT-analyse

    Muligheter (O)

    Hvilke muligheter finnes ?

    Hvilke positive konsekvenser

    kan oppnås

    ved å utnytte styrker ?

  • SWOT-analyse

    Svakheter (W)

    Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag

    m.h.t. oppdrag, strategi,

    interne forutsetninger, prosesser,

    eksterne faktorer m.v.

  • SWOT-analyse

    Trusler (T)

    Hvilke potensielle farer finnes ? Hvilke

    negative konsekvenser kan komme

    om svakheter varer ved ?

  • SWOT -

    Det videre arbeidet

    med

    u-trinnssatsingen

    i et kommunalt,

    «kom-nærmere»-perspektiv

  • Hvordan jobbe

    med kommunens plan

    fram mot

    utgangen av mai 2013 ? (Jf «kom-nærmere»-perspektivet)

  • Kommunens plan – Et tips til innholdselement

    Hva skal være

    de målbare endringene – innen juni 2014 –

    for • elevene • lærerne

    • skoleledelsen • kommuneledelsen

    ?

  • KISS !

  • Undervisningens kjerne («the instructional core»)

    Elev

    Undervisnings-

    oppgaven

    Lærer Innhold

  • Tore Skandsen, IMTEC

    Fasene med resultater

    INSTITUSJO- NALISERING

    IMPLEMEN- TERING

    INITIERING

    TID

    Resultater

  • �����Skoleledelse �– suksessfaktorer og fallgruver�Dagens programLysbildenummer 3MandatetRegjeringens mål for grunnopplæringen � St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolenStadig høyere krav til kommunene og skolene….Transparens – også for skolenU-trinnssatsingen 2013 - 2017Kapasitet på tvers av nivåene ……LedelseSkoleeier – hvem er det ?Skoleeier …..��”Ole kan ikke lese ……�og�det er ordførerens skyld”Skoleeigar sitt ansvar – iflg. OpplæringslovaLeiing – Tre hovudkomponentarLysbildenummer 15Lederrollen - AutoritetLeiingLederansvar – Utvikling Evaluering Evalueringskultur …..��Skolen – en ikke-profesjonell kultur ?EvalueringskulturAldri har vi hatt så mykje kunnskap om �og så mange krav til opplæringssystemet ………Lysbildenummer 23Lysbildenummer 24Vurderingskompetanse skal fremme elevenes læring……Lysbildenummer 26LærerrollenLærarane sitt tilhøve til elevaneLærarane sitt forhold til kollegene sineLysbildenummer 30Å være profesjonell …..Overfokusering �på �kompetanseheving ?��Underfokusering �på�kompetanse-�mobilisering og – bruk ?MotstandEndringsmotstand vs forandringslystEndringsmotstandUlike motstandsformerEndringsmotstand – Noen momenter Om å kompromisse ….LojalitetForandringsledelseLedelse av forandring ….Skoleledelse – Faresignaler i skolenLysbildenummer 43Lysbildenummer 44«Kom nærmere ……»Lysbildenummer 46”Kom nærmere” – tettere dialog og samarbeidFasit- eller forhandlings- og undringskultur /�forvaltnings- eller kvalitetskultur ?Fra �mangetydig kompleksitet�til�felles forståelseI det hyperkomplekse samfunnet.....Refleksjon, læring, utviklingOm å sortere i en kompleks virkelighet …..Noen sluttkommentarerBehovet for varig / bærekraftig utvikling LeveringskartLysbildenummer 56Katedral - Læring og vekst Lysbildenummer 58Lysbildenummer 59Dagens programLysbildenummer 61Lysbildenummer 62SWOT-analyseSWOT-analyseSWOT-analyseSWOT-analyseSWOT - Hvordan jobbe �med kommunens plan �fram mot �utgangen av mai 2013 ?�(Jf «kom-nærmere»-perspektivet)Lysbildenummer 69Kommunens plan – Et tips til innholdselement Lysbildenummer 71KISS ! Undervisningens kjerne («the instructional core»)Fasene med resultater����Lykke til videre !����