Skolelederen...Eksamen i videregående skole starter i mai. Det har vært viktig for regjerin-gen å legge til rette for at flest mulig av elevene som er direkte berørt av hendel-sene

s. 8

SkolelederenNr. 4–april 2012 • Fagblad for skoleledelse

Yrkesrettings. 8 Praktisk og realistisk. Opplæring i

bedrift

s. 15 Matematikkvansker starter tidlig. Viktig med hensiktsmessig strategiutvikling

s. 18 Når nasjonal utdanningspolitikk møter skoleeiernivået

s. 15 s. 18

TemaSidene 6–9

/ iNNhold

/ MaTs og MargreTe© Per-erik PetterseN/t. sMedstad

leder 2

redaktørens tastetrykk | Bildet | støtte i en vanskelig tid 4

skolelederens favoritter 5

Knutepunkt godalen 6Fellesfagene – yrkesretting og relevans er en del av overgangsprosjektet i Ny GiV. Godalen videregående skole i rogaland er knutepunktskole.

Praktisk og realistisk 8Lunde videregående skole har flyttet maskiner, elever og lærere til opplæring i bedrift en dag i uka for VG2-elever.

skoler som ”seriemestere” og ”nedrykkskandidater” 10Fagleder John erling Moen tar en kritisk gjennomgang av hva skoleligatabeller egentlig viser.

Tillitsvalgtopplæring 12skolelederforbundet har en tre-trinns tillitsvalgtopplæring. Vi var med på trinn 3.

Matematikkvansker 15– det som er litt overraskende er at halvparten av de som har matematikkvansker, er middels eller over middels når det gjelder prestasjoner i andre fag, sier professor snorre Ostad.

Når nasjonal skolepolitikk møter skoleeiernivået 18Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen leder et norsk forskningsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark som belyser nasjonal skolepolitikk og skoleledelse fra kommunenivået.

ekstern skolevurdering 20sonja Næss og Christin svestad skriver om at ekstern skolevurdering er et viktig grunnlag for skoleeierens kvalitetsvurderingssystem.

elos – skoler med internasjonalt samarbeid 22Over hele europa er det elos-skoler, og i 18 land er det nasjonale koordinatorer.

spørrespalten 23

Matematikklærer og programfaglærer samarbeider om felles bruk av matematiske begreper, s 6

(foto: Maria Kirkerud)

Fornøyde elever på Vg2 Industriteknologi har sin undervisning en dag i uka hos Bandak Group, s 8

Foto forside: Maria Kirkerud

skolelederen 4 | 2012 2

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 16


sats og trykk:

Merkur-Trykk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur-Trykk er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er

PSO-setifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2010 og

1. halvår 2011: 5995 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

annonse:

Lars-Kristian Berg

Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo

Tlf. 22 17 35 23


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 13.01 26.01 2 14.02 27.02 3 12.03 29.03 4 16.04 27.04 5 11.05 25.05 6 07.06 20.06 7 20.08 01.09 8 19.09 02.10 9 24.10 07.11 10 22.11 05.12

sKoleledereN– fagblad for skoleledelseNr. 4 2012 – 26. årgang Det er vår i luften og solen får stadig bedre tak. Frost og tele viker og gir rom for at

nytt liv kan spire og gro. Sol og varme gjør ikke godt kun for planter og trær; også jeg føler at energien kommer når solen tar oppgjør med kulde og frost og gir lys og varme til kropp og sjel. Tror ikke jeg er alene om å føle slik!

Våren er også tid for et annet viktig oppgjør; tariffoppgjøret. Denne våren er det hovedtariffoppgjør og mer står på spill enn bare kroner og øre. Først ut er forhand-lingene i privat sektor. Det knytter seg alltid stor spenning til dette oppgjøret fordi rammen her danner utgangspunkt for de øvrige forhandlingene. Brudd i disse «frontfagsforhandlingene» før påske skapte usikkerhet om hvorvidt dette ville prege fremdriften i forhandlingene i offentlig sektor. I skrivende stund meldes det at mekling førte frem og at streik i industrien forhåpentligvis er avverget.

De første krav er allerede utvekslet i oppgjørene i offentlig sektor, og forhandlin-gene går nå sin gang frem mot fristen 1. mai. Både stat- og kommunesektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer i forhold til å dekke arbeidskraft-behovet. YS mener at ett av flere nødvendige tiltak for å gjøre arbeidsplassene i offentlig sektor mer attraktive, er å gi et reelt lønnsløft. Dette gjenspeiles i kravene i årets oppgjør. For Skolelederforbundet har den økonomiske rammen som avtales sentralt særlig betydning for ledere som får lønn forhandlet etter bestemmelser i hovedtariffavtalens kap. 4. Men rammen gir ofte føringer for de lokale forhand-lingene og får derfor også betydning for de av våre medlemmer som kun har lokal lønnsdannelse.

Til tross for at innholdet i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet ikke blir del av oppgjøret for våre medlemmer, er det ikke gitt at det blir et enkelt oppgjør. Ikke bare fordi de økonomiske kravene kan være vanskelige å enes om, men fordi ulike krav om endringer i Hovedtariffavtalens bestemmelser også kan være krevende å få gjennomslag for. Et slikt krav, som er av stor betydning for våre medlemmer, er kravet som omhandler lønnsrelasjon mellom leder og dem en er satt til å lede. Om partene ikke lykkes i å finne en løsning går oppgjøret til mekling. Det innebærer at et resultat tidligst kan ligge på bordet når vi nærmer oss juni.

At ledere skal tjene mer enn arbeidstakere de er satt til å lede, er ikke et urimelig krav. Det er liten tvil om at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har et svært krevende og komplekst lederansvar. Vårt fremtidige samfunn avhenger i stor grad av hvordan disse lederne makter å innfri de enorme krav og forventninger som stilles til dem og virksomhetene de leder. Tilbakemeldinger fra medlemmer tilsier at tross økende erkjennelse hos både sentrale og lokale beslutningstakere av at ledernes ram-mevilkår må bedres vesentlig, går utviklingen heller i motsatt retning mange steder. Lønn er naturligvis ikke det eneste svaret på denne utfordringen, men det er ikke vanskelig å forstå at å bli nesten eller helt forbigått i lønn av egne ansatte ikke umiddelbart gir verken motivasjon eller nødvendig energi!

/ leder

4 | 2012 skolelederen 3

støtte i en vanskeligtidaV KriStiN HalvorSeN, KUNNSKapSMiNiSter

Tiden etter 22. juli har vært krevende for mange elever. Nå som rettsaken har startet, vil mye av det vonde komme opp med fornyet intensitet. Rettssaken de kommende ukene vil prege hverdagen til elevene som ble direkte berørt, og kaste mørke skygger inn i deres tilvæ-relse. Denne tida vil også kreve mye av de som står rundt, både personlig og profesjonelt. Mange lærere vil være en del av hverdagen til de berørte elevene. Disse lærerne hadde en viktig rolle i tiden rett etter terrorangrepene i høst. Og mange vil igjen måtte fylle rollen

Håndverkeren Helge vokste opp i ei lita bygd på Østlandet. Han ble tid-lig interessert i snekring og praktisk arbeid. Det var tradisjon i familien for slikt. På skolen gikk det imidler-tid ikke så bra. Han sleit særlig med lesing og skriving – noe som førte til dårlige resultater i andre fag også. Lav måloppnåelse, ville vi vel sagt med dagens terminologi. En som trakk ned skolens gjennomsnittsresultat.

Helge greide likevel å gjennomføre videregående skole og fikk fagbrev som tømrer. Han opparbeidet seg raskt et godt rykte for å være en flink og nøyaktig snekker. Han valgte å drive for seg selv.

Jeg kom i kontakt med han i forbin-delse med påbygning på hytta – og via gode attester fra andre. Det var ikke vanskelig å oppdage at han fortsatt hadde litt angst for skjemaer – og dårlig kompetanse på å formulere seg skriftlig. Men en annen ting oppdaget jeg også: Han hadde stor selvtillit på det han drev med og var sikker på sin egen kompetanse. Han var til og med så sikker at han stilte spørsmål ved arkitekttegningene – og foreslo noen

endringer. En løsning vi ble fornøyd med!

Arbeidene er nå sluttført. Alle vinkler er rette, materialinnkjøp var godt beregnet – og den fagmessige utførelsen er utmerket! Et meget godt resultat. Høy måloppnåelse.

Andre har sikkert hatt liknende opplevelser som dette. Det hadde sikkert vært en fordel for Helge om han kunne skrive og lese bedre. Like-vel: Høy måloppnåelse kan nås på mange områder – ikke bare i enkelte fag. Trenger vi en påminning om det?

I dette nummeret av bladet har vi besøkt en skole som arbeider systema-tisk med yrkesretting av fellesfagene. Fagene må ha relevans for elever som er såkalte ”teoritrøtte”. Uten tvil er dette et viktig element i å få flere til å gjennomføre videregående opp-læring. En annen skole vi presenterer har lagt en hel skoledag for elever på mekaniske fag til en samarbeidsbedrift – og læreren følger med. Elevene på begge disse skolene uttrykte at disse opp leggene var motiverende. De blir sikkert håndverkere med høy målopp-nåelse!

håndverkeren helge

/ redaKTøreNs TasTeTrYKK / BildeT


som trygge, tilgjengelige voksenper-soner, som elevene opplever at de kan stole på og vende seg til.

Rettssaken er berammet til ti uker. Eksamen i videre gående skole starter i mai. Det har vært viktig for regjerin-gen å legge til rette for at flest mulig av elevene som er direkte berørt av hendel-sene klarer å gjennomføre skoleåret og ta eksamen, til tross for at dette faller sammen i tid.

Kunnskapsdepartementet har den siste tiden hatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for elevene sett i lys av situasjonen etter 22. juli.

Det finnes mange muligheter innen-for dagens regelverk til å møte elevenes behov. Vi kommer derfor, etter nøye vurdering, ikke til å foreslå endringer i dagens regelverk. I brevet som jeg sendte høsten 2011, oppfordret jeg kom-munene, fylkeskommunene og skolene til å strekke seg langt for at den enkelte elev skulle få tilrettelagt skolehverdagen sin ut i fra individuelle behov, og til å utøve smidighet der dette var mulig. Jeg håper at skolene, elevene og deres

foreldre har god dialog om dette, også i tiden framover.

Fra vår side vil vi, så godt vi kan, bidra med informasjon som vi håper kan være til hjelp i dette arbeidet. Følg derfor med på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.

Lærerne og skolen er viktige støtte-spillere for elevene som har vært utsatt for terrorhandlingen 22. juli, og som nå går en ny vanskelig tid i møte. Som kunnskapsminister vil jeg få understreke at den innsatsen som gjøres er enormt

/ sKoleledereNs FavoriTTer

navn Marianne Byestilling rektorskole sentrum videregående skole, kongsvingerskoleslag/elevtall Hovedsaklig yrkesfaglige utdannings-program/ca. 630 elever

Gulveis og halvveis? Gulveis finnes i hovedsak rundt søndre deler av Mjøsa, samt på Sørlandet. Sjelden. I familie med blåveis og hvitveis + en meget sjelden variant som heter halvveis. Det er faktisk sant. Den finnes i Bærumsmarka og noen få steder på østsiden i søndre del av Mjøsa. (Foto: Jan Utengen)

/ BildeT

hva er din viktigste egenskap som skoleleder?Jeg er strukturert, samtidig som jeg er opptatt av å være en god lytter og å se de langsiktige konsekvensene av mine beslutninger. Vår skoles verdier er tydelig, engasjert og inkluderende. disse verdiene er også min rettesnor i arbeidet som rektor.

hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?Bygg gode relasjoner med elevene, vær en god klasseleder og rollemodell med tydelige forventninger og rammer i undervisningen.

hvilke egenskaper har din favorittlærer?Han/hun er engasjert, blid, empatisk og oppriktig interessert både i sine elever og fag.

hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?Jeg møter lærere som er interesserte i hvordan jeg har det, og som gløder for faget sitt. det er variasjon i undervisningen – og jeg trives sammen med mine gode klassekamerater.

hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – hvor ville den gå?det er mange steder jeg er glad i å reise til. i vinterferien for ett år siden var vi på cruise i karibien. det var helt herlig, og kan absolutt anbefales videre!

hvilken bok er du glad for at du har lest?“Øya” av Victoria Hislop gjorde sterkt inntrykk på meg. Boka handler om en familie på kreta som ble hardt rammet av spedalskhet og deres skjebner.

hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?Jeg er glad i rock’n roll og god popmusikk.

hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Langstekt indrefilet med soppsaus, brokkoli og fløtegratinerte poteter, aller helst med en god vin til …

viktig og den blir satt pris på. Og jeg vil oppfordre skoleledere og kollegaer til å være ekstra oppmerksomme og gode støttespillere for de lærerne som har en spesiell utfordring i tiden som kommer.


Tema

godalen videregående skole i stavanger er an av skolene som skal gå i spissen for å utvikle under-

visningsressurser i norsk, engelsk og matematikk med bedre yrkesretting og relevans.


tekst OG FOtO / TorMod sMedsTad

Godalen videregående skole er en FYR-skole. FYR står for fellesfagene – yrkesretting og relevans. Skolen er tildelt mid-ler for å være knutepunktskole for dette prosjektet i Rogaland fylke, og prosjektet varer i to år. Det er en del av overgangs-prosjektet i Ny GIV, og finansieres med sentrale midler. Rektor Berte Grane synes dette er et spennende prosjekt for skolen. Målet er at det skal utvikles undervisningsressurser, både nettbaserte og andre, som kan ha direkte overføring til klasserom/verksted. – Her må vi utvikle læringsressurser i samarbeid mellom allmennfaglærerne og programfaglærerne. Ved sien av yrkesretting er fagenes relevans for elevene et overordnet perspektiv. Vi må også planlegge hvordan vi skal få til en best mulig spredning av de forskjellige oppleggene som utvikles, sier Grane.

Fylkesansvarlige lærereTre lærere på Godalen er valgt ut til å være fylkesansvarlig for hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk. De har 25 % frikjøp. Linn Økland har ansvar for norsk, Torleif Sleveland for engelsk og Maria Kirkerud for matematikk. Geir Lund er avdelingsleder for utvikling og informasjon – og ledelsens representant i prosjektet. De tre lærerne påpeker med en gang at det har vært viktig at ledelsen ved skolen støtter opp og viser aktiv interesse. Lærerne får faglig påfyll gjennom sine respektive fagsentre, og det arrangeres landssamlinger for alle knutepunktskolene.

Skolen arrangerte først en kick-off for prosjektet der de inviterte lærere og skoleledere fra andre videregående skoler i fylket. Andre skoler er også bedt om å velge en kontaktperson innen de tre fagene – samtidig er det viktig at FYR forankres i skolenes ledelse. Det skal opprettes nettverk mellom skolene – og det å få andre til å bidra med ideer og tips er en del av prosjektet. Det gjelder også å få fram de mange yrkesrettete opplegg i fellesfagene som allerede finnes. – Det har vært en viss nøling i startfasen. Mange lærere er usikre på om oppleggene deres er gode nok, forteller lærerne fra Godalen. Oppleggene legges ut på en læringsplattform.

Bedre yrkesrettingDe nevnte lærere på Godalen og avdelingsleder har faste ukentlige samarbeidsmøter. Skolelederen får være med på et slikt møte og spør om de har noen konkrete eksempler på bedre yrkesretting i sine fag. – I norsk skriver de logger fra det de holder på med i programfaget og faguttrykkene inngår selvsagt i det de skriver, forteller Økland som har elever fra byggfag. Hun har drevet med yrkesretting en stund så det har ikke vært noen store endringer i hennes undervisning. De knytter mye av skrivingen til det de holder på med i pro-gramfaget. I elektrofag har de blant annet arbeidet med å sette opp søknad og ha realistiske jobbintervjuer. Det handler også om å velge tekster som fenger og ha et våkent øye til sosiale medier.

Matematikklærer Kirkerud forteller at matematikklærer og programfaglærer har hatt en temadag sammen der de konsentrerte seg om felles bruk av matematiske begreper. Det skal for eksempel ikke hete runding på byggfag og sirkel i matematikken – og på forskalingsverkstedet kan de godt snakke om pytagoras. Geometrien har de helt og holdent flyttet inn på verkstedet. Her har de i det siste jobbet praktisk

Knutepunkt godalen

rektor Berte Grane sier at det må utarbeides opplegg som er enkle å ta i bruk av andre lærere og som er relevante og gode for alle elevgrupper på yrkesfag, avslutter Grane.

I Rygge Kommune er det ledig to interessante lederstillinger:

Rektor på Larkollen skole:Skolen ligger i naturskjønne omgivelser med nærhet til sjø og skog. Området rundt skolen preger uteaktivitetene, og naturen blir brukt aktivt som læringsarena på alle trinn. Skolen er en 17 skole med 160 elever. Skolen er preget av engasjerte og utviklingsorienterte lærere og et stort foreldreengasjement.

Assisterende rektor på Ekholt 1-10 skole:Skolen er lokalisert nær grensen til Moss kommune.Skolen er organisert i to bygg og har 570 elever og omtrent 60 lærerårsverk. Skolen ligger bynært, men også i nærhet til kulturlandskap, fortidsminner og vakker natur. Dette gir fine muligheter for alternative opplæringsarenaer. Skolens fokus er på kunnskap, informasjonskompetanse og trivsel, der klasse, læringsledelse og elevvurdering vektlegges

Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på : http://rygge.kommune.no

Søknadsfrist: 10. mai.

4 | 2012 Skolelederen 7

med formlikhet. Stendertegninger og det å beregne hvor mye materialer en trenger er god matematikk!

Engelsklærer Sleveland forteller at han hele tiden er orien-tert om hvilke temaer de jobber med i programfaget TIP. Han har selv et fagbrev så han kjenner litt til programfagets inn-hold og terminologi. Han har blant annet lagt engelsktimer til verkstedet der elevene får fortelle om dreibenkens deler og hvordan den fungerer. Sleveland tok oss med, sammen med noen av sine elever, for å vise eksempel på dette.

Engelsk på verkstedetElevene Marius og Winston ble villig med til verkstedet for å forklare hva delene på dreibenken het og hvordan den virket – med god flyt i sin engelsk. Etterpå spilte Sander og Henrik et rollespill fra et verksted hvor en bil skulle skifte bremseklosser. Også de brukte ord og uttrykk som knyttet seg til fagterminologien. Selv om de sa de synes det var kjedelig å lære gloser, hadde de et imponerende ordforråd! Elevene fortalte at det var mer motiverende å lære ord i sammenheng med det de holdt på med i praktisk arbeid. Lærer Sleveland sier at elevene har god motivasjon for å lære engelsk. De fleste ønsker seg til oljeindustrien og ser derfor nødvendigheten av å ha språkkompetanse. Nå er det visst ikke bare yrkesretting i engelsktimene. Da vi kom til klasserommet, satt TIP-elevene fordypet i Of Mice and Men av John Steinbeck. Den hadde de fattet interesse for.

Pådriver og initiativtakerAvdelingsleder Geir Lund holder oversikt over hva som skjer i prosjektet, koordinerer innspill og ser på forhold som må løftes opp på ledernivået. Det kan for eksempel være organisering av samarbeid mellom allmennfaglærerne og programfaglærerne eller teknisk tilrettelegging i forhold til timeplanen. Lærerne er organisert i fagteam, og de bruker fagmøtene til å dele erfaringer og drøfte ideer om yrkesretting og relevans. Faggruppene møtes annenhver uke. Lærerne er enige om at det ligger gode muligheter for å yrkesrette innenfor læreplanene i allmenne fag, men at sentralt gitte eksamener kan legge noen føringer.

Dette er et prosjekt som favner hele elevgruppa. – Det er viktig at ledelsen deltar og viser interesse på alle nivåer, sier rektor Grane. Hun fortsetter: – Nå må vi gå sterkere inn i planleggingen av hvordan vi skal få til en spredning. Internt

er vi i gang, men det skal også spres i fylket. Rogaland har fire regioner med fagnettverk, og dette vil være et naturlig forum for dette. Grane ser prosjektet som en vitalisering av den pedagogiske diskusjonen – og håper selvfølgelig at det skal få en innvirkning på frafallsprosenten. – Som knute-punktskole skal vi være pådriver og initiativtaker, men ikke nødvendigvis finne opp alle undervisningsoppleggene. Det må utarbeides opplegg som er enkle å ta i bruk av andre lærere og som er relevante og gode for alle elevgrupper på yrkesfag, avslutter Grane.

Lærerne Linn Økland, Torleif Sleveland og Maria Kirkerud er fylkesansvarlige for hvert sitt fag når det gjelder yrkesretting.

Her gir elevene Winston Hopkin og Marius Birkedal en forklaring på hvordan dreiebenken virker – på engelsk!

Praktisk og realistisk

Forløperen til bedriften Bandak Group etablerte seg i Lunde i Telemark på 60-tallet fordi det lå en yrkesskole der. I mellom-tiden har yrkesskolen som kjent skiftet navn til videregående, og Bandak har utviklet seg til å bli et storkonsern som leverer produkter til undervannssystemer i oljeindustrien, til romfart,

drivstofftanker og verktøy til bilindustrien med produksjon av komplekse detaljer gjennom dreiing, fresing, sliping og sveising. Samarbeidet mellom skole og bedrift består.

skole på bedriftSølvi Nymo er rektor på Lunde videregående skole. Det er en skole med yrkesfaglige programfag som TIP (teknisk og industriell produksjon), bygg og anleggsfag, design og håndverk, elektrofag og helse og sosialfag. Skolen deltar aktivt i fylket som bidragsyter når det gjelder utsmykning til utstillinger og liknende. Nymo forteller at de også har en vidgjeten frisørutdanning – hvor lærlingene har tatt mange priser. Det vi har kommet for å se denne gangen er imidlertid et spesielt samarbeid som skolen har med Bandak Group.

CNC betyr Computer Numeric Control, har jeg nå lært. Dette er navnet på maskiner som er datastyrt og brukes blant annet til dreiing av avanserte mekaniske deler. Skolen hadde to slike maskiner til opplæring. De mest avanserte maskinene i denne sjangeren koster langt over ti millioner, og her er det selvsagt ikke mulig for skolen å henge med når det gjelder det siste av profesjonelt utstyr. Nymo forteller at de hadde et ønske om et tettere samarbeid med Bandak Group for elever som gikk på TIP.

Nymo tar Skolelederen med på bedriftsbesøk. Her treffer vi produksjonssjef Harald Tinnesland som er skolens samar-beidspartner. De to sier noe om bakgrunnen for samarbeidet: – Bandak er i stadig utvikling og trenger nye og kompetente folk, og skolen trenger bedriftens kompetanse. For å få til en bedre opplæring for elevene på vg2 Industriteknologi ble bedriften og skolen enige om å flytte skolens to CNC-mas-kiner inn i anlegget til Bandak-group og legge opplæringen til arbeidsplassen. – Vi har laget et opplæringsprogram som blant annet går på innstilling av maskiner og at elevene kan lage det de kan ut i fra sine forutsetninger. Opplegget er at disse elevene er på bedriften hver fredag og i to sammenheng-ende fjortendagers perioder i løpet av skoleåret. Her får de praktisk opplæring i et realistisk miljø. Tinnesland legger ikke skjul på at han også ser på hvilke elever som kan egne seg til å få læreplass – og seinere jobb i bedriften. – Vi tar inn fra 4 til 7 lærlinger hvert år, sier han. Han kan også fortelle at bedriften fikk Fagopplæringsprisen i Telemark i fjor fordi de hadde god tilretteleggelse og ivaretakelse av lærlinger.

Bandak group og lunde videregående skole har avtale om å flytte en del av opplæringen på vg 2

industriteknologi til bedrift. lærer følger med.


programfaglærer tormod otterkjær er sammen med elevene i bedriften. Her står han sammen med produksjonsjef Harald tinnesland.


Her viser robert olsen hvordan du stiller inn en CMC-maskin.

Praktisk og realistisk

etikk på arbeidsplassenProgramfaglærer Tormod Otterkjær følger med elevene ut i bedriften. Han forteller at han er veldig fornøyd med ordnin-gen – både fordi han selv kan oppdatere seg når det gjelder den teknologiske utviklingen og fordi elevene lærer så mye mer enn akkurat å bruke maskinene. Her er det viktig å lære seg hvordan en oppfører seg på en arbeidsplass.

Elevene Christian, Truls, Jonas, Kristian og Robert synes de har blitt godt mottatt på arbeidsplassen.

– Vi fikk arbeidsklær med en gang – og kom veldig fort i gang med å jobbe. De lærer å programmere data til CNC-maskinen – og så litt om sliping og sveising. Her er en nødt til å være nøyaktig! De snakker også om å lære seg rollen som arbeidstaker. Alle sier de ser fram til fredagen da de skal ha praksis i bedriften. En av dem har også søkt lærlingplass i bedriften.

Lærllingansvarlig Svein Gunnar Liestøl sier han opplever elevene som seriøse og ansvarlige. De har fullt program når det gjelder sikkerhetsopplæring. I tillegg til programme-ring av maskinene må elevene blant annet lære valg av rett skjæreverktøy og kvaliteten på bor.

Lunde videregående skole samarbeider med et utall bedrifter og forskjellige faggrupper. Rektor Sølvi Nymo synes at ordningen de har fått i stand med Bandak Group er et godt eksempel på en vinn-vinn situasjon mellom skole og bedrift.


www.itslearning.com

Hvorfor velge itslearning?

• Elevenes arbeider og vurderinger

• Undervisningsplaner og mål

• Rapporter og oversikter for progresjon og

måloppnåelse

• Digitale læremidler

• Individuelle utviklingsplaner

• Kommunikasjon mellom lærer – elev - foreldre i

læringsprosessene

itslearning har sammen med sine kunder vært med på å utforme den digitale hverdagen til barn og unge i norsk skole. I dag fremstår selskapet som en moderne organisasjon som har sterkt fokus på norsk utdanning og deres behov.

itslearning er ansett som den mest brukervennlige og intuitive lærings-plattformen på markedet. Vi anser dette fokuset som en viktig bidragsfaktor til at våre kunder i snitt har en meget høy grad av bruk.

Hovedmålsettingen er at itslearning skal være en personlig online læringsplattform som skal forenkle håndtering av:

Go to

Dashboard Courses Projects Calendar ePortfolio My Library Library Admin

Home ›› History

Search Ivar Sund SETTINGS INBOX LOGOUT24

News Developer portal Help History 1 online now

Courses

BulletinsCourse notifications

Add course

Add bulletin Subscribe Show all bulletins

WelcomeWelcomeWelcomeThe new CSS3 course will start up in August 2010.

Css3 and html5 will forever change the way we develop for the web and this course aims at giving you the competence needed to be at future web developer.

We look forward to seeing you in August.

Thanks.

The new CSS3 course will start up in August 2010.



Thanks.

The new CSS3 course will start up in August 2010.



Thanks.

Created by Bell, Andy on 15/06/2010 10:16Created by Bell, Andy on 15/06/2010 10:16Created by Bell, Andy on 15/06/2010 10:16

Favourites Last updated News

Ancient history 20 hours ago

Early learners 07 July

History Yesterday at 08:56

English 101 10 May

Compose email

Sam Parsons 18.53

Subject goes here, one line of text only. Text goes here da da da da da da da Subject goes here, one line of text only. Text goes here da da da da da da da

Live@Edu Microsoft 19.08. 2010

Subject goes here, one line of text only... Subject goes here, one line of text only...

Sam Parsons 18.53 Sam Parsons 18.53

Subject goes here, one line of text only... Subject goes here, one line of text only...

Sam Parsons 19.08. 2010 Sam Parsons 19.08. 2010

12

7

7

HistoryHistory

Course dashboard

Status and follow-up

Participants

Groups

Setting

Course content

Planner

Links

Trash can

History

Introduction

Lesson

Assignment

My page

Lesson 2

Add

Latest changes

Lesson from TestMyLib site available in CSS329 June by Bell, Andy

New lesson available in CSS329 June by Bell, Andy

The notifications content block is in beta. What kind of notifications would you like to see? Give us your feedback.

Subscribe

skolelederen-april-2012.indd 1 4/16/12 15:55

rektor Sølvi Nymo er fornøyd med samarbeidet med Bandak Group.

I ulike media kan vi av og til lese om kvaliteten på det arbeidet som foregår i skolene, ofte i form av en rangering over skolers resultater. Rangeringen har ofte en populistisk form, som en slags «ligatabell». Kan ukritisk og populistisk prestasjonsorientering medføre at elev-ene får dårligere mestringserfaring og selvoppfatning, og dermed også dår-ligere læringsutbytte i skolen?

I media kan vi av og til lese over-skrifter som "Disse skolene er best i engelsk", "Disse skolene er best i matte" og "Her er de beste skolene". Under overskriftene presenteres, etter samme mønster som innen idretten, en form for «skoleliga tabeller» der skoler blir rangert etter prestasjoner. Range-ringskriteriet kan f.eks. være elevenes prestasjoner på nasjonale prøver, til eksamen eller andelen elever som har sluttet. Dette blir gjerne framstilt på en populistisk måte, der skole 1 presente-res som den beste (gullvinneren) mens skole 2 presenteres som den dårligste (nedrykkskandidaten). Saken følges gjerne opp med et intervju av rektorene og elevene på begge skolene.

Å sammenligne kunnskapsnivået hos elevene i Norge med elever i andre land, i undersøkelser som TIMMS, PIRLS og PISA, kan gi skolepolitikere på ulike nivå i Norge nyttige innspill. Innspill om situasjonen i norsk skole som kan være et viktig beslutningsgrunnlag når man skal sikre et konkurranse dyktig Norge også for framtida. Politikere i Norge vedtar hvert år store ressurser til utdanning, og i tråd med god New Public Management ånd ønsker man indikasjoner på om kvalitetsnivået i

skolen samsvarer med ressurstilfør-selen (Irgens, 2007). Dette er forståelig, men hva oppnår man egentlig med å videreføre den samme tankegangen ved rangering av skolene i en by eller en kommune?

skoleligatabellen, hva viser denne egentlig?Et eksempel på en skoleligatabell kan være en tabellarisk oversikt over elev-enes karakter til eksamen: SKOLE1 innehar 1.plassen (gullplas-sen) med gjennomsnittskarakter på 4,5. SKOLE2 innehar 50.plassen (bunnplas-sen) med gjennomsnittskarakter på 3,0.

Elever (eller foresatte) som leser denne skoleligatabellen, og som gjerne ønsker gode resultater på skolen, vil nok tro at skole 1 er den beste skolen. Men er det sikkert at skolen på 1. plass er den beste skolen (og fortjener honnør for gode prestasjoner) mens skolen på 50. plass er den dårligste skolen (og fortjener kritiske spørsmål for dårlige prestasjoner)? Skoleligatabellen rede-gjør for elevenes prestasjoner til en gitt eksamen, men forteller lite om elevenes læringsutbytte. For å få et inntrykk av læringsutbytte må man vite noe om hvilke forutsetninger elevene hadde når de startet på læringsprosessen ved den respektive skolen. I elevenes for-utsetninger legger jeg både faglige- og kognitive forutsetninger, samt elevenes tilgang til hjelp og støtte utenfor skolen.

Dersom man overser elevenes for-utsetninger, vil skoleligatabellen da egentlig være en rangering over elevenes forutsetninger ved inntaket til skolen?

Dersom vi bruker elevenes gjennom-snittlige karakterer ved inntaket til den respektive skolen som indikasjon på elevenes forutsetninger, kan vi videre-utvikle eksemplet vårt noe:SKOLE1: elevene hadde 5,0 som gjen-nomsnittskarakter ved inntak.SKOLE2: elevene hadde 2,5 som gjen-nomsnittskarakter ved inntak.

Nå blir det vel ikke like opplagt hvilken skole som kan vise til de beste presta-sjonene?

Er det skole 1 med en negativ karak-terutvikling (-0,5) eller er det skole 2 med positiv karakterutvikling (+0,5)? Vil elevene foretrekke å gå på en skole der det er størst sjanse for en positiv karakterutvikling, eller en skole der det er størst sjanse for en negativ karakter-utvikling?

En overforenklet rangering av skolenes resultater gir altså et begrenset inntrykk av kvaliteten ved skolene.

Kan prestasjonsorientering ha betydning for skolelederens strategier og prioriteringer?Skolesjefen i en kommune, der en skole kommer nederst i «ligatabellen», vil trolig være interessert i å vite noe om hvorfor skolen skårer så dårlig. Dette blir trolig tema i ledersamtalen mellom rektor og skolesjef. Verken skoleeiere, skolesjef, skoleledere, lærere, elever eller foresatte ønsker at deres skole skal fram-stå som en nedrykkskandidat! Forsøk fra skolen på å bortforklare plasseringen i skoleligatabellen, f.eks. med motinn-legg i avisa, har neppe noen særlig virk-ning, skoleligatabellen har stått på trykk og det forholdet kan ikke reverseres.

skoler som «seriemestre» og «nedrykkskandidater»

debatt

Kan populistisk rangering av skolers resultater ha negativ effekt på elevenes

læringsutbytte i skolen?

av: JoHN erliNG MoeN, FaGleder/KvaliTeTsleder BYåseN videregåeNde sKole


Handlekraftige skoleledere vil da reise følgende spørsmål: Hva kan gjøres, gjerne på kort sikt, for å unngå jumbo-plassering ved neste måling? De tiltak rektor og skolen velger å igangsette må helst være hurtigvirkende, for jo raskere man kommer bort fra jumboplassen – jo bedre. Et tiltak kan være å endre foku-set i skolen ved økt fokus på elevenes prestasjoner i selve testsituasjonen, også kalt eksamensdrill eller testdrill. Trolig et tiltak som, på kort sikt, kan gi resultater i form av bedre plassering på skoleligatabellen. Skolen signaliserer til sine elever at prestasjoner verdsettes etter hvor gode de er sammenlignet med andre elever (ved andre skoler). Kanskje kan tiltaket bli enda mer effektivt der-som man kan kombinere testdrillingen med å frita elever som antas å skåre dårlig?

Hva med skolen på toppen av skole-ligatabellen? I vårt eksempel har skole 1 kanskje også et behov for å se nærmere på «kunnskapsproduksjonen», men trygt på toppen av skoleligatabellen slipper man ubehagelige spørsmål og krav om endring. I seiersrusen er det derfor en risiko for at skolen ikke regis-trerer behovet for å utvikle elevenes «kunnskaps-produksjon» i skolen.

Skoleligatabellen kan dermed indi-rekte medføre at skoler, som skårer dårlig, beveger seg fra et fokus på elev-enes læring mot et fokus på elevenes prestasjoner. Skoler som skårer bra, som kanskje allerede har prestasjons-fokuset inne, kan miste oversikten og motivasjonen for nødvendige kvalitets-forbedringer.

hvilken betydning for elevenes motiva - sjon og læringsutbytte har en prestasjonsorientering?I henhold til Skaalvik og Skaalvik (2009) har det stor betydning hva skolene signaliserer til sine elever om hva som er viktig og verdifullt i

skolen. Disse signalene kalles skolens målstruktur, og det skilles mellom to ulike målstrukturer: en læringsorientert målstruktur og en prestasjonsorientert målstruktur. Skoler med en læringsori-entert målstruktur legger vekt på kunn-skap, forståelse, individuell forbedring og innsats. Elevenes prestasjoner måles i forhold til individuelle mål og fram-gang fra tidligere prestasjoner. Skoler med en prestasjonsorientert målstruk-tur legger i større grad vekt på å måle elevenes prestasjoner opp mot andres prestasjoner, der resultat vektlegges mer enn læringsprosessen.

Med denne kunnskapen er det inter-essant å tenke over hva «skoleligatabel-len» signaliserer til elevene, det må vel i høyeste grad være et signal om en pre-stasjonsorientert målstruktur? Elevene kan utsettes for dette signalet i dobbel forstand: først fra «skoleligatabellen» i media og deretter fra skolen, der sko-lens personell arbeider for å forberede resultatene.

Hvordan stiller dette seg når vi i tillegg ser, fortsatt ifølge Skaalvik & Skaalvik (2009), at det er belegg i flere forskningsarbeider for å si at det er sammenheng mellom skolens målstruktur og den målorienteringen som vil prege elevenes arbeid i skolen. Vi kan dele elevenes målorienteringer inn i to hovedtyper: oppgaveorientert målorientering og ego-orientert målori-entering. Oppgaveorienterte elever defi-nerer læringen som mål, og har fokus på at mestring, problemløsning og økt forståelse vil gi bedre ferdigheter og økt kompetanse. Oppgaveorienterte elever har tro på egen forbedring som produkt av innsats og har stor utholdenhet ved problemløsning.

Ego-orienterte elever definerer ikke selve læringen som et mål, og har større fokus på hvordan andre oppfatter deres prestasjoner. Ego-orienterte elever er altså i større grad opptatt av sosial

sammenligning og vil gjerne søke å forklare prestasjonene med evnene. I tillegg blir gjerne evnene oppfattet som statiske egenskaper og eleven kan derfor lett miste motivasjonen ved vanskelige oppgaver (Skaalvik & Skaalvik, 2009).

En bred forskning hevder videre at å fremme oppgaveorienteringen og redusere ego-orienteringen hos elevene vil gi både økt innsats og interesse for skolearbeid. (Skaalvik & Skaalvik 2009)

Økt fokus på en læringsorientert målstruktur vil altså gi elevene større læringsutbytte.

Dermed kan en overdrevet og ukritisk framstilling av skolers presta-sjoner i populistiske ligatabeller, indi-rekte medføre negativ kvalitetsutvikling i norsk skole. Skoleligatabellen kan gi både et overforenklet bilde av virkelig-heten, samtidig som det signaliserer et prestasjons-orientert fokus både til skoler og elever.

I tillegg kan skoleligatabellen gi både skoleeiere og skoleledere større utfor-dringer med å holde riktig fokus for sine skoler. Skal det legges vekt på et presta-sjonsorientert fokus, der det blir viktigst å prestere bedre enn andre elever, eller et læringsorientert fokus som forsterker elevenes læringsstrategier og motivasjon for skolearbeid?

Skoleledere som tror på en skole der alle elevene utvikler seg både sosialt og faglig i forhold til egne forutsetninger – bør etter beste evne forsøke å stå imot eksternt press mot en prestasjonsorien-tert målstruktur.


John erling Moen


Trinn 3På trinn 3-kurset går ferden til Antibes i det sørlige Frankrike. Skolelederfor-bundet har fått en særdeles god avtale med et hotell ved kysten i Juan-les-Pins fordi kurset legges før turistsesongen. Dette arrangeres annen hvert år. Alle som deltar på trinn 3 må ha gjennomført trinn 1 og trinn 2. På årets kurs var det 40 deltakere fra hele landet. Det fag-lige programmet bestod av en dag om konfliktløsning ved psykolog Jan Atle Andersen. Neste dag var det Skolele-derforbundets Åsmund Johansen som redegjorde for pensjonsordningen, og den siste dagen var viet jus for skole-ledere ved advokat Bjørn Eriksen.

Jan Atle Andersen er opptatt at vi skal ta ansvar for våre egne følelser. Altfor mange forklarer sine egne følelser som et resultat av hva andre gjør: Hvis det ikke hatt vært for nn, så hadde jeg hatt det bra. Men vi må erkjenne: Mine følelser er mine følelser. Det er ikke noe andre gir deg. Hvis du sier: ”Du provoserer meg” eller ”Du irriterer meg”, sier du sam tidig til den andre at han bestemmer ditt humør. Du gir den andre makt over dine følelser. Andersen advarer dessuten sterkt mot anonyme medarbeiderunder-søkelser. Du skal ikke snakke om folk, du skal snakke til folk. På en skikkelig måte. Ellers beskrev Andersen konkret hvor-dan han arbeider med konfliktløsning.

Forbundssider

Forhandlingsleder Åsmund Johansen og advokat Bjørn eriksen foreleste om henholdsvis pensjonsspørsmål og skoleledere og jus på kurset.

Faglederne Bjørn lauritzen og ronny engan fra Sør-trøndelag, sistnevnte også sentralstyremedlem, var fornøyde med kursopplegget.

Tillitsvalgtopplæringen i skolelederforbundet er delt inn i tre trinn. På trinn 1 er det grunn-

opplæring om tillitsvalgtrollen. en går videre inn på hva vår egen organisasjon og Ys står

for, gjennomgang av avtaleverket, informasjonsarbeid, hva styringsretten innebærer, litt om

forhandlinger og praktiske råd til tillitsvalgte. Trinn 2 er et forhandlingskurs hvor det også inngår

praktiske øvelser. Trinn 3-kurset omtales spesielt her. det kan også nevnes at det arrangeres egne

temakurs om konfliktbehandling, jus, medietrening og oppdatering i avtaleverk.


Trinn 3

Åsmund Johansen, forhandlingsleder i Skolelederforbundet, tok for seg pen-sjonsspørsmål. Han redegjorde for ny folketrygd med nye opptjeningsregler og mulig uttak fra 62 år – og at det fortsatt er et uavklart regelverk for kullene fra 1954 og framover. Han forklarte hva som skiller ny og gammel ordning og hvilke overgangsregler som gjelder. Alderspen-sjon fra SPK og levealderjustering var andre temaer. Det var mange spørsmål som opptok forsamlingen, og Johansen organiserte deltakerne i grupper som stilte spørsmål til avklaring til slutt. I tillegg til den personlige interessen som dette temaet har for mange, er det også viktig at tillitsvalgte har oversikt og kan gi medlemmer svar på spørsmål knyttet til pensjon.

Bjørn Eriksen er førsteamanuensis på BI og advokat. Han har også en deltidsstilling i Skolelederforbundet.

Han pekte på viktigheten av at skole-lederne ansetter de beste lærerne og hvilke forhold en bør ivareta i en slik prosess. Eriksens felt er arbeidsrett, og han kjenner alle høysterettsdommer som vedrører skole innenfor dette fel-tet. Han er opptatt av rektors styrings-rett og at en kompetanseheving må til innenfor områder som ansettelser og nedbemanning. Han kom også inn på andre juridiske temaer som var aktuelt for skoleledere. Og på et punkt uttrykte han klar enighet med psykolog Ander-sen: anonymitet er et onde! Folk skal vite hva som sies om dem, og de skal få anledning til kontradiksjon. Det er et viktig rettsprinsipp.

Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl hadde siste økt på kurset. Hun snakket om aktuelle saker som forbun-det for tiden arbeidet med og hvordan Skolelederforbundet drev sitt arbeid

sentralt. Hun understreket viktigheten av å ha skolerte tillitsvalgte og takket for den jobben som ble gjort lokalt for forbundet. Trinn 3-deltakerne ble for-håpentligvis inspirert til aktivt arbeide videre gjennom dette kurset.

På trinn 3-kurset er det også rom for sosialt samvær og utflukter slik at en får sett litt av området en er i. Mange knyt-tet nye kontakter og nettverk. Det var utflukter til blant annet Cannes, Nice og Picasso-museet i Antibes.

Fornøyde tillitsvalgte med kursbevis. Fra v. eva løe, rektor Steinkjer voksenopplæring, Nina røvik, undervisningsinspektør løpsmark skole i Bodø og Heidi torbergsen, undervisningsinspektør aspåsen skole i Bodø.


info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

hanne lamark, undervisnings-inspektør skådalen kompetansesenter, oslo:

Jeg synes alle tre trinnene i tillitsvalg-topplæringen har vært svært godt lagt opp og inneholdt interessante og nyttige temaer for skoleledere. Avslutningen var kronen på verket: Skoleledere fra hele landet og i ulike aldre møttes til et tettpakket og vari-

ert program, både faglig, kulturelt og sosialt, i skjønne omgivelser. Alle foreleserne var dyktige og inspirerende. Jan Atle Andersens forelesning om konfliktløsning var både underholdende og tanke-vekkende. Åsmund Johansen klarte å gi oss en bedre oversikt over det kompliserte pensjonssystemet og Bjørn Eriksens forelesning om skoleledelse og lovverket var nyttig og satte fokus på viktige områder. All honnør til arrangørene og til Skolelederforbundet som tar godt vare på sine medlemmer!

hva synes du?vi har bedt om noen korte innspill fra noen av kursdeltakerne om hva de synes om kurset.

Britt Birkely, rektor og kommunalsjef, Balsfjord kommune

Jeg hadde på for-hånd hørt mye positivt om kurset i Antibes, men det jeg opplevde overgikk alle mine forventnin-ger. Jeg hadde stort utbytte av det faglige, spesielt Jan Atle Andersens foredrag om konfliktløsning satte ting i et per-spektiv jeg ikke hadde tenkt gjennom før. Øvrig faglig innhold var også både interessant og nyttig for meg. Ellers må jeg bare berømme opplegget som helhet; den gode stemninga, maten, det flotte hotellet på Rivieraen og sist men ikke minst turene i omegnen det var lagt opp til. Supert!

Bjørnar Fjellhaug, rektor Bjorøy skule, hordaland

Eg må verkeleg sei at denne tillitsvaldopp-læringa i 3 trinn som Skolelederforbundet har sett i gang, har vore særs nyttig for meg både i tillitsvaldrolla og som skuleleiar. Eg har verkeleg fått utbytte av kurset i Antibes. Det har vore nyttige og interessante tema som er relevant til kvardagen. For min del er det lenge til pensjons-alder, men likevel er det nyttig og viktig å kjenne til prinsippa som ligg til grunn. Både skulejuss med Bjørn Eriksen og konflikthandtering med

Jan Atle Andersen var tema eg likte godt og som på ulike måtar gav nye og nyt-tige perspektiv inn i skuleleiarrolla. Heile ramma for kurset var fantastisk med eit nydeleg hotell og område, god balanse-gang mellom fagleg, sosialt og kulturelt innhald. Veldig kjekt og å bli kjent med andre skuleleiarar og knytta nye kon-taktar! Eg vil verkeleg anbefala kursopp-legget til Skolelederforbundet og angrar ikkje på overgangen og medlemskapet i eit forbund som tek leiarrolla på alvor!


det sosiale samværet spiller også en viktig rolle på kurs.

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi.Ta kontakt, og la oss overbevise deg!

Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

LønnsomhetProduktivitet

KvalitetRekruttering

SykefraværRehabilitering

TurnoverDriftskostnader

Kinnarps Annonse Skolelederen v3 210x148 120130.indd 1 30.01.2012 15:14:50


det kan se ut som evnen til

strategiutvikling låses i 2.

og 3. klasse dersom den ikke

stimuleres. Mange blir væren-

de på dette nivået i matema-

tikken, sier professor snorre

ostad.


Vi har avtalt møte med professor Snorre Ostad på Blindern i Oslo. Matematikk-vansker er hans felt. Han går rett på sak: – Det er omtrent 10 % av elevene som har lærevansker i matematikk. Innenfor denne gruppen er det omtrent 1/3 som har en spesifikk diagnose – dyskalkuli. Ostad er professor emeritus ved Univer-sitetet i Oslo og har skrevet flere bøker og artikler i internasjonale tidskrifter

basert på sin forskning om matema-tikkvansker. De siste bøkene hans heter da også Matematikkvansker. En forskningsbasert tilnærming (Unipub forlag). Og Strategiobservasjon og stra-tegiopplæring. Med fokus på elever med matematikkvansker (Læreboka forlag). Her er det mye å hente for de som vil vite mer.

– De som har matematikkvansker er ikke noen ensartet gruppe. Det de har felles er at de har lærevansker. Noen av disse har det også i andre fag – ca halvparten har det i skriftspråk. Det som er litt overraskende er at halvparten av de som har matematikkvansker, er mid-dels eller over middels når det gjelder prestasjoner i andre fag.

Felles trekkDet er likevel en del felles trekk som går igjen hos disse elevene, viser det seg. Disse trekkene blir mer og mer synlig

etter som årene går. Vanskene er lettere å måle høyere opp i klassene. – Når elevene kommer i videregående skole, er det ikke variabilitet som er det mest iøynefallende. Den bakenforliggende årsak kan være forskjellig, men det er en påfallende likhet i vanskene. Elevene kan omtrent like lite – kunnskapen er ikke kvalitativt forskjellig. Måten eller strategiene de bruker når de løser opp-gavene, er også ganske like. Det handler om hvordan de henter informasjon fra sitt eget ”kunnskapslager”. De som lagrer kunnskapen uhensiktsmessig, får kvalitativt dårligere kunnskap.

Vi må jo spørre om dette ikke har noe med intelligens å gjøre? – Nei, det er ikke et fellestrekk at dette er ressurs-svake personer. Ostad har blant annet forsket på en del middels flinke elever som er ressurssterke. De vil måle høyt på IQ-tester, men skårer likevel bare middels i matematikk.

Matematikkvansker


grunnskolenGrunnskolelærere må kunne mye om læringsstrategier og hvordan disse utvikles innenfor forskjellige områder av matematikken. De må kunne kart-legge og forstå hvordan kartleggingen skal brukes. Matematikkvansker er et fenomen som starter tidlig, og det er derfor viktig at lærerne vet hva som er en hensiktsmessig strategiutvikling. Ostad føyer til at dette har lite fokus i lærerutdanningen. – De elevene som har lærevansker i matematikk har ikke fått på plass hensiktsmessige framhen-tingsredskap for kunnskap. Det brukes mye ”klosser og fingre” og såkalte lure ting når det gjelder å multiplisere. Dette fører til en mekanisk framhenting fra kunnskapslageret. Ostad sier at dette bidrar til å holde elevene tilbake i utvik-ling.

Læreprosessen er ikke elevens eget ansvar. Læreren må gi muligheter og utfordringer! Å satse på mekanisk reg-ning hindrer også ressurssterke elevers utvikling. Ostad forklarer at matema-tikk er et spesielt utfordrende fag. Det har sammenheng med hukommelse og hvordan vi lagrer kunnskapen. Når en arbeider med matematikk, er en avhen-gig av å lagre kunnskapen hensikts-messig – og hente fram og kombinere forksjellige biter i oppgaveløsning. En må for eksempel knytte sammen addi-sjon og multiplikasjon. Hvis en har liten sammenheng mellom disse kunnskaps-bitene, at du så å si lagrer dem hvert sitt lukkede rom, blir det vanskelig å kombinere dem. Du må hente opp flere kunnskapsbiter i ett jafs for å få løst oppgavene, derfor er lagringen så

viktig. Konkretisering kan brukes, men det er viktigere med fleksibilitet og kom-binasjonsevne.

Det kan se ut som evnen til strategiut-vikling låses i 2. og 3. klasse dersom den ikke stimuleres. Mange blir værende på dette nivået i matematikken. – Alle må få en sjanse til å utvikle mentale stra-tegier, såkalte retrieval-strategier. Det er viktig at eleven forstår, og da er det ikke bare riktig svar som teller, fram-holder Ostad. Det er blant annet viktig å utvikle språket som fremhentingsred-skap for informasjon. Ostad henviser til den stille indre stemmen. Denne må utvikles.

Ostad advarer mot engangshefter i tidlig alder. Da kan en få inntrykk av at jobben er gjort når en får riktig svar. Det er en bommert. Læreren må følge utviklingen til eleven og se hvor langt vedkommende har kommet i strategi-utvikling. For ordens skyld: multiplika-sjonstabellen må automatiseres.

videregående skoleBeskjeden fra Ostad er klar når det gjelder matematikkvansker og elever i videregående skole: Det er for sent å gjøre noe med det! Det kan selvfølgelig vises til noen solskinnshistorier, men det å ta i bruk andre læringsstrategier på dette nivået er en så stor utfordring at den ikke bør prioriteres.

Så hva er løsningen da, spør vi. – Vi må finne oss i at vi har en litt annen mål-setning, for eksempel at en skal prøve å få en ståkarakter. Det kan være gull verdt. Da må en rett og slett satse på gode oppskrifter – og ikke forståelse. En får kalle en spade en spade. Læreren må ikke late som han er spespedlærer, men være seg sitt ansvar bevisst. Hvor-dan kan jeg være en god lærer for deg? Hva skal vi prioritere? Hvordan satser vi best på dette? Da må en definere områ-der som eleven kan beherske. Resultatet av en god undervisningstime blir da å sitte igjen med en god oppskrift som eleven har et eierforhold til. En oppskrift er i seg selv ikke en dårlig løsning, men en ensidig bruk i tidlig alder, svekker altså forståelse, fleksibi-litet og kombinasjonsevne. – Mange elever har ikke blitt stimulert godt nok. De skulle kunne hatt gode karakterer i faget, avslutter Ostad.

Bokomtale:

rektors styringsrettaV: adMiNistratiV Leder i skOLeLeder-

FOrBuNdet ØyviNd tveitStUl

Bjørn Eriksen (se intervju s 17) har skrevet boka rektors styringsrett (Gyl-dendal).

Det har lenge vært et savn for skole-ledere og skoleeier å ha tilgang til en bok som gir en god oversikt over de viktigste juridiske sidene ved skole-leder- og skoleeierrollen. Det har vært et stort behov for kunnskap innenfor feltet arbeidsrett for skoleledere.

Nå er boka kommet. Boka til Bjørn Eriksen er resultat av et forsknings-prosjekt foretatt blant rektorer i videre-gående skoler i Norge. Bokas formål er å fremstille gjeldende rett innenfor noen sentrale arbeidsrettslige felter som anvendes av skoleledere, samt å beskrive fungerende rett som praktiseres i skolen.

Boka tar for seg sentrale områder som fortrinnsrett, ansettelse, stillingsvern, nedbemanning og rektors rett og plikt til å styre. Den juridiske gjennomgangen følges opp med eksempler fra rettsprak-sis som vil være av stor betydning for rettsutviklingen innenfor skolejussen.

Boka påviser at fungerende rett på sentrale områder i skolesektoren avviker i stor grad fra gjeldende rett. Dette har sin årsak i manglende kunnskaper hos rektorer og skoleldere som skal anvende rettsreglene i praksis. Skoleeiers veiled-ning av skoleledere er også mangelfull. Rundskriv fra overordnet ledd er høyst mangelfull og til tider nesten verdiløse.

Mitt håp er at denne boka blir å finne på alle rektorers og skoleeieres kontorer. Boka gir en meget god innsikt i sentral skolejuridiske problemstillinger, men vil også fungere godt som en oppslags-bok der skoleledere får konkrete råd i behandling av enkeltsaker i skolen.

Skoleverket er den desidert største arbeidsplass i Norge. Det er derfor helt avgjørende at skoleledere baserer sine beslutninger på et godt juridisk grunnlag slik lovgiver har ment. Det er avgjørende for at den offentlige for-valtningen av skolen og styring på vegne av fellesskapet blir best mulig ivaretatt.

Alle som er interessert i arbeidsrett for skoleledere har fått et nyttig hjelpe-middel.

professor Snorre ostad har forsket på mate-matikkvansker. Han advarer mot mekanisk innlæring og framhever viktigheten av fleksibilitet og kombinasjonsevne.

Nå har han skrevet boka Rektors styringsrett. Den baserer seg på forskning i 6 fylkeskommuner – med blant annet studier av rundskriv og dybde intervju med 19 rektorer. Eriksen har vært interessert i om gjeldende rett innenfor områder som fortrinnsrett, ansettelser, stillingsvern og nedbemanning sam-svarer med den rett som praktiseres. Hans hovedkonklusjon er at fungerende rett er forskjellig fra gjeldende rett – på noen områder er det store avvik. Eriksen har mange eksempler, men vi nøyer oss med dette: Dersom en rektor mottar en negativ referanse, skal vedkom-mende søker få anledning til å kommentere dette. Hvilket de fleste rektorer ikke gjør. Muligheten til kontradiksjon er et viktig rettsprinsipp. Det står ingenting om dette i rundskrivene fra fylkeskom-munene og derav gjør rektorene feil.

Vi må jo spørre om boka til Eriksen kan bøte på svikten? – Vel, hvis den leses av de som anvender reglene, vil de selvsagt få større innsikt. Eriksen sier også at boka kan brukes som et oppslagsverk. Den har en detaljert innholdsfortegnelse så den er lett å slå opp i.

er det noe som har overrasket deg i denne forskningen? Eriksen er helt klar på at det på noen områder er dårlig saksbehandling. Videre er det utviklet en dår-lig kultur i skolene for å avvikle arbeidsforhold i tilfelle hvor det er åpenbart manglende ”dugleik” hos læreren. I de tilfelle hvor det er vold og over-grep er man flinkere til å avvikle arbeidsforhold, men i de få tilfellene hvor lærerne ikke duger må man starte saksbehandlingen mye tidligere. Og ha en mer effektiv saks behandling. Og for det tredje er det mye å hente på kompetansehevning hos rektorene når det gjelder ansettelser. Ikke alle fylkeskommuner har prøvetid, men der hvor det er avtalt, må den brukes aktivt. – Det er mest å hente på kompetanseheving når det gjelder ansettelser og fortrinnsrett, sier Eriksen.

Bjørn Eriksen har også observert at der hvor

rektor utøver styring – der er det velfungerende skoler. Uten styring oppstår det subkulturer som overtar styringen. Det skaper et bedre miljø når en vet hvor grensene går. Rektor har plikt til å styre – hver dag! Det forventer samfunnet. Det må styres med nennsom hånd, og kontradiksjonsprinsippet må gjelde i viktige avgjørelser. – Lytt til råd, men som rektor har du alltid det siste ordet.

rektors styringsrett

iNterVJu: TorMod sMedsTad

Juridisk forskning har vært opptatt av tradisjonelle juridiske disipliner. – Jeg vil si at den på mange

måter har sviktet skolen, sier Bjørn eriksen. han er ansatt som førsteamanuensis ved handels-

høyskolen Bi og har doktorgrad i arbeidsrett fra handelshøyskolen i København. han har arbeidet

med skoleledelse og juss siden 2004 og har fått innsikt i skolens virksomhet gjennom å ha under-

vist over 400 skoleledere. – gjennom samtaler og spørsmål fra aktive masterstudenter har jeg fått

mye verdifull informasjon om skole, sier eriksen.


Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen leder et norsk forskningsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark som belyser nasjonal skolepolitikk og skoleledelse fra kommunenivået. Prosjektet inngår også i en nordisk sammenlignende studie med tilsvarende analyser gjen-nomført i Sverige, Danmark og Fin-land. Prosjektet, som vil pågå ut 2015,

benytter seg av både registerdata fra kommune- og utdanningsfeltet, samt tre separate undersøkelser gjennomført i prosjektet. Dataene avdekker både myter og fakta om kommunens rolle som skoleeier, sier Jan Merok Paulsen.

Myten om tonivåkommunens dominansDen første myten omhandler den funk-sjonelle organiseringen av skolesektoren i norske kommuner, nærmere bestemt myten om tonivåkommunens dominans. Prosjektets datagrunnlag, samlet inn i 2009/2010 og 2011, viser at det typiske mønsteret i norske kommuner er et spe-sialisert funksjonelt kontor med skole-faglig ansvar, og at det er denne admi-nistrative enheten, korresponderende med et politisk utvalg, som behandler skolesaker. Tonivåorganisering av skole-eierfunksjonen er følgelig en minoritets-modell i det norske utdanningsfeltet. På den andre siden viser våre funn at det har skjedd en rekke omorganiseringer av skoleeierfunksjonen, sammenlignet med den tradisjonelle skoleetaten, men at disse i hovedsak er mindre justerin-ger i innholdet. Både i forhold til det administrative skolekontoret og det politiske skoleutvalget, finner vi en stor flora av navnebetegnelser, sier Merok Paulsen. Likeledes er det gjerne slik at politisk og administrativt ansvar for skolesektoren opptrer i kombinasjon med andre politiske og administrative saksområder, men kombinasjonene er typisk ”skolske”, eksempelvis ansvar for grunnskole, PPT og kulturskole i kom-binasjon, et mønster som ikke av viker radikalt fra innholdet i den gamle hovedutvalgsmodellen. Det generelle bildet av organisatorisk utflating er føl-gelig en minoritetsbeskrivelse, og det store spennet i organisasjonsløsninger er først og fremst en papirøvelse.

Tradisjonell modernisme og reverseringVår hypotese er følgelig at dataene fan-ger opp to trender. Den første trenden kaller vi ”tradisjonell modernisme”, ved at modernisering av kommunenes politiske og administrative organisa-sjonsdesign har skjedd mest på papiret og i formelle artefakter, mens organise-ringen er svært tradisjonelt i innhold. Den andre trenden er reversering av utflating. Vi antar, støttet av analyser fra den kommunale organisasjonsdata-basen i 2008, at utflatingen i det kom-munale organisasjonsdesignet, ved at man delegerer det meste av ansvaret til skolene og rektornivået, reverserte for flere år siden. Med andre ord antar vi at flere kommuner har gjeninnført en form for skole- og oppvekstetat, men i modernisert innpakning, sier Merok Paulsen. Dette kan også forklares ved at Kunnskapsløftet også delvis har vært en styringsreform som delegerte oppgaver til kommunenivået. Tilsynsordningen gjennom fylkesmannen trekker også i samme retning, mot kommunenes behov for et administrativt og politisk apparat til å lede utdanningsfeltet lokalt.

”skolesjefen er død – leve skolesjefen”De trendene som er beskrevet ovenfor blir svært tydelig i den ene delunder-søkelsen som har kartlagt det adminis-trative lederskapet for skolesektoren i norske kommuner. For det første eksis-terer det en myriade av stillingsbeteg-nelser knyttet til ledelse av kommunens grunnskolesektor. Ansvarsinnholdet konvergerer imidlertid om en yrkesrolle som er overraskende lik den tradisjo-nelle skolesjefens, og dette mønsteret går på tvers av datamateriale fra de nærmere 300 kommunene som deltar i denne undersøkelsen. Innholdsmes-

Når nasjonal utdannings-politikk møter skoleeiernivåetForskningsprosjekt som belyser myter og fakta om norske kommuner som skoleeiere

Jan Merok paulsen (60) har doktorgrad i utdanningsledelse fra Handelshøyskolen Bi, og hans doktoravhandling belyser ledelse fra midten innenfor norsk yrkesopplæring. Han har også hovedfag i økonomi og administrasjon (cand.merc) og er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i volda. Han driver også egen konsulentvirksomhet innenfor lederutvikling og ledertrening. e-post: [email protected]


sige kriterier på en skolesjefsfunksjon er at vedkommende leder en funksjonell administrativ skoleenhet i kommunen, videre at vedkommende er ansvarlig for grunnskolesektoren i hele kommunen, at en står i linjen over rektorene sam-tidig som en er koblet til det adminis-trative toppnivået i kommunen. I tillegg at skolesjefen er knyttet til et politisk utvalg med ansvar for skolesaker. Moderniseringen består i første rekke av at den moderne skolesjefen er fast medlem i kommunens toppledergruppe. Den overveldende majoriteten av skole-sjefene i vårt datamateriale har profe-sjonsbakgrunn fra utdanningsfeltet og har arbeidet mesteparten av sitt yrkesliv der. Videre tegnes bilde av en stabil profesjonsleder med lang praksistid fra den aktuelle kommunen man arbeider i. Med andre ord, her faller mange myter om generalistledelse døde til jorden, sier Merok Paulsen. Dette mønsteret reflekteres også i skolesjefenes oppgave-preferanser og sakspreferanse i den

løpende diskursen med de rektorene man har ansvar for, der skolepolitikk, pedagogisk ledelse og skoleutviklings-saker dominerer. Potent lokal skolepolitikk og kulturkonfliktHøsten 2011 undersøkte forskergrup-pen den politiske dimensjonen av det kommunale skoleeierskapet. 834 kom-munale skolepolitikere har besvart undersøkelsen, og det bildet som tegnes viser for det første en betydelig skolepo-litisk motivasjon i utvalget: Man er med i dette utvalget av interesse for utdan-ning, skole, viktigheten av skolefeltet i norsk politikk og for å gi et signifikant bidrag til skoleutvikling i kommunen. Politikerne blir også bedt om å vurdere sin egen kommunes kapasitet i forhold til fremtidsbehov i utdanningsfeltet: Rekruttering av lærere, muligheten til å tilby gode læringsmiljøer til barna, rekruttering av gode skoleledere og tilsvarende indikatorer. I forhold til den sammenslåingsdiskursen som pre-

ger norsk utdanningspolitikk, med en skolefaglig retorikk i forhold til kommu-nesammenslåing og skolenedleggelse, viser våre data at den lokalpolitiske sfæren i Norge representerer en mot-kultur til storskala forestillinger som dominerer i media.

ForskningsprosjektetDe fire trendene som er beskrevet ovenfor representerer bare ett riss av dette omfattende forskningsmaterialet som vil bli publisert fortløpende. Den norske forskergruppen ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena, består av førsteamanuensis Jan Merok Paulsen, førsteamanuensis Hans Christian Høyer og doktorstipendiat Mona Strand. Den svenske forskergruppen ledes av profes-sorene Olof Johansson og Elisabet Nihl-fors ved Umeå Universitet. Den danske studien ledes av professor Lejf Moos ved Århus Pedagogiske Universitet, mens Mika Risku og Pekka Kanervio leder den finske studien.


Dagens rektorer har et helt annet lederansvarenn tidligere. Blant annet er mye av det arbeidet

som utføres på skolen sterkt regulert av lover, forskrifter, rundskriv, tariffavtaler og lignende.

Denne boka gir rektorer og skoleeiere nødvendige juridiske kunn-skaper, råd og korte svar på juridiske spørsmål som de må ta stilling

til i skolehverdagen samt veiledning i hvordan de skal gå videre medkompliserte saker. Boka kan også være nyttig for tillitsvalgte.

Forfatterne gjennomgår aktuelle lover og forskrifter innen skole-jussen og belyser disse med eksempler og rettspraksis. Boka inneholder

også praktiske vedlegg, slik som ansettelseskontrakter, taushetsplikt-erklæring og enkeltvedtak, som rektorer og skoleeiere kan bruke i

skolehverdagen.

Forfatterne er jurister som er eller har vært ansatt i Utdanningsetaten i Oslokommune. De har et nært samarbeid med rektorer og representanter for

skoleeiere og er således godt kjent med hvilke utfordringer de står overfor.

• Kr 379,– • 350 sider

Herdis Garmann Eriksen (red.)

JUSS FOR SKOLELEDERE

KJØP BØKENE: www.universitetsforlaget.no@: [email protected]: 24 14 76 55

ann.juss.skolelederen_Layout 1 13.04.12 09.17 Side 1


I forskriften til opplæringsloven (§ 2-1 Skolebasert vurdering) står det "Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organi-seringa, tilrettelegginga og gjennom-føringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplan-verket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadene."

Skolevurdering er et viktig grunnlag for skoleeierens kvalitetsvurderings-system. Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjen-nomføres, men Utdanningsdirektoratet uttrykker i heftet «Tegn på god praksis» at ekstern skolevurdering er et godt verktøy for skoleutvikling.

ekstern skolevurdering – hva er det? Våren 2006 valgte Utdanningsdirektora-tet å videreutvikle og ta i bruk en metode for skolevurdering som var utviklet og brukt over flere år i kompetanseregion Hardanger/Voss. Skolevurderingen gjennomføres av to eksterne vurderere med skolefaglig kompetanse og vurde-ringskompetanse.

Skolen velger fokusområde for vur-dering i samarbeid med skoleeier. Vur-

deringsgruppa får melding om skolens valg av vurderingstema og starter sine forberedelser. De eksterne vurdererne utarbeider et forslag til glansbilde, som består av et sett av overordnede kriterier knyttet til skolens valgte vurderingsom-råde. Hvert kriterium brytes ned i mer detaljerte utsagn om hvordan praksis på skolen ideelt sett skulle ha vært, såkalte «tegn på god praksis» (Utdanningsdi-rektoratet, 2008). Skolen får tilsendt glansbildet og kan komme med forslag til endringer før det endelige glansbildet godkjennes. Det er her prosessen starter, og pedagogiske diskusjoner tar til. De eksterne vurdererne tilbringer inntil 4 dager i skolen, der de med utgangspunkt i glansbildet samler inn informasjon om skolens praksis på det valgte området. Ulike kilder benyttes i denne prosessen, eksempelvis intervju, observasjon og dokumentanalyse. Vurdererne gjennom-fører vurderingen ved å sammenholde innhentet informasjon med glansbildet. Det handler om å sammenstille, analy-sere og se mønster i innsamlet informa-sjon. Resultatet av vurderingen samles i en rapport som utarbeides etter en fast-lagt mal. Rapporten peker på skolens

sterke sider og skolens utviklingsområ-der, den er offentlig og presenteres på et fellesmøte, hvor hovedfunnene gjen-nomgås for alle ansatte, representant fra FAU og skoleeier.

suksessfaktorer Skolevurderingene blir gjennomført etter en standardisert oppskrift med fem faser. Dette gjør at framgangsmåte og resultatstruktur framstår ryddig og sammenlignbar. Metoden bidrar til at problemstillinger belyses fra flere perspektiv. Pedagogisk praksis og skolen som organisasjon trekkes inn i skolevurderingen. I tillegg skal vurde-ringsområdet ha betydning for elevenes læringsutbytte. Alt dette er momenter som styrker metoden (IMTEC, 2009). Emstad (2012) sier at både vurderings-modellen og vurdererne har legitimitet ute i skolene. ”Vurderingsmodellen ble beskrevet som en modell som satte i gang prosesser og som inspirerte. De eksterne vurdererne var likemenn, og deres erfaringsbakgrunn ga deres utta-lelser en tyngde. Forskningsdeltakerne ga uttrykk for at de kunne identifisere seg med disse eksterne vurdererne”.

ekstern skolevurdering – et hjelpemiddel for skoleledelsen til å komme i gang med skoleutvikling.

hensikten med denne artikkelen er å beskrive hvordan ekstern skolevurdering kan bidra til skole-

utvikling. vi vil først gjøre rede for hva som kjennetegner denne metoden, deretter vil vi peke på

suksessfaktorer og utfordringer ved bruk av modellen.

aV: SoNJa NæSS oG CHriStiN SveStad, StUdeNter ved reKtorUtdaNNiNGeN NtNU

stafett-utveksling

velgeområde

for vurdering

lage glansbilde

innhente og strukturere

informasjon

analysereog gjøre

vurderinger

speiletilbake til

skolen

Modell – Udir.no Tegn på god praksis

skolevurderingsprosessen består av fem trinn:


Rektors prioritering av oppfølging av skolevurderingen, og rektors rolle i å etablere en vilje i kollegiet til å bruke resultatene av skolevurderingen er av betydning (Emstad & Robinson, 2010; Indrebø, 1999). Emstad og Robinson skiller mellom rektorer som bruker resultatene fra skolevurderingen til å engasjere lærerne til å forbedre spesi-fikke aktiviteter og rektorer som bruker resultatene til mer omfattende læring i hele organisasjonen der kollegiet reflekterer sammen om sammenhengen mellom elevresultater og lærernes kva-litet på opplæring og elevvurdering. En rektor eller en skoleledelse som benytter vurderingen til å sette i gang en prosess på skolen som bidrar til kollektiv og profesjonell læring og utvikling, viser en skoleledelse som i hovedsak er opp-tatt av elevenes læring og måloppnåelse (Robinson, Lloyd & Rowe, 2008).

UtfordringerMalvik kommune er en av flere kommu-ner som bruker denne skolevurderings-modellen som en del av kommunens kvalitetsvurderingssystem. Konstituert kommunalsjef i Malvik kommune, Sand-trø, uttaler: ”Det må være en langsiktig plan for vurdering. Det må foregå en prosess på hver skole hvor personalet involveres i valg av vurderingstema og utarbeidelse av glansbilde. Skole-ledelsen må knytte vurderingen opp mot sentrale og lokale forskrifter og satsingsområder. Skoleeier må ligge i forkant og sørge for at skoleledelsen er godt informert om stortingsmeldinger

og andre styringsdokumenter. Skoleeier må ha et blikk mot områder for tilsyn fra fylkesmannen, og reflektere sammen med virksomhetslederne om tilstanden i egen kommune. Dette kan danne grunn-lag for valg av tema for vurdering for noen.

Skoleeier må følge opp og etterspørre hvordan skolen bruker resultatene i videre arbeid.

Det må være en arena for erfaringsde-ling etter ekstern vurdering for skolene. Virksomhetsledermøter er en naturlig arena på ledernivå. Vurderer-korpset må ha kompetanse på det området de skal vurdere. Samarbeid med forsknings-miljø er sentralt.” Dette synet samsvarer med IMTECs rapport om vurderings-metoden.

enkeltkretslæring og dobbelkretslæringEmstad (2012) sier: Læring som ikke stiller spørsmål ved de underliggende normene, betegnes som enkeltkrets-læring. Det vil si det foregår læring som innebærer at organisasjonen korrigerer feil eller en uønsket situasjon uten at de grunnleggende forutsetningene for handlingene undersøkes. Dobbel-

kretslæring finner sted når problemer løses ved først å undersøke og forandre de underliggende variablene for deretter å endre handlingene. De underliggende variablene er de som styrer og driver det vi gjør. Sett i sammenheng med skole-vurdering kan enkeltkretslæring tilsi en instrumentell bruk av skolevurdering. Skolevurderingen benyttes da til å foreta en beslutning om hva man skal endre på, eller til å ta tak i skolens videre arbeid (Weis, 1998).

KonklusjonKonklusjonen vår er at skoleledelsen kan bruke ekstern skolevurdering til å starte en kollektiv læring og utvikling hos personalet. Ekstern skolevurde-ring kan bidra til kvalitetsutvikling i skolene, og samtidig oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vur-derer sin egen virksomhet. Rektor har hovedansvaret for oppfølging av vurde-ringsrapporten. Med krav om helhetlig og pedagogisk ledelse, er det viktig at skoleeier bygger opp kompetanse hos skoleledelsen gjennom veiledning og systematisk oppfølging.

Sonja Næss og Chrsitin Svestad er studenter ved rektorutdanninga på NtNU.

Ny arbeidstidsavtale og økt tidsressurspott

i den nye særavtalen for lærerne som skal gjelde fra kommende skoleår er det

oppgitt to ulike faktorer for beregning av ”tidsressurspott” til personer med

byrdefull arbeidssituasjon. hvilken faktor skal vi benytte og hvordan går vi frem

i forhold til beregning og fordeling av denne særskilte potten?

Tidligere var både elevenes fag- og time-fordeling og lærernes arbeidstidsord-ning bygd opp med basis i ”undervis-ningstimer” på 45 minutter. I de senere år har det vært en tverrpolitisk enighet om å legge til rette for større frihet i organiseringen av elevenes undervis-ning. I den sammenheng er nå elevenes fag- og timefordeling omregnet og opp-gis i klokketimer.

Lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213) forholder seg fortsatt til ”undervisnings-timer” på 45 minutter. For å koordinere lærernes arbeidstidsordning mot elev-enes fag- og timefordeling som er opp-gitt i klokketimer, er det også i lærernes arbeidstidsavtale lagt til rette for bruk klokketimer som grunnlag.

Dette skjedde først i 2010 ved at årsrammene fikk referanse til både ”undervisningstimer” på 45 minutter og ”undervisningstimer” på 60 minut-ter (klokketimer). I den nye arbeids-tidsavtalen er også øvrige faktorer for ressursberegning tilpasset til et beregningsgrunnlag på 60 minutter (klokketimer), eksempelvis ressurs til

kontaktlærer, rådgiver og tidsressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Det vil si at arbeidstidsavtalen nå har referanse til både ”undervisningstimer” à 45 minutter og ”undervisningstimer” à 60 minutter.

Dette er således årsaken til at bestem-melsen om den særskilte tidsressursen til lærere med byrdefull arbeidssituasjon nå har to faktorer. Beregningsgrunn-laget er økt fra 90 til 120 minutter per elev, som tilsvarer 2 x 60 minutter eller 2,67 x 45 minutter. Hvilken faktor man skal benytte er således avhengig av om man lokalt benytter ”undervisnings-timer” à 45 minutter eller ”under-visningstimer à 60 minutter.

Tidsressursen beregnes ved å gange elevantallet ved den enkelte skole med 2 (x 60 minutter) eller 2,67 (x 45 minut-ter). Eksempelvis vil en barneskole med 260 elever få tidsressurs på 70,17 % stil-ling. Dette er beregnet med grunnlag i 260 elever ganget med 2, som gir 520 ”undervisningstimer” à 60 minutter. Ved å dele 520 på årsramme 741 på barnetrinnet og gange med 100 %, får man 70,17 % stilling. Samme resultat får man om man ganger elevantallet 260 med faktoren 2,67 og relaterer dette til årsramme 988 for ”undervisningstimer” à 45 minutter.

Etter SFS 2213 skal denne tidsres-surspotten gå til å redusere undervis-ningstimetallet for lærere som har en byrdefull arbeidssituasjon, slik at disse får lettet sin arbeidssituasjon. Ordlyden

innledningsvis i bestemmelsen tilsier at tidsressursen skal gå til lærere, men i presiseringene om hva ressursen kan benyttes til er det klart at også skole-ledere er omfattet.

Hovedregelen er at ressursen skal benyt-tes til ”å lette lærerens, herunder kon-taktlærer for elever, og/eller skolelede-rens arbeidssituasjon”. Dette innebærer at arbeidsgiver gjennom styringsretten kan bestemme hvem som skal få fordel av denne ressursen, etter at saken er drøftet med tillitsvalgte.

Det er åpnet for at denne særskilte tidsressursen kan benyttes til å øke personaltettheten ved å sette inn ekstra lærer i undervisningstimene, for å lette arbeidssituasjonen på den måten. En slik bruk av ressursen betinger imidler-tid partsenighet.

Det er også åpnet for at tidsressursen kan omfordeles mellom skoler i kommu-nen/fylkeskommunen ved partsenighet. Partsenighet betyr at arbeidsgiver og tillitsvalgte på kommunalt/fylkeskom-munalt nivå må være enige om en slik løsning.

– enkel vei til god informasjon

For Skolelederen

spørrespalten?


elos – skoler med internasjonalt samarbeidtekst: tOrMOd sMedstad

I 2004 ble Elos introdusert. Nederland hadde president-skapet i EU og ønsket å starte et prosjekt der skoler i Europa som arbeidet internasjonalt og vektla det europeiske, ble med. 10 land ble med i det videre arbeidet og søknad ble sendt om å få midler til prosjektet som et Comenius 3-pro-sjekt. Senere har prosjektet vokst, og det er snakk om ca 300 Elos-skoler i Europa.

Over hele Europa er det Elos-skoler, og i 18 land er det nasjonale koordinatorer. I prosjektperioden ble det utarbei-det retningslinjer for å bli anerkjent som Elos-skole, og det ble arrangert seminarer der potensielle skoler kunne møtes (partnerskapskonferanser). Nederland har hele tiden vært foregangslandet, og i Nederland er Elos nærmest et status-symbol som viser at skolen arbeider aktivt internasjonalt og at det er høy kvalitet i undervisningen.

I Norge er det 11 videregående skoler som er godkjente som Elos-skoler. Samtlige av disse skolene vektlegger en internasjonal profil bl.a. ved å ha elevutvekslinger, sam-arbeidspartnere i andre land eller internasjonale klasser. Flere av disse skolene har deltatt på Elos-konferanser og møter. I tillegg møtes skolene i Norge en gang i året for å utveksle erfaringer og ideer om internasjonalt arbeid.

I den videregående skolen forsøker man nå å knytte også yrkesfaglige skoler til nettverket, foreløpig har studiespe-sialiserende vært dominerende. I tillegg er entreprenørskap som metode og middel til å skape en internasjonal skole noe det arbeides med.

– Elos Norge ønsker seg flere interesserte skoler, særlig skoler som har eller vil ha internasjonalt arbeid på yrkesfag-lige program og/eller som bruker entreprenørskap i denne sammenhengen, sier Trond Vågmo ved Askim videregående skole. Han er nasjonal koordinator. Vågmo sier videre at Elos-konseptet gir en oversikt over eventuelt læringsutbytte for elevene og beskriver ulike stadier/grader av måloppnå-else for deltakerne. Denne oversikten er gitt i CFEC (Com-mon Framework for European Competence). CFEC gir en klar og ryddig oversikt over de målene elevene kan nå på en Elos-skole og forbereder dem således på videre studier i inn- og utland.

Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS •

Mal

erha

ugve

ien

20 •

Pb.

645

8 Et

ters

tad

• 06

05 O

slo

Tl

f: 22

08

34 0

0 •

Faks

: 22

08 9

8 80

• s

alg@

bibi

ts.n

o •

ww

w.b

ibits

.no

Vi tror på ÅPENHET!Åpenhet i alle ledd.Åpenhet med brukerne våre.Åpenhet i organisasjonen. Sammen med våre brukere og samarbeidspartnere bruker vi åpenhet for å forme fremtiden. Velkommen i vårt fellesskap!

Med åpenhet skal vi forme fremtiden

MIKROMARC– Bibliotekenes beste venn

eloS-elever i vinteraktivitet

returadresse:skolelederforbundet, Postboks 431 sentrum, 0103 Oslo

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisertkanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. En liste over autoriserte forhandlere finner du på www.smartboard.no/forhandlere

Finn og del undervisningsopplegg: se www.smartskole.no

Alle har valgt

Hva har disse kommunene til felles?

Se hvorfor SMART Board har 87% markedsandel i Norge på www.smartboard.no

Trondheim

Sandnes Drammen

BergenOslo

Ålesund

Sola

Kristiansand

Stavanger

TromsøNannestad

Sør-Varanger

Øvre EikerHalden

Rælingen

Hurdal

Aurskog-Høland

NittedalFredrikstad

Harang

Sogndal

SulaEidsvoll

Sørum

Bø

Sarpsborg

Råde

Volda

Ullensaker

Sunndal

Giske

Alta

Gjerdrum

Nes

Askøy

Randaberg

Selbu

Frogn

Horten

MalvikNorddalØrsta Frogn

Sandefjord

Kragerø

SarpsborgSkien

Larvik

Hvaler

Vaksdal

Os

Lindås

Radøy

Meland

Fusa

Fjell

Samnanger

Aksdal

Andebu

Askim

Brummunddal

Bykle

BrønnøyAskerArendal

Andenes

Farsund

Elverum

Fauske

Flekkefjord

Suldal

Eidfjord

Etnedal

BALESTRAND

Dønna

Evenkjer

EigersundFræna

Etne

Fjaler

Bømlo

Enebakk

Fedje

Fitjar

Flatanger

Flesberg

FlorøVinje

Time

Stange

Fosnavåg

Kvinnherad

Nesset

Froland

Førde

Namsos

Nøtterøy

Lørenskog

Nordre Land

Rana

Ringsaker

VågsøyTjeldsund

*Kilde FutureSource 2012

*

Documents

Skolelederen...Eksamen i videregående skole starter i mai. Det har vært viktig for regjerin-gen å legge til rette for at flest mulig av elevene som er direkte berørt av hendel-sene