SKOLELEDEREN · møtes igjen hos riksmekleren i løpet av mai. Uenighet omkring ny offentlig tjeneste-pensjon var vesentlig del av bruddgrunnlaget, men nylig brudd i dette arbeidet

SKOLELEDERENNr. 4 – mai 2016 • Fagblad for skoleledelse

s. 18

s 8: Vellykket skolebasert kompetanseutvikling

s 12: Elevsentrert skoleledelse

s 18: Kollektiv og faktabasert refleksjon

s. 12s. 8

Skoleutvikling basert på egne data Side 4

/ INNHOLD

s 10 Individuell refleksjon, drøfting i gruppe – og så i plenum var en del av metodikken på PILU.

s 12 Professor Viviane Robinson svarer på spørsmål fra gruppene.

s 15 Praktisk og lærerikt med et virkelighetsnært rollespill om møte i Sikkerhetsrådet.

Leder s 3

Redaktørens tastetrykk s 4

Skoleutvikling basert på egne data s 5Dr Kim Schildkamp er assosiert professor ved Universitet i Twente. Hun har forsket på bruk av lokale data som grunnlag for å ta beslutninger.

Vellykket skolebasert kompetanseutvikling s 8– Vi har sammen lykkes godt med å forløse og synliggjøre erfaringer som finnes i personalet – samt å tilføre lærere og ledere forskningsbasert kunnskap, sier professor Halvor Bjørnsrud om utviklingsprosessen på Rødberg skole.

Praktisk internasjonal lederutdanning s 10Lederutvikling med fokus på ferdighetstrening med kjente internasjonale forelesere.

Elevsentrert skoleledelse s 12Det å fremme og delta i lærernes læringsprosesser går lenger enn til det å bare organisere og bruke profesjonelle utviklingsprogrammer som ressurs, forklarer professor Viviane Robinson.

Få verden inn i klasserommet s 14– Vi tilbyr skolene aktuelle undervisningsopplegg og læringsaktiviteter, tilpasset kompetansemålene, sier Kari Solholm som er generalsekretær i FN-sambandet.

Rollespill: Møte i sikkerhetsrådet s 15I to uker har elevene ved Heltberg forberedt seg til dette rollespillet. De har lest konfliktprofiler og landprofiler og satt seg inn i Syria-konflikten.

Kollektiv og faktabasert refleksjon s 18– Gode skuleeigarar utfordrar og legg lista høgt, seier kommunalsjef Helge Sæterdal i Førde kommune.

På forbundssiden … sist s 20

Spørrespalten s 22

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

(Forsidefoto: shutterstock.com) (Små bilder: T. Smedstad)

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected]

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 00


Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisk AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2014 og

1. halvår 2015: 6445 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338


Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 28.01 09.02 2 03.03 14.03 3 07.04 18.04 4 04.05 18.05 5 08.06 17.06 6 16.08 25.08 7 15.09 27.09 8 13.10 24.10 9 10.11 21.1110 06.12 15.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 4 2016 – 30. årgang

Etter 10 år som forbundsleder og forhandlingsleder er det med stor glede jeg i år – for første gang – fikk oppleve å avslutte oppgjøret i kommunesektoren innen fristen uten å gå veien om mekling. Både i KS-området og Oslo kommune fant partene frem til et forhandlingsresultat de kunne anbefale for sine medlemmer. Dessverre lyktes ikke partene like bra i det statlige oppgjøret der YS, LO og Unio brøt forhandlingene og må møtes igjen hos riksmekleren i løpet av mai. Uenighet omkring ny offentlig tjeneste-pensjon var vesentlig del av bruddgrunnlaget, men nylig brudd i dette arbeidet har skapt usikkerhet også i forhold til meklingen.

I KS-området, som omfatter den aller største delen av våre medlemmer, er det grunn til å si seg ganske fornøyd med resultatet. Selv om vi ikke fikk innfridd krav om at ledere må lønnes vesentlig høyere enn dem de leder, anser vi det som en liten seier at det nå er lagt bedre til rette for at flere av våre medlemmer kan få sin lønn forhandlet lokalt. Vår erfaring er at det er i lokale forhandlinger, ved hjelp av dyktige tillitsvalgte og arbeidsgivere som verdsetter god ledelse, at vi best kan sikre våre medlemmer en god lønnsutvikling. Det blir derfor et satsingsområde i tiden som kommer å bidra til utvikling av lokal lønnspolitikk der god ledelse anerkjennes og verdsettes.

Også når det gjelder utdanningspolitisk område, er våren preget av stor aktivitet på nasjonalt plan. Flere stortingsmeldinger og forslag til lovendringer som berører oppvekst- og opplæringssektoren er lagt frem, og det er liten tvil om at mange av forslagene kan få stor betydning for ledere og ansatte i tiden som kommer.

Stortingsmeldingen «Fag – fordypning – fornyelse» følger opp mange av anbefalingene fra Ludvigsen-utvalget, men har også nye elementer. Ikke overraskende innledes meldingen med regjeringens høye ambisjoner: «Fremtiden for kunnskapsnasjonen Norges skapes i barnehagene og grunnopplæringen. Regjeringens mål er god kvalitet i hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning». Interessant blir det å følge forslaget om de tre tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Det gjenstår også å se om en lykkes med ambisjonen om at formålsparagraf, generell del, prinsipper for opplæringen og nye læreplaner for fag «smeltes sammen» og gir helhet og sammenheng for hele utdanningsløpet. Heldigvis legges det opp til en bred og omfattende prosess for å sikre høy kvalitet og god forankring i hele sektoren, så det er lov å håpe at våre forventninger blir innfridd ...

I kjølvannet av Djupedalutvalgets rapport har mange engasjert seg. I disse dager foreligger flere konkrete forslag til lovendringer av stor betydning for ledere og ansatte. Positivt er det at forslag også omfatter barnehage. Forhåpentligvis vil endringene redusere unødig byråkrati og sette ledere og ansatte bedre i stand til konkret handling for å sikre trygt skolemiljø for alle. «Nulltoleranse for mobbing og krenkelser» må være klar ambisjon for alle skoler og barnehager!

Stortingsmeldingen «Tid for lek og læring» retter sitt fokus på barnehagens betydning for å sikre barn og unge en god start å bygge videre på. Og tidlig innsats er viktig, men det må ikke innebære at skolen flytter inn i barnehagen! Barnehagens tradisjon for læring gjennom lek må ikke bare opprettholdes; mye tyder på at skolen har mye å lære om hvordan barn utvikler seg og lærer gjennom kreativ utfoldelse, utforsking og lek.

Den ferske NOU-en om karriereveiledning gir klare anbefalinger for å sikre de unge bedre rådgivning. Lykkes vi på alle nivå gjennom hele utdanningsløpet er sjansen stor for at alle barn og unge får godt utgangspunkt for å ta kloke valg for fremtiden i tråd med evner, interesser og muligheter for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv!

/ LEDER

4 | 2016 Skolelederen 3

/ REDAKTØRENS TASTETRYKK

Globalisering og mer mangfold i skole og samfunn, gir oss noen spen-nende og kompliserte utfordringer.

Kan den monokulturelle skolen, med målsetting om å assimilere elever med utenlandsk bakgrunn inn én kulturell nasjonal forståelse – ett språk, ett folk og ett felles verdigrunn-lag – føre til mer segregering, diskri-minering og ekskludering? Mye tyder vel på det.

FN har lansert interkulturalitet som et ideal og som et middel for å få til fred og forståelse mellom nasjoner og folkegrupper. Det er et begrep som må ses i sammenheng med etnisk og kul-turelt mangfold og den prosessen som må til for å få til et samspill mellom ulike kulturer. Dette innebærer hand-ling og sosial interaksjon – en utvik-ling som tar utgangspunkt i mang-foldet. Det krever en annen kompe-tanse og en helt annen synsvinkel enn om en har et monokulturelt utgangs-punkt.

Mangfold her lenge vært en realitet i norske skoler. I dagens situasjon i Europa, med økt beskyttelsesbehov og flere flyktninger, vil skole og utdan-ning spille en enda større rolle for å skape muligheter og positive framtids-bilder for alle.

Jeg kom over ei svensk bok som heter Skolledarskap i mångfold av Pirjo Lahdenperä. Gjennom interkul-turell kommunikasjon kan mennesker

bli bevisst sine egne kulturelle begren-singer, skriver hun. Noe å tenke på? Hun påpeker videre at det kreves et gedigent paradigmeskifte om en skal bevege seg fra en monokulturell skole til å ha en interkulturell skole som modell. Og ja, mye vil avhenge av skolelederne, som spiller en nøkkel-rolle i en slik prosess. Det er like selv-følgelig at dette skiftet ikke kan gjen-nomføres av én person eller én ledelse. Mange må involveres og ta ansvar.

En flerkulturell og multietnisk skole byr på rike muligheter til å utvi-kle den interkulturelle kompetansen. En utvikling fra monokulturell til interkulturell skole går selvsagt ikke av seg selv. Lederen må ta på seg ansvaret og se behovet av å lede arbei-det med kompetanseutvikling og virksomhetsutvikling, skriver Pirjo Lahdenperä. Det må utvikles bevisst-het om, forståelse for og kunnskaper om begreper og hendelser som knytter seg til mangfold, integrasjon og fler-språklighet. Så må dette selvsagt få praktiske konsekvenser. Gjennom videre refleksjon og kunnskapstileg-ning vil det forhåpentligvis mani-fistere seg i personlige ferdigheter og holdninger.

Mange skoler og barnehager har jobbet med dette perspektivet en stund – og har lykkes godt. Bra med noen forbilder!

Fra monokulturell til interkulturell?

Om å opprette team med ansvar

for å kartlegge og foreslå

endringer basert på lokale data.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Dr Kim Schildkamp er assosiert profes-sor ved Universitet i Twente, Neder-land. Hun har forsket på bruk av lokale data som grunnlag for å ta beslut-ninger. Schildkamp holdt foredrag på Nordiska Skolledarkongressen i Gøte-borg i mars.

Kartleggingsteam– I skolen står vi daglig overfor en vur-dering av kvaliteten på undervisningen. Vi står i fare for å ta for raske beslutnin-ger vedrørende endring – beslutninger som baserer seg på intuisjon og anta-kelser – heller enn på fakta. Da står vi i fare for å ta beslutninger som ikke for-bedrer kvaliteten. Vi har en mengde data som vi må gjøre om til informasjon for at den skal være til hjelp i skoleut-viklingen. Vi vet at et databasert beslut-ningsgrunnlag kan føre til utvikling, sa Schildkamp.

Så hvor skal vi starte? Mengden av

Skoleutvikling basert på egne data

/ BILDET

Skolelederen 4 | 2016 4

/ VIRKSOMHETSLEDERS FAVORITTER

navn: Tuva Enger stilling: Virksomhetsleder skole skoleeier: Larvik kommuneantall skoler i kommunen: 19 grunnskoler og Verdensmesteren, en introduksjonsskole for minoritets-språklige barn i grunnskolealder

Hva er din viktigste egenskap som leder?Det er viktig å satse på gode medarbeidere. Den beste kompetansen er utenfor eget hode var det en klok person som sa, og flere hoder tenker bedre enn ett pleier jeg å si. Videre er det viktig og ikke prøve å gjøre alt på en gang.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt skoleleder?Å være ærlig, lytte og bli kjent med det nye stedet, finne det som fungerer bra og bruke det videre. Sette et langsiktig mål og flere små milepæler, det motiverer.

Hva er en skoleleders viktigste egenskaper?Sette klare mål og holde fast selv om det kan være krevende. Å gi trygghet ved å være tydelig.Det er elevenes læring vi er til for. Det må være målet med arbeidet.Det gjelder om man er lærer, rektor eller skoleeier.

Hvis du selv fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?Jeg husker fremdeles mange av mine lærere. Det er gode minner om mennesker som hadde forventninger til oss elever og som utstrålte at vi betydde noe for dem. En favorittdag for meg bør bestå av aktivitet og læring. Det kunne vært matematikk og naturfag – for-søk med morsomme eksperimenter og gode forklaringer. Lærere med fortellerevner er gull verdt.

Hvilken bok er du glad for at du har lest?Det er ikke så lett og bare å velge en bok, men den siste jeg har lest som jeg er veldig fornøyd med er «Elevsentrert skoleledelse» av Vivian Robinson

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?På denne tida av året gjelder det å lytte til fuglesangen! Jeg liker å høre på gode melodier med norsk tekst.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Da serverer jeg laks fra Numedalslågen med tilbehør litt avhengig av årstiden. Det er godt!

data er jo overveldende! Jo, vi må foku-sere på hvilket problem vi ønsker å gjøre noe med.

– Den informasjonen som finnes på skolen skal ikke bare brukes til ekstern sjekk og ansvarliggjøring. Den kan også brukes internt for å forbedre undervis-ningen. Dette gjøres i alt for liten grad, mener Schildkamp.

Dr. Schildkamp har utviklet en spe-siell metode for et systematisk arbeid

med kartleggingsteam (data teams) – og hvordan skolene kan bruke dette i sitt forbedringsarbeid. Hun sier vi trenger en mer grunnleggende forståelse for hvordan vi kan øke effektiviteten i bruk av lokale data i vår profesjonelle utvik-ling. Schildkamp har også gjennomført en studie basert på forsøk i Nederland og Sverige.

Skolene blir holdt mer og mer ansvar-lige for den utdanningen de gir elevene, derfor har data-baserte beslutninger blitt stadig viktigere. «Data» betyr i denne sammenheng informasjon som er systematisk samlet inn og organisert for å vise noen aspekter ved skolegangen. Det kan være en hvilken som helst rele-vant informasjon – hentet både fra kvalitative og kvantitative analyser.

Hva er data-team?Et data-team eller kartleggingsgruppe består av 6–8 lærere og representant(er) for skoleledelsen. Disse skal samarbeide om å løse et bestemt pedagogisk pro-blem ved sin skole – ved hjelp av en strukturert tilnærming. Prosedyren de skal arbeide etter inkluderer et sett med retningslinjer og gjerne med en ekstern tilrettelegger/coach fra universitet/høy-

Skoleutvikling basert på egne data

(foto: T. Smedstad)

/ BILDET

skole. – Samarbeid rundt bruk av data bringer fokus til samtalene og åpner for en fruktbar utveksling av ideer og stra-tegier, forklarer Schildkamp.

Data-teamene kan betraktes som en form for faglig utvikling – med det endelige målet å bidra til skolens for-bedring og utvikling. En må regne med at prosessen går over to år.

MetodenFørste steg er å definere hvilket problem-område en vil arbeide med og hvilket mål teamet skal sette for sitt arbeid? Temaene kan være mange; elevenes resultater i et spesielt fag, eksamens-

– Den informasjonen som finnes på skolen skal ikke bare brukes til ekstern sjekk og ansvarliggjøring. Den kan også brukes internt for å forbedre undervisningen. Dette gjøres i alt for liten grad, mener dr Kim Schildkamp.


resultater, klasseklima eller andre peda-gogiske eller sosiale problemer.

Neste steg er å formulere en hypotese. La ideer komme fritt på bordet, snakk med kolleger, sett opp lister … Så må en vurdere aktuelle hypoteser. Hvilke fak-torer kan vi og skolen influere på? Hvil-ken årsak tror kollegene ligger under problemene? Finner vi noe i forsknin-gen om dette? Teamet må så formulere en konkret og målbar hypotese.

Schildkamp har gjennomført en stu-die av arbeid med datateam i Sverige og Nederland. Eksempel på hypoteser fra disse to landene er: Mange elever mis-lykkes fordi læringsmålene ikke presen-teres på en tydelig måte i begynnelsen av timen (NL). Synlige voksne i fri-minuttene gjør at elevene føler seg tryggere (S).

Så må teamet foreta en nøyere inn-samling av data for å teste ut hypote-sene. Flere typer data kan brukes, for eksempel intervjuer, vurderingsdata og

eksamensrapporter … Dataene må kva-litetssjekkes: Er de pålitelige? Sier de noe om det vi skal måle?

Neste steg er å analysere data. Det kan som sagt dreie seg om både kvalita-tive og kvantitative data. Det kan være en kvalitativ vurdering av intervjuer og observasjoner. Det kan være statistisk materiale. Begynn med det enkle, er Schildkamps oppfordring.

Så kommer en til tolkning og kon-klusjoner. Hvis hypotesene viser seg ikke å holde mål, må en prøve ut nye. Ta et steg tilbake, hvilket inkluderer en vurdering av om en må samle inn nye data. Hvis hypotesene stemmer, er det på tide å trekke en konklusjon basert på de innsamlede dataene.

Teamet beskriver deretter de til takene som er nødvendige – og lager en plan for hvordan disse skal implementeres. Det må avgjøres hvem som skal være ansvarlig for gjennomføringen av til-takene og hvilke ressurser som er tilgjen-

gelig. Datateamet følger opp tiltakene og setter frister og vurderer effektivite-ten av gjennomførte handlinger.

EvalueringSchildkamp har i sin undersøkelse fulgt 32 datateam. Her ble for eksempel 33 hypoteser godkjent – og 45 hypoteser forkastet.

I eksemplene fra Nederland og Sve-rige som er nevnt over, kom de fram til at de skulle endre presentasjons formen og benytte seg av mer tilbakemelding (NL). For å bedre sikkerheten og trygg-het hos elevene skulle de ha flere voksne på områder der elevene følte seg utryg-ge. (S).

Evaluering hører med. Er tiltakene effektive? Er målene nådd? Er proble-met løst? Har alle fulgt opp det som var planlagt? For å evaluere handlinger må nye data hentes inn. Denne prosessen fortsetter til prioriteringene er oppfylt og målene er nådd.

Hva med familien hvis en inntekt faller bort?

A13_

0445

/01.

2016

De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet.

Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot:

• Hvis du faller fra• Hvis du blir ufør• Hvis du blir sagt opp eller syk

Som medlem av Skolelederforbundet får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.

Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys


Har dere kontroll på undervisningskompetansenpå din skole?

Ba

sert på

mer enn

erfaring15 års

Visma SmartSkill AS • Bredmyra 4 • 1739 Borgenhaugen

[email protected] • www.visma.no/smartskill

• Automatisk beregning av riktige stillingskoder

• Oversikt over undervisningskompetansen på individ-, skole- og kommunenivå

• Grunnlag for drøftinger om kompetanseutvikling med tillitsvalgte

• Utgangspunkt for kompetanseutvikling

• Oversikt over kompetanse som nyrekrutterte lærere bør ha

• Oversikt over kompetansetap som følge av pensjonsavgang

Visma kan bidra til å gi deg svarene du trenger

Som du kjenner til, stiller nå myndighetene

kompetansekrav til alle skoler, og alle skoleeiere

må prioritere videreutdanning av lærere. Dette

kravet intensiveres og er nå høyt på agendaen på

de fleste skoler. Kompetansenøkkelen gir deg:

For mer informasjon ta kontakt med oss [email protected]

Kompetansenøkkelen_Skolelederen_annonse_180x260.indd 1 03/03/16 10:31

– Vi har sammen lykkes godt med å forløse og synliggjøre erfaringer som finnes i personalet

– samt å tilføre lærere og ledere forskningsbasert kunnskap, sier professor Halvor Bjørnsrud om

utviklingsprosessen på Rødberg skole.


Vi har samlet de involverte i partnerskapet for utvikling på Rødberg skole. Det har vært en del av satsingen Ung-domstrinn i utvikling. Vi sit-ter rundt bordet med rektor Torunn-Helene Bakka, res-surslærer Hege Weseth, utviklingsveileder Bente Gran-berg (Buskerud) og professor Halvor Bjørnsrud fra Høg-skolen i Sørøst-Norge.

Etter hvert som praten går, slår det meg at de som sitter her har stor grad av anerkjen-nelse og respekt for hver-andres roller i dette utvik-lingsarbeidet. Det kommer tydelig fram.

– I den andre delrappor-ten fra NIFU om skolebasert kompetanseutvikling påpe-kes det blant annet at rollen til utviklingsveiledere og ressurslærere kan oppleves som uklar. Vi har hatt stor tro på at deltakerne må finne rol-lene selv; rollene blir laget av

de som er med. I arbeidet på Rødberg skole har det vært ansvarsfulle likeverdige del-takere med ulike roller og oppgaver, men alle har dratt i samme retning. Derfor har vi lykkes så godt med å for-løse og synliggjøre erfaringer som allerede finnes i perso-nalet – samt å tilrettelegge forskningsbasert kunnskap for drøfting og valg av prak-tiske løsninger, sier professor Halvor Bjørnsrud. Han har vært høgskolens representant som veileder.

PraksisnærtRødberg skole ligger i Nore og Uvdal kommune i Buske-rud. Skolen har litt over 200 elever, omtrent 100 på ung-domstrinnet. – Det var viktig at hele skolen ble med i ut viklingsarbeidet, selv om overskriften var Ungdomstrinn i utvikling, slår rektor Torunn-Helene Bakka fast.

Tidligere har alle lærerne i kommunen deltatt på et stu-die i tilpasset opplæring og inkludering. Her samarbei-det de med det som da het Høgskolen i Vestfold – og nevnte Bjørnsrud. Mange hadde lyst til å fortsette med aksjonslæring. Det falt natur-lig å søke om å få være med på pulje 2 i skolebasert kom-petanseutvikling.

Mer praktisk og variert undervisningDet ble utviklingsveileder Bente Granbergs oppgave å presentere prosjektet og være med på første møte på sko-len. Hun fortalte blant annet om intensjonen med sat-singen og viste hvilke ressur-ser som finnes på Utdan-nings direktoratets nettsider. Lærerne og skoleledelsen ønsket å videreutvikle klas-seledelse for mer praktisk og variert undervisning som

overordnet tema. Granbergs informasjon ble rettet mot dette.

Det har også vært Gran-bergs oppgave å holde kon-takt med skolens ressurslærer og tilrettelegge lærende res-sursnettverk for fylkets res-surslærere. Hun var også bindeleddet mot Høgskolen i Sørøst-Norge.

Skolen utlyste stillingen som ressurslærer internt og valget falt på Hege Weseth. Det var tydeligvis et godt valg – alle i gruppa roser hen-nes engasjerte og gode inn-sats. – Jeg synes det er viktig å drive utviklingsarbeid og bidrar gjerne med å spre gode ressurser fra Utdan-ningsdirektoratet og de nasjonale sentrene sine nett-sider. Vi må ta utgangspunkt i det som allerede gjøres på arbeidsplassen. Jeg har vært her noen år og kjenner kultu-ren. En må nok føle seg fram

Vellykket skolebasert kompetanseutvikling

– God intern ledelse av prosjekt er viktig, men det er også viktig med kunnskap og veiledning utenfra. Ressurslærer Hege Weseth, professor Halvor Bjørnsrud, utviklingsveileder Bente Granberg og rektor Torunn-Helene Bakka er samlet på Rødberg skole.


litt og passe på at en har rela-sjon til alle. Trå litt varlig og bygge på de som er interes-sert, sier Weseth.

Ressurslæreren er også med i styringsgruppa (plan-gruppa) på skolen.

Bedre delingskultur– Veiledningen fra Høgsko-len har fungert bra fordi ledelse og ressurslærer har stått på. Skolen har faglig dyktige lærere. Vi har bygget på lærernes erfaringer og deres ønsker. Vi hadde inn-ledningsvis en innføring i ITP-modellen. Her hadde veilederne bedt skolen utar-beide tre spørsmål som de skulle reflektere over indivi-duelt, i team og dernest i plenum.

Spørsmålene som ble utformet var: Hva legger du/dere i begrepet praktisk undervisning? Hvorfor er dette viktig for elevens læringsutbytte? Hva ønsker du/dere å bli bedre til når det gjelder praktisk undervis-ning? Bjørnsrud mener de traff noe med ITP- arbeids-måten; lærerne ble interes-serte og jobba godt. Det ble uttrykt sterk vilje til å få til en bedre delingskultur. – Hen-sikten var å reflektere over skolens samlede kunnskap, holdning og ferdigheter når det gjaldt å handle og tilret-telegge for elevene og samar-beide om det valgte tema om klasseledelse.

Ressurslærer Hege Weseth bekrefter at temaet traff i forhold til det praksisnære. – Det var litt uvant å lese artikler og skrive ned reflek-sjoner hver for oss. Lærerne ble delt inn i grupper på tvers

av team og fag og klassetrinn. Alle la fram et opplegg og alle sto fram. Vi fikk se hver-andres styrker. Det ble delt opplegg og laget en idébank på Fronter – med egenutvik-let mal og mappestruktur. Her ligger det nå 50 opplegg – både faglige og opplegg rundt sosiale ferdigheter.

Det kan også nevnes at det i prosessen har det også vært holdt seminar om lesing/skriving ved Kåre Kverndok-ken.

Alle rundt bordet er enige om at det er viktig med intern ledelse av prosjekt, men at det også er viktig å få inn kunnskap utenfra etter behov. I denne sammenheng må skolen ha en god bestil-lerkompetanse.

Med sitt blikk utenfra har Granberg merket at skolen har kommet raskt i gang med organisasjonsanalyse i forbin-delse med nytt utviklings-arbeid; denne gang å videre-utvikle Vurdering for læring ved å ha fokus på elevmed-virkning. – Her er det god beredskap og et tryggere personale som setter i gang, sier hun.

Større bevissthetRektor Bakka merker i med-arbeidersamtaler at det har blitt en større bevissthet og ettertanke rundt pedagogiske spørsmål. Arbeidsmåten med individuell refleksjon, skri-ving og refleksjon i fellesskap er nyttig å bruke videre. Hun mener også at skolen har blitt mer åpen for innsyn og bidrag utenfra gjennom det arbeidet de har gjennomført. Det skjer også en sterkere grad av felles planlegging.

Bakka og Weseth sier at lærerne har begynt med lærervandring og hospitering hos hverandre. – Det er nyt-tig å se hverandre i praksis-feltet, du blir tryggere på det du gjør, sier Weseth.

Ledelsen gjennomfører også skolevandring. Alle får besøk i løpet av et halvår – med tilbakemelding i etter-kant. – I førsten var det slik at vi følte at vi måtte ha et «gullopplegg» når ledelsen kom for å observere. Nå har det blitt en del av hverdagen, forklarer Weseth.

Bakka tilføyer at hun synes det er viktig at ledelsen er tettere på praksisfeltet og

at lærere og ledelse bringes tettere sammen gjennom skolevandring. – Jeg obser-verer stolthet. Det er mange dyktige lærere, og det skjer mye god undervisning. Eleven blir også vant til å få besøk i klassen.

Skolen har for øvrig utar-beidet felles referanserammer for både lærere, assistenter, ledere og elever.

Rektor Bakka vil gjerne framheve det gode nettverket de har i skolene i Numedal. Her får man tips og ideer! Og mange har vært nysgjerrige på den utviklingsprosessen som har skjedd på Rødberg skole.

Illfoto: shutterstock.com

Styrk din kompetanse i arbeid med barn, ungdom og voksne med minoritetsspråklig/tospråklig bakgrunn.

Kurset går over to semestre.

www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED1360

Søknadsfrist 1. juni

Flerkulturell pedagogikk –

Oppstart høst 2016 med fire samlinger over to dager

videreutdanning (30 stp)



Både KS-konsulent og Stiftelsen IMTEC er involvert i rektorskolen. Nå har de utviklet et tilbud sammen, med mer fokus på ferdighetstrening. – Rek-torskolen har også ferdighetstrening, men blant annet på grunn av studie-poeng må den akademiske dimensjonen ha en større plass. Vi ønsket å tilby et lederutviklingskurs der ferdighetstre-ning var sentralt, sier senior-rådgiver Dag Langfjæran i KS-konsulent. Det var han og Tore Skandsen i IMTEC som fikk ideen til Praktisk internasjonal lederutvikling (PILU). De gikk sammen med Dag Njaa Isene i DNIakademi – og la opp til et kurs med 4 samlinger over i alt 14 dager. De ville samtidig ha med de beste internasjonale skoleforskerne på laget. Det fikk de.

Med de besteVi fikk være tilstede en av dagene på samlingen i midten av april der professor Viviane Robinson fra New Zealand tok for seg to av dimensjonene i sin egen modell om elevsentrert ledelse; nemlig det å forsikre seg om kvaliteten på undervisningen og det å lede lærernes læring og utvikling (se egen artikkel).

Arbeidsmåten på PILU er slik at det mellom hver teoriøkt blir satt av tid til refleksjon – drøfting i grupper og spørs-mål og kommentarer i plenum. Eksem-pel på drøftingsoppgaver kan være: Hvilke innvendinger tror du du vil møte hvis du reiser spørsmål om felles under-visningsrammeverk og sterkere profesjo-nelle læringsfellesskap på egen skole? Hva vil du konkret svare for å forsvare denne modellen?

På slutten av den dagen vi var til stede fikk deltakerne samle seg i sine kommu-negrupper og stille tre spørsmål om ting de strevde med i samtale med Dr. Viviane

Robinson. Hun svarte meget poengtert og konstruktivt på dette. De andre grup-pene fikk lytte – og stille oppklarende spørsmål etterpå. Ei nyttig økt!

Tidligere har altså professor Louise Stoll vært med for å snakke om profe-sjonelle lærende fellesskap og professor Andy Hargreaves har snakket om den profesjonelle kapital og profesjonsutvik-ling. Hvordan kan vi heve kvaliteten på den kollektive kapasitet?

– Vi har bestilt et tema fra disse for-skerne og bedt om at det bygges opp slik at det er en kort presentasjon av stoff og deretter oppgaver hvor det arbeides etter en spesiell metodikk. Kort fortalt at det først er individuell refleksjon, så bearbeider man refleksjonen i gruppa og bidrar deretter i plenum, forteller Tone Guldahl som er senior-rådgiver i IMTEC.

Litt av et lag, dette! Alle forskerne har gitt anledning til personlig oppfølging i gruppearbeid. Det er jo ikke ofte man får en eksklusiv anledning til å drøfte sentrale ledelsetemaer med noen av ver-dens fremste skolefors kere!

Praktisk ledertrening– Vi har vektlagt den praktiske ledertre-ningen ved alle modulene. Øvelsene skal oppfordre til fornyelse og kreativitet, de skal være praksisnære og meningsfylte, påpeker Langfjæran.

Vi leser av programmet for samlin-gene at det har vært innslag som kines-tetisk gruppeprosess utendørs og forum-spill. Disse innslagene er det Dag Njaa Isene som står for; han er skuespiller og lederutvikler. Dette innebærer en annen vinkling på lederutvikling – der fysisk arbeid med skuespillerteknikker brukes

PRAKTISK INTERNASJONAL LEDERUTVIKLING

Hva sier du til å ha professorene Louise Stoll, Andy Hargreaves og Viviane Robinson som forelesere

og veiledere på lederutviklingskurs?

– Vi ønsker å tilby et lederutviklingskurs der ferdighetstrening er sentralt, sier Tone Guldahl (Siftelsen IMTEC), Dag Njaa Isene (DNIakademi), Dag Langfjæran og Jørn-Arild Mikkelsen (KS Konsulent.) Her er sitter de sammen med professor Viviane Robinson som ledet en av kursdagene.


PRAKTISK INTERNASJONAL LEDERUTVIKLING

for å utvikle lederatferd. Man flytter seg ut av den vanlige måten å lære på.

Andre temaer, som representanter fra KS konsulent og IMTEC tar seg av, er blant annet entusiasme for endring og kunnskapsbygging i lærende team. Loggføring med individuell refleksjon hører med. Hvordan vil du anvende det du har lært i egen kontekst. – Verktøyene vi bruker kan man anvende i egen prak-sis – sammen med de som du leder, sier Guldahl og Langfjæran. De forteller at en gjennomgående arbeidsmetode i kur-set er KTC.

Hva er KTC?KTC står for kollega – team – coaching. Det er en metode hvor man systematisk gir hverandre tilbakemeldinger på egne utfordringer i et team eller en gruppe. Her får man prøve seg i forskjellige rol-ler; aktør, coach, prosessleder og obser-vatør. Det er aktøren som får ta opp sin sak og beskrive hva han/hun lykkes eller ikke lykkes med. På hver samling har lederne i oppgave å ha med seg en reell lederutfordring. Relasjoner og målset-ting hører med i beskrivelsen. Modera-toren leder gruppa og skaper et klima av åpenhet. Vedkommende skal også være coach – ved siden av å passe tida og at alle skal få komme til orde. Obser-vatøren skal gi tilbakemelding på proses-sens dynamikk og er også coach.

Det følges et bestemt tidsskjema og bestemte faser i arbeidet. Aktørens pre-sentasjon skal ta omtrent fem minutter. Det settes av tilsvarende tid til oppkla-ringsspørsmål. Så er det et resonansrom på et kvarter der coachene diskuterer aktørens utfordring. Aktøren snur seg vekk og noterer. Det sjekkes ut at det er en felles forståelse av utfordringen. Der-etter blir det idéverksted hvor coachene skal finne løsninger på aktørens utfordringer. Aktøren får så kommentere forslagene fra coachene. Til slutt er det en prosessvurdering.

– Denne arbeidsformen bidrar til å aktivere alternative løsningsforslag, sier Guldahl. – Deltakerne blir utfordret og mottar sparring på egne tanker, egen forståelse og videre personlig og faglig utvikling i faste grupper. De får også trent på ulike ferdigheter i de forskjel-lige rollene i KTC.

DeltakereI denne runden har det vært 29 delta-kere på kurset. – Det er optimalt hvis skolesjefen deltar sammen med alle rektorene – og at de møter som ei felles gruppe. Det er nemlig lagt opp til aksjonslæring mellom samlingene, og da er det fruktbart å jobbe som et kollektiv, forklarer Langfjæran.

Det er noen kommuner som har fått til dette på denne kursrekken, mens

andre stiller med kommunalsjef og noen skoleledere. Fra en kommune er det representanter for skoleeier. Det er et omfattende kurs – og relativt dyrt. Del-takerne har kunnet søke OU-midler, og har fått dekket noe over halvparten av kostnadene gjennom dette.

Det starter nytt kurs i september. Grensen vil være på 50 deltakere. – Det er viktig at det ikke blir for mange i for-hold til den personlige oppfølgingen som vi ønsker å legge opp til. Bortsett fra Robinson, som vil erstattes av dr Avis Glaze fra Ontario, vil de to andre for-skerne være med på neste PILU.

Og deltakerne har vært fornøyde! Dette er hva rektor Anne Kristin Løseth fra Fræna skrev: – PILU tilbyr en kurs-form, der du må være pålogget hele tiden. Faglig innhold har høy kvalitet, og har så langt variert mellom ulike verktøy å bruke i pedagogisk utviklings-tid, forelesninger, presentasjon av teo-rier, utfordringer i ulike gruppesammen-setninger og egne refleksjonsnotat. Foreleserne har høy faglig kvalitet, og utfordrer min skolelederfunksjon på en inspirerende og motiverende måte. Jeg er glad for at alle skolelederne i min kommune fikk muligheten til å delta i dette.

Det ble mange gode gruppediskusjoner under kurset.


Hva er, etter din mening, de viktigste drivkreftene eller hindringene for å gjennomføre elevsentrert skoleledelse, spurte Viviane Robinson ved starten av sitt foredrag på Praktisk internasjonal lederutvikling (PILU) på Klækken hotell (se artikkel på foregående side).

Deltakerne tok utfordringen og stilte blant annet spørsmål om lærernes auto-nomi.

Til dette kommenterte Robinson blant annet at autonomi i seg selv ikke har noen effekt på elevenes læring. En lærer kan ikke insistere på å ha sin egen undervisningsstil og få være i fred. Du er offentlig ansatt og ansvarlig for å oppnå resultater; da må du vite hvilken effekt du har på elevenes læring. Du må delta i samarbeid om implementeringen av et felles pensum og være med å sikre at kvaliteten er jevnt god over hele skolen.

– Et felles undervisningsrammeverk, der lærerne sørger for at elever på samme klassetrinn får lik tilgang til faginnhold og hvor undervisningsstra-tegier og evalueringer er koordinert mellom trinn, er viktig. Lærere utvikler sterkere profesjonelle læringsfellesskap når de har en felles tilnærming til under-visning og læring, svarte Robinson.

Det ble satt av tid til refleksjon med utgangspunkt i aktivitetsspørsmål mel-lom hver teoriøkt. Først fikk man tid til individuell refleksjon, diskusjon i grup-per og så framlegg i plenum. Dialog og kommentarer ble en viktig del av dagen – med en engasjert Robinson som bidragsyter i drøftingene.

Det er elevenes læring som tellerDenne gangen ville Robinson fokusere på to av dimensjonene i sin modell for elevsentrert skoleledelse. (Vi har tidli-gere skrevet om disse dimensjonene i Skolelederen – se nr 8/13 og 9/13.) Det var dimensjon 3 og 4 – det å forsikre seg om kvaliteten på undervisningen og det å lede lærernes læring og utvikling. Modellen består, som mange vil kjenne til, av fem ledelsesdimensjoner som påvirker høy kvalitet på undervisning og læring. Utfordringen for ledere er å fokusere på elevenes læring og å holde fast ved det fokuset når de står overfor mange distraksjoner!

Kunnskapene og ferdighetene som trengs for å engasjere seg i de fem dimensjonene, er beskrevet i tre omfat-

tende lederferdigheter: anvende relevant kunnskap, løse komplekse problemer og bygge tillitsrelasjoner.

Robinson minte først om at det ikke bare er skoleinterne faktorer som teller. Skolen er en viktig faktor i nærmiljøet; å skape engasjement for elevenes aka-demiske og sosiale utvikling kan påvir-ke utbyttet elevene har. Særlig viktig er det å skape forståelse i foreldregruppa for skolens muligheter og rolle. – Støtt familienes arbeid i å støtte sine barn!

Å forsikre seg om kvaliteten på undervisningenDet er kanskje rundt 90 % av skolens budsjett som går til lønninger. Det er vel anvendt ledelsestid å få best mulig kvalitet ut av disse 90 %! Den beste res-

Elevsentrert skoleledelse

Det å fremme og delta i lærernes læringsprosesser går lenger enn til det å bare organisere og bruke

profesjonelle utviklingsprogrammer som ressurs, forklarer professor Viviane Robinson.


Professor Viviane Robinson ledet en av kursdagene på Praktisk internasjonal lederutvikling.


sursen du har i å heve kvaliteten på undervisningen er ditt eget engasjement som leder i lærernes læring. Dersom en observerer klasser, kan en se at det går mye tid til spille hos mange elever som er uinteresserte eller ikke lykkes i læringsprosessen. – Kvalitetsundervis-ning utvikles gjennom sykluser av undersøkelser og handlinger som er utformet for å øke undervisningens påvirkning på elevenes engasjement og læringsresultat, sa Robinson.

Det er viktig ikke å blande aktivitet og læringsmål! Et besøk på en brannsta-sjon, for eksempel, er en aktivitet som ikke sier noe om hva elevene skal lære. Det må være en planlagt sammenheng mellom aktiviteten, ressursbruk og vur-dering med elevenes læringsutbytte.

Hvordan skal ledere så undersøke undervisningskvaliteten? Det er noen spørsmål som er naturlig å stille til lærerne når det gjelder elevenes utbytte av undervisningen. Hva har du planlagt at elevene skal lære i denne timen/undervisningsøkta? Hvorfor er dette viktig for disse elevene nå?

På høytpresterende skoler er det aktivt lederengasjement i forhold til klasse-romsobservasjon og påfølgende tilbake-melding – og et sterkt fokus på at perso-nalet systematisk følger med på elevenes framgang. Det gjelder å bygge en kultur som jevnlig benytter seg av evidens-baserte undersøkelser. Du må skaffe deg kunnskap om hva som virker og gir best læring! Det må etableres rutiner for å samarbeide og tolke evalueringsdata.

Når det gjelder kognitive aspekt ved læringen, må en spørre om elevene har hatt fokus på de store og underliggende ideene i undervisningstema. Hva vet du som lærer om hva elevene har forstått? Hva med de som ikke har forstått alt;

hva vil du gjøre med det? – Kognitivt engasjement kan best vurderes ved å spørre elevene om hva de prøver å lære seg, og om de kommer til å vite når de har lykkes, påpekte Robinson.

Mange elever har lært mye hjemme, men husk at noen av elevene har sin eneste læringssjanse på skolen! Det er et meget viktig oppdrag å øke deres muligheter for læring.

Å lede lærernes læring og utviklingDenne ledelsesdimensjonen (nr 4) er den som suverent har best effekt på elevenes læring i følge Robinsons metaanalyse. Det å fremme og delta i lærernes læringsprosesser går ut over det å bare organisere og bruke profesjo-nelle utviklingsprogrammer som res-surs. Kraften i denne dimensjonen for-klarer Robinson med; symboleffekten, at ledelsen får mer kunnskap – og der-med økt innflytelse og at ledelsen får økt forståelse for hva som kreves for å oppnå utviklingsmålene.

Robinson framhever fire aspekter ved et profesjonelt læringsmiljø. Hard prio-ritering må til. En leder må redusere konkurrerende initiativ for å unngå en fragmentert og grunn læring. Læring tar tid og plass. Det er viktig at også poli-tikerne forstår at en ikke kan implemen-tere for mange initiativ på en gang. Alle nivåer – fra politikere til elever må være lærende.

Det må videre sikres at det er god sammenheng mellom prosessene og læringsutbyttet. Du må vite hvorfor du skal sette i gang hvilke tiltak – og ha en forskningsbasert begrunnelse for hvor-for. Læringen må være fokusert og dybdelæring er viktig. Du må også ha et bevisst forhold til neste steg i lærings-sekvensen.

Det er ikke et høytfungerende profe-sjonelt læringsmiljø hvis lesing og dis-kusjoner ikke resulterer i handling. Lærersamarbeid må ha sammenheng med elevenes læringsbehov. Et profe-sjonelt læringsmiljø kjennetegnes ved at lærerne kollektivt tar ansvar for elev-enes læring. Det utvikles spesifikke kunnskapsmål og ferdighetsmål for hver læringsøkt, og lærerne bruker formativ vurdering. Testresultater brukes for å se hvilke elever som har behov for ekstra tid og oppfølging – og for å se om elev-ene har lært det man tenkte de skulle lære. På denne måten kan man også forbedre undervisningen.

Robinson viser til at forskningen gir ledere god veiledning om hva som kjen-netegner god læring: å gi bistand ved identifiserte læringsbehov hos lærer og elev, å fokusere på forholdet mellom undervisning og elevresultater, menings-fullt innhold og integrasjon av teori og praksis. Å bruke ekspertise utenfra og sørge for et mangfold av læringsmulig-heter hører også med.

Og sannelig involverte ikke Viviane Robinson seg også i deltakernes læring på slutten av dagen. Gruppene fikk forberede tre spørsmål som var viktig – om temaer de strevde med i forhold til elevsentrert ledelse – i sin egen prak-sis. Femten minutter ble satt av til hver gruppe. De fikk poengterte og kon-struktive svar på sine spørsmål. Også noen spørsmål tilbake. De andre grup-pene satt i halvsirkel rundt den gruppa som «var i ilden» og lyttet. Etterpå kunne alle i ei kort økt kommentere og komme med tilleggsforslag. Ingen tvil om at opplevelsen var både spesiell og nyttig!

Gruppene fikk forberede tre spørsmål til dr Robinson om temaer de strevde med i forhold til elevsentrert ledelse. Femten minutter ble satt av til hver gruppe.


Få verden inn i klasserommet

FN-sambandet jobber for økt kunnskap om FN og internasjonale spørsmål.

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD

FN-sambandet er 70 år i år og har i den anledning tilbud til alle skoler om gratis medlem-skap i 2016. Alle skoler kan bli medlem, og medlemskap koster fem hundre kroner i året. – FN-skolene får blant annet ett gratis besøk fra FN-sambandet i forbindelse med rollespill eller foredrag, ny - hetsbrev og artikler om aktu-elle internasjonale tema, fortrinnsrett på kurs og stu-diebesøk til New York for lærere og reduserte priser på foredrag og skolebesøk, for-teller generalsekretær Kari Solholm.

– Vi tilbyr skolene aktu-elle undervisningsopplegg og læringsaktiviteter, tilpasset kompetansemålene. Vi hjel-per læreren å sette aktuelle internasjonale spørsmål på dagsorden i klasserommet og knytte dem til konkrete læringsmål. Undervisnings-tilbudet skal skape refleksjon og engasjement hos elevene, sier Solholm.

FN-sambandet har for øvrig distriktskontorer over hele landet.

Dere har utviklet et rolle-spill om Syria-konflikten?– Ja. Dette skoleåret engasje-rer ungdom over hele landet seg i løsning av Syriakonflik-ten. FN-sambandet arrange-rer rollespill der elever i både ungdomsskole og videregå-ende skole simulerer en for-handling i Sikkerhetsrådet.

De får prøve seg som diplo-mater for en dag og setter seg grundig inn i de ulike lan-dene sine interesser og ståsted. De skal komme fram til en resolusjon for å få slutt på konflikten i Syria. Erfa-ring viser at deltakelsen ut løser stort engasjement hos ungdommene og gir dem en unik forståelse av hvordan internasjonale forhandlinger foregår og hvordan FN fun-gerer.

Er det mange som benytter seg av dette tilbudet?– FN-rollespillet er vårt mest etterspurte skoletilbud. 7 500 elever over hele landet var med på FN-rollespillet i 2015. FN-sambandet har arrangert rollespill i mer enn 25 år. Ungdommene bruker en uke

på skolen til forberedelser, og i år får de undervisnings-materiell om Syriakrisen fra oss. FN-sambandet tilbyr også rollespill om klima og arbeidsliv.

Vi har også, med støtte fra Kristiansand kommune, utviklet et rollespill om radika-lisering og voldelig ekstre-misme. Det tar utgangspunkt i en forhandling i FNs men-neskerettighetsråd om hvor-dan ekstremisme kan fore-bygges. Det har vært prøvd ut på skoler i Kristiansands-området og fått gode til-bakemeldinger.

Det er mange internasjonale spørsmål å engasjere seg i?– Den internasjonale situa-sjonen, gjør at verden rykker nærmere vår egen hverdag og definerer i stadig større grad hva elevene er opptatt av. Både flyktningkrisen og kli-matrusselen er tema som engasjerer barn og unge. FN-sambandet ønsker å hjelpe læreren med å få til god kunnskapsbasert refleksjon og diskusjoner om disse temaene. Etterspørselen etter

foredrag og undervisnings-tilbud øker.

Vi inviterer også hvert år klasser på alle trinn til å delta i konkurransen om å lage beste digitale skoleavis med et FN-relatert tema. Dette skoleåret er tema flykninger. Arbeidet med tekst, bilder og ulike tekstsjangere gjør at elevene kan belyse temaet fra ulike vinkler og kan jobbe tverrfaglig med stoffet og dekke kompetansemål i mange fag.

Hvilke digitale ressurser kan dere tilby?– FN-sambandet har digitale ressurser der elevene kan hente faktakunnskap om in ternasjonale tema. Globalis.no er den mest brukte og legger til rette for å forstå og tolke statistikk, sammenligne land, forstå internasjonale konflikter og utforske interaktive verdens-kart. Samlet hadde FN-sam-bandets digitale læringsres-surser 2,3 millioner besøk i 2015, sier en fornøyd general-sekretær.

– Våre undervisningstilbud skal skape engasjement og refleksjon hos elevene, sier generalsekretær Kari Solholm i FN-sambandet. (foto: FN-sambandet.)



Det skal være stil og høytide-lighet når det er møte i Sik-kerhetsrådet. Det har elevene i de tre klassene på VG1 på Heltberg videregående skole i Oslo fått beskjed om. Så har da også de fleste pyntet seg; gutta i flotte dresser og jen-tene i kjoler og skjørt. I dag er de diplomater.

I to uker har de forberedt seg til dette rollespillet. De har lest konfliktprofiler og landprofiler og satt seg inn i Syria-konflikten – og hvilke posisjoner de forskjellige landene i Sikkerhetsrådet har. Lærerne har satt dem sammen i grupper som representerer de 15 landene som er medlem her. Elevene er vel kjent med at USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland er faste medlemmer og har veto-rett. De ti andre medlemmene blir valgt av generalforsamlin-

gen for to år om gangen. De vet også at det er det mektig-ste organet i FN.

Riktig prosedyreDet skal foregå som et ordentlig møte i rådet. Stian Bragtvedt fra FN-sambandet er til stede for å lede møtet. Han informerer om prosedy-rene først. Han forteller om vanlig møteform der en holder seg til taleliste og korte debattinnlegg og uformell debatt der rådet kan vedta pause i møtet og snakke med hvem man vil. Dessuten er det tillatt for en person fra hvert land og møtes på gan-gen under møtet. De kan sende lapper med forespørsel til hverandre. Målet er å komme fram til en resolu-sjon. For å kunne fremme en resolusjon må du ha under-skrift fra fem land. For at en resolusjon skal bli vedtatt må den ha 9 stemmer. Det hjel-

per imidlertid ikke hvis ett av de faste medlemmene stem-mer nei.

Møtet blir sattSå starter møtet. Ett og ett land blir høytidelig kalt fram til talestolen for sitt åpnings-foredrag. Landene får ordet i alfabetisk rekkefølge. Syria er også invitert til møtet – uten stemmerett.

Diskusjonen går om bruk av bakkestyrker, sanksjoner og fly og om Assad bør fjer-nes og hvordan man skal fjerne trusselen fra IS. Hvor-vidt en bryter suverenitets-prinsippet er også drøftet. Sikkerhetsrådet ber innimel-lom om uformell møteform for å se om noen av medlems-landene kan samle seg om resolusjonsforslag.

Etter en lengre debatt og mye kontakt mellom landene, ligger det fem resolusjonsfor-slag på møteleders bord. De

nummereres og det stemmes for nummer 1. Faller. Så går de videre til nummer 2. Der-som dette hadde fått flertall på 9 – uten vetostemmer – ville resolusjonen ha gått igjennom og vært forplik-tende for alle FN-land. Slik går det ikke denne gangen. En resolusjon blir nesten vedtatt, men Kina har bestemt seg for å legge ned veto. Ingen resolusjoner får flertall. Møtet heves. Elevene har holdt på i 4 timer.

Bragtvedt tar en kort drøf-ting med elevene om hvordan de opplevde forhandlingene og tautrekkingene om reso-lusjoner. De har fått et godt innblikk i hva som skjer i Sikkerhetsrådet!

Dette er en god lærings-arena!

Maria Alveberg er en av samfunnsfagslærerne og for-teller at de samkjører norsk og samfunnsfag – og at dette

Rollespill med FN-sambandet:

Møte i sikkerhetsrådet

Her holdes det avstemning om resolusjonsforslag i Heltbergs sikkerhetsråd.

Kan elevene på Heltberg videregående komme fram til en resolusjon om Syria-konflikten?


gir dem mulighet til å satse på og jobbe konsentrert med slike prosjekter som dette rollespillet. De har 4 timer

sammenhengende. Lærerne er tydelige på forventninger til elevene, og vurderingskri-teriene er klare. – Det er

viktig at elevene mener noe og at de viser forståelse for situasjonen. Skal vi gjennom-føre et slikt prosjekt er vi avhengige av et tett og godt lærersamarbeid; vi er en engasjert stab! Elevene får mye igjen for å være med på dette, de føler eierskap og ansvar. Det er flerfaglig og konkret læring. Nå skal det etterarbeides.

Vår Eline Larsen synes det har vært morsomt og anner-ledes med dette opplegget hvor tre klasser har vært samlet. Hun er elev i en av klassene og påpeker at man lærer på en annen og praktisk måte i dette rollespillet. – Temaet angår alle land og vi får god innsikt i hva kon-flikten dreier seg om.

Rektor Grethe Nysveen bekrefter at det alltid har vært stor interesse for FN-arbeid på skolen. Skolen er en FN-skole. Skolen er også inspirert av Montesorri-tenkningen som blant annet innebærer å jobbe praktisk, tverrfaglig og helhetlig, og det skulle jo passe bra i forhold til rollespillet og arbeidet vi har vært vitne til.

– Og FN-rollespillet passer godt inn i læreplanene, til-føyer hun.

Skolen har for øvrig 205 elever – med søkere fra hele Oslo.

Her er det Storbritannias representant som holder innlegg. Dirigentene fra FN-sambandet i bakgrunnen.

– Vi lærer på en annen og mer praktisk måte i dette rollespillet, sier Vår Eline Larsen.

Foto

: Shu

tter

stoc

k

UTLYS LEDIGE STILLINGER HER:

Lærerjobb.no

Vi hjelper [email protected]

22 14 23 30

Finn rett kandidat på Lærerjobb.no

D e r k o m p e t a n s e o g k a r r i e r e m ø t e s !

Barnehage

Grunnskole

Videregående

Universitet/Høyskole

Lærerjobb.noSTILLINGSPORTALEN

FOR UTDANNINGSSEKTOREN


Innovativt. Moderne. Møbler for pauser og småprat.AJ Produkter har gjort arbeidsplasser bedre i 40 år, og vi er veldig gode på det vi gjør! Velg mellom over 15 000 flotte produkter til kontor, skole, barnehage, lager og industri på www.ajprodukter.no

Kan brukes både inne og ute

Bygg din egen kombinasjon

Finnes i flere farger

BORD SIMON

4.395,-EKS.MVA

BENK JETLAG

7.895,-EKS.MVA

Førde kommune ligg på topp-plassering på kommunebaro-meteret når det gjeld grunn-skoleresultat. Dei skårar også godt med omsyn til trivsel og har lite mobbing.

Vi tok kontakt med Helge Sæterdal, som er kommunal-sjef for skulesektoren for å høyre om kva dei meiner er viktig for å utvikle skulen. Sæterdal har ikkje mange medhjelparar på eigarnivå, men han er aktiv og pågåande og får utretta mangt, har vi forstått.

Vårt møte finn stad på Sunde skule, og rektor Anne Finsveen Midtbø er med. Ho var tidlegare tilsett hos skule-eigar, no har ho, ved sida av å vere rektor, ei 30 % stilling som konsulent for skuleeigar.

I Førde er det 9 skular og 9 barnehagar. I tillegg har Sæterdal ansvar for PP-tenes-ten og eit norsksenter for innvandrarar. Nok å gjere, med andre ord.

Eit kort blikk tilbakeDet var lite tanke om skule-utvikling tidleg på 90-talet. – Det var mykje snakk om dimensjonering, erindrar Sæterdal. Han blei kommu-nalsjef/skulesjef i 1993. Etter

kvart knytta han kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjor-dane for å få til eit samarbeid om kompetanseheving. Da Kunnkspapsløftet kom, var det på tide å jobbe meir mål-retta med kulturendring i skulen. Sæterdal fekk hjelp utanfrå. Ringer i vann blei samarbeidspartnarar. – Vi har jobba mykje med prosessar og refleksjon i skulane. Rin-ger i vann har gjeve oss gode verktøy og metodar for å utvikle kvalitet. Utvalde læra-rar – pilotar –på kvar skule skulle vere med å drive arbei-det framover.

– Eit felles verdigrunnlag var ein god start for å utvikle eit samarbeidsklima. Dette står vi for! Det blei mange samlingar. Fleire enn rektor må sjølvsagt vere involvert dersom ein skal endre – og om endringane skal få verk-nad i klasserommet. Det blei gjennomførd SWOT-analyser på alle skulane. Alt dei fann ut delte dei med skulesjefen. Skulane blei utfordra. Kan-

skje vi har noko å lære av kvarandre?

Prosjektet gjekk over fire år. Alle skulane har no eigne verdidokument der dei seier noko om elevsyn, læringssyn og samarbeid med foreldra. På veggen på kontoret til rek-tor Midtbø heng det oppslag med kva for forventningar dei einskilde gruppene har til kvarandre.

I 2008 blei Førde kommu-ne nominert til skuleeigar-prisen. Dei blei nummer to.

Eigne tilsyn– Vi starta med skulebesøk i 2006 og utfordra skulane. Korleis var dei til å vurdere si eiga verksemd? Fire av sku-lane «strauk». Dei måtte gjere ei grundigare utgreiing. Nytt besøk om 3 månader. Vi brukte data og resultat og ville at skuleleiinga og lærarar skulle ta inn over seg kva desse viste – og drøfte kva for tiltak dei skulle sette i verk, fortel Midtbø og Sæterdal.

Eit anna mål var at alle skal

ha eit felles kvalitetssystem. Det skal vere like gode tilbod på alle skulane!

Handbok om kvalitetssystemDei har utvikla eit heilskapleg system for evaluering, mål og oppfølging. – Vi måler på resultat, men vi offentleggjer aldri eit skuleresultat. Det fremjar ikkje skuleutvikling, understreker Sæterdal.

I Førde kommune har dei laga ei handbok for Kvalitets-system i Førde-skulen. I til-legg til vekt på tilpassa opp-læring og læringsutbytte for den einskilde elev, har dei også teke med trivselsaspektet og sikring av eit godt lærings-miljø. Her finn du eit ramme-verk for skulane, kartlegging av elevane sitt læringsutbytte, skulebasert vurdering og eit eige kapittel om leiing i Førde skulen.

Det er laga kommunale standardar for ønska kvalitet på ein del sentrale område som er viktig for å sikre den gode skulen. Områda dekker

– Gode skuleeigarar

utfordrar og legg lista

høgt, seier kommunal-

sjef Helge Sæterdal

i Førde kommune. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

– Korleis lærer elevane og korleis kan vi lære av kvarandre? Vi må utfordre, og støtte, for å få endringar i klasserommet, seier rektor Anne Finsveen Midtbø og kommunalsjef Helge Sæterdal.

Kollektiv og faktabasert refleksjon


????????

både læringsmiljø og den grunnleggjande kompetanse som elevane skal tileigne seg. Systematisk kartlegging av elevane sitt læringsutbytte er ein del av kvalitetssystemet. – Det er ein god del kartleg-ging i Førde-skulen, men det er viktig at vi har evidens for dei tiltaka vi sett i verk og ikkje berre synsar, seier Midt-bø. Sæterdal og Midtbø legg sterk vekt på at resultat og kartlegging ikkje skal gjerast for å samanlikna, men som eit grunnlag for utvikling.

Dei bruker også digitale verktøy for å samle og struk-turere opplysningane om den einskilde skulen sine resultat. – Rektor må ha oversikt over resultata i alle fag, meiner Sæterdal.

SkulebesøkPå skulebesøka legg kommu-nalsjefen vekt på at dei skal ha eit kvalitetsutviklingsperspek-tiv. Det er verksemdbasert vurdering i skulen som er overordna tema, korleis sku-len vurderer resultata og kva tiltak som blir sette i verk. Kommunalsjefen ønskjer også å snakke med skulane om vurderingskulturen og korleis elevar og lærarar får tilbakemelding på det arbei-det dei gjer. Han har eit inn-leiande og avsluttande møte med rektor, snakkar med lærarane og har møte med elevrådet om mellom anna elevmedverknad og trivsel.

Andre arenaer for dialog og refleksjon er felles leiar-samlingar med resultatfokus, og medarbeidarsamtalar.

Reflekterande samarbeidsmøtePå skulane bruker dei fellestid for å byggje kollektiv kapasi-tet.

– I etterkant av nasjonale prøver, kartleggingstestar og elevundersøkinga deltek heile personalet i analyse av resul-tata. Etter nasjonale prøver

skriv lærarane ned si vurdering av kva dei meiner bør følgjast opp. Her kjem dei med kon-krete forslag til kva som kan forbetrast, forklarar Midtbø.

Dei har det dei kallar reflekterande samarbeids-møte om resultata. Her vert både organiseringa, tilrette-legginga og gjennomføringa vurdert. – Deretter vurderer vi aktuelle tiltak innanfor desse områda, fortel rektor Midtbø. Ho seier vidare at døme på tiltak kan vere lese-grupper for elevar som skårar lågt og omprioritering slik at enkelte elevar får tettare opp-følging i periodar. – Vi må følgje med på om ein elev er over eller under kritisk grense – og vite kva for tiltak vi sett i gang om han ligg under.

Rektor skriv si oppsum-mering for skulen og kva for tiltak dei prioriterer. Denne går vidare til kommunalsje-fen. – Eg meiner vi må etter-spørje – da følgjer alle opp. Sæterdal legg fram det store bilete for politikarane. Dei har stor tillit til Førde-skulen.

– Korleis lærer elevane og korleis kan vi lære av kvar-andre? Vi må utfordre, og støtte, for å få endringar i klasserommet. Måten vi orga-niserer møta på skulen er viktig. Personalet må møte førebudde og bidra med eigen kompetanse, vurderingar og innspel til gruppa. Vi reflekte-rer i fellesskap både over godt og dårleg resultat, utarbeider forpliktande tiltak og evalu-erer i etterkant, seier Midtbø. Sæterdal legg til at informa-sjonen brukast til å justere fokusområde og til å forbetre undervisninga på felt der ele-vane treng betre ferdigheiter.

Ein av lærarane har kom-mentert kulturendringa i Førdeskulen slik: Den største endringa trur eg har å gjere med at vi brukar resultata vi får ut på ein meir reflektert måte enn tidlegare.

Er du lærer eller skoleleder og ønsker å utvikle deg som veileder?

Høsten 2016 tilbyr ILS følgende videreutdanningsemner

i veiledning

• VEIL4005 Veiledning i skolen 5 studiepoeng

Innføringsemne. Undervisning 26. og 27. august

• VEIL4015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1

10 studiepoeng. Fordypningsemne. Undervisning sep. -nov.

Temaer i studiet

• Veiledning i skolen: etikk og makt, roller, funksjoner, ansvar

• Kunnskaper om og ferdigheter i veiledning, undervisnings-

vurdering, observasjon, analyse, veiledningsmetoder

• Profesjonskunnskap, individuelle og kollektive

læringsprosesser

• FoU-arbeid i didaktisk perspektiv

Studiet gir formell kompetanse i veiledning av lærerstudenter,

nyutdannede lærere og andre kolleger.

Søknadsfrist: 10. juni

Mer informasjon: http://tinyurl.com/veilederutdanningen

VEILEDERUTDANNINGVeiledning og mentoring i lærerprofesjonen


På forbunds– siden sist …

Tema

Hovedtariffoppgjøret 2016 i KS-området

Økonomi avtalt for perioden 2016–2018Som forventet endte en opp med en total ramme på 2,4 % for 2016. Videre har partene forhandlet fram det meste også for 2017, der en har brukt en ramme på 2,2 %. I 2017 er det avsatt 0,9 % til lokale forhandlinger. Merk at det ikke er lokale forhandlinger i kapit-tel 4 i år! Våre medlemmer (ledere) i kapittel 4 får et tillegg på 2,4 % på den enkeltes grunnlønn pr. 1. mai. I 2017 disponeres en ramme på 2,2 % og virk nings tidspunktene er henholdsvis 1. august og 1. september (lokal pott). Dette betyr at nesten to prosent allerede er disponert inn i 2018.

Ny lederhjemmel i kapittel 3 KS presenterte i sitt krav/tilbudsdoku-ment nr 2 en overflytting av alle ledere med enten personal, økonomisk eller pedagogisk ansvar til en ny hjemmel i kapittel 3; § 3.4.3. Det endelige forhand-lingsresultatet slår fast at hjemmelen består, men at overflytting av lederne (inspektørsjiktet, barnehagestyrere, SFO-ledere m.fl.) skal håndteres lokalt. Dette er godt nytt for Skolelederforbun-dets medlemmer! Her blir det en jobb å gjøre for våre tillitsvalgte!

Harmonisering av høyskolegruppeneÅrets forhandlingsprotokoll tegner et nytt garantilønnssystem der høyskole-gruppene harmoniseres (over to år) og alle er nå samlet i ett kapittel 4. Tidli-gere inndeling i B og C er historie. Det er også grunn til å merke seg inndelin-gen i gruppe 1 og gruppe 2. Gruppe to er da ansatte med høyskoleutdanning.

Endringen i lønnssystemet markerer en opprydding og harmonisering av alle kommunalt ansatte. Dette har helt siden 2004 vært en målsetting for KS og etter

dette oppgjøret er langt på vei skolever-ket innlemmet i et samlet avtalesystem for kommunal sektor. Arbeidstidsavta-len (SFS 2213) og kompetanselønn for lærere vil imidlertid ligge fast (enn så lenge …?). Nå er det ikke så mye igjen av skoleverkets detaljerte avtaleverk fra tiden i staten.

PensjonPartene er enig om at pensjon kan tas opp til forhandling dersom en av par-tene krever det. Elementer i ny pen-sjonsordning er nevnt i protokollen uten noen grad av detaljering. Uroen for de statsansatte rundt forhandlingsretten på pensjon kan imidlertid forpurre og muligens utsette forhandlingene om ny pensjon, forhandlinger vi hadde regnet med som sannsynlig i 2017.

Protokollen finner du på vår hjemmeside.

Partene kom fram til en forhandlingsløsning natt til 30. april. Lønnstillegg er avtalt over to år og her er til dels store endringer i Hovedtariffavtalen.

AV: FORHANDLINGSSJEF ÅSMUND JOHANSEN, SKOLELEDERFORBUNDET

Bergenskonferansen 4. november 2016 på Radisson Blu Rryggen Hotell

Tema for årets Bergenskonferanse er

«Skoleledelse i utfordrende tider».Dyktige skoleledere er viktigere enn noen gang! Skolen møter barn og unge med store utfordringer, og skal gi alle elever et trygt, forutsigbart og faglig inspirerende læringsmiljø. Personalet skal ha trygghet og kompetanse til å møte disse utfordringene, og lederne må settes i stand til å lede dette kom-plekse arbeidet. Hvordan ivaretar vi alle elever på en best mulig måte? Hvordan integrere og inkludere alle barn og unge som kommer til landet som asylsøkere og flyktninger?

Dyktige fagfolk fra inn- og utland vil belyse ulike tema til nytte i vårt daglige arbeid. Velkommen til Bergenskonferansen 2016!

Forhandlingene nærmer seg slutten natt til 30. april. Forhandlingssjef Åsmund Johansen og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. (foto: Siv Bjelland)


Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundetinviterer til spennende seminar

For mer info og påmelding: www.seminar.imtec.org/#/glaze

Avis Glaze

På Norgesturnéen fokuserer hun på følgende emner:

Standard PrisFør 15.06.16 2300 krEtter 15.06.16 2900 kr

Medlemmer av SkolelederforbundetFør 15.06.16 1900 krEtter 15.06.16 2200 kr

Mandag 12.09. Scandic Hamar HotellTirsdag 13.09. Oslo KongressenterOnsdag 14.09. Radisson Blu Caledonien, ..........................Kristiansand

Skoleledelse som fremmer like muligheter for alle elever

Avis Glaze er en av Canadas mest profilerte skoleforskere. Hun er kjent for sitt arbeid med lederutvikling, elevenes læringsutbytte og utviklingsarbeid på skole- og systemnivå. Som Ontarios første ”Chief Student Achievement Officer” og som leder og grunnlegger av ”The Literacy and Numeracy Sec-retariat,”, var hun sentral i arbeidet med å bedre elevresultater på skolene i Ontario. Glaze er spesielt opptatt av at elevenes sosiale bakgrunn ikke skal bestemme deres skjebne.

Torsdag 15.09. Clarion Hotel StavangerFredag 16.09. Radisson BLU Royal Hotel Bryggen, ........................Bergen Mandag 19.09. Scandic Parken Hotel, Ålesund

- Utdanning i et globalt perspektiv- Det moralske imperativ- Likeverd, mangfold og inkluderende opplæring- Ferdigheter for det 21. århundre

- Effektive tilnærminger for å oppnå bedre elev- ..resultater for alle elever- ”Character building”- Elevsentrert skoleledelse

MålgruppeSkoleledere, skoleeiere, lærere, lærerutdannere og andre med interesse for utdanningsfeltet.

Du har helt rett i at det har en sammen-heng med utbetalingen av feriepenger.

Ferieloven gir oss arbeidstakere rett til ferie og feriepenger. I motsetning til hva de fleste tror, har vi ikke rett til lønn i ferien. Etter ferielovens regler stanses lønnen i ferien, i stedet mottar vi ferie-penger.

Etter ferieloven opparbeider vi altså ikke rett til feriedager med lønn, men feriepenger som skal erstatte lønnen som faller bort i ferien. Feriepengene er opptjent av lønnsinntekten året før. Arbeidstakere som har 5 uker ferie, opptjener feriepenger etter en sats på 12 %. For arbeidstakere som ikke har gått vesentlig opp i lønn, vil feriepenger etter satsen på 12 % være nok til å dekke lønnsbortfallet i ferien.

For virksomheter med arbeidstakere som lønnes med månedslønn, er det upraktisk å trekke for ferie etter hvert som ferien avvikles. Særlig gjelder dette hvis de ansatte tar ut ferie til forskjellige tider og med ulik lengde. Ferieloven har derfor en bestemmelse som gjør det mulig å avregne feriepengene for alle årets ferie-dagene i juni, slik at månedslønnen kan utbetales som vanlig resten av året, uav-hengig av når den enkelte arbeidstaker tar ferie. Denne muligheten benytter de aller fleste virksomheter seg av.

I praksis innebærer en feriepenge-avregning i juni at arbeidsgiver utbeta-ler vanlig lønn for juni, trekker for alle feriedagene som skal avvikles i løpet av året, og utbetaler alle opptjente ferie-penger.

Lønn for juni - uttrekk for 5 uker ferie + opptjente feriepenger

I en gjennomsnittsmåned er det 26 vir-kedager. 5 uker ferie utgjør 30 virke-dager, altså 4 dager mer enn gjennom-snittsmåneden.

Regnestykket blir da:• Lønn for 26 virkedager – lønn for 30

virkedager + opptjente feriepenger

På lønnsslippen blir gjerne dette reg-nestykket forkortet til

• Opptjente feriepenger – 4/26 måneds- lønn

En forutsetning for å benytte juniavreg-ning er at feriepengene overstiger den lønnen arbeidstaker skulle hatt i ferien (hvis ikke ville arbeidstaker i praksis fått trekk i junilønnen).

Dersom feriepengene utgjør et min-dre beløp enn lønn i ferien, må derfor ferielovens hovedregel benyttes. Ferie-pengene skal da utbetales i tilknytning til hver enkelt ferieuke, mens lønnen stoppes i selve ferieperioden.

For ordens skyld minner vi om ord-ningen med full lønn i ferien til nyut-dannede lærere og de som har vært i studiepermisjon.

Spørrespalten?

Hvorfor står det minus 4/26 månedslønn på lønnsslippen i juni?

Dette spørsmålet får jeg hvert år fra mine medarbeidere, og hvert år svarer jeg litt ullent at lønningskontoret har sagt at det har sammenheng med utbetalingen av feriepenger, og at det står det samme på alle lønnsslipper. Har dere en bedre forklaring?

For Skolelederen

Ingunn WiigSeniorrådgiver/juristVisma SmartSkill

Høvelbenki bjørk!

Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger:

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

epost: [email protected]

ark

SNEKKERVERKSTED AS


Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet.

Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang.

Tøffe dager på skolenEr boken beskyttet med plast, tåler den mer

GA

nd

Alf

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

KAMPANJE!

Vi i Interactive Norway har lyst til å gi skolen din muligheten til

å prøve 65 eller 75 tommer interaktiv skjerm fra SMART

til en knallpris!

Vi kaller det ”førsteskjermkampanje”.

Slå til nå, finn din forhandler på interactive.no

SMART 65’’ interaktiv flatskjerm,

SPNL-6065

kr 29.900,- SMART 75’’ interaktiv flatskjerm,

SPNL-6075

kr 49.900,-

Vilkår: Kampanjen gjelder kjøp av 1 stk SPNL-6065 eller 1 stk SPNL-6075 til skoler som ikke har et av disse produktene fra før.

Kampanjen varer til 30.06.2016, ordre må være hos Interactive Norway innen denne dato.

Jippi! Interactive Norway har fått ny logo og nye hjemmesider! Se alle våre produkter og les mer om interaktivitet i skolen på interactive.no

Annonse, skolelederen mai 2016, førsteskjermkampanje.indd 1 09.05.2016 11:16:20

Documents

SKOLELEDEREN · møtes igjen hos riksmekleren i løpet av mai. Uenighet omkring ny offentlig tjeneste-pensjon var vesentlig del av bruddgrunnlaget, men nylig brudd i dette arbeidet